kirkemagasin - Sandefjord kirkelige fellesrÃ¥d - Den norske kirke

More documents

Recommendations

Info

tema: dåp Dåpen i historisk lys Vi finner dåp i mange religioner. Også jødene hadde ulike renselsesriter. Trolig var det allerede slik på Jesu tid at den som ønsket å gå over til jødedommen, måtte bli døpt. Dåp er det første og grunnleggende sakrament i den kristne kirke. Jesus selv innstiftet den kristne dåp i og med befalingen om å «døpe og lære» (Matteus 28,16– 20). Vi vet ikke så mye om hvordan dåpen ble foretatt blant de første kristne. Kildene forteller mer om dåpens velsignelse enn om hvordan den foregikk. Fra begynnelsen av var døpemåten trolig hel eller nesten hel neddykking i vann. I Vesten ble det vanlig å nøye seg med å øse vann over barnets hode i middelalderen. I de første århundrer av kristendommens historie ble påskenatt mye brukt til dåp. Dåpskandidatene gikk til opplæring i fastetiden og ble døpt i påsken «til et nytt liv ved Jesu død og oppstandelse». Trolig skjedde dåp av spedbarn allerede like fra den første tid. Vi hører at hele «hus» ble døpt (Apostlenes gjerninger 16, 33; 18,8; 1 Korinterbrev 1,16). Fra det andre århundre av er det uttrykkelig belagt at spedbarn ble døpt. Senest fra 500-tallet var dåp av barn det vanlige hvor det var en etablert kristen kultur. Praksisen med fadder finner vi omtalt første gang hos kirkefader Tertullian (ca. 200). Sannsynligvis er den ennå eldre. Fadderens oppgave er å være vitne til at dåpen er utført på rett måte og å støtte kirkens arbeid med å oppdra barnet i kristen tro, samt å be for barnet. Det er ingen sammenheng mellom dåp og navngiving av barnet. Det var først med kirkens utbredelse til de germanske land at navngivingen ble forbundet med dåpen. Kanskje hadde dåpskandidatene fra før et upassende navn og tok et nytt, «kristent» navn når de ble døpt, eller de tok et tilleggsnavn ved dåpen. Det var også i lange tider mange steder vanlig at et nyfødt barn ble gitt navn etter den helgen som hadde minnedag på fødselsdagen eller dåpsdagen. For eksempel ble Martin Luther født 10. november 1483 og døpt dagen etter på minnedagen for den hellige Martin av Tours. Dåp og opplæring hører sammen. Allerede i oldtiden var det imidlertid kristne som avviste barnedåp og hevdet at dåp forutsatte opplæring og aktiv bekjennelse av den døpte. På reformasjonstiden ble baptistbevegelsen særlig sterk. Striden stod mest om det var riktig å døpe om igjen den Johannes’s dåp av sin fetter, Jesus, fra scener i Kristi liv og virke. Freske av Giotto di Bondone (1267-1337). som var døpt som barn. De lutherske bekjennelseskriftene tar sterk avstand fra gjendøperne. Fra middelalderen og like til 17- og 1800-tallet var det vanlig at barnet ble døpt få dager etter fødselen. Helst skulle dåpen skje i sognekirken av en prest, men kunne skje hvor som helst, og enhver hadde anledning til å forestå dåpen. Flesteparten av verdens kristne er enige om en grunnleggende teologisk forståelse av dåpens sakrament. Kirkenes Verdensråd kom i 1997 med en fellesuttalelse der representanter for katolske, ortodokse og protestantiske kirker uttrykte bred enighet om sin forståelse av dåpen. I de aller fleste kirkesamfunn regnes dåpen som innlemmelse i kirken. De som ikke praktiserer barnedåp regner derfor barna som tilsluttet, men ikke som fulle medlemmer. Om lag 78 prosent av barna døpes i dag i Den norske kirke, og samtidig opplever vi at et økende antall voksne som blir døpt. JØRGEN KARLSEN Sandefjord Stenhuggeri AS Alt i gravstener Navn - tilføyelser - oppussing - sikring etc. Haslebakken 2A - Tlf: 33 46 31 32 - e-post: minnesten@minnesten.no Kongensgt. 27 tlf.: 33 46 30 03 Åpent: 10.00 – 16.00 Forebyggende arbeid blandt barn og unge 6 Kilgaten 19, Sandefjord Tlf.: 33 48 20 00 – www.maxbo.no Åpent: Man - fre 7 – 17 lør 8.30 – 15 Kilgaten 19, Sandefjord Tlf.: 33 48 20 00 – www.maxbo.no Åpent: Man - fre 7 – 17 lør 8.30 – 15 RØRLEGGER Bjørn Hansen AS Kongesgate 2a – 3210 Sandefjord Telefon: 33 42 90 04 – Mobil 98 20 42 10 Sandefjord kirkemagasin
Lang vandring med vanskelig spørsmål Kirkemagasinets redaktør Victor Skimmeland har hatt en lang vei å gå for å avklare hva dåpen betyr for ham. – Jeg startet som hedning, for å si det litt fleipete. Det vil si: Jeg ble døpt som barn, men vokste opp uten særlig kontakt med tro eller et kristent miljø. Som tjueåring ble jeg forelsket i ei jente som var aktiv i en misjonsmenighet hvor miljøet var svært karismatisk. Plutselig var jeg «frelst» og døpt som voksen med full neddykkelse. Vi var åtte ungdommer som ble døpt en sommerdag i august. – Hvordan opplevde du det? – Ærlig talt, så husker jeg det ikke så nøye, men det gikk svært fort i løpet av to måneder. Hadde det ikke vært for sommerferien, hadde det trolig gått enda fortere. Jeg opplevde at vi manglet en grundig trosopplæring. Jeg var aktivt med i denne frimenigheten i Porsgrunn i mange år. – Det som for meg virkelig ble vanskelig etter hvert, var ikke om barnedåp eller voksendåp var det riktige. Formen og tidspunktet er ikke det avgjørende. Men jeg var nå døpt to ganger! Var det riktig å gjenta dåpen? Var den første dåpen ugyldig og verdiløs? Utover nittitallet ble Skimmeland tvunget til å ta dåpsspørsmålet opp til en grundigere overveielse. Han tok kristendom mellomfag ved Misjonsforbundets teologiske høyskole. Selv om de fleste menighetene i Misjonsforbundet praktiserer voksendåp, godtar de i prinsippet også barnedåp uten gjendåp. Menigheten i Porsgrunn hadde et annet syn og praktiserte konsekvent gjendåp. Så dro Skimmeland som misjonær til Colombia. – I fem år arbeidet min kone og jeg i Colombia. Der var jeg også pastor i en lokalmenighet hvor vi døpte voksne som var kommet til tro og hadde fått opplæring. Så døpte vi også barna som foreldrene kom med. – Hvorfor meldte du deg til slutt inn i Den norske kirke? – Da vi kom tilbake til Norge, var det allerede mye uro i min hjemmemenighet i Porsgrunn. Vi måtte ut på leting etter et nytt fellesskap. I Den norske kirke møtte jeg et miljø som utfordret meg intellektuelt og videreførte noen prosesser i meg. Dåpsspørsmålet var en viktig del av dette, og nå forvalter jeg jo som menighetspedagog dåpsopplæringen i Bugården menighet. Skimmeland forklarer at alle vesentlige kirkesamfunn som praktiserer barnedåp eller voksendåp, er enige i at dåpen er grunnlaget for medlemskap i kirken. Det er én Gud, én tro og én dåp. Kristus døde en gang for alle, og dåpen i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn er gyldig en gang for alle. – Å si nei til gjendåp blir derfor å ha respekt for kristnes ulike syn på dåpen, men det er fremfor alt å holde fast ved at det Gud gir i dåpen, har gyldighet for hele livet. For meg blir det å underkjenne dåpen hvis man døper seg på nytt. Jeg har til og med sett Victor Skimmeland er svært engasjert i spørsmålet om dåpen. Foto: Karoline Holhjem voksendøpte som døper seg på nytt i Jordan-elven, der Jesus ble døpt, fordi det synes så meningsfullt under en turisttur til Israel. – Jeg opplever det vondt når menigheter praktiserer gjendåp. Det rokker ved noe fundamentalt for meg, avslutter Skimmeland. JØRGEN KARLSEN Alt innen elektrisk installasjon, iindustri, landbruk og boliger Aut. installatør Raveien 342 – 3220 SANDEFJORD Tlf. 33 45 00 47 – Mobil 970 94 210 www.sandefjord.kirken.no 7
Page 1 and 2: SANDEFJORD NR 2 - 2010 kirkemagasin
Page 3 and 4: Mer på sidene 4, 5, 6, 7 og 8. led
Page 5: Tre måneder gamle Siri Aarøe ble
Page 9 and 10: Pinse 2010 Bygger hus for Gud Manne
Page 11 and 12: Loppemarked for 37. gang Den 12. og
Page 13 and 14: Bryggekapellet sommeren 2010 Brygge
Page 15 and 16: Slik følges dåpen opp i Sandar «
Page 17 and 18: Konfirmasjonstiden Et år for avkla
Page 19 and 20: Sandefjord kirke Gudstjenester 08.0

kirkemagasin - Sandefjord kirkelige fellesrÃ¥d - Den norske kirke

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?