Folketeljingar i Noreg - Telemarkskilder
Folketeljingar i Noreg - Telemarkskilder
Folketeljingar i Noreg - Telemarkskilder
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Folketeljingar</strong> i <strong>Noreg</strong><br />
Det er halde folketeljingar i <strong>Noreg</strong> i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875,<br />
1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre<br />
ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men<br />
med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av<br />
nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane<br />
ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til<br />
Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og<br />
1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt.<br />
Folketeljinga 1. desember 1910<br />
Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei<br />
detaljert oversikt over <strong>Noreg</strong>s befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910.<br />
På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var<br />
mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på<br />
reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista. På denne måten skulle folketeljinga i 1910 gje ei oversikt<br />
over befolkninga, både dei til stades og dei heimehøyrande, for kvar bustad. I teorien skulle alle personar som ikkje var<br />
heime på teljingstidspunktet, førast inn i to teljingslister, på heimstaden som 'f' og på opphaldsstaden som 'mt'. I praksis<br />
var det ikkje råd å kontrollere at dette konsekvent vart gjennomført, og mange slike personar er oppført berre ein stad.<br />
I 1910-teljinga vart det for første gang spurt etter full fødselsdato for alle personar, og det var spørsmål om<br />
tilleggsopplysningar frå heimvende norskamerikanarar om utflyttingsår, heimflyttingsår, bustad før utvandring og siste<br />
bustad og stilling i Amerika. I teljinga skulle ein og opplyse om ein person var arbeidsledig.<br />
Det vart ikkje gjennomført jordbruksteljing i 1910, men det vart halde ei separat handverksteljing.<br />
Skipsmannskap skulle oppførast berre for skip i norske hamner og farvatn, ikkje for norske skip i utanlandske<br />
hamner og farvatn. Men skipslistene frå denne teljinga er dessverre tapt.<br />
Ved folketeljinga i 1910 var det i <strong>Noreg</strong> 61 bykommunar og 596 herad, 41 kjøpstader og 22 ladestader. Den<br />
heimehøyrande befolkninga i <strong>Noreg</strong> 1. desember 1910 vart av Det statistiske Centralbureau talt opp til 2 391 782<br />
personar.<br />
Teljingsarbeidet<br />
Teljingsarbeidet vart gjort frå og med torsdag 1. desember 1910 og i så mange dagar som var nødvendig.<br />
På landet vart teljinga gjort for kvart herad under leiing av ordføraren. Heradet vart delt inn i teljingskrinsar, der<br />
teljarar, oftast skulelærarar, frå 1. desember gjekk frå hus til hus og fylte ut teljingslistene (dei såkalla huslistene)<br />
med informasjon om alle personar, til satdes og fråverande. Etter at huslistene var ferdig utfylte, sette teljaren opp ei<br />
krinsliste over talet på personar for kvar bustad i teljingskrinsen, og så let ordføraren utarbeide ei hovudliste over talet<br />
på personar for kvar krins innanfor heradet og dei tilhøyrande soknene.<br />
I byane vart teljinga gjennomførd i regi av magistraten. Teljarane, for det meste skulelærarar, fekk ansvaret for kvar<br />
sin teljingskrins. I byane vart teljinga gjort som ”sjølvteljing”, dvs. at huseigarar og leigebuarar sjølv fylte ut huslista for<br />
heile garden/huset og familielista for den enkelte leilegheit. Teljarane si primære oppgåve var då å kontrollere, korrigere<br />
og samle inn listene. Etter at hus- og familielistene var ferdig utfylt og samla inn, utarbeidde teljaren ei krinsliste<br />
over talet på personar for kvar gard/hus innafor teljingskrinsen, og til sist let magistraten utarbeide ei hovudliste over<br />
talet på personar for kvar teljingskrins i byen, og tal på personar i dei ulike sokna i byen. Utfylling og innsamling av<br />
skipslistene vart gjort av tollvesenet sine funksjonærer i hamnane.<br />
Folketeljinga 1910 i databehandla utgåve<br />
Digitalarkivet sine folketeljingshefte omfattar oftast ein kommune, men nokre hefte er på grunn av størrelsen delt<br />
opp i fleire band. Hefta inneheld ei datamaskinformatert avskrift av dei originale personlistene. Opplysningar frå<br />
hovudlistene er berre tekne med dersom dei tilhøyrande personlistene manglar.<br />
Først kjem ei fortløpande utlisting av bustader og personar i same rekkefølgje som i originalmaterialet. Så<br />
følgjer alfabetiske personregister på førenamn, etternamn og fødestad, pluss eit bustadregister (gardsregister). Med<br />
utgangspunkt i registra kan ein ved hjelp av side-, gard/gate- og nummertilvisinga gå inn i den fortløpande lista, der<br />
ein finn komplette opplysningar frå kjelda om gardar, bruk, plassar og personar. Ein del båtar/skip i hamn i herada kan<br />
finnast mellom bustadene.<br />
Dataregistreringa<br />
Materialet Digitalarkivet har frå folketeljinga 1.12.1910 er dataregistrert av Digitalarkivets registreringseiningar i<br />
Stavanger og Voss og ved Registreringssentral for historiske data (RHD), avd. Målselv.<br />
Folketeljingslistene er dataregistrert i skjema med faste felt. Felta tilsvarar stort sett rubrikkane i kjeldene.<br />
5