landbruksmelding for gjøvik kommune 2013 - 2016 - BIRI.NO

5.4 Planteproduksjon
I perioden 1986 til 2011 har det skjedd en dreining fra ettårige vekster som grønnsaker,
poteter og korn, til mer grasproduksjon. I 1986 var det totalt i størrelsesorden 19904 daa
korn i Gjøvik, i 2011 var dette redusert til 13516 dekar. Dette har sammenheng med lavere
kornpriser og at færre driver sin egen jord. Eng og innmarksbeite har i samme periode økt
med nesten 14 %, mens potetproduksjonen er redusert med 86 %.
Økologisk drevet jordbruksareal er i 2011 2737 daa, dette utgjør omtrent 4,6 % av alt
jordbruksareal i Gjøvik (nasjonalt mål er 15 % innen 2020). Verdien av bruken av
utmarksbeite til sau og storfe i Gjøvik ble i 2012 anslått til mellom 13 og 16 millioner
kroner, avhengig av beregningsmetode.
5.5 Husdyrproduksjon
Fra 1986 til 2010 har antall gardsbruk som driver husdyrproduksjon blitt redusert fra
omtrent 420 til 220. Antall storfe er noenlunde stabilt, men med en veldig tydelig dreining
fra melk over til kjøtt. Melkeproduksjonen er redusert med 18 %, mens storfekjøtt har økt
med 14 % i denne perioden. Antall sau økte i samme periode, men har det siste året gått
noe ned igjen. Purketallet har sunket fra 730 til 420, mens antall slaktegriser er redusert
fra 5000 til 4000. Eggproduserende høns er redusert i antall med over 80 % fra 1986, og
er stadig minkende. Kalkun er en relativt ny næring i Gjøvik, med 20000 produserte slakt i
både 2011 og i 2012.
Antall hest registrert i søknadene om produksjonstilskudd har økt fra 130 i 1986 til over
250 i 2012. Noen av søknadene om investeringstilskudd til Innovasjon Norge har de siste
årene gått til ridehall, istandsetting og utvidelse av staller i Gjøvik. Miljøhestesenteret
omtrent midt i sentrum av byen har nok vært en bidragsyter til oppbygging av
hesteinteressen, samt Biri Travbane. Det er ingen tvil om at antall ”hobbyhester” også har
økt betraktelig, og det anslås at det er omtrent 500 hester i Gjøvik totalt.
Pelsdyrnæringen er også representert i Gjøvik kommune. Pelsdyrprodusenter mottar ikke
produksjonstilskudd, men kan søke om refundering av utgifter til avløser ved ferie og
sykdom. Det er reduksjon i både antall produsenter og totalt antall dyr fra 1986 til 2011, og
de som driver i dag har flere dyr enn det som var vanlig før. Gode skinnpriser har bidratt til
at nye produsenter etablerer seg, tross negative presseoppslag spesielt de siste par
årene.
5.6 Skogbruk
Det er ca. 490 000 dekar skog i Gjøvik. Av dette er ca. 439 000 dekar produktivt. Det
meste av skogen eies av private. Kommunen selv er den største skogeier. Det er ikke
allmenning i Gjøvik. I sum er det registrert ca. 1000 eiendommer som eier skog, hvilket
betyr at gjennomsnittseiendommen ikke er større enn ca. 500 dekar.
Skogen i Gjøvik produserer årlig ca. 160 000 kubikkmeter tømmer. I gjennomsnitt ble det i
perioden 2002 til 2011 avvirket 111 400 kubikkmeter pr. år til salg og industriell
produksjon. Bioenergisatsingen er i ferd med å bli et viktig supplement til
virkesleveransene. GROT (greiner, rot og topp), ekstra tynningsvirke og virke fra
landskapstiltak utgjør et økende kvantum til energiproduksjon.
Fotosyntesen er ”motoren” i produksjon av planter, skogen inkludert. Med sollys, CO2 fra
lufta, vann og næringsstoffer, bygger skogen opp store mengder trefiber og tømmer. Den
årlige tilveksten binder ca. 120 tonn CO2 hvert år. Dette er langt mer enn samtlige
personbiler i Gjøvik slipper ut i samme tidsrom.
Landbruksmelding for Gjøvik kommune 2013-2016 – Høringsutkast side 7