lese eller laste ned her. - Halden kommune

Halden kommune 

Møteinnkalling 

Utvalg: 

Møtested: 

Dato: 06.09.2012 

Tidspunkt: 16:00 

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold 

Formannskapssalen, Halden rådhus 

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00. 

Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 

Side 1

Saksliste 

PS 

2012/39 

PS 

2012/40 

PS 

2012/41 

PS 

2012/42 

RS 

2012/9 

RS 

2012/10 

RS 

2012/11 

PS 

2012/43 

PS 

2012/44 

PS 

2012/45 

PS 

2012/46 

PS 

2012/47 

PS 

2012/48 

PS 

2012/49 

PS 

2012/50 

PS 

2012/51 

Innhold 

Godkjenning av innkalling 

Godkjenning av saksliste 

Godkjenning av protokoll fra forrige møte 

Referatsaker 

Unntatt 

offentlighet 

Utvalgssaksnr 

Arkivsaksnr 

Halden ungdomsråd - kontaktinformasjon. 2011/7897 

Referat fra møte i styringsgruppen for Opera 

Østfold. 

Referat fra møte i styringsgruppen Østfold 

1814 - 2014. 

Søknad om støtte til fylkesleier for 4H-ere i 

Østfold. 

2008/940 

2010/4407 

2012/1238 

Veinavn Grønlia. 2009/781 

Det Norske Blåseensemble - årsrapport 2011. 2008/113 

Remmen svømmehall. 2008/107 

Innkjøp av utstyr til Sportsbiblioteket 2012/4311 

Økonomirapport for Brygga Kultursal Halden 

etter møte i HKIM 23.05.2012. 

Investering for komplettering og oppgradering 

av teknisk utstyr i Brygga Kultursal. 

Innspill fra teknisk og kultur til kommunal 

planstrategi 2010-2014. 

2008/1389 

2008/1389 

2012/3241 

Rapportering på sykefravær mai - juli 2012. 2008/887 

Side 

nr. 

Vibeke Julsrud 

Utvalgsleder – for Per-Magnus F. Sandsmark 

Side 2


Møteprotokoll 

Utvalg: 

Møtested: 

Dato: 22.05.2012 

Tidspunkt: 16:00-17:25 


Formannskapssalen, Halden rådhus 

Følgende faste medlemmer møtte: 

Navn Funksjon Representerer 

Per Magnus Finnanger Leder 

V 

Sandsmark 

Vibeke Julsrud Nestleder MDG 

Eivor Held Sundling Medlem H 

Svein Håkon Pedersen Medlem H 

Jens B. Bakke Medlem SP 

John Østensvig Medlem AP 

Ellen Simensen Medlem AP 

Joachim Bratteli Medlem AP 

Malin Stanes Medlem AP 

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: 

Navn Funksjon Representerer 

Følgende varamedlemmer møtte: 

Navn Møtte for Representerer 

Merknader 

Fra administrasjonen møtte: 

Navn 

Stilling 

Lise Antonsen Rådmannens representant/Enhetsleder kultur, idrett og 

mangfold. 

Side 3

Underskrift: 

Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt 

på møtet. 

Per Magnus Finnanger Sandsmark 

Utvalgsleder 

Mette Engdahl 

Utvalgssekretær 

Side 4

Saksliste 

PS 

2012/30 

PS 

2012/31 

PS 

2012/32 

PS 

2012/33 

RS 

2012/8 

PS 

2012/34 

PS 

2012/35 

PS 

2012/36 

PS 

2012/37 

PS 

2012/38 

FO 

2012/3 

FO 

2012/4 

Innhold 

Godkjenning av innkalling 

Godkjenning av saksliste 

Godkjenning av protokoll fra forrige møte 

Referatsaker 

Handlingsprogram 2012 - 2015 - Regional 

plan for folkehelse i Østfold,høringsuttalelse 

Halden Kommune - se evt. 

www.ostfoldhelsa.no 

Unntatt 

offentlighet 

Utvalgssaksnr 

Arkivsaksnr 

2008/4168 

Oppnevning av medunderskriver til protokoll. 2011/7897 

Forslag til endringer i lånereglement og 

innføring av ordensreglement 

2012/2897 

Behandling av kulturmidler mai 2012 2011/6828 

Rapportering på økonomi og sykefravær mars 

og april 2012. 

Forespørsler 

Forespørsel fra Eivor Sundling, H, 

vedr.arbeidet med Halden kommunes 

kulturplan. 

Forespørsel fra Svein Håkon Pedersen, H, 

vedr. Svømmehallen. 

2008/887 

Side 

nr. 

Per Magnus Finnanger Sandsmark 

utvalgsleder 

Side 5

PS 2012/30 Godkjenning av innkalling 

Saksprotokoll i Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold - 22.05.2012 

Behandling: 

Innkallingen ble enstemmig godkjent. 

Vedtak: 

Innkallingen ble godkjent. 

PS 2012/31 Godkjenning av saksliste 


Behandling: 

Eivor Held Sundling, H, samt Svein Håkon Pedersen, H, meldte forespørsler. 

Sakslisten med denne endringen ble enstemmig godkjent. 

Vedtak: 

Sakslisten ble godkjent. 

PS 2012/32 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 


Behandling: 

Protokoll fra forrige møte ble enstemmig godkjent. 

Vedtak: 

Protokoll fra forrige møte ble godkjent. 

PS 2012/33 Referatsaker 


Behandling: 

Referatsaken ble enstemmig tatt til orientering. 

Vedtak: 

Referatsaken ble tatt til orientering. 

Side 6

RS 2012/8 Handlingsprogram 2012 - 2015 - Regional plan for folkehelse i Østfold, 

høringsuttalelse Halden Kommune - se evt. www.ostfoldhelsa.no 

PS 2012/34 Oppnevning av medunderskriver til protokoll. 


Behandling: 

Det ble fra posisjonen fremmet følgende forslag til protokollunderskriver: 

Protokollunderskriver: 

Vara: 

Eivor Held Sundling, H 

Jens Bakke, Sp 

Posisjonens forslag til protokollunderskriver ble under votering enstemmig vedtatt. (H, V, 

MDG, Sp, og Ap) 

Vedtak: 

Protokollunderskriver: 

Vara: 

Eivor Held Sundling, H 

Jens Bakke, Sp 

PS 2012/35 Forslag til endringer i lånereglement og innføring av 

ordensreglement 


Behandling: 

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 

Rådmannen gis fullmakt til å iverksette nytt lånereglement, nye gebyrsatser og ordensreglement 

ved Halden bibliotek, gjeldende fra 01.09.2012. 

PS 2012/36 Behandling av kulturmidler mai 2012 


Behandling: 

Nestleder Vibeke Julsrud, MDG, fremmet følgende forslag til vedtak for utdeling av 

kulturmidler av søknadene 1, 4, 8, 11 og 19 som følger: 

1. Søknaden avslås. Somalisk foreldregruppe oppfordres likevel til å søke om midler til 

prosjekter som er innenfor retningslinjene for tildeling av kulturmidler. 

Side 7

4. Søknaden avslås. Søkeren oppfordres til å søke på nytt når nærmere prosjektbeskrivelse 

og budsjett er på plass. 

8. Det bevilges kr. 10 000,- til Halden korpsforening. 



19. Søknaden avslås. Rådmannen kjøper inn 15 eksemplarer når boka er ferdigprodusert. 

Julsruds forslag til vedtak av søknadene 1, 4, 8, 11 og 19 ble under votering enstemmig vedtatt. 

Rådmannens innstilling av søknadene 2, 3, 5, 6, 7, 9, 10, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 20, 21, 22, 

23 samt 24 ble enstemmig vedtatt. 

Utvalgsleder Per-Magnus F. Sandsmark, V, fremmet følgende tilleggsforslag til behandling av 

kulturmidler: 

A. UKM og Halden kulturråd får fast post på kulturbudsjettet fra 2013. 

B. Restmidler behandles med løpende frist og utlyses umiddelbart. 

C. Det skal opplyses at band kan søke om innspilling av musikk. 

D. Rapporter for gjennomførte arrangementer/prosjekter legges frem for HKIM for å holde 

HKIM orientert om hvordan det går med prosjektene det bevilges penger til. 

Sandsmarks tilleggsforslag til behandling av kulturmidler ble under votering enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 

1. Søknaden avslås. Somalisk foreldregruppe oppfordres likevel til å søke om midler til 

prosjekter som er innenfor retningslinjene for tildeling av kulturmidler. 

2. Søknad fra Autumn Inspiration avslås. 

3. Søknad fra Stiftelsen Kirkens bymisjon avslås. 



5. Søknad fra den lokale TV- aksjonen 2012 innvilges med kr. 20 000,-. 

6. Søknad fra Teater Grønne Grein innvilges med 35 000,-. 

7. Søknad fra HaldenTalentet innvilges med kr. 25 000,-. 

8. Det bevilges kr. 10 000,- til Halden korpsforening. 

9. Søknad fra Juleselskapet innvilges med kr. 40 000,-. 

10. Søknad fra Halden Cykleklubb innvilges med kr. 15 000,-.- 



12. Søknad fra Halden Kulturråd innvilges med kr. 25 000,-. 

13. Søknad fra Halden Turist vedr. Julemarked på festningen innvilges med kr. 20 000,-. 

14. Søknad fra Halden Turist vedr. KulTurvandringer innvilges med kr. 20 000,-. 

15. Søknad fra Veslefrikk Kultur- og teaterverksted innvilges med kr. 75 000,-. 

16. Søknad fra Kornsjø- og omegn velforening innvilges med kr. 30 000,-. 

17. Søknad fra Ida Amatørteaterlag innvilges med kr. 30 000,-. 

18. Søknad fra Halden Street & Crusin Club innvilges med kr. 50 000,-. 

19. Søknaden avslås. Rådmannen kjøper inn 15 eksemplarer når boka er ferdigprodusert. 

20. Søknad om støtte til Taube i Vika innvilges med kr. 20 000,-. 

21. Søknad fra Mat- og Trebåtfestivalen innvilges med kr. 40 000,-. 

22. Søknad fra Halden i Halden til markedsaktiviteter innvilges med kr. 30 000,-. 

Side 8

23. Søknad fra Kompani Teaterprinsessa innvilges med kr. 35 000,-. 

24. Søknad om støtte til teatergruppen ARTE innvilges med kr. 10 000,-. 

A. UKM og Halden kulturråd får fast post på kulturbudsjettet fra 2013. 

B. Restmidler behandles med løpende frist og utlyses umiddelbart. 

C. Det skal opplyses at band kan søke om innspilling av musikk. 

D. Rapporter for gjennomførte arrangementer/prosjekter legges frem for HKIM for å holde 

HKIM orientert om hvordan det går med prosjektene det bevilges penger til. 

PS 2012/37 Rapportering på økonomi og sykefravær mars og april 2012. 


Behandling: 

Jens Bakke, Sp, fremmet følgende forslag til vedtak: 

1. Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold tar rapportering på økonomi og sykefravær til 

orientering. 

2. Rådmannen bes legge fram detaljert sak om status for inntekter ved Brygga kultursal i 

neste møte i HKIM. 

Bakkes forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 

1. Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold tar rapportering på økonomi og sykefravær til 

orientering. 

2. Rådmannen bes legge fram detaljert sak om status for inntekter ved Brygga kultursal i 

neste møte i HKIM. 

PS 2012/38 Forespørsler 


Behandling: 

Utvalgsleder Per Magnus F. Sandsmark besvarte forespørslene i møtet. 

Vedtak: 

Besvart i møtet. 

Side 9

FO 2012/3 Forespørsel fra Eivor Sundling, H, vedr.arbeidet med Halden kommunes 

kulturplan. 

FO 2012/4 Forespørsel fra Svein Håkon Pedersen, H, vedr. Svømmehallen. 

Side 10

PS 2012/39 Godkjenning av innkalling 

PS 2012/40 Godkjenning av saksliste 

PS 2012/41 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 

Side 11

PS 2012/42 Referatsaker 

Side 12


Arkivkode: 

Arkivsaksnr: 

Journal dato: 

Saksbehandler: 

C00 

2011/7897-11 

24.08.2012 

Lise Antonsen 

Referatsak 

Utvalg Utvalgssak Møtedato 


Halden ungdomsråd - kontaktinformasjon. 

Vedlagt følger navn på medlemmer i Halden ungdomsråd og informasjon om hvordan de kan 

kontaktes. 

Side 13

Side 14

Side 15


Arkivkode: 

Arkivsaksnr: 

Journal dato: 


C33 

2008/940-19 

19.07.2012 

Lise Antonsen 

Referatsak 


Referat fra møte i styringsgruppen for Opera Østfold. 

Vedlagt følger referat fra møte 27.04.2012 i styringsgruppen for Opera Østfold – til orientering. 

Side 16

Referat styringsgruppemøte 

Tidspunkt: 

Fredag 27. april 2012 

kl. 1300 – 1500 

Sted: 

Operahuset / Fredriksten festning 

Generalveien 9, 1769 Halden 

Tilstede: 

Elin Johanne Tvete, John Østensvig, Ove V. Jørgensen, Thor Edquist, Lise Antonsen, Pål 

Scott Hagen (referent) 

Forfall: 

Bjørn Edvardsen 

Styringsgruppemøte 

1. Godkjenning saksliste 

Vedtak: Godkjent 

2. Godkjenning av referat fra møte 17. februar 2012 

Vedtak: Godkjent 

3. Økonomiske status 

Pål orienterte om status på økonomi. 

Vedtak: Orienteringen tas til etterretning 

4. Godkjennelse av regnskap for 2011 

Styringsgruppemedlemmene godkjente og underskrev rapporten. Den sendes nå 

videre til Østfold og Akershus fylkesrevisjon. 

5. Status Nabucco 2013 

Pål informerte om status for Nabucco. 

- Mange sponsorer er allerede på plass. OØ venter på et endelig svar fra en av de 

store sponsorene. Svaret er ventet i løpet av mai. Saken følges opp i neste 

styringsgruppemøte. 

- Kunstnerisk team og solister er på plass. 

- Operakoret er i rute. 

- 12 mnd engasjement av produksjonskoordinator: Utlysning og intervju er gjennomført 

med aktuelle kandidater. Linn Eidås er innstilt til stillingen, og saken er til videre 

behandling i ansettelsesrådet. 

Side 17

- Avtalen med DNBE er ikke helt klar enda. Noe avklaring på den økonomiske siden 

må gjøres. DNBE ønsker en prosentvis godtgjørelse av et evnt overskudd. En slik 

avtale har noen prinsipielle sider som må vurderes nøye. DNBE er en positiv ressurs 

for OØ og det er ønskelig å ha en god dialog med DNBE. Pål ber om et møte med 

direktør og styreleder ved DNBE. Fra OØ møter styringsgruppeleder og operasjef. 

6. Info ifm den årlige søknad og rapporten til Kulturdepartementet. 

Pål informerte om søknaden som var sendt kulturdepartementet 1. mars. 

Saksbehandler i KD ba i ettertid om et par spesifiseringer mtp forestillinger knyttet mot 

barn og unge. Spesifiseringen er sendt innen gitt frist. 

Pål har sendt en forespørsel til Kulturdepartementet om et møte med politisk ledelse. 

Hovedtemaet er at staten må oppfylle sin andel av 70/30 delingen etter de føringer 

stortinget har gitt ifm offentlige bidrag til regionale kulturinstitusjoner. 

Fra OØ deltar leder av OKH komiteen i fylkeskommunen, Inger-Christin Torp, 

fylkeskultursjef Bjørn Edvardsen og operasjef. 

7. Bjørn informerer fra arbeidsgruppen for ”Utviklingen av Fredriksten festning som 

kulturarena” 

Saken ble utsatt til neste styringsgruppemøte. 

8. Elin informerer fra sin hospitering i Brüssel. 

Elin leverte ut en skriftlig rapport fra oppholdet i Brüssel. Hun var der i uke 9 og 10 / 

2012. Hun hadde lagt spesielt vekt på opera, kultur og utdanning. 

Hun hadde gjennomført mange interessante og lærerike møter. Hun hadde fått 

innspill til nye forslag og nettverk for videre utvikling av bl.a. Opera Østfold innenfor 

EU. 

Hun hadde bl.a. gjennomført møter med: 

- European Commission Directorate General for Education and Culture. 

- Cultur Action Europe 

- Opera Europa 

- Utdanningsseksjonen på nasjonaloperaen i Belgia 

- RESEO 

- m.fl. 

9. Info: Forprosjekt Sarpsborg 1000 årsjubileum 

Opera Østfold er forespurt om å utarbeide en forprosjektsrapport ifm en spektakulær 

danse / nysirkusforestilling i Sarpsborg i 2016. Så langt er møtene som er avtalt blitt 

avlyst av Sarpsborg kommune pga sykdom. Så langt er det derfor ikke inngått noen 

form for avtale. 

10. Informasjon om regulering av økonomiplan for 2013 i Østfold fylkeskommune 

a. Husleieøkning (Styringsgruppemøte 26/10-11, sak 5) 

b. Ny stilling (Styringsgruppemøte 17/2-12, sak 3) 

Pål informerte om det administrative arbeidet som er gjort ifm denne saken. 

Vedtak: Pål skal utarbeide en enkel risikoanalyse med tanke på den administrative 

gjennomføringen av forestillingene på festningen. 

Side 18

11. Info: Studieopphold for Christer ved Scottish Opera i perioden 21. april – 20. mai. 

Christer har nå vært en uke i Glasgow. Så langt rapporterer han positivt tilbake. 

12. Møteplan for resten av våren. 

Følgende datoer ble avtalt: 

- 24. august 1300-1500 

- 29. september 1000-1300 

13. Eventuelt 

Studietur til Kilden i Kristiansand. 

Følgende har medlt seg på: 

- John Østensvig Antall: 2 Transport: MB 

- Ove V. Jørgensen Antall: 1 Transport: Egen transport 

- Lise Antonsen Antall: 1 (2) Transport: MB (Gir endelig beskjed om antall 

inne mandag 7. mai) 

- Bjørn Edvardsen Antall: 2 Transport: MB 

- Elin J. Tvete Antall: 1 Transport: MB 

- Christer Elnes Antall: 1 Transport: MB 

- Pål Scott Hagen Antall: 1 Transport: MB 

- Thor Edquist Gir tilbakemelding innen mandag 7. mai 

De som er med som følge betaler egne utgifter. 

Pål Scott Hagen 

referent 

Side 19


Arkivkode: 

Arkivsaksnr: 

Journal dato: 


X01 

2010/4407-17 

19.07.2012 

Lise Antonsen 

Referatsak 



Referat fra møte i styringsgruppen Østfold 1814 - 2014. 

Vedlagt følger referat fra møte i styringsgruppen Østfold 1814 – 2014 – til orientering. 

Vedlegg: 

1 Styringsgruppa "Østfold 1814 - 2014" - referat og møteinnkalling - 5 

Side 20

Østfoldfilkeskommune 

Kommunene i Østfold v/ ordfører 

Fylkesmannen i Østfold —Anne Enger 

Opplæring- kultur og helsekomiteen v/ Inger Christin Torp 

Borg bispedømme v/ Atle Sommerfeldt, biskop 

Vår ref.: 2010/481 - 29561/2012 Deres ref.: «REF» Dato: 16.05.2012 

Styringsgruppa " Østfold 1814- 2014" - referat og møteinnkalling -5 

Møtet ble avholdt i Rygge rådhus 9. mai d.å. Tage Pettersen, leder av komiteen hadde meldt forfall og 

Inger Christin Torp ledet møtet. 

Tilstede: Moss kommune —Paul Erik Krogsvold- Berit Kolden 

Spydeberg kommune —Per Kristian Skulberg 

Fredrikstad kommune —Kari Agerup 

Halden kommune —Jens Bakke 

Askim kommune —Margaret Aadalen 

Eidsberg kommune —øyvind Reymert 

Rygge kommune —Inger Lise Skartlien 

Borg bispedømme —Atle Sommerfeldt 

Østfold fylkeskommune —Inger Christin Torp —Svein Helge Treimo 

Regionalutviklingsavdelingen, Kulturseksjonen 

Postadresse: Postboks 220, 1702 Sarpsborg E-post: sentralpost@ostfoldfk.no 

Kontoradresse: Oscar Pedersensvei 39, Sarpsborg Internett: http://www.ostfoldfk.no/ 

Telefon: 69 11 70 00, Telefaks: 69 11 70 70 Org.nr.: 974 544 407 

Side 21

2 

Dagsorden for møtet hadde følgende punkt: 

Godk.ennin av referat fra 28.03. 2012 

Referat ble godkjent etter korrigering av samarbeidende kommune i planlegging om spel i samarbeid 

med Østfold Teater, Askim og Moss kommune. Riktig kommune er Spydeberg. Eidsberg kommune 

strykes i referatet. 

G.ennom an o rioriterin av innkomne s knader fra kommunene. 

Rest til fordeling forelå kr. 800,000,- avsatt av Østfold fylkeskommune til fylkesomfattende prosjekt / 

lokale markeringer knyttet til 1814- 2014 markeringen i fylket, som styringsgruppa skulle innstille på til 

politisk sak i Opplæring- kultur og helsekomiteen 5.06. / Fylkesutvalget 07.06. 2012. 

Det var kommet inn søknader på til sammen ca.kr. 5,0 millioner fra 8 kommuner i Østfold og 

styringsgruppa konkluderte med at søknadene fra kommunene dekker et bredt spekter av ønskede 

innslag og markeringer både lokalt og fylkesomfattende. 

Styringsgruppa har valgt sine prioriteringer med vekt på store fylkesomfattende samarbeidsprosjekt 

og konkrete historiske hendelser i Østfold knyttet til 1814 og grunnloven. Styringsgruppa var også 

tydelig på ønske om ytterligere fylkeskommunale midler og at de omsøkte prosjekt fra kommunene 

må se muligheter til øvrig finansiering utover egen kommunal støtte, gjennom mulig samarbeid med 

fylkeskommunens kulturinstitusjoner og ved søknader til ordningen «Støtte til kulturproduksjoner» 

Søknaden fra Askim kommune om felles spel/ teater i samarbeid med Moss kommune, Spydeberg 

kommune og Østfold Teater ble vurdert som et fylkesomfattende samarbeidsprosjekt der 

fylkeskommunen gjennom Østfold Teater bidrar med ca. 1.0,- million kr. Dette blir Østfold Teaters 

hovedsatsing i 2014. Østfold Teater v/ Ida Fredriksen orienterer om denne produksjonen og planene 

mot kommunene og samarbeid i neste møte i styringsgruppa den 22. august. 

Styringsgruppa «Østfold 1814 —2014» innstiller følgende 6 søknader på til sammen kr. 800.000,- 

Hvaler kommune kr. 15.000 - 

Arrangement og oppsetting av plakett —20. mai 2013 —«Christian Fredriks ilandstigning i 1813 på 

Søndre Sandøy» 

Rakkestad kommune - kr. 25.000 - 

Arrangement og markering av «slaget ved Bjølstad Bro» 

Fredrikstad kommune kr. 150.000 - 

«Fredsseilere» i samarbeid med The Tall Ships Races. 

S deber kommune kr. 60.000 - 

«Grunnlovs —jubileumsfeiring i Spydeberg» med åpning av hageanlegg på Spydeberg prestegård. 

Moss kommune kr. 500.000 - 

Side 22

3 

«Internasjonalt fredsseminar for ungdom» - hovedarrangement for fylket under grunnlovsjubileet. 

Halden kommune totalt kr. 50.000 - 

«Historisk seminar»- høsten 2013 i samarbeid med Østfoldmuseene - 

«Arrangement på Fredriksten festning» - august 2014, i samarbeid med forsvaret og Fredrikstens 

venner. 

Orienterin om framdrift informas'on stfold 1814- 2014 - link til Kulturnett stfold. 

Utsettes 

til neste møte. 

Eventuelt 

Styringsgruppa ber om at Østfold fylkeskommune sender en henvendelse til Hovedkomiteen for 

Grunnlovsjubileet 2014 —med ønske om nærvær fra de tre skandinaviske kongehus i dagene 14. og 

15. august 2014. 

Atle Sommerfeldt , biskop i Borg — kirken som arene er positiv til bruk og har en rolle i markeringene 

rundt 1814. Her er ferdsseminaret, humanitære spørsmål og ulike konfliktområder noen aktuelle 

tema. Han påpekte også at de ulike frivillige organisasjonene kunne trekkes med. 

Neste møte i Styringsgruppa østfold 1814- 2014: 

Østfold kulturutvikling sine lokaler i Fredrikstad —K.G. Mehldahlsvei 9, 1671 Kråkerøy 

Onsdag 22. august klokken 11.00 - 14.00,- 

Forslag til dagsorden: 

Godkjenning 

av ref. fra møtet 9. mai. 

Orientering om vedtak i OKH- komiteen / Fylkesutvalget —på innstillingen fra styringsgruppa. 

Orientering fra Østfold kulturutvikling: Østfold 1814- 2014 

- Østfold Teater- v/ lda Fredriksen 

Den kulturelle skolesekken - v/Johannes Hafnor 

Kulturnett Østfold v/ Heidi Ryan - Kommunikasjonsstaben i Østfold fylkeskommune v/ 

Tone Stenbek 

Eventuelt 

Side 23

4 

Fint om dere bekrefter på deltagelse på møtet til svetre@ostfoldfk.no 

!!! Dette re eratet blir o så sendt å mail til alle i st rin s ru a. 

Med hilsen 

Dokumentet er elektronisk godkjent av 

L ry 

Bjørn Edvardsen Svein-Helge Treimo 

fylkeskultursjef spesialrådgiver 

- 

Side 24


Arkivkode: 

Arkivsaksnr: 

Journal dato: 


223 

2012/1238-37 

31.05.2012 

Lise Antonsen 

Utvalgssak 


Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold 2012/43 06.09.2012 

Utsendte vedlegg 

Søknad fra Torpedalen 4H og Idd 4H. 

Ikke utsendte vedlegg 

Søknad om støtte til fylkesleir for 4H-ere i Østfold. 

Sammendrag av saken: 

Torpedalen 4H og Idd 4H søker om tilskudd til å gjennomføre fylkesleir i Fredriksten festning. 

Leiren arrangeres 8. – 10.juni 2012. 

Rådmannens innstilling: 

Hovedutvalg for kultur, idrett og inkludering bevilger kr 20 000,- til gjennomføring av fylkesleir 

i regi av Torpedalen 4H og Idd 4H. Tilskuddet skal dekke deler av leie av telt, og beløpet 

overføres til ASVO. 

Tilskuddet belastes ansvar 270008 – driftstilskudd etter søknad. 

Saksutredning: 

4H er en verdensomfattende medlemsstyrt organisasjon for barn og unge i alderen 9 – 18 år. 

Arbeidet organisasjonen gjør, gir medlemmene erfaringer i blant annet ledelse og prosjektarbeid. 

Dette er viktige områder når det gjelder ungdom og medvirkning, noe som igjen er viktig når det 

gjelder forebyggende ungdomsarbeid. 

Konklusjon 

Hovedutvalg for kultur, idrett og inkludering bevilger økonomisk støtte til gjennomføringen av 

fylkesleir i Fredriksten festning i regi av Torpedalen 4H og Idd 4H. 

Dokumentet er elektronisk godkjent av: 

Åsmund Bråtekas 

Lise Antonsen 

Side 25

Kulturmidler 2012 

Tilskudd til kunst – og kulturformål / arrangementstøtte. 

Søknadsfrister: 15.januar og 15.august. 

Søknaden sendes til: 


Pb.150 

1771 Halden 

postmottak@halden.kommune.no 

1. Informasjon om søker: 

Søkers navn ( organisasjon, Idd 4H og Torpedalen 4H 

gruppe, enkeltperson ) 

Navn på leder / 

Anja Lillerud 

ansvarlig person: 

Telefoner: 

Tlf. 

privat: 

Mobil: 

Adresse: Glitreveien 8 

93865637 Tlf.arbeid 

Postnummer- og sted: 

E-post: 

Hjemmeside: 

1793 Tistedal 

a_lillerud@hotmail.com 

http://www.4h.no/Ostfold/Idd-4H/default.aspx 

Organisasjonsnummer: 993 765 244 

Bankkonto: 1030.20.08421 

2. Hva det søkes tilskudd til: 

Kulturarrangement: • Kunstnerisk produksjon: • 

Festival: • Annet: x 

3. Kategori: 

Musikk: • Litteratur: • 

Scenekunst: • Annet: x 

1 

Side 26

4. Kort beskrivelse av tiltaket: 

Fylkesleir for 4H – se vedlagte dokumenter 

5. Tid og sted for gjennomføring: 

Tidsrom: ___8.-10. juni 2012_______________________ 

Sted: 

_____Fredriksten festning_________________ 

6. Utgifter og søknadssum: 

Totale utgifter: ________398 080_____________________ 

Søknadssum: ________ 91 080_________________________ 

7. Nødvendige vedlegg: 

Fullstendig beskrivelse av tiltaket det søkes støtte til: 

Budsjett med alle utgifter og inntekter: 

Eventuelt andre vedlegg: 

1. Informasjon om leiren trykket i 4H Østfolds medlemsblad 

2. 

x 

x 

9. Underskrift: 

Den som underskriver skjemaet er ansvarlig for at opplysningene er korrekte. Undertegnede har lest retningslinjene 

for tilskuddsordningen og er klar over de krav som gjelder mottakere av tilskudd. 

_Halden 28.02.12_ Anja Lillerud__ 

Sted / dato 

Signatur: 

2 

Side 27

RETNINGSLINJER. 

3.0. Tilskudd til kunst- og kulturformål. 

Arrangementstøtte. 

3.1. Formål med tilskuddsordningen. 

a) Utvikle barn og unges kulturopplevelser 

b) Gi innbyggerne et variert kunst- og kulturtilbud. 

c) Markedsføre Halden kommune. 

3.2. Det kan søkes tilskudd til: 

a) Små og store kulturarrangementer, festivaler ( konserter, forestillinger, utstillinger m.m ) 

b) Kunstneriske produksjoner og kulturprosjekter innen musikk, scenekunst, visuell kunst, 

film og litteratur. 

Amatøroppsetninger vil bli prioritert, men kommersielle arrangementer kan få støtte ved særskilt 

vurdering. 

3.3. Hvem kan søke tilskudd: 

a) lokale organisasjoner, grupper, kunstnere og enkeltpersoner. 

b) Aktører som ikke er lokalt baserte kan også søke når disse er ansvarlig for tiltak som 

gjennomføres i Halden kommune. 

3.4. Hvem kan ikke søke tilskudd: 

a) kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter 

b) skole og barnehager 

3.5.1. Det er to søknadsfrister i året: 

- Hovedsøknadsfrist: 15.januar 

- Annen søknadsfrist: 15.august 

3.6. Krav til søknad. 

a) Gjeldende søknadsskjema skal benyttes, og alle obligatoriske felt skal være utfylt. 

b) Vedlegg til utfylt søknadsskjema: 

- beskrivelse av tiltaket det søkes støtte til og plan for gjennomføringen 

- budsjett i balanse som viser alle utgifter og en plan for finansiering. 

c) Halden kommune stiller krav til søker at arrangementet er ”grønt” ( bl.a. 

miljøvennlige rekvisitter, resirkulert papir i plakater og annet trykt materiell etc.) 

3.7. Saksbehandling. 

a) Søknader med søknadsbeløp over kr 10 000,- skal behandles politisk. 

b) Tiltak for barn og unge prioriteres. 

c) Avslag på søknad kan påklages i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. 

d) Halden kommune prioriterer søknader som presenterer en bevisst miljøprofil. 

3 

Side 28

3.8. Utbetaling av tilskudd. 

a) For tilskudd over kr 40 000,- utbetales 50% av innvilget tilskudd ved prosjektoppstart og 

de resterende 50% utbetales når tiltaket er gjennomført og rapport foreligger. 

b) For tilskudd over kr 100 000,- skal det foreligge revisorattestert regnskap. 

3.9. Krav til mottaker av tilskudd. 

a) Påse at tiltaket gjennomføres i henhold til planen. Ved vesentlige endringer i planen skal 

kommunens saksbehandler informeres. 

b) Prosjektet må ha god økonomistyring og følge god regnskapsskikk og drives i henhold 

tilgjeldende lovverk, herunder opphavsrettslig forhold og forhold knyttet til skatt og 

avgifter. 

c) For tilskudd over kr 10 000,- skal det foreligge rapport og regnskap for tiltaket senest 

1 måned etter at tiltaket er gjennomført. 

d) Arrangementet skal annonseres på www.halden.no 

e) Ved større arrangementer skal Halden kommune få tildelt reklameplass. 

f) Det skal synliggjøres ved bruk av kommunens logo i informasjonsmateriell og lignende at 

tiltaket støttes av Halden kommune. 

4 

Side 29

Torpedalen 4H og Idd 4H 

v/leirsjef Anja Lillerud 

Glitreveien 8 

1973 Tistedal 23.02.2012 


Enhet kultur 

SØKNAD OM KULTURMIDLER 2012 

Torpedalen 4H og Idd 4H skal arrangere fylkesleir for alle 4H-ere i Østfold mellom 12 og 18 år på 

Fredriksten festning 8.-10. juni 2012. 

I den forbindelse søker vi om økonomisk støtte fra Halden kommune. 

4H er en verdensomfattende,medlemsstyrt organisasjon for barn og unge i alderen 9 til 18 år. I 

Østfold er det 32 klubber, og fem av dem ligger i Halden. Disse er Svingen 4H (Berg), Rokke 4H, 

Prestebakke 4H, Torpedalen 4H og Idd 4H. Antall medlemmer til sammen i klubbene er cirka 150. 

I 4H lærer vi ved å gjøre. Gjennom styreverv, medlemsmøter og årlige, praktiske prosjekt får 

ungdommene erfaring i ledelse, prosjektarbeid, planlegging og gjennomføring. 

Siden september 2011 har medlemmer og klubbrådgivere i Torpedalen og Idd planlagt fylkesleir. Vi 

håper å samle 350 ungdommer og voksne til en innholdsrik, spennende, lærerik og sosial leir på 

festningen. Målet vårt er å lage en leir som deltakerne husker, og det har vi godt grunnlag for med 

den fantastiske beliggenheten på festningen. 

I løpet av helgen blir både det historiske festningsområdet, byen og nærmiljøet brukt til aktiviteter 

for leirdeltakerne. Vi planlegger blantrapellering, golf, kanopadling, dansing, paintball, hest, skating, 

leiravis, foto, steking av brød i festningsovnen, malekurs, aktiviteter relatert til Rockehuset, 

idrettsaktiviteter, smiing, skyting, mekkeverksted, orienteringsløype på festningen, sjøvett og 

matlaging. 

Vi legger opp til at ungdommene skal lære seg så mye som mulig om festningen og Halden. En del av 

aktivitetene knyttes derfor opp mot tilbudet som allerede fins på festningen. Blant annet bruker vi en 

gammel slagmark som teltplass, og ungdommene kommer til å sove akkurat der Karl XII ble skutt i 

skyttergravene i 1718. 

Leiren skal ha en miljøprofil med kildesortering av avfall og servering av økologisk mat. Det betyr at vi 

får økte kostnader. Vi velger likevel å gjennomføre tiltaket for å lære de unge å bli bevisste 

forbrukere. 

Miljøprofilen relateres også til det sosiale miljøet. Det sosiale midtpunktet på leiren blir miljøtorget 

som består av telt med langbord, benker, underholdning fra scene, kiosk og aktiviteter. Her samles 

leirdeltakerne når det faste dagsprogrammet er slutt. I miljøtorget skal det også være en smoothiesykkel. 

Her kan 4H-erne produsere energi til smoothie-blenderen ved å sykle. 

Side 30

Leirkomiteen trenger to store telt med tilhørende krakker og bord, to lydanlegg, flere 

toalettcontainere, renovasjon, brannslokningsutstyr, sperremateriell og parkeringsskilt. 

Ut fra budsjettet blir dette en samlet sum på 91.080 kroner som vi søker om støtte til fra kommunen. 

Midlene vi blir tildelt, kommer vi til å bruke for å leie utstyr av ASVO ved Halden kommune. 

Vi kommer til å ha et stort fokus på vakthold og sikkerhet. Festningen er et rekreasjonsområde med 

mye turisme og mange turgåere, og vi som leirarrangører har ansvaret for deltakerne. 

Vi håper kommunen ser verdien av dette arrangementet som blir en lærerik opplevelse for ungdom 

fra hele fylket. 

Et arrangement av denne typen er flott profilering av Halden, Fredriksten festning og nærmiljøet, og 

er en unik mulighet til å gi unge østfoldinger en positiv relasjon til kommunen vår. 

Ordfører Thor Edquist er invitert til åpningen av leiren. 

Med vennlig hilsen 

Torpedalen 4H og Idd 4H 

v/ leirsjef Anja Lillerud 

Vedlegg 

• Budsjett 

• Pdf-fil fra Østfoldkløver’n, 4H Østfolds medlemsblad 

Side 31

Fylkesleir Fredriksten festning 8.-10. juni 2012 

Inntekter - 350 deltakere 

Pris 

Leiravgift ordinære deltakere 150000 

Leiravgift voksenledere/arrangørmedlemmer 27000 

Sponsormidler 50000 

Kiosk 60000 

Sum inntekter 287000 

Utgifter 

Pris 

Leie lokaler 5000 

Mat 60000 

Telt 40000 

Benker 96 3840 

Bord 54 3240 

Brannslukningsapparat 20 4000 

Renovasjon 10000 

Møter og servering 5000 

Kioskvarer 40000 

Aktiviteter 20000 

Underholdning 15000 

Lys/lyd 25000 

Kontormateriell/leirprogram 5000 

Gaver/premier 5000 

Diverse 5000 

Førstehjelp 5000 

T-skjorter 25000 

Transport 10000 

Sum utgifter 286080 

Over-/underskudd 920 

Side 32

Utregnet fra ASVOs tall 



Side 33


Arkivkode: 

Arkivsaksnr: 

Journal dato: 


002 

2009/781-16 

13.08.2012 

Lise Antonsen 

Utvalgssak 




Kart 


Veinavn Grønlia. 

Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. 

Følgende har vært medsaksbehandler: Jan Sverre Olsen 

Saken: 

Grønlia ligger ved siden Holteødegården og Brekkerødfeltet. Grønliveien som går fra 

Busterudkleiva på Brødløs og gjennom Holteødegården og videre gjennom Brekkerød, har sitt 

navn etter denne gården. 

Beboerne på Grønlia ønsker en offisiell adresse, slik at taxi, ambulanser og andre lettere kan 

finne fram. 

Administrasjonen foreslås Grønlia som veinavn. 


Grønlia som ligger ved siden av Holteødegården og Brekkerødfeltet, får Grønlia som offisielt 

veinavn. 



Lise Antonsen 

Side 34

Side 35


Arkivkode: 

Arkivsaksnr: 

Journal dato: 


C35 

2008/113-75 

24.08.2012 

Lise Antonsen 

Utvalgssak 




1 Styrets årsrapport 2011 

2 Strategiplan 


Det Norske Blåseensemble - årsrapport 2011. 



Vedlagt følger Det Norske Blåseensembles årsrapport for 2011. 


Styrets årsrapport 2011 for Det Norske Blåseensemble tas til orientering. 



Side 36

Il 

• 

• 

• 

101 

Side 37

Årsregnskap 2011 

for 

Det Norske Blåseensemble anno 1734 

Utarbeidet av: 

Regnskapsservice as 

Autorisert regnskapsførerselskap 

Storgt. 5 

1767 HALDEN 

Regnskapsførernummer 38176 

Side 38

Det Norske Blaseensemble anno 1734 

Årsberetning 2011 

Virksomhetens art 

Stiftelsen driver kunstnerisk virksomhet i Halden Kommune. 

Rettvisende oversikt over utvikling og resultat 

Det har ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for det framlagte årsregnskapet. 

Fortsatt drift 

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. 

Stiftelsens økonomiske og finansielle stilling kan beskriver som god. 

Forsknings - og utviklingsaktiviteter 

Stiftelsen har for tiden ingen pågående forsknings - eller utviklingsaktiviteter. 

Arbeidsmiljø 

og personale 

Sykefraværet i stiftelsen utgjør totalt 10 % av total arbeidstid. 

Det har i regnskapsåret ikke forekommet skader og ulykker: 

Arbeidsmiljøet betraktes som godt, og det iverksettes løpende tiltak for forbedringer. 

Stiftelsen har hatt 34 fast ansatte, hvorav 24 menn og 10 kvinner, styret består av 7 personer hvorav 4 

menn og 3 kvinner. 

I tillegg har det vært innleid totalt 147 personer på time- eller prosjektbasis. Av disse er 96 menn og 51 

kvinner. 

Miljørapport 

Stiftelsen forurenser ikke det ytre miljø. 

Arsresultat og disponeringer 

Disponering av resultatet framgår av regnskapet. 

Halden den 14.05.12, 

rI6St1 nsen 

Styrets formann 

Toril Brekke 

Nestle9er 

jørn Erik Simensen 

Styremedlem 

Ida Margrethe Frederiksen 

Styremedlem 

k1)`4-eLL 

Andéren 

P r M. 

remedlem 

1v1A4-11)‘-{- 

1n ger SanaKm 

Sty medlem 

Geir Rebbestad 

Styremedlem Daglig leder 

Side 39


Resultatregnskap 

Note 2011 2010 

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 

Driftsinntekter 

Salgsinntekt 1 081 760 1 588 055 

Tilskudd, etc 1 30 046 200 27 837 200 

Sum driftsinntekter 31 127 960 29 425 256 

Driftskostnader 

Endring i beh. av varer under tilvirkning (52 304) 2 428 

Innleid hjelp og konsertkostnader 2 5 705 009 6 273 504 

Lønnskostnad 3 19 630 317 18 284 319 

Avskrivning på varige driftsmidler 4 199 278 202 617 

Annen driftskostnad 3 4 584 720 4 573 708 

Sum driftskostnader 30 067 019 29 336 576 

DRIFTSRESULTAT 1 060 941 88 679 

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER 

Finansinntekter 

Renteinntekt 107 332 106 200 

Finansinntekt 41 0 

Sum finansinntekter 107 373 106 200 

Finanskostnader 

Rentekostnad 743 974 

Finanskostnad 82 395 

Sum finanskostnader 824 1 369 

NETTO FINANSPOSTER 106 549 104 831 

ARSRESULTAT 1 167 490 193 510 

OVERFØRINGER 

Overføringer annen egenkapital 5 1 167 490 193 510 

SUM OVERFØRINGER 1 167 490 193 510 

rsre nska for Det Norske Blåseensemble anno 1734 Or anisas.onsnr. 985278016 

Side 40

Det Norske Blaseensemble anno 1734 

Balanse pr. 31.12.2011 

Note 31.12.2011 31.12.2010 

EIENDELER 

Anleggsmidler 

Varige driftsmidler 

Maskiner og anlegg 4 983 606 1 068 571 

Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm. 4 1 724 349 1 549 567 

Finansielle anleggsmidler 

Andre fordringer 

0 8 

Sum anleggsmidler 

2 707 955 2 618 146 

Varer 

272 332 220 028 

Kundefordringer 

51 932 48 778 

Andre fordringer 

2 748 438 768 278 

Bankinnskudd, kontanter o.l. 6 3 415 298 4 365 873 

Sum omløpsmidler 

6 488 001 5 402 957 

SUM EIENDELER 

9 195 956 8 021 104 

EGENKAPITAL OG GJELD 

Egenkapital 

Grunnkapital 5 605 000 605 000 

Sum innskutt egenkapital 

605 000 605 000 

Opptjent egenkapital 

Annen egenkapital 5 4 335 275 3 167 785 

Sum opptjent egenkapital 

4 335 275 3 167 785 

Sum egenkapital 

4 940 275 3 772 785 

Gjeld 

Kortsiktig gjeld 

Leverandørgjeld 

Skyldig offentlige avgifter 

Annen kortsiktig gjeld 

Sum kortsiktig gjeld 

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 

1 020 662 1 428 580 

1 574 342 1 391 769 

1 660 677 1 427 970 

4 255 681 4 248 318 

9 195 956 8 021 104 

Halden 14.05.12 

I ne Johan en 

Styrets formann 

oril Brekke 

Nestle5tir 

"()L\ 

jørn Erik Simensen 

Styremedlem 

1.daMargretne Frederiksen 

Styremedlem 

øtin Ar4iersen 

Styremedlem 

P r M. inn 

Sty 

ger Sandgm 

medlem 

GMo 

Styremed e 

eir ebbes d 

Daglig leder 

rsregns ap or e ors e aseensem e anno rganisasjonsnr. 

Side 41


Noter 2011 

Regnskapsprinsipper: 

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Stiftelsen har 

videre fulgt relevante bestemmelser i Norsk Regnskaps Standard utarbeidet av Norsk 

Regnskaps Stiftelse. 

De regnskapsprinsipper som er gjengitt i regnskapslovens kapittel 4 om grunnleggende 

prinsipper og god regnskapsskikk og kapittel 5 om vurderingsregler er ikke gjengitt i denne 

innledende noten om regnskapsprinsipper dersom det ikke foreligger forhold ved 

regnskapsposten eller prinsippene og vurderingsreglene som fordrer en presisering (valgadgang 

mv). 

Unntaksreglene i regnskapsloven for små foretak er anvendt der annet ikke er angitt spesielt. 

Presiserin er mht re nska s rinsi er: 

Anleggsmidler 

Lineære avskrivninger over driftsmidlenes forventede økonomiske levetid er lagt til grunn ved 

beregning av avskrivningsbeløp. 

Pensjonsforpliktelser 

Stiftelsen har pensjonsavtale gjennom en forsikringsavtale. Pensjonsforpliktelser og 

pensjonsmidlene er ikke oppført i regnskapet. Årets betalte premie er bokført i 

resultatregnskapet. 

Tilskudd 

Tilskudd til drift bruttoføres. 

Driftsinntekter og kostnader 

lnntektsføring skjer etter opptjeningsprinsippet som normalt vil være leveringstidspunktet for 

varer og tjenester. Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs at kostnader medtas i 

samme periode som tilhørende inntekter inntekstsføres. 

Noter for Det Norske Blåseensemble anno 1734 Or anisas'onsnr. 985278016 

Side 42


Noter 2011 

Note 1 - Tilskudd, etc 

I år 

I fjor 

Ordinært tilskudd Kultur/Kirkedepartementet 21 030 000 19 486 000 

Ordinært tilskudd Fylkeskommuner 4 506 000 4 175 600 

Ordinært tilskudd kommuner 4 500 000 4 175 600 

Diverse, gevinst v/salg anleggsmidler 

10 200 

Sum tilskudd 30 046 200 27 837 200 

Av ordinært tilskudd fra Halden kommune var kr. 1 800 000 ikke utbetalt pr. 31.12.11. 

Note 2 - Innleid hjelp og konsertkostnader 

I år 

I fjor 

Utbetaling til selvst. næringsdrivende i Halden 240 953 146 879 

Note 3 - Lønnskostnad 

Antall årsverk i regnskapsåret er 30. 

Spesifikasjon av lønnskostnader I år I fjor 

Lønn 15 544 376 14 669 682 

Arbeidsgiveravgift 2 360 016 2 243 222 

Pensjonskostnader 1 138 666 1 169 384 

Andre lønnsrelaterte ytelser 587 258 202 031 

Totalt 19 630 317 18 284 319 

Inkl, i beløpet er refunderte sykepenger inkl. arb.g.avg -1.597 923 -307 040 

Noter for Det Norske Blåseensemble anno 1734 Or anises'onsnr. 985278016 

Side 43


Noter 2011 

Ytelser til ledende personer og revisor 

Daglig leder 743 118 

Styremedlemmer 272 500 

Bedriftsforsamling 0 

Revisjonshonorar inkl. mva 44 816 

Annen godtgjørelse til revisor 0 

Pensjonskostnader ovenfor er innbetaling av premie til pensjonsforsikringer med fratrekk av de 

ansattes andel av premien. Stiftelsen har her benyttet seg av valgadgangen i henhold til 

regnskapslovens § 5-10 med hensyn til balanseføring av pensjonsforpliktelser som er 

fondsbasert. 

Obligatorisk tjenestepensjon 

Stiftelsen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. 

Stiftelsen har inngått avtale om tjenestepensjon som tilfredsstiller lovens krav. 

Note 4 - Avskrivning på varige driftsmidler 

Aktiverte kostn Maskiner og ani Driftsløsøre i 

verktøy kontor 

Sum 

Anskaffelseskost pr. 1/1243 535 1 647 950 2 279 168 4 170 653 

+ Tilgang0 0 313 895 313 895 

- Avgang0 0 62 000 62 000 

Anskaffelseskost pr. 31/12 243 535 1 647 950 2 531 063 4 422 548 

Akk. av/nedskr. pr 1/1243 535 579 379 729 600 1 552 514 

+ Ordinære avskrivninger0 84 965 114 313 199 278 

+ Avskr. på oppskrivning0 0 0 0 

- Tilbakeført avskrivning0 0 37 200 37 200 

+ Ekstraord nedskrivninger0 0 0 0 

Akk. av/nedskr. pr. 31/12243 535 664 344 806 713 1 714 592 

Balanseført verdi pr 31/120 983 606 1 724 349 2 707 955 

Prosentsats for ord.avskr33-33 5-20 1-33 


Side 44


Noter 2011 

Note 5 - Annen egenkapital 

Grunnkapital Annen 

egenkapital 

Sum 

egenkapital 

Pr 1.1. 605 000 3 167 785 3 772 785 

Tilført fra årsresultat 1 167 490 1 167 490 

Anvendt til årsresultat 0 0 

Andre transaksjoner: 0 0 0 

Pr 31.12. 605 000 4 335 275 4 940 275 

Note 6 - Bankinnskudd, kontanter o.l. 

Skattetrekkinnskudd utgjør pr 31.12. i år kr 944 644 og utgjorde pr 31.12. i fjor kr 693 339. 


Side 45

BDTVIKEN 

Til styret i Stiftelsen Det Norske Blåseensemble anno 1734 

Ansvarlige parnrere: 

Svein Bramas 

Kjersli Oyslebo Bramas 

Trygve Plener 

Ole Chrisiian Rasmussen 

Kne Atle Svendsen 

Tone Guran 

Arne 

Buer 

Medlemmer av 

Den norske Revisorforening 

REVISORS BERETNING 

Uttalelse 

om årsregnskapet 

Vi har revidert årsregnskapet for Stiftelsen Det Norske Blåseensemble anno 1734 som viser et overskudd 

på kr 1 167 490. Årsregnskapet består av balanse per 31, desember 2011, resultatregnskap og en 

beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. 

Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet 

Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i 

samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret 

og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder 

vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. 

Revisors oppgaver og plikter 

Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har 

gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International 

Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og 

gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig 

feilinformasjon. 

En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i 

årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at 

årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik 

risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for stiftelsens utarbeidelse av et 

årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige 

etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av stiftelsens interne 

kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige 

og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede 

presentasjonen av årsregnskapet. 

Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår 

konklusjon. 

BDT Viken Revisjon AS 

Statsautoriserterevisorer 

Org.nr: 980 995 151 MVA 

post@bdtviken.no 

www.bdtviken.no 

rIx.••• 

h•se 

u# 

KUNNSKAPSHUSET 

OSLO I TONSBERG I HORTEN MOSS I HALDEN 

BDT VIKEN,ik 

Side 46

Konklusjon 

Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den 

finansielle stillingen til Stiftelsen Det Norske Blåseensemble anno 1734 per 31. desember 2011 og av 

resultater for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og 

god regnskapsskikk i Norge. 

Uttalelse om øvrige forhold 

Konklusjon om årsberetningen 

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i 

årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og 

er i samsvar med lov og forskrifter. 

Konklusjon om registrering og dokumentasjon 

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig 

i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som 

ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har 

oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av stiftelsens regnskapsopplysninger 

i samsvar med loy og god bokføringsskikk i Norge. 

Konklusjon om utdelinger og forvaltning 

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendige 

i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000, mener vi stiftelsen er 

forvaltet og utdelinger er foretatt i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig. 

Halden, 14. mai 2012 


t;\ 

Kim Atle Svendsen 

Registrert revisor 


Statsautoriserte revisorer 

Org.nr: 980 995 151 MVA 

post@bdtviken.no 

www.bdtviken.no 

1.«.• 

• • 

KUNNSKAPSHUSET 

BDT VIKEN 

OSLO I TONSBERG i HORTEN I MOSS I HALDEN 

Side 47

Styret: 

Styret i Det Norske Blåseensemble består av 7 medlemmer fordelt på 4 menn og 3 kvinner. 3 representanter 

er oppnevnt av Østfold fylkeskommune, 3 representanter er oppnevnt av Halden kommune, mens 1 

representant er oppnevnt av musikerne i orkesteret. 

Styret 2011: Irene Johansen (styreleder), Torill Brekke (nestleder), Bjørn Erik Simensen, Ida Margrethe 

Frederiksen, Øystein Andersen, Per M. Finnanger Sandsmark og Geir Holm/Torild Berg 

Det ble i 2011 avholdt 6 styremøter 

• IN/~. 

.111~p, 

;J» 

..•• •• 

1111.11~ 

4.11.0.91 

Administrasjon: 

Administrativt ble virksomheten ledet av konstituert direktør frem til 1. nov da ny direktør tiltrådte. 

Administrasjonen består ellers av økonomi/kontorsjef, 2 musikkprodusenter, teknisk produsent samt 2 

på marked. 

Økonomi: 

Revidert driftsresultat pr. 31.12.2011 er kr. 1. 167. 490 og egenkapitalen er pålydende kr. 4. 940. 275 inkl. 

stiftelsens grunnkapital på kr. 605.000. 

Stiftelsen videreførte sitt sponsorsamarbeid med Sparebank1 Halden i 2011. 

I og med PSU-avtalen som trådte i kraft i 2011 har man fått muligheten til å disponere musikernes 

Iarbeidstid på en helt ny måte. Dette gav seg utslag i økt produksjonsfrekvens i forhold til året før. 

Det Norske Blåseensemble gjennomførte i 2011 113 konserter (mot 95 i 2010) for 27360 besøkende i 

østlandsregionen. 

Egeninntekter for 2011 beløper seg totalt til kr. 1. 081. 760. 

kjernevirksomhet. 

Driftsåret 2011 har drifts- og regnskapsmessig vært et utfordrende år med stor uforutsigbarhet i forhold til 

IIDet overføringer Norske Blåseensemble fra Halden kommune bedriver somtil enhver tilskuddspart. tid effektiv økonomistyring som målrettes etter ensemblets 

Det har hersket stor usikkerhet i forhold til overholdelse av avtalte overføringer i henhold til funksjonsfordelingsavtalen. 

Ved utgangen av 2011 manglet fortsatt resterende overføring av kr. 1,8 mill. fra HK. 

I 

Side 48

Ved hjelp av effektive styringsverktøy for løpende analyse av driftsresultater og likviditet, og ved samtidig 

praktisering av strengt behovsprøvd innleie av vikarer ved sykefravær blant musikerne, har det likevel vært 

opprettholdt et nærmest normalt driftsnivå med tanke på praktisk gjennomføring av konserter. Dette har 

på den annen side medført en større arbeidsbelastning med større slitasje enn normalt på musikerne og 

administrasjonen ved DNBE. 

Langtids-sykefraværet blant musikerne har i 2011 vært høyere enn normalt, noe som har ført til langt 

høyere lønnsrefusjoner fra NAV enn forventet, ca 1,2 mill over budsjettert for året. 

Restoverføringen gjeldende manglende driftstøtte 2011 fra Halden kommune kom først 05.01.2012, men vil 

bli inntektsført i 2011. 

Samlet sett forårsaker faktorene beskrevet over et høyere driftsresultat enn budsjettert. 

Manglende overføring i løpet av 2011 har også vært medvirkende årsak til avlysning av 3-4 arrangementer. 

Her kan benevnes konseptet Wieneraften med tap av forventede egeninntekter i størrelse ca. kr. 300.000. 

Egeninntekter for 2010 ble ca kr. 100.000 over budsjettert. Egeninntektene for 2011 beløp seg til totalt 

kr.1.081.760, dvs, ca kr. 390.000 under budsjettert. Som benevnt over har avlysning av noen arrangementer 

naturlig nok forårsaket inntektssvikt tilsvarende kr. 3-400.000, det er grunn til å anta at budsjetterte 

egeninntekter 2011 ville vært oppnådd dersom ovennevnte driftsmessige utfordringer ikke hadde oppstått. 

Vedlikehold: 

Styrets vurdering av vedlikehold av bygninger, lokaler og utstyr: 

Orkesteret har tilhold i leide lokaler, og vedlikehold av lokalene bekostes av utleier. Styrets vurdering er at 

det i 2011 er blitt gjennomført tilstrekkelig vedlikehold av utstyr. Det er også satt av tilstrekkelige midler til 

veldikehold for 2012. 

, 

Oppsummering 2011: 

Det Norske Blåseensemble videreførte i 2011 det gode samarbeidet med kuratorene Mark Bennett 

(historisk musikk) og Steffen Schorn (rytmisk musikk). Slike relasjoner er vi trygge på bygger et fundament 

for langsiktig faglig verdiskapning. 

Ensemblet samarbeidet med flere institusjoner i året som gikk. 

Her bør nevnes Opera Østfolds oppsetning av Carmen der vi var en vesentlig brikke i gjennomføringen. 

Et samarbeid med Oslo Domkor resulterte i en helt ny og unik "Bob Dylan Mass" som skulle vise seg å bli 

en stor suksess både musikalsk og publikumsmessig. 

Side 49

For første gang gjennomførte orkesteret en Gallakonsert på 17. Mai som en gave til Halden kommune. 

Full sal og fantastiske tilbakemeldinger viste at en slik konsert på nasjonaldagen ble tatt svart godt i mot av 

lokalbefolkningen. 

En julekonsert i Halden fengsel, innenfor den mer swingende sjangeren, viste seg å bli en flott opplevelse 

både for oss og de innsatte/ansatte. 

På konsertene med tidligmusikk ser vi et stadig større publikum lokalt. Det gir oss en bekreftelse på at vår 

satsing på området har vært riktig. Vår versjon av "Messias," orkestrert kun for blåseinstrumenter, ble nok 

en gang en fantastisk avslutning på høstsesongen og ble en stor suksess både i Halden og i Oslo. 

Samarbeidet med Østfold Kulturproduksjon og satsing mot barn og unge ble videreført også i 2011. 

Gjennom prosjektene "Oppdag musikken" og "Delta Fredriksten" spilte vi for over 6000 barn i barneskoleog 

ungdomsskolealder. Vi har gjennom flere år utviklet en høy kompetanse på arbeid rettet mot barn og 

unge, og er trygge på at det vi tilbyr er av høy kvalitet både kunstnerisk og pedagogisk. 

Det har vært gjennomført en innspilling i 2011 av sanntidsverket "Tiefenträume" av komponisten Steffen 

Schorn (kurator). Cd-en blir utgitt våren 2012 og er blant annet ment som et salgsverktøy for orkesteret 

rettet mot festivaler i inn- og utland. 

Orkesterets to satsningsområder, Historisk musikk og Sanntidsmusikk, ble kvalitetssikret videre ved ytterligere 

implementering av ekstern tung fagkompetanse. 

Innenfor begrepet "Sanntidsmusikk", dvs, musikk i grenselandet mellom skrevet og improvisert musikk er 

Det Norske Blåseensemble et foregangsorkester i Norge. Vi merker at vi driver en oppdragende virksomhet 

på publikum innenfor denne sjangeren, men vi jobber målbevisst for at stadig flere skal oppdage de fantastiske 

elementene denne musikken har å by på. Utenlandske musikere og komponister vi jobber med på 

dette området nøler ikke med å plassere oss i verdensklasse innenfor sjangeren, noe som gir stor selvtillit 

til å satse fullt på å gi denne musikken et stort publikum også i Norge. 

Side 50

Veien videre: 

Det Norske Blåseensemble er på riktig kurs i forhold til å markere seg som en spydspissinstitusjon lokalt, 

regionalt og nasjonalt. Dette ser vi på den store publikumsøkningen vi har hatt det siste året, og som en 

følge av dette også en økt egeninntjening. Det er fortsatt en vei å gå før vi er der vi ønsker å være, og det 

jobbes bevisst med å forbedre markedsrutiner, dette sammen med økt økonomisk forbruk mot markeds- og 

salgsprosesser. Synlighets- og formidlingsarbeid må styrkes, og satsingen på publikumsutvikling vil 

garantert være viktig i årene som kommer. 

Vi vil ha kontinuerlig fokus på administrative rutiner for å frigjøre mest mulig økonomiske ressurser til 

produksjon og utadrettet arbeid. 

Det Norske Blåseensemble praktiserer likelønnsprinsippet. Vi har pr. i dag en overvekt av mannlige ansatte, 

men nyere erfaring viser at det er et flertall av kvinnelige søkere til nye stillinger, og vi tror at 

fordelingen av kvinnelige og mannlige ansatte på sikt vil bli utjevnet ved naturlig avgang. 

For årene som kommer har Det Norske Blåseensemble som hovedmålsetning å sikre videre og stabil utvikling 

som regionens flaggskipsinstitusjon innen utøvende musikk, med fortsatt fokus på ensemblets egen 

evne til effektiv ressursutnyttelse og virksomhetsutvikling. 

Det Norske Blåseensemble har et kunstnerisk nivå som er så høyt at vi ser det som naturlig å også ville 

posisjonere oss i større grad både nasjonalt og internasjonalt. 

Å få møte et nytt og forhåpentligvis entusiastisk publikum utenfor vårt "nærområde" tror vi vil utvikle orkesteret 

til å nå stadig nye høyder når det gjelder kvaliteten på arbeidet vi driver. 

Med sin unike sammensetning, og sitt kunstnerisk høye nivå har DNBE alle muligheter til å bli allment kjent 

for sin unike profil både nasjonalt og internasjonalt. 

Fokus på økt egeninntjening, samt det å til en hver tid å ha en god dialog med tilskuddspartene har høy 

prioritet i vårt arbeid i årene som kommer. 

Strategiplan: 

Det Norske Blåseensemble utarbeidet i 2011 en langsiktig strategiplan der de overordnede målene er å stadig 

å heve orkesterets kunstneriske nivå, en ytterligere synlig-gjøring og egeninntjening, samt kontinuerlig 

fokus på forbedring av driftsrutiner. 

Denne strategiplanen og disse hovedmålene vil ligge til grunn for alt vi foretar oss i årene fremover. 

401 

Side 51

• 

pr 

• 

STRATEGIPLAN 

"- somNorgeseldsteprofesjonelleorkesterskalvi 

ivaretakulturhistorien,mensvi skaperdenpåny." 

Side 52

Revidert 10.10.2011 

Innholdsfortegnelse 

INNLEDNING 5 

MISJON 6 

VISJON 6 

PROFIL 6 

STIFTELSENS FORMALSPARAGRAF 6 

FORVENTNINGER FRA STATLIGEMYNDIGHETER 6 

KUNSTNERISK UTVIKLING 8 

FORMIDLING, PROFILERING OG EGENINNTJENING 8 

ØKONOMI, ADMINISTRASJON OG PERSONELL 8 

REPERTOAR OG PROGRAMPLANLEGGING 8 

Tiltak: 8 

DIRIGENTER /KURATORER/ KUNSTNERISK LEDELSE 10 

Tiltak: 10 

SOLISTER 10 

Tiltak: 

II 

ENSEMBLETS FORM, REKRUTTERING AV MUSIKERE 11 

Tiltak: 11 

MUSIKKFAGLIGE VIRKEMIDLER 11 

Tiltak: 11 

TURNEER 12 

Tiltak: 12 

INNSPILLINGER 12 

Tiltak: 12 

SYNLIGGJØRING OG INFORMASJON - KVALITET OG TILGJENGELIGHET 13 

Tiltak: 13 

SALG - OG MARKED 13 

Tiltak: 13 

SPONSORER 14 

Tiltak: 14 

SAMARBEIDSPARTNERE 14 

Tiltak: 15 

KONSERTER UTENFOR HALDEN 15 

Tiltak: 15 

ØKONOMI 15 

Tiltak. 15 

ADMINISTRASJONEN 16 

Tiltak. 16 

PERSONELL 16 

Tiltak. 16 

FELLESANSVAR 17 

Tiltak. 17 

OPPFØLGING 17 

- 

8 

8 

8 

13 

15 

Side 53

Innledning 

En strate i for å ivareta historien mens vi ska er n 

Det Norske Blåseensemble anno 1734 er en privat ideell stiftelse. Foretaket ble stiftet av Halden Kommune 

og Østfold Fylkeskommune i 2003. Stiftelsen ble opprettet for å videreføre Norges eldste orkester i kontinuerlig 

drift med base i tradisjonen fra lste Brigades Musikkorps" eller "Divisjonsmusikken" på Fredriksten 

Festning i Halden. Ensemblet har på disse årene gått fra å være et militært korps til å bli Det Norske 

Blåseensemble anno 1734 som med sin unike klang har en profil som spenner fra klassisk musikk til jazz. 

Innenfor denne profilen har ensemblet spesialisert seg på to områder: 

Historisk Musikk: Der stilforståelse og fremføringspraksis utvikles og ivaretas. 

Sanntidsmusikk: Musikk som utforsker grenselandet mellom gjennomkomponert og improvisert musikk. 

Vi skaper musikk i sann tid. 

Vi mottar driftsmidler ihht en funksjonsdelingsmodell mellom Kulturdepartementet og regionale myndigheter 

på 70/15/15, og flyttet inn i nye lokaler tilknyttet Brygga Kultursal i Halden i 2008/2009. Ensemblet har 25 

faste ansatte musikere og produserer over 100 konserter hvert år i Halden, Østfold og Oslo. 

Med denne strategien tar vi mål av oss til å tydeliggjøre og utvikle ensemblet for de neste 10 år. Vi ønsker 

å tydeliggjøre Det Norske Blåseensembles profil —både historien og fortsettelsen. Som det heter i misjonen 

vår: "Som Norges eldste profesjonelle orkester skal vi ivareta kulturhistorien, mens vi skaper den på ny." 

Vi har som ambisjon å: 

111svare på tilskuddsyternes og omgivelsenes forventninger til Det Norske Blåseensemble. 

tydeliggjøre og fokusere på hvem som er målgruppene/publikum for Det Norske Blåseensemble 

innen vår profil videreutvikle vårt kunstneriske nivå og etablere oss som et ledende ensemble. 

styrke vår lokale og regionale forankring samtidig som vi etablerer oss nasjonalt og internasjonalt. 

få fram både det historiske avtrykket og det moderne uttrykket 

øke egeninntektene 

Strategien har et 10 års perspektiv og skal gjennomføres gjennom årlige tiltaksplaner. Vi vil rapportere 

framdriften i årsrapporten hvert år. 

Vi ser fram til et spennende tiår for Det Norske Blåseensemble anno 1734 til beste for publikum! 

Irene Johansen, 

styreleder 

, 

- .1 

Side 54

Misjon 

Som Norges eldste profesjonelle orkester skal vi ivareta kulturhistorien, mens vi skaper den på ny. 

Visjon 

Det Norske Blåseensemble anno 1734 skal være et ledende ensemble på høyt internasjonalt nivå med god 

lokal og regional forankring som etterspørres på de viktigste konsertarenaer nasjonalt og internasjonalt og 

som tiltrekker seg de beste musikere, dirigenter, solister og komponister. 

Konserter som arrangeres av Det Norske Blåseensemble anno 1734 skal alltid være av høyeste kvalitet og 

fullsatt av publikum. 

Profil 

Det Norske Blåseensemble anno 1734 har, med sin unike klang, en profil som spenner fra klassisk musikk 

til jazz. 

Innenfor vår profil har ensemblet spesialisert seg på to områder: 

Historisk Musikk: Der stilforståelse og fremføringspraksis utvikles og ivaretas. 

Sanntidsmusikk: Musikk som utforsker grenselandet mellom gjennomkomponert og improvisert 

musikk. Vi skaper musikk i sann tid. 

Stiftelsens formålsparagraf 

Stiftelsen Det Norske Blåseensemble anno 1734 skal være et ensemble med høyt kunstnerisk 

nivå. Gjennom ulike tiltak skal ensemblet være til inspirasjon for unge utøvere og det frivillige 

musikkliv i regionen. 

Ensemblet skal fremme god nasjonal og internasjonal musikk innen ulike genre. 

Ensemblet kan delta i samarbeidsprosjekter med ulike kunstformer. 

Forventninger fra statlige myndigheter 

Hovedmålene for regjeringens kulturpolitikk er trukket opp i budsjettproposisjonene for hvert budsjettår. 

Hovedmålene for kap. 323 Musikkformål er f.t.: 

1. Gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig 

Mål og resultatmål 

Formidle musikk av høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum. 

Utvikle forestillingsformer og formidlingstiltak, særlig overfor barn og unge. 

2. Fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse 


Videreutvikle kunstnerisk egenart. 

Utvikle et allsidig repertoar som omfatter både norske og utenlandske samtidsuttrykk. 

6 

Side 55

3. Målrette virksomheten og utnytte ressursene best mulig 


Fastsette mål og utarbeide strategiske planer for kunstnerisk virksomhet og formidling 

Sikre god ressursutnyttelse. 

I tillegg til disse 3 hovedmålene fastsetter Kulturdepartementet spesielle forutsetninger knyttet til statstilskuddet 

i de årlige tilskuddsbrevene som Det Norske Blåseensemble skal følge opp. Enkelte av disse er 

forutsetninger som går igjen og som kan gjelde generelt og som derfor gjengis her. 

Det Norske Blåseensemble må: 

ib sikre at driften er økonomisk forsvarlig, herunder at likviditeten er god og at det blir avsatt til fri egen 

kapital som sikkerhet mot uforutsette kostnads- og inntektssvingninger. 

målrette virksomheten og utvikle styringssystemer som sikrer god kunstnerisk, faglig og publikums 

messig måloppnåelse, og som gir god ressursforvaltning. 

•sikre at kunst og Kulturtilbudet er tilgjengelig for alle, og når ut til et bredt publikum. Alle innehavere 

av ledsagerbevis for funksjonshemmede som kjøper billett til ordinær pris skal gis rett til gratis billett 

for sin ledsager eller at det tilbys rabattordninger som gjør at billettprisene for den funksjonshem 

mede og ledsager samlet ikke overstiger prisen for en ordinær billett. 

spille en viktig rolle i markeringen og feiringen av 200-års jubileet for den norske grunnloven i 2014, 

og det forventes at Det Norske Blåseensemble setter i gang arbeider på et tidlig tidspunkt med å 

planlegge prosjekter og arrangementer i tilknytning til jubileet i tråd med sin profil. 

samarbeide innenfor og på tvers av kunstneriske sjangere og geografiske områder for å oppnå 

bedre kunstneriske resultater og ressursutnyttelse generelt. Departementet peker i den forbindelse 

på de muligheter som også kan ligge i et nærmere samarbeid med andre kunstinstitusjoner, ikke 

minst innenfor samme region. Departementet ser det som viktig at institusjonene bidrar til fornyelse 

og utvikling blant annet gjennom samarbeid både med ensembler og frie grupper samt med andre 

institusjoner. 

utarbeide langsiktige strategier for å ivareta det kulturelle mangfoldet i sin ordinære virksomhet. 

Mangfoldsdimensjonen bør forankres gjennom personalprofil, programprofil og publikumsarbeid. 

utnytte sitt egeninntektspotensial og aktivt arbeide for å utvikle sine inntektskilder. Det er viktig at 

Det Norske Blåseensemble sikrer finansieringen av sin virksomhet også gjennom andre bidrag enn 

det offentlige tilskuddet. 

* • 11- s - I 

Side 56 

7

Det Norske Blåseensembles hovedmål 2012 —2021 

Kunstnerisk utvikling 

Det Norske Blåseensembles kunstneriske hovedmål i denne perioden er å videreutvikle vårt kunstneriske 

nivå og etablere oss som et ledende ensemble. 

Innen vår profil som spenner seg fra klassisk til jazz, der fokus på fortid og nåtid skal vises tydelig, skal vi 

styrke vår lokale og regionale forankring samtidig som vi etablerer oss nasjonalt og internasjonalt. 

Det Norske Blåseensemble skal være kjent for sin satsning mot barn og unge gjennom Oppdag Musikken. 

Det Norske Blåseensemble skal arbeide med de beste komponistene, dirigentene og solistene. 

Formidling, profilering og egeninntjening 

Våre profil- og publikumsmessige hovedmål er ytterligere synliggjøring og egeninntjening. Vi vil fortsette å 

bygge vårt renommé overfor publikum i innland og utland, våre sponsorer, samarbeidspartnere og våre 

tilskuddsparter. 

Det Norske Blåseensemble skal få en allmenn aksept i å være en av de viktigste kulturaktører nasjonalt og 

internasjonalt. Det Norske Blåseensembles konserter skal være møtestedet for alle musikkinteresserte og 

det er en klar målsetting å øke billett- og andre egeninntekter. 

økonomi, administrasjon og personell 

Organisatoriske hovedmål er å utvikle Det Norske Blåseensemble som en effektiv og moderne bedrift. Det 

er avgjørende at vi sikrer en stabil og forutsigbar økonomi som gir en trygg og langsiktig disponering og 

planlegging av virksomheten. 

Overordnet handlin s lan for 2012-2015 

Del 1: Kunstnerisk utviklin 

Det Norske Blåseensembles kunstneriske utvikling defineres som Det Norske Blåseensembles kollektive 

og våre musikeres individuelle kunstneriske vekst, samt den generelle kunstneriske utvikling som 

Det Norske Blåseensemble er en del av som kunstinstitusjon. Det Norske Blåseensemble er gitt status som 

regional orkesterinstitusjon og har dermed et stort ansvar i å utvikle ensemblet som kunst- og kulturform. 

Det Norske Blåseensemble skal ivareta og stadig utvikle og høyne det kunstneriske nivå innenfor sin profil. 

Vår kunstneriske identitet og kvalitet måles både i hvordan vi selv opplever at vi løser vårt kunstneriske 

oppdrag og hvordan omverdenen vurderer oss. Responsen fra media og publikum på våre konserter, innspillinger 

og turneer gir indikasjoner på vår kunstneriske status. Fulle konsertsaler, gode kritikker, invitasjoner 

til prestisjefylte arenaer og innspillinger motiverer oss til ytterligere kunstnerisk vekst. 

Repertoar og programplanlegging 

En av Det Norske Blåseensembles hovedoppgaver er å gjøre tilgjengelig og presentere musikk, skrevet 

eller tilrettelagt for vår besetning, for alle (universell utforming). Med vår unike klang og vår profil skal vi 

skape musikkopplevelser av beste kvalitet som favner musikk hentet fra et bredt og variert utvalg fra 

musikkhistorien. Vårt fokus på fortid og nåtid skal gjenspeiles i programmeringen av konsertrepertoaret. 

Vårt kjernerepertoar skal videreutvikles innenfor vår profil og skal programmeres ved jevne mellomrom. 

Programmeringen skal også reflektere en ambisjon om å få flest mulig til å oppsøke våre konserter og 

dermed gi oss økte egeninntekter. 

Den historiske musikken skal ivaretas ved å etterstrebe musikkfaglig vekst ved stadig forskning på 

repertoar, stilforståelse og fremføringspraksis. Den historiske musikken skal vektlegges i programmeringen. 

Side 57 

8

Vi skal fortsette vår utvikling og programmering innen sanntidsmusikk. Sanntidsmusikk er musikk som 

utforsker grenselandet mellom gjennomkomponert og improvisert musikk. 

Det Norske Blåseensembles har et ansvar for å utvikle, presentere og skape fornyelse innenfor repertoaret 

for blåsere. 

Det Norske Blåseensembles har til enhver tid gjennom vårt satsningsområde Oppdag musikken, ansvar for 

kvalitetsutvikling av tilbudet til barn og unge. 

Vi har som målsetting å bli ledende i Norge når det gjelder utvikling av repertoar, presentasjonsformer og 

tilbud for barn og unge. 

Norsk musikk skal inngå i konsertrepertoaret. 

Det skal være en ramme / plan for antall og type produksjoner i løpet av en sesong. 

Dette vil sikre kontinuitet, god kunstnerisk utvikling og tydelige mål. 

Repertoaret må være salgbart og av høy kunstnerisk kvalitet. Programrådets mandat utvides til rådgivende 

innen markedsføringen av produksjonene. Repertoaret skal være i samsvar med vår profil. 

Vår lokale og regionale forankring skal styrkes ved bevisstgjøring rundt programmeringen lokalt og regionalt. 

Dette skal bl.a. oppnås ved å inkludere lokale og regionale aktører i et større omfang, være oppsøkende 

mot arenaer med store etablerte arrangementer lokalt og regionalt, og ved å øke antall produksjoner 

regionalt. 

Tiltak: 

repertoar skal være aktuell og viktig, og utvikle og fremme dens kunst- 

Det Norske Blåseensembles 

neriske egenverdi. 

Repertoaret som fremføres i løpet av en sesong skal ha stor bredde og vektes iht til valgte definerte 

profil. 

Det skal tas hensyn til at programplanleggingen er viktig for Det Norske Blåseensembles kunstneriske 

utvikling, og skal derfor både tilpasses Ensemblet og publikums forventninger innenfor denne 

strategien 

Kontinuitet i produksjonene og forberedelsestid skal inngå som en viktig del av planleggingen. 

Det Norske Blåseensemble 

skal være bevisste i valg av konsertarenaer. 

Valg av konsertarenaer som imøtekommer kravene til universell utforming prioriteres. 

Det Norske Blåseensemble skal vektlegge en fortsatt utvikling og kvalitetsforbedring av tilbudene 

rettet mot barn og unge gjennom Oppdag Musikken Det er en målsetting at vi tilrettelegger produksjoner 

for alle aldersgrupper, fra barnehage til videregående skole i hele fylket. 

Det Norske Blåseensemble skal samarbeide med krefter som representerer fornyelse og et høyt 

kunstnerisk nivå innenfor ensemblets repertoar. Verk av nå-levende komponister skal programmeres. 

Det er en ambisjon å urframføre 2-3 sanntidsverk hver sesong. 

Norsk musikk skal inngå i programmeringen. 

Oppsetninger av sceniske produksjoner i samarbeid med Opera Østfold og andre lokale og regionale 

kulturaktører er viktig for Det Norske Blåseensembles virksomhet og skal prioriteres. Det skal 

legges vekt på å holde god kontakt med relevante musikkmiljøer som kan bidra til gjennomføring av 

Det Norske Blåseensembles strategi. 

Det Norske Blåseensemble skal knytte kontakter og oppsøke festivaler nasjonalt og internasjonalt. 

12. Det Norske Blåseensemble vil i 1-2 produksjoner i året presentere et mer populært program for nye 

Side 58 

9

publikumsgrupper. Artistene og / eller programmet i disse produksjonene skal ha stor publikumsappell 

og produksjonene skal generere billettinntekter over gjennomsnittet. Produksjonene skal 

være på et høyt kunstnerisk nivå med gode dirigenter og solister. 

Det Norske Blåseensemble har som målsetting å gjøre minst 1 utekonsert hvert år i Halden. 

Hvert annet år, i året hvor vi ikke har storstilt samarbeid med Opera Østfold på Fredriksten Festning, 

bør det arrangeres en utekonsert i stor målestokk. 

Dette strategidokument skal brukes som underlag i programmeringen for samproduksjoner med 

våre samarbeidspartnere. Det søkes samarbeid med ytterligere etablerte kulturinstitusjoner. 

Dirigenter /Kuratorer/ Kunstnerisk ledelse 

Det Norske Blåseensemble skal søke å engasjere dirigenter / kuratorer / kunstnerisk ledelse som kan 

inspirere og utvikle orkesteret, og dermed bidra til kunstnerisk vekst. Det er også viktig at vi bidrar til 

utviklingen av nye dirigenttalenter. 

Det skal arbeides langsiktig med en tydeliggjøring av den kunstneriske ledelsen i Det Norske Blåseensemble. 

Valg av dirigenter / kuratorer / kunstnerisk ledelse skal gjøres ut fra det repertoaret vi ønsker å 

fremføre, ut fra hvilke dirigenter / kuratorer / kunstnerisk ledelse vi ønsker å jobbe med og iht. ensemblets 

profil og kunstneriske ambisjoner. 

Tiltak: 

Det Norske Blåseensemble skal engasjere faste dirigenter / kuratorer / kunstnerisk ledelse. Det er 

ønskelig at de faste dirigenter / kuratorer / kunstnerisk ledelse har en internasjonalt appell. 

Dirigenter / kuratorer / kunstnerisk ledelse skal arbeide med tanke på kontinuitet og faglig 

videreutvikling av ensemblet innenfor sitt område. 

Dirigenter / kuratorer / kunstnerisk ledelse skal aktivt brukes i Det Norske Blåseensembles 

publkumsutvikling, nettverks- og omdømmebygging. 

Valg av dirigenter / kuratorer / kunstnerisk ledelse kan brukes som et virkemiddel for å tiltrekke seg 

interessante solister. 

Nettverket mot de dirigenter / kuratorer / kunstnerisk ledelse vi ønsker oss skal kontinuerlig utvikles. 

Det skal være en klar ambisjon om å engasjere unge dirigenttalenter tidlig. 

Som ensemble skal vi stadig strebe etter å prestere bedre med spillende ledere. Det skal tilrettelegges 

for muligheter til bedre personlig forberedelse / ansvar gjennom tilgjengelige partiturer, innspillinger, 

etc. 

Solister 

Det Norske Blåseensembles solister skal samsvare med de ønsker og krav publikum og ensemblet har. 

Det Norske Blåseensemble ønsker å inspireres av våre solister. Vi har også et ansvar i å videreutvikle og 

støtte unge norske musikere som sikter mot en solistkarriere. 

:11•111 :4 e- • - • - • •- 911 - 

Side 59 

10

Tiltak: 

Valg av solister skal gjøres ut fra hvilke verk vi ønsker å fremføre, hvilke solister vi mener vårt publikum 

ønsker å møte, ut fra ønsker fra våre dirigenter / kuratorer / kunstnerisk ledelse, samt ut fra de 

solistene vi selv ønsker å jobbe med. 

Valg av solist kan brukes som et virkemiddel for å tiltrekke seg interessante dirigenter. 

Det Norske Blåseensemble benytter egne musikere som solister så ofte det er hensiktsmessig og 

mulig. 

• - • 

- 

Ensemblets form, rekruttering av musikere 

Det Norske Blåseensemble skal rekruttere musikere med musikkfaglig kompetanse på et høyt internasjonalt 

nivå og med personlige egenskaper som fremmer et godt sosialt og faglig miljø i ensemblet, og 

som bidrar til at strategien gjennomføres 

Tiltak: 

Administrerende direktør besetter stillingene i samråd med prøvespillkomMen og hovedtillitsvalgt. 

Alle rekrutteringsprosesser vedr. musikere bør i prinsippet gjennomføres med prøvespill. Dersom 

man ikke finner den ønskede kompetanse ved prøvespill, skal det vurderes andre rekrutteringsmetoder. 

Stillingene 

bør utlyses internasjonalt. 

Ensemblets ansettelsesprosesser skal stadig utvikles og profesjonaliseres. 

Avlønning vil følge gjeldende tariffavtaler. Dette skal kommuniseres tydelig til kandidater i 

rekrutteringsprosessen. 

Det Norske Blåseensemble skal fremstå som en spennende og attraktiv arbeidsplass. Våre suksesser 

skal komme tydelig fram, på hjemmeside, facebook og lignende sosiale medier. 

Musikkfaglige virkemidler 

Det Norske Blåseensemble skal alltid arbeide for å styrke den enkelte musikers kompetanse og øke ensemblets 

kunstneriske kvalitet. 

Tiltak: 

Direktør skal i samarbeid med produsenter, kunstnerisk råd, programrådet og evt. kuratorer/kunstnerisk 

ledelse utarbeide en kunstnerisk handlingsplan for hver sesong. Planen skal brukes som underlag 

til sesongprogram, turn&- og innspillingsplan og tjenesteplan. 

Det skal tilrettelegges for egenutvikling for musikerne. 

Alle instrukser skal i kommende periode gjennomgås og oppdateres. 

Det Norske Blåseensembles instrumentpark skal kontinuerlig gjennomgås og oppgraderes etter 

prioritert liste. 

11 

Side 60

5. Det Norske Blåseensemble skal så langt det er mulig legge til rette for den enkeltes musikkfaglige 

kompetanseheving. 

Turneer 

Turneer skal medvirke til at ensemblets kvaliteter synliggjøres. Turnering vil nødvendiggjøre og motivere til 

kompetanseheving og ytterligere måloppnåelse i organisasjonen, og legge grunnen for videre kunstnerisk 

vekst. 

Tiltak: 

1. Det Norske Blåseensemble gjennomfører minst 1 internasjonal turne hver sesong. 

2. Kurator/kunstnerisk ledelse skal som hovedregel dirigere på internasjonale turneer og gjestespill. 

3. Det Norske Blåseensemble skal være kunstnerisk best mulig forberedt før turne. Det skal alltid 

settes av tilstrekkelig prøvetid og det skal gjøres konserter med turneprogrammet for vårt publikum i 

Halden før avreise. 

4. Vi skal alltid søke å forbedre logistikken på våre turneer. Det skal etterstrebes et smidig og minst 

mulig belastende reiseopplegg. 

Innspillinger 

Vi skal spre vår musikk ikke bare gjennom konserter, men også gjennom innspillinger. lnnspillinger synliggjør 

ensemblets kvaliteter og bygger vårt varemerke. lnnspillingsprosjekter nødvendiggjør og motiverer til 

kompetanseheving og ytterligere måloppnåelse i organisasjonen, og gode resultater vil bygge vår kollektive 

selvtillit og kunstneriske vekst. Vi vil holde vår musikalske kulturhistoriske arv levende ved dokumentasjon 

av norsk musikk ved innspillinger. Vi vil også videreutvikle vårt arbeide med nyskapende sanntidsmusikk 

gjennom regelmessige innspillinger. 

SOMS 

Tiltak: 

Det Norske Blåseensemble skal gjennomføre minst 2 innspillinger hver sesong. 

Repertoaret bestemmes ut fra det vi anser som strategisk best for ensemblet, en antatt etterspørsel 

fra vårt publikum, kunstnerisk leder / kuratorer, kunstnerisk råd og programkomiteen ønsker å profilere 

Det Norske Blåseensemble med. 

Vi skal gjøre innspillinger til bruk for innpass til festivaler ol. arrangementer. 

Det skal gjennomføres minst en innspilling med norsk musikk hvert år. 

lnnspillinger med Det Norske Blåseensemble skal fortrinnsvis skje med våre kuratorer / kunstnerisk 

ledelse. 

Musikken skal gjøres tilgjengelig på musikkdelingsnettjeneste som "spotify", Wimp, etc. 

Side 61 

12

Del 2: Formidlin rofilerin o e eninnfenin 

Synliggjøring og Informasjon —kvalitet og tilgjengelighet 

Det Norske Blåseensemble skal utnytte og bygge videre på synligheten vi har oppnådd gjennom vår 

kvalitetsheving, det strategisk-kunstneriske arbeidet, programarbeidet og den økte aktiviteten. 

Gode kunstneriske resultater, gjennomarbeidet programmering, hyppige CD-utgivelser og prestisjetunge 

turneer er viktige faktorer for økt synlighet, flere sponsorer og høyere billettinntekter. 

Regionalt og lokalt skal det legges stor vekt på å profilere Det Norske Blåseensemble som en av de viktigste 

kunst- og kulturinstitusjoner i Halden og på Østlandet. Nasjonalt som en del av Norges nasjonalarv. 

Tiltak: 

Informasjon om ensemblets virksomhet skal kontinuerlig nå aktuelle mediekanaler. 

Det er en målsetting å oppnå bredest mulig redaksjonell omtale. 

Det Norske Blåseensembles hjemmeside skal alltid være aktuell, interessant og et verktøy 

for vårt publikum for informasjon og kjøp av billetter. Direktøren skal sammen med salgsleder 

hvert år utarbeide en tiltaksplan for utvikling av stiftelsens websider og bruk av sosiale medier. 

Det er en målsetting at innen 2015 skal digitale medier være vår viktigste informasjons- og kommunikasjonskanal, 

og kanal for spredning av innspillinger. 

For å øke synligheten lokalt og for å presentere vår virksomhet utenfor Kultursalen i Halden er det 

vår målsetting å gjennomføre minst 1 gratis utekonsert i Halden hvert år. 

Det Norske Blåseensemble skal utgi CDer på egen label som profilering for å styrke vårt varemerke 

og båndene til våre samarbeidspartnere, sponsorer og vårt nærmeste publikum. Det skal søkes 

samarbeidspartnere som synliggjør ensemblets samfunnsansvar og lokale forankring. 

Det Norske Blåseensemble vil før utenlandsturneer og CD-lanseringer vurdere om det skal benyttes 

PR-medarbeidere i andre land. Utenriksdepartementet og andre departement skal alltid holdes informert 

om vår utenlandsaktivitet og søkes som samarbeidspartnere på enkelte prosjekt. 

Salg og marked 

Stiftelsens målsetting er å øke publikumsbesøket og billettinntektene på alle våre konserter. Absolutt ALT vi 

foretar oss gjør noe med merkevaren vår: Det Norske Blåseensemble anno 1734. 

Vårt mål er at alle aktiviteter skal bidra til å styrke vår merkevare. 

Tiltak: 

Vi skal øke publikumstilstrømningen gjennom produksjon og distribusjon av plakater, flyveblad og 

annonser ifm alle våre arrangementer. Vi skal i særlig grad distribuere plakater og flyveblader til 

institusjoner i nærheten av våre spillesteder som må antas å ha en særlig interesse for oss. 

Vårt publikum skal møtes vennlig, med profesjonell 

service på alle våre konserter. 

Vår merkevare skal alltid være godt synlig på alle våre arrangement. Dette gjennom plakater, 

bannere, programmer. Bannere med vår logo skal være ved inngang og godt synlig på scenen. 

Vår venneforening skal brukes som kanal for å nå nye musikkinteresserte publikummere. 

Bl.a gjennom egen konsert for venneforeningen minst en gang årlig. 

Ensemblets websider skal gjøre det enkelt for publikum å handle og hente informasjon på nett; 

billetter, CD-er og andre produkter. 

Digitale løsninger videreutvikles for dialogmarkedsføring. Både vår facebook-side og twitter-side 

er viktige for å ha en dialog med vårt publikum. Antall medlemmer på Det Norske Blåseensembles 

facebook profil skal økes gjennom offensiv og aktiv invitasjon, dels ved hjelp av egne ansatte, dels 

ved hjelp av samarbeidspartner og lignende ensembler og institusjoner. 

13 

Side 62

Det skal være lett å kjøpe billetter til våre konserter —publikum kan velge å kjøpe billetter på nett, 

mobil, Narvesen, Posten og ved inngang. 

Vår synlighet skal videreutvikles gjennom tradisjonelle og nye medier, også på egen arena. 

Det Norske Blåseensemble skal til enhver tid være i dialog med publikum om hvilke ønsker, krav og 

behov vi har for synlighet og markedsføring i og utenfor Halden. 

Vårt prisnivå skal baseres på kunnskap om betalingsvillighet i markedet, samt det som kan 

observeres fra andre kulturaktører. 

t 

• 6 - 

f 

Sponsorer 

Det Norske Blåseensembles avtale med Sparebank1 Halden opprettholdes. Vi vil målrettet og aktivt søke 

nye sponsorer for ytterligere å finansiere vår virksomhet. 

Tiltak: 

Stiftelsen skal aktivt søke nye sponsorer og bidragsytere til virksomheten. Det er viktig at styret er 

engasjert og aktive i dette arbeidet. Arbeidet med å pleie våre eksisterende sponsorer prioriteres 

høyt. 

Det Norske Blåseensemble skal videreutvikle samarbeidet med eksisterende sponsorer både når 

det gjelder tidshorisont, innhold og samarbeidsformer. 

For hver sesong skal direktør og markedsansvarlig utarbeide en tiltaksplan for arbeidet med 

sponsorer i tråd med denne strategien. 

I forbindelse med turneer, investeringer, innspillinger, spesielle produksjoner, populærproduksjoner 

samt produksjoner rettet mot barn og unge skal Det Norske Blåseensemble kontinuerlig arbeide mot 

nye samarbeidspartnere. 

Samarbeidspartnere 

Samarbeidet og kommunikasjonen med Halden kommune og Østfold fylkeskommune er viktig. Det skal 

kontinuerlig søkes etter gode samarbeidsprosjekter. Dette vil kunne gi Det Norske Blåseensemble en 

styrket politisk og økonomisk plattform. 

Det Norske Blåseensemble vil søke å videreutvikle samarbeid mellom kulturformidlere lokalt, regionalt og 

nasjonalt. 

Side 63 

14

Tiltak: 

Operasamarbeidet 

med Opera Østfold og Brygga Kultursal prioriteres og videreutvikles. 

Dialog med Halden kommune og Østfold fylkeskommune videreutvikles. Virksomhet rettet mot barn 

og unge, utendørskonserter og turnevirksomhet er prioriterte samarbeidsprosjekt. 

Samarbeidet med Norges Musikkhøgskole som utdannelsesinstitusjon prioriteres, og det ses på 

muligheter for utvikling av den eksisterende avtalen. 

Dialogen med eksterne kuratorer videreutvikles 

utvikling av merkevaren. 

for en felles strategi når det gjelder profilering og 

Utvikle samarbeidet 

på tvers av sjangere og geografi. 

Konserter utenfor Halden 

Det Norske Blåseensemble vil fortsette sitt arbeide med å utvikle sin synlighet utenfor Halden, både 

regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi vil arbeide for å gi publikum i hele regionen kjennskap og eierskapsforhold 

til ensemblet og den musikken vi utøver og satsningen i regionen skal tydeliggjøres. 

Vi vil også arbeide videre med å synliggjøre våre konserter nasjonalt og internasjonalt, noe som vil gi oss 

politisk styrke både lokalt, regionalt og nasjonalt. 

Tiltak: 

Det skal gjennomføres flere konserter i hele regionen de kommende sesonger. 

Vi skal i inneværende periode etablere et nærmere samarbeide med flere samarbeidspartnere i hele 

regionen. 

Det Norske Blåseensemble skal i kommende periode opprettholde og videreutvikle kontakt med 

andre aktuelle arenaer i regionen som f. eks. Østfold kulturproduksjon, Opera Østfold, m fl. 

Konserter og aktiviteter utenfor Halden skal synliggjøres i media lokalt, regionalt og nasjonalt. 

Del 3: konomi administras'on o ersonell 

økonomi 

De økonomiske ressurser Stiftelsen disponerer skal forvaltes slik at Departementets krav til økonomistyring 

innfris og styrets økonomiske prioriteringer oppfylles. 

Tiltak: 

For administrasjonens økonomiforvaltning gjelder lov om stiftelser av 23. mai 1980, Stiftelsens 

vedtekter og Departementets retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddmottaker 

som får tildelt statstilskudd fra KUD, samt styrets vedtak. 

Styrets arbeidsbudsjett er bindende for administrasjonen. Adm. dir. har fullmakt til å omdisponere 

budsjettposter innen rammer for likeartede og/eller utgiftsarter som er gjensidig sammenfallende. 

Adm. dir. gir kvartalsvise regnskapsrapporter til styret. 

Adm. dir. plikter umiddelbart 

godkjent budsjett. 

å underrette styret om forhold som kan føre til større avvik i forhold til 

Dersom adm. dir. mener at vedtak i styret er uklare eller kan føre til regnskapsmessig 

plikter adm. dir. umiddelbart å underrette styret. 

underskudd, 

Side 64 

15

Administrasjonen 

Det Norske Blåseensembles kunstneriske nivå krever en dyktig og tilstrekkelig bemannet administrasjon. 

Det er Det Norske Blåseensembles målsetting å ha den beste administrasjon for vår virksomhet, og vil 

kontinuerlig tilpasse og utvikle kompetansen og kapasiteten etter behov som oppstår. 

Det Norske Blåseensemble skal rekruttere administrativt personell med administrativ kompetanse på et 

høyt nivå og med personlige egenskaper som fremmer et godt sosialt og faglig miljø i organisasjonen. 

Tiltak: 

Administrasjonen i Det Norske Blåseensemble skal være tilstrekkelig og kompetent bemannet. 

Styret ansetter i stillinger som er definert som lederstillinger. Administrerende 

andre stillinger i samråd med styret. 

direktør ansetter i 

Alle i administrasjonen skal ha en oppdatert stillingsbeskrivelse med ansvars- og arbeidsoppgaver. 

Administrasjonen skal ha de produksjonsverktøy som er nødvendige og inneha den nødvendige 

kompetanse for å benytte disse verktøy. 

Relevant etterutdanning for å utvikle nødvendig administrativ kompetanse prioriteres. 

Det er en klar strategi i seg selv å gjøre Det Norske Blåseensemble til en spennende og attraktiv 

arbeidsplass. 

Personell 

Det Norske Blåseensemble skal være en god arbeidsplass. Vår personalpolitikk skal støtte og bedre den 

enkelte ansattes samhørighet med ensemblet og etablere tiltak som støtter den kunstneriske og faglige 

utviklingen. 

Alle ansatte i Det Norske Blåseensemble må med rette kunne betegnes som meget kompetente innenfor 

sine fagfelt. Ved nyansettelser søker Det Norske Blåseensemble etter det ypperste av kunstnerisk og 

administrativt personale. 

Tiltak: 

Kommunikasjon og informasjon innad i organisasjonen tematiseres og systematiseres med klare 

ansvarsledd. 

Det skal være forståelse om plikter og rettigheter som den enkelte medarbeider har i henhold til 

regler og ansettelsesavtaler. 

Det skal være sosialpolitiske tiltak som støtter den enkelte og ivaretar gode sosiale relasjoner i 

organisasjonen som underbygger kontinuerlig faglig utvikling. 

Vi skal videreføre ordninger som gir mulighet for systematisk videreutdanning og etterutdanning. 

Avlønningen av Det Norske Blåseensembles ansatte må være på et konkurransedyktig nivå, sett i 

forhold til stillinger med tilsvarende krav til utdanning og kompetanse innen lignende fagfelt. 

16 

Side 65

Fellesansvar 

Dersom Det Norske Blåseensemble skal lykkes med strategien og ha en kontinuerlig utvikling kreves det at 

samtlige ansatte føler et felles ansvar for å nå dette målet. Dette krever innsikt og forståelse for de 

enkelte organers roller i arbeidet med å nå de mål organisasjonen setter seg. Fellesansvar er derfor et 

viktig delmål. 

Tiltak: 

Den enkelte ansatt må gjennom sin instruks og sin kontrakt bevisstgjøres om sin rolle og sitt ansvar 

for at organisasjonen skal utvikle seg kunstnerisk 

Ansattes representative organer deltar i og kan påvirke beslutninger av kunstnerisk og økonomisk 

karakter. Ansvaret for de endelige beslutningene ligger hos adm. dir. og styret. 

Lojalitetsfølelsen må rettes mot organisasjonen, orkesteret og kolleger og ikke bare mot egen 

kompetanse og utvikling. 

Det Norske Blåseensemble profilerer og markedsfører seg på en måte som gjør at musikerne og de 

ansatte føler sin identitet knyttet opp til ensemblet og organisasjonen. 

Oppfølging: 

Det skal utarbeides årlige handlingsplaner og rapporteres på gjennomføring av strategien i årsrapporten. 

911,~ 

17 

Side 66


Arkivkode: 

Arkivsaksnr: 

Journal dato: 


D23 

2008/107-38 

31.05.2012 

Lise Antonsen 

Utvalgssak 



Formannskapet 


1. Sameieavtale 

2. Tilstandsanalyse 2005 

3. Referat forprosjekt 16.03.09 

4. Forprosjektrapport 

5. Kostnadskalkyle 

6. Referat fra sameiemøte 22.05.2012 

7. Henvendelse fra Statsbygg til Halden kommune 07.12.2011 


Rehabilitering av Remmen svømmehall. 


Følgende har vært medsaksbehandlere: Roar Vevelstad. 


Halden kommune og Statsbygg er eiere av Remmen svømmehall, med en eierandel hver på 50%. 

I 2003 inngikk Halden kommune og Statsbygg v/ Statsbygg Øst en sameieavtale for Remmen 

svømmehall. 

Denne avtalen forplikter eierne når det gjelder teknisk drift og vedlikehold ( se avtalens punkt 4 

og 6.) 

I 2007 ble følgende vedtak fattet i Hovedutvalg for kultur og idrett: 

Rådmannen gis fullmakt til å iverksette et forprosjekt for å utarbeide et kostnadsoverslag for 

rehabilitering av Remmen svømmeanlegg. Det settes en ramme for prosjektet, for Halden 

kommunes andel, på kr 500 000,-. Prosjektet finansieres ved bruk av innestående på 

interimskonto hos Statsbygg øst. 

Dette vedtaket ble gjennomført og resulterte i 2009 i et forprosjekt, en kostnadskalkyle og en 

fremdriftsplan for rehabiliteringsprosjektet. 

I vedlagte framdriftsplan fremkommer det at hvis rehabiliteringsprosjektet hadde vært 

gjennomført, ville anlegget vært ute av drift i perioden mai 2010 til mars 2011. 

Side 67

I forbindelse med planer om ny svømmehall og allbrukshall på Remmen, ble det enighet mellom 

partene ( Halden kommune og Statsbygg ) om at rehabiliteringsarbeidet skulle utsettes et år for å 

vurdere andre mulige løsninger enn rehabilitering av eksisterende svømmehall. 

I desember 2011 kom det en henvendelse fra Statsbygg hvor det vises til avtalen om å utsette 

rehabiliteringen av svømmehallen. I og med at det i desember 2011 var gått ett og et halvt år 

siden utsettelsestidspunktet, etterlyste Statsbygg her en ny kontakt med og informasjon fra 

Halden kommune. 

Statsbygg ønsker å rehabilitere svømmehallen i 2013. 


Halden kommune iverksetter den tidligere planlagte rehabiliteringen av Remmen svømmehall. 

Det bevilges kr 25 000 000,- til kommunens andel av prosjektet som innarbeides i kommunens 

budsjett for 2013. Denne investeringen skal lånefinansieres. 

I tillegg bevilges kr 500 000,- i 2012 for å delfinansiere ( 50/50 ) prosjekterende konsulenter samt 

lønnsutgifter til prosjektleder. Disse midlene belastes Halden kommunes interimskonto hos 

Statsbygg. 


Bakgrunn 

Halden kommune og Statsbygg v/Statsbygg Øst inngikk sommeren 2003 en sameieavtale for 

Remmen svømmehall med tilliggende grunn (gnr 60, bnr 17), med lik eierandel (50/50). Sameiet 

er stiftet med virkning fra det tidspunkt Statsbygg ved Statsbygg øst ervervet sin andel av 

Remmen svømmehall, den 07.08.2000. 

Det er Statsbygg som pr i dag har ansvaret for å forestå teknisk drift og vedlikehold av 

svømmehallen, der kostnadene deles likt mellom sameierne i henhold til eierandel. Oppussing og 

ombygging av svømmehallen skal avtales skriftlig mellom sameierne før arbeider igangsettes. 

Utgiftene fordeles likt mellom sameierne også ved større rehabiliteringsarbeider. 

Sameiemøte er sameiets øverste organ, se vedlagte sameieavtale for ytterligere informasjon om 

forhold rundt forvaltningen av Remmen svømmehall. Det er Kommunalavdeling teknisk og 

kultur v/ enhet for kultur og idrett som forvalter og drifter Remmen svømmehall i Halden 

kommune. 

Brukstiden er delt slik at Halden kommune har tidene fra kl 15.00 til 22.00 på hverdager og hele 

helgen, mens Høgskolen i Østfold har disposisjonsrett på dagtid. 

Svømmehallen er åpen for publikum 6 dager pr uke, totalt 28 timer. Besøkstallet for 2011 var 

19 877. 

Øvrige tider disponeres i hovedsak av Halden svømmeklubb. 

Skolene i Halden leier tid på dagtid fra Høgskolen i Østfold til den lovpålagte del av læreplanen i 

forhold til svømmeundervisning. 

Tilstandsanalysen fra 2005 dokumenterer bygningens tilstand på dette tidspunkt. Rapporten 

peker bl.a. på lekkasjer og rustangrep på armering, brannfarlig isolasjon i luftekanaler og 

mosaikkfliser som er skadet rundt svømmebassenget. Rapporten viser til flere forhold som har en 

teknisk standard som fordrer en større rehabilitering, og forholdene ved svømmehallen er ikke 

blitt bedre siden 2005. 

Det vises til PS 073/07 Hovedutvalg for kultur og idrett, med følgende vedtak 

Side 68

”Rådmannen gis fullmakt til å iverksette ett forprosjekt for å utarbeide et kostnadsoverslag for 

rehabilitering av Remmen svømmeanlegg. Det settes en ramme for prosjektet, for Halden 

kommunes andel, på kr 500 000. Prosjektet finansieres ved bruk av innestående på interimskonto 

hos Statsbygg øst.” 

Dette vedtaket resultert i 2009 i et forprosjekt, en kostnadskalkyle og en fremdriftsplan. 

Kostnadsoverslaget fra 2009 er på kr 42 000 000,- +/- 15% ( kr 6 300 000,-.) I forbindelse med 

rehabiliteringen vil det være behov for å skifte ut inventar og utstyr. Totalt vil prosjektet ha en 

kostnad på om lag kr 50 000 000,-. 

Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning 

Som medeier i Remmen svømmehall, har Halden kommune et ansvar for og en plikt til å 

vedlikeholde anlegget sammen med Statsbygg. Det er et klart behov for å vedlikeholde anlegget 

snarest mulig, og Statsbygg ønsker en rehabilitering i 2013. Svømmehallen er i så dårlig teknisk 

stand at den står i fare for å måtte stenge. Det er i denne sammenheng urealistisk å tenke seg en 

ytterligere utsettelse av rehabiliteringen. 

Et rehabiliteringsprosjekt på denne størrelsen, krever at anlegget holdes stengt ett år. Dette vil 

medføre ulemper for brukerne, med tilhørende økte utgifter knyttet til bl.a. svømmeopplæringen i 

skolen. Dette er forhold skolene selv må håndtere innenfor sine rammer. 

Halden Svømmeklubb vil som storbruker oppleve utfordringer i forhold til sin virksomhet og må 

påregne økte utgifter til bl.a. transport til alternative svømmeanlegg. Et eventuelt vedtak om 

rehabilitering av svømmehallen krever en snarlig kontakt med Halden svømmeklubb for å se på 

alternative løsninger. 

Vurdering av løsningsmulighetene 

Rådmannen er av den oppfatning at den fremlagte dokumentasjonen i vedlagte tilstandsrapport 

og forprosjektrapporten, tyder på et behov for en rehabilitering i det omfang som det foreslås. 

Dersom det ikke gjennomføres et større rehabiliteringsarbeid relativt raskt, vil svømmehallen i 

løpet av de nærmeste årene få større skader og slitasje, og rehabiliteringskostnadene vil 

øke. Rådmannen mener at svømmehallen er i en så dårlig teknisk stand, at å utsette 

rehabiliteringen ytterligere i påvente av alternative løsninger, ikke er mulig. 

Konklusjon 

Halden kommune fornyet i 2003 en forpliktende sameie- og samdriftsavtale angående Remmen 

svømmehall med Statsbygg. Det er ingen tvil om at kommunen har gode erfaringer med dette 

samarbeidet , – både driftsmessig og økonomisk. Drift av en svømmehall i egen regi ville utløst 

betydelige merkostnader i forhold til dagens avtale med Statsbygg. 

Staten med sitt driftsansvar har ovenfor kommunen tatt opp og initiert planene for den helt 

nødvendige rehabiliteringen og er da klare til å ta sin del av investeringen også til gode for 

kommunens innbyggere. 

Rådmannen innstiller på at Halden kommune iverksetter rehabilitering av Remmen svømmehall 

og det bevilges kr 25 000 000 til kommunens andel av prosjektet. 

Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Statsbygg om rehabilitering av Remmen 

svømmehall i tråd med sameieavtalens. Investeringen innarbeides i Halden kommunes budsjett 

for året 2013. 

Side 69



Eivind Hansen 

Side 70

Side 71

Side 72

Side 73

Side 74

Side 75

Side 76

Side 77

Side 78

Side 79

Side 80

Side 81

Side 82

Svømmehall Remmen – V417EASO, prosjekt 11634, H001 

FORPROSJEKT 

Rehabilitering 

09.03.2009 

SG 

SG 

arkitekter 

arkitekter 

Side 83

08 078 Svømmehall Remmen – FORPROSJEKT Rehabilitering / V417EASO, prosjekt 11634, H001 

Svømmehall Remmen – Forprosjekt rehabilitering 

01 - Orientering/generell informasjon 

Anbefalninger og konklusjoner baserer seg på forhold i bygget slik de er blitt 

presentert i tilstandsanalyse 20.01.05 samt hvordan bygget har fremstått ved 

inspeksjoner på befaringer. Innledende befaring ble gjennomført av arkitekt i slutten 

av desember 2008, og en felles befaring med hele konsulentgruppen ble gjennomført 

9. Januar 2009. Med utgangpunkt i dette og sett sammen med skisseforslag for 

utvidelse av svømmehallen med bla. et barnebasseng presenteres her konklusjoner og 

anbefalninger sammen med en kalkyle og forslag til fremdriftsplan for en 

rehabilitering av svømmeanlegget på Remmen. 

Alternativ løsning med kostnadsoverslag for utvidelse av svømmeanlegget med 

barnebasseng mm. er lagt ved som eget vedlegg. 

I tilegg til befaringer har følgene dokumenter har ligget til grunn for notatet: 

Reguleringsplankart 10.12.2001 

Tilstandsanalyse 20.01.2005 

Kopier av arbeidstegninger 15.02.1976 

Forprosjektet er utarbeidet av en konsulentgruppen bestående av: 

ARK: Patrik Bergman, Stenseth Grimsrud Arkitekter 

Patrik.bergman@sgarkitekter.no tel: 47 67 37 51 

RIB: 

Øystein Andersen, COWI 

oean@cowi.no tel: 900 22 815 

RIV: Thomas Lund COWI 

tlun@cowi.no tel: 970 21 47 

Tom Grunde Garshol, COWI 

tgg@cowi.no tel: 92 41 04 95 

RIE: 

Stefan Stenman, COWI 

stsm@cowi.no tel: 95 28 10 28 

Halden/Fredrikstad 09.03.2009 

10-03-09 D:Prosjekter:08078 Svh Remmen:7 Beskrivelser:Svømmehall Remmen – Rehabilitering forprosjekt 

090309.doc side 1 av 22 

Side 84


02 – Prinsippvalg hovedsystemløsninger 

20 Bygning generelt 

Høyskolen på Remmen er i dag preget av høy arkitektonisk kvalitet der det er vist stor 

omsorg ved valg av arkitektoniske løsninger i både helheten og ned på detaljnivå så 

vel i bygningene fra 70-tallet som i den siste utvidelsen fra 2006. Også når det gjelder 

valg av materialer viser høyskoleanlegget eksempler på materialer med høy kvalitet. 

Dette bør også følges opp ved en rehabilitering av svømmehallen slik at 

sammenhengen med resten av høyskolen ikke svekkes. Dette bør gjennomføres ved at 

eksisterende uttrykk på svømmehallen bevares der dette er praktisk mulig (synlig 

bærekonstruksjon, betongoverflater, tegloverflater, treverk etc.) og at løsninger for 

nye bygningselementer henter sitt uttrykk fra den nyere delen av høyskolen (glass, 

aluminium, eikespiler, klare farger etc.) 

I forprosjektet er det også lagt vekt på å foreslå holdbare løsninger innenfor rammen 

som den eksisterende bygningen gir. For energi innebærer dette at der 

bygningskroppen må utbedres velges det materialer og løsninger for å forbedre 

isolasjonsevnen i klimaskillende konstruksjoner. For å utbedre forhold rundt 

universell utforming er det foretatt noen små endringer i planløsningen for å forbedre 

forholdene for bevegelseshemmede med omgjøring av trange passasjer (sluser til 

garderober og sluser mellom garderober og svømmehall) samt at det etableres en 

HWC som er tilgjengelig fra vestibylen. Videre anbefales det at akustiske forhold 

utbedres med lyddempende himlinger i garderober og dusjer. Visuelle markeringer, 

fargekontraster mm. må arbeides videre med i et evt. hovedprosjekt. 

Som arbeidsplass utbedres anlegget med fremfor alt ny tilgang til tekniske rom der et 

varemottak etableres mot parkeringsplassen (mulighet for lastebil med heiskran å 

levere varer utenfor døren). Videre foreslår vi at det etableres dusjer i garderober for 

ansatte samt at garderobe avdeling i kjeller skilles fra tekniske rom med en 

branncellebegrensende vegg. 

Kunstverk/utsmykning. 

På innside av yttervegg i akse G (betongvegg) finnes det et kunstverk i form av en 

veggskulptur. Skulpturen i skadet i underkant og deler av den mangler. 

Om eks. kunstverk skal eller må beholdes er ikke videre vurdert i forprosjektet. Dog 

bør en sum for kunstnerisk utsmykking avsettes (vanligvis 1% av byggekostnad) samt 

at det bør etableres en komité for kunstnerisk utsmykking i starten av et evt. 

hovedprosjekt for å vurdere evt. tiltak med eksisterende utsmykking og/eller ny 

kunstnerisk utsmykking til bygningen. Sum for kunstnerisk utsmykking er ikke tatt med 

i kalkylen. 


090309.doc side 2 av 22 

Side 85


21 Grunn og fundamenter 

Det eksisterende bygget er fundamentert på spissbærende peler. I forprosjektet er det 

også medtatt kostnader for pelefundamentering av teknisk rom, og vi har vurdert 

peleantallet til 9 stk peler. Vi har også antatt at det skal støpes et pelehode pr. pel, 

under bunnplaten. Ved detaljprosjektering og dimensjonering av 

betongkonstruksjonene er det trolig at det vil være mulig å redusere peleantallet, og 

lage en konstruksjon hvor pelehodene kan integreres i bunnplatekonstruksjonen. 

Trappen er forutsatt fundamentert og støpt sammen med teknisk rom. 

22 Bæresystemer / konstruksjoner i kjeller 

Eksisterende konstruksjoner 

Det er avsatt poster til utbedring av innvendig betong med saltutslag, mens lekkasjer 

regnes tettet 

fra oversiden. 

Deleveggen mot overtrykkskammer rives, og det etableres ny utgang til teknisk rom 

gjennom eksisterende kjellervegg. I veggen skjæres det også utsparinger til 

ventilasjonskanaler. 

Det etableres oppbevaring for baneskillere under dekket mot nordøst ved at det sages 

utsparinger i dekket, og ved at det monteres halve glassfibertanker med diameter 1,2 

meter under dekket. Utsparingene dekkes med todelte rister som hengsles på sidene. 

Avløp fra spillvannshåndteringen på dekket i svømmehallen føres til samlestokker i 

underetasjen gjennom hull som kjernebores i dekket. 

Teknisk rom 

Det er regnet med støpte veggkonstruksjoner og overliggende dekke. 

Veggene isoleres utvendig til frostfri dybde. 

På dekket over teknisk rom er det regnet med utlagt membran og migrasjonssperre, 

isolasjon, Platonplate, og at treterrassen reetableres. Trappen som gir adkomst til 

rommet antas støpt med stålglatting av trinnene. I nederste repos, foran døren må det 

legges inn sluk med varme, og med avløp til renne i kjelleren. 

23 Yttervegger 

Svømmehall generelt: 

Yttervegger i svømmehallen består i dag av glasspartier bygget oppå en brystning av 

betong støpt i listeforskaling. Over glassfeltet er det et tett felt bygget som en isolert 

trevegg med liggende utvendig svartmalt panel. Betongsokkel som under bakken blir 

kjellervegg er kun isolert med 5 cm isopor på innsiden. Videre er yttervegger rundt 

garderobedel og gavlvegg i svømmehall bygget opp av en støpt betongvegg med 

utvendig kledning av 10 cm isolasjon og rød tegl. Gulv inne ligger lavere enn terreng 


090309.doc side 3 av 22 

Side 86


ute og her er veggen utført med en kuldebroisolert betongsokkel under som 

teglveggen er murt oppå. Termofotografering viser at denne betongsokkelen på 

kortvegg (akse G) utgjør en stor kuldebro. Betongvegger har noen skader i nederkant 

som følge av fukt, fremfor alt i akse G. 

Glassvegger i svømmehall anbefales oppgradert ved at betongsokkel fjernes 

glasspartier og glass, inkl. dører, skiftes ut slik at varmetap og kondensproblemer på 

innside av glass minimeres og at bedre tetthet oppnås. 

Varetapsberegninger viser også at etterisolering av kjellervegg er en prisgunstig 

løsning for å minimere varmetapet i bygget. Vi har videre vurdert å etterisolere 

eksisterende teglvegger men har valgt å gå bort fra en slik løsning da den fullstendig 

skulle forandre uttrykket på bygget. For redegjørelse om energi og varmetap se kap. 

04. 

Videre utbedres skader i betongvegger, kuldebro mellom vegg og 

fundament/kjellervegg i endevegg (akse G) utbedres ved at fundament/ kjellervegg 

etterisoleres. 

Tilluftssystem ifm. glassvegger 

På innside av brystning under glassvegger er det bygget opp et tynt tilluftskammer (et 

hulrom på ca 110-120 mm med en høyde fra u.k. dekke på ca 1200mm) med 

utblåsningsrist i topp som blåser varmluft opp langs vinduene. Disse kamrene har 

direkte forbindelse med et stort trykkammer i kjeller som varm luft blåses inn i. En av 

veggene i trykkammeret er kjellerytterveggen i plasstøpt betong som fortsetter opp og 

danner brystningen under vindene. Denne betongvegg er uisolert på utsiden og isolert 

med kun 5cm isopor limt direkte på innsiden av veggen. Vi antar at isoporen er blitt 

montert før tilluftskammeret i svømmehallen ble bygget. Tilluftskammeret er på noen 

steder skadet og det har rent kondensvann fra vinduer ned i kammeret og videre ned i 

trykkammer i kjeller der betongkonstruksjon i dekket har synlige skader. 

Nye tilluftskammere/kanaler for innblåsning av luft i underkant av vinduer etableres 

og utformes i sammenheng med utformning av ny fasade. Tilluftskammere kobles 

videre i til nye kanaler for luftdistribusjon i kjeller. Se videre RIV. Isoleringen av 

bygningskonstruksjonen (ytterveggen) etableres på utsiden av veggen. Ny 

oppbygging av tilluftsystemet må ikke inneholde brannfarlige isolasjonsmaterialer 

slik de gjør i dag. 

24 Innervegger 

Generelt er alle innervegger medregnet oppgradert/vedlikeholdt med eksisterende 

overflatebehandlinger på innervegger. Malte innervegger males på nytt, fliskledde 

innervegger får ny fliskledning etc. 

Svømmehall 

Teglvegg mot idrettshall er bygget opp som en forblendingsvegg innenfor plass-støpt 

betong mot idrettshallen. Mellom teglskjermen og betongveggen er det et hulrom på 


090309.doc side 4 av 22 

Side 87


ca 200mm. i dette hulrom går rør for taknedløp. Vi antar, og leser fra arbeidstegninger 

fra 1976 at nedløpsrør inne i hulrommet er uisolerte. Videre har hulrommet inngått 

som en del i det opprinnelige ventilasjonssystemet der varm luft er blitt blåst opp i 

hulrommet for å så blåse ut i åpne stussfuger øverst i teglskjermen. I dekket under kan 

man i kjelleren se at det har vært åpninger som leder opp til hulrommet. Disse 

åpninger har i følge gamle ventilasjonstegninger vært tilknyttet tilluftsystemet med 

kanaler. 

Kanaler er i dag fjernet og åpninger i kjeller er underifra blitt tettet med gipsplater 

pga. brannsikkerhet. Gjennom åpne stussfuger strømmer det i dag i stedet kaldluft 

som tilstandsanalyse 20.01.05 antar kommer fra en luftlekkasje i tilslutningen mellom 

takkonstruksjonen og veggen til idrettshallen. Se også yttervegger. 

Kaldras som strømmer inn i åpne stussfuger i topp av vegg mot gymnastikksalen 

antas komme fra luftlekkasje og kuldebro i overgangen mellom yttertak og 

gymnastikksalsvegg. Dette forhold utbedres ved omlegging og etterisolering av 

yttertak, der både tetthet og kuldebroproblematikk vil bli tatt vare på. Se videre 26 

yttertak. 

Dusjer/garderober 

Vegger i hvit flis, veggfliser matte og slitte. Skjermvegger i dusjer for 

innsynbeskyttelse 

Utskifting av fliser på vegger samt etablering av nytt membran ifm. med dette. For 

enklere renhold og vedlikehold foreslår vi også fliser på vegger i WC der det i dag er 

malte vegger. Fargevalg på nye overflater og ikke minst utstyr vurderes i et evt. 

hovedprosjekt ihht. universell utforming. Sluseløsning for innsynbeskyttelse fra 

svømmehall inn i etableres i begge sluser og utformes for bedre brukbarhet ift. 

Universell utforming. For sluse mellom damedusj og svømmehall innebærer dette at 

vegg mellom dagens sluse og rom for rekvisita reives og flyttet til fordel for størrelsen 

i slusen. 

I garderobeareal rengjøres vegger og males. 

Badstue 

Vedlikehold tilfredstillende ihht. tilstandsanalyse 20.01.05. sum for reparasjon og 

små utbedreinger avsatt i kalkyle. 

Vaktrom 

Glassparti med dør og vindu mellom vaktrom og svømmehall samt glassluke mellom 

vaktrom og vestibyle beholdes, tetting kompletteres. 

Innvendige dører 

Innvendige varierer i utførelse. Noen steder finnes aluminium glassdører som er 

utstyrt med rød folie. Folie er avskallet på hjørner noen steder. For øvrig finner vi 

tredører med malt/laminatoverflate samt ståldører. Enkelte nye dører tilkommer som 

følge av endringer i planløsningen. 

Utskifting av dører er ikke nødvendig ut fra et teknisk synspunkt dog anbefales det at 

noen håndtak/trykkplater mm byttes som nevnt i tilstandsanalyse 20.01.05. Utskifting 


090309.doc side 5 av 22 

Side 88


av enkelte dører er medregnet for å få en helhet i bygget. Videre er det tatt med nye 

dører der sluser 

Bygges om og HWC etableres ifm. med forbedreinger for universell utformning. 

Fargesetting og utstyr på dørene bør i et evt, hovedprosjekt ses i sammenheng med 

universell utforming. 

25 Dekker 

Generelt utbedres alle dekker i bygget med samme utførelse som eksisterende unntatt 

garderober for ansatte i kjeller med tilhørende korridor der det anbefales at gulv 

belegges med fliser. 

Dekker i svømmehall. 

Dekker i svømmehallen er oppbygd av plass-støpte betongdekker, 30mm celleplast 

isolasjon og et påstøp med fall til renner og sluk. Overflate av mosaikkflis som delvis 

er skadet. På langsider er det laget vaskerenner ved at et plastrør med en smal (ca 1 

cm) slisse i toppen er innstøpt i påstøpen. Slissen i plastrøret har ujevne kanter og 

rennen/røret er ikke mulig å rengjøre for hår og hudrester. I kortenden av bassenget 

har en tilsvarende renne blitt gjenstøpt i forbindelse med at man i ettertid har laget nye 

startpaller. Rennen har ikke blitt erstattet med annet avløpsystem som gjør at vann blir 

stående på gulvet i området og en lekkasje har oppstått med vann som renner ned i 

kjelleren ved veggen mot vaktrom/garderobeavdeling. Videre er noen beslag i gulv 

ifm. leidere til basseng utslitte og/eller ødelagte. 

Vi anbefaler påstøp inklusive flise fjernes ned til bærende betongdekke. Nye 

vaskerenne foreslås etablers lengre inn på gulvet for o bedre oppfylle kravet om at 

vann fra gulvet og bassengvann ikke skal blandes ( fremfor alt bør det unngås at vann 

fra gulv renner ned i overløsrenner til bassenget. I denne forbindelse bygges et nytt 

påstøp opp med nye fallforhold og der en ny åpen vaskerenne etableres på gulvet (se 

illustrasjon). Vaskerenne bør etableres på alle fire sider av bassenget. Vider bør hele 

gulvet utstyres med to-komponent membran for å oppnå en tett konstruksjon før nye 

fliser legges. Membran bør føres en bit opp på vegger, trinnkant i tribune og 

ventilasjonskanaler. 

I forbindelse med omgjøring av den lekkende overgangen mellom bassengvegg og 

dekke i overløpsrennen foreslår vi at overløpsrennen bygges om til en ny type løsning 

som gir mulighet til å bygge en sikker og tett konstruksjon i skjøten mellom dekke og 

bassengvegg. Videre vil en slik type rennløsning lage mindre støy ved vannbevegelser 

i bassenget samt at den er bedre utformet for rengjøring og vedlikehold sammenlignet 

med dagens overløpsrenner. 

Generelt bør det brukes to-komponent fugemasse / fugemasse beregnet på 

svømmehaller og syreholdige vaskemidler skal brukes her. Slitte og utstyr beslag 

(stiger, fester for flagg, baneskillere mm.) er beregnet utskiftet. Nye RF/syrefaste 

støpes inn. 


090309.doc side 6 av 22 

Side 89


tegning overløpsrenne og vaskerenne 

Fliskledning basseng. 

Basseng har ihht. tilstandsanalyse utvaskede dype fuger, løs elastisk fuge i bunn ved 

overgang fra dyp til grunn basseng. Eksponert fliskant i overkant av fliskledning ved 

renne. Videre er renner skadet med rustangrep. Lekkasje i overgang mellom 

bassengvegg og dekke. Skjøt tettet med neoprenpakning som delvis har falt ut på 

noen steder. se videre RIB. 

Basseng under vann er ikke ytterligere inspisert. 

Vi forutsetter at fliser i hele bassenget bassenget byttes i forbindelse med 

rehabiliteringen. 

Garderober/dusj dekker 

Gulv i mosaikkflis med dårlig fall til sluk. Sluk ligger noen steder høyere enn 

omkringliggende fliser. 

Utskifting av fliser på gulv og utbedring av fall til sluk samt etablering av nytt 

membran ifm. med dette. 

Tribune svømmehall 

Tribunen i svømmehallen er bygget av en plasstøpt betongkonstruksjon i tre trinn som 

på overflaten i både inntrinn og opptrinn er dekket med den samme mosaikkflis som 

øvrige gulv i svømmehallen. I det øverste trinnet er en avtrekkskanal for 

ventilasjonssystemet integrert i trinnet. Kanalen som er støpt inn er en eternittkanal 

og det er rektangulære åpninger (slisser) uten rister i øverste opptrinnet som utgjør 


090309.doc side 7 av 22 

Side 90


avtrekksåpninger. Underkant åpningen ligger ca 70-100mm øver underliggende 

inntrinn og papir som blir lagt på inntrinnet blir lett sugd inn i kanalen. 

Oppå inntrinnene er trebenker boltet til inntrinnet med braketter i stål. Lakklag på 

trebenker slitt. 

Fliser skiftes ut sammen med øvrige fliser – se dekker. Trebenker skrapes og lakkeres. 

Festebraketter beholdes. - OBS! Eternit-kanaler innmures fullstendig slik at støv fra 

disse ikke kan trenge ut i bassengrommet. 

Himlinger 

Himling svømmehall 

På undersiden av betongtaket ser man rester av treverk fra tidligere fjernet 

spilehimling som sitter igjen under dekket. Videre er det under dekket i ettertid 

montert en nedhengt systemhimling som en sammenhengende flåte. Himlingen har en 

inndeling i 600x1200mm raster og har integrert belysning med lysstoffrør i randsonen 

samt integrerte avluftsrister i midten. Himlingsplatene er av typen myke absorberende 

himlingsplater og har på noen steder blitt skadet pga. ballspill i bassenget. 

Himling deles opp i mindre felter for bedre lufting over himling samt at himling 

utformes med hensyn til nye ventilasjonskanaler (se RIV) Videre bør himling bygges 

opp som en robust slagfast konstruksjon som bla. tåler ballspill (trening av vannpolo) 

i svømmehallen. Det er også viktig at himlingen får lydabsorberende egenskaper. 

(Akustikken i hallen er vikting for arbeidsmiljø, trivsel og ikke minst for at 

kunngjøringer i høytaleranlegget skal nå alle som befinner seg i anlegget) 

Vi foreslår at denne himling utføres som en lydabsorberende spilehimling med oljede 

eikespiler som står bedre i forhold til øvrig materialbehandling på høyskolen og 

fremfor alt svømmehallen der det i stor utstrekning er brukt bygningsmaterialer og 

komponenter der materialenes egne overflater og farger har blitt løftet frem. I 

forbindelse ombygging av himling fjernes i første omgang synlige rester av 

opprinnelig himling og videre fjerning av rester vurderes opp mot risiko for evt. 

fuktskader. (mugg og sopp i treverk pga. kondens mot betong de er festet til.) 

Himling garderober og dusjer. 

Garderober og dusjer mangler i dag himling men pga. av romakustikken (høy 

etterklangstid og høy støynivå) i garderober og dusjer foreslår vi at man der etablerer 

lyddempende direktemonterte himlinger. 

Himling i vestibyle. 

Himling som i svømmehall. 

26 Yttertak 

Yttertaket er bygget opp av et plasstøpt betongdekke med integrerte dragere som 

bryter takflaten. Betongdekket er siden isolert som et varmt tak med membran og 

rullesingel. I tilstandsanalysen er det oppgitt at taket er dekket med 8cm isolasjon men 

ved studier av arbeidstegninger fra 1976 og observasjoner ved befaring kan tale for at 


090309.doc side 8 av 22 

Side 91


taket i ettertid kan ha blitt utbedret og etterisolert. Arbeidstegninger viser en gesims 

som ligger med en overkant på ca 20cm over rullesingelen hvilket ikke er tilfelle på 

dagens tak der rullesingelen når høyere opp. Videre kunne vi observere ved befaring 

at det fremdeles ved 0-2 varmegrader lå igjen snø på taket. Dog viser 

termofotografering i tilstandsanalyse et visst varmetap fra taket og dette ikke minst 

ifm. med oppstikkende dragere. Tilstandsanalyse viser også problemer med fall mot 

sluk på taket der vann blir stående på taket. 

Vider peker tilstandsanalyse på luftlekkasjer i fugen mellom svømmehallens 

takkonstruksjon og ytterveggen i idrettshallen som taket støter i mot. 

Vi medtar at tak utbedres med ny membran og ny oppbygging av fall til sluk samt 

oppgradering /økt isolasjonstykkelse. I forbindelse med dette må også nye 

gesimsbeslag bygges opp rundt hele taket for å møte en økt isolasjonstykkelse. Videre 

bør beslag, tetthet og kuldebroisolasjon utbedres i overgangen mot gymnastikksalen. 

27 Fast inventar 

Utstyr til svømmehall. 

Svømmehallen har i dag diverse fast montert utstyr i form av leidere til basseng, 

startpaller, stupebrett, fester for baneskillere, fester for merker (ryggvendningsflagg, 

15m merke, og tyvstartsnor mm). Videre inngår en del løst utstyr som rull for 

baneskillere, prispall, bassengheis for rullestolbrukere, stige for dommer etc. Deler av 

fast montert utstyr som leidere til basseng er utslitt og dette fremfor alt i festepunkter. 

Startpaller og stupebrett er skiftet ut i senere tid (opprinnelig paller og stupebrett var 

laget i betong) Videre har rull til baneskillere ingen fast plassering og hindrer 

fremkomst rundt bassenget da den ligger på bassengkanten 

Skadet og utslitt fast montert utstyr byttes ut så som leidere. Hvorvidt gjenbruk av 

festepunkter for merker, baneskillere etc, er mulig vurderes evt ved 

riving/demontering dog er priser for utskifting av alt fast utstyr untatt startpaller og 

stupebrett tatt med. 

Plass for trommel til baneskillere foreslås etablert i luke under gulvet ved bassengets 

kortside. Startpaller og stupebrett beholdes men utforming av fundament/kant for 

startpaller bør vurderes i forhold til vann, avrenning, plassering av ny renne samt 

mulighet for renhold. Det tas ikke med noe ytterligere utstyr for konkurranse/stevner. 

Heis 

Ikke vurdert.. 


090309.doc side 9 av 22 

Side 92


30 VVS 

30 Generelt 

31 Sanitær 

32 Varme 

33 Brannslukking 

36 Luftbehandling 

38 Vannbehandling 

30 VVS - teknisk infrastruktur 

Forprosjektet omhandler en del forutsetninger og anbefalinger knyttet til 

oppbyggingen av VVS - tekniske installasjoner. 

De VVS - tekniske anleggene skal utformes og dimensjoneres på en slik måte at de 

tilfredsstiller de krav som både offentlige myndigheter, byggherre og brukerne stiller 

til innemiljø, påvirkning på ytre miljø, funksjonalitet, driftsforhold og kostnader. Det 

tas også hensyn til retningslinjer for Universell utforming. 

En oppsummering av de forutsetninger som skal legges til grunn for anleggene er 

presentert her i form av etterfølgende liste. 

For prosjektering av VVS - anleggene skal bl.a. følgende bli lagt til grunn: 

Statens bygningstekniske etat, BE-melding HO-2/93. 

Plan og Bygningslov av juli -97 med senere endringer. 

TEK 2007 

NS-ISO 7730 Termisk miljø. 

Arbeidstilsynets Best.nr. 444 "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" 

NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse 

Normalreglement for sanitæranlegg. 

Krav fra Vann- og avløpsverk om bruk av "rør-i-rør"-system i tunge konstruksjoner. 

Byggforsk:Håndbok 42- Rør og Våtrom 

VVS-tekniske klimadata for Norge - NBI 1979. 

RIF.Rent Bygg,1996. 

Miljøkontrollskjema 

HMS-plan 

30.1 Føringsveier 

VVS - tekniske føringer vil bli koordinert med hovedføringer for elektro. I 

svømmehallen ligger avtrekkskanaler med avtrekksventiler over nedforet himling. 

Lufttilførsel fra spalte ventiler i gulvet under alle vinduer med tilluftskanaler i sjakter 

under svømmehallen. Avtrekkskanaler fra teknisk rom føres opp i sjakt til 

svømmehall 


090309.doc side 10 av 22 

Side 93


Sanitær 

31.1 Orientering 

Eksisterende sanitærinstallasjoner skal i hovedsak erstattes med nytt utstyr. Der det er 

mulig i forhold til eksisterende konstruksjoner erstattes gulvmonterte toaletter med 

veggmonterte. Rom med sanitærinstallasjoner blir i hovedsak plassert der de er 

montert i dag, følgelig kan mange eksiterende spillvannsopplegg benyttes etter mindre 

tilpassinger. 

I sanitæranlegget er det tenkt benyttet utstyr og komponenter av alminnelig, men god 

standard og i tråd med retningslinjer fra oppdragsgiver. 

Alle røropplegg skal utføres som skjult anlegg der dette er mulig. På alle hovedkurser 

og opplegg, samt fordelingskurser i etasjene, skal det være avstengningsventiler. 

Alle rør som monteres skjult skal trykkprøves, om nødvendigvis seksjonsvis. 

Arbeidene skal utføres iht. det lokale vannverkets bestemmelser. 

31.2 Utstyr 

Servanter, klosetter og urinaler i hvit porselen. Utslagsvasker og kummer i rustfritt 

stål. I rengjøringsrom og bøttekott samt tekniske rom monteres utslagsvask i rustfritt 

stål med bøtterist. Det skal monteres servanter i toaletter og garderober. 

Alle blandebatterier er ett-grepsbatterier i forkrommet utførelse, servanter monteres 

med vannbesparende batterier. For dusjer monteres blandesentral med legionella 

sikring og trykknapp armatur med rustfritt panel. Handicapservanter utstyres med 

ettgreps-batteri med forlenget hendel. Foran alle armaturer og utstyr monteres 

Ballofix avstengningsventiler, eller tilsvarende. 

Alle klosetter monteres med sete og lokk. Klosettene skal utstyres med to 

spylemengder. Handicapklosett skal ha armstøtter på hver side integrert i WC-stolen. 

Gulvsluk skal tilpasses valgt gulvbelegg. 

Varmt forbruksvann produseres i nye beredere med ny blandesentral i teknisk rom 

under svømmehall. 

Varmtvannsledninger tilknyttes sirkulasjonssystem. Det benyttes hovedsakelig 

eksisterende kaldtvann, varmtvann og varmtvannsirkulasjonsledninger. 

Som stengeventiler benyttes kuleventiler. 

31.3 Armatur 

Nytt røranlegg bygges opp slik at det kan stenges av hensiktsmessig i forhold til 

reparasjoner etc. På alle hovedkurser, fordelingskurser og opplegg i etasjene medtas 

avstengningsventiler. 

Manglende/eldre avstengningsventiler på eksiterende rør erstattes med nye. 

31.4 Rørledninger 

Vann og avløpsledninger blir prosjektert slik at de tilfredsstiller offentlige krav og 

pålegg som er gitt. Det vil bli benyttet materialer som tar hensyn til de funksjoner 

rørene skal ha mht. lyd, mekanisk styrke, korrosjon, utseende etc. Rør legges i 

henhold til NS-standarder. 


090309.doc side 11 av 22 

Side 94


Røropplegg som legges skjult i vegger skal ikke utføres med heltrukne glødde 

kobberrør, men være ”rør i rør” system. Alle rør som legges skjult skal trykkprøves, 

om nødvendig seksjonsvis. Utførelse skal være iht. Håndbok 42, Rør og våtrom, samt 

leverandørens anvisninger. Innstøpte koplinger aksepteres ikke og bokser skal ha 

forskriftsmessig membran. Gjennomføringer i vegger og dekker skal beskyttes mot 

korrosjon og ha mulighet for ekspansjon. 

Kaldtvannsledninger kondensisoleres og de skal være diffusjonstett. 

Varmtvannsledninger varmeisoleres. Det benyttes pre-isolerte opphengsklammer. 

Synlige rørføringer skal være forniklete rør. 

Varme 


Svømmehallen med tilhørende garderobeanlegg og tekniske rom oppvarmes i dag vi 

vannbårne varmebatterier i ventilsajonsanleggene. Varmebatteriene tilføres varme fra 

skolens varmesentral. Radiatorer i garderober, varmebatterier i nye 

ventilasjonsanlegg, ny varmeveksler for oppvarming av svømmebassengvann og nye 

varmtvannsberedere tilkobles eksisterende varmeanlegg. For nye varmekurser er det 

tenkt benyttet utstyr og komponenter av alminnelig, men god standard og i tråd med 

retningslinjer fra oppdragsgiver. 

Rørføringer går i hovedsak i sjakter og over himling i føringsveier. I områder der 

rørføringer krysser skillevegger skal det isoleres/tettes forsvarlig mht. lyd og brann. 

Alle røropplegg skal utføres som skjult anlegg der dette er mulig. På alle hovedkurser 

og opplegg, samt fordelingskurser, skal det være avstengningsventiler. 

Alle rør som monteres skjult skal trykkprøves, om nødvendigvis seksjonsvis. 

32.2 Rørledninger 

Utførelse og materialer skal være i henhold til NS 3420. Alle rørtraseer trykkprøves 

før igjenkledning og oppstart av anleggene. Ledningene legges av stål NS 5587 opp 

til DN 50 og NS-ISO4200 Serie 1 E for større dimensjoner. For dimensjoner opp til 

DN 50 brukes gjengefittings og større dimensjoner sveising for skjøting av deler og 

rør. 

Røranlegget dimensjoneres for et trykkfall på ca 50 Pa/m i hovedfordelere og 100 

Pa/m for øvrig. 

Alle gjennomføringer i vegger og etasjeskillere utføres med rosettavslutninger. 

Varmeledninger isoleres med egnet isolasjonstype. 

Det skal benyttes pre-isolerte opphengsklammer. 

32.3 Armatur 

I rørnettet medtas stengeventiler i tilstrekkelig antall for avstengning av utstyr og 

deler av anlegget. Alle hovedforgreninger, samlestokker etc. skal ha stengeventiler. 


090309.doc side 12 av 22 

Side 95


For avstengningsventiler opp til dimensjon DN 50 benyttes kuleventiler og over 

denne dimensjon benyttes spjeldventiler. Alle radiatorer og annet varmeutstyr skal 

kunne stenges av uten å tappe ned anlegget. 

Foran og etter pumper, filter, motorventiler etc. er det medtatt stengeventiler for enkel 

utskifting av alt utstyr om det skulle bli nødvendig. Manglende/eldre avstengnings- og 

innreguleringsventiler på eksisterende rør erstattes med nye. 

32.4 Utstyr 

Varmebatteriene i nytt hovedventilasjonsbatteri for svømmehallen, nytt 

ventilasjonsanlegg for garderobene og varmeveksler for svømmebassengvann 

dimensjoneres for 60/40 ºC vanntemperatur. 

Det skal monteres radiatorer for oppvarming av garderober. 

Utstyr dimensjoneres for 60/40 ºC vanntemperatur. Radiatorenes varmeavgivelse blir 

regulert via aktuator som styres av en romføler. 

Komfortkjøling: 

Det vil ikke bli medtatt anlegg for komfortkjøling, verken som separat romkjøling 

eller som kjøling av ventilasjonsluft. 

Automatikk: 

Avlesning og overvåkning av temperaturer og trykk samt styring og regulering av 

pumper og motorventiler overføres til byggets SD-anlegg. 

32.4 Isolering 

Trykkprøving, tetthetsprøving og rengjøring skal utføres før isolasjon pålegges. 

Isolasjon avsluttes med solide mansjetter. Byggforskriftenes krav til brannisolering 

skal oppfylles. Krav til isolasjonsklasse for øvrig bruk av isolasjonsmateriell iht REN 

§ 7-24, pkt. 2. Kondensisolering skal utføres med diffusjonstette skjøter og 

avslutninger. Bend, t-rør, armaturer og flenser innkalkuleres. Montasjen skal være i 

henhold til leverandørs monteringshåndbok. Isolasjon av cellegummi skal ikke 

benyttes på varme overflater. 

All synlig isolasjon mantles. Rør som mantles og som kan bli utsatt for mekanisk 

påkjenning mantles med korrugert aluminium. 

36 Luftbehandling 


Det skal installeres ventilasjonssystemer med balansert ventilasjon og 

varmegjenvinning. 

I nytt teknisk rom under svømmehallen monteres nytt hovedventilasjonsaggregat for 

svømmehallen og på luftet loft over garderobene monteres nytt ventilasjonsaggregat 

for garderober og dusjer. I tillegg monteres eget aggregat for ventilering av teknisk 

rom. 

Svømmehallen har høy fuktsbelastning og ventileres for å oppnå godt inneklima både 

for badende, betjening og bygningskropp. Aggregatet dimensjoneres for å holde 

relativ fuktighet på rundt 50-55 % RF i vinterhalvåret, og 60-65 % i sommerhalvåret 


090309.doc side 13 av 22 

Side 96


med en svømmehall temperatur på ca 30 ºC. Anlegget dimensjoneres for å ventilere 

svømmehallen med tilstrekkelige luftvekslinger, slik at temperatur og fuktighet holder 

seg stabilt. Tilstrekkelige luftvekslinger vil være ca 6 luftvekslinger pr.time. 

Ventilasjonsanlegget skal avfukte luften og gjenvinne energien med minimalt 

energiforbruk. For å forhindre at fuktig luft skal presses ut i bygningskroppen 

dimensjoneres anlegget for å holde undertrykk. 

36.2 Ventilasjonsprinsipp 

Hovedprinsippet for ventilasjonen er tradisjonell omrøringsventilasjon. 

Svømmehall: 

I svømmehallen tilføres tilluften via spalteventiler i gulvet under vinduene og 

tilluftskanalene plasseres i eksisterende bygningsmessige sjakter under 

svømmehallen. Avtrekkskanaler med avtrekksventiler plasseres over nedforet 

himling. Tilluftsventiler plasseres nærmest mulig vinduene og utstyres med 

lyddempende plenumskammer. 

Aggregatet leveres komplett med frekvensstyrt tilluft- og avtrekksvifte, 

avfuktningsenhet med varmepumpe enhet, kombinert med varmegjenvinner og 

forsynt med spjeld og spjeld motorer for å regulere luftmengdene. Aggregatet utstyres 

med filtre av klasse EU-7 på inntak og avtrekk og kondensavløp til sluk. I tillegg til å 

avgi varme til tilluften avgis også overskuddsvarme til bassengvann og bløvann til 

utjevningsbassenget. Aggregatet utstyres med automatikk for å regulere 

temperatur/fuktighet og friskluftsmengde avhengig av utetemperatur og 

badeintensitet. 

Garderober og dusjer: 

Det tilføres luft i garderobene via takdiffusorer med avtrekk via kontrollventiler i 

dusjer og toaletter. 

For å oppnå et ventilasjonsanlegg med lavest mulig energiforbruk skal anleggene bli 

utført med behovsstyrt ventilasjon som styres av relativfuktighet og CO 2 . Alle 

tilluftsventiler utstyres med lyddempende plenumskammer. 

Teknisk rom: 

Teknisk rom ustyres med eget ventilasjonsanlegg. Alle tilluftsventiler utstyres med 

lyddempende plenumskammer. 

36.3 Distribusjon 

Kanalanleggene utføres av galvaniserte sirkulære kanaler. Bruk av rektangulære 

kanaler begrenses. 

Kanalføringer går i hovedsak i sjakter, loft og over himling. 

I områder der kanaler krysser skillevegger mellom rommene skal det isoleres/tettes 

forsvarlig mht. lyd og brann. 

Til oppheng av kanaler benyttes prefabrikkerte klammer for spirokanaler. 

Rektangulære kanaler monteres i gjengestag med underliggende bæring mellom 

stagene og med ca 5 mm gummilist mellom stag og kanaler. 

Tilluftskanalene til svømmehallen isoleres utvendig for å unngå varmetap til tekniske 

rom. Tilsvarende isoleres også avtrekkskanaler og avkast. Friskluftskanaler isoleres 

innvendig for å forhindre kondensproblemer. Avkastkanaler utstyres med drenering. 

36.4 Luftinntak/luftavkast 

Det etableres luftinntak i utvendig luftinntakstårn mot vest og avkast via tilsvarende 


090309.doc side 14 av 22 

Side 97


avkasttårn med jethette. Det legges vekt på å unngå ”kortslutning” av inntak og avkast. 

Støy fra luftinntak- og avkast skal tilfredsstille gjeldende krav til tekniske installasjoner. 

36.5 Luftbehandlingsaggregater 

Det legges opp til i alt 3 ventilasjonsaggregater. Antall aggregater er vurdert ut fra 

lokalenes utforming om muligheter for en fornuftig fremføring av hovedkanaler. Dette 

vil gi en stor grad av fleksibilitet med hensyn til driftstider i og utenfor ordinær brukstid 

samt gi en god energiøkonomi. Alle aggregater utstyres med frekvensstyrte vifter, 

varmegjenvinning med varmegjenvinningsgrad over 70 % og tilluft/avtrekksfiltere av 

klasse EU-7. For nærmere beskrivelse av aggregat for svømmehallen se avsnitt 36.2. 

36.6 Automatikk for VVS-anlegg 

Automatiseringen baserer seg på autonome undersentraler plassert i VVS-tavler i 

teknisk rom. Anlegget skal tilkobles byggets SD-anlegg. 

38 Vannbehandling 


Eksisterende vannbehandlingsanlegg for svømmehallen består av 

desinfiseringsanlegg og filteranlegg. 

Filteranlegget er ca 15 år gammelt og består av 6 stk diatomittfiltre som 

erstattes med nye sandfiltre. 

Anlegget er ikke utstyrt med utjevningstank eller skyllevannstank og det vil 

bli montert nytt utjevningsbasseng på ca 40 m 3 og skyllevannstank på ca 25 

m 3 . 

Nytt vannbehandlingsanlegg dimensjoneres for 50 badende samtidig, 

sirkulert mengde ca 100 m 3 /h og en vanntemperatur på 28 ºC. 

38.2 Vannbehandlingsutstyr 

Følgende utstyr monteres nytt: 

3 stk sandfiltre, 2 stk hovedpumper for sirkulasjon, pumpe for skyllevann, 

doseringsanlegg for koaguleringsmiddel, klorløsning og pH, analyseanlegg 

for klor og pH, lysbehandlingsanlegg for reduksjon av kloramininnholdet, 

analyseapparat, varmeveksler for oppvarming av bassengvannet, 

varmeveksler for spevann/avblødningsvann, vannmengdemåler ( induksjon 

) for sirkulasjon- og skyllevannsmåling, trykktapsmålere, nivåsensorer, nye 

trykk- og selvfallsrør og nødvendige ventiler. 

Alt utstyr plasseres i eksisterende teknisk rom under svømmehallen. 

Et eventuelt nytt barnebasseng bør utstyres med et eget 

vannbehandlingsanlegg. 


090309.doc side 15 av 22 

Side 98


40 Elkraft 

40 Elkraft, Generelt 

41 Elkraft, Basisinstallasjoner 

43 Fordelingsanlegg 

44 Lysanlegg 

45 Varmeanlegg 

46 Driftstekniske anlegg 

52 Integrerte kommunikasjonsanlegg 

54 Alarm og signalanlegg 

55 Lyd- og bildeanlegg 

56 Automatisering 

Heis 

74 Elkraft, utendørs 

40. Elkraft, generelt. 

Det medregnes komplette elkraft- og teleteknisk anlegg for svømmehall. 

Nettspenning i dag er 230V IT men skal fases over til 400V TN-anlegg. 

Det forutsettes benyttet godkjent merkesystem i henhold til Statsbygg/kommunens 

ønsker for merking av kabler og utstyr. NEK 400:2006 skal legges til grunn hvis ikke 

annet er beskrevet. 

41. Elkraft, basisinstallasjoner. 

Forprosjektet omhandler en del forutsetninger og anbefalninger knyttet til 

oppbyggingen av de elektrotekniske anlegget. Elektrotekniske anlegg skal utføres i 

samsvar med offentlige forskrifter, 

lokale myndigheters krav og særbestemmelser samt relevante norske og 

internasjonale standarder 

samt de krav som stiller av byggherre og bruker, bla. inne miljø, påvirkning på ytre 

miljø, funksjonalitet, driftsforhold og kostnader. Det skal også tas hensyn til 

retningslinjer for universell utforming. 


090309.doc side 16 av 22 

Side 99


41.10 Bæresystemer. 

Som føringsveier/bæresystemer for elkraft og teletekniske anlegg benyttes kabelbroer, 

evt. armaturskinner, samt røranlegg. 

Alle føringsveier av ledende materiale skal være elektrisk sammenkoblet og 

utjevningsjordet. 

Brannsikre gjennomføringer skal utføres slik at konstruksjonens branntekniske 

egenskaper ikke svekkes. 

41.20 Jording. 

For nytt bygg legges ny jording rundt bygget og på tvers som tilkobles byggets 

hovedfordeling og sveises fast til byggets armering. Nytt jordingsanlegg knyttes opp 

til de eksisterende anlegget. 

Videre jordes ledende komponenter i henhold til elektriske forskrifter, NEK 

400:2006. 

43. Fordelingsanlegg. 

43.10 INNTAK OG STIGERE. 

Ny stiger legges på bro fra hovedtavle etablert i eget teknisk rom til teknisk rom under 

svømmehall, dette utgjør en lengde på ca. 220m. Fra underfordeling legges det stigere 

til automatikkfordelinger, styrestrømsskap, tekniske rom og teknisk utstyr. 

43.31 FORDELINGER. 

Det etableres ny fordeling i tilknytning til teknisk rom samt utskifting av de 

eksisterende fordelingene. Fordelingene bygges som modultavler med min. 100mm 

sokkel samt være berøringssikre og tilpasset de ytre påvirkninger som normalt inntrer 

på denne typen anlegg /virksomhet. Fordelingene skal dimensjoneres både for de 

termiske, elektriske og mekaniske påkjenninger de kan bli utsatt for ved f.eks. 

kortslutning, overbelastning, osv. 

Det skal benyttes sikringsløse vern i alle fordelingene, det vil si effektbrytere og 

automatsikringer. Effektbrytere/elementautomater leveres som henholdsvis 2 polte 

eller 4 polte effektbrytere med 100% vern i alle poler. 

Effektbrytere skal leveres med innstillbare elektroniske vern for alle avganger fra og 

med 160A, samt for avganger som forsyner avbruddsfrie strømforsyninger (UPS), 

heiser, ventilasjons- og kjøleanlegg. 

43.41 FORDELING FOR DRIFTTEKNISKE ANLEGG. 

Fordelinger og komponenter for VVS-anlegg etc. leveres og monteres av andre 

entreprenører, men tilkobles av elektroentreprenøren. 

44. Lysanlegg. 


090309.doc side 17 av 22 

Side 100


44.11 KURSOPPLEGG FOR LYS OG STIKK. 

Det medregnes komplett opplegg for lys og stikk i svømmehall og tekniske rom. 

Nytt opplegg for lys i svømmehall og nye armaturer i basseng. 

De elektriske anlegget monteres utenpåliggende, i basseng benyttes eksisterende hull 

for lys. 

Lysstyring utføres bla. ved hjelp av bevegelsesdetektor, brytere ved dør eller et enkelt 

styresystem. 

44.20 BELYSNINGSUTSTYR. 

Ved valg av lyskilder benyttes fortrinnsvis rette lysrør el. kompakt lysrør. Antall typer 

lyskilder skal begrenses. Dimbare armaturer med hel elektronisk forkoblingsutstyr 

som kan kobles opp mot et enkelt lysstyringssystem. Det tas hensyn til nødvendig 

tetthetsgrad på armaturene. 

Type armaturer avklares med arkitekt. 

44.30 UTSTYR FOR NØDLYSANLEGG. 

Alle rømningsveier markeres med utgangsmarkeringer. For øvrig vurderes om ledelys 

monteres integrert i byggets øvrige belysning. Nødlysanlegget skal ha utstyr for test 

og overvåking. 

Det skal monteres et desentralisert adresserbart nødlysanlegg som kobles opp mot 

eksisterende anlegg, dvs. nødlysanlegget skal kunne tilkobles SD-anlegget for enkel 

overvåking. 

45. Varmeanlegg. 

Varmeanlegget skal utføres av VVS-entreprenør, men nødvendig kabling skal prises i 

elektroteknisk entreprise. 

46. Driftstekniske anlegg. 

I tekniske rom leverer og monterer elektroentreprenøren alle kabler mellom 

automatikktavler og det VVS-tekniske utstyret samt tilførsel til VVS-fordelinger. 

Elektroentreprenøren foretar også alle tilkoblinger i automatikktavler og på det 

tekniske utstyret. Alt utstyr leveres av annen entreprenør. 

52. Integrerte kommunikasjonsanlegg, spredenett data og tele. 

52.20 SPREDENETT TELE OG DATA. 

Det skal leveres et tele- og dataanlegg med uttak i utvalgte rom. Disse punktene 

kobles opp mot de eksisterende anlegg som er i skolebygget i dag. Kabel trekkes fra 

patchepaneler til uttak. Det benyttes kabel av type UTP 4-par kategori 6e. Det 

monteres dobbeltpunkt (ett uttak for telefon og ett uttak for data). All kabling skal 

legges i trekkerør. Det skal legges trekkerør for både inngående og utgående kabler 

(fiber og kobber). 


090309.doc side 18 av 22 

Side 101


54. Alarm og signalanlegg. 

54.20 BRANNALARMANLEGG. 

Det leveres et adresserbart brannalarmanlegg som skal dekke svømmehall og tekniske rom 

som knyttes opp mot eksisterende anlegg. Brannalarmanlegget skal utføres kategori 2, dvs 

heldekkende anlegg ihht FG’s – regelverk. 

54.30 ADGANGSKONTROLL OG INNBRUDDSALARM. 

Det leveres et innbruddsalarmanlegg med detektorer som baseres på skallsikring. Dette 

anlegg skal integreres i de eksisterende anlegget. Eventuelt skal et adgangskontroll med 

kortlesere monteres på utvalgte dører som ytterdører, innvendige dører til arealer forbeholdt 

ansatte etc. Dette avklares med kommune og byggherre. 

54.50 URANLEGG. 

Ur kobles opp mot skolens eksisterende sentralanlegg. Ur skal være av tradisjonell, analog 

type med sorte visere og arabiske tall, og skal vise time og minutt. 

Svømmehall skal ikke ha tidtagerutstyr/ur. 

55. Lyd- og bildeanlegg. 

55.50 LYDANLEGG. 

Det skal tas med et enkelt lydanlegg med mikrofon for musikk og tale/beskjed. Anlegget skal 

dekke både svømmehall og garderobearealer. Anlegget skal ha mulighet for automatisk 

demping av lyd ved beskjed el. alarm. 

56. Automatisering. 

Tekniske utstyr som skal knyttes opp mot et SD-anlegg gjøres mot de eksisterende 

SD-anlegg i bygget. SD-anlegget bør kunne kommunisere med kommunens 

eksisterende overordnede anlegg. 

62. Heis. 

Det står en heis i bygget, denne vil ikke bli inkludert i forprosjektet. 

74. Elkraft, utendørs. 

74.40 UTENDØRSLYS. 

Det monteres et utendørs lysanlegg med armaturer på fasade el. mot fasade. Lyset vil 

bli styrt av fotocelle og bryterfunksjon. Det er ikke medregnet lysmaster i evt. 

parkanlegg langs gangveier, skolegård etc. 

Det tas hensyn til nødvendig tetthetsgrad på armaturene. 

Type armaturer avklares med arkitekt. 


090309.doc side 19 av 22 

Side 102


74.50 UTVENDIGE VARMEKABLER. 

Det medregnes varmekabler ved avlastningssone og trapp ned til nytt teknisk rom. 

Koblingsskap og bokser skal utvendig merkes med referanse til elfordeling, 

kursnummer og varmekabelnummerering. 


090309.doc side 20 av 22 

Side 103


03 – Forhold til Reguleringsplan, forskrifter mm 

Regulering. 

Området for som bassengbygningen ligger i er avsatt til formål for offentlige 

bygninger i reguleringsplan og har formålgrense og byggegrense i fasadelinjen mot 

nor (mot fotballbaner). Mot vest ligger formålgrensen utenfor eksiterende bygnings 

begrensning og tillater dermed utbygging i denne retningen. Tidlig i vurderingene ble 

det sett på utbyggingsmuligheter mot nor men da en utbygging her skulle resultere i 

en reguleringsendring gikk prosjekteringsgruppen videre med utbyggingsalternativer 

mot vest ( mot parkeringen). 

Idrettsanlegg. 

Til grunn for forprosjektet ligger Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. 

samt spesifikasjon for svømmeanlegg fra Norges svømmeforbund. 

Krav til kortbaneanlegg (ihht. spec. fra Norges svømmeforbund.) er dybde min 1,0m 

ved ene enden. Dybde i eksisterende basseng er ca 0,93m 

Videre er eksiterende banebredder 2,0 m mot standard satt av Norges 

Svømmeforbund på 2,5m. 

Svømmeanlegget vil ikke kunne oppfylle kravene som et konkurranseanlegg og dette 

vektlegges derfor ikke i forprosjektet. Dog etterstrebes det at kvaliteter og utforming 

for treningssvømming som finnes i anlegget i dag beholdes i så stor utstrekning som 

mulig. 

04 – Energiforbruk, miljø og universell utforming 

Energitiltak blir avgjørende for valg av løsninger, ikke minst for yttervegger og tak, 

og disse blir dermed viktig for bygningens uttrykk og arkitektur. 

Forhold krav i ytelsesbeskrivelse og ihht. TEK 2007 så lang dette praktisk lar seg 

gjennomføres er lagt til grunn. 

I forbindelse med Forprosjektet er det gjennomført en evaluering / beregning for 

energirammen til bygget. I denne forbindelse er tiltak for ulike bygningsdeler vurdert. 

Bla. utføres en ny glassfasade med høy kvalitet og god isolasjonsevne, yttertaket 

isoleres med 500mm isolasjon og kjellervegger etterisoleres med 100mm isolasjon til 

en dybde 1,5 m under bakkenivå. Eksisterende teglvegger beholdes for å kunne 

beholde karakteren og uttrykk på bygget. 

Samlet sett og sett i sammenheng med nye tekniske installasjoner gir dette et totalt 

beregnet energibehov på 198,6 kWh/m2 og år. Kravet i TEK 2007 er 185,0 kWh/m2 

og år 

Universell utforming – belysning, merking , kontraster, akustikk mm. 

”Bygg for alle” samt retningslinjer fra Statsbygg legges til grunn så langt dette er 

praktisk mulig. Se videre kap 20 bygning generelt. 


090309.doc side 21 av 22 

Side 104


05 – avfallshåndtering i driftsfasen 

Forhold for både mottak og avfallhåndtering blir vesentlig forbedret med nytt 

varemottak. 

06 – Hovedfremdriftsplan 

Se eget vedlegg. 

07 – forslag til entrepriseform 

Prosjektet egner seg dårligere for totalentreprise enn nybygg. 

Det bør gjennomføres som for eksempel hovedentreprise, generalentreprise eller ved 

byggherrestyrte sideentrepriser, hvor aktuell inndeling kan være: 

Bygningsmessig entreprise, VVS-entreprise og Elektroentreprise. 

Sideentreprisene kan tiltransporteres til en hovedentreprenør ved at han overlates 

framdriftsansvaret, eller han kan tiltransporteres både framdrift og økonomisk ansvar. 

Imidlertid mener vi at byggherren vil være bedre tjent med en løsning her hvor 

entreprisene innhentes separat, holdes atskilt og styres på byggherrens vegne. 

09 – ID nummersystem 

Til ID system for bygg og komponenter i et evt. hovedprosjekt benyttes PA´er og 

TFM system fra Statsbygg. 

Vedlegg: 

1. Kostnadskalkyle 

2. Tegninger – Planer, Snitt, Fasader, Illustrasjoner. 

3. Hovedfremdriftsplan 

4. Skisseprosjekt for tilbygg med barnebasseng inkl. kostnadsoverslag 


090309.doc side 22 av 22 

Side 105

sist revidert 

08 078 Svømmehall Remmen – FORPROSJEKT Rehabilitering / V417EASO, prosjekt 11634, H0019/3-09 SG/ PBE 

K A L K Y L E 

F E L L E S K O S T N A D E R 

SUM 

FELLESKOSTN 5 705 770 

1. Felleskostnader mengde enhet enhetspris sum post delsum 

10 Rivingsarbeider 1 015 570 

riving grunn og fundamenter 303 000 Vegg i kjeller, fundamenter i tekn. Rom, utsparinger. 

Kjerneboring, tanker for baneskillere 

riving bæresystemer Medtatt i 21 

riving yttervegger 

støpt vegg T=200 115,1955 m2 1 038,52 119 633 

innvendig ventilasjonskasse 115,1955 m2 300,00 34 559 pris basert på riving av gassbetong innervegg 100mm 

291 kr/m2 

innvendig isolasjon (1 etg + kjeller) 205,1955 m2 15,56 3 193 pris basert på riving av 100mm mineralull 

glassfasade 109 m2 416,19 45 365 riving av kommplett bindningsverksvegg 

trevegg over glassfasade 32 m2 400,00 12 800 basert på pris for riving av vindu 1-15m2 a 610,67.- 

hulltaking i kjellervegg til nytt tekn.rom 3 stk 10 000,00 30 000 

fjerning av beslag på søyler i glassfasade 19,08 m2 40,00 763 estimert 

riving innervegger 

demontering skjermvegger dusjer 15 stk 300,00 4 500 estimert 

hulltakinig for ny dører 1 etg 2 stk 6 000,00 12 000 

riving dekker 

Side 106

fjerning av påstøp m. fliser gulv svømmehall 166 233,38 38 741 pris for fjerning av påstøp 

fjerning av fliser gulv dusjer/gard 170 m2 233,38 39 675 

fjerning av fliser vestibyle/vakt mm 43 m2 233,38 10 035 

fjerning av gulvbelegg gard kjeller 30 m2 54,45 1 634 

drensrenner tekn. Rom kjeller medtatt i 25 

fjerning av fliser i basseng 631 m2 233,00 147 023 

riving yttertak 

ferning av gesimsbeslag /vindusbeslag 130 lm 65,00 8 450 estimert 

fjerning av singel 43,5 m3 600,00 26 100 estimert 

fjerning av membran/papp 870 m2 35,01 30 459 

fjerning av isolasjon 870 m2 31,12 27 074 

fjerning av beslag dragere 180 m2 40,00 7 200 estimert 

riving fast inventar 

flytting garderobeskaper inkl remontering, 

(lagring ikke tatt med) 

RS 30 000 estimert 

riving utvendig 

riving av forstøtningsmurer i terreng ca 15lm 22,5 m2 1 038,52 23 367 antatt høyde 1,5m 

Deponiavgift særskilte materialer, (vinduer, 

fugemasser, evt. mørtel, lysstoffrør mm) estimert 

RS 60 000 Usikker da omfang av miljøfarlig materieler (fremst pcb 

og asbest) er ukjent. 

11 Rigg og drift 2 500 000 

2 500 000 

13 Entrepriseadministrasjon 1 915 200 

prosjektering, opsjonsprisdetaljprosjekt, oppfølgning, 

1 915 200 

garantitid 

byggherrekostnader 

Ikke tatt med! 

17 hjelpearbeider VVS 175 000 

100 000 

skorstein inntak / utkast 75 000 

18 Hjelpearbeider EL 100 000 

100 000 

Side 107

B Y G N I N G S A R B E I D E R 

SUM BYGNING 8 613 469 

2. Bygning mengde enhet enhetspris sum post delsum 

20 Bygning generellt 

21 Grunn og fundamenter 1 176 315 

tilbygg ventilasjonsrom 66 m2 1 176 315 

bunnrepos utv. Trapp 7,2 m2 Inkludert i posten ovenfor 

22 Bæresystemer 40 000 

reparasjon søyler bassengrom 4 stk 10 000,00 40 000 

23 Yttervegger 989 064 

Yttervegg Glassfasader inkl isolasjon +bind.verk i 164,565 m2 3 398,32 559 245 

topp 

Yttervegger eks. teglvegg, vasking og reparasjon 197,6 m2 246,42 48 693 pris for rengjøring av teglfasade+ ommuring 5% 

Yttervegg over inngangsparti, rep + etterisolering 10 m2 852,00 8 520 

Etterisolering og tekking av søyler i glassfasade 18,8 m2 916,00 17 221 basert på etterisolering av yttervegg med stålplater + 

tillegg for båndtekking 

dører i yttervegg 2 stk inkludert i 

glassfasade 

Ny kjellervegg i betong 66,42 m2 186 975 

etterisolering av eks. kjellervegg 120 m2 349,42 41 930 etterisolering med grunnmursplate + 70mm islasjon 

graving og tilbakefylling utbedring av drening 80 lm 1 206,00 96 480 

rep. av innside yttervegg tekniske rom i kjeller 75 m2 400,00 30 000 

Side 108

24 Innervegger 891 668 

1 etg rengjøring + maling overflate betong 340 m2 123,60 42 024 rengjøring, omsparkling, maling en veggside 

garderober/vestibyle mm 

1 etg overflate fliser dusjer, wc badstue (inkl. 243 m2 1 106,00 268 758 fliser + membran 

membran) 

1 etg overflate tegl vestibyle 43 m2 behandles ikke 

nye innervegger sluser HWC mm. 30,5 m2 670,00 20 435 

1 etg overflate betong svømmehall 147 m2 500,00 73 500 

1 etg overflate tegl svømmehall 100 m2 74,51 7 451 omfuging teglfuge 5% 

kjeller overflate betong (øvrige rom) 145 m2 500,00 72 500 

kjeller overflate betong (utside basseng) RS 50 000 

Innvendige basseng i kjeller (utjevningsbasseng) RS 230 800 

innvendige dører kjeller (antall estimat) 3 stk 6 310,00 18 930 totalt 7 stk i dag, estimert pris for dør 

innvendige dører 1 etg (antall estimat) 17 stk 6 310,00 107 270 tot 25 stk men regner ikke med å bytte alle 

25 dekker 2 755 229 

Nytt kjellergulv 66 m2 medtatt i 21 

Dekke over teknisk rom 66 m2 320 000 

eks. betonggulv kjeller tekniske rom 285 m2 575,00 163 875 

avløpsrenner i kjeller 28 lm 121 600 

Betoggulv kjeller - korridor, omkl. (fliser) 30 m2 919,00 27 570 fliser + sparkling 

1 etg flislagte gulv tørre rom 43 m2 919,00 39 517 fliser + sparkling 

1 etg flislagte gulv våtrom (inkl garderober sluser 170 m2 1 766,00 300 220 fliser + membran + sparkling 

92m2) 

1 etg flislagte gulv svømmehall inkl. påstøp og 166 m2 2 190,00 363 540 fliser + membran + sparkling+påstøp 

membran 

flislagt tribune inkl membran 105,84 m2 1 766,00 186 913 fliser + membran + sparkling 

flislagte oppkanter kortender basseng 39 m2 1 766,00 68 874 fliser + membran + sparkling 

detaljering flisearbeider, spesialfliser, kanter etc. rs 40 000 estimert 

overløpsrenner basseng 52 lm 6 000,00 312 000 basert på leverandørpriser. 

avløpsrenner gulv 65 lm 2 000,00 130 000 basert på leverandørpriser. 

akustisk himling vestibyle, eikspiler på isolerte 

nedhengte trerammer 

490 m2 1 200,00 588 000 pris basert på nedforet panelhimling med furu byttet ut 

mot eikspiler og duk 

Side 109

akustisk himling garderober dusjer vakt mm 104 m2 400,00 41 600 t-profil himling 

akustisk himling vestibyle, eikspiler på isolerte 

nedhengte trerammer 

35 m2 1 200,00 42 000 pris basert på nedforet panelhimling med furu byttet ut 

mot eikspiler og duk 

akustisk himling kjeller 23,8 m2 400,00 9 520 t-profil himling 

26 Yttertak 1 511 911 

etterisolering av yttertak inkl. dampsperre og 

membran, 400mm isolasjon 

870 m2 1 309,00 1 138 830 takoppbygging 300isoasjon + helsveiset membran + 

2x100 mm ekstra isolasjon + dampsperrex2 

(vrakmembran) 

renner 173 lm 319,00 55 187 pris for gradrenne b=800mm i galv stål 

taksluk + nedløp (antall estimert) 14 stk inkludert i VVS 

Gesimsavslutting flate tak inklbeslag 84 lm 1 291,00 108 444 

etterislasjon og dekking av dragere. 180,95 m2 916,00 165 750 basert på etterisolering av yttervegg med stålplater + 

tillegg for båndtekking 

beslag og tetting mot gymsal 30 lm 1 290,00 38 700 pris for komplett gesimsavslutting 

oppflyttinng, div for ventilasjonshatt RS 5 000 estimert 

27 Fast inventar 290 282 

rehabilitering tribunebenker svømmehall 88 lm 704,00 61 952 de- og remontering, skraping og lakk 2 lag 

ventilasjonskanal/sittebenk fasade (antatt) 27,95 lm 3 265,00 91 257 se notat ark 

ventilasjonskanal yten sittebenk (antatt) 4,2 lm 1 679,00 7 052 

startpaller 6 stk 600,00 3 600 demontering og remontering 

stupebrett 1 stk 2 000,00 2 000 demontering og remontering 

stiger 4 stk 7 000,00 28 000 nye stiger inkl montering, basert på en leverandørpris 

øvrig utstyr til basseng R.S. 10 000,00 estimert festen, flagger mm 

garderobeinnredning 20 lm 1 000,00 20 000 estimert nye benker 

badstueinnredning R.S. 5 000 estimert 

skillevegger dusjer 15 stk 4 094,75 61 421 basert på wc vegger 3lm/3 

28 Trapper, Balkonger m.m. 15 000 

eks. innvending trapp til kjeller R.s. 15 000 estimert flislegging + grind/dør 

29 Andre bygningsmessige deler 944 000 

bassengbunn 316 m2 2 000,00 632 000 

bassengvegger 156 m2 2 000,00 312 000 

Side 110

3. VVS installasjoner SUM VVS 5 824 000 

Ventilasjonsanlegg 2 409 000,00 

Varmeanlegg 595 000,00 

Sanitæranlegg 730 000,00 

Vannbehandlingsanlegg 2 090 000,00 

4. Elkraft SUM EL 1 991 580 

40 Elkraft, generelt 1 991 580,00 

5. Tele og automatisering 

50 Tele og automatisering 894 300,00 

SUM TELE OG 

AUT. 

894 300 

6. Andre installasjoner 

74 Elkraft, utendørs 

SUM ANDRE 

INSTALL. 

7. Utendørs 

SUM 

UTENDØRS 

405 018 

70 utendørs generelt 0 

71 Bearbeidet terreng 50 000 

tilbakefylling, planering, mm: RS 50 000 

72 Utendørs kontruksjoner 126 300 

utvendig trapp i terreng 

forstøtningsmurer rundt trapp 10,3 lm 126 300 

Side 111

73 utendørs røranlegg 0 

74 Utendørs elkraft 65 000 

75 Utendørs tele og automatisering 0 

76 Veier og plasser 150 000 

Terrasse 150 m2 1 000,00 150 000 dekke av lerk/themowood el. tilsv, 

77 Park og hage 13 718 

tilbakeplantering av busker bedd. RS 10 000 

tilbakesåing av plen 65 m2 57,20 3 718 

78 Utendørs infrastruktur 0 

79 Andre utendørs anlegg 0 

SUM 23 434 137 

UFORUTSETT 

12% 

2 812 096 

MVA 25% 6 561 558 

SUM 32 807 791 

Side 112

Snitt B 

PARKERING 

Snitt A 

A B FORTAU C D E F G 

13 750 6 100 6 150 6 150 6 150 6 100 

1 

2 

Snitt C 

19 800 5 200 

111 

Garderobe 

48,0 m! 

ny 

slagretning 

dør 

speilvendt 

115 

W.C. 

3,8 m! 

116 

W.C. 

3,8 m! 

117 

Badstu 

9,3 m! 

113 

Dusjrom 

24,9 m! 

114 

Dusjrom 

21,5 m! 

112 

Garderobe 

33,6 m! 

118 

Badstu 

6,7 m! 

119 

Rekvisita 

5,8 m! 

121 

sluse 

3,5 m! 

dør 

speilvendt 

3.1m 

6 

5 

4 

3 

2 

120 

Svømmehall 

599,5 m! 

TERRASSE 

CA 150 m2 

0.9m 

B2 

rom for 

baneskilletrommel 

under 

dekke 

Snitt C 

ny 

døråpning 

109 

L.gard. 

2,6 m! 

107 

Sluse 

2,6 m! 

ny 

slagretning 

106 

Ny sluse 

3,9 m! 

dør tettes 

108 

H.WC. 

4,8 m! 

110 

L.gard 

2,6 m! 

104 

Vaktrom 

7,0 m! 

1 

ny 

døråpning 

dør 

speilvendt 

dør tettes 

+57,40 

+57,26 

3.1m 0.9m 

101 

Vestibyle 

48,0 m! 

103 

B.K. 

1,6 m! 

Heis 

3 

BR. 

102 

W.C. 

1,4 m! 

G Y M S A L 

Snitt B 

Snitt A 

Rev. Dato 

FORPROSJEKT 

Sign. 

Kontr. 

2008078-Remmen svømmehall 

Mål 

1:100 

NB! MÅL ER KUN HENTET FRA UNDER- 

LAGSTEGNINGER OG ER 

IKKE KONTROLLMÅLT PÅ STEDET 

Byggherre 

Adresse 

Post nr. Sted 

Plan 1. etasje 

Dato: 09.03.2009 

Sign.:groo/PBE 

Kontr.:JTG 

Arb.nr.:2008078 

Side 113 

TEGNINGSUNDERLAG OPPRETTET I ARCHICAD 11 - ORGINALSTØRRELSE TEGNING A2 

arkitekter 

Stenseth Grimsrud arkitekter AS 

Strandstredet 1 

Postboks 91, 1751 Halden 

Telefon 69 17 63 40 

Telefax 69 18 83 15 

Trosvikstranda 9 

1608 Fredrikstad 

Telefon 69 30 39 40 

Telefax 69 30 39 41 

A20-02

A B C D E F G 

13 750 6 100 6 150 6 150 6 150 6 100 

1 

2 

Snitt B 

Snitt A 

Snitt C 

19 800 5 200 

NY ÅPNING IHHT. 

RIV/RIB 

VANNBEHANDLINGSANLEGG 

013 

NYTT VENTILASJONSROM 

61,0 m! 

011 

Trykkammer nedre 

34,3 m! 

Basseng 

+54,10 +55,30 

012 

Trykkammer øvre 

49,6 m! 

B2 

rom for 

baneskilletrommel. 

Atkomet ved 

luke i dekke 

over. 

Snitt C 

AVLØPSRIST 

3 

001 

Varmegjenvinning 

11,7 m! 

002 

B.K. 

4,6 m! 

005 

W.C. 

1,3 m! 

003 

Betj.gard. 

5,4 m! 

007 

Korridor 

20,4 m! 

006 

W.C. 

1,3 m! 

004 

Betj.gard. 

5,4 m! 

008 

Heismask. 

3,7 m! 

Heis 

TRAPP TIL 

KULVERT 

G Y M S A L 

UTJEVNINGSBASSENG 

009 

+55,70 +54,10 

Teknisk kjeller nedre 

+54,10 

134,0 m! 

+55,30 

010 

Teknisk kjeller øvre 

49,1 m! 

Snitt B 

Snitt A 

Rev. Dato 

FORPROSJEKT 

Sign. 

Kontr. 


Mål 

1:100 





Adresse 

Post nr. Sted 

Plan kjeller 

Dato: 09.03.2009 


Kontr.:JTG 

Arb.nr.:2008078 

Side 114 


arkitekter 




Telefon 69 17 63 40 

Telefax 69 18 83 15 



Telefon 69 30 39 40 

Telefax 69 30 39 41 

A20-01

Snitt B 

A B C D E F G 

13 750 6 100 6 150 6 150 6 150 6 100 

1 

2 

Snitt C 

19 800 5 200 

1:40 

1:40 

1:40 

1:40 

1:40 

B2 

20 111 

Snitt C 

1:40 

1:40 

1:40 

1:40 

Snitt A 

1:40 

3 

G Y M S A L 

Snitt B 

Snitt A 

Rev. Dato 

FORPROSJEKT 

Sign. 

Kontr. 


Mål 

1:100 





Adresse 

Post nr. Sted 

Takplan 

Dato: 09.03.2009 


Kontr.:JTG 

Arb.nr.:2008078 

Side 115 


arkitekter 




Telefon 69 17 63 40 

Telefax 69 18 83 15 



Telefon 69 30 39 40 

Telefax 69 30 39 41 

A20-04

3 

2 

1 

+64,45 

4 Story 

NYTT BESLAG MOT VINDUER I 

GYMSAL TILPASSSES TIL NY 

TAKOPPBYGGING. 

1:40 

NY TAKOPPBYGGING MED NY: 

-DAMPSPERRE 

-ISOLASJON GJ.SNITT 400MM 

- OVERFALTE MED FALL 1:40 

- HELSVEISET MEMBRAN 

1:40 

INNVENDIG RENNE 

+64,45 

4 Story 

+61,75 

3 Tak 

+60,05 

2 Kryploft 

+57,40 

1 1. Etasje 

G Y M S A L 

300 

OVERGANG DEKKE - 

VEGG TETTES. 

OPPSTIKKENDE 

BETONG 

KUNDEBROISOLERES. 

TEKNISK ROM 

2 980 

NY OPPBYGGING AV PÅSTØP MED 

NYE FALL OG RENNER PÅ ALLE 

SIDER AV BASSENG 

NEDHENGT LYDDEMPENDE 

SPILEHIMLINGHIMLING 

NYTT VENTILASJONSUTSTYR 

INTEGRERT I HIMILING 

NY OPPBYGGING AV OVERLØPSRENNER 

AVTREKK IHHT. RIV 

VANN-NIVÅ HEVET CA 

30MM SOM FØLGE AV NY 

OVERLØPSRENNE 

1 2 3 4 5 6 

SVØMMEBASSENG 

400 

3 130 3 621 

UISOLERT 

BETONGBRYSTNING 

FJERNES, NYTT 

KAMMER FOR TILLUFT 

ETABLERES 

57,35 

eks.slisser 

TEKNISK ROM 

(F.D. 

TILLUFTSKAMMER) 

NY KOMPLETT 

FASADE 

TERRASSE 

TILBYGG:TEKNISK ROM 

OG VAREMOTTAK 

+61,75 

3 Tak 

NYTT INNTAK OG UTKAST FOR NYTT VENT. SYSTEM 

+60,05 

2 Kryploft 

FORTAU 

PARKERING 

+57,40 

1 1. Etasje 

12 500 

4 820 

+54,10 

0 Kjeller 

+54,10 


OMRÅDER MED VESENTLIGE 

ENDRINGER I PLANLØSNING OG/ 

ELLER KONSTRUKSJONER 




Rev. Dato 

FORPROSJEKT 



Adresse 

Post nr. Sted 

Snitt A 

Sign. Kontr. 

Mål 1:100 

Dato: 09.03.2009 


Kontr.:JTG 

Arb.nr.:2008078 


arkitekter 




Telefon 69 17 63 40 

Telefax 69 18 83 15 



Telefon 69 30 39 40 

Telefax 69 30 39 41 

A30-01 

Side 116

1 

2 

3 

+64,45 

4 Story 

VENTILASJONSOPPBYGG HEVES OG 

TILPASSES NY TAKOPPBYGGING 

+64,45 

4 Story 

NYTT INNTAK OK UTKAST FOR NYTT VENT. SYSTEM 

1:40 

1:40 

+61,75 

3 Tak 

+61,75 

3 Tak 

+60,05 

2 Kryploft 

PARKERING 

+57,40 

1 1. Etasje 

+54,10 


FORTAU 

NY TRAPP TIL NYTT 

TEKNISK ROM 

ADKOMST NYTT 

TEKNISK ROM 

ny lyddempende 

himling 

55,90 

KRYPKJELLER 


himling 

DUSJ HERRER REKVISITA SLUSE D. DUSJ D. 

LOFT (VENTILASJONSROM FOR 

GAREDROBEDEL) 


himling 

GARDEROBE D. 

60,05 

VAKTROM 

57,28 

VESTIBYLE 

57,36 

1 500 3 110 150 

KORRIDOR 

KJELLER 

54,10 

HEISSJAKT 

2 500 

G Y M S A L 

+60,05 

2 Kryploft 

+57,40 

1 1. Etasje 

+54,10 








Rev. Dato 

FORPROSJEKT 



Adresse 

Post nr. Sted 

Snitt B 

Sign. Kontr. 

Mål 1:100 

Dato: 09.03.2009 


Kontr.:JTG 

Arb.nr.:2008078 


arkitekter 




Telefon 69 17 63 40 

Telefax 69 18 83 15 



Telefon 69 30 39 40 

Telefax 69 30 39 41 

A30-02 

Side 117

A B C D E F G 

+64,45 

4 Story 

13 750 6 100 6 150 6 150 6 150 6 100 

ETTERISOLERING + NYTT 

BESLAG PÅ DRAGERE 

NY TAKOPPBYGGING MED NY: 

-DAMPSPERRE 

-ISOLASJON GJ.SNITT 400MM 

- OVERFALTE MED FALL 1:40 

- HELSVEISET MEMBRAN 

+64,45 

4 Story 

NY HØYERE 

GESIMSAVSLUTTING 

NY HØYERE 

GESIMSAVSLUTTING 

+61,75 

3 Tak 

+61,75 

3 Tak 

+60,05 

2 Kryploft 

VARMT LOFT /VENTILASJONSROM 

LOKAL TILPASSING AV FALL 

VED DØRER MAKS 1:12 

NEDHENGT LYDDEMPENDE SPILEHIMLINGHIMLING 

NYTT VENTILASJONSUTSTYR INTEGRERT I HIMILING 

+60,05 

2 Kryploft 

ETTERISOLERING AV 

SOKKEL 

1,5 M DYBDE 

LYDDEMPENDE 

HIMLINGER I 

GARDEROBER 

OG DUSJER 

2 500 

NY OPPBYGGING AV PÅSTØP MED 

NYE FALL OG RENNER 

TROMMEL FOR 

BANESKILLERE 

UNDER LUKE I GULV 

ETTERISOLERING AV 

SOKKEL 

1,5 M DYBDE 

+57,40 

1 1. Etasje 

GARD.HR. HWC HR. 

BADSTUE HR. BADSTUE D. REKVISITA 

+57,40 

1 1. Etasje 

KRYPKJELLER 

SVØMMEBASSENG 

TEKNISK ROM 

+54,10 


+54,10 


Snitt C 1:50 







Rev. Dato 

FORPROSJEKT 



Adresse 

Post nr. Sted 

Snitt C 

Sign. Kontr. 

Mål 1:100 

Dato: 09.03.2009 


Kontr.:JTG 

Arb.nr.:2008078 


arkitekter 




Telefon 69 17 63 40 

Telefax 69 18 83 15 



Telefon 69 30 39 40 

Telefax 69 30 39 41 

A30-03 

Side 118

TILSTØTENDE GYMNASTIKKSAL IKKE OPPMÅLT AVVIK FRA TEGNING KAN FOREKOMME 

NY GLASSFASADE 

ETTERISOLERING OG NYTT 

BESLAG PÅ DRAGERE OG 

SØYLER 

VENTILASJON 

INNTAK / UTKAST 

NYTT GESIMSBESLAG 

Fasade Vest 1:100 

VENTILASJON 

INNTAK / UTKAST 

NYTT GESIMSBESLAG 

YTTERVEGG ETTERISOLERES 

EKS. INNGANGSPARTI IKKE OPPMÅLT 

AVVIK FRA TEGNNING KAN FOREKOMME 

Fasade Syd 1:100 

Fasade Nord 1:100 




Rev. Dato 

FORPROSJEKT 



Adresse 

Post nr. Sted 

Fasader 

Sign. Kontr. 

Mål 1:100 

Dato: 09.03.2009 


Kontr.:JTG 

Arb.nr.:2008078 

Side 119 


arkitekter 




Telefon 69 17 63 40 

Telefax 69 18 83 15 



Telefon 69 30 39 40 

Telefax 69 30 39 41 

A40-01

Side 120

Side 121

Side 122

Septem October Novemb Decemb January Februar March April May June July August Septem October Novemb Decemb January Februar March 

ID Task Name Duration Start Finish Predecessors Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar 

1 Rammesøknad 21 days? Tue 01.09.09 Tue 29.09.09 

2 Offentlig behandling av rammesøknad 16 days? Wed 30.09.09 Wed 21.10.09 1 

3 Detaljprosjektering 64 days Tue 01.09.09 Fri 27.11.09 

4 Utarbeidelse av anbudsforespørsler 18 days? Mon 30.11.09 Wed 23.12.09 3 

5 Utlegging på Doffin 5 days? Mon 04.01.10 Fri 08.01.10 4 

6 Tilbudsperiode 42 days? Fri 15.01.10 Mon 15.03.10 5 

7 Kontraktsavklaringer 11 days? Tue 16.03.10 Tue 30.03.10 6 

8 Byggherrebehandling 15 days? Wed 31.03.10 Tue 20.04.10 7 

9 Igangsettingssøknad 3 days? Wed 21.04.10 Fri 23.04.10 8 

10 Behandling av igangsettingssøknad 5 days Mon 26.04.10 Fri 30.04.10 9 

11 Byggeperiode 202 days? Mon 03.05.10 Tue 08.02.11 10 

12 Prøvedrift av tekniske anlegg 21 days? Wed 09.02.11 Wed 09.03.11 11 

13 Overtakelser 3 days? Thu 10.03.11 Mon 14.03.11 12 

Project: Høgskolen i Østfold, Remmen 

Date: Mon 09.03.09 

Task 

Split 

Progress 

Milestone 

Summary 

Project Summary 

External Tasks 

External Milestone 

Deadline 

Page 1 

Side 123

5 6 

5 

4 

3 

2 

1 

3.1m 

6 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

0.9m 

PARKERING 

A B FORTAU C D E F G 

Snitt A 

Snitt D 

30 

spa/opphold 

50,6 m² 

30 

barn 

73,0 m² 

SJAKT 

10 

11 

åpent ned 

12 

13 

14 

30 

rekvisita 

6,8 m² 

15 

16 

17 

30 

varemottak 

6,5 m² 

18 

Snitt D 

113 

E K 

Dusjrom 

S I S T E R E N D E 

24,9 m² 

dør 

speilvendt 

115 

W.C. 

119 

3,8 m² 

117 

118 Rekvisita 

Badstu Badstu 5,8 m² 

9,3 m² 

6,7 m² 

ny 

slagretning 

dør 

speilvendt 

B2 

PLAN TILBYGG 1. Etasje 1:100 

EKSISTERENDE 5300 

TILBYGG 

OVRLYS I OVERGANG MELLOM 

NYTT OG EKS. BYGG. 

1:40 

400 

+61,75 

3 Tak 

BOBLEBAD 

boblebad 

"eventyrøya" 

sklie 

VAREMOTTAK 

+60,05 

2 Kryploft 

OPPHOLD 

OPPHOLD 

EKS. BASSENG 

BARNEBASSENG 

BARNEBASSENG 

+57,40 

1 1. Etasje 

TEKNISK ROM 

(F.D. 

TILLUFTSKAMMER) 

TILBYGG:TEKNISK ROM 

OG VAREMOTTAK 

VENTILASJON 

TEKNISK ROM 

VAREMOTTAK/ 

LAGER 

+54,10 


SNITT A 1:100 SNITT D Snitt 1:100 

SKISSE TILBYGG MED BARNEBASSENG, 

OPPHOLDSAREALER OG BOBLEBAD. 

- kjeller: 99m2 utover alt 1 (tot: 169m2) BTA 

- 1 etg: 169 m2 

tot. tilbygg utover alt 1: 268m2 

Side 124 


Rev. Dato 

Sign. Kontr. 

ALTERNATIVSTUDIE- VEDLEGG TIL FORPROSJEKT 


Mål 


Dato: 09.03.2009 

Adresse 


Post nr. Sted 

Kontr.:JTG 

SKISSE ALT. 2 - TILBYGG 

Arb.nr.:2008078 

arkitekter 




Postboks 91, 1751 Halden 1608 Fredrikstad 

Telefon 69 17 63 40 

Telefon 69 30 39 40 

Telefax 69 18 83 15 

Telefax 69 30 39 41 

A-1

Side 125

Side 126

Side 127

Side 128

Side 129

Side 130

Side 131

Side 132

Side 133

Side 134

Side 135

Side 136

Side 137

Side 138


Arkivkode: 

Arkivsaksnr: 

Journal dato: 


C10 

2012/4311-1 

06.08.2012 

Tommy Payne 

Utvalgssak 




1. Utstyrsliste tilbydere 

2. Tildelingsbrev Sportsbiblioteket 


Innkjøp av utstyr til Sportsbiblioteket 


Følgende har vært medsaksbehandler: Roar Vevelstad. 


Det er innvilget kr 600 000,- av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til 

gjennomføring av tiltaket Sportsbibliotek. Det er sendt ut tilbudsforespørsel til ulike 

tilbydere hvor det er utarbeidet en spesifikk liste over ulikt sportsutstyr som skal kjøpes 

inn. Innkjøpsliste tilpasses følgelig budsjett etter valgt tilbyder ved behov for justeringer. 

Sportsbiblioteket skal være en gratis utlånssentral for ungdom mellom 12-25 år, med mål 

om økt fysisk aktivitet og en utjevning av sosiale forskjeller når det gjelder mulighet for 

deltakelse sett i et helseperspektiv. 

Utlånssentralen skal være bemannet to dager i uken, og skal driftes i samarbeid med 

ungdomshuset Domino. Deler av innvilget søknadssum skal benyttes til bruk av ekstra lønn 

for tilfredsstillende bemanning. En rekke samarbeidsparter vil også være involvert, hvor 

blant annet ungdomsskolene vil ha en sin egen kontaktperson med tilgang på sentralen på 

dagtid. 

Da søknad ble formulert høsten 2011, var det med utgangspunkt i at det innen prosjektets 

start ville være etablert nye lokaler for Domino, slik at disse også ville være tilpasset 

utlånssentralen. Da Domino fortsatt har midlertidige lokaler i 

Sparebanksalen/Konservativen, vil et mindre lagerrom bli ryddet og tilpasset til 

oppbevaring og utlån. På grunn av rommets størrelse er denne løsning ikke optimal, og det 

arbeides med å etablere et fjernlager. 

Side 139


Innkjøp av sportsutstyr med en budsjettramme på 500 000,- til innvestering på bakgrunn 

av innvilget søknad av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til Barne- og 

ungdomstiltak i større bysamfunn gjennomføres. Dette lokaliseres i tilknytning til Domino, 

hvor eksisterende lagerrom benyttes. Deler av resterende søknadssum benyttes til 

lønnsutgifter ved behov. 


Bakgrunn 

Den siste ungdomsundersøkelsen gjennomført i Halden viser en negativt utvikling tilknyttet 

foreldres økonomi, hvor ungdom i større grad i 2010 (enn i 2007) svarer at foreldrene mange 

ganger ikke har råd til å gi penger for deltakelse på fritidsaktiviteter som koster penger (fra 7,3 til 

9%), noen få ganger ikke hatt råd til dagsutflukter på skolen (fra 3 til 6,4%), mange ganger ikke 

hatt råd til elev-tilstelninger på skolen (fra 4,3 til 5%) at familien stort sett har hatt dårlig råd siste 

2 år (fra 2,9 til 3,3%) som følge av dette. En økning i benyttelse av kommunens fritidsklubber 

indikerer også et økende behov for aktiviteter som ikke koster penger. På bakgrunn av dette har 

det blitt søkt og innvilget statlige midler for opprettelse av en gratis utlånssentral av sportsutstyr, 

med det mål at en gjennom et folkehelseperspektiv skal bedre den fysiske helse, skape 

idrettsglede og gi mestringsopplevelser gjennom å tilrettelegge for aktivitet og samhold ved økt 

tilgjengelighet av nødvendig utstyr. Dette skal også bidra til økt aktivitetsnivå og utflukter i 

skoletiden, bedre og bredere tilbud tiltaksmessig gjennom barnevern og NAV, flere muligheter 

for aktivitet gjennom støttekontaktordningen og flere fysiske aktiviteter i det programfestede 

tilbudet til ungdomstiltakene Domino og Rockehuset. Det ansees som viktig at lokaliseringen er 

sentrumsbasert for optimal tilgjengelighet. 


 

Egen og andre administrative enheters anliggende 

Prosjektet må prioriteres som en viktig del av enhetens tilbud til barn og unge. 

 

Økonomi 

Overholdelse av budsjett i henhold til innvilgede midler. 

 

Juridiske forhold 

Tilfredsstillende valg av tilbyder gjennom korrekt innhenting av tilbud må overholdes. 

 

Personal- og organisasjonsspørsmål 

Tiltakets midler til lønn må kunne benyttes slik at driften ikke blir en ekstra belastning for 

eksisterende personal på Domino. 

 

Betydning for kommunens næringsutvikling 

Økt aktivitetsnivå vil kunne stimulere til utvidet idrettsinteresse, hvor dette kan gi en positiv 

effekt til sportsbransjen lokalt. 

Side 140

Konklusjon 

Rådmannens innstilling vedtas slik at Sportsbiblioteket kan iverksettes. 


Lise Antonsen 


Side 141

Utstyrsliste Sportsbiblioteket i Halden 

FYLLES UT AV LEVERANDØR / TILBYDER: 

Utstyr 

Produktforslag 

(eller tilsvarende) 

med antatt rabatt 

40-60% 

Antall 

Eventuelt alternativt 

produkt i samme 

kategori 

Veil stk pris Rabatt Sum stk ink 

MVA 

Sum totalt 

ink MVA 

Hyppighet 

av eventuell 

service/ 

vedlikehold 

neste 3 år 

Garantier 

Langrennspakker 

med ski, sko, 

binding, staver 

Fischer Superlight 30 

Racing 

langrennspakker 

med ski, sko, 

binding, staver 

Komplette 

langrennspakker 

junior 

Rullebrett 

Fischer RCS 

“light”, 

Fischer RCR 

universal, 

Independent, Flip, 

Abec, Tensor, 

Almost, Royal, 

6 

5 

5 

Side 142

Skøyter 

Venture, Think 

Jofa 381, Bauer 

Impact, CCM 69 

40 

Hockeykøller Jofa, Bauer, CCM 10 

Terrengsykler 

Terrengsykkel 29er 

Diamant Apex 

T4, Scott Scale 29 

Elite, Hardroxc 

Cambrium SL, 

Hardrocx 

Cambrium SL 

29R 

Hardrocx Stone 

Machine 29R, 

Scott Scale 29 

Team / Elite, 

4 

2 

Terrengsykler 

carbon 

Trek Elite 9.7, 2 

Stisykler Trek Fuel EX, 2 

Landeveissykler 

Trek 2.1, Scott 

Speedster S30, 

Specialized Allez 

Comp 105 

6 

Side 143

Landeveissykler 

carbon 

Trek Madone 3.1, 2 

Liggeunderlag Exped SynMat 7 10 

Tandemsykkel Richmond 1 

Barnesykler 8-12 år 

Kano 

Nakamura Grad, 

DBS intruder, 

Trek 240 

Old Town 

Saranac 160, 

Bergans Ally 16.5 

DR 

5 

1 

Wakeboard pakke CWB 1 

Vannski Connelly Eclypse 1 

Kite pakke Maori, Flexifoil 1 

Kajakk 

(rekreasjonsmodel) 

Bmx-sykler 

Seabird 

Fisherman, 

Dagger Axis 

Elite, Dagger 

Blackwater 

Redline Freestyle 

RL 3.2, We The 

1 

5 

Side 144

Div assorterte 

sykkelhjelmer 

Snowboardhjelmer 

Skateboardhjelmer 

Komplette allround 

fiskestenger 

Rattkjelker 

People 

Justice/metric/arc 

ade/thrust 

Giro Hex, Giro 

Rift, POC Trabec 

MIPS. Etto Zero 

Etto, POC 

Receptor 

Pro-Tec, Reo, 

Bern 

Shimano, 

Sølvkroken eller 

Abu Garcia 

Stiga Snowracer 

eller Hamax Sno 

Xcross 

15 

5 

5 

10 

15 

Ulike baller Umbro, Adidas 10 

Markeringsvester Ikke spesifisert 20 

Snowboardpakker 

Burton, Forum, 

K2 

10 

Side 145

Allround skipakke 

alpint 

Head Rockn roll, 

K2 Allmountain, 

Atomic Panic 

Allmountain 

13 

Lavvoer Tentipi Onyx 7 3 

Telt helårs min 4 

personer 

Trango, North 

Face, Helsport, 

Fjellreven 

1 

Trap Ikke spesifisert 5 

Jervenduk Jervehiet large 5 

Sett med kjeler, 

termoser, bestikk 

Ikke spesifisert 10 

(pers) 

Multibrenner Optimus Crux 3 

Lavvoovn Tentipi 2 

Soveposer 

tresesong 

Tursekker 

anatomisk 35l 

Ajungilak 

Kompakt 3 

season 165/195 

Norrøna 

Falketind, 

Fjellereven 

10 

3 

Side 146

Tursekk anatomisk 

100l 

Helags 40 

Bergans 

Trollhetta, 

Helsport 

Fjellheimen 

1 

Tursekk bæremeis 

100l 

Norrøna, Bergans 1 

Tennisrackerter sett 4 

Paintballsett for 10 

personer luft 

(maske, 

halsbeskyttelse, 

markør, 

oksygentank, 

fylleutstyr, 

kjeledress, kuler) 

Azodin Kaos, 

Tippmann Bravo 

1 

Kne og 

albuebeskyttere, 

håndleddbesyttelse, 

sykkelhansker 

Bern, Protec, 15 

Ryggskinne Scott 5 

Verktøy og utstyr 

til lite 


Side 147

“sykkelverksted” 

All nødvendig 

preppeutstyr til ski 


Skøyteslip Ikke spesifisert 1 

Sykkelvogn 5 i 1 

helårspakke 

Nordic Cab 

helårspakke 

1 

TOTAL PRIS HELE LEVERANSEN: 

KR: _______________________ 

Nærmere beskrivelse av service/vedlikehold/garantier/elevopplæring/alternative produkter (bruk eventuelt eget vedlegg): 

Eventuelle tilleggsopplysninger: 

Side 148

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- 

OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 

Haldenkommune 

Koordinerendefellestjeneste 

Pb.205 

1752HALDEN 

8 j1/1111 2012 

Deres ref. Vårref. Dato 

2009/42-45 12/3404 1.juni 2012 

Tildeling av midler til Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn 2012 — 


Vivisertilbrevav5.januar2012omstøttetiltiltakogprosjekteri 2012fra 

tilskuddsordningenBarne- ogungdomstiltaki størrebysamfunn.Dettebrevetgjelderfor 

ungdomstiltakogtiltakmotfattigdom,i RundskrivQ-10/2011fortilskuddsåret2012. 

Formåletmedtilskuddsordningener å bedre oppvekst-oglevekårforbarn ogungdom, 

særligungdomi alderen12-25år,i de 23bykommuneneog de 8utvalgteOslo-bydelene 

somomfattesavordningen.Bevilgningenbenyttestiltiltakogprosjektersomretter seg 

motbarn og ungdommed spesiellebehovog motutsatteungdomsgrupperog 

ungdomsmiljø.Barnogungdommedinnvandrerbakgrunnstår overforspesielle 

utfordringer.Arbeidog innsatssomfremmerintegreringer høytprioritert.Ordningen 

inneholderen særliginnsatsrettet motbarn,unge ogfamilierberørt av 

fattigdomsproblemer. 

Deter besluttetå tildeleHaldenkommunekr 1075000. 

Tilskuddetgjelder: 

1.Tilskuddtilun domstiltaki 19b kommuner "fr.vedle 2 rundskriv -10 11 

• Kr 175000 Døråpner (Haldenkommune) 

Postadresse Kontoradresse Barne-og ungdomsavdelingen Saksbehandler 

Postboks 8036Dep Akersgt.59 Merethe Løberg 

0030Oslo 22242588 

http://www.bld.dep.no/ postmottakgbld.dep.no Sentralbord: 22249090 Org. nr. 972417793 

Side 149

2.Tiltakmotfatti domblantbarn un e o familier 'fr.vedle 3 rundskriv -10 11 

• Kr 150000 Utvidetferie- ogfritidstilbud (Haldenkommune) 

• Kr 150000 Feriefor alle (RødeKors) 

• Kr600000 Prosjektsportsbibliotek (Haldenkommune) 

Vihar i dagbedtvårtøkonomikontoromå utbetaletilskuddetpå 

Kr 1 075 000 

tilHaldenkommune,kontonummer61200574035merket"Storbymidler2012fraBLD— 

Halden". 

Likestillingslovenpåleggeroffentligemyndigheteren målrettetogplanmessig 

pådriverrolleforlikestillingpå allesamfunnsområder.TilskuddsordningenBarne- og 

ungdomstiltaki størrebysamfunnleggerblantannetvektpålikeverdoglikemuligheter 

forjenter oggutter.Viber bykommuneneog bydelenevære oppmerksommepåkjønnsoglikestillingsperspektivet 

når midlerskalfordelesog tiltakskaligangsettes. 

Et avformålenemed tilskuddsordningenBarne- ogungdomstiltaki størrebysamffinner 

deltakelseoglikeverdigmuligheterforalle.Viber omat kommunenesommottar 

tilskuddgjennomdenneordningenvektleggeruniversellutformingvedtilrettelegging 

avaktiviteterogtiltak. 

Viminneromat detvedpresentasjonog omtaleavtiltak/prosjektermedtilskuddfra 

dennebevilgningenskalframgåat de er finansiertmedtilskuddfraBarne-,ilkestillingsog 

inkluderingsdepartementet.Tilskuddetskalbenyttesi løpetav2012ellerførfristen 

forrapporteringsomer 1.mars 2013. 

Viminneromat samtligerapporterogrevisorattesterteregnskapforhvertenkelt 

tiltakskaloversendesdepartementetsamletfrakommuneninnen1.mars 2013. 

Departementetsregnskapsskjemaog rapportskjemaskalbenyttes. 

Deter behovforgod rapporteringog ryddigeregnskaperforå tydeliggjørehvordan 

midleneer benyttet.Vedmottakavtilskuddanseeskommunenå ha satt seg inni og 

godtattvilkårenei dette brevog i RundskrivQ-10/2011medveileder.Viber omat 

ungdomstiltakene(jf.vedlegg2 i rundskrivet)ogtiltakmotfattigdom(jr.vedlegg3 i 

rundskrivet)holdesatskiltog det bør oppretteset kostnadsstedforhvertområde. 

Kommunenhar ansvaretfor at rapportogregnskapsendesinni tide og at de er 

utarbeideti tråd medretningslinjersomer gitti departementetsrundskriv.Dette 

gjelderogsåde tiltaksomgjennomføresavfrivilligeorganisasjoner,ungdomsgrupper 

ellerprivateinstitusjoner.Manglendeinnsendingavrapportellerregnskapkan 

medføreat tilskuddblirkrevdtilbakebetaltellerat utbetalingavtilskuddstanses. 

EventuelleubenyttedemidlerskaltilbakeførestilBarne-,likestillings-og 

Side 2 

Side 150

inkluderingsdepartementet(kontonummer63450504361)og merkesmedtiltakets 

navn. 

Dettas forbeholdomat departementet("tilskuddsforvalter")og Riksrevisjonenkan 

iverksettekontrollmed at midlenebenyttesetter forutsetningene,jf. 

Bevilgningsreglementet§ 10annetleddog riksrevisjonsloven§ 12tredjeledd. 

Rundskrivfor2012medveileder,søknads-,rapporterings-ogregnskapsskjemaer lagt 

ut på Regjeringen.no(http://www.regjeringen.no/b1d/).Departementetgir råd og 

veiledningtilbykommunene.Spørsmåli forbindelsemedtilskuddsordningenkan rettes 

tilSturleNespå telefon22242614ellere-poststurle.nesbkl.dep.no ellerMerethe 

Løbergpå telefon22242588ellere-postrnerethe.1obergM)1d.dep.no. 

Medhilsen 

Y 

\rNS 

a Steinsvik(e.f.) 

• 

/((4' 

/ 1(/(/‘' 

MeretheLober 

Side 3 

Side 151


Arkivkode: 

Arkivsaksnr: 

Journal dato: 


D12 

2008/1389-41 

30.05.2012 

Torkel Varfjell 

Utvalgssak 





Økonomirapport for Brygga Kultursal Halden etter møte i HKIM 23.05.2012. 




Hovedutvalget for Kultur, Idrett og Mangfold ba på møtet 23.05.2012 om en gjennomgang av 

økonomien i Brygga Kultursal Halden med bakgrunn i vedtatt budsjett for 2012. 

Vedtak: 

2. «Rådmannen bes legge fram detaljert sak om status for inntekter ved Brygga Kultursal i 

neste møte i HKIM». 


Saken legges fram til orientering 


Bakgrunn 

Brygga Kultursal Halden åpnet i desember i 2008. Første hele driftsår med eget budsjettansvar 

var 2009. Nåværende daglig leder begynte i oktober samme år, og før dette hadde huset vært 

driftet med en ansatt. Fra august 2011 er det tre faste stillinger fordelt på: driftstekniker, 

markedsansvarlig og daglig leder. Alle tre stillingene deler funksjonen som 

«arrangementsansvarlig/bærehjelp/alt muligmann». Det er mange oppgaver som skal løses i et 

kulturhus, som er helt nødvendig for avvikling av arrangementer og bruk av vår kultursal. 

Brygga Kultursal Halden har to hovedbrukere i tillegg til egne produksjoner. Dette er Det Norske 

Blåseensemble og driverne av Thon Hotell Halden. DNBE kan etter sin avtale med Halden 

Kommune disponere selve Kultursalen inntil 180 dager i året både til øving og konserter. Thon 

Side 152

Hotell bruker Kultursalen sporadisk til større konferanser og for gjennomføring av det etter hvert 

tradisjonelle sommershowet. 

For regnskapsåret 2012 forutsetter budsjettvedtaket at Kultursalen skal øke sine inntekter eller 

minske sine utgifter med kr. 880.000,-. 

En vurdering av inntekter slik HKIM ber om, må i tillegg omhandle utgiftene ved kultursalens 

budsjett og regnskap. 

Brygga Kultursals regnskap/budsjett de siste 4 år. 

År Regnskap Budsjett 

2009 1.646.438 1.708.136 

2010 2.052.556 1.914.030 

2011 1.477.506 1.559.215 

2012 1.052.185 

Dette synliggjør en reduksjon i Kultursalens budsjett fra 2010 til 2012 på 55%. 

Fra 2009 til 2011 har inntekter fra billettsalg stort sett ligget på i underkant av kr. 3.000.000,- 

Denne summen ser ut til å øke i år med hovedforklaring i at det fra august 2011 ble overført en 

stilling som i hovedsak arbeider med markedsføring. 2012 ser ut til å bli et «rekordår» for 

billettomsetning. 

De totale inntektene til Kultursalen kommer fra nevnte billettomsetning, men også fra 

husleieinntekt fra DNBE, Thon Hotell og annen sporadisk leie. 

År Forklaring Regnskap Budsjett 

2009 Billettinntekt 2.555.395 490.000 

Husleie 1.708.000 1.309.000 

2010 Billettinntekt 2.776.267 2.270.000 

Husleie 1.901.770 1.575.000 

2011 Billettinntekt 2.794.516 2.800.000 

Husleie 1.940.797 1.755.000 

2012 Billettinntekt 2.800.000 

Husleie/Annen 

inntekt 

2.635.000 

Økningen i inntekter som forutsatt i budsjettet for 2012 er her lagt inn som «husleieøkning». 

Forklaringer på inntektssiden og budsjettkrav. 

DNBE har som tidligere nevnt rett på bruk av Brygga Kultursal Halden 180 dager i året. I tillegg 

disponerer de kontorlokaler, lager og øvingsrom på til sammen ca. 500 kvm. For dette betaler de 

etter avtale med kommunen kr. 1.230.000,- eksl.mva. (+indeksreg). Denne summen inkluderer 

strøm/oppvarming, renhold og vaktmestertjenester. Etter dagens prisnivå vil bruk av kultursalen i 

180 dager koste kr. 1.440.000,- i leie. I tillegg vil det påløpe inntekt fra bruk av teknikk ved 

forestillinger. 500 kvm kontor/lagerlokaler vil ved en normal prissetting på kr. 1.000,- pr.kvm 

beløpe seg til kr. 500.000,- pr.år. Ved en slik pris er det ikke vanlig at strøm, renhold og 

vaktmestertjenester inngår i leien. Strøm beregnes til 70.000 kwt = ca. kr. 70.000,-. Renhold i 

disse lokalene er beregnet til ca. kr. 50.000,-. 

Thon hotell bruker kultursalen sporadisk til konferanser i tillegg til sitt sommershow. Inntekt fra 

dette og noe annen tilfeldig husleie var i 2011 kr. 710.797,- 

Side 153

En økning av kultursalens inntekter er ikke mulig uten at de faste avtalene for husleie reguleres 

vesentlig mer en kun konsumprisindeks. Om hotellet greier å selge inn flere konferanser til bruk 

av kultursalen er noe man ikke kan forutse og derfor vanskelig å legge til i realistisk 

budsjettering. Det kan se ut for at billettinntektene kan øke en del i 2012. Men at de alene kan 

bære en inntektsøkning på kr. 880.000,- er ikke realistisk. I dag selges det totalt ca 26.000 

billetter til alle arrangementene i Kultursalen. Det er ikke mulig å øke dette volumet uten at det 

påvirker utgifter til mer personale, markedsføring, strøm, renhold og lignende. 

Utgifter. (2012) 

Av faste utgifter utgjør lønn/sos kostnader ca. kr. 2.500.000,-. Av denne summen er i overkant av 

kr. 350.000,- utgifter til ekstrahjelp og ca. kr. 500.000,- utgjør arbeidsgiveravgift og pensjon. I 

tillegg er utgifter til drift av huset rimelig konstante på ca. kr. 2.100.000,-. 

Artisthonorarer kan variere, men det må påregnes rundt kr. 2.000.000,- til dette formålet, (ses i 

sammenheng med billettinntekt på kr. 2.800.000,-). Til dette kommer det også en utgift til innleid 

profesjonelle kulturarbeidere som lysdesign og til dels lydteknikk. Denne utgiften, er avhengig av 

hvor store produksjoner som settes, og selvsagt av det faktum at Kultursalen ikke har budsjett til 

å ansette en fast lystekniker. Utgifter til dette dreier seg om i overkant av kr. 200.000,-. 

Totale utgifter blir kr. 6.800.000,-. Av disse er veldig lite variable kostnader utfra det nivået 

Kultursalen driftes etter i dag. 

Forhold til andre kulturhus. 

Norske kulturhus er til over 90% eiet av Norske kommuner. Norsk Kulturhusnettverk har 

gjennomført en undersøkelse i samarbeid med Norsk Kulturråd som konkluderer med at eierne i 

snitt finansierer sine hus med kr. 3.500.000,- pr. år til drift. Kapitalkostnader er ikke med i disse 

overføringene. Til sammenligning har altså ikke Brygga Kultursal kostet sin eier mer en drøye kr. 

2.000.000,- (2010). I år har kultursalen et nettobudsjett på kr. 1.050.000,-. De fleste kulturhus på 

kultursalens størrelse har mer en 5 faste ansatte. 

Konklusjon 

Fra 2012 har prisene i Brygga Kultursal Halden blitt justert. I tillegg har vi redusert bruken av 

ekstrahjelp. Det er fra juni måned sagt opp vaktmesteravtalen, på den måten at eget personale 

ivaretar daglig tilsyn og rutiner i forhold til slike oppgaver. I løpet av mai er det foretatt en 

anbudsrunde på drift av nettsider, som reduserer kostnadene vesentlig fra 2013. Riktignok 

medfører dette at vi i hovedsak redigerer og utformer disse selv, som jo krever tidsbruk fra eget 

personale. Vi har også framforhandlet en ny avtale med hotelldriver som gir oss en inntekt på 

salg av drikkevarer ved arrangementer. Alt dette er tiltak som påvirker nettobalansen positivt, 

men sannsynligvis ikke mer en kr. 200.000,-. Arrangementene våre i 2012 ser ut til å gi en 

merinntekt på rundt kr. 300.000,-. 

En forutsetning i budsjettprosessen for 2012 var at vi kunne sette opp husleien til faste leietakere. 

I utgangspunktet gjelder dette bare DNBE fordi Thon Hotell forholder seg til de nye vedtatte 

prisene (2012). Fra 2010-2012 har det kommunale bidraget til DNBE øket med ca. 20%, og er i 

dag kr. 4.800.000,- (15% av totalbudsjett). En tilsvarende økning av vår husleie ville gitt en 

merinntekt på kr. 300.000,-, som hadde vært et godt bidrag til og nå budsjettmålene for i år. Uten 

denne muligheten ser vi ingen andre løsninger en å redusere aktiviteten, som jo igjen påvirker de 

øvrige inntektsmulighetene. 

Hvis Brygga Kultursal Halden skal være et lokalt kulturhus med stor bredde og variasjon i sine 

tilbud og ikke minst en arena for det lokale kulturlivet, må nettobudsjettet speiles på et 2010 nivå, 

Side 154

altså ca. kr. 2.000.000,-. Da vil forhold rundt tilbud, bredde, lokalt kulturliv og arbeidsmiljø 

kunne sikres. 


Lise Antonsen 


Side 155


Arkivkode: 

Arkivsaksnr: 

Journal dato: 


D12 

2008/1389-44 

20.08.2012 


Utvalgssak 



Formannskapet 



Investering for komplettering og oppgradering av teknisk utstyr i Brygga 

Kultursal. 




De tekniske installasjonene i Brygga Kultursal på lydanlegg er dessverre etter dagens krav fra 

management, artister og riksteater ikke lenger tilfredsstillende. Dette tok kulturadministrasjonen 

høyde for ved presentasjon av investeringsbudsjettet for 2012. Vi har nå mulighet til å få til en 

innbytteavtale med leverandøren av den høyttalerflaten som nå henger i Kultursalen hvor 

systemet oppgraderes for å tilfredsstille nevnte krav og spesifikasjoner. Denne avtalen medfører 

en investering på ca kr. 225.000,- (eksl mva)som er i underkant av kr. 100.000,- mindre en 

utsalgspris. Det presiseres at det kun er deler av lydflaten som oppgraderes og mesteparten av 

forsterkere og prosessorer vil beholdes. Ved denne investeringen vil Kultursalen få en 

høyttalerflate som dekker behov i lang tid framover, men som samtidig bidrar til å styrke 

økonomien i flere ulike arrangementer fordi vi slipper å leie inn eksternt utstyr etter krav fra 

nevnte samarbeidspartnere. 

Det er avsatt investeringsbehov på kr. 300.000,- i årets budsjett til formålet. 


Bruk av investeringsmidler til oppgradering og komplettering av lydutstyret i Brygga Kultursal 

vedtas innenfor rammen på kr. 300.000,- som framgår i budsjettet for 2012. 

Side 156


Ved byggingen av Brygga Kultursal ble det satt noen kriterier og kravspesifikasjoner til det 

tekniske utstyret. Dette ble utført før driftsteknikker ble ansatt og uten en komplett og konkret 

sjekk av hvilke krav artister og management stiller til lydutstyr. Dagens anlegg i Brygga 

Kultursal må i flere sammenhenger kompletteres fordi utstyret ikke presenterer nok «headroom» 

(tydeligheten i hele frekvensområdet) i forhold til flere av konsertene som avholdes. Ved 

gjennomføring av disse, må det altså leies inn utstyr, som selvsagt påvirker bunnlinjen til 

inntjening. Dette gjelder ikke bare «rockekonserter», men også arrangementer som teater og 

akustiske framførelser. 

Leverandøren av det lydanlegget vi har i dag er villig til å ta dette i bytte, og tilbyr en såkalt 

«trade in» avtale for å komplettere til utstyr som tilfredsstiller alle behov og genere. Uten å bli for 

teknisk, gjelder dette de høyttalerne som gjengir mellomtone og diskant (sang, de fleste 

blåseinstrumenter, perkusjon, gitarer, flygel, keyboard og lignende). Vi snakker ikke om et 

høyere lydnivå (gjerne lavere), men tydeligheten og presentasjonen i det som høres av publikum 

på alle steder i rommet. 


 

Økonomi 

Denne investeringen er fornuftig med tanke på at flere og flere arrangementer krever at det leies 

inn utstyr for gjennomføring. Dette påvirker inntjeningsmulighetene i Kultursalen. Et bytte av 

noe av høyttalerflaten er nødvendig for at Brygga Kultursal skal kunne opprettholde profil, 

variasjon og bredde i kulturtilbudet til et mer og mer kravstort publikum og artister. 

 

Juridiske forhold 

Det anses ikke som nødvendig med runder med anbud da vi er avhengige av en innbytte avtale 

og bytte til utstyr som er kompatibelt til det som skal brukes videre. 

 

Betydning for kommunens næringsutvikling 

En slik investering betyr at Brygga Kultursal blir enda mer attraktiv som kulturarena og kan 

skilte med lydsystem i verdensklasse. 


Lise Antonsen 


Side 157


Arkivkode: 

Arkivsaksnr: 

Journal dato: 


140 

2012/3241-1 

31.05.2012 

Harald Nøding Østvik 

Utvalgssak 


Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk 2012/87 27.06.2012 

Hovedutvalg for teknisk drift og byggesak 20.06.2012 


Innspill fra teknisk og kultur til kommunal planstrategi 2012-2016. 

Følgende har vært medsaksbehandlere: Jens Lindstrøm, John Kvalvik, Lise Antonsen, Håvard 

Tafjord og Morten Høvik. 


I samband med arbeidet med kommunal planstrategi har arbeidsgruppa bedt om innspill fra de 

ulike virksomhetsområdene i kommunen. Følgende planer er planlagt utarbeidet i kommunetyreperioden 

2011-2015. 


Innen for kommunalområdet Teknisk og kultur er følgende kommunedelplaner, temaplaner og 

utredninger planlagt gjennomført i kommende fireårsperiode: 

1) 

Plantype / Navn på plan 

Teknisk forvaltning 

2) 

Planens 

varighet 

3) 4) 

Status Framdriftsstatus: 

V=vedtatt 

UA-under arbeid 

PU=planlagt utarb. 

Hovedplan VA Må UA 

5) 

Tidligere vedtatt eller 

rullert plan 

*Oppstartsår (O) 

*Vedtaksår (V) 

O: 2012 

V: 2012 

6) Vedtas av: 

KO=kommunestyret 

HKI=kultur, idrett og mangfold 

HPML= plan, miljø og landbruk 

HTB= teknisk drift og byggesak 

HUO= ungdom og oppvekst 

HPML, HTB, KO 

7) 

Merknader 

Handlingsplan VA for perioden 

2011 til 2014 

vedtatt 

Vedlikeholdsplan kommunale bygg Må UA HTB, KO Temaplan 

Plan for trafikksikring Må PU HTB, KO Planen må revideres i 2012 

Plan for gang og sykkelveier Må UA HPML, HTB, KO 

Arbeidet med revidering starter i 

2012. 

Kommunalteknikk 

Avfallsplan 2011 Må PU HTB, KO Oppstart høsten 2012 

Plan for sommer-/vintervedlikehold av 

kommunale veier 

Bør PU HTB, H Oppstart høsten 2012 

Halden brannvesen 

Dokumentasjon av brannvesenet (brannordning) 2013 Må UA 

O: 2009 

V: 2010 

HTB, KO Planen til KO høsten 2012 

Brannsikring av tett verneverdig 

trehusbebyggelse 

Bør UA O: 2009 HPML, HTB, KO Temaplan. 

Miljø og landbruk 

Klima og energiplanen for Halden kommune 2015 Må V 

O: 2009 

V: 2010 

HPML, KO 

Kommunedelplan 

Handlingsplan – kommunedelplan klima- og 

energi 2010-2015 

Må PU HPML 

Landbruksplan 2016 Må V 

O: 2010 

V: 2011 

HPML 

Temaplan for landbruk og skogbruk 

Handlingsplan – temaplan for landbruksplan 

2010-2016 

Bør PU V:2012 HPML Under arbeid – ferdig høsten 2012 

Handlingsplan for vannområdene i kommunen Må PU O:2012 HPML Oppstart høsten 2012 

Kartlegging av grunnforhold – stabilitet Bør PU HPML 

Kartlegging av grunnforhold – forurensning Bør PU O:2012 HPML Oppstart høsten 2012 

Handlingsplan for klippeblåvingen Bør PU HPML Temaplan 

Side 158

Plan, byggesak og geodata 

Støykartlegging Bør PU HPML Avklart politisk 2010 

Luftsonekart er utarbeidet – 

Luftsonekart Bør UA HPML 

implementering som planverktøy 

gjenstår. 

Grøntstrukturplan for sentrumsområdene Må PU HPML 

Temaplan - del av arbeidet med 

sentrumsplan 

Sentrumsplan Må PU O:2012 HPML, KO Kommunedelplan 

Kommunedelplan for kystsonen Må PU HPML, KO 

Kommunedelplan – småbåthavner 

inngår i denne planen. 

Handlingsplan for universell utforming 2018 Må V 

Har kortsiktig del – 2010 og 

O: 2004 

HPML, KO 

langsiktig del 2018. Kortsiktig klar 

V: 2006 

for å evalueres og utarbeides ny. 

Barnehageplan Bør PU HUO, HPML Temaplan/kartlegging 

Områdeplan for Svalerødkilen Bør PU HPML 

Områdeplan. Administrasjonen 

utreder kostnader. 

Områdeplan for industriområde på Svinesund: Må PU HPML 

Erstatning for industriområde som 

ble tatt ut i arbeidet med 

kommuneplanens arealdel. 

Kommuneplanens arealdel 2011/15 Må V 

O: 2010 

V: 2011 

HTB, HPML, KO 

I oppstartsfasen på revidering. 

Eksisterende plan lever til ny plan 

kommer. 

Hovedutvalgsområde: Kultur 

Kulturplan 2010 Må V HKI, KO Under oppstart for revidering 

Kommunedelplan for fysisk 

Aktivitet i Halden 

2017 Må V 2011 HKI, HPML, KO Handlingsdelen under revisjon 

Barne- og ungdomsplan Bør PU HKI, HUO, KO Temaplan 

Kulturminneplan Bør PU HPML, HKI Temaplan 

Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk - 27.06.2012 

Behandling: 

Ø. Holt, MDG, fremmet følgende tillegg til rådmannens innstilling: 

«Følgende planer prioriteres innen HPML sitt ansvarsområde: 

Sentrumsplan 

Kommuneplanens arealdel 

Hovedplan VA 

Områdeplan for industriområde Svinesund 

Kommunedelplan for Kystsonen, hvor det forsøkes etablert et samarbeid med Strømstad 

kommune bl.a med sikte på et Interreg prosjekt 

Klima og energiplan, revisjon med oppstart i 2014 

I tillegg skal det utarbeides handlingsplan for vedtatte planer som Klima og energiplan, 

landbruksplan og plan for universell utforming. Handlingsplanene skal være grunnlag for å 

kunne prioritere midler i Økonomiplan og årsbudsjett». 

Rådmannens innstilling med tillegg enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 

Innen for kommunalområdet Teknisk og kultur er følgende kommunedelplaner, temaplaner og 

utredninger planlagt gjennomført i kommende fireårsperiode: 

1) 

Plantype / Navn på plan 


2) 

Planens 

varighet 

3) 4) 

Status Framdriftsstatus: 

V=vedtatt 

UA-under arbeid 

PU=planlagt utarb. 

Hovedplan VA Må UA 

5) 

Tidligere vedtatt eller 

rullert plan 

*Oppstartsår (O) 

*Vedtaksår (V) 

O: 2012 

V: 2012 

6) Vedtas av: 

KO=kommunestyret 

HKI=kultur, idrett og mangfold 

HPML= plan, miljø og landbruk 

HTB= teknisk drift og byggesak 

HUO= ungdom og oppvekst 

HPML, HTB, KO 

7) 

Merknader 

Handlingsplan VA for perioden 

2011 til 2014 

vedtatt 

Vedlikeholdsplan kommunale bygg Må UA HTB, KO Temaplan 

Plan for trafikksikring Må PU HTB, KO Planen må revideres i 2012 

Plan for gang og sykkelveier Må UA HPML, HTB, KO 

Arbeidet med revidering starter i 

2012. 


Avfallsplan 2011 Må PU HTB, KO Oppstart høsten 2012 

Plan for sommer-/vintervedlikehold av 

kommunale veier 

Bør PU HTB, H Oppstart høsten 2012 


Dokumentasjon av brannvesenet (brannordning) 2013 Må UA 

O: 2009 

V: 2010 

HTB, KO Planen til KO høsten 2012 

Side 159

Brannsikring av tett verneverdig 

trehusbebyggelse 

Bør UA O: 2009 HPML, HTB, KO Temaplan. 


Klima og energiplanen for Halden kommune 2015 Må V 

O: 2009 

V: 2010 

HPML, KO 

Kommunedelplan 

Handlingsplan – kommunedelplan klima- og 

energi 2010-2015 

Må PU HPML 

Landbruksplan 2016 Må V 

O: 2010 

V: 2011 

HPML 

Temaplan for landbruk og skogbruk 

Handlingsplan – temaplan for landbruksplan 

2010-2016 

Bør PU V:2012 HPML Under arbeid – ferdig høsten 2012 

Handlingsplan for vannområdene i kommunen Må PU O:2012 HPML Oppstart høsten 2012 

Kartlegging av grunnforhold – stabilitet Bør PU HPML 

Kartlegging av grunnforhold – forurensning Bør PU O:2012 HPML Oppstart høsten 2012 

Handlingsplan for klippeblåvingen Bør PU HPML Temaplan 


Støykartlegging Bør PU HPML Avklart politisk 2010 

Luftsonekart er utarbeidet – 

Luftsonekart Bør UA HPML 

implementering som planverktøy 

gjenstår. 

Grøntstrukturplan for sentrumsområdene Må PU HPML 

Temaplan - del av arbeidet med 

sentrumsplan 

Sentrumsplan Må PU O:2012 HPML, KO Kommunedelplan 

Kommunedelplan for kystsonen Må PU HPML, KO 

Kommunedelplan – småbåthavner 

inngår i denne planen. 

Handlingsplan for universell utforming 2018 Må V 

Har kortsiktig del – 2010 og 

O: 2004 

HPML, KO 

langsiktig del 2018. Kortsiktig klar 

V: 2006 

for å evalueres og utarbeides ny. 

Barnehageplan Bør PU HUO, HPML Temaplan/kartlegging 

Områdeplan for Svalerødkilen Bør PU HPML 

Områdeplan. Administrasjonen 

utreder kostnader. 

Områdeplan for industriområde på Svinesund: Må PU HPML 

Erstatning for industriområde som 

ble tatt ut i arbeidet med 

kommuneplanens arealdel. 

Kommuneplanens arealdel 2011/15 Må V 

O: 2010 

V: 2011 

HTB, HPML, KO 

I oppstartsfasen på revidering. 

Eksisterende plan lever til ny plan 

kommer. 

Hovedutvalgsområde: Kultur 

Kulturplan 2010 Må V HKI, KO Under oppstart for revidering 

Kommunedelplan for fysisk 

Aktivitet i Halden 

2017 Må V 2011 HKI, HPML, KO Handlingsdelen under revisjon 

Barne- og ungdomsplan Bør PU HKI, HUO, KO Temaplan 

Kulturminneplan Bør PU HPML, HKI Temaplan 

Følgende planer prioriteres innen HPML sitt ansvarsområde: 

• Sentrumsplan 

• Kommuneplanens arealdel 

• Hovedplan VA 

• Områdeplan for industriområde Svinesund 

• Kommunedelplan for Kystsonen, hvor det forsøkes etablert et samarbeid med Strømstad 

kommune bl.a med sikte på et Interreg prosjekt 

• Klima og energiplan, revisjon med oppstart i 2014 

I tillegg skal det utarbeides handlingsplan for vedtatte planer som Klima og energiplan, 

landbruksplan og plan for universell utforming. Handlingsplanene skal være grunnlag for å 

kunne prioritere midler i Økonomiplan og årsbudsjett». 

Bakgrunn: 


Hovedplan VA 

Etter pålegg fra fylkesmannen utarbeider nå kommunen ny hovedplan for VA-kapittelet. 

Planen skal vedtas høsten 2012 og er under arbeid. «MÅ» plan. Kostnad: ca 500.000,- 

(kommune/konsulent: 150.000,-/ 350,000,-) 

Vedlikeholdsplan kommunale bygg 

Det arbeides med vedlikeholdsplan for den kommunale bygningsmassen. «Må» plan. 

Kostnad: ca 100.000,- (konsulent) 

Side 160


Avfallsplan 

Kommunens avfallsplan skal rulleres (varighet frem til 2011). Planen omfatter den 

kommunale renovasjonsordningen, eks. miljøstasjoner, hyppighet av tømming, 

informasjon etc. Det bør videre utformes krav til renovasjonsordning ved regulering. 

«Må» plan. Planen skulle vært rullert i 2011. Kostnad: ca 50.000,- (50/50). 

Plan for sommer- og vintervedlikehold av kommunale veier 

Gjennomgang av de kommunale veiene mtp sommer- og vintervedlikehold. «Bør» 

kartlegging. Kostnad: ca 100.000,- (eget arbeid) 


Dokumentasjon av brannvesenet (Brannordningen) 

Brannordningen er revidert i 2009 og legges frem som sak til kommunestyret høsten 2012 

for revisjon av vaktstyrken. «Må» plan. 

Plan for tett verneverdig trehusbebyggelse 

Tett verneverdig trehusbebyggelse er så godt som ferdig utarbeidet, men ikke fremmet politisk. 

Årsaker til dette har vært økonomi, pålegg til huseiere, søppelhåndtering etc. Planen vil være en 

naturlig del av kommunens sentrumsplan og regnes som en «Bør» plan. 

Side 161


Landbruksplan 

Landbruksplan for Halden kommune ble vedtatt høsten 2011og skal rulleres i 2016. I 

forlengelse av planarbeidet skal det utarbeides handlingsplan som følger opp definerte 

mål og tiltak. Handlingsplan utarbeides i samarbeid med landbruksorganisasjonene og 

medfører ingen økte kostnader for kommunen. «Bør» plan (temaplan). Kostnad: ca 

10.000,- (egne ressurser). 

Vannområdene 

I arbeidet med EU’s vanndirektiv er Norge delt inn i mange vannområder. Halden 

kommune er deltager i tre - Haldenvassdraget, Enningdalselva og Glomma Syd. 

Kommunen utarbeider årlige tiltaksstrategier og rapportere på måloppnåelse innenfor 

hvert av vannområdene. Kommunen ønsker nå å utarbeide en mer langsiktig 

handlingsplan der hovedmålet er god økologisk tilstand i vannforekomstene. Halden 

vassdraget skal ha oppnådd målet innen 2015. For Enningdalsvassdraget og Glomma syd 

skal målet være nådd inne 2021. Langsiktig planlegging kan utløse ekstern finansiering 

og medfører ellers ingen økte kostnader for kommunen. «Må» plan. Kostnad: ca 25.000,- 

(egne ressurser). 

Kommunedelplan – klima og energi 2010-2015 

Planen ble endelig vedtatt høsten 2010 og har siden blitt lagt til grunn for 

kommuneplanens arealdel. Planen skal rulleres i 2015. «Må» plan. Kostnad: ca 200.000,- 

(egne ressurser) 

Handlingsplan – Klima- og energi (tiltaksstrategi) 

Kommunedelplan for klima- og energi er utformet på et overordnet nivå, der handlingene 

skal konkretiseres i tiltaksstrategier. Strategiene skal utarbeides innen hvert enkelt 

kommunalområde og skal vise hvordan kommunalsjefene vil jobbe for nå kommunens 

mål om redusert forbruk av energi og utslipp av klimagasser. 

Deltagelse i «Klimanett Østfold forplikter økonomisk og at kommunen bidrar inn i 

prosjektet med egne ressurser (personell). Kommunalområdene må sette av egne ressurser 

og sette seg mål og rapporterer på måloppnåelse. Eksempler på resultat vil i mange 

tilfeller være øket trivsel, bedre rutiner og reduserte kostnader. «Må» plan. Kostnad: ca 

600.000,- (100% stilling). 

Kartlegging av grunnforhold - forurensing 

Utarbeide kart over grunnforurensning i kommunen. Tidligere tider med andre krav til 

forurensning har gjort at vi flere steder i Halden har forurenset grunn. Kommunen ønsker 

å innhente lokalkunnskap og legge inn potensielt forurensede områder i kart slik at 

saksbehandler enkelt kan avklare eventuelle behov for grunnundersøkelser. 

Informasjonen vil forenkle og øke kvaliteten på kommunens saksbehandling, samt øke 

forutsigbarheten for utbygger. «bør» kartlegging. Kostnad: ca 25.000,- (egne ressurser) 

Handlingsplan for klippeblåvingen 

Postkort fra miljøvernminister Erik Solheim, sommeren 2008. Kommune fikk ansvar for 

hver sin art – Halden kommune fikk ansvaret for klippeblåvingen. I ettertid er det blitt 

utarbeidet nasjonal handlingsplan for klippeblåvingen. Nå gjenstår bare den lokal 

handlingsplan, der konkrete tiltak for leveområdet i Halden blir utformet og vedtatt. Dette 

er en «bør» plan, som kan utarbeides med egne ressurser. Kostnad: ca 30.000,-. 

Side 162


Støysonekartlegging 

Ved arealplanlegging i sentrum, ved industriområder, ved havn, langs innfartsveier og 

jernbane er støy en faktor som det må tas hensyn til. Et støysonekart vil forenkle og øke 

kvaliteten på kommunens saksbehandling, samt øke forutsigbarheten for utbygger. «Bør» 

kartlegging. Kostnad: ca 100.000,- (konsulent) 

Luftsonekart 

Kommunen har tidligere satt av midler til modellering og måling av luftkvaliteten i 

sentrumsområdene. Det er nå utarbeidet luftsonekart som kan implementeres i 

kommunens arealplanlegging. «bør» kartlegging. Kostnad: ca 10.000,- 

Kartlegging av grunnforhold - stabilitet 

Utarbeide kart som viser områder der grunnforholdene må kartlegges mtp stabilitet før 

utbygging. Informasjonen vil forenkle byggesakprosessen, øke forutsigbarheten for 

utbygger. «Bør» kartlegging. Kostnad: ca 100.000,- (konsulent). 

Grøntstrukturplan for sentrumsområdene 

I samband med arbeidet med sentrumsplan vil det være aktuelt å lage en utredning av 

grøntstrukturen i sentrumsområdene. «Bør» plan. Kostnad: ca 100.000,- (egne ressurser – 

plan). 

Sentrumsplan 

Det ble i møte i Formannskapet, den 24.04.2012, vedtatt å starte opp arbeidet med 

sentrumsplan for Halden. «Må» plan. Kostnad: ikke kjent. 

Kommuneplanens arealdel 

Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i juni 2011, og skal rulleres hvert 4. år. Det er i 

løpet av det første året etter vedtak avdekket en del svakheter/uklarheter i planens 

bestemmelser. Det anses derfor som et stort behov å få revidert planbestemmelsene før 

neste rullering av hele planen. «Må» plan. 

Kommunedelplan for kystsonen 

Halden kommune har ikke noen kystsoneplan. En del viktige tema som for eksempel 

småbåthavner er ikke detaljert behandlet eller tatt stilling til i kommuneplanens arealdel. 

Det er derfor behov for en kystsoneplan som tar opp tema som plassering og utvikling av 

småbåthavner, og andre formål og aktiviteter langs kysten. «Må» plan. Et alternativ til en 

kommunedelplan for Halden kan være en samlet plan for hele Iddefjorden på begge sider 

av grensen, organisert som et interregprosjekt sammen med Strømstad kommune. 

Barnehageplan 

Plan og byggesak får stadig henvendelser angående barnehager. Det er ofte søknader eller 

henvendelser i forbindelse med ønske om etablering av barnehage i et tilfeldig ledig 

lokale. Det hadde vært ønskelig med en plan som avdekket kommunens behov for 

barnehager. Ikke bare det totale behovet, men også lokale behov og ønsket plassering. 

«Bør» plan. 

Områdeplan for Svalerødkilen 

I følge vedtak i sak 2012/38 i HPML i møte 7.3.2012 skal det rådmannen utrede 

kostnader og opplegg knyttet til igangsetting av arbeid med å sikre en god forvaltning av 

strandsonen og å legge til rette for en forsvarlig styring av småbåthavner i området 

Side 163

Svalerødkilen – Korterødkilen. «Bør» plan. Området vil inngå i en eventuell 

kommunedelplan for kystsonen i Halden. 



Side 164


Arkivkode: 

Arkivsaksnr: 

Journal dato: 


249 

2008/887-27 

24.08.2012 

Lise Antonsen 

Utvalgssak 




1. Økonomirapport mai 2012 

2. Økonomirapport juni-juli 2012 

3. Rapport på sykefravær mai – juli 2012 


Rapportering på sykefravær mai - juli 2012. 



Vedlagt følger rapportering på økonomi og sykefravær mai – juli 2012 for enhet for kultur og 

idrett. 

Økonomirapporten viser balanse. 

Sykefraværet var for enheten 5,2% i mai, 4,8 % i juni og 2,7 % i juli. 


Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold tar rapportering på økonomi og sykefravær til 

orientering. 



Lise Antonsen 

Side 165

Side 166

Side 167

Side 168

Side 169

Side 170

lese eller laste ned her. - Halden kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?