God Jul! - Sandvikens Bataljon

More documents

Recommendations

Info

$S~\f'IDVIKS, - Sandvikens Bataljon$

Interiør fra tørrfiskbod, trolig i Sandviken, 1912. Fisken ankom samfengt fra Nord-Norge, ble lagret i sjøhusene og ble i den forbindelse sortert etter kvaliteter, veiet, presset og ofte også pakket i sekkestrie. Gesellen var den fagkyndige som ledet driften i sjøhuset. Utstyret var enkelt. (A.B. Wilse, Norsk Folkemuseum.) sommerhalvåret), er det få, om noen kjente eksempler på at det har bodd folk i Skuteviks- og Sandviks boder før 1900. Arbeidsformannen – gesellen – hadde sitt kontor i et hjørne av sjøboden, og ofte hadde også kjøpmannen et kontor i boden. Sistnevnte bodde inne i byen, hvor han hadde sin hovedbase og gjerne også ytterligere pakkhusrom. Derimot skulle en tro at arbeiderne grun net den tungvinte adkomsten og lange veien til byen av praktiske grunner bodde i en av strøkets boliggrender. Det er imidlertid uklart hvor kontinuerlig det ble arbeidet i pakkhusene: Det er ikke vanskelig å fore stille seg at arbeidet gikk i rykk og napp, i forbindelse med mottak og levering av vare partier, og at det i den forbindelse ble brukt løsarbeidere eller arbeidere fra firmaets eventuelle pakkhus ved Vågen. Dermed kan den faste staben ute i Skuteviken – Sandviken ha vært beskjeden. For vareslag som tørr fisk, tran og saltsild har det nok vært behov for en viss arbeidsinnsats over tid, til sor tering/bunting, raffinering, salting og om laking. Men selv for disse produktene må det ha vært markante sesongsvingninger. For vareslag som korn, salt og en rekke andre tør behovet for løpende bearbeiding ha vært vesentlig mindre, det vil si at bodene i slike tilfeller i all hovedsak fungerte som rene lagerlokaler. Denne problemstillingen får næring gjen nom en interessant observasjon: En regis trering fra 1761 viser at bare få – om noen – av de da 32 huseierne i det klart største bomiljøet, Fjæregrenden, var knyttet til pakkhusene: De 32 fordelte seg som følger: 6 loser, 3 matroser, 3 fiskere og fløttmenn, 3 reperbanearbeidere, 1 banemedeier, 1 spinner, 4 snekkere og bordarbeidsmenn, 2 arbeids menn (uspesifisert), 2 vertshusholdere, 1 baker, 1 skomaker, 2 enker (som vasket) og 3 uten oppgitt yrke. Selv om vi antar at begge de to arbeidsmenn og de tre uten oppgitt yrke alle var knyttet til pakkhusene, blir andelen forbausende liten, antallet pakkhus i grendens umiddelbare nærhet tatt i betraktning! Men det kan også tenkes at andre familiemedlemmer som sønner og eventuelle leietakere har hatt arbeid i pakk husene. Det nevnes i denne forbindelse at svært mye av norsk arbeidsliv var preget av sesongdrift og dermed løsarbeid like til ut på 1900-tallet. Sesongmønsteret var mer utpreget i virksomheter knyttet til fiskeri- og andre animalske produkter enn i f eks. detalj varehandel, håndverk og mange industribransjer. Gaterydding i Sandviken Sandviksguttenes forening har i vår og høst hatt en dugnadsjobb for kommunen. Vi har ryddet gatene i Sandviken for pølse papir, drikkebegre og annet boss en gang i måneden fra april til oktober. Vårt område strekker seg fra Repslagergaten i sør til Glassknag i nord, alle gater øst for Sjøgaten/Sandviksveien. Vi synes dette er en meningsfull oppgave for en forening som vår. I tillegg til å holde orden i den bydelen vi er glad i har vi fått kr 25 000 av kommunen for jobben. Dette er penger som går til drift av buekorpshuset og foreningen. Vi akter å søke om tildeling av dette oppdraget også til neste år. Noen av deltakerne i august bakerst fra venstre: Einar Berge Hansen, John A. Lervik, Reidar Skare; Åse B. Lervik. Foran fra venstre: Sture og Styrk Skare. Foto: Kjell Lervik 8 Sandviksgutten nr. 2 2008
Treet 1910 Treet 2008 Treet på Sandvikstorget er visnet I juni i år var det klart for alle at Lahnetreet eller Kvammetreet som det er blitt hetende siden 4. mai 1980 er visnet. Sandviksguttenes forening og Sandvikens Bataljon markerer hvert år på denne dagen gjenfødelsen av Treet ved med en beduggingsseremoni. Driftige sjeler i Sandviksguttenes forening syntes Sandvikstorgets omgivelser som med sin larm og eksos fra trafikken samt sitt nakne asfaltdekke burde og måtte få en ansiktsløftning. Anders Kvam fra fritidsseksjonen ble invitert ut i buekorpshuset høsten 1979. På dette møtet ble det lagt fram utkast til forskjønning av området med tre, grøntanlegg og benker. Anders Kvam tente på ideen, og alt våren etter ble Alf Hansen og Anders Kvam. et lindetre plantet på samme sted der det gamle kjente kastanjetreet før hadde stått. De som har vokst opp her etter krigen, husker ikke dette treet, og det kan derfor være på sin plass å fortelle dets historie. I begynnelsen av 1880-årene sto treet inne i en hage. Dersom man sikter langs trerekken langs veien opp til Barnehjemstomten ser det ut som at treet har hørt til denne. Der vokste det og trivdes helt til de regulerende makter brøt seg inn i hagen og la nødvendige framkomstveier på dens grunn. Treets siste time hadde vel kommet allerede den gang dersom ikke en mann med den rette sandviksånd hadde stått fram. «Dette gamle tre, o, la det stå.» sa lærer Lahn, og myndighetene viste forståelse og lot treet stå. Christian Lahn var en av stifterne av Sandvikens Buekorps. Han kjøpte simpelthen treet og overlot det i sandviksfolkenes varetekt. Seinere ble det vernet og hegnet om Sandvikens tuntre, og det vokste seg stort og rikt. Hver vår blomstret det og på varme sommerdager skygget greinene for dem som hadde minner å prate om på benken rundt treets fot. I 1936 ble benken fjernet på grunn av trafikkforholdene, noe som Sandviksguttenes forening ikke lot gå upåaktet hen. Så en dag i oktober 1941 skjedde det noe enda verre som fikk selv den mest uvørne sandviksgutt til å felle tårer. De hadde jo sett at treet ikke hadde vært så friskt siste våren, det hadde liksom skrantet, og sorgen var stor da folk kom med sag og øks for i gjøre ende på treets dager. Det fremgår ikke av dokumentene, men våre eldste medlemmer mener at treet også hadde et ublidt møte med en tysk militær lastebil. Uansett, det hadde stått under Sandviksguttenes forenings særlige beskyttelse, og de gikk straks i gang med å skaffe et nytt. Knut Fægri, formann i Sandviksguttenes forening (og senere biologiprofessor) sørget gjennom brevveksling med Bygartneren for at det ble tatt affære. Trafikken hadde imidlertid øket sterkt, og da kommunen plantet et nytt tre 8. mai 1943, fikk det en mindre dominerende plass, inne på selve Sandvikstorget. Våre eldste medlemmer kalte dette for «Erstatningstreet». Det nye linde- Sandviksgutten Nr. 2 2008 9
Page 1 and 2: Nr. 2. Desember 2008 Organ for Sand
Page 3 and 4: Sandviksgutten I redaksjonen: Edmun
Page 5 and 6: Referat fra Høst møtet i Sandviks
Page 7: ned i sjøen og det var også bratt
Page 11 and 12: Formannen i svingen på Fjellveien
Page 13 and 14: Dugnad på graven til Julius Olsen
Page 15 and 16: Jan O. Larsen A/S Malermester Ved F

God Jul! - Sandvikens Bataljon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?