MiljÃƒÂ¸plan for Sandnes 2011-2025 - Sandnes Kommune

More documents

Recommendations

Info

56 Miljøkvalitet i jord, vann og luft - Energi og klima klager på utslipp i forbindelse med anleggsvirksomheten i utbyggingsområdene. Ytterligere tiltak i form av interne rutiner i forhold til anleggsoppfølging samt utvidet tilsynsvirksomhet bør vurderes. Interne rutiner for anleggsoppfølging vil også kunne omfatte gravearbeid/anlegg som ikke er omfattet av reguleringsplaner. Vannområde Jæren er i ferd med å få utarbeidet en håndbok om avrenning i grave- /anleggsarbeid. Denne håndboken vil være et viktig verktøy for kommunene og de ansvarlige sektorene for å sette i verk avbøtende tiltak i forhold til denne type avrenning. Utslipp og avrenning fra landbruket Ansvar og myndighet Ansvaret for å hindre forurensning påhviler den enkelte grunneier. Landbrukssjef er kommunens myndighet ift jordloven og regelverk som gjelder landbruksvirksomhet, bla landbruksforurensning. Kommunalteknisk sjef er forurensningsmyndighet når det gjelder avløpet fra bolighusene og for forurensningssaker som behandles etter forurensningsloven. Faglig beskrivelse Landbruket kan forurense både luft, jord og vann. Vannforurensning fra landbruket skyldes i hovedsak: Punktkilder er avløp fra siloanlegg, gjødsellager, melkerom, driftsbygninger, drivstofflager, husholdningskloakk m.m. Arealavrenning er tap av jord og næringsstoffer via overflatevann og sigevann. Dette skjer ved erosjon eller utvasking. Gjødsling med husdyr- eller kunstgjødsel like før nedbørsperioder kan forårsake stor avrenning av næringssalter til nærmeste vassdrag. Et omfattende regelverk setter krav til lagerkapasitet for silosaft og husdyrgjødsel, til gjødselpraksis og spredetidspunkt, mengde spredeareal i forhold til husdyrhold m.m. For punktavrenning gjelder følgende: 1. All silosaft skal samles opp og nyttes til fòr eller gjødsel. 2. Bruk med husdyrhold skal ha forskriftsmessig lager for husdyrgjødsel. 3. I regelverket for produksjonstilskudd stilles det krav til spredeareal. (Krav til spredeareal pr. gjødselsdyrenhet (GDE) er 4 mål. Som en gjødselsdyrenhet regnes for eksempel 1 melkeku, 3 ungdyr storfe, eller 7 vinterfora sauer/geiter). Status i Sandnes Disponibelt spredeareal i kommunen er ca. 48500 da fulldyrka jord pluss 4600 da omregnet beiteareal, totalt 53100 da, ca. 34 % over kravet i henhold til forskrifter, faktisk areal og dyrehold. En regner da med ideell fordeling. 70 % av fosforet som tilføres vassdragene i Sandnes kommer fra landbruket. 13% av fosforet og 24 % av nitrogenet som tilføres Høgsfjorden kommer fra landbruket fjorden. Sandnes har 6 bekkelag: Bråsteinvatnet bekkelag Svebestadkanalen bekkelag Folkvordkanalen bekkelag. Skas-Heigre bekkelag Seldalsvannet og Svihusvannet bekkelag Hogstad bekkelag 10 Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Vedtatt 6. september 2011
Miljøkvalitet i jord, vann og luft - Energi Brukerresultat og klima 57 Følgende tiltak er aktuelle for å redusere vannforurensningen fra jordbruk. Tiltak Kostnadseffektivitet (kr. pr.kg. reduksjon av biologisk nyttbar fosfor) Spredning av husdyrgjødsel i vekstsesong 250 – 500 Renseparker for jordbruksareal 400 – 650 Lager for gjødsel fra pelsdyr 650 – 1.300 Tiltak for veksthus 2.800 – 4.400 Overgang til flerårig raigras, inntil 50% av arealet 1.700 – 5.200 Økologisk landbruk, inntil 10% av arealet 4.200 – 7.800 Utbedring av gjødsellager 3.000 – 11.000 Gjødslingsfrie soner 2.500 – 33.000 Vegetasjonssoner 2.600 – 36.000 Utbedring av siloanlegg 5.200 – 42.000 Akvakultur Fiskeoppdrett har vært en viktig næring i Sandnes. Konsesjonene er nå samlokalisert i noen få store lokaliteter i Høgsfjorden som produserer matfisk (laks). Skjelloppdrett har vært forsøkt de siste år, men driften ved anleggene er nå avviklet. Resultatene av pågående og planlagte resipientundersøkelser samt arealplanlegging vil påvirke utviklingen av oppdrettsnæringen i kommunen. Før 1. Januar 2005 ble tillatelser gitt for oppdrettsvolum. Etter 1.1.2005 omregnes 1 kubikkmeter oppdrettsvolum til 65 kg maksimal biomasse. I følge Laksetildelingsforskriften §15 avgrenses tillatelse til akvakultur av matfisk i sjøvann til en biomasse på inntil 780 tonn. Resultatet av pågående resipientundersøkelser vil påvirke mulighetene for endring av disse bestemmelsene og vil ha betydning for eventuelle utvidelser av akvakulturanleggene i Sandnes. I følge Akvakulturlovens § 15 skal tillatelse til akvakultur ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven eller vedtatte vernetiltak. Det skal foretas en interesseavveining ved arealbruk til akvakultur. I kommuneplanen er aktuelle områder for akvakultur avmerket. Oppdrettsanlegg kan lett komme i konflikt med andre interesser som er knyttet til området, både når det gjelder plassering og forurensning. Det er ferdselsforbudssone på 20 meter og fiskeforbudssone på 100 meter rundt et oppdrettsanlegg. Det er derfor begrensede områder som er avsatt til akvakultur i Kommuneplanen. Myndighet til å gi endelig tillatelse til etablering av akvakulturanlegg er i 2010 overført fra Fiskeridirektoratet til Fylkeskommunen. Saksbehandling skjer i henhold til Akvakulturloven med tilhørende forskrifter. Det er Laksetildelingsforskriften som gjelder ved søknad om lakseoppdrett i sjø. Fylkesmannen har myndighet til å gi utslippstillatelse til akvakulturanlegg i henhold til Forurensningsloven. Kommunen gir uttalelse til konsesjons- og utslippssøknadene. Det legges da vekt på konsekvenser i forhold til andre brukerinteresser. Dersom anlegget har klart uheldig plassering i forhold til det omkringliggende miljø, lovlig ferdsel eller annen utnytting av området anbefaler kommunen at tillatelse ikke gis. Mattilsynet, fylkesveterinær, kystverket og havnemyndigheter gir også tillatelser og uttalelser til søknader om akvakulturanlegg i forhold til sitt lovverk. 11 Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Vedtatt 6. september 2011
Page 1 and 2:
MODIG ROMSLIG SUNN Sandnes - i sent
Page 3:
Brukerresultat Forord 3 Forord Milj
Page 6 and 7: 6 Innledning Siden Brundtlandkommis
Page 8 and 9: 8 Innledning Barnetråkk Barnetråk
Page 10 and 11: Økonomiplandokumentene Fløyelsbj
Page 12 and 13: 12 Naturgrunnlag, biologisk mangfol
Page 46 and 47: Miljøkvalitet Opplevelse, rekreasj
Page 48 and 49: 48 Miljøkvalitet i jord, vann og l
Page 79 and 80: Opplevelse, rekreasjon og Brukerres
Page 89: Opplevelse, rekreasjon og Brukerres
Page 92 and 93: 92 Virkemidler og verktøy Tiltak/f
Page 94 and 95: 94 Virkemidler og verktøy Kontroll
Page 96 and 97: 96 Virkemidler og verktøy 4.2 Fril
Page 98 and 99: 98 Virkemidler og verktøy Vurderin
Page 100 and 101: 100 Virkemidler og verktøy Stø
Page 102 and 103: 102 Stikkordsregister Stikkordsregi
Page 104 and 105: 108 Kart FORSAND Lauvik SELVIK Bynu
Page 106 and 107:
110 Kart Sandnes kommune Miljøplan
Page 108 and 109:
! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
122 Kart Gisketj. Lura Trones Lurav
Page 116 and 117:
Brukerresultat 103 Sandnes kommune
Page 118 and 119:
115 Sandnes kommune Miljøplan 2011
Page 120:
124 Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes
show all

MiljÃƒÂ¸plan for Sandnes 2011-2025 - Sandnes Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?