MÃ¸teinnkalling .pdf - Hemsedal kommune

MØTEINNKALLING 

Kommunestyret 

Dato: 25.06.2012 kl. 17:00 

Stad: Kommunestyresalen 

Arkivsak: 12/00007 

Arkivkode: 033 

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud eller tenestetorget (31 40 88 00). 

Vara møter bare etter nærmare innkalling. 

Medlemene i Kommunestyret og Hovudutval for Plan og ressurs inviteras til presentasjon av 

ny regulering – Tinden II . utbygningsområde/skitunnel ved Erik Teigen. 

Før møtet: Folkets spørjetime 

Etter Møtet: Open post 

SAKSKART 

Side 

64/12 12/00145-8 

Saker til behandling 

Godkjenning av protokoll frå Kommunestyremøtet 

31.05.2012 

4 

65/12 12/00159-8 Meldingar til Kommunestyret 25.06.2012 5 

66/12 12/01796-1 Tertialrapport - 1. tertial 2012 6 

67/12 12/00205-7 

68/12 12/01800-1 

69/12 12/01862-1 

70/12 12/01747-1 

Samarbeidsavtale om felles Nav-tjenester i Gol og 

Hemsedal 

Møtefullmektiger i forliksrådene - Val for perioden 

01.01.2013 til 31.12.2016 

ETABLERING AV GANGBRU OVER HEIMSILA LANGS FV 

233 VED FANITULLEN - IGANGSETTINGSVEDTAK OG 

GODKJENNING AV UTBYGGINGSAVTALE 

Bustadfelt Trøim Sør/Fiskum - Prosjektering av 

infrastruktur 

10 

15 

17 

20 

71/12 12/00398-1 Fjerning av nedgravde dieseltanker, drenering og 23 

1

72/12 

73/12 

12/00517- 

13 

12/00167- 

26 

påkopling avløp. Tuv og Ulsåk oppvekstsenter 

Raudberget massuttak- reguleringsplan 26 

Holdebakken - Områdeplan 33 

74/12 

12/00391- 

12 

Uttale til - søknad om løyve til bygging av Trøimsåne 

kraftverk 

43 

75/12 12/01866-1 

76/12 12/01792-1 

Prosjekt kommunalt rusarbeid og prosjekt bustadsosialt 

arbeid 

Hallingdal lokalmedisinske senter og intensjonsavtale 

Hallingdal lokalmedsinske senter - Sluttrapport 

54 

61 

77/12 12/00654-4 Prosjekt - førebyggjande helsetenester 70 

78/12 12/01858-1 

79/12 12/01857-1 

80/12 12/00707-1 

LEIKEPLASSUTSTYR/GARDEROBE M.M. ULSÅK 

BARNEHAGE - PROSJEKTAVSLUTNING 126 

LEIKEPLASSUTSTYR/GARDEROBE TUV BARNEHAGE - 

PROSJEKTAVSLUTNING 125 

ETABLERING AV MODULBARNEHAGE - 


78 

81 

83 

81/12 12/01856-1 KULTURSALEN - PROSJEKTAVSLUTNING 122 85 

82/12 12/01766-5 

Kommunedelplan Markegardslie - Lykkja - avgrensa 

revidering juni 2012 

87 

83/12 12/00747-9 Alkoholpolitiske retningsliner 2012- 2016 - Pkt. 2.3. 89 

84/12 12/01280-2 Hemsedal Cafe AS. Stavkroa. Skjenkeløyve 2012- 2016 90 

85/12 12/01283-2 Hemsedal Cafe AS. Hemsen. Skjenkeløyve 2012- 2016 96 

86/12 12/01287-3 Eriksson Halbjørhus AS. Skjenkeløyve 2012- 2016 101 

87/12 12/01277-2 Lodgen AS. Skjenkeløyve2012 -2016 106 

88/12 12/01278-3 Fanitullen Pizza AS. Skjenkeløyve 2012-2016 111 

89/12 12/01163-2 

BERG OG HAV RESTAURANT OG CATERING. Tinden Kiosk 

& Grill. SKJENKELØYVE 2012 -2016 

117 

90/12 12/01444-2 Fossheim AS. Skjenkeløyve 2012 - 2016. 121 

91/12 12/01651-2 Harahorn As. Skjenkeløyve 2012 - 2016. 127 

2

92/12 12/01285-7 Skogstad Hotell AS. Skjenkeløyve 20012 - 2016. 132 

93/12 12/01873-1 Tinden Drift AS. Skjenkeløyve 2012- 2016 138 

94/12 12/00497-4 Hemsedal skirestauranter AS. Skjenkeløyve 2012- 2016 143 

95/12 12/01058-2 Pibos AS. Salsløyve 2012-2016 148 

96/12 12/01122-2 

Berg og Hav restaurant og catering. Hollvin Restaurant & 

Bar. Skjenkeløyve 2012 -2016 

152 

97/12 12/01242-2 Nightstar AS. Skjenkeløyve 2012- 2016 158 

98/12 12/01282-2 

Hemsedal Cafe AS. Cafe Kjellern. Skjenkeløyve 2012- 

2016 

163 

99/12 12/01288-3 Fausko skysstasjon AS. Skjenkeløyve 2012- 2016 169 

100/12 12/01281-2 

Hemsedal Cafe AS. Eksperten Sportsbar. Skjenkeløyve 

2012- 2016 

177 

101/12 12/00921-2 China Garden. Skjenkeløyve 2012- 2016 182 

102/12 12/00953-2 Trøim Dagligvare AS. Salsløyve 2012- 2016 188 

103/12 12/01057-3 Hemsedal Lavpris As. Salsløyve 2012- 2016 192 

104/12 12/01284-2 NG Spar innland AS. Salsløyve 2012- 2016 196 

105/12 12/00468-6 Grøndalen Utvikling AS. Skjenkeløyve 2012- 2016 200 

106/12 12/01128-2 Huso AS. Skjenkeløyve 2012- 2016 205 

107/12 12/01121-2 Anne Ulsaker Bækken. Skjenkeløyve 2012- 2016 210 

108/12 12/01286-3 

109/12 12/01279-2 

Hemsedal Cafe As. Hemsedal Cafe. Skjenkeløyve 2012- 

2016. 

Hemsedal Cafe As. Big Horn Steak House. Skjenkeløyve 

2012- 2016 

215 

220 

Hemsedal, 18.06.2012 

Oddvar Grøthe 

Ordførar 

3

Saker til behandling 

64/12 Godkjenning av protokoll frå Kommunestyremøtet 31.05.2012 

Arkivsak-dok. 12/00145-8 

Arkivkode. 033 

Saksbehandler Pia Marie Rørby Ruud 

Saksgang Møtedato Saknr 

1 Kommunestyret 25.06.2012 64/12 

Saka vert avgjort av: 

Kommunestyret 

Vedlegg: 

Ingen 

Dokument i saka: 

Protokoll frå Kommunestyremøtet 31.05.2012 

Rådmannen si innstilling: 

Protokoll frå Kommunestyremøtet 31.05.2012 vert godkjent. 

4

65/12 Meldingar til Kommunestyret 25.06.2012 







Kommunestyret 

Vedlegg: 

- Referat frå møte i Eldrerådet 11.06.2012 


- Referat frå møte i Eldrerådet 11.06.2012 


Kommunestyret har ingen merknader til meldingane. 

5

66/12 Tertialrapport - 1. tertial 2012 



Saksbehandler Sveinung Halbjørhus 


1 Formannskapet 11.06.2012 56/12 


Formannskapet har behandlet saken i møte 11.06.2012 sak 56/12 

Behandling 

Helene Sagabråten (Ap) foreslo eit tillegg i punkt 3: Total ramme for investeringsbudsjettet 

vert auka frå kr. 31 135 000 til kr. 38 949 445. 

Votering 

Samrøystes 

Vedtak 

1. Kommunestyret tek tertialrapporten for 1. tertial 2012 til orientering. 

2. Kommunestyret aukar ramma for ansvar 2100 (HBU) med kr. 150 000. Tiltaket vert 

finansiert ved å redusere formannskapets disposisjonskonto tilsvarande. 

3. Total ramme for investeringsbudsjett vert auka frå kr. 31 135 000 til kr. 38 949 445. 

4. Rådmann blir gitt fullmakt til låneopptak i 2012 på kr. 34 000 000 

Saksfremlegg 


kommunestyret 

Vedlegg: 

Tertialrapport 1. tertial Kultur og oppvekst 

Tertialrapport 1. tertial Helse og omsorg 

Tertialrapport 1. tertial Teknisk 

Status investeringsbudsjett – forslag til endringar 

Notat – Investeringsrekneskapen – ferdigstilling uteområde Ulsåk barnehage og Tuv 

barnehage avdeling Skadvin 


Hemsedal kommune – budsjett 2012, økonomiplan 2012 - 2015 

6

Saksopplysningar: 

Saka er i utgangspunktet ei orienteringssak til formannskapet og kommunestyret om korleis 

tilstanden til kommunen er pr. fyrste tertial. Det blir rapportert på økonomi, personell, HMS 

og fagleg vurdering. Rapportmalen er lik for alle avdelingar og det er avvik frå planlagde 

aktivitetar, budsjett og målsetnadar som rapporterast. 

Forhold til overordna plan: 

Tertialrapporteringa skal forklare og fremje tiltak på avvik frå budsjettområdets planverk. 

avdelinganes mål, og overordna planar som budsjett og økonomiplan 

Miljøkonsekvenser: 

Avvik på dette området kjem fram i rapportane frå etatane 

Helse-/miljø og beredskapstilhøve: 

Avvik på dette området kjem fram i rapportane frå etatane 

Økonomiske konsekvensar: 

Større avvik og utfordringar ut frå økonomi og politiske føringar skal kome fram i 

rapporteringa. Slike avvik kan gje grunnlag for budsjettendringar eller andre endringar som 

har konsekvensar for økonomien. Budsjettendringar skal vedtakast av kommunestyret. 

1. Drift - økonomi 

TOTALOVERSIKT PR. GRUPPEART 1. TERTIAL 2012 

Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) 

2 012 2 012 0 2 011 2 011 0 

10 LØNN OG SOSIALE KOSTNADER38 682 572 37 023 360 1 659 212 36 601 345 35 388 101 1 213 244 

KJØP AV VARER/TJENESTER 

SOM INNGÅR I KOMMUNAL 

11 EGENPRODUKSJON 8 160 940 7 908 333 252 606 9 603 871 7 739 333 1 864 537 

KJØP AV TJENESTER SOM 

ERSTATTER KOMMUNAL 

13 EGENPRODUKSJON 9 083 295 7 888 667 1 194 628 6 223 944 6 324 437 -100 493 

14 OVERFØRINGSUTGIFTER 4 576 085 4 626 667 -50 582 4 159 453 3 680 229 479 224 

15 FINANSUTGIFTER 3 271 557 3 743 667 -472 109 3 215 810 3 872 333 -656 523 

Sum utgifter 63 774 449 61 190 694 2 583 756 59 804 423 57 004 434 2 799 989 

16 SALGSINNTEKTER -10 179 312 -12 846 000 2 666 688 -12 346 777 -9 319 000 -3 027 777 

17 REFUSJONER -4 367 707 -3 449 000 -918 707 -3 709 871 -3 228 333 -481 537 

18 OVERFØRINGSINNTEKTER -47 250 884 -47 374 333 123 449 -43 962 290 -42 261 867 -1 700 423 

FINANSINNTEKTER OG 

19 FINANSIERINGSTRANSAKSJ -39 220 -4 614 333 4 575 113 -12 270 -4 483 000 4 470 730 

Sum inntekter -61 837 123 -68 283 667 6 446 543 -60 031 208 -59 292 200 -739 008 

T O T A L T 1 937 326 -7 092 973 9 030 299 -226 784 -2 287 766 2 060 981 

7

Tabellen over viser totaloversikten for heile kommunen pr. 1. tertial. Tabellen må korrigeras 

for ein del periodiseringfeil før den gir eit rett bilde. 

Sum utgifter viser eit meirforbruk på kr. 2 583 756 i forhold til periodisert budsjett. Av 

meirforbruket er ca. kr. 1,6 mill. løn og sosiale kostnadar. 

For løn og sosiale kostnadar er meirforbruket omtrent det same som kommunen har fått inn 

i refusjon sjukepengar og fødselspermisjon. Det er stort trykk på mange tenester, likevel 

viser oversikten god økonomistyring i alle etatar. 

Kostnadsgruppa 11, 13 og 14 kjøp av varer og tenester og overføringsutgifter, viser eit avvik 

på 1 396 652 i forhold til periodisert budsjett. Avviket kan i hovudsak førast tilbake til 

periodiseringar då ein del interkommunale samarbeidstiltak blir fakturert for heile året eller 

kvartalsvis. Dette gjeld m.a. Hallingdal brann og redning, overføring til Uloba (BPA), 

Hallingdal renovasjon, Hallingdal Museum og Hemsedal kyrkje. 

I fyrste tertial er det eit overforbruk innanfor barnevern og 

sosialhjelp/kvalifiseringsprogrammet på ca. 500 000. Det har og vore naudsynt å etablere 

tiltak for brukarar med nedsett funksjonsevne. Desse tiltaka kan auke ut over året. Dette er 

tiltak der kommunen vil får refundert store delar av kostnaden. Pr. fyrste tertial har 

kommunen ikkje full oversikt over dei økonomiske konsekvensane for desse tiltaka. 

Inntektene viser eit avvik i forhold til budsjett på kr. 6 446 543. Denne summen må 

korrigerast med kr. 4 575 113 som er finansinntekter og finanstransaksjonar (eigarutbytte og 

fondsbruk)som blir ført i desember. Dette gir ein svikt i inntekter på kr. 1 871 430. Innanfor 

vatn og avlaup er det ein svikt i inntekter for fyrste halvår i forhold til budsjett på ca. 

2 500 000. Dette viser at andre inntekter viser ein liten auke i forhold til budsjett. 

Konklusjonen så langt er at kommunen klarar og halde budsjettbalansen dersom ein ser bort 

svikten i inntekter på vatn og avlaup. For sjølvkostområde vatn og avlaup er prognosane at 

ein for heile året vil gå med ein underskot på ca. kr. 4 mill. og med ein negativ 

resultatverknad på ca. kr. 3.1 mill. på botnlinja etter bruk av tidlegare års overskotsfond. 

Dette underskotet kan dekkast inn igjen ved å auke gebyra eller ved auka aktivitet over fem 

år. 

For meir utfyllande kommentarar vises det til tertialrapportane frå etatane. 

2. Faglege utfordringar 

For utfyllande kommentarar vises det til tertialrapportane for dei tre store etatane. Årets 

budsjett er eit stramt budsjett og mange avdelingar melder om utfordringar med å løyse dei 

oppgåvene som skal løysast. 

Barnehagane har ved opptak til barnehageåret 2012/2013 lagt til grunn at ei avdeling ved 

Nøse barnehage vert utvida. Det blir foreslått at barnehagane kan opprette ei 100 % stilling 

som pedagog for å kunne utvide avdelinga. Kostnaden med tiltaket for 2012 på kr. 150 000 

må dekkast innanfor eige lønnsramme. 

8

Hemsedal barne- og ungdomskule har i løpet av fyrste tertial opplevd utfordringar som er av 

ein slik storleik at ein finn det rett å fremme forslag om å styrke ressursen for å koordinere 

arbeide med spesialpedagogiske oppgåver. Det blir gjort framlegg om å opprette ei 100 % 

stilling ved HBU frå 1. august for å stette dette behovet. Stillinga finansierast ved at 

formannskapets disposisjonskonto vert redusert med kr. 150 000 og resterande 90 000 

dekkes innanfor budsjettet til kultur og oppvekst. 

Innan helse og omsorg meldes det og om ventelister og utfordringar med å løyse dei 

oppgåvene som skal løysast. 

Hemsedal kommune innførte nytt sak og arkivsystem i januar i år. Denne innføringa har vore 

meir ressurskrevjande enn ein hadde sett for seg. 

3. Personell 

Sjukefråværet fyrste tertial viser eit gjennomsnittleg eigenmeldt og legemeldt fråvær på 7 %. 

I Same periode i fjor var fråværet på 7,5 %. 

Det er god stemning i organisasjonen, men kommunen har behov for å få meir balanse 

mellom tilgjengelege ressursar og oppgåver som skal løysast. 

4. Investeringsbudsjettet 

Status pr. fyrste tertial viser at det ikkje er mogeleg å gjennomføre dei planlagde 

investeringsprosjekta innanfor vedtekne rammer. Kostnadsauken skuldast i hovudsak desse 

investeringsprosjekta; MPG Trøym (2,75 mill.), Grunnkjøp (1,3 mill.), Svøo III (2 mill. overført 

frå 2011, kostnadsauke 1,3 mill.) og Torset gangbru 1,5 mill. 

I tillegg blir det foreslått å løyve kr. 180 000 til ferdigstilling av uteområde ved Tuv og Ulsåk 

barnehage. 

Dette gir eit samla investeringsramme for 2012 på kr. 38 949 445. 

Samstundes meiner ein at det riktig å justere ned anslaget for avsetningar til ubundne 

kapitalfond frå kr. 9 990 000 til 7 840 000. Kapitalfondet hadde ein saldo 31.12.2011 på kr. 

4 472. Det blir derfor foreslått å finansiere kr. 5 000 000 frå kapitalfond og resterande med 

låneopptak. Årets låneopptak vert såleis på kr. 34 000 000. 

Rådmanns tilråding 

1. Kommunestyret tek tertialrapporten for 1. tertial 2012 til orientering. 

2. Kommunestyret aukar ramma for ansvar 2100 med kr. 150 000. Tiltaket vert 

finansiert ved å redusere formannskapets disposisjonskonto tilsvarande. 

3. Total ramme for investeringsbudsjett vert auka til kr. 38 949 445 

4. Rådmann blir gitt fullmakt til låneopptak i 2012 på kr. 34 000 000 

9

67/12 Samarbeidsavtale om felles Nav-tjenester i Gol og Hemsedal 



Saksbehandler Janne Brøndbo 


1 Hovudutval for Livsløp 14.06.2012 30/12 


Hovudutval for Livsløp har behandlet saken i møte 14.06.2012 sak 30/12 

Behandling 

Innstilling vedteken 

Votering 

Samrøystes 

Vedtak 

Hovudutval for Livsløp si innstilling til Kommunestyret: 

1. Hemsedal kommune vedtar Samarbeidsavtale om felles NAV-tjenester i Gol og 

Hemsedal. Samarbeidet organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid, 

jfr. Kommuneloven §28b, med Gol kommune som vertskommune. 

2. Det skal være et åpent Nav-kontor i Hemsedal, hvor Hemsedal sine innbyggere kan 

motta tjenester fra Nav etter fastsatte åpningstider. Åpningstider i 

publikumsmottaket skal minimum være to dager pr uke. I tillegg vil kontoret være 

bemannet fast en tredje dag pr uke, samt etter behov, for avtaler. 

3. Gol kommune inngår samarbeidsavtale med NAV Buskerud på vegne av Gol og 

Hemsedal. Dagens samarbeidsavtale mellom Hemsedal og NAV Buskerud opphører. 

Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

1. Samarbeidsavtale mellom Gol kommune og NAV Buskerud om drift av felles 

lokalkontor. 

2. Samarbeidsavtale om felles NAV-tjenester i Gol og Hemsedal 

10


1. Samarbeidsavtale mellom Gol kommune og NAV Buskerud om drift av felles 

lokalkontor. 

2. Samarbeidsavtale om felles NAV-tjenester i Gol og Hemsedal 


Bakgrunn: 

I Hemsedal kommune ble det høsten 2011 gjort en evaluering av organiseringen av NAVkontoret 

og det ble vurdert mer effektive måter å organisere kontoret på. Kommunestyret i 

Hemsedal vedtok den 19.01.12 at kommunen ønsket å redusere åpningstidene ved kontoret, 

samt invitere de andre kommunene i Hallingdal og NAV Buskerud til å se på muligheter for 

interkommunale løsninger for NAV-kontorene i Hallingdal. 

NAV Buskerud har signalisert at de er positive til interkommunale løsninger, og Gol 

kommune meldte seg som interessert i å være med å vurdere en interkommunal løsning. 

Det ble satt ned ei arbeidsgruppe for å vurdere de ulike sidene ved ei interkommunal 

løsning. Gruppa har bestått av rådmenn i begge kommuner, NAV-lederne i begge 

kommuner, samt en ansatt-representant fra hvert av NAV-kontorene. Arbeidsgruppa har 

sett på en del faktorer med tanke på om det er hensiktsmessig å organisere NAV-kontorene i 

Gol og Hemsedal til ett felles kontor: 

NAV-kontorene i dag: 

NAV-kontorene i Gol og Hemsedal er små kontorer. NAV Hemsedal har 1,5 statlige årsverk 

og 1,7 kommunalt årsverk. Nav Gol har 3,25 statlige årsverk og 4,25 kommunale årsverk. I 

tillegg er det lokalisert en felles ressursenhet for Hallingdal på Gol, som også er under NAVleder 

i Gol sitt ansvarsområde. 

Begge kontor yter pr i dag følgende kommunale tjenester: økonomisk sosialhjelp, 

gjeldsrådgivning, kvalifiseringsprogrammet og bosetting av flyktninger. Hemsedal har i tillegg 

bostøtte inn i kontoret. I tillegg forvalter begge kontorene statlige oppgaver som oppfølging 

av sykemeldte, arbeidssøkere og enslig forsørgere, samt veiledning i forhold til alle statlige 

ytelser som ligger til NAV. Ressursenheten arbeider med områdene arbeidsevnevurderinger, 

arbeidsavklaringspenger og uførestønad for alle NAV-kontorene i Hallingdal. Ved de lokale 

NAV-kontorene i dag drives det i all hovedsak oppfølgingsarbeid hvor målet er å få 

innbyggerne ut i arbeid og aktivitet og til å bli økonomisk selvhjulpne. NAV-kontorene har 

etter hvert fått godt utbygde selvbetjeningsløsninger, samtidig som det har blitt et felles 

nasjonalt kontaktsenter som betjener innkomne telefonsamtaler. Dette har frigjort ressurser 

ved NAV-kontorene som kan benyttes til oppfølgingsarbeid i stedet for å betjene mottak. 

NAV Gol og NAV Hemsedal benytter i dag de samme datasystemene, både i forhold til 

statlige og kommunale tjenester. 

11

Kontordager/åpningstider i Hemsedal: 

NAV Hemsedal har siden 1.mars i år hatt åpent mottak 3 dager i uka, kl 9.00 – 13.00. Dette 

har frigjort tid for veilederne til å drive mere og bedre oppfølgingsarbeide. De ansatte 

opplever å kunne gi de brukerne som har størst behov bedre tjenester. Det har blitt foretatt 

en brukerundersøkelse for de som besøkte mottaket i en gitt periode. Denne viste at de aller 

fleste mener at dagens åpningstider tilfredsstiller deres behov for tjenester. For de som ikke 

var helt fornøyde, dreide det seg om at de mente det hadde vært bedre om kontoret hadde 

hatt åpent helt til klokka tre. Kun en person var misfornøyd med at åpningstidene var 

begrenset. Det har blitt foretatt en kartlegging av henvendelser til tjenestetorget i Hemsedal 

kommune, hvor det i løpet av ei uke var to henvendelser fra publikum som de måtte avvise 

og be komme tilbake igjen når NAV-kontoret var åpent. Det var ingen som viste misnøye 

med at det var begrensede åpningstider. NAV Gol har opplevd at noen hemsedøler kommer 

dit når kontoret i Hemsedal er stengt. Ingen av de besøkende har uttrykt misnøye med 

dette, og det kan forstås som at de kommer innom kontoret på Gol fordi de er på Gol likevel. 

I en to-ukersperiode var 7 av Hemsedals innbyggere innom mottaket på Gol. 

Utfordringer med dagens organisering: 

• Kompetanse 

Begge kontorer er små kontorer med få ansatte som skal forvalte mange tjenesteområder. 

Det er for få ansatte til at det er mulig å spesialisere seg og bli veldig gode på de enkelte 

områdene, da alle må jobbe med mange ulike og omfattende fagområder. Et større kontor 

kan gi muligheter for kompetanseheving og spesialisering. 

• Sårbarhet 

Kontorene er sårbare i forhold til ferieavvikling og sykdom, og det kan være utfordrende å 

klare å bemanne mottakene i enkelte perioder. Av sikkerhetsmessige grunner bør det alltid 

være 2 personer på jobb. Dette er det spesielt for Hemsedal urealistisk å få til med dagens 

organisering og bemanning. 

• Ledelse 

Det er i dag en leder for hvert av kontorene. Dersom man har et felles kontor med en felles 

leder kan det frigjøres ressurser til å drive oppfølgingsarbeide. 

Lokaler: 

Rådmann i Gol mener at det vil la seg gjøre å finne egnede lokaler i kommunehuset dersom 

man beslutter å vedta ett felles NAV-kontor for Gol og Hemsedal. Dersom det blir ett felles 

kontor med åpningsdager i Hemsedal vil det være behov to kontorer i Hemsedal - ett til 

mottak og ett kontor/samtalerom, samt venterom. Noen av dagens kontorer vil således 

kunne frigis til andre formål. 


Dersom NAV-kontorene i Gol og Hemsedal slås sammen til ett kontor vil dette kunne gjøres 

uten betydelige økonomiske konsekvenser. 

Det må vedtas en avtale som regulerer kostnadsfordelingen mellom kommunene. Dette 

gjelder både administrative kostnader, utgifter til tiltak, samt husleiekostnader. Se vedlegg 2 

- Avtale om vertskommunesamarbeid mellom Gol kommune og Hemsedal kommune 

12

Husleie fra NAV Buskerud vil også måtte justeres i begge kommuner ut fra benyttet areal. 

Arbeidsgruppa ser ikke for seg at det skal bli økte utgifter av betydning i forbindelse med 

reiseutgifter. Det er allerede i dag stor trafikk av ansatte fra Hemsedal til Gol for deltagelse i 

møter, da veldig mye aktivitet foregår på Gol. 

Gol kommune vil ikke kreve husleie fra Hemsedal kommune for den kommunale delen av 

NAV-kontoret 

Vurdering: 

Det grunnleggende prinsippet når vi skal organisere et godt fungerende NAV-kontor er at vi 

setter brukeren sine behov i fremste rekke. Arbeidsgruppa har vurdert dagen organisering 

opp mot et felles NAV-kontor for Gol og Hemsedal. 

Dagens organisering gir brukerne en nærhet til tjenestene i kommunen de bor. 

Et felles NAV-kontor for Gol og Hemsedal vil også gi brukerne nærhet til tjenestene i den 

kommunen de bor, under forutsetning av at det organiseres med faste åpningsdager i 

Hemsedal. Ut fra de erfaringer vi har gjort oss i den perioden det har vært begrensede 

åpningstider i Hemsedal, ser dette ut til å dekke innbyggerne sine behov. Det vurderes 

likevel som mer brukervennlig å endre åpningstiden til to dager pr uke 9.00 – 15.00, med 

mulighet for å ha åpent en tredje dag. Dette vil følge kommunehuset sin åpningstid, og vil 

være enklere for innbyggerne å huske, samtidig som det dekker behovet for de av 

innbyggerne som har best anledning til å stikke innom NAV-kontoret sist på dagen. En slik 

løsning vil også være mer effektivt og kostnadsbesparende dersom det er et felles kontor på 

Gol, da man unngår reisetid i arbeidstida for de ansatte. 

Med dagens løsning er det en leder på hvert kontor. Dette gir en nærhet til ledelsen og de 

folkevalgte i den enkelte kommune, som på denne måten har god anledning til å følge med 

på hva som rører seg av sosiale utfordringer i den enkelte kommune. På en annen side er 

dette også mulig å ivareta dersom man har ett kontor og en leder. Det må da ivaretas 

gjennom gode rapporteringsrutiner. Det å drive småkontorer kan ha fordeler som at man 

har god oversikt over brukerne og deres utfordringer. Det er også mange ulemper med å 

være et lite kontor med få ansatte. Med få ansatte er man svært sårbar i forhold til 

muligheten til å bemanne kontoret godt nok i ferier og ved sykdom. Med tanke på sikkerhet 

og det faktum at NAV-ansatte kan være utsatt for vold og trusler bør det være to personer 

på jobb. Dette er urealistisk for Hemsedal sin del med dagens organisering, og arbeidsgruppa 

vurderer det som realistisk å kunne ivareta disse faktorene på en god nok måte dersom man 

organiserer NAV Gol og Nav Hemsedal til ett kontor. 

Det er også store utfordringer knyttet til å få til et høyt nok kompetansenivå ved 

småkontorer. Alle ansatte må ha stor breddekompetanse og brukerne møter ansatte som 

ikke alltid er svært gode på alle de områdene de jobber med, men som kan en del om mange 

fagområder. Ved å organisere ett større kontor vil dette kunne ivaretas ved at man da er 

mange nok ansatte til å utøve en større grad av spesialisering for å styrke kompetansen på 

det enkelte fagområde. 

13

Dersom kommunestyrene ønsker å gå for en felles organisering av NAV-kontorene, har 

arbeidsgruppa vurdert vertskommunemodellen som en ryddig og god måte å løse dette på. 

Dette vil si at de kommunalt ansatte ved NAV-kontoret i Hemsedal blir ansatt i Gol 

kommune. Det er viktig at det er klare og tydelige avtaler mellom kommunene på 

utgiftsfordeling, og at det avtales gode rapporteringsrutiner. Arbeidsgruppa vurderer det 

som naturlig at rådmann i Hemsedal fortsetter å være en del av partnerskapet sammen med 

NAV-direktøren i Buskerud og de andre rådmennene i Hallingdal. Arbeidsgruppa vurderer 

det som dekkende for Hemsedal sine innbyggere sine behov at kontoret i Hemsedal er åpent 

to hele dager pr uke, og at alle oppfølgingssamtaler med Hemsedal sine innbyggere foregår i 

Hemsedal der dette er ønskelig fra brukeren sin side. 


1. Hemsedal kommune vedtar Samarbeidsavtale om felles NAV-tjenester i Gol og 

Hemsedal. Samarbeidet organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid, 

jfr. Kommuneloven §28b, med Gol kommune som vertskommune. 

2. Det skal være et åpent Nav-kontor i Hemsedal, hvor Hemsedal sine innbyggere kan 

motta tjenester fra Nav etter fastsatte åpningstider. Åpningstider i 

publikumsmottaket skal minimum være to dager pr uke. I tillegg vil kontoret være 

bemannet fast en tredje dag pr uke, samt etter behov, for avtaler. 

3. Gol kommune inngår samarbeidsavtale med NAV Buskerud på vegne av Gol og 

Hemsedal. Dagens samarbeidsavtale mellom Hemsedal og NAV Buskerud opphører. 

14

68/12 Møtefullmektiger i forliksrådene - Val for perioden 01.01.2013 til 

31.12.2016 








Votering 

Samrøystes 

Vedtak 

Hemsedal kommune oppnemnar 3 medlemmer til utval av faste møtefullmektigar i 

forliksrådet med verknad frå 01.01.2013 til 31.12.2016: 

1. Pia Rørby Ruud 

2. Bernt Müller 

3 

Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

- Brev frå Fylkesmannen i Buskerud datert 31.01.2011. 

- Brev frå fylkesmannen i Buskerud datert 23.05.2012 


- Brev frå Fylkesmannen i Buskerud datert 31.01.2011. 

- Brev frå fylkesmannen i Buskerud datert 23.05.2012 


Det følgjer av lov 17. juni 2011 nr 90 om mekling og rettargang i sivile tvistar (Tvisteloven) § 

6-7 sjette ledd at kvart forliksråd skal ha eit utval av faste møtefullmektiger. Medlemmene 

skal oppnemnas av kommunen for fire år av gongen. 

Hemsedal kommune skal for perioden 01.01.2013 til 31.12.2016 velje 3 møtefullmektiger til 

Forliksrådet. 

15

Som fast møtefullmektig kan det oppnemnast einkvar person over 25 år med 

allmennkunnskap og som beherskar norsk språk godt skriftleg som munnleg. 

Medlem i utvalet skal i samband med oppnemninga gjerast kjent med at dei i den enkelte 

sak skal vera uavhengig av andre enn partane sine interesser, slik at handlingane deira ikkje 

vert påverka av uvedkommande omsyn eller eigne interesser. Maksimal godtgjersle til 

møtefullmektig svarer til maksimal sats for møtegodtgjersle gjeve i forskrift 23.07.93 nr. 768 

om maksimalsatsar for utmåling av sakskostnader i forliksrådet, §1 andre ledd og §2. 

Godtgjersla skal dekkjast av vedkomande part. 

Pr. dags dato har ikkje Hemsedal kommune oppnemnde møtefullmektiger i Forliksrådet. 


Hemsedal kommune oppnemnar 3 medlemmer til utval av faste møtefullmektigar i 

forliksrådet med verknad frå 01.01.2013 til 31.12.2016: 

1. 

2. 

3. 

16

69/12 ETABLERING AV GANGBRU OVER HEIMSILA LANGS FV 233 VED 

FANITULLEN - IGANGSETTINGSVEDTAK OG GODKJENNING AV 

UTBYGGINGSAVTALE 



Saksbehandler Ola Frogner 





Behandling 

Endring i punkt 3: Kommunen sin andel av tiltaket er kr. 2 000 000 inkl. mva 

Votering 

Samrøystes 

Vedtak 

1. Hemsedal kommune gjev igangsettingsløyve til prosjekt «Ny gangbru F233 v/ 

Fanitullen» prosjektnr. 162 under føresetnad av at Statens vegvesen godkjenner 

forslag til trafikktryggleiks tiltak i tråd med dispensasjon gjeve av Plan og ressurs sak 

74/11. 

2. Hemsedal kommune godkjenner utkast til avtale for gjennomføring mellom Skistar, 

Fanitullen v/ Magne Olav Thorset og Hemsedal kommune 

3. Prosjektet skal gjennomførast innanfor ei samla kostnadsramme på kr. 4.350.000,- 

eks. mva der kommunen sin del vert satt til kr. 2.000.000,- inkl. mva. 

4. Kommunen sin del skal finansierast med lån. 

5. Auka låneramme vert innarbeida revidert budsjett for 2012. 

6. Prosjektet skal vere gjennomført innan 31. desember 2012, og sluttrapport skal 

leggjast fram for Kommunestyret. 

Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Utkast til avtale for gjennomføring 

Tegningshefte for planlagte investeringer v/ ASPLAN VIAK 

17


Utkast til avtale for gjennomføring 

Tegningshefte for planlagte investeringer v/ ASPLAN VIAK 


Hovudutval for Plan og ressurs gav i sak 74/11 Skistar avd. Hemsedal (heretter utbyggjar) 

dispensasjon frå rekkjefølgjeføresegner pkt. 6.2.5 og delvis pkt. 6.2.4 i reguleringsplan for 

Totteskogen, for bygging av nedfart fase 1 i området SAL2 og SAL4, inntil bebyggelsesplan 

for SAL1 er godkjent. Det vart ikkje gjeve dispensasjon frå bygging av heis 3. 

Vilkår for dispensasjonen var at det samtidig med ferdigstilling av ein fullverdig nedfart i fase 

1 skal vere: 

etablert frisikt i samsvar med vegnormalane i krysset Bru Haug Camping og 

fylkesvegen, samt frisikt i krysset fylkesvegen og gangvegen til idrettsområdet. 

etablert gangfelt med fartsdump på begge sider av brua (FV 233) ved Fanitullen 

samt nødvendig opning i autovern for gangkryssing av gangvegen til/frå 

idrettsområdet. 

etablert gangbru aust for brua ved Fanitullen. 

etablert opphøyd gangfelt el. tilsv. aust for fylkesvegen langs Fanitullen. Det skal 

etablerast fysisk skilje for å hindre parkering/utkjøring. Innkjøring til 

næringseigedom i nordvestre hjørne i samsvar med reguleringsplan. 

inngått gjennomføringsavtale med Statens vegvesen vedkommande etablering av 

tiltaka 

Aktuell gangbru er viktig for kommunen, ikkje minst i høve til planlagt realisering av vidare 

bustadutvikling på Trøim Sør frå Fiskum og austover jfr. vedteke arealdel til 

kommuneplanen. 

Utbyggjar og kommunen har hatt fleire møter, og utbyggjer tok tidleg initiativ til å få 

prosjektert og kostnadsrekna ei løysning som kunne tilfredstilte Statens vegvesen sine vilkår. 

Ein viktig tredjepart for realisering av trafikkløysinga er Fanitullen v/ Magne Olav Thorset. 

Eigar av Bruhaug Camping har tidlegare stilt seg positiv til tiltaket. 

Planlagte tiltak må godkjennast av Statens vegvesen og det må etablerast ei eiga 

gjennomføringsavtale mellom Hemsedal kommune og Statens vegvesen. Statens Vegvesen 

er kjent med at det vert arbeida med ei løysning, men ein har venta med å involvere Statens 

Vegvesen inntil ein har vorte einige om formalitetane lokalt. 

I skrivande stund pågår kvalitetssjekk av forslag til løysning og avtale for gjennomføring. 

Mellom anna venter ein på ei endeleg aksept frå Magne Olav Thorset. 


Tiltaket er i tråd med dispensasjon gjeve av Statens vegvesen og stadfesta av Plan og ressurs 

jfr. sak 74/11. 


Ligg i saka 

18


Ligg i saka. Tiltaket vil medføre ei monaleg forbetring av trafikktryggleiken i området. 


I vedteke økonomiplan er det satt av kr. 1.000.000,- for realisering av ei gangbru jfr. 

prosjektnr. 162. 

Det er ikkje henta inn pris på aktuelt arbeid enno, men kostnadsoverslag utarbeida av Asplan 

Viak viser ei samla kostnad på kr. 4.350.000,- eks moms. I tillegg kjem 

tilretteleggingskostnader utanfor Fanitullen – kostnader som Magne Olav Thorset må dekkje 

sjølv. Utbyggjer er einig om slik kostnadsdeling; 

Utbyggjar dekkjer 50 % av kostnadane knytta til etablering av gangbru og 

gangveg (ca 2 mill.) + alle kostnadar knytt til ny nedfart 

Kommunen dekkjer 50 % av kostnadene knytt til etablering av gangbru og 

gangveg (ca 2 mill.) 

Administrasjonen rår til at kommunen sin del må dekkjast gjennom auka låneopptak. 

Vurdering: 

Aktuelt tiltak er prioritert jfr. vedteke økonomiplan. I medhald av økonomireglementet skal 

det gjerast oppstartsvedtak. Sidan det ikkje er lagt opp til fleire formannskapsmøter før 

ferien er det ønskjeleg med eit igangsettingsvedtak og godkjenning av utkast til avtale for 

gjennomføring i kommunestyremøte 25. juni 2012. På denne måten vert formalitetane sikra, 

og ein kan jobbe vidare i høve til realisering utover 2012. 

Stipulerte kostnader er basert på berekningar utført av Asplan Viak. Hemsedal kommune sin 

andel er stipulert til kr. 1.000.000,- meir enn det som ligg i vedteke investeringsbudsjett, 

samla kr. 2 mill eks mva. Administrasjonen rår til at meirkostanden vert finansiert gjennom 

auka låneopptak. 


1. Hemsedal kommune gjev igangsettingsløyve til prosjekt «Ny gangbru F233 v/ 

Fanitullen» prosjektnr. 162 under føresetnad av at Statens vegvesen godkjenner 

forslag til trafikktryggleiks tiltak i tråd med dispensasjon gjeve av Plan og ressurs sak 

74/11. 

2. Hemsedal kommune godkjenner utkast til avtale for gjennomføring mellom Skistar, 

Fanitullen v/ Magne Olav Thorset og Hemsedal kommune 

3. Prosjektet skal gjennomførast innanfor ei samla kostnadsramme på kr. 4.350.000,- 

eks. mva der kommunen sin del vert satt til kr. 2.500.000,- inkl. mva. 

4. Kommunen sin del skal finansierast med lån. 

5. Auka låneramme vert innarbeida revidert budsjett for 2012. 

6. Prosjektet skal vere gjennomført innan 31. desember 2012, og sluttrapport skal 

leggjast fram for Kommunestyret. 

19

70/12 Bustadfelt Trøim Sør/Fiskum - Prosjektering av infrastruktur 


Arkivkode. --- 

Saksbehandler Bjørn Olav Viken 





Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 

1. Kommunestyret gjev igangsettingsløyve til prosjekt «143: Utbygging Trøim sør». 

2. Løyvet omfattar detaljprosjektering av veg, framføring av straum, tele, vatn og avløp i 

samsvar med vedteken reguleringsplan og planskildring. 

3. Prosjektet skal gjennomførast innanfor ei kostnadsramme på kr 450 000 inkl. mva og 

vert finansiert ved lån. 

4. Prosjektet skal være gjennomført innan 31.12.2012 og sluttrapport skal leggast fram 

for Kommunestyret innan 31.03.2013 

Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

1. Utvalgte VA-kart frå planbeskrivelse datert 07.11.11 


1. Planbeskrivelse, datert 07.11.11 

2. Vedteken reguleringsplan inkl. planbestemmelser 

20


Hemsedal kommune vedtok i K-sak 48/12 reguleringsplan for Trøim Sør-Fiskum bustadfelt. 

Kommunen har vidare inngått intensjonsavtale med noverande grunneigar om kjøp av grunn 

og vil utvikling bustadfeltet i eigenregi. Det er forventa at grunnervervet vert gjennomført i 

løpet av sumaren/hausten 2012. 

Det er avsett 450 000 kr til detaljprosjektering av infrastruktur i 2012 og utbygging av 

infrastruktur i 2013 og 2014 i gjeldane investeringsbudsjett. Det er no viktig å komme i gang 

med detaljprosjektering slik at sjølve anlegget kan komme i gang våren 2013. Med den 

skisserte framdrifta vil bustadtomter kunne leggast ut for sal tidlegast hausten 2013. 


Prosjektering vert gjennomført i samsvar med vedteken reguleringsplan for Trøim Sør- 

Fiskum bustadfelt, sak 48/12 samt VA-plan datert 07.11.11 og utbyggingsavtale mellom 

Jegeir Trøim og Hemsedal kommune jf. k-sak 68/11.. 


Miljøkonsekvensane er vurdert gjennom overordna plan. 


Det vert utarbeida ein SHA-plan (plan for sikkerheit, helse og arbeidsmiljø) i samsvar med 

byggherreforskrifta som ivareteke desse forholda i prosjekteringsfasen. 


I gjeldane investeringsbudsjett er det avsett 450 000 kr til detaljprosjektering av 

infrastruktur på Trøim Sør. Det er ikkje henta inn pris på arbeidet enda, men basert på 

erfaringstal vil kostnadane ligge på dette nivået. 

Administrasjonen tilrår at finansiering vert gjort ved bruk av lån. 

Vurdering: 

Detaljprosjektering vil i dette tilfelle omfatte veg, framføring av straum, tele, vatn og avløp i 

samsvar med vedteken reguleringsplan og planskildring. I tillegg vil den omfatte utarbeiding 

av anbodsdokumenter, innhenting av anbod, gjennomføring av eventuelle 

kontraktsforhandlingar og utarbeiding av byggesøknad. 

Som nemnt er det er viktig å komme i gang med detaljprosjektering så snart som mogleg 

dersom anlegget skal i gang våren 2013. I tillegg heng dette anlegget saman med andre VAanlegg 

som er under planlegging og som er gjensidig avhengige av kvarandre. Vidare har 

kommunen visse forpliktingar til framdrift gjennom vedteken utbyggingsavtale med Jegeir 

Trøim knytta til Reguleringsplan for Fiskum hyttefelt. 

Basert på dei forpliktingane kommunen har jf. nemnte utbyggingsavtale ser 

administrasjonen føre seg at ledningsanlegget mellom Trøim Renseanlegg fram til planlagt 

pumpestasjon på Fiskum samt infrastruktur på Fiskum bustadfelt må etablerast samtidig og 

21

innan oktober 2013. Det kan bli vanskeleg å bygge ut Fiskum bustadfelt i 2 fasar slik det no 

ligg ann til i vedteken investeringsbudsjett. Denne endringa vil i så fall bli innarbeida i 

økonomiplan for 2013-2016. 


1. Kommunestyret gjev igangsettingsløyve til prosjekt «143: Utbygging Trøim sør». 

2. Løyvet omfattar detaljprosjektering av veg, framføring av straum, tele, vatn og avløp i 

samsvar med vedteken reguleringsplan og planskildring. 

3. Prosjektet skal gjennomførast innanfor ei kostnadsramme på kr 450 000 inkl. mva og 

vert finansiert ved lån. 

4. Prosjektet skal være gjennomført innan 31.12.2012 og sluttrapport skal leggast fram 

for Kommunestyret innan 31.03.2012 

22

71/12 Fjerning av nedgravde dieseltanker, drenering og påkopling avløp. Tuv 

og Ulsåk oppvekstsenter 



Saksbehandler Odd Magne Anderdal 





Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 

1. Inntil kroner 250.000,- vert løyvd til: 

a. Fjerning av to nedgravne dieseltankar ved Tuv og Ulsåk oppvekstsenter. 

b. Drenering Ulsåk oppvekstsenter. 

c. På kopling avløpsnettet, Tuv skule. 

2. Tiltaka vert finansiert ved auka låneopptak. 

Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Ingen 


Ingen 


På Tuv og Ulsåk oppvekstsenter er det 2 stk eldre nedgravde dieseltankar. Dieselen vart 

tidlegare brukt til oppvarming av skulelokala. Tankane er frå slutten av 50 talet og truleg av 

stål. Eigedom er svært usikker på kvaliteten og storleiken på tankane, ikkje minst i høve av at 

det er fleire år sidan dei var i bruk. 

I høve forskrift om begrensing av forureining har Hemsedal kommune vedteke at forskrift 

skal gjelde alle nedgravne tankar. Tank med eit volum på under 3200 liter vil ikkje vere 

23

kontrollpliktig etter § 1-6 i forskrifta, men vere registreringspliktig. Den ansvarlege pliktar å 

sette i verk periodiske tilstandskontrollar. 

På Ulsåk oppvekstsenter har eigedom store vanskar med fukt i underetasjen. Til tider kan 

det vera mykje vatn spesielt i fyrrom. Det er behov for drenering, isolering og ny grunnmurs 

papp. 

Tuv oppvekstsenter består av fleire byggetrinn, der toalett/avløp frå det eldste bygget ikkje 

er kopla opp mot avløpsnettet. Avløp går til kum/ut i grunnen utanfor skulebygget. 


Ikkje vurdert 


1. Undersøkingar viser at det er ein del diesel på tankane. Truleg ein blanding av diesel og 

vatn. (kondensvatn) Tankane er minst 50 år gamle og truleg av stål. Det er truleg kun eit 

tidsspørsmål før tankane vert øydelagt, og dieselen renn ut i naturen. 

2. Avløp Tuv skule er ikkje tilkopla avløpsnettet eller til nokon tett tank. Ein stor del av 

avløpet har i mange år gått bort i grunnen. 

3. Dårleg drenering ved Ulsåk skule gjev fukt og roteskader, som blant anna fører til dårlege 

lufttilhøve for brukarane av bygget. 

Med tanke på miljøet, bør difor desse tiltaka utbetrast straks. 


Ikkje vurdert 


I økonomiplan 2012-2015 er det sett av kroner 250.000,- til tiltaka i 2012, finansiert ved auka 

låneopptak. 

Vurdering: 

På Tuv og Ulsåk oppvekstsenter er det 2 stk nedgravne dieseltankar, der dieselen i sin tid 

vart brukt til oppvarming av lokala. Det er svært mange år sidan tankane var i bruk, slik at 

eigedom er svært usikker på kvaliteten og storleiken på tankane. Vaktmeister meiner at 

tankane har eit volum på 4-5.000 liter. 

Hemsedal kommune har jmf forskrift om begrensing av forureining vedteke fylgjande i høve 

olje/dieseltankar av ein slik storleik: 

A) Dei er registreringspliktig, noko som ikkje er gjennomført av kommunen. 

B) Dei er kontrollpliktig jmf § 1-6 i forskrifta. Dette er ikkje gjennomført av kommunen. 

C) Det er krav til periodisk tilstandskontroll. Dette er aldri gjennomført av kommunen. 

Ulsåk skule vart bygd i 1958. Denne dieseltanken er difor truleg frå 1958. Tuv skule er eit 

eldre bygg, men her var det fyrst vedfyring. Eigedom vil difor tru at dieseltankane har 

tilnærma same alder. 

24

Dette vil seie at tankane er minst 50 år, og nok av dårleg kvalitet. Det er truleg kun eit 

tidsspørsmål før tankane vert øydelagt, og ein blanding av diesel og vatn (kondens) renn ut i 

grunnen. 

Dieseltankane må tømmas av godkjent leverandør, før dei vert gravne opp og frakta til Kleivi 

og Hallingdal renovasjon, som tek imot desse vederlagsfritt. Avslutningsvis må hol fylles opp 

av ny masse, og ny asfalt på plass. 

På Ulsåk oppvekstsenter er det stor fukt/lekkasjeproblem gjennom yttervegg og inn i lokala i 

underetasjen. Til tider er det svært fuktig langs mur, og det vert ståande vatn på golv. Det er 

difor behov for drenering, isolering og ny grunnmurs papp. Etter at skulen stenger, må dette 

utbetrast på dei to eldste byggetrinna på nordsida av bygget. (Langs Lykkjavegen) 

Det eldste bygget på Tuv oppvekstsenter (skulebygget) er ikkje kopla til avløpsnettet og 

heller ikkje til nokon tett tank. Ein stor del av avløpet har difor i alle år gått bort i grunnen. 

Tiltak bør difor gjennomførast snarast råd, ikkje minst med tanke på miljøomsyn. 

Eigedom ber difor om at inntil kroner 250.000,- jmf vedtak økonomiplan vert løyvd til: 

1. Fjerning av to eldre dieseltankar ved Tuv og Ulsåk oppvekstsenter. 

2. Drenering Ulsåk oppvekstsenter. 

3. På kopling avløpsnettet, Tuv skule. 

Tiltaka vert finansiert ved auka låneopptak 


1. Inntil kroner 250.000,- vert løyvd til: 

A) Fjerning av to nedgravne dieseltankar ved Tuv og Ulsåk oppvekstsenter. 

B) Drenering Ulsåk oppvekstsenter. 

C) På kopling avløpsnettet, Tuv skule. 

2. Tiltaka vert finansiert ved auka låneopptak. 

25

72/12 Raudberget massuttak- reguleringsplan 



Saksbehandler Ivar Bergstøl 


1 Hovudutval Plan og Ressurs 14.06.2012 54/12 


Hovudutval Plan og Ressurs har behandlet saken i møte 14.06.2012 sak 54/12 

Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 

Hemsedal kommunestyre godkjenner i medhald av§§ 12-4 og 12-12 i plan og bygningslova 

reguleringsplan for Raudberget masseuttak. Det vert foreslått fylgjande revidering av 

planføresegn: 

Pkt. 4.3 Boring, sprenging, knusing og pigging tillates ikke i tidsrommet 01.april til 15.mai 

Saksfremlegg 


2.gongshandsaming - Hovudutval for plan og ressurs 

Eigengodkjenning – Hemsedal Kommunestyre 

Vedlegg: 

- Plankart datert 19.12.2011 

- Planføresegner, datert 18.01.2012 

Innkomne merknader: 

- Per Erik Sæther, brev av 27.03.2012 

- Direktoratet for mineralforvaltning, brev av 19.04.2012 

- Buskerud fylkeskommune, brev av 24.04.2012 

- Fylkesmannen i Buskerud, brev av 03.05.2012 


Dokument i saka er tilgjengeleg på 12/00517 

- Plankart datert 19.12.2011 

- Planføresegner, datert 18.01.2012 

- Planskildring datert18.01.2012 

26

- Notat naturverdiar av 18.09.2011 

- Støyvurdering Sweco av 16.01.2012 

- Kultuhistorisk registrering Buskerud fylkeskommune, saksnr. 11/2367 

Innkomne merknader ved høyring: 

-Per Erik Sæther, brev av 27.03.2012 

- Direktoratet for mineralforvaltning, brev av 19.04.2012 

- Buskerud fylkeskommune, brev av 24.04.2012 



Saka gjeld 2.gongshansaming av reguleringsplan for Raudberget masseuttak, del av gnr. 79 

og bnr. 2, og gnr. 52 og bnr. 1. 

Det vert elles vist til saksutgreiinga ved 1. gongshandsaming av planframlegget den 

23.02.2012, sak 15/12. 

Planen låg ute til offentleg ettersyn i perioden 09.03.2012 - 04.05.2012. 

Planframlegget er utarbeida av Asplan Viak AS på vegne av Hemsedal Maskinlag AS. 

Formålet med planlegginga er å leggje til rette for etablering av masseuttak – steinmassar og 

pukkproduksjon.. 

Planområdet omfattar Raudberget, som er avgrensa på kommuneplankartet med formålet 

råstoffutvinning- steinmassar (R3) og ligg på nordsida av Rv 52 mot Gol. 

Masseuttaket er i tråd med kommuneplan. 

Det er ikkje krav om konsekvensutgreiing , då uttaket har ein storleik og omfang som vil vere 

mindre enn kriteriene som inneber automatisk krav om konsekvensutgreiing. Omfanget av 

uttaket fell heller ikkje under utgreiingskriteriene for masseuttaket. 

I plandokumenta er vesentlege tema utgreia gjennom planskildringa av 18.01.2012, notat av 

18.09.2011-naturverdiar i område, kulturhistorisk registrering utført av Buskerud 

fylkeskommune , saksnr. 11/2376, støyvurdering utført av Sweco 16.01.2012. 

Dette er dokument som har vore ein del av plandokumenta ved offentleg ettersyn. 

Innkomne merknader ved offentleg ettersyn: 

Det har kome 3 merknader frå offentlege instansar og ein privat merknad. Det føreligg ikkje 

motsegn til planframlegget. Merknadane til planframlegget er oppsummert og vurdert 

nedanfor: 

Direktoratet for mineralforvaltning,19.4.2012. 

Registrerer at det er delar av reguleringsføresegner som automatisk vert dekt opp av 

minerallova og er derfor ikkje nødvendig å ha med i plandokumenta. Direktoratet har ikkje 

ytterlege merknader. 

27

Vurdering av merknaden: 

Dette gjeld bl.a. driftskonsesjon i planføresegnene. Planførestillar har vurdert å ha med 

dette i føresegnene for å signalisere tilhøva til konsesjonssøknaden med driftsplan som vert 

godkjend av Direktoratet for mineralforvaltning. Sjølv om det ikkje er naudsynt å ha med 

dette i planføresegnene ser kommunen heller ikkje noko gale i at dette er med. 

Etterfylgjande driftsplan vert godkjend direkte av Direktoratet for mineralforvaltning utan 

annan prosess. Når driftsplanen er godkjent vil vidare uttak heller ikkje vere omfatta av 

prosess med nabovarsling m.m. 

Buskerud Fylkeskommune, 24.4.2012. 

Det er ikkje registrert automatisk freda kulturminner innan planområdet og 

fylkeskommunen har derfor ingen merknader. 


Standard føresegn som vedkjem sikring av kulturminne etter kulturminnelova § 8.2 er tatt 

med i reguleringsføresegn pkt. 3. 

Fylkesmannen i Buskerud, 3.5.2012 

Viser til at arealet er avsett i kommuneplan og at framlegget til reguleringsplan viser at 

område området redusert, fyrst og fremst i høve til naturmangfald. 

Viser til at det er gjennomført registrering og vurdering av naturverdiane i område og at 

rapporten har gitt eit godt grunnlag for utforming av planen. Fylkesmannen ser det som 

positivt at rapporten har gjeve greie for viktige naturelement i område med framlegg om 

avbøtande tiltak. Vidare har kommunen i sin saksutgreiing hatt fokus på miljørettslege 

prinsipp i høve til §§ 8-12 i naturmangfaldlova gjennom vurderingar og oppfølging. Det er 

tatt omsyn til naturverdiane ved å redusere planområdet, bruke omsynssoner og sette 

avgrensing i uttakstidspunkt med omsyn til spillplass for tiur. Av omsyn til spillplass for tiur 

rår FM til å utvide perioden utan støyande verksemd til å gjelde frå 1. april framfor i 

planframlegget, der slik restriksjon er frå 15.april – 15. mai. FM ber også om at kommunen 

vege tilhøva og omsynet til storfugl opp mot drifta av masseuttaket og vurdere eventuelle 

endringar av drifta undervegs. Rår elles til ei maksimal pallhøgd på 15 m i høve til 

landskapsmessige verknader. Det er og peika på eventuell visualisering av omsyn til 

vurdering i høve til landskapet. Fylkesmannen har også tatt med at det gjennom 

føreliggande støyvurdering er konkludert med at ingen bustader vil få eit støynivå som 

overskrid grenseverdiane i støyretningslinene. Fylkesmannen vil vurdere om det trengs 

utsleppsløyve på bakgrunn av melding etter forureiningsforskrifta § 30-11. Fylkesmannen rår 

til at etterbruken vert sett til landbruksformål og at eventuell etterbruk til næringsformål 

vert vurdert seinare gjennom kommuneplanen. FM kan heller ikkje sjå at planframlegget 

kjem i vesentleg konflikt med landbruksinteresser av nasjonal eller regional karakter. 


I reguleringsplanen er det søkt å finne eit kompromiss mellom vern og bruk som tek omsyn 

til formålet med planen (etablere eit drivverdig masseuttak) opp mot naturverdiane i 

område. 

Plandokumentasjon og planfaglege moment har fylkesmannen sett på som tilfredstillande. 

I høve til pallhøgde står det i føresegnene pkt. 4.12 at dei kan ha ei høgd på ca. 15 m. 

Direktoratet for mineralforvaltning godkjenner ikkje at det vert lagt opp til pallhøgder som er 

28

vesentleg over dette. Pallhøgder må derfor vurderast nærare gjennom driftsplan for 

massetaket. Visualisering vil vere ein del avdriftsplan og konsesjon. I høve til etterbruk , vil 

dette ligge langt fram i tid og det bør vurderast på seinare tidspunkt om det kan vere 

næringsformål i dette område. I fyrste omgang bør etterbruken i området vere landbruks – 

og skogsområde og at ein etter kvart kan vurdere eventuelle andre formål i område gjennom 

kommuneplan. Det er viktig som FM peikar på at vilkåra for storfugl framleis er tilstades 

etter kvart som drifta av masseuttaket held fram. Det vert derfor foreslått å endre 

føresegnene pkt. 4.3 at boring sprenging, knusing og pigging ikkje vert tillate i tidsrommet 

01. april -15. april. Likeeins bør kommunen forta observasjonar på tilstanden for storfugl i 

område. 

Per Erik Sæther, 27.3.2012 

Sæther er næraste nabo til masseuttaket og har brukt området til tur og jaktaktiviteter 

siden 1994. Innspelet inneheld stor lokalkunnskap knytt til storfugl i området. Han har 12-13 

pkt. med merknader til planframlegget. 

1) Viser til miljøfaktoren ved transport til/frå området. 

2) Har spørsmål om knusing av masser skal foregå ein annan plass og viser til 

plandokumenta. 

3) Avkøyringa vert vurdert som trafikkfarleg. Rår til utkøyringsfelt mot vest, eller auke 

storleiken av frisiktssona mot Gol. 

4) Er ikkje bekymra for støy så lenge entreprenøren overheld tidspunkta som er satt 

opp i plandokumenta. 

5) Er bekymra for støv, spesielt frå knusing. Viser til at støvdemping med vatn bør vere 

ein selvfølge. 

6) Tviler på at det finns masser til 50 år innan det avsatte område. Saknar strengare 

rammebetingelsar for at område ikkje seinere skal bli utvida. 

7) Kommunen bør sørge for at tiurleiken får sin plass på kartet og det bør sikrast at 

skogen på leikeområde og rundt dette ikke blir hogd. 

8) Området for masseuttak mot nordvest er innskrenka av omsyn til spillplassen og det 

er å sjå på som veldig positivt. Kommunen bør ha ein årleg gjennomgang i området. 

9) Ytterkant i nordvest ligg ca. 300 m frå kjerneområdet til leiken. I planskildringa står 

det 800 m og det er feil. 

10) Meiner det bør være mogeleg å finnen ein lokalitet med mindre negative 

konsekvensar. 

11) Er positiv til inngrepet og har forståing for grunneigarane sin haldning. Poengterar at 

det også må vere plass til dyrelivet og ei oppretthalding av dei vilkår som dei lever 

under i dag. 

12) Vil stille seg til rådighet for evt. befaring av området og inviterar til tiurleik på tiuren 

sine premiss i slutten av april. 


Det har igjennom ei årrekkje vore jobba med å finne eigna uttaksområde for 

steinmassar i Hemsedal. Det har tidlegare vore prøvd å få lokalisert uttak, bl. a. ved 

Storeskar utan at dette blei godkjent og gått vidare med. Lokaliseringa av dette 

masseuttaket er eit resultat av planprosessen i samband med revidering av arealdelen 

av kommuneplanen. 

29

Gjennom kommuneplanarbeidet, blei det ut frå ei heilskapsvurdering og 

samfunnsinteresser funne at område Raudberget eigna seg til masseuttak, også i høve til 

transport mm. Området blei avsett til masseuttak i kommuneplan ved revidering og 

vedtak av planen i slutten av året 2011.Det er gjort grunnundersøkingar og 

steinkvaliteten er god og eigna seg for det det meste av stein – og pukkproduksjon. 

På eit tidleg stadium i kommuneplanprosessen, var ein og klar over at det var 

naturkvalitetar i område, både med tiurleik og liten salamander i område. Med bakgrunn 

i opplysningar frå naturbase og lokale registreringar er tiurleiken lokalisert ca. 800 m frå 

uttaket. Gjennom reguleringsplanarbeidet er det gjort ei rekke utgreiingar i høve til 

naturverdiar i område, støy og kulturhistorisk registrering samt at vesentlege tema er 

skildra i planskildringa. 

Formålet i reguleringsplan for masseuttak er steinbrudd/masseuttak. Innan dette 

område kan det foregå dei aktiviteter som er nemnt i planføresegna pkt. 4.1, d.v.s 

boring, sprenging, knusing og pigging. Med bakgrunn i naturmessige tilhøve og 

naturmangfald med bl. a. storfugl i nærområde er det i plandokumenta satt restriksjon 

på desse aktivitetane i tidsrommet 15. april – 15 mai. Fylkesmannen har rådd til å utvide 

dette tidsrommet til å gjelde frå 01. april. Dette vil også bli tilrådd gjennom denne 2. 

gongshandsaminga. Når det gjeld avkøyringa frå Rv 52 er det gjennom planarbeidet 

vurdert at avkøyring tilfredsstiller krava i vegnormalane i høve til frisikt mm. Drivarane av 

uttaket og transportmannskap vil og vere kjende med trafikktilhøva på staden. 

Tidsrommet for drift i området er regulert i reguleringsføresegnene pkt. 4. og skal 

vidareførast gjennom driftsplan. 

Forureiningsforskrifta gjeld for uttaket og dersom det viser seg at støv blir eit problem 

vil løysinga vere at det vert etablert vatningssystem. Støv er tema i driftsplanen. 

I høve til stipulering av «levetid» for uttaket er det tatt utgangspunkt i noverande 

massebehov og ressursmengde innan avsette areal –reguleringsformål og kome fram til 

at uttaket har eit om lag 50 års perspektiv. 

Driftsplanen vert fylgd opp av Direktoratet for mineralforvaltning med jamne 

mellomrom i form av kontakt med drivar (entreprenør). Dette vil ivareta viktige moment 

gjennom drifta i høve til omsynet til omgjevnadane mm. 


I Kommuneplan for Hemsedal 2011- 2023, vedteke 08.12.2011, sak 150/11 er område sett 

av til råstoffutvinning. I kommuneplan er arealet for masseuttak gjeve namnet R3. Det er 

krav om godkjent reguleringsplan før tiltak for uttak av massar. 


Planførestillar har gjennom planframlegget teke omsyn til naturkvalitetar og naturmangfald i 

område. Dei miljørettslege prinsippa med naturmangfaldlova § 8-12 er drøfta i 

saksframstillinga ved 1. gangs handsaming. 

I denne saksutgreiinga er det gjort val ved å ta med dei viktigaste momenta i høve til miljø 

og korleis dette er ivaretatt gjennom plan. 

§ 8, kunnskapsgrunnlaget, seier at offentleg avgjerd som rammar naturmangfaldet skal så 

langt det er rimeleg bygge på vitenskapeleg kunnskap om arter, naturtypar og økosystemet. 

Fylkesmannen ser på at kravet til kunnskapsgrunnlag i naturmangfoldlova § 8 er oppfylt 

gjennom utgreiinga –notat ”Naturverdier i område avsett til Masseuttak i Raudberget”, 

datert 18.09.2011. Rapporten dannar eit godt grunnlag for utforminga av planen. Rapporten 

30

gjer greie for naturtypelokalitetar, viltområde og raudlisteartar i planområdet og i 

influensområdet. Rapporten gjev og framlegg til avbøtande tiltak. 

Arealet for reguleringsplanen er redusert i høve til avsett areal i kommuneplan for å ta 

omsyn til naturmangfaldet på staden. 

Det er registrert tiurleik ca. 800 m nordvest for planområdet. Plan- og influensområdet er 

viktig for storfugl, både som leikområde og i like stor grad som heilårsområde og 

oppvekstområde for kyllingar. 

For å bevare leveområda til arten bør det ikkje bli hogd utanfor planområdet. Dette kan ikkje 

styrast gjennom planen, då det er vanleg skogsdrift som gjeld i dette område. Etablering av 

masseuttak -steinmassar vil generere ny støy, og kan medføre auka aktivitet av menneske i 

og nær planområdet. Rapporten av 18.09.2011 konkluderar med at aktivitet i spelperioden 

med stor sannsynlegheit vil medføre at tiurleiken i periodar vert forlate. 

I planen er det teke omsyn til storfugl og spelplassen, og det er sett restriksjonar i 

planføresegna for støyande verksemd i spelperioden mellom 15. april- 15. mai. Dette vert 

foreslått skal utvidast til å gjelde frå 01.april. 

Tjerna i planområdet ligg så langt unna tiltaksområdet at liten salamander ikkje vil bli 

ramma, og vasstanden og tilsiget til vatnet vil ikkje bli endra. Det er sett ei buffersone på 70 

meter til tjern utafor planområde for å ivareta leveområde for liten slamander. 

MiS- lokaliteten (gamal furuskog og gamal barskog) er regulert som omsynssone- bevaring 

naturmiljø. Planområdet er redusert i høve til kommuneplanen for å ivareta 

naturtypelokalitet som og er leveområde for storfugl. 


Støy 

Det har vore berekna og vurdert støy frå det planlagde masseuttaket. Ut frå 

forureiningsforskrifta vil alle bustader i nærleiken få eit støynivå som er lågare enn 

støygrensa på L den = 55dB på. 

Støv 

Det går ein liten bekk ut frå området, og det skal vurderast om det er behov for etablering av 

sedimenteringsbasseng ved påverknad av støv. Til næraste busetting er det relativt god 

avstand. Gjennom driftsplan bør det vurderast om det er behov for tiltak i høve til støv. 

Trafikktryggleik 

Trafikktryggleiken vert ivareteken ved at avkøyring frå Rv52 følgjer vegnormalen. Det er ikkje 

motteke merknad til planen frå Statens Vegvesen. 


Ikkje vurdert 

Vurdering: 

Vurderingane kjem fram også i høve til kvart innspel/ merknad til planen 

Gjennom planframlegget er det gjort greie for bakgrunn, formål med planframlegget, 

kvalitetane og utfordringane i området. Det er vidare gjort utgreiingar i høve til naturverdiar, 

31

støyvurdering og kulturhistorisk registrering (fornminner). 

Statlege høyringsinstansar er nøgde med planframlegget og har ikkje store innvendingar. Det 

er ikkje motteke høyringsuttale frå Statens vegvesen. 

Ei etablering av masseuttak vil medføre naturinngrep og i ein viss grad gje støy, støv og 

trafikk. Planen har i stor grad vorte tilpassa utfordringane i høve til naturverdiane i område. 

Avveginga her går på samfunnet sitt behov for mineralmassar satt opp mot omsynet til 

naturverdiane. I dag er det ikkje steinmasseuttak i kommunen. Transport av steinmasser 

skjer ofte frå nabokommunane. I så måte er ein slik lokalitet viktig for Hemsedal i tida 

framover. 

For å ivareta storfuglen og spelplassen nord for området er det i føresegnene til planen 

fastsatt at det ikkje skal vere støyskapande aktivitetar i perioden 15. april til 15. mai. Dette 

vert foreslått å utvide til tidsrommet 01. april – 15. mai, i tråd med tilråding frå 

fylkesmannen. Planframlegget er elles tilpassa naturverdiane i område og masseuttak er 

innskrenka i høve til areal avsett i kommuneplanen. 

Konklusjon 

Området er i overordna plan avsett til masseuttak – steinmassar og detaljplanen er i tråd 

med overordna plan, men også innskrenka i høve til denne med bakgrunn i naturverdiar. 

Det er viktig at dei avbøtande tiltaka i høve til naturverdiane som er nemnt over med tanke 

på omsynssoner, forbod mot støyfulle aktivitetar i ein viss periode på året blir overhalde. 

Merknad frå nabo Per Erik Sæther er kommentert under vurderinga. Det er klart at det ikkje 

er ynskje om masseuttak i nærmiljøet, men ut i frå plandokumentasjonen med utgreiingar vil 

tiltaket ikkje ha vesentlege negative påverknader på bustaden. Det vil alltid vere ein 

avveging i høve til samfunnsinteresser å tillate eit masseuttak som fører med seg inngrep i 

naturen. I denne samanhengen er samfunnsinteressene tungtvegande i høve til å få til eit 

uttak av steinmassar i Hemsedal. Også ut i frå plandokumentasjonen og at det i høyringa 

ikkje har kome større merknader frå statleg hald vil planen verte tilrådd eigengodkjend 

med justering av tidsrommet for støyskapeande verksemd i uttaket. 


Hovudutvalet for Plan og Ressurs sin innstilling til kommunestyret: 


reguleringsplan for Raudberget masseuttak. Det vert foreslått fylgjande revidering av 

planføresegn: 

Pkt. 4.3 Boring, sprenging, knusing og pigging tillates ikke i tidsrommet 01.april til 15.mai 

32

73/12 Holdebakken - Områdeplan 


Arkivkode. 63 






Behandling 

Odd Holde var ugild i denne saka, og overlot møteleiinga til nestleiar Tove Eggen Lien. 


Votering 

Samrøystes. 

Vedtak 

Hemsedal kommunestyre godkjenner i medhald av §§ 12-4 og 12-12 i plan og bygningslova 

reguleringsplan (områdeplan) for Holdebakken, sist revidert 30.05.2012. Det vert foreslått 

fylgjande revidering av planframlegget: 

Planføresegn: 

Presisering i pkt. 4.1 

T/N1 område: Det er ikkje tillate med terrenginngrep i form av vegar eller parkeringsplassar 

innanfor byggeforbodsona (50m beltet) mot Hemsila. 

Nye punkt i 4.9: 

- Før det vert gjeve i gangsettingsløyve i byggeområda T/N1, N1, N2, T/ N2, N3 og 

F/N skal rundkøyring ved skiheisvegen med skiundergang vere etablert. 

- HIAS – avtalen: 

Utbygging av reiselivsområda innafor HIAS2 -område gjeld utbyggingsavtale som er knytt 

opp mot sengeplassar (jf. til ei kvar tid gjeldande avtale). Rekkefølgjene gjeld: 

- Krysset mellom Skiheisvegen og Rv 52 er utbetra. 

- Gangveg mellom Trøim og Hemsedal skisenter er etablert. 

- Tilkomstveg frå riksveg 52 til område FR8 og P1 er opparbeida i samsvar med 

reguleringsplan for Trøim vedtatt av kommunestyre den 09.02.2000, sak 0005/00. 

Plankart: 

Skrukkebekken vert regulert med formåla Natur – og friluftsområde i sjø og vassdrag. 

33

Saksfremlegg 


2.gongshandsaming - Hovudutval for plan og ressurs 

Eigengodkjenning – Hemsedal Kommunestyre 

Vedlegg: 

Plankart datert 29.03.2012, revidert sist 30.05.2012 

Planføresegn datert 29.03.2012, revidert sist 25.05.2012 

Planskildring datert 29.03.2012 


Dokument i saka er tilgjengeleg på 12/00167. 


Saka gjeld 2.gongshansaming av områdeplan for Holdebakken. 

Det vert elles vist til saksutgreiinga ved 1. gongshandsaming av planframlegget. 

Planen låg ute til offentleg ettersyn i perioden 05.12.2011-25.01.2012. Ved revidering av 

plankonseptet blei planen lagt ut til ny forenkla høyring i perioden 30.03 – 16.04.2012. 

Hovudutvalet Plan og Ressurs var på synfaring den 24.mai 2012 og såg spesielt på 

skiløypetrasear, kryssing skiløype med rundkøyring og vegkryssingar. Planframlegget/ kartet 

er justert etter synfaringa og oppdatert plankart er av dato 30.05.2012. 

Ved 1. gangs handsaming av planframlegget, var det ikkje gjort registreringar av 

kulturminne. Registreringa blei gjort før høyring av planframlegget. Det blei ikkje gjort nye 

funn i planområde. 

Formålet med planlegginga kjem fram av kommunestyrevedtak, sak 32/10 den 04.03.2010: 

”Kommunestyret ynskjer at Holdebakken- område vert regulert gjennom områdeplanlegging 

for å ivareta viktige funksjonar i området rundt Hemsedal skisenter og utviklingsområda 

kring. 

Administrasjonen og hovudutval for Plan og Ressurs vert bedt om å sette i gang 

reguleringsplanarbeidet med områdeplan etter plan og bygningslova § 12-2. 

Geografisk avgrensing av planområde er vist på kart datert 24.02.2010. 

Kommunestyret ber om at det vert lagt vekt på fylgjande hovudtema: 

- Vegstruktur/ avkøyrsler 

- Ski inn – ski ut 

- Langrennsløype gjennom dalen 

- Avstand til vassdrag – bruk av strandsona – grønnstruktur 

- Nye næring / fritidsformål i uregulerte områder (varme / kalde senger) 

- Grad av utnytting - Maks byggehøgder – Estetikk mm. 

- Eigna plass for miljøstasjon / returpunkt. 

- Kjettingplass 

- Innbydande tilkomst 

- vurdere ny plassering av trafostasjon” 

Ut i frå uttalar ved offentleg ettersyn og interne drøftingar blei plankartet endra som 

fylgjande og sendt ut på forenkla høyring i perioden 30.03 – 16.04.2012. Endringane var i 

store trekk slik: 

34

1. Avgrensa miljøstasjonen / kjettingplassen nærare med avskjerming (vegetasjonsbelte 

5m) mot Holdeskarsvegen. 

2. Endra vegtilkomst til område F1 / «Husa på Prærien». Store delar av vegtilkomsten er 

flytta lenger vest p. g. a etablert skiløype (i 2011) som kom i konflikt med tidlegare 

regulert veg (V5). 

3. Skiløype (langrenn) er endra for å få til ei funksjonell dalløype med kopling til 

«Tottenskogløypa». 

4. Regulert ny vegtilkomst til Såta brakkekompleks. Denne vegtilkomsten følgjer 

eksisterande vegtilkomst til område E1. 

5. Kombinasjonsformålet landbruk/ parkering er tatt ut og regulert til landbruk. 

Innkomne merknader ved offentleg ettersyn/forenkla høyring 

Buskerud Fylkeskommune 

"Fylkeskommunen mener at forslaget til områdeplan samsvarer godt med planprogrammet 

og med formålet med planen, som er å lage overordna rammer for framtidig arealbruk og 

infrastruktur. Det er gjort gode grep for å bedre trafikksikkerhet og miljø. Planen gir gode og 

tydelige rammer for videre utvikling av området. 

Kolgrop (Id 64297) ble ikke funnet igjen under registreringa og kan fjernast. Dersom det 

under anleggsarbeid framkjem automatisk freda kulturminne, må arbeidet straks stoppast 

og fylkeskommunen kontakast, jamfør kulturminnelova si § 8,2.ledd. 

Nokre stader i planområdet er det restar etter eldre steingardar og gjerde. Desse er tekne 

vare på mellom nyare utbygging som vegar, parkeringsplassar og ymse tomter i området. 

Desse kulturminna er viktige vitnesbyrd om ein tidlegare bruk av området. Det er ynskjeleg at 

ein tek omsyn til slike minne ved vidare reguleringar i området." 

Vurdering av merknad: 

Kolgrop (Id 64297) eksisterar framleis i terrenget og bør ligge som omsynssone. 

Det er tatt inn føresegner om automatiske freda kulturminne i planføresegna i tråd med 

fylkeskommunen sine ynskjer. 

Fylkesmannen i Buskerud 

Ber kommunen vurdere fylgjande: 

- Areal utanfor byggegrensa i felt T/N1 bør ha grøntformål. 

- Skrukkebekken bør ha formål natur- og/eller friluftsområde i vassdrag. 

- Generell føresegn til landbruks- og friluftsområda langs vassdrag – kantvegetasjonen 

skal ivaretakast. 

- Føresegn om at byggeområda skal tilretteleggast for forsyning av vassboren varme til 

nye bygg. 

- Rekkjefølgjekrav som sikrar opparbeidig av skibru over rundkjøringa. 


Bakgrunnen for at byggeområde for T/N1 blei tatt med utanfor byggegrensa til Hemsila er i 

høve til grad av utnytting, der grad av utnyttng har omgrepet % BYA med utgangspunkt i 

regulert areal. Bygga skal halde seg innanfor byggegrensa og vil såleis ikkje kome i konflikt 

35

med avstand til vassdraget. Det bør presiserast i føresegna at det i dette område ikkje er 

tillate terrenginngrep i form av vegar eller p- plassar, men kun bestå av grøntbelte. 

Skrukkebekken bør regulerst som vassflate med formålet natur – og friluftsområde i 

vassdrag. 

Rekkefølgeføresegn som sikrar gjennomføring av rundkøyring er ein viktig premiss for å få 

gjennomført denne og få eit esteisk løft i område. Derfor bør det innarbeidast 

rekkefølgeføresegn som vert knytt til byggeområde T/N1, N1, N2, T/ N2, N3 og F/N. I planar 

og område som soknar til denne rundkøyringa,bør det knytast rekkefølge. Av pågåande 

planprosessar som pågår i dag er dette reguleringsendring Tinden, Totteskogen og F1 

(heishusene). Felles finansering bør gå gjennom HIAS- avtalen ved detaljregulering av 

områda. 

Statens vegvesen 

Fylgjande må takast inn som rekkefølgjekrav: 








Det er naturleg at denne rekkefølga også vert knytt til områdeplan Holdebakken i høve til 

utbyggingsområda. 

Grøndahl Consult og Invest AS 

"Det bør etter vårt syn være minst 2 avfallsstasjonen, en stasjon på vestsiden og en stasjon 

på østsiden av Holdebrua, for å begrense kjøringen i selve området. B1 flyttes øst i planen." 


Områda øst i planen skal ha bedriftsrenovasjon og vert ivaretatt gjennom denne. Den nye 

miljøstasjon skal vere for fritidshytter i Holdelia - Holdeskarsområder som ikkje er knytt til 

bedriftsrenovasjon. Det er derfor riktig plass å ha miljøstasjon i dette område. Den bør 

utformast å ha ein funksjon for å unngå at den vert nytta av bedrifter og handtverkarar mm. 

Sjur Agdestein 

Ynskjer at vegen V5 blir lagt lengre vest slik at skogbelte mot Totteskogen kan bevarast. 


Vegen V5 er i siste planutgåve ved forenkla høyring lagt mot vest for å bevare skogbeltet 

mot Totteskogen og for ta omsyn til skiløype. 

Arne Møllerplass, Odd Iver Møllerplass 

Ynskjer ikkje vegtrase gjennom eksisterande bebyggelse på Mølla. 

36


Vegtraseen mot sentrum er lagt til område Mølla, men er trekt vekk frå bebyggelsen ved 

Mølla med ca. 3 m i høve til dagens trase. Dette er den mest optimale løysinga for å få til eit 

mest mogeleg tilbod for gjester i område med ein funksjonell ski- inn, ski-ut løysing ved å 

unngå kryssing av køyrevegar med dyre løysingar. Ski- inn, ski-ut løysing gjev eit løft for heile 

område i høve til at det blir eit attraktivt og funksjonelt område for skigjesten. 

Totteskogen Hytteeierforening 

Ynskjer at vegen V5 blir lagt lengre vest slik at skogbelte mot Totteskogen kan bevarast. 




Bjørn Dokk, Ola Terje Dokk 

- Skiløype og alpinløype må gå i same trase i området N2. 

- Det må ikkje settes opp hinder som vanskeliggjør grasproduksjon i området N2. 

- Ønske at N2 også får formål for servicefunksjon. 


Ved detaljplanlegging/prosjektering av rundkøyring, skiløypetrase og alpitrase må dette 

tilpassast og gjevast den optimale løysinga. Det er avsett areal til dette formålet som skal 

vere tilstrekkelig og det er vanskeleg på dette plannivået og innskrenke arealet for løypene. 

Alle funksjonar i dette område må planleggast under eitt for å sjå løysingane i samnaheng. 

N2 bør oppretthaldast med hotell/ overnatting/ bevertning, då dette er eit svært sntralt 

område. 

Skistar Norge, avd Hemsedal 

- Det må avsettes tilstrekkelig parkeringsplasser for eksisterende bebyggelse på N1- 

Mølla, langs vei V1. Dette kan gjøres ved utvidelse av V1 nordside og sydside fra 

Skiheisveien og langs eksisterende bebyggelseog ved kryss mellom V6 og V4. 

- Plankryssing med skiløypetrase ved rundkjøring Mølla/Skiheisveien bør skje ved 

undergang av Skiheisveien/Holdeskarsveien og ikke ved bru over selve rundkjøringen. 

- I N2, N3 og F/N bør det gis muligheter for overflateparkering. 

- Det bør åpnes for alternative renovasjonsløsninger. 

- Det bør være obligatorisk å knytte seg til eksisterende biovarme anlegg som er bygget 

for området. 

- Ønsker å beholde området med kombinasjonsbruk landbruk/parkering. 


Det er detaljplankrav for områda N2, N3 og F/N. Type parkering blir avklart gjennom 

detaljplan. 

Etter høyringa- og forenkla høyring, er bru for skiløype tatt ut og erstatta av kulvert med krav 

til utforming for funksjonell prepping av skiløype. 

I skianlegget har det dei siste åra vore stor ledig kapasitet på eksisterande p- plassar i 

område. Det bør derfor opprettast ordningar med at dagsbesøkande utnyttar denne 

37

kapasitetn betre. Dette kan skje ved f. eks. trafikkdirigering med lystavler eller manuell 

dirigering. Kvart enkelt område skal tilfredstille parkering på sitt eige område. 

Det bør unngåsast å legge til rette med parkering langs vegnettet inn til skisenterområde. 

Olav Holde 

Ynskjer at området som er avsatt til landbruk/parkering skal ha formålet landbruk. 


Området har fått formålet landbruk ved forenkla høyring. 

Totten Bygg v/Torbjørn Aalrust 

Ynskjer at Totten Bygg skal inkluderast i planen og bli regulert til fritid. 


Totten Bygg har fått, etter at innspelet er fremma, dispensasjon frå gjeldande 

bebyggelseplan for område F1 omgjort frå eit bygg frå næring til fritidsbygg. Vidare har 

Totten Bygg satt i gang reguleringsplanprosess med å endre gjeldande plan. Spørsmålet om 

fordelinga næring / fritid, eller rein næring bør takast gjennom påstarta 

reguleringsplanarbeid. 

A.L Høyer AS v/Odd Grøthe 

- Ynskjer å beholde avlastningsvegen der den går i dag. 

- Tilbringerheis bør leggast foran Tindenbygga. 

- Gnr/bnr 72/81 bør få fordeling mellom varme og kalde senger som øvirge område i 

randsona til Hemsedal Fjellandsby. 

- Dei eiger og gnr/bnr 72/65, uregulert parsell. Ønsker at denne reknast med i 

fordelinga av varme/kalde senger. 

- Byggegrensa flyttast nærare den gamle Møllavegen. 

- Underjordisk parkeringskjeller for å få økt utnyttingsgrad. 

- Ynskjer større mønehøgde. 


I dette område bør ei mønehøgd på mellom 9 – 12,5 m vere tilstrekkelig ut i frå eit estetikk 

perspektiv, med å halde på bygdepreget og og god utsikt mot skisentert og fjella. Desse 

kriterinae bør vege meir enn reine økonomiske fortenester ved å tillate for høge bygg i 

desse utbyggingsområda. Ut i frå naturperspektiv og miljøtilhøve bør grønnstruktur og 

byggegrense oppretthaldast som i planframlegget. Det er gjennom denne områdeplan lagt 

nokre føringar på korleis parkering skal løysast i kvert enkelt område og underjordisk 

parkeringskjellar/ overflateparkering bør vurderast gjennom detaljplan. 

Reidar Sundvor 

Ynskjer at vegen V5 blir lagt lengre vest, med avkøyring frå G/S1, blant anna for at ikkje 

skogbeltet mot Totteskogen skal bli hogd. 

38




Morten Dahl 




Sjå kommentar til merknaden over. 

Åge Haga 

- Ny adkomstveg til Tindenbygga og Såta. Vegen skal leggast i delelina mellom 

eigedommane (1/2 part på hver). 

- Hele Nordre del av 72/12 skal med i planen som utbyggingsområde. 

- Langrennsløypa må følge opparbeidet vegtrase slik som på tidligere planforslag. 

- Tilkomstveg til huset på prærien og forbindingsløype til langrennsløypa i Totteskogen 

justeres slik som på vedlegg 2, se innsendt kart. 


I endeleg planutgåve etter høyring – og forenkla høyring er det tatt omsyn til å leggje vegen 

ved Såta / Tinden bygga slik som det kjem fram i høyringsuttalen. Når det gjeld Nordre del av 

gnr. 72, bnr. 12, er dette område under regulering gjennom eigen plan som det har vore 

oppstartmøte på med Totten bygg A/S og blir ein del av reguleringa for F1. I høve til Totteløypa 

/Sverre Kirkebøen sin etablerte løype er veg V5 tilpassa løypesituasjonen. 

Silver Bullet AS v/ Geir Hamre Nordrik 




Sjå tidlegare kommentarrar til merknad, når det gjeld dette punktet.. 

Hartsang Advokatfirma på vegne av Sameiet Holde senter 

Ynskjer og behalde veg V3 fram til sine bygg. Det må byggast ein undergang/overgang for 

alpintrasen. 


Ei vegframføring av V3 gjev ei betre rasjonell løysing til område Holde senter, enn slik den 

regulert i denne planen. På ei anna side, for å unngå vegkryssinga og få ei god løysing for skiin 

–ski ut og som økonomisk kan gjennomførast ved å unngå store konstruksjonar i 

kryssinga, må veg 3 over løypetraseen takast bort for å unngå kryssing . Det er satt i gang 

reguleringsplanprosess i område i regi av Totten bygg as. I oppstartmøte om denne planen 

var veg og vegtilkomst i område tema. Vegtilkomst vert som i planen via V4 og V5. I 

detaljplanen for Totten bygg as må det sjåast nærare på vegføringar ved bygga i Holde 

senter. 

39


Området er i kommuneplanen for Hemsedal 2011-2023 regulert til bebyggelse og anlegg og 

LNFR-område. Det er i hovudsak reguleringsplan for Hemsedal Fjellandsby eigengodkjend 

06.02.2003 som gjeld for store delar av område. Fylgjande bebyggelsesplanar med bakgrunn 

i Hemsedal Fjellandsby gjeld: 

- F1 Hemsedal Fjellandsby, godkjend 19.05.2005 

- E1 Hemsedal Fjellandsby, godkjend 01.09.2005 

- B2 og B21 Hemsedal Fjellandsby, godkjend 19.05.2005 

I tillegg reguleringsplan Holdeskaret/Vesletotten (område Mølla) godkjend 18.03.1991. 

Ved gjennomføring av infrastruktur i områdeplan for Holdebakken, vil det vere avvik frå 

formålet i denne planen og gjeldande planar i området. Den siste planen (områdeplanen for 

Holdebakken, gjeld framfor eldre planar. Ein del av områda er gjenstand for regulering med 

tanke på funksjon og arealbruksformål og må tilpassast denne områdeplanen. 


Ut i frå at planområdet ligg nær inntil eksisterande utbyggingsområde er det lite sannsynleg 

at tenkt tiltak påverkar dyr og planteliv. Det vil heller ikkje ha innverknad på elva Hemsil. For 

elva vil det bli regulert grønnsone/ friluftsformål og tiltaket vil ikkje få verknad på 

vassmiljøet. Tiltaka slik dei er gitt med rammer i plan vil ikkje ha landskapsmessige 

verknader. Fjernverknad av nye bygg og vil vere tema gjennom plandokumenta, der ein 

avgrensar høgder på bygg gjennom føresegner. 

Vurdering etter naturmangfaldlova 

For alle saker som berører naturmangfald følgjer det av naturmangfaldlova § 7 at prinsippa i 

naturmangfaldlova §§ 8-12 skal leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg 

myndigheit, og det skal framkomme av avgjersla korleis desse prinsippa er vurdert og 

vektlagt i saken. 

Det er utført ein utskjekk i Naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning og i 

Artsdatabankens artskart, jf. at tiltaket berører natur. Det er ikkje registrert prioriterte artar, 

trua eller nær trua artar på Norsk rødliste for artar 2010, utvalgte naturtypar eller trua eller 

nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 i planområde. Det er ikkje kjente 

registreringar av spesielle naturverdiar i planområdet. Planforslaget medfører ikkje inngrep 

som førar til at det må innhentast nye data eller kunnskap om biologisk mangfald. Kravet i § 

8 om at saken skal baserast på eksisterande og tilgjengeleg kunnskap, er oppfylt. 

Med bakgrunn i at naturmangfaldet i liten grad blir berørt og at det kan ikkje påvisas effektar 

av tiltak på verdifull natur, blir det lagt til grunn at det ikkje er naudsynt og gjera grundigare 

vurderingar etter dei andre miljøprinsippa i Naturmangfaldlova §§ 9-12. Dei miljørettslege 

prinsippa for offentleg beslutningstaking i Naturmangfaldslova vurderast til å vere oppfylt. 

40


Tiltaket rammar ikkje friluftslivet i dette området. Skiløype går i dag gjennom det sentrale 

utbyggingsområde med ulike kryssingar og er per i dag ei dårleg løysing. Planen sikrar ein 

langt betre trase for skiløype. Gjennom friluftsområde er det sikra ferdsel langs Hemsil. 

Planen og tilrettelegging av tiltak gjennom planen genererer ikkje til større beredskap enn 

det som er normalt i dag (brannvern mm.). Terrormål kan vere risiko, sjølv om 

sannsynlegheita for alvorlege aksjonar vert å sjå på som svært liten i dette område. 


Dette punktet er utgreia ved saka 1. gangshandsaming og attgjeve her: 

Gjennom reguleringsplanframlegget er sentrale trafikkårer i området regulert til offentleg 

veg. Dette gjeld V1 (Holdeskarsvegen frå Holde Bru til vegbom), Skiheisvegen V2 og V4 som 

er ein del av vegen mellom Trøim og Holdebakken. 

Veglova av 21. juni 1963 definerer kva som er å sjå på som privat og offentleg veg. Som 

offentleg veg vert det rekna med vegar som er open for allmenn ferdsel og vert drifta og 

vedlikehalde av det offentlege dvs. er tatt inn i vegbudsjetta. For kommunale vegar er det 

kommunen som driftar og driv vedlikehald. Vegar som ikkje fell inn under definisjonen 

”offentlig veg”, er å sjå på som private vegar. 

Stipulerte kostnader for ev. overtaking av veg V1, V2, V4 (ca. 1800 meter køyreveg og 

gangveg): 

• Vintervedlikehald pr. år (brøyting, oppsetting av brøytestikk, strøing, tining av ev 

stikkrenner og høvling): 45 000,- 

• Sumarvedlikehald Pr år (kantklipp, spyling av stikkrenner og grøfting, lapping av 

vegbane mv): 5 000 - 10 000 

• Drift av ev. veglys inkl. energi pr. år: 5 000 – 10 000 

På bakgrunn av stipuleringane blir den årlege driftsutgift på mellom kr 55 000 – 65 000 

Det er vidare forutsatt at kommunen ikkje overtek ansvaret for kulvertar og/eller bruer. 

Området som er omfatta av områdeplan er til tider eit av dei mest trafikkerte knutepunkta i 

Hemsedal. Ein så viktig infrastruktur bør eigast, drivast og vedlikehaldas av det offentlege. 

Dette for å sikre at allmenne behov blir ivareteke på ein tilstrekkeleg måte. 

Oversikt infrastrukturtiltak med rekkefølgjer og utbyggingsavtalar er nærare skildra i pkt. 4.1 

og 4.2 i planskildringa. 

Vurdering: 

Vurderingane kjem fram også i høve til kvart innspel / merknad til planen. 

Det vert foreslått endringa av krav til rekkefølge for gjennomføring. Dette er eit viktig punkt 

for å sikre gjennomføring av bl. a. rundkøyring som er det største felles lyftet for område. 

Dette lyftet bør også ha ei kostnadsfordeling av andre utbyggarar som soknar til område og 

vegen over skiheisbrua. 

Bru for skiløypetrase over rundkøyringa er fjerna frå opphavleg plan og erstatta med 

undergang, noko som kostnadsmessig er gunstigare. Der er satt krav til dimensjonar for 

undergangen, slik at denne vert funksjonell i høve til både skiløparar og drifta av løyper. Veg 

(V5) er flytta lenger vest ut i frå skiløype for Totteskogen, men også ut i frå ynskje frå ein del 

41

oppsittarar i Totteskogen. For det endelege plandokumentet er det forslått nokre 

presiseringar/ justeringar i høve til fylkesmannen sin merknad. 

Justeringane er av mindre omfang og får ikkje spesielle konsekvensar for partar utover det 

som har vore kjent gjennom høyring,- og sist gjennom den forenkla høyringa. 

Planframlegget med justeringar vert tilrådd å slutthandsame gjennom 2. gangshandsaming i 

hovudutvalet for Plan og Ressurs og eigengodkjenning i kommunestyret. 


Hovudutvalet for Plan og Ressurs sin innstilling til kommunestyret: 


reguleringsplan (områdeplan) for Holdebakken, sist revidert 30.05.3012. Det vert foreslått 

fylgjande revidering av planframlegget: 

Planføresegn: 

Presisering i pkt. 4.1 

T/N1 område: Det er ikkje tillate med terrenginngrep i form av vegar eller parkeringsplassar 

innanfor byggeforbodsona (50m beltet) mot Hemsila. 

Nye punkt i 4.9: 

- Før det vert gjeve i gangsettingsløyve i byggeområda T/N1, N1, N2, T/ N2, N3 og 

F/N. skal rundkøyring ved skiheisvegen med skiundergang vere etablert. 

- HIAS – avtalen: 







Plankart: 

Skrukkebekken vert regulert med formålat Natur – og 

friluftsområde i sjø og vassdrag. 

42

74/12 Uttale til - søknad om løyve til bygging av Trøimsåne kraftverk 



Saksbehandler Lina Sannes Eskerud 





Behandling 

Før handsaming orienterte Odd Holde om fråsegn frå interesseorganisasjonen Vener av 

Trøymsåni. Dette dokumentet er sendt utvalets sine medlemmer elektronisk. Dokumentet 

vert oversendt kommunestyret elektronisk før dei gjer sin endelege uttale. 

Framlegg frå Odd Holde (H): 

«Hovudutval for Plan og Ressurs er positiv til at Trøymsåne kraftverk kan byggjast slik som 

beskrive i konsesjonssøknad, datert 2.11.2011, frå Norsk Grønnkraft AS. Produksjonen frå 

kraftverket bidreg positivt til å forsyne marknaden med rein og fornybar energi. Føremonene 

er klart større enn ulempene ved prosjektet. 

Tiltaket er ikkje i strid med kommunale planer og har liten påverknad på friluftsliv i område. 

For å redusere ulempene ynskjer Hemsedal kommune desse vilkår/avbøtande tiltak: 

- Trøymsåne er vasskjelde til ca 50 personar. Utbygginga må ikkje medføre forureining av 

vasskjelda. 

- Vegtraseen og røyrgate må bli tilsådd og få grasdekke. Helst ved bruk av stadeigne frø/gras. 

- Vegtraseen må ikkje verta breiare enn naudsynt. 

- Vegtraseen skal ha javnleg med tverrgrøfter slik at overflatevatn renn ut av vegen og inn i 

terrenget ved sida av. Dette for å redusere mogeleg erosjon. 

- Vegtraseen skal ikkje nyttast til anna trafikk enn naudsynt tilsyn av anlegget og då med 

køyretøy som gjev minst mogeleg skade, t.d. ATV. 

- Kraftstasjonen må plasserast og byggjast slik at støy i høve noverande og framtidige 

bustader vert minst mogeleg. Normale støykrav er retningsgjevande. 

- Område ved demningen skal sikrast slik at mennesker ikkje kan falle ut i dammen. 

- For å redusere påverknaden på fossekall skal det etablerast fuglekasser på eigna plasser. 

- For å sikre at desse punkta vert gjennomført skal det vera ein god kommunikasjon med 

kommunen v/Teknisk etat under utbygginga. 

- Endeleg plassering av røyrgate skal avklarast med kommunen.» 

43

Framlegg frå Senterpartiet og Arbeiderpartiet: 

«Hemsedal kommunestyre fremmar motsegn til søknad om utbygging av Trøymsåne 

kraftverk ut i frå følgjande fakta i saka: 

1. Den positive samfunnsmessige verdi vert vurdert å vere lågare enn opprinneleg 

søknad sidan det årlege produksjonsvolumet er redusert frå 11,8 Gwh til 8,9 Gwh ( 

24,5%). 

2. Basert på orientering frå utbyggjar, og felles synfaringa av trase vil tiltaket enkelte 

stader innebere større terrenginngrep enn venta. 

3. Tiltaket vil få negative konsekvensar for friluftsliv i fri natur, verdifult og 

sentrumsnært tur- og rekreasjonsområde, elvejuvet, to rødlisteartar, og INONområde. 

4. Tiltaket er i strid med kommuneplanens samfunnsdel 2009-2021. I kapitelet om 

utbyggingsstrategi er det nedfelt at større samanhengande natur- og 

landbruksområde slik som nordsida av dalen Høgeloft-Skogshorn skal skjermast.» 

Votering 

Det vart røysta og rådmannen si tilråding fall samrøystes. 

Pål Rørby (SP) si tilråding vart vedteke med 4 røystar (3xSP + AP) mot 3 (2xH og Frp). 

Vedtak 

Hemsedal kommunestyre fremmar motsegn til søknad om utbygging av Trøymsåne kraftverk 

ut i frå følgjande fakta i saka: 


søknad sidan det årlege produksjonsvolumet er redusert frå 11,8 Gwh til 8,9 Gwh ( 

24,5%). 



3. Tiltaket vil få negative konsekvensar for friluftsliv i fri natur, verdifult og 

sentrumsnært tur- og rekreasjonsområde, elvejuvet, to rødlisteartar, og INONområde. 



landbruksområde slik som nordsida av dalen Høgeloft-Skogshorn skal skjermast. 

Saksfremlegg 


Hemsedal kommunestyre 

Vedlegg: 

Norsk Grønnkraft – Inkonsistens i produksjonstall for Trøimsåne Kraftverk. 

44

NVE - Rutiner ved innsigelse til konsesjonssaker. 

Uttale – Kristoffer Eitrheim 

Uttale – Hemsedal Turistrafikklag 

Uttale – Håvard Falnes Kristoffersen 


Dokument i saka er tilgjengeleg på 12/00391. 


Norsk Grønnkraft AS har søkt om å nytte eit fall på 320 m i Trøimsåne, med inntak på kote 

970 og kraftstasjon på kote 650. Kraftverket vil få ein installert effekt på 3,8MW og forventa 

årleg produksjon på 11,8GWh. Kraftstasjonen er tenkt plassert på austsida av elva ved Haug 

camping. 

Det skal byggast ein betongdam på kote 970 mellom fjellknausene på båe sider av elva. Det 

må sprengast/gravast ut i terrenget for å gjere plass til inntakskonstruksjonen og røyrgate. 

Høyden på dammen blir 4-5m, lengden 20m og neddemt areal vil utgjere 500m². Vassvegen 

vil gå i ei ca. 2700m lang røyrgate som skal gravast ned. Røyrtraseen vil følgje turstigen 

ca.1200 m frå Trøim før den forlater stigen vidare opp til inntaket. Det må byggast ein 

permanent anleggsveg langs med røyrgata frå Øvre Trøim og opp til inntaket. Bredden for 

røyrgata/vegen blir 25-35m. 

Det skal sleppast ei minstevassføring på 155 l/s i sommerhalvåret og 33 l/s i vinterhalvåret. 

Til samanlikning er middelvassføring rekna til 700 l/s. Det er og søkt om løyve etter 

energilova for bygging og drift av Trøimsåne kraftverk med tilhøyrande koplingsanlegg og 

kraftline. 

Handsamingsprosess for søknaden 

Søknaden skal handsamast etter reglane i kap. 3 i vassressurslova og gjeld løyve etter 

vassressurslova § 8. NVE har heimel til å gje løyve i saker som gjeld utbygging av 

småkraftverk (inntil 10MW) og andre vassdragstiltak. NVE har sendt søknaden på høyring 

med uttalefrist 1.mars. Søkjar har anledning til å kommentere innkomne merknader før NVE 

gjennomførar synfaring. I heilskapsvurderinga står NVE fritt til å vurdere om løyve bør 

gjevast og i kva omfang. Dersom NVE gjev løyve kan det bli knytt vilkår til dette, til dømes 

byggjefristar, vasslepping osv. NVE si avgjerd kan påklagast innan 3 veker frå parten er 

orientert om utfallet. 

Sidan det og er søkt om løyve etter energilova for bygging og drift av Trøimsåne kraftverk vil 

NVE, dersom dei gjev løyve til bygging av kraftverket, samstundes gje naudsynt 

energikonsesjon. Kommunen har motsegnsrett og klagerett i konsesjonshandsaminga. 

NVE ber om at kommunen sin uttale inneheld følgjande: 

Grunngjeving av synspunkt på om planane bør gjennomførast, evt alternativer. 

Informasjon om kjende allmenne interesser (landskap, friluftsliv, fisk og vilt) som 

tiltaket kan få følgjer for og evt andre tilhøve som kan få innverknad på 

gjennomføringa. 

Forslag til vilkår eller avbøtande tiltak som kan redusere evt skader ved 

gjennomføring av planane. 

45

Tilhøve til kommuneplanen og andre kommunale planer. 

Grunneigarane ved Trøimsåne fremma søknad om etablering av minikraftverk i 2003. 

NVE godkjente søknaden i 2004. Kommunen krevde da reguleringsplanen før tiltaket ble 

iverksatt (det er ikkje lengre krav om reguleringsplan, endring i lovverket). Grunneigarane 

ynskja eit større årleg uttak enn det løyve frå 2004 gav og har nå sendt inn ny, revidert 

søknad for bygging av Trøimsåne minikraftverk. 


Ikkje relevant. 


Miljøkonsekvensar er omtala under vurdering. 


Tilhøve til folkehelse er skildra under vurdering. Det er bustadfelt nedstrøms dammen og det 

er ikkje gjort vurderingar i søknaden på konsekvensar ved ei uønska hending ved dammen. 

NVE bør vurdera om det skal krevast ei ROS-vurdering for tiltaket. 


Ikkje vurdert. 

Vurdering: 

I kommuneplanen er det lagt ei omsynssone/sikringssone for nedslagsfelt for drikkevatn i 

området kor utbygginga er tenkt. Føresegna for denne sona er som følgjar: 

Drikkevassforsyning (§11-8 a) 

Innanfor nedbørsfeltet for drikkevasskjelda ved Tuv, Krikken, Trøimsåne og Torset vassverk, 

vert det ikkje tillate med bygging, deling av eigedom, ny aktivitet eller fysiske inngrep som 

kan medføre fare for forureining av vasskjelda. 

Det må derfor vurderast om den omsøkte utbygginga medfører forureining av vasskjelda. 

Søkjar opplyser at vassverk forsynar ca. 50 personar. Vassuttaket frå elva skjer i høgde med 

grustaket. Søkjar meiner at minstevassføringa vil ivareta vassforsyninga. Dei har ikke utgreia 

om tiltaket vil forureine vasskjelda. Det bør settast vilkår slik at ein unngår forureining av 

vasskjelda båe i anleggsfasen og i driftsfasen. 

I kommuneplanens samfunnsdel 2009-2021 er det nedfelt under kapittelet 

utbyggingsstrategi at større samanhengande natur- og landbruksområde slik som nordsida 

av dalen Høgeloft-Skogshorn skal skjermast. Trøimsåne ligg på nordsida av dalen mellom 

Høgeloft og Skogshorn. Ein utbygging av omsøkte tiltak vil vere i strid med kommunens 

vedtatte samfunnsdel. 

Landskap 

Trøimsåne renn gjennom eit landskap som består av blåbærbjørkeskog, engbjørkeskog og 

blåbærgranskog (i tiltaksområdet). Elva går på mye av strekningen i ei trang kløft med bratte 

bergvegger på båe sider. Trøimsåne ligg nede i eit dalsøkk med Kyrkjebønosi på vestsida og 

46

Skurvefjell på austsida. Ved Kyrkjebøensgardane er det grusuttak på vestsida av elva. Uttaket 

framstår frå fleire stader som eit stort sår i landskapet. Like nord for grustaket ligg 

Kyrkjebøstølane, desse er ikkje lenger i drift. Vollane rundt stølane er registrert som 

naturbeitemark, verdi B (viktig). Skogen rundt Trøimsåne har vært nytta i tidlegare tidar til 

slått, beite og vedhogst. Framleis går det dyr på beite her (sau og kjøttfe). 

Friluftsliv 

Fra grustaket går det merka stig langs vestsida av elva til Steget og til Kyrkjebønosi. 

Sistnemnte er ein del av det meget populære Topp 20 programmet i Hemsedal. Her inngår 

20 fjelltoppar av ulik vanskelegheitsgrad og kor ein får merke når alle er nådd. På austsida av 

elva til Halleino går det merka stig og det same gjer det over fjellet og ned til Fekjastølane. 

Det går og umerka stigar langs med elva på båe sider inn til Trøimsbotn og mot Vestrebøtttjedne. 

Vinterstid er det populært å køyre på ski frå Skurvefjell og ned mot Trøimsåne og 

vidare ned til Trøim. 

Vilt 

Det er ikkje registrert spesielt viktige leveområde for vilt eller trekkruter i området. Arter 

som hare, lirype, rev, elg og hjort opptrer nok i området. Tiltaket kjem ikkje i konflikt med 

villrein. Gjennom bio.mangfald rapporten som er utarbeida for området (vedlagt søknaden) 

er det registrert 2 par hekkande fossekall samt 1-2 par hekkande vintererle. Området 

antakast også å være hekkeområde for sporvefuglar. 

Fisk 

Nedre del av Trøimsåne (utanfor tiltaksområdet) er ødelagt som gyteområde for ørret på 

grunn av flaumsikring. Høgare opp i elva kan det vere bekkeørret. 

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 

§ 7 

§ 8-12 kjem til anvending i denne saka 

§ 8, kunnskapsgrunnlaget, seier at offentleg avgjerd som rammar naturmangfaldet skal så 

langt det er rimeleg bygge på vitenskapeleg kunnskap om artar, naturtypar og økosystemet. 

Tiltaket vil ikkje få konsekvensar for trua/nær trua naturtypar, utvalgte naturtypar, 

prioriterte artar, verneområde, verna vassdrag, utvalgte kulturlandskap og MiS-område. 

Det er foretatt registreringar og gjort vurderingar i høve til tiltakets påverknad på 

naturverdiar, fisk, vilt, inngrepsfrie naturområde og biologisk mangfald. Det er Ecofact AS 

som har utført arbeidet. 

Tiltaket vil påverke to nær trua arter på Norsk Rødliste 2010: gransildre og kort gubbeskjegg. 

Rapporten konkluderar med at verknadsomfanget for biologisk mangfald er middels 

negativt. Området blir vurdert til å ha middels verdi og konsekvensen vurderast i rapporten 

til å vere middels negativ. 

I følgje INON-kart til Direktoratet for naturforvaltning er det INON-område som ligg 1-3 km 

frå tyngre inngrep som blir berørt av ein eventuell utbygging til kraftverk. INON-område er 

område som ligg ein kilometer eller meir i luftlinje frå tyngre, tekniske inngrep, som til 

47

dømes større kraftlinjer, veger og vassdragsreguleringer. Jo lengre inn man kjem mot 

Trøimsbotn jo lengre kjem man unna tyngre, tekniske inngrep. 

Det foreligg og ein utgreiing/rapport for Trøimsåne som er gjort i samband med arbeidet 

med systematiske undersøkingar av bekkekløftar, eit prosjekt i regi av Direktoratet for 

naturforvaltning. 

§ 9, føre-var prinsippet, seier at ein skal være føre var ved avgjerd kor verknadene på 

naturmiljøet ikkje er kjent/utgreidd. 

Verknadene på naturmiljøet er kjent/utgreidd, men det vil alltid knytte seg ein viss 

usikkerheit til verknadene. I dette tilfellet bør prinsippet tilleggjast mindre vekt da 

verknadene er relativt godt kjende. 

§ 10, økosystemtilnærming og samla belastning, seier at ein påverknad på eit økosystem skal 

vurderast ut frå den samla belastninga som økosystemet er eller vil bli utsett for. 

I dag er det ingen inngrep i vasstrengen og influensområdet anna enn stigar, beite av husdyr 

og at elva er vasskjelda for 50 personar. Beite har foregått i "all tid" og har vært med på å 

utvikle den beitepåverka skogen. Beiting påverkar økosystemet, men i dette området er det 

ikkje ein negativ påverknad. Stigane har ikkje ein slik karakter eller påført slik slitasje at det 

får påverknad på økosystemet. Rapporten frå Ecofact konkluderar med at to rødlista artar 

mest sannsynleg vil bli påverka negativt, konkurransetilhøva i bekkekløftar/fossesprøytsonar 

blir annleis slik at artsamansetninga blir påverka. Kommunen kjenner ikkje til andre planar i 

området. Bekkekløfter og fossesprøytsoner er dårleg undersøkt i kommunen og situasjonen 

for det naturmangfaldet som blir berørt på kommunenivå er derfor usikkert. Den samla 

belastninga på økosystemet som følgje av bygging av vegtrase vil nok bli stor i anleggsfasen 

men avta i årene etter. Vegtraseen berører ikkje spesielle naturtypar eller rødlista arter. 

§ 11, kostnadene ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar og seier at tiltakshavar skal 

dekke kostnadene ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfaldet som tiltaket volder, 

dersom dette ikkje er urimeleg, ut frå tiltakets og skaden sin karakter. 

Endringar i fuktregimet, kan i følgje rapporten frå Ecofact, føre til endra konkurransetilhøve 

blant artane, som kan føre til at nokon artar dør ut. Dersom det blir gjeve løyve til tiltaket må 

det oppretthaldast den minstevassføringa som gjer at det ikkje blir endringar i fuktregimet. 

Det må ikkje nyttast framand frø til tilsåing. Matjord frå grøftane og førebels anleggsområde 

takast bort og lagrast atskilt i anleggstida, slik at den kan leggast tilbake som øverste sjikt 

igjen etter ferdigstilling. For at området skal gro raskere igjen bør det leggast ferskt kuttet 

gras og anna vegetasjon frå tilgrensande område på grøfta/anleggsområdet. 

For å redusere påverknaden på fossekall må det etablerast trygge reirplassar og 

overnattingsstader. 

§ 12, miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar, seier at ein skal nytte teknikkar og 

driftsmetodar som gjev minst påverknad på naturmangfaldet ut i frå ei samla vurdering av 

bruken av naturmangfaldet og økonomiske tilhøve. 

Den minstevassføringa som skal til for å sikre artsmangfaldet må oppretthaldast. Det må 

nyttast teknikkar som gjer minst mogleg skade på landskapet og vegetasjonen ved 

opparbeiding av vegtrase og rørlegging. 

48

Folkehelse og barn og unge sine interesser 

Influensområdet til tiltaket er nærområdet for bustadfeltet på Skogajordet og for 

Kyrkjebønsgardane og Kveen. Folkehelse og nærområdet for barn og unge er satt i fokus dei 

siste åra. Den merka stigen på austsida av elva vil bli ødelagt av vegtraseen. Tiltaket kan 

forringe opplevinga ved å ferdast i området. 

Kraftstasjon 

Kraftstasjonen er tenkt plassert på austsida av Trøimsåne ved Haug camping. Det er satt i 

gang planarbeid på Haug og området skal omregulerast til bustader. Kraftstasjonen vil også 

ligge i nærleiken av Øvre Trøim gard. Kommunen er bekymra for at eksisterande og nye 

bustader kan bli utsatt for støy frå kraftstasjonen. Kommunen ynskjer at alternativ plassering 

av kraftstasjon blir vurdert. Til dømes at denne kan plasserast høgare opp langs elva. 

Avvegning 

Fordelen ved tiltaket er at det produserast rein kraft og at energikjelden er fornybar. I høve 

til global oppvarming er det positivt og nytte vannkraft i staden for til dømes olje. Avveginga 

her går på samfunnets trong for kraft og konsekvensar for miljø, naturverdiar og friluftsliv. I 

Hemsedal er Storevatn/Tisleia, Vavatn/Grøndøla/Fagerset/Brekkefoss, Bjøberg, Øljusjøen, 

Bjørnebergstølen og Hemsil 1 som påverkar mange vasspeil regulert til kraftutnytting. Det er 

få større elver som ikkje er regulert i kommunen i dag, Trøimsåne er ein av desse. Tiltaket 

ligg i nærområde til bustadfeltet på Trøim, det vil påverke landskapet negativt, det berører 

inngrepsfri område (INON-område), det får konsekvensar for rødlistearter og 

artsamansetninga i bekkekløftar, det får negative konsekvensar for hekkande fossekall i 

området, det får negative konsekvensar for etablerte stigar/friluftsliv og tiltaket er i strid 

med kommuneplanens samfunnsdel. På bakgrunn av dette er det uheldig at det blir gjeve 

løyve til tiltaket utan at det foreligg ein samla plan for småkraftverk i kommunen. 

Dersom det blir gjeve løyve til tiltaket bør det settast vilkår når det gjeld vegtraseen, 

plassering av kraftstasjon og bruk av motorkøyretøy ved tilsyn av inntaket. Vegtraseen må bli 

tilsådd slik at bakken får grasdekke. Det er viktig at dette er stadeigne frø/gras. Vegbredden 

må vurderast, den bør ikkje vere bredere enn at naudsynt tilsyn kan bli gjennomført. Traktor 

og større køyretøy sett meir spor i terrenget enn til dømes ATV. Det bør vurderast å sette 

vilkår til kva for køyretøy som er tillatt å nytte til naudsynt tilsyn. All anna motorisert ferdsel i 

traseen bør ikkje tillatast. I høve til faren for støy frå kraftstasjonen for omkringliggande 

eksisterande og framtidige bustader bør plassering av denne vurderast nøye. Avbøtande 

tiltak må og vurderast til dømes omlegging av stigtraseen som blir ødelagt og større 

minstevassføring for å sikre eksistensen til rødlisteartar. 

Konklusjon: 

I Hemsedal er Storevatn/Tisleia, Vavatn/Grøndøla/Fagerset/Brekkefoss, Bjøberg, Øljusjøen, 

Bjørnebergstølen og Hemsil 1 som påverkar mange vasspeil regulert til kraftutnytting. Det er 

få større elver som ikkje er regulert i kommunen i dag, Trøimsåne er ein av desse. Tiltaket 

ligg i nærområde til bustadfeltet på Trøim, det vil påverke landskapet negativt, det berører 

inngrepsfri område (INON-område), det får konsekvensar for rødlistearter og 

artsamansetninga i bekkekløftar, det får negative konsekvensar for hekkande fossekall i 

området, det får negative konsekvensar for etablerte stigar/friluftsliv og tiltaket er i strid 

49

med kommuneplanens samfunnsdel. På bakgrunn av dette er det uheldig at det blir gjeve 

løyve til tiltaket utan at det foreligg ein samla plan for småkraftverk i kommunen. 

Rådmannens tilrådning ved handsaming 23.02.2012 

Hovudutvalet Plan og Ressurs rår til at det ikke blir gjeve løyve til utbygging av Trøimsåne 

kraftverk, dette med bakgrunn i dei negative konsekvensane for to rødlisteartar, landskapet, 

friluftsliv og INON-område. 


Behandling 

Odd Holde (H) fremja følgjande forslag til vedtak; 

Hovudutval for Plan og Ressurs er i utgangspunktet positiv til at Trøimsåne kraftverk kan 

byggjast slik som beskrive i konsesjonssøknad, datert 2.11.2011, frå Norsk Grønnkraft AS, 

men gir ei førebels uttale; 

Produksjonen frå kraftverket bidreg positivt til å forsyne marknaden med rein og fornybar 

energi. Føremonene er klart større enn ulempene ved prosjektet. 



Trøimsåne er vasskjelde til ca 50 personar. Utbygginga må ikkje medføre forureining 

av vasskjelda. 

Vegtraseen og røyrgate må bli tilsådd og få grasdekke. Helst ved bruk av stadeigne 

frø/gras. 

Vegtraseen må ikkje verta breiare enn naudsynt. 

Vegtraseen skal ha javnleg med tverrgrøfter slik at overflatevatn renn ut av vegen og 

inn i terrenget ved sida av. Dette for å redusere mogeleg erosjon. 

Vegtraseen skal ikkje nyttast til anna trafikk enn naudsynt tilsyn av anlegget og då 

med køyretøy som gjev minst mogeleg skade, t.d. ATV. 

Kraftstasjonen må plasserast og byggjast slik at støy i høve noverande og framtidige 


Område ved demningen skal sikrast slik at mennesker ikkje kan falle ut i dammen. 

For å redusere påverknaden på fossekall skal det etablerast fuglekasser på eigna 

plasser. 

For å sikre at desse punkta vert gjennomført skal det vera ein god kommunikasjon 

med kommunen v/Teknisk etat under utbygginga. 

Endeleg plassering av røyrgate skal avklarast med kommunen. 

Endeleg uttale kjem etter ei felles synfaring og orientering av NVE. 

Etter gruppemøte fremja SP følgjande forslag til tilrådning: 

Hovudutvalet Plan og Ressurs rår til at det ikkje vert gjeve utbygging av Trøimsåne kraftverk, 

dette med bakgrunn i dei negative konsekvensane for to rødlisteartar, landskapet, friluftsliv 

og INON-område. Ein utbygging av omsøkte tiltak vil vere i strid med kommunens vedteke 

50

samfunnsdel i kommuneplanen. Utvalet ber om at det vert utarbeida ein samla plan for 

småkraftverk i kommunen og at potensiale for framtidig utbygging vert kartlagt. Endeleg 

uttale frå kommunen kjem etter ei felles synfaring og orientering av NVE. 

Votering 

Det var røysta over rådmannen sin tilrådning, og dette falt mot 7 stemmer. 

Det vart deretter røysta over SP sitt framlegg til vedtak mot Høgre sitt forslag. SP forslag fekk 

3 røyster (SP) og falt mot Høgre (2xH, AP og FRP) sitt framlegg til vedtak. 

Vedtak 

Hovudutval for Plan og Ressurs er i utgangspunktet positiv til at Trøimsåne kraftverk kan 

byggjast slik som beskrive i konsesjonssøknad, datert 2.11.2011, frå Norsk Grønnkraft AS, 

men gir ei førebels uttale; 

Produksjonen frå kraftverket bidreg positivt til å forsyne marknaden med rein og fornybar 

energi. Føremonene er klart større enn ulempene ved prosjektet. 



Trøimsåne er vasskjelde til ca 50 personar. Utbygginga må ikkje medføre forureining 

av vasskjelda. 

Vegtraseen og røyrgate må bli tilsådd og få grasdekke. Helst ved bruk av stadeigne 

frø/gras. 

Vegtraseen må ikkje verta breiare enn naudsynt. 

Vegtraseen skal ha javnleg med tverrgrøfter slik at overflatevatn renn ut av vegen og 

inn i terrenget ved sida av. Dette for å redusere mogeleg erosjon. 

Vegtraseen skal ikkje nyttast til anna trafikk enn naudsynt tilsyn av anlegget og då 

med køyretøy som gjev minst mogeleg skade, t.d. ATV. 

Kraftstasjonen må plasserast og byggjast slik at støy i høve noverande og framtidige 


Område ved demningen skal sikrast slik at mennesker ikkje kan falle ut i dammen. 

For å redusere påverknaden på fossekall skal det etablerast fuglekasser på eigna 

plasser. 

For å sikre at desse punkta vert gjennomført skal det vera ein god kommunikasjon 

med kommunen v/Teknisk etat under utbygginga. 

Endeleg plassering av røyrgate skal avklarast med kommunen. 

Endeleg uttale kjem etter ei felles synfaring og orientering av NVE. 

Prosess etter handsaming i plan og ressurs 23.02.2012 

Den 26.april blei det halde opent folkemøte om saka i kultursalen. Etter folkemøte har det 

komet inn tre uttaler (sjå vedlegg). Den 30.mai blei halde synfaring med NVE, kommunen, 

representant for grunneigarane og Norsk Grønnkraft. I vedtaket frå plan og ressurs den 

23.02.2012 står det at endeleg uttale kjem etter synfaring med NVE. Saka takast derfor opp 

til endeleg handsaming. 

51

Det var opplyst i søknaden frå Norsk Grønnkraft at forventa årleg produksjon skulle vere 

11,8GWh. Norsk Grønnkraft har i brev av 26.04.2012 opplyst at dette tallet er feil, den 

forventa årlege produksjonen er 8,9GWh, sjå vedlegg. 

Økonomi 

Hemsedal kommune er medlem i LVK (Landssamanslutninga for Vasskraftkommunar) som 

har gjeve følgjande opplysningar knytta til eigedomsskatt for småkraftverk: 

Småkraftverk blir rekna som verft/bruk og det er innført eigedomsskatt på slike anlegg i 

kommunen. 

Eiendomsskatten per år blir som følgjer: 

Utbyggingskostnad x 0,007= eiendomsskatt 

Ut i frå det som er oppgitt i søknaden blir det 38millx0,007= 266000kr. 

Inntekten vil så falle i åra framover og tilslutt gje null etter ca.40 år. Jfr. synfaring med NVE 

og Norsk Grønnkraft 31. mai vart det synleggjort at anleggskostnadane kan verte noko større 

som ein konsekvens av at utbyggjar må ta noko meir omsyn til fyllinger og skjeringer for å 

unngå terrenginngrep. 

Konklusjon 

Som ein konsekvens av endra årleg produksjon (red. frå 11,8 GwH til 8,9 GwH) jfr. brev frå 

Norsk Grønnkraft og faktisk synfaring av trase, er det naturleg og vurdere om kommunen 

skal fremme motsegn til søknad om utbygging av Trøimsåne. Kommunen har anledning til å 

reise motsegn til konsesjonssaker. Denne skal vere fremma før høringsfristen for søknaden 

går ut. Kommunen har fått utsatt uttalefrist til saken har vore til handsaming i 

kommunestyret. For meir informasjon om motsegnsretten, sjå vedlegg NVE - Rutiner ved 

innsigelse til konsesjonssaker. 

Ut i frå følgjande fakta i saka vil kommunen fremme motsegn til søknaden: 


søknad sidan det årlege produksjonsvolumet er redusert med heile 24,5%. 

Samstundes er det stor grunn til å tru at anleggskostnadane vert større sidan 

utbyggjer må tilpasse traseen meir for å unngå fyllingar/ skjeringar. 



3. Tiltaket vil få negative konsekvensar for to rødlisteartar, landskapet, friluftsliv og 

INON-område. 





Hovudutvalet for Plan og Ressurs si innstilling til kommunestyret: 

Hemsedal kommunestyre fremmar motsegn til søknad om utbygging av Trøimsåne kraftverk 

ut i frå følgjande fakta i saka: 


søknad sidan det årlege produksjonsvolumet er redusert med heile 24,5%. 

52

Samstundes er det stor grunn til å tru at anleggskostnadane vert større sidan 

utbyggjer må tilpasse traseen meir for å unngå fyllingar/ skjeringar. 



3. Tiltaket vil få negative konsekvensar for to rødlisteartar, landskapet, friluftsliv og 

INON-område. 




53

75/12 Prosjekt kommunalt rusarbeid og prosjekt bustadsosialt arbeid 



Saksbehandler Borghild Moen 





Behandling 

Innstilling vedteken med tillegg, nytt punkt 8: 

Hovudutval for Livsløp vel Marianne Viljugrein som representant til styringsgruppa. 

Omforeint forslag vedteke 

Votering 

Samrøystes. 

Vedtak 


1. Hemsedal kommune opprettar ein 100 % prosjektleiar/ fagstilling med kompetanse 

innan rusarbeid, psykisk helse bustadsosialt arbeid. 

2. Stillinga blir fagleg underlagt psykiatrikoordinator. 

3. Styringsgruppa blir to representantar frå rådmannen sin leiargruppe med ein 

representant frå Hovudutval for livsløp. Hovudutval for Livsløp vel sjølv sin 

representant til styringsgruppa. 

4. Prosjektgruppa skal bestå av ein representant frå kvar av følgjande tenester: 

a. Heimetenesta 

b. Psykisk helse 

c. NAV 

d. Helsestasjon 

5. Helse og omsorgsjef er prosjekteigar 

6. Utgiftene og inntektene må dekkjast innafor helse og omsorgsetaten sitt budsjett med 

eigen prosjektkode i prosjektperioden. 

7. Innan budsjettbehandling for året 2014 skal det ligge føre ein prosjektrapport med 

anbefaling for rusarbeid i kommunen. 

8. Hovudutval for Livsløp vel Marianne Viljugrein som representant til styringsgruppa. 

54

Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Ingen 


1. Tilsagn- tilskudd boligsosialt arbeid, arkivsak 12/1044 

2. Bustadsosial arbeid – prosjektsøknad 2011, 

3. Tilsagn tilskudd kommunalt russarbeid, arkivsak 08/410 

4. Søknad Prosjektsøknad – kommunalt rusarbeid 2011, 08/410 

5. Rusmiddelpolitisk handlingsplan og vedtak i kommunestyret, 12/00685 

6. Samla saksframstilling – kommunalt rusarbeid, formannskapssak saknr 73/11, 

arkivsak 08/410-69 


Helsedirektoratet lyste ut med søknadsfrist 1. februar 2011 prosjektmidlar til kommunalt 

rusarbeid. Tilskottsordninga inngår i Opptrappingsplanen for rusfeltet (2007-2012) og må 

sjåast i saman med Samhandlingsreformen St.mld. 47, 2008-2009), Omsorgsplan 2015 og 

nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012.) Formålet med ordninga er: 

Formålet med tilskuddsordningen er å øke kapasiteten i kommunenes rusarbeid, slik at 

mennesker med rusmiddelproblemer får et tjenestetilbud som er helhetlig, tilgjengelig, 

samordnet og individuelt tilpasset. Bedre kapasitet i de kommunale tjenestene er nødvendig 

som grunnlag for å utvikle god kvalitet og kompetanse i tilbudene som ytes. Tilskuddet skal gi 

en reell utvidelse av kapasiteten i det samlede kommunale rusarbeidet. 

Kommunene bør tilpasse tilbudet ut fra lokale forutsetninger og behov. Innretningen av 

tilskuddet kan omfatte ulike oppfølgingstjenester, aktivitets-/arbeidsrettede tiltak, 

pårørendearbeid, psykisk og somatisk helsehjelp, tiltak rettet mot mennesker med samtidige 

rusmiddelproblemer og psykiske problemer/lidelser, lokalmedisinske sentra, kartlegging og 

vurdering av videre hjelpe- og behandlingstilbud mv. Tiltak som har rusfrihet og livsmestring 

som mål omfattes av ordningen. Utvikling av ulike akuttilbud som tverrfaglige 

ambulante/oppsøkende team, rusakutt for voksne og/eller akuttmottak for unge omfattes 

også av ordningen. 

En viktig forutsetning for å redusere rusmiddelproblemer og utvikle treffsikre tjenester er at 

kommunen skaffer seg kunnskap om rusmiddelsituasjonen og tjenestebehovene lokalt. 

55

Utviklingen av individuell plan som verktøy for å oppnå helhetlige og koordinerte tjenester 

står sentralt. Individuell plan bidrar til samhandling og brukermedvirkning og muliggjør gode 

pasientforløp for den enkelte. 

Det vart samstundes lyst ut midlar til bustadsosialt arbeid gjennom NAV og til” Inn på Tunet 

” gjennom Innovasjon Norge” 

Det vart sendt inn prosjektsøknad for alle 3 prosjekta, og Hovudutval for Livsløp vart 

munnleg orientert om dette i møtet den 20.01.11. Hovudutvalet stilte seg positiv til at det 

vart sendt inn søknad.. 

Kommunen fekk avslag på søknaden til Innovasjon Norge. Kommunen fekk kr 550 000 i 

tilskott til kommunalt rusarbeid i 2011. Desse midlane vart sett av på bunde fond, og 

kommunen søkte om å få nytte midlane i 2012. Pr i dag nyttar vi midlane til 50 % stilling 

innan rusomsorg, jf vedtak budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015. Vi fekk ikkje tilsegn på 

prosjektmidlar til busstadsosialt arbeid i 2011, men i mars 2012 fekk kommunen kr 385 000 

til bustadsosialt arbeid 

Bakgrunnen for å levere inn søknadane var at Hemsedal kommune har eit aukande tal på 

rus- og medikamentavhengige personar, både fastbuande og sesongarbeidarar. I tillegg er 

det ein del som oppheld seg i kommunen i kortare eller lengre periodar som er avhengig av 

hjelp frå helsetenesta og NAV. På < 5 år har talet på personar som får hjelp frå dei ulike 

helsetenestene og NAV gått frå å vere < 3 til over 14 personar. Tenestene til denne 

brukargruppa var fragmenterte og ofte dårleg samordna. Det er ingen eller få ressursar til 

bustadsosialt arbeid og gode aktiviseringstiltak 

Mål for prosjektet kommunalt rusarbeid er: 

Få eit samordna og godt koordinert rusarbeid med rett organisatorisk plassering med gode 

rutinar og fokus på førebygging og tidleg innsats. Prosjektet skal samordne og koordinere 

andre pågåande prosjekt i kommunen og regionen som omhandlar nemnte mål og 

målgruppe. Prosjektet skal kartlegge andre relevante kommunar sine erfaringar 

Mål for prosjektet bustadsosialt arbeid er: 

Byggje opp oppfølgingsteneste til personar med rus/ psykiske liding, samt byggje opp 

aktiviseringstilbod gjennom Inn på Tunet og samarbeid mellom NAV, kommune og 

næringsliv. 

Det vart fremja ei politisk sak våren 2011, og det vart då fatta følgjande vedtak 

Vedtak i formannskap sak den 29.06.2011, saksnr. 73/11 

Saka vert utsett for betre klargjering av storleiken på prosjektmidlar/periode og vurdering 

av organisering av rusarbeid/psykisk helse. 

Organisering av rusarbeid/psykisk helse 

Etter den tid har vi gjort følgjande endringar i organisering: 

56

I løpet av våren 2011 jobba ei arbeidsgruppe med korleis vi best kunne organisere tenester 

mellom NAV og helse og omsorgsetaten etter lov om sosiale tjenester. Det vart beslutta å 

opprette ei koordinerande eining for habilitering og rehabilitiering med 2,5 årsverk og at 

ansvaret for rusomsorg skulle leggjast til psykisk helse med ei styrking på 0.5 årsverk. For å 

få til organiseringa er det gjort interne omrokkeringar. NAV har redusert talet på årsverk 

med 0.5. I tillegg vart det I budsjett og økonomiplan 2011-2014 vart det bestemt at det 

skulle opprettast 1 årsverk som koordinator for personar med nedsett funksjonsevne. 

Frå 2012 er ansvaret for rusomsorg flytta til psykisk helse. Pr i dag er det ca 10 personar som 

får tenester i kommunen som har eit erkjent rusproblem. I tillegg reknar ein med at det er 

fleire som har eit ikkje erkjent rusproblem som får tenester frå kommunen. 

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Hallingdal 2012-2015 

Kommunestyret vedtok den 31.05.12 sag 54/12 rusmiddelpolitisk handlingsplan for 

Hallingdal 20012-2016. 

I rusmiddelpolitisk handlingsplan er det foreslått ei rekkje tiltak innan 

tilgjengelighetsreduserende tiltak, etterspørselsreduserende tiltak, førebyggjande tiltak 

overfor risikoutsatte grupper og tiltak innen rehabilitering og oppfølging i kap. 4. Innan dei 

foreslåtte tiltaka innan rehabilitering og habilitering vil det vere fleire områder som er innan 

målområdet for prosjektsøknadene. Dette t gjeld mellom anna å få utarbeidd utgreiing og 

kartleggingsverktøy, kompetanseheving i tidleg intervensjon, burettleiing, få på plass rutinar 

og tverrfagleg samhandling både intern, regionalt og med 2 lije tenesta, aktivitet og 

arbeidsretta tiltak 

Barn i rusfamiliar – tidleg intervensjon. 

Hemsedal kommune vart med i prosjekt i regi av Kompetansesenteret Rus – region sør, 

Borgestadklinikken i 2012. Dette er eit av dei føreslåtte tiltaka i rusmiddelpolitisk 

handlingsplan. Frå Hemsedal er det med 17 deltakar frå oppvekst, helse og omsorg og 

barnevern. Målsetting for prosjektet er å heve kompetansen om tidlig identifikasjon og tidlig 

intervensjon blant tilsette som kjem i kontakt med risikoutsette barn og unge. 


kommuneplan 2009- 2021 

Kommunen sin målsetjing er at kommunen skal ved utforming av tenestetilbod og ved 

tilrettelegging la enkeltmenneske få bruke sine ressursar på ein best mogleg måte ut i frå 

sine føresetnader. Slik kan dei oppleve livskvalitet basert på meistring, meining og livsglede. 

Kommunen skal 

o sikre god, samordna, tverrfagleg rehabilitering der den enkelte kan få heilskapleg 

hjelp til på nytt å meistre tilvære etter sjukdom, skader og rusmisbruk. 

o skal sikre at det er rett kvalitet, tilgjenge og nivå på tenestetilbodet, ved at brukarar 

får medverke i utforming av tenestetilbodet, samt å sikre at det er tilstrekkeleg med 

ressursar til fagutvikling og kvalitetssikring. Vidare å utvikle måleindikatorar som kan 

nyttast som styringssignal i utvikling av tenestene. 

o Drive opplysningsarbeid og sikre eit godt samarbeid med næringslivet, lag og 

organisasjonar når det gjeld førebyggjande helse og rusarbeid. 

57

o Arbeide for vidareutvikling av eit arbeids- og aktivitetssenter som gir eit 

meiningsfullt tilbod til alle som av ulike grunnar fell utanfor det ordinære 

arbeidslivet/ utdanningssystemet (”Inn på tunet” er ein viktig del av denne satsinga). 

o Ha tenestetilbod som gjev den enkelte sosial tryggleik. 

o Prioritere arbeidet med psykisk helse. 

o Ha oppsøkjande og førebyggjande helsestasjon for alle som står i fare for falle 

utanfor samfunnet. 

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Hallingdal 2012-2016 

Overordnet mål er å redusere bruken av rusmidler samt redusere skadevirkningene av 

rusmisbruk. 

Det overordnede målet kan deles i tre hovedmål: 

1. Redusere befolkningens samlede forbruk av alkohol 

Delmål 

- Redusere tilgjengeligheten til alkohol 

- Øke fokus på håndheving av alkoholloven, spesielt mot salg og skjenking til mindreårige 

og til berusede personer 

- Øke oppslutning om alkoholfrie soner 

- Tilrettelegge for rusfrie aktiviteter 

- Redusere skadevirkninger som alkoholbrukere påfører andre 

2. Forebygge alle typer av rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på forebyggende 

arbeid blant barn og ungdom 

Delmål 

- Ansvarliggjøring av foreldre/foresatte som den viktigste aktør i rusforebyggende arbeid 

- Tidlig intervensjon - alle som har en særlig risiko for å utvikle rusmiddelproblemer skal få 

et riktig tilbud på et tidligst mulig tidspunkt 

- Heve den gjennomsnittlige debutalder av alkohol 

- Motvirke narkotikamisbruk og dopingbruk, eksperimentering og rekruttering, særlig blant 

barn og unge under 18 år 

3. Bedre oppfølging og tilgang til effektiv rådgivning, hjelp og behandling for personer med 

rusmiddelproblemer, deres barn og andre pårørende 

Delmål 

- Øke kompetansen 

- Oppdage og tilby hjelp på et tidligere tidspunkt 

- Styrke tilbudet og tilgjengelighet til tjenester for personer med rusmiddelavhengighet i 

kommunene 

- Tjenestene på rusfeltet skal bli mer koordinert og samordnet 

- Styrke samhandlingen med spesialisthelsetjenesten 

- Mer tilgjengelige rådgivningstjenester for pårørende 


Skriv inn vurdering her 

58




Utgifter Totalt År 2012 År 20112 År 2013 

jan- sept oktober-des jan-des 

Løn til prosjektstilling 100 % inkl sosiale kostnader 1 015 000 225000 150 000 640000 

Administrative kostnader, matriell, ikt 150 000 56250 18750 75000 

Leige av lokalar 25 000 9375 3125 12500 

Kurs, opplæring 30 000 11250 3750 15000 

Reise, kost 35 000 13125 4375 17500 

Sum utgifter 1 255 000 315000 180000 760000 

Inntekter 2012 2013 

Bruk av fond -Prosjektmidlar kommunalt rusarbeid 2011 -550000 -560000 

Bustadsosialt arbeid 2012 -385000 0 

Eigenfinansiering -100000 -100000 

Avsetting bundne fond til 2013 560000 -100000 

Sønad om midlar 2013 

Sum inntekter -1 255 000 -472 988 -180 000 -760000 

Dei økonomiske konsekvensane for kommunen i prosjekt perioden er eigenfinansiering på kr 

200 000. Dette vil delvis vere knytt opp til eigeninnsatsen som prosjektgruppa og 

styringsgruppa gjer, samt materielle kostnader, kurs, opplæring og reise. Dette blir dekt 

innanfor dei rammene helse- og omsorgsetaten har. 

Styrking av kommunalt rusarbeid er ein del av ein opptrappingsplan og det må reknast med 

at desse midlane blir ein del av rammefinansieringa etter same mal som opptrappingsplanen 

for psykisk helse. 

Vurdering: 

Hemsedal har i dag har eit aukande tal på registrerte personar som er rusavhengige og som 

har behov for samordna tenester frå kommunen. Vi opplever at det ofte er mistanke om 

rusmisbruk, men at kommunen ikkje nok ressursar, god nok kompetanse og metodar for å 

avdekke misbruket eller til å jobbe med motivasjon saman med brukaren, slik at vi kan sette 

i verk hjelpetiltak tidleg nok. I Hemsedal som resten av landet er mange som slit med 

rusavhengigheit ofte som regel i kombinasjon av psykiske lidingar ( ROP- lidingar) som ikkje 

får hjelp og rett hjelp før det er behov for omfattande hjelpetiltak. I landet reknar ein med 

at det er mange som ikkje oppsøkjer hjelpeapparatet i tide. 

59

Når personar søkjer hjelp i rusomsorga er det viktig at kommunen har ei teneste som har 

god verktøykasse, ressursar og kompetanse til å jobbe tett med motivasjon, butrening og 

aktivitetsskapande tiltak. 

Nære pårørande og nært sosialt nettverk er den viktigaste ressursen for at personar som er 

rusavhengig skal kunne ta i mot hjelp, men vil og som regel ha eigne hjelpe- og støttebehov 

som råd, rettleiing og samtaleterapi. 

Både av formålføresegner og føresegner på kommunen sitt ansvarsområder i ny helse og 

omsorgslov og folkehelselov blir det lagt vekt på førebygging, tidleg intervensjon samt at 

tenestene skal tilretteleggje for meistring, livskvalitet og fremje sosial tryggleig samt ha ein 

aktiv og meiningsfylt tilvære. Samhandlingsrefomen vil føre til ei ny kommunerolle og at 

fleire oppgåver skal bli overført til kommunen også innan psykisk helse og rus. 

Det tek tid og ressursar å bygge opp denne tenesta. Det krev ikkje minst god tverrfagleg 

jobbing og i periodar mykje ressursar på den enkelte brukar. Det må reknast med at det vil 

vere situasjonar der det tilsette ikkje kan ha samtalar eller gje praktisk bistand åleine. Det 

er fleire som treng hjelp frå psykisk helse og det er i dag stor arbeidsbelastning i tenesta. 

Dett er derfor ei utfordring å ha tid til å utvikle, kvalitetssikre og heve kompetansen når 

arbeidsbelastninga er stor.. 

Ved hjelp av desse to prosjekta kan kommunen prøve å tilpasse og byggje opp rett teneste 

og utarbeide prosedyrar, rutinar og kartleggingsverktøy som er tilpassa kommunen sine 

føresetnader og behov. Prosjekta vil og gje nødvendig kompetanseløft for kommunen. 

Erfaringar frå desse prosjekta vil kunne overførast til andre brukargrupper, og bidra til auka 

erfaringsutveksling med dei andre kommunane i Hallingdal. 


1. Hemsedal kommune opprettar ein 100 % prosjektleiar/ fagstilling med kompetanse 

innan rusarbeid, psykisk helse bustadsosialt arbeid. 

2. Stillinga blir fagleg underlagt psykiatrikoordinator. 





a. Heimetenesta 


c. NAV 

d. Helsestasjon 






60

76/12 Hallingdal lokalmedisinske senter og intensjonsavtale Hallingdal 

lokalmedsinske senter - Sluttrapport 








Behandling 

Innstilling vedteken med nytt punkt 6 i Intensjonsavtala: 

Det vil bli teke endeleg stilling til punkta 3.3, 3.4 og 4.2 når desse er ferdig utgreidd 

med omsyn til fag, økonomi og lokalisering. 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


1. Hemsedal vedtek intensjonsavtale (vedlegg 1) mellom kommunane Hol, Ål, Gol, Nes, 

Flå og Hemsedal, og med den føresetnad at det skal etablerast eit tett samarbeid om 

tenestetilbodet med Vestre Viken HF. Avtalen er ikkje gyldig før samtlege parter har 

akseptert avtalen 

2. Hemsedal kommune vedtek prosjekt Hallingdal lokalmedisinske senter 

gjennomføringsfase frå 3. kvartal 2012 til ut 2015 i samsvar med tilråding til 

regionrådet og Hallingting den 23-24.4.2012, sak 04-12. pkt 2-5 

3. Nytt punkt 6 i Intensjonsavtala: 

Det vil bli teke endeleg stilling til punkta 3.3, 3.4 og 4.2 når desse er ferdig utgreidd 

med omsyn til fag, økonomi og lokalisering. 

Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

1. Intensjonsavtale for lokalmedisinske tjenester i Hallingdal mellom 

Hallingdalskommunene 

61

2. Sluttrapport lokalmedisinske tjenester 


1. Hallingtinget den 23-24.4.2012, sak 04-12 

2. Intensjonsavtale for lokalmedisinske tjenester i Hallingdal mellom 

Hallingdalskommunene 

3. Sluttrapport lokalmedisinske tjenester 

4. Delrapporter 1-7 Lokalmedisinske tjenester for Hallingdal 

5. Høyringssvar frå Hemsedal kommune, arkivsak 12/01792 


Hallingtinget den 23-24.4.2012, sak 04-12.: 

Saksopplysing 

Regionrådet for Hallingdal og styret for Vestre Viken HF (VVHF) vedtok i september 2009 

saman å etablere prosjektet Hallingdal Lokalmedisinske Senter knytt til Stortingsmelding 

nr 47 Samhandlingsreforma : ”Rett behandling – på rett stad – til rett tid”. 

Forprosjekt/mellomprosjekt vart godkjent i regionråd, styret for VVHF og i kommunestyret i 

alle dei seks kommunane våren 2011. I vedtaket var det òg semje om ei vidareføring av 

arbeidet gjennom eit hovudprosjekt over 3 år, der år 1 skulle vere ein utgreiingsfase. 

Prosjektet hadde ei økonomisk ramme i 2011 på 2,7 mill kroner, der 1 mill kroner var 

eigarane sin eigeninnsats i prosjektet. Prosjektet har fått 1 220 000 kroner i tilskot, og 

resterande beløp, 480 000 kr kunne dekkast frå eigarane sine tidlegare løyvingar. Prosjektet 

inkl. 7 delprosjekt har i 2011 vore gjennomført innafor budsjett, og med ei mindre overføring 

til 2012 til avslutting av prosjektrapporten og rapportbehandlinga. 

Grunnlaget for prosjektet er dei nye behandlingsoppgåvene og det utvida førebyggingsansvaret 

som kommunane er gitt i samhandlingsreforma. Nokre av desse oppgåvene har 

Staten signalisert at vil vere så kompliserte og kompetansekrevjande at kommunar under 20 

000 innbyggjarar må samarbeide for å løyse desse på ein tilfredstillande måte. 

Prosjektet har vore gjennomførd som eit ”forankringsprosjekt”, der medarbeidarar ute i 

kommunane og ved sjukestugu (VVHF) har lagt premissane for prosjektplanar og for 

konklusjonane i sluttrapporten via sitt arbeid i referansegrupper og prosjektgrupper. 

Prosjektet har òg vore forankra gjennom orienteringsmøte / drøftingsmøte i kommunestyret 

i alle kommunane to gonger (forprosjekt og hovudprosjekt). 

Hovudprosjektrapporten (vedlegg 1) har gjennom 7 delprosjektrapportar (vedlegg 2-8) 

synleggjort ca 60 punkt med samarbeidsområder. Hovudprosjektet har ved systematisering 

og behandling i prosjektgruppe og styringsgruppe samordna dette til 4 hovudområder: 

A. Administrasjon og organisering. 

B. Medisinskfaglig samarbeid / Døgn- og dagbehandling - somatikk og psykiatri. 

C. Kompetanse-, lærings- og mestringssenter / Folkehelse. 

D. IKT og Telemedisin. 

62

A. Administrasjon og organisering. 

Det er forslag om å vidareføre hovudprosjektet i ein gjennomføringsfase. Eigarar blir som før 

Regionrådet og Vestre Viken HF med 50 % på kvar, og med eit budsjettet for 2012 på i alt 1 

500 000 kroner. Av dette er eigeninnsats rekna til 500 000 kr og ei løyving på 200 000 kroner 

for eigarane, gitt at søknad om 800 000 kroner i tilskotsmidlar vert løyvd. 

Det interkommunale samarbeidet er tilrådd organisert som eit administrativt 

vertskommunesamarbeid etter § 28 b i kommunelova. Intensjonsavtale for slik samarbeid er 

vedlagt (vedlegg 9) og er planlagt behandla i saman med saka. Samarbeidet er basert på 

Vestre Viken HF sitt lokale tenestetilbod med desentraliserte spesialisthelsetenester og 

samarbeid med kommunane om delar av aktiviteten. Dette vil krevje eigen samarbeidsavtale 

med utgangspunkt i den overordna samarbeidsavtala som er etablert, og som klargjer dei 

tenestetilbod VVHF vil gi lokalt i Hallingdal. Iprosjektfasen blir styringsgruppa vidareført. 

Prosjektgruppa blir utvida med deltakarar frå alle kommunane og med høve til justering av 

VVHF si deltaking. Stilling som prosjektleiar/samhandlingsleiar skal lysast ut så snart vedtak 

om vidareføring av prosjektet er gjort. Stillinga er finansiert i budsjettet for 2012. 

Vertskommunen tek ansvar for å stille lokalar til disposisjon for samarbeidet, og forhandle 

med VVHF om eventuell overtaking av bygg. Utgiftene med bygg blir refundert 

vertskommunen gjennom husleige. 

B. Medisinskfagleg samarbeid / Døgn- og dagbehandling - somatikk og psykiatri. 

Ei intermediær sengeavdeling med 20 senger blir frå 2015 etablert i eit samarbeid med 

VVHF, og fordelt med 10 senger på VVHF og 10 senger på kommunane. Av dei 20 plassane 

skal 4 plassar (2 på kvar av partane) nyttast til å dekke ny kommunal plikt til øyeblikkeleg 

hjelp for somatikk, psykiatri og rus, og blir søkt etablert allereie i 2012 med statlege 

tilskotsmidlar. 

I tillegg er det i rapportane peikt på ei rekke områder innafor medisinskfagleg samarbeid der 

kommunane vil ha gevinstar ved eit samarbeid. Følgjande områder er prioritert: 

- Utviklingsarbeid for ambulant teneste innan psykisk helse 

- Kommunal psykologteneste for Hallingdal. 

- Felles tilbod til demente med særlege behov. 

- Oppretting av fastlønna utdanningsstilling i allmennmedisin / intermediæravdeling 

- Etablering av felles allmennlegeutvalg i Hallingdal 

- Vidareutvikling av interkommunal legevakt 

- Styrka laboratorieteneste og røntgentilbod ved HSS, og eit utvida samarbeid med 

legekontora i dei ulike kommunane. 

- Vidareføring av samarbeidsgrupper interkommunalt og med Vestre Viken innan fleire 

fagområde. 

- Saman med Ringerike sykehus vidareutvikle prosjektet pasientforløp. 

C. Kompetanse-, lærings- og mestringssenter / Folkehelse. 

Det er forslag om eit 3-årig prosjekt (2013-2015) for etablering og utvikling av eit 

kompetanse-, lærings- og mestringssenter for Hallingdal, som eit samhandlingsprosjekt 

mellom Hallingdalskommunane og Vestre Viken HF. Delprosjektet blir bemanna med til 

63

saman 110 % stilling (60 + 50 %) og søkt finansiert gjennom sentrale samhandlingsmidlar. 

Eventuelt restbeløp / eigeninnsats blir delt mellom kommunane og Vestre Viken. 

Det er behov for ei nærare vurdering av korleis ein felles folkehelsebase kan samordnast og 

nyttast saman med noverande folkehelsearbeid i kommunane, slik at det førebyggande 

arbeidet kan bli mest mogleg effektivt. Det er planlagt med ein effektivitetsgevinst ved 

utarbeiding av felles oversikt over helsetilstanden i Hallingdal og ved utvikling av felles 

planstrategi med tanke på folkehelseutfordringar i regionen. Folkehelsebasen er planlagt 

med ei stilling for regional folkehelsekoordinator og ei stilling for felles kommuneoverlege, 

samt ei styrking av miljøretta helsevern med 60 % stilling. Målsettinga er etablering i 2014. 

D. IKT og Telemedisin. 

Prosjektet skal førebu innføringa av det nasjonale ”Meldingsløftet”. Det skal òg sikre eit 

naudsynt samarbeid mellom IKT Hallingdal og VVHF slik at IT-systema ved eit nytt 

lokalmedisinsk senter kan ivareta dei samhandlingsbehov som reforma krev. Som 

tilrettelegging for faglege nettverk skal det etablerast moglegheit for PC basert 

videokonferanse i kommunane. Det er òg forslag om å opprette ei eigen gruppe med 

fastlegar/helsepersonell som kan vurdere telemedisinske løysingar og anna teknologisk 

utstyr fortløpande. 

Vedtak i kommunestyret i Hemsedal 07.04.2011, saksnr 42/11 

1. Hemsedal kommunestyre vedtek prosjekt lokalmedisinsk senter i samsvar med 

tilrådinga frå regionrådet: 

Hovudprosjektet skal delast inn i 

- ein utgreiingsfase ( 2011- 2012) 

- ein gjennomføringsfase ( 2012 – 2014 ) 

Samarbeidspartane skal godkjenne tilrådingane frå utgreiingsfasen, før iverksetjing 

av gjennomføringsfasen 

2. Kommunane og Vestre Viken HF gir tilsagn om naudsynt frikjøp av tilsette i delstilling, 

for gjennomføring av prosjektet. 

Høyring sluttrapport lokalmedisinske senter 

I april vart sluttrapport sendt til høyring til kommunane. På grunn av kort høyringsrist vart 

det sett ned ei arbeidsgruppe som bestod av representantar hovudutval for livsløp og 

administrasjonen som utarbeidde ei felles høyringsvar frå Hemsedal, 


Kommuneplanen for Hemsedal kommune 2009-2021 langsiktig del kapittel helse, velferd, 

omsorg: 

Difor skal kommunen:…… 

- Støtte opp om å utvikle Hallingdal sjukestugu som eit distriktsmedisinsk senter. 

64


Ikkje vurdert 


Ikkje vurdert 


Sjå saksopplysningar og vurdering frå Hallingtinget sak 04-12 

Hemsedal har ein merknad til saksopplysningane frå Hallingtinget der det blir vist til at 

Hallingdal har i 2012 fått auka rammene med over 25,8 mill kroner til å ivareta dei nye 

oppgåvene, og at det er rekna med at om lag 5 mil l kroner kan nyttast til å byggje opp lokalt 

tenestenivå. Det kan ikkje reknast med at delar av auka rammene kan gå til å bygge opp 

lokalt tenestenivå i 2012, då storparten av midlane for mange kommunar vil gå med til å 

dekke utgifter til medfinansiering og utgifter til utskrivingsklare pasientar. 

Vurdering: 

Vurdering frå Hallingtinget den 23-24.42012 sak 04-12 

Det kommunale tenestetilbodet kommunane har i dag skal vidareførast og personell og 

kompetanse oppretthaldast. Det er nokre av dei nye oppgåvene som kommunane får 

ansvaret for i perioden 2012-2016, som prosjektet tilrår kommunane å samarbeide om. 

Departementet har sagt at det er for ressurskrevjande og kompetansekrevjande til at den 

enkelte kommune aleine vil vere i stand til å tilby tilfredstillande nivå til sine innbyggjarar. I 

tillegg til desse oppgåvene skal kommunane overta eller betale for utskrivingsklare 

pasientar, og dei skal betale 20 % av kostnaden for medisinsk behandling i sjukehus. 

Hallingdal har i 2012 fått 25,8 mill kroner for å ivareta dei nye oppgåvene, og det er rekna at 

om lag 5 mill kroner av dette kan nyttast til å bygge opp lokalt tenestenivå frå 2012. 

Kommunalministeren har sagt at beløpet vil bli opptrappa etter kvart som reforma går 

framover. Likevel er det frå statleg hald gitt signal om at det òg vil vere ei ”retningsreform”, 

der kommunane må vri innsatsen meir i retning førebyggande tiltak framfor noverande 

reparasjonsbehandling. 

Gjennom førebyggande tiltak og gode lokale tilbod kan ein større del av dei tilførte midlane 

nyttast til behandling før, i staden for og etter sjukehusbehandling, og slik kunne nyttast til å 

bygge opp gode tenestetilbod i regionen. 

Det har vore brei semje i alle referansegrupper, delprosjektgrupper, hovudprosjektgruppa og 

styringsgruppa om dei forslag som er lagt fram, med unntak for økonomi og fordeling av 

kostnad. Dette synte seg tidleg i prosessen som den største utfordringa. Det var ikkje mogleg 

å få konsensus, og styringsgruppa har difor løfta denne problemstillinga over til regionrådet 

for avgjerd. Det inneber at prosjektet ikkje har vore i stand til å gi eksakte 

fordelingskostnadar for den enkelte deltakar i samarbeidet. 

Regionrådet/rådmannsutvalet har drøfta ulike modellar for kostnadsdeling og Hallingtinget 

drøfta saka i møte 23-24.4.2012, sak 04-12 og gjorde slik tilråding til kommunane: 

65

Tilråding til kommunane 

1. Hallingtinget rår til at det blir arbeid vidare med intensjonane om felles 

intermediæravdeling med inntil 10 interkommunale sengeplassar og 10 desentraliserte 

spesialisthelsetenesteplassar. 

2. Hallingtinget rår til at det blir arbeid vidare med ein finansieringsmodell for 

interkommunale sengeplassar basert på ein lik døgnpris der kommunane betalar berre etter 

bruk, men likevel slik at minimum 50 % av det statlege ø.hj-tilskotet vert lagt inn i 

driftsbudsjettet (for Hallingdal samla ca. 2,5 mill). Døgnprisen ved dei interkommunale 

sengeplassane skal ikkje overstige sjukehuset sin pris for utskrivingsklare pasientar 

(kr. 4000,- pr. døgn, 2012 kroner). 

3. Ål kommune tek ansvar for ledige sengar, under 75% belegg. 

4. Regionrådet/Rådmannsutvalet utarbeida eigen sak i forhold til husleige for 

interkommunale samarbeidsområde, med mål å få lik praksis, og at dette også legg føringar 

for Hallingdal Lokalmedisinske tenester 

I forhold til pkt. 2 og 3 i tilrådinga har det vore arbeid vidare for å koma fram til eit best 

mogeleg grunnlag før handsaming i kommunane. Regionrådet for Hallingdal drøfta saka i 

ekstra møte 10.5.2012, der m.a. Ål kommune la fram ei ny skisse til prinsipp for 

kostnadsdeling mellom kommunane. Samarbeidstiltak som skal greiast ut vidare, skal leggast 

fram for prosjekteigarane før eventuell iverksetting og skal innehalde framdriftsplan og 

kostnadsvurdering for dei ulike samarbeidspartane i prosjektet. 

Ut frå Hallingtinget og Regionrådet si tilråding og vidare drøftingar og avklaringar i 

Regionrådet, er det kome fram til slik samstemt tilråding overfor kommunane: 

Regionrådet rår kommunane i Hallingdal og styret for Vestre Viken HF til å gjera slikt vedtak 

for vidare framdrift av prosjektet: 

1. Intensjonsavtale 

Det skal vedtakast intensjonsavtale (vedlegg 9) mellom kommunane Hol, Ål, Gol, Nes, Flå og 

Hemsedal, og med den føresetnad at det skal etablerast eit tett samarbeid om 

tenestetilbodet med Vestre Viken HF. (Endeleg forslag til intensjonsavtale blir sendt ut etter 

regionrådsmøte 25.5.2012.) 

2. Administrasjon og organisering. 

2.1. Prosjekt Hallingdal lokalmedisinske senter skal vidareførast i ein gjennomføringsfase 

frå 3.kvartal 2012 til ut 2015. Prosjektet skal framleis finansierast fifty-fifty mellom 

kommunane i Hallingdal og Vestre Viken HF (VVHF) med hovudfinansiering gjennom 

søknad om sentrale samhandlingsmidlar. 

2.2. Prosjektet har som hovudmål å etablere Lokalmedisinske Tenester i Hallingdal (LTH) 

som et administrativt vertskommunesamarbeid mellom dei seks Hallingdalskommunane 

og eit samarbeid mellom kommunane og VVHF. Til grunn for ei eventuell fast organisering 

er ei evaluering av prosjektet. Hovudbasen for samarbeidet skal plasserast ved Hallingdal 

sjukestugu, men med mogeleheit for at deltenester kan plasserast i andre kommunar. 

Prosjektet si oppgåve er å sikre ei gradvis iverksetting av dei samarbeidstiltak som er 

utgreidd og prioritert i prosjektet si utgreiingsfase, og ivareta ei vidare utvikling av 

samhandlingsreforma i Hallingdal. 

66

2.3. Stilling som prosjektleiar skal lysast ut så snart vedtak om vidareføring av prosjektet si 

gjennomføringsfase er gjort. Samansetninga av styringsgruppa blir vidareført, 

prosjektgruppa blir utvida med deltaking frå alle kommunane, og VVHF blir gjeve 

anledning til å justere si deltaking i prosjektgruppa. 

2.4. Ål kommune som vertskommune blir bedt om å ta ansvar for å stille lokalar til 

disposisjon for det framtidige lokalmedisinske senteret, og forhandle med VVHF på vegne 

av kommunesamarbeidet om evt. overtaking av bygg. 

2.5. Prosjektet skal sørgje for at det blir inngått avtalar med VVHF som avklarar og gir 

forutsigbarheit for det tenestetilbod helseforetaket vil gi lokalt i Hallingdal, og det 

tenestetilbodet helseforetaket og kommunane kan samarbeide om gjennom 

spleiselagsmodellen. Avtala skal rullerast årleg. 

3. Medisinskfagleg samarbeid / Døgn- og dagbehandling - somatikk og psykiatri 

3.1. Hallingtinget rår til at det blir arbeid vidare med intensjonane om felles 

intermediæravdeling med inntil 10 interkommunale sengeplassar og 10 desentraliserte 

spesialisthelsetenesteplassar. 

3.2. Regionrådet for Hallingdal rår til slik kostnadsdeling: 

3.2.1. Den enkelte kommune betalar inn ein sum tilsvarande 50 % av det statlege 

Tilskotet for kommunale døgnplassar til øyeblikkeleg hjelp. Dette ø.hj.-tilskotet vert 

ikkje tilbakebetalt kommunane, men kommunane kan bruke tilsvarande antall 

døgnplassar utan kostnad. 

3.2.2. Driftsbudsjettet for dei 10 sengeplassane skal fordelast på kommunane etter ein 

lik døgnpris der kommunane betalar etter faktisk bruk og kostpris. Døgnprisen skal 

ikkje overgå prisen kommunane må betale for utskrivningsklare pasientar (I 2012 kr. 

4000). Dette under føresetnad om at alle kommunane i Hallingdal er med i 

samarbeidet om avdelinga. 

3.2.3. Ål kommune tek eit økonomisk ansvar for tomme senger under ein 

beleggprosent som gjev ein døgnpris som overgår prisen kommunane må betale for 

utskrivningsklare pasientar (I 2012 77,4 %). Kommunane og helseforetaket har eit 

felles ansvar for tiltak for å få opp belegget ved avdelinga dersom dette over eit halvt 

år går under 80 % belegg. Dersom konklusjonen på desse drøftingane er at ein 

gjennom tiltak ikkje vil kunne greie å halde beleggsprosenten over 75 %, vil Ål 

kommune overta ansvaret for å finne alternativ bruk for det antalet senger / 

pasientrom som partane vert einige om. 

3.2.4. Ål kommune tek ansvaret for ombygging / nybygging av bygningsmasse for 

nødvendige areal til ei sengeavdeling med 20 senger. Ål kommune vil dekke låneavdrag 

på bygging av dei 10 interkommunale sengeplassane. 

3.2.5. Alle løpande driftsutgifter for det aktuelle arealet og tilhøyrande fellesarealskal 

reknast inn i ei husleige utrekna pr. døgnplass. Husleiga skal tilsvara dei faktiske 

utgiftene. Husleiga skal omfatte reinhald, straum, renteutgifter tilsvarande den til ei 

kvar tid gjeldande rente på kommunale lån, vaktmeistertenester, datakostnader, felles 

administrasjon av avdelinga og andre fellesutgifter som partane vert einige om. 

3.2.6. Dersom ei eller fleire kommunar trekker seg frå samarbeidet om ei felles 

intermediæravdeling, må meirkostnaden for dei andre kommunane dekkast inn 

gjennom innbetaling av ein høgare andel av ø.hj.-tilskotet. Dei økonomiske kabalane 

må også leggjast på nytt dersom helseforetaket endrar si deltaking i avdelinga. 

67

3.3. Regionrådet/Rådmannsutvalet utarbeida eigen sak i forhold til husleige for 

interkommunale samarbeidsområde, med mål å få lik praksis, og at dette også legg 

føringar for Hallingdal Lokalmedisinske tenester. 

3.4. Prosjektet arbeidar vidare med følgjande prioriterte områder: 

- Utviklingsarbeid for ambulant teneste innan psykisk helse 

- Kommunal psykologteneste for Hallingdal 

- Felles tilbod til demente med særlege behov 

- Oppretting av fastlønna utdanningsstilling i allmennmedisin / intermediæravdeling 

- Etablering av felles allmennlegeutval i Hallingdal 

- Vidareutvikling av interkommunal legevakt 

- Styrket laboratorieteneste og røntgentilbod ved HSS, og eit utvida samarbeid med 

legekontora i dei ulike kommunar. 

- Vidareføring av samarbeidsgrupper interkommunalt og med Vestre Viken innan 

fleire fagområder. 

- Saman med Ringerike sjukehus, vidareutvikle prosjektet pasientforløp. 

4. Kompetanse-, lærings- og mestringssenter / Folkehelse 

4.1. Prosjektet opprettar eit 3-årig delprosjekt (2013-2015) for etablering og utvikling av eit 

kompetanse-, lærings- og mestringssenter for Hallingdal, dette som eit 

samhandlingsprosjekt mellom Hallingdalskommunene og Vestre Viken HF. Delprosjektet 

blir bemanna med til saman 110 % stilling (60 + 50 %) og det skal søkast finansiert gjennom 

sentrale samhandlingsmidlar. Eventuelt restbeløp / eigeninnsats skal delast mellom 

kommunane og Vestre Viken. 

4.2. Prosjektet skal utgreie ein felles folkehelsebase, sett opp mot eksisterande 

verksomheit i kommunane, og laga ein framdriftsplan for etablering. Målsettinga er 

etablering i 2014. Folkehelsebasen blir planlagd med følgjande nye stillingar: - 100 % 

regional folkehelsekoordinator - 100 % felles kommuneoverlege Det skal samarbeidast tett 

med Miljøretta helsevern Hallingdal som er planlagt styrka med 60 % ny stilling. 

Folkehelsebasen skal ha ansvar for å utarbeide felles oversikt over helsetilstanden i 

Hallingdal, utvikle felles strategi for prioritering av kommunane sine samanfallande 

folkehelseutfordringar og initiere og koordinere samarbeid innan samfunnsmedisin og 

folkehelse. 

5. IKT og Telemedisin 

5.1. Prosjektet skal medverke til at kommunane sikrar felles journalsystem og annan 

nødvendig klargjering som varetek det nasjonale ”Meldingsløftet”. 

5.2. Prosjektet skal medverke til at IKT Hallingdal og VVHF i samarbeid tek vare på dei IKTbehov 

som samhandlingsreforma løftar fram og sikrar de nødvendige avklaringar for ITsystem 

ved nytt lokalmedisinsk senter. 

5.3. Prosjektet skal medverke til at IKT Hallingdal planlegg ei utbygging i kommunane, av 

PC basert videokonferanse, dette for å etablere faglege nettverk for audiovisuell 

kommunikasjon. 

5.4. Lokalt samarbeidsutval skal etablere ei undergruppe med fastlegar og helsefageleg 

personell for fortløpende å vurdere telemedisinske og velferdsteknologiske behov. 

68


1. Hemsedal vedtek intensjonsavtale (vedlegg 1) mellom kommunane Hol, Ål, Gol, Nes, 

Flå og Hemsedal, og med den føresetnad at det skal etablerast eit tett samarbeid om 

tenestetilbodet med Vestre Viken HF. Avtalen er ikkje gyldig før samtlege parter har 

akseptert avtalen 

2. Hemsedal kommune vedtek prosjekt Hallingdal lokalmedisinske senter 

gjennomføringsfase frå 3. kvartal 2012 til ut 2015 i samsvar med tilråding til 

regionrådet og Hallingting den 23-24.4.2012, sak 04-12. pkt 2-5 

69

77/12 Prosjekt - førebyggjande helsetenester 








Behandling 

1) Innstilling vedteken samrøystes med endring i punkt 8: 

Ny ordlyd: Innan budsjettbehandling for året 2014 skal det ligge føre ein prosjektrapport for 

førebyggjande helsetenester. 

2) Nytt punkt 9: 

Hovudutval for Livsløp vel Marianne Viljugrein som representant til styringsgruppa 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


1. Hemsedal kommune opprettar prosjekt -Tidleg samspel med førebels prosjektperiode 

01.09.12 – 01.05.13 med 30 % prosjektstilling/ fagstilling innan førebyggjande arbeid 

i helsestasjonstenesta. Prosjektet blir vidareført under føresetnad av at kommunen 

får prosjektmidlar i 2013. 

2. Prosjektet og stillinga blir fagleg underlagt leiande helsesøster. 





a. Koordinerande eining 


c. Helsestasjon 

d. Kultur og oppvekst 

5. Helse og omsorgsjef er prosjekteigar. 



7. Det blir søkt om prosjektmidlar for år 2013. 

70

8. Innan budsjettbehandling for året 2014 skal det ligge føre ein prosjektrapport for 

førebyggjande helsetenester. 

9. Hovudutval for Livsløp vel Marianne Viljugrein som representant til styringsgruppa. 

Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Ingen 


Skriv inn dokument i saka her 


Helsedirektoratet lyste ut med søknadsfrist 12. mars 2012 tilskot til førebyggjande 

helsetenester – helsestasjons og skulehelsetenesta kap 762 post 60 

Mål for ordningen 

Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten som en del av en satsing på det 

forebyggende arbeidet og en del av det overordna folkehelsearbeidet 

Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og det forebyggende arbeid til barn og 

unge i tråd med anbefalt program 

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal i tillegg til sitt individrettede arbeid, også bidra til 

et godt oppvekstmiljø for barn og unge 

Målgruppe 

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 

Kriterier for måloppnåelse 

Mottakers beskrivelse av tiltak gjennomført for å oppnå målet og mottakers vurdering 

av i hvilken grad tiltakene har bidratt til å oppnå målene. 

I hvilken grad har tjenestene blitt en del av det overordna folkehelsearbeidet i 

kommunen? 

Prosjektsøknad – tidleg samspel førebyggjande og helsefremjande tiltak 

Hemsedal er ei lita kommune lita kommune med eit innbyggjartal på 2200. Hemsedal er ei 

kommune i vekst der det er mange innflyttarar og innvandrarar med barn. Ein del av desse 

blir i kommunen i ei relativ kort periode. Dei har ofte eit avgrensa sosialt nettverk og kjem 

lite med i det gode aktivitetsmiljøet elles i bygda. I Hemsedal er det og eit asylmottak med 

eit relativt høgt tal på barn og unge. 

71

Kommunen har utfordringar i å finne balansen mellom turiststadsutvikling og eit trygt 

oppvekstmiljø for barn og unge. Urbane impulsar frå turismen pressar fram eit høgt 

materielt forbruk, som kan skape inkluderings- og ekskluderingsmekanismar. 

I barnehage og skule er det ein del barn og unge som har samansette lære- og 

åtferdsvanskar. Kommunen har mange barn som har spesialpedagogiske tiltak. Barnevernet 

har auke i talet på meldingar. Dei siste åra har vi fått fleire barn og unge får fleire barn som 

har stort behov for koordinerte og samordna tenester. 

Ofte blir det først sett i verk tiltak når barnet og familien har behov for meir omfattande 

tenester. Får barn med diagnosar og utagerande åtferd dei rette tenestene? Er vi flinke nok 

til å sjå den enkelte sine ressursar og behov ? Brukar vi ressursane rett? Vi trur at tidleg 

intervenering gjennom tidleg kontakt, god relasjonsbygging, kompetanse hjå tilsette og god 

planlegging gjennom bruk av IP og tverrfagleg arbeid kan vere med å bidra til at kommunen 

får bygd opp ei god, fleksibel og effektiv teneste for den enkelte. 

I Hemsedal har vi ei koordinerande gruppe for barn og unge. Det er ei tverrfagleg gruppe 

som skal initiere førebyggjande arbeid og tidleg intervensjon. I tillegg er det 

konsultasjonsteam på dei ulike oppvekstsentra. Etter initiativ frå koordineringsgruppe for 

barn og unge har vi >10 personar som deltek i prosjekt Barn i rusfamiliar- tidleg intervensjon. 

Det er 2 tilsette i helsestasjonen som har tatt vidareutdanning/master i psykososialt arbeid 

blant barn og unge. psykisk helseteneste er det ein tilsett som er familieterapeut og som har 

sett i verk LEK- prosjekt i skulen, og i tillegg har psykisk helse ein eigen miljøarbeider som 

jobbar med tiltak for barn og unge. 

Helsestasjonen er ein hjelpe- og førebyggjande instans med aksept hos befolkninga, og vil 

vere eit naturleg kontaktledd med andre offentlege tenester. Helsestasjonen og barnehagen 

vil ofte vere dei som tidleg kan setje i verk gode førebyggjande tiltak. Vi har som mål at 

«tiltak» blir sett tidlegast mogleg i verk for å gi best moglege føresetnader for ei god 

utvikling for barnet og deira familie. Hallingdal barnevern og Helsestasjonen ønskjer å nytte 

ICDP – programmet som eit helsefremjande og førebyggjande tiltak for barn og unge. Gode 

førebyggjande tiltak i oppveksten vil innverke på heile livsløpet og har stor verdi for 

livskvaliteten til den enkelte og evna til å bidra til fellesskapet framfor å trenge hjelp. Tidleg 

innsats er viktig både for å styrke foreldrerolla og samhandlinga mellom barn og vaksne. 

Vi ønskjer at å styrke helsestasjonen til å kunne jobbe enno meir med systematisk aktiv 

oppsøkjande verksemd med rettleiing og hjelp i familien ved behov (f.eks kortvarig 

miljøarbeidarteneste). 

Mål for prosjektet 

Gjennom tidig og trygg relasjonsbygging gje foreldre støtte, råd rettleiing for å sikre godt 

samspel mellom foreldre og barn. Kommunen skal ha ein «meny» med gode førebyggjande 

og helsefremjande lågterskeltiltak som bidreg til at barn og unge i Hemsedal får ein god 

oppvekst og er best mogleg rusta til å møte livets utfordringar. 

72

Arbeidsmål 

• Kompetanseoppbygging ved å bruke ICDP som metode og eit tilstrekkeleg med tal på 

tilsette som er ICDP sertifisert 

• Styrke kunnskap og kompetanse på diagnosar og utfordrande åtferd. 

• Styrke foreldra i deira foreldrerolle og stimulere til foreldrenettverk. 

• Prøve ut oppsøkjande teneste /miljøarbeid for familiar som har utfordringar 

• Vurdere å etablere eir tverrfagleg ressursteam for barn og unge 

• Redusere talet på barn med behov for hjelpetiltak gjennom barnevern og 

spesialpedagogiske tiltak ved å styrke førebyggjande og helsefremjande 

lågterskeltiltak for barn, unge og foreldre med behov. 

• Styrke kompetanse, rutinar for å kunne gje råd og rettleiing, tiltak for barn og unge 

med kroppsfiksering og eteforstyrring/overvekt eller som står i risikosonen gjennom 

samarbeid skule/barnehage, helsestasjon og friskliv 

• Styrke kompetanse, rutinar for å kunne gje råd og rettleiing, tiltak for hindre 

kjønnslemlesting og hjelpe dei som har opplevd det. 

• Kartlegge og hente erfaring frå andre kommunar 

• Styrke brukarmedverknad og nytte erfaringskompetansen til den enkelte og deira 

familie 

• Styrke kompetanse, få rett rettleiing og godt samarbeid med spesialisthelsetenesta 

• God forankring både politisk og administrativt i kommunen 

• Implementering og vidareføring av tiltak/arbeidsmåtar etter prosjektperioden er 

over. 

ICDP 

International Child Development Program (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og 

forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. 

Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. 

ICDP har som sin grunntanke at den beste måten å hjelpe et barn på, er å hjelpe barnets 

omsorgsperson(er), og at den mest virkningsfulle strategien er å støtte og bevisstgjøre 

barnets stabile omsorgsnettverk. ICDP setter eksisterende forskning om barn og barns 

utvikling i system. Programmet har de 3 dialoger og 8 tema for godt samspill, som enkle 

hjelpemidler for å bevisstgjøre omsorgspersoner på viktigheten av godt samspill med sitt 

barn for å sikre barnet en sunn følelsesmessig og mental utvikling. 

ICDP-programmets mål 

Å påvirke omsorgsgiverens positive opplevelse av barnet, slik at omsorgspersonen 

kan identifisere seg med og føle med barnet. 

Å hjelpe omsorgsgiveren til å bli bevisst barnets tilstand og behov og tilpasse 

omsorgen til barnets egne behov og initiativ. 

Å styrke omsorgsgiverens selvtillit. 

Å fremme en sensitiv og uttrykksfull kommunikasjon mellom omsorgsgiveren og 

barnet, slik at det følelsesmessige forholdet mellom de to blir positivt og utviklende. 

Å fremme et berikende og stimulerende samspill mellom omsorgsgiveren og barnet. 

Berike dets opplevelse av verden. 

Å utvikle og veilede barnets mestring av de oppgaver som kreves i forhold til andre 

mennesker og omverdenen. 

73

Å benytte og aktivere lokal praksisformer i barneoppdragelse og barnekultur 

gjennom lek, spill, sang og felles aktiviteter. 

I Hemsedal er det som hovudsak tenkt å tilby nytte ICDP som gruppebasert program med 8- 

10 deltakarar. Det kan og nyttast som eit individuelt program. 

Barn i rusfamiliar – tidleg intervensjon. 

Hemsedal kommune vart med i prosjekt i regi av Kompetansesenteret Rus – region sør, 

Borgestadklinikken i 2012. Dette er eit av dei føreslåtte tiltaka i rusmiddelpolitisk 

handlingsplan. Frå Hemsedal er det med 17 deltakar frå oppvekst, helse og omsorg og 

barnevern. Målsetting for prosjektet er å heve kompetansen om tidlig identifikasjon og tidlig 

intervensjon blant tilsette som kjem i kontakt med risikoutsette barn og unge. 


kommuneplanen for Hemsedal2009-2021 

Visjonen For helse og omsorg: «at kommunen skal ved utforming av tenestetilbod og ved 

tilrettelegging la enkeltmenneske få bruke sine ressursar på ein best mogleg måte ut i frå 

sine føresetnader. Slik kan dei oppleve livskvalitet basert på meistring, meining og livsglede.» 

Visjon for oppvekst «Hemsedal kommune vil ha eit trygt oppvekstmiljø, der kvar enkelt kan 

utvikle seg til eit sjølvstendig menneske, og rustast til å møte livets oppgåver og 

meistre utfordringar saman med andre.» 

Kommunen vil derfor att helse, gode vanar og positive haldningar for barn og unge skal 

utviklast i samarbeid mellom ulike fageiningar som har med barn og unge å gjere, og at alle 

som veks opp i Hemsedal skal ha trygge rammer også utanom skule og barnehage. 

Helsestasjonen, psykisk helse og barnevern skal vere eit lågterskeltilbod og ha eit langsiktig 

førebyggjande perspektiv i sitt arbeid. Det skal prioriterast arbeidet med psykisk helse og ha 

oppsøkjande og førebyggjande helsestasjon for alle som står i fare for falle utanfor 

samfunnet. 

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Hallingdal 2012-2016 hovudmål 

Tre hovedmål: 

1. Redusere befolkningens samlede forbruk av alkohol 

Delmål 

- Redusere tilgjengeligheten til alkohol 

- Øke fokus på håndheving av alkoholloven, spesielt mot salg og skjenking til mindreårige 

og til berusede personer 

- Øke oppslutning om alkoholfrie soner 

- Tilrettelegge for rusfrie aktiviteter 

- Redusere skadevirkninger som alkoholbrukere påfører andre 

2. Forebygge alle typer av rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på forebyggende 

arbeid blant barn og ungdom 

74

Delmål 

- Ansvarliggjøring av foreldre/foresatte som den viktigste aktør i rusforebyggende arbeid 

- Tidlig intervensjon - alle som har en særlig risiko for å utvikle rusmiddelproblemer skal få 

et riktig tilbud på et tidligst mulig tidspunkt 

- Heve den gjennomsnittlige debutalder av alkohol 

- Motvirke narkotikamisbruk og dopingbruk, eksperimentering og rekruttering, særlig blant 

barn og unge under 18 år 

3. Bedre oppfølging og tilgang til effektiv rådgivning, hjelp og behandling for personer med 

rusmiddelproblemer, deres barn og andre pårørende 

Delmål 

- Øke kompetansen 

- Oppdage og tilby hjelp på et tidligere tidspunkt 

- Styrke tilbudet og tilgjengelighet til tjenester for personer med rusmiddelavhengighet i 

kommunene 

- Tjenestene på rusfeltet skal bli mer koordinert og samordnet 

- Styrke samhandlingen med spesialisthelsetjenesten 

- Mer tilgjengelige rådgivningstjenester for pårørende 


Ikkje vurdert 


Ikkje vurdert 


Utgifter Totalt år 2012 år 2013 

Løn til prosjektstilling, miljøarbeid 660 000 60 000 600 000 

Kompetansehevande tiltak, icdp - sertifisering m.m 150 000 50 000 100 000 

Administrative kostnader, matriell, ikt 80 000 30 000 50 000 

Leige av lokalar 12 000 5 000 7 000 

Reise, kost 25 000 10 000 15 000 

Sum utgifter 927 000 155 000 772 000 

Inntekter 

Motteke prosjektmidlar 2012 -150 000 -150 000 0 

Eigenfinansiering -117 000 -45 000,00 -72 000 

Avsetting fond 0 90 000,00 -90 000 

Søknad om prosjektmidlar 2013 -660 000 0,00 -660 000 

Sum inntekter -927 000 -105 000 -822 000 

Dei økonomiske konsekvensane for kommunen i prosjekt perioden er eigenfinansiering på kr 

117 000. Dette vil delvis vere knytt opp til eigeninnsatsen som prosjektgruppa og 

styringsgruppa gjer, samt materielle kostnader, kurs, opplæring og reise. Dette blir dekt 

innanfor dei rammene helse- og omsorgsetaten har. 

75

Styrking av helsestasjonen sitt førebyggjande arbeid er regjeringa si satsing, og det må 

reknast med at desse midlande på sikt blir ein del av rammefinansieringa. Perioden 

kommunen kan søkje prosjektmidlar er sannsynlegvis fram til år 2017 

Vurdering: 

Hemsedal er ei kommune i vekst der det er mange innflyttarar og innvandrarar med barn. 

Ein del av desse blir i kommunen i ei relativ kort periode. Dei har ofte eit avgrensa sosialt 

nettverk og kjem lite med i det gode aktivitetsmiljøet elles i bygda. 

Kommunen har utfordringar i å finne balansen mellom turiststadsutvikling og eit trygt 

oppvekstmiljø for barn og unge. Urbane impulsar frå turismen pressar fram eit høgt 

materielt forbruk, som kan skape inkluderings- og ekskluderingsmekanismar. 

I barnehage og skule er det ein del barn og unge som har samansette lære- og 

åtferdsvanskar. Kommunen har mange barn som har spesialpedagogiske tiltak. Barnevernet 

har auke i talet på meldingar. Dei siste åra har vi fått fleire barn og unge får fleire barn som 

har stort behov for koordinerte og samordna tenester. 

Ofte blir det først sett i verk tiltak når barnet og familien har behov for meir omfattande 

tenester. Får barn med diagnosar og utagerande åtferd dei rette tenestene? Er vi flinke nok 

til å sjå den enkelte sine ressursar og behov ? Brukar vi ressursane rett? Vi trur at tidleg 

intervenering gjennom tidleg kontakt, god relasjonsbygging, kompetanse hjå tilsette og god 

planlegging gjennom bruk av IP og tverrfagleg arbeid kan vere med å bidra til at kommunen 

får bygd opp ei god, fleksibel og effektiv teneste for den enkelte. 

Helsestasjonen er ein hjelpe- og førebyggjande instans med aksept hos befolkninga, og vil 

vere eit naturleg kontaktledd med andre offentlege tenester. Helsestasjonen og barnehagen 

vil ofte vere dei som tidleg kan setje i verk gode førebyggjande tiltak. Gode førebyggjande 

tiltak i oppveksten vil innverke på heile livsløpet og har stor verdi for livskvaliteten til den 

enkelte og evna til å bidra til fellesskapet framfor å trenge hjelp. Tidleg innsats er viktig både 

for å styrke foreldrerolla og samhandlinga mellom barn og vaksne. 

Prosjektmidlane vil styrke helsestasjonen til å kunne jobbe enno meir med systematisk 

aktiv oppsøkjande verksemd med rettleiing og hjelp i familien ved behov (f.eks kortvarig 

miljøarbeidarteneste) og nytte ICDP som metode. 

Førebyggjande tiltak og tidleg intervensjon ikkje minst med tenke på å styrke foreldrerolla 

kan føre til reduksjon i meir kostnadskrevjande hjelpetiltak seinare. 


1. Hemsedal kommune opprettar prosjekt -Tidleg samspel med førebels 

prosjektperiode 01.09.12 – 01.05.13 med 30 % prosjektstilling/ fagstilling innan 

førebyggjande arbeid i helsestasjonstenesta. Prosjektet blir vidareført under 

føresetnad av at kommunen får prosjektmidlar i 2013. 

2. Prosjektet og stillinga blir fagleg underlagt leiande helsesøster. 

76





a. Koordinerande eining 


c. Helsestasjon 

d. Kultur og oppvekst 


6. Utgiftene og inntektene må dekkjast innafor helse og omsorgsetaten sitt budsjett 

med eigen prosjektkode i prosjektperioden. 

7. Det blir søkt om prosjektmidlar for år 2013 



77

78/12 LEIKEPLASSUTSTYR/GARDEROBE M.M. ULSÅK BARNEHAGE - 




Saksbehandler Gunn Berit Nergård 





Behandling 

Saka vert sendt tilbake til administrasjon pga. ufullstendig/feil i saksutgreiinga. Ny 

saksutgreiing går direkte til kommunestyret 

Votering 

Samrøystes 

Vedtak 



Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Ingen 


K-sak 0093/10 


Prosjektavslutninga gjeld nybygget Totten avdeling på Ulsåk barnehage. 

Sjølve bygget vart påbegynt i 2009 og ferdigstilt i 2010. 

Prosjekt 126 viser til ferdigstilling av uteområde samt innkjøp og montering av uteleiker i 

samband med utbygginga av ny barnehageavdeling. Prosjektet vart gjennomført i 2010 og 

2011. 

Prosjektet 126 viser total utgift på kr. 866.391,46 

78

Dei største utgiftene gjekk til: 

Innkjøp av uteleikeutstyr frå Lek og lær (Art 02004) kr 490 00 + mva 

Utandørs arbeid med grøfting, planering, grøntanlegg ved Hemsedal Maskinlag og Tormod 

Eitrheim (Art 02037, 02300) kr 180 000 + mva 

Garderobeinnreiing frå TORCO (Art 02000) kr. 25 000 + mva 

Mva utgjer ca 172 000 kr 


Barnehageplan 


Ingen 


Ingen 


Ved utbygging av ny barnehage vert det behov for mellom anna fleire tilrettelagte 

aktivitetar. Leikeutstyr som husker, sklier m.m. er nødvendig i tillegg til ferdigstilling med 

grøntanlegg. 

Viser til rekneskapen for gjennomføring av prosjektet samt til saksopplysningar. 

Prosjekt: 126 Leikeplassutstyr/garderobe 

mm Ulsåk barnehage 

Ansvar: 2310 Styrer Ulsåk barnehage 

Regnskap Buds(end) Regnskap Buds(end) 

2011 2011 2010 2010 

02000 Inventar 0 0 379.927,60 0 

02004 Annet utstyr 138.650,40 0 0 0 

02300 Uspesifiserte bygg og 

anleggstjenester 

02307 Utendørsarbeider, vei og 

grøntanlegg 

02502 Materiell til vedlikehold/nybygg av 

bygninger, anlegg 

04290 Moms generell 

kompensasjonsordning 

41.970,40 0 0 0 

130.832,00 0 0 565.000 

1.132,77 0 600 0 

78.146,39 0 95.131,90 0 

Sum utgifter 390.731,96 0 475.659,50 565.000 

Sum ansvar: 2310 Styrer Ulsåk 

barnehage 

390.731,96 0 475.659,50 565.000 

Sum prosjekt: 126 

Leikeplassutstyr/garderobe mm Ulsåk 

barnehage 

390.731,96 0 475.659,50 565.000 

T O T A L T 390.731,96 0 475.659,50 565.000 

79

Vurdering: 

Ferdigstilling av utleikeområdet vart gjort i samsvar med vedtak. 


1. Kommunestyret tek Prosjektavslutning 126 Leikeplass og garderobe ved Ulsåk 

barnehage til orientering 

2. Udekka i investeringsrekneskapen kr. 390 732 er finansiert i sak K-52/12 Hemsedal 

kommune – årsmelding og rekneskap 2011 

80

79/12 LEIKEPLASSUTSTYR/GARDEROBE TUV BARNEHAGE - 









Behandling 



Votering 

Samrøystes 

Vedtak 



Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Ingen 


K-sak 0093/10 


Prosjektavslutning gjeld nybygget avdeling Åne ved Tuv barnehage. Sjølve utbygginga vart 

påbegynt 2009 og ferdigstilt i 2010. 

Ferdigstilling av uteområde og innkjøp av utstyr prosjekt 125 - skjedde vår/sommar 2010 

Prosjekt 125 viser total utgift på kr 574.646,88 

Dei største utgiftene gjekk til: 

Innkjøp av uteleikeutstyr frå Lek og lær og Bille (Art 02000): kr 320 00 + mva 

81

Utandørs arbeid med grøfting, planering, grøntanlegg ved Hemsedal Maskinlag og Tormod 

Eitrheim (Art 02037): kr 41 000 + mva 

Utandørs elarbeid og VVS: kr 15 000 + mva 

Lønnskostand montering av utstyr, arbeid utandørs: kr 64 000 + mva 

Mva utgjer ca. kr 116 000 


Barnehageplan 


Ingen 




Ved utbygging av ny barnehage vert det behov for mellom anna fleire tilrettelagte aktivitetar 

for barn. Leikeutstyr som husker, sklier m.m. er nødvendig i tillegg til ferdigstilling med 

grøntanlegg. Viser til rekneskapen for gjennomføring av prosjektet samt saksopplysningar. 

Udekka investeringsbeløp: 

Prosjekt: 125 Leikeplassutstyr/garderobe Tuv barnehage 

01659 Andre oppgavepliktige godtgjørelser 64.250,00 

02000 Inventar 315.690,40 

02004 Annet utstyr 3.026,64 

02303 VVS/VA 1.949,20 

02304 Elektriske installasjoner/kabelarbeid 14.656,80 

02307 Utendørsarbeider, vei og grøntanlegg 40.943,20 

02502 Materiell til vedlikehold/nybygg av bygninger, anlegg 19.201,26 

04290 Moms generell kompensasjonsordning 114.929,38 

Sum utgifter 574.646,88 

09800 Udekka i investeringsregnskapet 

- 

347.551,00 

Sum inntekter 

- 

347.551,00 

Sum prosjekt: 125 Leikeplassutstyr/garderobe Tuv barnehage 227.095,88 

T O T A L T 227.095,88 

Vurdering: 

Ferdigstilling av utleikeområdet vart gjort i samsvar med vedtak. 


3. Kommunestyret tek Prosjektavslutning 125 - Leikeplassutstyr/garderobe Tuv 

barnehage til orientering 

4. Udekka i investeringsrekneskapen kr. 347 551 er finansiert i sak K-52/12 Hemsedal 

kommune – Årsmelding og rekneskap 2011 

82

80/12 ETABLERING AV MODULBARNEHAGE - PROSJEKTAVSLUTNING 045 








Behandling 



Votering 

Samrøystes 

Vedtak 



Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Svar frå Fylkesmannen. Søknad om tilskot til etablering av faste barnehageplassar i 

midlertidige lokale. 


K-sak 103/10, K-sak 43/11, K-sak 58/11 


I K-sak 58/11 vedtok Hemsedal kommune etablering av modulbarnehage på Skadvin med 

plass til inntil 12 barn under 3 år med verknad frå 15. august 2011. 

Prosjekt 045 - Etablering av modulbarnehage viser total utgift på kr. 442 484 

Dei største utgiftene har i hovudsak gått til: 

Grunnarbeid, montering, tilknyting vatn, kloakk (art 02300): kr. 294 000 

Kommunale utlegg vedr tilknyting (art 02301): kr. 21 000 

Div. materiel (art 02502)l: kr. 24 000 

83

MVA (art 04290): kr. 85 000 

Til orientering: 

Det står også kr. 103 930 som udekka beløp i investeringsrekneskapen for året 2010. Dette 

beløpet gjeld ikkje modulbarnehagen men heng saman med tidlegare utbygging av 

barnehageavdeling Åne ved Tuv barnehage i 2009-2010. 

Rekneskapen viser at 103 930 kr galdt: 

opparbeiding av parkeringsplass utført av Viljugrein: kr 65 000 

prosjektleiing av utbygginga av avdeling Åne ved HR-prosjekt: kr 18 000 

mva: kr 21 000 


Etablering av Modulbarnehage ved Skadvin barnehage må sjåast i samanheng med 

Barnehageplan. 


Ikkje vurdert 


Ikkje vurdert 


Rekneskapen viser i året 2011 ei udekt investering stor kr 442 484. 

Den omfattar tilrettelegging av modulbarnehagen ved Skadvin barnehage. 

Viser til saksopplysningar som omtalar kva investeringa gjeld. 

Vurdering: 

Etablering av modulbarnehage – prosjekt 045 er gjennomført i samsvar med forventa 

utgifter. Modulbarnhagen har ei avtale på tre år fram til 15.8 2014. 

Dette er ei investering med kort nedbetalingstid som vert dekka ved ubrukte lånemidlar og 

kapitalfond. 


1. Kommunestyret tek saka til orientering 

2. Samla investeringskostnad stor kr 442 484 kr er finansiert i K-sak 52/12 Hemsedal 

kommune – årsmelding og rekneskap 2011 

84

81/12 KULTURSALEN - PROSJEKTAVSLUTNING 122 








Behandling 



Votering 

Samrøystes 

Vedtak 



Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Ingen 


K-sak 50/10 Kultursalen – Bygningsmessige endringar og tilpassing av lokale til musikk og 

kulturskulen. 

Notat til F-skapet 09.05.2011 Ombygging av kultursalen 


Det vart sett ned ei forprosjektgruppe som laga ein plan for oppgradering av 

kultursalen med tilhøyrande rom samt flytting av lokala til musikk- og kulturskulen. 

Planen inneheldt skisse og kostnadsoverslag over dei ulike tiltaka. Gruppa 

innhenta ekstern kompetanse. 

Prosjekt 122 – Kultursalen syner totale utgifter på kr. 92.688,90 

85

Dei største utgiftene har gått til: 

Prosjektering av DBC Bygg AS (art 02700): kr 72 000 

Mva (art 04290): kr 18 000 


Skriv inn forhold til overordna plan her 


Ingen 


Ingen 


Prosjektering av kultursalen vart gjennmført ved hjelp av ekstern kompetanse. 

Viser til investeringsrekneskap 2011 

Udekka investeringar: 

Prosjekt: 122 Kultursal 

01209 Annet forbruksmateriell/råvarer/tjenester 1.388,00 

01400 Informasjon 1.260,00 

01600 Skyss-/kostgodtgjørelser 0 

02700 Andre tjenester (som inngår i egenproduksjon) 71.697,11 

04290 Moms generell kompensasjonsordning 18.343,79 

Sum utgifter 92.688,90 

Sum prosjekt: 122 Kultursal 92.688,90 

Vurdering: 

Utarbeiding av plan for oppgradering av kultursalen med tilhøyrande rom samt flytting av 

lokala til musikk- og kulturskulen vart gjennomført i tråd med vedtak. 

DBC Bygg AS har kostnadsberekna oppgradering av kultursalen med tilhøyrande rom. 


1. Kommunestyret tek Prosjektavslutning 122 - Kultursal til orientering 

2. Samla investeringskostnad stor kr 92 689 er finansiert i sak K-52/12 Hemsedal 

kommune – Årsmelding og rekneskap 2011 

86

82/12 Kommunedelplan Markegardslie - Lykkja - avgrensa revidering juni 

2012 


Arkivkode. 005/12 





Hemsedal kommunestyre 

Vedlegg: 

Ingen 


- Varsling til sentrale myndigheiter, brev av 01.06.2012 

- Kunngjeringsannonse- Hallingdølen 

- Spørsmål frå Markegardslie – Jonstølane sameige, E-post av 01.06.2012 

- Svar på spørsmål, E-post av 05.06.2012 



Saka har sin bakgrunn i klagesak innan område for kommunedelplanen, der 

Fylkesmannen i Buskerud gav klagar medhald for storleik av fritidsbygg med 

bakgrunn i nemninga T-BRA som er brukt i planføresegna for kommunedelplan for 

Markegardslie –Lykkja vedtatt den 02.07.2009, sak 53/09. 

Nemninga T-BRA er ikkje i samsvar med teknisk forskrift som gjaldt då plana blei 

vedtatt i 2009 og dermed er føresegna om grad av utnytting ikkje rettskraftig, då riktig 

nemning skal vere BRA etter forskriftsverket. 

Revideringa avgrensar seg spesifikt til presisering av planføresegnene når det gjeld grad 

av utnytting. Planføresegna vert derfor endra når det gjeld nemninga for grad av utnytting 

frå slik det er i dag T- BRA til BRA som er i samsvar med teknisk forskrift av 01.07.2007. 

Den nye nemninga BRA endrar ikkje arealstorleiken for bygg, då berekningsgrunnlag og 

berekningsmetode er heilt like for desse to nemningane. Revideringa vert derfor sett på 

som ein formalitet for å få grad av utnytting rettskraftig, derfor har det ikkje vore spesiell 

høyring av endringa, anna enn annonsering etter reglane med frist for uttale til varslinga 

om endring. 

Varslinga er sendt til Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Statens 

vegevesen, samt annonsert i Hallingdølen. 

Det er motteke to brev til oppstartvarslinga: 

1. Spørsmål frå eit sameige i område om bakgrunn og eventuelle konsekvensar. 

2. Fylkesmannen i Buskerud har ingen merknader til varslet om avgrensa revidering 

av gjeldande plan. 

87


Ikkje aktuelt å vurdere 







Vurdering: 

Innleiingsvis vert det vist til punktet saksopplysningar. 

T-BRA står for tillatt bruksarel, medan BRA står for bruksareal. Berekningsgrunnlaget og 

berekningsmetode er heilt like for desse to nemningane. 

Ei revidering av føresegna i kommunedelplanen på endring av T-BRA til BRA er naudsynt for 

at kommunen kan styre grad av utnytting i tråd med reglane i teknisk forskrift innan dei 

ulike områda i kommunedelplan for Markegardslie – Lykkja. 

Endringa av planføresegna er å sjå på som mindre endring , der ein ikkje set tilsides verken 

føresegna i planen eller formålet, men den er å sjå på som ei presisering av grad av 

utnytting i tråd med teknisk forskrift. 

Endringa av kommunedelplan skjer i tråd med reglane i plan- og bygningslova § 11-17, der 

det er krav om at før vedtak vert gjort, skal saka føreleggjast berørte myndigheiter. Dette er 

tilfredsstilt gjennom varslinga av eige brev og annonsering i avis. 

Ei slik mindre endring kunne vore delegert til administrasjonen, men det er gjort eit val om 

at planmyndigheit sjølv handsamar endringa. 

Endringa/presiseringa er varsla på vanleg måte etter reglane i plan – og bygningslova § 11-15 

og vedtaket / endringa vert kunngjort. 

Det har ikkje kome inn spesielle merknader til varsling om planendringa og plana vert tilrådd 

endra i samsvar med ovanståande. 


I medhald av plan – og bygningslova § 11-17 vedtek Hemsedal kommunestyre endring/ 

presisering av planføresegna i kommunedelplanplan for Markegardslie – Lykkja vedtatt den 

02.07.2009, sak 53/09, ved å endre nemninga frå T- BRA (tillatt bruksareal) til BRA 

(bruksareal) i samsvar med teknisk forskrift. 

88

83/12 Alkoholpolitiske retningsliner 2012- 2016 - Pkt. 2.3. 



Saksbehandler Marit Wøllo 




Kommunestyret 

Vedlegg: 

Kart over området i og rundt Hemsedal skisenter 




Kommunestyret vedtok i sak 12/12 den 31.5.2012 Alkoholpolitiske retningsliner for 

Hemsedal kommune 2012 –2016. Kommunestyret vedtok ei endring i pkt. 2.3 fjerde 

kulepunkt: 

" I skianlegget sitt område blir det ikkje gjeve skjenkeløyve for serveringsstader i 

alpinanlegga sine opningstider, unnteke i samband med restaurantdrift. Endeleg avgjerd i 

saka vart fatta på neste Kommunestyremøte med eit kart som vil vise visuelt kva for område 

Kommunestyret meiner" 

Administrasjonen legg ved kartutsnitt som viser skiheisområdet. 

Kartskissa viser ikkje heile løypenettet, men område i skiheisen der det er 

serveringsverksemder. 


Skriv inn forhold til overordna plan her 


Ikkje vurdert 


Ikkje vurdert 


Ikkje vurdert 

89

Vurdering: 

Å definere ei skjenkeverksemd er i dei fleste tilfelle greitt. Konseptet viser kva gruppe 

alkoholhaldig drikk verksemda kan få skjenkeløyve for. Men nokre tilfelle har ikkje vore like 

enkle å definere. Det gjeld særleg skiljet mellom spiserestaurant og kateteria / kafe. Ved 

handsaming av skjenkesøknader, har ved fleire høve både administrasjonen og politikarane, 

stilt spørsmål om kva som skil ein spiserestaurant og ein kafe/ kafeteria. 

For å prøve og skilje desse kategoriane serveringsstader har det vore freista å finne 

definisjonar. Det vart ikkje funne mange artiklar som omhandlar dette temaet. 

Etter nokre oppslag fann ein å kunne skilje spiseplassane på denne måten: 

- Restaurant: ein serveringsstad der gjesten bestiller og inntek mat. 

- Kafe/ kafeteria: ein liten, enkel serveringsstad med sjølvbetening der ein inntek 

mat. 

Dette er skil på ein enkel måte desse kategoriane, og vil bli lagt til grunn for seinare forståing 

av serveringsstader. 


Kommunstyret markerer i kartskissa skianlegget sitt område. 

90

84/12 Hemsedal Cafe AS. Stavkroa. Skjenkeløyve 2012- 2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


I medhald av alkohollova med forskrifter får Hemsedal Cafe AS skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Stavkroa etter følgjande spesifikasjonar: 

Løyvesøkjar Hemsedal Cafe As. Org.nr 979 760 299 

Skjenkestad 

Stavkroa 

Eigar av verksemda Hemsedal Holding AS. Org.nr 988 777 110 

Eigar av eigedomen Staven Næringseiendom AS. Org.nr 988 357 014 

Styrar 

Vikar for styrar 

Type verksemd 

Per E Michal Wollbrant 

Johanna G Bjørndal 

Pub 

Alkoholvare Alkoholhaldig drikk gr. 1, 2 og 3. 

Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 

Innandørs: 400 m 2 med 120 gjesteplassar. Pub med 

dansegolv. After Ski 

Utandørs: 30m 2 inngjerda område ved hovudinngangen, 

med 60 gjesteplassar. 

Totalt: 430 m 2 med 180 gjesteplassar. 

Omsøkt skjenketid, inne Alkoholhaldig drikk gr. 1 og 2 kl. 8.00 – 2.00 

91

Omsøkt skjenketid, ute 

Alkoholhaldig drikk gr. 3 kl. 13.00- 2.00 

Innafor kommunen si maksimaltid 

I perioden 1.november – 15.mai: 

Alkoholhaldig drikk gr. 1 og 2 kl. 12.00 – 23.00 

Alkoholhaldig drikk gruppe 3 kl. 13.00 – 23.00 

I perioden 16.mai – 31.oktober: 



Innafor kommunen si maksimaltid. 

Vedtaket kan påklagast etter § 1-16 i alkohollova. Klagefristen er tre veker etter at vedtaket 

er vorte gjort kjent, jf. Forvaltningslova kap VI. 

Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Skisse skjenkeareal 




Alle søknader om skjenkeløyve skal handsamast av kommunestyret innan 30.juni året etter 

at nytt kommunestyre er trådd i funksjon, jfr. alkohollova § 1-6. Løyvet kan gjevast for inntil 

4 år. 

Alkoholpolitiske retningsliner for Hemsedal kommune er under revidering og vil bli endeleg 

handsama i kommunestyremøte 21.6.2012. Desse retningslinene dannar grunnlaget for 

tildeling av salsløyve i Hemsedal kommune. 

Hemsedal cafe As søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 i perioden 

1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Stavkroa 


Skjenkestad 

Stavkroa 



Styrar 




92

Type verksemd 

Pub 


Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 


















Alle skjenkeløyve må handsamast etter alkohollova med føresegner og alkoholpolitiske 

retningsliner for Hemsedal kommune. 






Etter forskrift om omsetjing av alkoholhaldig drikk § 6-2 skal sals- og skjenkegebyr følgje 

desse satsane: 

Sal: Gr.1 0,17 pr. liter 

Skjenking: Gr.1: 0,34 pr. liter 

Gr.2: 0.94 pr. liter 

Gr.3: 3,07 pr. liter 

Minstegebyr ved sal skal være kr 1 200,-, og ved skjenking kr 3 500,-. Kommunen kan i 

særlege tilfelle bestemme at gebyret kan setjast lågare. 

93

Det vart i 2011 fakturert sals- og skjenkegebyr for noko over kr 198 000,- i He 

Vurdering: 

Det er henta inn uttale om verksemdene og styrarar frå politiet, skatteetaten og 

Skatteinnkrevaren i Hemsedal. Det var ingen merknadar til nokon av søkjarane. 

Innsende skatteattestar for løyvesøkjar og eigar/dagleg leiar viser at det ikkje er skatte- og 

avgiftsrestanse. 

Ut frå dei opplysningane som ligg føre, i tillegg til uttale frå lensmannen tilfredsstiller 

løyvesøkjar, eiegarar og dagleg leiar krav i sett i alkohollova § 1-7b. 

Styrar og vikar for styrar tilfredsstiller krav sett i § 1-7c alkohollovens. 

Sosialtenesta har ikkje gjeve uttale. 

Dei endelege vedtekne alkoholpolitiske retningslinene for Hemsedal kommune vil setje 

føringar for dei nye skjenkeløyva. Dersom det vert vedteke endringar i dei alkoholpolitiske 

retningslinene, må dette samsvarast med vedtaket om skjenkeløyve. 

Fram til vedtekne alkoholpolitisk retningsliner ligg føre vert eksisterande retningsliner lagt til 

grunn for innstilling. 

Ingen av høyringsinstansene har merknader og rådmannen rår til at løyve for skjenking av 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 vert gjeve for perioden 1.7.2012 til og med 30.6.2016. 



alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Stavkroa etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 

Stavkroa 



Styrar 


Type verksemd 



Pub 


Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 







94













95

85/12 Hemsedal Cafe AS. Hemsen. Skjenkeløyve 2012- 2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 



alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Hemsen etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 

Hemsen 



Styrar 


Type verksemd 


Per E Michael Wollbrant 

Pub og servering i danserestaurant. 


Løyvetype 

Vanleg 

Skjenkeareal Innandørs: 980 m 2 . 

Nattklubb og konsertscene 

Totalt: 98 m 2 . 

Skjenketid, inne Alkoholhaldig drikk gr. 1 og 2 kl. 8.00 – 2.00 



96

Vilkår 

Med bakgrunn i Alkoholpolitiske retningsliner for Hemsedal 

2012 – 2016 kap. 2, vert det sett krav om 20 års 

aldersgrense. 


er vorte gjort kjent, jf. Forvaltningslova kap VI 

Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Skisse skjenkeareal. 






4 år. 





1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Hemsen. 


Skjenkestad 

Hemsen 



Styrar 


Type verksemd 





Løyvetype 

Vanleg 




97




Styrar og vikar for styrar har gjennomført og bestått kunnskapsprøven om alkohollova. 

Søknadane er i medhald av alkohollova § 1-7 og vandelskrava i samme lov § 1-7b og 1-7c 

sendt lensmannen for uttale. 

I tillegg er saka sendt sosialtenesta i kommen til uttale, jf § 1-7 i alkohollova. 

Det ligg føre skatteattestar for løyvesøker, eigarar og skjenkestyrar 



retningsliner for Hemsedal kommune 














Det vart i 2011 fakturert sals- og skjenkegebyr for noko over kr 198 000,- i Hemsedal. 

Vurdering: 








98







Hemsedal Cafe As beskriv i søknaden Hemsen som nattklubb. Den vedlagde skissa viser 

lokale der dansegolv og barar har hovudfokus. Rådmanne vurderer ut frå alkoholpolitiske 

retningsliner for Hemsedal 2012 – 2016 kapittel 2, at det bør følgje krav om aldersgrense ved 

løyvet. Pkt 21 og 2.2 i retningslinenen viser kravet om aldersgrense: 

"2.1. Verksemder som kan tildelast skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gr. 1 og 2: 

- Nattklubbar og diskotek der dansegolvet og musikkanlegget er sentrum/ 

trekkplaster og har aldersgrense 18 år. 

- Vegkroer, kafeteriaer, kafear og kaffibarar. 

2.2. Verksemder som kan tildelast skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gr. 1, 2 og 3: 



- Overnattingsverksemder 

- Spiserestauranter/ restaurantar med dans 

- Barar og pubar. 

Rådmannen vurderer at det er grunnlag for å setje krav om aldersgrense 20 år for å innvilge 

løyve til å skjenke alkohol gruppe 3. 





alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Hemsen etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 

Hemsen 



Styrar 


Type verksemd 





Løyvetype 

Vanleg 


99




Vilkår 





aldersgrense. 



100

86/12 Eriksson Halbjørhus AS. Skjenkeløyve 2012- 2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


I medhald av alkohollova med forskrifter får Eriksson Halbjørhu AS skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Kjøkkenkroken etter følgjande spesifikasjonar: 

Løyvesøkjar Eriksson Halbjørhus As. Org.nr 982 781 192 

Skjenkestad 

Kjøkkenkroken 

Eigar av verksemda Eriksson Halbjørhus As. Org.nr 982 781 192 

Eigar av eigedomen Hemsetunet Eiendom AS. Org.nr 993 470 775 

Styrar 


Type verksemd 

Iren Halbjørhus 

Pær Olof Eriksson 

Spiserestaurant, kafe og pub. 


Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 

Innandørs: 170 m 2 med 58 gjesteplassar. Restaurant med 

sesongavhengig meny. 

Utandørs: 100 m 2 inngjerda område i tilknyting til 

restaurantlokala, med 70 gjesteplassar. 



101

Skjenketid, ute 

Opningstid 11.00-2.00 









Innafor kommunen si maksimaltid.Innafor kommunen si 

maksimaltid. 



Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 







4 år. 




Eriksson Halbjørhus As søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 i 

perioden 1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Kjøkkenkroken. 


Skjenkestad 




102

Styrar 


Type verksemd 





Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 






















Det ligg føre skatteattestar for løyvesøker, eigarar og skjenkestyrar. 








103











Vurdering: 

















I medhald av alkohollova med forskrifter får Eriksson Halbjørhu AS skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Kjøkkenkroken etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 




Styrar 




104

Type verksemd 



Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 


















maksimaltid. 



105

87/12 Lodgen AS. Skjenkeløyve2012 -2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


I medhald av alkohollova med forskrifter får Lodgen AS skjenkeløyve for alkoholholdig drikk 

gruppe 1, 2 og 3 i Lodgen etter følgjande spesifikasjonar: 

Løyvesøkjar Lodgen As. Org.nr. 993 004 847 

Skjenkestad 

Lodgen AS 

Eigar av verksemda Ænima As. Org.nr. 989 196 502 

Magne Olav Thorset As Org.nr. 988 635 294 

Christina Stegmann 

Eigar av eigedomen Skistar Norge AS. Org.nr 977 107 520 

Styrar 


Type verksemd 


Harald Rong 

Spiserestaurant og kafé. 


Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 

Innandørs: 700 m 2 med 350 gjesteplassar. Restaurant om 

kvelden, og kafeteria på dagtid. Servering av frukost, middag 

og lunch. Arealet ved inngangen fungerer som kafeteria på 

dagtid og loungebar på kveldstid. Baren er plassert her. 

Toalettarealet i underetasjen 

106



Totalt: 1 500 m 2 med 750 gjesteplassar. 















Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 







4 år. 




Lodgen As søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 i perioden 

1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Lodgen AS. 


107

Skjenkestad 

Lodgen AS 





Styrar 


Type verksemd 


Harald Rong 



Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 


























108


















Vurdering: 















alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 vert gjeve for perioden 1.7.2012 til og med 30.6.2016 


I medhald av alkohollova med forskrifter får Lodgen AS skjenkeløyve for alkoholholdig drikk 

gruppe 1, 2 og 3 i Lodgen etter følgjande spesifikasjonar: 

109


Skjenkestad 

Lodgen AS 





Styrar 


Type verksemd 


Harald Rong 



Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 























110

88/12 Fanitullen Pizza AS. Skjenkeløyve 2012-2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


I medhald av alkohollova med forskrifter får Fanitullen Pizza AS skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Peppes Pizza og Bar(t) etter følgjande spesifikasjonar: 

Løyvesøkjar Fanitullen Pizza As. Org.nr 984 823 754 

Skjenkestad 

Peppes Pizza 

Bar(t) 

Eigar av verksemda Ænima As. Org.nr 989 196 502 

Magne Olav Thorset AS Org.nr. 988 635 294 

Eigar av eigedomen Magne Olav Thorset AS Org.nr. 988 635 294 

Styrar 


Type verksemd 

Harald Rong 

Evelina Maknys 

Må ha gjennomført kunnskapsprøven om alkohol innan 

1.10.2012 

Spiserestaurant, og pub. 


Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 

Innandørs: 1 000 m 2 med 800 gjesteplassar. To ulike 

konsept, pizzarestaurant og utestad. Dei to lokala er bunde 

saman av felles inngang og felles sanitæranlegg. 

111


















Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 







4 år. 




Fanitullen Pizza As søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 i 

perioden 1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Peppes Pizza og Bar(t). 


112

Skjenkestad 

Peppes Pizza 

Bar(t) 




Styrar 


Type verksemd 

Harald Rong 




Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 



















Styrar har gjennomført og bestått kunnskapsprøven om alkohollova. 

Vikar for styrar har ikkje gjennomført kunnskapsprøven om alkohollova. Det vil blir sett frist 

for gjennomføring av prøven. 




113



















Vurdering: 





Vedkomande som i søknaden var sett opp som vikar for skjenkestyrar, har slutta i 

verksemda. Administrasjonen har bede om at denne funksjonen vert erstatta. Alkohollova § 

1-7c set krav om at kvart løyve skal ha skjenkestyrar og vikar for styrar. Unnatak for dette 

kravet kan gjevast til små verksemder. Fanitullen Pizza As vil ikkje kunne få dispensasjon frå 

kravet om vikar for skjenkestyrar 

Rådmannen set vilkår om at vikar for skjenkestyrar innan 3 månader etter at saka er ferdig 

handsama. 



Styrar tilfredsstiller krav sett i § 1-7c alkohollovens. 


114









I medhald av alkohollova med forskrifter får Fanitullen Pizza AS skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Peppes Pizza og Bar(t) etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 

Peppes Pizza 

Bar(t) 




Styrar 


Type verksemd 

Harald Rong 


Må ha gjennomført kunnskapsprøven om alkohol innan 

1.10.2012 



Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 














115








116

89/12 BERG OG HAV RESTAURANT OG CATERING. Tinden Kiosk & Grill. 

SKJENKELØYVE 2012 -2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


I medhald av alkohollova med forskrifter og alkoholpolitiske retningsliner for Hemsedal 2012 

– 2016 får Berg og Hav restaurant og catering avslag på søknad om skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1 i Tinden Kiosk & Grill. 

Vedtaket er grunngjeve med bestemmingar i i alkoholpoltiske retningsliner for Hemsedal 

kommune 2012 – 2016 pkt 2.3 som sler fast at det ikkje blir gjeve skjenkeløyve til 

gatekjøkken, bensinstasjonar, kioskar og liknande. Denne presiseringa av stader og 

situasjonar der det ikkje vert gjeve skjenkeløyve er forankra i føremålet med alkohollova. 

Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Skisse over omsøkt skjenkeareal 



117




4 år. 




Berg og Hav restaurant og catering søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1 i 

perioden 1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Tinden Kiosk & Grill. 

Løyvesøkjar Berg og Hav restaurant og catering. Org.nr 991 408 371 

Skjenkestad 

Eigar av verksemda 

Tinden Kiosk & Grill 

Jessica Ekman 

Jonas Edin 

Eigar av eigedomen Skistar Norge As. Org.nr 977 107 520 

Styrar 


Jonas Edin 

Jessica Ekman 

Type verksemd 

Alkoholvare Alkoholhaldig drikk gr. 1. 

Løyvetype 

Kafé. Kiosk der det vert servert grillmat, vafler og pølser i 

tillegg til varm og kald drikke. 

Vanleg 

Skjenkeareal Utandørs: 800 m 2 inngjerda område med 3000 

gjesteplassar. 

Omsøkt skjenketid, ute Alkoholhaldig drikk gr. 1, 2 og 2 kl. 13.00 – 17.00. 

Opningstid 10.00- 17.00 









118




Ikkje vurdert 










Det vart i 2011 fakturert sals- og skjenkegebyr for noko over kr 198 000,- i Hemsedal 

Vurdering: 














Pkt 2.3 i alkoholpolitisk retningsliner definerer nokre situasjonar de me i Hemsedal ikkje 

ynskjer at det skal gjevast skjenkeløyve. 

" Det blir ikkje innvilga skjenkeløyve på slike stader og situasjonar: 

- Det blir ikkje gjeve alminneleg skjenkeløyve for verksemder som fysisk grensar til 

skular og barnehagar 

- Det blir ikkje gjeve alminneleg skjenkeløyve ved idrettsarrangement og 

arrangement som er berekna på barn og unge. 

- Det blir ikkje gjeve skjenkeløyve til gatekjøkken, bensinstasjonar, kioskar og 

liknande." 

119

Ei så tydeleg oppteikning av stader der kommunen ikkje vil innvilge skjenkeløyve er ei følgje 

av føremålet med alkohollova. Føremåler er at begrense samfunnsmessige og individuelle 

skader som alkoholbruk kan føre til. Som eit ledd i dette siktar lova på å avgrense forbruket 

av alkoholhaldige drikkevarer. Å unngå og eksponere alkohol i dei stadene og situasjonane, 

som er vist i pkt. 2.3, er ein måte Hemsedal bygger opp under føremålet med alkohollova. 

Konseptet for skjenkestaden vert i søknaden skildra som ein kiosk der det vert servert 

grillmat, vafler og pølser i tilleg til varm og kald drikke. Alt omsøkt skjenkeareal ligg ute, 

noko som forsterkar at Tinden Kiosk & Grill er definert som gatekjøkken eller kiosk. At 

servering skjer gjennom ei luke i veggen understrekar også at dette er kiosk/ gatekjøkken. 

Dei nyleg vedtatte alkoholpolitiske retningsliner for Hemsedal kommune 2012 – 2016 sler i 

pkt 2.3 fast at det blir ikkje gjeve skjenkeløyve til gatekjøkken, bensinstasjonar, kioskar og 

liknande. 

Rådmannen rår til at det ikkje vert gjeve løyve for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 

for perioden 1.7.2012 til og med 30.6.2016. 


I medhald av alkohollova med forskrifter og alkoholpolitiske retningsliner for Hemsedal 2012 

– 2016 får Berg og Hav restaurant og catering avslag på søknad om skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1 i Tinden Kiosk & Grill. 

Vedtaket er grunngjeve med bestemmingar i i alkoholpoltiske retningsliner for Hemsedal 

kommune 2012 – 2016 pkt 2.3 som sler fast at det ikkje blir gjeve skjenkeløyve til 

gatekjøkken, bensinstasjonar, kioskar og liknande. Denne presiseringa av stader og 

situasjonar der det ikkje vert gjeve skjenkeløyve er forankra i føremålet med alkohollova. 

120

90/12 Fossheim AS. Skjenkeløyve 2012 - 2016. 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


I medhald av alkohollova med forskrifter får Fossheim AS AS skjenkeløyve for alkoholholdig 

drikk gruppe 1, 2 og 3 i Fossheim Hotell & Restaurant etter følgjande spesifikasjonar: 

Løyvesøkjar Fossheim As. Org.nr 854 679 902 

Skjenkestad 

Fossheim Hotell & Restaurant 

Eigar av verksemda Fossheim Eiendom As. Org.nr 977 561 094 

Eigar av eigedomen Fossheim Eiendom As. Org.nr 977 561 094 

Styrar 


Type verksemd 

Knut Erik Langehaug 

Ellen Eitrheim 

Servering i overnattingsverksemd. Overnattingsstad med 

fokus på servering av rettar produsert av lokale råvare. 

Vender seg mot familiar og ei vaksen kundegruppe. 


Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 

Innandørs: 530 m 2 med 315 gjesteplassar. 

1. etasje: restaurant, bar, hall, resepsjon og 2 

peisestover. 

2. etasje: konferanse- og selskapslokale Høgeloft. 

Fossheimgammen 

121

Utandørs: 130 m 2 inngjerda område med 30 gjesteplassar. 

1. etasje : terrasse utanfor restauranten 

2. etasje: balkong utanfor konferanserom 

Område i tilknyting til Fossheimgammen 
















Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 







4 år. 




122

Fossheim As søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 i perioden 

1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Fossheim Hotell & Restaurant. 


Skjenkestad 




Styrar 


Type verksemd 







Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 



peisestover. 




















123























Vurdering: 












124






I medhald av alkohollova med forskrifter får Fossheim AS AS skjenkeløyve for alkoholholdig 

drikk gruppe 1, 2 og 3 i Fossheim Hotell & Restaurant etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 




Styrar 


Type verksemd 







Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 



peisestover. 
















125







126

91/12 Harahorn As. Skjenkeløyve 2012 - 2016. 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


I medhald av alkohollova med forskrifter får Harahorn AS skjenkeløyve for alkoholholdig 

drikk gruppe 1, 2 og 3 i Harahorn hotell etter følgjande spesifikasjonar: 

Løyvesøkjar Harahorn As. Org.nr 974 521 385 

Skjenkestad 

Harahorn hotell 

Eigar av verksemda Harahorn As. Org.nr 974 521 385 

Eigar av eigedomen Harahorn As. Org.nr 974 521 385 

Styrar 


Type verksemd 

Christoffer Buskas 

Karin Follesø 

Spiserestaurant, kafe, servering i overnattingsverksemd. 


Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 


Hovudhuset: 1. etasje med unnatak av gjesterom, og 

peisetove i kjellaren. Totalt 370 m 2 . 

Gildehall 120 m 2 100 gjesteplassar. 

Utandørs: 80 m 2 terrasse utanfor hovudhuset, med 40 


127

Gapahuk 100 m 2 med 40 gjesteplassar. 

Totalt: 670 m 2 . 













maksimaltid. 



Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Skisse over skjenkestaden 






4 år. 




Harahorn As søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 i perioden 

1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Harahorn hotell. 

128


Skjenkestad 




Styrar 


Type verksemd 





Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 








Totalt: 670 m 2 . 













maksimaltid. 

Styrar og vikar for styrar har ikkje gjennomført og bestått kunnskapsprøven om alkohollova. 

Det vil bli sett frist for gjennomføringa av prøven. 




129



















Vurdering: 







Styrar og vikar for styrar må tilfredsstiller krav sett i § 1-7c alkohollovens, det vil bli sett 

vilkår om at kunnskapspørven skal vere gjennomført innan 1.10.2012 









130


I medhald av alkohollova med forskrifter får Harahorn AS skjenkeløyve for alkoholholdig 

drikk gruppe 1, 2 og 3 i Harahorn hotell etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 




Styrar 


Type verksemd 





Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 








Totalt: 670 m 2 . 













maksimaltid. 



131

92/12 Skogstad Hotell AS. Skjenkeløyve 20012 - 2016. 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


I medhald av alkohollova med forskrifter får Skogstad Hotell AS skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Skogstad Hotell etter følgjande spesifikasjonar: 

Løyvesøkjar Skogstad Hotell As. Org.nr 939 312 056 

Skjenkestad 

Skogstad Hotell 

Eigar av verksemda Skogstad Hotell As. Org.nr 939 312 056 

Eigar av eigedomen Skogstad Hotell As. Org.nr 939 312 056 

Styrar 


Type verksemd 

Marte Thorset 

Lars Hansen 

Servering i overnattingsstad. 

Skogstad Hotell har fleire skjenkestader med tilbod til ulike 

gjester i ulike segment. Hoteller tilbyr nattklubb, pub, 

bryggeri, lobbybar, skjenking i spisesal og bistro. 


Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 

Innandørs: Heile hotellet unnateke diverse lagerrom, 

tekniske rom og kjøkken. 

Gjesterom, Lobbybar, Elgen pub, spisesal, Bistro´n, baren 

Bryggeriet, nattklubben Fjellbekk. 

Utandørs: 15 m 2 inngjerda område ved hovudinngangen. 

132

20 m 2 inngjerda område ved inngangen til Elgen 












Vilkår 



aldersgrense i nattklubben Fjellbekk. 



Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Skisse 1. Underetasje og 1.etasje Skogstad hotell 

Skisse 2. 2. og 3. etasje Skogstad hotell 






4 år. 




Skogstad Hotell As søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 i 

perioden 1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Skogstad. 

133


Skjenkestad 




Styrar 


Type verksemd 

Marte Thorset 

Lars Hansen 






Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 























134


















Vurdering: 


















135







Skogstad Hotell As beskriv i søknaden Fjellbekk som nattklubb. Den vedlagde skissa viser 

lokale der dansegolv og barar har hovudfokus. Rådmannen vurderer ut frå alkoholpolitiske 

retningsliner for Hemsedal 2012 – 2016 kapittel 2, at det bør følgje krav om aldersgrense ved 

løyvet. Pkt 21 og 2.2 i retningslinenen viser kravet om aldersgrense: 










- Barar og pubar. 

Rådmannen vurderer at det er grunnlag for å setje krav om aldersgrense 20 år for å innvilge 

løyve til å skjenke alkohol gruppe 3 i nattklubben Fjellbekk. 







I medhald av alkohollova med forskrifter får Skogstad Hotell AS skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Skogstad Hotell etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 




Styrar 


Type verksemd 

Marte Thorset 

Lars Hansen 



136




Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 


















Vilkår 



aldersgrense i nattklubben Fjellbekk. 



137

93/12 Tinden Drift AS. Skjenkeløyve 2012- 2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


I medhald av alkohollova med forskrifter får Tinden Drift AS skjenkeløyve for alkoholholdig 

drikk gruppe 1, 2 og 3 i Skarsnuten Hotell etter følgjande spesifikasjonar: 

Løyvesøkjar Tinden drift As org.nr 986 181 342 

Skjenkestad 

Skarsnuten Hotell 

Eigar av verksemda - Tinden drift As, org.nr 986 181 342 

- Tinden Eigedom As, org.nr 986 181 350 

- Skarsnuten Hotell Holding As org.nr. 997 681 789 

- Embro Eiendom As org.nr. 986 361 707 

- J. C Broch AS, org.nr. 931 644 025 

- Jørgen Broch eig I si heilheit J.C. Broch As 

Eigar av eigedomen Tinden Drift AS org.nr 986 181 342 

Styrar 

Robert Normann 


Daniel Lidberg 

Type verksemd 



Løyvetype 

Vanleg 

Skjenkeareal Innandørs: Restaurantog baravdeling i ulike nivå 500 m 2 

Utandørs: Skjenkearealet er på ca 200 m 2 og inngjerda. 

138

Bordservering av mat og drikke, i tillegg til eigen bar 

Totalt: 700 m 2 . 




Omsøkt skjenketid, ute I perioden 1.november – 15.mai: 







Opningstid 

Døgnope 



Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Skriv inn vedlegg her 






4 år. 




Tinden Drift As søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 i perioden 

1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Skarsnuten Hotell. 


139

Skjenkestad 









Styrar 


Type verksemd 





Løyvetype 

Vanleg 




Totalt: 700 m 2 . 



Opningstid 










Døgnope 






140





Ikkje vurdert 


Ikkje vurdert 











Vurdering: 
















141


I medhald av alkohollova med forskrifter får Tinden Drift AS skjenkeløyve for alkoholholdig 

drikk gruppe 1, 2 og 3 i Skarsnuten Hotell etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 









Styrar 


Type verksemd 





Løyvetype 

Vanleg 




Totalt: 700 m 2 . 



Opningstid 










Døgnope 



142

94/12 Hemsedal skirestauranter AS. Skjenkeløyve 2012- 2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


I medhald av alkohollova med forskrifter får Hemsedal skirestauranter AS skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Skistua etter følgjande spesifikasjonar: 

Løyvesøkjar Hemsedal skirestauranter AS. Org.nr 984 812 701 

Skjenkestad 

Skistua 

Eigar av verksemda Hemsedal skirestauranter AS. Org.nr 984 812 701 

Eigar av eigedomen Skistar Norge AS Org.nr. 977 107 520 

Styrar 


Type verksemd 

Ole Bårtveit 

Pernille Holbeck Klemmensen 

Kafe, spiserestaurant og pub. 


Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 

Innandørs: 726 m 2 med 600 plassar. 

Utandørs: 700 m 2 med 1000 plassar. 

Betongplatting med amfi og inngjerda område med 

utebord. 

Totalt: 1426 m 2 med 1 600 gjesteplassar 


143











Opningstid 

8.00- 21.00 (søn- tors) 

08.00- 02.00 (fre- laur) 



Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Skisse over skjenkearealet 






4 år. 




Hemsedal skirestauranter As søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 

i perioden 1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Skistua. 


Skjenkestad 

Skistua 

144



Styrar 


Type verksemd 

Ole Bårtveit 




Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 




utebord. 













Opningstid 

8.00- 21.00 (søn- tors) 

08.00- 02.00 (fre- laur) 








145











Vurdering: 

















I medhald av alkohollova med forskrifter får Hemsedal skirestauranter AS skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Skistua etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 

Skistua 



146

Styrar 


Type verksemd 

Ole Bårtveit 




Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 




utebord. 













Opningstid 

8.00- 21.00 (søn- tors) 

08.00- 02.00 (fre- laur) 



147

95/12 Pibos AS. Salsløyve 2012-2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


I medhald av alkohollova med forskrifter vert det gjeve salsløyve for alkoholholdig drikk 

gruppe 1 etter følgjande spesifikasjonar: 

Løyvesøkjar Pibos As. Org.nr 992 524 178 

Utsalsstad 

Matkroken Alpin 

Eigar av verksemda Mythe Invest As. Org.nr 889 057 882 


Styrar 


Type verksemd 

Salstid 

Tore Ødegård 

Kjell Terje Mythe 

Fullverdig daglevareforretning tilknytt kjeda Matkroken. 

Matbutikk med godt sortiment. 

8.00- 20.00 (må- fr) 

Innafor kommunen si 

maksimaltid. 

9.00- 18.00 (dag før sønheilagdag) 

Innafor 

kommunen si maksimaltid 

Opningstid 9.00- 21.00 (må- fr) 9.00- 18.00 (dag før sønheilagdag) 

Salsareal 

500 m 2 butikkareal 

148



Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Skisse over salslokalet 



Alle salsløyve skal handsamast av kommunestyret innan 30.juni året etter at nytt 

kommunestyre er trådd i funksjon, jfr. alkohollova § 1-6. Løyvet kan gjevast for inntil 4 år. 



tildeling av salsløyve i Hemsedal kommune 

Det har kome 4 søknader om salsløyve for denne fireårsperioden. Alle søknadane omfattar 

sal av alkoholhaldig drikk under 4,7 vol% alkohol. 

Søkjarar om salsløyve: 

Trøim dagligvarer As, ICA Hemsedal. 

PIBOS As, Matkroken Alpin 

Hemsedal Lavpris As, Kiwi avd. Hemsedal. 

Spar Innland, avd. Hemsedal. 

Pibos As søkjer om salsløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1 i perioden 1.7.2012 til 

30.6.2016 for salsstaden Matkroken Alpin 


Utsalsstad 




Styrar 


Type verksemd 

Omsøkt salstid 





8.00- 20.00 (må- fr) 


maksimaltid. 


Innafor 


149


Salsareal 





I tillegg er saka sendt sosialkontoret i kommene til uttale, jf § 1-7 i alkohollova. 

Det ligg føre skatteattestar for løyvesøker, eigarar og dagleg leiar. 





Ikkje vurdert 


Ikkje vurdert 











Vurdering: 

I alkoholpolitiske retningsliner, pkt. 5, heiter det: 

”Ordinære daglegvareforretningar kan etter søknad få innvilga løyve til sal av alkoholhaldige 

varer med inntil 4,7 volumprosent alkohol, jf. alkohollova § 3-1. 

Sal av alkohol er tillete frå kl 08.00 til kl 20.00 måndag til fredag, og frå kl 09.00 til kl 18.00 

laurdag og andre kvardagar som er siste dag før heilagdag, jf. alkohollova § 3-7. 

Sal av alkohol gr.1 er ikkje tillete på valdagar, søndagar, heilagdagar eller 1. og 17.mai, 

jf. alkohollova § 3-7” 

150

Det er henta inn uttale om verksemdene og styrarar frå politiet, skattefogden i Buskerud og 



Dei fem daglegvareforretningane som har søkt om salsløyve for alkoholhaldig drikk med 

inntil 4,7 volumprosent alkohol, får omsøkte løyve i tråd med p.5 i Alkoholpolitiske 

retningsliner. 

Ingen av høyringsinstansene har merknader og rådmannen rår til at løyve for sal av 

alkoholholdig drikk gruppe 1 vert gjeve for perioden 1.7.2012 til og med 30.6.2016. 





Utsalsstad 




Styrar 


Type verksemd 

Salstid 





8.00- 20.00 (må- fr) 


maksimaltid. 


Innafor 



Salsareal 




151

96/12 Berg og Hav restaurant og catering. Hollvin Restaurant & Bar. 

Skjenkeløyve 2012 -2016 








Behandling 

1) Omforeint forslag vedteke samrøystes med korrigering i punktet Skjenkeareal - Utandørs 

Ny ordlyd: 315 m 2 inngjerda område ved hovudinngangen, med 250 gjesteplassar. 

Det vert sett vilkår om at hovudinngangen vert avskjerma med gjerde/ lettveggar. 

Vilkåret er sett med heimel i alkohollova kap. 4 , §§ 4-2, og 4-3. 

2) Håvard Venås (Krf) sette fram forslag om å utsetje saka på bakgrunn av at ruspolitiske 

retningsliner må vera avklara først. 

Håvard Venås sitt forslag vart sett opp mot Rådmann sitt forslag med korrigering i 

Skjenkeareal – utandørs. 

Votering 

Forslaget frå Håvard Venås (Krf) fall med to stemmer Krf og Sv mot fire stemmer Frp, Sp, H 

og Ap 

Vedtak 


I medhald av alkohollova med forskrifter får Berg og Hav restaurant og catering skjenkeløyve 

for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Hollvin restaurant & Bar etter følgjande 

spesifikasjonar: 


Skjenkestad 


Hollvin Restaurant & Bar 

Jessica Ekman 

Jonas Edin 


Styrar 

Jessica Ekman 

152


Jonas Edin 

Type verksemd 

Spiserestaurant. 


Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 

Innandørs: 506 m 2 med 300 gjesteplassar. Kafé og 

restaurantarealet på bakkeplan og tilhøyrande areal i 2. 

etasje. 

Utandørs: 315 m 2 inngjerda område ved hovudinngangen, 


Det vert sett vilkår om at hovudinngangen vert avskjerma med 

gjerde/ lettveggar. 

Vilkåret er sett med heimel i alkohollova kap. 4 , §§ 4-2, og 4-3. 

Totalt: 821 m 2 med 550 gjesteplassar 















Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Skisse skjenkeareal. Hollvin Restaurant & Bar 

153






4 år. 




Berg og Hav restaurant og catering søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 

2 og 3 i perioden 1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Hollvin Restaurant & Bar. 


Skjenkestad 



Jessica Ekman 

Jonas Edin 


Styrar 


Jessica Ekman 

Jonas Edin 

Type verksemd 



Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 



etasje. 












154



























Vurdering: 








155










I medhald av alkohollova med forskrifter får Berg og Hav restaurant og catering skjenkeløyve 

for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Hollvin restaurant & Bar etter følgjande 



Skjenkestad 



Jessica Ekman 

Jonas Edin 


Styrar 


Jessica Ekman 

Jonas Edin 

Type verksemd 



Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 



etasje. 










156









157

97/12 Nightstar AS. Skjenkeløyve 2012- 2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


I medhald av alkohollova med forskrifter får Nightstar AS skjenkeløyve for alkoholholdig 

drikk gruppe 1, 2 og 3 i Agstams Hemsedal etter følgjande spesifikasjonar: 

Løyvesøkjar Nightstar As. Org.nr 996 897 060 

Skjenkestad 

Agstams Hemsedal 

Eigar av verksemda Hemsetunet Eiendom. Org.nr 993 470 775 

Mats Agstam 


Styrar 


Type verksemd 

Mats Agstam 

Danile Markegård 

Kafe og pub. 


Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 

Innandørs: 195 m 2 med 240 gjesteplassar. Bar og After Ski 

Utandørs: 150 m 2 inngjerda område i tilknyting til lokalet, 




158














Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Skisse skjenkestaden 






4 år. 




Nightstar As søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 i perioden 

1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Agstams Hemsedal. 


Skjenkestad 



Mats Agstam 

159


Styrar 


Type verksemd 

Mats Agstam 


Kafe og pub. 


Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 





























160











Vurdering: 

















I medhald av alkohollova med forskrifter får Nightstar AS skjenkeløyve for alkoholholdig 

drikk gruppe 1, 2 og 3 i Agstams Hemsedal etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 



Mats Agstam 


Styrar 

Mats Agstam 

161


Type verksemd 


Kafe og pub. 


Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 



















162

98/12 Hemsedal Cafe AS. Cafe Kjellern. Skjenkeløyve 2012- 2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 



alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Cafe Kjellern etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 

Cafe Kjellern 


Eigar av eigedomen Brustadgården AS. Org.nr 988 409 189 

Styrar 


Type verksemd 

Jennie Eliasson 

Zandra Løfgren 

Spiserestaurant, kafe, pub, servering i danserestaurant 


Løyvetype 

Vanleg 

Skjenkeareal Innandørs: 180 m 2 med 70 gjesteplassar. Utandørs: 100 m 2 

inngjerda område ved hovudinngangen, med 100 


Totalt: 280 m 2 med 170 gjesteplassar. Terrasse på 

bakkeplan i tilknyting til lokalet. 



163


Vilkår 











aldersgrense dersom det skal skjenkast alkohol gr. 3. 

Rådmannen oppmodar om at det vert sett aldersgrense 18 

år og skjenking av alkohol gr. 1 og 2. 



Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 







4 år. 





1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Cafe Kjellern. 


Skjenkestad 

Cafe Kjellern 


164


Styrar 


Type verksemd 





Løyvetype 

Vanleg 





























165











Vurdering: 









Hemsedal Cafe As beskriv i søknaden Cafe Kjellern som spiserestaurant, kafe, pub og 

servering i danserestaurant. Den vedlagde skissa viser lokale der dansegolv og barar har 

hovudfokus. Rådmanne vurderer ut frå alkoholpolitiske retningsliner for Hemsedal 2012 – 

2016 kapittel 2, at det bør følgje krav om aldersgrense ved løyvet. Pkt 21 og 2.2 i 

retningslinenen viser kravet om aldersgrense: 










- Barar og pubar" 

Cafe Kjellern har siste sesong vore eit tilbod for ungdom, og aldersgrensa har vor 18 år. Det 

er positivt for Hemsedal at det fins utelivstilbod med 18- årsgrense. Rådmannen oppmodar 

verksemda om å oppretthalde denne aldersgrensa. 

166










alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Cafe Kjellern etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 

Cafe Kjellern 



Styrar 


Type verksemd 





Løyvetype 

Vanleg 








Vilkår 












167

aldersgrense dersom det skal skjenkast alkohol gr. 3. 

Rådmannen oppmodar om at det vert sett aldersgrense 18 

år og skjenking av alkohol gr. 1 og 2. 



168

99/12 Fausko skysstasjon AS. Skjenkeløyve 2012- 2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


I medhald av alkohollova med forskrifter får Fausko skysstasjon AS skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 på Fausko skysstasjon etter følgjande spesifikasjonar: 

Løyvesøkjar Fausko Skysstasjon As. Org.943 097 674 

Skjenkestad 


Eigar av eigedomen 

Styrar 


Type verksemd 

Fausko Skysstasjon 

Knut Fausko 

Knut Fausko 

Knut Fausko 

Astri Sudmann. 

Vert godkjent under vilkår om at kunnskapsprøven om 

alkohollova er avlagt innan 1.10.2012. 

Gjestegard. Servering i overnattingsverksemd. 


Løyvetype 

Vanleg 

Skjenkeareal Innandørs: 790 m 2 

Skysstasjonen: 1. og 2. etasje med unnatak av gjesterom. 

240 m 2 med 100 gjesteplassar. 

Hallingstugu: Drivstugu: konferanselokale på grunnplanet 

169

110 m 2 med xx gjesteplassar 

Årestugu: 65 m 2 med xx gjesteplassar 

Stabburet: 1. etasje 12 m 2 . 2. etasje 37 m 2 med 25 

gjesteplassar 

Lavvo: 50 m 2 med 30 gjesteplassar. Løyvet gjels utanom 

barnehagen si opningstid. 

Låven: 276 m 2 

Utandørs: 1 055 m 2 

Skysstasjonen: Balkong 2. etasje 10 m 2 og 1. etasje ved 

inngang nedover 5 m 2 

Tunet mellom hallingstugu og skysstasjonen: 250 m 2 . 

Utanfor stabburet: 100 m 2 på terrasse mellom stabburet og 

reidskapshuset. 10 m 2 ved dør ut frå 2. etasje 

Årestugu: platting i forlenginga av årestugu 40 m 2 . 

Areal mellom sanitærbygg og årestugu 600 m 2 . 

Låvebana: 40 m 2 

Totalt: 1 845 m 2 . 



Opningstid 7.00 – 2.00 












170

Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Skisser skjenkeareal 

Innandørs: 

Vedlegg 1: Skysstasjonen, 1. og 2. etasje med balkongar . Hallingstugu, Drivstugu. 

Vedlegg 2: Årestugu med platting i forlenginga av bygget. 

Vedlegg 3: Stabburet, 2. etasje 

Vedlegg 4: Stabburet,1. etasje 

Vedlegg 5: Lavvo 

Vedlegg 6: Låven 

Vedlegg 7: Tunet mellom hallingstugu og skysstasjonen 

Vedlegg 8: Uteareal i tilknyting til stabburet 

Vedlegg 9: Areal mellom sanitærbygg og årestugu. Oversikt over alle utandørs 

skjenkeområde. 






4 år. 




Fausko skysstasjon As søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 i 

perioden 1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Fausko skysstasjon. 


Skjenkestad 



Styrar 


Type verksemd 


Knut Fausko 

Knut Fausko 

Knaut Fausko 

Astri Sudmann 


171


Løyvetype 

Vanleg 








gjesteplassar 

Lavvo: 50 m 2 med 30 gjesteplassar 











Totalt: 1 845 m 2 . 














172

Vikar for styrar har ikkje gjennomført kunnskapsprøven om alkohol. Det vil bli sett frist for 

gjennomføring av prøven. 






















Vurdering: 









173






Røynsle viser at verksemder innan bygdeturismesegmentet har ei suksessiv utvikling av 

drifta. 

Fausko si lokalisering medfører ingen ulemper for forbipasserande eller dei generelle 

omgjevnadene. Gjestegarden ligg tilstrekkeleg tilbaketrekt frå trafikkert veg og anna 

busetnad. 

Konseptet for drifta er av ein slik karakter at det medfører liten sjenanse for naboar eller 

lokalmiljø. 

Alkoholpoitiske retningliner for Hemsedal kommune set i kap. 4 føringar for utforminga av 

utandørs skjenkeareal, der målet er at utandørs skjenking skal føregå utan nemneverdig 

sjenanse for forbi passerande, og at skjenkearealet må vere utforma slik at det ikkje kan 

oppstå uhell som fylgje av plasseringa. 

I pkt 4.2 heiter det at gjestene må gå gjennom lokalet eller gjennom ein port frå utsida, for å 

kome til uteserveringsstaden og at uteserveringsområdet skal vere fysisk avgrensa. 

I Hemsedal er dette kriterie som det frå politisk hald har vorte lagt stor vekt på. 

Argumentasjonen har i mange tilfelle vore skjenkestaden si lokalisering eller omsynet til 

andre gjester og omgjevnadene. 

Fausko og nokre få andre verksemder i Hemsedal er i ei særstilling når det gjeld lokalisering. 

Felles er at dei ikkje ligg i umiddelbar nærheit til forbipasserande og busetnad, og utforminga 

av det totale uteområdet er avgrensa frå nærliggjande område. 

Fausko er også i den særstillinga at heile gjestegarden er avstengt frå tilstøytande areal med 

skigard/ inngjerding. 

Administrasjonen ser at dette er argument som kan vektast for å gje dispensasjon frå kravet 

om at utandørs skjenkeareal må ytterlegare gjerdast inn. Eit slikt løyve 

vil medføre ekstra krav til skjenkestaden sitt vakthald. 

Andre kommunar t.d Oslo har ikkje krav om at utandørs skjenkeareal må fysisk skiljast frå 

omgjevnadene. Grensa for utandør skjenkeareal er sett, og det er opp til skjenkestaden å 

handheve løyvet. 

I eit slik tilfellet vil alkoholpoitiske retningliner sitt krav om fysisk avgrensing vere oppfylt 

ved at heile gjestegarden er gjerda inn, og gjestene må gå gjennom ein port for å kome til 

gjestegarden 

Alternativt må dei omsøkte utandørs skjenkeareala gjerdast inn separat. 

I søknaden kjem det fram at drifta er basert på førehandsbestilte arrangement. Nokre av dei 

omsøkte utandørs skjenkeareala vil bli brukt berre i spesielle høve, ved t.d 

kulturarrangement. For desse areala vil det i så fall bli godkjent mellombels inngjerding. 

174

Etter administrasjonen si vurdering oppfyller Fausko skysstasjon kravet om fysisk avgrensing 

av skjenkeområdet ved at heile gjestegarden er inngjerda. 




I medhald av alkohollova med forskrifter får Fausko skysstasjon AS skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 på Fausko skysstasjon etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 



Styrar 


Type verksemd 


Knut Fausko 

Knut Fausko 

Knut Fausko 

Astri Sudmann. 

Vert godkjent under vilkår om at kunnskapsprøven om 

alkohollova er avlagt innan 1.10.2012. 



Løyvetype 

Vanleg 








gjesteplassar 

Lavvo: 50 m 2 med 30 gjesteplassar. Løyvet gjels utanom 

barnehagen si opningstid. 








175




Totalt: 1 845 m 2 . 















176

100/12 Hemsedal Cafe AS. Eksperten Sportsbar. Skjenkeløyve 2012- 2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 



alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Experten Sportsbar etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 

Experten Sportsbar 



Styrar 


Type verksemd 

Michael Håkansson 

Thomas Carlsson 



Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 

Innandørs: 400 m 2 med 100 gjesteplassar. Bar og 

pizzarestaurant med ulike spel, som bowling og biljard. Viser 

sportssendingar på storskjerm. 





177













Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Skriv inn vedlegg her 






4 år. 





1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Experten Sportsbar. 


Skjenkestad 




Styrar 




178

Type verksemd 



Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 

































179








Vurdering: 


















alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Experten Sportsbar etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 




Styrar 


Type verksemd 





180

Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 




















181

101/12 China Garden. Skjenkeløyve 2012- 2016 








Behandling 

Omforeint forslag vedteke med endring i skjenketid, ute i perioden 16.mai – 31.oktober. 

Vedtaket er i tråd med søknaden. 

Votering 

Samrøystes 




Vedtak 


I medhald av alkohollova med forskrifter får China Garden Zhuqun Xie skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i China Garden etter følgjande spesifikasjonar: 

Løyvesøkjar China Garden Zhuqun Xie. Org.nr 993 968 501 

Skjenkestad 


China Garden 

Zhuqun Xie 

Zhenhui Situ 

Eigar av eigedomen Ulsåk Eigedom ANS. Org.nr 953 089 475 

Styrar 


Zhenhui Situ 

Zhuqun Xie 

Type verksemd 



Løyvetype 

Vanleg 

182

Skjenkeareal 

Skjenketid, inne 

Innandørs: 112 m 2 med 70 sitjeplassar. 


med 15 sitjeplassar. 


Alkoholhaldig drikk gr. 1 og 2 kl. 12.00 – 23.00 (søn- tors) 

Alkoholhaldig drikk gr. 1 og 2 kl. 12.00 – 01.00 (fre –laur) 



Opningstid 








12.00- 23.00 (søn- tors) 

12.00- 01.00 (fre- laur) 



Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 







4 år. 




183

China Garden Zhuqun Xie søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 i 

perioden 1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden China Garden . 


Skjenkestad 


China Garden 

Zhuqun Xie 

Zhenhui Situ 


Styrar 


Zhenhui Situ 

Zhuqun Xie 

Type verksemd 



Løyvetype 

Skjenkeareal 

Omsøkt skjenketid, inne 

Vanleg 









Opningstid 








12.00- 23.00 (søn- tors) 

12.00- 01.00 (fre- laur) 





184



















Vurdering: 














185




I medhald av alkohollova med forskrifter får China Garden Zhuqun Xie skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i China Garden etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 


China Garden 

Zhuqun Xie 

Zhenhui Situ 


Styrar 


Zhenhui Situ 

Zhuqun Xie 

Type verksemd 



Løyvetype 

Skjenkeareal 

Skjenketid, inne 

Vanleg 









Opningstid 








12.00- 23.00 (søn- tors) 

12.00- 01.00 (fre- laur) 

186



187

102/12 Trøim Dagligvare AS. Salsløyve 2012- 2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 




Løyvesøkjar Trøim dagligvare As. Org.nr 993 356 166 

Utsalsstad 

ICA Hemsedal 


Eigar av eigedomen Hovtunsenteret As Org.nr 983 594 786 

Styrar 


Type verksemd 

Ingunn Haugo 

Raymond Larsen 

Daglegvareforretning tilknytta ICA Nær. Fullverdig 

daglegvare med breitt daglegvaresortiment. 

Salstid 8.00- 20.00 (må- fr) 9.00- 18.00 (dag før sønheilagdag) 


Salsareal 




188

Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Skisse over salslokalet 
















Trøim dagligvare As søkjer om salsløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1 i perioden 1.7.2012 

til 30.6.2016 for salsstaden ICA Hemsedal. 


Utsalsstad 




Styrar 


Type verksemd 

Ingunn Haugo 




Omsøkt salstid 8.00- 20.00 (må- fr) 9.00- 18.00 (dag før sønheilagdag) 


Salsareal 


189























Vurdering: 











190










Utsalsstad 




Styrar 


Type verksemd 

Ingunn Haugo 






Salsareal 




191

103/12 Hemsedal Lavpris As. Salsløyve 2012- 2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 




Løyvesøkjar Hemsedal Lavpris As. Org.nr 974 982 781 

Utsalsstad 

Kiwi Hemsedal 

Eigar av verksemda Hemsedal Lavpris As. Org.nr 974 982 781 

Eigar av eigedomen Halbjørhus Snarkjøp Org.nr. 943 445 141 

Styrar 


Type verksemd 

Oddbjørn Halbjørhus 

Biljana Velic 

Daglegvareforretning tilknytta Kiwi-kjeda. 


Opningstid 

Salsareal 

8.00- 21.00 (må- fr) 

8.00-23.00 (fr) 





192

Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Skisse over salsstaden 
















Hemsedal Lavpris As søkjer om salsløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1 i perioden 

1.7.2012 til 30.6.2016 for salsstaden Kiwi Hemsedal. 


Utsalsstad 



Eigar av eigedomen Halbjørhus Snarkjøp Org.nr.943 445 141 

Styrar 


Type verksemd 


Biljana Velic 


Omsøkt salstid 8.00- 20.00 (må- fr) 8.00- 20.00 (dag før sønheilagdag) 

Opningstid 

Salsareal 

8.00- 21.00 (må- fr) 

8.00-23.00 (fr) 




193






















Vurdering: 











194










Utsalsstad 



Eigar av eigedomen Halbjørhus Snarkjøp Org.nr. 943 445 141 

Styrar 


Type verksemd 


Biljana Velic 



Opningstid 

Salsareal 

8.00- 21.00 (må- fr) 

8.00-23.00 (fr) 





195

104/12 NG Spar innland AS. Salsløyve 2012- 2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 




Løyvesøkjar NG Spar innland As. Org.nr 975 972 720 

Utsalsstad 

Spar Hemsedal 

Eigar av verksemda NG Spar innland As. Org.nr 975 972 720 

Eigar av eigedomen Hemsedal Meieri As Org.nr 984 361 394 

Styrar 


Type verksemd 

Salstid 

Britt Anne Holtet 

Olaug Lund 

Daglegvareforretning tilknytta Spar. 

8.00- 20.00 (må- fr) 


maksimaltid 


Innafor 



Salsareal 




196

Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Skisse over salsarealet 
















NG Spar innland As søkjer om salsløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1 i perioden 1.7.2012 

til 30.6.2016 for salsstaden Spar Hemsedal. 


Utsalsstad 




Styrar 


Type verksemd 

Omsøkt salstid 


Olaug Lund 


8.00- 20.00 (må- fr) 


maksimaltid 


Innafor 



Salsareal 


197























Vurdering: 











198










Utsalsstad 




Styrar 


Type verksemd 

Salstid 


Olaug Lund 


8.00- 20.00 (må- fr) 


maksimaltid 


Innafor 



Salsareal 




199

105/12 Grøndalen Utvikling AS. Skjenkeløyve 2012- 2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


I medhald av alkohollova m/forskrifter får Grøndalen utvikling AS skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Solstua etter følgjande spesifikasjonar: 

Løyvesøkjar Grøndalen Utvikling As. Org.nr 981 363 892 

Skjenkestad 

Solstua 

Eigar av verksemda Grøndalen Utvikling As. Org.nr 981 363 892 

Eigar av eigedomen Grøndalen Utvikling As. Org.nr 981 363 892 

Styrar 


Type verksemd 

Alkoholvare 

Løyvetype 

Skjenkeareal 

Trine Ellemark 

Einar Gisholt 

Kafé og spiserestaurant. 

Vanleg 

Innandørs: 2 avdelingar med inngang frå bakkeplan mot 

skibakken. Ein kaféavdeling og ein avdeling som er 

varmestove og selskapslokale. 

Utandørs: 45 m 2 inngjerda område ved hovudinngangen, og 

20 m 2 veranda på nedsida av kafélokalet. 

Totalt: 180 m 2 med plass til 120 gjester 


200













Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 







4 år. 




Grøndalen Utvikling As søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 i 

perioden 1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Solstua. 


Skjenkestad 

Solstua 



201

Styrar 


Type verksemd 

Alkoholvare 

Løyvetype 

Skjenkeareal 


Einar Gisholt 


Vanleg 






Totalt: 180 m 2 med plass til 120 gjester. 

























202











Vurdering: 

















I medhald av alkohollova m/forskrifter får Grøndalen utvikling AS skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Solstua etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 

Solstua 



Styrar 



Einar Gisholt 

203

Type verksemd 

Alkoholvare 

Løyvetype 

Skjenkeareal 


Vanleg 






Totalt: 180 m 2 med plass til 120 gjester 














204

106/12 Huso AS. Skjenkeløyve 2012- 2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


I medhald av alkohollova med forskrifter får Huso As skjenkeløyve for alkoholholdig drikk 

gruppe 1, 2 og 3 i Eventyrgarden Huso etter følgjande spesifikasjonar: 

Løyvesøkjar Huso As. Org.nr 888 743 162 

Skjenkestad 



Styrar 

Type verksemd 

Eventyrgarden Huso 

Torbjørn Rustberggard 

Det vert søkt om fritak for kravet om vikar for styrar 



Servering i overnattingsverksemd. 


Løyvetype 

Skjenkeareal 

Løyve for lukka selskap 


Hovudetasjen i Gjestehuset. Totalt 150 m 2 

Høvdingehallen på "stølen" 240 m 2 




205














Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 







4 år. 




Huso As søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 for lukka selskap i 

perioden 1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Eventyrgarden Huso. 


Skjenkestad 







206

Styrar 


Type verksemd 



Løyvetype 


Skjenkeareal 









Omsøkt skjenketid, ute I perioden 1.november – 15.mai: 




















207











Vurdering: 








Det vert søkt om fritak frå kravet om vikar for styrar. Alkohollova § 1-7 c opnar for at det kan 

søkjast fritak om dette kravet når det verkar urimeleg med omsyn til skjenkestaden sin 

storleik. Ulsåkstølen er ei lita verksemd, der drivar er einaste fast tilsett. Rådmanne meiner 

at kravet i alkohollova, om at skjenking av alkoholhaldig drikk skal skje i samsvar med 

bestemmingar i alkohollova, vert godt teke vare på sjølv om det vert gjeve fritak frå kravet 

om vikar for skjenkestyrar. 










I medhald av alkohollova med forskrifter får Huso As skjenkeløyve for alkoholholdig drikk 

gruppe 1, 2 og 3 i Eventyrgarden Huso etter følgjande spesifikasjonar: 


208

Skjenkestad 



Styrar 

Type verksemd 








Løyvetype 

Skjenkeareal 





















209

107/12 Anne Ulsaker Bækken. Skjenkeløyve 2012- 2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 


I medhald av alkohollova med forskrifter får Anne Ulsaker Bækken skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 på Ulsåkstølen etter følgjande spesifikasjonar: 

Løyvesøkjar Anne Ulsaker Bækken Org.nr 869 334 782 

Skjenkestad 


Ulsåkstølen 

Anne Ulsaker Bækken 


Styrar 

Type verksemd 


Fjellstugu med kafé, spiserestaurant og servering i 

overnattingsverksemd 


Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 

Innandørs: 140 m 2 med 70 gjesteplassar. Hallingstugu, to 

mindre stugu og vestibyle 

Utandørs: 115 m 2 terrasse ved hovudinngangen, med 80 





210


Opningstid 









10.00- 22.00 (søn- tors) 

10.00- 23.00 (fre- laur) 



Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Skisse over skjenkeareal 






4 år. 




Anne Ulsaker Bækken søkjer om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 i 

perioden 1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Ulsåkstølen. 


Skjenkestad 


Ulsåkstølen 



Styrar 


211

Type verksemd 




Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 








Opningstid 










10.00- 22.00 (søn- tors) 

10.00- 23.00 (fre- laur) 

Styrar har gjennomført og bestått kunnskapsprøven om alkohollova. Det vert søkt om fritak 

frå kravet om vikar for styrar. 












212











Vurdering: 








Det vert søkt om fritak frå kravet om vikar for styrar. Alkohollova § 1-7 c opnar for at det kan 

søkjast fritak om dette kravet når det verkar urimeleg med omsyn til skjenkestaden sin 

storleik. Ulsåkstølen er ei lita verksemd, der drivar er einaste fast tilsett. Rådmanne meiner 

at kravet i alkohollova, om at skjenking av alkoholhaldig drikk skal skje i samsvar med 

bestemmingar i alkohollova, vert godt teke vare på sjølv om det vert gjeve fritak frå kravet 

om vikar for skjenkestyrar. 










I medhald av alkohollova med forskrifter får Anne Ulsaker Bækken skjenkeløyve for 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 på Ulsåkstølen etter følgjande spesifikasjonar: 


213

Skjenkestad 


Ulsåkstølen 



Styrar 

Type verksemd 





Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 








Opningstid 










10.00- 22.00 (søn- tors) 

10.00- 23.00 (fre- laur) 



214

108/12 Hemsedal Cafe As. Hemsedal Cafe. Skjenkeløyve 2012- 2016. 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 



alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Hemsedal Cafe etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 

Hemsedal Cafe 



Styrar 


Type verksemd 





Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 

Innandørs: 300 m 2 med 100 gjesteplassar. Restaurant og 

After Ski. 



Totalt: 470 m 2 med 160 gjesteplassar. Terrasse på gateplan, 

balkong og terrasse på bakkeplan på nedsida av bygget. 


215













Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 

Skisse over skjenkeareal 






4 år. 





1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Hemsedal Cafe. 


Skjenkestad 




Styrar 




216

Type verksemd 



Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 


After Ski. 
































217







Vurdering: 


















alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Hemsedal Cafe etter følgjande spesifikasjonar: 


Skjenkestad 




Styrar 


Type verksemd 





Løyvetype 

Vanleg 

218

Skjenkeareal 


After Ski. 


















219

109/12 Hemsedal Cafe As. Big Horn Steak House. Skjenkeløyve 2012- 2016 








Behandling 


Votering 

Samrøystes 

Vedtak 



alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Big Horn Steak House Hemsedal etter følgjande 



Skjenkestad 

Big Horn Steak House Hemsedal 



Styrar 


Type verksemd 



Spiserestaurant 


Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 


Utandørs: 100 m 2 inngjerda område utanfor restauranten, 





220













Saksfremlegg 


Kommunestyret 

Vedlegg: 







4 år. 





1.7.2012 til 30.6.2016 for skjenkestaden Big Horn Steak House Hemsedal. 


Skjenkestad 




Styrar 




221

Type verksemd 



Løyvetype 

Skjenkeareal 

Vanleg 

































222







Vurdering: 


















alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Big Horn Steak House Hemsedal etter følgjande 



Skjenkestad 




Styrar 


Type verksemd 





Løyvetype 

Vanleg 

223

Skjenkeareal 



















224

MÃ¸teinnkalling .pdf - Hemsedal kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?