Dialog med pasient og pårørende. Hvordan kan deres ønsker ...
Dialog med pasient og pårørende. Hvordan kan deres ønsker ...
Dialog med pasient og pårørende. Hvordan kan deres ønsker ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
11-10-12<br />
Dagens<br />
<strong>Dial<strong>og</strong></strong> <strong>med</strong> <strong>pasient</strong><br />
<strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> –<br />
<strong>Hvordan</strong> <strong>kan</strong> <strong>deres</strong><br />
<strong>ønsker</strong> respekteres<br />
1. Kommunikasjon <strong>og</strong> dial<strong>og</strong><br />
2. Hva <strong>ønsker</strong> <strong>pasient</strong>er <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong>?<br />
3. Forskningsprosjekt Etiske problemer <strong>og</strong> avgjørelser<br />
rundt livets slutt i sykehjem<br />
4. Forberedende samtaler <strong>og</strong> planlegging<br />
Georg Bollig<br />
Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen<br />
Sunniva klinikk for lindrende behandling, Haraldsplass Diakonale Sykehus<br />
Avdeling for palliativ <strong>med</strong>isin <strong>og</strong> smerteterapi, Helios Klinikum Schleswig<br />
Dagens<br />
1. Kommunikasjon <strong>og</strong> dial<strong>og</strong><br />
2. Hva <strong>ønsker</strong> <strong>pasient</strong>er <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong>?<br />
3. Forskningsprosjekt Etiske problemer <strong>og</strong> avgjørelser<br />
rundt livets slutt i sykehjem<br />
4. Forberedende samtaler <strong>og</strong> planlegging<br />
<strong>Dial<strong>og</strong></strong>ens betydning i Palliative Care<br />
Palliative Care har som mål å sikre best mulig livskvalitet for<br />
<strong>pasient</strong>er <strong>med</strong> inkurabel sykdom <strong>og</strong> <strong>deres</strong> <strong>pårørende</strong>.<br />
Døden betraktes som en del av livet. Døden skal ikke<br />
fremskyndes <strong>og</strong> dødsprosessen ikke forlenges.<br />
Palliative Care er Patient-centred-care <strong>og</strong> <strong>pasient</strong>ens behov<br />
står sentralt.<br />
Ønsker <strong>og</strong> behov <strong>kan</strong> variere betraktelig mellom to mennesker<br />
<strong>med</strong> samme sykdom.<br />
Derfor er det helt nødvendig å ha en god dial<strong>og</strong> <strong>med</strong> <strong>pasient</strong>er<br />
<strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> for å finne ut hva som er viktig for dem <strong>og</strong> hva<br />
de <strong>ønsker</strong>.<br />
Enkel kommunikasjonsmodell<br />
Hva betyr dial<strong>og</strong> egentlig?<br />
<strong>Dial<strong>og</strong></strong> (av de latinske ordene dia <strong>og</strong> l<strong>og</strong>, som betyr<br />
to <strong>og</strong> samtale) betyr hovedsakelig en samtale<br />
mellom to eller flere personer i et litterært verk.<br />
sender budskap mottaker<br />
<strong>Dial<strong>og</strong></strong> er det motsatte av monol<strong>og</strong>. En dial<strong>og</strong> er<br />
ofte en løpende meningsutveksling for å skape<br />
forståelse <strong>og</strong> å utjevne motsetninger.<br />
www.wikipedia.no<br />
1
11-10-12<br />
Hjelpende kommunikasjon<br />
1. Å lytte til den andre<br />
2. Å observere <strong>og</strong> fortolke den andres verbale <strong>og</strong><br />
nonverbale signaler<br />
3. Å skape gode <strong>og</strong> likeverdige relasjoner<br />
4. Å formidle informasjon på en klar <strong>og</strong> forståelig<br />
måte<br />
5. Å møte den andres behov <strong>og</strong> <strong>ønsker</strong> på en god<br />
måte<br />
Hjelpende kommunikasjon<br />
6. Å stimulere den andres ressurser <strong>og</strong> muligheter<br />
7. Å strukturere en samtale eller<br />
samhandlingssituasjon<br />
8. Å skape alternative perspektiver <strong>og</strong> åpne for nye<br />
handlingsvalg<br />
9. Å forholde seg åpenttil vanskelige følelser <strong>og</strong><br />
eksistensielle spørsmål<br />
10. Å samarbeide om å finne frem til gode<br />
beslutninger <strong>og</strong> løsninger<br />
Eide & Eide. Kommunikasjon i relasjoner. Gyldendal Akademisk<br />
Eide & Eide. Kommunikasjon i relasjoner. Gyldendal Akademisk<br />
Med hvilket øret hører vi i dag?<br />
”Das Nachrichtenquadrat”<br />
Hvem er dette?<br />
Hva er det <strong>med</strong> ham?<br />
<strong>Hvordan</strong> snakker han<br />
til meg?<br />
Hvem tror han at han<br />
snakker <strong>med</strong>?<br />
<strong>Hvordan</strong> skal<br />
jeg forstå saken?<br />
Hva skal jeg gjøre,<br />
tenke, føle etter det<br />
jeg har fått vite?<br />
1. Saklig innhold<br />
2. Informasjon om senderens person<br />
3. Relasjon mellom begge parter<br />
4. Ønske / appell<br />
Schulz von Thun 1997<br />
Schulz von Thun 1997<br />
Å lytte<br />
er en aktiv handling<br />
„å lytte <strong>med</strong> det tredje øret“<br />
„å lytte gjennom huden“<br />
er mer enn å bare høre<br />
ordene noen bruker<br />
Kommunkasjon <strong>med</strong> eldre<br />
<strong>og</strong> gamle mennesker<br />
2
11-10-12<br />
Forskjeller i palliasjon for gamle <strong>og</strong><br />
demente mennesker<br />
Multimorbiditet<br />
Vanskelig kommunikasjon<br />
Demens<br />
Nedsatt hørsel<br />
Problemer <strong>med</strong> å snakke<br />
”Enhver møter fremtiden<br />
<strong>med</strong> sin fortid.”<br />
Pearl S. Buck, Schriftsteller<br />
Etiske avgjørelser ofte nødvendig<br />
Bollig Georg: Palliative Care für alte und demente Menschen lernen und lehren. LIT-Verlag Wien/Zürich 2010<br />
Kommunikasjon <strong>med</strong> mennesker <strong>med</strong><br />
demens - metoder <strong>og</strong> hjelpemidler<br />
Kommunikasjon = kjernekompetanse i palliasjon i geriatri (M. Kojer)<br />
Å kjenne bi<strong>og</strong>rafien<br />
”Total pain concept”<br />
Cicely Saunders: Total pain =<br />
”Suffering related to and the result of, the person´s physical,<br />
psychol<strong>og</strong>ical, social, spiritual and practical state.”<br />
Metoder for å registrere smerter<br />
PAINAD<br />
MOBID (= Mobilization – Observation – Behaviour – Intensity –<br />
Dementia Pain Scale)<br />
Marte-Meo-Methode<br />
Validation<br />
Basal Stimulering<br />
Psykisk<br />
smerte<br />
Fysisk<br />
smerte<br />
Total<br />
pain<br />
Åndelig<br />
smerte<br />
Bollig G, Jung-Henkel B, Fuchs-Hlinka G. Kommunikation mit dementen Menschen – Herausforderung und Chance<br />
für interprofessionelle Palliative Care Teams Palliativ<strong>med</strong>izin 2007; 8:123-126.<br />
Sosial<br />
smerte<br />
Dagens<br />
1. Kommunikasjon <strong>og</strong> dial<strong>og</strong><br />
2. Hva <strong>ønsker</strong> <strong>pasient</strong>er <strong>og</strong><br />
<strong>pårørende</strong>?<br />
3. Forskningsprosjekt Etiske problemer <strong>og</strong> avgjørelser<br />
rundt livets slutt i sykehjem<br />
4. Forberedende samtaler <strong>og</strong> planlegging<br />
Hva <strong>ønsker</strong> <strong>pasient</strong>en selv? - 1<br />
84 mentalt friske ble spurt, > 65 år<br />
75 % ville ikke har hjerte- lunge redning,<br />
respiratorbehandling, PEG sonde ved moderat demens<br />
95% ville ikke har slik behandling ved alvorlig demens<br />
Men: De <strong>ønsker</strong> smertebehandling, symptomlindring <strong>og</strong><br />
planlegging i for<strong>kan</strong>t!<br />
Gjerdingen DK. Arch Fam Med 1999;8:421-5.<br />
3
11-10-12<br />
Hva <strong>ønsker</strong> <strong>pasient</strong>en selv? - 2<br />
Hva <strong>ønsker</strong> <strong>pasient</strong>en selv? – 3<br />
Intervju av 40 alene boende mellom 80-89 år<br />
Døden spiller en stor rolle i <strong>deres</strong> liv<br />
Mange er ikke i stand til å snakke om døden<br />
Systematisk review av 123 studier (42 kvantitativ, 77<br />
kvalitativ, 5 kvant.+kval. metoder)<br />
Pasient <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> har stor behov for informasjon<br />
Senere i forløpet <strong>ønsker</strong> <strong>pasient</strong>en mindre <strong>og</strong> de<br />
<strong>pårørende</strong> mer informasjon<br />
Pasient <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> <strong>ønsker</strong> at helsepersonell skal vise<br />
empati, være ærlig, skal oppmuntre til spørsmål<br />
Pasient <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> <strong>ønsker</strong> at informasjonen skal<br />
tilpasses <strong>deres</strong> personlige behov <br />
Lloyd-Williams M. J Pain Symptom Manage 2007; 34:60-66. <br />
Parker SM et al. J Pain Symptom Manage 2007; 34:81-93.<br />
Hva <strong>ønsker</strong> <strong>pasient</strong>en selv? - 4<br />
5 viktige kategorier innenfor omsorg ved livets<br />
slutt<br />
1. å få adekvat smerte- <strong>og</strong> symptomlindring<br />
2. å forhindre forlengelse av dødsprosessen<br />
3. pas. <strong>ønsker</strong> å ha en viss kontroll<br />
4. å minske belastning for de <strong>pårørende</strong><br />
5. å styrke relasjoner til sine nærmeste<br />
Kategoriene <strong>kan</strong> brukes til framtidig forskning<br />
<strong>og</strong> kvalitetssikring<br />
Hva <strong>ønsker</strong> leger/pleiepersonalet selv?<br />
127 sykepleiere <strong>og</strong> 115 leger sammenlignet seg<br />
<strong>med</strong> en tidligere frisk 85-år gammel <strong>og</strong> en kronisk<br />
syk 75-år gammel <strong>pasient</strong>.<br />
Pleiepersonalet viste signifi<strong>kan</strong>t større<br />
tilbakeholdning angående livsforlengrende tiltak<br />
enn legene<br />
Pleiepersonalet ønsket mindre agressiv behandling<br />
v/alvorlig sykdom, demens eller langvarig kronisk<br />
tilstand - men planlegging i for<strong>kan</strong>t!<br />
Singer PA et al. JAMA 1999; 281:163-168.<br />
Gillick MR. Arch Intern Med 1994;154:2542-7.<br />
Leger behandler <strong>pasient</strong>er<br />
annerledes enn seg selv<br />
Dagens<br />
Fastleger <strong>og</strong> indremesisinere ble spurt om behandling<br />
(2 scenarios)<br />
Kirurgisk mulighet <strong>med</strong> høy dødelighet ved Colon-Cancer<br />
For seg selv 37,5% / for <strong>pasient</strong>er 24,5%<br />
Ingen immunglobulinterapi ved svineinfluensa <strong>med</strong> bedre<br />
overlevelse – men mulige alvorlige bivirkninger<br />
For seg selv 62,9% / for <strong>pasient</strong>er 48,5%<br />
1. Kommunikasjon <strong>og</strong> dial<strong>og</strong><br />
2. Hva <strong>ønsker</strong> <strong>pasient</strong>er <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong>?<br />
3. Forskningsprosjekt Etiske<br />
problemer <strong>og</strong> avgjørelser rundt<br />
livets slutt i sykehjem<br />
4. Forberedende samtaler <strong>og</strong> planlegging<br />
Ubel et al. Physicians recommend different treatments for patients than they would choose for<br />
themselves. Arch Intern Med 2011;171:630-634<br />
4
11-10-12<br />
Etiske problemer <strong>og</strong> avgjørelser rundt livets<br />
slutt i sykehjem - Bakgrunn for prosjektet:<br />
På sykehjem er det mange etiske valg som må tas<br />
hver eneste dag.<br />
I de fleste norske sykehjem er over 70 % av<br />
beboerne demente. Disse vil ikke lenger være i<br />
stand til å ta livsviktige avgjørelser for seg selv.<br />
Ofte må derfor etiske avgjørelser tas av sykepleier,<br />
leger, <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong>.<br />
Etiske veiledningsgrupper eller etikkomiteer er<br />
startet opp på flere sykehjem i Norge.<br />
Det finnes bare få vitenskapelige studier på dette<br />
området.<br />
Etiske problemer <strong>og</strong> avgjørelser rundt livets<br />
slutt i sykehjem – Forskningsspørsmål:<br />
1. Hva opplever <strong>pasient</strong>er i sykehjem <strong>og</strong> <strong>deres</strong> <strong>pårørende</strong> som<br />
etiske problemer i sammenheng <strong>med</strong> omsorg ved livets slutt<br />
i sykehjem?<br />
2. <strong>Hvordan</strong> mener <strong>pasient</strong>er i sykehjem <strong>og</strong> <strong>deres</strong> <strong>pårørende</strong><br />
burde man løse etiske problemer i sykehjem?<br />
3. I hvilket omfang <strong>ønsker</strong> <strong>pasient</strong>er i sykehjem <strong>og</strong> <strong>deres</strong><br />
<strong>pårørende</strong> å bli inkludert i avgjørelser hvor det finnes<br />
konflikter i forhold til verdier?<br />
4. Hva er de mest vanlige <strong>og</strong> hyppige etiske problemer i<br />
sykehjem i Norge, Tyskland <strong>og</strong> Østerrike?<br />
5. Hva er fordeler <strong>og</strong> ulemper av ulike metoder for diskusjon av<br />
etiske utfordringer som brukes i sykehjem?<br />
Etiske problemer <strong>og</strong> avgjørelser rundt livets<br />
slutt i sykehjem – Hensikt:<br />
Å undersøke hvilke etiske utfordringer eksisterer i<br />
sykehjem<br />
Å lære mer om <strong>pasient</strong>enes <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong>s syn på<br />
etiske utfordringer i sykehjem, <strong>og</strong> hvordan de<br />
<strong>ønsker</strong> de å bli involvert når viktige beslutninger må<br />
tas.<br />
Fordeler <strong>og</strong> ulemper av forskjellige tiltak som etikk<br />
diskusjonsgrupper, etiske komiteer eller etikk råd<br />
på sykehjemmene skal belyses.<br />
Etiske problemer <strong>og</strong> avgjørelser rundt livets<br />
slutt i sykehjem – Metode:<br />
Kvalitative intervju av sykehjemsbeboere, <strong>deres</strong><br />
<strong>pårørende</strong><br />
Dybde intervju av <strong>pasient</strong>er <strong>og</strong> fokusgrupper av<br />
<strong>pårørende</strong> skal belyse <strong>pasient</strong>enes <strong>og</strong> <strong>deres</strong><br />
<strong>pårørende</strong> syn<br />
Personer som har deltatt i etiske refleksjonsgrupper<br />
eller etikkomiteer blir spurt om å delta i<br />
gruppeintervju<br />
Data samles inn fra Norge, Tyskland <strong>og</strong> Østerrike<br />
Hva opplever sykehjems<strong>pasient</strong>er som<br />
etiske utfordringer – første resultater<br />
Dagens<br />
11 sykehjemsbeboere fra<br />
74 – 100 år (mean 86)<br />
en <strong>pasient</strong> ekskuldert pga.<br />
k<strong>og</strong>nitiv svikt<br />
intervju varierte mellom 12<br />
– 47 minutter<br />
1. Kommunikasjon <strong>og</strong> dial<strong>og</strong><br />
2. Hva <strong>ønsker</strong> <strong>pasient</strong>er <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong>?<br />
3. Forskningsprosjekt Etiske problemer <strong>og</strong> avgjørelser<br />
rundt livets slutt i sykehjem<br />
4. Forberedende samtaler <strong>og</strong><br />
planlegging<br />
Bollig G. Nursing home residents view of ethical challenges in nursing homes – first results.<br />
(Posterpresentation at the 7th Research Congress of the European Association for Palliative Care in<br />
june 2012 in Trondheim).<br />
5
11-10-12<br />
<strong>Hvordan</strong> <strong>kan</strong> Advance Care Planning<br />
oversettes til norsk?<br />
Kanskje <strong>med</strong>:<br />
Forberedende samtaler <strong>og</strong><br />
planlegging<br />
eller<br />
Omsorgs- <strong>og</strong> behandlingsplan<br />
???<br />
„Adressing the elephant<br />
in the room“<br />
Å snakke tidlig <strong>og</strong> systematisk om <strong>ønsker</strong> for behandling <strong>og</strong><br />
omsorg ved livets slutt <strong>kan</strong>n hjelpe <strong>pasient</strong>er:<br />
Til å gi informert samtykke<br />
Å få palliativ behandling mot plagsomme symptomer<br />
Mulighet til aktiv bearbeiding av livets slutt<br />
Mål: livsforlengelse / livskvalitet?<br />
Metoder:<br />
Advance directives (= livstestamente)<br />
Quill TE. Initiating End-of-life discussions with seriously ill patients – adressing the „elephant in<br />
the room“. JAMA 2000;284: 2502-2507<br />
SPIKES - Modell<br />
S etting<br />
P erception<br />
I nvitation<br />
K nowledge<br />
E motions<br />
S trategy/Summary<br />
3 livskritiske spørsmål<br />
1. Ønsker du å bli akuttinnlagt på sykehus ved<br />
plutselig alvorlig sykdom?<br />
2. Ønsker du antibiotikabehandling ved livstruende<br />
infeksjoner?<br />
3. Ønsker du gjenopplivning ved hjertestans?<br />
Ore S. <strong>Hvordan</strong> hjelpe de <strong>pårørende</strong> til å tåle å være <strong>pårørende</strong>? Fordrag 12. Landskonferanse om<br />
utfordringer ved livets slutt – Å bygge broer. Oslo 20.09.2012<br />
FIVE WISHES<br />
1. The person I want to make health care decisions<br />
for me when I can´t make them for myself<br />
2. My Wish For The Kind Of Medical Treatment I want<br />
Or Don´t want<br />
3. My Wish For How Comfortable I Want To Be<br />
4. My Wish For How I Want People To Treat Me<br />
5. My Wish For What I Want My Loved Ones to Know<br />
P<br />
R<br />
E<br />
P<br />
A<br />
R<br />
E<br />
D<br />
PREPARED guidelines<br />
Prepare for discussion<br />
Relate to the person<br />
Elicit patient and caregiver preferences<br />
Provide information tailored to individual needs<br />
Acknowledge emotions & concerns<br />
(foster) Realistic hope<br />
Encourage questions and further discussions<br />
Document<br />
Ore S. <strong>Hvordan</strong> hjelpe de <strong>pårørende</strong> til å tåle å være <strong>pårørende</strong>? Fordrag 12. Landskonferanse om<br />
utfordringer ved livets slutt – Å bygge broer. Oslo 20.09.2012<br />
Thomas, Lobo edt. Advance Care Planing in End of Life Care. Oxford University Press 2011<br />
6
11-10-12<br />
Pårørendesamtaler på sykehjem<br />
Hjemmesykepleie<br />
Ved innkomst <strong>og</strong> regelmessig ca. hvert halvår<br />
Forberedende samtaler <strong>og</strong> planlegging for livets<br />
slutt <strong>kan</strong> hjelpe til å minimere uønsket<br />
overbehandling, minimere konflikter <strong>og</strong> føre til en<br />
bedre kommunikasjon mellom helsepersonell <strong>og</strong><br />
<strong>pasient</strong>en/<strong>pårørende</strong>.<br />
Videre <strong>kan</strong> det føre til en bedre <strong>og</strong> åpen<br />
kommunikasjon om alvorlig sykdom <strong>og</strong> død i<br />
familien<br />
Sosionom<br />
Fastlege<br />
Fysioterapeut<br />
Nettverk<br />
Pasient <strong>og</strong><br />
<strong>pårørende</strong><br />
Lege palliativt<br />
team<br />
Sykepleier<br />
palliativt team<br />
Frivillige<br />
Ester, A. (2009): Angehörigensprechstunde – Gespräche mit Angehörigen innerhalb eines Konzeptes von<br />
Palliative Care in Einrichtungen der Langzeitpflege. Master Thesis zur Erlangung des akademischen<br />
Grades MAS Palliative Care, Universität Klagenfurt-Wien<br />
Prest<br />
Pårørendes rolle i avgjørelser om<br />
livsforlengende behandling i sykehjem<br />
Pårørende vet lite om autonomi-prinsippet<br />
Manglende prosedyrer for avgjørelser ved livets<br />
slutt på sykehjem<br />
Pårørende blir inkludert i å ta avgjørelser<br />
Dette <strong>kan</strong> føles belastende for <strong>pårørende</strong> i etter<strong>kan</strong>t<br />
Forhold mellom ansatte <strong>og</strong><br />
<strong>pårørende</strong> i sykehjem<br />
Spørreskjema til norske sykehjem<br />
Bare et fåtall av norske sykehjem spør etter<br />
<strong>pasient</strong>ens <strong>ønsker</strong> for omsorg <strong>og</strong> behandling ved<br />
livets slutt<br />
Bare et fåtall av norske sykehjem har prosedyrer<br />
hvordan de pårøende skal involveres<br />
Dreyer et al. J Med Ethics. 2009 Nov;35(11):672-7.<br />
Gjerberg et al. Nursing Ethics 2011;18(1):42-53<br />
Å være forberedt<br />
Planlegging på forhånd <strong>kan</strong> avlaste de <strong>pårørende</strong><br />
fordi de <strong>kan</strong> slippe å måtte ta avgjørelser for en<br />
nærmeste uten å vite hva vedkommende egentlig<br />
hadde ønsket i en gitt situasjon<br />
Forberedende kommunikasjon<br />
Gi <strong>pasient</strong> <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> (personale) anledning<br />
til a drøfte utfordringer:<br />
Ta brodden av etiske konflikter om unødige<br />
behandlingstiltak<br />
Forsone seg <strong>med</strong> den forestående død<br />
Pårørende <strong>kan</strong> slippe å måte ta vanskelige/<br />
umulige valg<br />
Bollig G. Vorbereitet sein! Betroffene und Angehörige einbeziehen – Vorsorgeplanung und ethische<br />
Beratung können entlasten. Praxis Palliative Care 12/2011: 29-31.<br />
7
11-10-12<br />
Legens utfordringer<br />
Å erkjenne når døden blir et bedre alternativ<br />
enn livet<br />
Å kommunisere om <strong>og</strong> dokumentere<br />
Å inkludere alle viktige aktører<br />
Å forhindre unødvendige sykehusinnleggelser<br />
Kunnskaper om lovverk, etikk <strong>og</strong><br />
kommunikasjonsprosesser<br />
Retningslinjer for etiske avgjørelser<br />
fra Bergen Røde Kors sykehjem<br />
1. Forberedende kommunikasjon<br />
2. Kjennskap til <strong>pasient</strong>en<br />
3. Pasient som oppdragsgiver<br />
4. Informert samtykke<br />
5. Presumert samtykke<br />
6. Dokumentasjon<br />
7. Samarbeid<br />
8. Akutte endringer i helsetilstand<br />
9. Tiltaksplan for palliative Care<br />
10. Respekt for den døde <strong>og</strong> de <strong>pårørende</strong><br />
Husebø SB. Omsorg 2006;4:39-46<br />
Informert samtykke<br />
Pasientens rett til selvbestemmelse<br />
Informert samtykke innebærer at <strong>pasient</strong>en:<br />
Informeres om viktige utrednings- <strong>og</strong> behandlingsalternativ <strong>og</strong><br />
<strong>deres</strong> konsekvenser<br />
Har rikelig anledning til å stille spørsmål<br />
Når situasjonen forandrer seg fornyer sitt samtykke<br />
Samtykket må dokumenteres i <strong>pasient</strong> journalen<br />
Pasienter <strong>med</strong><br />
samtykkekompetanse<br />
Forutsetter at <strong>pasient</strong>en forstår de aktuelle<br />
problemer<br />
Pasienten avgjør hvilket alternativ han <strong>ønsker</strong> –<br />
vår oppdragsgiver<br />
Vi leger avgjør hvilke alternativ som er <strong>med</strong>isinsk<br />
forsvarlig (obs: futility=nytteløshet)<br />
Autonomi = vår frihet til å velge<br />
er målsettingen, men er for demente,<br />
forvirrede, psykotiske eller døende ofte en<br />
utopi<br />
Andre må treffe avgjørelser for dem<br />
tilsvarende formodet <strong>pasient</strong>vilje<br />
Pasienter uten samtykkekompetanse<br />
Bevisstløs, Dement, Psykotisk, Forvirret - Pasient<br />
Informasjon fra:<br />
Pårørende, pleiepersonale, primærlege, andre<br />
Syke- <strong>og</strong> livshistorie<br />
Tidligere verdivalg<br />
8
11-10-12<br />
Formodet <strong>pasient</strong>vilje?<br />
Pårørende <strong>kan</strong> ikke gi informert samtykke på vegne<br />
av <strong>pasient</strong>en<br />
Utfordringen: formodet/presumert samtykke<br />
Hvilken avgjørelse ville <strong>pasient</strong>en ha tatt?<br />
De <strong>pårørende</strong> er sentrale informasjons kilder til<br />
formodet samtykke<br />
Også: personale, lege, venner<br />
Livstestamente,verge<br />
Alvorlig syke <strong>og</strong> døende <strong>pasient</strong>er<br />
Å avslutte livsforlengende behandling til alvorlig<br />
syke / døende <strong>pasient</strong>er er ikke aktiv dødshjelp<br />
Det er lovstridig å fortsette en behandling som er i<br />
strid <strong>med</strong> informert eller formodet samtykke<br />
Husebø SB. Omsorg 2006;4:39-46<br />
Skjema eller samtale(r)?<br />
Er Advance Care Planning<br />
en prosess<br />
eller et skjema?<br />
Forskjellige syn?<br />
Leger: fokus på prosedyrer<br />
HLR<br />
PEG<br />
Operasjoner<br />
Kunstig ernæring / væsketilførsel<br />
Pasienter:<br />
fokus på livskvalitet <strong>og</strong> allmenntilstand (outcome)<br />
vanskelig åvurdere nytten av forskjellige tiltak<br />
Manglende dokumentasjon av<br />
<strong>pasient</strong>ens <strong>ønsker</strong><br />
Diskusjoner ble ført i løpet av de siste uker<br />
Å starte diskusjoner om livets slutt ollpeles som<br />
vanskelig for personalet<br />
Pasientens syn <strong>og</strong> <strong>ønsker</strong> blir ikke godt nok<br />
dokumentert<br />
ACP – mer enn et skjema<br />
Å forberede seg på døden er en viktig aspekt av ACP<br />
Et effektmål i forskning om ACP skulle være<br />
psykososiale effekter <strong>og</strong> ikke antall utfyllte skjemaer<br />
Cox et al. BMC Palliative Care 2011;10:18<br />
Martin DK, Emanuel LL, Singer PA. Planning for the end of life. The Lancet 2000;356:1672-1676.<br />
9
11-10-12<br />
Trenger man et skjema?<br />
Strategier for å forbedre ACP<br />
Strategier som <strong>kan</strong> forbedre ACP er:<br />
Pasienter synes ofte at skjemaer er unødvendig<br />
Legens ferdigheter i kommunikasjon<br />
Patient-centered tilnærming<br />
Fokus on livskvalitet<br />
Tidlig diskusjon<br />
Singer PA, Martin DK, Lavery JW, Thiel EC, Kelner M, Mendelssohn DC. Reconceptualizing Advance Care<br />
Panning from the patients perspective. JAMA 1998; 158: 879-884.<br />
Larson, Tobin. End-of-life conversations: evolving practice and theory. JAMA. 2000 Sep 27;284(12):1573-8.<br />
Situasjon i Tyskland<br />
”Patientenverfügung”<br />
(livstestamente / Advance Care panning)<br />
”Vorsorgevollmacht”<br />
Ved uklarheter KEK<br />
Bollig G. Ethical decision-making in nursing homes - a literature study. In: Schildmann J, Gordon J,<br />
Vollmann J (edts.): Clinical Ethics Consultation: theories & methods-implementation-evaluation.<br />
Ashgate publishers 2010<br />
Sammenfatning<br />
Snakk sammen så tidlig som mulig!!!<br />
Dokumentasjon <strong>kan</strong> gjøres på forskjellige måter<br />
Ingen Gold-Standard for ACP hittil<br />
ACP tjener ikke bare for å planlegge men hjelper<br />
<strong>pasient</strong>en <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> til å bearbeide <strong>og</strong><br />
diskutere eksistensielle spørsmål<br />
Forskningsprosjektet<br />
”Etiske problemer <strong>og</strong> avgjørelser<br />
rundt livets slutt i sykehjem”<br />
blir støttet av ExtraStiftelsen<br />
<strong>og</strong> Norges Røde Kors<br />
10
Change language