Utdøelsesgjeld - Sabima
Utdøelsesgjeld - Sabima
Utdøelsesgjeld - Sabima
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Hvorfor forvitrer biomangfoldet?<br />
De store linjer og konkrete<br />
eksempler fra hverdagen<br />
Rune Aanderaa<br />
SABIMA
SABIMA-nettverket<br />
• Paraply for de biologiske foreningene i Norge<br />
• 10 medlemsforeninger<br />
– Kulturøkologene, Norsk Biologforening, Norsk Botanisk Forening, Norsk<br />
Entomologisk Forening, Norsk Limnologforening, Norsk Ornitologisk<br />
Forening, Norges sopp- og nyttevekstforbund, Norsk Zoologisk Forening,<br />
Norske Havforskeres Forening, og Seksjon for Toksikologi ved NSFT<br />
• Ca. 18.500 medlemmer<br />
• Sekretariat: 2-3 ansatte + litt<br />
• To prosjektansatte
Rødlista<br />
Fordeling hovednaturtyper<br />
1800<br />
1500<br />
Antall arter<br />
1200<br />
900<br />
600<br />
300<br />
0<br />
Skog Jordbrukslandskap Fjell/Tundra Våtmarker Limnisk miljø Kyst/Havstrand Marint miljø<br />
Naturtyper
Påvirkningsfaktorer<br />
Arealendringer<br />
Forurensning<br />
Klimaendringer<br />
Beskatning<br />
Fremmede organismer<br />
Andre og ukjente
Arealendringer<br />
2000<br />
Antall rødlistede arter<br />
1750<br />
1500<br />
1250<br />
1000<br />
750<br />
500<br />
250<br />
0<br />
Skogbruk Jordbruk Gjengroing Fysiske inngrep Arealpåvirkning i<br />
ferskvann<br />
Arealpåvirkning i<br />
havet
Skog<br />
Antall rødlistearter<br />
600<br />
500<br />
400<br />
300<br />
200<br />
100<br />
0<br />
RE CR EN VU NT DD LC<br />
Kategorier
Jordbrukslandskap<br />
400<br />
Antall rødlistearter<br />
350<br />
300<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
0<br />
RE CR EN VU NT DD LC<br />
Kategorier
Øyteori<br />
Størrelsen på øya er avgjørende for<br />
artsantallet<br />
To faktorer<br />
• Antall naturtyper<br />
– Ulike naturtyper har ulike arter<br />
• Antall individer av hver art<br />
– Sannsynlighet for utdøelse
Øyteori<br />
• Avstand til nærmeste ”kontinent” er<br />
avgjørende for artsantallet.<br />
– Avstanden avgjør sannsynlighet for<br />
vellykket spredning.
Øyteori<br />
• Mange arter i norsk natur lever<br />
på en bitte liten øy – langt til<br />
havs.
Rosenkjuke<br />
• Rødlista som Nær truet<br />
•Møll<br />
• Tovinge<br />
• Jo eldre ”øya” er, jo færre møll og<br />
tovinge.<br />
• Tap av trofiske nivåer
Det er ”farlig å være få”: onde sirkler<br />
Habitatødeleggelse<br />
Innavl<br />
Minkende<br />
populasjonstørrelse<br />
Mer utsatt for<br />
tilfeldigheter<br />
Mindre bevegelse<br />
mellom habitater<br />
Lokale populasjoner<br />
dør ut<br />
Utdøelse
Farer ved små habitater<br />
• Kanteffekter<br />
• mikroklima (f.eks. for lav)<br />
• økt predasjon (f.eks. for skogsfugl)<br />
•Eksempel:<br />
• Endret klima inntil 100 m fra skogkant<br />
• Områder mindre enn 7.5 daa er ”bare kant”<br />
• Bare 10 % av svenske nøkkelbiotoper er upåvirket av<br />
kanteffekter<br />
• … enda mindre i Norge!?<br />
• Opprettholdelse av naturlig dynamikk - minst 10 km 2<br />
(Framstad et al. 1998)
Spredning: metapopulasjoner<br />
• Arter i isolerte fragmenter - med sjelden bevegelse mellom<br />
fragmentene = metapopulasjon (”populasjon av populasjoner”)<br />
• Spredning mellom isolerte leveområder minsker negative<br />
effektene av fragmentering
• Lokal utdøelse<br />
•Tomme habitater<br />
•Rekolonisering<br />
Spredning: metapopulasjoner<br />
Rekolonisering<br />
Lokal utdøelse<br />
Rekolonisering<br />
Lokal utdøelse
Spredning: metapopulasjoner<br />
• I en metapopulasjon kan inngrep som ødelegger et av<br />
habitatene…<br />
• …eller som hindrer spredning…<br />
• …føre til sterk reduksjon eller utdøelse av metapopulasjonen<br />
som helhet<br />
Habitatødeleggelse<br />
Spredningshinder
Spredning: source-sink-dynamikk<br />
• Spredning fra en source (”kilde”) kan holde liv i populasjoner i<br />
suboptimale habitater, sinks (”utslagsvasker”)<br />
•Lett å overvurdere areal tilfredsstillende habitat ved ukritisk bruk<br />
av artsobservasjoner<br />
•Om kildehabitet ødelegges, kan arten forsvinne fra større områder
Utdøelsesgjeld<br />
• Tommelfingerregel: 90 % reduksjon av arealet (dvs. 10% vern)<br />
gir 50% reduksjon av antall arter<br />
• Men: artene dør ikke ut umiddelbart etter arealreduksjon;<br />
mange holder ut i år eller tiår før de bukker under<br />
• Dette kalles utdøelsesgjeld<br />
1000<br />
Antall arter<br />
500<br />
Habitatødeleggelse<br />
Utdøelsesgjeld<br />
En del arter er<br />
”dødsdømte”<br />
0 10 50 100<br />
År etter habitatødeleggelse
Utdøelsesgjeld<br />
• Utilstrekkelig kunnskap for å beregne størrelsen på<br />
utdøelsesgjelden og når den ”realiseres”<br />
• Sverige: regner med å miste to skogslevende arter per år<br />
• Finland: beregnet til størrelsesorden 1000 arter<br />
• Desto lenger tid siden habitatødeleggelse desto mer av<br />
utdøelsesgjelden er realisert
Utdøelsesgjeld – den første hogstfronten
Utdøelsesgjeld - eksempel<br />
Truede biller i barskog i Finland (101 totalt)<br />
Region 1-5: omtrent<br />
samme mengde<br />
naturskog, men:<br />
Midtre Finland: store<br />
habitatendringer<br />
(flatehogst) de siste tiår<br />
– utdøelsesgjelden<br />
ikke oppfylt – mange<br />
arter er trolig dømt til<br />
regional utdøelse<br />
Trua arter - Utdøelsesgjeld?<br />
Allerede utdødd<br />
Sør-Finland: lang tid<br />
siden store<br />
habitatødeleggelser –<br />
utdøelsesgjelden stort<br />
sett oppfylt
Fremmede arter – en<br />
enorm utfordring !<br />
• Fremmede arter påvirker nesten alle<br />
økosystemer på jorda.<br />
•En av de største truslene mot biologisk<br />
mangfold på global skala
Ingen ting med landegrenser å<br />
gjøre<br />
• Kryssing av geografiske barrierer.<br />
– Hav, fjellkjeder, ørkener, ….<br />
• Ørekyte<br />
• Piggsvin<br />
•Gran
Harmløse arter i nytt miljø<br />
• Kaninene i Australia<br />
• Gyro<br />
• Kongekrabbe<br />
•Krepsepest
Nye varianter og Nye hybrider<br />
• Almesyke<br />
• Sopp på or
Villaks oppdrettslaks<br />
• Problemstillingen gjelder innen<br />
alle foredlede arter<br />
–Torsk<br />
–Gran<br />
–Barlind
• Produsenter<br />
• Rovdyr<br />
• Parasitter<br />
• Patogener<br />
• Nedbrytere<br />
Inntar alle trofiske nivåer<br />
og økologiske nisjer
Økologiske effekter<br />
Kjempespringfrø<br />
Kjempebjønnkjeks<br />
Fører til erosjon
Statsbygg Fornebu<br />
• ”Etter at nytt terreng er ferdig etablert skal<br />
planområdet tilsåes og beplantes med<br />
stedegen vegetasjon …”<br />
• Plantet ut 130 000 – 140 000 planter – det<br />
meste fremmed
Naturmangfoldloven<br />
• Prioriterte arter<br />
• Utvalgte naturtyper<br />
• Fremmede arter
• Enorm tilvekst i<br />
yngre skog<br />
• Hogsten i gammel skog<br />
Skog og klima
Skog og CO 2<br />
Karbonlageret er i jord<br />
Bare 5 – 6 % er i stammen<br />
Blandingsskog lagrer mest<br />
Monokultur erosjon og utslipp<br />
Flatehogst og grøfting fører til lekkasje av CO 2
Mengde karbon lagret i jord og vegetasjon per kvadratmeter<br />
for ulike terrestriske system<br />
20<br />
10<br />
0<br />
-10<br />
-20<br />
-30<br />
-40<br />
-50<br />
-60<br />
-70<br />
Tilpasset fra: The Royal Society, 2001<br />
Tropisk skog<br />
"Temperate" skog<br />
Boreal skog<br />
Myr<br />
Tropisk savanne<br />
"Temperate" prærie<br />
Ørken og semiørken<br />
Tundra<br />
Landbruk<br />
Karbonlager<br />
(kg C m ¯²)<br />
Vegetasjon<br />
Jord
Change language