Transportplan for Haugalandet - Statens vegvesen

ROGALAND
FYLKESKOMMUNE
Transportplan for
Haugalandet
Handlingsplan
2006-2020
1

Transportplan for Jæren
Forord
Fra Rullestadjuvet. Foto: Etne kommune
Fylkestinget i Rogaland vedtok på møte 08.06. 2004
fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet. Planen
er nå til endelig godkjenning i Miljøverndepartementet.
Fylkesdelplanen er utarbeidet i fellesskap mellom
kommunene, fylkeskommunen og de berørte statsetatene.
En utbyggings- og finansieringsplan for transportsystemet er
en vesentlig del av fylkesdelplanen. På bakgrunn av
fylkesdelplanen er det derfor utarbeidet en konkret
handlingsplan for dette som er oppsummert i dette
dokumentet. Arbeidet med handlingsplanen er utført av
fylkeskommunen og Statens vegvesen i nært samarbeid med
de berørte kommunene.
Et utbedret transportsystem som vil være en nødvendig
forutsetning for videre bolig- og næringsutbygging i
Haugalandsregionen. Ved å gjennomføre tiltakene som er
anbefalt i handlingsplanen, vil vi:
• Få på plass et godt samordnet transportsystem som er
utformet på en miljøvennlig forsvarlig måte samtidig som
det bidrar til å redusere næringslivets transportkostnader
og dermed styrke konkurranseevnen.
• Redusere antallet trafikkulykker og miljøproblemer som
følge av trafikken.
• Tilrettelegge for dagens og framtidig befolknings- og
næringslivsutvikling.
Et miljø- og samfunnsøkonomiskmessig godt utformet
transportsystem vil gjøre regionen til et bedre og triveligere
sted å bo og arbeide!
Et godt utbygd transportsystem vil gi regionen et
konkurransefortrinn med tanke på framtiden!
Stavanger 15.09. 2004
Roald G. Bergsaker
Fylkesordfører og leder i styringsgruppen for Transportplan
Haugalandet

Transportplan for Haugalandet
Innledning
Fylkesdelplanen for areal og transport på Haugalandet
innebærer en satsing på et miljø- og samfunnsøkonomisk
godt aeal- og transportsystem basert på prinsippene i
rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og
transportplanlegging. Dette skal gjøres gjennom:
En langsiktig byutviklingsstrategi der boliger og næring
bygges ut på en slik måte at det bl. a. bygger opp rundt
kollektivtraseer. Videreutvikling av aksen Akra/Kopervik-
Haugesund-Aksdal vil være sentral i så henseende.
En ny og bedre rutestruktur for kollektivtrafikken som
gjør at denne typen trafikk en et reelt konkurransdyktig
alternativ til privatbilen langs de sentrale kollektivaksene.
Prosessen med å forberede ny rutestruktur er allerede i
gang.
En utbyggingsplan for transportinfrastruktur der
utbygging av Rv47, E134 og fylkesvegnettet er av sentral
betydning også for å videreutvikle kollektivtilbudet. I
planen er det også lagt opp til en vesentlig satsing på
utvikling av gang-/sykkelvegsystemet spesielt i by- og
tettstedsområdene slik at også denne transportformen er
et godt alternativ.
Vegprosjektene i planen har en trafikksikkerhetsprofil der
utbedring av eksisterende veg spesielt med tanke på
trafikksikkerhet har stor fokus.
Skal en bygge byen videre nordover i Haugesund, må veg-,
kollektiv- og gang-/sykkelvegsystemet nordover fra sentrum
utbedres. Skal en bygge ut områder både i sør, midt og nord
på Karmøy, må veg-, kollektiv- og gang-/sykkelsystemet
utbedres. Når Rv47 T-forbindelsen er etablert, avlastes Rv47
på Nord-Karmøy for gjennomgangstrafikk mellom Midt- og
Sør-Karmøy og fastlandet. Eksisterende Rv47 blir likevel et
helt sentralt element i hovedvegsystemet og må utbedres til
en trafikksikker hovedveg. Som grunnlag for videre
utbygging av aksen mellom Aksdal/Grinde og Haugesund er
utbedring av stamvegen E 134 helt nødvendig. Utbedring av
E 134 er også av stor betydning for å heve den
gjennomgående standarden på stamvegen samt for å knytte
de indre delene av regionen mot regionsenter, havner og
flyplass i vest. Rv47 Karmsundgata må også utbedres. Her er
de foreslåtte tiltakene på kort sikt å etablere planskilte
fortgjengerkryssinger noe som vil bedre trafikksikkerheten og
gi bedre framkommelighet. På lang sikt må det midlertid
gjøres mer omfattende tiltak. Aktuelle tiltak er å utvide
dagens tverrprofil på enkeltstrekninger alternativt å legge
delstrekninger i kulvert under dagens veg. Ny omkjøringsveg
mellom Rv47 på Norheim og E 134 på Raglamyr vil løse
kapasitetsproblemer på Rv47 mellom Norheim og E 134 og
på E 134 opp mot Raglamyr. Risøy trenger en ny
hovedvegtilknytning. Rv47 nordover mot E 39 i Sveio
trenger utbedring. I den indre delen av regionen er det behov
E-134 ved Skjold,Vindafjord kommune har et stort behov for opprusting. Foto: Per Frøyland Pallesen
3

Transportplan for Haugalandet
Fra Skudeneshavn. Foto: Per Frøyland Pallesen
for utbedring av korridoren Rv520/Rv46 og det fins store
utbedringsbehov på fylkesvegnettet.
I fylkesdelplanen er det også presisert at en i byområdet i vest
må greie å ta en noe større andel av den framtidige
trafikkutviklingen som kollektiv- og gang-/sykkeltrafikk.
Dette betyr at bolig- og næringsutbygging må legges slik at
den bygger opp under kollektivtrafikk samt en bedre og mer
konkurransedyktig rutestruktur for kollektivtrafikken.
Det er også en utfordring å finne:
• Økonomiske realistiske gjennomførbare løsninger.
• Løsninger på tvers av kommunegrensene gjennom et godt
regionalt/interkommunalt samarbeid.
2. Mål for handlingsprogrammet
Følgende målsettinger er lagt til grunn for handlingsplanen:
• Å utvikle et miljømessig og samfunnsøkonomisk godt
transportsystem.
• Å redusere veksten i biltrafikken i byområdet i vest.
• Å redusere antall trafikkulykker og støyplager som følge av
transport.
• Å utvikle et tilrettelagt og velfungerende transportsystem
for alle brukergrupper.
1. Strategivalg
Den anbefalte strategien i fylkesdelplanen innebærer en
balansert satsing på de enkelte tiltaksområdene med særlig
vekt på kollektivtransportsystemet, på gang- og
sykkelvegutbygging og på oppfølgende tiltak for arealbruk
spesielt i byområdet i vest.
De viktigste strategiske prinsippene for
infrastrukturutbygging vil være:
• Å utforme et funksjonelt overordnet hovedvegnett i
kombinasjon med trafikkdempende tiltak på det øvrige
vegnettet som både bedrer trafikkavviklingen og og
miljøforholdene.
• Å utbedre ulykkespunktene på vegnettet.
• Å bygge ut og holde en god vedlikeholdsstandard på et
sammenhengende gang- og sykkelvegnett.
• Å bygge ut et regionalt turvegnett og utvikle en
grøntstruktur slik at alle boligområder har lett tilgang på
dette innenfor en avstand på 500m.
• Å utvikle et attraktivt kollektivsystem gjennom et bredt
spekter av tiltak som kollektivprioritering, høgere standard
på stoppesteder og adkomst, høgere standard på
materiellet ol.
• Å gjennomføre miljøtiltak som miljøgater,
trafikkregulerende tiltak, støyskjerming, fasadetiltak ol.
De viktigste strategiske prinsippene for drift vil være:
• Å utvikle et kollektivtilbud gjennom tiltak som høg
frekvens på hovedruter, samordning av rutetilbudet i hele
byområdet med gode overgangsordninger, differensiert
tilbud, takstpolitiske tiltak som fremmer kollektivbruken,
aktiv informasjon og markedsføring ol. Dette prinsippet er
lagt til grunn i utviklingen av den nye rutestrukturen for
4

Transportplan for Haugalandet
busskollektivtrafikken.
• Å gjennomføre trafikkregulerende tiltak i byområdet i vest
både for generelt å bedre trafikkavviklingen men også for
å gi prioritet til visse trafikantgrupper og skjerming av
områder for trafikk.
• Å holde en høg vedlikeholdsstandard på vegnettet og på
gang-/sykkelsvegnettet.
• Å begrense piggdekkbruken.
I fylkesdelplanen er det strategiske prinsippet for arealbruk i
byområdet at ny arealbruk konsentreres langs viktige
kollektivakser f. eks. langs Rv47 og E134. Optimal utnyttelse
av tilgjengelig vegkapasitet var også et sentralt punkt i
fylkesdelplanen.
4. Utbyggings- og finansieringssplanen
Byggeklosser
Byggekloss 1, "Karmøy"
Prosjekt: Finansiering: Utbyggings-
Stat/Fylke Bompenger periode
Bomstasjoner/AutoPassbrikker 9 2006
Rv47 (Kryss mm. på Bø, Kolstø
og Bygnes) 50 2006-2008
Rv 47 Åkra 40 2008
Rv 47 og Rv 511 (Videre utbygging) 50 436 2009-2020
Fylkesveger 25 50 2006-2015
G/S-veger, kollektiv-, miljø- og TS-tiltak 70 50 2005-2015
Sum 145 635
Kommentar:
Utbyggingsplanen tar utgangspunkt i at de mest kritiske partiene på Rv47 som også
er ferdig planlagt, bygges ut først. Dvs. kryssutbedringer og avkjørselssanering på Bø,
Kolstø og Bygnes. Deretter utbedres Rv47 gjennom Åkra. Parallelt med dette
gjennomføres planlegging av videre utbedring av Rv47, Rv511 og tilgrensende
fylkesvegnett. På fylkesvegnettet bygges Vestre Veaveg og Bygnes-Sund ut først.Tiltak
på gang-/sykkelvegnettet, kollektiv-, miljø- og trafikksikkerhetstiltak gjennomføres i
hele perioden. Aktuelle kollektivtiltak er bl. a. terminal-utbygging i Kopervik, Åkra,
Skudeneshavn og på Torvadstad.
Byggekloss 2, "Haugesund-Sveio"
Prosjekt: Finansiering: Utbyggings-
Stat/Fylke Bompenger periode
Bomstasjoner/AutoPassbrikker 4 2006
Rv47 Haugesund- Sveio 60 166 2006-2020
G/S-veger, kollektiv-, miljø- og TS-tiltak 20 20 2006-2015
Sum 80 190
Kommentar:
Utbyggingsplanen omfatter utbygging av Rv47 fra Årabråtvegen i Haugesund og
nordover mot fylkesgrensen. Utbyggingen omfatter utbedring av hovedvegen
inkludert kryssutbedringer og etablering av gang-/sykkelvegnett samt evt.
nødvendige miljøtiltak langs hovedvegen. Det legges opp til at utbyggingen starter
fra sentrum mot Fagerheim.
Byggekloss 3, "E 134"
Prosjekt: Finansiering: Utbyggings-
Stat/Fylke Bompenger periode
Bomstasjoner/AutoPassbrikker 8 2006
E134 Utbedringer Aksdal-Haugesund 10 70 2006-2010
E134 Liaheia-Våg 2. etappe 100 30 2010-2012
E134 Skjold-Solheimskrysset 1. etp. 46 2012
E134 Skjold-Solheimskrysset 2. etp. 35 30 2015-2016
E134 Espelandssvingane 30 2013
E134 Ølensvåg 50 2013-2017
E134 Knapphus-Solheim 65 2016-2017
E134 Nye Vindafjord for øvrig 36 2015-2020
E134 Lauareid-Håland 60 2016-2019
Fylkesveger 35 40 2006-2015
G/S-veger, kollektiv-, miljøog
TS-tiltak 20 2006-2015
Sum 260 405
Kommentar:
Utbyggingsplanen omfatter utbygging av E134 fra Haugesund og østover mot
fylkesgrensen. I tillegg er prosjektet Lauareid-Håland i Etne tatt med. Utbyggingen
omfatter utbedring av hovedvegen inkludert kryssutbedringer og etablering av
gang-/sykkelvegnett samt evt. nødvendige miljøtiltak langs hovedvegen. Det legges
opp til at den mest trafikk- og ulykkesbelastede strekningen mellom Haugesund og
Aksdal bygges ut først. I tillegg er det tatt med midler til fylkesvegnett som grenser
inn til E134 og som er nødvendige tilknytninger mot denne. Dette gjelder bl.a.
Skrevegen samt ny fylkesveg mellom Hest/Kollnes og nytt planskilt kryss på E134 i
Skåredalen, Nesheim-Stakkestad og fylkesveg mellom Ølen sentrum og Roa og
fylkesvegen fra Isvik og nordover. Noe av midlene til trafikksikkerhetstiltak er
forutsatt til utbedring av Rv543 fram mot kryss med E134 i Ølensvåg.
Byggekloss 4, "Haugesund" alternativ 1 med
tovegsinnkreving
Prosjekt: Finansiering: Utbyggings-
Stat/Fylke Bompenger periode
Bomstasjoner/AutoPassbrikker 14 2006
E134 Kryss Skåredalen 35 2006-2007
Rv 47 (E134) Norheim-Raglamyr 60 2007-2008
Rv 47 (E134) Ny Risøyforbindelse 130 2008-2010
Rv 47 (E134) Karmsundgata 486 2010-2020
Fylkesveger 26 80 2005-2020
Kollektivtiltak 40 100 2006-2020
G/S-veger, miljø- og TS-tiltak 60 2006-2015
Sum 126 905
Kommentar:
Utbyggingsplanen tar utgangspunkt i at de høgest prioriterte prosjektene som også
er ferdig planlagt, bygges ut først. Dvs. kryss på E134 i Skåredalen, omkjøringsveg
Norheim-Raglamyr, ny Risøyforbindelse og Karmsundgata mellom Storasundgata og
E134. Parallelt med dette gjennomføres planlegging av videre utbygging av
Karmsundgata og fylkesvegtiltak på gang-/sykkelvegnettet, kollektiv-, miljø- og
trafikksikkerhetstiltak gjennomføres i hele perioden. Aktuelle kollektivtiltak er bl. a.
terminalutbygging i sentrum og spesielle framkommelighetstiltak spesielt i
Karmsundgata. Dette alternativet gir rom for en betydelig utbygging av
Karmsundgata i sentrum der deler av gata med gjennomgående trafikk kan legges i
kulvert med tilhørende gevinster for byutvikling og miljø. Utbyggingsplanen
muliggjør også nye fylkesvegforbindelser som ny bru til Hasseløy og etablering av
miljøgater i sentrum.
5

Transportplan for Haugalandet
Byggekloss 4, "Haugesund" alternativ 2 med
envegsinnkreving
Prosjekt: Finansiering: Utbyggings-
Stat/Fylke Bompenger periode
Bomstasjoner/AutoPassbrikker 14 2006
E134 Kryss Skåredalen 35 2007
Rv 47 (E134) Norheim-Raglamyr 60 2008-2009
Rv 47 (E134) Ny Risøyforbindelse 130 2010-2012
Rv 47 (E134) Karmsundgata 156 2014-2020
Fylkesveger 26 30 2005-2020
Kollektivtiltak 40 60 2006-2020
G/S-veger, miljø- og TS-tiltak 60 2006-2015
Sum 126 485
Kommentar:
Tar utgangspunkt i det forrige alternativet men lavere nivå på bompengeinntekter
muliggjør en betydelig mer begrenset utbygging i Karmsundgata i sentrum samt på
fylkesvegnettet i sentrum.
Byggekloss 5, "T-forbindelsen"
foreløpig skisse til finansieringsplanen
Prosjekt: Finansiering: Utbyggings-
Stat/Kommune Bompenger periode
privat
Rv47 T-forbindelsen 241 769 2006-2008
Sum 241 769
Kommentar:
Endelig revidert kostnadsoverslag og finansieringsplan vil bli lagt fram i løpet av høsten.
• Rv47 Ny Risøy-forbindelse
• E134 Haugesund-Aksdal
• E134 Liaheia-Våg
• E134 Vindafjord-Ølen-Etne
For øvrig gjelder også her at prosjektene er godt kjent
gjennom behandlede planer lokalt. De omtales derfor ikke
mer i detalj her.
For noen av prosjektene finnes det oppdaterte og
kvalitetssikrede overslag. For andre er det satt av
"rammesummer" for en strekning der en legger opp til å
gjennomføre utbedring så langt midlene rekker. Med 15 års
innkrevingsperiode gir dette et bompengeinntektspotensiale
der en er i stand til å håndtere evt. kostnadsoverskridelser på
enkeltprosjekter ved omdisponering fra rammesummene.
For de prosjektene der det foreligger reguleringsplan er
kostnadsoverslagene kvalitetssikret etter ANSLAG-metoden
og har en usikkerhet +/- 10% som er kravet for overslag på
dette planstadiet.
Byggekloss 6, "E39 og Hervikvegen"
Prosjekt: Finansiering: Utbyggings-
Stat/Fylke Bompenger periode
Mindre utbedringer E39 40 2006-2015
Fv 776 Hervikvegen 32 2005-2007
Fylkesveger Vindafjord 10 2006-2015
Fylkesveger Bokn 2 2010-2015
Sum 84
Kollektivprosjekter
Sentrale kollektivprosjekter i planen er framkommelighetstiltak
i Haugesund sentrum samt utbedring/videreutvikling
av terminaler i Haugesund sentrum, Kopervik, Åkrehamn,
Skudeneshavn, Torvadstad og ellers i tettstedene i regionen. I
fylkesdelplanen er det satt opp følgende oversikt for tiltak i
kollektivsystemet:
• Framkommelighetstiltak
(kryss- og strekningsprioritering):
• Utbygging av kollektivknutepunkt
(terminaler):
• Utbedring av eks. holdeplasser:
• Trygg adkomst til holdeplasser:
• Informasjonsteknologi:
• Nye leskur:
Sum:
11,5 mill. kr.
9,5 mill. kr.
1,0 mill. kr.
0,8 mill. kr.
0,4 mill. kr.
0,5 mill. kr.
24,3 mill. kr.
Vegprosjekter
Vegprosjekter i handlingsplan er:
• Rv47 på Karmøy
• Rv47 gjennom Haugesund sentrum og nordover til Sveio
For øvrige prosjekter har kostnadsoverslagene varierende grad
av usikkerhet avhengig av plangrunnlaget som foreligger dvs.
opp til 40% for prosjekter som er på et utredningsstadium.
Regionalt sykkel- og gangvegnett
Det legges i handlingsplanen til grunn en fortsatt offensiv
satsing på utvikling av et høgverdig gang- og sykkelvegsystem
med videreutvikling av det overordnede regionale
sykkelvegnettet og bydelsruter.
Miljøtiltak
Det legges i handlingsplanen til grunn en fortsatt offensiv
satsing på spesielle miljøtiltak som støyskjerming og
miljøgater.
Trafikksikkerhetstiltak
Det legges i handlingsplanen til grunn en fortsatt offensiv
satsing på spesielle trafikksikkerhetstiltak. Vegprosjektene i
utbyggingsplanen har en klar trafikksikkerhetsprofil som tar
utgangspunkt i utbedring av eksisterende hovedveger. Dette
gjelder både Rv47 og E134.
Turveger
Det legges i handlingsplanen til grunn en fortsatt utvikling
av det overordnede regionale turvegnettet. Turvegene utgjør
sammen med gang-/sykkelvegnettet et vesentlig
transporttilbud og er et miljøvennlig alternativ til bilreiser til
friluftsområdene i regionen.
6

Transportplan for Haugalandet
Rogaland
fylkeskommune
S6
2
F10
Sveio
Ølen
S12
Ølen
Etne
S7
3
Etne
R3
Sauda
520
Sauda
Haugesund
Haugesund
R2
4
F8
F1
R5
S9
S13
S8
47
Sveio
E39
Skjold
S4
S3
F7
S2 Aksdal
Frakkagjerd
F3
S1
Tysvær
E134
S10
F4
46
F9
Sandeid
Vikedal
R9
Vindafjord
R4
R1
F2
Nedstrand
Vedavågen
F6
F5
1
R6 Kopervik
Åkrahamn
Karmøy
47 R8
R7
Skudeneshavn
E39
Føresvik
Bokn
1
Byggeklosser
Øvrige prosjekter utenom byggeklossene
har egne finansieringsplaner
Terminaler
Regionens sentrale terminaler er flyplassen på Karmøy, godsog
passasjerhavna på Risøy i Haugesund, fiskerihavna på
Husøy på Karmøy og industrihavnene hos Statoil på Kårstø
og Hydro på Håvik. I tillegg foreligger det planer om
utbygging av framtidig containerhavn på Veldøyene på
Karmøy.
Dagens og framtidige terminaler har behov for en funksjonell
hovedvegtilknytning. Videre utbedring av eksisterende
hovedveg på Rv47 samt etablering av Rv47 T-forbindelsen og
Rv47 Ny Risøyforbindelse er sentrale prosjekter i så
henseende.
Universell utforming
Tilrettelegging av transportsystemet for alle brukergrupper
skal være en forutsetning for prosjektene i handlingsplanen.
I forslag til Nasjonal Transportplan 2006–2015 heter det:
Ufordringene knyttet til bedre tilgjengelighet for alle bør løses
med fokus på brukernes reise fra dør til dør. God
trafikkinformasjon, som gjør det enkelt å planlegge reisen,
orientere seg på terminaler og om bord i transportmiddelet, er
vesentlig. Bedre vilkår for medvirkning fra brukergrupper, i
produktutvikling og praktisk gjennomføring av nye
transportløsninger, er også viktig.
Aktuelle problemstillinger:
• Utforming av veger, gater og fortau slik på en slik måte at
bevegelseshemmede, svaksynte mv. enkelt kan ta seg fram.
Standarder for opparbeiding av veg og gaterom i by.
• Drift og vedlikehold av veganlegg gjennom årstidene.
• Tilsluttende anlegg til kollektivterminaler,
bussholdeplasser og ramper ved underganger/overganger.
• Atkomst til betalingsautomater, samt lesbarhet og
informasjon ved de samme.
7

Transportplan for Haugalandet
Kopervik er kommunesenter i Karmøy. Foto: Per Frøyland Pallesen
• Skilting, informasjon både til innbyggere og besøkende for
enkel framkommelighet.
Flere funksjonshemmede har særlige vansker i forhold til
transport og bruk av offentlige kommunikasjonsmidler.
Enkelte grupper får egne tilbud med særskilt tilrettelagt
transport, ofte med spesialkjøretøy. Det pågår også arbeid
med å bedre tilgjengeligheten og brukbarheten for
funksjonshemmede på ordinære, kollektive transport-midler
samt terminaler og holdeplasser.
Fylkeskommunen har i perioden 1988–2004 avsatt totalt
omkring 30 mill. kr. til særskilte tilretteleggingstiltak i det
ordinære, lokale kollektivtransportsystemet.
Fylkeskommunen har ved innhenting av anbud for
bussrutene på Nord-Jæren sikret at minst 50% av bussene vil
være fabrikknye, hvorav minst 30% skulle være levert til
drifstsstart pr. 1.1.2003. 80% av alle bussene som benyttes i
byruter skal være av laventre- eller lavgulvutførelse. Videre er
det satt grense for maksimal gulvhøyde i busser som nyttes i
distriktsruter. Alle busser skal ha elektroniske
destinasjonsskilt med gul skrift på svart bakgrunn. Og alle
nye busser skal ha allergifilter. Disse tiltakene vil øke
tilgjengeligheten til kollektivtransporten vesentlig for ulike
grupper funksjonshemmede. Tilsvarende forutsetninger vil
bli lagt til grunn i den kommende anbudsprosessen for
bussrutene på Haugalandet.
I forbindelse med gjeldende fylkesdelplan for samferdsel er
det vedtatt mål og strategier for universell utforming. Det er
et mål å øke tilgjengeligheten for funksjonshemmede i det
ordinære kollektivsystemet, herunder terminaler og
holdeplasser. Det er videre et mål å øke framkommeligheten
på veg- og gangnettet. Dette skal oppnås ved å:
• Utarbeide analyse av nå-situasjon og behov for endringer i
forhold til implementering av universell utforming i
samferdselssektoren.
Det er behov for en systematisk informasjonsinnsamling
og kunnskapsøkning om universell utforming innen
samferdselssektoren. Eksisterende studie av tilgjengelighet
ved kollektivknutepunkter kompletteres med tilsvarende
studier for tilgjengelighetsaspektet i hele reisekjeden. I
analysene inngår forslag til endringer. Materialet danner
grunnlag for det videre arbeid jfr. punktene 2, 3, 4, 5 og 6.
• Revisjon av veg og gatenormaler
Det er behov for å sikre at veg og gatenormalene er i
samsvar med anbefalinger fra undersøkelser jfr. pkt 1, og
brukergruppers anbefalinger.
8

Transportplan for Haugalandet
• Innarbeide tilgjengelighetshensyn i alle planer for utbygging
og drift.
Et viktig tiltak for å øke virkningen av tilgjengelighetssatsingen
er å innarbeide tilgjengelighetshensyn i alle
planer som omhandler utbygging og drift av vegnett og
kollektivsystemet.
• Sikre at nytt materiell og nye anlegg får en tilfredsstillende
tilgjengelighetsstandard.
En bedre standard kan oppnås ved å ivareta tilgjengelighet
ved nybygging og oppgradering av infrastruktur og ved
nyanskaffelse av materiell.
• Videreføre og styrke arbeid med tilretteleggingstiltak,
herunder videreføre tilskuddsordningen.
Tilskudd til forbedring av bussmateriell og drosjer bør i
mange tilfeller følges opp av krav til transportør om bruk
av materiellet.
• Øke innsatsen med å tilrettelegge holdeplasser og terminaler.
Det er viktig at hele reisekjeden er tilrettelagt.
Holdeplasser og terminaler må sikres god tilgjengelighet
for alle brukergrupper.
Trafikkstyring
Ved gjennomføring av handlingsplanen vil det være naturlig
å vurdere at noe av ressursene som skal benyttes i byområdet
i vest avsettes til trafikkstyringsteknologi for å forbedre
trafikkavviklingen både for bil- og kollektivtrafikk samt å
unngå trafikkfarlige situasjoner på punkter i
hovedvegsystemet der det kan oppstå kø.
5. Finansiering
Finansieringen er foreslått som følger:
• Bompenger: 1700-2100 mill. kr. (*)
• Statlige bevilgninger:
505 mill. kr.
• Fylkeskommunale bevilgninger
160 mill. kr.
Sum 2365-2765 mill. kr. (*)
(*) Avhenger av om det blir èn- eller tovegsinnkreving i
Haugesund.
De statlige midlene er forutsatt fordelt med 415 mill. kr i
perioden 2006-15 og de resterende 90 mill. kr tidlig i
etterfølgende transportplanperiode.
Finansieringen av Rv47 T-forbindelsen er ikke tatt med i
sammenstillingen ettersom dette prosjektet allerede er vedtatt
av Stortinget.
Når det gjelder investeringsrekkefølge for prosjekter, er det
lagt opp en framdriftsplan for den enkelte byggekloss. Det
vises til tabellen i kapittel 4 med beskrivelse av
byggeklossene.
6. Bompengeordningen
Det legges opp til et elektronisk bompengeinnkrevingssystem
tilsvarende den såkalte AutoPASS-spesifikasjonen.
Innkrevingen skal utføres i bomstasjoner med tovegs
innkreving. Det legges opp til en helautomastiske
bomstastasjoen med to betalingsformer:
• Abonnement basert på AutoPASS-brikke.
• Etterskuddsfakturering basert på videoregistrering av
bilens registreringsnummer.
Dette er samme type bomstasjoner som det en har i Bergen,
Tønsberg og på Rv45 i Gjesdal kommune.
Bompengeordningen foreslås med 2 bomstasjoner på Rv47
på Karmøy (ved Karmsundbrua og ved Brekke mellom
Åkrehamn og Kopervik), 1 bomstasjon på Rv47 nord for
Haugesund (ved Årabråtvegen), 2 bomstasjoner på E134 i
Tysvær og Karmøy (ved Toskatjørn samt øst for Vågkrysset)
og 4 bomstasjoner i Haugesund sentrum på henholdsvis
Rv47 og 3 fylkesveger (i Karmsundgata nord for kryss med
E134 samt i Salhusvegen, Skjoldavegen og Spannavegen).
Det kan på et seinere tidspunkt også bli aktuelt å etablere en
bomstasjon på Fv832 Skrevegen på Fastlands-Karmøy og
Rv511 på Sør-Karmøy hvis det viser seg på bli omkjøring fra
E134 og Rv47.
Innkrevingsperioden satt til 15 år, med planlagt start høsten
2006 og avslutning i 2020. Dette forutsetter at det er mulig
å få opp og behandlet saken i Stortinget i løpet av 2005 – en
stram framdrift.
Hvordan blir bomstasjonene for trafikantene?
I de fleste bomstasjonene i dag har trafikantene tilbud om
manuell betaling til en betjent bod (eksempel Rennfast) eller
til en myntautomat (eksempel Nord-Jæren). Dette er
løsninger som krever utvidelse av vegbanen med tilhørende
utstyr og ekstra betjening samtidig som bilister uten
AutoPASS-avtale må stanse for å kunne betale.
I en helautomatisk løsning finnes det verken betjening eller
myntautomater i selve bom-stasjonen og de fleste bilister
uten AutoPASS-avtale betaler etterskuddsvis basert på faktura
med basis i videoregistrering av bilnummer alternativt på en
bensinstasjon/annet oppmøtested i regionen. Det ikke vil
være noen vesentlig forskjell fra i dag for brukere med
AutoPASS-brikke i andre systemer f. eks. Rennfast eller
Trekantsambandet. Disse kan også bruke sin AutoPASS-
9

Transportplan for Haugalandet
brikke på Haugalandet. For å opprettholde trafikantenes
adgang til å kunne forbli anonyme ved bruk av
bompengesystemet, er det også aktuelt å tilby løsninger
utover AutoPASS-avtale og etterskuddsfakturering basert på
videoregistreringer. Trafikanter på Haugalandet med
AutoPASS-brikke vil tilsvarende kunne benytte denne
brikken i andre bomstasjoner i landet (og det er de fleste)
med AutoPASS-system.
En helautomatisk bomstasjon vil gi lavere
etableringskostnader for bomstasjonen og lavere
driftskostnader enn med en tradisjonell bomstasjon.
De legges opp til at standard takstretningslinjer for
bompengeprosjekter skal følges dvs. inntil 50% rabatt for
AutoPASS-brikkebrukere samt "timesregel" dvs. maks
betaling for en bomstasjon i løpet av en time og maksimaltak
på 75 passeringer pr. måned.
Bompengene som tas inn på bomstasjonene i den enkelte
byggekloss knyttes mot utbyggingsprosjektene i denne. Men
for å få til en rimelig og rasjonell drift samkjøres driften av
bompengesystemet. For å redusere driftskostnadene
ytterligere vil samordning også med driften av andre
bompengesystemer være aktuelt.
De oppdaterte bompengeberegningene viser et høgere
inntektsanslag enn tidligere anntatt. Dette i hovedsak som
følge av at bomstasjonene nå er plassert på snitt med høgere
trafikkgrunnlag enn det vi i de første foreløpige beregningene
la til grunn. Det muliggjør en mer omfattende utbygging
alternativt kortere innkrevingsperiode. Vi har så langt lagt det
første til grunn.
I Haugesund må en ta stilling til om det skal være ènvegseller
tovegs innkreving. Sistnevnte løsning vil gi et betydelig
større inntektspotensiale med tilhørende mer omfattende
utbyggingsplan.
Det er forutsatt 25 mill. kr. til investeringer i bomstasjoner
samt 10 mill. kr. til investeringer i elektroniske AutoPASSbrikker.
Det forutsettes at driften av bompengeordningen søkes
samordnet med andre bompengeordninger i området. Årlige
driftskostnader for bompengeordningen inkludert
vedlikehold på innkrevingsutstyret er basert på erfaringer fra
tilsvarende anlegg, er vurdert til å ligge på omlag 12 mill. kr.
Pr. i dag er det begrensede erfaringsdata på drift av
helautomatiske bomstasjoner men mye tilsier at det bør være
mulig å komme lavere enn de nevnte 12 mill. kr. i årlige
drifts- og vedlikeholds-kostnadene.
Bompengetakstene er foreslått satt til 10 kr for lette og 20 kr
for tunge kjøretøyer. Det er fortutsatt tovegs innkreving og
generelt fritak for utrykningskjøretøyer, el-biler, buss i
konsesjonert rute, traktorer, mopeder, motorsykler samt
gående og syklende samt at rabattordninger i.h.t. standard
takstretningslinjer for bompengeprosjekter legges til grunn.
6. Partnerskap
I Rogaland er det lang tradisjon for partnerskap i forhold til
realisering av prosjekter. Samarbeidsavtaler for gang-
/sykkelveger og miljø-/trafikksikkerhetstiltak er andre
eksempler. Slike partnerskap kan være aktuelt ved
gjennomføring av handlingsplanen.
7. Eventuell forskottering
Begrunnelsen for forskottering er i hovedsak å få forsert
prosjekter. Motforestillingene er at en ved forskottering vil
kunne få en situasjon der kommuner eller andre som har
ressurser til det får mulighet til å "kjøpe seg plass i køen" på
bekostning av de som ikke har mulighet til det. Videre
binder forskotteringer opp de årlige budsjettene på en
uheldig måte slik at det blir mindre rom for omprioriteringer
når slike behov er aktuelt i et årlig budsjett f. eks. som følge
av at nye forutsetninger er kommet til etter at langtidsplanene
ble utarbeidet. Forskottering kan imidlertid
tilrådes under forutsetning av at refusjonsbeløpet først
kommer til tilbakebetaling på det tidspunktet (de/de år) der
det aktuelle prosjektet ville blitt tatt opp til ordinær
bevilgning slik at prioriteringsrekkefølgen ikke endres. I
forbindelse med evt. forskottering vil lånefinansiering være
aktuelt. Det forutsettes da at bompengeselskapet tar opp evt.
søknad om lånefinansiering av prosjekter mot Statens
vegvesen slik at det kan behandles i forbindelse med det
enkelte års statsbudsjett.
8.Ambisjonsnivå – konsekvenser av
alternative valg
Som en del av transportplanarbeidet er det utført analyser for
transportvolumene mellom ulike deler av regionen, både for
dagens situasjon, for "trendalternativet" og for anbefalt
strategi i fylkesdelplanen. Trendalternativet er en situasjon
der utviklingen fortsetter slik som den har gjort fram til i dag
uten spesielle tiltak. Analysene er basert på data om
eksisterende og planlagt arealbruk, befolkning og
arbeidsplasser, basert på informasjon fra de kommunale og
regionale planene samt trafikkprognoser fra
Transportøkonomisk institutt. I tillegg er erfaringer fra
reisevaneundersøkelser benyttet. En transportmodell der de
nevnte data om arealbruk samt data om transportsystemet er
lagt inn, er benyttet som et hjelpemiddel for å vurdere
10

Transportplan for Haugalandet
trafikken mellom soner samt fordeling på de ulike
reisemidlene.
Figuren under viser transportanalyseresultatene.
Transportarbeid (utkjørte km pr. døgn)
14000000
12000000
10000000
8000000
6000000
4000000
2000000
0
Dagens situasjon “Trend” utvikling Anbefalt
utbyggingsstrategi
Transportanalyseresultatene viser at det er helt nødvendig å få
på plass et godt kollektiv- og gang-/sykkelvegtilbud hvis ikke
det overordnede hovedvegnettet skal bryte sammen trafikalt.
Økning i biltrafikk vil også gi flere trafikkulykker og økte
utslipp av klimagasser (CO 2 , CO og NO X ) og økte støv- og
støyplager.
Og fremdeles vil det være et betydelig behov for utbygging av
gang-/sykkel, trafikksikkerhets- og miljøtiltak.
De anbefalte prosjektene i handlingsplanen vil:
• Bidra til å få på plass et balansert transportsystem som
bidrar til å redusere veksten i biltrafikken i byområdet i
vest.
• Gi stor positiv uttelling på samfunnsøkonomi og
reduksjon i antallet trafikkulykker.
Figuren under viser gevinster i samfunns- og
Årlig reduksjon i
samfunns-/bedriftsøkonomiske kostnader (mill. kr. )
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
Reduserte bedriftsøkonomiske
kostnader
Reduserte samfunnsøkonomiske
kostnader
bedriftsøkonomi som følge av gjennomføring av
vegprosjektene i utbyggingsplanen.
Gjennomføring av de anbefalte prosjektene vil gi en god
oppfylling målsettingene for handlingsplanen.
Konsekvenser av å ikke gjennomføre prosjektene vil være
køproblemer på deler av hovedvegnettet i byområdet i vest,
trafikkulykker og støyplager og økte utslipp av klimagasser.
9.Anbefalt løsning
I kommunene og fylkestinget viste behandlingen av
fylkesdelplanen at det er et bredt flertall enig om de mål og
strategier som er lagt til grunn for fylkesdelplanen. Dette
innebærer en balansert satsing mellom nødvendig
vegutbygging og satsing på de miljøvennlige
transportformene samtidig som en gjennomfører nødvendige
spesielle tiltak i forhold til trafikksikkerhet og miljø.
Det er også bred enighet om at alle prosjektene i
handlingsplanen er nødvendige for at regionen skal få et
fullverdig transportsystem.
Når det gjelder finansiering, er det enighet om at staten og
fylkeskommunen må stå ved sine forpliktelser i
handlingsplanen. Det forutsettes videre at staten gjennom de
årlige budsjettene i perioden 2006-2015 følger opp det som
ligger i St. melding nr. 24 (2003-2004) om Nasjonal
transportplan 2006-2015 samt videreføring i perioden 2016-
2020.
For oppfølging av utbyggings- og finansieringsplanen for
transportsystemet og fylkesdelplanen for øvrig forutsettes det
at det etableres et tilsvarende transportplanapparat som det
en har på Jæren. Dette innebærer at de tverretatlige
samarbeidsorganene en har hatt i arbeidet med
fylkesdelplanen med et sekretariat, ei administrativ
koordineringsgruppe og ei politisk styringsgruppe videreføres
for å sikre kontinuitet rundt løsning av felles regionale
oppgaver knyttet til areal og transport.
11

ROGALAND
FYLKESKOMMUNE
REGIONALUTVIKLINGSAVDELINGEN
Samferdselseksjonen
Peder Klowsgt. 27
Postboks 798, 4001 Stavanger
Telefon 51 51 66 00
Telefaks 51 51 66 74
www rogaland-f.kommune.no