Tjøme og Nøtterøy Fiskerlag brev0904 side 1 av ... - Fiskeridirektoratet

Tjøme og Nøtterøy Fiskerlag
Nestvikveien 40, 3135 Torød
Tilsluttet Norges Fiskarlag
kant er denne åpningen ca 10 cm høy. Krepsen som kommer rullende på trålens
undergarn går rett igjennom denne åpningen. Foran risten er det spent et ledegarn fra
trålens tak og ned til ca 20 – 40 cm over undergarnet. Reker og fisk som kommer noenlunde
jevnt fordelt over hele trålposens tverrsnitt, ledes ned mot spilenes nedre del og
ledes så opp langs spilene. Rekene går igjennom risten og fisk, manet og annet ledes opp
over risten og ut gjennom tråltaket eller en større åpning i ristens overkant. Dersom man
ønsker å selektere ut den største fisken, spennes et grovmasket nett, maskestørrelse 100 –
120 mm, over denne åpningen. Og den største fisken ledes da ned igjen i trålposen. Vår
erfaring med dette selekteringssystemet er at det særlig er kolje og torsk som ledes
tilbake, Hurtigere fiskeslag som lange, sei, lyr, lysing og pigghå går lettere gjennom det
grovmaskede garnet og ut, selvfølgelig sammen med all småfisk.
Som nevnt ovenfor er trålflåten ved innføring av sorteringsrist uten selekteringsmulighet,
den eneste gruppen som helt blir utelukket fra å høste torsk og andre fiskebestander. Alle
andre grupper, til og med fritidsfiskere, får tross alt mulighet til å høste noe. Tjøme og
Nøtterøy Fiskerlag mener bestemt at den kystnære trålflåten også bør få anledning til å
høste litt av denne resursen. Det kan gjøres enkelt ved det selekteringssystemet som er
beskrevet ovenfor. Det eksisterer også andre systemer, blant annet et som et utviklet
ombord på «Trygg» (Kjell Inge Røkkes båt). Vi kjenner ikke dette, eller andre systemer i
detalj, og kan hverken gå god for eller forkaste disse, det må bli en oppgave for
direktoratet sammen med fiskerne.
Så kan fangstkvantumet ytterligere kontrolleres ved at det eventuelt innføres båtkvote på
bifangst av torsk. Når båten har fisket denne kvoten, fjernes nettet og båten kan fiske
videre uten bifangst av fisk, men fremdeles med bifangst av kreps.
Før det innføres generelt påbud om sorteringsrist i trålfiske, må det i alle fall skje mer
forskning og utprøving, også på andre selekteringssystemer enn rist. Trålfiskerne blant
våre medlemmer vil kunne akseptere bruk av rist under forutsetning av at det gis adgang
til selektering av kreps og fisk. Havforskningsinstituttet påpeker "behov for å utføre
norske forsøk for å få gode tall på bifangsten av bl.a. torsk i rekefisket, særlig i Skagerrak,
inkl. kyst- og fjordstrøk". Dette også bør gjøres før nytt regelverk innføres.
Trålfiske etter kreps foregår stort sett på de samme feltene som trålfiske etter reker. Et
forbud mot krepsetrål innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen i Oslofjorden vil eliminere
mesteparten av krepsetrålfisket. Det er lite aktuelt for krepsefiskere som idag driver med
trål å gå over til teinefiske fordi det er langt mindre lønnsomhet i teinefiske.
Rekefisket har vært spesielt godt de siste ti årene på hele Skagerrakkysten, slik at
alternering mellom reke- og krepsetrål ikke har vært aktuelt. En nedgang i rekebestanden,
det har hendt før, vil frata rekefiskerne det eneste alternative fiskeriet som er aktuelt for de
minste fartøyene under 11 m, og dem er det flest av i vårt område. Det er nå signaler,
blant annet sterk nedgang i leveranser av småreke, som kan tyde på at det gode rekefisket
som har vært de siste årene ikke vil fortsette. Dette vil gjøre krepsefiske mer aktuelt for
flere av de minste båtene i distriktet.
brev0904 side 3 av 4