GRÃƒÂ˜NTSTRUKTUR FORNEBU - Statsbygg

GRØNTSTRUKTUR FORNEBU 

Beskrivelse av vegetasjonsbruk 

Sentralparken - Storøya - Koksa 

Oslo kommune

FORORD 

Fornebu ble nedlagt i 1998 etter 60 års drift som fl yplass. Dermed ble et meget stort areal, 3 400 da, 

gjort tilgjengelig for et av Norges største eiendomsutviklingsprosjekt. Planene inkluderer 6000 nye 

boliger og 20 000 arbeidsplasser. I tillegg ble store arealer regulert til friområder, et stort samlende 

parkområde og grønne korridorer ut mot sjøen. 

Forurenset grunn ble renset, rullebane-terrenget ble omformet og en omfattende grøntstruktur er 

under etablering. 

Statsbygg og Oslo kommune var eiere av grunnen. De har gjennom prosjektet IFBU (Infrastruktur 

Fornebu) vært ansvarlige for planlegging og utbygging av teknisk infrastruktur, veier, g/s-veier, parker 

og friområder. Bærum kommune er ansvarlige for sosial infrastruktur, skoler, barnehager, idrettsanlegg 

samt badeplassen ytterst på Storøya. En privat utbygger, Fornebu Utvikling, er ansvarlig for 

prosjektering og utbygging av boligområder. Private aktører bl.a. IT Fornebu, Telenor, KLP, Aker osv. 

er ansvarlige for utbygging av næringseiendommene på Fornebu. Alle disse ulike instansene vil bidra, 

hver på sin måte, til å utvikle den framtidige grøntstrukturen på Fornebu. 

Denne rapporten vil begrense seg til behandling av grøntstrukturen i tre av de områdene som sorterer 

under Statsbygg IFBU`s ansvarsområde. 

Det gjelder: Sentralparken: 200 da 

Storøya: 280 da 

Koksa: 80 da 

Totalt: 560 da 

Sentralparken har vært arbeidsnavn for det sentrale parkområdet på Fornebu gjennom plan-, prosjektering- 

og byggefase. Navnet er senere formalisert og endret til Nansenparken. Det er ikke korrigert 

for dette i foreliggende dokument. 

I IFBU har følgende medvirket: 

Olaf Melbø, Tore Herland, Johan Steffensen, Ulf Olsen og Vidar Lundetræ 

Sentralparken, Storøya og Koksa har vært prosjektert og fulgt opp av Bjørbekk & Lindheim, hvor følgende 

landskapsarkitekter har vært aktive: Tone Lindheim, Jostein Bjørbekk, Rune Vik, Simen Gylset, 

Svein Erik Bergem, Knut Halgeir Wiik, Håvard Strøm, Line Løvstad. 

Oslo, mai 2008 

2 

Olaf Melbø 

Utbyggingsdirektør

INNHOLD 

FORORD 

INNHOLD 

INTENSJONER 

HISTORISK TILBAKEBLIKK 

OVERORDNEDE PLANER 

Kommunedelplan 2 

Estetiske retningslinjer 

Grøntstruktur 

Terrengplan 

ØKOLOGISK PROFIL 

JORDOPPBYGGING 

KONTRAKTSDYRKING 

SENTRALPARKEN 

Vegetasjonsbruk 

Fremtidig utvikling 

STORØYA 



KOKSA 



KILDER/ BILDEHENVISNINGER 

VEDLEGG 

Sentralparken- Planteplan 

Storøya- Planteplan 

Koksa- Planteplan 

.................s. 2 

.................s. 4 

.................s. 6 

.................s. 5 

.................s. 8 

................s. 8 

.................s. 8 

.................s. 9 

.................s. 10 

.................s. 11 

.................s. 12 

.................s. 17 

.................s. 20 

s. 21 

s. 28 

.................s. 29 

s. 30 

s. 38 

.................s. 42 

s. 42 

s. 46 

.................s. 47 

.................s. 48 

s. 48 

s. 54 

s. 55 

3

INTENSJONER 

Det er viktig at de som skal bruke og videreutvikle parken i fremtiden kjenner til de intensjoner som lå 

til grunn for valg av løsninger i planfasen. 

Formålet med dette heftet er således å dokumentere hva som er intensjonene bak de utbygde parkplanene. 

Fokus for heftet er vegetasjonsvalg og mål for fremtidig vegetasjonsutvikling. Derfor har vi 

lagt inn en dokumentasjon av hvilke planter som er plantet. Prinsipper for jordoppbygging er beskrevet 

og grøntarealenes framtidige skjøtsel og utvikling visualiseres. 

MÅLGRUPPER 

Informasjonsheftet skal gi økt allmenn kunnskap og bevissthet om hvilke tanker som ligger bak planene 

som er utarbeidet. Heftet vil ha en viktig funksjon som et historisk dokument av de valgte løsningene 

når Statsbygg IFBU har lagt ned sin prosjektorganisasjon. Dokumentasjonen skal kunne 

fungere i forbindelse med undervisningsformål for universitet, videre-gående skoler i nærområdet og 

fagmiljøene innen grøntanleggssektoren. 

Heftet skal også kunne fungere som informasjonskilde for presse, politikere og planleggere fra øvrige 

kommuner som vil anvende Fornebu som referanseområde samt parkens naboer, ulike offentlige 

instanser og organisasjoner. 

4

HISTORISK TILBAKEBLIKK 

Fornebu ble nedlagt som flyplass i oktober 

1998 etter 60 års drift. Flyplassområdet hadde 

en størrelse på 3 400 dekar. Det tidligere 

fl yplassområdet er i dag under transformasjon til 

bolig-, næring- og rekreasjonsformål. 

Før fl yplassetableringen var Fornebu et rikt og 

mangfoldig natur- og kulturlandskap. Det var 

et småkollet landskap med sydvest-nordøstlig 

orienterte daldrag. 

For å gi plass til flyplassen på Fornebu ble 

landskapet utradert; koller ble sprengt bort, 

nedsenkninger fylt igjen, bukter fylt ut og strandlinjen 

endret. Store deler av Fornebu ble lagt ut til et 

rullebanelandskap. Rester av det opprinnelige 

verdifulle landskapet finnes fortsatt som små 

fragmenter. Noen områder har ligget beskyttet 

av fl yplassen og dermed oppnådd en uberørthet 

som er sjelden å fi nne så sentralt i indre Oslofjord. 

Andre områder har blitt sterkt preget og forstyrret 

av fl yplass- og veitilknyttede funksjoner. 

Ved nedleggelse av fl yplassen åpner nye muligheter 

seg. Fragmenter og rester av verdifulle natur- og 

kulturelementer har vært en inspirasjonskilde og 

premissleverandør for den utvikling som har funnet 

sted på Fornebu etter fl yplassnedleggelsen. 

5

6 

På kart fra 1888 fremtrer ”Storøen” 

med vegetasjonskledte koller, 

parkmessig opparbeidede hageanlegg, 

badehus og jordbruksarealer. 

Dyrkbart areal var utvidet ved 

utfylling i sjøen.

MILEPELER FOR PLANARBEID OG UTVIKLING AV GRØNTSTRUKTUR 

1934: Vedtak om bygging av Oslo lufthavn 

1989: Etablering av Koksabukta og Storøykilen naturreservater 

1993: Vedtak i Stortinget - Gardermoen ny hovedfl yplass for Oslo 

1996: Kommunedelplan (KDP) 1 

1996: Landskapsmessig konsekvensutredning utarbeidet av Bjørbekk & Lindheim 

1998: Helin & Sitonen vinner arkitektkonkurransen for Fornebu 

1998: Flyplassdriften på Fornebu avvikles 

1999: Bærum kommune vedtar Kommunedelplan 2 

- 50-100 m buffersoner mot naturreservatene 

- Storøya og Lilleøya holdes tilnærmet fri for ny bebyggelse 

- Etablering av grøntstruktur som et ’edderkoppnett’ 

2000: Landskapsplan for Fornebu utarbeides av Østengen & Bergo; 

denne fastlegger hovedprinsippene for landskapsbehandlingen. 

2001: Estetiske retningslinjer for Fornebu vedtatt 

2001: Kontraktsdyrking av planter, tildeling av kontraktene 

2002: Ferdigstilling av første del av Ny Snarøyvei 

2002: Telenor fl ytter inn i nytt hovedkvarter 

2002: ’Terrengplan Fornebu’ – bearbeiding av helhetlig terrengform 

begynner 

2002-04: Det nye landskapet for Storøya anlegges 

2004-05: Det nye landskapet for Koksa anlegges 

2005-08: Indre ring og Sentralparken anlegges 

7


Kommunedelplan 2 

Estetiske retningslinjer 

Plankonseptet for Fornebuområdet baserer 

seg på Helin & Siitonens vinnerutkast i 

arkitektkonkurransen 1998 for Fornebu. På 

den tidligere fl yplassen skulle tidligere planerte 

og asfalterte områder omdannes. Nytt terreng 

skulle formes ut fra en helhetlig landskapsplan. 

Planene innehar en sammenhengende 

grøntstruktur med en sentral park midt i det 

gamle flyplassområdet. Fra sentralparken 

skulle det etableres grøntkorridorer ut til 

sjøen. Hovedgrepet brøt med det tidligere 

kolleformede landskapet og etablerte et stort 

skålformet landskap innenfor indre ringvei 

med et lavpunkt ved dammen i Sentralparken. 

Dette hovedgrepet ligger til grunn for Bærum 

kommunes kommunedelplan 2 av juni 1999 

(KDP 2). 

‘Estetiske retningslinjer for Fornebu’, vedtatt 

av Bærum kommune okt. 2001, har som 

formål å sikre at intensjonene om god estetisk 

kvalitet og høyverdig samtidsarkitektur blir 

ivaretatt i alle saker. 

Dokumentet har følgende retningslinjer for 

grøntstrukturen: 

• Fornebu skal ha et grønt preg sett fra 

fjorden og det omkringliggende landskap 

• Den sammenbindende grøntstrukturen fra 

Sentralparken og ut til sjøen skal fremstå 

som et overordnet visuelt element. 

• Rester av opprinnelig terreng og vegetasjon 

skal tas vare på og innpasses som verdifulle 

elementer i den nye situasjonen. 

• Grøntområdene skal gis en fullverdig 

beplantning. 

8

Grønnstruktur 

GRØNTSTRUKTUREN OMFATTER: 

• Strandområdene med naturvernområder og 

friluftsområder ved sjøen 

• Sentralparken med grøntkorridorer som 

forbinder de to kystlinjene 

• Store og små friluftsområder inne i den 

fremtidige bebyggelsen 

• Park/grøntanlegg rundt institusjoner og 

idrettsanlegg 

• Grønne arealer i de enkelte bolig og 

næringsarealer 

• Grønne drag langs infrastrukturanlegget. 

Grøntstrukturen på Fornebu. 

Kommunedelplan 2- 1999 

9


Terrengplan 

10 

Fornebu- overordnet terrengplan for hele utbyggingen 

(grønn= lav, brun= høy)

ØKOLOGISK PROFIL 

De nye grøntarealene i Sentralparken, Storøya og 

Koksa er utviklet med utgangspunkt i fragmenter 

av tidligere landskap på Fornebu og med inspirasjon 

fra tilsvarende øysamfunn i indre Oslofjord, 

bla. Kalvøya. 

Grøntarealene er planlagt og opparbeidet med 

utgangspunkt i at de skal utvikles og driftes etter 

økologiske prinsipper. Forholdene er lagt til rette 

for naturlige prosesser, uten tilførsel av kunstgjødsel 

og bruk av sprøytemiddel. For å gjøre 

dette mulig, er det lagt spesiell vekt på oppbygging 

av jordsmonn og plantesamfunn. Jordsmonnet 

er i all hovedsak laget av stedlige masser fra 

anleggsfasen på Fornebu. Det lokale gjenvinningsanlegget 

på Fornebu har resirkulert masser, 

tilført kompostert slam og laget en vekstjord som 

danner grunnlag for en langsiktig næringshusholdning. 

Vegetasjonen er bygget opp i ulike sjikt. Busker 

danner ammebeplanting rundt framtidige trær. 

Denne ammebeplantningen kan etterhvert tynnes 

og fjernes helt eller delvis. 

Overfl atevannet i anlegget ledes konsekvent på 

overfl aten via åpne renner og vannfl ater. På denne 

måten blir regnvannet en viktig del av naturopplevelsen 

i grøntanlegget, samtidig som man 

har spart kostnader ved rørledninger og kummer. 

Det er lagt vekt på å benytte solide og miljøvennlige 

materialer i anlegget. De eldes med verdighet 

og krever lite vedlikehold. 

BIOTOPISK NETTVERK 

Innslag av eng og vegetasjonsfelt bygget opp av 

ulike slag og i ulike sjikt, med godt bunndekke 

og med forholdsvis liten innbyrdes avstand 

representerer verdifulle biotopiske nettverk for 

dyr. Her vil dyrene fi nne mat og gjemmesteder. 

Her vil de oppholde seg og forfl ytte seg gjennom 

grøntarealene. Disse vegetasjonsfeltene vil bidra 

til å øke det biologiske mangfoldet i parken. 

Drift og vedlikehold av grøntarealene vil benytte 

lokal kompostering av det biologiske restmaterialet. 

Kompostene vil skaffe næringsstoffer og jordforbedring 

som brukes i plantefeltene og være 

med på å skape grunnlag for større biologisk 

mangfold. Omfanget av grasklipping reduseres i 

forhold til en konvensjonelt drevet park, ved at det 

skilles mellom skrinne grassenger som klippes 

to ganger i året og bruksfl ater som klippes hyppigere. 

Frøblandingene er tilpasset det enkelte 

voksested. Det er benyttet en del kløverarter som 

skaffer nitrogen til seg selv og sine nabovekster 

ved hjelp av bakterieknoller på røttene. 

Eksempel på biotopiske nettverk 

11

JORDOPPBYGGING 

MÅLSETTING 

12 

Et av de overordnede miljømål for Fornebu har 

vært å minimere transportbehovet og energiforbruket. 

Dette kunne skje ved å planlegge for lokal 

massebalanse og lokal jordproduksjon basert på 

stedlige gravemasser. Ved å anvende stedlige 

masser skulle man også sikre at nytt jordsmonn 

fi kk en struktur og sammensetning som likner det 

opprinnelige jordsmonnet på Fornebu. 

Disse målsettingene er nedfelt i ”Miljøoppfølgingsprogrammet; 

Etterbruk Fornebu” Statsbygg 

1999 og i veilederen ”Håndbok for Massehåndtering 

på Fornebu” Jordforsk rapport 57-2001 samt 

”Gjenbruk og resirkulering av masser på Fornebu” 

Statsbygg 2003. 

TERRENGFORMING - UNDERGRUNN 

Terrengformene er i sin helhet bygd opp ved hjelp 

av stedlige masser. 

Grøntarealene ute på Storøya har vært anvendt 

som et massedeponi for overskuddsmasser fra 

hele Fornebu-utbyggingen. Terrenget er fylt opp 

med ca. 500 000 m3 overskuddsmasser. Massene 

er lagt ut med opptil 10-12 m tykkelse over 

opprinnelig rullebanenivå. Kvalitetsmasser av 

sprengstein har i hovedsak vært anvendt til ulike 

byggeformål, mens de mer uegnede løsmassene 

har gått til Storøya. Dette gjelder blant annet masser 

med forholdsvis høyt leir- og siltinnhold samt 

lettere forurensede masser med akseptable grenseverdier 

for gjenplassering i grøntområder. I.h.h 

til krav fra forurensningsmyndighetene er massene 

innbygd med 50 cm rene masser. 

De anvendte fyllmassene viste seg å inneholde 

såpass mye fi nstoff av leir, silt og sand at de var 

godt egnet som vekstmedium for planter. Jorda 

inneholder en god del stein, men er mettet med 

fi nere masser som sørger for å holde på den 

kapillære sugeevnen fra underliggende grunnvannsnivå. 

Disse massene fungerer således godt 

som undergrunnsjord for etablering av rotnett for 

større trær og for magasinering av vann i tørkeperioder. 

Større stein ble fjernet fra overfl aten før 

utlegging av vekstjord. 

I Koksabukta, Sentralparken, og ytterst mot Storøyodden 

er terrenget i hovedtrekk senket i forhold 

til fl yplassens rullebanehøyder. For disse 

arealene bestod undergrunnsjorda av de avdekte 

fyllmassene som opprinnelig ble anvendt ved 

byggingen av fl yplassen. I hovedtrekk var dette 

sprengt fjell av knollekalk og leirskifer. 

Der hvor undergrunnen bestod av mer grov stein 

med hulrom ble disse tettet med undergrunnsjord 

med en overdekning på 20-30 cm før påføring av 

vekstjord. Målsetningen har vært å etablere et 

kalk- og næringsrikt jordsmonn med god struktur 

og noe vannlagringsevne egnet for etablering av 

ny vegetasjon. 

Der hvor man gravde seg ned på bart fjell er fjellet 

i hovedtrekk bevart med en lett rensking av overfl 

aten, og med en begrenset jordtilførsel i større 

sprekker og forsenkinger i fjelloverfl aten. 

Terrengforming Storøya- Terrenget er bygd opp 

av relativt leirholdige jordmasser. 

Prinsipp jordoppbygging 

Jordforsk rapport 57/01

VEKSTJORD 

All vekstjord som er anvendt på grøntarealene på 

Storøya, Koksa og i Sentralparken er produsert 

lokalt på Fornebu gjenvinningsanlegg. Det er totalt 

produsert ca. 160 000 m3 vekstjord for disse 

tre anleggsområdene. Vekstjorden er produsert i 

henhold til spesifi kasjoner som er utarbeidet av 

Jordforsk jfr. Jordforsk sin rapport 57/01 og 70/05. 

(se tabell til høyre). 

I jordproduksjonen har det blitt benyttet ca. 98 

% stedlige masser og ca. 2 % tilførte masser. 

Kompostert kloakkslam er tilført for å gi jorda et 

ønsket innhold av organisk materiale i henhold 

til spesifi kasjoner gitt av Jordforsk. Av de stedlige 

massene inngår kvartsholdig sand som på 

1940-60-tallet ble fraktet med lekter fra Svelvik til 

Fornebu for utvidelse av fl yplassen. 

Tettingslag 

- undergrunnsjord, tykkelse = 20 cm anvendt hvor 

undergrunn bestod av grov stein 

- siltig mellomleire, tykkelse = 40 cm anvendt som 

tettingslag i overvannsrenner med fuktstaude- og 

sivvegetasjon 

Vekstjord for gress- og engarealer, tykkelse = 20 

cm anvendt som 

- plenjord 

- grasbakkejord 

- idressplassjord/sportsplenjord 

- kalkeng jord 

Terrengforming, koller Storøya 

Tabell Jordforsk rapport 57/01 

13

Vekstjord for plantearealer, tykkelse= 30-40 cm 

anvendt som 

- skogsjord 

- plantejord 

- ugressredusert jord 

- undergrunnsjord 

I jordproduksjonen har det blitt benyttet ca. 98-99 

% stedlige gravemasser bestående av siktede 

gravemasser. På grunn av at bergrunnen i området 

består av kalkrike bergarter får man med 

dette en næringsrik jord med høy pH (pH 7,5-8,0). 

Den skifrige og nålformede strukturen på sand og 

steinfraksjonene bidrar til at jorda har fått en løs 

og åpen struktur, samtidig som den er meget erosjonsstabil. 

Idrettsarealer er etablert med mye sand. 

Grasbakkejord, plantejord og skogsjord inneholder 

i stigende grad mer stein, grus og mindre 

sand. 

Andelen leire i jordblandingene begrenset seg til 

maks. 10 % for at jorda ikke skal bli for tung, for 

undergrunnsjord ligger andelen leire opp mot 15 

%. 

i buffersonene ned mot naturreservatene før de 

første boligene ble etablert slik at fuglelivet ikke 

skulle bli unødig forstyrret. Det ble derfor komponert 

relativt næringsrike jordblandinger som 

kunne sikre en rask etablering av ny skjermvegetasjon 

mellom byggeområder/aktivitetsfl ater og 

naturreservatene. 

I ettertid har imidlertid prosjektet blitt kritisert fra 

andre deler av det naturfaglige miljøet for at det 

ble anvendt for næringsrike jordblandinger. 

Det ble i denne sammenheng utviklet en egen 

jordblanding for kalkenger som er anvendt i 

Sentralpakken og i Koksa for arealer med fjell i 

dagen, hvor man kan få etablert et tynt og tørkeutsatt 

jordsmonn. 

KOMPOST – 25 mm 

For å gi tre og buskbeplantningen en god ”matpakke” 

av næring i etableringsfasen er det lagt 

ut et ca. 25 mm tykt lag med hageavfallskompost 

over vekstjorden i forbindelse med planting. 

JORDDEKKE - 80 mm 

Ulike typer jorddekke er lagt over vekstjord og 

kompost i plantefeltene for å redusere oppslag av 

gress og ugress, begrense fordampingen og øke 

jordvarmen. Det er anvendt en rekke ulike materialer 

for å få testet ut hva som fungerer best. 

Jorddekket vil over tid brytes ned og tettes av løv 

og annet nedfall slik at det på sikt etableres et humusholdig 

strøskikt som en naturlik skogsbunn. 

Det er benyttet følgende ulike jorddekkematerialer, 

alle med en lagtykkelse på ca. 80 mm : 

Kalkengjord er produsert av en forholdsvis grov 

grusmasse av knust knollekalk og leirskifer som 

en subbus med lite fi npartikler. Denne grusmassen 

er tilsatt ca. 5-10 % hageavfallskompost. 

Denne blandingen er komponert ut fra ønske om 

å få til jordbunnsforhold lik eksisterende jordsmonn 

som er prøvetatt ute på kalkengområder på 

Rolfstangen. 

14 

Fra naturvernfaglig hold var det satt krav om at 

ny skjermvegetasjon skulle være ferdig etablert 

Prinsipp jordoppbygging- Jordforsk rapport 57/01 

Prinsipp jordoppbygging- Jordforsk rapport 57/01

Rydningsfl is 

På søndre og vestlige delen av Storøya er det 

benyttet fl is fra buskas og kratt fjernet ved rydding 

av kraftledningstraseer. Jorddekket er godt 

kompostert og brutt ned etter 3 vekstsesonger og 

fremstår som en naturlik skogsbunn. 

Cellulosefl is 

På nordre og østlige delen av Storøya er det 

benyttet en relativt grov cellulosefl is laget av løvtrevirke. 

Dette gir en mer ensartet trefl is. Etter 3 

vekstsesonger har jorddekket fått en mer gråbrun 

karakter og nedbrytningen av fl isen er i god gang. 

Flislaget har imidlertid beholdt sin åpne og luftige 

karakter, og har fortsatt beholdt funksjonen som 

jorddekke. 

Kompostert bark 

I Sentralparken er det anvendt kompostert bark 

som jorddekke da man ikke hadde tilgang til egnet 

fl is ved plantetidspunktet. Barklaget gir en estetisk 

noe mer tiltalende løsning i et parkanlegg, 

og forventes å ha god funksjon som jorddekke i 

minimum 3-5 år. Nedbrytningen av barken er næringskrevende 

og forutsetter noe mer tett gjødsling 

i etableringsfasen. 

Plantefelt- jorddekke av grov ryddingsfl is 

Rett etter planting 

Plantefelt- jorddekke av cellulosefl is 

Rett etter planting 

Plantefelt- jorddekke av grov ryddingsfl is 

1 år etter planting 

Plantefelt- jorddekke av cellulosefl is 

1 år etter planting 

Plantefelt med kompostert bark rett etter planting 

15

Subbus /grus 0-20 mm av leirskifer / kalkfjell 

Jorddekke av subbus er benyttet på et begrenset 

areal på Storøya mot Koksabukta. Løsningen 

gir et mørkt grus-uttrykk, ikke ulikt det man fi n- 

ner naturlig i forvitringsjord-områder på Fornebu. 

Dette var opprinnelig planlagt benyttet for hovedandelen 

av Storøya, men det viste seg å være 

for arbeidskrevende å legge ut, og ga betydelige 

skader på plantet vegetasjon pga brekkasje ved 

maskinell utlegging med gravemaskin. Det har i 

ettertid vist seg at man relativt raskt fi kk en betydelig 

ettablering av ugress i grusmassene. I tillegg 

var massene tette og lite drenerende. 

Grov sand 0-2 mm 

Ren sand er anvendt på et par begrensede plantearealer 

på Storøya. Dette er det jorddekkematerialet 

som erfaringsmessig har fungert dårligst. 

I etableringsfasen fi kk man en betydelig sandfl ukt 

på tørre og vindfulle dager, og ugresset etablerte 

seg raskt med røtter ned i underliggende jordmasser. 

16 

Plantefelt med jorddekke av subbus rett etter 

planting 

Plantefelt med jorddekke av sand 1 år etter 

planting

KONTRAKTSDYRKING 

UTFORDRINGER 

For å gi det nye Fornebu en god start – med 

mange påfølgende år med utbygging av boliger, 

offentlige tilbud – var en tidlig ferdigstillelse av 

offentlige grøntområder helt sentral. En velfungerende 

og attraktiv grøntstruktur skulle fremstå 

som en betydelig kvalitet fra første stund. 

Buffersonene var områder med meget høy prioritet 

mht. vegetasjonsetablering. De skulle raskest 

mulig etableres som en avvisende/ugjennomtrengelig 

sone mot eksisterende fuglereservat. Lokale 

arter med torner inngikk som naturlig plantevalg. 

Uten en kontraktsdyrking var ikke den ønskede 

vegetasjonsetableringen innen rimelig tid praktisk 

gjennomførbar. 

Sentralparken indre område ble tidlig foreslått 

som unntatt fra kontraktsdyrkingen. Området 

utgjorde en naturlig enhet for en særskilt designkonkurranse, 

hvor det ville være unaturlig å diktere 

all framtidig vegetasjonsbruk. 

I år 2000 var de fl este planforutsetningene for 

fremdriften av de offentlige grøntområdene avklart. 

Det var satt en stram fremdrift på grunn av 

krav om etablering av buffersoner mot reservatene 

før innfl ytting av de første boligene planlagt i 

2004. På senhøsten ble det utarbeidet et forslag 

til oversikt over plantebehov for offentlige arealer 

på Fornebu. De første plantene skulle leveres i 

2004 og videre frem til 2010. Behovet var anslått 

til ca. 23.000 stk trær og 137.000 busker. Behovet 

var beregnet på bakgrunn av teoretiske prøveruter 

for ulike arealkategorier – planteplaner forelå 

ennå ikke. 

Det forelå detaljerte fremdriftsplaner for klargjøring 

av ulike delområder i den grønne infrastrukturen. 

Derfor var det viktig å kunne bestille riktige 

leveranser i riktige mengder til rett tid. 

Det ble snart klart at vi hadde behov for mer enn 

100.000 planter for å etablere de grønne korridorene 

og buffersonene alene. Dette ville utgjøre 

en betydelig andel av leveransekapasiteten i 

planteskolesmarket i de aktuelle årene. Leveringskapasiteten 

var naturlig begrenset pga få og 

relativt små aktører. 

Målsettingen om å nytte mest mulig norsk opphavsmateriale 

med riktig herkomst økte utfordringen 

mht. kapasitet. Fornebulandskapets vegetasjonspreg 

skulle videreføres. 

En vesentlig del av det ordinære plantematerialet 

på dagens marked var basert på importert plantemateriale. 

Dette gjaldt det aller meste av busker 

og trær, noe som harmonerte dårlig med ønsket 

om bruk av planter med norsk opphav. 

Slåpetorn 

FORUTSETNINGER FOR UTARBEIDELSE AV 

PLANTEUTVALG 

Typisk vegetasjon i området ble registrert, og 

dannet hovedstammen for plantebestillingen. Det 

lokale vegetasjonspreget skulle videreføres i de 

nye grøntarealene. Plantesamfunn på Kalvøya 

ble tatt frem som et eksempel til etterfølgelse. 

Planteplaner var ikke utarbeidet, men det ble 

laget forslag til typiske plantesamfunn basert på 

Landskapsplan for Fornebuområdet, vedtatt av 

Bærum Formannskap: 

- Fornebuskog 

- Åpen Fornebuskog 

- Storøyodden 

- Grønne korridorer 

- Urbane arealer 

Det ble besluttet å satse på en tett utplantning 

av mindre planter – vesentlig lettbusker og pisk 

- hvor inntil 50 % utgang av planter på sikt ble 

ansett som akseptabelt. 

Utplanting av trær, april 2004 

17

Spesifi kasjonene for tilbudsinnhenting ble laget 

med gode innspill fra Norsk Gartnerforbund, Statens 

frøsentral og Gartnerhallens eliteplantestasjon. 

Tilbudsbeskrivelsen ble utarbeidet med utgangspunkt 

i produksjon av norsk plantemateriale, tilpasset 

lokale forhold. 

Utgangspunktet var heldig; man hadde tid til å 

få produsert mye av plantematerialet før forventede 

leveransetidspunkter. Unntaket var først og 

fremst store trestørrelser knyttet til veianleggene, 

som krevde leveranser i løpet av få år. 

PRODUKSJON OG ERFARINGER FOR 

PLANLEGGEREN 

Tilbudsmateriale for kontraktsbygging ble sendt 

ut på nyåret 2001. Påfølgende vår ble det inngått 

kontrakt med Norplant AS for produksjon av busker 

og Seim Trær og Planter AS for produksjon 

av trær. 

Hovedformålet med tilrettelegging for kontraktsdyrking 

var dels å sikre en tilstrekkelig leveranse 

av egnet plantemateriale innenfor et begrenset 

tidsaspekt, dels å sikre en leveranse til en konkurransedyktig 

pris. Dette har i hovedsak blitt 

innfridd. 

Ulempen ved å binde opp plantebruken uten at 

områdene var ferdig prosjektert med planteplaner 

osv. ble langt på vei oppveidd av fordelene ved å 

kunne få tak i tilstrekkelig egnet plantemateriale 

til rett tid. Konfl ikten mellom et fastlagt plantemateriale 

og ønsket fl eksibilitet for prosjekteringen er 

mindre for naturpregede områder enn klarere defi 

nerte urbane arealer. 

Målsettingen om optimal bruk av norske herkomster 

strandet blant annet på en del problemer 

knyttet til innsamling av frø, nøtter mv. som følge 

av dårlig frøår og manglende erfaring med slik 

innsamling. Formeringsproblematikken knyttet til 

en del av de lokale artene var nok undervurdert. 

Det var i liten utstrekning tid til å prøve og feile. 

Tiden ble også for kort til å få testet ut morplanter 

for ny planteproduksjon. Det registreres at en del 

arter og kultivarer er blitt erstattet av tilgjengelige 

”kulturplanter”. 

Jordbunnsforholdene har blitt meget forskjellig fra 

de opprinnelige forutsetningene. Det ble gjort antagelser 

om at man ville få et tørt karrig jordsmonn 

men fi kk relativt tykke lag av næringsrik jord. Typiske 

tørre vegetasjonssamfunn er blitt utypiske 

for de nye arealene, idet store mengder leirholdige 

masser ble deponert i grøntområdene. 

Vegetasjonsetableringen har generelt vært meget 

god. 

Veksten har til dels vært formidabel – også for 

ugressets vedkommende! Det vil være naturlig å 

fjerne uheldige innslag i den kontinuerlige uttynningsprosessen, 

som vil måtte skje de nærmeste 

årene. Utplantingsmønsteret forutsatte en betydelig 

planteutgang, men denne har vist seg å 

være mindre enn forutsatt. En tynning/seleksjon 

vil derfor være ønskelig for å sikre en god utvikling 

av de ulike plantesamfunnene. 

18 

Utplanting av busker Storøya, april 2004 

Krossved med høstfarger etter 3 vekstsesonger, 

høst 2006

PLANTELISTE- Storøya 

Plantesamfunn 

TOTALAREAL 

antall 

T R Æ R 

Pinus sylvestris VANLIG FURU (t.h. = 0,2 - 0,3 m) 10 031 

Acer platanoides SPISSLØNN (s.o. = 12 - 14 cm) 621 

Acer platanoides SPISSLØNN (t.h. = 0,4 - 0,6 m) 1 998 

Sorbus aucuparia ROGN (t.h. = 0,6 - 0,8 m) 598 

Betula verrucosa LAVLANDSBJØRK (t.h. = 0,6 - 0,8 m) 1 724 

Fraxinus excelsior ASK (t.h. = 0,6 - 0,8 m) 986 

Quercus robur SOMMEREIK (s.o. = 8 - 10 cm) 200 

Quercus robur SOMMEREIK (t.h. = 0,4 - 0,6 m) 1 293 

17 449 

Populus tremula OSP 804 

Alnus incana GRÅOR 2 164 

Alnus glutinosa SVARTOR 375 

Prunus avium KIRSEBÆR 277 

Betula pubescens VANLIG BJØRK 1 092 

Picea abies GRAN 295 

Salix alba PIL 1 890 

Tilia cordata SMÅBLADLIND 1 093 

7 989 

B U S K E R 

Lonicera periclymenum VILLKAPRIFOL 31 603 

Prunus spinosa SLÅPETORN 22 994 

Corylus avellana HASSEL 4 775 

Amelanchier spicata JUNISØTMISPEL 5 975 

Ribes alpinum ALPERIPS 6 875 

Salix caprea SELJE 869 

Salix purpurea RØDPIL 408 

Salix repens KRYPVIER 403 

Prunus padus HEGG 2 539 

Crataegus monogyna VANLIG HAGTORN 4 133 

Malus sargentii SARGENTEPLE 2 951 

Rosa rubiginosa 3 727 

Rosa pimpenellifolia 4 727 

Rosa nitida 'Defender' 2 069 

Sorbus norvegica NORSK ASAL 984 

Sambucus nigra SVARTHYLL 2 215 

Juniperus communis VANLIG EINER 3 764 

101 012 

Viburnum opulus SKOGSKROSSVED 355 

Furuplanting etter 3 vekstsesonger, høst 2006 

Sargenteple 

19

SENTRALPARKEN 


20 

Landskapsplan- Bjørbekk & Lindheim

VEGETASJON I SENTRALPARKEN OG DE 

GRØNNE KORRIDORENE PÅ FORNEBU 

Intensjoner 

- Vegetasjonen skal gi sterke visuelle opplevelser 

og avspeile årstidenes variasjon i 

form av løvsprett, blomstring, ulike former for 

løvprakt, frukter, høstfarger og konturer vinterstid. 

- Vegetasjonen skal gi ulike grader av skygge 

og fi ltrere vinden som sommerstid kommer 

fra sørvest og vinterstid fra nordøst. 

- Vegetasjonen skal bidra til å bygge ulike 

rom; grønne vegger, løvtak og gulv av gress, 

bunndekkende planter og løkvekster. 

- Vegetasjonen skal bidra til å skape variasjon 

og liv ved hjelp av ulike farger, teksturer, 

former og størrelser. Samtidig skal vegetasjonen 

bidra til å knytte sammen de ulike delene 

av parken; skape en felles identitet og 

gjenkjennelighet. 

- Vegetasjonsbruken skal sørge for at beboerne 

skal ha mulighet til utsyn til de omkringliggende 

landskapsrom 

- Vegetasjonen skal gi rom for rikt fugleliv og 

være gjemme-/ vandrested for ulike dyrearter. 

- Vegetasjonsvalget baseres på økologiske 

verdier og ikke være for krevende mht skjøtsel. 

Vegetasjonen danner små og store uterom for lek og opphold 

Pilebeplantning i hovedgrøntdraget 

Buskfelt med Rødpil 

21

SENTRALPARKEN 

BEPLANTNING INN MOT BOLIG- 

OMRÅDENE 

Inn mot boligområdene plantes en variasjon 

av busker fra 0,5 til 3-4 m i avtrappende sjikt 

og små trær. 

Trær som vil oppnå stor høyde plasseres 

med god avstand til boligene for å unngå 

fremtidige konfl ikter i forhold til ønske om sol 

og sikt fra vinduer og terrasser. 

VINDSKJERMING 

I de grønne korridorene plantes en rammebeplantning 

rundt åpne gresskledte rom eller 

lysninger. Denne rammebeplantningen består 

av planter i mange ulike sjikt, noe som 

vil sørge for vindskjerming. 

Også inne i selve parken vil det bli plantet 

trær som etter hvert vokser seg store og som 

vil redusere vindhastigheten. 

TRYGGHETSSKAPENDE PLANTEPLAN 

Langs gang/sykkelveier unngås planting av 

store, tette buskas hvor man kan frykte at 

noen kan gjemme seg og evt angripe turgåere 

etter mørkets frembrudd. Gang/sykkelveiene 

omgis av oppstammede trær hvor 

sikten er uhindret. 

Sentralparken Fornebu , Skisseplan korridor- vegetasjonsprinsipp. Bjørbekk & Lindheim 09.05.2005 

22

Prinsippsnitt korridor- Bjørbekk & Lindheim 07.02.2005 

Prinsippsnitt vegetasjon i sjikt- Bjørbekk & Lindheim 10.03.2005 

23

SENTRALPARKEN 

PLANTEVALG 

Det er benyttet et sortiment av planter som vil 

få gode vekstvilkår på Fornebu: 

Eik, ask, bøk, lønn og kastanje 

Fornebu har et mildt og fi nt klima som tillater 

varmekjære edelløvtrær. Eik, ask, bøk, 

lønn og kastanje er varmekjære og verdifulle 

parktrær som lever lenge, blir store og fl otte. 

Disse vil sørge for ulike former, teksturer og 

farger og være et naturlig plantevalg i en så 

stor park. 

SØLVPIL 

Sølvpil er valgt som tre langs ”Stripene” ved 

Sentraldammen og ned fra Tårnplassen samt 

ned mot dammen og vannåren i hovedstrøket. 

Pil har interessant bladverk, særlig når 

vinden griper fatt i det og viser den sølvfargede 

undersiden av bladene. Trærne vil etter 

hvert kunne lene seg utover og speile seg i 

vannfl aten. Pil er vannelskende og en lokalisering 

nær vannet er derfor naturlig. 

BJØRK 

Bjørk er et pionertre på Fornebu. 

Bjørka er grasiøs, lys og vakker. De hvite 

stammene vil stå vakkert mot alt det grønne. 

De vil bidra til å gi parken et lyst og nordisk 

preg. Bjørka kaster en lett skygge. Bjørk har 

tidlig løvsprett og må betegnes som vårt nasjonaltre 

nummer én. 

Av hensyn til pollenallergikere er bjørketrær 

brukt i svært begrenset grad og i god avstand 

til boligene. 

24

KIRSEBÆR 

Kirsebærtrær plantes bla. i stikkveiene inn 

til boligområdene. Det er hensiktsmessig at 

høyden ikke vil bli så altfor stor, så tett inn 

mot boligene. Kirsebærtrærne gir rik blomstring 

tidlig om våren, fi nt bladverk, vakre 

stammer og frukt utover sommeren. 

FURU 

Furu plantes på tørre fjellpartier i tråd med 

hvor furua trives ute i naturen. Den vil kunne 

gi skulpturelle former og bli et verdifullt vintergrønt 

innslag i parken. 

OR/ OSP/ VIER/ SELJE/ ROGN 

Ned i våtmarksområdet nedstrøms Sentraldammen 

bygges det videre på stedegen 

bestand av or/osp/vier/selje. Dette området 

skal være mer naturlikt enn øvrige deler av 

parken. Vegetasjonen er med på å underbygge 

dette. 

25

SENTRALPARKEN 

SYRIN, HASSEL, SØTMISPEL, SNØBÆR, 

ROGNSPIREA, FORSYTHIA, BUSKROSER 

mm. 

Disse planteslagene vil berike parken, og ikke 

minst utgjøre tette bestand inn mot boligområdene 

slik at korridorene stedvis får grønne 

vegger og beboerne får en viss skjerm i forhold 

til ferdselen i parken. Denne vegetasjonen 

kan man foreta visse uttynninger i etter 

hvert som boligområdene bebygges. 

Vegetasjonen plantes i kombinasjon med lavere 

busker. 

VANNELSKENDE STAUDER 

Langs vannåren i hovedgrøntdraget er det 

plantet en serie vannelskende og vannrelaterte 

stauder og vannplanter. Også i de øvrige 

korridorene er det plantet fuktighetstålende 

planter i forbindelse med de permeable 

rennene. 

BUNNDEKKENDE PLANTER 

For å gi visuelle kvaliteter, skape gode biotoper 

og for å lette vedlikeholdet er det en 

utstrakt bruk av bunndekkende planter i plantefeltene. 

LØKPLANTER 

Sentralparken på Fornebu vil fremheve seg 

som et usedvanlig vakkert sted om våren. 

Tusenvis av løkplanter er plantet og vil stige 

fram fra gressfl ater og underplantinger; Snøklokker, 

Scilla, Krokus, Pinseliljer, Perleblomster 

osv. De danner fabelaktige tepper som 

vil bidra til å gi Sentralparken en helt spesiell 

egenart. Flere av disse vil spre seg ved egen 

hjelp etter hvert som årene går. Etter avblomstring 

klippes de ned i forbindelse med 

vårens første gressklipping. Gressbakke vil 

overta fram til neste vår. 

26

ØKOLOGISKE ASPEKTER VED 

VEGETASJONSBRUKEN 

• Plantene som er valgt har høy robusthet, 

god sykdomsresistens og hardførhet mot 

skadedyr. Det er satset på riktige provenienser 

for Fornebu-området. Dette vil gi 

gode visuelle kvaliteter og redusere vedlikeholdsbehovet. 

• Omfattende innslag av hekker som krever 

hyppig klipping og beskjæring unngås. 

Likeledes er store vedlikeholdskrevende 

bed med for eksempel roser 

og utplantingsblomster unngått. 

• Vegetasjonen er brukt bevisst til å bygge 

rom som vil bli skjermet mot vind. 

• Vegetasjonsveggene består av en variasjon 

av planter i ulike sjikt. Dette vil gi visuelle 

kvaliteter og samtidig by på gode 

leve- og gjemmesteder for dyr. Innslag 

av eng som bare slås et par ganger i året 

vil på samme måte bidra positivt til et 

biotopisk nettverk. 

• Det er søkt riktig plante til rett sted. Der 

det om få år kan bli store konfl ikter i forhold 

til beboernes ønske om lys og luft 

velges små/saktevoksende arter. 

• Det er lagt opp til at plantene selv dekker 

jorda i plantefeltet slik at behovet for 

ugrasbekjempelse reduseres. Garantiskjøtsel 

er lagt inn som del av kontrakten. 

Dette bidrar til at plantene kommer 

i god vekst og blir mindre vedlikeholdskrevende 

på sikt. Organisk avfall (klippet 

gras, løv og oppskårne greiner) kan 

føres tilbake til parken. Kjemisk ugrasbekjempelse 

begrenses i størst mulig 

grad. Salting av faste dekker skal ikke 

forekomme. 

27

SENTRALPARKEN 


Dagens situasjon 2008 

Situasjon 2030 

28 

Snitt gjennom Stripa langs Sentraldammen. 

Sølvpil er brukt som hovedtre. 

Situasjon 2060

STORØYA 

INTENSJONSBESKRIVELSE 

Perspektivskisse Storøya ca 2015 

Ill. A (Inge Lødner) 

Landskapsplanen (se illustrasjon A og B) viser 

intensjonen for det fremtidige landskapet 

slik vi ønsker at det skal se ut 10-50 år frem 

i tid. Planen gir en hovedstruktur for formgiving 

og bruk av området. Området vil fylles 

med nye aktiviteter og nytt innhold og bearbeides 

videre ettersom tilgrensende boligområder 

bygges ut og områdene tas i bruk. 

For å få etablert det planlagte landskapet og 

holde det ved like, vil det være nødvendig 

med en systematisk skjøtsel av områdene 

for å oppnå det ønskede uttrykket. Det er i 

denne beskrivelsen gjort rede for planleggers 

intensjoner for hvordan området skal se 

ut og tas i bruk, som et styringsredskap for 

det skjøtselsarbeidet en fremtidig drifter må 

sette i verk. 

Perspektivskisse Storøya ca 2040 

Ill. B (Inge Lødner) 

FORUTSETNINGER FOR LANDSKAPSUT- 

FORMINGEN PÅ STORØYA 

I utformingen av Storøya var det et klart ønske 

om ikke å tilsløre de historiske fasene 

som området har vært igjennom, ved å ”late 

som” om det nye landskapet var et stykke 

opprinnelig naturlandskap. Det var en klar 

intensjon at utformingen tydelig skulle vise 

at landskapet var formet av mennesker. Det 

skulle være referanser og elementer som fortalte 

om områdets historie. 

Følgende tre andre viktige forutsetninger lå 

til grunn for utformingen av landskapet: 

1.) Fuglereservatene på begge sider av Storøya 

skulle sikres med buffersoner. 

2.) De sentrale delene av halvøya ned mot 

Storøyodden skulle utformes som rekreasjonsareal. 

29

STORØYA 


30 

3.) Det var behov for å plassere 500.000m3 

overskuddsmasser som ble gravet opp fra 

andre fl yplassrelaterte deler av Fornebu. 

LANDSKAPSBESKRIVELSE PÅ STORØYA 

En viktig inspirasjonskilde ved utformingen 

av Storøya var de landskapskvalitetene som 

lå i området før det ble planert ned til fl yplass, 

et variert og vakkert kulturlandskap med en 

veksling mellom vegetasjonskledde koller 

og åpen kulturmark. De sentrale delene er 

derfor utformet som et variert landskap, hvor 

stiliserte elliptiske kolleformer i samspill med 

vegetasjon, skaper ulike romlige opplevelser. 

Åpne graskledde fl ater gir muligheter for 

ulike aktiviteter i tillegg til å skape siktlinjer og 

kontakt ut mot sjøen. 

Referansene til perioden som fl yplass utgjøres 

av en 50 meter bred og ca 800 meter 

lang grasslette som ligger over den tidligere 

fl ystripa. En rest av den opprinnelige rullebanen 

ligger som en aktivitetsfl ate nedsenket 

i denne grasfl aten. I hele området er det 

lagt inn et nett av stier som vil gi en stor variasjonsrikdom 

og tilrettelegge området som 

turområde. 

Den nye vegetasjonen er satt sammen i 12 

ulike vegetasjonssamfunn. Plantesamfunnene 

er plassert i forhold til stedlige forhold, med furuskog 

oppe på koller, edelløvskog i sydvendte 

lier, fuktskog i forsenkninger osv. Det har vært 

en målsetting å anvende planteslag og sortsvalg/ 

provenienser som hører naturlig til i området. Det 

er et betydelig innslag av ulike buskarter med lav/ 

tett vekst, gjerne med torner. Dette for å begrense 

ferdselen i sonene nærmest naturreservatene. 

Det er også valgt inn en del buskarter som ikke er 

naturlige i området for få inn en ekstra variasjonsrikdom 

mhp. blomstring, frukt og bærsetting mv. 

Buffersone med hovedpreg av natur: 

En stor del av Storøya er regulert som naturvernområde/ 

buffersone. I buffersonen på 50-100 m 

langs naturreservatene på hver side av Storøya 

er det gitt 1. prioritet til de naturfaglige vurderingene 

ved eventuell avveining mot estetiske og 

bruksmessige forhold. Disse arealene er for en 

stor del tilplantet med tre- og buskbeplantning. 

Hensikten er både å skape en visuell skjerm mot 

reservatene, samt å begrense ferdselen i nærområdet 

mot reservatene ved bruk av lav og tett 

vegetasjon. 

Tre- og buskvegetasjon i buffersonen 

For de ytre delene av buffersonene vil det kun 

være et begrenset behov for skjøtsel da vegetasjonen 

her etter intensjonene skal få et mest 

mulig naturlig preg. Tilplanting utføres som masseplantefelt, 

hovedsakelig med pisk, med enkelte 

innslag av høyere trær. Det er plantet så tett at 

det etter intensjonene ikke skal ta mer enn 3-5 

år før vegetasjonen dekker plantearealene helt. 

Utlagt fl isdekke skal i denne perioden hindre vesentlig 

etablering av konkurrerende ugress. 

Etter 5-10 år vil jorddekke av fl is være nedbrutt 

/ dekket av bladnedfall, og man forventer en naturlig 

innvandring av undervegetasjon (feltskikt). 

Eventuell tilførsel av frømateriale fra planter som 

man ønsker å få inn i skogsbunnen bør vurderes 

(blåveis i furuskog etc). 

På grunn av den tette plantingen (gjennomsnittlig 

planteavstand ca. 1 m) vil det være behov for noe 

tynning i etableringsfasen. Hoveddelen av tynningen 

kan skje som naturlig seleksjon av plantematerialet 

der de sterkeste individene overlever 

og de svakeste går ut. Noe beskjæring vurderes 

utført for å hindre uønsket konkurranse, og for 

å fjerne døde planter/plantedeler. Dette gjelder 

særlig for furuskogen som ikke bør bli for mørk og 

tett. Tynning/selektering starter 3. driftsår, og skal 

ha som formål å stimulere utviklingen til de treslag 

som skal prege de respektive plantesamfunn. 

Et plantevalg med relativt få treplanter og mange 

buskplanter skal på sikt sikre en tett undervegetasjon 

for å fungere som en skjerm mot reservatene. 

Tynning av trevegetasjonen må eventuelt 

vurderes for at ikke undervegetasjonen skal bli 

utkonkurrert på sikt. Det må også gjennomføres 

noe tynning langs stiene for å kunne opprettholde 

god fremkommelighet. 

I siktsoner (buskfelt, fuktenger og delvis eng i 

nedkant av defi nerte utsiktspunkter i planen) er 

det behov for å tynne vegetasjon og ta ut naturlig 

oppslag av trær som blir så høye at de hindrer 

utsikten. Dette må gjøres jevnlig (ca. annet hvert 

år). Feltvis foryngelsesskjæring av buskfelt for å 

opprettholde sikt over buskfeltene må vurderes.

Flisavfall fra rydding tilbakeføres til planteområdene. 

Engarealer i buffersonen 

Inne i buffersonen er det planlagt felt med eng 

for å etablere siktsoner, skape variasjon i landskapsbildet, 

og gi økt biologisk mangfold. I henhold 

til intensjonene skjøttes engarealene som en 

tradisjonell slåtteng, med kun en slått hvert år. Her 

er intensjonen å få etablert en mest mulig naturlik 

og artsrik kalkbakkeeng. I etableringsfasen bør 

disse arealene slås årlig for å hindre oppslag av 

tre og buskvegetasjon. Arealene slås med relativt 

høy klippehøyde om sensommeren (august). Det 

er en utfordring å hindre at kanadagullris blir et 

dominerende planteslag, og arealene der denne 

arten er i ferd med å etableres må slås før frøsetting, 

og avklipp fjernes. Når engarealet er godt 

etablert, kan slåing vurderes redusert til ca. hvert 

3-5 år, for kun å ta vekk eventuelt oppslag av trevegetasjon. 

Gjødsling begrenses til etableringsfasen, 

og da kun i svært begrenset mengde. 

Ved formgiving av området er det lagt stor vekt på 

å beholde god sikt mot fjordområdene. I tilknytning 

til de åpne gressbakkearealene er det således 

ønskelig å stamme opp trærne for å etablere 

en åpen skog med sikt under trekronene. 

ønskelig å stamme opp trær som ligger i kantsonen 

for viktige siktakser for å kunne etablere sikt 

under trekronene. Undervegetasjon som konkurreres 

ut og mistrives under skogsvegetasjon ryddes 

for å oppnå en mer åpen skogskarakter. 

Engarealer i midtsonen 

På Storøyas midtsone etableres gressarealer i 

skråningene opp mot høydedragene som engarealer. 

Disse klippes 1 gang i året, mens fl atene 

etableres som gressbakkearealer som klippes 

oftere. 

Engarealene driftes som beskrevet for engarealene 

i buffersonene. 

Gressbakkearealer i midtsonen langs atkomstveien 

mot Storøyodden 

Her er det også ønskelig å få etablert en naturlik 

kalkbakkeeng, men med noe hyppigere klippeintervall 

for at arealene i større grad kan anvendes 

som bruksfl ater. Dette gjelder i særlig grad langs 

fl yplass-aksen og de store åpne fl atene ovenfor 

den store badebukten. Her er det ønskelig at 

gressbakkearealene kan anvendes for ulike aktiviteter. 

Omfang av klipping tilpasses den aktiviteten 

man ønsker å tilrettelegge for. Arealene slås 

for å hindre oppslag av tre og buskvegetasjon, 

samt holde gresshøyden i nivå 4-10 cm. For areal 

der det ikke ønskes tilrettelegging for aktivitet reduseres 

klipping slik at man oppnår en grasbakke 

10-15cm. Arealene bør ikke gjødsles utenom 

den første etableringsfasen for å tilrettelegge for 

etablering av blomstrende urter. 

Tre- og buskvegetasjon i midtsonen 

I den midtre sonen langs atkomstveien og de to 

avlange landskapsrommene er det ønskelig å gi 

vegetasjonen et noe mer ’parkpreg’. Dette innebærer 

at man foretar uttynning av treplantingene 

suksessivt hvert 5. år for å gi trærne som vokser 

opp mer rom. Døde stammer og grener fjernes. I 

tidsperioden 5-30 år fra planting vil det også være 

Siktåpning fra Storøya ned mot Koksabukta 

31

STORØYA 

Utsiktspunkt og Siktlinjer 

32

Prinsippsnitt som viser kollelandskapet på Storøya 

Plantefelt Storøya med sti gjennom buffersone, 1 år etter planting 

Plantefelt Storøya, 4 år etter planting 

33

STORØYA 

1. Furuskogen 75% 

Preg/framtidsbilde: Åpen furuskog 

- mål: siktmuligheter mellom trærne Lokalisert til koller og høydedrag 

Dominerende treslag: Furu 

Sekundære treslag: Dunbjørk, osp 

Busker (for variant med busksjikt): Einer, vivendel, alperips 

2. Bjørkeskog 15% 

Preg/framtidsbilde: Åpen bjørkeskog/lund 

- grupper eller enkeltrær av andre arter. 

Dominerende treslag: Lavlandsbjørk, dunbjørk 

Sekundære treslag: Osp, rogn, spisslønn, gråor 

3. Eikeskog 10% 

Preg/framtidsbilde: Åpen eikeskog 

- tar lang tid å etablere. 

Dominerende treslag: Sommereik 

Sekundære treslag: Osp, Lavlandsbjørk, dunbjørk, rogn 

SKOG MED FLERE SJIKT 

4. Blandingsskog 

Preg/framtidsbilde: Tett furuskog med innslag av andre trær og busksjikt. 

- Hovedpreg for fornebuskogen som omkranser Storøya. 

Dominerende treslag: Furu 

Sekundære treslag: Spisslønn, dunbjørk, osp, gran, Rogn, sommereik 

Busker: Selje, junisøtmispel 

Sekundære busker: Svarthyll, alperips, Vivendel 

34

5. Lauvskog 

Preg/framtidsbilde: Tett lauvskog (”Edellauvskog”) 

Sydvendte, fuktige skråninger/søkk, som grupper i selve skogen og som brynskant. 

Dominerende treslag: Spisslønn, ask 

Sekundære treslag: Gråor, svartor, sommereik, kirsebær, 

Busker: Hassel, (selje), hegg, skogkrossved 

Sekundære busker: Vivendel, junisøtmispel, svarthyll, vanlig hagtorn, sargenteple 

6. Eikeskog 

Preg/framtidsbilde: Tett eikeskog med andre varmekjære planter. 

Dominerende treslag: Sommereik 

Sekundære treslag: Osp, (dunbjørk), rogn, lønn 

Busker: Selje, hassel 

Sekundære busker: Svarthyll, alperips, norsk asal, vivendel 

7. Fuktig skog 

Preg/framtidsbilde: Langs fuktige søkk, (Gråor - heggeskog). 

Dominerende treslag: Svartor, Gråor, hegg 

Busker: Hegg, 

Sekundære busker: Alperips, junisøtmispel, rødpil 

8. Sumpskog 

Preg/framtidsbilde: Delvis oversvømt, sumpaktige områder langs takrørskogene. 

Dominerende treslag: Svartor, ask 

Sekundære treslag: Gråor, lavlandsbjørk 

Busker: Selje, hegg, krypvier 

35

STORØYA 

BUSKFELT 

9. Bryn 

Preg/framtidsbilde: Skogsbryn med tette buskplantinger 

Relativt tørre. Brukes som brynskant for vegetasjonssamfunnene 4-8 

Busker: Vanlig hagtorn, eplerose, pimpinellrose 

Sekundære busker: Svarthyll, alperips, hegg, sargenteple, einer, vivendel 

10. Tette buskfelt 

Preg/framtidsbilde: Tette buskfelt uten tresjikt 

- Som buffersoner i skråninger mot vernesonene i fornebuskogen. 

Danner kiler i skogen med siktmuligheter. 

Busker: Rynkerose, slåpetorn, einer 

Sekundære busker: Rosa rubiginosa, R. pimpinellifolia, R. nitida ’Defender’, rødpil 

11. Tørrbakker 

Preg/framtidsbilde: Tørre hauger/bakker/enger 

- Hagemark med enkelstående trær og busker på grasbakke, med god avstand imellom. 

Busker: Krypvier, rynkerose, slåpetorn, einer 

Sekundære busker: R. pimpinellifolia, svarthyll, bjørnebær 

12. Ett-tres-samfunn 

Preg/framtidsbilde: Ospeholt eller Pileklynger som også kan legges inn i 

andre hovedkategorier. - Lettetablerte pionersamfunn. 

Dominerende treslag: Osp, Pil 

Sekundære treslag: 

36

Storøya- ved planting i 2004 Storøya- Roseplanting i 2004 

Storøya- vår 2008 

Storøya- vår 2008 

37

STORØYA 



Snitt fra fugletårn gjennom buffersone, naturreservat 

og ned i Storøykilen 


38 

Situasjon 2060

Prinsippsnitt gjennom kolle på Storøya 




39

STORØYA 

Dagens situasjon 


Situasjon om 20 år 


Situasjon om 50 år 

40 

Situasjon 2060

Snitt gjennom Storøya ved 

asfaltert fl yplasstripe 

41

KOKSA 

OMRÅDEBESKRIVELSE 

VEGETASJONSETABLERING 

42 

Parkområdet fra Fornebu ringvei forbi Senterområdet 

og Koksaknekken, ned mot Koksabukta 

og videre mot Hundsund og Langoddveien 

er omtalt under fellesbetegnelsen 

Koksa. 

TERRENGFORM 

I Koksa lå den tidligere nord-syd rullebanen 

på Fornebu. Rullebanen steg fra ca. kote + 

5,0 i sydenden ved Hundsund nordover til 

ca. kote + 12,0 der Koksaparken grenser opp 

mot Forneburingen. Det ble i sin tid foretatt 

store fyllingsarbeider ut i den innerste delen 

av Koksabukta. Fyllingen som dekket til 

både de innerste vikene og mindre fjellrygger 

som løp ned mot bukta. Fyllingen var 

avsluttet med en 5-8 m høy og bratt skrent 

(fall ca 1:1,5) fra rullebanefl aten og ned mot 

strandsonen / naturreservatet i Koksabukta. 

Denne høye skrenten lå igjen etter avsluttet 

fl yplassdrift som en markant barriere. 

KOKSA- HUNDSUND 

For å bedre den visuelle kontakten mellom 

strandsonen og området innenfor valgte 

man å ta ned denne markante fyllingskanten 

langsetter rullebanen. Fyllingsmassene 

bestod for en stor del av sand som senere 

har vært en nyttig ressurs for produksjon av 

vekstjord til de ulike parkprosjektene. Ved å 

fjerne mye av de gamle fyllingene kunne man 

også avdekke fjellpartier. Dette ga mulighet 

for å gjenskape noe av områdets opprinnelige 

karakter med veksling mellom fjellknauser 

og kulturmark. Man har etablert en buktende 

terrengskråning som bidrar til å etablere mer 

avskjermede rom som åpner seg ut mot utsikten 

og strandsonen i Koksabukta. 

KOKSAAKSEN 

I den sentrale Koksaaksen i forlengelsen av 

Snarøyveien mot Koksabukta faller terrenget 

1:40 ut mot Koksabukta for å sikre åpenhet 

i utsiktsretningen. I de nederste 50 m av siktaksen 

er terrenget senket ytterligere 3 m for 

å kunne etablere en sivskog som en ferdselsskjerm 

mot naturreservatet i Koksabukta, 

uten at sivskogen hindrer sikt fra Koksaknekken. 

Det er bevart noen oppstammede trær 

innenfor reservatet i selve siktsonen. Ut fra 

et estetiske synspunkt kan disse med fordel 

fjernes. 

SOMMERFUGLDAMMEN 

Sedimentasjonsdammen ”Sommerfugldammen” 

i nordre del av Koksaparken, ble etablert 

rett etter avsluttet fl yplassdrift. Denne 

har fungert som rensedam for vannavrenning 

fra jordrenseanlegget. Ved utformingen 

av parkprosjektet ble det besluttet å beholde 

denne dammen. Terrenget nord for dammen 

ble imidlertid senket for å etablere sikt fra 

Forneburingen ned mot Sommerfugldammen. 

Ved denne terrengsenkningen fi kk man 

samtidig frilagt områder med bart fjell som 

tidligere var overdekket. Disse fjellpartiene 

inngår som et viktig element i terrengformen, 

og gir en historisk forankring til det opprinnlige 

Fornebuterrenget. 

I Koksa er arealene i buffersonen ned mot 

Koksabukta naturreservat gitt et naturlikt 

preg som på de tilgrensende arealene ut mot 

Storøya. Her har man etablert en forholdsvis 

tett beplantning for å skape en visuell buffer 

og et ferdselshinder ned mot vernesonene. 

Kantsonen mot naturreservatet i Koksa er 

regulert som naturvern-buffersone i ca. 50 

m bredde. Det er i de regulerte naturvernområdene 

lagt størst vekt på de naturfaglige 

verdiene ved avveining mellom estetiske og 

bruksmessige forhold. 

I siktaksen fra Ny Snarøyvei ned mot Koksabukta 

er det lagt vekt på å kunne bevare 

en visuell kontakt fra bebyggelsen innenfor 

med vannfl aten i Koksabukta. Tilsvarende 

er det ønskelig å opprettholde og styrke en 

siktakse fra kirketomten ved Forneburingen 

og i sydøstlig retning ut mot Koksabukta. I 

disse siktsonene er det ønskelig å etablere 

engarealer eller relativt tette og lave busk- og 

takrørskoger på 2-4 m høyde. Enkelte høyere 

trær stammes opp for å oppnå sikt under 

trekronene. Man bør med jevne mellomrom 

foreta en tynning og rydding av trevegetasjonen 

i buffersone og vernesone for å kunne 

bevare disse siktgløttene ned mot fjorden. 

Opp mot Forneburingen og bebyggelsen i 

Senterområdet, samt arealene østover mot 

Hundsund er det gitt et mer åpent parkpreg 

med hovedtyngde på bruk av ulike kulturbetingede 

buskplanter og færre trær.

KOKSA 

Beplantningen er organisert i 16 ulike vegetasjonssamfunn 

for å skape en variasjon, samtidig 

som hvert felt får sin karakter. Man har 

arbeidet med å fordele beplantningen slik at 

den står på områder med gode betingelser. 

Det er tilstrebet en variasjon mellom høyt 

og lavt, mellom naturpreget nær reservatet 

og mer kulturpreget nær bebyggelsen. Vegetasjonen 

er fortrinnsvis holdt åpen og lav 

på syd og vestsiden av ny bebyggelse, mens 

det aksepteres noe høyere vegetasjon på 

nord og østsiden av bebyggelsen. 

De ulike vegetasjonssamfunnene er organisert 

som følger (se illustrasjon s 43) : 

TREVEGETASJON - NATURLIK 

(hovedsakelig anvendt i buffersoner, samt 

spredte klynger i grøntdrag) 

- bjørkeskog (lavlandsbjørk, rogn, 

osp, rognasal) 

- fuktskog (svartor, grå og ask), 

- eikeskog (sommereik) 

- lønneskog (spisslønn, innslag sibir 

lønn) 

- blandet edelløvskog (lind, spisslønn 

, kirsebær, hassel, slåpetorn) 

- furuskog (vanlig furu) 

I tillegg kommer villkaprifol som 

underplanting i de fl este trefeltene. 

BUSKSAMFUNN - NATURLIK 

- busk halvhøy natur (slåpetorn, rose 

arter, krossved, alperips, søtmispel, 

amerikahagtorn, sargenteple, alpe 

rips, bjørnebær) 

- hassel 

- slåpetorn (slåpetorn, ulike rosearter) 

- bryn natur (slåpetorn, rosearter, 

bjørnebær, einer) 

BUSKSAMFUNN - PARK 

- busk halvhøy park (søtmispel, ame 

rikahagtorn, sargenteple, syrin, sibir 

lønn, prydeple) 

- rosebryn (ulike rosearter, R. nitida, 

R. pimpinellifolia, R. rubiginosa) 

- busk-bryn park (alperips, bjørnebær 

, bjarkøyspirea, snøbær) 

STAUDER 

- vannstauder - sommerfugldammen 

(fl ytting av planter av bred 

dunkjevle) 

- takrør - (supplering av eksisterende 

sivskog fra naturreservat og opp i 

Koksa-aksen) 

FRILAGTE FJELLPARTIER 

I de områdene der det er gravet frem naturlige 

knollekalkformasjoner har det vært foretatt 

en grovrensk, og så har man fylt igjen 

med grus og mager jord i de dypeste sprekkene 

og søkkene i fjellet. Det er ønskelig at 

det i disse grusmassene på sikt etableres 

naturlike skrinne kalkbakke-vegetasjonssamfunn 

tilsvarende de man har blant annet 

på Rolfstangen. Arealene skal verken tilsåes 

med gressfrø eller gjødsles. Naturlig vegetasjon 

søkes etablert ved å samle inn frø av 

stedegne arter for å spre ut i feltene. Videre 

skjøtsel ut over å fjerne uønsket vegetasjon 

(bjørk, kanadagullris, åkertistel, russekål, burot 

etc) ansees ikke som nødvendig. 

44 

SOLITÆRTRÆR - PARKOMRÅDER 

Lavlandsbjørk, spisslønn, småbladlind, kirsebær, 

sommereik, rødeik, hestekastanje og 

magnolia 

Busksamfunn Koksa, 2008 Frilagt fjellparti Koksa, 2008

TAKRØRSKOG I BUFFERSONEN I 

KOKSAAKSEN 

Det er planlagt etablert ny takrørskog i deler 

av buffersonen i Koksa. Takrørskogen skal 

hindre etablering av trevegetasjon i siktaksen 

i Koksa, samtidig som den hindrer ferdsel ned 

mot naturreservatet. Etter at takrørskogen er 

etablert skal det i henhold til intensjonen ikke 

være behov for vesentlig vedlikehold. Eventuelt 

oppslag av tre- og buskvegetasjon inne 

i sivarealene fjernes. 

RENSEDAM 

Vannfl aten skal holdes åpen, med unntak 

for kantsonene. Ny vannvegetasjon som 

etablerer seg må fjernes årlig. Utsetting av 

planteetende fi sk (karper e.l) kan vurderes 

for å dempe graden av tilgroing, men vil evt 

være i konfl ikt med ønske om etablering av 

salamander og froskebestander. Evt utsetting 

må godkjennes av fylkesmannens miljøvernavdeling. 

Med ca. 20 års intervall må 

man anta at bunnsubstratet må skiftes ut for 

å kunne opprettholde et åpent vannspeil. 

Eventuelt oppslag av tre- og buskvegetasjon 

inne i kantvegetasjonen fjernes. 

KOKSA - PARKAREALER 

Utenom buffersonen er det tilrettelagt for aktivitet 

og ferdsel. Det bør legges stor vekt på 

å drifte de store plenfl atene så de er egnet 

for aktivitet og opphold. Det må også legges 

stor vekt på å opprettholde sikt mot Koksabukta 

i de defi nerte siktsonene. 

TRE- OG BUSKVEGETASJON 

Utenom buffersonen er det ønskelig å gi 

vegetasjonen et noe mer parkpreg enn ute 

på Storøya. Dette innebærer at man foretar 

uttynning av treplantingene suksessivt minimum 

hvert 5 år for å gi trærne som vokser 

opp, mer rom. Døde stammer og grener fjernes. 

I tidsperioden 5-30 år fra planting vil det 

også være ønskelig å stamme opp trær som 

ligger i siktsoner sett fra innenfor liggende 

veier og bebyggelse for å kunne etablere sikt 

under trekronene. Undervegetasjon som 

konkurreres ut og mistrives under skogsvegetasjon 

ryddes for å oppnå en mer åpen 

skogskarakter. 

Buskfelt med roser må foryngelsesskjæres 

jevnlig, og oppslag av konkurrerende vegetasjon 

fjernes. 

PLENAREALER 

Arealene klippes og gjødsles for å oppnå 

plenkvalitet egnet for intensiv bruk. Graset 

skal ha en høyde på mellom 6 og 12 cm. 

Utenom aktivitetssonene kan noe redusert 

klipping aksepteres for å få frem et rikere 

blomsterfl or. Avklipp skal spres jevnt, og 

ikke ligge i klumper. 

Sargenteple 

Vanlig Syrin 

45

KOKSA 




46 

Situasjon 2060

KILDER- BILDEHENVISNINGER 

s.1 : Foto (manipulert): Bjørbekk & Lindheim AS 

s.4 : Foto: Bjørbekk & Lindheim AS 

s.5 : Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Foto Statsbygg fotoarkiv 

s.6 : Bærum kommune kartarkiv 

s.7 : Tegning: fra Østengen og Bergo Lndskapsarkitekter 

s.8 : Kart: Kommunedelplan 2 fra Bærum kommune 

s.9 : Kart: Kommunedelplan 2 fra Bærum kommune 

s.10: Kart: Norconsult, Bjørbekk & Lindheim AS 

s.11: Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS 

s.12: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Illustarsjon: hentet fra Jordforsk rapport 57/01 

s.13: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Illustarsjon: hentet fra Jordforsk rapport 57/01 

s.14: Illustarsjon: hentet fra Jordforsk rapport 57/01 

s.15: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS 





s.21: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS 








s.29: Illustrasjon: Inge Lødner 




s.33: Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS, Foto Bjørbekk & Lindheim AS 













47

VEDLEGG 

Sentralparken - planteplan 

48

50 

VEDLEGG

52 

VEDLEGG

VEDLEGG 

Storøya - planteplan 

54

Koksa - planteplan 

55

Utgitt av Statsbygg 08/ 2008 Design og produksjon: Bjørbekk & Lindheim AS 

Biskop Gunnerus’ gt 6 

Postboks 8106 Dep 

0032 Oslo 

Tlf: +47 815 55 045 

Faks: +47 22 95 40 01 

postmottak@statsbygg.no 

www.statsbygg.no

GRÃƒÂ˜NTSTRUKTUR FORNEBU - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?