Temaside geita - Straumøy Gard

Hvor mange geiter har vi på Straumøy Gard denne våren? Dersom de får ett kje hver,
hvor mange har vi da? Dersom de får 2 kje hver? Dersom halvparten av geitene får to
kje og halvparten får et kje?
Geita
I Norge er melka det viktigste vi får av geita. I andre land er kjøtt og skinn det viktigste. Før brukte de
også ulla som er svært slitesterk. Geitebukkene ga mye/lang ull, og det ble derfor holdt geitebukker ikke
bare til avl, men også til ullproduksjon. I dag finnes det også geiteraser som holdes for ulla sin skyld,
mohairgeiter og kasjmirgeiter. Disse skal gi myk og god ull. Bukken vår er rein kasjmirbukk. Kjea fra i
fjor er halvt kasjmir, og de nye ungene deres blir ¾ kasjmir. Ungene til de eldre geitene blir ½ kasjmir.
Hunngeita kalles geit. Hanngeita kalles geitebukk, og ungene kalles killinger eller kje. Det første kjeet
kom natt til tirsdag 21.02.06.
Fakta om geita
Geita er et flokkdyr. Den norske geita idag er en blanding av gamle norske raser. Det er ca. 70000
geiter i Norge. Hver geit gir ca. 300-600 liter melk i året. Geitene går drektige i 150 dager. Geitene kjeer
(føder) vanligvis i januar/februar hvert år. De får vanligvis to, noen ganger tre killinger hver. Geita
melkes to ganger om dagen. Den har to spener på juret som sitter mellom bakbeina.
Vi har geiter for å rydde bort kratt og holde lyngen ved like på Midtvik. Dessuten er geiter veldig trivelige
og sosiale dyr å ha sammen med elever.
Geitene har en myk pute innenfor klovranden. Denne puta fungerer nesten som en sugekopp, og de kan
derfor komme seg fram i bratte fjellskråninger. Geita (og sauen) har kløyvd overleppe og kan derfor
plukke ut akkurat det den selv har lyst til å spise. Geita er drøvtygger.
Ord og uttrykk
Ord:
Gjete
Geitebukk
Geiteavl
Geitefjøs
Geitekilling
Geiteskjegg
Geiteskinn
Geitost
Geiterams - blomst
Geiterygg - skarp rygg av grus og stein
Ragg - håret på geita
Raggsokk
Raggvott
Kje - killing
Kjee - kille - geitefødsel
Uttrykk:
Til fjells å gjøre seg fet
Klatre som ei geit
Geitete - jålete, tøysete, vrang
Bukkeben - djevel med horn og bukkeben
Sette bukkeben - være gjenstridig, sta
Bukk og geit - hesteredskap
Raggete - bustete- uklippet
Geitas år - kinesisk kalenderår

De tre bukkene bruse
De tre bukkene bruse som skulle til seters og gjøre seg fete
Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters og gjøre seg fete, og alle tre så hette de Bukken
Bruse. På veien var det en bro over en foss, og under den broen bodde et stort, fælt troll, med øyne så
store som tinntallerkener, og nese så langt som et riveskaft.
Først kom den yngste Bukkene Bruse og skulle over broen.
Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.
— Hvem er det som tramper på mi bru? skreik trollet.
— Å, det er den minste Bukken Bruse, jeg skal til seters og gjøre meg fet, sa bukken, den var så fin i
målet.
— Nå kommer jeg og tar deg, sa trollet
— Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten jeg, vent bare litt så kommer den mellomste Bukken Bruse, han
er mye større.
— Ja gå da, sa trollet.
Om en liten stund så kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over broen.
Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp.
— Hvem er det som tramper på mi bru? skreik trollet
— Å, det er den mellomste Bukken Bruse om skal til seters og gjøre seg fet, sa bukken, den var ikke så
fin i målet, den.
— Nå kommer jeg og tar deg, sa trollet.
— Å nei ta ikke meg, men vent litt, så kommer den store Bukken Bruse, han er mye, mye større.
— Ja gå da, sa trollet.
Rett som det var, så kom den store Bukken Bruse. Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen,
bukken var så tung at broen både knaket og braket under den!
— Hvem er det som tramper på mi bru? skreik trollet.
— Det er den store Bukken Bruse, sa bukken.
— Nå kommer jeg og tar deg, skrek trollet.
— Ja, kom du, Jeg har to spjut, med dem skal jeg stange øynene dine ut. Jeg har to kampestene, med
dem skal jeg knuse både marg og bene! sa bukken
Og så røk den på trollet og stakk ut øynene på ham, slo sund både marg og ben, og stanget ham utfor
fossen., og så gikk den til seters.
Der ble bukkene så fete, så fete at de nesten ikke orket gå hjem igjen, og er ikke fettet gått av dem, så
er de det ennå. Og snipp snapp snute, her er eventyret ute.
(Folkeeventyr)
Kasjmirbukken gjorde seg til for alle
geitene mens de var på Midtvik i høst.
Da var det paringstid. Resultatet kommer
nå i form av mange nydelige kje!
På Straumøy Gard har vi geiter fordi de
er dyktige landskapspleiere. De hjelper
oss til å holde lyngen nede på Midtvik,
og de rydder nye beiter. De blir også lånt
ut til naboer som vil bli kvitt kratt. De går
da på strømgjerde, noe som fungerer
veldig bra.