Nr. 5 - Wsoft

More documents

Recommendations

Info

Blaker kirkegård – et fredelig og godt sted å besøke Tekst: Lillian Mobæk Foto: Odd Mobæk Menighetsbladets utsendte har snakket med Inger Kvevli i hennes vakre og tradisjonsrike hjem på Kvevli, og spurt om hvilket forhold hun har til kirkegården. Inger, født Hagen, er oppvokst på Fjuk, i en søskenflokk på syv. Hun er døpt, konfirmert og gift i Blaker kirke, og har alltid hatt et nært og kjært forhold til kirken. Hun har sittet i menighetsrådet i flere perioder, og vært engasjert i kirkens mange ulike aktiviteter i årevis. Og hun holder stadig på med litt av hvert der. Faktisk blir hun av noen kalt Inger «kjærka». Hun er en aktiv dame og praktisk anlagt, og har alltid vært glad i håndarbeid, skriving, sang og musikk. Mange vakre dikt, sanger og fine håndarbeider har kommet fra hennes kreative fingre, og hun har vært med i Fjukmusikken i en årrekke. Inger har bodd på Kvevli siden 1965 sammen med mannen Olaf, «Dulle» som han ble kalt, og etter hvert fire døtre. Men nå i mars ble hun enke, etter en tung sykdomsperiode, som krevde mye både av henne og familien. – Det er en stor forandring i livet å bli alene, men Gud gir styrke, og livet føles likevel godt, sier Inger. Hun har mange barnebarn, og er glad for å ha familien i nærheten, og stadig er de på besøk. Og så roser hun sine enestående gode naboer. – Hva betyr kirkegården for deg? – Jeg har alltid vært mye på kirkegården, og etter at mannen min døde har det selvsagt blitt ekstra mange besøk der. Lys har vært tent på graven hans nesten hver eneste dag. Det er så fredelig og godt å komme på Blaker kirkegård. Og der har jeg også nesten 20 av min familie. Etter min manns ønske lager vi nå en Kvevli-familiegrav, og bruker en av de fine, gamle gravsteinene. Der samles flere av de gamle gravene, en er helt tilbake fra 1914. Med en familiegrav blir det enklere med gravstell framover. – Hvordan pynter du på gravstedet? – Til sommerplanting velger jeg vanligvis isbegonia eller borchebegonia, og margueritter, mens på høsten blir det gjerne erica og sølvkrans, pyntet med granbar fra en edelgran vi har her på gården. Julaften har mange tradisjoner. Da pyntes gravene med kranser og lykter, og vanligvis leser jeg juleevangeliet i kirken. Før laget jeg kransene selv, men nå blir det helst til at de kjøpes. Jeg er glad i å pynte og få det pent der. – Treffer du mange på kirkegården? – Ja, det er mange å snakke med, og jeg kjenner jo mange. Men like etter min manns bortgang ønsket jeg å være alene ved hans grav, og dro dit på tider hvor det ikke var så mange andre der. Det hender også at jeg treffer noen som jeg ser har det vanskelig. Da kan det være godt å ta kontakt, enten der eller etterpå. Vi må være medmennesker for hverandre. – Er det noe du synes mangler på kirkegården eller i kirken? – Det er viktig å ha nok krakker ute, så en kan sette seg ned og hvile flere steder på kirkegården. Også bør jo disse krakkene være hvitmalte slik som kirken. Ellers savner jeg kirketjener-funksjonen i kirken, for det er ikke alltid så enkelt for de frivillige å få ordnet med alt. Og bedre lyd på kirkeklokkene inne i kirken ønskes. Jeg har hørt fra flere at de synes det er så synd at ringingen med kirkeklokkene har blitt borte, for de hører ikke lyden. Håper dette kan bli bedre. Og kanskje kunne rengjøring vært litt bedre noen steder. Men ellers er Blaker kirkegård veldig flott, og har et godt rykte. Jeg hører fra folk som kommer fra kirkegårder i andre kommuner, at det er så pent her. Dette julediktet synes Inger hører med til julen. (Ukjent forfatter) Sommeren er borte, dagene korte. Men gjennom mørke, tåke og regn Hist i det fjerne, lyser en stjerne Betlehems-stjerna, det himmelske tegn. Snart skal vi høre klokkene føre Budskap om høytid i hjemmene inn. Klart skal det klinge, inn skal det ringe Julen for alle i hjerter og sinn. Granen vi tenner, atter vi kjenner Julens vidunderlige barnlige fryd. Intet oss tynger medens vi synger Julekveldssangen med jublende lyd. MENIGHETSBLADET 5 • 2011
Menighetsbladet ønsker tips og stoff og flere medarbeidere! Vi ønsker: Faste frivillige medarbeidere, enkeltartikler og bilder og tips om personer, arrangementer og lignende. Særskilt velkomment er det med bidrag fra Blaker og Frogner. Leder av anne søbye Litt om Blaker kirkegård Nåværende Blaker kirke dateres til 1881. Da ble kirkegården utvidet med 2,5 mål, og kirkegårdens størrelse ble stort sett holdt uendret i 90 år. Langs veien var det den gang et opptømret gjerde, med fire-fem stokker på hverandre, støttet av skråstivere, kalt kirkeled. I 1890-årene var kirkegården prydet av 8 popler, som ble plantet 50 år tidligere, og det var noe strid da disse skulle felles. I 1906 ble det plantet en del bjørketrær, og i 1920- 30-årene ble det plantet en allé av lønnetrær fra hovedveien inn til kirken. I 1971 ble kirkegården utvidet, og det totale areal ble rundt 13,5 dekar. Nå er det igjen behov for utvidelse, og også andre tiltak pga. utglidning ved kapellet. Kilde: Jubileumsheftet til Blaker kirkes 100-årsjubileum i 1981 Identitet og team-work Identitet er et mye brukt ord i mange sammenhenger, men vet vi egentlig hva det betyr? Jeg leste nylig en definisjon: uttrykk for det som en person oppfatter seg selv som og føler tilhørighet til. Dvs – hvem jeg er og hvor jeg hører hjemme. Gud selv ER identitet. Det hebraiske navnet for Gud, som sannsynligvis uttales Jahve, kan oversettes JEG ER den jeg er. Navnet var så hellig at det ikke skulle uttales, og det gikk tapt i muntlige overleveringer. Forskerne tror likevel Jahve er riktig, betydningen kan også gå mot «Jeg viser meg å være/ bli». Det fantes visst ikke de samme tider av verbet VÆRE som nå. Pussig å fundere over, men det sier meg noe om at Gud var og er og blir fortsatt, et grunnfjell i tilværelsen fra begynnelsen til slutt. Jesus omtaler også ofte seg selv som JEG ER: Jeg er den gode hyrde, verdens lys, livets brød ….Bibelen legger ut et ankerfeste for oss mennesker. Hvem er så jeg? Og i hvilken sammenheng står jeg? Noe av det som ellers gir oss en felles identitet er felles positive opplevelser og historie, det skaper bånd. Juletradisjoner og feiringer, konserter, fest, stille ettertanke…. Tiden foran oss gir mange anledninger til å bygge fellesskap, felles identitet og forankring. Noe av dette forsøker vi å formidle gjennom menighetsbladet. I vår så jeg på noen av programmene «Ingen grenser», med Lars Monsen og 11 til dels sterkt funksjonshemmede deltagere som hjalp hverandre fram gjennom villmarken. Det var sterkt å se hvordan de fant uante ressurser hos seg selv og hverandre. I motsetning til andre reality-program der det er et taktisk spill for å få stemt de andre ut og hjem. Mange av deltagerne fikk nok en endret oppfatning av seg selv og gruppa. De er ikke alene om erfaringen av at man kommer lengst med at hver og en beriker hverandre i et samarbeid. Med ønske om en god jul og et godt nytt år! MENIGHETSBLADET 5 • 2011
Page 1: Menighetsbladet Nr. 5 • 2011 42.
Page 5 and 6: Frivillighetstjenesten for eldre Be
Page 7 and 8: este Ønsker du en samtale med diak
Page 9 and 10: nsen Mangfoldige Sørum Tekst: Heid
Page 11 and 12: Julekonserter med Fossegrimen Søru
Page 13 and 14: Musikkafé med Folk som oss Ole Jø
Page 15 and 16: Interkulturell Bibelkafé på leir
Page 17 and 18: Takk fra menighetsrådet i Sørum M
Page 19 and 20: Sørum, Blaker og Frogner menighete

Nr. 5 - Wsoft

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?