kirkemagasin - Sandefjord kirkelige fellesråd - Den norske kirke

tema: Kan tro læres?
En kjempereform
som vil forandre mye
Trosopplæringsreformen er kanskje den største reformen i Den
norske kirke siden konfirmasjonen ble innført på 1700-tallet.
Sandefjordkirkene er bare i startgropen. Hva vil dette bety for oss?
Anne-Lene Rønning er trosopplærer i
Sandefjord, Sandar, Vesterøy og Bugården
menigheter. Vi spør henne om hvor langt
reformen er kommet her hos oss.
– Trosopplæringsreformen ble vedtatt av
Stortinget i 2003. Reformen ble innledet
med en femårig forsøks- og prosjektfase.
Her i byen startet vi i 2005 med et avgrenset
prosjekt for 10-13-åringene. Erfaringene fra
alle prosjektene rundt omkring i Norge har
ført til en trosopplæringsplan hvor målet er
at alle barn og unge mellom null og atten år
skal få hele 315 timer trosopplæring.
Kirkemagasinet vet at 60 av disse timene
skal gis konfirmanttiden, noe blant annet
Bugården menighet har
innført fra og med dette
skoleåret. Anne-Lene
Rønning fortsetter:
– Reformen har store og
ambisiøse mål hvor vi
sikter på å nå flest mulig i
de ulike aldersfasene.
Stortinget sier at i 2013 skal
alle menighetene få
ressurser til en fullskala
trosopplæring. Foreløpig har vi bare fått
ressurser til et begrenset prosjekt her i
Sandefjord.
– Dette er det store dimensjoner over,
skjønner vi. Er det ikke utrolig at staten gir
kirken en slik gavepakke?
– Enhver kirke må ha muligheter til å gi
sine døpte medlemmer en skikkelig
trosopplæring. Så lenge vi har en statskirke,
er det en naturlig oppgave for staten å gi vår
kirke mulighet til å formidle troskunnskap
til sine døpte, forklarer Rønning.
– Hvordan vil folk flest merke denne
reformen?
– Husk at vi ennå bare er i startgropen.
Men vi tenker bredde. Vi satser på tiltak
«Enhver kirke
må ha muligheter
til å gi sine
døpte medlemmer
en skikkelig
trosopplæring.»
Trosopplærer Anne-Lene Rønning.
som skal favne alle over en kort tid.
Og det vil merkes.
Trosopplærer Rønning forklarer at første
fase i den nye reformen er selvsagt dåp og
kontakten med hjemmet i den forbindelse.
Tre av byens fire menigheter har allerede
babysang og trilletreff. Videre er 4-årsfasen
godt innarbeidet med utdeling av «Min
kirkebok» i en gudstjeneste. Rønning mener
dette tiltaket har fått god oppslutning.
Satsing fra ti til tretten år
– 10-årsfasen med en aktivitetsdag og
gudstjeneste får økende oppslutning i
menighetene våre. Det tar tid å innarbeide
nye tradisjoner. Men nå
spør også niåringene: Når
får jeg en slik T-skjorte som
tiåringene? forteller en
smilende trosopplærer.
«LysVåken» er et annet
tilbud til aldersgruppen. I
de fleste menighetene tilbys
et opplegg for 11-åringer
med overnatting i kirkene
første søndag i advent, men
i Bugården menighet gis tilbudet for alle
mellom 10 og 13 år.
– I Vesterøy og Bugården har vi dessuten
ferieklubber for 10-13 åringer hvor
oppslutningen er så stor at vi har ventelister.
Alt dette er korte opplevelser, men vi har
også kontinuerlig arbeid i søndagsskoler,
barnekor, barneklubber, speidere, ungdomsklubber
osv.
For fem av skolene i byen har menighetene
startet «etter skoletid» for 5. – 8.
klassingene. Tilbudet foregår i kirker eller
bedehus i kort avstand fra skolene.
Tårnagenter
– Etter jul starter vi noe nytt som kalles
«Tårnagenter». Det er for 8-åringer. På NRK
Super vil det i romjulen være ti morgenprogrammer
om «tårnagentene». Vi setter i
gang i januar og innbyr 8-åringene til to
spennende dager med å utforske kirkebygget
og selv få være agenter.
– Dette baller på seg, skjønner jeg. Blir det
enda flere baller?
– Vi er godt i gang allerede – uten de
ressursene vi egentlig skulle hatt. Men når
vi får full tildeling, vil vi kunne utvide
betydelig. Vi tenker da at vi også må gå inn i
et samarbeid med organisasjonene. Ikke
minst vil aktivitetene på Knattholmen
(KFUK/M) og Strand (Normisjon Acta)
åpne for muligheter.
Vi har med en del frivillige, men vi
trenger flere. Vi har ungdomslederkurs
hvor de unge øves opp til å ta ansvar. Og vi
har en del pensjonister og hjemmeværende
som hjelper til på «etter skoletid». Og på
babysang er frivillige med og legger til
rette.
Jeg skyter inn at i det ateistiske Russland
var det ingen trosopplæring i 70 år. Det var
bestemødrene, «babusjkaene», som
formidlet troen til neste generasjon.
Anne-Lene svarer raskt:
– Mange, unge foreldre ønsker å
formidle troen til sine barn. Men mange
føler seg usikre og kanskje uskikket til
dette. Kanskje er det aftenbønnsangen som
fungerer best pluss høytlesning fra «Min
kirkebok». Trosopplæringsreformen er en
håndsrekning til hjemmene i hele perioden
0 til 18 år. Jeg håper og tror at dette er en
reform som vil sette spor.
Anne Lene iler plutselig ut på kjøkkenet i
kirken. Hun må sette en bolledeig. Snart er
det nemlig tid for «Bug-8», en samling for 8.
klassinger på Bugården ungdomsskole.
Jo, det er ikke tvil om at en trosopplærer
har mange jern i ilden. Men hun forsikrer
meg at hun ikke jobber alene. Samarbeidet
med de ansatte og de frivillige i menighetene
er oppmuntrende og inspirerende.
JØRGEN KARLSEN
4 Sandefjord kirkemagasin