GRÃƒÂ˜NTSTRUKTUR FORNEBU - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

OVERORDNEDE PLANER Terrengplan 10 Fornebu- overordnet terrengplan for hele utbyggingen (grønn= lav, brun= høy)
ØKOLOGISK PROFIL De nye grøntarealene i Sentralparken, Storøya og Koksa er utviklet med utgangspunkt i fragmenter av tidligere landskap på Fornebu og med inspirasjon fra tilsvarende øysamfunn i indre Oslofjord, bla. Kalvøya. Grøntarealene er planlagt og opparbeidet med utgangspunkt i at de skal utvikles og driftes etter økologiske prinsipper. Forholdene er lagt til rette for naturlige prosesser, uten tilførsel av kunstgjødsel og bruk av sprøytemiddel. For å gjøre dette mulig, er det lagt spesiell vekt på oppbygging av jordsmonn og plantesamfunn. Jordsmonnet er i all hovedsak laget av stedlige masser fra anleggsfasen på Fornebu. Det lokale gjenvinningsanlegget på Fornebu har resirkulert masser, tilført kompostert slam og laget en vekstjord som danner grunnlag for en langsiktig næringshusholdning. Vegetasjonen er bygget opp i ulike sjikt. Busker danner ammebeplanting rundt framtidige trær. Denne ammebeplantningen kan etterhvert tynnes og fjernes helt eller delvis. Overfl atevannet i anlegget ledes konsekvent på overfl aten via åpne renner og vannfl ater. På denne måten blir regnvannet en viktig del av naturopplevelsen i grøntanlegget, samtidig som man har spart kostnader ved rørledninger og kummer. Det er lagt vekt på å benytte solide og miljøvennlige materialer i anlegget. De eldes med verdighet og krever lite vedlikehold. BIOTOPISK NETTVERK Innslag av eng og vegetasjonsfelt bygget opp av ulike slag og i ulike sjikt, med godt bunndekke og med forholdsvis liten innbyrdes avstand representerer verdifulle biotopiske nettverk for dyr. Her vil dyrene fi nne mat og gjemmesteder. Her vil de oppholde seg og forfl ytte seg gjennom grøntarealene. Disse vegetasjonsfeltene vil bidra til å øke det biologiske mangfoldet i parken. Drift og vedlikehold av grøntarealene vil benytte lokal kompostering av det biologiske restmaterialet. Kompostene vil skaffe næringsstoffer og jordforbedring som brukes i plantefeltene og være med på å skape grunnlag for større biologisk mangfold. Omfanget av grasklipping reduseres i forhold til en konvensjonelt drevet park, ved at det skilles mellom skrinne grassenger som klippes to ganger i året og bruksfl ater som klippes hyppigere. Frøblandingene er tilpasset det enkelte voksested. Det er benyttet en del kløverarter som skaffer nitrogen til seg selv og sine nabovekster ved hjelp av bakterieknoller på røttene. Eksempel på biotopiske nettverk 11
Page 1 and 2: GRØNTSTRUKTUR FORNEBU Beskrivelse
Page 3 and 4: INNHOLD FORORD INNHOLD INTENSJONER
Page 5 and 6: HISTORISK TILBAKEBLIKK Fornebu ble
Page 7 and 8: MILEPELER FOR PLANARBEID OG UTVIKLI
Page 9: Grønnstruktur GRØNTSTRUKTUREN OMF
Page 13 and 14: VEKSTJORD All vekstjord som er anve
Page 15 and 16: Rydningsfl is På søndre og vestli
Page 17 and 18: KONTRAKTSDYRKING UTFORDRINGER For
Page 19 and 20: PLANTELISTE- Storøya Plantesamfunn
Page 21 and 22: VEGETASJON I SENTRALPARKEN OG DE GR
Page 23 and 24: Prinsippsnitt korridor- Bjørbekk &
Page 25 and 26: KIRSEBÆR Kirsebærtrær plantes bl
Page 27 and 28: ØKOLOGISKE ASPEKTER VED VEGETASJON
Page 29 and 30: STORØYA INTENSJONSBESKRIVELSE Pers
Page 31 and 32: Flisavfall fra rydding tilbakeføre
Page 33 and 34: Prinsippsnitt som viser kollelandsk
Page 35 and 36: 5. Lauvskog Preg/framtidsbilde: Tet
Page 37 and 38: Storøya- ved planting i 2004 Stor
Page 39 and 40: Prinsippsnitt gjennom kolle på Sto
Page 41 and 42: Snitt gjennom Storøya ved asfalter
Page 44 and 45: KOKSA Beplantningen er organisert i
Page 46 and 47: KOKSA Fremtidig utvikling Dagens si
Page 48: VEDLEGG Sentralparken - planteplan
Page 52: 52 VEDLEGG
Page 55 and 56: Koksa - planteplan 55

GRÃƒÂ˜NTSTRUKTUR FORNEBU - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?