God Jul! - Sandvikens Bataljon
God Jul! - Sandvikens Bataljon
God Jul! - Sandvikens Bataljon
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Treet 1910 Treet 2008<br />
Treet på Sandvikstorget er visnet<br />
I juni i år var det klart for alle at Lahnetreet eller Kvammetreet som det er blitt<br />
hetende siden 4. mai 1980 er visnet. Sandviksguttenes forening og <strong>Sandvikens</strong><br />
<strong>Bataljon</strong> markerer hvert år på denne dagen gjenfødelsen av Treet ved med en<br />
beduggingsseremoni.<br />
Driftige sjeler i Sandviksguttenes<br />
forening syntes Sandvikstorgets<br />
omgivelser som<br />
med sin larm og eksos fra trafikken<br />
samt sitt nakne asfaltdekke burde og<br />
måtte få en ansiktsløftning. Anders<br />
Kvam fra fritidsseksjonen ble invitert<br />
ut i buekorpshuset høsten 1979. På<br />
dette møtet ble det lagt fram utkast<br />
til forskjønning av området med tre,<br />
grøntanlegg og benker. Anders Kvam<br />
tente på ideen, og alt våren etter ble<br />
Alf Hansen og Anders Kvam.<br />
et lindetre plantet på samme sted der<br />
det gamle kjente kastanjetreet før<br />
hadde stått. De som har vokst opp<br />
her etter krigen, husker ikke dette<br />
treet, og det kan derfor være på sin<br />
plass å fortelle dets historie.<br />
I begynnelsen av 1880-årene sto<br />
treet inne i en hage. Dersom man<br />
sikter langs trerekken langs veien opp<br />
til Barnehjemstomten ser det ut som<br />
at treet har hørt til denne.<br />
Der vokste det og trivdes helt til<br />
de regulerende makter brøt seg inn i<br />
hagen og la nødvendige framkomstveier<br />
på dens grunn. Treets siste time<br />
hadde vel kommet allerede den gang<br />
dersom ikke en mann med den rette<br />
sandviksånd hadde stått fram. «Dette<br />
gamle tre, o, la det stå.» sa lærer Lahn,<br />
og myndighetene viste forståelse og<br />
lot treet stå. Christian Lahn var en<br />
av stifterne av <strong>Sandvikens</strong> Buekorps.<br />
Han kjøpte simpelthen treet og overlot<br />
det i sandviksfolkenes varetekt.<br />
Seinere ble det vernet og hegnet om<br />
<strong>Sandvikens</strong> tuntre, og det vokste seg<br />
stort og rikt. Hver vår blomstret det<br />
og på varme sommerdager skygget<br />
greinene for dem som hadde minner<br />
å prate om på benken rundt treets fot.<br />
I 1936 ble benken fjernet på<br />
grunn av trafikkforholdene, noe som<br />
Sandviksguttenes forening ikke lot gå<br />
upåaktet hen.<br />
Så en dag i oktober 1941 skjedde<br />
det noe enda verre som fikk selv den<br />
mest uvørne sandviksgutt til å felle<br />
tårer. De hadde jo sett at treet ikke<br />
hadde vært så friskt siste våren, det<br />
hadde liksom skrantet, og sorgen<br />
var stor da folk kom med sag og øks<br />
for i gjøre ende på treets dager. Det<br />
fremgår ikke av dokumentene, men<br />
våre eldste medlemmer mener at<br />
treet også hadde et ublidt møte med<br />
en tysk militær lastebil. Uansett, det<br />
hadde stått under Sandviksguttenes<br />
forenings særlige beskyttelse, og de<br />
gikk straks i gang med å skaffe et<br />
nytt. Knut Fægri, formann i Sandviksguttenes<br />
forening (og senere<br />
biologiprofessor) sørget gjennom<br />
brevveksling med Bygartneren for at<br />
det ble tatt affære. Trafikken hadde<br />
imidlertid øket sterkt, og da kommunen<br />
plantet et nytt tre 8. mai 1943,<br />
fikk det en mindre dominerende<br />
plass, inne på selve Sandvikstorget.<br />
Våre eldste medlemmer kalte dette<br />
for «Erstatningstreet». Det nye linde-<br />
Sandviksgutten Nr. 2 2008<br />
9