Gammel kirke fÃ¥r nytt orgel - Sandefjord kirkelige fellesrÃ¥d - Den ...

More documents

Recommendations

Info

tema: Gammel kirke får nytt orgel Var alt så mye bedre før? Sandar kirke har fått nytt orgel, men kirken selv er fra 1792. Mye må ha skjedd i disse årene. Vi møter noen av dem som kjenner Sandar menighet godt. – Ble kirkebyggene tatt bedre vare på tidligere? Vi starter med et materialistisk spørsmål. Det snakkes stadig om dårlig kommuneøkonomi, og vi ser offentlige bygg bli stemoderlig behandlet mange steder. Forresten var det slik at den gamle steinkirken fra 1100-tallet som lå der hvor Sandar kirke ligger i dag, ble revet i 1790 fordi den var i svært dårlig forfatning. Murene slo sprekker. En ting var at grunnarbeidet var for dårlig. Avgjørende var det at vedlikeholdet over tid også hadde vært elendig. Kongen hadde solgt kirken til greven i Larvik, som igjen tjente bra på inntektene fra jorden som egentlig var satt av til vedlikehold av kirkebygget. Det er kanskje ikke alltid like lurt å sette bort alt til private? Men rett skal være rett: Larviksgreven la 10.000 riksdaler på bordet for vår nåværende trekirke fra 1792, og bøndene betalte ved pliktarbeid eller penger. Men hvordan står det til med vedlikeholdet i dag? Kirkesjef Anders Tho er den rette til å svare. – Jeg er veldig fornøyd med at Sandefjord kommune tar ansvar for kirkene. Sandar kirke er i Kirkesjef Anders Tho. dag i rimelig god stand. Det er taket i Bugården kirke som for øyeblikket er problemet. Det lekker. Og noe må gjøres. Det blir en større oppgave. Berit Borgersen, Sandar menighetsråd. – Er kirkens indre liv blitt bedre – eller verre? Berit Borgersen: – Det første som slår meg, er at kirken har senket takhøyden og blitt mer tilgjengelig for alle. Det er positivt. Innvandring og nye religioner tror jeg har bidratt til at folk flest nå er mer bevisst sin kristne tro. Det er ikke lenger så mye skinnhellighet blant folk. Det har blitt mer akseptabelt også å velge bort kristendommen, altså mer ekthet og ærlighet. Samarbeid og respekt mellom de forskjellige trossamfunn er også et viktig, positivt trekk i tida. Hun legger på den annen side til at hun ofte gremmes over latterliggjøring av kristendommen, og andre religioner, for den saks skyld, på TV og revyscener. – Det er en mangel på respekt. Slik var det ikke før. Her syns jeg NRK har et stort ansvar. – Men gikk ikke folk mer i kirken tidligere? Bjarne Holhjem husker godt hvor mange unge som gikk i flokk til kirke på søndagene for 40 og 50 år siden. Hovedproblemet i dag, sier han, er at Bjarne Holhjem. generasjonen etter oss mangler i kirken. Det synes han er sårt. Vi har bare statistikk for kirkesøkningen for de siste 20 år, og da vises en relativt stabil tendens. Gjennomsnittlig antall personer pr gudstjeneste på landsbasis var 102 i 1987 og 99 i 2009. Men lenger tilbake var det annerledes. Plassmangel var et problem. Da ladestedet Sandefjord fikk bystatus i 1845, hadde gårdbrukerne rett til stolplass på gulvet i de lukkede benkene. På vestre galleri var det plass for «de unge karle fra landet», og østre galleri var satt av til «ugifte bondepiker». Men «strandsittere, matroser og dagarbeidere» i byen ble vist opp på øverste galleri sammen med «husmenn og inderster» på landet. Byens borgere og skippere, som kunne ønske seg plass i lukkede stolrader, måtte søke å få plass hos naboer og bekjente – eller på galleriet, inntil lukkede stoler ble ledige. Det var de misfornøyd med og ønsket seg en egen kirke i byen. Ordningen avspeilte de gamle standsforskjellene som fantes, og som dessverre også ble praktisert i kirken. – I dag har vi dessverre ikke problemer med å finne plass i Sandar kirke, sier Holhjem. Sokneprest Elise Strat. – Er det også færre som tror i dag? I riktig gamle dager var troen for mange en selvfølge. Så fikk vi en lang periode med vekkelser og skarpere skille mellom kristne og ikke-kristne. Sokneprest Elise Strat mener dette skillet er blitt mindre tydelig. – Det er mindre båssetting i dag. Det åpner for mange ulike kristne uttrykk, og flere kan definere seg som kristne. I min ungdom var skillet svært markant, og kristendom handlet i stor grad om livsstil og skikk og bruk. Mye ble sett på som synd, så som kino, teater og ulike musikkformer. I 1987 svarte 53 % i Norge at de trodde på Gud. I dag er prosenten sunket til 43. Men bildet er sammensatt. Midt på 1980-tallet var det 20 % som ville beskrive seg selv som personlig kristne. Over årene 6 Sandefjord kirkemagasin
har denne gruppen vokst til dagens 26 %. Antall døpte i Norge har sunket fra 96,8 % i 1960 til 67,8 % i 2009. Antall konfirmanter har sunket fra 93 % i 1960 til 65,9 % i 2009. Antall vigsler er sunket fra 85,2 % i 1960 til 40,3 % i 2009. Men fortsatt begraves 92 % i regi av kirken. Ved sorg og kriser ser vi hva kirken betyr for svært mange. – Men det er klart, legger Elise Strat til, - den kristne kunnskapen er på svært vikende front. Bibelfortellingene er ikke lenger allemannseie, og folk kan ikke salmene lenger. Mange vet ikke hvilke salmer de skal velge til gravferd og bryllup, for de kan nesten ingen. Det bekymrer meg; det blir mye mer krevende å formidle evangeliet i en kultur som ikke har kunnskapen inne. – Klarer kirken å nå en ny generasjon? For riktig lenge siden var kirken mye en søndagskirke. Prestene var opptatt av sine embetsplikter. Men for drøyt hundre år siden begynte de kristelige organisasjonene å samle mange mennesker. Siden har barneog ungdomsarbeidet gått i bølger. Mange av de gamle formene er borte. Søndagsskolen er en blek skygge av hva den var. I løpet av to-tre generasjoner har de kristne organisasjonene fått mindre oppslutning. Til gjengjeld har aktiviteten i menighetene økt jevnt og trutt. I dag er det først og fremst sang og musikk som samler barn og unge, og ikke minst har det kristne idrettsarbeidet vind i seilene. – Konfirmantarbeidet har gjennomgått store forandringer fra jeg selv var ung og sto for presten, Kateket Aud Marie Danielsen. forteller kateket Aud Marie Danielsen. – Pedagogikk, turer og leirer gir mulighet for dialog og god kontakt mellom kirken og de unge. Det henger vel også sammen med utviklingen i skolen at ungdom tør å snakke med voksne, ikke bare tie og ta imot. Jeg syns konfirmantene bare blir bedre år for år! Trosopplæringsreformen er en stor satsing på å nå alle døpte med undervisning. Det blir spennende å se når vi får bygget trosopplæringsreformen fullt ut i alle menighetene og for alle aldersgrupper. – Og kirken har stadig nye utfordringer? – Den plass våre nye landsmenn har fått, representerer en ny og positiv utfordring også for kirken. Ennå har den ikke tatt på seg rollen som talsmann for enslige asylsøkende barn, sier Thor Sunde og legger til: – Det har vært fint å se at kirkelige institusjoner Thor Sunde. har brutt nytt land og vist vei for samfunnet for øvrig. Kirkens Bymisjon, Kirkens SOS og Kirkelig Kulturverksted er gode eksempler på kirkelig nytenkning. Nytenkning er nødvendig på mange felter. – Men det viktigste og det håpefulle, sier Thor Sunde, - er at kirken har større plass i flere folks bevissthet i dag. Den er ikke kun en plass for borgerskapet og de «rette i troen». JØRGEN KARLSEN www.sandefjord.kirken.no 7
Page 1 and 2: SANDEFJORD NR 1 - 2011 Var alt så
Page 3 and 4: se side 6 se side 9 Kantor Bjørg T
Page 5: t lærerkallet - Det spørsmålet s
Page 9 and 10: Noen av tårnagentene i Sandefjord
Page 11 and 12: En ekte lutheraner Timotheus Dietze
Page 13 and 14: til er ikke slik, og svaret finnes
Page 15 and 16: Kreativ gjenbruk av orgelpiper Det
Page 17 and 18: Laudate Dominum - Syng lovsang Side
Page 19 and 20: Sandefjord kirke Gudstjenester 20.0

Gammel kirke fÃ¥r nytt orgel - Sandefjord kirkelige fellesrÃ¥d - Den ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?