IngeniÃ¸r Elektro og Automasjon BSS.pdf - Forsvaret

ENDRET 2009-11-2 

Fagplaner for Grunnleggende befalsutdanning 

INNHOLDSFORTEGNELSE 

Fagplan for Grunnleggende befalsutdanning (GBU) 

Bachelor i elektro og automasjon (I-EA) 

1 REALFAG OG TEKNISKE FAG..........................................................................................................3 

1.1 HOVEDEMNE: RM1032 MATEMATIKK Y1 ..........................................................................................3 

1.2 HOVEDEMNE: RM1041 MATEMATIKK Y2 ..........................................................................................5 

1.3 HOVEDEMNE: RK1020 KJEMI OG MILJØ .............................................................................................7 

1.4 HOVEDEMNE: RF1011 FYSIKK Y........................................................................................................9 

1.5 HOVEDEMNE: RM1051 MATEMATIKK 1 ...........................................................................................11 

1.6 HOVEDEMNE: RM1061 MATEMATIKK 2 ...........................................................................................14 

1.7 HOVEDEMNE: TE1031 ELEKTROTEKNIKK.........................................................................................17 

1.8 HOVEDEMNE: RF1031 FYSIKK..........................................................................................................19 

1.9 HOVEDEMNE: TE 1011 ELEKTRONIKK 1 ...........................................................................................21 

1.10 HOVEDEMNE: TE 1021 DIGITAL- OG DATATEKNIKK.......................................................................23 

1.11 HOVEDEMNE: RF1060 STATIKK OG FASTHETSLÆRE .......................................................................25 

1.12 HOVEDEMNE: TE1044 ANALOGTEKNIKK 1.....................................................................................27 

1.13 HOVEDEMNE: TE1070 MÅLE- OG REGULERINGSTEKNIKK...............................................................29 

1.14 HOVEDEMNE: TD1062 PROGRAMMERING ......................................................................................31 

1.15 HOVEDEMNE: RM1070 MATEMATIKK 3 (VALGFAG) ......................................................................33 

1.16 HOVEDEMNE: TE1151 SKIPSELEKTRISKE ANLEGG 1.......................................................................35 

1.17 HOVEDEMNE: TE1170 ELEKTRISKE ANLEGG OG MASKINER............................................................37 

1.18 HOVEDEMNE: TD1063 DATASYSTEMER OG NETTVERK ..................................................................40 

1.19 HOVEDEMNE: TM1011 SKIPSTEKNIKK ...........................................................................................42 

1.20 HOVEDEMNE: TE1130 KRAFTELEKTRONIKK ..................................................................................45 

1.21 HOVEDEMNE: PP1041 PROSJEKTOPPGAVE .....................................................................................47 

2 SAMFUNNSFAG OG VALGFAG.......................................................................................................48 

2.1 HOVEDEMNE: ENGELSK....................................................................................................................48 

2.2 HOVEDEMNE: IN1010 NORSK MED MEDIA OG KOMMUNIKASJON......................................................51 

2.3 HOVEDEMNE: IS1011 SJØMAKT OG SIKKERHETSSTUDIER MED FORSVARSKUNNSKAP.......................55 

2.4 HOVEDEMNE: ØVELSE FELT..............................................................................................................58 

2.5 HOVEDEMNE: ØVELSE VINTER .........................................................................................................60 

1 

Gjeldende fra høst 2007

Operativ bransje, Operativ linje studieretning marine Endring 1 

Realfag og tekniske fag 

Bachelor i ingeniørfag, elektro og automasjon v 2008 - v 2011 Sist endret: 30.10. 2009 

I-EA-0 I-EA-1 I-EA-1 I-EA-1 I-EA-2 I-EA-2 I-EA-2 I-EA-3 I-EA-3 

Eksa 

men 1 Studie- 6 uker 7 uker 13 uker 

Fagområde Fagnr. poeng 0. Sem. 1. Sem. 2. Sem. Som.1 3. Sem. 4. Sem. Som2 5. Sem. 6. Sem. 

Matematisk naturvitenskapelige fag 75 

Matematikk Y-1 RM1032 S0 10 10 

Fysikk Y RF1011 S0 10 10 

Matematikk Y-2 RM1041 S1 10 10 

Kjemi og miljø RK1020 S1 10 10 

Fysikk RF1031 S2 10 10 

Matematikk 1 RM1051 S2 10 10 

Matematikk 2 RM1061 S3 15 15 

Tekniske fag 108 

Elektroteknikk TE1031 S2 10 10 

Digital- og Datateknikk TD1021 Som 1 5 5 

Elektronikk 1 TE1011 Som 1 5 5 

Analogteknikk del 1(analoge filtre) TE1044 S3 5 5 

Statikk og fasthetslære RF1060 S3 10 10 

Måle og reguleringsteknikk TE1070 S4 8 8 

Programmering TD1062 S4 5 5 

Skipselektriske anlegg 1 TE1150 S4 5 5 

Datasystemer og nettverk TD1063 S5 7,5 7,5 

Skipsteknikk TM1011 S5 7,5 7,5 

Elektriske anlegg og maskiner TE1170 S5 15 15 

Kraftelektronikk TE1130 S6 10 10 

Prosjektoppgave PP1041 S6 15 15 

Elektro maritim modul 

Elektrokurs 

Samfunnsfag og valgfag 35 

Norsk med media og 

kommunikasjon IN 1010 S1 15 7,5 7,5 

Engelsk IE 1911 S1,M1 10 5 5 

Sjømakt og sikkerhetsstudier med 

forsvarskunnskap IS 1011 S4 10 10 

Matematikk 3 (ekstra tilbud i sem 4) RM1070 5 

Totalt antall studiepoeng 218 32,5 32,5 30 10 30 28 30 25 

1 

S = Skriftlig eksamen, M = Muntlig eksamen, P=hjemmeeksamen. S 2 betyr skriftlig eksamen i semester 2. 

2 

Fagplaner for Sjøkrigsskolens 1. avdeling Gjeldende fra høst 2001

ENDRET 2009-11-2 


1 Realfag og tekniske fag 

1.1 Hovedemne: RM1032 Matematikk Y1 

FAGNUMMER : RM 1032 Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : 0 Ans. avd : Teknologi 

STUDIEPOENG : 10 Godkjent : Fagråd mai 07 

TID : 9 t per uke Revidert 

EKSAMEN 

: S 0 (5 timer) 

1.1.1.1 Utdanningsmål 

Studentene skal: 

• få nødvendig kunnskap i matematikk for å gjennomføre bransjefag/programfag i 

GBU 

• utvikle ferdigheter i grunnleggende emner i matematikk og trening i matematisk 

tenkemåte 

• få øving i å anvende matematikk til å løse tekniske og praktiske problemer 

• forstå at praktiske problemer kan løses ved hjelp av matematikk 

1.1.1.2 Innhold 

• Aritmetikk og algebra. 

Sum, differens, produkt og kvotient av brøk, brudden brøk. Parentes, fortegnsregler. 

Produkt av polynomer, kvadratsetningene, faktorisering. Potenser, rasjonale 

eksponenter, regneregler for potenser, kvadratrøtter, n-te røtter, røtter skrevet som 

potenser. Litt om forenkling av rotuttrykk. 

• Mengdelære, likninger og ulikheter. 

Definisjon av naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall. Definisjon og skrivemåter 

for åpne, halvåpne og lukkede intervaller. Mengder skrevet på listeform. 

Førstegradslikninger med 1 og 2 ukjente. Annengradslikninger med 1 og 2 ukjente. 

Likninger av høyere grad som kan løses som 2. grads likninger. Polynomdivisjon. 

Nullpunktsetningen. Faktorisering av polynom. Likninger av høyere grad som kan 

løses ved hjelp av polynomdivisjon. Irrasjonale likninger. Enkle og doble ulikheter. 

Fortegnsskjema. 

• Funksjoner. 

Rettvinklet koordinatsystem. Funksjonsbegrepet, definisjonsmengde, verdimengde. 

Lineære funksjoner, funksjoner av 2. grad, nullpunkter. Grafisk løsning av likninger, 

likningssystemer og ulikheter. 

• Trigonometri. 

Definisjon av sinus, cosinus og tangens til spisse vinkler og for generelle vinkler. 

Utregning av eksakte verdier av disse for noen spesielle vinkler. Trekantberegning i 

rettvinklede trekanter. Sammenhenger mellom de trigonometriske funksjonene. 

Trigonometriske formler for sum, differens og doble vinkler. 

3 


Teknisk bransje, bachelor i elektro og automasjon 


Original 

• Grenseverdier og kontinuitet. 

Grenseverdier. Horisontale, vertikale og skrå asymptoter. Rasjonale funksjoner. 

Grafisk beskrivelse av kontinuitet og diskontinuitet. 

• Derivasjon. 

Definisjon av den deriverte og av differensial. Ulike skrivemåter for dette. 

Geometriske tydinger av den deriverte. Regneregler for derivasjon: Deriverte av 

sum, differens, produkt og kvotient. Deriverte av sammensatte funksjoner 

(kjerneregelen). Deriverte av høyere orden. Funksjonsdrøfting: 

Monotoniegenskaper, krumningsegenskaper, ekstremalpunkt, vendepunkt. Tangent 

og normal. Anvendelser innen praktiske maks./min.-problemer. 

• Geometri. 

Arealsetningen, sinussetningen og cosinussetningen. Beregning av vinkler, sider og 

areal i mangekanter. Absolutt vinkelmål. Areal og buelengde i sirkel og 

sirkelsektorer. Volumberegning i prismer, pyramider, kuler og kjegler. Praktiske 

maks./min.-problemer med areal og volum. 

1.1.1.3 Gjennomføring/metoder/hjelpemidler 

• Klasseromsundervisning og individuell veiledning 

• obligatoriske innleveringer 

• bruk av tekniske hjelpemidler som kalkulator og matematisk programvare. 

• prosjektarbeid kan benyttes for eksempel tverrfaglig med andre fag 

Det skal legges vekt på å bruke eksempler fra andre fag og fra tjenesten som illustrasjon 

av emnet, jf. Sjøforsvarets utdanningsprogrammer GBU punkt 2.11. 

1.1.1.4 Koordinering 

Koordineres med Fysikk 1 og 2 

1.1.1.5 Evaluering 

Skriftlig eksamen teller 70 %. 

Hjelpemidler: 

Godkjent kalkulator. 

Formelsamling i matematikk: Samme type som er godkjent brukt i videregående skole. 

I tilegg til eksamen vil evalueringen være basert på en evalueringsmappe. Den består av 

2-3 prøver, 3-4 obligatoriske innleveringer og andre aktiviteter som til sammen utgjør 

30 % av den endelige karakteren. Mappekarakter oppgis ved semesterslutt som 

bokstavkarakter med eventuell prosent i parentes. 

Ved sensurering av eksamen har faglærer med mappekarakteren og fastsetter i 

samarbeid med sensor den endelige karakteren i faget. 

1.1.1.6 Litteratur 

Oldervoll, Orskaug, Vaaje: Sinus for ettårig forkurs, Cappelen 2003, ISBN: 82-02- 

21920-5 

Oldervoll, Orskaug, Vaaje: coSinus for ettårig forkurs, Cappelen 2003, ISBN: 82-02- 

21924-8 

Formelsamling i matematikk for den videregående skolen 

4 


ENDRET 2009-11-2 


1.2 Hovedemne: RM1041 Matematikk Y2 

FAGNUMMER : RM1041 Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : I Ans. avd : Teknologi 


TID : 9 t per uke Revidert : 

EKSAMEN 

: S I (5 timer) 



• få nødvendig kunnskap i matematikk for å gjennomføre bransjefag/programfag i 

GBU 

• utvikle ferdigheter i grunnleggende emner i matematikk og trening i matematisk 

tenkemåte 

• få øving i å anvende matematikk til å løse tekniske og praktiske problemer 

• forstå at praktiske problemer kan løses ved hjelp av matematikk 


• Trigonometri. 

Generell definisjon av de trigonometriske funksjoner og grafisk framstilling av 

disse. Derivasjon av trigonometriske funksjoner. Enkle trigonometriske 1. og 2. 

grads likninger mhp. sinx, cosx eller tanx. Trigonometriske ulikheter. 

• Eksponential- og logaritmefunksjoner. 

Definisjon av eksponential- og logaritmefunksjoner med vilkårlig grunntall. Tallet e. 

Logaritme med grunntall 10 og naturlig logaritme. Regneregler for logaritmer. 

Logaritmelikninger av 1. og 2. grad. Eksponentiallikninger av 1. og 2. grad. 

Deriverte av eksponential- og logaritmefunksjoner. Drøfting av eksponential- og 

logaritmefunksjoner. Enkle praktiske anvendelser av eksponential- og 

logaritmefunksjoner. 

• Funksjoner. 

Symmetri om x-aksen, y-aksen, origo og linja y = x. Definisjon av omvendt 

funksjon. Bestemme definisjonsmengde, verdimengde og funksjonsuttrykk for 

omvendte funksjoner for noen enkle funksjoner. 

• Vektorer. 

Vektorer i planet og rommet gitt utenfor koordinatsystemet og på koordinatform. 

Addisjon, subtraksjon av vektorer. Vektor multiplisert med skalar. Parallelle 

vektorer. Enhetsvektorer. Vektorer gitt på komponentform ved enhetsvektorene og 

koordinatform. Absoluttverdi. Skalarprodukt. Vinkel mellom vektorer. Ortogonale 

vektorer. Vektorprodukt. 

• Integrasjon. 

Ubestemte og bestemte integraler. Integral løst ved substitusjon. Arealberegning av 

områder i planet. Praktiske tolkinger av bestemt integral. Volum av 

omdreiningslegemer. Numerisk integrasjon. 

5 




Original 

• Rekker. 

Tallfølger og rekker. Artimetiske rekker, geometriske rekker. Sum av endelige 

aritmetiske og geometriske rekker. Konvergens. Sum av uendelige geometriske 

rekker med konstant kvotient. 


• klasseromsundervisning og individuell veiledning 


• bruk av tekniske hjelpemidler som kalkulator og matematisk programvare. 





Koordineres med Fysikk Y 



Hjelpemidler: 


Formelsamling i matematikk: Samme type som er godkjent brukt i videregående skole. 




bokstavkarakter med eventuell prosent i parentes. 




Oldervoll, Orskaug, Vaaje: Sinus for ettårig forkurs, Cappelen 2003, ISBN: 82-02- 

21920-5 

Oldervoll, Orskaug, Vaaje: coSinus for ettårig forkurs, Cappelen 2003, ISBN: 82-02- 

21924-8 

Formelsamling i matematikk for den videregående skolen 

6 




Original 

1.3 Hovedemne: RK1020 Kjemi og miljø 

FAGNUMMER : RK 1020 Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : I Ans. avd : Teknologi 

STUDIEPOENG : 10 Godkjent : Sjef SKSK vår 04 

TID/pr uke 

U * V * S * 

6 2 10 

Revidert : 

EKSAMEN : S I STCW-kode: : 

STCW-funksjon: : 

• U = Undervisning, V = Veiledning, S = Selvstudium 


Kadettene skal tilegne seg kunnskaper i kjemi og miljølære som grunnlag for studier av 

teknologiske fag og fremtidig yrkesutøvelse der kjemiske og miljømessige problemstillinger blir 

ivaretatt. Forståelse for samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn skal utvikles 

sammen med en aktiv holdning til problemløsning. 

Forkunnskaper 

Studiets opptakskrav (1NA fra videregående skole). 


Kjemi: 

Stoffoppbygging og Det periodiske system 

Bindinger, energi, stoffomsetning og nomenklatur 

Gasser, blandinger og likevekter 

Løsninger, syrer og baser, samt felling 

Redoksreaksjoner, elektrokjemiske celler og korrosjon 

Organisk kjemi og petroleumsforbindelser 

Miljø: 

Økologi 

Forurensning av luft, vann og jord 

Gass- og vannrensing 

Avfall og avfallsbehandling 

Energi 

Arbeidsmiljø 


Forelesninger, interaktiv klasseromsundervisning, oppgaveregning, 

oppgavegjennomgåelse av elev/lærer, 2-3 obligatoriske innleveringer, individuell 

veiledning, selvstudium, laboratorieøvelser. 

Regneoppgaver med løsningsforslag( faglærer) 

Rapportark for laboratorieøvinger( faglærer) 

7 




Original 





Skriftlig eksamen (5 timer). 

Hjelpemidler: 

Kalkulator, Tabeller og formelsamling, Cappelen, P. T. m. fl. Det periodiske system 

Forprøver 

4 teoriøvinger 

2 laboratorieøvinger 

Alle øvinger må være godkjent før eksamen kan avlegges 


Nils Chr. Boye Kjemi og miljølære 

Universitetsforlaget 1995 (2. utg. 1999)ISBN 82-00-45132-1 

Paul T. Cappelen, Kåre P. Dalen, Kåre Frølich Hanssen og Stein Tryti Tabeller og 

formelsamling, Universitetsforlaget 1969 (7. utg. eller senere) ISBN 82-00-40413-7 

8 


ENDRET 2009-11-2 


1.4 Hovedemne: RF1011 Fysikk Y 

FAGNUMMER : RF 1011 Ansvarlig : SKSK 



TID : 9t/uke (140 t totalt) Revidert : 

EKSAMEN 

: S 0 (5 timer) 



• få nødvendig kunnskap i fysikk for å gjennomføre Bransjefag/Programfag i GBU 

• utvikle ferdigheter i å løse fysiske problemer med matematikk som verktøy 

• utvikle ferdigheter i eksperimentelle arbeidsmetoder 

• tilegne seg holdninger til fysikkens rolle innenfor teknologiske og miljømessige 

problemstillinger 


• Størrelser og enheter, feil og usikkerhet, arbeidsmetoder i fysikk. 

• Rettlinjet bevegelse. 

Forflytning, fart, akselerasjon, grafiske framstillinger, bevegelseslikningene for 

konstant akselerasjon. 

• Krumlinjet bevegelse. 

Sirkelbevegelse, kastebevegelse. 

• Kraft og bevegelse. 

Krefter og Newtons lover, friksjon. 

• Kraft og bevegelse i to dimensjoner. 

Dekomponering, bevegelse på skråplan, sentripetalkrefter. 

• Arbeid og energi. 

Arbeid, effekt, kinetisk energi, potensiell energi, total mekanisk energi. 

• Bevegelsesmengde. 

Bevaringsloven, impuls, sentralt støt. 

• Statikk. 

Kraftmoment, rotasjonslikevekt, tyngdepunkt. 

• Mekanikk i væsker og gasser. 

Trykk, hydrostatisk trykk, oppdrift. 

• Elektrisitet (repetisjon) 

Elektrisk ladning, strøm, spenning, Kirchhoffs lover, ems, Ohms lov, elektrisk 

energi og effekt, jording, sikringer. 

9 



Original 


• Svinginger og bølger. 

Svingetid, frekvens, bølgelengde, bølgefart, mekaniske bølger, refleksjon, 

brytning, bøying, overlagring, interferens. 

• Lysbølger. 

Refleksjon, brytning, totalrefleksjon, interferens. 

• Atomfysikk. 

Rutherfords atommodell, Bohrs atommodell, kvanter og fotoner, emisjon og 

absorpsjon. 


• klasseromsundervisning og individuell veiledning 


• demonstrasjoner 

• laboratorieøvinger 

• simulering av fysikkforsøk på datamaskin 





Koordineres med Matematikk Y1/MatematikkY2 


Skriftlig eksamen teller 70 % 

Hjelpemidler: 


Tabeller og Formelsamling i matematikk og fysikk: Samme typer som er godkjent brukt 

videregående skole. 




bokstavkarakter med eventuell % i parentes. 




Jerstad, Sletbak, Grimenes: Rom Stoff Tid FK, Grunnbok, 2003, Cappelen, 

ISBN: 82-02-22575-2 og studiebok ISBN: 82-02-22576-0 

Tabeller i fysikk for den videregående skole 

Tabeller og formler i fysikk 2FY og 3FY 

10 


ENDRET 2009-11-2 


1.5 Hovedemne: RM1051 Matematikk 1 



STUDIEPOENG : 10 Godkjent : Sjef SKSK jan 05 

TID 

EKSAMEN 

(F + Ø) * S * 

8** 10* 

: S 0 - 4 timer 

Revidert : 

* F = Forelesningstimer, Ø = Øvingstimer, S = Selvstudium 

** 9 timer timeplanfestes, faglærer til stede 8 timer 


Etter endt utdanning skal kadettene: 

• ha fått en videreføring av sentrale begreper og metoder fra matematikken i 

videregående skole. 

• ha forståelse av sentrale matematiske metoder som brukes til å analysere og løse 

problemer av teknisk og teoretisk karakter. 

• kjenne en del matematiske modeller for fysiske fag. 

• ha fått et godt grunnlag for studier i andre realfag, tekniske fag og videregående 

matematiske emner ved SKSK 1. 


• Oppøve ferdigheter i forbindelse med: Manipulering med trigonometriske formler, 

regne med bokstavuttrykk, sette inn i formler og snu på formler samt bruk av 

kalkulator. 

• Funksjoner, derivasjon 

Logaritmisk derivasjon 

Ekstremalverdi- og skjæringssetningen, 

Rolles setning og sekantsetningen 

L'Hôpitals regel, asymptoter 

Symmetri, inverse funksjoner 

Funksjonsdrøfting 

Buedifferensial 

• Integrasjon, integrasjonsmetoder, anvendelser av integrasjon 

Buelengde, krumning og krumningsradius 

Overflate, volum 

Substitusjon, delvis integrasjon og delbrøkoppspalting 

Middelverdisetning 

Integralet som funksjon av grensene 

Uegentlige integraler 

11 



Original 


Massemiddelpunkt (tyngdepunkt) 

Guldins regler 

Treghetsmoment 

• Vektorer 

Den rette linje, planet og generelle flater i rommet 

Vektorfunksjoner, hastighet, akselerasjon og veilengde 

• Funksjoner av flere variable 

Partielle deriverte, geometrisk tolkning 

Totale differensialer 

Feilregning 

Den deriverte av en sammensatt funksjon 

Den totale deriverte 

Nivåkurver/-flater, gradient 

• Komplekse tall 

Det komplekse plan 

Trigonometrisk form 

Moivres formel og sirkeldelingsligningen 

Komplekse tall på eksponentialform og Eulers formler 

Fundamentalsetningen 

• Rekker og potensrekker 

Tallfølger og -rekker 

Alternerende rekker 

Forholdskriteriet og sammenlikningskriteriet 

Rekker avledet av den geometriske rekke ved derivasjon og integrasjon 

Taylor-/Maclaurinrekker 

Rekkene til sin(x), cos (x), ln (1+x) og e x . 

• Ordinære differensialligninger 

Generelt om 1.ordens ligninger 

Separable 1.ordens ligninger 

Lineære 1.ordens ligninger 

2.ordens ligninger som kan reduseres til 1.ordens ligninger 

Homogene lineære av 2.orden, med konstante koeffisienter 

Inhomogene lineære av 2.orden, med konstante koeffisienter 

Initialbetingelser 


• Klasseromundervisning og individuell veiledning 

• Regneøvelser og oppgavegjennomgåelse med lærer 

• Elevframføringer og 5-6 obligatoriske innleveringer 

12 



Original 


• Selvstudium 

• Prøver 




Emnevalget koordineres med de tekniske fag. 


Skriftlig eksamen i semester 0. 

I tillegg til den avsluttende eksamen, som teller 50% i den endelige karakteren, vil 

evalueringen være basert på en evalueringsmappe som også teller 50%. 

Evalueringsmappen består av to prøver i løpet av semesteret som teller 25% hver og 

obligatoriske innleveringer som til sammen teller 50%. 

Mappekarakteren fastsettes på bakgrunn av en helhetsvurdering av de enkelte 

komponentene som inngår i vurderingsgrunnlaget og er ikke nødvendigvis et eksakt 

matematisk middel av delkarakterene. Mappekarakter oppgis ved semester slutt som 




Elever som står i fare for å stryke på mappen, vil få anledning til å forbedre 

mappekarakteren. Det kan f.eks. skje ved at eleven får forberede seg i en gitt del av et 

emne, og at det avholdes en kort muntlig eksaminasjon eller at det gis en ny prøve. 


• Per-Even Kleive, Matematiske Metoder 1, Fagbokforlaget, 2.utgave, ISBN: 82-7674- 

425-7, eller 3.utgave, ISBN: 82-450-0129-5 

• Per-Even Kleive, Oppgavebok til Matematiske metoder 1, Fagbokforlaget, 2.utgave, 

ISBN: 82-7674-232-7 

• Per-Even Kleive, Matematiske metoder 2, Fagbokforlaget, 2.utgave, ISBN: 82-7674- 

597-0 

• Per-Even Kleive, Oppgavebok til Matematiske metoder 2, Fagbokforlaget, 2.utgave, 

ISBN: 82-7674-378-1 

• Per-Even Kleive, Diskret matematikk og lineær algebra, Fagbokforlaget, 2.utgave, 

ISBN: 82-7674-331-5 eller 3.utgave, ISBN: 82-7674-891-0 

• Per-Even Kleive, Oppgavebok til diskret matematikk og lineær algebra, 

Fagbokforlaget, 2.utgave, ISBN: 82-7674-289-0 

• Ellen Berle og Knut Meen, Mathematica Vulgara, bind 1, Sjøkrigsskolen, 2.utgave. 

13 



Original 


1.6 Hovedemne: RM1061 Matematikk 2 


SEMESTER : III Ans. avd : Teknologi 

STUDIEPOENG : 15 Godkjent : Sjef SKSK mai 05 

TID 

EKSAMEN 

(F + Ø) * S * 

11** 15** 

: S III - 6 timer 

Revidert : September 2009 



1.6.1.1 Utdanningsmål: 


• ha fått en innføring i lineær algebra. 

• ha fått en videreføring av matematiske begreper og metoder fra matematikk 1 med 

tanke på anvendelser i andre realfag og i tekniske fag. 

• ha en god forståelse av tilfeldigheter, kjenne de viktigste sannsynlighetsfordelinger 

og en del anvendelser, samt kunne bruke enkle tidsavhengige stokastiske modeller. 

• ha et godt grunnlag for videre studier av militærteknologiske emner. 

• kunne bruke relevant dataverktøy til å løse matematiske problem. 


• Lineær algebra 

Matrisealgebra 

Regneregler 

Determinanter 

Løsning av ligningssystem ved Gauss-eliminasjon og inverse matriser 

Fundamentalsetningen for lineære ligningssystem, Rang 

Egenverdier og egenvektorer, diagonalisering 

Vektorrom, Vektorer i planet og rommet 

Lineært avhengige og uavhengige vektorer 

Basisskifte 

• Fourieranalyse 

Fourierrekker på reell og kompleks form 

Jamne og odde funksjoner 

Fourierrekker avledet ved derivasjon og integrasjon 

Fouriertransformasjon på reell og kompleks form 

Invers Fouriertransformasjon 

14 



Original 


• Noen anvendelser av integralregning 

Konvolusjon, krysskorrelasjon og autokorrelasjon 

• MATLAB 

• Innføring i MATLAB 

• Matematikkoppgaver og grafer. 

• Litt simulering 

• Sannsynlighetsregning 

Diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger; 

Binomisk, hypergeometrisk, poisson-, normal-, eksponensial- og 

gammafordeling 

Konvolusjon og momentgenererende funksjoner 

Sentralgrenseteorem og store talls lover 

Levetider, parallellkoblinger og seriekoblinger 

Betingete sannsynlighetsmodeller og Markovkjeder 


• Klasseromsundervisning og individuell veiledning 


• Elevframføringer (foredrag) og 5-6 obligatoriske innleveringer 


• Prøver 




Emnevalget forutsetter matematikk 1 og koordineres med de tekniske fag. 


Skriftlig eksamen i semester III. 

I tillegg til den avsluttende eksamen, som teller 50% i den endelige karakteren, vil 

evalueringen være basert på en evalueringsmappe som også teller 50%. 

Evalueringsmappen består av to prøver i løpet av semesteret som teller 25% hver og 

obligatoriske innleveringer som til sammen teller 50%. 

Mappekarakteren fastsettes på bakgrunn av en helhetsvurdering av de enkelte 

komponentene som inngår i vurderingsgrunnlaget og er ikke nødvendigvis et eksakt 

matematisk middel av delkarakterene. Mappekarakter oppgis ved semester slutt som 


15 



Original 




Elever som står i fare for å stryke på mappen, vil få anledning til å forbedre 

mappekarakteren. Det kan f.eks. skje ved at eleven får forberede seg i en gitt del av et 

emne, og at det avholdes en kort muntlig eksaminasjon eller at det gis en ny prøve. 


• Kleive. 2.utgave: Diskret matematikk og lineær algebra, 

Fagbokforlaget, ISBN: 82-7674-331-5 

• Midttun/Berle: Fourierrekker, Kompendium 

• Knut Meen: Tilfeldigvis på norsk 

• Ellen Berle & Knut Meen: Mathematica Vulgara, bind 2, 1. utgave 

16 



Original 


1.7 Hovedemne: TE1031 Elektroteknikk 

FAGNUMMER : TE1031 Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : 0 Ans. Avd. : Teknologi 

STUDIEPOENG : 10 Godkjent : Sjef SKSK 11 des 04 

TID 

EKSAMEN 

(F + Ø) * S * 

8** 7** 

: S 0 – 6 timer 

Revidert : 





• ha en god forståelse av sentrale begreper, lover og metoder i faget 

• kunne anvende og gjøre rede for metodene i faget 

• kunne bruke relevant dataverktøy til å analysere grunnleggende og mer avanserte 

kretser 

• ha ferdigheter i bruk av måleutstyr på laboratoriet, samt kunne framstille og tolke 

måledata 

• ha et godt grunnlag for videre studier i elektrofag ved GBU og systemkurs ved 

KNMT 


• Starte med en oversikt over et realistisk kretssystem for å skape motivering 

• SI-systemet, definisjon av elektriske størrelser. 

• Kretselementer, Kirchhoffs strøm og spenningslov. 

• Strøm- og spenningsdeling, måleinstrumenter. 

• Knutepunkt- spenningsmetoden, sløyfestrømsmetoden, kildetransformasjoner, 

Thevenin og Norton ekvivalenter, maksimal effektoverføring. 

• Induktans, kapasitans 

• Naturlig respons og sprangrespons av 1.ordens RL og RC kretser 

• Naturlig respons av 2.ordens RCL kretser 

• Naturlig respons og sprangrespons av 2.ordens RCL kretser 

• Vekselstrøm, strøm- og spenningsvisere, analyse teknikker i frekvensplanet 

• Øyeblikkelig effekt, kompleks effekt, effektberegninger 

• Trefase kretser, effektberegninger i tre fase kretser 

17 



Original 



• Formidling av faginnhold gjennom forelesninger med bruk av spørsmål/diskusjoner 

• Regneøvelser hvor det vil bli lagt vekt på å få fram sammenhengen mellom en 

begrepsmessig forståelse og resonnementene som brukes for å løse praktiske 

oppgaver 

• Oppgavegjennomgåelse av elev/lærer, elevforedrag, 3 obligatoriske innleveringer, 

veiledning og selvstudium. 

• 3-4 laboratorieøvelser og 3-4 simuleringer ved hjelp av dataprogram for elektriske 

kretser 




Emnevalget koordineres med matematikk 1 og fysikk for å vise sammenhenger mellom 

disse fagene. 


Skriftlig eksamen. 


• J. Nilsson og S. Riedel, 5. utg: Electrical Circuits, Addison-Wesley, ISBN 0-201- 

55707-X 

• Per Vold, 1 utg.: Kompendium i elektroteknikk 

• Laboratorieøvelser og dataøvelser 

18 



Original 


1.8 Hovedemne: RF1031 Fysikk 

FAGNUMMER : RF1031 Ansvarlig : SKSK 



TID 

EKSAMEN 

(F + Ø) * S * 

8** 7** 

: S 0 - 6 timer 

Revidert : 





• ha grunnleggende kunnskaper i dynamikk, svinginger og bølger 

• ha ferdigheter i å anvende matematiske metoder til oppgaveløsning 

• være i stand til å sette seg inn i beslektede fagområder 


Translatorisk bevegelse 

• Hastighet og akselerasjon i kartesiske- og sylinderkoordinater 

• Newtons lover 

• Bevegelsesmengde 

• Arbeid, kinetisk og potensiell energi, energikonservering, effekt 

Rotasjonsbevegelse 

• Rotasjonskinematikk 

• Kraftmoment 

• Treghetsmoment 

• Kinetisk energi i rotasjon 

• Spinn, spinnsatsen, spinnkonservering 

Svingninger og bølger 

• Frie, dempede og tvungne svinginger 

• Mekanisk impedans 

• Harmoniske bølger 

• Bølgerefleksjoner, overlagring, stående bølger og SWR 

Akustikk 

• Partikkelutslag, lydtrykk 

19 



Original 


• Intensitet, dB-skalaen for lyd 

• Sveving 

• Dopplereffekt 

• Transmisjon og refleksjon ved grenseflater. 

Impedansberegninger. Eksempler fra undervannsakustikk 


Klasseromsundervisning, oppgaveregning, veiledning og selvstudium. 




Emnevalget koordineres med matematikk 1 for å vise sammenhenger mellom disse 

fagene. 

Faget koordineres med IMO’s modellkurs 7.02, modul 2 «Mechanics and 

Hydromechanics» 


Skriftlig eksamen. 

Hjelpemidler: Formelsamling til bruk ved eksamen. Kalkulator 

1.8.1.6 Litteratur. 

• Randall D. Knight: Physics for Scientists and Engineers, a strategic approach, 2. 

edition, Pearson, Addison-Wesley 

ISBN 10-8053-2736-3 

• Leif Fausa: Harmoniske svingninger og bølger 

20 



Original 


1.9 Hovedemne: TE 1011 Elektronikk 1 


SEMESTER : SOMMER 0 – 6u Ans. Avd. : Teknologi 


TID 

: (F + Ø) * S* 

:13,5** 17,5** 

Revidert : 

EKSAMEN : S0-4t : 

• F = Forelesningstimer, Ø = Øvingstimer, S = Selvstudium 

** 15 timer timeplanfestes, faglærer til stede 13,5 timer 



• kunne gjøre rede for oppbygging og virkemåte til elektroniske komponenter og 

kretser 


• ha ferdigheter i bruk av sentral måleapparatur, kunne framstille og tolke måledata 

• ha et grunnlag for videre studier i elektrofag ved GBU 

Innhold 

• Diodens egenskaper og virkemåte. Diode anvendelser, lastlinje analyse, 

diodemodeller, klippe og låsekretser. 

• Den bipolare transistoren (BJT), oppbygging og virkemåte. 

• DC - analyse av transistorkretser, forspenning og stabilitet. 

• BJT modeller og parametre og småsignal analyse. 

• Felteffekt transistoren (FET), karakteristikker og DC-analyse. 

• FET små signal analyse. To port analyse, inngangs- og utgangsimpedans. 

Gjennomføring/metoder/hjelpemidler 

• Forelesninger, regne- og gruppeøvinger med utstrakt bruk av elevaktivitet. 

• 3 Laboratorieøvinger. 



Koordinering 

Matematikk 1 og digital- og datateknikk 

Evaluering 

Skriftlig eksamen 4 timer 

21 



Original 



• R. Boylestad & L. Nashelsky, 8 utg. Prentice Hall 2002, ISBN 0-13-094444-0. Kap. 

1-10. 


22 


ENDRET 2009-11-2 


1.10 Hovedemne: TE 1021 Digital- og Datateknikk 


SEMESTER : SOMMER 0 – 6u Ans. Avd. : Teknologi 

STUDIEPOENG : 5 Godkjent : Sjef SKSK vår 05 

TID 

: (F + Ø) * S* 

:13,5** 17,5** 

Revidert : 

EKSAMEN : S0-5t : 





• ha god kjennskap til digitale kretser og deres bruksområde 

• ha en god forståelse av sentrale begreper, lover og metoder i faget digitalteknikk 

• ha kjennskap til databusser og deres bruk 

• ha ferdigheter i bruk av sentral måleapparatur, kunne framstille og tolke 

måleresultater 

• ha grunnlag for videre studium i datatekniske fag 

Innhold 

• Tallsystemer og binær aritmetikk. 

• Boolsk algebra med forenkling av logiske funksjoner. Karnaugh-diagram. 

• Porter og konstruksjon av kombinatoriske kretser. 

• Konstruksjon med PLD. 

• Sekvensielle kretser, synkrone og asynkrone. 

• Minnekretser (RAM,ROM, EPROM etc). 

• Datamaskinens oppbygning. 

• Mikroprosessorens oppbygning 


• Forelesninger, oppgaveløsning og elevforedrag. 

• Laboratorieøvinger. 

• Konstruksjon og simuleringsøvinger på PC. 



23 




Original 

Koordinering 

Emnevalget koordineres med beslektede/tilgrensende fag. 

Evaluering 

Skriftlig eksamen 5 timer. Det blir gitt bokstavkarakter. 


Robert K. Dueck: Digital Design with Applications and VHDL. 

Bruksanvisning m.m. for Altera laboratoriekort. 

24 




Original 

1.11 Hovedemne: RF1060 Statikk og fasthetslære 

FAGNUMMER : RF1060 Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : III Ans. avd : Teknologi 

STUDIEPOENG : 10 Godkjent : Sjef SKSK 3 juli 01 

TID 

(F + Ø) * S * 

8 5 

Revidert : 

EKSAMEN : S III - 6 timer STCW-kode: : A-III/1, A-III/2 




• ha grunnleggende kunnskaper i statikk og fasthetslære. 

STCW-funksjon: : Maskineri på ledelsesnivå 

• ha ferdigheter i å anvende matematiske metoder til å løse oppgaver i faget 

• være i stand til å sette seg inn i beslektede fagområder. 


Statikkens grunnlag, sammenløpende krefter plane kraftsystemer og konstruksjoner, 

fagverk og rammer, kabler og tau, parallelle krefter og tyngdepunkt, krefter i rommet, 

bøyemoment, skjærkraft, torsjonsmoment elastisitet og brudd, spenningsbegrepet, 

Mohr-diagram dimmensjoneringskriterier. Torsjon av sirkulærsylindrisk stav, 

spenninger i bjelker, elementærbjelkemetoden, deformasjon av bjelker, knekking. 


Klasseromsundervisning, oppgaveregning, veiledning og selvstudium. 




Emnevalget koordineres med matematikk, skips- og maskintekniske fag for å vise 

sammenhenger mellom disse fagene. 

Faget koordineres med IMO’s modellkurs 7.02, modul 2 «Mechanics and 

Hydromechanics» 



Hjelpemidler: Fridtjov Irgens 

Formelsamling i mekanikk 

25 

Fagplaner for GBU Gjeldende fra høst 2001


Original 

Realfag og tekniske fagRealfag og tekniske fag 


• Sem IV Fridtjov Irgens Statikk og fasthetslære Bind 1 og 2 Tapir siste utg 

• Fridtjov Irgens Formelsamling i mekanikk Tapir 

26 


Teknisk bransje, bachelor i elektro og automasjon Endring 1 


1.12 Hovedemne: TE1044 Analogteknikk 1 


SEMESTER : III Ans. Avd. : Teknologi 


TID 

EKSAMEN 

(F + Ø) * S * 

4** 4 

: S III – 3 timer, 

Revidert : 





• kunne anvende og gjøre rede for metodene i nettverksberegninger og 

nettverksanalyser 

• kunne bruke relevant dataverktøy til å analysere grunnleggende og mer avanserte 

kretser 

• ha ferdigheter i bruk av måleutstyr på laboratoriet, samt kunne framstille og tolke 

måledata 

• ha et godt grunnlag for videre studier i elektrofag ved GBU og systemkurs ved 

KMNT 


Del 1: Analoge filtre (5 stp) 

• Innføring i Laplace transformasjonen 

• Anvendelse av Laplacetransformasjonen på RL, RC og RCL kretser 

• Overføringsfunksjonen, passive filtre, Bode diagrammer, poler og nullpunkt 

• Lav- og høyfrekvens respons i forsterker kretser 

• Aktive filter kretser, 1.ordens og høyere ordens Op amp filtre 



• Regneøvelser hvor det vil bli lagt vekt på å få fram sammenhengen mellom en 


oppgaver 

• Oppgavegjennomgåelse av elev/lærer, elevforedrag, 4-5 obligatoriske innleveringer, 


• Laboratorieøvelser og simuleringer ved hjelp av dataprogram for elektriske kretser 

27 



Original 





Emnevalget forutsetter matematikk 1. Det koordineres med elektroteknikk 1, fysikk 1& 

2 og reguleringsteknikk for å vise sammenhenger mellom disse fagene. 




• J. Nilsson og S. Riedel, 5. utg: Electrical Circuits, Addison-Wesley, ISBN 0-201- 

55707-X 

• Per Vold, 3 utg.: Kompendium i elektroteknikk 2 


28 



Original 


1.13 Hovedemne: TE1070 Måle- og reguleringsteknikk 


SEMESTER : Sem IV Ans. Avd. : Teknologi 


TID 

EKSAMEN 

(F + Ø) * S * 

6,5** 6,5** 

: S IV – 6 timer 

Revidert : nov 06 





• ha grunnlag for å forstå hvordan instrumenteringsteorien og måleteknikk utnyttes i 

skipstekniske anlegg de vil møte i sin tjeneste i Sjøforsvaret. 

• ha god forståelse av sentrale begreper, lover og metoder i faget. 

• ha god forståelse av teoretisk og praktisk instrumenteringsteknikk og måleteknikk.. 

• ha ferdigheter i programmering av PLS-systemer. 


Reguleringsteknikk-del 

• Generell reguleringsteori 

• Modellering, blokkdiagrammer, standard-transferfunksjoner, frekvensrespons 

• Praktisk PID-regulering 

• Ytelse, stabilitet 

• Frekvensrespons-design 

• Tilstandsrommodeller 

• eksempler på bruk av reguleringsteknikk i våpen- og ildledningssystemer 

Måleteknikk-del: 

• PLS 

• Signal/støy i målesystem 

• Følerelementer som måler motstand, kapasitans, induktans 

• Brokoblinger 

• Strømningsmåling, temperaturmåling, posisjonsmåling, ultrasoniske målesystemer og 

optiske målesystemer 


• Klasseromsundervisning, regneøvelser og oppgavegjennomgåelse. 

29 



Original 


• Kadettaktivitet som gjennomgang av teori og oppgaver 

• Minimum 2 praktiske laboratorieøvelse 




• 4 U-timer og 1 V-timer i lag med EV2 (reguleringsteknikk-delen) 

• Forutsetter matematikk I og II hvor spesielt 1. og 2. ordens differensialligninger og 

manipulering av polynomer, er sentrale emner som bør beherskes. 

• Emneutvalget koordineres med grunnleggende filterteori, Laplace, transferfunksjoner 

og frekvensresponsanalyse i elektroteknikk II for å vise sammenhenger mellom disse 

emnene. 

• Forutsetter kjennskap til generell bruk av Matlab 


Skriftlig eksamen (6 timer) i sem IV. 

Hjelpemidler: Godkjent kalkulator. 


• Finn Haugen: Regulering av dynamiske systemer (1), Tapir 1994 

• Forelesningsnotater 

• Dataøvelser 

• Curtis D. Johnson: Process Control Instrumentation Technology 

Prentice-Hall International, Inc 

ISBN 0-13-261496-0 

Laboratorieøvelser og dataøvelser 

30 



Realfag og tekniske fag Realfag og tekniske fag 

Original 

1.14 Hovedemne: TD1062 Programmering 

FAGNUMMER : TD 1062 Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : IV Ans. avd : Teknologi 

STUDIEPOENG : 5 Godkjent : 

TID/pr uke 

(F + Ø) * S 

4,5** 5,5 

EVALUERING : Miniprosjekt: 30 % 

: Eksamen S4 - 5 timer på 

PC: 70% 


**5 timer timeplanfestes, faglærer til stede 4,5 timer 


Etter endt utdanning i faget skal kadettene: 

• forstå en datamaskins oppbygning og virkemåte 

Revidert : SKSK sep 2006 

• ha god kjennskap til viktige komponenter i mikroprosessorsystemer 

• ha grunnleggende kunnskap om programmering i lavnivå- og høynivåspråk 

• kjenne hovedprinsippene for operativsystem 

• kjenne en del grunnleggende prinsipper for datamaskinbaserte systemer som de 

møter i sin tjeneste i Sjøforsvaret 

• ha grunnlag for videre studium i datatekniske fag 


• Mikroprosessor: 

• Tallsystemer 

• Mikroprosessorens oppbygning 

• Mikrokontrollere. 

• Assembly og maskinkode 

• Simulering,emulering og debugging 

• Subrutiner og avbruddsrutiner 

• Klokke-avbrudd 

• Programmering i C++: 

• Problemløsing, algoritmer og programkart. 

• Kontrollstrukturer 

• Datastrukturer 

• Funksjoner 

• Visual C++ 

• Orientering om andre språk: 

• Visual Basic 

31 



Original 


• Visual Java 

• Laboratorieøvelser: 

• Bruk av inn/ut - porter og avbrudd til styring, måling og kontroll. 


Forelesninger, programmeringsøvelser på PC og mikrokontroller utviklingssett. 

Laboratorieøvelser med ytre utstyr koblet til datamaskin/mikrokontroller. Elevforedrag. 

Diagnostiske tester. Miniprosjektoppgave (ca. 20 arbeidstimer). 3-5 obligatoriske 

innleveringer inklusiv miniprosjektoppgave og labrapporter. 




Emnevalget koordineres med Digital- og datateknikk, Signalbehandling og Digitale 

systemer og nettverk. 


Skriftlig eksamen (4 timer) på PC (70 %). 

Miniprosjektoppgave (30 %). 

Både miniprosjektoppgave og eksamen må være bestått. 

Hjelpemidler under eksamen: 

Lærebok: Grunnleggende programmering i C++. 


• Lervik/Ljosland: Grunnleggende programmering i C++ 

• Kjell Hjemgård: Kompendium om PIC Mikrokontroller. 

Gyldendal 

Sjøkrigsskolen 

32 



Original 


1.15 Hovedemne: RM1070 Matematikk 3 (Valgfag) 


SEMESTER : IV Ans. avd : Teknologi 

STUDIEPOENG : 5 Godkjent : Sjef SKSK jan 05 

TID 

EKSAMEN 

U * V * S * 

4 1 5 

: S 4 – 4 timer 

Revidert 

* U = Undervisning, V = Veiledning, S = Selvstudium 



• ha fått kunnskap om og forståelse for en del matematiske begreper, problemstillinger 

og løsningsmetoder innenfor flervariabel funksjonslære, vektoranalyse og partielle 

differensialligninger. 

• ha forståelse av sentrale matematiske metoder som brukes til å analysere og løse 

problemer av teknisk og teoretisk karakter. 

• ha fått et godt grunnlag for å starte masterstudier i andre real- og tekniske fag. 


• Koordinatsystemer 

Polarkoordinater 

Ligninger i polarkoordinater 

Arealberegning i polarkoordinater 

Sylinderkoordinater 

Kulekoordinater 

• Kurver i planet og rommet 

Parametriserte kurver 

Posisjonsvektor. Hastighetsvektor. Akselerasjonsvektor 

Enhetstangentvektor 

Parametriserte kurver i planet. Areal- og volumbergninger 

Integrasjon av vektorfunksjoner 

• Flater i rommet 

Plan i rommet 

Krumme flater 

• Multiple integral 

Dobbeltintegral 

Areal- og volumberegning ved dobbeltintegral 

Dobbeltintegral i polarkoordinater 

Trippelintegral 

33 



Original 


Trippelintegral i sylinderkoordinater 

Trippelintegral i kulekoordinater 

• Kurveintegral og flateintegral 

Kurveintegral med hensyn på buelengden 

Areal av krumme flater 

Flateintegral 

• Vektoranalyse 

Vektorfelt. Potensialfunksjon. Konservativt vektorfelt 

Divergens. Curl 

Kurveintegral mhp koordinatvariable 

Fundamentalsetning for kurveintegral. Potensialfunksjoner 

Greens setning 

Divergenssetningen i planet og rommet 

Stokes setning i rommet 

• Partielle differensialligninger 

Partielle differensialligninger av første orden 

Lineære partielle differensialligninger av andre orden 

Den endimensjonale varmeligningen 

Den endimensionale bølgeligningen 

D’Alemberts metode 

Laplace-ligning 


• Klasseromundervisning og individuell veiledning 


• Elevframføringer 


• Prøver 




Emnevalget koordineres med de tekniske fag. 


Skriftlig eksamen i semester IV. 


• Per-Even Kleive, Matematiske Metoder 3, Fagbokforlaget, ISBN: 82-7674-815-5 

34 



Original 


1.16 Hovedemne: TE1151 Skipselektriske anlegg 1 


SEMESTER : 4 Ans. Avd. : Teknolgi 

STUDIEPOENG : 5 Godkjent : 

TID 

(F + Ø) * S * Revidert : 

4,5** 3,5 

EKSAMEN : S IV – 5 timer STCW-kode: : A-III/2 

STCWfunksjon: 

: Elektriske og 

elektroniske anlegg og 

kontrollinstallasjoner på 

ledelsesnivå 



Utdanningsmål 

Etter avsluttet utdanning i skal kadettene: 

• Ha en forståelse av sentrale begreper, metoder og prinsipper i faget 

• Kunne anvende og gjøre rede for metodene ved beregninger og analyser av 

komponenter i skipselektriske anlegg. 

• Ha fått belyst sentrale teoretiske emner og praktiske problemstillinger ved hjelp av 

relevant øvinger i laboratoriet. 

• Ha ferdigheter i bruk av måleutstyr på laboratoriet, og ferdigheter i å kunne 

framstille og tolke måledata. 

• Kunne bruke relevant dataverktøy til å analysere grunnleggende og mer avanserte 

kretser/komponenter i skipselektriske anlegg. 

• Ha et godt grunnlag for studier av andre elektrofag ved SKSK og fartøysrettede 

kurs ved treningssentrene. 

• Ha et grunnlag til å kunne formidle, anvende og praktisere fagets fundamentale 

metoder på forskjellige og krevende problemstillinger innen drift og vedlikehold av 

skipselektriske anlegg i Sjøforsvaret 

Faglig innhold 

• Oppbygging av militære og sivile skipselektriske anlegg, produksjonssystemer, 

fordelingssystemer, hoved- og nødtavler. 

• Elektrisk sjokk, jording og spenningskvalitet 

• Innføring magnetisme, transformator, motorer, synkrongenerator og 

frekvensomformere. 

• Vern og selektivitet 

• Forskrifter og regelverk for maritime elektriske anlegg 

35 



Original 



• Formidling av faginnhold gjennom forelesninger, med utstrakt bruk av 

spørsmål/diskusjoner. 

• Regneøvelser og oppgavegjennomgåelse, med vekt på å få fram sammenheng 

mellom begrepsmessig forståelse og resonnementer brukt for å løse oppgaven. 

• Laboratorieøvinger av kretser, maskiner og del systemer 

• Selvstudium og veiledning, (individuell eller plenum). 

Obligatoriske innleveringer: 

Alle laboratorieøvinger og minimum 3 innleveringsøvinger har obligatorisk innlevering. 



Koordinering/faglige forutsetninger 

Emnevalget koordineres med skipselektriske anlegg del 2 og elektriske maskiner i VI 

semester og oppgraderingskurs i elektrofag ved BMVS sommer 2. Det vil også bli lagt 

vekt på å bruke eksempler fra tjenesten som illustrasjon av emnet. 

Faglige forutsetninger er gjennomført faget Elektroteknikk og elektrisk modul i 

grunnleggende verkstedskurs (for M). 

Evaluering 

Skriftlig eksamen i semester IV 

Litteratur 

[1] Regelverk; NEK 410, RAR, DnV 

[2] Alf Kristiansen: Maritime elektriske anlegg – 

maritime elektriske installasjoner, 

(1998) (Støttelitteratur). 

[3] J. Strømme: Transformatorer, SKSK, (2000) 

[4] S. Bua, M. Dalva og O. Vaag Thorsen: Roterende elektriske maskiner. 

Universitetsforlaget A/S. (1987). 

36 



Original 


1.17 Hovedemne: TE1170 Elektriske anlegg og maskiner 


SEMESTER : V Ans. Avd. : Teknologi 

STUDIEPOENG : 15 Godkjent 

TID 

(F +Ø) * S * Revidert : 

12 5 

EKSAMEN 

: S V – 5 timer 

*F = Forelesningstimer, Ø = Regneøvinger og labøvelser, S = Selvstudium 


Etter avsluttet utdanning i skal kadettene: 

• Ha en god forståelse av sentrale begreper, metoder og prinsipper i faget 


komponenter i skipselektriske anlegg. 


relevant dataverktøy og øvinger i laboratoriet. 




kretser/komponenter i skipselelektriske anlegg. 

• Ha et godt grunnlag for studier av andre elektrofag ved SKSK og fartøysrettede 

kurs ved treningssentrene. 

• Ha et godt grunnlag til å kunne formidle, anvende og praktisere fagets 

fundamentale metoder på forskjellige og krevende problemstillinger innen drift og 

vedlikehold av skipselektriske anlegg i Sjøforsvaret 

Faglig innhold 

• Nettsystemer, Nettkonstanter 

• Beregning og dimensjonering med hensyn til oppvarming, spenningsfall, tap, 

jordslutning, kortslutning, berøringsspenninger, jording og 

jordfeilkompenseringsanlegg 

• Vern og selektivitet, kapslingsarter, belysningsteknikk, elektrisk utstyr i exområder 

• Forskrifter og regelverk 

• Magnetiske kretser, (fluks og flukstetthet, permeabilitet, magnetiske kretser med og 

uten luftgap, egenskaper ved magnetisme. Materialer, hysterese og virvelstrømstap) 

37 



Original 


• Transformatoren, (enfase og trefase, ekvivalent skjema og viserdiagram, tap og 

virkningsgrad, kortslutningsberegninger) 

• Synkrongeneratoren, (ekv. skjema og viserdiagram, tap og virkningsgrad, 

driftsdiagrammer, magnetisering, innfasing). 

• Asynkronmaskin(ekvivalent skjema og viserdiagram, tap og virkningsgrad) 

• Likestrømsmaskin 


• Formidling av faginnhold gjennom forelesninger, med utstrakt bruk av 

spørsmål/diskusjoner. 

• Semesteroppgave med foredrag over utvalgte emner. 

• Regneøvelser og oppgavegjennomgåelse, med vekt på å få fram sammenheng 

mellom begrepsmessig forståelse og resonnementer brukt for å løse oppgaven. 

• Laboratorieøvinger og simulering av kretser, maskiner og delsystemer. 

• Selvstudium og veiledning, (individuell eller plenum). 

Obligatoriske innleveringer: 

Alle laboratorieøvinger skal være godkjent og minimum 2 øvingene skal levers inn med 

fullstendige laboratorierapport. Minimum 5 regneøvinger skal leveres. 

Koordinering/faglige forutsetninger 

Emnevalget koordineres med kraftelektronikk i VI semester og oppgraderingskurs i 

elektrofag ved BMVS sommer 2. Det vil også bli lagt vekt på å bruke eksempler fra 

tjenesten som illustrasjon av emnet. 

Faglige forutsetninger er gjennomført faget elektroteknikk og skipselektriske anlegg. 



Evaluering 


I tilegg til eksamen vil evalueringen være basert på en evalueringsmappe 30%. Den 

består av en prøve, en semesteroppgave og innleverte laboratorierapporter. 

Mappekarakter oppgis ved semesterslutt som bokstavkarakter med eventuell % i 

parentes. 



Litteratur 

[1] J. Strømme: Transformatorer, SKSK, (2000) 

[2] S. Bua, M. Dalva og O. Vaag Thorsen: Roterende elektriske maskiner. 

Universitetsforlaget A/S. (1987). 

[3] Regelverk; NEK 410, RAR, DnV 

[4] Terje Dyrstad: Elektroteknisk ledningsberegning, 

38 




Original 

Universitetsforlaget, 1993 

[5] Alf Kristiansen: Maritime elektriske anlegg – 

maritime elektriske installasjoner, 

39 



Original 


1.18 Hovedemne: TD1063 Datasystemer og nettverk 

FAGNUMMER TD1063 Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : V Ans. Avd. : Teknologi 

STUDIEPOENG : 7,5 Godkjent : Fagråd mai 07 

TID 

U * V * S * 

Revidert 

: 

6 1 5 

Godkjent 

Mappe 

: 30 % 

EKSAMEN 

: S V – 5 timer, 70 % 




• ha en god oversikt over hvordan moderne datasystemer blir brukt om bord på fartøyer 

• ha kjennskap til hovedprinsippene for datakommunikasjon 

• ha et godt grunnlag for videre studier og systemkurs. 


• Prosesstyring 

• Sikkerhet, styring og overvåking 

• Inn- og utgangsløsninger, feltbuss 

• Automatiseringsapparat 

• Programmeringskonsepter 

• Menneske-maskin grensesnitt (HMI) 

• Datakommunikasjon over prosess- og maskingrenser 

• Virkemåte og teknologi for lokalnett, med vekt på Forsvarets standarder 

• TCP/IP – prinsipper og protokoller 

• Sikkerhet: Kryptering, sertifikater, brannmurer 



• Øvelser hvor det vil bli lagt vekt på å få fram sammenhengen mellom en 


oppgaver 

• Oppgavegjennomgåelse av elev/lærer, elevforedrag, 2-3 obligatoriske innleveringer, 


40 



Original 


• Laboratorieøvelser med datamaskiner i nettverk. 

• Laboratorieøvelser i prossesstyring 




Faget koordineres med faget Programmering. 


Mappe: 30 %. 

Mappekarakteren blir satt på grunnlag av 1-2 prøver (20 %) og innleveringer (10 %). 

Mappekarakter oppgis ved semester slutt som bokstavkarakter med % i parentes. 


samarbeid med sensor den endelige karakteren i faget 

Skriftlig eksamen: 70 %. 


• Mikalsen og Borgesen: Drift av lokalnettverk. Design og sikkerhet. 6. utgave. 

TISIP/Tapir 2005, ISBN 82-519-2075-2 

• Olav Sande: Industriell IT (kompendium) 

• Notater og annet materiale utlevert av faglærer. 

41 




Original 

1.19 Hovedemne: TM1011 Skipsteknikk 

FAGNUMMER : TM1010 Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : V Ans. avd : Teknologi 


TID/pr uke U * V * S * Revidert : 

5 2 5 STCW-kode: : A-III/1, A-III/2 

STCW-funksjon a: Maskineri på ledelsesnivå 

EKSAMEN : S V - 5 timer 

b: Kontroll av skipets drift og 

omsorg for personer om bord på 

ledelsesnivået. 

c: Vedlikehold og reparasjon på 

ledelsesnivået. 



Etter endt utdanning i faget skipsteknikk skal kadettene: 

• Forstå militære fartøyer mht konstruksjon, oppbygging, styrke, stabilitet, 

havarikontroll, motstand, framdrift og signaturforhold - samt kjenne gjeldende 

regelverk på disse områder - slik at de kan betjene, føre tilsyn og vedlikeholde våre 

fartøyer. 

• ha teoretiske kunnskaper som fullt ut dekker IMO-kravene. (STCW-95 avsnitt 

A-III/1 & 2) 


Skipets geometri og hydrostatikk 

• Linjetegning og beregning av hydrostatiske koeffisienter og parametre. 

• Kurveblad / hydrostatiske tabeller 

• Undervannsbåters hydrostatikk, stabilitet og trim 

Intakt og skade stabilitet 

• Tverr- og langskips stabilitet. Lasting, lossing, Krengeprøve, 

• Effekt av fri væskeoverflate og skade til sjø. 

• Stabilitet ved dokking/grunnstøting 

• Dynamisk stabilitet. GZ-kurver. Krav til å motstå skader, sjokksikring, vanntettinndeling, 

reststabilitet etc. 

• Sjøforsvarets regelverk. Skipskontrollens og klasseselskap's regelverk for 

handelsfartøy. SOLAS og IMO. 

Styrke og struktur 

• Oppbygging av skrogstrukturer, tegningsgrunnlaget for bygging av skroget. 

Materialvalg 

42 




Original 

• Globale og lokale laster på skroget. Belastninger på skrogbjelken i stille vann. 

Moment og skjærkraftdiagram. 

• Spenningsanalyse av tverrsnitt, torsjon, effektiv flens. 

• Vektregnskap 

• Periodisk besiktigelse og vedlikehold av skroget. 

• Regler for bygging av krigsfartøy, Skipskontrollens og DNV regelverk for 

handelsfartøy, klassesystematikk. Nasjonale og internasjonale regelverk, IMO og 

SOLAS. 

Motstand og Framdrift 

• Motstandskomponenter. Metoder for beregning av slepemotstand og slepeeffekt. 

• Modellforsøk, prøvetur. 

• Typer av framdriftssystem, propell, vannjet-teori og beregninger, 

propulsjonsvirkningsgrad,. Kavitasjons problematikk- herunder støy fra propulsorer 

og skrog. 

Sjøgående egenskaper 

• Bølger, bølgemåling, energispekter. 

• Fartøyets bevegelser i sjøgang.Møtefrekvens, RAO og bevegelsesspektre. Vurdering 

av sjøgående egenskaper. 

• Rullestabilisering, ytelser av ulike anlegg. 

Manøvreringsegenskaper 

• Typer av ror. Hvordan utforming av skrog og ror påvirker manøvreringsevnen. 

• Manøverprøver. 

• Gruntvannseffekter. 

Prosjektering 

• Prosjektering av fartøyer - fram til byggekontrakt. Hoveddimensjoner. 

Livsløpsbetraktninger. 

• Skipsbyggingsmetoder, arbeidsgang på byggeverksted fra kontraktinngåelse til 

levering. 

Sjømilitære fartøys konsepter 

• Nyere spesielle fartøystyper og teorien bak disse. 

• Overlevelsesforhold 


• Teorigjennomgang av faginnhold, oppgaveregning, lærer/kadetter gjennomgår 

utvalgte oppgaver. Bruk av skipsteknisk programvare. 

• Øvningstime med veiledning. Selvstudium og veiledning på kontor 

• 5-7 laboratorieøvelser ved skolens modelltank 

• Besøk på Sjøforsvarets fartøyer og anlegg relatert til faginnholdet 

• Besøk ved verft 



43 



Original 



Faget bygger på matematikk 1 og 2 , fysikk, mekanikk-fagene, fluidmekanikk, 

materiallære og engelsk. Videre må faget som et minimum dekke IMO’s modell kurs 

7.02, Modul 10 «Naval Architecture and ship construction». 


Prøver: Det vil bli gitt 2 prøver. De teller samlet ca 20 % av den endelige karakter. 

Laboratorieøvelser: Det vil bli gitt 5-7 laboratorieøvelser og /eller simuleringsøvelser. 

Arbeidet på laboratoriet vektlegges med til sammen ca 10 % av den endelige karakter. 

Mappekarakter oppgis ved semester slutt som bokstavkarakter med % i parentes. 



Eksamen: skriflig (5 timer), teller 70 %. Hjelpemidler: Godkjent kalkulator. 


• Rawson & Tupper, Basic Ship Theory 1 & 2, siste utgave. 

Butterworth & Heinmann, ISBN: 0-750-6539-65 og -73 

• Kaasa, Olsen, mfl; Teknisk formelsamling med tabeller, siste utgave. 

Universitetsforlaget, ISBN: 82-00-40732-2 

• Utleverte notater og artikler. 

Støttelitteratur: 

Thomas C Gilmer and Bruce Johnson; Introduction to Naval Architecture, 1982-utg. 

E.F.N.Spoon LTD, ISBN: 0-419-12-6104 

44 



Original 


1.20 Hovedemne: TE1130 Kraftelektronikk 


SEMESTER : SVI Ans. Avd. : Teknologi 

STUDIEPOENG : 10 Godkjent : Fagråd teknisk des 07 

TID 

U +V* S * 

I hvert semester 8 5 

Mappe 

: 30 % 

EKSAMEN S VI - 5 timer (70 %) 

Revidert 



Etter avsluttet utdanning skal kadettene: 

• Ha en god forståelse av sentrale begreper, metoder og prinsipper i faget 


komponenter i kraftelektronikk systemer. 


relevant dataverktøy og øvinger i laboratoriet. 




kretser/komponenter i kraftelektronikk systemer. 

• Ha et godt grunnlag for studier og funksjonskurs ved treningssentrene. 

• Ha et godt grunnlag til å kunne formidle, anvende og praktisere fagets 

fundamentale metoder på forskjellige og krevende problemstillinger innen drift og 

vedlikehold av skipselektriske anlegg og kraftelektronikk - baserte systemer i 

Sjøforsvaret. 

1.20.1.2 Faglig innhold 

• Krafthalvledere som brytere. 

• Enfase og trefase nettfrekvens diodelikerettere. 

• Nettfrekvens fasestyrte likerettere og invertere 

• Faselåste sløyfer. 

• Støy og støyforhold i elektriske systemer og anlegg. 

• Harmoniske komponenter i periodiske signaler. 

• DC - DC svitsjede konvertere. 

• Svitsje - modus DC - AC invertere. 

45 



Original 


• Motordrifter, (DC - motor og asynkronmotor). 

• Avbruddsfri strømforsyning og andre anvendelser av kraftelektronikk i elkraft 

systemer. 


• Formidling av faginnhold gjennom forelesninger, med bruk av spørsmål/diskusjoner. 

• Elevforedrag over utvalgte emner. 

• Regneøvelser og oppgavegjennomgåelse, med vekt på å få fram sammenheng mellom 

begrepsmessig forståelse og resonnementer brukt for å løse oppgaven. 

• 1-2 laboratorieøvinger og simulering av kretser systemer v.hj.a. relevant dataprogram. 

• Selvstudium og veiledning 

Minimum 3 regneøvinger har obligatorisk innlevering. Alle foreleste emner og alle 

øvingsoppgaver er pensum. 




Emnevalget koordineres med faget Skipselektriske anlegg 1 og 2. Det vil også bli lagt 

vekt på å bruke eksempler fra tjenesten som illustrasjon av emnet. 


Skriftlig eksamen i semester V, 5 timer (70 %). 

I tilegg til eksamen vil evalueringen være basert på en evalueringsmappe som teller 30 

% i den endelige karakteren. Den består av 2 prøver som teller 20 % og 3 obligatoriske 

innleveringer som teller 10 %. Mappekarakter oppgis ved semester slutt som 





[1] Mohan, Undeland & Robbins: Power Electronics. Converters, applications 

and design. Second edition (1995). John Wiley & Sons, Inc. 

[2] Forelesningsnotater 

Støttelitteratur: 

[1] O. Vaag Thorsen: Kraftelektronikk 5.utgave, Universitetsforlaget A/S,(2000) 

46 




Original 

1.21 Hovedemne: PP1041 Prosjektoppgave 

FAGNUMMER : PP1040 Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : sem V Ans. Avd. : Teknologi 

STUDIEPOENG : 15 Godkjent : SjSKSK 30 juni 03 

TID : Revidert : Høst 05 

EKSAMEN : 


Kadettene skal gjennom prosjektoppgaven vise individuell faglig fordypning innen 

fagområdet elektronikk/datatekniske fag fortrinnsvis innenfor det system 

spesialiseringen skal foregå. 

Prosjektoppgaven skal bidra til at kadettene: 

• får øvelse i å bruke den teorien de har tilegnet seg ved bransjeutdanningen på SKSK. 

• får øvelse i å gjennomføre et større selvstendig arbeid; under veiledning. 

• gis trening i å løse teoretiske, eksperimentelle eller praktiske problemstillinger innen 

fagområdet. 

• skal få erfaring med prosjektarbeid og kunne skrive tekniske rapport . 


Prosjektoppgaven skal være faglig relatert til fagområdet elektronikk/datatekniske fag, 

og skal i den grad det er mulig ta sikte på å løse et problem, eller deler av et problem. 

Forslag til oppgaveformulering kan fremmes fra faglærere ved SKSK eller fra kadetten 

selv. Oppgaver kan også fremmes i samarbeid med FLO/SJØ, andre avdelinger i 

Sjøforsvaret, eller i samarbeid med en bedrift. 

Prosjektarbeidet med beskrivelse, analyser, resultater og konklusjoner skal presenteres i 

en prosjektrapport. Prosjektarbeidet skal også kunne presenteres i plenum for klassen og 

andre tilhørere fra SKSK. 


Oppgaven skal gjennomføres som et selvstendig arbeid. Hver kadett vil få en egen 

veileder, som bestemmes ut fra oppgaven, ved gjennomføring av prosjektarbeidet. 

I enkelte tilfeller kan det avtales at oppgaven gjennomføres som et tverrfaglig samarbeid 

mellom to eller flere kadetter. 

Valg av oppgave og oppnevning av veileder godkjennes av teknisk bransjeråd ved 

SKSK. Faglærer elektronikk ved SKSK koordinerer og saksbehandler arbeidet med 

godkjenning av oppgaver og oppnevning av veiledere. Forslag til prosjektoppgaver og 

oppnevning av veiledere skal normalt være behandlet i bransjerådet innen 15. juni. i 

sem.IV. 

47 



Samfunnsfag og valgfag 

2 Samfunnsfag og valgfag 

2.1 Hovedemne: Engelsk 

FAGNUMMER : Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : II, III Ans. avd : SOL 

STUDIEPOENG : 10 Godkjent : Fagråd januar 09 

TID : 4 t per uke Revidert : 

EKSAMEN 

: S III, M III 

Prosjektoppgave S III 

Presentasjon M III 

Forkunnskaper 

Bestått grunnkurs og VKI fra yrkesfaglig videregående skole eller tilsvarende. 


Faget skal gi kadettene gode praktiske ferdigheter i skriftlig og muntlig engelsk. 

Kadettene skal ha øvelse i bruk av et ordforråd som er rettet mot fremtidig virke både i 

faglig-profesjonelle og sosiale sammenhenger, og i videre studier. De skal ha et godt 

ordforråd i sjømilitær og teknisk engelsk og tydelig engelsk uttale. Gjennom faget skal 

kadettene 

få kunnskap om 

- engelsk som verktøy for god kommunikasjon 

- sjømilitær engelsk 

- teknisk engelsk og engelsk fagterminologi 

- den norske marinens ressurser og oppgaver i et internasjonalt perspektiv 

- interkulturell kommunikasjon 

- språklige og stilistiske virkemidler 

- grammatikk m/vekt på norske ”snubletråder” 

utvikle ferdigheter i 

- å bruke engelsk i skriftlig og muntlig kommunikasjon 

- å presentere ulike emner på engelsk 

- å bruke engelske lærebøker og instruksjonsmanualer 

Innhold 

SPRÅK & KOMMUNIKASJON 

- kommunikasjonsverktøyet engelsk, interkulturell kommunikasjon 

- sjømilitær terminologi 

- teknisk fagspråk 

- grammatiske likheter & ulikheter (engelsk / norsk) 

- innhenting av informasjon fra engelske kilder 

48 

Fagplaner for GBU Gjeldende fra vår 2009



SKRIFTLIG FRAMSTILLING 

- resonnerende framstillinger, essay 

- rapporter, brev, notater og meldinger, e-post 

- instruksjon og beskrivelser 

- oversettelser 

- presentasjoner 

MUNTLIG FRAMSTILING 

- instruksjoner/demonstrasjoner 

- diskusjoner 

- presentasjoner 

PROSJEKTOPPGAVE 

- en individuell, skriftlig oppgave knyttet til enten et teknisk eller sjømilitært emne eller 

et emne innenfor interkulturell kommunikasjon. Omfang: 1500 ord. Evalueres med 

bokstavkarakter og teller 20% av total karakter. 

PRESENTASJON 

- en større presentasjon av et selvvalgt tema, enten teknisk, sjømilitært eller 

interkulturell kommunikasjon. Varighet: ca 30 min. Evalueres med bokstavkarakter og 

teller 20 % av total karakter. 


- forelesninger i storgrupper 

- gruppearbeid m/rettleiing 

- samtaletrening i grupper m/ rettleiing 

- prosjektoppgave 

- obligatoriske presentasjoner 

- bruk av IKT-verktøy og datalab 

Koordinering 

Faget kan koordineres med norsk (II, III), kjemi (II) og fysikk (III). 

Evaluering 

Kadettene får en karakter i faget basert på disse delprøvene: Prosjektoppgave (S III, 20 

%) og presentasjon (M III, 20 %), i tillegg til skriftlig (III, 30 %) og muntlig (III, 30 %) 

eksamen. 

Den skriftlige eksamenen har varighet 4 timer, og kadettene kan bli bedt om å besvare 

en eller flere oppgaver; skrive essay eller brev, oversette en tekst fra norsk til engelsk. 

Til muntlig eksamen skal kadettene kunne samtale om kjent tekst og sette denne teksten 

inn i videre sammenhenger. Kadettene kan også få andre oppgaver, som å gi en 

forberedt presentasjon eller å oversette mellom norsk og engelsk. 

Litteratur 

Crossover. Practical and technical English (NKI-forlaget) 

49 




Tekstsamling over tekniske og sjømilitære emner, og stoff om den norske marinen. (må 

lages) 

Grammatikk med øvelser (må vurdere hvilken som bør kjøpes inn) 

Engelsk-engelsk ordbok (Oxford Concise eller Collins Cobuild English dictionary) 

Ark: Norsk-engelsk og engelsk-norsk militære ordbøker (Grøndahl Dreyer) 

Prestesæter: Engelsk-norsk teknisk ordbok (Kunnskapsforlaget) 

50 



Realfag og tekniske fag Samfunnsfag og valgfag 

Original 

2.2 Hovedemne: IN1010 Norsk med media og kommunikasjon 

FAGNUMMER : BSNOR 2007-1 Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : 0 og I Ans. avd : SOL 


TID : 8 timer/ uke Revidert : 

EKSAMEN : S I (5 timer) 

2.2.1.1 Utdanningsmål: 


få kunnskap om 

• språket som verktøy for god kommunikasjon 

• sammenhengen mellom sender, mottaker, situasjon, mål, innhold og form i 

en kommunikasjonsprosess 

• grammatikk, språklige, stilistiske og grafiske virkemidler 

• de viktigste sjangrene i skjønnlitteratur og sakprosa 

• norsk litteratur fra middelalder til vår tid med hovedvekt på tida etter 1940 

• hovedtrekk i språksituasjonen og språkutviklingen i Norge 

• massemediene og hvordan de fungerer 

• prosjektarbeid 

utvikle ferdigheter i 

• å bruke språket som verktøy til kommunikasjon skriftlig og muntlig i ulike 

sjangrer 

• å bruke mål- og mottakeranalyse 

• å bruke IKT-hjelpemidler 

• å strukturere stoff 

• å redegjøre for faglig kunnskap 

• å vurdere/kommentere tekster av ulike sjangrer i litteratur og sakprosa 

• å kunne uttrykke seg både på hovedmålet og sidemålet 

• å tilegne seg kunnskap og informasjon gjennom ulike kanaler 

• å planlegge, gjennomføre og presentere prosjektarbeid 

tilegne seg holdninger til 

• å bli trygge på seg selv og egen identitet 

• å bli språklig, kulturelt og samfunnsmessig bevisste om allmenndanningens 

egenverdi 

• god kommunikasjons betydning for arbeids- og samfunnsliv 

• god etisk bruk av nettressurser/-kilder 

2.2.1.2 Innhold: 

INFORMASJONSINNHENTING OG SAMARBEID 

51 




Original 

• planlegging av tid og arbeid, studieteknikk og arbeidsformer 

• bruk av kilder; bibliotek, internett og intervju/spørreskjema, kildekritikk, 

kildehenvisning, sitatregler 

• IKT-hjelpemidler (tekst- og presentasjonsprogrammer) 

• samarbeid og gruppefunksjoner 

• prosjektarbeid og dokumentasjon 

LITTERATUR 

• et utvalg norsk litteratur av ulike sjangrer fra middelalderen til vår tid, men med 

hovedvekt på perioden etter 1940 

• litteraturhistorie fra middelalderen til vår tid, men med vekt på tida etter 1940 

• et utvalg av litterære verk presentert i film og teater 

• tegneserier og populærlitteratur som uttrykksform 

SPRÅKET OG KOMMUNIKASJONSPROSESSEN 

• kommunikasjonssituasjon, mål- og mottakeranalyse 

• allmennspråk, gruppespråk og språkutvikling 

• retorikk 

• struktur, stil og språklige virkemidler 

• grafiske virkemidler og bildeanalyse 

• sjangrer i sakprosa og skjønnlitteratur 

• ledelse av og deltakelse i møter og debatter 

• argumentasjons- og saklighetsanalyse 

• reklame og påvirkning 

• massemedier – forståelse og bruk 

• filmforståelse og -kritikk 

SKRIFTLIG FRAMSTILLING 

• skriveprosessen 

• prosesskriving 

• stofforganisering og struktureringsprinsipper 

• skriveregler, ordvalg og setningsbygning 

• resonnerende framstilling og utgreiinger 

• instruksjon og beskrivelser 

• rapporter, referater, meldinger og notater 

• forretningsbrev, søknader og intervju 

• debattinnlegg og leserbrev 

• popularisering av fagstoff 

• skjønnlitterær tekstanalyse 

• filmanalyse 

MUNTLIG FRAMSTILLING 

• opplesing og stemmebruk 

• instruksjon og beskrivelser 

• presentasjoner og rollespill 

• bruk av visualisering og andre virkemidler 

52 




Original 

• formelle og uformelle møte- og diskusjonsøvinger, regler, roller, deltaking, ledelse 

og styring 

PROSJEKTARBEID 

• ett større prosjektarbeid med dokumentasjon, skriftlig og muntlig presentasjon. 

Oppgavene skal være norskfaglige, skal inngå som en del av undervisningen. Under 

både forarbeid og presentasjon skal studenten vise at han/hun kan bruke IKT. 

Oppgavene kan trekke inn andre fag/områder etter godkjenning. 

• én mindre individuell særoppgave med emne fra litteratur, språk eller 

massemedier/reklame 

SIDEMÅL 

• språkhistorie og språkutviklingen i korte trekk – forholdet mellom hovedmål og 

sidemål og dialekter 

• hovedtrekk i grammatikk og formverk 

• et utvalg tekster fra sakprosa og skjønnlitteratur 

• kortere skriftlige framstillinger 

Faglærer må prioritere mellom de ulike emnene. Det er viktig at studentene får sette seg 

grundig inn i noen utvalgte emner, mens de har mer overfladisk kjennskap til andre 

emner. 

Det vil bli lagt vekt på helhetsforståelse og hovedlinjer. 

2.2.1.3 Gjennomføring/metoder/hjelpemidler: 

• Undervisning/forelesninger i grupper/klasser 

• obligatoriske øvinger i grupper, parvis og individuelt 

• obligatoriske innleveringer, prosjektarbeid og presentasjoner 

• obligatorisk bruk av IKT-verktøy og datalabb 

• obligatorisk særemne 

• obligatorisk prosjektarbeid skriftlig, men med muntlig presentasjon med krav om 

bruk av IKT-presentasjonsverktøy. Presentasjonen skal inngå som en del av 

undervisningen av gruppen 



2.2.1.4 Evaluering: 

Evalueringen skal munne ut i én samlet fagkarakter på runnlag av resultatet av 

mappeevalueringen og eksamen. Endelig karakter fastsettes av faglærer og sensor. 

Eksamen skal telle 50% i den endelige karakteren. 

Mappevurdering: 

• innleveringer og presentasjoner (individuelle og gruppevis) som evalueres 

bestått/ikke bestått 

• formelle tester, særemne, prosjekter gis bokstavkarakter 

Mappen skal inneholde minst ti elementer, hvorav seks med bokstavkarakter og minst to 

av dem på sidemålet. 

53 




Original 

Vurderingene skal vise hvordan studenten har arbeidet gjennom hele året og det nivået 

studenten er på ved kursets slutt, og munne ut i en mappekarakter. 

Mappen må inneholde det foreskrevne antall og typer elementer og være godkjent for at 

studenten skal kunne gå opp til eksamen. Mappen må ikke være bestått. Den endelige 

karakteren fast settes etter eksamen. 

Eksamen: 

• En obligatorisk, skriftlig femtimers eksamen, som vurderes av faglærer og en 

ekstern sensor. 

2.2.1.5 Litteratur: 

Signatur 3, Tekstbok og studiebok. (Ny utgave kommer våren 2008) 

Tanum store rettskrivingsordbok 

Alf Hellevik: Nynorsk ordliste 

Bokmålsordliste 

Arne Engelstad: Den forføreriske filmen, Cappelen 1995 

Finn Erik Vinje: Skrivereglar 2004 

Lars Saabye Christensen: Herman, roman ISBN 8202128641 + filmen ”Herman” 

54 



Original 

Realfag og tekniske fag Samfunnsfag og valgfag 

2.3 Hovedemne: IS1011 Sjømakt og sikkerhetsstudier med 

forsvarskunnskap 

FAGNUMMER : Ansvarlig : SKSK 

SEMESTER : IV Ans. Avd. : Sjømakt og 

lederutvikling 

STUDIEPOENG : 10 Godkjent : Sjef SKSK mai 

2009 

TID 

EKSAMEN 

U * V * S * 

5 1 8 

Semesteroppgave, 

skoleeksamen. 

Revidert : 


S = Semesteroppgave, H = Hjemmeeksamen, 


Etter endt utdanning skal kadetten: 

• Ha forståelse for og innsikt i den historiske utviklingen av sjømakt. 

• Ha forståelse for og innsikt i bruk av sjømakt og gjennomføring av maritime 

operasjoner som et sikkerhetspolitisk virkemiddel nasjonalt og internasjonalt i 

fred, krise og krig. 

• Kunne analysere og forstå utviklingen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk 

og aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer. 

• Ha kunnskap om Forsvarets organisasjon og oppgaver. 

Innhold 

Emnet er organisert rundt følgende to delemner: 

Delemne 1: Sjømakt og sjøkrigshistorie 

• Militærhistorie, militær tenkning og teknologi. 

• Sjømaktens utvikling fra antikken til i dag. 

• Sjømakt som ordensmakt, herunder havrett og suverenitetshevdelse. 

• Det norske sjøforsvaret etter 1945 

• Norsk militær doktrine(FFOD, FDMO) 

55 



Original 


Delemne 2: Sikkerhetspolitikk 

• Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk fra 1905 til i dag i internasjonal 

kontekst.med vekt på aktuelle sikkerhetspolitiske og maritime 

sikkerhetsutfordringer. 

Dessuten Forsvarskunnskap som samkjøres med GOU 1 som også har 

Forsvarskunnskap i vårsemesteret 


Undervisningen gjennomføres med forelesninger, elevpresentasjoner, arbeid i mindre 

grupper, temaarbeid og semesteroppgave. 

Kurset er modulbasert bortsett fra Forsvarskunnskap, som går gjennom hele semesteret. 

Faget stiller store krav til den enkeltes egen innsats mht. lesning, selvstendig arbeid med 

stoffet og deltakelse i timene. 

Skriftlig arbeid i faget skal bygge på gitte retningslinjer. 

Skolens bibliotek har et stort utvalg bøker, aviser, tidsskrifter og filmer(DVD) innen 

fagområdet sjømakt og sikkerhetspolitikk. 



Semesteroppgave 

Hver elev skal i løpet av semesteret utarbeide en skriftlig semesteroppgave om et 

godkjent tema på 3000 ord. 

Koordinering 

Sjømakt og sikkerhetspolitikk skal koordineres med andre relevante fag. 

Dessuten må faget relateres til Sjømakt og sikkerhetsstudier for GOU 1, spesielt 

Forsvarskunnskap. Elevene må delta på seminaret om havrett og kystvaktoperasjoner 

sammen med GOU 1. 

Evaluering 

Semesteroppgaven teller 40% av endelig karakter. 

Kurset avsluttes med en skoleeksamen som teller 60%. 

Litteratur 

Pensum skal være på ca 800 sider. Faglærer setter opp et pensum av aktuelle artikler og 

dokumenter og utdrag av blant annet følgende kjernelitteratur: 

• Olav Riste: ”Ideal og eigeninteresser: Utviklinga av den norske utanrikspolitiske 

tradisjonen”, i Holtsmark, Pharo & Tamnes(red): Motstrøms, Cappelen 

akademisk forlag, Oslo 2003 

• Lunde og Thune m.fl.: Norske Interesser. Utenrikspolitikk i en globalisert 

verden, Cappelen Damm, Oslo 2008 

• St.meld.nr.15 (2008-2009): Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer i norsk 

utenrikspolitikk. 

56 




Original 

• Kompendium i Sjømakt, Del 1-5, evt. deler erstattet av utdrag av den nye 

Sjøforsvarets historie 1807-2008. 

• Potter E. B.: Sea Power: A Naval History, Annapolis, Maryland, 1981. 

• Tamnes, Rolf (2004): “Major Coastal State – Small Naval Power”, i Hobson, 

Rolf og Tom Kristiansen (Eds.): Navies in Northern Waters. 1721–2000, ss. 

222–247. 

• Tangredi, Sam J. (2006): “Sea Power: Theory and Practice”, i Baylis, John m.fl.: 

Strategy in the Contemporary World, Oxford, ss. 113–136. 

• Tsypkin, Mikhail (2002): “Rudderless in a Storm: The Russian Navy 1992– 

2002”, Conflict Studies Research Centre (B 58), desember 2002, ss. 1–19. 

• Gjeldende norske,militære doktriner. 

• Mer vil komme i undervisningsplanen, gjennomføringsplanen. 

57 




Original 

2.4 Hovedemne: Øvelse Felt 

FAGNUMMER : 

Ansvarlig : BSS 

SEMESTER : II Ans. avd : BSS/GBU 

VEKTFAKTOR : Ingen Godkjent : SjBSS 20. okt 2010 

TID 

EKSAMEN 

*) kveldstjeneste 

: 3 dager forberedelse* 

: 3 dager Livex 


Målet med utdanningen er: 

: 1 dag etterarbeid /oppskvær 

: Gjennomført og 

kontinuerlig vurdering av 

elevenes skikkethet som 

befal. 

Revidert : 

• befalselevene skal vedlikeholde og videreutvikle basisferdigheter på enkeltmanns - og 

lagsnivå fra GBK. 

• gi elevene grunnlag for øving og trening under strenge arktisk klima forhold. 

• gi befalselevene forståelse for viktigheten av drill og samarbeid 

• skape tillit og samhold innad i kullet og ift GBU kontor, herunder bidra til å skape et trygt 

læringsmiljø som stimulerer til faglig- og personlig utvikling gjennom tilbakemeldinger fra 

medelever og foresatte. 

• gi befalselevene praktisk ledererfaring på lagsnivå 

• gi befalselever fra kullet delansvar for planlegging og gjennomføring av øvelsen slik at 

undervisningsmålet for GBU nås. 


Det faglige innholdet vil være nedfelt i egen ordre for øvelsen. Sentrale momenter vil være: 

• grunnleggende basisferdigheter rettet mot generell vintertjeneste, herunder bekledning, 

bivuakk, orientering, hygiene og forpleining, pyrotekniske markeringsmidler samt 

introduksjon til søk og redning i vinterfjellet. 

• ulike stridsteknikker 

• våpentjeneste og skyterekker/tabeller 

• sammensatte øvelser med faglig oppfølging/tilbakemelding, samt generalisering og 

refleksjon. 

58 




Original 


Øvelsen gjennomføres normalt ved Ulven Skyte- og øvingsfelt i Os kommune. Øvelsen er delt 

i to faser. Fase 1 gjennomføres ved SKSK hvor befalselevene får utdelt leksjonshenvisninger 

og forbreder leksjoner. Fase 2 gjennomføres ved Ulven Skyte- og øvingsfelt i Os kommune. 

Her gjennomføres elevstyrt undervisning, med faglig veiledning av GBU-instruktører. I tillegg 

avsluttes øvelsen med en lengre KTS fase. 

GBU-kontor tilrettelegger og gir rammer for øvelsen i forkant, samt bidrar med faglig 

veiledning før og under øvelsen. 


Den praktisk gjennomføringen koordineres av GBU-kontor i samarbeid med SOLøvingskontor 

og Ulven Skytefelt administrasjon. 


Øvelsen er ikke en øvelse med evaluering ”bestått/ikke bestått”, men deltagende elever blir 

evaluert i forhold til deres skikkethet som befal. Samtlige elever bør ha gjennomført øvelsen 

før vinterøvelsen. 


UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsreglement for landmilitær virksomhet, lokal skytefeltinstruks, 

aktuelle reglementer og publikasjoner for de enkelte fagfelt. 

59 



Original 


2.5 Hovedemne: Øvelse Vinter 

FAGNUMMER : 

Ansvarlig : BSS 

SEMESTER : II Ans. avd : BSS/GBU 

VEKTFAKTOR : Ingen Godkjent : SjBSS 20. okt 2010 

TID 

EKSAMEN 

: 5 dager forberedelse 

: 7 dager livex 


: 1 dag etterarbeid/oppskvær. 

: Gjennomført og kontinuerlig 

vurdering av elevenes 

skikkethet som befal. 

Revidert : 

• befalseleven skal tilegne seg ferdigheter, holdninger og kunnskaper for å kunne 

opprettholde stridsevne under vinterforhold. 

• skape tillit og samhold innad i kullet og ift GBU kontor, herunder bidra til å skape et 

trygt læringsmiljø som stimulerer til faglig- og personlig utvikling gjennom 

tilbakemeldinger fra medelever og foresatte. 

• gi befalselevene praktisk ledererfaring på lagsnivå 


Det faglige innholdet vil være nedfelt i egen ordre for øvelsen. Sentrale momenter vil være: 

• bekledning, ernæring, hygiene, 

• sanitet relatert til vinterforhold (frost- og kuldeskader, hypotermi etc), 

• bivuakk (lagstelt, 7duker og alternativ lagsbivuakk) 

• forflytning og marsjrutiner, herunder trygg marsjvei og orientering 

• snøskred og redningstjeneste, herunder kameratredning og snøkjennskap 

• grunnleggende våpenferdigheter 

• vedlikehold av personlig- og lagsmateriell under vinterforhold 


Befalselevene underlegges LOG2 klasse som planlegger, leder og gjennomfører Øvelse Vinter 

for SKSK. Øvelsen er delt i to faser. Fase 1 gjennomføres ved SKSK hvor eleven får 

grunnleggende leksjoner før avreise innenfor sikkerhet, kameratredning, bekledning, 

frost&kuldeskader, bivuakk m.m. Fase 2 gjennomføres på vinterfjellet hvor tilegnet 

standpunkt fra grunnleggende leksjoner bygges videre på. Denne fasen avsluttes med 

evaluering, tilbakemelding og oppskvær. 

60 




Original 

Fase 2 vil deles i 3 steg. Steg 1 vil være trening på grunnleggende basisferdigheter, steg 2 er 

trening på basisferdigheter under forflytning og fase 3 er oppskvær og avslutning. 


Øvelsen er en kadettstyrt øvelse i regi av LOG2. GBU-kontor koordinerer øvingsmål og plan 

for gjennomføring mot LOG2, PO LOG2 og SOL-øvingskontor. 


Øvelsen er ikke en øvelse med evaluering ”bestått/ikke bestått”, men deltagende elever blir 

evaluert i forhold til deres skikkethet som befal. 


UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsreglement for landmilitær virksomhet, lokal skytefeltinstruks, 

aktuelle reglementer og publikasjoner for de enkelte fagfelt. 

61

IngeniÃ¸r Elektro og Automasjon BSS.pdf - Forsvaret

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?