Nr. 5 - Wsoft

More documents

Recommendations

Info

Peter Christen Asbjø og hans betydningsfulle tid på Romerike av Dag Winding-Sørensen Søndag 15. januar 2012 er det 200 år siden P. Chr. Asbjørnsen ble født, og det blir stor markering i Gjerdrum kulturhus hele dagen. «Vi hadde vært på besøk på Bjerke. Proprietæren og gamlemor rodde hjem søndag aften. Men jomfru Marie og småguttene hadde tigget og tryglet så lenge, til de fikk lov å bli over til mandagen for å ta veien hjem over åsen «og se utsikten», som det het, og jeg gjorde av mange grunner følge med dem.» En tilforlatelig innledning til et huldreeventyr av P. Chr. Asbjørnsen, som har mye å gi oss romerikinger. Og med den tilflytting særlig Frogner i dag opplever er det vel verd å se litt bakover for oss sørumsokninger. P. Chr. Asbjørnsen så dagens lys 15. januar 1812 i Dronningens gade 26 i Christiania. Han dør 6. januar 1885 i sitt hjem i Rosenborggaden 2, og gravlegges den 15. januar 1885 på Vor Frelsers Gravlund. De 73 år som ligger mellom brukte P. Chr. Asbjørnsen til å gi nordmenn en identitet. Han kom fra en dårlig bemidlet familie, og slet iherdig med å skaffe seg boklig lærdom for å slippe ut av fattigdommen. Han var huslærer på Børke gård i Frogner Anex i Sørum Herred fra 1834 til 1836, og senere på Fjelstad i Gjerdrum. Hans lærergjerning var nødvendig for å skaffe midler til å fullføre sin examen artium, som han klarte etter flere forsøk. Oppholdet på Børke ga ham senere grunnlaget som Norges fremste folkeminnegransker, og med årene utviklet han seg både som folklorist og forfatter. Med sin skogbruksutdannelse fra Tyskland ble han offentlig tilsatt som landets første forstmann og torvmester, noe som økte hans mulighet til å samle folketradisjonene i mange deler av landet. Han ble folkeopplyser og skrev kokebøker med anbefaling om riktig kosthold for almuen. Og ikke minst ble han en innbarket friluftsmann – det første æresmedlem i Den norske Turistforening. Det var derfor ikke rart at han ønsket å vandre over Hexebergfjellet fra Børke til Fjelstad den vårmorgenen som er nevnt innledningsvis. Sjølfolket derimot rodde hjem. Det forteller oss at det var dårlige veier i distriktet, og man foretrakk derfor å ro på elven. Elven, det var Leira og Gjermåa. Tenke seg til at man kunne ro på elven. Slik det ser ut i dag er det bare vierkjerr og falne trestammer over elven på kryss og tvers. Samtidig med sin utdannelse utviklet P. Chr. Asbjørnsen sin naturlige interesse for alle sosiale lag i befolkningen og for deres særegenheter. Almuen var en naturlig del av Asbjørnsens hverdagsliv. Han vandret mellom Børke og Universitetsbiblioteket i Christiania mange ganger i den tiden han fungerte som huslærer. På disse turene gikk han med vanlige folk. Blant disse levde mange muntlige tradisjoner, som ble delt under vandringene eller på hvilestedene. Asbjørnsen fanget dem opp, samlet dem, modnet dem, bearbeidet dem og med årene utgav han dem, først som små hefter, senere i bokform. Tidlig var det ingen illustrasjoner, men etterhvert formga kunstnerne Kittelsen, Werenskiold og flere andre folkefantasiens troll og vætter. Ettersom huldreeventyrene og folkesagnene ble lest og sank inn, var det ikke bare almuen som følte en samhørighet med denne åren av tusenårig folketradisjon. Blaker og Sørum Historielag arrangerte 13. oktober 2010 en Asbjørnsen-aften i Frogner grendehus. Truls Gjefsen var kveldens kåsør og øste av sin rike kunnskap som P. Chr. Asbjørnsens biograf. Denne aftenen fikk de tilstedeværende en klar forståelse av at de ikke bor på et tilfeldig sted på Romerike. Nei, de bor i kjerneområdet av norske huldreeventyr og folkesagn. Det var på Børke gård at Asbjørnsen fikk modnet sin interesse og utviklingen skjøt fart, og ytterligere impulser fikk han på Fjelstad i Gjerdrum. P. Chr. Asbjørnsen skulle bli et begrep i det norskeste av det norske – folkeeventyrene. Og mellom Børke og Fjelstad ligger Hexeberg-fjellet. I lyriske vendinger beskriver Asbjørnsen vandringen over fjellet den vårdagen i 1834 der han og Lina under en piskende regnbyge søker ly i den falleferdige vakthytten ved varden og inngår hemmelig forlovelse i sitt livs mest stormende romanse. At sjølfolket på Fjelstad drev de unge til å bryte forlovelsen til fordel for en for henne holden lensmann skal vi nok være evig takknemmelig for. Fra da av kunne P. Chr. Asbjørnsen konsentrere seg fullt og helt om sin folkloristiske oppgave. Maleri av Knud Bergslien Les mer om Asbjørnsen på www.asbjørnsenselskapet.no www.romerike.historielag.no www.sorum.historielag.no MENIGHETSBLADET 5• 2011
nsen Mangfoldige Sørum Tekst: Heidi Schmidt Foto: Kristin Schmidt En tanke har streifet flere. Hvorfor ikke lage en Asbjørnsen-sti i Frogner, med Huldreætt som mal for stien? Det er mange vakre og interessante naturobservasjoner langs denne vandreruten, og Asbjørnsen har beskrevet disse svært godt. For dem som vil lære mer om P. Chr. Asbjørnsen og Romerikes betydning for hans eventyrsamlinger, er et besøk i Gjerdrum Kulturhus søndag 15. januar 2012 en unik anledning. Da sørger Romerike Historielag sammen med Gjerdrum Historielag og Blaker og Sørum Historielag for stor feiring av hans 200-årsdag. Leg og lærd kommer for å gi sine bidrag hele dagen til ende, og Truls Gjefsen gir de biografiske betraktninger. I ovnskroken leses eventyr for barn og voksne, det er tegnekonkuranse om troll og vætter, teater og film formidler også hans fortellinger, og restauranten serverer 1800-tallsmat, mens Magnar Oslands holder konsert med levende storgårdsmusikk. Til dette arrangementet er det fri adgang med mulighet til å kjøpe de lekreste retter og drikke fra Asbjørnsens taffel, eller å handle Asbjørnsen-litteratur for dem som vil være med å gjøre P. Chr. Asbjørnsen til vår betydelige identitetsmarkør. Velkommen! Frogner 1806 Fares Murtada er muslim. Han kommer fra Kuwait og har vært i Norge i to og et halvt år. Han bor på Sørumsand, har gått på voksenopplæring og snakker godt norsk. Menighetsbladets utsendte finner ham i full virksomhet på SFO ved Sørum skole. Vi er hverandres søsken – Hva tenker du om Norge som et kristent land? – Jeg tenker at det vi tror på, er mellom «meg og Gud». For meg betyr det ikke så mye om det er kristent eller islamsk. I følge Koranen skal muslimer respektere alle forskjellige religioner, og jeg respekterer de kristnes Bibel og den jødiske Toranen. Jeg tror at vi alle kommer fra Adam og Eva, vi er alle mennesker med samme slags hjerte, hjerne og øyne. Når jeg blir kjent med noen her, spør jeg ikke etter religion, men hvordan de er mot meg. Er du snill, vil jeg fortsette å prate med deg. Er du slem mot meg, vil jeg bare gå og si «Ha det bra!» I islam har vi mange forskjellige retninger og grupperinger, og det samme tror jeg gjelder for kristne her i Norge. Men vi er hverandres søsken og skal vise hverandre respekt. Jeg synes det er flott at norske myndigheter gir støtte til forskjellige trossamfunn, og ikke bare de kristne. Jeg vet ikke om andre land praktiserer det samme. Ingen spør etter religion eller farge – Hvordan er det å være muslim i Norge? – Jeg opplever at jeg har blitt møtt med åpenhet og respekt her. Ingen spør etter religion eller farge. De ser på hvem jeg er som menneske. Kristne nordmenn har vist meg tillit og hjulpet meg. På SFO på Sørum skole har jeg blitt veldig godt mottatt, og jeg synes folk her er arbeidsomme og hjelpsomme. I Kuwait kjente jeg flere kristne og var også med for å oppleve hvordan det var å feire jul. Jeg tenker ikke på hva slags religion andre har, og opplever heller ikke at det er spørsmål når det gjelder meg. Norge er som et hus. De som kommer inn i huset må respektere husets regler. Det gjelder alle oss som har kommet hit. Noen ganger kan det være en utfordring for noen, men det er viktig. Jeg har bare godt å si om hvordan jeg har blitt møtt her, smiler Fares og løper tilbake til barna på SFO. Maleri av Theodor Kittelsen MENIGHETSBLADET 5 • 2011
Page 1 and 2: Menighetsbladet Nr. 5 • 2011 42.
Page 3 and 4: Menighetsbladet ønsker tips og sto
Page 5 and 6: Frivillighetstjenesten for eldre Be
Page 7: este Ønsker du en samtale med diak
Page 11 and 12: Julekonserter med Fossegrimen Søru
Page 13 and 14: Musikkafé med Folk som oss Ole Jø
Page 15 and 16: Interkulturell Bibelkafé på leir
Page 17 and 18: Takk fra menighetsrådet i Sørum M
Page 19 and 20: Sørum, Blaker og Frogner menighete

Nr. 5 - Wsoft

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?