Befalsskolestudien - Felles Opptak og Seleksjon 2010 - Forsvarets ...

FORSVARETS HØGSKOLE 

Befalsskolestudien - Felles 

Opptak og Seleksjon 2010 

En spørreundersøkelse blant kvinnelige og mannlige kandidater under seleksjonsperioden 

Annett V. Stornæs og Kari Fasting 

Rapportserie Norges idrettshøgskole • Forsvarets institutt • 03/2011

Forfattere: 


Utgiver: 


Norges idrettshøgskole/Forsvarets institutt 

Trykk: 

Beta Grafisk as

Befalsskolestudien - Felles Opptak og Seleksjon 2010 

- En spørreundersøkelse blant kvinnelige og mannlige kandidater 

under seleksjonsperioden 


[15. juni 2011]

Befalsskolestudien - FOS 2010 - Spørreundersøkelse

INNHOLD 

Innhold 

FIGUR- OG TABELLOVERSIKT 

Befalsskolestudien - FOS 2010 - Spørreundersøkelse 

1.0 INNLEDNING ........................................................................................................... 1 

1.1 

1.2 

BAKGRUNN OG FORMÅL MED STUDIEN .......................................................................................................... 1 

PROBLEMSTILLINGER .................................................................................................................................... 2 

2.0 METODE .................................................................................................................. 3 

2.1 

2.2 

2.3 

2.4 

DESIGN OG DATAINNSAMLING ...................................................................................................................... 3 

DATABEHANDLING........................................................................................................................................ 3 

UTVALG ........................................................................................................................................................ 4 

ANONYMITET OG ETIKK ................................................................................................................................ 4 

3.0 RESULTATER .......................................................................................................... 5 

3.1 

3.2 

3.3 

3.4 

3.5 

FRAFALL FRA SELEKSJONSPERIODEN OG OPPTAK TIL SKOLE BLANT DELTAKERE I UNDERSØKELSEN – ANDEL 

OG REGISTRERTE ÅRSAKER ................................................................................................................................ 5 

3.1.1 Andel kvinnelige og mannlige deltakere i undersøkelsen - frafall og opptak til skole ............................ 5 

3.1.2 Registrerte årsaker til frafall under opptaksuken og under aspirantperioden blant deltakere i 

undersøkelsen ......................................................................................................................................... 6 

DEMOGRAFISKE DATA ................................................................................................................................... 9 

3.2.1 Oppvekstfylke og oppvekstmiljø .............................................................................................................. 9 

3.2.2 Sivil utdanning ........................................................................................................................................ 9 

3.2.3 Militær erfaring .................................................................................................................................... 12 

AKTIVITETS- OG TRENINGSVANER OG VURDERING AV EGNE FYSISKE EVNER I FELT .................................... 18 

3.3.1 Fysisk aktivitetsnivå .............................................................................................................................. 18 

3.3.2 Begrunnelser for å drive fysisk aktivitet og idrett ................................................................................. 19 

3.3.3 Vurdering av egen fysisk yteevne på feltøvelsen under FOS ................................................................ 21 

INTERESSE FOR VIDERE MILITÆR UTDANNING OG JOBB I FORSVARET ......................................................... 22 

DELTAKERNES SYN PÅ HVEM SOM PASSER INN PÅ FORSVARETS SKOLER OG SYN PÅ KVINNELIGE BEFAL ... 27 

3.5.1 Deltakernes syn på hvem de synes passer som elever på Forsvarets skoler ......................................... 27 

3.5.2 Syn på kvinnelige befal ......................................................................................................................... 30 

4.0 DISKUSJON ........................................................................................................... 32 

4.1 

4.2 

4.3 

UTVALG ...................................................................................................................................................... 32 

REGISTRERTE ÅRSAKER TIL FRAFALL UNDER FOS ...................................................................................... 32 

4.2.1 Data fra tidligere opptak ...................................................................................................................... 33 

4.2.2 Fysiske testkrav ..................................................................................................................................... 35 

4.2.3 Offisersvurderingen .............................................................................................................................. 36 

LIKHETER OG FORSKJELLER MELLOM KVINNELIGE OG MANNLIGE DELTAKERE ........................................... 37 

4.3.1 Demografiske faktorer .......................................................................................................................... 37 

4.3.2 Førstegangstjenesten – en arena for rekruttering til Forsvarets skoler? ............................................. 38 

4.3.3 Aktivitetsnivå ........................................................................................................................................ 38 

4.3.4 Vurdering av egen fysiske yteevne under feltøvelse .............................................................................. 39 

4.3.5 Interesse for videre militær utdanning og jobb i Forsvaret .................................................................. 40 

4.3.6 Deltakernes syn på hvem som passer inn på Forsvarets skoler og syn på kvinnelige befal ................. 41 

5.0 OPPSUMMERING, PRAKTISKE KONSEKVENSER OG VIDERE FORSKNING 44 

REFERANSER ............................................................................................................................................................ 47 

VEDLEGG 1 – SPØRRESKJEMA 

VEDLEGG 2 – TABELLER



Figur- og tabelloversikt 

Figuroversikt 

Side: 

Figur 3.1: Andel deltakere i studien som ble tatt opp på skole, falt fra under opptaksuken og som falt fra 

under aspirantperioden 6 

Figur 3.2: Registrerte årsaker til frafall under første del av seleksjonsperioden under FOS (opptaksuken) 7 

Figur 3.3: Registrerte årsaker til frafall under andre del av seleksjonsperioden under FOS 

(aspirantperioden) 8 

Figur 3.4: Deltakere med generell studiekompetanse 9 

Figur 3.5: Fars utdanningsnivå blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra 

under FOS 11 

Figur 3.6: Mors utdanningsnivå blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt 

fra under FOS 11 

Figur 3.7: Deltakere med førstegangstjeneste før FOS 13 

Figur 3.8: Deltakere med familiemedlemmer som har vært i førstegangstjeneste 14 

Figur 3.9: Deltakere som har en far som har befalsutdanning eller krigsskole 17 

Figur 3.10: Utsagn om hvor stor betydning fysisk aktivitet og idrett har for deltakerne. Prosent blant 

kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole 20 19 


kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS 20 

Figur 3.12: Utsagn ”jeg vurderer videre utdanning i Forsvaret etter endt BS” 23 

Figur 3.13: Utsagn ”det er et steg mot videre utdanning på KS” 23 

Figur 3.14: Utsagn ”jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass” 25 

Figur 3.15: Utsagn ”jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret” 25 

Figur 3.16: Utsagn ”jeg vurderer å gå ut i internasjonal tjeneste 26 

Tabelloversikt 

Tabell 3.1a: Opptak til skole og frafall under seleksjonsperioden FOS 5 

Tabell 3.2: Andel deltakere som har vært i førstegangstjenesten 12 

Tabell 3.3: Deltakere som har svart ja på at noen av deres fem beste venner er i gang med eller har 

gjennomført førstegangstjenesten 15 

Tabell 3.4: Deltakere med familiemedlemmer som har befalsutdanning eller krigsskole 16 

Tabell 3.5: Aktivitetsnivå, antall økter 18 

Tabell 3.6: Deltakernes rangering av egen fysiske yteevne på feltøvelsen under FOS 21 

Tabell 3.7: Deltakernes syn på hvem de synes passer inn på en befalsutdanning ut fra 18 utsagn 29 

Tabell 3.8: Syn på kvinnelige befal. 12 utsagn 31


Tabeller i vedlegg 2 

Kapittel 2 Metode 

Tabell 2.1: Antall n og prosent av kvinnelige og av mannlige deltakere i spørreundersøkelsen som ble tatt 

opp på skole og falt fra under FOS 

Tabell 2.2: Kvinnelige og mannlige deltakere som er født i et annet land enn Norge som har 

oppgitt sitt fødested i andre deler av verden 

Tabell 2.3: Fødselsår / årskull. Prosentvis fordeling innen kjønn 

Kapittel 3 Resultater 

Tabell 3.1 b: Frafall opptaksuke, registrerte årsaker til at deltakerne faller fra 

Tabell 3.1 c: Registrerte årsaker til at deltakerne faller fra i aspirantperioden 

Tabell 3.9a: Oppvekstfylke 

Tabell 3.9b: Deltakernes oppvekstmiljøet 

Tabell 3.10a: Andel deltakere som har generell studiekompetanse 

Tabell 3.10b: Deltakernes fagretning på videregående skole 

Tabell 3.11a: Utdanningsnivået til deltakernes mor 

Tabell 3.11 b: Utdanningsnivået til deltakernes far 

Tabell 3.12: Andel deltakere blant kvinner og blant menn med tidligere militær erfaring 

Tabell 3.13: Deltakere med familiemedlemmer som har førstegangstjeneste 

Tabell 3.14: Varighet på aktivitets-/ treningsøkter 

Tabell 3.15: Utsagn om hvor stor betydning fysisk aktivitet og idrett har for deltakerne 

Tabell 3.16: Deltakernes rangering av egen yteevne på feltøvelsen under FOS 

Tabell 3.17: Ønske om videre utdanning og karriere etter endt befalsutdanning. 5 utsagn 

Tabell 3.18: Deltakernes syn på hvem de synes passer inn på en befalsutdanning ut fra 18 utsagn 

Tabell 3.19a: Deltakernes syn på kvinnelige befal. 12 utsagn. (3 delt skala) 

Tabell 3.19b Deltakernes syn på kvinnelige befal ut fra 12 utsagn. (7 delt skala) 

Kapittel 4 Diskusjon 

Tabell 4.1: Hele populasjonen på Felles opptak og seleksjon 2010 

Tabell 4.2: Årsaker til at kvinner på FOS falt fra i 2007, 2008 og 2009 

Tabell 4.3: Årsaker til at menn på FOS falt fra i 2007, 2008 og 2009





1.0 Innledning 

Denne rapporten er en del av leveransen fra Forsvarets høgskole Norges idrettshøgskole/ 

Forsvarets institutt (FHS NIH/F) til prosjekt Forskning på årskull. Prosjektet ledes av Forsvarets 

forskningsinstitutt. 

1.1 

Bakgrunn og formål med studien 

Prosjekt Forskning på årskull er et oppdrag gitt til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) av 

Forsvarsdepartementet (FD). Utgangspunktet for oppdraget er St. meld. nr. 36 (2006-2007) ”Økt 

rekruttering av kvinner til Forsvaret”. I denne meldingen pekes det på at ”Regjeringen vil ha et 

moderne og fleksibelt forsvar som kan håndtere et bredt spekter av oppgaver. Større mangfold i 

organisasjonen, herunder en bedre balanse mellom kjønnene, vil gjøre Forsvaret enda bedre i 

stand til å møte de sikkerhetsutfordringene vi står overfor, nasjonalt og internasjonalt” (St. meld. 

nr 36 (2006-2007), s. 5). For å imøtekomme stortingsmeldingen om “Økt rekruttering av kvinner 

til Forsvaret” anses det nødvendig å undersøke ulike faktorer i forhold til hva som motiverer 

kvinner og menn til tjeneste i Forsvaret, hvordan kvinner og menn oppfatter Forsvaret og hva det 

er som gjør at kvinner og menn blir værende eller slutter i Forsvaret (FFI, 2011). 

Prosjektgruppen i Forskning på årskull består av ulike sivile forskningsinstitusjoner og interne 

aktører i Forsvaret som er ansvarlig for ulike delprosjekter. Norges idrettshøgskole/Forsvarets 

institutt (NIH/F) er i denne sammenheng gitt i oppdrag å forske på befalsskolene, og i 2010 ble 

Befalsskolestudien – Felles Opptak og Seleksjon (FOS) 2010 gjennomført. 

Formålet med Befalsskolestudien – Felles opptak og seleksjon 2010 var å undersøke faktorer 

som synes å hemme og fremme opptak til Forsvarets skoler 1 . For å belyse dette ble en kvantitativ 

kartlegging gjennomført under seleksjonsperiodens tre første dager (opptaksuken) samt et 

kvalitativt feltarbeid under seleksjonsperiodens feltøvelse med varighet av en uke 

1 Forsvarets skoler refererer i denne rapporten til alle Forsvarets skoler (Hærens Befalsskole, Luftforsvarets Befalsskole, 

Befalsskolen for Sjøforsvaret, Befalsskolen for Sjøforsvaret Ingeniør, Forsvarets Tekniske Befalsskole, Heimevernets Befalsskole UB 

jeger, Krigsskolen 4-årig operativ, Sjøkrigsskolen 4 årig (marineing/elektronikk/data), Luftkrigsskolen 4 årig, Forsvarets 

ingeniørhøgskole (FK KKIS), Befalsskolen for etterretning og språk) som er representert ved Felles opptak og seleksjon BS 2010 

(FOS BS). 

1



(aspirantperioden) (Rones og Fasting, 2011). Målet med studiens kvantitative kartlegging, som 

presenteres i denne rapporten, var å gi en beskrivelse av kvinner og menn som 1) ble tatt opp på 

en av Forsvarets skoler etter FOS, 2) falt fra under opptaksuken og 3) falt fra under 

aspirantperioden 2 . 

1.2 

Problemstillinger 

Rapporten besvarer følgende problemstillinger: 

Hovedproblemstilling: 

Hvilke faktorer synes å bidra til å hemme eller fremme kvinnelige og mannlige kandidaters 

muligheter for opptak til Forsvarets skoler under Felles opptak og seleksjon? 

Underproblemstillinger: 

1. Hva er årsakene til at kvinner og menn faller fra under opptaksuken? 

2. Hva er årsakene til at kvinner og menn faller fra under aspirantperioden? 

Er det forskjeller mellom kvinner og menn som ble tatt opp som elever på en av Forsvarets skoler 

etter FOS og er det forskjeller mellom kvinner og menn som falt fra under seleksjonsperioden 

FOS i forhold til: 

3. demografiske variabler? 

4. omfang av fysisk aktivitet? 

5. hva fysisk aktivitet og idrett betyr for dem? 

6. hvordan de rangerer egen yteevne under aspirantperiodens feltøvelse? 

7. interesse for videre militær utdanning og jobb i Forsvaret? 

8. syn på kvinnelige befal? 

9. synet deltakerne har på hvem de synes passer og ikke passer som elever på Forsvarets skoler? 

2 Disse to gruppene 1) falt fra under opptaksuken, 2) falt fra under aspirantperioden blir slått sammen til en gruppe i enkelte 

analyser: Denne gruppen vil bli omtalt som: Falt fra under seleksjonsperioden FOS 

2



2.0 Metode 

2.1 

Design og datainnsamling 

Undersøkelsen ble gjennomført som en elektroniskbasert spørreundersøkelse, basert på 

standardiserte tester og egenutviklede spørsmål (spørsmålene det rapporteres på her er vedlagt i 

Vedlegg 1). De fleste spørsmålene var lukkede, men det var også noen åpne spørsmål med 

mulighet for å utdype svar. Spørreundersøkelsen ble besvart i et klasserom på FOS med ferdig 

oppsatte datamaskiner med plass til 40 deltakere av gangen. Den elektroniske spørreundersøkelse 

ble distribuert ved bruk av programvaren Conformit. 

I tillegg til spørreundersøkelsen ble det hentet inn data på hvem av deltakerne som ble tatt opp og 

hvem som falt fra under FOS, og årsaker til frafall under opptaksuken og under aspirantperioden. 

Disse dataene ble hentet fra Vernepliktsverket etter at FOS var gjennomført (Høsten 2010) og 

plottet inn i SPSS filen med dataene fra spørreundersøkelsen. 

2.2 

Databehandling 

Dataene ble behandlet ved å benytte det statistiske analyseverktøyet SPSS versjon 18. Statistiske 

analyser som ble benyttet er frekvensanalyser og krysstabeller. Forskjeller mellom gruppene ble 

testet ved bruk av Pearsons kji-kvadrattest. P-verdi på < 0,05 ble betraktet som statistisk 

signifikant. 

Resultatene er fremstilt ved bruk av figurer samt tabeller. 3 Utfyllende tabeller med 

signifikansnivå er lagt i vedlegg. 

3 Prosentene i hele rapporten og i tabellene i rapporten er rundet av til nærmeste hele tall (unntaket er der hvor andelen som har 

besvart er mindre enn 0,5 %). 

3



2.3 

Utvalg 

Det ble registrert totalt 1503 kandidater første dag under seleksjonsperioden FOS. Av disse var 

det 1105 (74 %) kandidater som fikk informasjon om Befalsskolestudien og invitasjon til å delta 4 . 

Totalt 1073 (71 %) kandidater takket ja til å delta i spørreundersøkelsen og samtykket i at svarene 

kunne benyttes til forskning (n=32 samtykket ikke). 22 av deltakerne ble ekskludert fra studien på 

grunn av duplisering av id nummer eller at id nummer ikke var gyldig. Totalt ble 1051 (70 %) av 

kandidatene på FOS inkludert i studien, hvorav 920 (88 %) deltakere 5 er menn og 131 (13 %) 

deltakere er kvinner (Vedlegg 2 Tabell 2.1). 6 Det er disse 920 mannlige og 131 kvinnelige 

deltakerne som blir beskrevet i denne rapporten. 

Nesten alle deltakerne (96 %) i studien er født i Norge, og blant de som ikke er født i Norge er 

den største andelen født i Europa. Deltakernes alder er fra 18 – 30 år (median: 19 år). Årskullene 

1991 og 1992 utgjør 75 % av alle deltakerne. (Vedlegg 2 Tabell 2.2 og 2.3). 

2.4 

Anonymitet og etikk 

Studien er meldt inn til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Alle respondentene ble 

informert om studien muntlig og skriftlig, og informert samtykke ble innhentet i forbindelse med 

gjennomføringen av den elektroniskbaserte spørreundersøkelsen. Deltakerne ble bedt om å legge 

inn et ID-nummer før de svarte på undersøkelsen, slik at vi kunne sammenligne svarene til 

deltakerne som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Det er kun prosjektleder ved 

Norges idrettshøgskole/Forsvaret institutt (NIH/F) som har tilgang på direkte 

personidentifiserbare data (koblingsnøkkel). NIH/F og Forsvarets forskningsinstitutt har tilgang 

til datamaterialet (SPSS-fil). 

4 De resterende 398 kandidatene fikk av ulike årsaker ikke anledning til å få informasjon om studien og mulighet til å delta i studien. 

Årsaken til dette var tiden som var til disposisjon for å gjennomføre spørreundersøkelsen under FOS. 

5 Studiens 1051 inkluderte respondenter blir enten omtalt som deltakere eller respondenter i rapporten. 

6 Vedlegg 2 Tabell 2.1 viser antall og prosent av kvinnelige og mannlige deltakere i spørreundersøkelsen som ble tatt opp på skole 

og falt fra under de ulike fasene under FOS. 

4



3.0 Resultater 

3.1 

Frafall fra seleksjonsperioden og opptak til skole blant deltakere i 

undersøkelsen – andel og registrerte årsaker 

3.1.1 Andel kvinnelige og mannlige deltakere i undersøkelsen - frafall og opptak til skole 

Relativt sett falt like mange kvinnelige deltakere (54 %) som mannlige deltakere (53 %) fra under 

seleksjonsperioden FOS (Tabell 3.1a). Imidlertid faller flertallet av kvinnene og mennene fra i 

forskjellige perioder i løpet av seleksjonsperioden. Flertallet blant de kvinnelige deltakerne faller 

fra under første del av seleksjonsperioden (opptaksuken) og flertallet blant de mannlige 

deltakerne faller fra under siste del av seleksjonsperioden (aspirantperioden) (Figur 3.1). 

Tabell 3.1a: Opptak til skole og frafall under seleksjonsperioden FOS. Antall (n) og prosent blant 

kvinnelige og mannlige deltakere. 

Mann Kvinne Total 

n % n % n % 

Tatt opp på skole 435 47 60 46 495 47 

Frafall under FOS 485 53 71 54 556 53 

Totalt antall deltakere i 

spørreundersøkelsen 920 100 131 100 1051 100 

5



50 

40 

Mann 

Kvinne 

Prosent % 

30 

20 

10 

0 

Tatt opp på skole Frafall opptaksuke Frafall aspirantperiode 

Figur 3.1: Andel deltakere i studien som ble tatt opp på skole, falt fra under opptaksuken og 

som falt fra under aspirantperioden. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere. 

(signifikante forskjeller mellom kvinner og menn p



Styrke- og 3000 m test 

Mann 

Kvinne 

3000 m test 

Styrketester 

Svømmetest 

Psykologiske prøver 

Eget ønske 

Intervju 

Helseårsaker 

Samlet vurdering 

Kvalifisert takket nei til 

annen skole 

Takket nei til elevplass 

Andre årsaker 

0 10 20 30 

Prosent % 

Figur 3.2: Registrerte årsaker til frafall under første del av seleksjonsperioden under FOS (opptaksuken). 

Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere. (Signifikante forskjeller mellom kvinner og menn, p



Blant deltakere som faller fra i opptaksuken er det relativt sett flere blant kvinnelige deltakere (26 

%) enn blant mannlige deltakere (21 %) som ikke består de psykologiske testene. Motsatt er 

tilfelle for frafall som skyldes at deltakerne selv ønsker å avslutte opptaksprøvene (kvinner: 10 %, 

menn 20 %). (Figur 3.2). 

Under aspirantperioden er hovedårsaken til at de kvinnelige deltakerne faller fra 

offisersvurderingen av dem. Av totalt 21 kvinnelige deltakere som falt fra under aspirantperioden 

er det 43 % (n=9) som ikke ble tatt opp på skole på grunn av offisersvurderingen. Av totalt 277 

mannlige deltakere som falt fra under aspirantperioden er det 21 % (n=58) som ikke ble tatt opp 

på skole på bakgrunn av den samme vurderingen. Hovedårsaken til frafallet blant de mannlige 

deltakerne under aspirantperioden skyldes at de selv ønsker å slutte (52 %). I denne perioden av 

seleksjonen er det, som i opptaksuken, relativt sett færre blant de kvinnelige deltakerne som 

slutter av eget ønske (33 %) enn blant menn. (Figur 3.3 og Vedlegg 2 Tabell 3.1 c). 

Eget ønske 

Mann 

Kvinne 

Offisersvurdering 

Styrke - og eller 3000 

m test 

Helse 

Kvalifisert - nådde ikke 

opp 

Takket nei til annen 

skole 

Takket nei til elevplass 

Andre årsaker 

0 20 40 60 

Prosent % 

Figur 3.3: Registrerte årsaker til frafall under andre del av seleksjonsperioden under FOS 

aspirantperioden). Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere. 

(Signifikante forskjeller mellom kvinner og menn, p



3.2 

Demografiske data 

3.2.1 Oppvekstfylke og oppvekstmiljø 

Deltakerne ble spurt om hvilket fylke de har vokst opp i og hvordan de vil karakterisere miljøet 

der de har vokst opp (tettbygd strøk, by, jordbruksmiljø osv). De tre fylkene som flest kvinnelige 

og mannlige deltakere oppgir at de har vokst opp i er Akershus (kvinner: 12%, menn: 17%), 

Hordaland (kvinner: 14 %, menn: 11 %) og Oslo (kvinner: 10 %, menn 10 %). Alle 19 fylker er 

representert med deltakere i studien (Vedlegg 2 Tabell 3.9a). Over en tredjedel av deltakerne 

karakteriserte sitt oppvekstmiljø som tettbygd strøk (38 %) og over en fjerdedel som bymiljø (26 

%) (Vedlegg 2 Tabell 3.9b). Det ble ikke funnet forskjeller mellom kvinnelige og mannlige 

deltakere som ble tatt opp til skole eller mellom kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra 

under FOS. 

3.2.2 Sivil utdanning 

3.2.2.1 Deltakernes utdanning på videregående skole 

Det er relativt sett flere kvinnelige (92 %) enn mannlige deltakere (79 %) som har generell 

studiekompetanse (Vedlegg 2 Tabell 3.10 a). Blant deltakerne som ble tatt opp på skole har alle 

de kvinnelige deltakerne generell studiekompetanse, mens blant det mannlige utvalget er 

prosentandelen med generell studiekompetanse 78 % (figur 3.4). 

100 

80 

* 

Mann 

Kvinne 

Prosent % 

60 

40 

20 

0 

Tatt opp på skole med generell 

studiekomp 

Frafall under FOS med generell 

studiekomp 

Figur 3.4: Deltakere med generell studiekompetanse. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere 

som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS. (* signifikante forskjeller mellom kvinner og menn, p



Flertallet av deltakerne har fagretningen allmenne, økonomiske og administrative fag fra 

videregående skole (62 %). Det er relativt sett flere kvinnelige (70 %) enn mannlige (56 %) 

deltakere som ble tatt opp på skole som har denne fagretningen. Blant de kvinnelige og blant de 

mannlige deltakerne som falt fra er det relativt sett like mange (65 %) som har fagretningen 

“allmenne, økonomiske og administrative fag”. (Vedlegg 2 Tabell 3.10 b). 

Idrettsfag er den fagretningen som nest flest av deltakerne har fra videregående skole (18 %) 

(ikke forskjell mellom kvinner og menn). Relativt sett er det en større prosentandel blant både de 

kvinnelige og blant de mannlige deltakerne (22% blant begge kjønn) som ble tatt opp på skole 

som har idrettsfag, enn blant kvinnelige (14%) og mannlige deltakere (17 %) som falt fra under 

seleksjonsperioden. Den tredje største fagretningen fra videregående skole er elektrofag. Av de 

mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole er det 18 % som har fagretningen elektrofag. Blant 

de kvinnelige deltakerne som ble tatt opp på skole er det ingen med elektrofag. (Vedlegg 2 Tabell 

3.10 b). 

3.2.2.2 Foreldrenes utdanningsnivå 

Mors og fars utdanning ble brukt som mål på deltakernes bakgrunn. Resultatene indikerer at både 

de kvinnelige og de mannlige deltakerne kommer fra hjem med mye kulturell kapital. Dette 

gjelder for både de som ble tatt opp og de som falt fra, og det er ikke forskjell på kjønn (Figur 3.5 

og 3.6). Totalt oppgir femti prosent at både mor og far har utdanning på universitets- og 

høgskolenivå. Blant kvinnelige deltakere tatt opp på skole er det 52 % som har en mor og 57 % 

som har en far med universitets- eller høgskoleutdanning . Andelen blant de mannlige deltakerne 

som ble tatt opp på skole er 54 % for mor og 55 % for far. Blant de som falt fra under FOS er 

andelen kvinnelige og mannlige deltakere med foreldre som har utdanning på universitets- og 

høgskolenivå noe lavere. Blant kvinnelige deltakere som falt fra er andelen 42 % for mor og 39 

% for far, og blant menn er andelen 47 % for mor og 46 % for far med universitets- eller 

høgskoleutdanning (Figur 3.5 og 3.6). 

10



Prosent % 

60 

50 

40 

30 

20 

Mann Tatt opp på skole 

Kvinne Tatt opp på skole 

. 

Mann Frafall FOS 

Kvinne Frafall FOS 

10 

0 

Gr.skole/ 

ungdomskole 

Videregående skole 

el. yrkesrettet utd 

Universitet el. 

høgskole 

Vet ikke 

Figur 3.5: Fars utdanningsnivå blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og 

falt fra under FOS. 

Prosent % 

60 

50 

40 

30 

20 



. 



10 

0 

Gr.skole/ 

ungdomskole 

Videregående skole 

el. yrkesrettet utd 

Universitet el. 

høgskole 

Vet ikke 

Figur 3.6: Mors utdanningsnivå blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og 


11



3.2.3 Militær erfaring 

3.2.3.1 Deltakernes militære erfaring 

Det er relativt sett flere blant de kvinnelige (30 %) enn blant de mannlige deltakerne (23 %) som 

har vært i førstegangstjenesten før FOS (Tabell 3.2). Blant deltakerne som ble tatt opp på 

Forsvarets skoler er det 35 % av de kvinnelige og 26 % av de mannlige deltakerne som har 

førstegangstjeneste. Blant deltakerne som falt fra under FOS er andelen med førstegangstjeneste 

noe lavere (kvinner: 25 %, menn: 21 %). Blant de deltakerne som har førstegangstjeneste før 

FOS var det litt over halvparten som ble tatt opp på skole etter FOS (Tabell 3.2). Deltakere med 

førstegangstjeneste faller i større grad fra under opptaksuken enn under aspirantperioden. 

Frafallet fra FOS blant kvinnelige og mannlige deltakere med førstegangstjeneste var relativt sett 

likt under opptaksuken mellom kvinner (30 %) og menn (29 %) og det var likt under 

aspirantperioden mellom kvinnelige (14 %) og mannlige (14%) deltakere med førstegangstjeneste 

(Figur 3.7). 

Tre prosent av de mannlige deltakerne og en prosent av de kvinnelige har jobbet i Forsvaret som 

grenaderer. Tre prosent av deltakerne har vært HV-ungdom. (Vedlegg 2 Tabell 3.12). Totalt har 

17 respondenter (kun menn) tjenestegjort i internasjonale operasjoner. 

Tabell 3.2: Andel deltakere som har vært i førstegangstjenesten. Antall (n) og prosent av alle 

kvinnelige og alle mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 

Tatt opp på skole 

Frafall FOS 

Totalt 

Deltakere m f. tjeneste 

Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne 

n % n % n % n % n % n % 

Deltakere med 

førstegangstjeneste 111 26 21 35 100 21 18 25 211 23 39 30 

% av deltakere med 

førstegangstjeneste 53 54 47 46 100 100 

Ikke signifikante forskjeller mellom kvinner og menn 

12



40 

Mann 

Kvinne 

30 

Prosent % 

20 

10 

0 

Tatt opp på skole med 

førstegangstj. 

Frafall opptaksuke med 


Frafall aspirantperiode med 


Figur 3.7: Deltakere med førstegangstjeneste før FOS. Prosentandel blant kvinnelige 

og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under seleksjonsperioden FOS. 

13



3.2.3.2 Familie og venners militære erfaring 

Deltakerne fikk spørsmål om det var noen i familien (foreldre og søsken) som hadde 

førstegangstjeneste og befals- eller krigsskoleutdanning. Samt at de ble spurt om det var noen 

blant deres fem beste venner som hadde eller var i gang med førstegangstjenesten. 

Flertallet av deltakerne oppgir at far har gjennomført førstegangstjenesten. Det er ikke forskjell 

mellom kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole, men det er signifikante 

forskjeller mellom kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS. (Figur 3.8). 

80 

70 

60 

* 



. 



Prosent % 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Far Mor Bror Søster 

* 

* 

Figur 3.8: Deltakere med familiemedlemmer som har vært i førstegangstjeneste. Prosent blant kvinnelige og 

mannlige deltakere. ( *Signifikant forskjell mellom kvinner og menn tatt opp på skole, p



Blant de kvinnelige deltakerne oppgir 31 % av de om ble tatt opp på skole og 30 % av kvinnene 

som falt fra under FOS at de har kvinnelige venner som har eller er i gang med 

førstegangstjenesten. Det er 66 % blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole og 62 % 

blant de mannlige deltakerne som falt fra under FOS som oppgir at de har mannlige venner som 

har eller er i gang med førstegangstjenesten. (Tabell 3.3). 

Tabell 3.3: Deltakere som har svart ja på om noen av deres fem beste venner er i gang med eller 

har gjennomført førstegangstjenesten. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige 

deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS. 

Mann 

Kvinne 

Total 

menn og kvinner 

Venner Deltakere n % n % n % 


Kvinnelige venner m 

førstegangstjeneste 

Frafall FOS 48 10 21 30 69 12 


Mannlige venner m 


Frafall FOS 300 62 27 38 327 60 

Tatt opp på skole 289 66 33 55 

Venner m 


Frafall FOS 302 62 35 49 

1 Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som ble tatt opp til skole, p



Det er “Far” som oftest oppgis å ha befals- eller krigsskoleutdanning blant deltakerne (Tabell 

3.4). Relativt sett er det flere blant de mannlige deltakerne enn blant de kvinnelige deltakerne 

som har en far med befals- eller krigsskoleutdanning. En høyere prosentandel blant kvinnelige 

deltakere som ble tatt opp på skole (17 %) enn blant kvinnene som falt fra (7 %) har en far med 

befals- eller krigsskoleutdanning. (Tabell 3.4, Figur 3.9). 

Tabell 3.4: Deltakere med familiemedlemmer som har befalsutdanning eller krigsskole. 

Prosent og antall (n) blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og 


Mann 

Kvinne 

Total, 


Deltakere: n % n % n % 

Far 2 Tatt opp på skole 95 22 10 17 105 21 

Frafall FOS 97 20 5 7 102 18 

Mor 


Frafall FOS 8 2 1 1 9 2 

Søster 


Frafall FOS 3 1 - - 3 1 

Bror 


Frafall FOS 28 6 3 4 31 6 

2 Signifikant forskjell mellom kvinner og menn tatt opp på skole, p



Prosent % 

25 

20 

15 

10 

* 



. 



5 

0 

Far med BS eller KS 

Figur 3.9: Deltakere som har en far som har befalsutdanning eller krigsskole. Prosent blant 

kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole eller falt fra under FOS. 

( * Signifikant forskjell mellom kvinner og menn, p



3.3 

Aktivitets- og treningsvaner og vurdering av egne fysiske evner i felt 

3.3.1 Fysisk aktivitetsnivå 

Deltakerne ble spurt om hvor ofte de driver fysisk aktivitet 9 i form av trening eller mosjon. 

Flertallet av deltakerne oppgir at de er fysisk aktive 3-4 ganger i uken. Dette gjelder begge kjønn. 

Resultatene viser en tendens til at kvinner og menn som ble tatt opp på skole har et noe høyere 

aktivitetsnivå per uke enn de som falt fra under opptaksuken og aspirantperioden (Tabell 3.5). De 

fleste deltakerne bruker fra 46 minutter til 1,5 time på en vanlig treningsøkt (Vedlegg 2 Tabell. 

3.14). 

Tabell 3.5: Aktivitetsnivå, antall økter. Antall (n) prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere 

som ble tatt opp på skole, falt fra under opptaksuken og som falt fra under aspirantperioden. 

Mann 

Kvinne 

Total, 


Antall økter n % n % n % 

Tatt opp 

på skole 

2 ganger per uke eller mindre 72 17 7 12 79 16 

3-4 ganger per uke 192 44 27 45 219 44 

5-6 ganger per uke eller mer 171 39 26 43 197 40 

Totalt 435 100 60 100 495 100 

Frafall 

opptaksuke 


3-4 ganger per uke 95 46 27 54 122 47 


Totalt 208 100 50 100 258 100 

Frafall 

aspirantperiode 


3-4 ganger per uke 148 53 9 43 157 53 


Totalt 

277 100 21 100 298 100 


9 

Fysisk aktivitet defineres som ”all kroppslig bevegelse skapt av skjelettmuskulatur, som resulterer i en vesentlig økning av 

utøverens energiforbruk utover hvilemetabolismen” (Bouchard og Shepard, 1993, s.11). 

18



3.3.2 Begrunnelser for å drive fysisk aktivitet og idrett 

Deltakerne ble spurt om hvor stor betydning fysisk aktivitet og idrett har for dem. Spørsmålet ble 

besvart ut fra 12 utsagn på en tredelt skala, ”meget stor betydning”, ”en viss betydning” og ”liten/ 

ingen betydning”. Resultatene som fremstilles i figurene 3.10 og 3.11 viser prosentandelen 

deltakere som har besvart “meget stor betydning” på de ulike utsagnene. 

Kvinner og menn oppgir stort sett de samme begrunnelsene for å drive fysisk aktivitet og idrett. 

Flertallet av deltakerne, både blant de kvinnelige og de mannlige (totalt 80 % av alle), oppgir at 

utsagnene “gir fysisk og mentalt overskudd” og ”ha det gøy moro” har “meget stor betydning” 

for dem når de driver fysisk aktivitet og idrett (Figur 3.10 og 3.11 og Vedlegg 2 Tabell 3.15). 

Tre utsagn, “holde vekten nede”, “gir bedre selvtillit” og “gir avstressing/ avkobling” viser 

signifikante forskjeller både mellom de kvinnelige og mannlige deltakerne som ble tatt opp på 

skole og mellom de kvinnelige og mannlige deltakerne som falt fra under FOS (Vedlegg 2 Tabell 

3.15). På alle tre utsagnene er det relativt sett flere av kvinnene som svarer at disse utsagnene har 

“meget stor betydning” enn blant mennene i utvalget. Det er relativt sett flere blant kvinnelige (40 

%) enn blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole (18 %) som oppgir at å “holde 

vekten nede” har “meget stor betydning” for dem. Det samme forholdet mellom kvinner og menn 

gjelder også blant kvinnelige (38 %) og mannlige (22 %) deltakere som falt fra under FOS. På 

utsagnet “gir bedre selvtillit” svarer 80 % blant de kvinnelige deltakerne og 61 % blant de 

mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole at det har “meget stor betydning” for dem, og blant 

deltakere som falt fra er det 73 % blant de kvinnelige og 59 % blant de mannlige deltakerne som 

oppgir dette. På det tredje utsagnet, “gir avstressing/ avkobling”, svarer 78 % av de kvinnelige 

deltakerne og 62 % av de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole at det har “meget stor 

betydning”. Blant deltakerne som falt fra under FOS svarer henholdsvis 78 % av kvinnene og 62 

% av mennene “meget stor betydning” på dette utsagnet. (Figur 3.10 og 3.11 og Vedlegg 2 Tabell 

3.15). 

19



90 

80 

70 

* * 

Mann tatt opp på 

skole 

Kvinne tatt opp på 

skole 

Prosent % 

60 

50 

40 

* 

* 

30 

20 

10 

0 

Gir fysisk og 

mentalt overskudd 

Forebygger 

helseplager 

Gir spenning 

utfordringer 

Hensyn til 

utseendet 

Ha det gøy 

moro 

Oppleve sosialt 

fellesskap 

Konkurrere 

måle krefter 

Holde vekten 

nede 

Gir bedre 

selvtillit 

Gir avstressing 

avkobling 

Bygge opp etter 

sykdom / skade 

Synes jeg bør 


kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole. Kun svarkategorien meget stor betydning vises 

i figuren. (* Signifikante forskjell mellom kvinner og menn, p



3.3.3 Vurdering av egen fysisk yteevne på feltøvelsen under FOS 

Deltakerne ble spurt om hvordan de ville rangere egen forventet fysiske yteevne på den 

kommende feltøvelsen under FOS i forhold til de andre kandidatene i gruppen sin. Spørsmålet ble 

besvart på en skala fra 1 ”Dårligere enn de andre” til 7 ” Bedre enn de andre”. Denne skalaen er 

omgjort til en tredelt skala i tabellen under (Tabell 3.6). 

Generelt rangerer mennene i utvalget seg selv bedre enn det kvinnene gjør. De fleste deltakerne 

rangerer egen fysiske yteevne som verken bedre eller dårligere enn de andre (totalt 70 % blant 

deltakere tatt opp på skole og 76 % blant deltakere som falt fra under FOS). Det er en høyere 

prosentandel blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole (29 %) som rangerer seg i 

kategorien ”litt bedre eller bedre enn de andre” enn det er blant de kvinnelige deltakerne som ble 

tatt opp på skole (18 %). Denne forskjellen mellom kvinnelige (7 %) og mannlige (17 %) 

deltakere finner vi også blant de som falt fra. Ser vi på de som rangerer seg “noe dårligere eller 

dårligere enn de andre”, er det relativt sett flere blant de kvinnelige deltakerne som plasserer seg i 

denne kategorien enn blant menn. Blant deltakere som ble tatt opp på skole er det 7 % blant de 

kvinnelige deltakerne og 2 % blant de mannlige som rangerer egen fysiske yteevne ”noe dårligere 

eller dårligere enn de andre”, og blant deltakere som falt fra under FOS er det 23 % blant 

kvinnene og 6 % blant mennene som rangerer seg i den dårligste kategorien. (Tabell 3.6). 

Tabell 3.6: Deltakernes rangering av egen fysiske yteevne på feltøvelsen under FOS. Antall (n) og 

prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS. 

Tatt opp 

på skole 1 

Rangering 

Mann 

n % 

Kvinne 

n % 

Total, 


n % 

Noe dårligere eller dårligere 

enn de andre 8 2 4 7 12 2 

Middels, verken bedre eller 

dårligere 298 69 45 75 343 70 

Litt bedre eller bedre enn de 

andre 126 29 11 18 137 28 

Totalt 432 100 60 100 492 100 

Frafall 

under 

FOS 2 

Noe dårligere eller dårligere 

enn de andre 31 6 16 23 47 9 

Middels, verken bedre eller 

dårligere 367 76 50 70 417 76 

Litt bedre eller bedre enn de 

andre 83 17 5 7 88 16 

Totalt 481 100 71 100 552 100 




3.4 

Interesse for videre militær utdanning og jobb i Forsvaret 

Ut fra ulike utsagn på en skala fra 1 ”fullstendig usant” til 7 ”fullstendig sant” 10 skulle deltakerne 

svare på spørsmålet ”hvorfor har du søkt befalsutdanning?” Fem av disse utsagnene omhandler 

ønske om videre utdanning (”jeg vurderer videre utdanning i Forsvaret etter endt BS”, ”det er et 

steg mot videre utdanning på KS”), jobb (”jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige 

arbeidsplass”, ”jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret”) og å tjenestegjøre i internasjonal 

operasjoner (”jeg vurderer å gå ut i internasjonal tjeneste”) etter befalsutdanningen. 

Det er relativt sett omtrent like mange kvinnelige (77 %) som mannlige deltakere (74 %) som ble 

tatt opp på skole som vurderer videre utdanning i Forsvaret etter befalsutdanningen. 

Prosentandelen blant kvinnelige (64 %) og mannlige (68 %) deltakere som falt fra under FOS er 

noe lavere enn blant deltakere som ble tatt opp på skole. (Figur 3.12). Det er relativt sett 

omtrentlig like mange blant de mannlige deltakerne (46 %) som blant de kvinnelige deltakerne 

(48 %) som ble tatt opp på skole som svarer at befalsutdanningen “det er et steg mot utdanning på 

krigsskolen”. Det er samtidig mange som sier at det ikke er et steg mot utdanning på krigsskolen. 

(Figur 3.13). 

10 Skalaen var opprinnelig 7 delt, i fremstillingen i figurene er skalaen omgjort til en tredeling der kategori 1-->3 = 1: Usant (litt usant 

til fullstendig usant) og 5-->7= 3: Sant (ganske sant til fullstendig sant). 

22



Prosent % 

80 

70 

60 

50 

40 

Mann tatt opp på skole 

Kvinne tatt opp på skole 

. 

Mann frafall FOS 

Kvinne frafall FOS 

30 

20 

10 

0 

Usant (litt til fullstendig) Verken usant eller sant Sant (ganske til fullstendig) 

Figur 3.12: Utsagn ”jeg vurderer videre utdanning i Forsvaret etter endt BS”. Prosent blant kvinnelige og 

mannlige deltakere som tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 

Prosent % 

80 

70 

60 

50 

40 



. 



30 

20 

10 

0 


Figur 3.13: Utsagn ”det er et steg mot videre utdanning på KS”. Prosent blant kvinnelige og mannlige 

deltakere som tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 

23



Det er relativt sett flere blant de kvinnelige deltakerne enn blant de mannlige deltakerne som 

svarer “sant” på utsagnet ”jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass” og ”jeg ønsker 

å gjøre karriere i Forsvaret”. 70 % blant de kvinnelige deltakerne og 55 % blant de mannlige 

deltakerne som ble tatt opp på skole svarer sant på utsagnet “jeg ønsker Forsvaret som min 

fremtidige arbeidsplass”, og det er omtrentlig det samme forholdet på utsagnet “jeg ønsker å 

gjøre karriere i Forsvaret” (kvinner tatt opp: 70 % og menn tatt opp: 56 %). Det er også relativt 

sett flere blant de kvinnelige deltakerne som falt fra som svarer “jeg ønsker Forsvaret som min 

fremtidige arbeidsplass” (65 %) og “jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret” (63 %) enn blant de 

mannlige deltakerne som falt fra under FOS (henholdsvis 56 og 55 %). (Figur 3.14 og 3.15). 

24



Prosent % 

70 

60 

50 

40 

30 



. 



20 

10 

0 


Figur 3.14: Utsagn ”jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass”. Prosent blant 

kvinnelige og mannlige deltakere som tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 

Prosent % 

70 

60 

50 

40 

30 

20 



. 



10 

0 


Figur 3.15: Utsagn ”jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret”. Prosent blant kvinnelige og 

mannlige deltakere som tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 

25



Det er relativt sett færre kvinnelige deltakere enn mannlige deltakere som vurderer å gå ut i 

internasjonal tjeneste. Blant de kvinnelige deltakerne som ble tatt opp på skole svarer 47 % “sant” 

på at “jeg vurderer å gå ut i internasjonale tjeneste” og blant de mannlige deltakerne som ble tatt 

opp på skole er det 54 % som svarer det samme. Blant kvinner og menn i utvalget som falt fra 

under FOS er andelen som “vurderer å gå ut i internasjonal tjeneste” 42 % blant kvinner og 51 % 

blant menn. (Figur 3.16). 

Prosent % 

60 

50 

40 

30 



. 



20 

10 

0 


Figur 3.16: Utsagn ”jeg vurderer å gå ut i internasjonal tjeneste. Prosent blant kvinnelige og mannlige 

deltakere som tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 

De kvinnelige og mannlige deltakerne svarer tilnærmet likt på spørsmålene vedrørende om de 

vurderer videre utdanning i Forsvaret etter befalsutdanningen. På spørsmålene om de ønsker 

Forsvaret som sin fremtidige arbeidsplass og å gjøre karriere i Forsvaret, er de kvinnelige 

deltakerne noe mer positive til dette enn de mannlige deltakerne. Mens de mannlige deltakerne 

vurderer i noe større grad enn blant de kvinnelige deltakerne å gå ut i internasjonal tjeneste. 

26



3.5 

Deltakernes syn på hvem som passer inn på Forsvarets skoler og syn på 

kvinnelige befal 

3.5.1 Deltakernes syn på hvem de synes passer som elever på Forsvarets skoler 

Spørsmålene som omhandler deltakernes syn på hvem de synes passer som elever på Forsvarets 

skoler ble fremstilt gjennom 18 utsagn om kjønn, religionstilhørighet, etnisk bakgrunn, seksuell 

orientering og utdanning. Dette ble besvart under hovedspørsmålet: ”Hvilke av disse gruppene 

mener du passer som elever på befalsutdanning?”. Utsagnene ble besvart på en firedelt skala, 

samt en femte kategori ”helt umulig å svare på”. Svaralternativene på den firedelte skalaen var 

”Har ingen ting på en befalsskole å gjøre”, ”Vil nok ha problemer med å passe inn”, ” Vil mest 

sannsynlig kunne passe inn” og ” Passer veldig godt”. Resultatene fra denne firedelte skalaen 

viste at de kvinnelige deltakerne i større grad enn de mannlige deltakerne svarer i ytterpunktet 

på den positive delen av skalaen; ”passer veldig godt”, mens de mannlige deltakerne fordeler 

svarene i større grad mellom ”vil mest sannsynlig passe inn” og ”passer veldig godt inn”. Ut fra 

en slik inndeling av svarene kan det generelt synes som at kvinnene i utvalget er noe mer 

positive enn menn i forhold til hvem de synes passer på Forsvarets skoler (Vedlegg 2 Tabell 

3.18). Denne firedelte skalaen ble slått sammen til en todelt skala, med en positiv kategori “vil 

mest sannsynlig kunne passe inn til passer veldig godt” og en negativ kategori “har ingenting på 

BS å gjøre til vil nok ha problemer med å passe inn”. Det er resultatene fra denne todelte skalaen 

som omtales videre. 

På 3 av 18 utsagn på den todelte skalaen svarer kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp 

på skole signifikant forskjellig (“jenter som har barn”, “homofile” og “innvandrere fra muslimske 

land”). Kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS svarer signifikant forskjellig på 

2 av 18 utsagn (“jenter over 25” og “homofile”) (Tabell 3.7). Resultatene indikerer at det 

kvinnelige utvalget generelt er mer positive til hvem som passer inn og hvem som ikke passer inn 

på en befalsutdanning enn det mannlige utvalget. 

Flertallet blant både kvinner og menn svarer i den positive svarkategorien på alle utsagn med 

unntak av “jenter som har barn”. På dette utsagnet svarer relativt sett kun flertallet blant de 

kvinnelige deltakerne som ble tatt opp på skole (65 %) at “de mest sannsynlig vil passe inn til 

passer veldig godt”, mens det er 46 % blant mannlige deltakere som ble tatt opp på skole som 

27



svarer det samme. Blant deltakerne som falt fra under FOS svarer 46 % blant kvinnelige og blant 

mannlige deltakere at “jenter som har barn” “mest sannsynlig vil passe inn til passer veldig godt” 

(Tabell 3.7). På utsagnet om “gutter som har barn” vil passe inn på en befalsutdanning er 

flertallet enig i dette blant både de kvinnelige (85 %) og mannlige (77 %) deltakerne som ble tatt 

opp skole, og kvinnelige (80 %) og mannlige deltakere (74 %) som falt fra. 

På utsagnet om “homofile” vil passe inn på en befalsutdanning svarer kvinnelige og mannlige 

deltakere som ble tatt opp på skole signifikant forskjellig og det samme gjelder mellom 

kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS. Relativt sett svarer flere kvinner (80 %) 

enn menn (62 %) som ble tatt opp på skole positivt på utsagnet om “homofile”, og det samme 

gjelder for kvinner (79 %) og menn (63 %) som falt fra under FOS. (Tabell 3.7). På utsagnet om 

“innvandrere fra muslimske land” vil passe inn svarer relativt sett flere kvinner enn menn positivt 

på dette. Resultatene viser signifikant forskjell mellom kvinnelige (84 %) og mannlige (70 %) 

deltakere som ble tatt opp på skole, men det er ikke signifikant forskjell mellom kvinnelige (75 

%) og mannlige (68 %) deltakere som falt fra under FOS. (Tabell 3.7). 

28



Tabell 3.7: Deltakernes syn på hvem de synes passer inn på en befalsutdanning ut fra 18 utsagn. 

Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under 

FOS. (♂: mann ♀:kvinne) 

Har ingenting på BS å gjøre til vil 

nok ha problemer med å passe inn 

Vil mest sannsynlig kunne passe 

inn til passer veldig godt 

Jenter 

Gutter 

♂ ♀ ♂ ♀ 

Tatt opp skole % 3 - 97 100 

Frafall FOS % 3 2 97 99 



Jenter som har barn 1 Tatt opp skole % 55 35 46 65 

Frafall FOS % 54 54 46 46 

Gutter som har barn 

Jenter under 25 år 

Gutter under 25 år 

Tatt opp skole % 23 15 77 85 

Frafall FOS % 26 21 74 80 



Tatt opp skole % - - 100 100 

Frafall FOS % 0,5 - 100 99 

Jenter over 25 år 2 Tatt opp skole % 20 11 80 89 


Gutter over 25 år 

Kristne 

Muslimer 

Homofile 

1, 2 

Innvandrere fra 

europeiske land 

Innvandrere fra Afrika 


Asia 




Frafall FOS % 16 17 84 83 


Frafall FOS % 30 27 70 73 


Frafall FOS % 37 20 63 79 




Frafall FOS % 24 17 77 83 


Frafall FOS % 20 14 78 86 



muslimske land 1 Frafall FOS % 32 25 68 75 

Innvandrere; skandinavia 

De som har generell 

stud. komp 

De som IKKE har generell 

stud. komp 




Frafall FOS % 1 - 99 100 


Frafall FOS % 13 13 87 87 




3.5.2 Syn på kvinnelige befal 

Deltakerne svarte på 12 utsagn om kvinnelige befal på en skala fra 1 ”fullstendig uenig” til 7 

”fullstendig enig” 11 . De kvinnelige deltakerne synes, ut fra utsagnene i denne 

spørreundersøkelsen, å være mer positive til kvinnelige befal enn de mannlige deltakerne (Tabell 

3.8). 

På 6 av 12 utsagn svarer de kvinnelige og mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole 

signifikant forskjellig. Blant deltakere som falt fra under FOS svarer kvinner og menn signifikant 

forskjellig på 5 av 12 utsagn (Tabell 3.8). Fire av disse utsagnene (“Kvinnelige befal må jobber 

hardere enn gutta for å bli akseptert”, “det betyr ingenting om befalet er kvinne eller mann”, 

“kvinnelige befal ville jeg hatt som min leder i væpnet konflikt” og “kvinnelige befal ville jeg sett 

som positivt å ha som leder i en krig”) viser signifikant forskjell både mellom kvinnelige og 

mannlige deltakere som ble tatt opp skole og mellom kvinnelige og mannlige deltakere som falt 

fra under FOS. På utsagnet “kvinnelige befal må jobbe hardere enn gutta for å bli akseptert” 

svarer 70 % blant de kvinnelige deltakerne som ble tatt opp på skole at de er enige i dette, mens 

det er 40 % blant menn som ble tatt opp på skole som mener det samme. Forskjellene mellom hva 

kvinner og menn svarer på dette utsagnet er omtrentlig det samme blant kvinnelige og mannlige 

deltakere som falt fra (kvinner 65 % og menn 38 %). Et annet utsagn som viser store forskjeller 

på kvinner og menns syn på kvinnelige befal er “kvinnelige befal hadde jeg sett som positivt å ha 

som leder i en krig”. Det er relativt sett flere blant de kvinnelige (73 %) enn blant de mannlige 

(37 %) deltakerne som ble tatt opp på skole som sier seg enige i dette utsagnet, og det samme 

gjelder mellom de kvinnelige (66 %) og mannlige (40 %) deltakerne som falt fra under FOS. 

(Tabell 3.8). 

11 Skalaen var opprinnelig 7 delt. Denne skalaen omgjort til en tredeling der kategori 1-->3 =1: Uenig (litt uenig til fullstendig uenig) 

og 5-->7=3: Enig (ganske enig til fullstendig enig) og den midterste kategorien er beholdt og kalles ”middels ( verken enig eller 

uenig”. 

30



Tabell 3.8: Syn på kvinnelige befal. 12 utsagn. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som 

ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. (♂: mann ♀:kvinne) 

Uenig 

Verken enig 

eller uenig 

Enig 

♂ ♀ ♂ ♀ ♂ ♀ 

Kvinnelige befal må jobbe Tatt opp skole % 

akseptert 1, 2 Frafall FOS % 

hardere enn gutta for å bli 

39 16 21 14 40 70 

43 18 19 17 38 65 

Kvinnelige befal trenger 

ikke jobbe hardt for å bli 

1 

akseptert 

Tatt opp skole % 

Frafall FOS % 

68 84 16 11 19 5 

64 72 17 9 19 18 

Kvinnelige befal vil jeg ha Tatt opp skole % 

mannlige befal 1 Frafall FOS % 

like stor respekt for som 

Det betyr ingen ting om Tatt opp skole % 

mann 1, 2 Frafall FOS % 

befalet er kvinne eller 

28 26 10 - 62 74 

24 17 9 8 67 75 

15 5 9 2 78 91 

23 6 25 28 52 67 

Kvinnelige befal ville jeg 

hatt som min leder i 

1, 2 

væpnet konflikt 


Frafall FOS % 

23 6 25 28 52 67 

24 12 30 28 45 60 

Kvinnelige befal hadde jeg Tatt opp skole % 

leder i en krig 1, 2 Frafall FOS % 

sett som positivt å ha som 


Kvinnelige befal er like 

flinke som mannlige befal 2 Frafall FOS % 

25 9 38 18 37 73 

29 8 31 26 40 66 

13 7 8 5 80 88 

11 5 14 2 75 94 

Kvinnelige befal er mer 

sjefete enn mannlige befal 

Kvinnelige befal vil jeg ikke ha 


mannlige befal 

Kvinnelige befal ville jeg ikke 


internasjonale operasjoner 


autoritære enn mannlige befal 

Kvinnelige befal er like dårlige 

som mannlige befal 


Frafall FOS % 


Frafall FOS % 


Frafall FOS % 


Frafall FOS % 


Frafall FOS % 

43 30 34 39 23 30 

45 43 31 22 24 35 

74 84 13 7 14 9 

78 81 10 8 12 11 

79 86 10 7 10 7 

82 85 7 8 12 8 

50 42 33 40 16 18 

51 40 35 37 15 23 

38 45 25 29 38 25 

37 41 33 23 30 36 




4.0 Diskusjon 

I dette kapitlet vil vi oppsummere og diskutere hovedfunnene i studien. 

4.1 

Utvalg 

Totalt ble 70 % (n=1051) av alle kandidatene på FOS inkludert i “Befalsskolestudien – FOS 

2010”. Dette utgjorde 88 % (n=920) mannlige deltakere og 13 % (n=131) kvinnelige deltakere. 

Vi fikk ikke kontakt med alle kandidatene på FOS. Det var således 398 av kandidatene som ikke 

fikk mulighet til å delta i studien. Andelen kvinnelige og mannlige deltakere i studien er derfor 

ikke lik som andelen kvinner og menn som var på FOS (populasjonen) 12 . Det var totalt 1503 

kandidater som ble registrert på FOS første dag og av disse var 84 % (n=1269) menn og 16 % 

(n=234) kvinner (Vedlegg 2 Tabell 4.1). Dette viser at det relativt sett er færre kvinnelige 

deltakere i studien enn i populasjonen og at det relativt sett er en høyere prosentandel mannlige 

deltakere i studien enn i populasjonen på FOS 2010. 

4.2 

Registrerte årsaker til frafall under FOS 

Studien viser at kvinnelige og mannlige deltakere faller fra under FOS under forskjellige faser. 

Relativt sett faller flere av kvinnene enn mennene i utvalget fra under opptaksuken og flere menn 

enn kvinner faller fra under aspirantperioden (Figur 3.1). 

Frafallet blant kvinnene under opptaksuken skyldes hovedsakelig at de ikke består de fysiske 

testene (56 %) og de psykologiske prøvene (26 %). Frafallet blant menn i opptaksuken skyldes 

også hovedsakelig fysiske tester (35 %) og de psykologiske prøvene (21 %), men det er også en 

høy andel menn som slutter av eget ønske (20 %). (Figur 3.2). Som resultatene viser er det de 

fysiske testene som gir det største frafallet i opptaksuken blant både kvinner og menn. Blant hele 

det kvinnelige utvalget i studien var det 18 % (28 av 130) som ikke bestod en eller flere av de 

fysiske testene under opptaksuken, mens det blant de mannlige deltakerne bare var 8 % (72 av 

920). 

12 

Vedlegg 2 Tabell 4.1 viser hele populasjonen på Felles opptak og seleksjon 2010. Antall og prosent blant alle kvinnelige og 

mannlige kandidater som var på FOS som ble tatt opp på skole og som falt fra under seleksjonsperioden. 

32



Under aspirantperioden var det relativt sett flere menn enn kvinner som falt fra. Hovedgrunnene 

var eget ønske og offisersvurdering blant både kvinnelige og mannlige deltakere. Imidlertid var 

det relativt sett flere menn som sluttet av eget ønske (52%) enn blant de kvinnelige deltakerne 

(33%), og på offisersvurderingen var det relativt sett flere kvinner (43 %) enn menn (21 %) som 

falt fra (Figur 3.3). 

4.2.1 Data fra tidligere opptak 

Data hentet fra Vernepliktsverket, som er fra Felles opptak og seleksjon i 2007, 2008 og 2009, 

viser også at det er fysiske tester og psykologiske prøver som står for den største andelen av 

frafallet blant kvinner i opptaksuken, mens blant menn er den hyppigste årsaken til frafall eget 

ønske, og i aspirantperioden er hovedårsakene til frafallet blant både kvinner og menn eget ønske 

og offisersvurdering (Vedlegg 2 Tabell 4.2 og 4.3). 

Når vi ser på andelen som falt fra av ulike årsaker på FOS i 2007 til 2009 og andelen i studien fra 

FOS 2010, ser vi noen endringer fra år til år. Blant kvinner som falt fra i opptaksuken var det 53 

% som ikke bestod fysisk test i 2007, som er om lag det samme som i Befalsskolestudien 2010 

(56 %), men dette er relativt sett flere enn i både 2008 (37 %) og 2009 (34 %). Blant menn som 

falt fra under opptaksuken var andelen som ikke bestod fysisk test på det laveste i 2007 (15 %), 

mens det var relativt sett en økning i 2008 (18 %) og 2009 (21 %). I Befalsskolestudien 2010 var 

det imidlertid relativt sett flere mannlige deltakere (35 %) som falt fra i opptaksuken på grunn av 

fysisk test enn det var i alle de foregående årene. (Figur 3.2 og Vedlegg 2 Tabell 4.2 og 4.3). 

Resultatene fra de psykologiske prøvene viser også at det er forskjeller mellom kvinner og menn. 

Blant kvinner som falt fra i opptaksuken var andelen som falt fra grunnet psykologiske prøver 

relativt sett lavere i 2007 (24 %), 2008 (28 %) og i Befalsskolestudien 2010 (26 %) enn det var 

blant kvinnene i 2009 (40 %). Blant menn ser vi ikke de samme store endringene i andelen som 

faller fra grunnet psykologiske prøver fra et år til et annet som blant kvinnene (2007: 24 %, 2008: 

17 %, 2009: 21 %, BS studien 2010: 21 %). (Figur 3.2 og Vedlegg 2 Tabell 4.2 og 4.3). 

33



Andelen kvinner og menn som faller fra grunnet offisersvurderingen i aspirantperioden har også 

endret seg i perioden 2007-2009. I 2007 var andelen som falt fra i aspirantperioden grunnet 

offisersvurderingen relativt sett om lag lik blant kvinnelige (46 %) og blant mannlige aspiranter 

(44 %), mens i 2008 og 2009 var det relativt sett flere menn (2008: 39 % og 2009: 42 %) enn 

kvinner (2008: 21 % og 2009: 25 %) (Tabell 4.2 og 4.3). Dette forholdet mellom andelen kvinner 

og menn som faller fra grunnet offisersvurderingen er motsatt av det vi fant i Befalsskolestudien 

2010, hvor det relativt sett var flere kvinner enn menn som ikke bestod offisersvurderingen (Figur 

3.3). 

Ut fra funnene i denne studien kan det synes som det er behov for en grundig evaluering av 

testene som gjennomføres under Felles opptak og seleksjon. Dette er i samsvar med tidligere 

foreslåtte tiltak for å øke kvinneandelen i Forsvaret. I rapporten “Utvalg for høyere kvinneandel” 

(2007) foreslås “En kritisk gjennomgang av alle seleksjonsverktøy i Forsvaret” (s.11). 

Denne studien har pekt på tre forhold som utmerket seg som de viktigste årsakene til frafall blant 

kvinnene i studien under FOS i 2010, og det er de fysiske testene, de psykologiske prøvene 13 og 

offisersvurderingen. Med referanse til regjeringens ønske om økt rekruttering av kvinner til 

Forsvaret kan det synes som at dette er forhold som det kan være verdifullt å se nærmere på i 

fremtidige arbeider. På bakgrunn av at resultatene fra tidligere seleksjonsperioder (2007-2009) 

viser at andelen som faller fra på grunn av de nevnte faktorene ikke er stabil fra år til år, vil det 

også være av betydning å følge opptakene til Forsvarets skoler videre for å se om denne 

tendensen endrer seg over tid. 

13 Vi har ikke kunnskap om innholdet i de psykologiske prøvene og vil således ikke diskutere disse nærmere. 

34



4.2.2 Fysiske testkrav 

Det fysiske testregime som benyttes som grunnlag for seleksjon av kandidater til Forsvarets 

skoler i dag ble iverksatt i 1981 14 (med noen revideringer etter dette). Når disse fysiske testene, 

og således de nye opptaksprøvene, skulle innføres for tretti år siden i forbindelse med at kvinnene 

fikk tilgang til befalsutdanning og å tjenestegjøre i militære stillinger i Forsvaret 15 kom 

“Testutvalget” fram til følgende: 

“Kvinner og menn bør gjennomføre de samme fysiske opptaksprøvene. 

Kravet til kvinner bør være i samsvar med de påviste forskjeller mellom 

kjønnene mht fysisk prestasjonsevne” (“Testutvalget - Innstilling nr 1”, 

1979, s. 74) og […]“Utvalget mener det er rimelig at kvinnene 

innrømmes tillegg/fradrag i øvelser hvor det er påvist fysiske forskjeller 

mellom kvinner og menn” (“Testutvalget - Innstilling nr 1”, 1979, s. 48). 

Ut fra Befalsskolestudien 2010 og tidligere resultater på de fysiske testene kan det se ut som at 

“årskullene” blant menn som søker og møter på opptaksprøver til Forsvarets skoler er i bedre 

fysisk form enn “årskullene” blant kvinner. Eller, sagt med andre ord, menn som er på 

opptaksprøver er i “bedre fysisk form” sett i forhold til Forsvarets opptakskrav på 3000 meter 

utholdenhetstest og styrketestene push-ups, sit-ups og hang-ups. 

De fysiske testene ble evaluert i forhold til fysiologiske forskjeller mellom kvinner og menn for 

over tretti år siden. På bakgrunn av at det er relativt sett flere kvinner enn menn som ikke består 

de fysiske testene og at kvinner og menn i studien rapporterer et omtrentlig like høyt 

aktivitetsnivå, kan det imidlertid se ut som at det er behov for å undersøke og gjøre en ny 

evaluering i forhold til om dagens testkrav tar høyde for fysiologiske kjønnsforskjeller 16 . 

14 Arbeidet startet i 1977 og ble avsluttet i 1979 (“Testutvalget”, 1979). 

15 Stortinget vedtok i 1976 at kvinner skulle få tilgang til å tjenestegjøre i militære stillinger. Befalsutdanning ble åpnet for kvinner i 

1977. Det var 255 kvinner som søkte dette året (St. meld. nr 36 (2006-2007), s. 8) 

16 Studier som har sammenliknet kvinner og menns absolutte muskelstyrke indikerer at kvinner oppnår omtrent 50 % lavere 

resultater på styrketester enn menn på overkroppen og 30 % lavere for benstyrke (Mc Ardle et al, 2007). Kjønnsforskjellene i aerob 

utholdenhet målt ved oksygenopptak, VO2 max relatert til kroppsvekt (mL • kg -1 • min -1 ), viser at kvinner oppnår gjennomsnittlig 

omtrent 15 – 30 % lavere resultater enn menn. (Det vil være individuelle variasjoner og dette bør det tas høyde for). Den høyeste 

målingen som er registrert på menn er 94 mL • kg -1 • min -1 og for kvinner 77 mL • kg -1 • min -1 . (Mc Ardle et al, 2007; Åstrand et 

al, 2003). 

35



Det kan også synes som at det vil være verdifullt å se nærmere på om de fysiske testene har 

relevans i forhold til hvilke fysiske ferdigheter og kapasiteter som kreves av kandidatene, og 

således som kandidatene må inneha for å kunne gjennomføre utdanningen på Forsvarets skoler og 

i jobben som befal i Forsvaret etter utdanningen. Kan dagens testregime medføre at Forsvaret går 

glipp av kandidater med kvaliteter som Forsvaret har behov for i dag og i fremtiden fordi de ikke 

tilfredsstiller de fysiske innledende testkravene i opptaksuken? Bør kvinner og menn 

gjennomføre de samme fysiske opptaksprøvene med samme minimumskrav uten at man tar 

høyde for påviste kjønnsforskjeller, men at minimumskravet for menn settes likt som for kvinner? 

Bør de fysiske kravene være like for alle skolene i Forsvaret? Dette er spørsmål vi ikke kan 

besvare ut fra denne undersøkelsen, men dette er noen av spørsmålene som bør inngå i 

evalueringen av de fysiske opptaksprøvene 17 . 

Fysiske tester trekkes ofte fram i ulike fora der seleksjonsprosessen og økt rekruttering av kvinner 

til Forsvaret blir diskutert. Det kan imidlertid synes som at det ikke har vært like stort fokus på 

andre frafallsårsaker. Kan det være sannsynlig at det fokuset Forsvaret har på det fysiske også har 

en effekt på søkergrunnlaget? Studier viser at kvinner velger bort Forsvaret fordi de tror det er for 

fysisk krevende, og dette gjelder også for kvinner som driver aktivt med idrett og trening 

(Hennes, 2009). Hennes (2009) stiller spørsmål ved om dette kan skyldes Forsvarets egen 

rekrutteringspraksis. “Kanskje tar det fysiske for stor plass? Er Forsvaret bare å løpe fort og 

løfte vekter?” (Hennes, 2009, s.6). 

4.2.3 Offisersvurderingen 

Når det gjelder offisersvurderingen hadde det vært interessant å undersøke om det er noen 

forskjell mellom kvinnelige og mannlige offiserer i måten de gjennomfører vurderingene av 

kandidatene på, hva offisersvurderingen inneholder og hvilke kriterier som legges til grunn for de 

vurderingene som gjøres. Vi har ikke inngående kunnskap om dette, men mener at man bør gå 

igjennom og evaluere disse for å undersøke relevans og validitet. 

17 Det er nedsatt en gruppe som skal gjennomgå nåværende testregime beskrevet i “Tjenestereglement for Forsvaret Gruppe 43. 

Fysisk Fostring i Forsvaret” (1995) og det skal utarbeides nye “Fysiske prøver for Forsvaret” (Forsvarssjefens virksomhetsplan). 

36



4.3 

Likheter og forskjeller mellom kvinnelige og mannlige deltakere 

4.3.1 Demografiske faktorer 

Resultatene viser at de kvinnelige og mannlige deltakerne er nokså like når vi ser på 

demografiske faktorer som hvor de har vokst opp (fylke og oppvekstmiljø), mors og fars 

utdanningsnivå, og om de har familiemedlemmer som har vært i førstegangstjeneste og 

familiemedlemmer med befals- og/eller krigsskoleutdanning. 

De kvinnelige og mannlige deltakerne i undersøkelsen kommer fra hjem med mye kulturell 

kapital (utdanningskapital). En høy andel både blant de som ble tatt opp på skole (52-57 %) og 

blant de som falt fra under FOS (39-47 %) av de kvinnelige og mannlige deltakerne har foreldre 

som har universitets eller høgskoleutdannelse (Figur 3.5 og 3.6). Til sammenlikning viser 

Statistisk sentralbyrå (SSB) sine undersøkelser om utdanningsnivå i befolkningen blant kvinner 

og menn (som kan antas å være omtrent i samme aldersgruppe som foreldrene til deltakerne i 

studien) at omlag 30 % av alle menn i alderen 40 til 59 år og 30 til 38 % av alle kvinner fra 40 til 

59 år har utdanning fra universitets- eller høgskolenivå (SSB, 2009b). Det kan følgelig synes som 

at foreldrenes utdanningsnivå kan ha en viss betydning for hvorvidt ungdom søker seg til 

Forsvarets skoler. 

Deltakerne fikk spørsmål om deres foreldre og søsken hadde førstegangstjeneste og befals- eller 

krigsskoleutdanning. Videre ble de spurt om det var noen blant deres fem beste venner som hadde 

eller var i gang med førstegangstjenesten. Disse spørsmålene ble stilt på bakgrunn av at vi ønsket 

å se om de kvinnelige og mannlige deltakerne med foreldre, søsken og/ eller venner med militær 

erfaring hadde et “fortrinn” i forhold til at det ville fremme deres muligheter for opptak til 

skolene. Resultatene viste at det var en høyere prosentandel blant mannlige deltakere (20 %) i 

forhold til blant kvinnelige deltakere (7 %) som hadde en far med befals- eller 

krigsskoleutdanning. Det var ingen forskjell blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på 

skole og de som falt fra. Imidlertid var det forskjeller blant de kvinnelige deltakerne. Det var 

relativt sett flere blant de kvinnelige deltakerne som ble tatt opp på skole (17 %) i forhold til 

kvinnene som falt fra (7 %) som hadde en far med befals- eller krigsskoleutdanning. 

37

Befalsskolestudien - FOS 2010 - Spørreundersøkelse Befalsskolestudien - FOS 2010 - Spørreundersøkelse 

Mens på disse spørsmålene om tidligere militær erfaring blant andre familiemedlemmer og 

venner er det ikke disse forskjellene mellom kjønn eller mellom kvinner og menn som ble tatt 

opp på skole og falt fra under FOS. (Tabell 3.3 og 3.4, Figur 3.8 og 3.9). Ut fra disse resultatene 

kan det se ut til at spesielt fars militære erfaring kan ha en viss betydning for kvinner. Andre 

studier har også vist at det å ha militær familiebakgrunn er en viktig faktor for rekrutteringen til 

Forsvaret (Caforio & Garb, 2007 i Ellingsen, Karlsen, Kirkhaug, & Røvik, 2008). 

4.3.2 Førstegangstjenesten – en arena for rekruttering til Forsvarets skoler? 

Nesten en fjerdedel av utvalget i studien har førstegangstjeneste før FOS, og prosentandelen blant 

de kvinnelige deltakerne er høyere enn blant de mannlige. Resultatene viste at over en tredjedel 

av kvinnene i utvalget som ble tatt opp på skole har førstegangstjeneste før seleksjonsperioden. 

Dette indikerer at førstegangstjenesten er en arena for rekruttering av begge kjønn til utdanning 

på Forsvarets skoler, men særlig synes det å gjelde for kvinnene i studien. 

4.3.3 Aktivitetsnivå 

Utvalgets aktivitetsnivå ble registrert gjennom at deltakerne svarte på hvor ofte de driver fysisk 

aktivitet i form av trening eller mosjon og hvor lang tid de vanligvis bruker på en økt. Dataen fra 

spørreundersøkelsen viser at de kvinnelige og mannlige deltakerne har et omtrentlig like høyt 

aktivitetsnivå målt i antall økter og varighet per økt (Tabell 3.5 og Vedlegg 2 Tabell 3.14). Det at 

det ikke er forskjeller mellom kvinner og menn i totalt fysisk aktivitetsnivå er i samsvar med en 

rapport utgitt av Helsedirektorat som omhandler fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge der 

aktivitetsnivå ble målt med objektive målemetoder (Andersen et al., 2009) og en annen norsk 

studie, “Levekårsundersøkelsen”, som viser små forskjeller mellom kjønn der aktivitetsnivå er 

selvrapportert (Statistisk sentralbyrå (SSB), 2009a). Imidlertid, sammenligner vi omfanget av 

fysisk aktivitetsnivå blant kvinnelige og mannlige deltakere i “Befalsskolestudien - FOS 2010” 

med aldersgruppen 20-24 åringer i “Levekårsundersøkelsen”, rapporterer deltakerne på FOS et 

betraktelig høyere fysisk aktivitetsnivå. Dette gjelder både for kvinnelige og mannlige deltakere 

som ble tatt opp på skole hvor 84 % trener 3-4 ganger per uke eller mer og deltakere som falt fra 

under FOS hvor 78 % trener 3-4 ganger per uke eller mer. I “Levekårsundersøkelsen” var det 

43% blant gruppen 20-24 år som trente 3-4 ganger per uke eller mer (SSB, 2009). 

38



Disse funnene tyder på at befalselevene har en meget aktiv livsstil før de starter i Forsvaret. Det 

kan således stilles spørsmål om hvorfor så mange av deltakerne ikke består de fysiske kravene. 

Studier har vist at respondenter ofte overestimerer aktivitetsnivå ved selvrapportering (Troiano, 

2007; Freedson & Miller, 2000), og det kan være tilfelle også i denne studien. Imidlertid kan vi 

ikke si dette med sikkerhet, og det kan være flere årsaker til at deltakere, selv om de oppgir at de 

er aktive i over en time 3-4 ganger per uke, ikke består de fysiske testene (f.eks treningsmetoder, 

type trening, er treningen rettet mot opptaksprøvene, osv). 

4.3.4 Vurdering av egen fysiske yteevne under feltøvelse 

På spørsmålet om egen forventet fysiske yteevne under feltøvelsen rangerer de fleste blant både 

kvinner og menn seg i den midterste kategorien (“verken bedre eller dårligere enn de andre”). 

Likevel viser resultatene at de kvinnelige og mannlige deltakerne svarer signifikant forskjellig. 

Årsaken til disse forskjellene er at relativt sett flere av mennene enn kvinnene i utvalget rangerer 

seg i kategorien “litt bedre eller bedre enn de andre”, mens relativt sett flere blant kvinnene enn 

mennene plasserer seg i kategorien “noe dårligere eller dårligere enn de andre”. Kvinnene som 

ble tatt opp på skole ser imidlertid ut til å ha større tiltro til egen fysiske yteevne enn kvinnene 

som falt fra, og det samme gjelder blant menn som ble tatt opp i forhold til menn som falt fra. 

(Tabell 3.6). Et spørsmål som kan stilles i denne sammenheng er om kvinnenes lavere selvtillit i 

forhold til fysiske evner i felt bidrar til å hemme disse kvinnenes mulighet for opptak til 

Forsvarets skoler. 

Ut fra funnene i studien kan det synes som at mange av kvinnene ikke tror de vil mestre det 

fysiske under feltøvelsen like bra som sine mannlige konkurrenter, og denne lavere selvtilliten 

kan trolig bidra til at kvinnene oppnår dårligere resultater enn det menn gjør på 

helhetsvurderingen av dem under feltøvelsen. Men, hva er så årsaken til at relativt sett flere 

kvinner enn menn rangerer seg selv som dårligere enn de andre? Dett er funn som er i tråd med 

generelle kjønnsstereotyper som viser at menn generelt vurderer seg bedre enn kvinner. 

39



4.3.5 Interesse for videre militær utdanning og jobb i Forsvaret 

Mange i både det kvinnelige og mannlige utvalget kan tenke seg Forsvaret som fremtidig 

arbeidsplass og å gjøre karriere i Forsvaret. Imidlertid er prosentandelen noe høyere blant de 

kvinnelige deltakerne enn blant de mannlige (Figur 3.14 og 3.15). Flere av deltakerne kan tenke 

seg videre utdanning i Forsvaret etter befalsutdanningen (Figur 3.12), men på spørsmålet om 

befalsutdanningen er et steg mot videre utdanning på krigsskole er utvalget noe mer delt (Figur 

3.13). På begge disse spørsmålene svarer det kvinnelige og mannlige utvalget som ble tatt opp på 

skole tilnærmet likt og det samme gjelder kvinner og menn som falt fra. På utsagnet om de 

vurderer internasjonal tjeneste er også kjønnsforskjellene små, men resultatene tenderer til at de 

mannlige deltakerne er noe mer positive til internasjonal tjeneste enn kvinnene i utvalget (figur 

3.16). 

Disse resultatene kan gi en indikasjon på at de kvinnene som søker seg til grunnleggende 

befalsutdanning og møter på opptak har et mål og ønske om at Forsvaret skal bli deres fremtidige 

arbeidsplass. Det vil være interessant å følge denne gruppen for å se hva som skjer fremover med 

de kvinnelige deltakerne som oppgir at de ønsker Forsvaret som sin fremtidige arbeidsplass. 

Statistikken viser at det kun var 8 % kvinnelige militært tilsatt personell ved utgangen av 2009 

(Prop. 1S (2010-2011)). Kan det derfor tenkes at kvinnene endrer sitt ønske om at Forsvaret skal 

bli deres arbeidsplass i løpet av befalsutdanningen og etter endt befalsutdanning, og hvis så er 

tilfelle, hva kan årsakene være? Her er det behov for et longitudinelt studie. 

40



4.3.6 Deltakernes syn på hvem som passer inn på Forsvarets skoler og syn på 

kvinnelige befal 

På utsagnene om hvem deltakerne synes passer inn på en befalsutdanning ser vi at de kvinnelige 

deltakerne generelt svarer noe mer positivt på de fleste av utsagnene enn det de mannlige 

deltakerne gjør (Tabell 3.7). Dette gjelder også for utsagnene “syn på kvinnelige befal” 18,19. 

(Tabell 3.8). På utsagnene om hvem deltakerne synes passer eller ikke passer inn på en 

befalsutdanning viser resultatene at både de kvinnelige og mannlige deltakerne svarer på den 

positive delen av skalaen på alle utsagn, men med ett unntak: “jenter som har barn” (Tabell 3.7). 

Det kan synes som at de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole og de kvinnelige og 

mannlige deltakerne som falt fra under FOS har en oppfatning om at det vil være problematisk å 

kombinere en befalsutdanning med det å ha barn for kvinner, mens deltakerne er ikke av den 

samme oppfatning når det gjelder “gutter som har barn”. (Tabell 3.7). 

To andre utsagn vi vil fremheve er “homofile” og “innvandrere fra muslimske land”. Funnene 

indikerer at det mannlige utvalget generelt er mer negative til at homofile og innvandrere fra 

muslimske land vil kunne passe inn på en befalsskole enn det kvinnene i utvalget er. (Tabell 3.7). 

På utsagnet om “homofile” vil passe inn på en befalsutdanning eller ikke er det signifikante 

forskjeller mellom de kvinnelige og mannlige deltakernes svar, og resultatene viser at kvinnelige 

(80 %) deltakere som ble tatt opp på skole er mer positive enn de mannlige deltakerne (62 %). 

Det samme gjelder mellom kvinner (79 %) og menn (63 %) som falt fra under FOS. 

På utsagnet om “innvandrere fra muslimske land” vil passe inn på en befalsutdanning ble det kun 

funnet signifikante forskjeller mellom kvinner og menn som ble tatt opp på skole, men det er en 

tendens også på dette utsagnet at alle de kvinnelige deltakerne er mer positive (Tatt opp på skole: 

84 % og Frafall FOS: 75 %) enn de mannlige deltakerne (Tatt opp på skole: 70 % og Frafall FOS: 

68 %). (Tabell 3.7). 

18 I denne sammenheng må det påpekes at flertallet av deltakerne ikke har vært i kontakt med kvinnelige befal før (1/4 av alle 

deltakere har førstegangstjeneste før FOS), noe som kan ha påvirket deres svar. 

19 Syn på kvinner i militæret og kvinnelige befal blir diskutert ytterligere i rapporten fra Befalsskolestudiens kvalitative feltarbeid som 

ble utført under aspirantperioden på FOS (Rones & Fasting, 2011). 

41



Det er en politisk målsetting om økt mangfold i organisasjonen, og i St. meld. nr. 36 (2006-2007) 

”Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret” er dette beskrevet å omfatte: 

“Begrepet mangfold i organisasjoner kan blant annet forstås som 

organisasjoner med stor bredde i sammensetningen av personellet. Dette 

omfatter blant annet kjønn, seksuell legning, etnisk bakgrunn og alder. 

For å løse oppgavene på en god måte, er det viktig med team som er 

sammensatt av personell med forskjellig bakgrunn og erfaringer. For 

Forsvaret innebærer dette blant annet at begge kjønn skal være godt 

representert, og at personell med annen kulturell bakgrunn enn den 

etnisk norske, utgjør en representativ andel. For å bidra til mangfold i 

Forsvaret, er det også viktig med variert kompetanse som følge av ulik 

utdanning, erfaringer og livsløp.”( St. meld. nr. 36 (2006-2007) s.11). 

Ut fra det politiske ønske om mangfold i Forsvaret, og ut fra funnene i studien, kan det synes som 

at det å få inn flere kvinner vil kunne føre til større mangfold ikke bare ved at de er kvinner, men 

også ved at kvinnene i utvalget generelt synes å ha et mer positivt syn enn mennene i utvalget på 

at det er plass til et mangold av mennesker på Forsvarets skoler (Tabell 3.7). 

På utsagnene om syn på kvinnelige befal ser vi de største forskjellene mellom kvinner og menns 

svar på utsagnene “kvinnelige befal må jobbe hardere enn gutta for å bli akseptert” (70 % av 

kvinnene tatt opp på skole er enig og kun 40 % av mennene) og “kvinnelige befal hadde jeg sett 

som positivt å ha som leder i en krig” (73 % av kvinnene tatt opp på skole er enig og kun 37 % av 

mennene). Forskjellene mellom de kvinnelige og mannlige deltakernes svar blant de som ble tatt 

opp på skole og de som falt fra er omtrentlig det samme. (Tabell 3.8). Ut fra disse funnene synes 

det som at menn, allerede før de starter på utdanningen i Forsvaret, har et mer negativt syn enn 

kvinnene i forhold til det å ha kvinnelige befal som sin leder i en krigssituasjon. Studier gjort på 

menn som er i militære kan tyde på at dette er en generell oppfatning og et syn mange menn har 

til kvinner, og dette blir ofte relatert til kvinners fysiske kapasitet (Totland, 2009; Kovitz, 2003; 

Cohn, 2000). Mange menn ser ut til å ha en oppfatning om at kvinner ikke kan gjøre den samme 

jobben like godt som en mann, og dette kan således se ut til å ha innvirkning på menns syn på det 

å ha en kvinne som befal i en stridssituasjon. 

42



”Jeg tror jeg snakker for 99 prosent av gutta i troppen når jeg sier dette, 

og det er at jenter kan ikke gjøre den jobben vi gjør. Vi har så mye tungt 

utstyr og opererer jo ganske hardt når vi er ute, og det er nå en gang 

sånn at damer er laget sånn at de er svakere enn oss gutta. Jeg har i alle 

fall til gode å se ei jente som klarer å gjøre den jobben jeg gjør like godt 

som meg, jeg tror bare ikke det hadde funka” (Totland, 2009, s. 62-63). 

Et slikt kvinnesyn ser ut til å gjelde i alle militære kulturer. En studie fra Israel har vist at menn 

ikke sammenligner seg med kvinner (eller homofile), men med andre heteroseksuelle menn som 

ikke har lykkes eller menn som mangler den fysiske kapitalen som disse mennene anser å være 

nødvendig for å lykkes i militære, samt som ser ut til å være sentral for den maskuline identiteten 

for menn i militæret: 

“The literature often specifies female or homosexual bodies as 

representatives of the ”wrong” military body. However, the soldiers I 

talked to did not compare themselves to women or homosexuals but 

mostly to other male heterosexual soldiers who had failed to endure 

physical training – that is the fat soldier, the lazy soldier, the ”crybaby”, 

or the soldier who is too small” (Sasson-Levy, 2009., s. 306). 

Det vil være interessant å se om de mannlige og kvinnelige deltakerne i denne Befalsskolestudien 

endrer sitt syn ved at de blir mer negative eller mer positive til kvinnelige befal når de har vært i 

Forsvaret en periode, samt om kvinner og menn fortsetter å svare forskjellig på de samme 

utsagnene. Gjennom å gjøre en oppfølgingsstudie blant de deltakere som var med i denne studien 

og som nå er befalselever vil man kunne fange opp dette. 

43



5.0 Oppsummering, praktiske konsekvenser og videre 

forskning 

Befalsskolestudien – Felles Opptak og Seleksjon 2010 har hatt til hensikt å undersøke hvilke 

faktorer som kan være med å hemme og fremme opptak til Forsvarets skoler. Metodisk har 

studien bestått av en spørreundersøkelse og et kvalitativt feltarbeid (Rones og Fasting, 2011). 

Denne rapporten omhandler spørreundersøkelsen og har til hensikt å gi et innblikk i og en 

beskrivelse av likheter og forskjeller mellom kvinnelige og mannlige deltakere som har søkt 

utdanning i Forsvaret og som er på opptaksprøver, herunder de deltakerne som ble tatt opp på 

skole og som falt fra under FOS. 

Utvalget i studien utgjør 70 % (n=1051) av alle kandidatene på FOS. Totalt er det 920 mannlige 

og 131 kvinnelige deltakere med i studien. 

Resultatene fra studien avdekker kjønnsforskjeller. Særlig ser vi forskjeller mellom kjønnene i 

forhold til når de faller fra i løpet av seleksjonsperioden, og på årsakene til frafall i opptaksuken 

og i aspirantperioden. Det ble også funnet forskjeller mellom kvinner og menns svar på noen av 

de ulike spørsmålene i spørreundersøkelsen (“rangering av egen fysiske yteevne”, “interesse for 

videre jobb i Forsvaret”, “syn på kvinnelige befal”, syn på hvem som passer inn som elever på 

Forsvarets skoler”). 

Befalsskolestudiens hovedproblemstilling var “Hvilke faktorer synes å bidra til å hemme eller 

fremme kvinnelige og mannlige kandidaters muligheter for opptak til Forsvarets skoler under 

Felles opptak og seleksjon?” Ut fra denne problemstillingen vil vi trekke fram fire forhold fra 

funnene i studien som kan indikere å ha bidratt til å hemme kvinnelige deltakere i større grad enn 

mannlige deltakeres muligheter for opptak til Forsvarets skoler. Disse er: “Fysiske tester”, 

“psykologiske prøver”, “offisersvurdering” og “rangering av egen fysiske yteevne under 

feltøvelsen”. Motsatt vil man kunne trekke fram at de mannlige deltakernes større tro på egne 

fysiske evner gjennom “rangering av egen fysiske yteevne under feltøvelsen” kan bidra til å 

fremme deres muligheter for opptak. Det kan også se ut til at det å ha en far med befals- og eller 

44



krigsskoleutdanning kan ha en viss betydning ved at dette fremmer særlige kvinnelige deltakeres, 

men også mannlige deltakeres, muligheter for opptak til Forsvarets skoler. 

Disse faktorene som er trukket fram i forhold til om de hemmer eller fremmer kandidatenes 

muligheter for opptak til skolene må tolkes med forsiktighet. Funnene fra studien viser imidlertid 

noen tendenser til at det er faktorer som kan ha innvirkning for kvinner og menns muligheter for 

opptak til Forsvarets skoler. 

I rapporten viser vi til tidligere opptak, og dataene som omhandler årsaker til frafall fra FOS i 

perioden 2007-2009 viser at andelen som faller fra på grunn av de fysiske testene, de 

psykologiske prøvene og offisersvurderingen ikke er stabil fra år til år. Det vil derfor være 

betydningsfullt å følge opptakene til Forsvarets skoler videre for å se om denne tendensen endrer 

seg over tid. Når vi ser på de tidligere opptakene er det imidlertid en klar tendens til at det relativt 

sett er flere blant kvinnene som faller fra på grunn av fysiske tester enn blant menn. 

Funnene i rapporten leder til noen nye spørsmål. Hvis denne studien skal gjennomføres på flere 

befalsskolekull vil vi anbefale at det gjøres endringer på problemstillingene og at metoden endres 

slik at det gjøres en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode for å besvare 

problemstillingene som blir berørt. 

Med referanse til Stortingsmelding nr. 36 (2006–2007) “Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret” peker 

funnene i rapporten på at det er behov for å gjøre noen tiltak, evalueringer og mer forskning. Noen 

av de forholdene som er trukket fram i denne rapporten, og som det synes å være verdifullt å se 

nærmere på i fremtidige arbeider, er å: 

 

Undersøke nærmere årsakene til forskjellene mellom kvinner og menns frafall under FOS 

for å kunne forstå og forklare årsakene til disse forskjellene, og herunder besvare: 

- Hva er årsaken til at det er relativt sett flere kvinner enn menn som stryker på 

fysiske tester og de psykologiske prøvene i opptaksuken? 

- Hva er årsakene til at det er relativt sett flere menn enn kvinner som slutter av eget 

ønske? 

Tiltak: Følge flere kull under FOS. Longitudinelt studie. 

45



 

Evaluere de fysiske opptaksprøvene. 

Det er behov for en grundig evaluering av de fysiske opptaksprøvene. Dette for å 

sikre at Forsvarets testapparat for fysiske opptaksprøver er pålitelig og relevant, 

slik at kandidater blir selektert inn i eller selektert ut av Forsvaret på riktig 

grunnlag for dette ene kriteriet. Det bør undersøkes om de fysiske testene tar 

høyde for kjønnsforskjeller og at de har relevans i forhold til hva som kreves av 

kandidatene for å kunne gjennomføre utdanningen på Forsvarets skoler og i 

jobben som befal etter utdanningen. 

Tiltak: Evaluere dagens opptaksprøver som benyttes på FOS. 

 

Undersøke om det skjer en endring i aktivitetsvaner under utdanningen. 

(Kvinner og menn i undersøkelsen oppgir å ha et høyere aktivtetsnivå enn 

alderssamsvarende kvinner og menn i befolkningen). 

Tiltak: Oppfølgingsstudie 20 

 

Undersøke hva som skjer fremover med de kvinnelige deltakerne som oppgir at 

de ønsker Forsvaret som sin fremtidige arbeidsplass. 

Tiltak: Følge de kvinnelige deltakerne. Longitudinelt studie. 

 

Undersøke om kvinner og menn som tas opp på Forsvarets skoler etter FOS 

endrer sitt syn på kvinnelige befal, ved at de blir mer negative eller mer positive, 

når de har vært i Forsvaret en periode. 

Tiltak: Oppfølgingsstudie. 

Det er behov for videre forskning på flere av temaene som er berørt i denne rapporten. 

Spørreundersøkelsen vil bli fulgt opp i 2011 ved at de deltakerne som ble tatt opp på skole 

vil bli kontaktet og forespurt om de ønsker å delta i en oppfølgingsstudie. Det er behov for 

en kombinasjon av både kvantitativ og kvalitativ metode i den videre forskningen. 

20 Det vil bli gjennomført en oppfølgingsstudie i 2011. 

46



Referanser 

Anderssen, S. A., Hansen, B. H., Kolle, E., Steene-Johannessen, J., Børsheim, E., Holme, I., & Kan1- 

Gruppen. (2009). Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i 

2008 og 2009. Rapport IS-1754. Oslo: Helsedirektoratet. 

Bouchard, C. & Shepard, R. J. (1993). Physical Activity, Fitness, and Health: The Model and Key 

Concepts. In: C. Bouchard, R.J. Shepard, & T. Stephens (Eds.), Physical activity, fitness and 

health. Consensus Statement. (pp. 11-23). Champaign IL: Human Kinetics Publishers. 

Caforio, G., & Garb, M. (2007). Effects of the Socialisation Process on the Cultural Attitudes of Future 

Elites. In Cafario, G. (ed.) Cultural Differences Between the Military and Parent Society in 

Democratic Countries (pp 83-106). Oxford UK: Elsevier. 

Cohn, C. (2000). “How Can She Claim Equal Rights When She Doesn’t Have to Do as Many Push-Ups 

as I Do?”: The Framing of Men’s opposition to Women’s Equality in the Military. Men and 

Masculinities, 3 (2), 131-151. 

Ellingsen, M.-B., Karlsen, G. R., Kirkhaug, R., & Røvik, K. A. (2008). Monolitt eller mosaikk? 

Pilotundersøkelse med særlig fokus på rekruttering av kvinner i Forsvaret og programutkast for 

studier av kultur i Forsvaret. Tromsø: NORUT Tromsø. 

FFI (2011). Forskning på årskull. Hentet 18.mai 2011: 

http://www.ffi.no/no/Prosjekter/Forskning_paa_aarskull/Sider/default.aspx 

Forsvaret (2011a). Fysiske krav. Hentet 18.mai 2011: 

http://forsvaret.no/utdanning-karriere/soknad-og-opptakskrav/fos/Sider/krav.aspx 

Forsvaret (2011b). Andre kriterier. Hentet 18.mai 2011: 

http://forsvaret.no/utdanning-karriere/soknad-og-opptakskrav/fos/Sider/krav.aspx 

Forsvarssjefens virksomhetsplan (2011) Vedlegg G – Oppdragsoversikt. Oppdrag Revidere 

TfF Gr 43, Tjenestereglement for idrett og trening i Forsvaret. 

Freedson, P.S., & Miller, K. (2000). Objective Monitoring of Physical Activity Using Motion Sensors and 

Heart Rate. Research Quarterly for Exercise and Sport, 71, 21-29. 

47



Kovitz, M. (2003). The Roots of Military Masculinity. In P. R. Higate, Military Masculinities: 

Identity and the State (pp. 1-14). Westport: Praeger Publishers. 

McArdle, W.D., Katch, F.I., & Katch, V.L. (2007). Exercise fysiology: energy, nutrition, and human 

performance. 6 th ed. Philadelphia: Lipincott Williams & Wilkins,. 

Hennes, K.F. (2009). Delrapport fra Vernepliktsverket ifm “Forskning på årskull”. Vernepliktsverket. 

Prop. 1S (2010-12011). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Oslo: Det Kongelig 

Forsvarsdepartement. 

Rones, N. & Fasting, K. (2011). Befalsskolestudien – Felles opptak og seleksjon 2010. Hva skjer i felt(et). 

Rapportserie. Norges idrettshøgskole Forsvarets institutt 2011/01. Oslo: Forsvarets høgskole, 

Norges idrettshøgskole/Forsvarets institutt. 

Sasson-Levy, O. (2008). Individual Bodies, Collective State Interests. The case of Israeli Combat Soldiers. 

Men and Masculinities, 10 (3), 296-321. 

Statistisk sentralbyrå. (2009a). Mosjon, friluftsliv og kulturaktiviteter Resultater fra 

Levekårsundersøkelsene fra 1997 til 2007. Rapport 2009/15. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 

Statistisk sentralbyrå (2009b). Utdanningsstatistikk. Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2009 

Hentet 11. mai 2011: http://www.ssb.no/emner/04/01/utniv/tab-2010-06-25-03.html 

Stortingsmelding nr. 36 (2006–2007) “Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret”. Oslo: Det Kongelig 

Forsvarsdepartement. 

Testutvalget. (1979). “Testutvalget” Innstilling nr 1: Fysisk testing i Forsvaret. 

(Inr.008887 5.JUNI 1979). 

Totland, O. M. (2009) Det operative fellesskapet. En sosialantropologisk studie av kropp, kjønn og 

identiet blant norske soldater i Telemark Bataljon. Masteroppgave ved Universitetet i Oslo, 

Sosialantroplogisk institutt. 

48



Troiano, R.P. (2007). Large-scale applications of accelerometers: new frontiers and new 

questions. Med Sci Sports Exerc, 39, 1501. 

Utvalg for høyere kvinneandel i Forsvaret, rapport 31.mars 2007. 

Åstrand, P-O., Rodahl, K., Dahl, H.A, & Strømme, S.B. (2003). Textbook of Work Physiology. 

Physiological Bases of Exercise. 4 th ed. Champaign, Il: Human Kinetics. 

49


VEDLEGG 1 – Spørreskjema 

Prosjekt: Befalsskolestudien - Felles opptak og seleksjon 2010 

Informasjonsskriv 

Bakgrunn for studien 

Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) er av Forsvarsdepartementet (FD) gitt i oppdrag å forske på årskull i 

Forsvaret. Bakgrunnen for oppdraget er St. meld. nr. 36 (2006-2007) Økt rekruttering av kvinner til 

Forsvaret. Her påpekes det at ”Regjeringen vil ha et moderne og fleksibelt forsvar som kan håndtere et 

bredt spekter av oppgaver. Større mangfold i organisasjonen, herunder en bedre balanse mellom kjønnene, 

vil gjøre Forsvaret enda bedre i stand til å møte de sikkerhetsutfordringene vi står overfor, nasjonalt og 

internasjonalt” (St. meld. nr 36 (2006-2007), s. 5). For å kunne øke mangfoldet i Forsvaret ansees det 

nødvendig å finne ut mer om hva som motiverer ulike jenter og gutter til å søke seg til Forsvaret, hva som 

gjør at de blir værende, og hva som gjør at de slutter. Forskning på årskull er ett av tiltakene som foreslås 

iverksatt i stortingsmeldingen. I den forbindelse er Norges idrettshøgskole/Forsvarets institutt (NIH/F) gitt 

et underoppdrag der vi skal bidra med kunnskap fra vårt fagområde. 

Hensikten med studien 

Formålet med Befalsskolestudien – Felles opptak og seleksjon 2010 er å undersøke faktorer som kan være 

med å hemme/ekskludere og fremme/inkludere opptak til befalsskolen. Det innebærer at vi ønsker å 

undersøke hvem det er som blir tatt opp til befalsskolene, og hvem det er som faller fra. For dette formål 

vil vi kartlegge noen bakgrunnsvariabler som demografiske data, fritidsinteresser, forhold knyttet til 

egenmotivasjon for å ta befalsutdanning med mer. Prosjektet er tverrfaglig. 

Utvalg 

Alle som møter til Felles opptak og seleksjon blir forespurt om å delta på denne spørreundersøkelsen (ca 

1400-1800). 

Metode 

Elektronisk spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen gjennomføres under Felles opptak og seleksjon av 

NIH/F fra mandag 28.juni til onsdag 30.juni 2010. Det tar om lag 30 min å besvare undersøkelsen. 

Anonymitet, konsekvenser og etiske spørsmål 

Det er frivillig å delta i studien. Du har anledning til å unnlate å svare på enkeltspørsmål og du har full rett 

til å trekke deg fra undersøkelsen når som helst, uten å måtte oppgi årsaken til dette. Du kan også kreve å 

få dine data slettet på et senere tidspunkt hvis du ønsker det (gjelder ikke dersom dataene allerede inngår i 

vitenskapelig publikasjoner). 

Ingen av svarene vil få konsekvenser for deg i forhold til opptak på befalsskolen/krigsskolen eller for dine 

senere studier på befalsskolen/krigsskolen. Dataene og informasjonen som registreres om deg skal kun 

brukes til forskningsformål og med hensikt som beskrevet ovenfor. Det er kun prosjektleder på Forsvarets 

Institutt ved Norges idrettshøgskole som vil ha tilgang på direkte personidentifiserbare data 

(koblingsnøkkel), og vedkommende har taushetsplikt. To prosjektmedarbeidere fra Norges 

idrettshøgskole/Forsvarets institutt og en forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt vil ha tilgang til 

rådataene fra spørreundersøkelsen (indirekte 

personidentifiserbare data), og disse har taushetsplikt. Personidentifiserbare data kan ikke spores av 

personell på Felles opptak og seleksjon, befalsskolene eller krigsskolene og alle data anonymiseres i utrapporteringen. 

Data fra studien vil ikke benyttes i kommersiell sammenheng. Prosjektet vil sluttføres 

31.12.2011 og alt datamaterialet vil da avidentifiseres. Koblingsnøkkel makuleres. Studien er innmeldt til 

Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste og har prosjektnummer 24473. 

Det er betydningsfullt for studiens styrke at vi får svar fra alle, og det er viktig at du leverer ærlige svar. Vi 

håper at du vil gi oss 30 minutter av din tid og takker for din innsats. Vi ønsker deg også lykke til med 

opptaket! 

Vedlegg 1 – Spørreskjema


Informert samtykke 

Studien krever samtykke fra den enkelte respondent (befalsskole-/krigsskolekandidat) og vi ber deg derfor 

om å trykke på ”knappen” på neste bilde hvis du ønsker å delta i studien. 

Har du spørsmål til studien, kan du kontakte prosjektleder Annett V. Stornæs ved Norges idrettshøgskole 

Forsvarets institutt (ansvarlig institusjon), på sivil e-post adresse: annett.stornaes@nih.no. 

Samtykkeerklæring 

Jeg samtykker i at mine svar kan brukes i forskningsøyemed. 

(Hvis du ikke ønsker å delta i studien skal du ikke trykke på knappen under eller signere) 

Ja, jeg ønsker å delta i Befalsskolestudien – Felles opptak og seleksjon 2010 

Jeg er klar over at jeg kan trekke meg fra hele eller deler av studien når som helst og uten 

begrunnelse. 

”KNAPP” for godkjennelse (kommer videre i spørreundersøkelsen når respondenten har gitt sin 

godkjennelse) 

Spørreundersøkelsen Befalsskolestudien – Felles opptak og seleksjon 2010: 21 

Kjønn: 

mann 

kvinne 

Hvilket år er du født? [Nedtrekksboks med fødslesår] 

1993 

1992 

1991 

1990 

1989 

1988 

1987 

1986 

1985 

1984 

1983 

1982 

1981 

1980 

1980 eller før 

21 Spørreundersøkelsen som ble gjennomført på FOS inneholdt flere spørsmål. Spørsmålene som vises i dette vedlegget 

er spørsmålene som behandles i denne rapporten. 



Etnisitet: 

Sett kryss: 

a) Født i: 

Norge 

Annet land 

Spesifiser hvilket land (nedtrekksboks) eller åpent felt for å skrive inn 

Antall år bodd i Norge [nedtrekksboks]: 

1 

2 

3 

Osv til 

30 eller mer 

b) Mor født i: 

Norge 

Annet land 

Hvis annet land: 



1 

2 

3 

Osv 

til 40 eller mer 

c) Far født i: 

Norge 

Annet land 

Hvis annet land: 



1 

2 

3 

Osv 

til 40 eller mer 

Hvordan vil du karakterisere oppvekstmiljøet ditt best? 

Sett kryss: 

a) Oppvekstmiljøet mitt karakteriseres av: 

Bymiljø 

Jordbruksmiljø 

Skogbruksmiljø 

Tettbygd strøk 

Kystmiljø 

Fjellmiljø 

Viddemiljø 

Annet: [Åpent felt] 

b) Hvilket fylke har du vokst opp i? [nedtrekk med alle fylkene her]: 

Akershus 

Aust-Agder 

Buskerud 

Finnmark 

Hedmark 

Hordaland 

Møre og Romsdal 

Nordland 



Nord-Trøndelag 

Oppland 

Oslo 

Rogaland 

Sogn og Fjordane 

Sør-Trøndelag 

Telemark 

Troms 

Vestfold 

Vest-Agder 

Østfold 

Egen utdanning 

Dersom nødvendig; sett flere kryss: 

Har du videregående skole? 

Nei 

Ja 

Hvis ja, hvilket studieretningsfag har du: 

[nedtrekk med alle studieretningsfagene her]: 

Allmenne, økonomiske og administrative fag 

Byggfag 

Elektrofag 

Formgivingsfag 

Helse- og sosialfag 

Hotell- og næringsmiddelfag 

Idrettsfag 

Kjemi- og prosessfag 

Medier og kommunikasjon 

Mekaniske fag 

Musikk, dans og drama 

Naturbruk 

Salg og service 

Tekniske byggfag 

Trearbeidsfag 

Har du generell studiekompetanse? 

Nei 

Ja 

Har du fagbrev? 

Nei 

Ja 

Har du militær erfaring fra før? 

Dersom nødvendig; sett flere kryss: 

Nei, ingen 

Ja, førstegangstjeneste 

Ja, grenader 

Hvis ja, antall år? [nedtrekk] 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 eller mer 



Ja, HV-ungdom 

Hvis ja, antall år? [nedtrekk] 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 eller mer 

Har du tjenestegjort i internasjonale operasjoner? 

Sett kryss: 

Nei 

Ja 

Hvis ja, hvor? [nedtrekk med de store kontingentene Norge har vært siden 1990 tallet] 

Libanon 

Balkan (Kosovo, Bosnia, Makedonia mv) 

Somalia 

Irak 

Afghanistan 

Tsjad 

Adenbukta 

Hvis ja, hvor mange mnd total tjenestetid? 

[nedtrekk med tall] 

Under 3 

3 mnd 

6 mnd 

9 mnd 

12 mnd 

15 mnd 

18 mnd 

21 mnd 

24 mnd 

24 måneder eller mer 

Har noen i din familie gjennomført førstegangstjenesten? 

Dersom flere alternativer stemmer for deg; sett flere kryss: 

Ingen 

Ja, mor 

Ja, far 

Ja, søster 

Ja, bror 



Er det noen i din familie som har befalsutdanning eller krigsskole? 

Dersom flere alternativer stemmer for deg; sett flere kryss: 

Ingen 

Ja, mor 

Ja, far 

Ja, søster 

Ja, bror 

Hvis du tenker på dine 5 beste venner, er det noen som er i gang med eller har gjennomført 

førstegangstjenesten? 

Dersom flere alternativer stemmer for deg; sett flere kryss 

Ingen 

Ja, kvinnelige 

Ja, mannlige 

Hvis du tenker på dine 5 beste venner, er det noen som er i gang med eller har gjennomført 

grunnleggende befalsutdanning eller krigsskole? (dette gjelder også hvis de er søkere sammen 

med deg her på FOS 2010) 

Dersom flere alternativer stemmer for deg; sett flere kryss 

Ingen 

Ja, kvinnelige 

Ja, mannlige 

Hvilket utdanningsnivå har mor (kryss av for høyeste utdanning) [nedtrekk] 

Grunnskole-/Folkeskolenivå (inntil 8 års skolegang) 

Ungdomsskole-/Realskolenivå (inntil 9-10års skolegang) 

Videregående skole-/Gymnasnivå (inntil 11-13 års skolegang) 

Yrkesskole/yrkesrettet utdanning med fagbrev 

Universitets-/høgskolenivå (Mer enn 12 års skolegang + studier) 

Vet ikke 

Hvilket utdanningsnivå har far (kryss av for høyeste utdanning) [nedtrekk] 

Grunnskole-/Folkeskolenivå (inntil 8 års skolegang) 

Ungdomsskole-/Realskolenivå (inntil 9-10års skolegang) 

Videregående skole-/Gymnasnivå (inntil 11-13 års skolegang) 

Yrkesskole/yrkesrettet utdanning med fagbrev 

Universitets-/høgskolenivå (Mer enn 12 års skolegang + studier) 

Vet ikke 

Hvor ofte vil du si at du driver fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon? 

Sett kryss: 

Aldri 

Sjeldnere enn 1 gang hver 14.dag 

1 gang hver 14.dag 

1 gang i uken 

2 ganger i uken 

3-4 ganger i uken 

5-6 ganger i uken 

1 eller flere ganger pr. dag 



Hvor lang tid bruker du vanligvis på en mosjons-/treningsøkt? 

Svaralternativ, sett kryss: 

Under 15 min 

15-30 min 

31-40 min 

46-60 min 

1 time – 1,5 timer 

Over 1,5 timer 

I forhold til de andre i gruppen din her på FOS, hvordan rangerer du deg selv i forhold til forventet 

fysisk yteevne på feltøvelsen under FOS? 

Skala, 7 punkts likertskala: 

Dårligere enn de andre Som de fleste Bedre enn de andre 

1 2 3 4 5 6 7 

Hvorfor har du søkt befalsutdanning? Marker på skalaen det som passer best for deg. 

Skala: 7 punkts likert skala 

Fullstendig usant 

Fullstendig sant 

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 

Jeg vurderer videre utdanning etter endt BS 

Det er et steg mot videre utdanning på KS 

Jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret 

Jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass 

Jeg vurderer å gå ut i internasjonal tjeneste 

Hvilke av disse gruppene mener du passer som elever på befalsskolen? 

Skala, 5 punkter: 

Har ingen ting på en befalsskole å gjøre 

Vil nok ha problemer med å passe inn 

Vil mest sannsynlig kunne passe inn 

Passer veldig godt 

Helt umulig å svare på 

jenter 

gutter 

jenter som har barn 

gutter som har barn 

jenter under 25 år 

gutter under 25 år 

jenter over 25 år 

gutter over 25 år 

kristne 

muslimer 

innvandrere fra skandinaviske land 

innvandrere fra europeiske land 

innvandrere fra Afrika 

innvandrere fra Asia 

innvandrere fra muslimske land 

homofile 

de som har generell studiekompetanse 

de som ikke har generell studiekompetanse 



Hva synes du om kvinnelige befal? 

Under er det listet noen utsagn som du skal vurdere på en skala fra 1 fullstendig usant til 7 fullstendig sant. 

Skala: 7 punkts likert skala 

Fullstendig usant 

Fullstendig sant 

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 

Kvinnelige befal er mer sjefete en mannlige befal 

Kvinnelige befal må jobbe hardere enn gutta for å bli akseptert 

Kvinnelige befal vil jeg ikke ha like stor respekt for som mannlige befal 

Kvinnelige befal ville jeg ikke hatt som min leder i internasjonale operasjoner 

Kvinn Kvinnelige befal vil jeg ha like stor respekt for som mannlige befal elige befal trenger ikke jobbe hardt 

for å bli akseptert 

Kvinnelige befal er like flinke som mannlige befal 

Det betyr ingen ting om befalet er kvinne eller mann 

Kvinnelige befal ville jeg hatt som min leder i væpnet konflikt 

Kvinnelige befal er mer autoritære en mannlige befal 

Kvinnelige befal er like dårlige som mannlige befal 

Kvinnelige befal hadde jeg sett som positivt å ha som leder i en krig 



VEDLEGG 2 – Tabeller 

Prosentene i tabellene i hele rapporten er rundet av til nærmeste hele tall (unntaket er der hvor 

andelen som har besvart er mindre enn 0,5 %). 

Kapittel 2 Metode: Utvalg 

Tabell 2.1: Antall n og prosent av kvinnelige og av mannlige deltakere i spørreundersøkelsen som ble tatt opp på 

skole og som falt fra under FOS, samt fordelingen av frafallet under opptaksuken og under aspirantperioden. 


n % 

% innen 

kjønn n % 

% innen 

kjønn n % 

% av alle 

innen tatt 

opp og 

frafall 

Tatt opp på skole 435 88 47 60 12 46 495 100 47 

Totalt frafall under FOS 485 87 53 71 13 54 556 100 53 

Totalt antall deltakere 920 88 100 131 13 100 1051 100 100 

Frafall i opptaksuken og aspirantperioden: 

Frafall opptaksuke 208 81 23 50 20 38 258 25 

Frafall aspirantperiode 277 93 30 21 7 16 298 28 

Kji-kvadrat test: 

Value df Asymp. Sig.(2-sided) 

Pearson Chi-Square 19.378 a 2 ,000 

Likelihood Ratio 19,269 2 ,000 

Linear-by-Linear Association 2,527 1 ,112 

N of Valid Cases 1051 

a . 0 cells (,0%) 

have expected 

count less than 5. 

The minimum 

expected count is 

32,16. 

Vedlegg 2 - Tabeller


Tabell 2.2: Kvinnelige og mannlige deltakere som er født i et annet land enn Norge som har oppgitt sitt fødested i 

andre deler av verden. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere. 

n % 


Antall tatt 

opp på 

skole 

n % 

Antall tatt 

opp 

på skole 

n % 

Europa 24 67 11 4 80 1 28 68 

Afrika 1 3 1 - - - 1 2 

Asia 6 17 1 1 20 1 7 17 

Nord-Amerika 1 3 - - - - 1 2 

Sør-Amerika 4 11 4 - - - 4 10 

Oseania - - - - - - - - 

Tabell 2.3: Fødselsår / årskull. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere. 


n % n % n % 

1992 35 4 2 2 37 4 

1991 549 60 63 48 612 58 

1990 148 16 26 20 174 17 

1989 70 8 23 18 93 9 

1988 53 6 8 6 61 6 

1987 27 3 4 3 31 3 

1986 13 1 2 2 15 1 

1985 10 1 1 1 11 1 

1984 9 1 - - 9 1 

1983 3 0,3 1 1 4 0,4 

1982 2 0,2 - - 2 0,2 

1981 - - - 1 - 0,8 

1980 eller før 1 0,1 - 1 0,1 

Total 920 100 131 100 1051 100 



Kapittel 3: Resultater 

Registrerte årsaker til frafall under FOS 

Tabell 3.1 b: Frafall opptaksuke, registrerte årsaker til at deltakerne faller fra. Antall (n) og prosent blant 

kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under opptaksuken. Total 

Årsak til Frafall: 


n % n % n % 

Styrke- og 3000 m test 25 12 13 26 38 15 

Styrketest 31 15 9 18 40 16 

3000 m test 10 5 6 12 16 6 

Svømmetest 6 3 - - 6 2 

Eget ønske 42 20 5 10 47 18 

Psykologiske prøver 43 21 13 26 56 22 

Intervju 23 11 1 2 24 9 

Helseårsaker 14 7 2 4 16 6 

Samlet vurdering 2 1 1 2 3 1 

Kvalifisert – Nei til annen 

skole 7 12 - - 7 3 

Takket nei til elevplass 3 1 - - 3 1 

Andre årsaker 2 1 - - 2 1 

Total 208 100 50 100 258 100 

Kji-kvadrattest 

Value df 

Asymp. Sig. 

(2-sided) 

Pearson Chi-Square 20.527 a 11 ,039 a. 12 cells (50,0%) 

Likelihood Ratio 24,329 11 ,011 have expected count 

less than 5. The 

Linear-by-Linear ,468 1 ,494 

minimum expected 

Association 

count is ,39. 




Tabell 3.1 c: Registrerte årsaker til at deltakerne faller fra i aspirantperioden. Antall (n) og prosent blant kvinnelige 

og mannlige deltakere som falt fra i aspirantperioden. 


Årsaker til frafall: n % n % n % 

Eget ønske 145 52 7 33 152 51 

Offisersvurdering 58 21 9 43 67 23 

Kvalifisert – nådde ikke opp 18 7 - - 18 6 

Takket nei til annen skole 32 12 2 10 34 11 

Takket nei til elevplass 13 5 - - 13 4 

Styrke- og eller utholdenhetstest 6 2 3 14 9 3 

Helse 1 0,4 - - 1 0,3 

Andre årsaker 4 1 - - 4 1 

Total 277 100 21 100 298 100 


Value 

df 

Asymp. Sig. 

(2-sided) 

Pearson Chi-Square 17.848 a 7 ,013 a . 9 cells (56,3%) 


have expected 


Linear-by-Linear Association ,288 1 ,591 

The minimum 



,07. 



Oppvekstfylke og oppvekstmiljø 

Tabell 3.9a: Oppvekstfylke. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere 

Fylke vokst opp 


n % n % n % 

Akershus 154 17 16 12 170 16 

Hordaland 96 11 18 14 114 11 

Oslo 95 10 13 10 108 10 

Buskerud 63 7 7 5 70 7 

Rogaland 57 6 5 4 62 6 

Sør-Trøndelag 48 5 9 7 57 5 

Vestfold 48 5 5 4 53 5 

Østfold 46 5 8 6 54 5 

Nordland 45 5 6 5 51 5 

Troms 35 4 11 8 46 4 

Hedmark 37 4 7 5 44 4 

Oppland 40 4 3 2 43 4 

Telemark 33 4 5 4 38 4 

Møre og Romsdal 30 3 5 4 35 3 

Vest-Agder 27 3 2 2 29 3 

Sogn og Fjordane 23 3 2 2 25 2 

Nord-Trøndelag 22 2 1 1 23 2 

Aust-Agder 12 1 5 4 17 2 

Finnmark 7 1 3 2 10 1 

Total 918 100 131 100 1049 100 


Value 

df 

Asymp. Sig. 

2-sided) 

Pearson Chi-Square 22.675 a 18 ,203 a. 7 cells (18,4%) 


have expected 


Linear-by-Linear 

,129 1 ,720 

The minimum 

Association 



1,25. 



Tabell 3.9b: Deltakernes oppvekstmiljøet. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble 

tatt opp på skole og falt fra under FOS. 


Opptak skole Oppvekstmiljø n % n % n % 

Tatt opp 

på skole 

Tettbygd strøk 167 38 21 35 188 38 

Bymiljø 109 25 18 30 127 26 

Jordbruksmiljø 66 15 11 18 77 16 

Kystmiljø 33 8 4 7 37 8 

Fjellmiljø 12 3 4 7 16 3 

Skogbruksmiljø 10 2 - - 10 2 

Viddemiljø 2 1 - - 2 0,4 

Annet 36 8 2 3 38 8 

Total 435 100 60 100 495 100 

Frafall 

under FOS 

Tettbygd strøk 176 36 23 32 199 36 

Bymiljø 134 28 17 24 151 27 

Jordbruksmiljø 78 16 12 17 90 16 

Kystmiljø 53 11 5 7 58 10 

Fjellmiljø 12 3 4 6 16 3 

Skogbruksmiljø 11 2 3 4 14 3 

Annet 21 4 7 10 28 5 

Total 485 100 71 100 556 100 

Kjikvadrattest 

Uttak til skole og frafall under FOS Value df 

Asymp. Sig. 

(2-sided) 

Tatt opp på skole Pearson Chi-Square 6.884 a 7 ,441 

Frafall under 

FOS 



1,439 1 ,230 

Association 


Pearson Chi-Square 8.345 b 6 ,214 



Association 


1,809 1 ,179 

a. 6 cells (37,5%) have 

expected count less 

than 5. The minimum 

expected count is ,24. 

b. 3 cells (21,4%) have 

expected count less 

than 5. The minimum 

expected count is 1,79. 



Sivil utdanning 

Tabell 3.10a: Andel deltakere som har generell studiekompetanse. Antall (n) og prosent blant 

kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 


n % n % n % 

Tatt opp på skole 1 338 78 60 100 398 80 

Frafall under FOS 389 80 61 86 450 81 

Total; alle deltakere 727 79 121 92 848 81 



Tabell 3.10b: Deltakernes fagretning på videregående skole. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige 

deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 


Frafall under FOS 

Mann Kvinne Mann Kvinne 

Total, 

alle deltakere 

n % n % n % n % n % 

Allmenne, 

økonomiske og 

administrative fag 1 245 56 42 70 316 65 46 65 649 62 

Idrettsfag 96 22 13 22 70 14 12 17 191 18 

Elektrofag 1, 2 80 18 - - 60 13 3 4 148 14 

Mekaniske fag 25 6 - - 39 8 2 3 66 6 

Kjemi- og prosessfag 27 6 3 5 21 4 1 1 52 5 

Medier og 

kommunikasjon 22 5 2 3 15 3 5 7 44 4 

Byggfag 10 2 - - 17 4 - - 27 3 

Salg og service 5 1 2 3 11 2 3 4 21 2 

Formgivingsfag 4 1 3 5 5 1 5 7 17 2 

Musikk, dans og 

drama 6 1 2 3 4 1 2 3 14 1 

Naturbruk 5 1 - - 6 1 1 1 12 1 

Helse- og sosialfag 3 1 1 2 4 1 2 3 10 1 

Hotell- og 

næringsmiddelfag 6 1 - - 2 0,4 - - 8 1 

Tekniske byggfag 2 3 1 - - 2 0,4 2 3 7 1 

Trearbeidsfag 1 0,2 - - - - - - 1 0,1 

Har ikke 

videregående skole 2 1 - - - - 1 1 3 0,3 



Tabell 3.11a: Utdanningsnivået til deltakernes mor. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere 

som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 

Grunnskole/ folkeskole 


n % n % n % 

(inntil 8 års skolegang) 9 2 1 2 10 2 

Ungdomsskole-/ realskolenivå 

(inntil 9-10års skolegang) 22 5 3 5 25 5 

Videregående skole/ gymnas 

(inntil 11-13 års skolegang) 95 22 13 22 108 22 

Tatt opp 

på skole 

Yrkesskole/ yrkesrettet 

utdanning med fagbrev 45 10 7 12 52 11 

Universitets-/ høgskolenivå 

(Mer enn 12 års skolegang + 

studier) 235 54 31 52 266 54 

Vet ikke 28 7 5 8 33 7 

Frafall 

under FOS 

Total 434 100 60 100 494 100 











studier) 225 47 30 42 255 46 

Vet ikke 

Total 

49 10 9 13 58 11 

483 100 71 100 554 100 




Tabell 3.11 b: Utdanningsnivået til deltakernes far. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere 




n % n % n % 






Tatt opp 

på skole 





studier) 237 55 34 57 271 55 

Vet ikke 33 8 4 7 37 8 

Total 433 100 60 100 493 100 


(inntil 8 års skolegang) 15 3 - - 15 3 



Frafall 

under 

FOS 







studier) 223 46 28 39 251 45 

Vet ikke 43 9 10 14 53 10 

Total 483 100 71 100 554 100 




Militær erfaring 

Tabell 3.12: Andel deltakere blant kvinner og blant menn med tidligere militær erfaring. Antall (n) og prosent blant 

kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole, som falt fra under opptaksuken og som falt fra under 

aspirantperioden. 


Frafall opptaksuke 

Frafall 


Totalt 

Deltakere som 

har vært: 

Mann 

n % 

Kvinne 

n % 

Mann 

n % 

Kvinne 

n % 

Mann 

n % 

Kvinne 

n % 

Mann 

n % 

Kvinne 

n % 

Grenader 18 4 - - 8 4 - - 2 1 1 5 28 3 1 1 

HV-ungdom 17 4 2 3 6 3 3 6 5 2 - - 28 3 5 4 

Tabell 3.13: Deltakere med familiemedlemmer som har førstegangstjeneste. Antall (n) og prosent blant kvinnelige 

og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 

Mor 

Far 2 

Deltakere 

Tatt opp 

på skole 


n % n % n % 

13 3 2 3 15 3 

Frafall FOS 13 3 2 3 15 3 

Tatt opp 

på skole 

341 78 44 73 385 78 

Frafall FOS 365 75 44 62 409 74 

Søster 1, 2 

Bror 

Tatt opp 

på skole 

2 1 2 3 4 1 

Frafall FOS 6 1 3 4 9 2 

Tatt opp 

på skole 

86 20 15 25 101 20 

Frafall FOS 92 19 13 18 105 19 



Aktivitetsvaner 

Tabell 3.14: Varighet på aktivitets-/ treningsøkter. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere 



n % n % n % 

Under 15 min 2 0,5 - - 2 0,4 

15-30 min 10 2 - - 10 2 

31-40 min 40 9 2 3 42 9 

Tatt opp på 

skole 

46-60 min 110 25 23 38 133 27 

1 time – 1,5 timer 213 49 29 48 242 49 

Over 1,5 timer 59 14 6 10 65 13 

Total 434 100 60 100 494 100 

Under 15 min 1 0,5 1 0,4 

15-30 min 17 8 2 4 19 7 

31-40 min 31 15 6 12 37 14 

Frafall 

opptaksuke 

46-60 min 57 27 17 34 74 29 

1 time – 1,5 timer 79 38 20 40 99 38 

Over 1,5 timer 23 11 5 10 28 11 

Total 208 100 50 100 258 100 

Under 15 min 1 0,4 - - 1 0,3 

15-30 min 13 5 - - 13 4 

Frafall 


31-40 min 38 14 2 10 40 13 

46-60 min 71 26 8 38 79 27 

1 time – 1,5 timer 122 44 7 33 129 43 

Over 1,5 timer 31 11 4 19 35 12 

Total 276 100 21 100 297 100 




Tabell 3.15: Utsagn om hvor stor betydning fysisk aktivitet og idrett har for deltakerne. Antall (n) og 

prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 

Mann 

Kvinne 

Total 

(kvinner og menn) 

Gir fysisk 

og 

mentalt 

overskudd 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

n % n % n % 

Meget stor betydning 346 80 54 90 400 81 

En viss betydning 84 19 6 10 90 18 

Liten/ ingen betydning 3 1 - - 3 1 




Tatt opp 

på skole 

Forebygger 

helseplager 

Frafall 

under 

FOS 

Gir 

spenning/ 

utfordringer 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 






Liten/ ingen betydning 22 5 4 6 26 5 







Hensyn til 

utseendet 

Ha det gøy/ 

moro 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 















Tabell 3.15: fortsetter fra forrige side 

Mann 

Kvinne 

Total 


Oppleve 

sosialt 

fellesskap 

Konkurrere/ 

måle krefter 

Holde vekten 

nede 

1, 2 

Gir bedre* 

selvtillit 

1, 2 

Gir 

avstressing/ 

avkobling 

1, 2 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

n % n % n % 



























Liten/ ingen betydning 24 6 0 24 5 






Tabell 3.15: fortsetter fra forrige side 

Mann 

Kvinne 

Total 


Bygge opp 

etter 

sykdom/ 

skade/ 

barsel 

1, 2 

Synes jeg 

bør 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

n % n % n % 















Rangering av egen yteevne på feltøvelsen 

Tabell 3.16: Deltakernes rangering av egen yteevne på feltøvelsen under FOS. Antall (n) og prosent 

innen kjønn og blant de som er tatt opp på skole, som falt fra under opptaksuken og som falt fra under 

aspirantperioden (opprinnelig 7 delt likert skala, slått sammen til tredelt skala). 


n % n % n % 

Noe dårligere eller 

dårligere enn de andre 8 2 4 7 12 2 

Tatt opp 

på skole 1 

Middels, verken bedre 

eller dårligere 298 69 45 75 343 70 

Litt bedre eller bedre enn 

de andre 126 29 11 18 137 28 

Total 

432 100 60 100 492 100 



Frafall 

opptaksuke 

2 

Frafall 





de andre 34 17 2 4 36 14 

Total 

206 100 50 100 256 100 






de andre 49 18 3 14 52 18 

Total 

275 100 21 100 296 100 



Interesse for videre militær utdanning, jobb i Forsvaret og karriere 

Tabell 3.17: Ønske om videre utdanning og karriere etter endt befalsutdanning. 5 utsagn Antall (n) og 

prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 


Jeg vurderer 

videre 

utdanning i 

Forsvaret 

etter endt BS 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

n % n % n % 

Usant 

(litt til fullstendig) 67 16 5 8 72 15 

Middels 

(verken usant eller sant) 41 10 9 15 50 10 

Sant 

(ganske til fullstendig) 311 74 46 77 357 75 

Total 419 100 60 100 479 100 

Usant 


Middels 


Sant 


Det er et steg 

mot videre 

utdanning på 

KS 

Jeg ønsker å 

gjøre karriere i 

Forsvaret 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

Total 471 100 67 100 538 100 

Usant 


Middels 


Sant 


Total 416 100 60 100 476 100 

Usant 


Middels 


Sant 


Total 467 100 67 100 534 100 

Usant 


Middels 


Sant 


Total 416 100 60 100 476 100 

Usant 


Middels 


Sant 


Total 468 100 65 100 533 100 



Tabellen 3.17 forts. fra forrige side 

Jeg ønsker 

Forsvaret 

som min 

fremtidige 

arbeidsplass 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 


n % n % n % 

Usant 


Middels 


Sant 


Total 416 100 60 100 476 100 

Usant 


Middels 


Sant 


Jeg vurderer 

å gå ut i 

internasjonal 

tjeneste 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

Under 

FOS 

Total 469 100 66 100 535 100 

Usant 


Middels 


Sant 


Total 418 100 60 100 478 100 

Usant 


Middels 


Sant 


Total 471 100 67 100 538 100 




Syn på hvem som passer og ikke passer inn på Forsvarets skoler 

Tabell 3.18: Deltakernes syn på hvem de synes passer inn på en befalsutdanning ut fra 18 utsagn. 

Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 

(♂: mann ♀:kvinne) 

Har ingen ting 

på en 

befalsskole å 

gjøre 

Vil nok ha 

problemer med 

å passe inn 

Vil mest 

sannsynlig 

kunne passe inn 

Passer 

veldig godt 

Helt umulig å 

svare på 

♂ ♀ ♂ ♀ ♂ ♀ ♂ ♀ ♂ ♀ 

Jenter 1 Tatt opp skole % 0,3 - 3 - 30 11 64 89 4 - 

Frafall FOS % 0,2 - 3 1 30 21 66 76 1 1 

Gutter 

Jenter som 1 

har barn 

Gutter som har 

barn 

Jenter 1 

under 25 år 

Gutter under 25 år 

Jenter 1, 2 

over 25 år 

Gutter over 25 år 

Kristne 

Muslimer 

Tatt opp skole % 0,3 - 1 - 9 5 87 95 3 3 

Frafall FOS % - 1 1 - 9 9 89 88 1 1 

Tatt opp skole % 6 5 44 29 32 43 10 20 8 4 

Frafall FOS % 9 8 43 44 30 26 13 18 6 5 

Tatt opp skole % 1 2 20 13 49 55 22 27 8 4 

Frafall FOS % 2 5 23 15 51 47 19 29 5 5 

Tatt opp skole % - - 4 - 33 13 62 88 3 - 

Frafall FOS % 0,2 - 4 2 29 24 64 73 2 2 

Tatt opp skole % - - - - 19 9 79 91 2 - 

Frafall FOS % - - 0,4 - 17 20 80 79 2 2 

Tatt opp skole % 1 - 19 11 41 27 38 58 2 4 

Frafall FOS % 1 - 23 9 32 30 40 58 3 3 

Tatt opp skole % 1 - 9 5 38 29 51 64 2 2 

Frafall FOS % 1 - 14 6 34 27 48 64 3 3 

Tatt opp skole % 2 - 9 11 39 39 45 46 6 4 

Frafall FOS % 1 2 14 14 35 32 44 44 6 9 

Tatt opp skole % 5 - 18 16 37 32 33 46 8 5 

Frafall FOS % 4 2 23 23 35 27 29 38 8 11 

Homofile 2 Tatt opp skole % 3 - 34 20 31 34 29 43 4 4 

Frafall FOS % 4 - 31 20 35 32 24 44 6 5 

Innvandrere; 

europeiske land 

Innvandrere; Afrika 

Innvandrere; Asia 

Innvandrere; 

muslimske land 

Innvandrere; 

skandinavia 

De som har 

generell 

stud. komp 

De som IKKE har 

generell stud. 

komp 

Tatt opp skole % 1 - 6 - 45 46 41 45 6 9 

Frafall FOS % 1 - 8 9 40 37 45 46 6 8 

Tatt opp skole % 2 2 18 11 42 39 32 39 7 9 

Frafall FOS % 3 - 19 15 36 38 35 38 7 9 

Tatt opp skole % 3 2 15 11 43 39 33 39 7 9 

Frafall FOS % 2 - 18 12 36 40 36 38 7 9 

Tatt opp skole % 3 2 25 13 37 39 28 38 7 9 

Frafall FOS % 4 - 25 13 37 39 28 38 7 9 

Tatt opp skole % 0,3 - 3 2 40 39 52 52 5 7 

Frafall FOS % 0,4 - 4 6 38 36 51 50 6 8 

Tatt opp skole % - - 1 - 26 16 70 84 3 - 

Frafall FOS % - - 1 - 28 21 66 74 5 5 

Tatt opp skole % 2 2 8 13 45 36 41 45 4 5 

Frafall FOS % 3 - 9 12 40 35 41 47 6 6 



Syn på kvinnelige befal 

Tabell 3.19a: Deltakernes syn på kvinnelige befal. 12 utsagn. Antall (n) og prosent blant alle kvinnelige 

og mannlige som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 3 delt skala 22 . 

Tatt opp 

på skole 


n % n % n % 

Uenig 


Middels 

(verken uenig eller enig) 133 34 22 39 155 34 

Enig 


Kvinnelige 

befal er mer 

sjefete en 


Frafall 

under 

FOS 

Total 395 100 56 100 451 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Kvinnelige 

befal må jobbe 

hardere enn 

gutta for å bli 

aksepter 

1, 2 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

Total 437 100 65 100 502 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Total 395 100 56 100 451 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Kvinnelige 

befal 

vil jeg ikke ha 

like stor 

respekt for som 


Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

Total 435 100 65 100 500 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Total 390 100 56 100 446 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Total 433 100 64 100 497 100 

22 Opprinnelige 7 delt likert skala, i denne tabellen er kategoriene 1-3 slått sammen til ”Uenig”, kategori 4”Middels” er beholdt og 5-7 er 

slått sammen til ”Enig”. 



Tabellen 3.19a forts. fra forrige side 

Kvinnelige 

befal ville jeg 

ikke hatt som 

min leder i 

internasjonale 

operasjoner 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 


n % n % n % 

Uenig 


Middels 


Enig 


Total 392 100 56 100 448 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Kvinnelige 

befal vil 

jeg ha like stor 

respekt for som 


1 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

Total 433 100 65 100 498 100 

Uenig 


Middels 

(verken uenig eller enig) 38 10 0 38 9 

Enig 


Total 390 100 54 100 444 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Kvinnelige 

befal 

trenger ikke 

jobbe hardt for 

å bli akseptert 

1 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

Total 435 100 65 100 500 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Total 390 100 55 100 445 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Total 432 100 65 100 497 100 




Kvinnelige 

befal er 

like flinke som 


2 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 


n % n % n % 

Uenig 


Middels 


Enig 


Total 392 100 56 100 448 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Det betyr ingen 

ting om befalet 

er kvinne eller 

mann 

1, 2 

Kvinnelige 

befal ville 

jeg hatt som 

min leder i 

væpnet konflikt 

1, 2 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

Total 433 100 64 100 497 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Total 389 100 56 100 445 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Total 430 100 66 100 496 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Total 390 100 54 100 444 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Total 430 100 65 100 495 100 




Kvinnelige 

befal er 

mer autoritære 

en mannlige 

befal 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 


n % n % n % 

Uenig 


Middels 


Enig 


Total 384 100 55 100 439 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Kvinnelige 

befal er 

like dårlige som 


Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

Total 425 100 65 100 490 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Total 386 100 55 100 441 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Kvinnelige 

befal hadde 

jeg sett som 

positivt å ha 

som leder i en 

krig 

1, 2 

Tatt opp 

på skole 

Frafall 

under 

FOS 

Total 426 100 64 100 490 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Total 389 100 55 100 444 100 

Uenig 


Middels 


Enig 


Total 428 100 65 100 493 100 



Tabell 3.19b: Deltakernes syn på kvinnelige befal ut fra 12 utsagn. Antall (n) og prosent blant kvinner og blant 

menn. 

Kvinnelige befal er mer sjefete 

en mannlige befal 

(n=953) 

Kvinnelige befal må jobbe 

hardere enn gutta for å bli 

akseptert * 

(n=951) 

Kvinnelige befal vil jeg ikke ha 



(n=943) 

Kvinnelige befal ville jeg ikke 


internasjonale operasjoner 

(n=946) 

Kvinnelige befal vil jeg ha like 

stor respekt for som mannlige 

befal * 

(n=944) 

Kvinnelige befal trenger ikke 

jobbe hardt for å bli akseptert * 

(n=942) 

Kvinnelige befal er like flinke 

som mannlige befal * 

(n=945) 

Mann 

Kvinne 

Mann 

Kvinne 

Mann 

Kvinne 

Mann 

Kvinne 

Mann 

Kvinne 

Mann 

Kvinne 

Mann 

Kvinne 

*signifikante forskjeller (p


Tabellen 3.19b forts. fra forrige side 

Fullstendig 

uenig 1 

2 3 4 5 6 

Fullstendig 

enig 7 

Det betyr ingen ting om befalet 

er kvinne eller mann * 

(n=941) 

Kvinnelige befal ville jeg hatt 

som min leder i væpnet konflikt 

* 

(n=939) 


autoritære en mannlige befal 

(n=929) 

Kvinnelige befal er like dårlige 

som mannlige befal 

(n=931) 

Kvinnelige befal hadde jeg 

sett som positivt å ha som 

leder i en krig * 

(n=937) 

Mann 

Kvinne 

Mann 

Kvinne 

Mann 

Kvinne 

Mann 

Kvinne 

Mann 

Kvinne 

n 17 36 57 80 63 149 417 

% 2 % 4 % 7 % 10 % 8 % 18 % 51 % 

n ingen 1 5 4 7 13 92 

% 0,80 % 4,10 % 3,30 % 5,70 % 10,70 % 75,40 % 

n 20 67 108 227 110 112 176 

% 2 % 8 % 13 % 28 % 13 % 14 % 22 % 

n 1 3 7 33 13 19 43 

% 1 % 3 % 6 % 28 % 11 % 16 % 36 % 

n 127 110 172 275 68 38 19 

% 16 % 14 % 21 % 34 % 8 % 5 % 2 % 

n 20 14 15 46 16 6 3 

% 17 % 12 % 13 % 38 % 13 % 5 % 3 % 

n 160 65 76 237 71 70 133 

% 19,7 % 8,0 % 9,4 % 29,2 % 8,7 % 8,6 % 16,4 % 

n 32 9 10 31 7 8 22 

% 27 % 8 % 8 % 26 % 6 % 7 % 19 % 

n 28 60 136 278 130 84 101 

% 3 % 7 % 17 % 34 % 16 % 10 % 12 % 

n 1 2 7 27 24 18 41 

% 1 % 2 % 6 % 23 % 20 % 15 % 34 % 

*signifikante forskjeller (p


Kapittel 4: Diskusjon 

Tabell 4.1: Hele populasjonen på Felles opptak og seleksjon 2010. Antall (n) og prosent av alle kvinnelige og 

mannlige kandidater som var på FOS som ble tatt opp på skole og falt fra under seleksjonsperioden, samt 

fordelingen av frafallet under opptaksuken og under aspirantperioden. 

n % 

Kvinner Menn Total 

% blant 

kvinner n % 

% blant 

menn n % 

% blant alle 

kvinner og 

menn 

Tatt opp på skole 100 15 43 569 85 45 669 100 45 

Frafall opptaksuke 104 21 44 382 79 30 486 100 32 

Frafall 

aspirantperiode 30 9 13 318 92 25 348 100 23 

Totalt antall 

kandidater på FOS 

(registrert første dag) 234 16 100 1269 84 100 1503 100 100 



Tabell 4.2: Årsaker til at kvinner på FOS falt fra i 2007, 2008 og 2009. Antall (n) og prosent blant de som falt fra 

under opptaksuken og de som falt fra under aspirantperioden (Tall fra VPV) 

Opptaksuke 

2007 2008 

% av 201 

møtt på 

FOS 

2007 


Årsak n % n % n % 

Aspirantperiode 


n % 

% av 223 

møtt på 

FOS 

2008 

Fysiske tester 45 53 - 22 36 37 6 19 19 

Eget ønske 14 16 14 54 14 16 16 18 56 15 

Intervju 2 2 1 2 2 1 

Psykologiske 

tester 20 24 10 27 28 1 3 13 


Helse 3 4 2 16 16 7 

Samlet vurdering 1 1 - 1 - - 

Narkotika - - - 

Total 85 100 26 100 56 97 100 32 100 58 


Årsak n % 

2009 


% av 232 

n % 

møtt på 

FOS 2009 

Fysiske tester 35 34 9 28 19 

Eget ønske 14 14 14 44 12 

Intervju 8 8 4 

Psykologiske tester 41 40 18 

Offisersvurdering 8 25 4 

Helse 4 4 1 3 2 

Samlet vurdering - - 

Narkotika - - 

Total 102 100 32 100 58 



Tabell 4.3: Årsaker til at menn på FOS falt fra i 2007, 2008 og 2009. Antall (n) og prosent blant de som falt fra 

under opptaksuken og de som falt fra under aspirantperioden (Tall fra VPV) 

Årsak 


n % 

2007 2008 

% av 1173 

møtt på FOS 

2007 


n % 


n % 


n % 

% av 1075 

møtt på 

FOS 

2008 

Fysiske tester 48 15 4 2 4 56 18 6 3 6 

Eget ønske 127 40 140 53 23 101 34 134 58 22 

Intervju 20 6 3 1 2 33 11 3 

Psykologiske 

tester 

76 24 1 0,4 7 50 17 5 


Helse 40 13 3 58 19 5 

Samlet vurdering 1 0,3 0,1 1 0,3 1 0,4 0,2 

Narkotika 4 1 0,3 

Total 316 100 266 100 45 299 100 231 100 44 

Årsak 


n % 

2009 


n % 

% av 1340 

møtt på 

FOS 2009 

Fysiske tester 82 21 16 6 7 

Eget ønske 122 31 139 51 20 

Intervju 68 17 1 0,3 5 

Psykologiske tester 81 21 6 

Offisersvurdering 115 42 9 

Helse 33 8 3 

Samlet vurdering 1 0,3 0,07 

Narkotika 4 1 0,3 

Total 390 100 272 100 49 



Norges idrettshøgskole Forsvarets institutt 

Sognsvn. 220 • Postboks 4014 Ullevål stadion • 0806 Oslo 

www.nih.no/fi

Befalsskolestudien - Felles Opptak og Seleksjon 2010 - Forsvarets ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?