HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 - DIS-Norge

disnorge.no

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 - DIS-Norge

HVORDAN FINNE

SLEKT ETTER ÅR

1900


Folketellingen 1900

Er som regel den nyeste søkbare kilden som

er landsomfattende som vi kan bruke til å

finne slekt


Snakk med venner og kjente

Den beste kilde for å finne nålevende

slektninger er å snakke med nærmeste

familie; foreldre, besteforeldre, onkler,

tanter, fetre, kusiner, etc.

Få vite så mye som mulig som kan sette deg

på sporet av slekta videre


Kirkebøkene

Kirkebøkene blir innlevert til

statsarkivene 80 år etter siste innførsel i

boka.

Av personvernhensyn kan ikke alle

kirkebokslistene legges ut på nettet helt

frem til vår tid. Med utgangspunkt i

lovverket er det fastsatt følgende

grenser for de "nyere" listetypene:


Sperrefrister

Fødte og døpte 1930 (klokkerbøkene)

• Konfirmerte 1935

• Viede, trolovede og lysninger 2005

• Døde, begravede og dødfødte 1926

• Døde og begravede uten utfylt dødsårsak 2005

• Inn- og utflyttede 2005

• Inn- og utmeldte av statskirken 1945

• Lister angående dissentere 1945


Borgerlige hendelser

Informasjon om borgerlige hendelser som

navnedag, konfirmasjon og vielser er

tilgjengelig på statsarkivene.

Interkommunalt arkiv kan ha ulike

kommunale registre (har ofte 60 års

sperrefrist)


Digitalarkivet

Har flere baser som omfatter nyere tid, bl.a

- Dødsfall i Norge 1995-2001

- Emigrantprotokoller fram til 1930

- Ulike tellinger, f.eks valglister, folketelling

1925 for Trondheim osv


Gravminner

DIS-Norges gravminner kan gi informasjon

om fødselsdato og dødsdato for personer

som levde på 1900 tallet og fram til idag.

http://www.disnorge.no/gravminner


Dødsfallsprotokoller

Lensmannens dødsfallsprotokoller finnes på

statsarkivene, og kan gi opplysninger om

avdøde, og deres arvinger, og evt

henvisning til offentlig skifte (60 års

sperrefrist).


Bygdebøker

Nyere bygdebøker er også en god kilde

for å finne nålevende slektninger.

Bygdebøkene er gjerne oppdatert fram til

et år eller to før de blir trykket.

Oversikt over tilgjengelige bygdebøker

finnes på DIS-Norge sine hjemmesider

under: ”Genealogiske Ressurser”,

”Slektshistoriske kilder i Norge”,

”Fylke”, ”Kommune”,

”Bygdebøker, tidsskrifter o.l.”


Slektsbøker

Slektsbøker finnes for endel slekter i Norge. Nyere

slektsbøker kan også være en god kilde til å spore

nålevende slektninger. Oversikt over

tilgjengelige slektsbøker finnes I følgende bøker:

• ”Norske Slektsbøker” av Morten Hansen.

Oversikt over slektsbøker fram til 1965

• ”Norsk Slektshistorisk Bibliografi” av Jan Fredrik

Solem


Andre bøker

Dessuten er det skrevet en rekke spesialbøker

som:

• Studentbøker, årbøker etc.

• Profesjonsbøker for leger, jurister, etc

• Forsvaret har skrevet bøker over

utenlandsoppdrag


Adressebøker

Noen byer har lagt ut adressebøker digitalt:

Bergen 1924-25:

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=

Trondheim 1888-1920:

http://www.tfb.no/db/adresseboktrondheim/in

Oslo byarkiv har årlige bøker fram til vår tid,

men ikke digitalisert.


Våre falne

Minneskriftet "Våre falne 1939-45" med

biografiske opplysninger om nesten 12.000

falne og omkomne under krigen ble utgitt

1948-1951 etter et initiativ fra regjeringen i

1945. Skriftet består av fire store bøker med

bilder til nesten alle biografiene.

Register til bøkene ligger her:

http://www.disnorge.no/vaare_falne/


Sjømennenes minnehall

http://www.minnehallen.no/

Sjømennenes minnehall i

Stavern er vårt nasjonale

minnesmerke over norske

sjøfolk i handelsflåten som

omkom i krigshandling under

to verdenskriger.


Bibsys

Nettstedet www.bibsys.no gir informasjon om

bøker som kan bestilles eller bøker som er

tilgjengelig via biblioteker, f.eks via fjernlån.

Hvis du er låntaker ved et BIBSYS-bibliotek

(bibliotek som bruker BIBSYS Biblioteksystem),

kan du bestille kopier av artikler og lån av bøker

og annet materiale via nettet.


Avisene

Avisene har mye informasjon om nålevende

personer.

For eksempel har Aftenposten arkiv over

fødsler, bryllup og partnerskap, dødsfall

fra febr/mars 2006 og fram til i dag.

Direkte lenke:

http://www.aguiden.no/AGuiden2Web/

(velg personalia).


Digitale aviser

http://www.nb.no/avis/

Nasjonalbiblioteket har scannet, og kan

søkes digitalt.


Menighetsblad

En annen kilde er menighetsblad som utgis

av de fleste kirkeråd, og noen av dem

ligger ute på nettet.

For å finne menighetsblad på nettet kan en

søke på www.menighetsblad.no , gå via

kommunenes web sider. De har gjerne

formen

”www..kommune.no”,


Slektsforum

Under ”Slektsforum” på DIS-Norge sine

hjemmesider kan en legge ut etterlysninger.

Tilsvarende har Digitalarkivet sitt eget

Debattforum” hvor en også kan legge ut

etterlysninger.

Men husk at lov om personvern tilsier at det ikke er

lov å legge ut informasjon om nålevende

personer på Internett, så i slike tilfeller må en i

etterlysningen be om å få svar på privat mail.


Vanlig søkemotor på internett

Til å søke på nettet kan en bruke enhver

tilgjengelig søkemotor, f.eks Google

(http://www.google.no/) eller Kvasir (f.eks

på http://www.sol.no/). Avansert søk i

Google har endel mekanismer som gjør det

enklere å snevre inn søket dersom en får

mange treff på et søk.


Andre kilder på nett

Andre kilder for å spore nålevende personer

er:

• Telefonkatalogen

• Skattelister, f.eks aftenbladets lister på:

http://web3.aftenbladet.no/skatt/.

Skattelistene for 2001 inneholder også

fødselsdato.


Matrikkelutkastet 1950

http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50

-

Matrikkelutkastet frå 1950 er ei samling av

omtrent 85.000 lister over fast eiendom i

Norge. Listene er ordna etter stigende

gårdsnummer innenfor hver kommune.


Geni

www.geni.com

En slektsside der privatpersoner legger inn

opplysninger om seg og sin slekt.


Nettsider som Facebook

http://www.facebook.com/

og Nettby http://www.nettby.no/

kan også gi informasjon om nålevende

personer. Ulempen er at for å få

informasjon fra disse nettstedene så må en

registrere seg med sin egen profil.

More magazines by this user
Similar magazines