VÃ¥re Verdier - Forsvaret

vemork-aksjonen
Krigens mest vellykkede
sabotasjeaksjon
Tekst Daniel Gauslaa Foto Torbjørn Kjosvold
I
det de hopper ut av flyet og fallskjermen løser seg ut, er
operasjon ”Gunnerside” i gang. Det er nå eller aldri. I
bakhodet ligger frykten for å mislykkes, frykten for at aksjonen
skal bli deres siste og at ting ikke skal gå som planlagt.
De har forberedt seg lenge. De har jobbet beinhardt. Målet er å
sabotere det tyskdrevne tungtvannsanlegget på Vemork.
Snøen ligger som et teppe over Hardangervidda i det de lander.
Datoen er onsdag 17. januar 1943. Første steg i sabotasjeplanen
er å finne fortroppen ”Grouse”.
Lagfører og fenrik Joachim Rønneberg leter sammen med
laget i en uke - dag ut og dag inn. Det er den verste vinteren i
manns minne. Gleden er stor når de endelig finner en hytte på
fjellet. Etter om lag en uke finner de fortroppen ”Grouse”. Og
ferden går videre mot Vemork og tungtvannsanlegget.
Kvelden fredag 26. mars ankommer sabotørene motsatt side
av dalen - overfor tungtvannsanlegget. Mellom de unge mennene
og tungtvannsanlegget ligger et dypt juv. Valget står mellom
å ta seg over den tungt bevoktede broa eller å gå rundt. To
av soldatene blir sendt som speidere i front. De finner raskt ut
at det smarteste vil være å gå rundt.
Lørdag 27. mars, om kvelden, sniker de seg stadig nærmere
anlegget. Patruljen kommer inn bakveien. De er ennå ikke
sett av tyskerne selv om det har vært nære på flere ganger. De
stopper ved en port der jernbanen går inn til anlegget. De klipper
et hull i gjerdet litt lenger ned slik at det bare er å løpe ut
om noe skulle gå galt.
Sabotørene plasserer ut ladningene, og kommer seg ute av
syne. Ladningene går av, og de kommer seg vekk fra anlegget.
Ingen har sett dem. Ikke ett skudd er avfyrt.
Nå gjenstår den tunge veien over fjellet. De må forsøke å nå
Sverige usett.
Tilbake på Vemork
70 år etter er Joachim Rønneberg tilbake på Vemork. Han er
en krigshelt nå, og ledet det som i ettertid blir omtalt som krigens
mest vellykkede sabotasjeaksjon.
Det var laget med fenrik Joachim Rønneberg i spissen som
sprengte Hydros anlegg på Rjukan. Rønneberg er den eneste
av heltene fra aksjonen som lever i dag.
– Det viktigste er at man nok en gang minner om at frihet
ikke er en selvfølge. Det er ikke noe vi har fått gratis. I mange
land er det krig og elendighet den dag i dag, sier Rønneberg.
Rønneberg mener de hadde hellet med seg under aksjonen
for 70 år siden.
– Vi fulgte en planlagt rute og heldigvis gikk det vår vei hele
tiden, sier Rønneberg.
De var forberedt på full vinter under hele operasjonen og
fikk god bruk for sine vinterkunnskaper.
Aksjonen 70 år etter
26. februar gjennomførte Forsvaret en 70-årsmarkering av aksjonen.
Som del av markeringen viste Forsvaret hvordan aksjonen
kunne vært utført med dagens kapasiteter. Et F-16 jagerfly
«slapp» en bombe, som på forhånd var plassert på bakken bak
kraftstasjonen, deretter kunne lydene av rotorblader høres, og
to lavtflygende helikoptre fløy inn i dalen. Soldater fra spesialstyrkene
ble satt inn på bakken for å forsikre seg om at aksjonen
var vellykket, og trakk seg deretter hurtig ut av området.
– Dette er kun en annen måte å gjennomføre aksjonen på
med dagens kapasiteter, sier oberst Eirik Kristoffersen, sjef for
Forsvarets spesialkommando.
70 ÅR ETTER: Helikoptre, jagerfly og spesialstyrker simulerte aksjonen
med dagens kapasiteter under 70-årsmarkeringen.
krigshelt: Joachim Rønneberg ledet laget som sprengte Vemorkanlegget
like ved Rjukan. Her under 70-årsmarkeringen.
Feltekstra
32 | GARDISTEN