Monitoravis nr 2 2011_HA_radio-tv.qxd

0211 

Lønnsomt med 

FRISK ELV 

John Kvandal er blant dem som tror at 

ei friskmeldt elv kan gjøre laksefiske 

til en lønnsom næring. Potensialet blir 

anslått til om lag en kvart million i året. 

Side 10 og 11 

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde/Pressefoto as/Fylkesmannen i Nordland 

Ny MON-direktør neste uke Side 6 Fru Haugans bygger ut Side 15

2 

TEMA: 

Rotenonbehandling 

Verdens største 

rotenonbehandling 

ble startet i elvene 

Drevja, Fusta og 

Vefsna forrige 

måned. 

I denne utgaven av 

MONitor retter vi 

søkelyset på næringsmulighetene 

etter at lakseparasitten 

er utryddet. 

NÆRINGSPLAN: Målene i næringsplanen er nådd. Jim Nerdal er godt fornøyd med at kommunen igjen er på forskudd med næringsarealer, som her på Bauste 

Utover høsten skal vi starte 

forarbeidet til ny næringsplan 

for Vefsn. – Personlig 

håper jeg at den nye planen 

får stort fokus på kompetanseoppbygging, 

sier konstituert 

MON-leder Jim Nerdal. 

– Kompetanse i alle ledd er 

nemlig svært viktig for hele 

lokalsamfunnet. 

Kommunens planverk revideres ved begynnelsen 

av hver ny kommunestyreperiode. Etter 

høstens valg vil altså det nye kommunestyre 

starte arbeidet med nye planer for perioden representanten 

er valgt for. Næringsplanen er en 

av planene som skal vedtas våren 2012 for de 

kommende fire år. Forarbeidet starter nå. 

– Med respekt for den nytilsatte næringssjefen 

vil jeg være litt tilbakeholden med å si for 

mye på vegne av MON. Og uansett er det jo 

kommunestyret som skal vedta den endelige 

næringsplanen. Men noen personlige tanker har 

jeg selvfølgelig, sier Nerdal. 

– Forarbeidet til næringsplanen har i mange 

år foregått over samme lest og i stor grad med 

de samme folkene. Da kan det være en fare for 

at vi ikke ser skogen for bare trær – vi kan bli 

nærblind. Interessant er det i alle fall å registrere 

at eksterne personer oftere ser flere fordeler 

og muligheter i Vefsn enn vi selv gjør som 

innbyggere. Det fikk vi tydelig dokumentert da 

vi begynte å arbeide med byutvikling. Derfor 

kan jeg godt tenke meg at vi hyrer inn eksterne 

fagfolk for å få deres analyse av muligheter og 

trusler for kommunen. Men de endelige svarene 

eller tiltakene må vi selvfølgelig beslutte 

selv. 

– Ellers er det vel mitt inntrykk at MON i 

lang tid har hatt en tendens til å si ja til det meste, 

altså gape over for mye. Jeg tror det er klokt 

Vi i MON 

F.v.: Bjørn Olsen (adm. dir. fra 15. sept.), Jim Nerdal (konst. adm. dir.), 

Harald Wiggo Erdal (næringskonsulent), Hege Amundsen (administrasjon), 

Knut Ravatsbakk (prosjekt Grenseløs fisketurisme), Thomas Bjørnå 

(Vefsna-prosjektet), Eirin Horrigmoe (Vi-vil-heim), Cathrine Markussen 

(prosjektmedarbeider) 

2 

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

leder 

JIM NERDAL 

Kst. dgl. leder 

VEFSN 

– Norges beste 

kommune å bo i 

DAGBLADET har – med utgangspunkt i vurdering av 

ulike kriterier – kåret landets beste kommuner på en 

del områder. Det som er gjennomgående er at Vefsn 

kommer meget godt ut på alle områder, med et alarmerende 

unntak for beste skolekommune, der vi havner 

på 290 plass av 421 kommuner. 

Kompetanse 

bør prege ny 

næringsplan 

in. Dermed er det lagt grunnlag for ny næringsutvikling i kommunen. 

å prioritere strammere og konsentrere innsatsen 

om de tiltakene innbyggerne synes er aller viktigst. 

I en slik prioritering holder jeg en stor knapp 

på kompetanse. Etableringen av Mosjøen studiesenter 

er i så måte svært viktig. 

– Vefsn har en høy andel industriarbeidsplasser. 

De er kjempeviktige, og vi skal gjøre hva vi kan 

for å videreutvikle dem. Likevel vil det være en 

fordel for framtidig utvikling og vekst om vi klarer 

å få til en bedre balanse i sysselsettingen. Vi skulle 

veldig gjerne hatt flere kreative og høykompetansearbeidsplasser 

i ulike bransjer. 

– Måloppnåelse for gjeldende næringsplan er 

jeg godt fornøyd med. Vi har lagt et godt grunnlag 

for næringsutvikling i framtida. Nye og store næringsarealer 

på Baustein og Holandsvika er enormt 

viktig. Vi har fått til en helt ny entusiasme for utvikling 

av Mosjøen sentrum. Vern av Vefsna 

skremte mange, men vi har klart å skape ny optimisme 

med basis i reetablering av laksestammen. 

I den forbindelse er vi kommet godt i gang med 

reisemålsutvikling. 

– Jeg vet ikke om det er realistisk, men jeg håper 

at vi i forarbeidet til ny næringsplan kan enes 

om et fåtall hovedutfordringer. Og så må vi våge å 

konsentrere innsatsen om de viktigste oppgavene, 

selv om det er mange andre utfordringer som også 

krever innsats. Min erfaring er i alle fall at det er 

enklere å oppnå gode resultater når vi konsentrer 

innsatsen, sier Jim Nerdal. 

IMIDLERTID – når det gjelder hvor det er best å jobbe, 

så er vi på 81 plass, og når det gjelder best helsetilbud 

så har vi en meget hederlig 47. plass. Og det er 

svært godt å bli gammel i Vefsn – 61. plass blant landets 

kommuner. 

SÆRDELES viktig for oss som skal bidra til rekruttering 

til og nyetablering innen næringslivet er at vi er 

4. beste kommune i landet å være småbarnsforeldre i. 

OG SÅ TOPPES det hele med at Vefsn i Kommunal 

Rapports kommunebarometer kåres til landets beste 

og mest veldrevne kommune. 

AT VI OGSÅ er best av Helgelandsbyene på NHO’s 

Bærekraftbarometer og i Nærings NM tar vi med på 

kjøpet. 

MEN – ER VI spesielt gode på å presentere disse forholdene 

utad, eller innad for den del. Jeg kunne liste 

opp flere områder der Vefsn og Mosjøen utmerker 

seg – og da med grunnlag i vurderinger fra personer 

utenfra. Ikke minst har det vært interessant bli presentert 

for vurderingene av Mosjøen som vi har fått 

fra ulike kompetansemiljøer i forbindelse med Sentrumsutviklingsprosjektet. 

Disse vurderinger står på 

mange måter i kontrast til vefsningens egne vurderinger 

og presentasjoner av hjembyen og hjemkommunen. 

VI HAR MANGE utfordringer i Vefsn, som i alle andre 

kommuner. Det kan imidlertid synes som en hovedutfordring 

for oss er å se de mange muligheter og 

de mange positive sider ved Vefsn og den vakre 

byen ved Vefsnas bredd. Og ikke minst – vise utad at 

vi er stolte over å bo i landets beste kommune. 

HER HAR VI alle en jobb å gjøre – i fellesskap. 

Jobber for fremtiden 

Fearnleysgt. 7–9, 8656 Mosjøen 

Tlf. 75 11 13 10 

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no 

3

Når vassdragene våre blir friskmeldt og 

laksen er tilbake vil det gi oss et fantastisk 

mangfold for fiske- og friluftsinteresserte. 

Dette vil igjen gi muligheter for 

verdiskaping for en rekke bransjer. 

– et steg foran 

BUTIKK: Ved å samle kompetansemiljøer har vi fått kreative ideer og kapitalen til å myldre, sier Kalle Tysnes. 

4 

Mosjøen videregående 

skole 

Våre studiesteder: 

Kippermoen - Sentrum - Marka 

Tilbyr følgende utdanningsprogram: 

Bygg og anleggsteknikk 

Design og håndverk 

Elektro 

Helse og sosialfag 

Idrettsfag 

Medier og kommunikasjon 

Musikk, dans og drama 

Naturbruk 

Påbygging studiekompetanse 

Resturant og matfag 

Service Studiespesialisering 

og samferdsel 

Studiespesialisering 

Teknikk og industriell produksjon 

Teknikk og industriell produksjon 

Mosjøen ressurs- og kompetansesenter 

Tilbyr følgende: 

Arbeidsmarkeds-opplæring 

Studieverksted 

Kurs på forespørsel 

Besøksadresse adm: Kirkegata 9, 8656 Mosjøen 

Postboks 614, 8651 Mosjøen 

Tlf: Tlf.: 7511 6529 40 00 Fax: Fax.:75 11 65 29 40 99 01 

post.mosjoen@nfk.no www.mosjoen.vgs.no 


J.A.N, MK-avd. MVS 

Kalle Tysnes er stolt av investeringene 

og de ulike næringsklyngene 

han har vært med å realisere 

gjennom tiden i Helgeland Vekst. 

Ved å samle kompetansemiljøer har 

en fått kreative ideer, mer konkurransekraft 

og kapitalen til å myldre. 

– Gjennom 14 år i Helgeland Vekst har vi dokumentert 

at det er mulig å investere på Helgeland og få god 

avkastning på kapitalen. Selskapet har faktisk hatt avkastning 

på ca 14-15 prosent pr år i perioden, og har 

vokst med en kapitalbase fra ca 24 mill til ca 150 

mill. Og ennå er der mange uutnyttede muligheter i 

regionen med store utviklingspotensial. 

Kalle Tysnes har vært leder for Helgeland Vekst i 

14 år. Han valgte imidlertid noe overraskende for 

mange, å hoppe av da selskapet ble fusjonert med ROI 

Invest til det nye selskapet Helgeland Invest. 

– Jeg var ikke helt bekvem med grunnlaget for denne 

fusjonen, og fant tiden moden for å stoppe opp og se 

nærmere på andre muligheter. 

– Men hva kan et investeringsselskap gjøre som 

ikke de tradisjonelle bankene kan? 

– Bankene har blitt mer og mer lik hverandre når 

det gjelder krav til egenkapitalandel og vilje til å ta risiko. 

Enhver forretning er forbundet med en viss risiko. 

Lokale kapitalister har vi ikke så mange av, så investeringsselskapenes 

rolle blir sammen med øvrige 

kapitalaktører og bedriftseiere å skaffe nødvendig 

egenkapital slik at bankene kan yte nødvendige lån – 

svært ofte er egenkapitalkravene opp mot både 25 og 

30 prosent av investeringen. 

I tillegg ser vi at bankene kvier seg for å gå inn 

med mer lånekapital i selskap som skranter, men disse 

bedriftene har ofte stort potensial og er ofte de 

mest spennende – og på sikt også de mest lønnsomme 

om en lykkes med riktige grep. Mange ganger 

har vi bidratt med kapital og kompetanse som har 

gitt bedriften et skikkelig løft – og her ligger vel mye 

av gleden av å holde på med disse oppgavene. 

– Prosjektmidler som tildeles mer eller mindre tilfeldig 

kan være vel og bra, men jeg er nok mer opptatt 

av å jakte på investeringer som gir mer «varige» 

verdier. I så måte er politiske holdninger lokalt og 

sentralt enormt viktige. Tovenvegen er et eksempel 

på politisk strategi med enorm betydning for næringslivet 

og forretningsaktørene. Den åpner for at 

Mosjøen og Sandnessjøen blir en kjempespennende 

bo- og arbeidsregion i årene framover. 

Fylkestingets vedtak om å arbeide for driftsorganisasjon 

til Bodø er et eksempel med motsatte fortegn. 

Selvfølgelig er det mulig å utrede grunnlag for en 

driftsorganisasjon til Helgeland, der det meste av oljeaktiviteten 

fra norskehavet pågår. Jeg blir provosert 

når fylkesråden diskvalifiserer den region han representerer 

– det er ikke hans jobb å diskvalifisere. Og 

hvis det er slik at Helgeland mangler oljekompetanse, 

burde det jo være en klar oppgave for fylkespolitikerne 

å ta de nødvendige grep for at regionen kvalifiseres 

for framtiden. Den nye Tovenvegen er et eksempel 

på tiltak som gjør regionen enda mer robust og 

konkurransedyktig for større oppgaver innenfor petroleumsrelaterte 

tjenester – også for driftsorganisasjoner 

i en eller annen form. 

– Det noen kaller krangling, er langt på vei sunn 

konkurranse. En må imidlertid være bevisst de ulike 

spilleregler som gjelder i så vel politisk kamp og forretningsmessig 

konkurranse. Vel skal vi samarbeide 

der det gir mer konkurransekraft og kraft for å løse 

oppgaver som er for stor for aktører alene, men i forretningsdrift 

er konkurranse en svært viktig drivkraft. 

Alle som har drevet litt lagidrett vet at man må toppe 

laget for å vinne – om en skal hevde seg blant de beste. 

Kraftfull næringspolitikk innrettet mot krevende 

samferdsel, energi, utdanning og skattepolitikk er 

viktig for å få god forretningsutvikling i regionen og 

landsdelen – dette krever nok større kommuner med 

langt mer politisk kraft enn hva enkeltordførere fra 

småkommunene rekker over alene. 

– Jeg er stolt av det vi har fått til gjennom næringshagene 

– et storstilt spleiselag med eiere og forretningsaktører 

fra hele regionen - vi er bare i startgropa 

på alliansene som vil komme i aksen Grane, Vefsn 

og Alstahaug. Verdien i næringshagene er at flinke 

folk og bedrifter treffes og blir kjent – og derfra tar 

både felles og egne løft for å utvikle mer virksomhet. 

Kunsten for å få til mer forretningsvirksomhet er evnen 

til å oppfatte behov for forbedringer og viljen til 

å konkurrere om å levere varer og tjenester i stort 

omfang til rett pris. Så enkelt og så vanskelig, avslutter 

Kalle Tysnes.

Enkelte ender opp med to 

tomme hender, mens andre 

ender opp med mye mer. 

MARKEDSAVDELINGEN - 2008 

SPØR OM 

FORSIKRET 

SPARING! 

Start pensjonssparing 

i dag, for sikkerhets skyld! 

Begynner du å spare IPS (individuell 

pensjonsparing) i dag, er du garantert 

mer enn to tomme hender når du blir 

pensjonist. Du kan spare inntil 15.000,- 

kroner årlig og oppnå 4.200,- kroner i skattefradrag. 

Ta kontakt med vårt investeringssenter, 

eller nærmeste lokalbank. 

www.hsb.no 

BANK, FORSIKRING, FOND OG EIENDOMSFORMIDLING 

- DER DU HØRER HJEMME 


5

Vil være 

brobygger 

6 

VERNEPLAN: Ellen Schjølberg skal lage 

regional plan for hele elvestrekningen. 

Detaljert plan 

for Vefsna 

Vefsna er vernet mot kraftutbygging, 

men ennå vil det ta 

tre år før det blir klart hva 

som detaljert blir tillatt og 

ikke innenfor vernesonen. Ellen 

Schjølberg er ansatt av fylket 

til å lage en regional plan 

for hele elvestrekningen. 

– Vi vet at det er stor interesse for å 

bygge ut småkraftverk i flere sideelver. 

Planen må si noe om hva som er 

akseptabelt og ikke. Kanskje er det 

fornuftig å si ja noen steder, men neppe 

i samtlige bekker. 

Likeledes vet vi at det gjennom historien 

har vært tatt ut mye grus av 

elva. Hvordan eventuelt grusuttak 

skal vurderes opp mot andre interesser 

som f.eks fiske, må antagelig avklares 

via planprosessen. Tilsvarende 

eksempler er det mange av. Planen 

skal ivareta verneverdiene som ligger 

til grunn for vernet men samtidig avklare 

hvilke av mulighetene langs 

vassdraget som kan utvikles i f.eks 

næringssammenheng og for andre 

brukerinteresser. Verneverdiene i 

vassdraget er komplekse og ujevnt 

fordelt. Det er bl.a variasjon i hvor 

urørt og teknisk påvirket vassdraget 

er og derfor er det behov for differensiert 

forvaltning langs vassdraget. 

Grunnlaget i denne differensierte forvaltningen 

skal legges i planprosessene 

der engasjement og involvering 

fra mange parter er nødvendig. Interesseorganisasjoner, 

grunneiere, lokalt 

næringsliv og lokalbefolkning er viktig 

å få involvert i prosessen i tillegg 

til lokale, regionale og nasjonale 

myndigheter. 

– Som i alt planarbeid vil vi komme 

borti interesseavveininger og 

kompromisser. I arbeidet ønsker jeg å 

samhandle med alle parter som har 

interesser og roller i planområdet. 

Akkurat hvordan arbeidet skal legges 

opp er det litt for tidlig å si etter 4 dager 

på jobb, men dialog skal det bli.. 

Planprogram til offentlig ettersyn er 

første aktivitet. Gjennom offentlig 

ettersyn av planprogrammet og innspill 

til fylkeskommunen vil man forvente 

at det skjer endringer i forhold 

til hva som skal utredes og hvordan 

prosjektet gjennomføres. 

Så sterkt jeg kan vil jeg be alle 

interesserte om å være aktive. Det er 

under arbeidet med planen at man 

kan påvirke utfallet. Når planen er 

vedtatt blir det langt vanskeligere å 

gjøre endringer. 

Jeg håper at det er ikke en plan for 

skrivebordskuffene jeg skal lage, men 

en bruksplan som er tydelig. Folk 

med interesser i planområdet bør få 

tydelige signaler om både begrensningene 

og mulighetene., i en god 

balanse mellom bruk og vern. Og så 

langt det er mulig ønsker jeg at brukerne 

av elva skal bli fornøyd med 

planen, sier Ellen Schjølberg. 

Kanskje er det noen 

som forventer at jeg 

som professor kommer 

med tryllestav for å 

ordne opp i alt. Slik er 

det selvsagt ikke, men 

jeg både håper og tror 

at jeg kan være en 

god brobygger mellom 

kommunen og næringslivet 

i Vefsn. 

15. september overtar Bjørn Olsen som 

administrerende direktør i Mosjøen og 

omegn næringsselskap (MON). Han 

skal beholde en stillingsbrøk ved Handelshøyskolen 

under Universitetet i 

Nordland, der han har studieansvaret for 

MBA. – Jeg tror denne kontakten vil 

kunne være nyttig både for MON, næringslivet 

og Vefsn kommune, sier han. 

– Jeg skal jobbe i kunnskapsorganisasjonen 

MON. Der vil vi i stor grad ha a 

rollen som tilrettelegger for verdiskaping 

gjennom å kople samme ideer, kapital 

og kompetanse. Dette innebærer 

også fokus på arbeidsplasser. For å lykkes 

må vi ha høy fokus på kommunens 

attraksjonsverdi. Kommunen må oppleves 

attraktiv som bosted og attraktiv for 

næringslivet. Men vi må også være attraktiv 

som leverandør av varer og tjenester 

til andre kanter av landet og verden. 

– Altfor ofte hører jeg utsagn som at 

MON eller kommunen må ordne opp. 

Jeg tror imidlertid at entusiasme blant 

både næringsliv og folk flest for de mulighetene 

som ligger der er avgjørende 

for verdskaping og vekst. I Vefsn kan vi 

vise til en rekke suksesshistorier. Vi må 

i langt større grad framsnakke alle som 

lykkes. Det er gjennom stolthet av det vi 

får til i Vefsn at vi blir gode ambassadører. 

– Rullering av næringsplanen blir en 

av dine første oppgaver. Tanker om det? 

– Jeg går inn i den nye jobben med respekt 

og ydmykhet for det andre har 

gjort før meg. Den første tiden blir slik 

sett en læringsperiode for meg. Men jeg 

har litt lyst på en noe annerledes prosess. 

Vel er det viktig å spørre næringslivet, 

men det er også viktig å skape en 

økt bevissthet gjennom at tanker fra andre 

miljøer også får sin rettmessige 

plass. Henry Ford, sa for eksempel at 

om han hadde spurt kundene hva de ønsket 

før T-forden var en realitet, ville de 

fleste sagt: «Raskere hester». 

Jeg kan tenke meg en tenketank, hvor 

vi inviterer ressurspersoner både fra 

Vefsn og utenfor for å få innspill. Dette 

innebærer også å kople inn eksterne 

folk, gjerne fra handelshøyskolen. 

Mer enn en gang har jeg opplevd at 

nye øyne ser fordeler og muligheter som 

vi selv ikke oppdager eller er bevisst. 


ATTRAKTIV: Kommunens attraksjonsverdi er viktig i næringsarbeid. Vi må få til stolthet 

av å være fra Vefsn, sier påtroppende MON-direktør Bjørn Olsen. 

– Hvem er Bjørn utenfor jobben? 

– Jeg skulle gjerne hatt en hobby, men 

det har jeg ikke. Professor er litt livsform 

som sluker det meste av døgnet – 

gullappene henger over alt. To gutter på 

11 og 14 år skal også ha litt oppmerksomhet. 

Da jeg skrev bok om «Positivt 

lederskap» leste jeg meg opp på positivpsykologien. 

Det har gjort meg bevisst 

på utfordringen om å være mer tilstede i 

eget liv. 

– Så godt jeg kan vil jeg fokusere på 

det store rommet som ligger i Vefsns 

muligheter. Og vi må ta inn over oss at 

verden er blitt global. Bedrifter som eksempelvis 

Mosjøen Kulde og klima, 

WIAS og Tundra har erkjent at markedet 

er langt større enn Vefsn og Helgeland, 

og det har gjort dem til lokale suksessbedrifter. 

Vi må få til stolthet av å 

være fra Vefsn. Først da kan vi med 

glød og troverdighet fortelle om mulighetene 

i kommunen, sier Bjørn Olsen, 

som om ei uke er administrerende direktør 

i MON.

DAGSSEMINAR MED FOKUS PÅ HELSE 

OG SIKKERHET PÅ ARBEIDSPLASSEN 

MOSJØEN KULTURHUS 

2. NOVEMBER 2011 

Min adferd og dens betydning for 

helse og sikkerhet i hverdagen 

For ytterligere informasjon og påmelding: 

Gå inn på www.generatoras.no, klikk på HS-dagen i menyen 

Eller kontakt Generator Mosjøen AS - Epost: post@generatoras.no 

Pb. 468, 8651 Mosjøen - Faks: 75 17 02 58 - Telefon: 974 25 840 

Foredragsholdere: 

• Per Inge Torkelsen 

(konferansier) 

• Elin Skjellnes 

• Kari Lossius 

• Jan Karstein Schjølberg 

• Stein Tyrdal 

• Per Hembre Kotte 

Prinfo Rønnes, Mosjøen - 75 17 53 00 - www.ronnes.no 

Ferdigmalt 

veggplate 

Mdf skygge hvit. Veggplaten 

har et originalt 

og tidløst utssende. 

NB Begrenset antall. 

Tarkett 

parkett 

Hvitbeiset eik 3- 

stav parkett. 

Proteco natura 

matt lakk. Siste 

generasjons 

låsesystem, sikrer 

enkel og problemfri 

legging. 

549,- 

349,- 

pr m² 

pr plate 

Tinnova oljedekkbeis 

Hvit 10 liter. Tradisjonell dekkbeis. 

Beskytter og holder på farge og 

glans i opptil 8 år 

109,- 

pr spann 

Tilbudene gjelder ut september eller så langt lageret rekker 

Naustgata 7, 8665 Mosjøen 

Tlf. 75 11 54 30 Fax 75 11 54 39 

Åpningstider: Man. - fre. 07.00 - 17.00 

Lør. 10.00 - 14.00 

www.xl-bygg.no 


7

HAVNEPLAN: Mens Holandsvika klargjøres 

vil Kurt Jessen Johansson ruste 

opp havna i Mosjøen for å få en rask 

forbedring av godshåndteringen. 

Tänj på 

gränserna! 

Hur mycket vet du om vad som händer i Sverige? e? 

Vad 

vet svenskar 

na om vad som händer här i Norge? 

Förmodligen generande lite, och ändå är det enkelt, elt, 

användarvänligt änligt och snabbt att ta reda på mer! 

Se svenska 

och norska 

lokalnyheter 

på nätet! 

Gränsöverskridande samarbete över fjäll o 

EUROPEISKA 

UNIONEN 

Europeiska regional 

utvecklingsfonden 

Projekt 

Helg utv 

MittSkandia ko 

eckling & samman 

eland. Läs mer på 

www.svt.se/vasterbottensnytt 

www.vk.se 

www.folkbladet.nu 

www norran.se 

www.nrk.no/nordland 

www.ranablad.no 

www.helgeland-arbeiderblad.no 

www.banett.no 

Kommuner na Rana & 

Rana Utviklingssellskap Vefsn 

ch sammanhållning främjar regional 

k-svenska gränsen i Västerbotten 

org 

8 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no 

– Holandsvika representerer 

ei utrolig spennende 

godsframtid. Men den 

raskeste måten å få til en 

langt bedre godshåndtering 

i Mosjøen ligger i 

opprusting og modernisering 

av Mosjøen havn, 

sier havnesjef Kurt Jessen 

Johansson. 

Rask godsfo 

med små gre 

Helgeland havn 

etableres neste år 

– Ferjeleiets plassering er en større hemsko enn folk 

flest er klar over. Mer presist er det fylkesveien fram 

til ferjeleiet som skaper begrensingene. I praksis er 

det nesten umulig å få krysse fylkesveien med jernbane 

og gaffeltrucker. På den måten er det svært lite 

vi kan foreta oss inne på havneområdet. 

– Dette står i grell kontrast til mulighetene havna 

representerer. Jernbanesporet ligger klart helt fram 

på kaikanten og kan tas i bruk så fort vi får tillatelse. 

Havna har også regelmessig anløp av store containerskip, 

og disse kan utmerket utnyttes til langt flere 

godsmengder. Innenfor Alcoa-området (Mosjøen Industriterminal 

– MIT) har vi tilgang til svære gaffeltrucker 

som kan løfte hele jernbanevogner om nødvendig. 

Men først må vi omregulere området slik at 

de kan få tillatelse til å bruke vår del av havna. Og 

så må vi skaffe oss mer landareal og en egnet kran. 

– Nå er det besluttet at ferjeleiet skal flyttes til 

Halsøy. Da blir også fylkesveien flyttet bort fra indre 

havneområdet. Samtidig fyller vi igjen litt av indre 

havnebasseng, samt området bak den gamle forretningen 

til Byggmakker Flokkmann. På den måten 

får vi også landareal til å ekspedere både store vogntog 

og jernbanevogner. Vi er også beredt til å fjerne 

dekket mellom første og andre etasje i en av de gamle 

lagerbygningene hvis noen ønsker å leie mer tidsmessige 

lagerlokaler for godshåndtering. 

– Den første utfordringen blir å få flytting av fer- 

– Tidspunktet er ikke klart, men målet 

er felles drift av alle de kommunale 

havneanleggene i Helgeland Regionråd 

i løpet av neste år, forteller havnesjef 

Kurt Jessen Johansson. 

– Vi legger opp til at kommunene fortsatt skal stå 

som eiere av havnene sine. I tillegg går kommunene 

sammen om et nytt interkommunalt selskap (IKS) 

som får ansvar for å drifte alle havnene, forklarer havnesjef 

Kurt Jessen Johansson. Sammen med rådmann 

Roy Skogsholm, Herøy, og havnesjef Evy Hesjedal, 

Alstahaug, har han deltatt i arbeidsgruppa som har utredet 

den nye organisasjonsmodellen. 

– Klart det er knyttet mange følelser til nye organisasjonsmodeller. 

Men jeg føler meg trygg på at fordelene 

og mulighetene er betydelig større for alle kommunene 

enn betenkelighetene som finnes. Målet er jo 

å få til en mer effektiv bruk av båt som kommunikasjonsmiddel. 

Ikke minst skal den nye Helgeland havn 

se sjøverkets trafikk i sammenheng med en samlet utvikling 

av regionen og behovene for investeringer i 

nye og gamle havneanlegg. 

– I dag er det bare Alstahaug og Vefsn som har etablerte 

havnevesen. Disse to kommunene blir de største 

aksjonærene i det nye selskapet, og det er de samme 

kommunene som har ønsket mer tid til å arbeide 

med strategier for Helgeland havn. De andre kommunene 

(Herøy, Dønna, Leirfjord, Træna og Rødøy) ser 

bare fordeler i den nye organiseringen. 

– For regionen er det uten tvil lurt å slå ressursene 

sammen. Vi kan utnytte tilgjengelige midler mer rasjonelt. 

I tillegg er det lettere å bli hørt utenfor regionen 

når vi kan snakke med en felles stemme, sier Kurt 

Jessen Johansson.

edring 

p i Mosjøen havn 

jeleiet inn på fylkets budsjetter. Jeg håper at lokalpolitikerne 

ser mulighetene som ligger her og bidrar 

aktivt til at veimyndighetene på fylket prioriterer 

nytt ferjeleie. Parallelt arbeider vi med å få hånd om 

ledige bygninger/tomter, slik at vi snarest kan komme 

i gang med oppfylling av nytt landareal. 

– Grieg Logistics er største eier i MIT. Dette er et 

konsern som driver godshåndtering over hele verden. 

De er veldig interessert i å bidra til å utvikle 

containertrafikken i Mosjøen. På den måten har vi 

en profesjonell samarbeidspartner som bistår oss 

svært mye. 

– Vi har inngått avtale med Allskog om å plassere 

en stasjon for automatisk tømmermåling i havneområdet. 

Dette er et system der 8 kameraer fotograferer 

hele trailerlass, og bildene gjør det mulig å beregne 

tømmermengden helt eksakt. Dette har sammenheng 

med at havna også skal brukes til utskiping av tømmer. 

– Holandsvika er både viktig og riktig satsing for 

å utvikle framtidig godslogistikk. Men det kommer 

til å ta tid før alt er på plass, og i mellomtiden kan vi 

få til en enorm forbedring med forholdsvis enkle 

grep i Mosjøen havn. Uansett kommer containerskipene 

til Alcoa aldri til å anløpe Holandsvika, sier 


For et blomstrende Helgeland - Västerbotten, 

uten grensehinder!! 

Arrangement 

MOSJØEN 

September 

9.-10. september: Kurs i sortering av virke v/Norsk Bygdesagforening, 

Mosjøen vgs, Marka 

10. september: Verstingen, duathlon til Øyfjellvarden 

12. september: Kommunevalg 

Riksteaateret – Knudsen og Ludvigsen, Mosjøen kulturhus 

19.-26. september: Tiendebytte med musikkfest 

22. – 23. september: Love, love. Love. Forestilling med D Monrads, Kor Z, 

solister og band, Mosjøen kulturhus 

22. september: Fagdag for skognæringa, Mosjøen vgs. Marka 

23. september: Dansegalla med Lasse Stefanz og Contrazt, Mosjøhallen 

24. september: Tiendebyttefest med DDE på scenen, Mosjøhallen 

30. september: Konsert med Øystein Sunde, Mosjøen Kulturhus 

Oktober 

4.oktober: 

God helse og et inkluderende samfunn. 

Frivilligseminar Mosjøen Kulturhus 

10.-23. oktober: Byspillet «Til verket», Mosjøen Kulturhus 

20. oktober: Riksteateret – Dickie Dick Dickens, Mosjøen Kulturhus 

26. oktober: Marit Voldsæter – Drit i å danse, Mosjøen Kulturhus 

November 

7.–13. november: Tenne på musikk, Mosjøen Kulturhus 

Desember 

2.–3. desember: Granmoen Storbands juleshow, Mosjøen Kulturhus 

9.–10. desember: Heming Unge, Mosjøen Kulturhus 

Januar 

25.–29. januar: Wonderful people 

Hindret utvikling pga eksempelvis grensehinder, eller kanskje 

ønske om samarbeid over grensen - Kontakt oss! 

Sverige 

Norge 

MittSkandia 

MittSkandia 

Katarina Lundström 

Monica Hagen 

katti.lundstrom@storuman.se monica.hagen@ru.no 

c/o Samservice c/o RU, Postboks 343 

920 64 Tärnaby 8601 Mo i Rana 

tel + 46 954 104 05 tel + 47 751 353 69 

mobil + 46 70 340 19 65 mobil + 47 901 547 33 

www.mittskandia.org • info@mittskandia.org 


9

Nye muligheter 

uten 

parasitter 

Styreleder Håkon Johansen, 

Mosjøen Næringsforening 

Friskmeldte elver representerer ekstreme 

næringsmuligheter. De ivrigste 

laksefiskerne betaler både 5- og 

6-sifrede beløp for de beste periodene. 

Men pengene kommer ikke av 

seg selv. Noen må ta ansvar for å tilrettelegge 

infrastruktur og samordne 

tilbudene på hele elvestrekningen. 

Initiativet bør ligge hos MON. 

Selv har jeg besøkt både Namsen og 

andre elver flere ganger. De flinkeste 

vertene har et imponerende profesjonelt 

tilbud. Pengene kommer inn 

på uendelig mange flere måter enn 

gjennom fiskekortene. Stadig flere 

tilsetter egne fiskeguider som bistår 

fiskeren døgnet rundt: Transport til 

og fra elva, bekledning, fiskeutstyr, 

hente opp faste sluker, mat ved elvebredden, 

ølservering, roing, klepping 

– kort sagt det meste. Med en 

slik service er det umulig å være 

misfornøyd, og da godtar man også 

at alle tjenestene kommer på sluttregningen. 

Når hele Vefsna åpnes snakker vi 

om 142 kilometer. I tillegg kommer 

Drevja og Fusta, som også er gode 

lakseelver. Potensialet er enormt. 

Derfor er det så viktig at det gjøres 

et grundig planarbeid parallelt med 

rotenonbehandlingen og utsetting av 

ny smolt. Vefsna renner gjennom 

både Hattfjelldal, Grane og Vefsn. 

Desto viktigere blir det med et godt 

samarbeid over kommunegrensene. 

Vi må bli enige om de store trekkene, 

og da handler det om politikk. 

Selvsagt må også grunneierne være 

aktive partnere. Og bedrifter innen 

reiselivsbransjen har all grunn til å 

være aktive pådrivere. 

Selv om fisket skjer fysisk på de ulike 

valdene, er det ikke sikkert at det 

er klokt å bygge opp konkurrerende 

tilleggstjenester i alle kommuner. 

Infrastruktur er ett eksempel. Mange 

fiskeetusiaster reiser langt. For disse 

er det viktig med flyplass i rimelig 

nærhet. I næringsforeninga er vi 

overbevist om at flyplassen på 

Kjærstad må utvikles for å bidra til 

en positiv utvikling for en rekke reiselivsbedrifter. 

Jeg er nokså sikker på at et tettere 

organisasjonsmessig samarbeid 

mellom interessenter i Hattfjelldal, 

Grane og Vefsn vil være til glede 

for innbyggere og næringsliv i alle 

tre kommunene. Rotenonbehandlingen 

av Vefsna er et godt eksempel 

på at muligheter og utfordringer 

krysser kommunegrensene. Forhåpentligvis 

blir vi nå kvitt parasitten i 

elva. Hvis det finnes andre parasitter 

som hindrer godt samarbeid langs 

elva, bør vi behandle dem også. 

Potensial 

opp mot 

250 mill 

kroner 

– Veterinærinstituttet har beregnet 

at ei friskmeldt Vefsna kan produsere 

30 tonn laks i året. Det er veldig 

bra – på linje med Namsen og 

Gaula. I kroner har Namsen ei årlig 

omsetning mellom 100 og 200 

mill kroner, sier Thomas Bjørnå. 

– Medregnet alle ringvirkninger 

er det ikke urealistisk å regne med 

at et friskmeldt Vefsnavassdrag 

kan generere ei årlig omsetning 

opp mot 150 mill kroner, sier Knut 

Ravatsbakk. 

– Men omsetningen kommer 

ikke uten at noen investerer og 

legger til rette for framtidig fisketurisme. 

For å utnytte det store potensialet 

er det kjempeviktig at 

årene fram mot ei friskmeldt elv i 

2017 brukes godt. Forholdene i 

Vefsna er litt spesielle med at 

mange grunneiere er uten fiskerettigheter. 

De tilhører de brodtkorbske 

arvinger. Det er ingen grunn 

til å legge skjul på at dette forholdet 

opptar mange: Hvem skal investere 

og satse, og hvem skal 

høste? Dette er forhold som uten 

tvil er løsbart om partene viser litt 

smidighet og fokuserer på vinnvinn-situasjoner. 

– Fram til elvene kan friskmeldes 

tidligst i 2017 er det fortsatt 

god tid til å etablere gode strukturer 

for å nyttiggjøre seg næringspotensialet. 

Rettighetshaverne i 

elva og grunneierne har jo gjensidig 

interesse av å finne gode samarbeidsformer. 

Ingen kommer ned 

til elva uten at det skjer i forståelse 

med grunneieren, og samtidig 

kan ingen fiske uten samtykke fra 

rettighetshaverne. Vi tror også at 

drifta med fordel kan omstruktureres 

noe. Noen fiskevald er i dag 

altfor lange, og overnattingsmulighetene 

langs elva er langt fra gode 

nok. 

– I MON er vi godt i gang med å 

markedsføre og selge fiskemulighetene 

i denne regionen i framtida. 

«Vefsna region» er etablert som 

begrep. Målet er at dette skal bli et 

kjent merkenavn som alle fiskeinteresserte 

forbinder med den mest 

attraktive fiskedestinasjon i Europa. 

Derfor inkluderer vi alle fiskevatnene 

i begrepet og fokuserer 

sterkt på mulighetene for helårsfiske. 

De som skal investere i fisketurisme 

må ha muligheter til 

inntekter også i vinterhalvåret, sier 

Knut Ravatsbakk. 

Framdrift 

Første rotenonbehandling er allerede 

gjennomført. Tilsvarende behandling 

blir gjentatt neste år. 

Utsetting av ny fisk begynner i 

2013, men elvene vil være fredet i 

fire år. Gitt at alt går bra kan elvene 

friskmeldes i 2017. Da åpnes 

også de stengte laksetrappene. 

Deretter ventes den store veksten i 

laksestammen når den igjen kan 

gyte og formere seg på naturlig 

måte. 

Bjørn Brodtkorb i Vefsnlaks 

har arbeidet målbevisst i en 

årrekke for rotenonbehandling 

av Vefsna. – Potensialet 

i ei friskmeldt elv er 

enormt. Så vidt jeg vet er 

det bare olje og narkotika 

som tjener like godt på investeringene, 

skjemter han. 

STORFISKER: Bjørn Brodtkorb forvalter fiskerettighetene i store deler av Vefsna. Han er overbevist om at gyro 

EVENTYR: John Kvandal er glad for rotenonbehandlingen, og han har stor tro på et nytt lakse-eventyr 

når elvene friskmeldes om få år. 

10 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Bare olje 

er mer 

lønnsomt 

Gyroen kom til elva i 1975. Statkraft 

var pålagt å sette ut smolt fordi de 

førte vatn fra Gluggvasseleva til 

Røsvatn. Den smittede fisken ble 

hentet fra det statlige settefiskanlegget på 

Sunndalsøra. – Det er en skandale at historien 

ble fortiet og bortforklart i mange år. Det er 

på høy tid at staten tar ansvar og rydder opp 

etter seg vel 35 år etterpå. Lokalsamfunnet 

har gått glipp av enorm omsetning i løpet av 

disse årene, sier Brodtkorb. 

– Noen mener det er feil av samfunnet å 

bruke så mye penger når det først og fremst er 

Brodtkorb som tjener penger på ei friskmeldt 

elv. Har du forståelse for innvendingen? 

– På ingen måte. Ett er at det er rettighetshaverne 

som har tapt mest penger disse 35 

årene. Men her er det behov for å avlive noen 

myter. Mine forfedre eide i sin tid all jord og 

skog langs elva. Etter hvert som eiendommen 

ble stykket opp og solgt, valgte Brodkorb å 

beholde fiskeretten i elva. Overfor Laksforsen 

er Statskog den klart største rettighetshaver til 

elva. Gårdene langs Vefsna har aldri eid fiskeretten, 

de har fisket på retten til Brodtkorb. 

Jeg mener bestemt at denne praksisen kan 

videreføres til glede for alle grunneierne 

langs elva og hele lokalsamfunnet, sier Bjørn 

Brodtkorb. 

– Praksis har i mange år vært slik at vi har 

leid bord de attraktive kulpene under Forsjordforsen 

og Laksforsen på langtidskontrakter. 

Leietakere har bl.a. vært Volvo og Elkem. 

De øvrige delene av elva har i hovedsak vært 

bortleid til noen få elveeierlag som har tatt 

seg av det praktiske kortsalget. Her ligger 

mange muligheter til tilleggssalg. Det være 

seg roing, overnatting, annen transport, bespisning, 

ulike opplevelser, osv. 

– Verdien i ei friskmeldtelv ligger i at Vefsnaregionen 

kan utvikles til en fiskedestinasjon 

– at turister kommer hit pga elva og mulighetene. 

Da kjøper de en hel rekke varer og 

tjenester utover selve fiskekortet. Vi skal heller 

ikke glemme verdien av fjordfisket, som i 

sin tid var en betydelig næring. Men uten ei 

friskmeldt elv som laksen kan yngle i, blir det 

ingen laksestamme å fiske på for noen. 

– Nå gjenstår et kjempearbeid med logistikk 

i og langs elva. Arealplanlegging skal 

legge til rette for bruk av landarealene. Vi må 

ha struktur for vedlikehold av 14 laksetrapper. 

Valdene bør bli kortere, og vi bør se på 

hvor det kan fiskes fra båt, med sluk, flue og 

mark. Vi blir helt sikkert enige – elva har potensial 

for alle om vi gjør dette rett, sier Bjørn 

Brodtkorb. 

frie elver i kommunen vil gi grunnlag for næringsutvikling i en rekke bransjer i lokalsamfunnet. 

Tror på et nytt lakseeventyr 

John Kvandal husker lakseeventyret 

i Vefsna på slutten 

av 60-tallet og starten på 

70-tallet. Da tjente faren i 

perioder mer på salg av laksen 

enn på selve gårdsdrifta. 

John er ikke i tvil om at 

dette igjen kan bli situasjonen 

etter en friskmeldt elv. 

– Men pengene kommer ikke av seg 

selv. Vi må sørge for å ha gode tilbud 

som noen vil betale for, og dem er det 

faktisk mange av. I sommer hadde jeg 

besøk av en tysk fisker som har vært her 

40 år på rad, Otto Fritz er det etter hvert 

mange som kjenner igjen i Vefsna. De 

ivrigste bestiller flere år i forveien, sier 

Kvandal. 

– Reiselivsbransjen kan være krevende. 

De fleste forventer hjelp eller 

svar ganske omgående. Derfor kan det i 

perioder bli vel mange henvendelser 

både dag og natt. For den enkelte turist 

spiller det ingen rolle om jeg er travelt 

opptatt med eksempelvis hypping eller 

innhøsting av poteter. Derfor har jeg et 

håp om at laksefiske igjen kan bli så 

lønnsomt at det blir mulig å engasjere 

en medhjelper, sier han. 

Laksen er selvfølgelig helt avgjørende, 

men vi skal ikke avfeie betydningen 

sjøørreten har for svært mange. 

Kvandal understreker at inntektspotensialet 

er uendelig mye mer enn salg av 

fiskekort. Selv har han to hytter med 

fullt belegg hele sesongen. Derfor vurderer 

han muligheten for flere overnattingsplasser. 

Fiskecamp er en annen ide 

som er under vurdering sammen med 

sønnen Sindre, fremtiden med ny generasjon 

er sikret. Fallanbrua er en viktig 

brikke i forhold til plassering av aktivitet 

på gården Turmo i Grane. 

– Det aller viktigste er likevel å finne 

tillegg som utvider opplevelsen. Vi selger 

ikke båtkort for Fallan. Likevel har 

vi anskaffet to båter. De kan leies for å 

frakte fiskere til nye steder i elva og til 

bruk under guidede turer med enkel servering. 

Til gode kunder har jeg bidratt 

med nypoteter og en og annen elg- og 

hjortesteik, det blir som regel midtpunktet 

for eksklusiv middag hjemme i Tyskland. 

Andre muligheter kan være soppog 

bærturer, samt viltsafari, sier Kvandal. 

Kvandal er også en habil fluebinder. 

Fluefisket har hatt en enorm vekst og de 

ivrigste er lidenskapelig opptatt av riktig 

flue til riktig elv eller vatn. Derfor 

kan det være mulig å selge fluer som er 

spesiallaget for vår elv for ok priser, 

sier han. 

– Personlig er jeg veldig glad for rotenonbehandlingen 

– det var jammen på 

tide. Jeg er også optimist med hensyn til 

resultatet, så nå ser jeg fram til at laksen 

igjen kan bli en stor og viktig ressurs 

for lokalsamfunnene langs elva, sier 

Kvandal. 

142 kilometer 

lakseførende elv 

Vefsna har ei lakseførende strekning på 142 

kilometer – opp til Svenningdal sørover og 

Unkervatn østover. Retten til fiske eies 

grovt sett av Brodtkorb AS nedenfor Laksfors, 

mens Statskog er største rettighetshaver 

ovenfor forsen. I praksis er fiskeretten 

utleid til andre som forvalter salg av fiskekort. 

NEDENFOR GAMLE ØYBRUA er fiskeretten 

samordnet av Vefsn kommune. 

FRA ØYA TIL STJERNEBEKKEN er Nedre 

Vefsna eleveierlag forvalter av gårdenes 

fiskerett 

KVALFORS GRUNNEIERLAG forvalter fiskeretten 

videre oppover til Forsjordforsen. 

Forsjordio har Volvo leid på langtidskontrakt 

fram til 1992. Da overtok Kvalfors 

grunneierlag dette valdet også. 

OVER FORSEN ER FISKERETTEN utleid til ti 

enkeltpersoner. Her har det vært snakk om å 

finne en ordning med Jeger og fiskeforeningen. 

LAKSFORS/FALLAN ELVEEIERLAG forvalter 

fiskeretten videre oppover til Laksforsen 

Laksforsen eier Brodtkorb AS og Statkraft 

i fellesskap, og fiskeretten har vært bortleid 

til Elkem og Statkraft. 

Opp til Laksforsen er det 29 km. Når trappa 

åpnes etter friskmeldingen er det fortsatt 

113 km igjen av vassdraget å fiske i. Største 

rettighetshaver er Statskog, men noen strekninger 

eies av Brodtkorb AS og lokale grunneiere. 


11

Åpningstider: 

Mandag – Fredag ............................................ 09.00–18.00 

Lørdag ...................................................................... 10.00–15.00 

Salgsenhet 

COOP GRANE BA 

Troforsveien 16, 8680 Trofors 

Tlf: 75 18 22 10. Fax: 75 18 22 19 

– Terra Forsikrings første 

direkte salgsenhet i Norge 

ble ved årsskiftet etablert på 

Helgeland med hovedkontor 

i Mosjøen. Det er vi ikke så 

lite stolt av, sier avdelingsleder 

Geir Breiland. 

75 11 39 10 

– Terra er representert over hele landet gjennom 78 

lokale sparebanker samt OBOS. Ettersom 

Helgeland Sparebank valgte en annen forsikringsleverandør 

enn Terra, var det kjempeartig at Terra 

Forsikring AS etablerte sin første direkte salgsenhet 

akkurat her. Trond Forshaug i gamle Helgeland 

Sparebank var nemlig en pådriver for å skape en ny 

forsikringsordning for sparebankene. Slik sett kan 

man si at Terra Forsikring ble født gjennom engasjement 

fra Mosjøen, og da er det ekstra hyggelig at 

selskapet etablerer sin første direkte salgsenhet nettopp 

på Helgeland. 

– Trenden i forsikringsbransjen har vært sentralisering 

og større enheter. Derfor er det ekstra hyggelig 

at Terra satser på Helgeland, foreløpig med 7 

ansatte. Ordet Terra betyr jordnær, og det er nettopp 

slik vi ønsker å framstå. Vi har mange kunder på 

Helgeland representert med både privat- landbrukog 

næringskunder. 

– Som eneste salgsenhet i Terra sier det seg selv 

at vi også er tiltenkt som selskapets salgsenhet for 

hele landet. Både muntlige og skriftelige henvendelser 

blir videreformidlet til oss. Det tar vi som en 

stor tillitserklæring. Terra har stor tillit til kompetansen 

vår. Samtidig bidrar de til at vi får utvikle 

oss videre. Derfor er det ikke usannsynlig at avdelinga 

kan bli større etter hvert. 

– Selv har jeg drevet med skadeforsikring i 28 år. 

Også de andre ansatte har solid fartstid og kompetanse 

om forsikring. Vi ønsker å framstå som en 

kompetansebedrift på forsikring og det skal komme 

kundene våre til gode. 

TERRA: Geir Breiland (t.h.) har ansvar for Terras nye salgsenhet på 

– Etableringen ble som ventet noe hektisk, men 

vi er i rute og veldig godt fornøyd med det halve 

året vi har vært i virksomhet. Vi har faktisk gjort 

det veldig bra selv om vi i en hektisk og for kundene 

en noe «uoversiktlig» periode mistet noen 

Reiselivsbransjen 

samler Helgeland 

Helgeland Maskin AS 

Mosjøen. Tlf. 75 17 66 00 

• www.comfort.no 

• e-mail: mosjoen@comfort.as 

Brugata 10, 8655 Mosjøen 

Telefon/Fax: 75 17 10 3375 17 48 82 

Åpningstider: 

Mandag – fredag .....................08:00–16:00 


– Endelig kan vi presentere 

hele Helgeland under ett. 

Dette blir fantastisk – både 

for reiselivsnæringen i regionen 

og for turistene, sier 


Kurt Jessen Johansson er styreleder i Destinasjon 

Helgeland. I en overgangsperiode fungerer han 

også som daglig leder. – Min motivasjon for å ta 

et år ekstra var nettopp mulighetene til å få i havn 

sammenslåingen av de tre reiselivsselskapene på 

Helgeland. Fra og med kommende årsskifte vil 

sammenslåingen være en realitet, sier han. 

I dag har Helgeland tre reiselivsselskap: Destination 

Helgeland AS, Polarsirkelen reiseliv og 

Helgelandskysten reiseliv. De har for lenge siden 

etablert selskapet Helgeland reiseliv, og gjennom 

dette selskapet har samarbeidet blitt stadig bedre. 

Alt av utvikling har lenge vært lagt til det nye selskapet. 

Det være seg konferanser, brosjyrer, webutvikling 

og mange andre fellesprosjekter. 

– Helgeland har et stort potensial for vekst 

innen reiseliv, både på kysten og innlandet. Det 

har også fylkeskommunen oppdaget med sin spesielle 

satsing på Helgeland. Utviklingen av reiselivsorganiseringen 

på Helgeland er så pass spesiell 

at Universitetet i Nordland har valgt å følge 

opp med sin egen forskningsprosess. Kanskje kan 

andre lære noe av det vi gjør på Helgeland. 

– Den nye organisasjonen har vært grundig behandlet 

over lang tid med overveldende tilslutning 

fra ansatte og reiselivsnæringen. I sommer har 

eierkommunene også gitt sin tilslutning. Med den 

nye organiseringen på plass får vi en slagkraftig 

organisasjon som kan profilere et samlet Helgeland 

på en langt bedre måte. Det vil uten tvil gagne 

hele reiselivsbransjen på Helgeland, sier Kurt 

Jessen Johansson. 

SAMLES: Styreleder i Destinasjon Helgeland, 

Kurt Jessen Johansson, har som må så samle 

de tre reiselivsselskapene på Helgeland.

for hele landet 

Tradisjonell og 

ny arkitektur 

– en ressurs i lokalt 

utviklingsarbeid 

www.boligspesialisten-as.no 

Se våre hus og finn 

det du vil ha 

Leira 24, Mosjøen 

75 17 66 50 

Helgeland. Her sammen med fra venstre Rune Søttar, Kristin Varem og Anita Nordli. 

kunder. Noen av de kundene vi mistet er allerede 

kommet tilbake samt at nye kunder er kommet til 

oss. Dette gjør at vi er veldig optimistiske med tanke 

på fremtiden. 

– I forbindelse med etableringen fikk vi både råd 

og litt støtte av MON. Det ligger mye oppmuntring 

i at kommunen har tro på oss. Derfor var det ekstra 

hyggelig at ordføreren (som også er styreleder i 

MON) tok seg tid til å stikke inn på åpningsdagen, 

sier Geir Breiland. 

911 19 568 - 959 11 601 

959 11 672 

Irene Nygård 

TANNLEGE NMTF 

Strandgt. 36 – 8656 Mosjøen 

Tlf. 75 17 55 50 

Mosjøen. Tlf. 75 17 66 00 

• www.comfort.no 

• e-mail: mosjoen@comfort.as 


13

Planlegger 

utbygging 

Neste sommer fyller Alf Gilroy 

Johannessen 70 år. Innen den 

tid håper han at alt skal være 

klart for storstilt utbygging av 

Fru Haugans Hotel. – Da skal 

flagget til topps, sier han. 

KONFERANSE: Alf Gilroy Johannessen håper at alle brikker faller på plass om kort tid, slik at Fru Haugans hotel kan starte 

■ Et naturlig 

knutepunkt 

Men det er mange brikker som skal på plass før Alf 

kan heise flagget. En av dem er finansiering, og den 

er betydelig enklere etter at både Innovasjon Norge 

og Vefsn kommune har besluttet å bidra. Men eierne 

vurderer fortsatt om de skal bygge i en eller fire etasjer, 

og der ligger en kjempeforskjell i investeringsbehovet. 

Omregulering 

– Men aller først må vi få godkjent omregulering av 

vår egen eiendom. For det første må vi få lov til å 

flytte hotellmuseet (stabburet) til nordenden av hotellhagen, 

altså i direkte tilknytning til Sjøgata. Dernest 

må vi få rivingstillatelse på det falleferdige Stimohuset. 

Først når disse forutsetningene er avklart har vi 

tomt til et nybygg på 570 kvadratmeter, sier Johannessen. 

Planene 

I kjelleretasjen planlegges det parkeringsplasser, garderober 

og toaletter. Første etasje blir et konferanseanlegg 

med kapasitet til 270 personer. Hovedsalen på 

300 kvm skal kunne brukes både til konferanser og 

arrangement. Den skal også kunne deles i tre mindre 

kurssaler. I tillegg er det planlagt vrimle/pause-område 

med serveringssted/bar, som også skal betjene hotellhagen 

om sommeren. Dette bygget er kostnadsberegnet 

til ca 16 mill kroner. 

Men Fru Haugans eiendom AS vurderer også å 

■ 

■ 

■ 

■ 

■ 

■ 

■ 

Nærhet til Nordlandsbanen og E6 

Etablerte ukentlige båtruter 

til kontinentet 

Store industri- og næringslivsaktører 

i nærområdet 

Velstrukturert næringslivsorganisering 

Gode transportløsninger 

Fokus på samarbeid og utvikling 

Arealreserver for framtidig ekspansjon 

Havnegt. 60, 8663 Mosjøen - Tlf. 75 10 18 70 - Mobil 905 06 215 


SKJERVENGAN: Konstituert MON-sjef Jim Nerdal håper at kommunen får hånd om forsvarets areal på 55 mål 

på Skjervengan.

HIAS CATERING 

for de små og store anledninger 

HIAS Catering er en stor og 

profesjonell leverandør av cateringprodukter 

på Helgeland. 

HIAS Catering har sitt kjøkken i 

Mosjøen og distribuerer varer 

med spesialbygd kjølebil for å 

sikre topp kvalitet og leveranse. 

Av produkter kan nevnes: 

• Snitter og bagetter 

• Koldtbord 

• Kaker 

• Varme retter 

• Selskapsmat etter eget ønske 

• Røkelaks fra eget røkeri 

Kurs/konferanser/selskap 

Vi kan tilby kurs -og 

Konferanselokaler med plass til 

inntil 110 personer. 

Vi har lokaler tilpasset både 

store konferanser og de små 

møtene. 

Det er opp til deg hvordan du 

vil ha det. Vi kan tilby lokaler 

om det er mange mennesker 

eller om du ønsker et lite og 

intimt selskap. 

storstilt utbygging av konferanse- og arrangementssal. 

bygge to gjesteromsetasjer og en innskutt tredjeetasje 

(tilsvarende dagens hovedbygning). Disse etasjene vil 

gi plass for 30 nye dobbeltrom. Men samtidig fordobles 

investeringsbehovet. Derfor kan det bli aktuelt å 

bygge bare konferansesenteret i første byggetrinn, og 

så utvide med gjesteromsetasjer på et senere tidspunkt. 

Viktig for byen 

– Vi som er eiere og ansatte lever og ånder for å utvikle 

Fru Haugans hotell. Det er et stort ansvar og inspirasjon 

å forvalte Nord-Norges eldste hotell. Samtidig 

vet vi at det betyr svært mye for utviklingen av 

Mosjøen at byen kan tilby et tidsmessig og moderne 

hotell. Verbalt har vi veldig god støtte hos politikerne, 

og den støtten håper vi å se igjen i konkret handling, 

sier Alf Gilroy Johannessen. 

– Langt på vei har vi samme utfordring som Hurtigruten. 

Vi må ha kapasitet til å ta de lønnsomme toppene, 

men samtidig må vi ha gjester og omsetning 

gjennom hele året for å forsvare store investeringer. 

Konferanse- og festsal er det største behovet, men det 

utløser i neste omgang behov for økt overnatting. 

Kanskje er det akseptabelt at konferansedeltakerne 

bor på noen av de andre hotellene i byen. Vi har i alle 

fall ikke ønske om at vår utbygging skal skape problemer 

for de andre. Tvert imot håper vi at økt trafikk 

skal ha positiv betydning for flere andre virksomheter 

i kommunen, sier Alf Gilroy Johannessen. 

Telefon 75 11 10 60 Fax 75 11 10 61 

Mobiltelefon 48 24 66 36 

– der generasjoner møtes 

Unike muligheter 

på Skjervengan 

– der kunnskap søkes 

– der verdier skapes 

– Forsvarets anlegg på Skjervengan er 

nok det mest spennende området for 

framtidig utvikling av Mosjøen. Derfor 

håper jeg at kommunen får hånd om 

arealet på 55 mål, sier konstituert næringssjef 

Jim Nerdal. 

– Staten har forkjøpsrett, men jeg håper den frafalles til 

fordel for kommunen. I så fall må området øremerkes 

næringsutvikling. Da snakker jeg ikke om stor og støyende 

industri, men om mindre virksomheter – gjerne i 

kombinasjon med senter for byggfag og bygningsvern. 

– Inne på området er det flere bygninger som med 

små ombygginger raskt kan tas i bruk til ulike formål. 

I tillegg er det god plass til flere nye bygg. En slik mulighet 

til å utvikle småbedrifter innenfor bygrensene 

får vi aldri igjen i Mosjøen – neppe andre byer heller. 

– Jeg vet alt det allerede er kastet fram mange tanker 

og ideer om framtidig bruk av området. Personlig 

kan jeg godt tenke meg en næringshage for tre og 

byggfag. Gjennom Helgeland Museum har Mosjøen 

en uvanlig høy kompetanse på bygningsvern. Bevaringsarbeidet 

i Sjøgata har gitt oss et nettverk til alle 

fagmiljøene i Norge. Her ligger en ressurs vi må prøve 

å utvikle. 

– I så måte er det veldig spennende at det innen nyskapende 

arkitektur er stor interesse for nye bruksområder 

for tre. Her ligger spennende muligheter til å skape 

kreative arbeidsplasser med basis i den kompetansen 

som allerede finnes i byen. Bygningsvern og restaurering 

av eldre bygg er et gedigent marked. Og da 

snakker jeg om et nasjonalt marked langt utenfor 

Vefsns grenser. 

– Nordland har fått sitt universitet i Bodø. I årene 

framover kommer vi til å se mange desentraliserte avdelinger. 

Mosjøen har bedre mulighet enn noen andre 

til å utvikle et fagmiljø rundt ny bruk av tre og nyskapende 

trearkitektur. Vi må bare være klar over at det er 

kvaliteten i tilbudet som vil avgjøre om vi lykkes eller 

ikke. 

– Et annet, men beslektet, område er design. Også 

dette er et område som kommer til å vokse. Universitetet 

i Umeå har høy kompetanse på design. Kanskje 

skal vi søke samarbeid dit. Viktig er det uansett at vi 

må shoppe på øverste hylle når det gjelder kvalitet. 

Middelmådige tilbud kommer ikke til å overleve i 

framtida, sier Jim Nerdal. 

– der bånd knyttes 

– der livet berikes 

– har du råd til 

å være dette foruten? 

Tlf. 75 02 92 80 - post@nnps.no - www.nordnorsk-pensjonistskole.no 


15

Jeg garanterer 

konkurransedyktige kraftpriser til 

din bedrift 

«Jeg har 

ennå ikke 

sett tilbud 

vi ikke klarer 

å matche på 

fastpris og 

spotpris.» 

STRØM SJEKKLISTE: 

✓ Påslag 

✓ Historikk 

på resultat 

✓ Type produkt 

✓ Faktura 

Ta kontakt med din 

lokale kraftleverandør for 

konkurransedyktige priser og råd 

Prisgaranti på spotpris og fastpris 

ved framvising av gjeldende 

tilbud fra andre leverandører. 

Lokal verdiskapning! 

Lars Andreas Østvik, tlf. 75 10 04 23/901 99 976 

e-post: lars.ostvik@helgelandkraft.no 

Mediebyraaet.no 

Kunnskapsparken Helgeland samarbeider 

tett med Høgskolen i Nesna, Universitetet 

i Nordland, Universitetet i Tromsø og Høgskolen 

i Narvik for å få flere studietilbud på Helgeland. 

ØNSKER DU Å TA KURS OG 

UTDANNING PÅ HELGELAND? 

Se www.kunnskapsparken.com eller ring oss på 75 13 77 10 

Vi har også et godt samarbeid mellom 

studiesentrene i Brønnøysund, 

Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana, 

for å gi flere mulighet til å ta utdanning 

i verdens vakreste region. 

Ta kontakt med oss - 

vi setter også opp nye studier 

og kurs på forespørsel! 

16 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Mosjøen. Tlf. 75 17 66 00 

• www.comfort.no • e-mail: mosjoen@comfort.as 

8655 Mosjøen, Tlf. 75 17 24 44 

www.nervik.no – Epost: post@nervik.no 

◆ 

◆ 

◆ 

◆ 

◆ 

Historisk hotell fra 1794 i Sjøgata 

Beliggenhet på elvebredden av Vefsna 

med vakker hotellhage 

To restauranter med kortreist mat 

Gamle stuer og bar med unikt miljø 

Kurs og konferanser 

www.fruhaugans.no 

Tel: 75 11 41 00 • res@fruhaugans.no • Strandgata 39 • 8656 Mosjøen 

Maskin- og 

stilasutleie 

Gunstige priser på: 

■ Helgeleie 

■ Daglei 

■ Timeleie 

■ Levering/henting 

Odd Olsrud & Co As 

Petter Dassgt. 15, 8656 Mosjøen 

Tlf. 75 17 24 75 – Fax 75 17 01 13 

www.olsrud.no 

Tid for 

våroppussing 

■ Maling og beis til ute/inne 

■ Vårens nyheter i tapeter 

■ Kjempesalg på 

alt av tepper ÷30–50% 

Petter Dassgt. 15, tlf. 75 17 24 75 

Fax 75 17 01 33, www.kulør.no 

Leira 16, 8665 Mosjøen 

tlf. 75 17 85 00 

Eneforhandler på Helgeland 

NYHET! NYHET! 

En revolusjon innen 

hårerstatning 

• Slående naturlig 

• Maksimalt usynlig 

• Uten hårimplantering 

Du kan bade, gre og trimme 

som om det var ditt eget hår. 

Ring 75 17 85 00 

eller kom innom for mer info 

Steinsprutskade ordnes EFFEKTIVT og KOSTNADSFRITT for deg*, 

uansett bilmerke og modell. Venter du til ruta sprekker, 

må du betale egenandel. 

*v/kasko 

og delkasko 

BETONGVARER - FERDIGBETONG 

Tlf. 75 11 12 22 

Tlf. 75 11 99 50 


17

Naustgata 1, 8665 Mosjøen 

Reparasjoner 

EU-kontroll 

Deler 

Rekvisita 

www.arntbil.no 

75 17 04 30 vakt 913 11 663 

Industriveien 1 - 8657 Mosjøen 

• Rørinspeksjon 

• Kosting 

• Høytrykkspyling • Slamsuging 

Vi har biler for alle 

og enhver, både for 

privatmarkedet 

og for firmabilmarkedet 

Varmepumper 

Luft/luft og 

luft/vann 

Ta kontakt 

for kostnadsfri 

og uforpliktende 

befaring/tilbud. 

Har du varmepumpe 

og 

ønsker 

service? 

Kun kr 990,- 

inkl. mva. 

Kjøleservice Helgeland AS 

Brugata 11, 8656 Mosjøen 

Tlf. 75 80 41 00 • Faks: 75 80 41 09 

3-års 

garanti på 

Alt til bilen 

får du hos oss 

reservedeler 

Øya, Øyfjellgt. 3, 8656 Mosjøen 

Tlf. 75 10 16 60 

Telefaks 75 10 16 61 

Tlf. 75 11 10 40 

Skolegata 12, 8656 Mosjøen, tlf. 75 17 48 92 

Brugata 16, Mosjøen 

Tlf. 75 11 30 20 • www.bfokus.no 

18 

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Gjenvinner avfall 

fra hus, hytter 

og bedrifter 

Best på miljø på Helgeland 

Mosjøen 

Industriterminal 

Containerutleie og 

næringsrenovasjon 

HELGELAND 

Tlf. 950 90 999 – Åremma, Mosjøen 

Tlf. 75 17 65 60 Mobil 990 49 388 

Elektroinstallasjon – Reparasjon og service 

Tyveri, brann, overvåking og adgangskontroll 

– El. sjekk Telefoni og data – Automasjon 

– Din elektriker 

– Vi vil ha deg som kunde 

Tlf: 02473 

Leira 5, Mosjøen 

Øyvind Lambesvei 1, Sandnessjøen 

Mosjøen og 

Sandnessjøen 

Din lokale miljøbedrift 

Ring oss gjerne for en 

avfallsprat på 751 20170 

eller e-post: 

firmapost@nordmiljo.as 

Du kan også 

besøke oss på 

www.nordmiljo.as 

• Avfallsløsninger for 

bedrifter & private. 

• Utleie av alle typer 

containere og dunker. 

• Spyling & feilsøking på 

avløpssystemer. 

• Innsamling av alle typer 

avfall / farlig avfall. 

• Rengjøring & kontroll av 

olje- og besintanker. 

Avfallsmottak: 

Rana: 

Koksverkstomta 

Vefsn: 

Skotsmyra 

Alstadhaug: 

Strendene 

Mo i Rana – Sandnessjøen – Mosjøen 

75 12 01 70 75 07 00 71 75 18 79 00 

● Alt av masseleveranser ● Plastring 

● Natursteinsmurer ● Massetransport 

● Tomtearbeid ● Utfyllingsarbeid 

● Vann- og avløpsanlegg 

● Grunn- og terrengarbeid ● Riving 

Telefon Trond: 414 31 700/Dag A: 917 03 999 

Faks: 75 17 45 ● E-post: post@trondtvera.no 

www.trondtvera.no 


19

20 

TEMA: 

– Vi er kjempefornøyd med den 

nye ridehallen. Allerede ser vi 

at den gir økt søkertall til skolen, 

sier Lise Lotte Eiterstraum ved 

Mosjøen videregående skole, 

avdeling Marka. Men hallen er 

tenkt til langt flere formål enn 

skolens undervisning. 

FLERE FORMÅL: Ridehallen ved landbruksskolen er blitt kjempebra, sier Lise-Lotte Eiterstraum, som håper at den vil bli brukt av langt flere enn skolens elever. 

Ridehall gir flere 

søkere til skolen 

Hallen har totalt kostet 15 mill kroner, 

hvorav Vefsn kommune har bidratt med 

3,5 mill kroner. Allerede i februar kunne 

elevene ved Vg2 heste- og hovslagerlinja 

komme inn med hestene sine. Men offisiell 

åpning blir det først senere i høst. 

– Hvis hallen kun skulle brukes til skolens 

undervisning, kunne man klart seg 

med et mindre bygg. Men for å dekke behovet 

for rideklubber har hallen fått banemål 

for internasjonale konkurranser. Det er 

også bygd en kjempetribune med adkomst 

for funksjonshemmede. Hallen skal også 

kunne brukes av hundeklubber, og den er 

godt egnet for ulike messer fordi man 

kommer inn med store landbruksmaskiner 

og trailere. 

– Målet er jo at hallen skal brukes så 

mange timer i døgnet som mulig. Det var 

jo derfor kommunen gikk inn med et såpass 

stort beløp. Det blir en betydelig jobb 

å drifte utleie av hallen, så her må vi nok 

ha en ansvarshavende på plass. 

– På grunn av en streng vinter måtte endel 

arbeider utsettes. Det gjelder både toaletter, 

undervisningsrom, kontor og lager. 

Langt ut i juni var det fortsatt tele i bakken 

inne i hallen, og derfor måtte man vente 

med å legge ut den innkjøpte spesialmassen 

på selve banen. Massen består av sand, 

filt, gummi og vaselin. Massen gir god 

demping for hestene og den hindrer støv 

inne i hallen. Det skal også monteres flere 

store speil inne i hallen for å hjelpe både 

rytterne og instruktørene. 

– Hest er blitt svært populært – ikke 

minst blant unge jenter. Men skolen har 

ingen ambisjoner om å utdanne kusker og 

ryttere til fritidsaktiviteter. Vår undervisning 

er yrkesrettet. Elevene skal ha fått 

grunnlag for et levebrød når de er ferdig 

hos oss, og slike hestebaserte yrker blir det 

stadig flere av. Undervisningsplanen er 

også innom hest i kulturhistorisk tradisjon, 

som kjøring i terrenget, kløv og drift i skogen. 

– Ved skolen har vi ei stund drømt om ei 

rytterlinje. Ingen tvil om at den nye hallen 

har forsterket drømmen. Men den økte hesteinteressen 

fører også til nye utfordringer. 

Det ene er at vi har for få stallplasser 

ved skolen. Stadig flere elever ønsker 

nemlig å ta med egen hest når det kommer 

til oss. Det andre er at det har blitt betydelig 

trafikk av ridende langs Markavegen. 

Vi har allerede sett eksempler på nestenulykker. 

Derfor har vi innledet samtaler 

med kommunen om muligheter for kombinerte 

tur- og ridestier utenfor fylkesvegen. 

Jobber for fremtiden 

• Utgiver: Mosjøen og Omegn Næringsselskap KF • Redaktør: Jim Nerdal • Opplag: 11 200 

• Tekst, design og produksjon: Mediebyraaet, www.mediebyraaet.no 

• Distribusjon: Innstikk i Helgeland Arbeiderblad i Alstahaug, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, 

Herøy, Leirfjord, Sømna, Vefsn, Vega og Vevelstad. 

• Trykk: Nr 1 trykk, Mosjøen

Monitoravis nr 2 2011_HA_radio-tv.qxd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?