Internasjonale relasjoner og konflikter. 10 studiepoeng ... - Forsvaret

Internasjonale relasjoner og konflikter. 10 studiepoeng.
Kurskode: IN 106 S.
Nettstøttet kurs oppstart vår 2011
Fagansvarlig: Forsker Bjørn Olav Knutsen (Forsvarets forskningsinstitutt, Kjeller) og
1.lektor Elisabeth Pettersen (Seksjon for statsvitenskap, Høgskolen i Bodø).
Målsetting:
Kurset tar sikte på å gi studentene teoretiske og empiriske kunnskaper i internasjonale
relasjoner generelt med fokus på internasjonale konflikter spesielt. Det blir blant annet lagt
vekt på det internasjonale systemets karakter, historiske grunnlaget for kriger og konflikter
samt ulike problemstillinger og dilemmaer som kan skape konflikter. Spørsmål som søkes
belyst er blant annet. Hvilke tolkninger av internasjonale relasjoner finnes? Hvilke krefter er
det som styrer det internasjonale systemet? Hva er det som kan forklare internasjonale
konflikter og sist men ikke minst, hvordan utfordres norske myndigheter av internasjonale
konflikter og hvordan håndteres disse. Det er svært viktig at studentene setter seg inn i de
ulike tema i pensum og at de lærer seg å bruke de teoretiske perspektivene i drøfting og
diskusjoner.
Kurset er et nettstøttet selvstudium og studentene må i stor grad tilegne seg det faglig stoffet
på egenhånd.
Kvalifikasjonskrav:
For de studentene som skal ta eksamen kreves studiekompetanse (eller realkompetanse etter
bestemte regler, ta kontakt med administrasjonen på fakultetet for å få retningslinjer/
søknadsskjema). Kurset er et grunnleggende innføringskurs på lavere gradsnivå for studenter
som ikke tidligere har studert internasjonal politikk. Forkunnskaper er ikke nødvendig, men
vanskelighetsgraden på kurset, øker fra første tema til de neste tema som tas opp.
Faglig tilnærming:
Kurset starter med en innføring i grunnleggende teoretiske retninger og perspektiver innenfor
fagfeltet internasjonal politikk. Deretter vil vi ta opp diverse sentrale enkeltema som blant
annet grunnlaget og bakgrunn for internasjonale og nasjonale konflikter. Fokus vil være rettet
mot ulike typer av konflikter som for eksempel nasjonalisme, etnonasjonalisme og
statskollaps med eksempler fra en rekke steder i verden. Kurset gir også en innføring i
problemstillinger knyttet til makt og maktbalanse, kollektiv sikkerhet, kald krig og nye
utfordringer for blant annet samarbeid innen NATO og sentrale spørsmål knyttet til
utfordringer av krigen i Afghanistan. Studentene skal etter endt kurs ha kunnskaper som setter
dem bedre i stand til å analysere grunnlaget for ulike konflikter og forhold på den
internasjonale arena.
Undervisning og nettstøtte:
Dette er et nettstøttet kurs som er lagt opp et følgende modell:
Kurset har en samling som består av orienteringer om kursets innhold, hvilke kontaktpersoner
det er relevant å henvede seg til, samt praktisk informasjon av ulike slag. Deretter vil det bli
gitt forelesninger over enkelte sentrale tema i pensum og orientering om krav til en god
eksamensbesvarelse.

Denne samlingen går fra fredag 4. februar 2011 kl 16.30 til 20.30 og fra lørdag 5.
februar 2011 kl 09.00- 16.00. Samlingen vil finne sted i Bodø nærmere bestemt i
Universitetets lokaler på Mørkved. De som melder seg på kurset vil få e-post med
informasjon om hvor de skal møte opp.
Det vil også bli lagt ut enkelte forelesninger, forelesningsnotater og oppgaver over sentrale
tema på nettet. Dette er kun ment som supplement til egen lesning og kan derfor ikke ses på
som erstatning for lesing av pensum.
Erfaringer fra tidligere kurs viser at arbeid i grupper bedrer karakteren. Vi anbefaler derfor at
studentene samarbeider i grupper dersom det er mulig og at de løser oppgaver sammen.
Bakerst i denne kjøreplanen finner du et eget ark med relevante oppgaver til kurset. De er
ment som øvelse til eksamen og det anbefales at dere arbeider med oppgavene gjennom hele
kurset.
Obligatorisk oppgave med veiledning:
Studentene skal gjøre en skriftligoppgave oppgave i løpet av kurset. Denne oppgaven kan
skrives individuelt eller i grupper på maksimum tre personer. Det vil det blir gitt veiledning
på oppgaven i den forstand at man vil få tilbakemelding på hva som er bra med oppgaven og
hva som kan forbedres. Oppgaven må være levert på meil til fagansvarlig Elisabeth Pettersen
senest fredag 1. april. Studentene kan selv velge hvilken oppgave de vil gjøre med
utgangspunkt i følgende krav: Det skal være en drøftingsoppgave, den må være valgt ut fra
den listen med relevante oppgaver til dette kurset som dere finner under oppgaver på fronter
(og som i tilegg er vedlagt denne kjøreplanen), den skal ikke overstige mer enn 3-4 sider, den
må leveres innen fristen for at man skal få veiledning/tilbakemelding.
Eksamen:
Hjemmeeksamen. Dato for eksamen er 25. mai fra kl 09.00 til 14.00. Oppgaven vil bli lagt ut
på fronter og kan lastes ned fra klokken 09.00. Eksamensbesvarelsen skal innleveres på
fronter senest kl 14.00 samme dag, det vil si den 25. mai. Evalueringen av eksamen blir gitt i
form av bokstavkarakterer fra A(best) til F (stryk). Sensur kan forventes innen 3 uker etter
eksamen. For å fremstille seg til eksamen må studentene settes seg inn i eksamensreglementet.
Dette finnes på hjemmesidene til universitetet. Legg spesielt merke til at alle kilder skal
oppgis i en egen litteraturliste ved hjemmeeksamen og at det skal henvises til kilden og i selve
teksten når man skriver. Dersom dette ikke blir gjort regnes det som plagiering og studentene
kan risikere opptil ett års utestengning. Sjekk derfor nøye reglene for hjemmeeksamen.
Generell informasjon:
Kurset forutsetter at studentene har interesse for internasjonale spørsmål og derfor holder seg
oppdatert på internasjonal politikk feltet.
Kontaktpersoner:
Faglig ansvarlig: Elisabeth Pettersen kan kontaktes på meil: Elisabeth.Pettersen@hibo.no
Administrative spørsmål kan rettes til Sunniva Rosenfors på mail:
Sunniva.Gronstad.Rosenfors@hibo.no

Pensum: Det vil bli lagt opp til et obligatorisk pensum på ca 980 sider som i hovedsak består
av artikler. Bøkene er merket med *.
Grannes, A & D. Heradstveit (1994): Etnisk nasjonalisme. Folkegrupper og konflikter i
Kaukasia og Sentral-Asia. Tano, Oslo. Kap 9, 10, 14 og 15. (45s). Artikkel, legges ut som pdf
fil på nettet under pensum.
*Hovi, J & R, Malnes (red) (2007): Anarki, Normer og Makt. Innføring i internasjonal
politikk. Abstrakt forlag. Kap: Innledningen, 1,2,7,8,14,15,16 (200 sider). Dette er en bok som
må kjøpes.
*Kagan, R. (2008): The return of History and The End of Dreams. Alfred A Knopfs forlag.
ISBN: 978-0-307-26923-2. (115 s). Boken må kjøpes.
Knutsen, B, O (2007): NATO and the Changing Nature of the Transatlantic Security
Community. FFI rapport 2007-00070. (25s). Denne artikkelen kan du bestille via Forsvarets
Forskningsinstitutt
*Nye, J. S JR , & D.A. Welch (2010): Understanding Global C and Cooperation. An
Introduction to Theory and History. Pearson Longman. ISBN 0-205-79855-1 eller 978-0-205-
79855-1 (380 sider). Denne boken må du kjøpe.
*Nyhamar, Tore (red.) (2010): Utfordringer og strategi i freds- og stabiliseringsoperasjoner.
Abstrakt Forlag. ISBN: 978-82-7935-284-6 (250s). Denne boken må du kjøpe.
(Samlet pensum: 980 sider).
Anbefalt pensum:
Pettersen, E (2004): Her har jeg drøfta men det gikk i grøfta. Tips og råd om hvordan du kan
gjøre det bedre til eksamen. HBO rapport 6/2004. Kjøpes på Fakultet for samfunnsvitenskap.
Henvendelse: Sunniva Grønstad Rosenfors tlf 755 17265.

Kjøreplan til samlingen den 4. og 5. februar 2011
Dag 1: Fredag den 4. februar
16.30-17.30: Presentasjon av kurset, innhold, pensum mm
17.45- 19.00: Innføring i internasjonal politikk. Teorier, tradisjoner, modeller og perspektiver.
Hvordan studere stater på den internasjonale arena? Hva er karakteristisk ved det
internasjonale samfunn? Pensum: Hovi og Malnes (red) (2007): Anarki, Normer og Makt.
Ved Elisabeth Pettersen.
19.15-20.30. Introduksjon til studiet av internasjonalt samarbeid og internasjonale konflikter.
Hva kan forklare at internasjonale konflikter finner sted? Pensum: Nye og Welch (2010) Kap
1 og 2 Ved Elisabeth Pettersen.
Dag 2: Lørdag den 5. februar
09:00 – 12:00: Utfordringer og strategi i freds- og stabiliseringsoperasjoner. Hvorfor har slike
operasjoner de to siste tiårene blitt viktige og hvilke utfordringer man møter i forbindelse med
gjennomføringen av slike. Ved Bjørn Olav Knutsen.
12:00 – 13:00: Globalisering, informasjonsrevolusjonen og transnasjonale aktører. Pensum
Nye (2007) kap 7, 8 og 9. Ved Bjørn Olav Knutsen.
13.00- 13.30:Lunsj
13.30- 14.30: Nasjonalstat, nasjonalisme og etnonasjonalisme, nasjonalistiske og etniske
konflikter. Pensum: Heradstveit og Grannes (1994): Artikkel lagt ut som pdf. ligger på
fronter, samt boka til Nye og Welch (2010) kap 6. Ved Elisabeth Pettersen
14.45 -16.00: Vi gjør noen oppgaver på bakgrunn av forelesningene i denne samlingen, får
informasjon om hvordan løse oppgaver i dette faget og tilslutt hva som kreves på eksamen for
å få en god karakter. Tips og råd til eksamen. Ved Elisabeth Pettersen.

Arbeidsoppgaver til dette kurset:
Disse oppgavene er lagt med utgangspunkt i pensum og du må bruke pensum når du løser
dem. Bruk alltid eksempler for å illustrere dine faglige poeng når du gjør oppgaver. Det er en
stor fordel om studentene holder seg orientert om norsk utenrikspolitikk, nyere hendelser i
internasjonal politikk og bruker dette som eksempler når de løser oppgavene. Det finnes
selvsagt en rekke gode eksempler i pensum som kan brukes.
1. Gjør rede for minimum tre ulike teorier i internasjonal politikk. Hva fanger disse teoriene
opp?
2. Hvordan kan vi bruke disse teoriene til å forklare internasjonale forhold?
3. Gjør rede for hva som menes med begrepet makt i internasjonal politikk? Hva vil det si å
”ha makt” internasjonalt? Drøft på hvilken måte små stater, som for eksempel Norge, kan
få internasjonal makt og innflytelse.
4. Gjør rede for hvordan internasjonal politikk kan prege et lands innenrikspolitikk?
5. Drøft hvordan maktpolitikk spiller en viktig rolle i forholdet mellom stater?
6. Hva er maktbalanse?
7. Gjør rede for noen grunner til at internasjonale konflikter kan oppstå.
8. Gjør rede for noen virkemidler til internasjonal konfliktløsning.
9. Militær intervensjon støter gjerne an mot prinsippet om suverenitet. Drøft noen sentrale
begrunnelser for slike intervensjoner.
10. Gjør rede for ulike forklaringer på staters utenrikspolitikk. Drøft norsk utenrikspolitikk i
lys av teoritradisjonene realisme og liberalisme/idealisme.
11. Hva menes med begrepet kollektiv sikkerhet?
12. Drøft noen argumenter for og imot fredsbevarende styrker. Gi en forklaring på ulikhetene
mellom fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner.
13. Hva menes med begrepet ideologi? Drøft hvordan ideologi påvirker et lands
utenrikspolitikk.
14. Gjør rede for begrepene: nasjon, stat, nasjonalisme, etnisitet, og etnonasjonalisme
15. Gjør rede for ulike perspektiver på etnisitet (Se Heradstveit og Grannes artikkel).
16. Drøft grunner til at etniske konflikter kan være vanskelige å finne løsninger på.
17. Gjør rede for begrepet utenrikspolitikk. Drøft noen sentrale målsettinger og virkemidler i
norsk utenrikspolitikk.
18. Gjør rede for sentrale trekk ved det vi gjerne refererer til som ”den kalde krigen”. Drøft
sentrale grunner til at den kalde krigen tok slutt.
19. Gjør rede for hva som menes med begrepet fordelingsrettferdighet. Drøft ulike måter man
kan oppnå fordelingsrettferdighet på.
20. Drøft påstanden: FN egner seg dårlig som internasjonal konfliktløser.
21. Hva er utenrikspolitikk?
22. Hva er internasjonale relasjoner?
23. Hva er trusselbilder?
24. Gjør rede for sentrale trekk ved NATO. Drøft grunner til at NATO har en sentral posisjon
i norsk forsvarspolitikk. Er det noen forhold som kan endre norsk natopolitikk?
25. Hvilke utfordringer vil prege NATO samarbeidet i fremtiden?
26. Gjør rede for hva som menes med begrepet anarki. Drøft tiltak som kan redusere det
anarkiske preget i internasjonal politikk. Bruk alternative teorier når du drøfter dette.
27. Gjør rede for sentrale årsaker til krig og væpnede konflikter.
28. Gjør rede for begrepet fordelingskonflikter. Drøft grunner til at slike konflikter kan
oppstå. Pek deretter på hvordan(hvilke strategier som kan være til hjelp) for å løse slike
konflikter.

29. Gjør rede for begrepet samarbeid på den internasjonale arena. Drøft noen utfordringer
man kan stå overfor i slike samarbeid.
30. Ta utgangspunkt i realismen som teoritradisjon. Skriv ned de viktigste kjennetengene ved
denne tradisjonen. Hvordan eller i hvilke sammenheng vil du si at norsk utenrikspolitikk
har trekk fra realismen
31. Hva menes med at realismen er statssentrert? Hvilke fordeler og ulemper vil du si det kan
få i forhold til å analysere politikk.
32. Hva er tvangsmakt? Drøft positive og negative sider ved tvangsmakt. Bruk eksempler du
kjenner fra internasjonal politikk for å illustrere dine poeng.
33. Hva er modeller i internasjonal politikk? Hva kan de brukes til?
34. Hva er det som kan forklare internasjonalt samarbeid som for eksempel i NATO?
35. Hva er hovedbudskapet i Keagans bok. Skriv ned sentrale begreper og argumenter.
36. Hva legger Nye og Welch vekt på når de vil forklare grunnlaget for hvorfor konflikter
oppstår?
37. Gjør rede for sentrale grunner til å studere hvorfor konflikter oppstår. Drøft grunner til at
internasjonale organisasjoner, som for eksempel NATO, kan egne seg som konfliktløser?
38. Drøft grunner til at konflikter oppstår og at de vedvarer. Pek på sentrale
konfliktløsningsstrategier spesielt beregnet for konflikter som har vart over lang tid.
39. Drøft grunner til at fredsbevarende operasjoner kan virke både konflikthemmende og
konfliktskapende. Bruk eksempler du kjenner.
40. Drøft grunner til at nasjonale interesser kan skape internasjonale konflikter.
41. Gjør rede for forskjellen mellom innenrikspolitikk og utenrikspolitikk.
42. Gjør rede for begrepene radikalisering, fragmentering og fundamentalisme.
43. Drøft grunner til at konflikter kan ha ulik karakter?
44. Hva menes med begrepene terror balanse, kald krig, globalisering, transnasjonal aktør,
informasjonsrevolusjonen, stabiliseringsoperasjoner, fredsbevaring, intervensjon, statlig
kontroll, konfliktgrunnlag, religiøs konflikt, etnisk konflikt, suverenitet, strategisk aktør,
sikkerhetspolitikk, humanitære katastrofer, effektiv statsmakt, de ”nye” krigene,
demokratisering, marxisme, nasjonale konflikter, internasjonale konflikter, nasjonal
interesse, konstruktivisme, gjensidig avhengighet, paradigme, liberalisme, realisme,
nivåanalyser: systemnivå, statsnivå og individ nivå, internasjonalt system og internasjonalt
samfunn, maktbalanse, kollektiv sikkerhet, stater, nasjoner, internasjonale verdier,
internasjonale normer og konvensjoner?
45. Drøft grunner til at demokratisering kan bidra til konflikter.
46. Gjør rede for hva som menes med begrepet informasjonsrevolusjonen. Drøft grunner til at
enkelte stater forsøker å begrense og/eller overvåke befolkningens tilgang til informasjon.
Husk på at dette gjelder for flere stater enn du ved første øyeblikk kanskje tror. Drøft
deretter fordeler og ulemper ved en slik begrensing/overvåking.
47. Drøft påstanden: Globalisering kan føre til internasjonale konflikter.
48. Lag er oversikt over sentrale grunner til at konflikter oppstår med utgangspunkt i boka til
Nye og Welch. Drøft deretter hva du mener vil kunne virke dempende på internasjonale
konflikter.
49. Drøft noen sentrale utfordringer en står overfor ved å gå aktivt inn (intervenere) i en
nasjonal og eller regional konflikt.
50. Drøft påstanden: atomvåpen hindrer krig.
51. Beskriv kort grunnlaget og bakgrunnen for andre verdenskrig. Kan du se noen likheter ved
de statene som deltok på hitlertysklands side.
52. Gjør rede for noen sentrale utfordringer de internasjonale styrkene i Afghanistan har.
Drøft deretter fordeler og ulemper ved noen tiltak som kan iverksettes for å forbedre dette.

53. Drøft grunner til at det kan være vanskelig å få opinionens legitimitet i internasjonale
stabiliseringsoperasjoner.
54. Hva er internasjonale intervensjoners hovedmål?
55. Hva menes med begrepet ”failed state”, det globale anarkiet, legitim bruk av vold, sosialt
system, imperialisme, frihandelsstrategi, politisk propaganda, forhandlingsdiplomati?
56. Drøft grunner til at nasjonale kriger ofte kan utvikle seg til å bli grenseoverskridende
kriger.
Nyttige linker:
Det finnes en rekke nettsteder som det kan være nyttig å ta en kikk på, dette er kun et utvalg:
Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) ble stiftet i 1955. Komiteen arbeider med å
informere om og øke forståelsen av norsk utenriks, forsvars- og ...
www.atlanterhavskomiteen.no
Nato: http://www.nato.int/cps/en/natolive/index.htm.
EU: http://europa.eu/
FFI:
http://www.mil.no/felles/ffi/start/;jsessionid=4GHX3RHWHBRIBQFIZYGSFEQ?_requ
estid=45153
NUPI: http://www.nupi.no/
Wikileaks: http://wikileaks.org/
CNN: http://www.cnn.com/
BBC: http://www.bbc.co.uk/news/
Regjeringen:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/tema/Sikkerhetspolitikk.html?id=1111
IFS: http://www.mil.no/felles/ifs/start/presentasjon_ifs/article.jhtml?articleID=98032
Al Jazeera: http://english.aljazeera.net/
PRIO: http://www.prio.no/
FNI: http://www.fni.no/
FAFO: http://www.fafo.no/ais/index.htm
Fredssentret: http://www.peacebuilding.no/