og hovedoppgaver/proposals forslag for hÃ¸sten 2012/vÃ¥ren ... - NTNU

NTNU GEOTEKNIKK – PROSJEKTFORSLAG FOR STUDENTER PÅ STUDIERETNING K OG BA 1 

GEOTEKNIKK 

PROSJEKT- OG HOVEDOPPGAVER/PROPOSALS 

FORSLAG FOR HØSTEN 2012/VÅREN 2013 

Nedenfor finner du en tabell med en rekke forslag til prosjekt. 

Dette er en foreløpig liste og flere oppgaver kan/vil komme, mellom annet fra våre kontakter i næringslivet. De foreslåtte tema kan 

være frittstående prosjektoppgaver, eller de kan være forstudier for hovedoppgaven våren 2013. 

Les gjennom og se om du finner noe du kan ha interesse av og ta kontakt med oss. 

Arnfinn.Emdal@ntnu.no 9754 7729 

Steinar.Nordal@ntnu.no 9003 1845 

Lars.Grande@ntnu.no 9265 6733 

Thomas.Benz@ntnu.no 9199 2240 

A: ANALYSEOPPGAVER – PRAKTISK GEOTEKNIKK OG FUNDAMENTERING 

Nr. Hovedområde Tittel og beskrivelse Samarbeidspartnere/ 

merknader 

2012-A-1. 

"THE BUMP AT THE END OF THE BRIDE" (SE KORREKSJON NEDENFOR) 

På flere norske vegstrekninger opplever vi forsenkninger i overgangen mellom 

tilløpsfyllingene og bruene. Årsaken til forsenkningen er ofte et resultat av flere 

faktorer, som f.eks. setninger av jorden under tilløpsfyllingen, egensetninger av 

fyllingen på grunn av manglende komprimering mm. Oppgaven går ut på å se på 

utvalgte bruer hvor setningene er dokumentert og finne de viktigste årsakene til 

setningene samt å finne en metode for å følge setningsutviklingen basert på GPSposisjonerte 

bilder fra Vegvesenets årlige tilstandsrapportering av vegnettet.. 

Statens vegvesen 

Kontakt: 

Kristian Aunaas kristian.aunaas@vegvesen.no, Statens vegvesen 

Arnfinn Emdal, NTNU 

Kristian sender følgende korrigering av tittelen: 

“Mine kolleger her inne har, til alles fornøyelse, oppdaget en trykkleif i oppgavenavnet jeg 

sendte oppover forrige uke. En psykolog ville kanskje kalt det en "Freudian slip" fra min side. 

Hvis oppgaven fant veien inn i heftet deres, så håper jeg tittelen kan bli rettet opp til "The bump 

at the end of the bridge." (Selv om vi sikkert ville fått inn noen interessante besvarelser med en 

oppgave basert på den forrige tittelen.)” 


Jordskjelv 

DIVERSE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL JORDSKJELV 

Grunnleggende teori knyttet til jordskjelv og forsterkning av rystelser ved bløte jordlag 

og geotekniske problemstillinger knyttet til design av broer og bygninger i Norge. 

NTNU/NGI 

flere studenter 

Kontakt: 

Steinar Nordal, NTNU, 

Amir M. Kaynia, amk@ngi.no, T: 22 02 3013, M: 926 18 644 

Ver. 02.05.2012



Prosjektering 

av 

konstruksjoner 

FEM-BEREGNING AV SPUNTVEGGER 

I forbindelse med dype utgravinger i bløte jordarter støttes vanligvis byggegropen opp 

ved hjelp av spuntvegger. I løpet av de siste 10 årene har det blitt mer og mer vanlig å 

analysere denne type løsning ved hjelp av elementmetode programmet Plaxis. 

Spenningene i spuntveggen og dermed tilhørende dimensjonering avhenger av 

stivhetsforholdet mellom spuntveggen og jorden. Det er derfor viktig å benytte en 

materialmodell for jorda som beskriver jordens ikke-lineære oppførsel godt. NGI har 

utviklet en materialmodell, NGI-ADP, som er velegnet for slike analyser. 

Oppgaven vil bestå i å sette seg inn i denne materialmodellen, og sammenligne 

resultater med denne modellen i forhold til resultater fra andre modeller tilgjengelig i 

Plaxis. Det er derfor mulig å ta utgangspunkt i eksisterende vel dokumenterte tidligere 

analyser. Basert på disse resultatene kan man gi anbefalinger for fremtidige analyser 

med denne modellen. 

NGI 

Kontakt: 

Arnfinn Emdal, NTNU, Steinar Nordal, NTNU 

Hans Petter Jostad, hpj@ngi.no, T: 22 02 3049, M: 992 61 171 


EUROCODE 7 GEOTEKNIKK 

Praktiske følger av innføringen av ny standard (Eurocode 7) i geoteknikk. 

Sammenligning av valgt design praksis med tilsvarende i andre europeiske land. 


Bruk av elementmetode i design. Hvordan forholde seg til partialkoeffisienter? 

Kontakt: 


Steinar Nordal, NTNU 

GeoFuture 

Et NFR støttet forskningsprosjekt, GeoFuture, er i startfasen. I dette prosjektet skal 

NTNU bidra med utvikling av en robust jordmodell for praktisk anvendelse i 

elementmetodeprogrammer til analyse av setninger og stabilitet av bløte, sensitive 

leirer. Et kjernespørsmål er udrenert oppførsel basert på effektivspenninger samt 

stivhet rundt prekonsolideringsspenningen. Prosjekt eller hovedoppgave på dette 

tema vil bestå i å klarlegge hvor eksisterende jordmodeller kommer til kort og må 

forbedres. Dette innebærer simuleringer av treaksial og oedometerforsøk med ulike 

materialmodeller i Plaxis og sammenligninger med målt oppførsel fra laboratorium. 

Videre vil kandidaten få være med i arbeidet mot utvikling og utprøving av en ny 

jordmodell. 

Kontakt: 


Gustav Grimstad, HIOA, Gustav.Grimstad@hioa.no 

Utføres på NTNU i 

samarbeid med 

HIOA og NGI 



B:NUMERISKE ANALYSER - JORDMODELLERING - UTVIKLING AV FEM PROGRAMVARE 

2012-B-1. 

Numerical 

modeling – 

geotechnical 

design 

STIFFNESS OF SOILS AT SMALL STRAINS – RELEVANT TO GEOTECHNICAL DESIGN? 

Comparison and evaluation of two small strain stiffness models (Plaxis or Abaqus) 

The non-linear influence of strain on soil stiffness has been extensively investigated 

over the past decades. The maximum strain at which soils exhibit almost fully 

recoverable behavior is found to be very small. The project focus is within practical 

consequences of this finding for design. 

Two material models that incorporate small strain stiffness shall be used in simplified 

design problems (backanchored wall, tunnel, foundations). Different soil conditions 

are to be studied – one model is well suited for hard soils, the other for soft soils. Aim 

is to find relationships between small strain stiffness and design forces in structures. 

If a team of two students wants to work on this project the aim can be extended to 

find out about displacements. 


Numerical 

modeling 

Contact: 

Thomas Benz, NTNU 

DILATANCY IN NUMERICAL MODELING – A COMPARISON 

Comparison of different dilatancy formulations within the Hardening Soil model 

(Plaxis) 

A main drawback of Rowe’s approach to model mobilized dilatancy angles, is the 

highly contractive behavior at low mobilized friction angles. In the original Hardening 

Soil (HS) model the mobilized dilatancy angle is therefore set to be greater or equal to 

zero overriding Rowe’s original equation. 

It has been found that especially in undrained conditions this leads to unsafe 

predictions, overshooting the undrained shear strength in effective stress analyses. 

Other dilatancy formulations are proposed in literature. Some of them are 

implemented in a research version of the HS model. The project is with the evaluation 

of these different formulations. Maybe you can even make up your own dilatancy 

formulation that works better than all the others. NO programming skills required! 

Analytical thinking is an advantage though. 


Numerical 

modeling 

Contact: 


MATLAB MPM CODE 

Write your own MPM code in Matlab and use it to analyse a footing. 

Basis for the Matlab code will be provided. Programming/ matlab knowledge is an 

advantage. 

The FEM code created may be used for extensions and analyses in a subsequent 

Master thesis. 

Hilde 

Contact: 






Literature study 

/ analysis 

Literature study 

/ analysis 

CYCLIC BEHAVIOUR OF SOILS 

Collect test data from literature and build up a small database with test results. 

Investigate which parameters mostly affect cyclic behaviour of soils. What is the role 

of void ratio, etc? Come up with your own ideas about parameters that may be 

relevant to control material models that may be used in Earthquake analysis and 

analyses of other dynamic problems. 

A cyclic loading model is currently developed at NTNU. Possibly your ideas can be 

directly tested in the model. NO programming skills required! 

Contact: 


ON THE UNIQUENESS OF CRITICAL STATE/STEADY STATE 

Critical state (or equally the steady state) has played a role in understanding the 

deformation behavior of soils. However, it is still an area of active research and debate 

as to weather 

1. Critical state and steady state would mean the same thing (or have a difference): 

There exist opposing views on this matter: some say they are different, others say may 

include one another. 

2. The critical state (steady state) is unique for a given material (unless of course the 

deformation power does not alter the intrinsic material properties) independent of 

shear mode and initial state. There are two opposing views on this matter as well. 

Some argue the critical state/Steady state is unique while others argue it is nonunique. 

Various tests claimed to support both points of views exist in literature. 

Required: Detailed literature review on statements 1 and 2; Digitalizing and 

reinterpreting various tests from both points of views (statement 1). The student 

should be able, based on the extensive literature review he/she conducts, to reach a 

certain conclusion. 

Contact: Anteneh Tsegaye, PhD-stud-NTNU 




C: MARIN GEOTEKNIKK 

2012-C-1. Anchors TORPEDOANKERE FOR FLYTENDE PLATTFORMER/INSTALLASJONER 

Torpedo anchors may be used as a simple and effective solution for mooring floating 

structures offshore. The method has been applied successfully for several projects 

offshore Brazil and is now being developed for other locations, such as the Gulf of 

Mexico and the North Sea. Such anchors are relatively new to the market and there 

are a number of technical challenges being researched worldwide. The deployment 

and operation of torpedo anchors offshore include the following phases: 

NGI 

• Release of anchor – hydrodynamic response in the water column, eventually 

to terminal velocity 

• Penetration in seabed – retardation until final tip level reached 

• ‘Set-up’ (thixotropy and reconsolidation) of soil around anchor – based on 

boundary conditions from the penetration stage 

• Loading of anchor – holding capacity developed from different type of 

structures 

The MSc thesis may incorporate one or more of the phases listed above with a 

combination of literature review, back analysis of available data and numerical 

modeling (e.g. PLAXIS, ABAQUS). The thesis will provide the student with a good 

introduction to offshore geotechnics with relevance to current R&D in the industry. 

Contact: 

Lars Andresen, la@ngi.no, T: 22 02 3064, M: 922 99 863, 

Knut H. Andersen, kha@ngi.no, T: 22 02 3035, M: 905 92 098, 

Lars Grande NTNU, lars.grande@ntnu.no; 92656733 

2012-C-2. 

Anchors 

PROSJEKTERING AV SUGEANKERE I LAGDELTE JORDARTER 

Prosjektering av sugeankere i leire er en forholdsvis rett fram sak. Men av og til står 

man overfor mer problematiske grunnforhold, for eksempel lagdelt sand og leire. I 

slike profiler er det en del varierende erfaringer. Å få ankrene ned til ønsket dybde er 

en av utfordringene. Etterberegninger viser at selv om vi i og for seg kan designe 

ankere på en fornuftig måte, selv i kompliserte jordprofiler, så er det langt fra alt vi 

skjønner av det som foregår av spenningsendringer, bruddmekanismer, drenasje, 

vannstrøm m.m. under installasjonen. 

NGI 

Prosjekt/Hoved-oppgave: Måledata kan gi grunnlag for videre utvikling av beregning 

for sugeankere. Potensialet er at konseptet kan utvikles til å bli mer egnet også på 

vanskeligere grunnforhold der man hittil har bedømt risikoen med bruk av sugeankere 

til å være for stor. 

Kontaktperson: 

Per Magne Aas, pma@ngi.no, T: 22 02 30 28 M: 928 16 313 

Lars Grande, lars.grande@ntnu.no M: 926 56 733 



2012-C -3. Wind-turbine 

foundation 

FUNDAMENTERING AV VINDTURBINER 

Vindkraft er en fornybar og utslippsfri energiressurs. Offshore vindturbiner er aktuelle 

konstruksjoner for utvikling av denne ressursen. Dette er konstruksjoner som utsettes 

for vekslende last både fra vind og bølger. Siden en vindpark består av et stort antall 

vindturbiner over et relativt stort område er det viktig at fundamenteringsløsningen 

som benyttes er optimal og robust. 

NGI 

Oppgaven vil gå ut på å evaluere eksisterende beregningsmodeller utviklet for andre 

typer offshore konstruksjoner for vekslende last og studere deres egenhet for 

vindmøllefundamenter. Aktuelle fundamentkonsepter vil bli analysert ved hjelp av 

beregningsmodeller utviklet ved NGI og implementert inn i PLAXIS. Oppgaven vil gi 

god anledning til å arbeide i tilknytning til pågående prosjekter i NGIs avdeling for 

Offshoregeoteknikk. 

Kontakt: 

Lars Grande, NTNU, M: 926 56 733 

Hans Petter Jostad, hpj@ngi.no, T: 22 02 3049, M: 992 61 171 

2012-C -4. OFFSHORE FUNDAMENTER – FLERE TEMA 

A: OFFSHORE ’BØTTEFUNDAMENTER’. 

Bruk av elementmetoden (PLAXIS) for vurdering av setninger (soft soil/ hardening soil 

model) med sammenligning med klassiske metoder med elastisk løsning for 

spenningsfordelingen mot dybde. 

Multiconsult 

flere studenter 



B: OFFSHORE SUBSEA FUNDAMENTER. Landeanalyser. Utvikling av 

beregningsmetodikk for landeanalyser av undervannskonstruksjoner. Oppgaven ligger 

i grensesjiktet hydrodynamikk/ geoteknikk og involverer beregninger av dynamiske 

krefter under installasjon og bæreevne/ utvaskning under landing. CFD-modellering 

hadde vært en fordel. Oppgaven bør fortrinnsvis gå over i en hovedoppgave. 

C: EROSJONSANALYSER RUNDT SUBSEA FUNDAMENTER. 

Oppgaven ligger i grensesjiktet hydrodynamikk/ geoteknikk og involverer beregninger 

av amplifikasjon av strøm rundt undervannskonstruksjoner og beregning av 

erosjonsrater både i sand og finkornige jordarter. CFD-modellering hadde vært en 

fordel. Oppgaven kan gå over i en hovedoppgave. 

Kontaktperson: Arnfinn Emdal, NTNU 

Erik Tørum, Sintef. 

LONG TERM DEFORMATION BEHAVIOUR OF OFFSHORE WINDTURBINE 

FOUNDATIONS 

Offshore wind turbine foundations have to be designed for cyclic wind and wave 

actions. Often long term deformation behavior becomes a critical design aspect. To 

date, mostly semi-empirical design approaches are used to work out the long-term 

behavior. Such a tool has been implemented at NTNU in the FE software package 

Plaxis. Aim of the project is to verify the implementation by back analysis of literature 

data. The calculation tool could also be refined within the project. Required: Analytical 

skills and motivation. Of advantage but not required is Fortran experience. 

Contact: 


SAND CATCH/TRAPPING AROUND WIND-TURBINE FOUNDATIONS 

What can be learnt from experience from sand catching installations along shorelines. 

How can this be used to protect wind-turbine foundations on shallow waters? 

Contact: Steinar Nordal, NTNU, NN 

NTNU 




OFFSHORE SOIL-STRUCTURE INTERACTION TASKS FROM DNV 

A: PLASTIC DEFORMATION OF CLAY AND SAND DUE TO CYCLIC LOADING IN 

CONNECTION WITH STRUCTURAL WELL INTEGRITY DURING WELL OPERATIONS. 

The work is expected to include a literature study and SPLICE-analyses. 

Contact person in DNV: Jan Holme (jan.holme@dnv.com) 

B: DYNAMIC DAMPING OF CLAY AND SAND IN CONNECTION WITH STRUCTURAL 

WELL INTEGRITY DURING WELL OPERATIONS. 

The work is expected to include a literature study and recommendations based on 

this. 

Contact person in DNV: Jan Holme (jan.holme@dnv.com) 

C: PARAMETRIC STUDY OF SOIL MODELS FOR MONOPILES FOR WINDTURBINES. 

Primary aspects to be studied are the effect of pile diameter, depth below terrain 

surface and loading rate. The work is expected to include PLAXIS analyses and if 

possible tests in the laboratory. 

Contact person in DNV: Liv Hamre (liv.hamre@dnv.com) 

DnV 

Det norske 

Veritas 

More than one 

student possible. 

Bearing 

Capacity of 

Skirted 

Foundations 

D: DAMPING AND STIFFNESS OF SAND OR EROSION PROTECTION DEPENDANT ON 

GRAIN SIZE AND LOAD RATE IN CONNECTION WITH MONOPILES FOR 

WINDTURBINES. 

Contact person in DNV: Liv Hamre (liv.hamre@dnv.com) 

Load bearing capacity of foundations with skirts subjected to combined loads 

including torsion moments. Classical Soil Mechanics has solutions for bearing capacity 

of foundations subjected to vertical loads. Combined loading, including horizontal load 

and overturning moments can also be solved using classical Soil Mechanics. 

If the torsion moment is also present together with vertical and horizontal forces and 

with overturning moments, no theoretical approach exists and numerical (finite 

element) analyses must be carried to evaluate the foundation capacity. 

The project task is to use simplified methods / computer programs (e.g. DIESEL) and 

finite element PLAXIS 3D to study the effect of torsion moment on bearing capacity of 

mud mat foundation with skirts. 

The study can be further extended during Master project by using PLAXIS 3D analyses 

to study the same effect on the capacity of “bucket foundations”. 

Kontaktpersoner: 

CorneliuAthanasiu Corneliu.athanasiu@multiconsult.no; 

Steffen Giese steffen.giese@multiconsult.no; 

Anders Bye: anders.bye@multiconsult.no; 

Multiconsult 



Cyclic shear 

strength 

Cyclic pore pressures and shear strength. Cyclic loading induces excess pore water 

pressures in the foundation soil which, in turn, reduces the undrained shear strength 

of soil and the foundation capacity. The project task is to study the development of 

cyclic pore pressures during cyclic loading with partial drainage using cyclic shear 

laboratory tests and given cyclic load history. The study will be restricted to one soil 

element subjected to cyclic loading of constant amplitude and assuming constant 

consolidation degree due to partial drainage. 

The study can be further expanded into a Master thesis where a real cyclic history can 

be modeled using the program “CYCPORE2”. 


CorneliuAthanasiu Corneliu.athanasiu@multiconsult.no; 

Steffen Giese steffen.giese@multiconsult.no; 

Anders Bye: anders.bye@multiconsult.no; 

Multiconsult 



D: FELT- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER 

2012-D-1. 


Vibrasjoner og 

rystelser. 

Kvikkleire. 

Feltundersøkelse. 

STRUKTURNEDBRYTING I KVIKKLEIRE FRA RYSTELSER? 

Structural degradation of quick clay from vibration? 

Det har etter raset i Kattmarka blitt økt fokus på i hvilken grad rystelser kan forårsake 

nedbrytning av struktur i kvikkleire. Hvilke tøyningsnivåer og hvor stort antall sykler kan 

være nødvendig for å bryte ned materialet slik at en reell fare for brudd i materialet kan 

oppstå. 

Prosjektet er tenkt som en eksperimentell oppgave hvor kvikkleire utsettes for syklisk 

belastning under enkle forsøksbetingelser. 

Forsøksutstyr med intrumentering er tenkt bygget opp som del av oppgaven. 

Programmering i Matlab eller LabView. 

Kontakt: 

Arnfinn Emdal, NTNU, Per Østensen, NTNU 

STYRKE AV REKONSOLIDERT KVIKKLEIRE – AVANSERT PRØVETAKING- 

BLOKKPRØVETAKING 

I forbindelse med utbygginger i Midt-Norge og Østlandsområdet kan det være aktuelt å 

vurdere tidsutviklingen av styrkeoppbygging i leirer som har blitt fullstendig omrørt som 

resultat av byggeprosedyrer. 

Det er aktuelt å gjøre feltforsøk med omrøring av sensitive leirer, installere forskjellige 

element i den omrørte sonen og måle effektene ved varierende tidsperioder etter 

installasjon. Prøvetaking med NTNU Geoteknikks blokkprøvetaker inngår. 

Multiconsult 

Se også beskrivelse under ”Oppfølging av arbeider i dyputgraving Møllenberg” 

Kontakt: 


2012-D-3. Treaks HVILKEN EFFEKT HAR FORSØKSHASTIGHET VED BESTEMMELSE AV PARAMETERE FOR 

SENSITIV LEIRE 

Denne oppgaven innebærer laboratoriearbeid med treaks og ødometer og vil omfatte 

forsøkskjøring med varierende pålastningshastighet for å studere hvordan styrketak og 

stivhet påvirkes av dette. 

Kontakt: 


PhD-stud. Anders Gylland, NTNU 

2012-D-4. Utvikling av BRUK AV LETTKLINKER (LWCA) I BYGGE- OG ANLEGGSINDUSTRIEN – FLERE 

materialeegenskaper 

OPPGAVETEMA 

og Light weight aggregates for civil engineering purposes 

bruksområder Oppgaven inngår i SINTEF/NTNU’s langsiktige forskning på materialegenskaper for lette 

fyllmasser. Den kan inneholde flere elementer: 

• Bestemmelse av hviletrykkskoeffisient K’o 

• Isolasjonsegenskaper 

• Samvirke mellom lettklinker og andre produkter 

• Kvalitetskontroll i felt 

• Numeriske modeller for LWCA 

• Utvikling av nye konsepter og bruks-områder. 

• Samarbeid: SINTEF/NTNU/MAXIT 

Kontakt: 

Arnstein Watn, SINTEF 

Arnfinn Emdal, NTNU. 

SINTEF/NTNU 

/MAXIT 




LAB 

PROSEDYRER FOR BRUK AV RHEOMETER (LAB-VINGEBOR) 

Det er et problem å måle meget lav skjærstyrke i bløte leirer (ie. mindre enn 5 kPa). Et nytt 

instrument, rheometer, kan benyttes til dette, men det er enda ikke fastsatt prosedyrer for 

hvordan utstyret skal brukes. 

NGI 

Prosjektoppgave: Sette seg inn i problemstillingen. Litteraturstudier på måling av lave 

skjærstyrker og informasjon om rheometeret. 

Hovedoppgave: Vurdere prosedyrer for bruk av rheometer og anvende på måling av 

skjærstyrke på bløte leirer. 


NTNU: Arnfinn Emdal 

NGI: Tom Lunne, tlu@ngi.no, T: 22 02 30 54 , M: 900 29 267, 

Morten Sjursen, mas@ngi.no, T: 22 02 3066, M: 476 00 553 


LAB 

EFFEKT AV TEMPERATUR PÅ MÅLTE LAB-DATA 

NGI har et pågående prosjekt i samarbeid med industrien for å se på effekten av 

temperatur på de parameterne man måler i standardiserte laboratorieforsøk, som triaksog 

ødometerforsøk. 

NGI 

Prosjektoppgave: Gjennomgå problemstillingen og tilgjengelige data. 

Hovedoppgave: Bruke NGIs eller NTNUs nye klimarom. Kjøre parallelle forsøk ved 

forskjellige temperaturer, for eksempel på på materialer som er dokumentert på tidligere. 


NTNU: Arnfinn Emdal 

NGI: Tom Lunne, tlu@ngi.no, T: 22 02 30 54 , M: 900 29 267, 

Morten Sjursen, mas@ngi.no, T: 22 02 3066, M: 476 00 553 


LAB 

BENDER ELEMENT MÅLING I TRIAKS-CELLE 

Måling av dynamisk stivhet ved bølgeforplantning gjennom treaksprøver. 

Vurdering av konsolideringsforhold og prøveforstyrrelse. Mulig sammenligning med 

feltforsøk. 





LAB/FELT 

SYKLISK TREAKSTESTING PÅ BLOKKPRØVER 

NTNU Geoteknikks nye blokkprøvetaker skal benyttes til å ta høykvalitetsprøver i leire evt 

siltig leire og prøvene skal testes i treaks under syklisk belastning. 





FELT 

BLOKKPRØVETAKING I SILTIGE MASSER 

Det kan være vanskelig å ta uforstyrrede prøver i siltige masser selv med blokkprøvateker. 

Dette ønskes undersøkt for å finne grensen for hva som kan utføres med hell og hvilke 

prosedyrer som egner seg best. 







LAB 

MODELLFORSØK PÅ CPT I SILT 

Oppgaven vil bestå i modellforsøk i samarbeid med PhD student Priscilla Lopez for å 

klarlegge bruddmekanismen rundt en penetrerende trykksonderingsspiss i silt. Etter 

penetrasjon blir jordprøven frosset for å bevare bruddmønster som så studeres ved å 

splitte den frosne prøven. Det kan bli aktuelt å kombinere nye forsøk i lab med måling av 

poretrykk og akselerasjoner under penetrasjon. 

Creep 

settlements of 

rock fill 

Field tests 



Phd. Ana Priscilla Paniagua Lopez, NTNU 

Creep settlements of rock fills. There are considerable amount of field measurements of 

creep settlements of rock fill. The task of the project is to 1)collect similar data from 

literature, 2) study the existing and collected data and 3) check if the MULTICONSULT 

model (Athanasiu et al,2005) can predict the creep settlements with required accuracy or 

needs adjustments. 


CorneliuAthanasiu, Multiconsult, Corneliu.athanasiu@multiconsult.no; 

Roy Nalbant, Multiconsult, roy.nalbant@multiconsult.no 

Måling av in-situ skjærbølgehastighet 

Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påkjenning i Norge er noe som opptar mange 

ingeniører i bransjen, særlig etter at Eurokode 8 ble innført. 

Ved slike vurderinger er bølgeforplantningshastigheter i jord en av nøkkelparameterne. 

Prosjektoppgave: Måling og tolkning av in-situ skjærbølgehastighet ved bruk av geofysiske 

målinger ved bruk av ulikt antall geofoner med ulikt innbyrdes avstand. 

Videre sammenligne resultatene med ulike korrelasjoner for vurdering av 

skjærbølgehastighet i litteraturen. 

Oppgaven kan videreføres til hovedoppgavearbeid, for eksempel ved å sammenligne målte 

og tolkede resultater fra de in-situ geofysiske målingene med laboratorieresultater i 

bender element måling i triaks-celle, samt med utlede skjærbølgehastigheter fra 

erfaringskorrelasjoner fra trykksonderinger (CPTU). 

Det vil være mulighet for sommerjobb med temarelaterte arbeidsoppgaver hos 

Multiconsult i Oslo/Trondheim. 


Rolf Sandven, Multiconsult (Trondheim), rolf.sandven@multiconsult.no 

Roy Nalbant, Multiconsult (Oslo), roy.nalbant@multiconsult.no 

Multiconsult 

Multiconsult 



E: SKRED OG STABILITETSVURDERINGER 

2012-E-1. 

General 

geohazards 

Slide 

evaluations 

Earthquakes 

POSSIBLE TOPICS FOR PROJECT AND MASTER THESES 

ICG RELATED ACTIVITIES 

Several different topics for project- and master theses are outlined below. 

• Detailed study of specific large landslides / debris flows 

• Landslide hazard mapping at regional scale – Empirical vs. analytical methods 

• Mapping of earthquake-induced landslide hazard using GIS 

• Evaluation of effects of soil response on earthquake motion using empirical and 

analytical methods 

• Effects of non-linear soil behaviour on seismic soil-structure interaction (SSI) for 

large offshore foundations 

Particularly for the MSc fellows in Geotechnics and geohazards, several of the topics may 

be linked to geohazard problems you may have in your home countries. The proposed 

tasks should hence be further elaborated in agreement with the division staff or other ICG 

members. 

Samarbeid: ICG partners 

Kontakt: 

Farrokh Nadim, ICG/NTNU 

2012-E-3. Skred SKREDSIKRING – UTFORMING OG DIMENSJONERING (FLERE OPPGAVER) 

Bakgrunn for oppgaven 

Økt nedbørsmengde i fremtiden og dermed høyere sannsynlighet for skred setter fokus på 

behovet for vurdering av grunnlag for valg av skredsikringstype og 

dimensjoneringsmetode. 

Hovedmålsetning: 

Vurdere akseptnivå som er brukt ved de ulike skredsikringstiltak i dag. 

Vurdere hvilke sikringstiltak som er hensiktsmessige for ulike skredtyper: 

Sikkerhetsnivå 

− få en oversikt over det sikkerhetsnivå som er lagt til grunn under planlegging av 

skredsikring 

Skredsikringsmetoder: 

− finne mangler ved den enkelte skredsikringsmetoden 

− finne kostnadseffektive sikringstiltak for forskjellige skredtyper 

− spesielle titak: gabionmurer: finne effekten av gabionmurer 

Arbeidets innhold: 

− vurdere sikkerhetsnivå som er lagt til grunn for skredsikringsprosjekter som er 

utført, 

− datainnsamilng fra ulike tiltak i hele landet 

− gjennomgå utførte prosjekter: vurdering av sikkerhetsnivå, vurdering av deres 

effekt/mangler 

− gabionmurer: litteraturstudium av effekten, testing av murer i en skredbane 

Kontakt: 


Jan Otto Larsen, UNIS/Vegdirektoratet, jan-otto.larsen@vegvesen.no 

Harald Norem, Vegdirektoratet, harald.norem@vegvesen.no 

International 

Centre for 

Geohazards 

(ICG) 

Statens 

vegvesen 



2012-E-4. Skred VANNRELATERTE SKREDTYPER 

Klimaendringer innebærer en økning i nedbørmengde og høyere sannsynlighet for 

vannrelaterte skredtyper, slik som flomskred eller sørpeskred. 


Vurdere om det er større hyppighet av vannrelaterte skred i dag enn tidligere. 

Utredning av utløsningsforhold for disse typer skred. 

Vurdere utforming og dimensjonering av skredsikringstiltak mot vannrelaterte skredtyper. 


− studere registrerte data om skred og flom når det gjelder hendelser på veg for å 

finne 

− utviklingstrekk som tilsier forandring i skredfrekvens avhengig av type skred,. 

− studier av bevegelsesmønstre og laster til vannreaterte skred 

− nye metoder for sikring: utforming og dimensjonering av skredsikring 

− kritisk gjennomgang av registreringer og forslag til forbedringer av datagrunnlaget 

Statens 

vegvesen 

Kontakt: 


Jan Otto Larsen, UNIS/Vegdirektoratet, jan-otto.larsen@vegvesen.no 

Harald Norem, Vegdirektoratet, harald.norem@vegvesen.no 


Dynamikk 

Steinsprang 

Rasoverbygg 

(En innledende studie av dette er gjort høsten 2010. Egnet for fortsettelse) 

SKREDTYPER: STEINSKRED 

Økt nedbørsmengde i fremtiden og dermed høyere sannsynlighet for skred setter fokus på 

behovet for vurdering av grunnlag for valg av skredsikringstype og 

dimensjoneringsmetoder. Steinskred er den typen skred som hyppigst fører til stenging av 

våre riks og fylkesveger. Vi har derfor et stort behov for å finne gode kriterier for 

dimensjonering og utforming av tiltak. 


Dimensjonering og utforming av steinskred: 

− vurdere simuleringsmodeller for steinskred, CRSP mot Rockfall. 

− skredoverbygg: dimensjonering og utforming (videreføre oppgaven til Roger 

Ebeltoft) 


− gjøre seg kjent med simuleringsmodellene og gjennomføre en sammenligning av 

− blokkbevegelse ved hastigheter, spranghøyder, utløpslengder. 

− sensitivitetsstudie av inngangsparametere. 

− gjennomgang av utført feltprøving på skredoverbygg utført i Rombaken 

Statens 

vegvesen 


Kontakt: 


Jan Otto Larsen, Vegdirektoratet, jan-otto.larsen@vegvesen.no 

ROCK SLOPE STABILITY 

Develop a stereographic projection tool for Matlab or other math codes. The tool should 

be able to visualize joint sets in 3D. It shall also incorporate calculation routines for 

toppling failure and 3D wedge failure. Basic rock mechanics knowledge is an advantage. 

Contact: 





BREMSEVIRKNING AV TRÆR VED SNØSKRED 

En problemstilling som har dukket opp mange, mange ganger uten en god løsning er 

bremsevirkningen som skog med gitt tetthet har på skred, og omvendt hvor store skader i 

skogen som må forventes av et skred med gitt størrelse. Særlig det første spørsmålet er 

oftest knyttet til snøskredsimuleringer med en eller annen numerisk modell. Er det 

nødvendig å forandre modellene for å kunne simulere effekten av skogen, eller holder det 

med å modifisere friksjonsparametrene? Dersom det er tilfelle, hvor mye endrer seg disse 

parametrene i avhengighet av antall trær per flateenhet og gjennomsnittlig trediameter? 

Hvis trærne har stor avstand fra hverandre, kan man finne svaret fra motstanden av et 

enkelt tre og antall trær per flateenhet, men dette har liten praktisk betydning. Hvis 

skogen står tett, påvirker forstyrrelsen av strømningen fra et tre også strømningen rundt 

nabotrærne og effekten kan ikke beregnes på en enkel måte. 

Det finnes noen få publikasjoner om snøskred i skog, bl.a. (Takeuchi, Y. et al., Annals 

Glaciol. 52(58), 2011). Første trinn i prosjektet kunne være et grundig litteratursøk og 

kontakter med instituttene i Alpene, Russland og Japan, eventuelt Amerika for å se om 

de har upubliserte data som kan brukes til etterregninger o.l. Men jeg tror ikke det 

holder med dette. Jeg foreslår enkle laboratorieeksperimenter på en glidebane med et 

finkornet materiale, omtrent i målestokk 1:50–1:200. Skogen simuleres for eksempel 

med spikre av forskjellig tykkelse og distanse som kan settes inn over en viss lengde i 

den ene halvparten av glidebanen mens den andre sida ikke får skog for å kunne 

sammenligne skred uten og med skog. Fronthastigheten og flytehøyden måles med 

hjelp av videoopptak normalt til glidebanen og fra sidene (det skulle knapt holde med 

normalt videoutstyr). Modellskred med og uten skog etterregnes med forskjellige 

modeller. I tillegg kan energitapet eller kraften utøvet av et enkelt tre beregnes 

omtrentlig dersom man finner en passende definisjon av Reynolds-tallet for granulære 

og viskoplastiske medier. Det finnes noen tanker om dette i litteraturen, og Arash 

Zakeri (tidligere doktorgradstudent på ICG) fant interessante sammenhenger for leire i 

sine forsøk i Minneapolis. Det skulle da være mulig å komme til relativt pålitelige 

resultater selv ved oppskalering til naturlige snøskred. 

I andre delen av prosjektet kan man bruke disse eksperimentelle resultatene for å 

tilpasse parametrene av en eller noen få utvalgte dynamiske modeller. 

Hovedkandidater er PCM-modellen, som brukes ofte i Norge og Amerika, og modeller 

av Voellmy-typen. For PCM- eller NIS-modellen har vi også mulighet til å forandre 

modellen selv, for eksempel gjennom en ny motstandsterm. Forresten er det også av 

interesse å se hvordan den statistiske alfa-beta-modellen reagerer på skog. 

Kontakt: 


Dieter Issler, dieter.issler@ngi.no 

NGI 



F: ARKTISK GEOTEKNIKK – SAMARBEID MED UNIS 

2012-F-1. 

Grunnundersøkelse 

– soil 

investigation. 

Frozen 

ground. 

MELTING PERMAFROST AND/OR PERMAFROST SOILS PROPERTIES 

Climate change will change the thermal regime of permafrost globally, and for this project 

the goal is to sample and test different permafrost soils and to study behaviour under 

different temperatures. Change of temperature regime in permafrost can have significant 

effects on bearing capacity and stability of permafrost soils in a construction context. 

• Sampling techniques in permafrost soils 

o State of the art 

o Field and laboratory work (triaxial testing, oedometer testing, uniaxial 

testing, routine tests, ice content, unfrozen water content) 

o Theoretical study 

• Sounding techniques and equipment for permafrost 

o State of the art 

o Field and laboratory work 

o Evaluate methods thru combination with sampling and laboratory studies 

o Theoretical study 

• Thermal regime and properties of permafrost soils 

o Coastal soils 

o River delta soils 

o Mechanical properties in a changing climate 

o Physical properties of soils 

SINTEF/UNIS 


Geotechnics 

students at 

Svalbard can 

choose 15 CR 

project. 

(TBA4511 

Geoteknikk 

fordypningsprosjekt) 


Arktisk 

teknologi 

Contact: 

Lars Grande, lars.grande@ntnu.no 

Jomar Finseth, jomar.finseth@sintef.no 

FUNDAMENTERING PÅ PERMAFROST - VENTILERT FYLLING 

Fundamentering på isrik permafrost forutsetter at varmen fra bygget ikke varmer opp og 

tiner underliggende permafrost. 

Tining av permafrost kan medføre store setnings- og stabilitetsproblem En metode for å sikre 

at permafrosten holdes kald, er å benytte en ventilert fylling der kald vinterluft sirkuleres 

gjennom fyllingen. 

NORUT 

Narvik 

INSTANES 

POLAR AS 

Oppgaven består av følgende deler: 

- vurdere erfaringer med ventilerte fyllinger i Longyearbyen og Sveagruva, 

- vurdere eksiterende dimensjoneringskriterier for ventilerte fyllinger, 

- modellering og optimalisering av ventilerte fyllinger på Svalbard. 

Oppgaven kan medføre en betalt/subsidiert tur til Svea i Svalbard. 

Kontakt: Arne Instanes (arne@instanes.no) , Tlf. 48003443 Instanes Polar AS 

Bjørn Bergan, NORUT (bjornb@tek.norut.no) Tlf.95883636 





LØSMASSEANKER FOR KAI, I PERMAFROST 

Lokalisert på Hotellneset i Longyearbyen, Svalbard, ligger en eldre utskipningskai bygget for 

kulltransport fra gruvene rundt byen. Dagens konstruksjon er i hovedsak basert på trepeler i 

sjøbunn med forankring i bakenforliggende masser. Store Norske Spitsbergen Kullkompani 

har gjennom flere år vurdert å bygge ny kaikonstruksjon og i den sammenheng vil det være 

aktuelt å se på egenskaper og kapasiteter i bakenforliggende masser, i forhold til forankring 

av kaikonstruksjonen. Oppgaven innebærer både arbeid i felt/lab og bruk av 

analyse/beregningsverktøy. Oppgaven forutsetter minimum 3-4 mnd opphold på UNIS våren 

2013. 

Interesting topics for a master project: 

• Geotechnical survey, both on land and offshore, in both frozen and non frozen 

materials 

• Stability 

• Sheet pile wall and pile calculations 

• Loads from sea and ice 

• Alternative quay solutions 

UNIS/SINTEF 


Geotechnics 

students at 

Svalbard can 

choose 15 CR 

project. 

(TBA4511 

Geoteknikk 



KONTAKTPERSON: 

Jomar Finseth, UNIS, jomar.finseth@sintef.no Tlf: 46 42 67 20 

Lars Grande, NTNU, lars.grande@ntnu.no 

GEOTEKNISKE SONDERINGS- OG PRØVETAKINGSMETODER I PERMAFROST 

Generelt er det gjennomført få prosjekter når det gjelder sondering i permafrost jord, med 

unntak av CPT benyttet i sensitive jordarter og ”varm” permafrost. Våren 2012 gjennomføres 

et masterprosjekt på UNIS der en modifisert totalsonderingsmetode benyttes for å se om det 

er mulig å gjenkjenne lagdelinger i bakken. Dette 

prosjektet ser på funn gjort gjennom modifisert 

totalsondering og sammenligner resultatet med 

opptatte kjerner. Basert på de resultater som kommer 

frem gjennom masteroppgaven vil det være nødvendig 

å 

videreutvikle metoden, evt finne andre passende 

teknikker, prosedyrer eller utstyr for å gjøre tolkbare 

sonderinger i frosne løsmasser. Oppgaven kan 

kombineres med studie av kjerneprøvetaking der fokus 

vil 

være grad av forstyrrelse i selve kjerneprøven, ved ruk 

dagens metode og utstyr. Prosjektet kan med fordel 

deles opp i to masterprosjekt som jobbe parallelt. 

Oppgaven forutsetter minimum 3-4 mnd opphold på 

UNIS våren 2013. 

KONTAKTPERSON: Jomar Finseth, UNIS. 

Mail: jomar.finseth@sintef.no Tlf: 46 42 67 20 


av 

UNIS/SINTEF 


Geotechnics 

students at 

Svalbard can 

choose 15 CR 

project. 

(TBA4511 

Geoteknikk 





GEOFYSISKE OG GEOELEKTRISKE MÅLEMETODER FOR KARTLEGGING AV LAGDELINGER I 

PERMAFROST (PROSJEKT OG MASTEROPPGAVE) 

Innenfor geoteknikk er tradisjonelle metoder for kartlegging av lagdeling ofte begrenset til 

sonderinger eller prøvetaking. Det samme gjelder for permafrost, der en i større grad 

gjennomfører prøvetaking enn sonderinger. I dette prosjektet er det aktuelt å se på 

alternative metoder for kartlegging av lagdelinger i permafrost. Bakgrunnen er at det ofte er 

liten fremkommelighet til boreplasser eller at et område som skal undersøkes er fredet 

gjennom kulturminneforvaltningen. Metodene som er tenkt brukt er følgende: 

- Georadar 

- Lett seismikk 

- Resistivitetsmålinger 

Prosjektet er av en slik karakter at det må gjennomføres feltarbeid i løpet av høsten 2012, 

samt feltarbeid våren 2013 og passer av den grunn best for studenter som ønsker å ha 

samme tema både for prosjekt- og masteroppgave. Oppgaven forutsetter opphold på UNIS 

minimum to-tre uker høsten 2012, samt minimum 3-4 mnd opphold våren 2013. 

UNIS/SINTEF 


Geotechnics 

students at 

Svalbard can 

choose 15 CR 

project. 

(TBA4511 

Geoteknikk 






BETONGFUNDAMENT PÅ PERMAFROST 

I Longyearbyen, Svalbard, er den mest tradisjonsrike fundamenteringsmetoden trepeler, satt 

ned til 5-6 meter og innfrosset i gysemasse. For byer som Barentsburg og Pyramiden, samt 

næringsbygg i Longyearbyen og Svea brukes ofte andre fundamenteringsmetoder, som feks 

plate på mark, grove betongpeler eller tradisjonell fundamentering på bankett under det 

aktive laget. Masterprosjektet skal fokusere på kartlegging av forskjellige 

fundamenteringsmetoder med betongfundament, samt ta for seg et gitt antall bygninger for 

å se på setninger, oppsprekking, evt utglidning. Prosjektet kan videre kombineres med 

geotekniske felt/lab undersøkelser samt innhenting av temperaturer i permafrost og bruke 

disse i analyse knyttet til setningsproblematikk. 

UNIS/SINTEF 


Geotechnics 

students at 

Svalbard can 

choose 15 CR 

project. 

(TBA4511 

Geoteknikk 


Ver. 02.05.2012 



Lars Grande, lars.grande@ntnu.no



”VARME” TEKNISKE RØR OG SETNINGER, I PERMAFROST 

Når det gjelder fremføring og fundamentering av ”varme” tekniske rør i arktiske strøk så 

finnes det et utall forskjellige løsninger og metoder. I Longyearbyen har teknisk etat gått fra 

en metode med varme rør i rørgate over bakken til nedgraving av rørene mellom kilde og 

mottaker. Begge metoder har til skapt store problemer i byen, med setninger, lekkasjer og 

brudd i rørledningen. Ved lekkasje og brudd nær fundamentering av bygninger så kan dette 

få store konsekvenser ved at varmt vann varmer opp permafrosten, som igjen påvirker 

bæreevnen. I dette prosjektet vil en fokusere på det termiske bildet rundet nedgravede 

”varme” rørledninger og samle materiale for statistikk knyttet til problemstillinger ved slike 

installasjoner, spesielt rettet mot Longyearbyen, men gjerne andre steder hvis det finnes 

tilgjengelig materiale. Viktig i denne sammenheng vil det være å se på jordens egenskaper 

knyttet til bæreevne ved temperaturendringer. Oppgaven forutsetter minimum 3-4 mnd 

opphold på UNIS våren 2013. 

Topics: 

• Construction techniques 

• Thermal regime, both monitoring and theory 

• Settlements 

• Insulation techniques 

• Breakage intervals, breakage reasons and consequence evaluation 

UNIS/SINTEF 


Geotechnics 

students at 

Svalbard can 

choose 15 CR 

project. 

(TBA4511 

Geoteknikk 


2012-F -8. Erosion 

protection of 

arctic 

coastlines 




Human activity is increasing in Arctic seas, partly due to less severe sea ice conditions and 

partly due to increased focus on resources up north. The construction of coastal 

infrastructure like harbours and break-waters, roads, near shore settlements, landfall of 

cables and pipelines will require means of controlling the coastal erosion. Several strategies 

are proposed for artificial protection “mats”. One proposal is to cast concrete pads with 

flexible reinforcement. A research proposal is launched for testing this in Longyearbyen. 

Tasks: 

• Literature review on concrete mats as coastal protection, generally and for arctic 

conditions in particular 

• Looking into the proposed projects in Longyearbyen and propose monitoring 

strategies (sensors, observations, mapping etc.) 

In case the proposed research project succeeds in getting financing, it may start already in 

the summer 2012. In that case it may be beneficial to participate in the field work already in 

the summer season 2012 in cooperation with LNSS. 

http://marecom.no/index.php/no/ 

Kontakt: Lars Grande, NTNU/UNIS 


Geotechnics 

students at 

Svalbard and 

choose 15 CR 

project. 

(TBA4511 

Geoteknikk 




2012-F -9. Skred SKRED OG SKREDSIKRING - SVALBARD 

Aktuelle tema 

• Skredsikring i Longyearbyen (i Nybyen) og i Svea. 

• Se på skredutløp fra de skred som har gått de seinere år og se om den empiriske 

modellen fra NGI har gyldighet på Svalbard. 

• Klimaendringer i Arktis, og vurdere hva dette eventuelt kan føre til av endrede 

forhold med hensyn til skred. 

• Vurdering av skredfare for et nytt veganlegg til en fremtidig gruve i Operafjellet. 

Dette kan være to masterarbeid, med et eventuelt forprosjekt. 

• Utforming av anleggsrigg Lunckefjell i samarbeid med SNSK og Vegdekke 

• Prosedyre for skredvarsling på anlegg Lunckefjell i samarbeid med SNSK 

Kontakt: Jan Otto Larsen, NTNU/UNIS/SVV 


Geotechnics 

students at 

Svalbard and 

choose 15 CR 

project. 

(TBA4511 

Geoteknikk 

fordypningsp 

rosjekt) 



FORKLARINGER - FORKORTELSER 

ICG: International Centre for Geohazards. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom de store norske institusjoner for å fremme 

forskning innen naturkatastrofer og risikovurderinger av geoteknisk karakter. Partnere: NGI, Norsar, UiO, NTNU, NGU. En stor del av 

vår pågående forskning er for tiden koblet til denne aktiviteten. 

PLAXIS-3D: Vi har svært god kontakt med FEM-miljøet hos PLAXIS i Nederland og har derfor felles interesse i bruk av PLAXISproduktene 

for studier av geotekniske fenomener. Det nyeste er den 3-dimensjonale versjon av PLAXIS som gjør det mulig å studere 

3D-effekter ved konstruksjoner. 

ABAQUS: Dette er et multifunksjons 3D som er i stand til å regne på svært mange ingeniørproblemer. For tiden er vår interessert i å 

modeller konstruksjoner av skall-typen i samvirke med jord. 

GeoSuite: Dette er et felles norsk/nordisk prosjekt for å lage et totalverktøy for geoteknisk prosjektering. Prosjektet er et samarbeid 

mellom NTNU, NGI, Multiconsult, ViaNova, SINTEF og Statens Vegvesen, Vegdirektoratet. 

UNIS: Universitetsstudiene på Svalbard. Faggruppe for Geoteknikk har godt inngrep med UNIS og har hatt flere studenter på kortere 

eller lengre opphold på Svalbard. Lars Grande er professor II ved UNIS og er vår kontakt mot aktivitetene der. 

UCD: University College Dublin. Gjennom flere gjesteforskeropphold fra Mike Long, har vi etablert god kontakt med dette fagmiljøet. 

Long skal være ved NTNU som gjesteprofessor høsten 2009. 

DNV: DNV Høvik jobber med mange geotekniske problemstiller rettet mot offshore industrien. I avdeling ”Subsea & Foundation” 

ønsker DNV å knytte til seg studenter med geoteknikk som spesialfelt, og DNV kan tilby både prosjektoppgaver, sommerjobber og 

hovedoppgaver. 

APL: Advanced Production and Loading er et Arendalbasert firma med ca. 160 ansatte. Selskapet er markedsledende innen utvikling, 

prosjektering og salg av systemer for offshoreproduksjon, og spesialiserer seg innen lagring og produksjon av olje og gass på skip. 

GeoVita: Geoteknisk konsulentfirma i Oslo. www.geovita.no 

NGI: Norges geotekniske institutt ligger i Oslo ved Ullevål og har aktiviteter innen alle geoteknikk og geologidisipliner. www.ngi.no 

SINTEF: I Trondheim. Norges største forskningsinstitusjon. Vi samarbeider med SINTEF Byggforsk – avdeling berg og geoteknikk. 

www.sintef.no 

Multiconsult: Et av norges største multidisiplin konsulentfirmaer. Egen geoteknisk avdeling - tidligere NOTEBY. Beliggenhet Skøyen. 

www.multiconsult.no 

Maxit: Internasjonalt konsern som produserer lettklinker. I Norge produserer maxit leca i løsvekt og i blokker og andre 

konstruksjonselement. www.leca.no, www.maxit.no. maxit er under endring og vi fremover også finnes på www.weber-norge.no. 

Rambøll: Nordisk konsern som har stor geoteknikkavdeling i Trondheim, tidligere Kummeneje og Scandiaconsult. www.ramboll.no 

Reinertsen: Konsern med konsulent- og entreprenørtjenester innen byggeteknikk offshore og onshore. www.reinertsen.no 

SVV: Statens vegvesen. En av våre samarbeidspartnere gjennom mange år. Både ute hos vegkontor og i vegdirektoratet på Brun i 

Oslo har våre studenter arbeidet med prosjekter og hovedoppgaver. www.vegvesen.no 

Sweco Norge AS: Sweco er et skandinavisk multidisiplin konsern med Sweco Norge AS som underavdeling. 

Norconsult: Et av norges største multidisiplin konsulentfirmaer. Egen geoteknisk avdeling. www.norconsult.no. 

GISSAC: Geosynthetics Innovative Sustainable Solutions for Arctic Climate.

og hovedoppgaver/proposals forslag for hÃ¸sten 2012/vÃ¥ren ... - NTNU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?