En fremmed fugl: "Danske" - Kulturhistorisk museum - Universitetet i ...

Figur 8. Rund, gjennombrutt spenne fra
Uppåkra i Lund (etter Hårdh 2010:Figur 10).
Figur 9. Drageformet spenne fra Skiplum av
Prestegården i Sør-Fron, Oppland. Foto:
Ellen Holte, KHM.
mye enklere utformet og tilhører den «naturalistiske» gruppen med markerte «fjær» og
dekor (jf. Pedersen 2001:22).
Geografisk utbredelse og representativitet
De norske funnene av urnes- og fuglespenner stammer hovedsakelig fra Østlandet (figur 4),
og det er særlig urnesspennene som dominerer. Urnesspenner har størst utbredelse i Danmark
og Skåne, og alle undergruppene av typen som finnes i Norge, er også utbredt der. Det
samme gjelder fuglespennene og spennen som tilhører Ålborg-gruppen. Spennetypene kan
altså i lys av det geografiske spredningsmønstret karakteriseres som «danske». Ålborggruppens
spenner framstår med sitt utbredelsesmønster som en lokal «Limfjords-type».
I Mälar-regionen og Midt-Sverige er det derimot gjort få funn (Westergren 1986:12; Pedersen
2001:30).
Hovedvekten av spennene er løsfunn som til stor del er gjort med metalldetektor. Det kan
derfor diskuteres i hvilken grad metallsøkervirksomheten har vært utslagsgivende for det
geografiske funnmønstret (jf. Pedersen 2001:29). Lovgivningen i de skandinaviske landene
er forskjellig, noe som kan ha bidratt til dagens funnbilde. Svensk forbud mot metalldetektorsøk
kan være utslagsgivende for en generell mangel av funn i svensk område, med unntak
av Skåne, hvor søkere har deltatt ved enkelte arkeologiske undersøkelser (Hårdh 1999,
2003). Den store mengden av funn fra Nord-Jylland, og spesielt Limfjordsområdet, kan på
sin side skyldes at detektorbrukerne har vært spesielt aktive der (Pedersen 2001:29). Ansamlingen
av funn på Østlandet kan likeledes reflektere at søkeaktiviteten i denne landsdelen
har vært større, og pågått lenger, enn i flere andre regioner.
191