Speiderbladet 1-2005 - KFUK-KFUM-speiderne

SPEIDER
BLADET
nr. 1-2005 - 3. årgang. medlemsblad for kfuk-kfum-speiderene
www.kfuk-kfum-speiderene.no

Helene Moe Slinning (24)
er redaktør for Speiderbladet.
2
LEDER
SPEIDERBLADET
Nr. 4 2004.
2. Årgang
Medlemsblad for Norges
KFUK-KFUM-speidere
Redaktør:
Helene Moe Slinning
helene@kfuk-kfum-speiderne.no
Redaksjonskomité:
Thorbjørn Geirbo
Svein Olav Ekvik
Org.nr: 971.274.018
Bankgiro: 3000.16.88487
Landssjef:
Tor Marius Dahl
Generalsekretær:
Grete Mugaas
Layout og
grafisk produksjon:
RM grafika as
I år har jeg en utfordring til deg!
Utfordringen handler om å sluke noe. Nei, vi snakker ikke om
kameler, men om mil! Jeg vil rett og slett at du og patruljen
din skal bli milslukere, hele gjengen. Det nye merket
”Milslukeren” er nemlig utrolig bra – og du kan få det på skjorta
til heder og ære, sånn at andre speidervenner kan bli
stumme av beundring over hvor langt du har gått.
Selv har jeg planer om å sluke noen mil sammen med speidergruppa
mi. Dessuten skal jeg sluke noen mil helt på ordentlig,
hvis det bare blir fint skiføre snart. Og så skal jeg forhåpentligvis
være med på noen kurs i løpet av sommeren!
Men selv om dere er virkelig hardt opptatt av milsluking og
friluftsliv, håper jeg ikke dere glemmer å være engasjerte i
samfunnet rundt dere. Det er mye urettferdighet i verden, og
noe av den kan dere være med på å rette opp gjennom å samle
inn penger under Globalaksjonen. Du kan lese mer om både
den og om Friluftslivets år andre steder i bladet.
Ha et aktivt og engasjert 2005!
Helene
Utgiver:
Norges KFUK-KFUM-speidere
Postboks 6810 St. Olavs plass
0130 OSLO
Tlf: 22991550
Fax: 22991551
post@kfuk-kfum-speiderne.no
www.kfuk-kfum-speiderne.no
Forsidefoto:
Arnstein Reitan
Opplag:
13800

INNHOLD
3
TITTEL...
2. juledag 2004 sveipte ei diger flodbølge
inn over strendene rundt det Indiske hav.
Du har nok sett fryktelege bilete på TV av
øydeleggingane. Mange, mange tusen
menneske mista livet i ei av dei verste
naturkatastrofane verda har sett.
Heldigvis gjekk det bra med dei som eg er
glad i, som var i området. Men det er så
ufatteleg mange det ikkje gjekk bra med.
Mange norske turistar omkom. Og
mange titusen menneske som budde i
desse landa, omkom. Endå mange fleire
mista ein dei var glad i.
Det er vanskeleg å tru at Gud kan ha ansvaret
for verda når han let slike ting skje.
Kvifor stoppa han det ikkje? Kvifor ga
han ikkje noko varsel om at bølga var på
veg etter jordskjelvet i havet? Kvifor redda
han ikkje alle dei som vart tekne av
vatnet?
Eg trur at nokre ting gjer jorda heilt av
seg sjølv, utan at Gud bestemmer det.
Som at ein isbre kalvar. Som at ein storm
røskar opp tre. Som at det kjem jordskjelv.
Men eg trur at Gud også er lei seg.
Eg trur han var hos alle dei menneska
som trengde han då flodbølgja kom, på
ein eller annan måte. Og eg trur at dersom
vi ber, ser han oss, anten vi er redde,
sinte eller letta. Og eg trur at dersom alle
vi som er speidarar, ber om at Gud må sjå
til dei som har det vondt, så gjer han det.
Jesus sier: Og eg seier dykk: Bed, så skal
de få. Leita, så skal de finna. Banka på, så
skal det verta opplate for dykk. (Lukas
11,9)
Helene Moe Slinning

4
Dronning Sonja syntes speidernes
pølse i pinnebrød smakte kjempegodt.
Speidere tok godt imot
Dronningen
Tross surt vær måtte leiren
bli klar før dronningen
skulle komme.
Speidere fra 2. Asker og Asker 2 samt 1.
Skogum fra NSF tok lørdag 8. januar imot
Dronningen under åpningen av Friluftslivets
år 2005 ved Semsvannet i Asker. Det var en
blid Dronning som ankom leiren og smakte
på pølse innbakt i pinnebrøddeig.
Forberedelse
for stort besøk
Allerede tidlig fredag morgen var
ledere fra gruppene i gang med å bygge
opp leiren. Her skulle lavvuer for
overnatting reises og en gapahuk og
portal bygges. Fredag ettermiddag kom
60 speidere til leiren, og kvelden ble
avsluttet med et forrykende leirbål.
Været var ikke på vår side
Lørdag morgen våknet vi til regn, og
lederne måtte evakuere granbar-gapahuken
tidlig lørdag morgen. Været var

ikke på vår side, men
Askerspeiderne er tøffe og viser at
en speider greier seg uansett vær.
Leirområdet gjøres ferdig og et
lite bord kommer opp. Alt er klart
til Dronningen kommer, og
speiderne innrømmes en liten
pause for å prøve noen andre aktiviteter
hos de andre organisasjonene
rundt i området.
Dronningen kommer
I god tid før Dronningen kommer
starter de heldige utvalgte å grille
innbakte pølser. Det er ikke så lett
å få dem perfekte, men da
Dronningen kommer, 25 minutter
før tiden, går alt som smurt. Her
fortelles det om overnattingen og
hva en har gjort. Dronningen tar
en smak på resultatet og er godt
fornøyd. Miljøvernminister
Hareide er også der, han skryter
og sier han synes speiderne tok
meget godt imot Dronningen før
han forlater området.
Friluftslivets år er åpnet, og
Askerspeiderne ser frem imot å ta
bygdefolket med på ytterligere tre
overnattingsturer i løpet av 2005.
Hva skal din speidergruppe gjøre i
Friluftslivets år?
Tekst: Rolf Falchenberg
Foto: Rolf Falchenberg, Thor Ivar
”Pute” Eriksen,
5
Viste Dronningen speiding
Mikkel Christensen, 13,5 år fra Asker, var en av tre som viste Dronningen
speiding. Vi snakket med han like etter at Dronningen hadde forlatt leiren.
- Hei, Mikkel, hva spurte Dronningen deg om?
- Hun spurte om det var første gang vi sov ute. Det var det selvfølgelig
ikke, og selv om det regnet kunne vi fortelle at tøyet ble holdt tørt.
Trikset som vi delte med Dronningen, er å legge klærne i soveposetrekket
og bruke den som hodepute.
Mikkel Christensen var en av de heldige utvalgte
som fikk prate med Dronning Sonja under
åpningen av Friluftslivets År.
- Dronningen spiste innbakt pølse, så vi?
- Ja, hun ville smake, hun sa hun var sulten. Pølsene var gode og hun
mente vi var flinke til å grille. Det var kult å sitte der og prate med
Dronningen, og selv om det regnet mye, var det varmt og trivelig ved
bålet. Det var moro å kunne fortelle Dronningen om leirbålet vi hadde og
det flotte nordlyset vi så på kvelden, før vi la oss. Til slutt overrakte jeg
Dronningen en termos med logo fra Norges KFUK-KFUM-speidere.
- Hvordan har det ellers vært å være på åpningen av Friluftslivets år?
- Det har vært gøy. Bra å treffe andre fra klassen som er speidere i en annen
gruppe. Har pilket på isen, og nå skal jeg ut og prøve noen andre av
de morsomme aktivitetene.
Vi takker for intervjuet og ser denne tøffe mannen forsvinne av gårde,
tilsynelatende uanfektet av det meget dårlige været og det faktum at han
nettopp har sittet og pratet med Dronningen og servert henne egenlaget
mat.
Av Rolf Falchenberg

Eit år i friluft
2005 er friluftslivets år. Men kva skal no eigentlig det tyde? Speiderbladet har
spurt Gaute Brækken, som er programsekretær i KFUK-KFUM-speidarane.
6
- Gaute, fortel oss no: Kva er no dette her friluftslivets
år som alle snakkar om?
- Det er ei mobilisering av friluftslivsaktivitetar
for born og unge i heile Noreg.
- ”Mobilisering” var eit vanskelig ord. Kva
tyder det?
- Det tyder eigentleg at alle som interesserer
seg for friluftsliv, går saman om å vise kor
viktig det er med friluftsliv.
- OK. Men kven er det som har bestemt at det er
friluftslivets år i år? Er det du?
Programsekretær Gaute ler.
- Nei, det var opprinneleg miljøvernminister
Børge Brende som bestemte det etter at friluftsorganisasjonane,
mellom anna KFUK-
KFUM-speidarane, føreslo å gjenta suksessen.
Vi hadde nemleg friluftslivets år i
1993 også. Det er noko som heter FRIFO, friluftslivets
fellesorganisasjon, som bestemmer
over friluftslivets år. Der er det nesten
ein halv million medlemmer! Og vi som er
KFUK-KFUM-speidarar, er mellom dei.
- Skal vi ikkje drive med noko anna enn friluftsliv
i heile 2005, no, då??
- Det går i alle fall an å gjøre nesten alt
utandørs, føreslår Gaute. - Det gjeld berre å
vere litt kreativ! Det er sjølvsagt lov til å ha
innemøte også, eller å overnatte i hytte. Og
så blir det jo aksjonar og andre faste aktivitetar,
men mange av desse gjer vi jo uansett

Friluftslivets år
Får du ikkje nok av friluftsliv, kan du
for eksempel:
· Delta på inspirasjonskurs i friluftsliv
for patruljeførarar (sjå side 26-27)
· Finne arrangement i nærleiken av deg
på www.friluftslivet.no
· Lese meir om friluftslivets år på
www.kfuk-kfum-speiderne.no
utandørs. Kanskje speidargruppa kan ha
familiefest ute i 2005, lurar Gaute.
- Korleis skal vi drive friluftsliv då? Har du døme
på aktivitetar?
Gaute blar i eit lite, grønt hefte med to sølete
føter på utsida.
- I dette heftet står det masse forslag til aktivitetar
som speidarane kan gjere. De kan til
dømes dra på fisketur med patruljen. Eller
kva med å klatre i tre med ski på beina? For
kvar aktivitet blir de løna med eit merke.
Speidarar som tek 12 merke i 2005, får
Milslukarmerket til å ha på skjorta, seier
Gaute.
- Kva med dei som ikkje tek 12 merke? Får dei
noko stort merke?
- Alle får eit stort, fint, brunt merke med
ekorn på, som dei kan ha over den høgre skjortelomma
i 2005, forsikrar Gaute, og minner
alle på at det merket kan dei sy på allereie
no, slik som du kan sjå på biletet at han
sjølv har gjort.
Gaute vil gjerne minne deg på å spørre leiaren
din om kva du og patruljen skal delta på
i friluftslivets år. - Det er ikkje sikkert at leiaren
din har skjønt kor gøy det kjem til å bli,
påstår programsekretæren ganske bastant.
For moro, det blir det!
Av Helene Moe Slinning
7

Morten Lauknes vant 71 grader nord, og fikk bruk
for det han lærte i speideren om blant annet kart
og kompass.
8
Speider i hjertet
Morten Lauknes tok seg gjennom hele Norge under TV-serien
71 grader nord, men kan trenge et knutekurs.
Fulgte du med på reality-serien ”71 grader
nord” på TV Norge i høst? I så fall husker du
kanskje at han som vant, heter Morten
Lauknes. Og kanskje har du fått med deg at
han er gammel KFUM-speider?
Best i sjekking
- Vi i 13. Haugesund var vel egentlig mer
kjent for å være best i underholdning, volleyball
og sjekking av jenter, ler Morten, og
forteller at patruljen hans pleide å havne helt
til slutt på resultatlistene på landspatruljekonkurransene.
De andre haugesundsgruppene
tok seg av tetplasseringene. Likevel
mener han at det var bra at han hadde vært
speider da han skulle delta i 71 grader nord.

Morten ved Lindesnes, der serien
71 grader nord startet.
Dette sa Morten om
speidertiden sin i nettmøte med
Dagbladet:
Hei Morten,
Gratulerer med seieren! Snakk om spennende finale!
Trodde knutekonkurransen skulle bli lett
match for deg. Tok ikke du knutemerket da vi gikk i
speideren da?
13. hei, 13. hei, 13. hei hei hei :-)
Innsendt av: Eirik Wolfenstein
9
Når jeg satt der å knota tenkte jeg på Kjell Einar!!!
Tror vi spilte for mye gitar og sjekket damer i
speideren.. Har du mer gress enn penger? God Jul
alle sammen!!
Grattis Morten!
Morro å se gamle kjente på skjermen. Du har nok
lagt grunnlaget for seieren ute på Vigdarheim ;-)
Lykke til med bil og kjæreste.
Hilsen Ole Charles
Som KFUM-speider lærte
Morten å bli glad i friluftsliv.
Hei Ole! LA nok grunnlaget i Gaupe patruljen ja!
Vær beredt Ole!
Kart og kompass viktig
- Gjennom tiden som speider fikk jeg blant
annet oppleve gleden ved å være ute i allslags
vær. Og selv om vi spilte mye gitar, lærte vi jo
noen basiskunnskaper som har kommet godt
med, for eksempel førstehjelp og kart og
kompass. De tingene er kjempeviktig, mener
Morten. Aller viktigst mener han likevel at
det sosiale var.
- Det å skape noe sammen med noen andre, er
veldig verdifullt. Vi hadde et kjempefint fellesskap
i patruljen, og de beste vennene mine i dag
har jeg fra tiden i speideren, sier han.
Vigdarheim helt topp
Mortens beste speiderminne er den aller
første landsleiren hans. Det var i 1990, i
Mandal, og det var kjempevarmt hele uka. –
Det var topp å være så mange speidere samlet
på ett sted, sier han, og legger til at det å
være på leir er noe av det beste ved å være
speider. Hjemme i Haugesund dro han ofte
til leirstedet Vigdarheim. – Jeg har så å si
vokst opp på Vigdarheim. Det må være det
beste speiderstedet som finnes, og jeg har
veldig mange gode minner derfra, mimrer
den tidligere gaupa som også skryter av den
gamle speiderlederen sin, Kjell Einar. – Han
burde få en blomst for alt det bra han gjorde
for oss speiderne, sier Morten Lauknes.
Knutekrøll
- Var det noe du burde lært i speideren som
du ikke kunne da du deltok i programmet?
- I finalen hadde vi en knutekonkurranse. Da
slet jeg virkelig med pålestikk, ler Morten, og
legger til at han nok kunne trenge et lite
knutekurs.
- Er du speider i dag?
- Nei, ikke i den forstand at jeg er aktivt med
i arbeid. Men sønnen min er speider, og det
er jeg veldig glad for. Det kan også hende jeg
blir speiderleder snart. Men som det sies:
”Engang speider, alltid speider.” Jeg vil jo
alltid være speider, lover sprekingen Morten
Lauknes.
T
ekst: Helene Moe Slinning
Foto: TVNorge

Liten men tøff
“Liten men tøff ” er sidene for harer, ulver og meiser, både de små, de litt større, de tøffe og de ikke fullt så tøffe.
10
Denne gangen får du noen oppgaver å bryne deg på i ”Liten men tøff ”!
Hvilken frukt?
Disse tre speiderne har
hver sin yndlingsfrukt.
Kan du hjelpe dem å
finne riktig frukt ved å
følge strekene?

Finn landene
I dette virvaret av bokstaver har det gjemt seg en masse
land. Noen av dem er enkle, og noen er litt vanskeligere! Det
er land i alle verdensdeler. Kanskje du klarer å finne alle
sammen? Du finner dem hvis du leter vannrett og loddrett i
rutenettet. Svaret står nederst på siden.
11
L P U R U G U A Y Å U B B Æ
C A S V B M G B I R P O E M
O K A N E P A L Y K E L L M
L I B A N O N S V E R I G E
O S X A I H D W M Ø U V I G
M T C Q N T A N Z A N I A Y
B A P V Ø F I J I J O A K P
I N I G E R I A N A R E E T
A K Z I S L A N D P G C N Æ
S R I L A N K A I A E Z Y E
S T O R B R I T A N N I A C
Mauren om vinteren
Dette bildet er fra i vår. Ingeborg på bildet studerer maur
fra en maurtue. Men vet du hva mauren og andre insekter
gjør om vinteren, når bakken så mange steder er dekket
av snø? Jo, de lever fortsatt. Under snøen er det nemlig
ikke så kaldt. Likevel er det mange av insektene som rett
og slett pakker seg godt inn og sover vinteren gjennom.
Hvis du henter noen kongler utenfra, og legger dem på et
bord med et stort ark under, kan du riste konglene. Da vil
du nok se at det kommer ut noen insekter. Dette kan du
gjøre hele året.
VITSER
En skoleelev til læreren: - Hva er det du har skrevet med rødt under besvarelsen min?
Læreren: - Skriv tydelig!
- Hvorfor har elefanten en grønn sokk, en rød sokk, en gul sokk, en brun sokk og en
sort alpelue?
Fordi den skal gjemme seg i non-stop posen.
- Men jeg har aldri sett en elefant i en non-stop pose!
- Nei, der ser du at kamuflasjen virker.
Svar: USA, UGANDA, URUGUAY, TANZANIA, BELGIA,
SVERIGE, NORGE, STORBRITANNIA, INDIA, NEPAL, SRI
LANKA, PERU, PAKISTAN, JAPAN, BOLIVIA, COLOMBIA,
NIGERIA, EGYPT, LIBANON, ISLAND, FIJI, BENIN, KENYA

12
Tre speidere fra
Rogaland og en annen
speider-villmann fra
vidda var i fjor sommer
på to ukers fjelleventyr
i Jotunheimen.
På toppen a
Villreinen er et majestetisk dyr
som vi kom i nærkontakt med på
turen.
Spente og ivrige på hva som lå foran
oss, gikk vi den første dagen fra
Gjendesheim og opp til Bessvannet
hvor vi slo leir for natten.
Da vi våknet, overrasket det dårlig
været oss. Det var vind og tåke og liten
sikt. Men som speidere vi lot ikke været
stoppe oss. Vi ville likevel forsøke oss
på å bestige toppen Besshø. Veien opp
til toppen var steinete og med masse
snø. Vi strevde oss oppover. På veien så
vi både hare og lemen, og vi kom til og
med over en flokk med villrein. Da vi
endelig satte foten på Besshø-toppen,
heiste vi det norske flagget. Det blafret i
den kraftige vinden. Kaldt var det også -
bare 3,6 grader var det på toppen .
Mot vinden
Været var ikke stort bedre dagen etter.
Tåke og yr utenfor teltveggen. Vi gikk i
motvind. Av og til føltes det som om du
kunne stå og lene deg mot vinden. Etter
et par hundre høydemeter på vei opp
til Nautgardstinden og Nautgardsoksle,
bestemte vi oss for å snu. Været hadde
sagt sitt. Våte klær ble tørre og slitne
kropper hvilte utenfor Glitterheim den
natten.
Glitrende topp
Været skifter brått på fjellet. Flagget ble
plantet på toppen av Glittertind på ettermiddagen,
i sol. Utsikten var
nydelig. Og bare toppen i seg selv er
flott der den ligger helt snødekt og glinser.
Jeg forstår hvorfor den kalles
Glittertinden. Men en topp var ikke
nok, synes vi
Etter noen timers gange i steinrøysa
nådde vi Glitterrundhøe. Men vi ble
enda mer fristet da vi så Ryggjehøe i
horisonten. Vi gikk ca 2 mil ekstra for å
ta denne toppen. Kjempekjekt!

13
De fire gutta som var med på hele turen: f.v. Henrik
Vagle Dalsgard, Vemund Ovesen, Espen Simonsen og
Anders Christoffersen.
Anders Christoffersen veiver med flagget på toppen av
Galdhøpiggen, 2469 meter over havet.
v Norge
Disse toppene besteg vi
Øverst i Norge
Hjelp, det snør!!! Vi var på 1700 meters
høyde. Etter en kjapp frokost og lunsj på
Spiterstulen gikk vi for å nå toppen på
Norges høyeste fjell. Snøstorm sa folk det
var på toppen. Men da vi kom opp, klarnet
været litt opp.. Flaks kaller vi det. Pusj! sa
det da bestigningen ble feiret med ei flaske
champagne-BRUS, selvbåret og ristet godt
på vei mot toppen.
Når energinivået er høyt, er det umulig å ta
livet med ro selv om det var planen. Vi tok
med oss enda en topp, før vi nådde favoritttoppen
på dag sju. Vi besteg Semeltinden
fra nordsiden. Litt bratt på vei opp, men et
veldig fint snøfelt å renne ned på etter på.
Utsikten fra toppen er nesten ubeskrivelig -
den er helt fantastisk.
Tre nye venner
Uke to i fjellet begynte med tre flere
speidere. Mer mat og utstyr kom og sekkene
ble tyngre.
Men det hindret oss ikke i å bestige flere
topper. Vi tok med oss tre stykker først. På
vei til den ene gikk det nesten galt. Hadde
jeg ikke kommet meg bort da en stor stein
kom trillende, ja da...
En kan ikke dra på tur i Jotunheimen uten
et besøk på bre.. Samtidig satte vi ny topprekord,
ni stykker på en dag! Litt færre ble
det den nest siste dagen. Premieturen til
slutt ble Besseggen. Turen langs fjellryggen
ble avsluttet med toppturfeiring på
Gjendesheim-hytta.
Vi opplevde utrolig mye på to uker på
Norges tak i fjellet. Tre ganger tre hurra for
topptur 2004! Bli gjerne med fra topp til
topp i 2005.
Av Anders Christoffersen
• Besshø (2250 m.o.h.)
• Bukkehøe (1785 m.o.h.)
• Kollhøin (1925 m.o.h.)
• Glittertinden (2465 m.o.h.)
• Glitterrundhøe (2089 m.o.h.)
• Ryggjehøe
• Svellnose (2272 m.o.h.)
• Keilhaus topp (2355 m.o.h.)
• Galdhøpiggen (2469 m.o.h.)
• Leirhø (2330 m.o.h.)
• Semeltinden
• St. Memurutind Ø (2366 m.o.h.)
• Østre Memurutind (2301 m.o.h.)
• Søre Veotind (2267 m.o.h.)
• Sørvestre Styggehøbreetind (2220 m.o.h.).
• Midtre Veotind (2240 m.o.h.)
• Nordre Styggehøbreetind (2167 m.o.h.)
• Nordre Veotind (2120 m.o.h.)
• Sørøstre styggehøbreetind (2232 m.o.h.)
• Blåbrehø N3 (2140 m.o.h.)
• Blåbrehø N2 (2165 m.o.h.)
• Blåbrehø N1 (2154 m.o.h.)
• Surtningssui (2368 m.o.h.)
• Store Blåbreehø (2196 m.o.h.)

På blåtur i det
14
Sigbjørn Throndsen, Sigvald Eike, Håvard
Håland og Pål Birkedal i bunnen av grotta.
Det var egentlig ikke så grønt
der vi var, den hvite snøen
hadde tatt makta over det
grønne. Blåbær var det heller
ikke å se, men på tur var vi.
Det var det viktigste.
Fredag kveld møtte guttespeiderne i
Madlamark opp utenfor kirka. Bilene ruste
motorene klare til å transportere de turlystne
speideren til den hemmelige destinasjonen.
At dette kom til å bli en spennende utfordring
var alt de visste.
Rom under steinen
Etter 20 minutter i baksetet stoppet bilene
for at lederne skulle sette bind foran øynene
på speiderne. En god stund gikk før speiderne
igjen kunne ta av seg bindene, vi var fremme,
men de visste ikke hvor. Overraskelsen var stor
da speiderne fant ut hvordan vi skulle overnatte.
Vi skulle sove under en heller, dvs. i et stort rom
under en gigantisk steinblokk. Ettersom kvelden
kom sigende, ble det tid for å legge seg. Eller
var det egentlig kveld? Klokkene hadde jo
blitt konfiskert, så det var kun lederne som
visste hvor mye klokka var, men vi sov godt.

Klappeleken er en populær leirbålslek
hos Madlamark-speiderne.
15
Det var magisk å fylle hula
med stearinlys.
grønne
Til bunns i grotta
Uten at noen hadde blitt spist opp av mus,
våknet vi tidlig dagen etter. De eldste
speiderne skulle nå får være med på grottesafari.
Rett ved siden av helleren er det en
trang og smal grotte som det går ann å klatre
ned i. Hodelyktene måtte på, og tau
måtte bindes fast i åpningen før vi kunne
klatre de 20 meterne nedover. Dette var temmelig
langt og utrolig spennende. I bunnen
av grotta var det svart som i et tjærespann.
Vi ventet, men fikk ikke noe nattesyn. På
spørsmålet om hva han kommer til å huske
best, svarer Jens klart: - ”Ekspedisjonen i
grotta.”
Null hyttevask
Selv om vi bodde mellom vegger og tak,
slapp vi allikevel hyttevasken. Dette var
utrolig deilig. Etter en vellykket tur, proppet
med bålrøyk og fulle av nye opplevelser
vendte vi til slutt hjemover. Den viktigste
lærdommen etter turen ble at det er ikke
alltid er nødvendig å vite hvor en er eller
hvor mye klokka er. Det viktigste er å ha det
kjekt i sammen. Og det klarte vi fint på
denne turen.
Tekst og foto: Henrik Vagle Dalsgaard

16
Vadsøspeiderne klare til å gjøre kål på den gamle sofaen.
Hopping og dansing rundt troppslederens utrangerte sofa.
Slutt på sofaspeiding
i Finnmark
Hva gjør Vadsøspeidere med utrangerte sofaer? Jo, de lager adventsbål av dem.
Førerpatruljen i Vadsø er en gjeng speidere som vet å gjøre ting
skikkelig. Det hele startet første søndag i advent. Speiderne gikk i
fakkeltog fra kirka til torget, hvor et stort og fint grantre sto og ventet.
Grana skulle tennes. Og som den gjeng med speidere vi er (med
fakler), ble vi jo selvfølgelig lysten på den ideen. Nemlig å tenne grana.
Skuffelsen var jo til stede da det gikk opp for oss at alt som
skulle tennes, var lysene som var plassert rundt om kring på treet.
Trist på verandaen
Men er man finnmarking så er man finnmarking, da for man gjøre
det beste ut av situasjonen. Nå har det seg sånn at troppslederen
vår, Roger, hadde akkurat kjøpt seg ny sofa. Og at en gammel sofa
skal stå bortgjemt på en liten veranda i Vadsø, nei, det syntes vi var
for trist. Da er det jo ingenting annet å gjøre enn å bære med seg
sofaen til fjells og ofre den. Og nettopp det gjorde vi.
Kamp mot sofaen
For en gjeng Coladrikkende finnmarkinger finnes ingen problemer.
Karene bærte sofaen, mens jentene byttet på å ligge oppi. Det funka
bra. Etter en snau times vandring, blant isbjørner og reinsdyr, følte
vi oss framme. Vi plasserte sofaen på et godt og behagelig sted, for
så å massakrere den med det vi kunne finne av spisse gjenstander.
Da kampen mellom sofaen og oss vadsøspeidere var over, var vi
gjennomvåt av svette og sofaen gjennomvåt av speidervann. Da var
det ikke annet å gjøre enn å ”miste” en fyrstikk på sofaen, så var det
hele i gang.
Kjempebål
Den blusset opp til et kjempebål. Vi hoppet og danset i ring rundt
sofaen. Flammene stod, og vi var glad. For er det først noe som
varmer om en speiders hjerte, så er det jo nemlig et stort, stort bål.
Hele herligheten varte vel ikke lengre enn en fem minutters tid. Det
var fort bare rammen igjen. Men en så fin opplevelse var det, at vi
her innført dette som en tradisjon. Fra nå av skal speiderne i Vadsø,
hver første søndag i advent, bære med seg en sofa til fjells for så å
svi den vekk for fryden sin skyld.
Av Sveinung Ovesen

Å lære gjennom å gjøre
Hele 70 mennesker på peffkurs – det bare må bli kjekt!
17
Patruljeførere på tur i fjellet rundt Utsikten
Lue må til!
Haugaland krets har peffkurs hver høst, og
i oktober var det peffkurs 2 på leirstedet
Utsikten. Høyt aktivitetsnivå og stor intensitet
skal være et speiderkjennetegn, og
kursing er i så måte intet unntak. Å kunne
pakking av sekk og å kle seg fornuftig uten
at mamma hjelper til er viktig, så seinere
på dagen var det praksis i terrenget lenger
oppe i fjellet. Der ble deltakerne satt av og
skulle velge seg rute etter eget ønske. På
turen skulle det settes opp gapahuk, men
heldigvis ble det ikke fikk bruk for nødskjulet
siden regnet glimret med sitt
fravær, høyst uvanlig til speiderarrangement
å være!
Patruljene måtte også praktisere det å
skrive logg, og lage seg enkel middag på
primus. Tilbake på Utsikten ble det tid til å
fokusere på åndelig føde, altså hvordan
man kan lære bort kristendom i patruljen
og hvordan man skal holde andakter.
Etter en ypperlig middag var det klart for
forskjellige »formingsaktiviteter» der deltakerne
kunne velge mellom å lage fakkel,
male på krus, lage tyrkerknopp eller tvinne
tau på en spesiell og forholdsvis komplisert
måte.
Nettene synes mange man ikke kan kaste
bort på soving når man er ung. At det
røyner på i grålysninga er ingen unnskyldning
for å sove frampå, for kl. 08.00. må
alle samles til flaggheis. Resten av søndagen
ble brukt til gudstjenesteforberedelse
og gjennomføring før man samlet sammen
det meste (hittegods er en sikker følgesvenn
på alle kurs!) og reiste fra hverandre
igjen.
Det tar på å være på kurs for både deltakere
og ledere. Men kjekt er det og ikke minst
spennende, for hvert kurs er noe helt for
seg selv.
Inger Ferkingstad Hausken og Kari
Apeland har drevet disse kursene til beste
for hundrevis av lederemner gjennom
mange år. Nå takker de for seg med denne
verdige fjellavslutningen. Vi gir dem en
stor takk for innsatsen: Dere har gjort en
fantastisk jobb!
Tekst: Inger Johanne Apeland
Foto: Magne Langåker

Barna på skolen i Khulna begynner på skolen allerede når de er
tre år, fordi mange må begynne å jobbe allerede når de er ti.
18
Kom og besøk oss!
I fjor samlet speiderne inn penger for at barn i Khulna i Bangladesh skulle få gå på skole. Vi ble
hjertelig mottatt da vi besøkte skolene i november. Vi har det bra! sa barna til oss.
Klasserommene er små i Khulna, men de er
fylt opp med mange barn. I noen klasserom
deler fire barn en pult, i andre klasserom er
det ikke pulter, så der sitter barna på gulvet,
men de trives likevel. Når det kommer besøk
fra KFUK-KFUM-speiderne i Norge, spretter
barna opp og sier i kor: Good morning!
Rim og regler
Vi får blomster fra noen av skolebarna, fordi
de vet at speiderne i Norge hjelper dem med å
drive skolen. Så sier barna frem rim og regler
på både engelsk og bangla, som er deres eget
språk.
- Brush, brush, brush your teeth, brush them
every day! synger barna for oss. De har lært at
det er viktig å pusse tennene.
- Kan ikke dere synge for oss? spør Syed. Han
synes det er spennende med besøk i skolen.
- Jo, det kan vi. Og vi synger Hanen stend på stabburshella
og Alle fugler. Barna klapper og smiler.
Begynner tidlig
De yngste barna i skolen er bare 3 år, men
likevel har de begynt å lære å snakke, lese og
skrive engelsk! I tillegg lærer de å regne og å
lese og skrive sitt eget språk – bangla. Man
skulle kanskje tro at barna i Bangladesh lærer
mye mer i skolen enn norske barn, fordi
barna begynner så tidlig. Men slik er det
dessverre ikke. Mange barn slutter i skolen når
de er 10 eller 11 år fordi de må hjelpe foreldrene
sine med å jobbe. Derfor må barna i
Bangladesh begynne å lære å lese og skrive
mens barna i Norge ennå er i barnehagen.
- Be for oss
Det var sikkert mange av barna som aldri
hadde sett hvite mennesker før, så de lurte på
hvor vi kom fra.
- Vi kommer fra Norge, sa vi. Det er et land
langt, langt unna. Men selv om Norge er
langt unna så er det mange barn i Norge som
tenker på dere i Khulna og håper at dere har
det bra.
- Er det noe dere har lyst til å si til barna i
Norge? spør vi.
- Si at vi har det bra, sier Tanjil.
- Kom og besøk oss! Så kan vi synge og si
frem regler for hverandre. Hadde ikke det
vært bra? sier Aisha mens hun smiler.
Fatima er den eldste jenta i klassen. Hun ser
på oss og sier: - Be for oss!
Tekst: Thorbjørn Geirbo
Foto: Hanne Cecilie Geirbo

Barn i Bangladesh hilser til
speidere i Norge
19
Visste du at ….
· Bangladesh er verdens 8.
folkerikeste land med 141
millioner innbyggere
· Hvis man deler opp
Bangladesh slik at alle får et
like stort område må ti stykker
dele en fotballbane, hvis man
deler opp Norge på samme
måte får hver person ni
fotballbaner for seg selv
· I Bangladesh er de fleste muslimer,
men det bor også hinduer,
buddhister og kristne
der
· Bangladesh er et av verdens
fattigste land
· Bangladesh er selvforsynt med
mat
· Globalaksjonen i år går til ___
____(bygging av skole i
Khulna eller lignende – fyll
inn!)
· Barna i Khulna er ikke rammet
av tsunamien
Kilde: Statistisk sentralbyrå,
CIA World Factbook

Beredt for
Bangladesh
20
Den nye Globalaksjonen går i år til å bygge et leirsted for KFUM i
Bangladesh. Gjør du en ordentlig innsats, kan du vinne en tur til
Bangladesh!
I år sier vi farvel til Gå Med og Speiderjobb, og ønsker den nye
Globalaksjonen velkommen! På side 18 og 19 kunne du lese om barn i
Bangladesh som har fått gå på skole for penger som KFUK-KFUM-speidere
i Norge har samlet inn. I år kan du være med på å gjøre en innsats for at
barn og unge i det samme landet kan få et fint leirsted å reise til.
Det blir dessuten fine premier for innsatsvillige speidere.
- Fire speidere får sjansen til å reise til Bangladesh for å besøke og følge
opp prosjektet, sier Ole Inge Bekkelund, som er koordinator for
Globalaksjonen. Fire grupper trekkes ut blant de gruppene som jobber
mest eller samler inn mest penger, og disse gruppene velger eller trekker
ut hver sin speider som får reise. I tillegg er det andre fine premier å vinne:
Hettegenseren og termosen som du ser på baksiden av bladet, og nøkkelring
og turmatboks.
Lykke til med aksjonen!
Her skal leirstedet ligge.

Hjalp flomofrene
Meisene i Mandal bretter bøsser og er
klare til å gå julebukk.
Etter flomkatastrofen i Asia har speidere i hele Norge
samlet inn penger til flomofrene. Penger fra
julebukkaksjonen gikk både til Gaza og til Sri Lanka.
Landsstyret bestemte i romjula at KFUK-KFUM-speiderne skulle gi 100.000
kroner til KFUK-KFUM-arbeidet på Sri Lanka. Dessuten ville de at de som ville,
kunne bruke julebukkaksjonen til å samle inn penger til de som ble rammet av
tsunamien. Langs kysten av Sri Lanka var det mange som ble berørt av
tsunamien, og mange KFUK- og KFUM-grupper mistet både medlemmer og
lokaler. Nå arbeider disse gruppene for å bygge opp igjen lokalsamfunnene, og
til det trengs det mange penger. De blir veldig glade for all hjelp de får fra
KFUK-KFUM-speiderne!
21
Fakler i Mandal
Mandal KFUK-KFUM-speidere deltok i januar sammen med byens frivillige
organisasjoner og Kirken på et spontant fakkelarrangement. Byens strand på
800 meter ble fylt med tente fakkelbokser, og det var salg av fakler til flomofrene
på Sri Lanka. Oppslutningen var stor, og speiderne stilte villig opp for salg av
fakler og utdeling av kaffe og kakao til de omtrent to tusen menneskene som
kom.
I Mandal gikk de også julebukkaksjon uka etter. Meisene samlet inn kr.10.000 til
KFUK-KFUM-arbeidet på Sri Lanka. Det var et forferdelig vær da meisene gikk,
men de ble godt tatt imot av folk de møtte.
Mari Gundersen,Silje Marie Hansen
og Hilde Fjeldsgaard selger fakler til
inntekt for flomofrene.
Gand-meiser
samlet inn
Dette bildet er av meisene på Gand,
som fikk inn kr. 2520,- til julebukkaksjonen
denne kvelden. Godt jobba!

OPPSLAGSTAVLA
Stort og smått frå KFUM-KFUK-speiderverda. Send inn dine helsingar, tips,
oppskrifter eller andre oppslag til speiderbladet@kfuk-kfum-speiderene.no!
22
Akedag i Meldal
“DAGENS”
Tidligere i vinter arrangerte Meldalsspeiderne
akedag i Antonbakken i Meldal.
Mange barn og ungdommer møtte opp og
storkoste seg i den myke snøen, og etter hvert
kom det en del som ikke var speidere også.
Det er ikke så mange ulver og meiser i Meldal
nå, men det er bra med speidere og vi har
vært tett opp under 20 på det meste. Det er
hovedsaklig unger fra Midtbygda men det er
også med unger fra Løkken og Å.
I høst har vi som helgeaktivtet hatt kanotur
(vi har kjøpt oss 7 kanoer) og klatring i
Meldalshallen. Til vinteren blir det som vanlig
ei skihelg på Fjellkirka på Hemnekjølen.
Første tirsdagen på desember hadde vi grautfest
(juleavslutning) sammen med Storåsspeiderne
og første tirsdagen inn i det nye
året gikk speiderne julebukk. Vi har speidermøter
bare hver 14. dag, og helgearrangement
omtrent en gang i måneden. Nå i høst utvidet
vi møtene fra 1 time til 1 1/2 time, og den siste
halvtimen har gruppas to 15-åringer leker
eller konkurranser. Det er populært!
Av Arnstein Reitan
Jonas Storslett på fanget til Heidi Sande Reitan.

Kampenjenter på tur
Disse to bildene har vi fått fra Guro Klausen, som er speider i
Kampen speidergruppe i Rogaland krets. Speiderbladet takker
og håper at ikke de tre som ligger utstrakt i sanden, har falt
ned fra den bratte klippen på det andre bildet…
Ordskiftet fortsetter
Lurer du på hva ”ordskifte” betyr? Det er et godt, norsk ord for
”diskusjon”, og diskusjon er det litt av på nettsidene våre. Se
selv på www.kfuk-kfum-speiderne.no , og velg linken
”Diskusjonsforum” i menyen! Her er eksempler på hva folk diskuterer.
Hva synes du?
c”,) skriver:
Jeg synes det skulle være en side med nytt og nyttig i speiderbladet.
Der kunne det skrives om nye ting som kommer ut til
friluftsliv, speiding o.l. Også ting som mange ikke har, men som
kan være “kjekt å ha” kunne vært greit på denne siden...
Ingen signatur skriver:
slike “kjekt-å-ha”-sider vil jo kanskje skape et kjøpepress, hvis
det gjelder materialistiske ting.
Olav skriver:
Jeg synes man altfor ofte er redd for å skape kjøpepress.
Selvfølgelig skal man være obs på det, men det må ikke være
sånn at man ikke kan informere om nye “speider-artikler” fordi
ikke alle kan kjøpe dem.
Speiderjenter over hele verden feirer Tenkedagen den 22. februar.
Tenkedagen 2005
Tenkedagen 2005 nærmer seg – den er, som alltid, den 22. februar.
Temaet for Verdenstenkedagen 2005 er MAT! Mat hjelper oss å være
friske, maten gjør at vi kan vokse, mat smaker godt og kan være gøy å
lage. Samtidig ønsker WAGGGS at verdenstenkedagen 2005 kan sette
fokus på dem som ikke har nok mat. Rundt en milliard mennesker i
verden lider av sult og underernæring. På tenkedagen kan dere for eksempel
gjøre:
· Velg dere ut annet land i verden og lær om hva speidere i det landet pleier
og liker å spise
· På WAGGGS websider kan dere dele oppskrifter med speidere fra andre
steder
· Lag en konsert med sanger som handler om mat og ta inngangspenger
som kan gå til tenkedagsfondet
· Lag en oppskriftsbok og selg denne
· På www.kfuk-kfum-speiderne.no finner dere noen linker til nyttige nettsteder
med matinformasjon.
Verdenstenkedagen feires av jentespeidere i hele verden den 22. februar.
Datoen er valgt fordi både Lord og Lady Baden-Powell hadde bursdag den
dagen. Verdenstenkedagen skal minne oss på at vi er en del av en verdensomspennende
bevegelse. WAGGGS har ti millioner medlemmer i 144
land! På verdenstenkedagen tenker vi spesielt på speidere i andre land,
og vi kan være med å samle inn penger til tenkedagsfondet slik at enda
flere kan bli speidere.
Vær journalist
Synes du det er for kjipt at det aldri står om noen du kjenner i
Speiderbladet? Gjør noe med det, da, vel! Send inn dine reportasjer og
bilder til redaksjonen. Sjansen er stor for at du kommer på trykk!
23

Skriv og beskriv
Mange drømmer om
å bli journalist.
Er du en av dem?
- En reportasje kan handle om
hva som helst, men ikke glem å ta
bilder, sier journalist Gøril Huse.
24
”Det var sent. Kulden fra taksteinene snek seg inn og gjorde at han hutret der han satt. Fra det
spisse taket hadde han god utsikt over den nattemørke byen. En ambulanse ulte raskt forbi et
stykke unna, men lyden forsvant med vinden som blåste motsatt vei. Lysene i høyhusene ble
slukket ett etter ett. Det var ingen vei tilbake. Han måtte bare få det ut. Han løftet potene og
skrev: ”Det var en mørk og stormfull natt…”
Snoopy i Knøttene prøver stadig vekk å skrive en roman, men kommer
aldri lenger enn til den første setningen. Kanskje er det sånn for
deg også når du vil skrive noe til gruppeavisa, Speiderbladet eller kanskje
lokalavisa der du bor? Men så får du det ikke helt til, fordi du ikke
vet hvordan du lager en skikkelig bra reportasje?
Speiderbladet har intervjuet en journalist om hvordan du kan skrive
en god reportasje. Journalisten heter Gøril Huse. Hun jobber i en avis
som heter Klar Tale, og sitter i landsstyret til KFUK-KFUM-speiderne.
Fortelle om opplevelsen
- Du skriver en reportasje for å fortelle om en opplevelse som du har
hatt. Målet er at de som leser reportasjen, skal få lyst til å gjøre det
samme som du har gjort, forklarer Gøril.
Hva skal man så lage reportasje om? Det er vel regler for hva man kan
skrive om?
- Nei, en reportasje kan handle om alt mulig. Men poenget er å greie å
fortelle historien på en så engasjerende måte som mulig, sier Gøril.
Observere
Men hvordan gjør man så det? Ifølge Gøril er det noen enkle triks man
kan lære seg.
- Stikkordet er å observere, altså å se. Prøv å legge merke til hvordan
det ser ut rundt deg, hva andre gjør, hva andre sier og hvordan du selv

og de andre reagerer på det som skjer. Du trenger
ikke alltid å skrive i jeg-form. Det går for eksempel an
å late som om du er journalist og intervjue noen av de
som er med. Dette bør du helst gjøre underveis, da
blir det mye mer levende.
Men observasjoner alene blir ingen god reportasje.
Du må skrive også! Helst allerede på turen.
- Ha papir og blyant lett tilgjengelig i kartmappa.
Skriv ned noen stikkord underveis, og noter morsomme
sitater og lignende. Det er mye lettere å skrive
når man kommer hjem hvis man har notert på
forhånd, synes Gøril.
Ta bilder
I en reportasje har bildene mye å si. Når vi ser på en
side i en avis eller et blad, er det bildene vi legger
merke til først. Derfor bør de være gode. Gøril er flink
til å ta bilder, og har selvfølgelig noen lure tips til det
også.
- Det er viktig å ta seg tid til å ta bilder underveis når
det er action. Ikke ta så mye oppstilte bilder. Ha
gjerne få personer på bildene. Plukk ut det som er
viktig, og gå nærmere motivet. Unngå bilder av
masse rygger, men få med ansiktene. Og ta mange
bilder, så du har mye å velge i! Og ikke glem bildetekster,
helst med navn på de som er på bildet.
Dropp menyen
Når du kommer hjem, bør du skrive reportasjen så
fort som mulig, slik at du ikke glemmer turen. Tenk
på hva du husker best fra turen, tipser Gøril.
- Det du husker best, er kanskje det mest spennende
som skjedde? Du kan godt begynne reportasjen med
det. Du trenger ikke begynne med begynnelsen. De
fleste vet at en tur begynner og slutter, og at det innimellom
der er noen middager og overnattinger.
Men de færreste vet hvordan nettopp du opplevde
turen! Og det er det som er viktig i en reportasje. Hvis
menyen er eksepsjonelt god og det er et poeng, ta det
med. Men hvis det ikke er vesentlig for det som er
spennende, dropp det. Klokkeslett er heller ikke viktig.
Natt, kveld og dag er greit, men om det var tre
eller halv fire dere begynte å slå leir, har ikke noe å si!
Tittel med smell
- Tittelen, altså overskriften, skal gi leseren lyst til å
lese reportasjen, sier Gøril. Den kan være et sitat,
altså noe noen sier, men tittelen skal si noe om innholdet
i resten av saken. Helst skal den være kort og
vekke nysgjerrigheten. ”Fra topp til topp på
Storefjell” er bedre enn ”Tur til Storefjell 15.-17. august
2005”, synes Gøril, og hun avslutter med en oppfordring
til alle patruljer om å lage reportasjer.
Kanskje noen kommer på trykk i Speiderbladet?
Av Helene Moe Slinning
Vamp kommer på
RR-landsleir 2005
Leirkomiteen klarte ikke å holde overraskelseskonserten
hemmelig i mer enn et par måneder.
Speiderbladet har fått nyss om at storbandet
Vamp er booket.
Vi spør like godt leirsjefen selv.
- Ja, jeg kan i hvert fall si så mye som at vi har snakket med Vamp. Dette skulle
egentlig være en overraskelse, en slags gave til deltakerne dersom vi blir mange
nok rovere og rangere på leiren, men nå som det har lekket ut kan vi like gjerne
reklamere med det, sier leirsjef Georg Kalland.
Avtalen er at Vamp skal komme med sitt eget lyd- og lysanlegg og holde en full
konsert for speiderne på kvelden fredag 5. august, men bare dersom det blir mer
enn 600 deltakere på leiren. Hvis det blir færre, kan konserten bli avlyst. Det endelige
svaret får vi dermed ikke før fristen for forhåndspåmelding går ut 1. mars,
eller kanskje ikke før
den endelige påmeldingsfristen går ut i midten av mai.
- Hvordan ser det ut nå?
- Jeg tror vi klarer 600 deltakere. Alle KFUK-KFUM-speidere snakker om leiren
nå, og interessen fra utlandet ser ut til å være over all forventning. Dessuten
håper vi at mange NSF-speidere også vil komme. Men selv om konserten med
Vamp skulle bli avlyst, så kan jeg love at vi kommer til å booke et annet band av
høy klasse, sier Georg.
Tekst: Are Shaw Waage
Foto: Petter Hegre. Collage av Christian Hermansen (www.vamp.no)
KONSERT: Vamp vil spille konsert på fredagsleirbålet
på RR-landsleiren dersom deltakerantallet blir høyt
nok. Påmelding gjøres på www.rr-leir.no.
25

Arrangementer
RR-inspirasjonskurs
- nå skal det bli fart på RR-laget!
Vanskelig å få arbeidet i laget til å fungere skikkelig? Gått tom for ideer til aktiviteter?
Har dere ikke RR-lag, sier du? Da er det på tide å gjøre noe!
26
Rangere og Rovere fra hele landet inviteres til å få inspirasjon til å gjøre noe mer
ut av RR-tiden. Kanskje hele laget kan reise sammen? Her får dere gode tips, og
mulighet til å utveksle erfaringer med andre. Og ikke minst vil du bli kjent med
personer som er sentrale i RR-arbeidet. Sammen kan vi komme frem til hva akkurat
DU trenger for å gjøre lagsarbeidet til en suksess, og hvordan vi kan fremskaffe
det som trengs.
Årets tema: Oppstart og drift av RR-lag
Tid: 15.-17. april
Sted: Nordtangen
Alder: Født i 1988 eller tidligere
Pris: 600,-
Påmeldingsfrist: 1. mars
Kursledere: Knut-Gunnar Lønsetteig og Georg Kalland
Inspirasjonskurs i
friluftsliv
Samme helg som Lederkurs 2 avholdes på Nordtangen, inviterer
vi samme sted til et spennende kurs i friluftsliv for både patruljeførere
og ledere sammen. På den måten blir vi et stort kursmiljø
som kan ha det sosialt sammen! Hele kurset vil foregå utendørs,
med overnatting i telt, gapahuk eller under åpen himmel. Her
lærer du enkle tips om hvordan du kan gjøre speidermøter og
turer mer spennende ved å være ute. Vi oppfordrer deltakere på
Lederkurs 2 til å ta med seg andre fra sin gruppe, slik at dere kan
reise sammen.
Tid:
20.-22. mai
Sted: Nordtangen
Alder: Fra 8. klasse
Pris: 400,-
Påmelding: Innen 15. april

Vinter-Roland
Lær å leve ute vinterstid! Bli dyktigere på vinterfriluftsliv! Få
mange nye gode speidervenner! Bli ganske enkelt en mye “proffere”
patruljefører! Dra på Vinter-Roland!
”Vinter-Roland er kjempekjekt og er absolutt
den beste måten å utnytte påskeferien!”
Anders Christoffersen , deltaker på Vinter-Roland 2004
Tid:
18. – 23. mars
Sted: Odda
Hvem: Patruljeførere fra 14 år
Pris: 1200,-
Påmelding: Innen 15. februar
27
KILT
(Kurs i leirteknikk for patruljeførere)
Tenk å få være på en leir hvor alle er like gamle som deg, og alle er patruljeførere!
KILT har alt, både leirbygging, sosialt fellesskap, fnising
eller høye latterbrøl i teltet, nye speideraktiviteter og gode ideer til deg
som skal være patruljefører på leir! Nordtangen gir muligheter for et
kaldt vårbad, kanopadling, skikkelige leirbyggverk og besøk i kapellet.
På KILT får du lære å lede en patrulje på leir både i praktiske gjøremål
som leirbygging, matlaging og aktiviteter, på haik og gjennom bibeltimer
og Guides & Scouts Own. Neste gang du skal på leir er det kanskje
din patrulje som får premie for beste leirområde eller fineste portal?
Vinter-Roland Ekstrem
Har du vært på Vinter-Roland og trenger nye utfordringer?
Vinter-Roland Ekstrem er for deg som allerede har vært på
Vinter-Roland eller har annen erfaring med vinterspeiding. Du
overnatter utendørs hele kurset. Det går an å reise på Vinter-
Roland Ekstrem i forlengelsen av Vinter-Roland, og slik tilbringe
hele påsken på Roland!
Tid:
23. – 26. mars
Sted: Odda
Hvem: Patruljeførere fra 14 år
Pris:
400,- (NB! Feil pris i forrige blad!)
Påmelding: Innen 15. februar
Tid: 13.-16. mai 2005
Sted: Nordtangen
Alder: Fra 8. klasse
Pris: 800,-
Påmelding: Innen 15. april
Kursinformasjon
Du kan lese mer om kursene på www.kfuk-kfum-speiderne.no under
menypunktet ”Arrangement”. Påmelding til alle kursene skjer ved henvendelse
til forbundskontoret på telefon 22 99 15 50. Du kan også sende en
e-post til post@kfuk-kfum-speiderne.no. Du bekrefter påmeldingen ved
å betale inn kursavgiften til KFUK-KFUM-speidernes kontonr.
3000.16.88487. NB: Det blir ikke sendt ut giroer!

esøksadresse:
Norges KFUM-KFUK-speidere
Osterhaugsgt. 7b, Oslo
B-Blad
SPEIDERBUTIKKEN
Speiderbutikken har fått inn nye varer!
postadresse:
Postboks 6810. St. Olavs plass
N - 0130 Oslo
www.kfuk-kfum-speiderene.no
Vis hvem du er med den nye, tøffe hettejakka! Jakka er i solid, grå
bomullsstretch og har tøffe detaljer, blant annet en mobillomme på armen.
Forbundsmerket er trykt på lomma, og på korsryggen står adressen til
nettsidene våre. Jakka finnes både i dame- og herremodell.
Drikkeflaskene i aluminium har vært kjempepopulære, og vi har nå fått inn
et nytt parti av disse flaskene – denne gang i blått. Flasken rommer 6 dl, og
den er kul og praktisk enten du skal på tur, trening eller skole!
Vi har for første gang inne termos i en sprek grønnfarge. Den kan du fylle
med en halv liter varm drikke. Termosen har selvfølgelig kopp – og forbundsmerke!
Lys opp hverdagen med ny hodelykt! Lykta passer perfekt til turog
leirbruk. Den er nett og kul og bruker lite batterier.
Speiderbutikken selger naturligvis speiderskjorter og annet
speidermateriell som før.
Priser
Hettejakke 340,-
Drikkeflaske 100,-
Termos 125,-
Hodelykt 390,-
Speiderskjorte: 295,- (barn) / 345,- (voksen)
Besøk oss og bestill varer på www.speiderbutikken.no
Eller ring 22 99 15 70 (mellom 0900 og 1500), eller send e-post: post@speiderbutikken.no.
Besøksadresse: Osterhaus gate 7B, Oslo.