Utredning om overvann utarbeidet av Asplan Viak, datert 18.02.2011

Utvalg for byutvikling 11.05.11 sak 45/11 vedlegg 13Sandnes Tomteselskap KFUtredning overvannUtgave: EndeligDato: 2011-03-04

Utredning overvann 2DOKUMENTINFORMASJONOppdragsgiver: Sandnes Tomteselskap KFRapportnavn: Utredning overvannUtgave/dato: Endelig / 2011-03-04Arkivreferanse: -Oppdrag:Oppdragsbeskrivelse:Oppdragsleder:Fag:TemaLeveranse:Skrevet av:Kvalitetskontroll:Asplan Viak AS526042 – Bogafjell felt G1, tekniske planertekniske planer Veg VA og grøntområder, utredning overvannBogafjell felt G1, tekniske planer - TILBUDLandskap;VAR;VegVeganlegg;Uteanlegg;Ledningsanlegg;OvervannRapport / utredning;ByggeplanKjersti Tau Strand og Håvard KnottenHåvard Knottenwww.asplanviak.noSandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 4INNHOLDSFORTEGNELSE1 Innledning........................................................................................................................52 Bogafjell – delplan 4........................................................................................................53 Problemstillinger knytta til overvann og flom....................................................................64 Beregning av vannmengder ............................................................................................74.1 Beregning av vannmengder før utbygging................................................................74.2 Beregning av vannmengder etter utbygging - uten avbøtende tiltak .......................124.3 Beregning av vannmengder etter utbygging - med avbøtende tiltak .......................155 Oppsummering forslag til tiltak ......................................................................................215.1 Forslag til tiltak .......................................................................................................215.2 Konsekvenser for reguleringsplan for felt G1 og G3 ...............................................22Henvisninger/1/ Rapport 162/2008,Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering Norsk Vann 1998/2/ Vassdragshandboka NVE 1998/3/ Overvannshåndtering for nye byggefelter på Bogafjell Ambio Miljørådgiving 2006VedleggVedlegg 01Vedlegg 02Vedlegg 03Vedlegg 04Vedlegg 05Vedlegg 06Vedlegg 07Vannføringsstatistikk for GramstaddalenKonvensjonelt overvannssystem. Beregning av flomvannføring medavrenning fra hele feltetKonvensjonelt overvannssystem. Beregning av flomvannføring medavrenning kun fra tette flaterOvervannssystem med avskjæring. Beregning av flomvannføring medavrenning fra hele feltetOvervannssystem med avskjæring. Beregning av flomvannføring medavrenning kun fra tette flaterBeregning av utjevningsvolum for avrenning kun fra tette flaterBeregning av utjevningsvolum for avrenning fra hele feltetTegningerTB001 – Avrenningsmønster før utbyggingTB002 – Avrenningsmønster etter utbygging med tiltak for utjevning av overvannsutslippSandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 51 INNLEDNINGPå oppdrag for Sandnes Tomteselskap har Fortunen AS utarbeidet detaljplan for felt G1 idelfelt 4 på Bogafjell. Parallelt med denne planen har Asplan Viak AS utarbeidet detaljplanfor felt G3. Begge planene ble sendt ut på offentlig høring høsten 2010, og skal legges framfor annengangs behandling våren 2011.Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i brev datert 1. oktober 2010 uttalt seg tildetaljplanene for G1 og G3. Uttalelsen fra NVE peker spesielt på problemstillinger i detaljplanenfor G1, men gjelder i den grad det er relevant også for detaljplanen for G3.NVE peker på at det i plankartet for felt G1 er vist bebyggelse rett oppå eksisterende bekk,Lonabekken, og at det ikke er beskrevet i tekst eller på kart hvordan dette er tenkt løst. Skalbekken legges i rør eller legges om, og hvordan er i så fall alternativ flomvei tenkt løst.NVE sier i uttalelsen at bekker i prinsippet bør være åpne, fordi dette øker opplevelsesverdieni landskapet og fordi åpne bekker er langt mindre ømfintlige i forhold til flomskader.Inngrep i vassdrag som medfører nevneverdig skade eller er til ulempe for allmenneinteresser, krever normalt konsesjon etter vannressursloven. § 20 i vannressurslovenomhandler samordning av tillatelser, og åpner for at godkjent reguleringsplan kan erstattekonsesjon etter vannressursloven. Det betinger at det er gjort grundige vurderinger av tiltaksom angår vassdrag. En slik vurdering bør ifølge NVE omfatte hvordan tiltaket er tenkt utført(teknisk), hvilke konsekvenser dette vil gi i vassdraget og ev. avbøtende tiltak. Underforutsetning av en god planprosess og tilstrekkelige utredninger, mener NVE at behandlingenav tiltakene i vassdraget kan ivaretas gjennom utarbeiding av reguleringsplaner og at det daikke vil være nødvendig med egne vurderinger etter vannressursloven.Før annen gangs behandling av planene anbefaler derfor NVE at det gjennomføres envurdering av interesser og eventuelle konsekvenser av planene i forhold til vassdraget ogvassdragsmiljøet.Denne rapporten omhandler de problemstillingene som NVE har tatt opp i sin kommentar tildetaljplanen for G1 og G3, og skal danne grunnlag for ev. justeringer i plan og bestemmelserfør annen gangs behandling.2 BOGAFJELL – DELPLAN 4Felt G1 og G3 tilhører siste utbyggingstrinn for Bogafjell – utbyggingsområde i Sandneskommune. Reguleringsplan, jf. figur 1, for dette siste utbyggingstrinnet (Bogafjell, delplan 4)ble vedtatt 10.9.1999. Denne rapporten omhandler vestre del av utbyggingsområdet (Gfelta),som drenerer ned mot Lonabekken og Vagletjørn.G4 feltet skal ikke bygges ut på grunn av fare for stråling fra høyspentlinjene, som går tversigjennom utbyggingsområdet ned til trafoen i nordvest. Hovedvegen er ferdig bygd helt ned tilrundkjøringen. Barnehagen er bygd (rødt felt vest for G3). Felt G2 og det kommunaltekniskeanlegget i VA1 (pumpestasjon, veg og VA-ledninger) er under utbygging.Sandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 6Figur 1 – Reguleringsplan Bogafjell, delplan 43 PROBLEMSTILLINGER KNYTTA TIL OVERVANN OG FLOMI reguleringsbestemmelsene for Bogafjell delplan 4 står det følgende om overvann under § 2Fellesbestemmelser:Overvann (forholdet til Storånavassdraget):Overvannet i planområdet skal håndteres/behandles på en slik måte at vannkvaliteten iStorånavassdraget ikke forringes og slik at minste vannføring opprettholdes i alle deler avvassdraget.For felt G3 er det sagt at overvannet i feltet skal håndteres/behandles på en slik måte atvannkvaliteten i Vagletjørn ikke forringes og slik at dagens naturlige tilrenning ikkereduseres, jf. § 3 Byggeområder for bolig.Når det gjelder område VA 1 står det følgende i § 7 Spesialområder:På området kan det etableres anlegg for infiltrasjon av overvann til grunnen ikombinasjon med lukket fordrøyningsmagasin for overvannsavrenning. Det kan etablereskjøreadkomst og parkering for servicebil fram til området samt pumpestasjon. Områdetskal ikke avsperres for allmennheten, men skal innpasses som del av friområdet.Området skal tilbakeføres som friområde/naturområde etter utbygging.I sin uttalelse til detaljplanen for felt G1 datert 8.10.2010, krever Sandnes kommune vedavdeling for kommunalteknikk at følgende rekkefølgekrav må tas inn i bestemmelsene:Sandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 7For å redusere forurensningstilførselen til Storånavassdraget må det før grave / byggearbeiderigangsettes være etablert sedimenteringsanlegg eller lignende. Tekniske planerfor slikt anlegg skal være godkjent av kommunen før arbeider igangsettes. Det måbygges både midlertidige anlegg for grave/anleggsperioden, og permanente anlegg forutslipp av overvann til vassdraget.I tilbudsforespørselen fra Sandnes Tomteselskap legges det i tillegg vekt på at håndteringenav overvann i feltet skal bygge på moderne prinsipper for klimatilpasset overvannshåndtering,jf. /1/ Norsk Vann sin rapport 162/2008.For å oppfylle reguleringsplanens bestemmelser og krav gitt fra oppdragsgiver, NVE ogSandnes kommune ved avdeling for kommunalteknikk, må følgende problemstillingerutredes og vurderes:- Beregning av vannmengder før og etter utbygging- Konsekvens av flom og mulige flomveger etter utbygging- Tiltak for å opprettholde lavvannføring etter utbygging- Tiltak for å ivareta vannkvalitet, - under og etter utbygging4 BEREGNING AV VANNMENGDER4.1 Beregning av vannmengder før utbygging4.1.1 Beskrivelse av opprinnelig avrenningssituasjonHoveddelen av utbyggingsområdet ligger i øvre del av Lonabekkens nedbørfelt. Det vises tiloversiktsplan TB001. Feltet ligger i vassdragsområde 29.1Z i NVE´s register. Regnet fra etpunkt oppstrøms trafoanlegg er det naturlige nedbørfeltet 242,9 da før utbygging. Feltet erdominert av åpen mark med beite og lav vegetasjon. Anslagsvis 10 – 20 % er dekket medskog. Anslagsvis 5 % av feltet har tykt morenedekke. Det øvrige arealet er bart fjell medtynt løsmassedekke eller tynt morenedekke. Den midtre del av feltet, anslagsvis 5 – 10 %,er dekket av et tynt torvlag.Sentralt gjennom feltet går Lonabekken med et tydelig vannløp som går nesten helt opp tilvannskillet i øst. For øvrig er det ingen tydelige sidebekker. I nedre del av feltet bærerLonabekken tydelig preg av kanalisering med grov naturstein. Det naturlige vannløpet er hernoe svakt, og det er sannsynlig at bekken kan dele seg under ekstreme værforhold.Sandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 9A SE Effektivt innsjøareal i %T C = 0,6*820/119 0,5 +3000*0,0 = 45 minNedbørintensitet tas fra IVF-kurve fra målestasjon 44730 Sandnes – Rovik. Fra kurve finnesfølgende intensiteter (I TC ) for aktuelle returperioder:200 år 87 l/sha100 år 83 l/sha50 år 76 l/sha20 år 70 l/shaIntensiteten for en returperiode på 200 år antas å være 5 % høyere enn 100-årsverdien.Avløpskoeffisienten for hele feltet er anslått til 0,4 ved vanlige værforhold.For lengre returperioder settes avløpskoeffisienten til følgende verdier:20 år 0,4450 år 0,48100 - 200 år 0,50Innsatt i formel for vannmengder gir dette følgende flomverdier:Q 200 1057 l/sQ 100 1008 l/sQ 50 886 l/sQ 20 748 l/sDet er utført flomfrekvensanalyse på måleserie fra Gramstaddalen. Resultatet vises til figur3.Sandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 10Figur 3 Flomfrekvensanalyse av måleserie for Gramstaddalen fra årene 01.06.1994 til21.06.2005. (kulminasjonsverdier)Analysen, som er utført på basis av findata 1 , gir kulminasjonsverdier for flom i m 3 /s.Middelavløpet i disse to feltene er praktisk talt like. Flomverdiene blir derfor kun skalert medfeltstørrelsen som gir en skaleringsfaktor på 0,243/1,000= 0,24.Skalerte flomverdier for Lonabekken blir:Q 200 398 l/s 2,66Q 100 374 l/s 2,70Q 50 350 l/s 2,53Q 20 317 l/s 2,36Tallene i høyre kolonne er forholdet mellom flomverdier fra beregning etter den rasjonellemetode og verdier fra Gramstaddalen.Disse verdiene er vesentlig lavere enn flomverdier beregnet med den rasjonelle metode.Spesifikke flomverdier øker normalt med minkende feltstørrelse. Dette gir grunn til å anta atflomverdiene fra Gramstaddalen blir for små. Samtidig gir sammenligningen grunn til å si atavløpskoeffisienten er anslått for høyt og/eller at konsentrasjonstiden for feltet er lenger ennberegnet.1 timesverdierSandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 11Det velges å utføre en revidert beregning med en konsentrasjonstid som er 20 % lengre ogmed avløpskoeffisient som er 20 % lavere. Dette gir følgende tall:Konsentrasjonstid T C = 45 *1,2 = 54 minNedbørintensitet:200 år 82 l/sha100 år 78 l/sha50 år 72 l/sha20 år 65 l/shaAvløpskoeffisientNormal 0,3220 år 0,3550 år 0,38100 - 200 år 0,40Dimensjonerende flomvannføring før utbygging:Q 200 797 l/sQ 100 758 l/sQ 50 664 l/s553 l/sQ 204.1.3 Beregning av lavvannføringTeoretisk beregning av lavvannføring i felt uten målinger er alltid forbundet med stor grad avusikkerhet og spesielt i små felt. Fra sammenligningsfelt Gramstaddalen vises en tabell ivedlegg 01 med statistikk på observert døgnvassføring over en måleperiode fra 1984 til2005. I denne perioden er det målt 0 vannføring i 8 av 21 år. I de resterende 13 år harminstevannføringen vært 1 – 8 l/s. Denne målingen er ikke direkte overførbar tilLonabekken, men den gir en pekepinn om at bekken har vært helt tørr i perioder i førsituasjonen.Størrelsen på beregningsusikkerheten vil være større enn forskjellen i lavvannføring før ogetter utbygging. Istedenfor å beregne lavvannføringen blir det utført en indirekte beregningav forskjellen i lavvannføring som en følge av utbyggingen. Denne metoden vil også bli bruktfor å vise virkningen av tiltak for å øke lavvannføringen etter utbygging.Sandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 124.2 Beregning av vannmengder etter utbygging - uten avbøtendetiltakHovedveg gjennom området er allerede ferdig utbygd. Langs denne vegen er det også lagtovervannsledning som antas å være planlagt og dimensjonert som et tradisjoneltovervannssystem med lukkede ledninger og full oppsamling av alt overflatevann fra tetteflater. Felt G2 er også ferdig prosjektert og under opparbeiding etter det samme prinsippet.Denne løsningen innebærer at øvre del av Lonabekken er lagt i rør ned til felt VA1.Det er et ønske for videre planlegging at det ikke skal gjøres vesentlige endringer i detavløpsanlegget som allerede er bygd eller er under bygging. Dette er et dårlig utgangspunktfor å oppnå den overordna målsetting om å opprettholde minste vannføring i alle deler avvassdraget, som er satt i delplan 4 med bestemmelser. For å sette mulige avbøtende tiltakinn i en riktig sammenheng blir det gjort en vannføringsberegning av et overvannssystemsom forutsetter at den resterende del av området dvs feltene G1 og G3 blir bygd ut som etkonvensjonelt ledningsanlegg, med full oppsamling av overvann fra tette flater.4.2.1 Beskrivelse av overvannssystemNåværende hovedledning langs hovedveg opprettholdes som hovedstamme som leder altovervann ut i Lonabekken ved område VA1. Alle veger bygges med kantstein og sluk, og altovervann tilkoples hovedledning.Avløp fra grøntområder føres inn på ledningssystemet der hvor dette avskjærer den naturligdrensvegen.Felt G4 blir ikke utbygd. Feltene G1, G2 og G3 bygges ut med oppsamling av alt overvannfra trafikkarealer og takflater og føring til hovedledning.Arealer som naturlig drenerer ut av Lonabekkens nedbørfelt forutsettes ført i naturlig retning,dvs at dette ikke belaster Lonabekken.4.2.2 Beregning av flomvannføringerVannføring beregnes med den rasjonelle metode.Q = F A *C*I TCKonsentrasjonstid for avløpssystemet beregnes ved å beregne flytetiden i rørene.Tilrenningstiden fram til sluk og stikkledninger for takvann beregnes ut fra anerkjentemetoder i faglitteraturen.Total rørledningslengde er beregnet til 900 m. Med en anslått gjennomsnittshastighet på 2,5m/s gir dette en flytetid på 6 min. Tilrenningstiden er beregnet til 6 min. Dette gir en totalkonsentrasjonstid for feltet på 12 min. Her er det forutsatt at det kun er de tette flatene somdeltar i flomvannføringen og konsentrasjonstiden er beregnet ut fra denne forutsetning.Dersom det forutsettes at hele nedbørfeltet bidrar ved flom vil flytetiden i rør bli den samme,men tilrenningstiden for naturarealene er beregnet til 24 min. Dette gir en konsentrasjonstidfor hele feltet på 6 + 24 = 30 min.Sandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 13Følgende avløpskoeffisienter benyttes som gjennomsnitt for typiske delfelt:Returperiode Naturterreng Vegareal BoligfeltNormalt vær 0,32 0,75 0,5520 år 0,35 0,83 0,6150 år 0,38 0,90 0,66100 – 200 år 0,40 0,94 0,69Tabell 1 AvløpskoeffisienterBeregning av vannføring er dokumentert i vedlegg 02 som viser aktuelle data dersom detforutsettes at avrenning fra hele feltet gir den største flomverdien. I vedlegg 03 er detberegnet flomverdier dersom det forutsettes at avrenning kun fra tette flater gir den størsteflomverdien.Resultatet fra beregningene er vist i etterfølgende tabell 2. Tabellen viser ogsåsammenligning med flomverdier før utbygging.Vannmengde Konvensjonelt overvannssystem(Vedlegg 02)Før utbygging Økning i%Q 200 1 387 l/s 797 l/s 74 1 099 l/sQ 100 1 315 l/s 758 l/s 73 1 047 l/sQ 50 1 125 l/s 664 l/s 69 914 l/sQ 20 895 l/s 553 l/s 62 745 l/sTabell 2 Vannmengder før og etter utbyggingAvrenning kun fra tetteflater (Vedlegg 03)Det viser seg at avrenning fra hele arealet gir betydelig større vannmengder, og dette blirdimensjonerende.4.2.3 Endring i lavvannføringI perioder med lite eller ingen nedbør vil vannføringen i bekken mates fragrunnvannsmagasinet. Jo større det tilgjengelige grunnvannsvolumet er, dess større villavvannføringen bli. Det vil også ha betydning hvor fort dette grunnvannet slippes ut ibekken. Dette vil avhenge av permeabiliteten i løsmassene. Ved en utbygging skjer det enøkning av tette flater som tak og trafikkarealer. Den nedbøren som faller på disse flatene vil istor grad bli avledet fra overflata uten å mate grunnvannsmagasinet. Dette redusereroppbyggingen av grunnvannsmagasinet i perioder med nedbør, med lavere vannføring ibekken i den etterfølgende tørre perioden.En kvantitativ beregning av endringen fra naturtilstand til utbygging vil være beheftet medstor grad av usikkerhet. Som et alternativ til en slik beregning utføres det en enkel beregningav endringen ut fra prinsippet om at grunnvannsmatingen reduseres i samme grad somreduksjonen i areal av permeable flater. 50 % tette flater gir 50 % av naturlig lavvannføring,mens 100 % tette flater gir ingen lavvannføring.Totalt tett flateareal til ledningssystemet ved konvensjonelt overvannssystem er beregnet til38,1 – 0,8 = 37,3 da. Dette tallet fremkommer med å summere redusert areal ved normaleværforhold for alle vegflater (V1 og V3) og utbyggingsområder (G1 – G3 og O1) i tabell ivedlegg 2.Sandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 1437,3 da utgjør 15,4 % av det totale feltarealet før utbygging. Dette betyr at lavvannføringener redusert med 15,4 %.Sandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 154.3 Beregning av vannmengder etter utbygging - med avbøtendetiltakVed en konvensjonell utbygging av overvannsystemet vil flomvannmengdene øke med 60 –70 %. Spesielt vil hyppigheten av små flommer, som opptrer under hvert regnskyll avbetydning, øke. Disse små flommene gir økt utvasking av næringsstoffer og bunnsubstrat. Itillegg vil kvaliteten på overvannet også gi en negativ påvirking på livet i Lonabekken ogvidere nedover i vassdraget.Det fins ulike tiltak som kan motvirke disse negative effektene. På grunn av at hovedvegenog feltene O1 og G2 allerede er utbygd, eller er i ferd med å bli utbygd med konvensjoneltovervannssystem, så vil en del tiltak være uaktuelle. For disse feltene er det kun ”end ofpipe”-løsninger som er aktuelle.Flomvannføringene kan reduseres med ulike tiltak:1. Avskjærende grøft langs nordsida av felt G2 og G12. Overføring av flomvann fra nedbørfeltet på sørsida av hovedvegen til Vagletjørn viaovervannssystemet i felt G33. Utjevningsbasseng for overvann i Lonabekken4. Ulike former for tiltak som tar sikte på forsinkelse, utjevning og infiltrasjon avovervann inne i feltene.Disse tiltakene vil bli gjennomgått med en utredning av effekter.4.3.1 Avskjærende grøft langs nordsida av felt G2 og G1Hensikten med en slik grøft er for det første å hindre at flomvann fra oppstrøms naturområdegir ulemper under ekstreme værforhold. I tillegg er det et mål å unngå at overvann fra disseområdene føres direkte inn på overvannsledningene. Ved å anlegge en avskjærende grøftvil flomvannet, også under ekstreme værforhold, føres forbi boligfeltene. I tillegg oppnås enforsinkelse slik at vannet bruker lenger tid før det når Lonabekken. Grøfta må utformes slikat den får et romslig tverrsnitt for transport av vann også under vinterforhold med snø og is.Det er ikke noe mål at denne grøfta skal avskjære og lede bort grunnvann. Dette bør finnesin naturlige veg gjennom boligfeltet og videre ned mot Lonabekken. Grøfta anbefalesutformet med større steiner tilfeldig fordelt og vegetasjon i bunn og sider. Dette vil reduserehastigheten og føre til en del forsinkelse og magasinering under flom. Grøfta må få enpassende erosjonssikring. Samtidig må den gjøres så romslig at noe sedimentering kantillates uten at transportkapasiteten blir for liten.Grøfta føres forbi felt G1 og avsluttes med en horisontal fordelingsgrøft. Hensikten er åfordele flomvannet ut over terrenget slik at det oppnås en god utjevning og forsinkelse før detnår Lonabekken. Lavvannføringen føres direkte til Lonabekken. Markoverflate oggrunnforhold i dette området er, så vidt det kan bedømmes ut fra flybilder, av en slik art atdet kan forventes god forsinkelse i tillegg til noe utjevning og infiltrasjon. Det bør etablerespassende markvegetasjon i tillegg til trær og busker som bidrar til å holde tilbake flomvannet.Sandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 164.3.2 Overføring av flomvann til VagletjørnI /3/ er det utredet konsekvenser av å overføre deler av Lonabekkens nedbørfelt tilVagletjørn. Rapporten foreslår å overføre flomvannmengden, mens en lavvannføring på 50– 100 l/s føres til Lonabekken. En slik fordeling vil redusere flombelastningen påLonabekken samtidig som Vagletjørn, som holder på å gro helt igjen, vil få tilført noe mervann. Samlet effekt vil bli positiv for begge vassdrag.Det tas sikte på å overføre mest mulig av Lonabekkens nedbørfelt. Etter praktiske ogøkonomiske avveiinger anbefales et system av avskjærende grøfter og overvannsledningersom vist på tegning TB002. Først anlegges en avskjærende grøft i naturområdet nord forhovedvegen. Denne grøfta utformes som nevnt under avsnitt 4.3.1. I hovedvegen anleggesen overløpskum med videreført vannmengde 10 – 20 l/s. Flomvannet føres i ledning langsgangveg mot sørvest fram til felt G3. Samtidig avskjæres avløp fra oppstrøms naturområde.Videre gjennom G3 føres overvannet i rør fram til ny overløpskum. Gjennom G3 avskjæresalt overvann fra oppstrøms felt. Overløpskum fordeler 40 – 80 l/s tilbake til hovedvegen i rør,mens flomvannet ledes til Vagletjørn i åpen bekk.Til sammen føres en lavvannføring på 50 – 100 l/s til Lonabekken, mens det overskytendeføres til Vagletjørn.4.3.3 Utjevningsbasseng i LonabekkenDette gjelder utjevning av flomtopper i hovedledning langs hovedveg. Dette er avløp fra etkonvensjonelt overvannssystem. For å forbedre vannkvaliteten ledes vannet først inn i etsedimenteringsbasseng. Her vil lett sedimenterbart materiale bunnfelle. Bassengetanlegges med kjøreadkomst, og det er en forutsetning at bassenget tømmes for sedimenterved behov. Dette bassenget vil også få en viktig funksjon i anleggstida. Da vilsedimentmengden være størst, og bassenget må dimensjoneres for anleggssituasjonen.Bassenget utformes som et åpent jordbasseng uten bunntetting. Dersom bassenget blir utetti bunnen vil dette bare være en fordel. Sedimentene fra anleggsperioden vil være vanligegravemasser som etter uttak kan disponeres som vanlige fyllmasser. Ved framtidig drift vilimidlertid sedimentet være noe forurenset etter som dette vil inneholde masse fra nedslitingav vegdekker med forurensing fra vegtrafikken. Avhengig av trafikkmengden vil dette værefra moderat forurenset masse til spesialavfall som må disponeres i samsvar med aktuelleforskrifter. For å begrense mengden av masser for videre behandling vil det være en fordelom bunnen i bassenget er fast og godt definert slik at det ikke følger med masser fraundergrunnen. Bunnen må tilpasse den redskap som skal benyttes ved fjerning avsedimenter.Fra sedimenteringsbassenget går vannet videre til et utjevningsbasseng. Her er det toalternative løsninger:1. et utjevningsbasseng som kun er dimensjonert for å jevne ut flomtopper2. et utjevningsbasseng som er dimensjonert og utformet for både å jevne ut flomtopperog for å sikre lavvannføring i tørre perioderAlternativ 2 er ikke prøvd ut i praksis, men en mulig løsning kan være at utjevningsbassengetutføres som et åpent jordbasseng med samme utførelse som sedimenteringsbassenget, menher er det unødvendig med fast bunn. Dette bassenget vil da bestå av to funksjonelle deler.Sandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 17Øvre del inneholder utjevningsvolumet og tappes ut gjennom et rør. Videreført vannmengdekontrolleres med en utløpskonstruksjon med strupet utløp tilpasset maks vannmengde.Bassenget må ha overløp til bekken for vannføringer større enn dimensjonerende.Nedre del av bassenget benyttes for å heve lavvannføringen i bekken. Denne delen tappesut via en permeabel terskel. Det vil bli vanskelig å tilpasse ledningskapasiteten i denneterskelen. Videreført vannmengde bør ligge rundt 1 – 3 l/s. Dersom ledningsevnen blir forstor kan konstruksjonen tettes ved å tilføre finkornig masse på innsida. For å sikre mot atvannmengden blir for liten anbefales installert et utappingsrør nær bunnen med dimensjonca. 75 mm. Røret føres gjennom en kum hvor det installeres en strupeventil som kanjusteres for å tilpasses aktuell vannmengde. Rør og ventil må anlegges slik at det kanrenses dersom det tettes igjen under drift.4.3.4 Ulike former for tiltak for forsinkelse, utjevning og infiltrasjon inne i felteneDersom grunnforholdene egner seg for infiltrasjon vil det være effektivt å infiltrere takvann ogvann fra vegsluk. Det fins ikke detaljert informasjon om grunnens infiltrasjonskapasitet. Avden grunn anbefales å benytte sandfang med utløp til pukkmagasin. Overløp fra sandfanganlegges med perforert rør fram til overvannsledning. Ved en slik løsning oppnås infiltrasjoni den grad grunnen tillater dette. Dette vil bidra til å heve lavvannføringa i bekken. Uansettgrunnforhold vil det oppnås utjevning og forsinkelse som vil redusere flomtoppene.4.3.5 Beregning av vannmengder etter utbygging – med avbøtende tiltakFørst beregnes flomvannmengder uten andre tiltak enn det som er beskrevet under avsnitt4.3.1 og 4.3.2, dvs med avskjærende grøfter og overføring til Vagletjørn.Vannføring beregnes med den rasjonelle metode.Q = F A *C*I TCTotal rørledningslengde er beregnet til 520 m. Med en anslått gjennomsnittshastighet på 2,5m/s gir dette en flytetid på 3,5 min. Tilrenningstiden er beregnet til 6 min. Dette gir en totalkonsentrasjonstid for feltet på 10 min. Her er det forutsatt at det kun er de tette flatene somdeltar i flomvannføringen og konsentrasjonstiden er beregnet ut fra denne forutsetning.Dersom det forutsettes at hele nedbørfeltet bidrar ved flom vil flytetiden i rør bli den samme,men tilrenningstiden for naturarealene er beregnet til 24 min. Dette gir en konsentrasjonstidfor hele feltet på 3,5 + 24 = 28 min.I vedlegg 04 og 05 er det beregnet flomvannmengder både ved avrenning fra hele feltet (04)og ved avrenning kun fra tette flater (05). Resultatet fra beregningene er vist i tabell 3.Vannmengde(1)Konvensjonelt overvannssystem(Vl. 02)(2)Med avskjærings-tiltak.Hele feltet. (Vedlegg 04)(3)Med avskjæringstiltak. Kuntette flater. (Vedlegg 05)(4)Førutbygging(5)Q 2001 387 l/s 954 l/s 995 l/s 797 l/sQ 1001 315 l/s 909 l/s 946 l/s 758 l/sQ 501 125 l/s 785 l/s 836 l/s 664 l/sQ 20895 l/s 633 l/s 666 l/s 553 l/sTabell 3 Vannmengder ved avskjæringstiltakSandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 18Tabellen viser at avrenning kun fra tette flater (kolonne (4)) blir dimensjonerende i dettetilfellet. Tabellen viser også at avskjæringstiltakene har redusert flomvannmengdene med 25– 30 %. Ved beregning av vannmengde er det ikke tatt hensyn til den forsinkelseseffektensom ligger i avskjærende grøft oppstrøms feltene G1-1 og G2. Dette vil kreve en meromfattende modellering og beregning. Denne forenkling betyr at de virkeligeflomvannmengder vil bli noe mindre enn beregnet.Kolonne (5) i tabellen viser vannmengder til Lonabekken før utbygging. Vannmengder ikolonne (4) må tillegges 100 l/s. Dette tilsvarer den lavvannføring fra avskjært nedbørfeltsom ikke ledes til Vagletjørn.For at vannmengdene i kolonne (4) tillagt 100 l/s skal komme ned på nivået før utbygging(kolonne 5) må det gjennomføres utjevningstiltak. Vedlegg 06 og 07 viser beregning avnødvendig utjevningsvolum. Beregningen er utført ved et 20-årsregn og viser at avrenningfra hele feltet viser det største utjevningsbehovet. Nødvendig utjevningsvolum er beregnet til45 m 3 ved en videreført vannføring på 453 l/s. (I tillegg kommer en konstant vannføring på100 l/s som vil gå gjennom bassenget). Denne utjevningen er nødvendig for atflomvannmengdene til Lonabekken ikke skal bli større enn før utbygging. Beregningenforutsetter overføring til Vagletjørn som vist på tegn. Nr. TB002 og at lavvannføring på maks100 l/s fra avskjærte områder føres til Lonabekken.Ved dimensjonering av nødvendig utjevningsvolum er det lagt til et påslag for forventa øktenedbørmengder som følge av klimaendringene på 20%, i tråd med anbefalinger gitt /1/.Utjevningsbassenget kan plasseres like nedenfor sedimenteringsbassenget, eller i et flatereparti lenger nede i Lonabekken der det allerede er etablert et utjevnings-/fordrøyningsvolum,jf. figur 4.Sandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 19Figur 4 Eksisterende utjevnings-/fordrøyningsbasseng i Lonabekken (sirkel midt på bilde)4.3.6 Minstevannføring til bekkenBasert på målinger i Gramstaddalen vil minstevannføringen i bekken forventes å være lik 0 i8 av 21 år. I de resterende årene vil minstevannføringen være 1 – 8 l/s. Full utbygging medkonvensjonelt overvannssystem vil redusere minstevannføringen med anslagsvis 15 %. Forå kompensere for denne reduksjonen anlegges sandfang med infiltrasjon i alle veger i felteneG1 og G3. Dette vil øke minstevannføringen i den grad massene er mottakelige forinfiltrasjon. Ved gunstige infiltrasjonsforhold kan denne effekten anslås til 1,2 % i forhold tilførsituasjonen. Samlet oversikt over infiltrasjonsforholdene i feltet er satt opp i etterfølgendetabell:Totalt feltareal før utbygging242,9 daSum tette flater ved konvensjonelt overvannssystem i utbyg.feltene 37,3 da (15 %)Sum vegflater til infiltrasjonssandfang 3,9 daResterende tette flater som ikke bidrar til minstevannføring 33,4 da (14 %)For å kompensere for reduksjonen på 14 % kan det etableres et bassengvolum forlangtidsutjevning. Dersom det forutsettes en lavvannføring på 1 l/s før utbygging gir dette enspesifikk lavvannføring på 1/24,3 = 0,04 l/sha. Bassenget må derfor bidra med enlavvannføring på 3,3*0,04 = 0,13 l/s. For å finne det nødvendige bassengvolumet antas atperioden med vannføring mindre enn 1 l/s varer i 7 dager. Dette gir et nødvendigbassengvolum på 0,13* 7*24*3600/1000 = 79 m 3 . Det vil i praksis være svært vanskelig ålage en utløpskontroll fra bassenget som gir 0,13 l/s. Av denne grunn foreslås å økeSandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 20utløpsvannmengden fra bassenget til 1,0 l/s. Dette vil under samme forutsetninger gi etnødvendig bassengvolum på 608 m 3 .Det blir utfordrende å plassere et så stort bassengvolum i terrenget nedenfor G1. Sett iforhold til det usikre beregningsgrunnlaget for vurdering av minste vannføring etterutbygging, så vurderes dette som et for dyrt og komplisert tiltak. Ønsket om å redusere denegative virkningene av lengre perioder med liten eller ingen vannføring knyttes i førsterekke opp mot biologisk mangfold og fisk. Lonabekken er ingen fiskebekk, men lengreperioder med liten eller ingen vannføring kan ha negativ innvirkning på myrområdet førLonabekken renner inn i Stokkalandsvatnet.I forhold til et konvensjonelt overvannssystem, så vil foreslåtte tiltak med avskjærende grøftlangs nordsida av felt G1 og G2, videreføring av lavvannføring fra overvannssystemet i G3,bruk av infiltrasjonssandfang i felt G1 og G3, og ulike former for tiltak for å forsinke, utjevneog infiltrere overvann i felt G1 og G3 bidra til økt vannføring i tørre perioder. Det vil likevelikke være mulig å sikre ”at minste vannføring opprettholdes i alle deler av vassdraget”, jf.reguleringsbestemmelsene for Bogafjell delplan 4.Sandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 215 OPPSUMMERING FORSLAG TIL TILTAK5.1 Forslag til tiltakForslag til avbøtende tiltak er vist i TB002 Oversiktsplan.Flomvannføringene foreslås redusert med følgende tiltak:1. Avskjærende grøft langs nordsida av felt G2 og G12. Overføring av flomvann fra øvre del av Lonabekkens nedbørfeltet til Vagletjørn viaavskjærende grøft og ledning fram til overvannssystemet i felt G3.3. Utjevningsbasseng med 50 m 3 og videreført vannmengde 553 l/s for overvann førutslipp i Lonabekken, eller ved eksisterende utjevnings-/fordrøyningsbasseng4. Fordelingsgrøfter for fordeling av flomvann til terreng før tilførsel til LonabekkenFølgende tiltak foreslås for å opprettholde lavvannføring i Lonabekken:1. Avskjærende grøft langs nordsida av felt G2 og G1 Avskjærende grøft føres forbi felt G1 og avsluttes med en horisontalfordelingsgrøft. Hensikten er å fordele vannet ut over terrenget slik atdet oppnås en god utjevning og forsinkelse før det når Lonabekken.Dette vil bidra til å øke lavvannføringen i tørre perioder.2. Overføring av flomvann fra øvre del av Lonabekkens nedbørfeltet til Vagletjørn viaavskjærende grøft og ledning fram til overvannssystemet i felt G3 Det settes ned en kum i hovedveg og en kum omtrent på vannskilletmot Vagletjørn. Kummene utformes slik at en samlet lavvannføring på50 – 100 l/s videreføres til Lonabekken.3. Sandfang med utjevning og infiltrasjon i alle veger i G1 og G3.4. Ulike former for tiltak som tar sikte på forsinkelse, utjevning og infiltrasjon avovervann inne i feltene Der dette ikke gir ulemper for naboer føres takvann direkte til terreng.Dette gjelder for eksempel sørvestre og nordøstre del av G1 ognederste rekke langs gate 1950 i G3.Følgende tiltak foreslås for å ivareta vannkvaliteten:1. I felt VA1 foreslås det etablert et sedimenteringsbasseng Sedimenteringsbassenget anlegges med kjøreadkomst, og det er enforutsetning at bassenget tømmes for sedimenter ved behov. Dettebassenget vil også få en viktig funksjon i anleggstida. Da vil sedimentmengdenvære størst, og bassenget må dimensjoneres for anleggssituasjonen.Bassenget utformes som et åpent jordbasseng med fastbunn, men uten bunntetting. Dersom bassenget blir utett i bunnen vil dettebare være en fordel. Når det gjelder utslipp av overvann til Vagletjørn, så foreslås ingenspesielle rensetiltak. Vagletjørn vil i seg selv fungere som et veldig effektivtsedimenteringsbasseng, også ved noe økt vanngjennomstrømning.Sandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

Utredning overvann 225.2 Konsekvenser for reguleringsplan for felt G1 og G35.2.1 PlankartMed de avbøtende tiltakene som er foreslått vil det ikke være behov for å gjøre endringer iplankartet for detaljplanen for G1 eller G3.5.2.2 Reguleringsbestemmelser og rekkefølgekravFor felt G1 bør følgende punkt innarbeides i reguleringsbestemmelser og rekkefølgekrav:Takvann fra tomt C 1 – 8 føres direkte ut i terreng.Takvann og overflatevann fra tomt C 9 – 24 føres via overvannsledning i gate a_FA1ut til terreng.Takvann fra tomt A 1 – 9 føres direkte ut i terreng.Takvann og overflatevann fra tomt A 10 – 27 føres via overvannsledning i o_GS3,o_GS4 og f_L2 ut til terreng.Infiltrasjonssandfang brukes i alle veger.Avskjærende grøft langs nordsida av felt G2 og G1 må være etablert før oppstart avopparbeidingen av infrastrukturen i felt G1.Sedimenteringsbasseng i felt VA1 og utjevningsbasseng i Lonabekken må væreetablert før oppstart av opparbeidingen av infrastrukturen i felt G1.For felt G3 bør følgende punkt innarbeides i reguleringsbestemmelser og rekkefølgekrav:Takvann fra felt B4 og B5 føres direkte ut i terreng.Takvann og overflatevann fra felt B6, B7, B8 og B9 føres via overvannsledning i gate1950 og gang/vegareal F_SG1 ut til terreng, med avrenning ned til Vagletjørn.Infiltrasjonssandfang brukes i alle veger.Det etableres et bekkeinntak på nordsida av hovedveg ved busslomme vednordenden av GS1. Ved hovedveg bygges en overløpskum som fordeler 10 – 30 l/slavvannføring til hovedveg. Det resterende føres langs overvannsledning som føresned til gate 1951 og videre ut til kum i sørenden av friområde AN5. Fra dennekummen føres lavvannføringen på 40 – 80 l/s videre til overvannssystem i Veg1.Flomvannføringen føres ut til terreng og bekkeløp ned mot Vagletjørn. Bekkeinntakog overvannsledning i GS1 må etableres samtidig med øvrig infrastruktur i felt G3.Sedimenteringsbasseng i felt VA1 og utjevningsbasseng i Lonabekken må væreetablert før oppstart av opparbeidingen av infrastrukturen i felt G3.Sandnes Tomteselskap KFAsplan Viak AS

# mean = aritmetisk gjennomsnitt Vedlegg 1# min = minmalverdi max = maksimalverdi percXX = XX%-persentil Vannføringsstatistikk forGramstaddalen###############################################################################################################################################HYDAG_POINT29.7.0.1001.1 01/01/1984 12:00-31/12/2005 12:00 Døgn-verdier middelverdier enhet:m³/sSesong: 01/01 - 31/12Total 7673 punkter, 5820 punkter med data ( 75.9%) OK grunnlag for statistikk| mean | min | max | perc05 | perc25 | median | perc75 | perc95 |------|---------|--------------------------|--------------------------|---------|---------|---------|---------|---------|Total | 0.038 | 0 23/07/1984 12:00 | 0.539 06/11/1992 12:00 | 0.002 | 0.007 | 0.018 | 0.046 | 0.144 |------|---------|--------------------------|--------------------------|---------|---------|---------|---------|---------|1984 | 0.026 | 0 23/07/1984 12:00 | 0.294 24/12/1984 12:00 | 0.001 | 0.005 | 0.013 | 0.027 | 0.110 |1985 | 0.021 | 0.001 06/06/1985 12:00 | 0.194 09/11/1985 12:00 | 0.002 | 0.003 | 0.011 | 0.025 | 0.075 |1986 | --- | --- --- | --- --- | --- | --- | --- | --- | --- |1987 | 0.028 | 0.001 31/01/1987 12:00 | 0.198 06/02/1987 12:00 | 0.004 | 0.008 | 0.010 | 0.015 | 0.124 |1988 | 0.056 | 0.008 29/01/1988 12:00 | 0.215 26/12/1988 12:00 | 0.012 | 0.023 | 0.042 | 0.069 | 0.159 |1989 | 0.040 | 0.001 09/07/1989 12:00 | 0.440 05/11/1989 12:00 | 0.002 | 0.008 | 0.021 | 0.047 | 0.141 |1990 | 0.036 | 0.000 03/08/1990 12:00 | 0.472 19/09/1990 12:00 | 0.001 | 0.005 | 0.017 | 0.047 | 0.130 |1991 | 0.058 | 0.008 14/10/1991 12:00 | 0.294 22/11/1991 12:00 | 0.008 | 0.018 | 0.036 | 0.074 | 0.194 |1992 | 0.052 | 0.000 09/06/1992 12:00 | 0.539 06/11/1992 12:00 | 0.001 | 0.013 | 0.027 | 0.068 | 0.194 |1993 | 0.029 | 0.000 14/06/1993 12:00 | 0.539 19/12/1993 12:00 | 0.001 | 0.005 | 0.013 | 0.036 | 0.110 |1994 | 0.043 | 0.000 26/07/1994 12:00 | 0.351 07/03/1994 12:00 | 0.002 | 0.011 | 0.022 | 0.051 | 0.147 |1995 | 0.040 | 0 18/07/1995 12:00 | 0.479 22/10/1995 12:00 | 0.001 | 0.007 | 0.019 | 0.044 | 0.153 |1996 | 0.029 | 0.000 03/03/1996 12:00 | 0.307 03/11/1996 12:00 | 0.000 | 0.004 | 0.013 | 0.026 | 0.148 |1997 | 0.035 | 0 14/07/1997 12:00 | 0.436 29/08/1997 12:00 | 0.000 | 0.004 | 0.017 | 0.043 | 0.138 |1998 | 0.046 | 0.002 27/06/1998 12:00 | 0.314 11/02/1998 12:00 | 0.004 | 0.014 | 0.025 | 0.058 | 0.158 |1999 | 0.042 | 0.002 14/08/1999 12:00 | 0.434 06/12/1999 12:00 | 0.003 | 0.008 | 0.020 | 0.049 | 0.175 |2000 | 0.042 | 0.001 16/05/2000 12:00 | 0.457 04/02/2000 12:00 | 0.003 | 0.009 | 0.022 | 0.052 | 0.137 |2001 | 0.030 | 0.001 06/07/2001 12:00 | 0.440 09/12/2001 12:00 | 0.002 | 0.007 | 0.014 | 0.034 | 0.104 |2002 | 0.028 | 0.001 19/08/2002 12:00 | 0.310 11/07/2002 12:00 | 0.001 | 0.004 | 0.011 | 0.033 | 0.116 |2003 | 0.032 | 0.001 18/07/2003 12:00 | 0.374 25/01/2003 12:00 | 0.002 | 0.007 | 0.014 | 0.035 | 0.121 |2004 | 0.050 | 0.001 15/08/2004 12:00 | 0.447 15/12/2004 12:00 | 0.003 | 0.010 | 0.020 | 0.060 | 0.180 |2005 | 0.036 | 0.002 01/05/2005 12:00 | 0.400 17/03/2005 12:00 | 0.003 | 0.006 | 0.013 | 0.029 | 0.181 |

Bogafjell Overvannsplan Vedlegg 02Konvensjonelt overvannssystem. Avrenning fra hele nedbørfeltetDelareal Feltareal AvløpskoeffisientRedusert arealda Normal 20 år 50 år 100-200 år Normal 20 år 50 år 100-200 årV1 7.9 0.75 0.83 0.90 0.94 5.9 6.5 7.1 7.4V2 1 0.75 0.83 0.90 0.94 0.8 0.8 0.9 0.9V3 0.06 0.75 0.83 0.90 0.94 0.0 0.0 0.1 0.1G1-1 11 0.55 0.61 0.66 0.69 6.1 6.7 7.3 7.6G1-2 5.2 0.55 0.61 0.66 0.69 2.9 3.1 3.4 3.6G2 9.8 0.55 0.61 0.66 0.69 5.4 5.9 6.5 6.7O1 6.3 0.55 0.61 0.66 0.69 3.5 3.8 4.2 4.3G3 24.7 0.55 0.61 0.66 0.69 13.6 14.9 16.3 17.0N1 105.7 0.32 0.35 0.38 0.40 33.8 37.2 40.6 42.3N2 2.1 0.32 0.35 0.38 0.40 0.7 0.7 0.8 0.8N3 50.7 0.32 0.35 0.38 0.40 16.2 17.8 19.5 20.3N4 9.3 0.32 0.35 0.38 0.40 3.0 3.3 3.6 3.7N5 2.7 0.32 0.35 0.38 0.40 0.9 1.0 1.0 1.1N6 7.4 0.32 0.35 0.38 0.40 2.4 2.6 2.8 3.0N7 2.1 0.32 0.35 0.38 0.40 0.7 0.7 0.8 0.8Sum 245.96 0.39 0.43 0.47 0.49 95.7 105.2 114.8 119.6V = vegareal, G = boligområde, O = offentlig (Barnehage), N = naturområde)RegnintensitetVarighet 30 minZ år I l/sha200 116100 11050 9820 85Vannmengder20 år 50 år 100 år 200 år895 1 125 1 315 1 387

Bogafjell Overvannsplan Vedlegg 03Konvensjonelt overvannssystem. Avrenning kun fra tette flaterDelareal Feltareal AvløpskoeffisientRedusert arealda Normal 20 år 50 år 100-200 år Normal 20 år 50 år 100-200 årV1 7.9 0.75 0.83 0.90 0.94 5.9 6.5 7.1 7.4V2 1 0.75 0.83 0.90 0.94 0.8 0.8 0.9 0.9V3 0.06 0.75 0.83 0.90 0.94 0.0 0.0 0.1 0.1G1-1 11 0.55 0.61 0.66 0.69 6.1 6.7 7.3 7.6G1-2 5.2 0.55 0.61 0.66 0.69 2.9 3.1 3.4 3.6G2 9.8 0.55 0.61 0.66 0.69 5.4 5.9 6.5 6.7O1 6.3 0.55 0.61 0.66 0.69 3.5 3.8 4.2 4.3G3 24.7 0.55 0.61 0.66 0.69 13.6 14.9 16.3 17.0N1 0 0.32 0.35 0.38 0.40 0.0 0.0 0.0 0.0N2 0 0.32 0.35 0.38 0.40 0.0 0.0 0.0 0.0N3 0 0.32 0.35 0.38 0.40 0.0 0.0 0.0 0.0N4 0 0.32 0.35 0.38 0.40 0.0 0.0 0.0 0.0N5 0 0.32 0.35 0.38 0.40 0.0 0.0 0.0 0.0N6 0 0.32 0.35 0.38 0.40 0.0 0.0 0.0 0.0N7 0 0.32 0.35 0.38 0.40 0.0 0.0 0.0 0.0Sum 65.96 0.58 0.63 0.69 0.72 38.1 41.9 45.7 47.6V = vegareal, G = boligområde, O = offentlig (Barnehage), N = naturområde)RegnintensitetVarighet 12 minZ år I l/sha200 231100 22050 20020 178Vannmengder20 år 50 år 100 år 200 år745 914 1 047 1 099

Bogafjell Overvannsplan Vedlegg 04Tiltak med avskjæring til Vagletjørn. Avrenning fra hele nedbørfeltetDelareal Feltareal AvløpskoeffisientRedusert arealda Normal 20 år 50 år 100-200 år Normal 20 år 50 år 100-200 årV1 5.4 0.75 0.83 0.90 0.94 4.1 4.5 4.9 5.1V2 0 0.75 0.83 0.90 0.94 0.0 0.0 0.0 0.0V3 0.06 0.75 0.83 0.90 0.94 0.0 0.0 0.1 0.1G1-1 11 0.55 0.61 0.66 0.69 6.1 6.7 7.3 7.6G1-2 5.2 0.55 0.61 0.66 0.69 2.9 3.1 3.4 3.6G2 9.8 0.55 0.61 0.66 0.69 5.4 5.9 6.5 6.7O1 6.3 0.55 0.61 0.66 0.69 3.5 3.8 4.2 4.3G3 15.3 0.55 0.61 0.66 0.69 8.4 9.3 10.1 10.5N1 75.9 0.32 0.35 0.38 0.40 24.3 26.7 29.1 30.4N2 0 0.32 0.35 0.38 0.40 0.0 0.0 0.0 0.0N3 0 0.32 0.35 0.38 0.40 0.0 0.0 0.0 0.0N4 9.3 0.32 0.35 0.38 0.40 3.0 3.3 3.6 3.7N5 0 0.32 0.35 0.38 0.40 0.0 0.0 0.0 0.0N6 7.4 0.32 0.35 0.38 0.40 2.4 2.6 2.8 3.0N7 2.1 0.32 0.35 0.38 0.40 0.7 0.7 0.8 0.8Sum 147.76 0.41 0.45 0.49 0.51 60.6 66.6 72.7 75.7V = vegareal, G = boligområde, O = offentlig (Barnehage), N = naturområde)RegnintensitetVarighet 28 minZ år I l/sha200 126100 12050 10820 95Vannmengder20 år 50 år 100 år 200 år633 785 909 954

Bogafjell Overvannsplan Vedelgg 05Tiltak med avskjæring til Vagletjørn. Avrenning kun fra tette flaterDelareal Feltareal AvløpskoeffisientRedusert arealda Normal 20 år 50 år 100-200 år Normal 20 år 50 år 100-200 årV1 5.4 0.75 0.83 0.90 0.94 4.1 4.5 4.9 5.1V2 0 0.75 0.83 0.90 0.94 0.0 0.0 0.0 0.0V3 0.06 0.75 0.83 0.90 0.94 0.0 0.0 0.1 0.1G1-1 11 0.55 0.61 0.66 0.69 6.1 6.7 7.3 7.6G1-2 5.2 0.55 0.61 0.66 0.69 2.9 3.1 3.4 3.6G2 9.8 0.55 0.61 0.66 0.69 5.4 5.9 6.5 6.7O1 6.3 0.55 0.61 0.66 0.69 3.5 3.8 4.2 4.3G3 15.3 0.55 0.61 0.66 0.69 8.4 9.3 10.1 10.5N1 0 0.32 0.35 0.38 0.40 0.0 0.0 0.0 0.0N2 0 0.32 0.35 0.38 0.40 0.0 0.0 0.0 0.0N3 0 0.32 0.35 0.38 0.40 0.0 0.0 0.0 0.0N4 0 0.32 0.35 0.38 0.40 0.0 0.0 0.0 0.0N5 0 0.32 0.35 0.38 0.40 0.0 0.0 0.0 0.0N6 0 0.32 0.35 0.38 0.40 0.0 0.0 0.0 0.0N7 0 0.32 0.35 0.38 0.40 0.0 0.0 0.0 0.0Sum 53.06 0.57 0.63 0.68 0.71 30.3 33.3 36.3 37.8V = vegareal, G = boligområde, O = offentlig (Barnehage), N = naturområde)RegnintensitetVarighet 10 minZ år I l/sha200 263100 25050 23020 200Vannmengder20 år 50 år 100 år 200 år666 836 946 995

Bogafjell Overvannsplan Vedlegg 06BEREGNING AV UTJEVNINGSVOLUMBeregning i samsvar med regnenvelopmetoden hvor det også er tatt hensyn til feltetskonsentrasjonstid. ( Flødesutjevning i avloppsnett P. Stahre 1981 side 238)V beregnes for mange regnvarigheter i små trinn slik at maksimumsverdien finnes.V= 0,06(I regn *T regn -K*T regn -K*T rinn +(K^2*T rinn /I regn )V Spesifikt utjevningsvolum m3*ha redI regn Regnintensitet for aktuell varighet og returperiode hos regnet l/s*haT regn Regnvarighet minT rinn Feltets konsentrasjonstid minK Spesifikk middelavtapping fra magasinet l/s*ha redIVF-kurve: 44730 Sandnes - RovikFeltes konsentrasjonstid 10 min Forutsetningerha red 3.33 haTotalt nedbørfelt 5.3 haReturperiode 20 årMiddelavtapping fra bass. 136.0 l/s*ha redMiddelavtapping fra bass. 85 l/s*ha 85Middelavtapping fra bass. 453 l/s 453Varighet RegnintensitetPåslag for Spesifikt Totaltfra kurve klimaendring utj.volum utj.volummin l/s*ha 0.2 m3/ha redm 35 260.0 312.0 -2 -610 200.0 240.0 12 4115 150.0 180.0 5 1720 115.0 138.0 -10 -3425 102.0 122.4 -24 -7930 86.0 103.2 -43 -14235 79.0 94.8 -61 -20340 75.0 90.0 -80 -26745 68.0 81.6 -102 -34050 64.0 76.8 -124 -41460 58.0 69.6 -171 -57070 53.0 63.6 -221 -73580 50.0 60.0 -272 -90790 45.0 54.0 -326 -1 087100 43.0 51.6 -382 -1 270120 38.0 45.6 -495 -1 649140 0160 0Avrenning delfeltInngangsdataPrøve-feiledataKontrolldataBeregningsresultat

Bogafjell overvannsplan Vedlegg 07BEREGNING AV UTJEVNINGSVOLUMBeregning i samsvar med regnenvelopmetoden hvor det også er tatt hensyn til feltetskonsentrasjonstid. ( Flødesutjevning i avloppsnett P. Stahre 1981 side 238)V beregnes for mange regnvarigheter i små trinn slik at maksimumsverdien finnes.V= 0,06(I regn *T regn -K*T regn -K*T rinn +(K^2*T rinn /I regn )V Spesifikt utjevningsvolum m3*ha redI regn Regnintensitet for aktuell varighet og returperiode hos regnet l/s*haT regn Regnvarighet minT rinn Feltets konsentrasjonstid minK Spesifikk middelavtapping fra magasinet l/s*ha redIVF-kurve: 44730 Sandnes - RovikFeltes konsentrasjonstid 28 min Forutsetningerha red 6.06 haTotalt nedbørfelt 14.8 haReturperiode 28 årMiddelavtapping fra bass. 74.7 l/s*ha redMiddelavtapping fra bass. 31 l/s*ha 31Middelavtapping fra bass. 453 l/s 453Varighet RegnintensitetPåslag for Spesifikt Totaltfra kurve klimaendring utj.volum utj.volummin l/s*ha 0.2 m3/ha redm 35 260.0 312.0 -34 -20510 200.0 240.0 -3 -2115 150.0 180.0 5 2920 115.0 138.0 4 2725 102.0 122.4 7 4530 86.0 103.2 4 2335 79.0 94.8 2 1340 75.0 90.0 0 145 68.0 81.6 -6 -3550 64.0 76.8 -11 -6760 58.0 69.6 -24 -14570 53.0 63.6 -40 -24180 50.0 60.0 -57 -34390 45.0 54.0 -78 -470100 43.0 51.6 -98 -592120 38.0 45.6 -143 -867140 0160 0Avrenning hele feltetInngangsdataPrøve-feiledataKontrolldataBeregningsresultat