Rapport fra folkemÃ¸tene - KarmÃ¸y kommune

KOMMUNEPLAN 

FOR 

KARMØY KOMMUNE 2012-2023: 

en rapport fra folkemøtene 

19. februar.-19. mars 2013 

1

INNLEDNING....................................................................................................................................................... 4 

FORORD .............................................................................................................................................................. 4 

BAKGRUNN ......................................................................................................................................................... 4 

UTVALG FOR SAMFUNNSPLANLEGGING............................................................................................................... 5 

HVORFOR ARRANGERE FOLKEMØTER?................................................................................................................ 6 

MØTEOPPLEGG.................................................................................................................................................... 6 

Organisering.................................................................................................................................................. 6 

Representasjon på møtene............................................................................................................................. 6 

Møteplan og annonsering.............................................................................................................................. 7 

Møteinnhold................................................................................................................................................... 7 

Møtedeltakelse............................................................................................................................................... 8 

FOLKEMØTENE................................................................................................................................................. 9 

INNSPILL FRA FOLKEMØTENE .............................................................................................................................. 9 

Innspill fra salen og grupper/kafébord.......................................................................................................... 9 

Oppsummering av folkemøtet ........................................................................................................................ 9 

FOLKEMØTE 1: SKUDENESHAVN – 19. FEBRUAR ............................................................................................... 10 

Innspill fra salen: ........................................................................................................................................ 10 

Oppsummering av folkemøtet ...................................................................................................................... 14 

FOLKEMØTE 2: LANGÅKER – 21. FEBRUAR ....................................................................................................... 15 


Innspill fra grupper/kafébord ...................................................................................................................... 17 


FOLKEMØTE 3: ÅKREHAMN – 26. FEBRUAR ...................................................................................................... 21 




FOLKEMØTE 4: VEDAVÅGEN – 28. FEBRUAR..................................................................................................... 26 




FOLKEMØTE 5: KOPERVIK – 5. MARS ................................................................................................................ 31 




FOLKEMØTE 6: AVALDSNES/VISNES – 7. MARS................................................................................................. 38 




FOLKEMØTE 7: TORVASTAD – 12. MARS ........................................................................................................... 45 




FOLKEMØTE 8: NORHEIM – 13. MARS................................................................................................................ 51 




FOLKEMØTE 9: KOLNES – 19. MARS.................................................................................................................. 57 




FOLKEMØTE 1-9: OPPSUMMERING..................................................................................................................... 62 

KILDER............................................................................................................................................................... 65 

VEDLEGG 1........................................................................................................................................................ 66 

3

Forord 

Innledning 

I tidsrommet februar-mars 2013 arrangerte Karmøy kommune, i samarbeid med 

nærmiljøgrupper, 9 folkemøter. I etterkant er det utarbeidet en rapport fra folkemøtene, og 

denne rapporten er ment som en oversikt for den gjennomførte møtevirksomheten, samt en 

registrering og kartlegging av alle muntlige og skriftlige innspill som ble fremmet under 

folkemøtene. 

Gjennom folkemøtene mottok kommunen ca. 150 muntlige og skriftlige innspill. Alle 

registrerte innspill er samlet i rapporten, og videre er disse kategorisert etter innhold. 

Hensikten bak denne systematiseringen av innspillene er å tydeliggjøre hvilke tema innen 

samfunnsutvikling og arealdisponering som opptok møtedeltakerne. I tillegg forklarer 

rapporten om bakgrunnen og organiseringen av folkemøtene. 

Rapporten er ikke påkrevd gjennom Plan- og bygningsloven, men kan anses som et 

supplement til selve kommuneplanarbeidet. Det kan tenkes at rapporten kan være relevant 

for kommunens administrasjon, lokalpolitikere og kommunens innbyggere. 

Bakgrunn 

Karmøys planstrategi for 2012-2015 (Karmøy kommune 2012a) sier at kommuneplanen skal 

fullstendig revideres. Det innebærer revisjon av både samfunnsdelen og arealdelen. Ettersom 

kommuneplanen har omfattende virkninger for miljø og samfunn krever Plan- og 

bygningsloven (§ 4.1) at det utarbeides eget planprogram for kommuneplanen. Karmøy 

kommune har valgt å utarbeide separate planprogram for samfunnsdel og arealdel, og disse 

ble vedtatt Kommunestyret 13.12.2012. 

Plan- og bygningsloven (§ 5.1) krever at forslagsstiller skal tilrettelegge for medvirkning. Det 

er bare kommunen som kan være forslagsstiller for kommuneplanen, og i samband med 

utarbeiding av kommuneplan, vil kommunen ha ansvaret for å sikre at 

medvirkningsaspektet er ivaretatt i planprosessen. Kommunen skal gjennom hele 

planarbeidet sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i lokalsamfunnet, samt dialog 

med organiserte og uorganiserte interesser. 

Planprogrammene til kommuneplanen er retningsgivende for kommuneplanen. Kapittel 2.1 

i planprogrammet til samfunnsdelen sier at folkemøter skal være en del av 

medvirkningsprosessen i utarbeidingen av kommuneplan for Karmøy 2012-2023 (Karmøy 

kommune 2012b). 

Utvalg for samfunnsplanlegging vedtok 22.11.2012 (Karmøy kommune 2012c) at det skulle 

arrangeres 9 folkemøter i tidsrommet 19.02.2013-19.03.2013. 

4

Utvalg for samfunnsplanlegging 

Figur: modell som viser hierarkiet i Karmøy kommunes politiske og faglige 

beslutningsorgan. Kilde: Karmøy kommune (2012b). 

Bilde: Utvalg for samfunnsplanlegging. Fra venstre til høyre: 

H. Thorheim, R. Alsaker, S. Storesund og M. Hystad. Kilde: Karmøy kommune 

(2013). 

Utarbeidingen av kommuneplan 

og kommunedelplaner er 

organisert rundt Utvalg for 

samfunnsplanlegging (UFS). 

Utvalget skal utarbeide 

kommuneplan 

og 

kommunedelplaner i henhold til 

kommunens 

vedtatte 

planstrategi, jfr kapittel 11 i 

Plan- og bygningsloven. UFS er 

et saksforberedende fagutvalg 

som 

utreder 

beslutningsgrunnlag for 

Formannskap 

og 

Kommunestyre. Utvalget består 

av én representant fra hver av de 

fire største partiene i Karmøy 

kommune, mens kommunens 

administrasjon produserer 

planstrategi, -planprogram- og 

kommuneplandokument, samt 

forbereder saker for drøfting i 

UFS. 

I kommunestyreperioden 2012-2015 utgjøres Utvalg for samfunnsplanlegging av: 

Politikere 

Helge Thorheim (FRP) 

Margaret Hystad (H) 

Siv Storesund (AP) 

Roald Alsaker (KRF) 

Kommunens administrasjon 

Håkon Randal (Samfunnsplanlegger) 

Jarle Stunes (Seniorarkitekt) 

Bilde: kommunens administrasjon i UFS. Fra venstre til høyre: J. Stunes og H. Randal. Kilde: Karmøy kommune (2013). 

5

Hvorfor arrangere folkemøter? 

Under utarbeidingen av tidligere kommuneplaner har Karmøy kommune, i samarbeid med 

nærmiljøgrupper, arrangert folkemøter. Kommunen har hatt gode erfaringer med dette 

formatet, ettersom: 

• Lokalpolitikere som befinner seg, både innen og utenfor utvalg/råd/styrer, har en god 

mulighet til å orientere seg om innbyggernes meninger, ønsker og interesser innenfor 

utviklingen av kommunesamfunnet. 

• Kommunens innbyggere har muligheten til å komme med innspill, spørsmål og 

kommentarer angående samfunnsutvikling og arealdisponering i kommunen. 

• Folkemøtene gir kommunens administrasjon muligheten til å formidle kunnskap om 

kommuneplanarbeidet. 

Med bakgrunn i tidligere erfaringer ønsket Karmøy kommune å videreføre praksisen med 

folkemøter i utarbeidingen av kommuneplanen 2012-2023. 

Møteopplegg 

Organisering 

Folkemøtene var et initiativ fra kommunen, men samtidig et samarbeid med Karmøys 

nærmiljøgrupper. I selve organiseringen av møtene stod kommunen for både innhold, 

ledelse og gjennomføring. Nærmiljøgruppene stilte møtelokaler til disposisjon og sørget for 

enkel servering og teknisk støtte. 

Samarbeidet var et godt grunnlag for å skape et bredt lokalt engasjement rundt folkemøtene, 

ettersom en da kunne nå ut til flere av kommunens innbyggere ved å bruke 

nærmiljøgruppenes medlems- og kontaktnettverk. I arrangeringen av folkemøtene 

samarbeidet Karmøy kommune med følgende nærmiljøgrupper: 

Sted 

Nærmiljøgruppe 

- Skudeneshavn Skudeneshavn arena 

- Langåker Langåker forum 

- Åkrehamn Åkrehamn utviklingsforum 

- Vedavågen Vedavågen bygdeutvalg 

- Kopervik Byen vår Kopervik 

- Avaldsnes/Visnes Kobberverkets venner og Stiftelsen Vigsnes gruber, 

Hinderaker og Visnes velforening og div. andre aktører 

- Torvastad Torvastad bygdeutvalg 

- Norheim Arrangert av Karmøy kommune 

- Kolnes Kolnes grendautvalg 

Representasjon på møtene 

Representanter fra administrasjonen og leder for UFS var representert på samtlige møter. 

Utvalgets øvrige medlemmer stilte på møtene så langt det passet. 

6

Møteplan og annonsering 

Sted Møtelokale Dato Klokkeslett 

Skudeneshavn Skudenes ungdomsskole Tirsdag 19.02.2013 18.30-20.30 

Langåker Ferkingstad skole Torsdag 21.02.2013 18.30-20.30 

Åkrehamn Røde kors-huset Tirsdag 26.02.2013 18.30-20.30 

Vedavågen Nye Vea sykehjem Torsdag 28.02.2013 18.00-20.30 

Kopervik Rådhuset Tirsdag 05.03.2013 18.30-20.30 

Avaldsnes/Visnes Museumskaféen Torsdag 07.03.2013 18.30-20.30 

Torvastad Bjørgene grendahus Tirsdag 12.03.2013 18.30-20.30 

Norheim Nordhuset Onsdag 13.03.2013 18.30-20.30 

Kolnes Kolnes idrettslags klubbhus Tirsdag 19.03.2013 18.30-20.30 

Figur: møteplan for folkemøtene. Kilde: Karmøy kommune (2012a). 

Folkemøtene ble annonsert i Haugesunds avis og Karmøynytt i desember 2012 og februar 

2013. I tillegg ble folkemøtene annonsert og kontinuerlig fulgt opp gjennom artikler på 

kommunens hjemmeside. 

Møteinnhold 

Samtlige møter fulgte et standardisert møteopplegg og tidsskjema: 

PROGRAM FOR FOLKEMØTE 

Klokkeslett 

18.30-18.40 

Aktivitet/innhold 

Leder av UFS ønsker velkommen og administrasjonens 

og UFS’ representanter blir presentert. 

18.40-19.00 Innføring i det kommunale plansystem og kommuneplanprosessen 

19.00-19.20 Utfordringer/problemstillinger for Karmøy kommune og lokalområder 

19.20-19.30 Pause 

19.30-20.00 Diskusjon rundt kafébord 

20.00-20.45 Spørsmål og kommentarer 

Figur: program for folkemøtene. Kilde: Karmøy kommune (2012a). 

1) Leder i UFS innledet ved å forklare bakgrunnen for møtene, presentere utvalgets 

medlemmer og representantene fra kommunens administrasjon. 

2) Kommunens administrasjon holdt en presentasjon med følgende innhold: 

- Kortfattet teoretisk innføring i relevante deler av det kommunale plansystemet, 

arealplanlegging, samt informering om prosessen med utarbeidingen av 

kommuneplanen for Karmøy 2012-2023. 

- Beskrivelse av utvalgte trekk i Karmøy og kommunens lokalområder i henhold til 

samfunnsutvikling og arealbruk/disponering, gjeldende kommuneplan og 

problemstillinger i arbeidet med kommuneplan for 2012-2023. Innholdet ble tilpasset 

sone og lokalområde. 

7

3) Møtedeltakerne organiserte seg deretter i grupper rundt kafébord. På forhånd hadde 

kommunens administrasjon forberedt en rekke problemstillinger til drøfting, og dette 

var ment som et initiativ for å igangsette samtaler rundt kafébordene. Det var 

valgfritt å svare på disse problemstillingene. UFS’ og administrasjonens 

representanter var tilgjengelig for veiledning og spørsmål. Dersom 

møtedeltakerne formulerte skriftlige innspill kunne disse leveres til 

administrasjonen før møtets slutt. 

4) I den avsluttende delen av programmet hadde møtedeltakerne mulighet for å 

komme med muntlige innspill, kommentarer og spørsmål til UFS og 

kommunens administrasjon. Alle innspill ble notert eller mottatt av 

administrasjonen. 

Møtedeltakelse 

I etterkant kan det sies at det var stort engasjement på folkemøtene i samtlige av kommunens 

lokalområder. Gjennomsnittlig antall deltakere på møtene var 54-60 personer. 

De gode oppmøtetallene kan tenkes å være et resultat av velorganiserte lokalmiljø, god 

dialog mellom kommune og nærmiljøgrupper, samt bred dekning av folkemøtene gjennom 

artikler i lokalavis og på kommunens hjemmeside. Det kan også tenkes at interessen rundt 

folkemøtene har vært stor, ettersom kommuneplanen 2008-2019 var påbegynt allerede i 2004. 

Det er da 7-8 år siden det ble arrangert folkemøter i samband med kommuneplanarbeid. 

Bilde: Folkemøter (fra øvre venstre til nedre høyre) på/i: 

Langåker, Åkrehamn, Vedavågen og Kopervik. Kilde. 

Karmøy kommune (2013). 

8

Folkemøtene 

Innspill fra folkemøtene 

Under folkemøtene hadde deltakerne muligheten til å fremme både muntlige og skriftlige 

innspill. Samtidig var folkemøtene ment som et verktøy for UFS og administrasjonen til å 

registrere hvilke saker som kommunens innbyggere var opptatt av. Slik er folkemøtene et en 

tilrettelegging for medvirkning i utformingen av kommuneplanen for Karmøy 2012-2023. 

Det understrekes at alle muntlige og de fleste skriftlige innspill fra folkemøtene regnes som uformelle. 

Slike innspill blir ikke vurdert og behandlet som formelle innspill til kommuneplanen. Et formelt 

innspill, til samfunnsdel eller arealdel, må leveres skriftlig til Karmøy kommune, og må 

utformes etter bestemte kriterier. Enkelte skriftlige innspill har blitt tolket som formelle 

innspill til kommuneplanens samfunnsdel, og har blitt arkivert som dette i etterkant. Disse 

skriftlige innspillene har blitt utformet i forkant av folkemøtene, og har deretter blitt levert til 

kommunens administrasjon på folkemøtene. 

Innspill fra salen og grupper/kafébord 

Innspillene fra folkemøtene har blitt organisert på følgende måte: 

• Innspill fra salen: 

Muntlige innspill fra salen. Notert på folkemøtet og gjengitt/tolket i referatform i noenlunde 

samsvarende ordlyd. Noen av innspillene ble både lagt frem muntlig og skriftlig. 

• Innspill fra grupper/kafébord: 

Skriftlige innspill som er formulert under folkemøtet i form av en kommentar, spørsmål eller 

som et notat. Administrasjonen har utformet en rekke problemstillinger som kunne drøftes i 

gruppene. Det var valgfritt å besvare disse, og de registrerte svarene har blitt inkludert i 

rapporten. Svar på problemstillingene har ikke blitt definert som muntlige eller skriftlige 

innspill, men kan gi en indikasjon på hvilke synspunkter møtedeltakerne har i henhold til 

viktige spørsmål innen utviklingen av Karmøysamfunnet. 

Alle innspill har blitt knyttet opp mot et eller flere hovedtema. Hensikten bak dette er å 

tydeliggjøre hvilke tema som kommunens innbyggere var mest opptatt av under 

folkemøtene. Temaene er overordnede og vil ikke alltid fange opp innspillets nyanser, for 

eksempel vil temaet samferdsel og transportmessig infrastruktur dekke: biltrafikk, 

kollektivtrafikk, sjøfart, vegbygging, vegstandard, vedlikehold av veg, gang- og sykkelveg, 

havne- og kaianlegg osv. Se vedlegg 1 på side 66 for en oversikt og forklaring av disse 

hovedtemaene. 

Oppsummering av folkemøtet 

Hvert folkemøte har blitt oppsummert i henhold til antall møtedeltakere og antall registrerte 

innspill. Antall registrerte innspill har variert fra ca. 10-30 på møtene. 

9

Folkemøte 1: Skudeneshavn – 19. februar 

Bilde: folkemøte i Skudeneshavn 19.02.2013. Kilde: Karmøy kommune (2013). 

Grunnet overveldende stort oppmøte gikk en bort fra standardopplegg med kafébord. Alle 

innspill fra møtet kom dermed fra salen. 

Innspill fra salen: 

Innspill 1: 

For å få økt bosetting i Skudeneshavn-området og sone 1 må det være en god vegforbindelse på 

strekningen Skudeneshavn-Haugesund. Med dagens vegforbindelse oppstår det trafikkorker ved flere 

steder på vegstrekningen, og dette medfører lang reisetid til/fra Skudeneshavn. 

Hovedtema: samferdsel og transportmessig infrastruktur 

Innspill 2: 

Det burde være bedre muligheter for boligbygging lengre nord i sone 1. Skudeneshavn-området er 

attraktivt og de tallene for befolkningsutvikling som kommunens administrasjon legger frem må være 

feil, ettersom det er vanskelig å tro at folk ikke vil bosette seg i området. 

Hovedtema: befolkningsutvikling, boligbygging 

Innspill 3: 

Det burde være en strandpromenade på strekningen Syre-Skudeneshavn. Dette ville gjøre området 

svært attraktivt for boligbygging. 

Hovedtema: rekreasjon og friluftsliv, boligbygging 

10

Innspill 4: 

Det finnes et flott område for boligutbygging på Raunefjell, men området er ikke tilgjengelig for 

boligbygging grunnet private eiere. Området blir ikke utløst til boligbygging, og dette er problematisk. 

Hovedtema: boligbygging 

Innspill 5: 

Skudeneshavn har ca. 3500 innbyggere, men først ved 5000 innbyggere er en by levedyktig og 

selvfinansierende. For å oppnå en vekst på 1500 i innbyggertallet må kommunen være en 

tilrettelegger, eksempelvis gjennom å bidra med kommunale tomter/byggefelt. 

Hovedtema: stedsutvikling, boligbygging 

Innspill 6: 

Det er vanskelig å pendle fra Skudeneshavn mot Haugesund. Dette er spesielt vanskelig hvis en vil 

reise kollektivt, ettersom Kolombus ikke har ruter på denne strekningen som passer med vanlig 

arbeidstid. For å styrke mulighetene for kollektivreiser til/fra jobb må en ha direkteruter mellom 

Skudeneshavn og Haugesund. Slik kan Skudeneshavn bli mer attraktivt som bosted/arbeidssted. 

Hovedtema: samferdsel og transportmessig infrastruktur, kollektivtilbud 

Innspill 7: 

Det er trafikkmessige flaskehalser både ved fv-47: Åkra og på fv-511. Hva vil kommunen gjøre med 

dette? 


Innspill 8: 

En bør gjøre Raunefjell attraktivt for familier med barn. En mulighet for dette kan være gjennom 

tilrettelegge for skøyteaktivitet. Dette kan gjøres gjennom å preparere isen med vannpumpe og/eller 

snøkanon. Området har potensialet til å bli en attraksjon, og vil da være med på å sette Skudeneshavn 

på kartet. 

Hovedtema: rekreasjon og friluft, stedsutvikling 

Innspill 9: 

Hva slags avbøtende tiltak er foreslått i samband med nedleggelsen av ferjesambandet: Skudeneshavn- 

Mekkjarvik? Er opprusting av fv-511 et slikt alternativ, og kan dette alternativet bli 

fremskyndet/prioritert i Haugalandspakken, ettersom omkjøringsvegen Åkra sør- Veakrossen er utsatt 

eller skrinlagt? 


Innspill 10: 

Skudeneshavn kan være et prøveprosjekt for implementering av Samhandlingsreformen: sosial 

infrastruktur, organisering, omsorgsteknologi osv. 

Hovedtema: helsetilbud, sosial infrastruktur 

Innspill 11: 

Kommuneadministrasjonens kartlegging/registrering/fremstilling av Skudeneshavn og sone 1, i 

samband med kommuneplanrevisjonen, er for ensidig og negativ. Ved å vektlegge negativ utvikling, 

vil en også forsterke/skape et negativt inntrykk av området. Dette skremmer folk bort. En bør også vise 

11

positive utviklingstrekk for Skudeneshavn og sone 1: vekst i hyttebygging, gode besøkstall på 

campingplass, turisme, samt festivaler. 

Hovedtema: stedsutvikling, reiseliv og turisme, kultur og kulturvern. 

Innspill 12: 

I politisk sammenheng er Skudeneshavn et satsingsområde i Karmøy kommune. Skudeneshavn får 

oppmerksomhet gjennom skole, omsorgsboliger, barnehage, brannvesen, turisme osv. Skudeneshavn 

har mange muligheter for utvikling, og en bør fremheve positive sider ved Skudeneshavn. 

Hovedtema: stedsutvikling. 

Innspill 13: 

For å være et lite sted virker det som om Skudeneshavn har mange arbeidsplasser. Kan kommunen 

kartlegge antall arbeidsplasser i Skudeneshavn? 

Hovedtema: næringsliv- og utvikling. 

Innspill 14: 

Skudeneshavn har gode havnefasiliteter, og kan ha en viktig funksjon som reservehavn i regionen. 

Dette bør fremheves i kommende kommuneplan. 


Innspill 15: 

Skudeneshavn mangler næringsareal. Det må være fortgang i utviklingen og reguleringen av nye og 

lønnsomme næringsarealer i Skudeneshavn. At tilgjengelige næringsarealer i Skudeneshavn ikke blir 

brukt er et resultat av at de ikke er lønnsomme. En forklaring på dette er at næringslivet og private 

aktører blir pålagt å finansiere samferdselsinfrastruktur som rundkjøringer, kai osv. Dette burde ikke 

være et privat ansvar, men kommunens. 

Hovedtema: næringsliv- og utvikling, samferdsel og transportmessig infrastruktur. 

Innspill 17: 

E-134 er viktigere for regionen enn T-forbindelsen. Dette bør ikke glemmes. 

Hovedtema: samferdsel og transportmessig infrastruktur. 

Innspill 18: 

Sykkelveger i Skudeneshavn-området, både på østsiden og vestsiden, må 

utbedres/ferdigstilles/oppgraderes. 


Innspill 19: 

Skudeneshavn har årlig ca. 100 000 turister og mange ankomster på Helganes lufthavn, men ingen 

bussforbindelse til Skudeneshavn. Dette må det gjøres noe med, eksempelvis: en ”by-til-by”-buss med 

rute Skudeneshavn-Helganes lufthavn-Stavanger. 

Hovedtema: samferdsel og transportmessig infrastruktur, reiseliv og turisme, kultur og 

kulturvern. 

12

Innspill 20: 

En bør ikke legge ned legevaktstilbudet i Åkrehamn, ettersom det er langt å kjøre til 

Haugesund/Raglamyr. Den lange kjøreturen vil gi et dårligere tilbud for mange innbyggere i 

kommunen. 

Hovedtema: helsetilbud. 

Innspill 21: 

Fornminne på Lahammer: vikingnaust. Dette bør få mer oppmerksomhet. 

Hovedtema: kultur og kulturvern. 

Innspill 22: 

Det er for stort fokus på om buss- og ferjeruter er lønnsom. Hvorfor skal ferjeforbindelsen legges ned 

som en betingelse for bygging av T-forbindelsen? Ferjeforbindelsen har jo ingen økonomisk 

innvirkning på dette, men hvorfor velger Vegvesenet og Fylkeskommune/Fylkesmann å ta bort slike 

ruter da? Hvorfor tenker en profitt i slike sammenhenger? Det burde ikke være konflikt mellom det 

offentlige og privat næringsliv. En bør bevege seg bort fra dette med ”å bare tenke profitt”, men heller 

fokusere på det felles beste. 


Innspill 23: 

Gamlebyen i Skudeneshavn er vernet/fredet. Skudeneshavn har historiske bymiljø som er registerført i 

Riksantikvarens register. Dette må tas hensyn til i fremtidig byutviklingsarbeid. 

Hovedtema: kultur og kulturvern, stedsutvikling. 


13


Antall oppmøtte (utvalg og administrasjon ikke medregnet): 

Sted Møtelokale Oppmøte (ca. ant. pers.) 

Skudeneshavn Skudenes ungdomsskole 150-160 

Av de 23 registrerte innspillene var disse temaene de mest omtalte. Det understrekes at et 

innspill kan knyttes til flere forskjellige tema, og at tabellen kun skal vise hvilke temaer som 

ble hyppigst omtalt. 

Hovedtema 

Omtalt i ant. innspill: 

Samferdsel og infrastruktur 10 

Stedsutvikling 5 

Boligbygging 4 

Kultur og kulturvern 4 

Reiseliv og turisme 2 

Helsetilbud 2 

Rekreasjon og friluftsliv 2 

Næringsliv- og utvikling 2 

Befolkningsutvikling 1 

Sosial infrastruktur 1 


14

Folkemøte 2: Langåker – 21. februar 

Bilde: folkemøte på Langåker 21.02.2013. Kilde: Karmøy kommune (2013). 


Innspill 1: 

Ferkingstad-Øst. Hvorfor er feltet blitt redusert i størrelse? Feltet er viktig for utviklingen i 

Ferkingstad/Langåker. Vi får ikke begynt på utviklingen av feltet. 

Hovedtema: boligbygging. 

Innspil 2: 

Boligfeltet øst for skolen har vært påkostet store summer til reguleringsplan. Prosjektet opplever stopp, 

for eksempel gjennom krav og veg og fortau. Det virker som det er liten vilje i kommunens 

administrasjon for at dette prosjektet skal lykkes. 


Innspill 3: 

Det er store kostnader rundt klargjøringen av tomter med tilhørende påkrevd infrastruktur. Tomtene 

blir veldig dyre, og vil bli vanskelig å selge. 

Hovedtema: boligbygging, samferdsel og transportmessig infrastruktur. 

Innspill 4: 

Burde ikke en vurdere å flytte boligtomter til andre steder i området? 


15

Innspill 5: 

Ferkingstad/Langåker mister både folk og generasjoner, ettersom det er vanskelig å få tomt, eller å få 

bygge hus. 

Hovedtema: befolkningsutvikling, boligbygging. 

Innspill 6: 

Det er kostbart å bygge og byggemodne på Ferkingstad. Området må ha drahjelp fra kommunen og 

andre til å modne byggefelt. Dette er viktig for Ferkingstads utvikling. 

Hovedtema: befolkningsutvikling, boligbygging. 

Innspill 7: 

Det er egentlig ikke industritomter på Ferkingstad. Riktignok, det finnes noen få, men for å få tilgang 

til disse må en være registrert som fisker. 

Hovedtema: næringsliv- og utvikling 

Innspill 8: 

Ferkingstad og områdene sørover er ikke attraktivt for næringsvirksomhet. De samme områdene er 

derimot godt egnet for rekreasjon og friluftsliv, men for å utnytte dette må en også ha bedre 

infrastruktur slik at tilkomsten til disseområdene er sikret. 

Hovedtema: næringsliv- og utvikling, rekreasjon og friluftsliv. 

Innspill 9: 

Iinnbyggerne i området må vise ”utviklingsvilje”. En kan ikke forvente at andre tilrettelegger for 

utvikling. En må kjempe for utvikling. 

Hovedtema: stedsutvikling. 

Innspill 10: 

Kloakk og utslipp fra kirkegården renner ut i Langåkeråen. Her må det komme en bedre løsning på 

dette. Når får vi offentlig kloakk, og hvorfor er det tegnet inn rensestasjon ved sjøen i kommunplanen? 

Hovedtema: teknisk infrastruktur. 

Innspill 11: 

Vi betaler bompenger når vi skal til Åkra, men vi får lite igjen for dette. Eksempelvis: det er få 

fotgjengerfelt og gode muligheter for å krysse vegen. Kunne en undergang vært en løsning? Hvorfor 

skal vi ha bom på Liknes når vi ikke får utbedret veg til Åkrehamn? 

Hovedtema: Samferdsel og transportmessig infrastruktur. 


16

Innspill fra grupper/kafébord 


Skriftlige innspill 

Innspill 12: 

Er det naturlig at Langåker fortsatt tilhører sone 1? Hvorfor ikke Langåker til Åkra/sone 2? Det er 

Åkrehamn som er vårt sentrum. 

Hovedtema: kommunal administrasjon- og forvaltning. 

Innspill 13: 

Vi betaler bompenger når vi skal til Åkra, men vi får lite igjen for dette. Eksempelvis: det er få 

fotgjengerfelt og gode muligheter for å krysse vegen. Kunne en undergang vært en løsning? Hvorfor 

skal vi ha bom på Liknes når vi ikke får utbedret veg til Åkrehamn? 

Hovedtema: Samferdsel og transportmessig infrastruktur, trafikksikkerhet. 

Innspill 14: 

Vi må beholde legevakten på Åkra. 

Hovedtema: helsetilbud. 

Innspill 15: 

Boligområdet på Ferkingstad-Øst bør utvides til den opprinnelige størrelsen. Dette vil styrke 

mulighetene for opprettholdelse av lokalsamfunnet. 

Hovedtema: boligbygging, stedsutvikling. 

17

Innspill 17: 

Boligfeltet øst for fv-47 blir ikke utbygd. Årsaken er at kommunen hindrer fremgang i prosjektet. 


Innspill 18: 

Vegen utenfor Åkra (omkjøringsvegen?) ville blitt viktig for Ferkingstad/Langåker. 

Hovedtema: Samferdsel og transportmessig infrastruktur. 

Innspill 19: 

Søndre del av Ferkingsstadvegen er en farlig strekning. 

Hovedtema: Samferdsel og transportmessig infrastruktur, trafikksikkerhet. 


Problemstillinger til drøfting 

Hvis folk fikk velge fritt, hvor på Ferkingstad ville folk bo da? 

- Folk vil bo spredt. Man bør derfor ikke ha så sterkt vern av LNF-områder, men tillate spredt 

boligbygging i disse. 

- Folk vil bo spredt med god utsikt og ly. Sats på Ferkingstad-Øst. 

Gir det status i resten av kommunen å komme fra Ferkingstad? 

- Ingen registrerte svar. 

Hvorfor har ikke det sentrale boligområdet ved skolen blitt utbygd? 

- Eierne ønsker ikke å selge. 

18

- Dårlig utsikt. Lite attraktivt. 

Er fv-47 gjennom bygda et problem i dagliglivet? 

- Problem for skolebarn, spesielt om morningen, hvis de skal krysse fv-47. En burde ha 

under/overganger ved Langåker og Ferkingstad. 

- Fv-47 har ikke fotgjengerfelt i bygda. Dette er et problem. 

Hvor går man søndagstur, og møter man på hindringer der man har lyst til å gå? 

- Ytre tursti ved sjøen og merkede løyper i fra Holmavatn til Mjåvatn. 

- Gangveien bør opprustes i fortsettelsen av Løkjenveien. Dette er et godt område for 

søndagsturer. 

Hvor drar man for å handle andre ting enn dagligvarer? 

- Åkra. 

- Når vi handler drar vi til Raglamyr, ettersom Åkrehamn ikke er et godt utviklet eller 

tilrettelagt som handelssted. Trafikale problemer bidrar til at handelen i Åkrehamn ikke er 

koselig. En må tenke bysentrum, og derfor må en ha veg øst for Åkrehamn. Sentrum vil da 

virke tiltalende, og handelen i lokalområdet vil øke. 

- Trålbøteriet, Åkra og Haugesund. 

- Åkra. 

- Åkra. 

Er trafikkforholdene i Åkrehamn et problem når man skal kjøre nordover? 

- Ja. 

- Trafikkproblemene i Åkrehamn hindrer utviklingen i sone 1. Sats på ny veg, få næringslivet 

lagt på østsiden av denne vegen og bygg boliger med utsikt til havet. 

- Nei. 

Vil vindmøller i Karmøyheiene kunne forenes med friluftsliv i det samme området? 

- Vi er for vindmøllepark. 

- Vindmøller i Karmøyheiene vil kunne forenes med friluftsliv i det samme området. 

- Vindmøller på land kan bare produsere 1, 3% av Norges totale kraftbehov. Om man 

optimaliserer dagens vannturbiner, vil effekten bli mye større. 

- Ja. 

- Ja. 

Bilde: folkemøte på Langåker 21.02.2013. 

Kilde: Karmøy kommune (2013). 

19




Langåker Ferkingstad skole 25-30 




Hovedtema 



Samferdsel og infrastruktur 5 



Trafikksikkerhet 2 



Helsetilbud 1 

Kommunal administrasjon- og forvaltning 1 

Teknisk infrastruktur 1 

Bilde: folkemøte på Ferkingstad 21.02.2013. Kilde: Karmøy kommune (2013). 

20

Folkemøte 3: Åkrehamn – 26. februar 

Bilde: folkemøte i Åkrehamn 26.02.2013. Kilde: Karmøy kommune (2013). 


Innspill 1: 

- Handlingsdelen bør inneholde gode punkt for byutvikling. Det må settes mål slik at planer 

relatert til byutvikling kan iverksettes. 

- Eneboliger er viktig, men det er vanskelig å bygge dem. Av den grunn er det nødvendig at 

kommunen tilrettelegger for dette, gjerne gjennom kommunale boligfelt. 

- Det er for vanskelig for næring å etablere seg, for eksempel har Coop hatt vanskeligheter med å 

etablere seg i lokalområdet. Administrasjon og politikere må i dialog med Statens vegvesen for 

å finne løsninger på dette. 

Hovedtema: stedsutvikling, boligbygging, næringsliv- og utvikling 

Innspill 2: 

Det er mye snakk om handel, sørvis og bolig. Samtidig er det lite snakk om offentlige rom, for 

eksempel: skole. Når det er snakk om befolkningsvekst må en også drøfte dette med skole, ettersom skole 

er en del av den nødvendige infrastrukturen for å bære vekst i innbyggertallet. 

Hovedtema: befolkningsutvikling, sosial infrastruktur 

21

Innspill 3: 

Åkra skole har, i dag, langt flere elever enn for noen 10-år siden, men skolens utearealer er fremdeles 

de samme. Det betyr at barna har mye mindre areal til bruk/bevegelse enn tidligere. Noe må gjøres 

både på kort og lang sikt. Er ny skole løsningen på situasjonen? 

Hovedtema: befolkningsutvikling, sosial infrastruktur 

Innspill 4: 

Er vindmøller en aktuell problemstilling i Karmøy kommune? 

Hovedtema: næringsliv- og utvikling, vindkraft 

Innspill 5: 

I lokalområdet er det mange myke trafikkanter. Etter egne undersøkelser kommer jeg frem til at ca. 

1950 skoleelever i barne-, ungdoms- og videregående skole har/kan ha farlig skoleveg. Brukerne av 

bedehus, kirke, kulturhus osv. er ofte myke trafikkanter, og disse det bør det tilrettelegges bedre for. 

Idrettshallen har ca. 200 besøkende pr. dag og ca. 1000-1500 pr. uke. I dag må mange av fotgjengerne i 

området må krysse fv-47 hver dag. 

Hovedtema: samferdsel og transportmessig infrastruktur, trafikksikkerhet 

Innspill 6: 

Hva er status på omkjøringsvegen: Åkra sør-Veakrossen? 


Innspill 7: 

Bompenger var finansieringsgrunnlaget for omkjøringsvegen, men har en mulighet til å bruke disse 

midlene til utbedringer på veginfrastruktur i lokalområdet? Vi har vel egentlig ikke bruk for 

bompengeinnsamling dersom vi ikke får omkjøringsvegen? Kunne det være en mulighet å foreslå en 

ny trase for omkjøringsvegen for å få gjennomført prosjektet? Det er mangel på veg ødelegger for 

byutviklingen i Åkrehamn. 


Innspil 8: 

Avrenning fra nærliggende boligfelt havner i Tjøsvollvatnet. Det legges også opp til videre utbygging 

her, og dette vil vel forverre forholdene? Hva skjer i henhold til denne situasjonen? 

Hovedtema: teknisk infrastruktur, boligbygging. 

Innspill 9: 

Vurderes konsekvensene i henhold til utbygging av boligområder, for eksempel: avrenning? 

Hovedtema: teknisk infrastruktur, boligbygging. 

Innspill 10: 

En må ha høyere byggehøyde for å kunne bygge by. På den måten ville en kunne tilrettelegge for 

næringsutvikling, da med bestemte etasjer som kan brukes til næringsliv. 

Hovedtema: stedsutvikling, næringsliv- og utvikling. 

22

Innspill 11: 

Det er for stort fokus på billister, mens gående og syklende blir glemt. Å tilrettelegge for billister er 

ikke i samsvar med mål innen folkehelse. 

Hovedtema: Samferdsel og transportmessig infrastruktur, folkehelse. 




Innspill 12: 

Større fokus på myke trafikkanter: barneskole, barnehage, ungdomsskole og videregående skole. 

Hovedtema: Samferdsel og trafikkmessig infrastruktur, trafikksikkerhet, folkehelse. 

Innspill 13: 

Det er mye trafikk i Åkrehamn-området: 11 000-12 000 kjøretøy pr. dag. Dette vil også medføre 

støyplager for mange som bor langs fv-47. Støykart viser at noen områder har støyverdier over 65 db. 

Trafikken skaper og vil skape pusteplager for noen. Hva sier naturvernerne og politikerne om disse 

problemene? 

Hovedtema: Samferdsel og transportmessig infrastruktur, miljøvern, folkehelse. 


Hvis folk fikk velge helt fritt, hvor da i Åkrehamn ville folk bo da? 

- Hvor folk vil bo i Åkrehamn avhenger av livssituasjonen. Unge vil ha nærhet til skole, mens 

eldre vil ha nærhet til sørvis. 

23

- Folk vil bo nært sentrum og sjø. 

Er Åkrehamn blitt en ”ordentlig” by? 

- Åkrehamn skal bli en skikkelig by i gjennom byutviklingsprosjektet. 

- Åkrehamn er ikke blitt en ordentlig by fordi en mangler veg: nord-sør. 

Er fv-47 gjennom Åkrehamn et problem i det daglige? 

- FV-47 gjennom Åkrehamn er et problem, ettersom den påvirker støyforhold, trafikksikkerhet 

og tilkomst til næring. 

- Fv-47 en flaskehals, og er derfor et problem i det daglige. 

Vil T-forbindelsen bli viktig for deg? 

- T-forbindelsen er viktig fordi det gir en bedre fordeling av trafikkbelastningen. Andre viktige 

prosjekt kan være åpning av Klæhaugsveien, kryss i Rådhusveien utbedres og Engveien 

forlenges. 

Hvor går man søndagstur? 

- Åkramarka, Svaggane og Stong-Ferkingstad. 

- Andre ønskelige områder som kan tilrettelegges er: Tjøsvollvatnet, lysløype årvollsångrindhaug, 

kaipromenade langs sjøen v/nye utbygginger. 

Møter en på hindringer der en har lyst til å gå? 

- En møter på hindringer i henhold til nye boligutbygginger i havneområder og vernesoner 

(Tjøsvollvatnet). 


- Sentrum, Amfi, Stong, Veakrossen og selvfølgelig til byen. 

Tror du det noen gang kommer en omkjøringsveg øst for Åkrehamn? 

- Vi tror at omkjøringsvegen kommer. 


Vil vindmøller i 

Karmøyheiene kunne forenes 

med friluftsliv i det samme 

området? 

- Håper at det aldri 

kommer vindmøller i 

Karmøyheiene. 

- Vindmøller er forenlig 

med friluftsliv i det 

samme området. 

Vindmøllene kan 

plasseres langs 

omkjøringsvegen. 

24




Åkrehamn Røde kors-huset 40-45 




Hovedtema 


Samferdsel og transportmessig infrastruktur 6 



Folkehelse 3 





Vindkraft 1 

Miljøvern 1 

Bilde: folkemøte i Åkrehamn 26.02.2013. Karmøy kommune (2013). 

25

Folkemøte 4: Vedavågen – 28. februar 

Bilde: Folkemøte i Vedavågen 21.02.2013. Kilde: Karmøy kommune (2013). 


Innspill 1: 

Vedavågen har en båtforening med 77 medlemmer, men har ikke en skikkelig småbåthavn enda. 

Åkrehamn/Vedavågen-området har nå over 10 000 innbyggere, og er i stor vekst. Behovet for 

småbåthavn er derfor økende. Det er allerede sendt inn innspill til kommuneplanens arealdel om dette. 

I innspillet foreslås det 3 lokaliteter for småbåthavn. 

Hovedtema: samferdsel og transportmessig infrastruktur, rekreasjon og friluftsliv 

Innspill 2: 

Er parkeringsareal noe som er i konflikt med strandsonen? 

Hovedtema: Samferdsel og transportmessig infrastruktur, strandsonevern 

Innspill 3: 

Som eier av en eiendom i Siljeberg/Krokhaugområdet har jeg måttet forholde meg til reguleringsplanen 

for området. Hører nå at kommer en ny reguleringsplan for området. Hvilken plan skal jeg da forholde 

meg til, og er dette lov? Det er også et vanskelig trafikkbilde i området, og her burde en ha hatt 

trafikklys for å rydde litt opp i dette. Dette ville være et godt tiltak for alle trafikkanter, men særlig for 

eldre. 

Hovedtema: samferdsel og transportmessig infrastruktur, kommunal planlegging, 

trafikksikkerhet 

26

Innspill 4: 

Vi har mye LNF-områder med spredt bebyggelse. Kan disse farges gule i kommuneplanen/andre 

arealplaner uten en så omfattende prosess? 


Innspill 5: 

- Innkjørselen til fv-47 er vanskelig, og dette må utbedres. Omkjøringsvegen kom ikke, men hva 

med rundkjøringen, kommer den? 

- Det er lite bebyggelse i området sør for Veakrossen. Kan dette området bli et nytt areal for 

boligbygging, og dette kan være et utgangspunkt for sammenknytning av 

Åkrehamn/vedavågen-Kopervik. 

- Det eksisterende nærings- og industriområdet i Vedavågen er lite utnyttet. En burde utvide 

dette området, og et slikt område burde også kunne eksistere ved et boligområde. 

Hovedtema: samferdsel og transportmessig infrastruktur, boligbygging, næringsliv- og 

utvikling 

Innspill 6: 

Vegnettet ved Rekkje er en flaskehals, og dette må det gjøres noe med. En må også gjøre noe med 

skolen, ettersom den blir for liten, hvis en bygger mange nye boliger i området. Egentlig burde 

vegnettet i hele Vedavågs-området saneres. 

Hovedtema: Samferdsel og transportmessig infrastruktur 

Innspill 7: 

Det kommer stor boligutbygging i Østhusneset-området. Vegnettet er for dårlig, og boligbygging blir 

forsinket, fordi en ikke har god nok infrastruktur til å bære en slik boligbygging. For å realisere 

boligutbyggingsplanene må vi ha ny vei. 

Hovedtema: Samferdsel og transportmessig infrastruktur, boligbygging 


27




Innspill 8: 

Vi vil ha idrettshall. 

Hovedtema: sosial infrastruktur, idrett og fysisk aktivitet 

Innspill 9: 

Angående rundkjøring til Vedavågen. Rundkjøring vil ikke løse trafikkproblemet. Det bør bygges 2- 

plans-løsning på strekningen Brekke-Heiå. Etter diskusjon med en bekjent som er ingeniør i 

Vegvesenet, avd. Sunnhordaland, virker det som at en slik løsning er fullt mulig. 


Innspill 10: 

Bør utvide skolen, da gjerne i forbindelse med ny idrettshall. En løsning kunne ha vært ny hall med 

klasserom i gymsalen? 

Hovedtema: sosial infrastruktur 

28


Hvis folk fikk bo helt fritt, hvor i Vedavågen ville de bo da? 

- Nært sjøen med sjøutsikt. 

- Hapaløk og langs sjøen. 

Har forretningsetableringen i Veakrossen påvirket utviklingen i sentrum – i tilfelle ja, 

hvordan har den det? 

- Foretningsetableringen i Veakrossen har påvirket utviklingen i sentrum positivt, ettersom vi 

nå har kortere kjøreveg til handelsmuligheter. 

Er det noen trafikale problemer i Veavågen? 

- Ja. 

- Ikke nødvendigvis trafikale problemer, men en mangler fortau. 

- Veakrossen er et kjempeproblem, spesielt om morgenen. Hadde vært en stor fordel med 

lyskryss. Det er mange nestenulykker fordi folk må ”ta sjanser” for å komme seg ut på vegen. 

Sævikvegen er trang med manglende fortauer. 

- Det er trafikkale problemer både på fylkesvegen og Austre Veaveg. Utkjøring på fylkevegen fra 

Veavegen er også vanskelig. Rundkjøring ville gjøre dette enklere. 

- Lille brua på Salvøy bør sikres. Folk blir presset til siden om det kommer biler, eksempelvis har 

skoleelever blitt presset, og har deretter ramlet ut i sjøen. 

- Trafikksikkerheten rundt skolen er for dårlig. 

- Det bør være en overgang på fylkesvegen for spaserende. 


- Ja. 

- Nei. 

- T-forbindelsen er viktig for Vedavågen. 


- Åkra 

- En reiser kortest mulig avstand for å handle andre ting enn dagligvarer. 

- Vi handler på Karmøy storsenter. Dette senteret bør utvides. 

Tror du det noen gang kommer en omkjøringsveg øst for Åkrehamn? 

- Vi håper det kommer omkjøringsveg øst for Åkrehamn. 

- Vi tror det kommer omkjøringsveg øst for Åkrehamn. 


- Veamarka. 

- Vi går søndagsturer der det er asfaltert. 

- Marka, bygda og ruten: Sævik-Salvøy-Neset-Sletten-over til klubben. 

Møter man på hindringer der man har lyst til å gå? 

- Vi møter ikke på hindringer der vi har lyst å gå. 

- Dårlig lys, is eller vann. 

- Vanskelig å komme over fylkesvegen til fortau. 

29

- Stien ved Fjordkydne bør gruses for da får flere mulighet til å gå her. Dette er et bindeledd 

mellom Neset og Salvøybroen. 


- Vindmøller kan forenes med friluftsliv i Karmøyheiene, men dette må være sør for 

Burmaveien. 

- Ja. 

- Ja. 





Vedavågen Nye Vea sykehjem 45-50 




Hovedtema 





Strandsonevern 1 


Idrett og fysisk aktivitet 1 

Kommunal planlegging 1 


30

Folkemøte 5: Kopervik – 5. mars 

Bilde: Folkemøte i Kopervik 05.03.2013. Kilde: Karmøy kommune (2013). 


Innspill 1: 

Havnegata burde blitt gågate, mens nåværende gågate åpnes for biltrafikk. 

Hovedtema: stedsutvikling 

Innspill 2: 

- Synes ikke at gågate bør åpnes for biltrafikk. 

- En kunne hatt en strandpromenade i langs hele strandlinjen i Kopervik. 

- Trenger ny skole i Kopervik, og hvor skal denne bygges? 

- Trafikkbildet i Kopervik er kaotisk: trange veger og vanskelige kryss. 

Hovedtema: stedsutvikling, 

Innspill 3: 

Vi har en stor lekkasje mot Haugesund. Kopervik må ha noe som skaper et godt førsteinntrykk av byen. 

Havnen er gjerne det første som møter besøkende, og dette gir et dårlig inntrykk av Kopervik. 


31

Innspill 4: 

- Vi har bra med boligområder, men når vi blir eldre vil vi gjerne bo mer sentralt. 

- Hele kaiområdet må utnyttes, og det bør være et praktbygg i havneområdet. I havneområdet 

må en ha både private og offentlige bygg for dette sikrer en god og balansert utvikling. 

- Kopervik burde ha en promenade langs strandlinjen. 

Hovedtema: boligbygging, stedsutvikling, rekreasjon og friluftsliv 

Innspill 5: 

Kjør på med promenade! 


Innspill 6: 

Det at det ikke finnes badesteder i Kopervik stemmer ikke. Vi må jo ikke bare bruke badeplasser i 

Kopervik-området. Vi har jo steder i nærheten som: Åkrasanden. 

Hovedtema: rekreasjon og friluftsliv. 

Innspill 7: 

Savner badeplass i Kopervik. Fotvatnet er uaktuelt for meg. Kanskje Østremneset kunne vært gjort om 

til en fin badeplass? 

Hovedtema: rekreasjon og friluftsliv 

Innspill 8: 

Gofarneset kan brukes til badeplass. Det er mitt forslag. 


Innspill 9: 

Jonstranda er jo en vanlig badeplass, men samtidig er det mye stein og tare der som mange ikke liker. 


Innspill 10: 

Foretninger må være i byen, ellers dør Kopervik. 

Hovedtema: næringsliv- og utvikling, stedsutvikling 

Innspill 11: 

Hvis vi ikke har arealer i Kopervik kan jo Vestheim være egnet. Egentlig har jo vi mye arealer i 

Kopervik, og de befinner seg på havna. 

Hovedtema: næringsliv- og utvikling, stedsutvikling 

Innspill 12: 

Kjøpesenter er det folk vil ha, og vi kan ikke gjøre noe med den situasjonen. 

Hovedtema: næringsliv- utvikling, stedsutvikling 

Innspill 13: 

I dag bruker en ikke gågata, og dermed virker jo denne gata mot sin hensikt. Dette er jo et godt 

eksempel på negativ utvikling, men det er jo også positive trekk ved utviklingen i Kopervik. Det hele 

kommer an på hvordan en vinkler dette. 


32

Innspill 14: 

Næringsliv på Vestheim er ikke nødvendigvis i konflikt med handel i Kopervik sentrum. I Vestheim og 

Kopervik selges det ulike produkt, og dermed er ikke næringslivet i konflikt med hverandre. 

Hovedtema: Næringsliv- og utvikling, stedsutvikling 

Innspill 15: 

- Ettersom gågaten ikke brukes til gange burde en åpne for envegskjøring. 

- For å få raskere boligbygging i Kopervik-området burde en bruke utbytte Åsebøen. 

- Vi må bruke havna til noe annet enn et lagringsområde for gods. 

- I Etne har en hatt vekst i befolkningen, og dette har nok sammenheng med at de har etablert et 

kjøpesenter. Jeg tror at dette hadde vært mulig i Kopervik også. Vi kunne da ha satset på å 

bygge Kopparen og Mega i sammen til et stort kjøpesenter. Dette ville være en bedre løsning 

enn dagens: en løsning der Kopparen sliter med tomme lokaler. 

- Vi kan ikke vente på utvikling. Dette er noe vi må skape selv. 

Hovedtema: boligbygging, stedsutvikling, samferdsel og transportmessig infrastruktur 

Innspill 16: 

- Det er ikke plass til boligbygging på Åsebøen. 

- Vi vil ha et område på Eide til ny idrettshall. I dag er kapasiteten i Karmøyhallen sprengt, og 

derfor trenger vi en ny idrettshall I Kopervik. 

Hovedtema: boligbygging, sosial infrastruktur, idrett og fysisk aktivitet 

Innspill 17: 

Et nytt kulturhus må ligge på aksen Kopervik-Åkra. Helst på havna i Kopervik. 

Hovedtema: stedsutvikling, kultur og kulturvern, sosial infrastruktur 

Innspill 18: 

Savner snakk om de eldre. Kan vi få et eldresenter i Kopervik? Her kan en få muligheten til å treffe 

folk, spise middag og være sosial. 

Hovedtema: eldresak, sosial infrastruktur 

Innspill 19: 

Skal en bygge ny Karmøyhall i Kopervik? En ny hall bygges for å demme opp for presset fra den 

voksende befolkningen, ettersom kapasiteten er sprengt i dag. 

Hovedtema: sosial infrastruktur, befolkningsutvikling, idrett og fysisk aktivitet 


33




Innspill 20: 

Hvordan går det med planene om strandpromenade fra DPS til westamarankaien? Denne promenaden 

kunne gjerne ha gått helt inn til Stangelandsvågen. 

Hovedtema: rekreasjon og friluftsliv, stedsutvikling 

Innspill 21: 

Karmøy kulturhus må bygges på Kaien. 

Hovedtema: kultur og kulturvern, stedsutvikling 

Innspill 22: 

Det bør etableres et badeland (med glass og palmer) ved/i Karmøyhallen (på sørsiden). 

Hovedtema: sosial infrastruktur. 

Innspill 23: 

Det bør bygges kulturhus på kaien i Kopervik. Som utgangspunkt kan en bruke Aker brygge, Malmø, 

Solsiden i Trondheim. Kulturhuset kan også inneholde bibliotek, kulturskole m/parkering og tilknyttes 

promenade. 

Hovedtema: Kultur og kulturvern, stedsutvikling 

34

Innspill 24: 

Kulturhus må avklares i planperioden. Kopervik er definert som administrasjonssenter og kulturhuset 

bør befinne seg et sted på aksen Kopervik- Åkra, men helst på kaien i Kopervik. 

Hovedtema: Kultur og kulturvern 

Innspill 25: 

- Kopervik må satse på et kjøpesenter. Utviklingen tilsier at folk vil ut dit der en kan få alt 

under ”et” tak og kan treffe andre. 

- Da Kopervik har bystatus bør byen også ha et hotell. Gjester og tilreisende, hvor skal de 

overnatte? Skal vi ”jage” dem også til Haugesund? 

- Bygg noe fint på Kaien. Dette skaper jo førsteinntrykket av Kopervik. 

- Våkn opp! Sats på noe folk drives til/vil ha. 

- Kopervik burde ha en samlingsplass for eldre. Her kan de få spise middag og kose seg i 

sammen. 

- Karmøy har så mange innbyggere at vi må få beholde legevakten på Karmøy. Dette er en så 

stor sak som berører oss alle. Det burde arrangeres et folkemøte om akkurat denne saken. Det 

er jo oss det gjelder. 

Hovedtema: næringsliv- og utvikling, stedsutvikling, eldresak, helsetilbud, reiseliv og 

turisme 

Innspill 26: 

- Kopervik trenger store ”signal-bygg” som vi kan være stolt av. Vi trenger ”en opera” ute på 

kaien. Vi trenger også en stor kirke som vi alle kan være stolt av. 

- La Kopervik bli hovedstad på Karmøy. 

- Treborg er et flott område som på pusses opp. 

- Havneområdet trenger en ansiktsløftning. 

- Kopervik er et bra sted for båtturisme, men da må en gjøre innseilingen mer attraktiv. 

- Det burde være krav om å fjerne stygge hus. Gamle hus burde rehabiliteres. 

Hovedtema: kultur og kulturvern, stedsutvikling, rekreasjon og friluftsliv 

Bilde: folkemøte i Kopervik 

05.03.2013. Kilde: Karmøy kommune (2013). 

Bilde: folkemøte i Kopervik 

05.03.2013. Kilde: Karmøy kommune (2013). 

35


Hvis folk fikk velge helt fritt, hvor i Kopervik ville folk bo da? 

- Asalheim/Asaldal. 

- Ved sjøen eller sentralt. 

- Sentrumsnære leligheter. 

- Et sted med utsikt til Karmsundet. 

- Stokkastrand og Eidetoppen. 

Vil en sterkere forretningsetablering på Østrem/Vestheim påvirke utviklingen i sentrum – i 

tilfelle ja, hvordan vil den det? 

- Ville påvirke utviklingen negativt. 

- Slik som Kopervik fremstår i dag, ja! 

- Negativt for handel i Kopervik. 

- Ja, den utarmer butikkene i sentrum. 

- Dette påvirker utviklingen. En må tilrettelegge for å samle bygg i sentrum slik at en får større 

arealer viet til foretningsdrift. 

- Vil påvirke sentrum, men det er vanskelig å si hvordan. 

- 

Hva er de største trafikale problemene i Kopervik? 

- Langtidsparkering og korttidsparkering. 

- Skilting til/i Kopervik sentrum er mangelfull, samt skilting til parkering. Gågate burde bli 

envegskjørt. Havnegata kunne ha fungert som gågate. 

- Sentrumsområdet. 


- Ja. 

- Ja. 

- Ja, tror det. 

- Ja. 

- T-forbindelsen vil skape uante positive ringvirkninger. 

- T-forbindelsen, endelig! Det blir fantastisk kort veg til innlandet og omegn, mindre kø og nye 

muligheter. 


- Haugesund. 

- Amfi og/eller Oasen. 

- Kopervik, selvsagt. 

- Handler lokalt, og helst innen kommunen. Handler også i Haugesund. 

- Mer og mer i Kopervik, så Åkra og Oasen. 


- Nærmområder. 

- Stangelandsmarka og Melstokke. 

- Stangelandsmarka. 

- ”Markå” og nære sjøen. 

- Liarlund, Melstokkevatn og Åkrasanden. 

36

Hvor drar folk for å bade? 

- Tomasgård. 

- Åkrasanden, Fotvatnet, Brekke og Jonstanda. 

- Fotvatnet, Litlavatnet, Torvika (Jonstanda). Vågen er så ren at det kan, stort sett, bades over 

alt. Gofarnes og Plantholmane kunne vært andre gode badesteder. 

- Åkrasanden, Jonstanda, Fotvatnet og Skår. 


- Ja. 

- Ja, langs strandsonen. 

- Nei. 

- Nei. 


- Nei!!!! 

- Nei! Nei! Nei! 

- Nei til vindmøller. 

- Nei, vi vil ikke ha vindmøller!! De kan settes på vegen opp til Haukeli. Da har en veg 

som ligger klar, og forenkler vedlikehold og ettersyn av vindmøllene. 




Kopervik Rådhuset 45-50 




Hovedtema 









Eldresak 2 

Helsetilbud 1 



37

Folkemøte 6: Avaldsnes/Visnes – 7. mars 

Bilde: Folkemøte på Avaldsnes/Visnes 07.03.2013. Kilde: Karmøy kommune (2013). 


Innspill 1: 

Vi må tenkte godt igjennom hva vi vil i Avaldsnes-området. Det er planlagt et motorparkanlegg som 

vil ha store konsekvenser for nærområdet. Hvordan kan dere mene at det ikke er arealer til 

boligbygging, men samtidig har dere areal til et anlegg for motorsport? Et anlegg for motorsport vil 

produsere mye støy, og vi mener at dette ikke er utredet på en tilfredsstillende måte. 

Hovedtema: stedsutvikling, miljøvern 

Innspill 2: 

Det er leit av befolkningsutviklingen i sone 4 er stagnerende, og at befolkningsprognosene for sone 4 

ikke viser stor vekst. Samtidig har byene fått for stort fokus i kommuneplanarbeidet, men hva med 

Karmøys tettsteder? I likhet med byutviklingsprosjekt burde det ha vært tettstedsutviklingsprosjekt. 

Likevel, det er positivt at kommunen, gjennom planprogrammet for kommuneplanen, har 

vedtatt/forpliktet seg til at kommunen skal ha minst 1% i befolkningsvekst, da i form av en jevn og 

håndterlig befolkningsvekst i samtlige av Karmøys soner, samt lokalområder. I sone 2 og 3 har de nok 

vekst, mens vi trenger mer i sone 4. Kommunen må også slutte å være så feige. En kan ikke gjemme 

seg bak LNF-områder, og en må slutte å bruke dette som et påskudd for å ikke utvikle sone 4. Her må 

en revurdere LNF-områdene: avgjøre hvilke jordbruksområder som faktisk er viktig. Hovedveksten i 

Avaldsnes-området bør en legges ved Visnesvegen. 

Hovedtema: befolkningsutvikling, stedsutvikling, jordvern, boligbygging 

38

Innspill 3: 

Karmøy kommune er ikke 1 kommune, men vi er mange kommuner. Faktisk, hver sone er som en 

separat kommune, og dette er en uheldig måte å forvalte og administrere kommunen på. Synd at 

soneinndelingen brukes mye i politikken, ettersom dette skaper mye splid i kommunen. 

Befolkningsfordelingen er et resultat av at en ikke satser på enkelte områder i kommunen, mens den 

befolkningsveksten som foreligger er et grunnlag for behovsvurderinger i disse områdene. 

Hovedtema: befolkningsutvikling, stedsutvikling 

Innspill 4: 

Det bør være mer fokus på tettsteder, og ikke bare på by. 


Innspill 5: 

Vi bør ha sentrumsnære leiligheter på Avaldsnes, men i dag har vi for lite områder for bolig- og 

næringsutvikling. I Avaldsnes-områder har vi mange muligheter: gruvemuseum, Norvegen, 

idrettsanlegg osv. Dette er et svært godt grunnlag for å utvikle området. Her må det brukes penger!! I 

utviklingen av et område kan en ikke bare tenke på kostnader, økonomisk lønnsomhet og pengeverdi. 

Tenk på den mulige PR-verdien området har. 

Hovedtema: boligbygging, stedsutvikling 

Innspill 6: 

Det er ingen kommunale eldresenter i Karmøy kommune. På Avaldsnes er det heller ingen frivillige 

organisasjoner som driver for eldre. Det er aktiviteter for barn, voksne og eldre på Avaldsnes 

menighetshus, men det mangler et ”nøytralt” møtested på Avaldsnes. Eldresenter er et viktig tilbud i 

aktiviseringen av eldre, og dette er også et viktig forebyggende tiltak innen helse og omsorg. 

Havnaberg seniorsenter i Haugesund er et eksempel til etterfølgelse. Har Karmøy kommune et 

aktiviseringstilbud for de eldre i alle sonene? Når det gjelder Avaldsnes, hvor skal en slik aktivitet 

eventuelt foregå? 

Hovedtema: eldresak 

Innspill 7: 

For noen år siden var det et tilsvarende møte på Avaldsnes skole. Der ble det foreslått å gi vernestatus 

til den gamle trehusbebyggelsen på Dalen. I etterkant er dette blitt gitt. I Kommuneplanensarealdel 

1992-2003ser vi at et områdenederst i Dalabrekkå ogPederSkeieveg er markert på kartet med tette røde 

striper på gul bunn. Det betyr"kulturvernområde”, altså farge som for hele Avaldsnesprestegard,gnr 

86.Mellom skraveringene på Dalen er et områdefarget lilla. Det betyr"næringsområde". 

(Fra 1. verdenskrig var det her sildesalterier og naust). Jeg antar at næringsområdet siden er 

omregulert til boligområde, da det er reist en boligblokk i 3 etasjer med 15 leiligheter. Det ryktes nå at 

det er søkt om å få bygge ytterligere 2 boligblokker på 5 etasjer. Til sammen blir dette 35 boliger stuet i 

sammen på en liten tomt. Ser kommuneplanleggerne noen betenkeligheter ved en slik utbygging? Er 

det ikke like greit å avvikle hele vernestatusen for Dalen? 

Hovedtema: boligbygging, kultur og kulturvern, stedsutvikling 

Innspill 8: 

For å oppnå utvikling må det være en skikkelig veg i Visnes-området. En veg til flyplassen kunne også 

vært bra for utviklingen på Visnes. Flere av grunneierne i området vil også ha nye områder for 

39

oligbygging. Avaldsnes skole har kapasitet til å ta inn mange flere elever, og burde gjøre veksten i 

Visnes-området enklere, ettersom en faktisk har infrastruktur på plass, da gjennom skolen. 

Hovedtema: stedsutvikling, sosial infrastruktur, boligutbygging, samferdsel og 

transportmessig infrastruktur 

Innspill 9: 

Vi trenger mer penger til opprustning av Visnes-området, men det har ikke blitt viet midler til dette 

gjennom kommunens budsjetter. Disse midlene trenger vi for å oppruste den bygningsmassen og 

infrastrukturen vi allerede har i området. Vi kan ikke satse på boligutvikling i området før vi har god 

vegstandard. En bør også styrke vegforbindelsen ut mot flyplassen. I dag er Karmsund bru den største 

hindringen for trafikkavvikling i Avaldsnes-området. Vi tror at T-forbindelsen blir viktig. 

Hovedtema: stedsutvikling, sosial infrastruktur, boligutbygging, samferdsel og 

transportmessig infrastruktur 

Innspill 10: 

Fjordpark har mye å si for utviklingen i Visnes-området. Fjordpark vil være i konflikt med friluftsliv. 

Kommunen må utrede/beskrive/kommentere dette i kommuneplanen. 

Hovedtema: stedsutvikling, rekreasjon og friluftsliv 

Innspill 11: 

Før hadde Karmøy kommune kildesortering, men så stoppet dette. Nå blir dette vurdert igjen, men hva 

slags tidsaspekt snakker en om her i samband med utredningen, og har en tenkt over hvilke lokaliteter 

som passer for deponi? Visnesvatnet er svært forurenset. Kommunen må samarbeide med KLIF 

(Klima- og forurensingsdirektoratet) om å rense dette vannet. Hvis disse et slikt forhold blir ryddet 

opp i, vil også området bli mer attraktivt og tilgjengelig. Kan kommunen garantere for at vi kan spise 

skjell og krabber fra Visnes-området? 

Hovedtema: miljøvern, stedsutvikling 

Innspill 12: 

Vi har brukt mye tid, krefter og penger på utarbeiding av reguleringsplaner i Visnes/Avaldsnes. 

Eksempelvis har det blitt brukt flere millioner på finasiering/opprustning av veg. Vi har brukt 

økonomiske ressurser på at området skulle bli fint og at bygninger skulle opprustes. Blokker ved 

Avaldsnes kirke er ikke skjemmende, eller ødeleggende. 

Hovedtema: boligbygging, kultur og kulturvern, stedsutvikling 

Innspill 13: 

Avaldsnes har mye LNF-områder, og dette er faktisk kjerneområder for landbruk. Av den grunn er det 

vanskelig å bygge boliger i området grunnet jordvernshensyn. Et mulig område er østsiden av 

riksvegen, og her må en også rette fokus. Her vil en ha størst sjanse for å få gjennomslag. Vårt mål bør 

være å få utbyggingsareal så nære sentrum som mulig. 

Hovedtema: jordvern, boligbygging, stedsutvikling 

Innspill 14: 

- Vi ønsker mer trafikk til Visnes-området. Før dette skjer må vi gjøre noe med vegen. 

Utbygging i området kan ikke skje før infrastruktur er på plass. Vi har en trafikkfarlig veg. 

- Visnesvatnet er sterkt forurenset. 

Hovedtema: stedsutvikling, samferdsel og transportmessig infrastruktur, miljøvern 

40




Innspill 15: 

Grunneiere i Hinderakerområdet har arealer som de kan vurdere å selge. 


Innspill 16: 

- Aktuelle boligområder i fremtiden kan være: eksisterende LNF-område langs Visnesvegen. 

Særlig vil området rundt idrettsanlegget være egnet for boligformål. Et slikt tiltak ville ha 

vært grunnlag for boligutbygging i sone 4 for lang tid fremover. Dette ville også ha sikret flere 

medlemmer til idrettslaget, samt tilført elever til skolen. 

- En må ha ny veg fra flyplassen. Denne vegen bør gå fra Visnesvegen til flyplassen, og et slikt 

tiltak vil bedre infrastrukturen i området. 

- På kortere sikte kan hele, eller deler av gamle Skeie idrettsplass omreguleres til boligformål. 

- En må også vurdere hvilke jordbruksområder som er verdt å ta vare på. 

- VAR (vann, avløp og renovasjon)-situasjonen på Fiskå må utbedres, ettersom 

boligutbyggingen stanser her grunnet utslippssituasjonen. 

Hovedtema: boligbygging, samferdsel og transportmessig infrastruktur, jordvern, teknisk 

infrastruktur 

41

Innspill 17: 

I følge planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel skal Karmøy kommune ha en jevn og 

håndterlig befolkningsvekst for kommunen som helhet, samt i kommunens 5 soner. Sone 2, 3 og 5 har 

fått mye oppmerksomhet, og nå bør en legge opp til at en også har befolkningsutvikling i sone 4. 

Kommunen har byutviklingsprosjekt, men bør også ha tettstedutviklingsprosjekt. 

Hovedtema: stedsutvikling, befolkningsutvikling 


Hvis folk fikk velge helt fritt, hvor i Avaldsnes-området eller Håvik-området ville folk bo 

da? 

- Langs hovedvegen. 

- I Avaldsnes sentrum. 

- Kongsheia/Kongshaug, på norsiden av Visnesvegen på strekningen Avaldsnes-Visnes, 

Hinderaker/Tårnfjell-området, på nordsiden og sørsiden av Haugen (Visnes). 

Trenger vi en sterkere foretningsetablering i Avaldsnes-området? Hvor mener du en slik 

etablering bør lokaliseres? 

- Avaldsnes-området trenger en sterkere næringsetablering, og denne bør skje i 

sentrumsområdet med krav om estetisk utforming. 

- Ja, og denne bør skje i Avaldsnes sentrum. 

Hva er de største trafikale problemene på Avaldsnes? 

- De største trafikale problemene i Avaldsnes-området er ved Karmsund bru. Her er det for 

mange biler som videre skaper en flaskehals. Forholdene er dårlige for syklister. Fredrikstad 

kommune har samme type bro, men har en gratis ferje over sundet/elven hvert 15 min. 

Haugesund kommune satser på syklister. Karmøy kommune bør følge etter. 

- Skeievegen-kryss rv-47. 

- Buvik, Karmsund bru, rundkjøring på Velde. 


- T-forbindelsen er viktig i den forstand at en får større tilgang på interessante jobber i 

Stavanger. Utover det betyr ikke T-forbindelsen så mye. 

- T-forbindelsen vil ikke bli viktig. 

- T-forbindelsen blir viktig. 

Hva mener du er de største hindringene for ønsket utvikling på Avaldsnes? (Eksempelvis: 

jordvern, kulturvern, vern av friluftsområder, for lite/for mye bolig- og næringsareal osv.) 

- De største hindringene for utvikling i Avaldsnes-området er at næring er spredt over 3 

områder: Rimi/Øygard, Avaldsnes sentrum og flyplasskrysset. Butikkområdene bør samles. Vi 

er lei av asfalt og stygge løsninger. Estetikk bør prioriteres. Vi ønsker flere turområder. 

- Mangel på boligarealer nær sentrum. 

- Mangel på vedtatte/klare boligarealer og avlastningsveg fra flyplassen til Hinderaker. 


- Norheim og Raglamyr. 

42


- Fransahagen/Visnes og Kvalavåg/Håvikmarka. 

- Bukkøy og Bjørgene. 

- Fransahagen. 


- Folk drar til badedammen på Visnes og til Bukkøy for å bade. 

- Badedammen. 


- Dersom en vil ut å gå møter en på få hindringer i dag. Støy fra motorsport vil totalt ødelegge 

gleden for turgåere hvis gjeldende politiske vedtak gjennomføres. I tillegg vil rødlistede 

fuglearter trues. Er gjeldende samfunnsdel lagt i en skuff? 





Avaldsnes/Visnes Museumskaféen, Visnes 55-65 




43

Hovedtema 





Miljøvern 3 

Jordvern 3 




Eldresak 1 




44

Folkemøte 7: Torvastad – 12. mars 

Bilde: Folkemøte på Torvastad 12.03.2013. Kilde: Karmøy kommune (2013). 


Innspill 1: 

Er stagnasjon i befolkningsutviklingen nødvendigvis noe negativt? Dette vil jo skape mindre press på 

LNF-områder, strandsone og skaper mindre behovet for nye boligområder. Får politikere panikk når de 

hører at det er liten vekst i befolkningstallet? 

Hovedtema: befolkningsutvikling, strandsonevern, boligbygging 

Innspill 2: 

Neste generasjon vil gjerne bosette seg i Torvastad-området. Vi vil gjerne at folk skal få bosette seg her, 

hvis det er mulighet for det. Problemet i Torvastad-området er at en ikke får finansiering til boligfelt, 

fordi vi tiltrekker oss ikke investorer. Boligfeltene er for små, og av den grunn er de ikke interessante å 

investere i. For å gjøre området mer attraktivt må kommunen bygge veg og infrastruktur. Da ville ikke 

investorer vegre seg over å investere i Torvastad-området. 

Hovedtema: boligbygging, samferdsel og transportmessig infrastruktur, teknisk 

infrastruktur, stedsutvikling 

Innspill 3: 

- Vi må ha mer boligbygging, men infrastruktur må også være med. Ved å imøtekomme 

investorer vil en få mer boligbygging. 

- Kommunen må lage til skikkelig sykkelveg i området. Trafikksikkerheten i området er dårlig. 

Skoletomten til Håland skole bør ikke brukes til boliger, men bør være et område for fritids- og 

idrettsaktivitet. Kan LNF-området i Bjørgene bli friområde? Er dette mulig? På den måten 

kan vi få gjort ting på en langt enklere måte. 

45

Hovedtema: boligbygging, samferdsel og transportmessig infrastruktur, trafikksikkerhet, 

stedsutvikling 

Innspill 4: 

Kommunen neglisjerer trafikksikkerhet. Strekningen: ”Vikjå-Bruå” er et eksempel på dette. Det er 

mange småting som er dårlig på vegene, for eksempel: busslommer. Alle disse småtingene er negative 

trekk ved området, ettersom dette er noe som ikke får ungdom til å flytte til Torvastad. Med små tiltak 

innen trafikksikkerhet hadde Torvastad-området blitt mer attraktivt. 

Hovedtema: trafikksikkerhet, samferdsel og transportmessig infrastruktur, stedsutvikling 

Innspill 5: 

Hvis en bygger ut et boligfelt får man gjerne krav om opparbeiding av gang- og sykkelveg. Hvis 

kommunen er utbygger, hvilke krav stilles det da? Hva er nåværende status for Torvastad-området i 

Haugalandspakken? Hvilke tiltak innen opprusting av 

infrastruktur/Haugalandspakken/trafikksikkerhet prioriteres? Er Torvastad med her? 


Innspill 6: 

Angående trafikksikring. Hva med å sette ned fartsgrensen til 40 km/t ved Hålands skole? Hva med 

skoleungene som må krysse vegen der? Må det en ulykke til før noe skal skje? 

Hovedtema: trafikksikkerhet, samferdsel og transportmessig infrastruktur 

Innspill 7: 

4-5 år tilbake i samband med skoleutbygging: Hauge/Håland stod skolevegen øverst på 

prioriteringslisten, men dette må jo være feil. Vi har blitt flyttet nedover på denne listen. Denne 

skolevegen er svært belastet. Her må det gjøres noe før det skjer en ulykke. 

Hovedtema: trafikksikkerhet, samferdsel og transportmessig infrastruktur 

Innspill 8: 

Det er godt å bo på Torvastad. Vi har mange lag, idrettslag og foreninger. Vi får også ny skole, og dette 

vil gjøre ting enda bedre. Vi er privilegerte som også har et sykehjem. Men, det må også legges til rette 

for neste generasjon. Infrastruktur må vektlegges i neste kommuneplan. Det er en spesielt farlig veg på 

østsiden av Torvastad, og her ligger det også en barnehage. Vi kan heller ikke etablere og utvikle 

boligområder uten nødvendig infrastruktur. 

Hovedtema: stedsutvikling, samferdsel og transportmessig infrastruktur, teknisk 

infrastruktur 

Innspill 9: 

En snakker om prioriteringer i Haugalandspakken, men er det ikke kommunens ansvar å lage 

reguleringsplaner? 


Innspill 10: 

Hvis 1 eller flere personer har en god ide, hvordan går en frem? Kan en da komme i dialog med 

kommunen? 

Hovedtema: kommunal planlegging 

46

Innspill 11: 

Angående strandsonevern. Karmøy er en ”versting” i henhold til dispensasjoner for bygging i 

strandsonen. Bryter ikke Karmøy en del regler her? 

Hovedtema: strandsonevern 

Innspill 12: 

Det har vært mange gode innspill til vegstandard og trafikksikkerhet, men hva med Karmsund bru? 

Dette er jo en stor samferdselsmessig utfordring. 





Innspill 13: 

Ønsker å bosette oss på Torvastad. Ikke legg av med areal til industri på Torvastad. Folk ønsker å bo i 

industrifrie områder uten forsøpling, tung trafikk og ødeleggelse av strandlinjen. Gunnarshaug har 

også kulturminner som må ivaretas før de blir rasert av industrien. Ingen ønsker å bosette seg i et 

industriområde. Marine aluminium er flyttet til Husøy, og grunnlaget for å utvide industriområdet er 

borte. Å bygge industribygg på over 20m høyde vil ødelegge utsikten til Karmsundet, og ikke minst, 

utsikten fra Karmsundet til Karmøy. 

Hovedtema: befolkningsutvikling, stedsutvikling, kultur og kulturvern 

Innspill 14: 

- Næringsområder kan gjerne brukes til boligområder. 

47

- Eventuell bygging i Karmsundet må være lavere enn på Haugesundssiden. 

- Det må sikres fri ferdsel ved sjøen. 

- Det bør ikke være boliger ved Gamle Håland skole. Dette området må sikres til et bygdesenter. 

- Grunnen til at det ikke er befolkningsvekst er at det ikke er tilgjengelige tomter. 

- Rekkefølgekrav har vært en hindring. 

- Det er hindring av gange langs sjøen. 

- Kommunalt erverv av Bjørgene for å sikre hogst og ferdsel. 

- Veten har nesten vokst inne. Er et viktig rekreasjonsområde, og her bør en kreve avskoging av 

området. 

- Hindre tungtrafikk gjennom byggefelt, spesielt ved Bøneset og Salhus. 

- Ja til jordvern. 

Hovedtema: boligbygging, strandsonevern, stedsutvikling, rekreasjon og friluftsliv, 

samferdsel og transportmessig infrastruktur 

Innspill 15: 

Hvordan kunne gbr. 130/bnr. 20 omreguleres fra LNF-område til naustområde uten at grunneier fikk 

en orientering i siste plan? Det bør fokuseres på området på vestsiden av Torvastad: Fra Torvastad 

kirke til Håland, langs vestre del. Her er det LNF-område, men en tur ut i marka vil vise at det er 

veldig mange flotte tomter her. 

Hovedtema: kommunal planlegging 

Bilde: Folkemøte på Torvastad 12.03.2013. Kilde: Karmøy kommune (2013). 


Hvis folk fikk velge helt fritt, hvor på Torvastad ville folk bo da? 

- Et sted med utsikt til sund og hav. 

- I etablerte boligområder. 

48

Hvorfor utnyttes ikke potensialet for forretningsetablering på Torvastad? 

- Fordi det er arealer på Avaldsnes og Norheim. 

- Kort avstand til Haugesund/Norheim. 

Hva betyr den nye skolen for bosettingsmønsteret på Torvastad? 

- Den nye skolen på Torvastad betyr at en kan få utbygging av gang/sykkelveg. 

- Flere vil bosette seg på Torvastad. Dette er positivt. 

Hvorfor er Torvastad, med sin beliggenhet nær Haugesund, et av de områdene i Karmøy som 

vokser minst? 

- Fordi det ikke er kommunal satsing på tomter. 

- Fordi det er mye jordbruk her. 


- Blir ikke viktig for folk på Torvastad. 

Er ei eventuell båtrute fra Vikjå til Haugesund noe du ville bruke? 

- Kanskje. 

- En eventuell båtrute fra Vikjå til Haugesund har for lite grunnlag. 


- Raglamyr, Norheim og Haugesund. 


- Bjørgene, vestsidå, Bukkøy og Haugesund. 

- Bjørgene. 


- Haugavågen, Føynå og Klungervikjå. 


- Nei. 

Bilde: folkemøte på Torvastad 12.03.2013. Kilde: Karmøy kommune (2013). 

49




Torvastad Bjørgene grendahus 75-80 




Hovedtema 












Bilde: folkemøte på Torvastad 12.03.2013. Kilde: Karmøy kommune (2013). 

50

Folkemøte 8: Norheim – 13. mars 

Bilde: folkemøte på Norheim 13.03.2013. Kilde: Karmøy kommune (2013). 


Innspill 1: 

Den demografiske utviklingen viser at Karmøy står over en stor utfordring. En må derfor bygge et 

sted for eldre, og dette bør være i nærheten av et senter. Her kan en høste fordeler gjennom gode 

sørvis- og rekreasjonstilbud. 

Hovedtema: befolkningsutvikling, eldresak 

Innspill 2: 

Vi har svært gode friluftsområder i Karmøy kommune. Disse kan også nås med bil og er i nærheten av 

boligområdene. Praktfulle områder som Karmøyheiene må vi ta vare på. Vi burde lage en hensynssone 

for bolignære områder. 


Innspill 3: 

I kjelleren på Norheim kulturhus er det både turgrupper og dansegrupper. Dette er gode eksempler på 

hvordan en kan være i aktivitet. For å fremme folkehelseperspektivet må en ha muligheter for å endre 

livsvaner, og slike ”aktivitetsgrupper” er en viktig form for tilrettelegging. Dette er også viktig for den 

mentale helsen og trivsel. 

Hovedtema: folkehelse 

51

Innspill 4: 

Det er brukt mye penger på T-forbindelsen. Er investeringen verdt dette? Har kommunen fått noe 

igjen for investeringen? 


Innspill 5: 

Spannetoppen er i gangavstand til Karmøys eget industriområde. Det ville være korte avstander 

mellom disse lokalitetene. Vil dere at dette skal endres fra LNF-område til boligområde? 


Innspill 6: 

Jeg er ikke bekymret for bolig og næringsområder på Fastlands-Karmøy og Karmøy. I henhold til 

tilgjengelig jordbruksland er utviklingen dårlig. Kommunene må derfor tilrettelegge for 

jordbruksdrift. Som bønder trenger vi gjerne en horisont på 50 år, slik at vi kan ha forutsigbare 

forhold. Jordvern ved T-forbindelsen blir en utfordring. Bruksstrukturen i Karmøy preges av mange 

små bruk. 60-70% av jordbruksarealene er leiejord som gjør driften uforutsigbar og risikabel med 

tanke på leiekontrakter. Med slike rammevilkår svarer det ikke å investere i jordbruket her. Det er 

likevel er svært potensial for jordbruk i Karmøy dersom vi satser på det. Vi har meget gode 

forutsetninger for dette. 

Hovedtema: jordvern 

Innspill 7: 

Boligutbygging på Spanne vil bidra til å verne de gode jordbruksarealene. Min egen eiendom på 

Spanne er ikke optimal til jordbruksdrift. 


Innspill 8: 

Vi har mer enn nok haug og hammer som kan brukes til næring i kommunen. 

Hovedtema: næringsliv- og utvikling, jordvern 

Innspill 9: 

En ber om problemer dersom en legger boligområder i nærheten av industri/næringsområder. 


Innspill 10: 

Bor selv i Frakkagjerd-området som har industri. Dette har ikke skapt problemer for meg. 


Innspill 11: 

I et område med stor aktivitet er det viktig med barnehage. Fremover vil det være behov for nye 

barnehager, og da i form av større barnehageenheter. Vi må tenke ut over vår tradisjonelle oppfatning 

av barnehager. Barnehager er viktig i byggingen av gode nærmiljøer. De har positiv effekt på, for 

eksempel: boligsalget i området. Vi trenger areal til barnehage. 

Hovedtema: sosial infrastruktur, stedsutvikling 

52

Innspill 12: 

Hva med vegene utenom T-forbindelsen? Her er det flere dårlige veger. Tuastadvegen er et eksempel: 

strekningen Tuastad-Vormedal. 


Innspill 13: 

Hva er situasjonen angående Spannavegen? 


Innspill 14: 

Den nye omkjøringsvegen til Oasen har mye kø. Hvorfor er det slik? Har de gjort en feil da vegen ble 

bygget? 


Innspill 15: 

- T-forbindelsen blir viktig. For meg vil det si at jeg ikke trenger å betale bompenger. 

- Hva med Kopervik-området når T-forbindelsen åpner? Kopervik vil jo bli det nærmeste 

senteret for en del folk i Tysvær også. 

- Hvordan kan vi få mulighet til bygge i et LNF-område? De fleste av oss har jo blitt født i et 

enebolighus, og mange vil bygge eneboliger. Det har alltid vært slik. 

Hovedtema: samferdsel og transportmessig infrastruktur, stedsutvikling, boligbygging 


53




Innspill 16: 

Det rosa feltet sør for sykehjemmet bør flyttes til tidligere Nortura Norheim. Utbygging må skje på 

områder som ikke kan dyrkes. En må sørge for forutsigbare forhold på Jordbruket. Alle former for 

bebyggelse bør ikke skje på dyrka jord. 

Hovedtema: boligbygging, jordvern 

Innspill 17: 

Snik og Røyksund. Hva skjer med de vegene som blir tilknyttet T-forbindelsen og eksisterende veger? 


Innspill 18: 

Rundkjøringen på Norheim må ha 2 filer. 


Innspill 19: 

For å styrke byutvikling i Kopervik må en styrke utbyggingen på Fosen. Fosen var en del av Koperviks 

omland før en begynte å bruke bilen. Det er også kortere å transportere barna på Fosen til Håvik og 

Kopervik enn til Mykje. 


54


Bilde: 

folkemøte på 

Norheim 

13.03.2013. 

Kilde: Karmøy 

kommune 

(2013). 

Det ble ikke registrert noen skriftlige svar på problemstillingene. Møtedeltakerne fremmet 

derimot muntlige innspill i salen, og disse var gjerne tilknyttet problemstillingene. 

Hvis folk fikk velge helt fritt, hvor i på fastlandssida ville folk bo da? 

Ingen registrerte innspill. 



Hvilke konsekvenser vil vi se av etableringen av T-forbindelsen? 


Hva er de største trafikale problemene på fastlandssida? 


Hvor ofte har man behov for å besøke kommunesenteret Kopervik? 








55




Norheim Nordhuset 25-30 




Hovedtema 





Jordvern 3 





Eldresak 1 

Folkehelse 1 


56

Folkemøte 9: Kolnes – 19. mars 

Bilde: fra folkemøtet på Kolnes 19.03.2013. Kilde: Karmøy kommune (2013). 


Innspill 1: 

- Tilkomst til sjø og muligheter for bruk av strandlinje er viktig i folkehelseperspektivet. 

Aksnesstranda er et fint område i disse trakter, men du setter livet på spill dersom en spaserer 

langs veien for å komme til området. 

- Vi har også fått gode muligheter for idrett her i området, men disse arealene kunne vært bedre 

utnyttet, ettersom en faktisk har en parkeringsplass midt i området. 

Hovedinnhold: strandsonevern, folkehelse, rekreasjon og friluftsliv, idrett og fysisk 

aktivitet, samferdsel og transportmessig infrastruktur, trafikksikkerhet 

Innspill 2: 

- Aknesnesstranda er et viktig for tilkomsten til sjøområder. 

- Vegen til Aksnesstranda er derimot svært dårlig. 

- Vi har dårlig utviklede turløper i Kolnes/Eike/Skre-området. Dette er tydelig, ettersom få 

personer vet faktisk hvor disse løypene er. Hvis folk på Fastlands-Karmøy skal gå på tur drar 

de faktisk til Djupadalen i Haugesund kommune, ellers så finner de seg en fjelltopp i Tysvær 

kommune. 

- Det må komme gang- og sykkelveg langs Eikevegen. I dag er det livsfarlig å gå langs vegen 

der. 

- Ørpetveit har flotte stier, men også denne strekningen er farlig. 

- Raglamyr er vårt handleområde. 

57

- T-forbindelsen blir nok viktig for oss. 

- Vi er aldri i Kopervik. Hvis vi drar til Kopervik er det i forbindelse med saker som vi må 

avklare på rådhuset. 

- Skrekrysset er svært farlig, og sannsynligvis det største trafikale problemet i området. Vi tror 

også Tysvær og Gismarvik vil ha betydning for utviklingen videre av Kolnes-området. 

- Synes at det er rart at befolkningsprognosen for sone 5 viser mindre fremtidig vekst enn sone 

2 og 3. Hva er forklaringen på dette? 

Hovedinnhold: strandsonevern, folkehelse, rekreasjon og friluftsliv, samferdsel og 

transportmessig infrastruktur, trafikksikkerhet, befolkningsutvikling 

Innspill 3: 

Kan en bruke utformingen av Aksdal i Tysvær som en et utgangspunkt for utformingen av Kolnes? 

Hovedinnhold: stedsutvikling 

Innspill 4: 

Den store fordelen med Kolnes-området er at arealene er ofte urørte. Vi trenger ikke å ”kare” til oss 

arealer fra grunneiere. 


Innspill 5: 

- Aksnesstranda er et viktig friluftsområde for folk både i Haugesund og på Fastlands-Karmøy. 

Dette området er nå for slag. Skal en virkelig la private overta et slikt område? Her sover jo 

kommunen i timen. Hvorfor kjøper ikke kommunen opp dette området? 

- Spannavegen og Aksneskrysset har dårlig standard. Her må det vurderes muligheter for 

utbedring. 

Hovedinnhold: strandsonevern, rekreasjon og friluftsliv, samferdsel og transportmessig 

infrastruktur, trafikksikkerhet 

Innspill 6: 

Kolnes-området er i en unik situasjon. Det er det området i kommunen som skal gjennomgå størst 

transformasjon. Her blir jo ting helt nytt, og dere kan bygge fra grunnen av. Området vil bli 

attraktivt for både folk fra Tysvær og Haugesund. Det er viktig at lokalsamfunnet i Kolnes-området 

står frem med en samlet røst. 


Innspill 7: 

T-forbindelsen er en veg for fremtiden. Spannavegen skal jo også være en veg som blir benyttet i 

området, men denne vegen er svært trang. Spannavegen er ikke en veg bygget for fremtiden. 

Hovedinnhold: samferdsel og transportmessig infrastruktur 

58


Bilde: folkemøte på Kolnes 19.03.2013. Kilde: Karmøy kommune (2013). 


Innspill 8: 

Alle må ta ansvar i utviklingen av Kolnes-området. Her må det jobbes på tvers av sektorer og 

forvaltningsnivå: privatpersoner, næringsliv og det offentlige. 


Innspill 9: 

Kommunen må kjøpe arealet ved Aksnesstranda som er til salgs: ca. 80 mål til 3,1 millioner. 

Hovedinnhold: strandsonevern, rekreasjon og friluftsliv 

Innspill 10: 

Bør tilrettelegges for sykkel- og gangsti: fra Ørpetveit, til Skåredalen, rundt Toskatjønn, til Skre og 

deretter til Kolnes. 

Hovedinnhold: samferdsel og transportmessig infrastruktur, rekreasjon og friluftsliv 

Innspill 11: 

I henhold til kommunedelplanen for Eike, Kolnes, Skre foreslås følgende: 

- Barne- og ungdomsskole på Kolnes. 

- Gang- og sykkelveg fra Kolnes skole til Aksneskrysset. 

- Fartsdumper i Skrevegen mot Aksnes. 

- Gamle Eikevegen blir sykkelveg. 

- Nye turstier blir tilrettelagt for Barnevogn. 

- Lysløype. 

59

- Ny idrettshall med internasjonal standard. 

- Bedre kollektivtilbud: senere avganger og hyppigere avganger 

- Bussene kunne vært mindre i størrelse, men hatt tilrettelegging for barnevogn? 

- Dårlig tilgang til gang- og sykkelveg gjør at vi kjører mer. 

- Kommunen kan kjøpe eiendommen som er ved salg ved Aksnesstranda (80 mål) for å sikre 

gangveg til stranda. Dette vil også minke trafikken til stranda. 

Hovedinnhold: sosial infrastruktur, samferdsel og transport infrastruktur, rekreasjon og 

friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet, kollektivtilbud 


Hvis folk fikk velge helt fritt, hvor på fastlandssida ville folk bo da? 

- Innenfor Kolnes skolekrets. 


- Ja, ettersom det blir raskere å komme seg til Stavanger. 

- Ja, en får bedre tilgang til Karmøy. Viktig dersom en jobber der. 

Hvilke konsekvenser vil vi se av etableringen av T-forbindelsen? 

- Vi vil se endringer i Kolnes-området, Tysvær/Gismarvik og Bokn 

Hva er de største trafikale problemene på fastlandssida? 

- Skrekrysset og Eikevegen. 

- Skrekrysset. 

- Eikevegen. 

Hvor ofte har man behov for å besøke kommunesenteret i Kopervik? 

- Nesten aldri. 

- Sjeldent. 


- Haugesund kommune og Tysvær kommune. Det er ingen turløyper på Kolnes. 

- Bruker gangvegene og terrenget i Kolnes-området. 

Møter en på hindringer der en har lyst til å gå? 

- Ja, det er livsfarlig å gå på Eikevegen. 

- Det er liten tilgang til sjø. Aksnesstranda er ett unntak. 


- Aksnesstranda. 

60

Bilde: folkemøte på Kolnes 19.03.2013. Kilde: Karmøy kommune (2013). 




Kolnes Kolnes idrettslags klubbhus 25-30 




Hovedtema 






Folkehelse 2 




Kollektivtilbud 1 


61

Folkemøte 1-9: oppsummering 



Skudeneshavn Skudenes ungdomsskole 150-160 

Langåker Ferkingstad skole 25-30 

Åkrehamn Røde kors-huset 40-45 

Vedavågen Nye Vea sykehjem 45-50 

Kopervik Rådhuset 45-50 

Avaldsnes/Visnes Museumskaféen, Visnes 55-65 

Torvastad Bjørgene grendahus 75-80 

Norheim Nordhuset 25-30 

Kolnes Kolnes idrettslags klubbhus 25-30 

Totalt 485-540 

Gjennomsnitt ant. 

pers. pr. møte 54-60 

Antall oppmøtte varierte fra 25-30 til 150-160. For alle folkemøtene kan det anslås at en 

samlet møtedeltakelse på 485-540 personer. Dette gir et gjennomsnitt på 54-60 personer pr. 

møte. Møtet i Skudeneshavn hadde et svært høyt antall deltakere, og trekker derfor 

gjennomsnittet for de andre møtene opp. Uten møtet i Skudeneshavn ville gjennomsnittet ha 

vært 42-48 pers. pr. møte. 


I utgangspunktet var problemstillingene utarbeidet som et utgangspunkt for diskusjon i 

gruppearbeidene ved folkemøtene. Noen grupper valgte å besvare disse problemstillingene 

skriftlig, mens andre valgte å utforme muntlige innspill basert på disse. 

Problemstillingene er ikke systematisert på samme måte som de skriftlige og muntlige 

innspillene. En slik strukturering ville vært problematisk, ettersom problemstillingenes 

formulering og tema ble tilpasset hvert enkelt folkemøte, eksempelvis: på folkemøtene i sone 

1, 2 og 3 var det problemstillinger om vindmølleutbygging i Karmøyheiene, mens dette ikke 

var tilfelle på folkemøtene i sone 4 og 5. Det var heller ikke et krav om at møtedeltakerne 

skulle besvare disse problemstillingene. Dette gav svært varierende besvarelser, og dermed 

er det et svakt grunnlag for en systematisering eller generalisering av de registrerte svarene. 

Problemstillingene var likevel knyttet opp mot utvalgte tema som boligbygging, næringslivog 

utvikling, vindmøller, tilgang til standlinje, viktige tur- og rekreasjonsområder osv. De 

registrerte svarene kan derfor gi et innblikk i ulike synspunkt knyttet til problemstillingene 

som omhandler viktige tema i sammenheng med kommuneplanen. 

62

Antall registrerte innspill (muntlige og skriftlige): 

Sted Møtelokale Antall innspill 

Skudeneshavn Skudenes ungdomsskole 23 

Langåker Ferkingstad skole 19 

Åkrehamn Røde kors-huset 13 

Vedavågen Nye Vea sykehjem 10 

Kopervik Rådhuset 26 

Avaldsnes/Visnes Museumskaféen, Visnes 17 

Torvastad Bjørgene grendahus 15 

Norheim Nordhuset 15 

Kolnes Kolnes idrettslags klubbhus 11 

Totalt 149 

Gjennomsnitt pr. møte 16,5 

Antall registrerte innspill pr. møte varierte fra 10 til 26. At noen møter hadde langt flere 

registrerte innspill enn andre trenger ikke nødvendigvis å bety at det var vesentlig forskjell i 

engasjement på folkemøtene. Ved noen møter var innspillene både lange og omfattende, og 

dette hadde konsekvenser for hvor mange innspill som ble notert. 

Ofte omtalte tema på folkemøtene 

Hovedtema 











Folkehelse 6 

Jordvern 6 


Miljøvern 6 


Helsetilbud 4 

Eldresak 4 


Kollektivtilbud 2 


Kommunal administrasjon- og forvaltning 1 

Vindkraft 1 

Ut i fra de registrerte innspillene er samferdsel og transportmessig infrastruktur det mest 

omtalte hovedtemaet under folkemøtene. Stedsutvikling og boligbygging er også hyppig 

63

omtalte hovedtema. Dette skaper et bilde av hvilke tema møtedeltakerne var opptatt av, og 

på denne måten kan rapporten være et supplement til grunnlagsmaterialet i utarbeidingen 

av kommuneplanarbeidet. 

Det understrekes at ved å knytte de registrerte innspillene til generelle hovedtema mister en 

ofte nyansene. Den innledende presentasjonen av utviklingstrekk i samfunnsutvikling og 

arealdisponering på folkemøtene, samt problemstillingene til drøfting, kan også ha bidratt til 

å påvirket møtedeltakerne til å fremme innspill knyttet til bestemte tema. 

64

Kilder 

Skriftlige kilder 

Karmøy kommune (2012a) Kommunal planstrategi for Karmøy kommune 2012-2015. Teknisk 

etat, Karmøy kommune. 

Karmøy kommune (2012b) Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2023 - Planprogram. Teknisk 

etat, Karmøy kommune. 

Karmøy kommune (2012c) Sak 19/12: Deltakelse og medvirkning – Folkemøter i samband med 

kommuneplan for Karmøy kommune 2012-2023: møteplan og møteagenda. Saksfremlegg for Utvalg 

for samfunnsplanlegging 22.11.2012. Teknisk etat, Karmøy kommune. 

Elektroniske kilder 

www.lovdata.no (Norsk lovverk i elektronisk form): 

• Plan- og bygningsloven: http://www.lovdata.no/all/nl-20080627-071.html 

Bilder 

Karmøy kommune (2013) Samtlige bilder fra folkemøtene 19. februar-19. mars: 

Skudeneshavn, Langåker, Åkrehamn, Vedavågen, Kopervik, Avaldsnes/Visnes, Torvastad, 

Norheim og Kolnes. 

65

Vedlegg 1 

For å tydeliggjøre innspillenes innhold har de vært organisert i overordnede hovedtema. 

Disse hovedtemaene kan videre favne over en rekke underordnede tema. Her presenteres en 

liste oversikt av forholdet mellom hovedtema og underordnede tema. 

Hovedtema 

Samferdsel og transportmessig 

infrastruktur: 

Stedsutvikling: 

Boligbygging: 

Rekreasjon og friluftsliv: 

Trafikksikkerhet: 

Sosial infrastruktur: 

Kultur og kulturvern: 

Befolkningsutvikling: 

Strandsonevern 

Folkehelse 

Jordvern 

Teknisk infrastruktur 

Miljøvern 

Idrett og fysisk aktivitet 

Helsetilbud 

Eldresak 

Kollektivtilbud 

Kommunal planlegging 

Reiseliv og turisme 

Kommunal administrasjon- og forvaltning 

Vindkraft 

Næringsliv- og utvikling 

Underordnede tema: 

Vegbygging, vegstandard, vedlikehold av veg, 

Gang- og sykkelveg, trafikkavvikling, 

trafikkmengde, havne- og kaianlegg, sjøfart osv. 

Byutvikling, tettstedsutvikling og bygdeutvikling, 

sentrumsstruktur osv. 

Bygging av boliger, boligarealer, boligtomter osv. 

Turløyper, turområder, promenade, turmuligheter, 

bading osv. 

Overgang for fotgjengere, myke trafikanter, 

lyskryss, forholdet mellom billister og myke 

trafikanter, barn i trafikken osv. 

Skoler, barnehage, idrettshall, kulturhus og andre 

offentlige bygg osv. 

Kulturlandskap, praktbygg, arkitektur, 

kulturaktiviteter, festivaler osv. 

Oppgang i folketall, nedgang i folketall, 

demografisk profil, fremtidig vekst i folketallet osv 

Tilgang til strandsone, bygging i strandsonen osv. 

Overordnede helsefremmede tiltak, eller innspill 

som nevner ordet folkehelse osv. 

Vern av jordbruksland, jordbrukets driftsforhold 

osv. 

Anlegg for vann- og avløp, pumpestasjoner, 

avrenning, overvann, kloakk osv. 

Forurensing gjennom vann, luft og støy osv. 

Idrett og annen fysisk aktivitet, idrettsanlegg osv. 

Legevakt osv. 

Eldresenter, tilrettelegging for eldre osv. 

Buss, bussruter, arbeidspendling med buss osv. 

Kommuneplan, reguleringsplan, innspill osv. 

Hotell, turisme osv. 

Soneinndeling osv. 

Vindmøller osv. 

Næringsareal, industriareal, næringstomter, 

industritomter, butikker, bedrifter, arbeidsmarked 

osv. 

66

Rapport fra folkemÃ¸tene - KarmÃ¸y kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?