Agronomen April 2013 - Stend vidaregåande skule - Hordaland ...

HESTESPALTEN
•• ANNE KRISTIN MILDE
«SKITT Å
BLI GAMMEL…»
Vi vil i en serie korte artikler
rette blikket mot den gamle hest,
denne gangen: SENILITET
Stigende alder medfører endringer
kroppslig og mentalt både hos mennesker
og dyr. Den aldrende hesten er ikke
noe unntak. Ettersom hestens rolle i
samfunnet har endret seg fra å være arbeidshjelp
til fritidsaktivitet, har levealderen
økt hos mange kategorier hest og
«nye» problemer viser seg. Ved universitet
i Liverpool, England ble det samlet
data fra 200 hester over 15 år for å kartlegge
hvilke problemer som dominerte i
en eldre hestepopulasjon. De fant at:
• 26 % av hestene var overvektige, mens
4,5 % var undervektige
• Hudlidelser ble funnet i 71 % av hestene
og omfattet pelsproblemer, svulster,
ørebladsbelegg og hudbetennelser.
• 58,5 % hadde øyelidelser og katarakt
(grå stær) var vanligst.
• 20 % hadde bilyder over hjertet.
• Utflod fra nesen og hoste ble funnet hos
22 % av hestene
• Mer enn 50 % av hestene var halte i trav.
• 80 % av hestene hadde hovproblemer
• 94,5 % hadde tann- og munnhulelidelser
Undersøkelsen sier ikke noe om hestenes
mentale tilstand. Imidlertid er det nærliggende
å stille spørsmålet:
Kan hester bli senil demente?
Forbausende lite undersøkelser er gjort
på akkurat dette feltet. Hjernen til eldre
hunder og mennesker er blitt og blir
gransket i detalj, mens hestens hjerne så
langt har unngått patologens skalpell og
mikroskop. Et raskt lite Googlesøk gir
bare noen ganske få vitenskapelige artikler
om temaet, selv om det er mange
spørsmål registrerte fra hesteeiere med
gamle
hester.
Observasjoner
fra vitenskapelig
hold
mener å kunne påvise et aldersbetinget
syndrom hos hest, «kognitiv dysfunksjon»,
som er best beskrevet hos hund.
Hjernen fra hunder med dette syndrom
viserforandringer lik dem man ser hos
mennesker med Altzheimer’s sykdom.
Det kan godt hende at hester vil vise
de samme forandringer i hjernevevet
hvis det blir undersøkt. Ulempen er at
materiale til undersøkelse sjelden blir tatt
tilstrekkelig vare på fordi hester avhendes
på mange ulike måter.
Hvilke symptomer kjennetegner kognitiv
dysfunksjon? Det beskrives atferdsendringer
som er mer eller mindre typiske.
Mange hester vil bli «vandrere». De får et
ustoppelig behov for å gå og bryr seg lite
om dører eller andre stengsler hvis det er
mulig å forsere dem. Noen hester synes å
ha glemt tidligere lærdom og leter etter
maten sin på galt sted eller finner ikke
vannkaret. Noen hester kan bli ekstremt
avhengige av selskap med en spesiell
annen hest/ponni slik at de nekter å bevege
seg ut eller inn alene, og noen viser
depressive eller aggressive tendenser.
Hvis man som hesteeier mistenker at
hesten begynner å bli dement, er det viktig
å få undersøkt og utelukket alle andre
tilstander som kan gi mentale symptomer:
Stoffskiftelidelser, svulster, betennelser
etc. Er disse undersøkelsene negative,
må man dessverre frykte for at
hesten er i ferd med å bli senil. Tilstanden
er uhelbredelig og uten noen kjent
behandling. De kosttilskudd og medisiner
som til dels har hjulpet gamle
hunder, synes ikke virke hos hest. Hvorvidt
man kan fortsette å ha hesten avgjøres
helt og holdent av den fare hestens
atferd innbærer for eier og hesten selv.
Hester som vandrer av sted på egen hånd
uten mål eller mèd eller som har et uberegnlig
reaksjonsmønster ved håndtering,
kan dessverre påføre seg selv og
omgivelsene stor skade.
Vi trenger uten tvil mer informasjon
om hjernen og hjernens virksomhet hos
den gamle hest. Observasjoner er av stor
verdi, men det er like viktig å få vite noe
om hvordan hjernevevet faktisk forandrer
seg og ved hvilken alder dette starter
hos hesten.
Oppfordringene går herved til patologene.
MUSIKALSK SANS HOS HEST?
Hvilken musikk liker hesten din? Det er
ikke uvanlig at radio eller annen musikkilde
ljomer friskt i stallen mens det
møkkes eller stelles seletøy. Men hva
synes hestene om ditt musikkvalg? To
engelske «hestedamer» fra Hartpury
College undersøkte dette ved å spille
klassisk musikk (Beethoven), country
(Hank Williams jr), rock (Green Day) og
jazz (New Stories) i 30 minutter hver seg.
Hestene ble også observert i 30 minutter
uten musikk i det hele tatt.
Studiet viste at hestene bevarte roen
og viste samme oppførsel under avspilling
av klassisk og countrymusikk som
når det var stille i stallen. Hvis det ble
notert noen forskjell så falt den positivt
ut for countrymusikken da hestene åt
fredelig og virket mer avslappet når
Hank Williams sang.
Jazz og rock førte til at hestene startet
å vrinske og maten ble mer rasket inn i
munnen i rykk og napp enn at de forsynte
seg normalt fra krybben. Jazz
syntes være den mest negative musikkformen
for hestene.
Volumet for musikk i stallen bør ikke
bli over 21 decibel.
Studiet skal fortsette, så kanskje vi
også får vite noe om hvilken effekt det
har på hesten om du synger selv?
AGRONOMEN APRIL 2013 3