Redningstjenesten - KoKom

HØRINGSUTGAVE
Kapittel
Utgave 1 - 2008
7
Innledning
Norge har lave kostnader i forbindelse med sitt redningsapparat. De
øremerkede statlige bevilgninger for redningstjeneste er lav i forhold til
mange andre land som vi kan sammenligne oss med.
Samvirkeprinsippet og den frivillige innsats er årsaken til at man har så
lave utgifter i den norske redningstjenesten. Alle offentlige institusjoner
(statlige, kommunale og fylkeskommunale) bærer selv sine utgifter som
påløper i forbindelse med redningsaksjoner. De frivillige organisasjonene
får ikke betaling for sin innsats, men får refundert sine direkte utlegg
etter regning. Private får også dekket sine utgifter etter avtale.
Høringsutgave
En forutsetning for at redningstjenestens budsjett (kap. 455) skal
kunne belastes med kostnader tilknyttet redningstjeneste fra private
virksomheter eller frivillige hjelpeorganisasjoner/ mannskap, er at
oppdraget er utført etter rekvisisjon fra lokal redningssentral (LRS) eller
hovedredningssentral (HRS).
Det bevilges imidlertid øremerkede midler til redningstjenesten over
statsbudsjettet for å drive noen nøkkelenheter og for at det samvirkende
system skal virke.
Dette er driften av:
• Hovedredningssentralene.
• 330 skvadronen (redningshelikoptrene).
• Kystradiostasjonene.
• COSPAS/SARSAT.
• Redningsselskapet (over Fiskeridepartementets budsjett).
• Felles nødnett.
I tillegg bevilges det årlig et tilskudd til de frivillige organisasjonene for
å inspirere disse til innsats på det redningsfaglige området gjennom
kurs og kompetanseutvikling, utstyr, drift av organisasjonene m.v.
109