FOKUS rapport fra CSW2013 (pdf)

FOKUS rapportering fra FNs
Kvinnekommisjon 2013
Avskaffelse og forebygging av alle
former for vold mot kvinner og
jenter
New York 4. mars – 15. mars 2013

Innholdsfortegnelse
OPPSUMMERING/ EVALUERING .................................................................................................. 3
Praktisk gjennomføring ................................................................................................................... 3
Reisestipender ................................................................................................................................... 4
Media og web ..................................................................................................................................... 6
Den offisielle delegasjonen .............................................................................................................. 7
OUTCOMES .......................................................................................................................................... 9
Resolusjoner vedtatt under CSW ................................................................................................... 9
Slutterklæring CSW .......................................................................................................................... 9
Generaldebatten ............................................................................................................................. 10
Interaktive ekspertpanel: Moderator’s summaries .................................................................... 11
RAPPORTER FRA SIDEARRANGEMENTER ............................................................................... 17
FOKUS sine arrangementer: ......................................................................................................... 17
Sammendrag av andre arrangementer: ...................................................................................... 21
KVINNEKOMMISJONEN 2014 ....................................................................................................... 33
Rapport CSW 2012 2

OPPSUMMERING/ EVALUERING
Årets møte i FNs Kvinnekommisjon (CSW) ble avholdt i New York fra 4. til 15. mars 2013. Tema var
«avskaffelse og forebygging av alle former for vold mot kvinner og jenter».
«Emerging issue» under CSW var: “Key gender equality issues to be reflected in the post-2015
development framework“.
I tillegg ble sluttdokumentet fra CSW i 2009 om “The equal sharing of responsibilities between women
and men, including caregiving in the context of HIV/AIDS” gjennomgått.
Årets CSW samlet flere personer og organisasjoner enn mange av de foregående årene. Over 6000
representanter fra sivilt samfunn var akkreditert til møtet, men det var sannsynligvis langt fler som deltok
på én eller flere av de 350 side-eventene som foregikk utenfor FN bygningen i de to ukene som
kommisjonen varte. Det var også en stor norsk tilstedeværelse på årets CSW, med over 40 representanter
fra sivilt samfunn tilstede.
Inne i FN bygget avholdt medlemsstater og FN-enheter i samarbeid med kvinneorganisasjoner ca. 120
seminarer/ workshops hvor man delte «best practices» og la planer for videre arbeid.
Praktisk gjennomføring
Det ble høsten 2012 nedsatt en arbeidsgruppe i FOKUS bestående av Gro Lindstad, Mette Moberg og
Magnus Holtfodt som hadde ansvar for deltakelse/gjennomføring av CSW. I tillegg deltok Helene
Langsether og Anton Popic fra sekretariatet for bl.a. å bidra med faglige innspill til side-eventer som
FOKUS arrangerte, og for å følge tematiske områder under CSW. Oda Gilleberg deltok på
kommunikasjonssiden.
I forkant av CSW ble det avholdt planleggingsmøter med BLD i tillegg til at det ble gjennomført et eget
møte med de norske organisasjonene som skulle delta på Kvinnekommisjonen.
Det ble også utarbeidet et eget dokument på Kontaktkonferansen hvor sivilt samfunn ga norske
myndigheter innspill og anbefalinger i forhold til årets tematikk.
FOKUS reserverte hotellrom på ONE UN Plaza, slik at alle deltakerne skulle bo på det samme hotellet.
Dette gjaldt både de som satt i den offisielle delegasjonen fra FOKUS, sørpartnerne, norske
organisasjoner og sekretariatet.
I forkant av CSW ble det utarbeidet et eget hefte til deltakerne med praktisk informasjon og program for
konferansen. Denne ble sendt både til norske deltakere og sørpartnere.
FOKUS fulgte med på de offisielle dokumentene som ble lagt ut på CSW’s hjemmesider, dette gjaldt blant
annet forslag til resolusjoner, FNs Generalsekretærs rapport om vold mot kvinner, bakgrunnsdokumenter
for de interaktive høringene etc. FOKUS utarbeidet sammendrag av disse og sendte til alle deltakerne.
Disse ble også oversendt den offisielle delegasjonen, BLD og alle norske organisasjoner som FOKUS
hadde fått beskjed om skulle delta på CSW.
FOKUS utga et spesialnummer av Kvinner Sammen om vold mot kvinner. Dette ble brukt som
bakgrunnsdokument til Kontaktkonferansen og til CSW. I tillegg ble det trykket opp et opplag oversatt til
engelsk som ble delt ut i New York.
FOKUS leverte på forhånd et skriftlig og muntlig innlegg til CSW. Det skriftlige innlegget ble publisert på
CSW sine hjemmesider, og også spred gjennom WURN-List. FOKUS ble valgt ut som en av 19
sivilsamfunnsorganisasjoner til å fremføre sitt muntlige innlegget for hovedforsamlingen.
Dagen før kommisjonen startet arrangerte FOKUS et orienteringsmøte om CSW for deltakerne, der man
gjennomgikk hvordan det jobbes disse ukene i komiteen, temaene og orientering om side-events for alle
deltakerne.
Rapport CSW 2012 3

FOKUS arrangerte også tre side events under årets CSW. Se mer detaljert beskrivelse av side-eventene
under senere kapitler.
Anbefalinger
Det er viktig å kunne møte alle norske deltakere fra det sivile samfunn i forkant av CSW for å få avklart
forventninger, ansvar og arbeidsfordelinger, samt å komme fram til gode samarbeidsordninger. Dette bør
videreføres. I tillegg anbefales det å ha et møte ved ankomst New York for å orientere om hva CSW er, og
hvordan møtene og side-eventene foregår, men også møter mellom de i den offisielle delegasjonen og
sivilt samfunn er viktige for å gi innspill begge veier.
Det bør leies eget egnet lokale til orienteringsmøtene.
Det er også ønskelig med et større samarbeid med deltakere fra andre nordiske land, både når det gjelder
informasjonsutveksling og for å skape sterkere lobbygrupper.
Det er viktig å legge til rette for at Sør-partnere får mulighet til å delta i nettverk relevant i forhold til egne
land og regioner med mulig kontakt inn mot enkelte lands FN-delegasjon for å kunne delta i lobbyarbeid
på ulike fronter.
Reisestipender
I år valgte FOKUS ut hvem som fikk reisestipend, basert på kompetanse på årets tematikk og hvordan de
kunne bidra faglig under CSW.
De som fikk utdelt reisestipend var:
Lone Alice Johansen, Krisesentersekretariatet
Fakhra Salimi, MiRA Senteret
Kjersti Augland, SAIHs Kvinne og likestillingsutvalg
Lone Brit Hermansen Aas, Inner Wheel Norge
Reisestipend diasporamidler:
Cihiluka Mbonekube Cesarine, Kvinnevisjon
Stipend for sørpartnerne finansiert med UD midler
Paula Barrio, MTM (Guatemala)
Luz Mendez, (Guatemala)
Gladys Camere , WARMI (Peru)
Ruth Ojiambo Ochieng , ISIS WICCE (Uganda)
Carrie Shelver , Onein9 Campaign (Sør Afrika)
Lesley Ann Foster, Masimanyane (Sør Afrika)
Valerie Yee Sun Lew, IAWRT (Malaysia)
Jean Enriquez , CATW (Philippinene)
Shymala Gomez, FOKUS Sri Lanka
Luz Piedad Caicedo Delgado, HUMANAS (Colombia)
Rapport CSW 2012 4

Anbefalinger fra FOKUS partnere:
Alle som fikk utdelt reisestipend deltok aktivt i løpet av den første uka av konferansen. I tillegg til å delta
på side eventer og arrangementer inne i FN bygningen, var også mange invitert til å sitte i forskjellige
paneler. (16 stk. til sammen)
Deltakerne var godt fornøyd med oppholdet, og koordineringen til FOKUS. På en skala fra 1-5 fikk
FOKUS scoren 4,33.
Tilbakemeldingene fra deltakerne viser at de var veldig fornøyd med informasjonen de fikk i forkant av
konferansen (per mail og på FOKUS nettsider). For noen var dette første gang de deltok på en
internasjonal FN konferanse, og de var usikre på hva som krevdes av dem, og hva de skulle prioritere
under oppholdet i New York. Disse må få ekstra oppfølging i forkant av konferansen, i forhold til de mer
erfarne deltakerne. FOKUS oppsummerte og sendte ut all bakgrunnsinformasjon fra FN til alle deltakerne
før konferansen. For noen ble dette alt for mye informasjon. Hva som sendes ut kan i fremtiden tilpasses
den enkelte deltaker basert på hennes interesseområder.
Et av reisestipendene var planlagt gitt til en representant fra en grasrotsorganisasjon i Somalia. Han klarte
dessverre ikke å ordne visum til USA. I fremtiden må det jobbes ekstra mye i forkant med de som er minst
erfarne med å reise ut av landet sitt, og grasrotorganisasjoner burde muligens få utbetalt reisestipend
tidligere enn de andre slik at de for nok tid til å forberede seg.
Utbytte av konferansen:
Alle deltakerne rapporterte at de fikk et veldig godt utbytte av å delta på konferansen. Utbyttet varierte i
forhold til hvem som reiste, og hva slags type organisasjon de tilhørte.
For noen var oppholdet først og fremst noe som ga dem mer/ny kunnskap, både om FN systemet,
situasjonen i andre land, og nye perspektiver på arbeidet mot vold. Alle fikk nye kontakter, og identifiserte
potensielle samarbeidspartnere.
CSW gir sivilt samfunn en mulighet til å møte medlemmer av sitt lands regjering. For mange var det lettere
å få til et møte med myndighetene mens de var i New York enn det er i sitt eget hjemland.
Mange knyttet også kontakter i FN systemet, da særlig med UN Women. CSW er også en fin arena for å
møte partnere, gamle og nye.
I tillegg rapporterte flere av deltakerne at de har fått større kjennskap til FN systemet og internasjonale
prosesser i løpet av konferansen. Mange fikk også nyttige erfaringer med å presentere sitt arbeid på et høyt
internasjonalt nivå.
Muligheten til å tilegne seg nye perspektiver, diskutere best practices, få den nyeste internasjonale og
regionale statistikken, og muligheten til å møte nye samarbeidspartnere og donorer ble sett på som svært
nyttig av alle deltakerne.
Lobbyarbeid:
Også i forhold til lobbyarbeid fikk deltakerne mye ut av konferansen. I tillegg til at de norske
medlemsorganisasjonene fikk mulighet til å møte sine sør-partnere og diskutere påvirkningsstrategier og
felles målsetninger, fikk mange av sør-partnerne mulighet til å sette fokus på sine prosjekter, og å sikre seg
internasjonal støtte til sitt arbeid.
Mange satte også veldig stor pris på muligheten til å delta på frokostmøte med den norske offisielle
delegasjonen.
Rapport CSW 2012 5

Det var også en utbredt deling av strategier, og målsetninger med andre likesinnede organisasjoner.
Mens noen drev påvirkningsarbeid på individuell basis, var det mange av deltakerne som var del av
internasjonale koalisjoner..
Anbefalinger fra deltakerne til neste års CSW:
Flere uttrykte ønske om å være tilstede den 2. uka. Det kan være mulig å dele opp deltakelsen, slik
at noen er tilstede den første uka, og noen den andre. Det vil også gjøre det lettere og finne rom
for å diskutere, og planlegge.
At vi mangler et eget møterom er en av de største utfordringene, dette må det prøves å finne en
løsning på til neste år.
Dele opp deltakerne i grupper basert på tematisk ekspertise
Ønsker flere møter mellom norske myndigheter og sivilt samfunn.
Språket er problemer for mange. Selv om de fleste forstår engelsk er de ikke alltid komfortable
med å snakke det. På FOKUS sine side-eventer burde det alltid være en som kan oversette
spørsmål fra salen.
Frokostmøter må arrangeres hver dag, og det bør være faste møter hver kveld hvor man kan dele
erfaringer fra dagen, og lage planer for morgendagen.
Involvere partnerne mer i planleggingen av side-events.
Større involvering av sør-partnere i planleggingen av oppholdet.
Flere unge kvinner må bli involvert.
En felles skriftlig uttalelse kan lages på forhånd, hvor alle som mottar reisestipend fra FOKUS
bidrar.
Media og web
Informasjonsarbeidet er en særlig viktig del av arbeidet til FOKUS under CSW. Dette var meget vellykket,
og informasjon fra arrangementene ble spredt på web og andre sosiale medier. Det ble hver dag ble lagt ut
saker fra CSW på FOKUS hjemmeside. Både sekretariatet, representantene fra de norske organisasjonene
og sørpartnere bidro til å skrive disse sakene. Alle sakene ble også lagt ut på FOKUS Facebook side og det
ble twitret fra arrangementene.
I år var det også mange av de som hadde fått reisestipend gjennom FOKUS som også publiserte blogger
på vår hjemmeside.
Det å bruke sosiale medier aktivt under CSW ga stort utbytte i forhold til media, og flere av sakene ble tatt
opp av andre og spredd videre i blader og på websidene deres
Årets CSW var dekket mye i norsk og utenlandsk media fordi det på forhånd hadde vært mye omtale i
forhold til å få på plass en slutterklæring. Statsråd Inga Marte Thorkildsen hadde også vært- og var veldig
tydelig i sitt budskap under CSW, noe som ble lagt merke til av media.
Daglig leder i FOKUS, Gro Lindstad, ble intervjuet av NTB i forbindelse med avslutningen av CSW og
enighet om agreed conclusions , samt av både Klassekampen og Ny Tid rett i etterkant av CSW.
Rapport CSW 2012 6

Den offisielle delegasjonen
For FOKUS er deltakelsen i den offisielle delegasjonen viktig ut fra at vi er et kompetansesenter
på internasjonale kvinnespørsmål og har derfor mulighet til å komme med innspill på vegne av 75
medlemsorganisasjoner og deres partnere i sør. CSW er en av de viktigste milepælene i året.
FOKUS har gjennom deltakelse og møter med både norske organisasjoner og partnere i Sør,
muligheten til å gi viktige innspill i den norske delegasjonen. FOKUS har ansvar for forberedelser
til CSW på vegne av BLD og bidrar også med dokumenter og oversikter over program og ulike sideevent
til alle representantene i den offisielle delegasjonen, både før møtene starter og i løpet av de to
ukene CSW varer.
FOKUS deltok med to representanter i den offisielle delegasjonen, daglig leder Gro Lindstad og Mette
Moberg, som koordinator i forhold til FOKUS informasjonsrolle. Man har vanligvis to representanter i
delegasjonen fordi FOKUS er den landsomfattende norske paraplyen for mer enn 400 000 kvinner i de
norske medlemsorganisasjonene og et stort nettverk av partnere i Sør. I utgangspunktet er dette da daglig
leder samt en representant fra styret. I 2013 fikk FOKUS kun en representant i delegasjonen, og Mette
Mobergs deltagelse ble lagt til på et senere tidspunkt. Innspillene fra FOKUS representerer bredde og stor
tyngde på vegne av sivilt samfunn.
Sammensetningen av delegasjonen var i 2013 uten representanter fra Stortinget. Det må være et klart mål
at stortingsrepresentanter også skal delta, for å kunne ta diskusjonene fra CSW hjem til nasjonale
sammenhenger etter møtene. Tre Stortingsrepresentanter var til stede noen dager den første uken av
CSW, men da i rollen som del av norsk stortingsdelegasjon til møter i regi av den Interparlamentariske
Union (IPU). Sammensetning av delegasjonen fungerte bra og det var en fordeling av hvor de ulike
medlemmene gikk på møter og hva som ble fulgt opp. Medlemmene av delegasjonen reiser i all hovedsak
hjem etter første uke og alt som finner sted i uke 2 ivaretas i stor grad av FOKUS representanter, og det
ene av to medlemmer av delegasjonen, som blir igjen og dekker tilstedeværelse siste del av CSW. I år kom
Karin Enodd fra LO i uke 2, og bidro inn sammen med FOKUS og delte på en del oppfølging. Det er
denne uken forhandlingene på resolusjonene og «agreed conclusions» skjer, og det er da uenigheter og
meningsforskjeller trer tydelig frem. Deltakelse i «informals» hvor resolusjonene diskuteres og språk
plusses på og trekkes fra dekkes i all hovedsak av ansatte ved FN-delegasjonen sammen med en
representant fra UD i Oslo.
Muligheten som gis til norske representanter fra sivilt samfunn til å delta på et av morgenmøtene i regi av
den offisielle delegasjonen er av stor viktighet, og gir mulighet for mange til å spille inn hva som skjer på
ulike felter og ulike arenaer. Det er en ordning som betyr mye også for de norske representantene fra sivilt
samfunn som deltar på CSW. Møtet som ble arrangert i 2013, med tett samarbeid mellom FOKUS og
FN-delegasjonen på utforming av møtets format, fungerte veldig bra. Det ga Sør-partnere mulighet til å
belyse sine ulike situasjoner med likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen og representanter for norske
myndigheter (UD og BLD) til stede, samt representanter fra den norske FN-delegasjonen. Årets
frokostmøte omfattet så mange at FN-delegasjonen hadde lagt det til et større lokale, og dette var fylt til
randen.
CSW har fremdeles utfordringer i forhold til format og manglende kobling mellom ulike lands
myndighetsrepresentanter og representanter for sivilt samfunn som er til stede på møtene. Karakter av to
separate møteløp – et for ministere og offisielle representanter og et for sivilt samfunn er en utfordring
som det må gripes fatt i og som UN Women som sekretariat for CSW bør oppfordres til å gjøre noe med.
FOKUS opprettholder bekymringen og løfting av dette, som vi også foretok i fjorårets rapport.
Ministere, parlamentarikere og representanter for departementer og offisielle instanser deltar første uke.
Mange av de møtene som holdes er lukket for sivilt samfunn eller foregår med representanter for sivilt
samfunn som tilskuere i en møtesal, med små muligheter til dialog og utveksling av erfaringer. Samtidig
pågår det side-events, diskusjoner, filmvisninger og mye mer utenfor selve FN-bygget. Dette er i all
overveiende grad i regi av ulike organisasjoner og sammenslutninger som er ikke-statlige. Her skjer det
mye spennende debatt og nye perspektiv og problemstillinger reises. Dette skjer stort sett uten deltagelse
fra offisielle representanter for FN-delegasjoner eller nasjonale myndigheter.
Rapport CSW 2012 7

FOKUS hadde stor nytte av å være der også andre uken. Det gir et nødvendig rom for å følge helheten i
CSW og forhandlingene som fant sted i forhold til slutterklæringen, samt nettverksbygging med ulike
aktører. Andre uken var i år preget av at det var flere deltagere fra sivilt samfunn som prioriterte å følge
forhandlingene og legge press på ulike lands myndigheter. Forhandlingene var i år lukket for alle som ikke
var del av offisielle delegasjoner, og dette ble gjort også for å holde en rekke organisasjoner utenfor
forhandlingssalen som tidligere år har jobbet for å motarbeide fremdrift og slutterklæring. Det foregikk et
konstruktivt arbeid fra mange gode organisasjoner som FOKUS også i andre sammenhenger samarbeider
med.
Oversikt over NGO seminarer og offisielle seminarer som ble utarbeidet og oppdatert av FOKUS ble tatt
veldig godt i mot av deltakerne i delegasjonen. Det opplevdes også svært konstruktivt at
likestillingsministeren var så klinkende klar i sin tale under sitt opphold den første uken. FOKUS fikk
mange tilbakemeldinger fra representanter fra sivilt samfunn i ulike land om viktigheten av tydeligheten til
ministeren om viktigheten av å ta vold mot kvinner på alvor og å få fremdrift på vegne av verdens kvinner
og menn. Det at man fra norsk side i 2013 også viste at Norge har utfordringer når det gjelder arbeidet
med vold mot kvinner gir også større troverdighet inn i en internasjonal kontekst.
Hva kan forbedres til neste år?
Før neste års Kvinnekommisjon må vi fortsette å koordinere oss og starte samarbeid tidlig høsten
2013, og bruke alle muligheter vi har til å strekke dokumentet lengre enn i år. CSW 2014 blir en
mye større utfordring innholdsmessig enn 2013, fordi hovedtema neste år er MDG review. Det
vil gjøre både arbeid inn mot Kontaktkonferanse og selve CSW krevende i forhold til hovedfokus
og prioriteringer. I tillegg vil antageligvis forhandlingene møte større utfordringer fordi en rekke
tema løftes samtidig. Det vil være en indikator inn mot arbeidet med post-2015, og blir også av
den grunn svært viktig.
FOKUS har allerede diskutert dette med noen av de internasjonale nettverkene vi jobber sammen
med. Når vi nå får satt oss ned for å lese grundigere gjennom slutterklæringen og kan analysere
mer starter vi også arbeidet med å samle oss frem mot 2014.
Rapport CSW 2012 8

OUTCOMES
Resolusjoner vedtatt under CSW
Kvinnekommisjonen vedtok to resolusjoner i 2013, En om situasjonen til palestinske kvinner som ble
vedtatt etter avstemning, og en resolusjon om framtidige temaer og arbeidsmetoder for
Kvinnekommisjonen.
Future organization and methods of work of the Commission on the Status of Women:
I resolusjonen ble det bestemt at på den 58.sesjonen (2014) vil kommisjonen gå igjennom/evaluere the
functioning of its methods of work, med et mål om å forbedre det.
Det ble også bedt om at Generalsekretæren skal lever en rapport til den 58. sesjonen med anbefalinger om
hvordan arbeidet kan forbedres.
CSW 2015
Tema for 2015 vil bli en gjennomgang og evaluering av handlingsplanen fra Beijing, samt muligheter for å
forsikre seg om at kjønnsperspektivet blir integrert i post-2015 målene.
CSW 2016
Tema for 2016 vil bli «Women’s economic empowerment and sustainable development.
Review theme vil bli “The elimination and prevention of all forms of violence against women and girls
(årets tema)
Slutterklæring CSW
http://www.un.org/ga/search/view_doc.asp?symbol=E/CN.6/2013/L.5
Det var i år veldig spennende om landene vil komme til enighet om en slutterklæring. FOKUS var til stede
i salen hele uken med forhandlinger og fulgte også innspurten. Klokken 18.00 leverte leder for
forhandlingene ut et nytt og revidert utkast til sluttdokument som var strippet for mye tekst og forslag det
ikke var enighet om. Representantene for medlemslandene fikk 15 minutter på å lese gjennom det nye
utkastet før forhandlingsleder ville ha tilbakemelding på om det nye utkastet var noe som kunne godtas.
Støttespillerne for en slutterklæring som ville bringe oss fremover og styrket inn i fremtiden tapte også i år
på mange områder. Alle referanser til seksuell orientering og kjønnsidentitet ble strøket, opplisting av
marginaliserte grupper og kobling til interseksjonalitet i forhold til kvinner med funksjonshemninger,
kvinner i prostitusjon, eldre, urbefolkning, jenter osv forsvant også ut. Opplisting av ulike vedtatte
konvensjoner som har relevans til kvinner og likestilling og vold mot kvinner ble slettet og kun FNs
Kvinnekonvensjon og FNs Barnekonvensjon står igjen.
Blant de positive delene av slutterklæringen kan nevnes at det kom inn en egen paragraf som omhandler
kvinner og jenter med nedsatt funksjonsevne. Det er også gode formuleringer under kapitel om kvinners
rett til bevegelsesfrihet, rett til eiendom og retten til lik beskyttelse i lovverk.
Selv om det fremdeles er langt igjen til vi kan kjempe for fremtiden fremfor å sloss for å beholde vedtatte
dokumentformuleringer fra FNs stor konferanser i Cairo i 1994 og Beijing i 1995 ser vi klare håp for
fremtiden. De medlemslandene som i år har vært tydelige på å støtte bredde i marginaliserte grupper er
større enn tidligere, og har i år inkludert blant annet Tyrkia, en del land i Latin-Amerika og Filippinene - i
tillegg til støttespillere fra Europa, Australia, New Zealand og USA. Samtidig har vi sett at sivilt samfunn
er mye bedre organisert i år, og mange flere fra de større organisasjonene som jobber med seksuell
orientering og kjønnsidentitet og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter har vært her og jobbet
strukturert inn mot ulike medlemsland helt frem til slutten i dag.
Rapport CSW 2012 9

Da UN Womens Executive Director Michelle Bachelet holdt sin sluttale til medlemslandene og
Kvinnekommisjonen ved halv ni tiden fredag kveld annonserte hun at det var den siste talen hun ville
holde som leder for UN Women. Michelle Bachelet slutter og sa det var personlige grunner. Hun
returnerer til Chile og vil der, i følge rykter som har gått siden våren 2011, stille til valg som president for
en ny periode. Chiles grunnlov sier at presidenten kun kan sitte en periode, men at det er mulig å stille til
valg etter å ha vært ute i minst en periode. Da Bachelet avsluttet sin presidentperiode i begynnelsen av
2010 hadde hun en oppslutning i befolkningen på hele 80%. Nå blir det spennende å se hvilken
tautrekking vi får i FN i forhold til hvem som skal bli ny leder av UN Women, og hvem FNs
Generalsekretær vil utnevne.
Generaldebatten
Under Generaldebatten holdt Barne-, familie-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Torkildsen
Norges innlegg. Som en av nitten sivilsamfunnsorganisasjoner ble også FOKUS valgt ut til å holde et
muntlig innlegg
Norges offisielle innlegg under CSW
Women’s and girls’ sexual and reproductive health and rights is by some thought to be too controversial
and difficult to talk about. But how can we not talk about it when an estimated 150 million girls under 18
suffered from sexual violence in 2012 alone? When teen pregnancies is the number one cause of mortality
for girls between 15 and 19? When women and girls continue to undergo female genital mutilation and
forced early marriages?
So much of the violence women and girls experience directly, affects their sexual and reproductive health
and violates their rights.
Using arguments of religious freedom and cultural diversity to block decisions and avoid obligations, is
unacceptable.
Violence against women and girls is not about culture – it is not about religion. It is about power,
inequality and lack of political will and courage.
Chair, dear colleagues,
Violence against women is also violation of children`s human rights. When a mother suffers from
violence, her daughter suffers even more.
The first year of a child’s life is the most dangerous period. Disease, neglect and abuse affect their brains
and health throughout their entire lives. It affects the economy of all countries.
We cannot afford to overlook this knowledge and these facts. Let us come together to act on them, and
end this common failure once and for all.
Sivilsamfunns/FOKUS innlegg under CSW
Honorable Chair, distinguished delegates, dear all:
I stand before you on behalf of half a million women from 75 women’s organizations in Norway
organized under FOKUS — Forum for Women and Development. Thank you for the opportunity to
address you today.
Rapport CSW 2012 10

I would like to make three points:
Firstly: Many states still lack specific legislation to deal with violence against women, including domestic
violence, rape (especially marital rape), incest, female genital mutilation, trafficking, and forced and early
marriage. In those States that have such laws, the implementation of existing legislation is often far from
effective. States lack regulations and procedures for implementation, many cases are dismissed or
withdrawn, few perpetrators prosecuted or convicted, and victims’ needs are neglected.
Although almost universally ratified, the CEDAW convention has the highest number of reservations of
any human rights treaty. At the same time, the CEDAW convention addresses violence against women
only implicitly. The Optional Protocol to CEDAW has proven useful in granting justice to some women
survivors of violence, but the CEDAW committee has little power to demand changes in national
legislation.
In order to remedy these deficiencies, we need a UN convention on violence against women. The
convention should clearly define violence against women and contain a comprehensive set of legally
binding standards to combat it. In addition, the convention should be framed within the wider context of
gender equality and discrimination against women. As we know from experience, a convention is only as
useful as it is implemented. For this reason, it is crucial that, in addition to the convention, the Member
States adopt a strong and effective monitoring mechanism. The mechanism should be independent,
inclusive of civil society, and should provide for binding recommendations.
Secondly: In recent years, the extent of human trafficking has increased dramatically. As the recent report
by the UN Office on Drugs and Crimes confirms, trafficking in women for sexual exploitation is the most
prevalent form of human trafficking. The Palermo Protocol calls upon government’s to prevent such
exploitation and limit the demand that fuels the market. The Nordic countries of Sweden, Norway and
Iceland have taken such steps by criminalizing the purchase of sex. The legislation in these countries
penalizes the customers, while women in prostitution are regarded as victims. We applaud these efforts
and call upon all Member States to adopt similar measures. By doing so, your government would send a
loud and clear message to criminal networks that your country is not open to business for them.
Finally: Any factor of discrimination robs women of social and cultural capital necessary to protect and
defend themselves. Women who belong to a distinct racial, ethnic, linguistic or indigenous group, profess
a particular religion, are migrants, displaced or refugees, are poor, institutionalized or incarcerated, have a
disability, are HIV-positive, lesbian, bisexual or transgender, or are old or widowed are more vulnerable to
violence. At the same time, they face additional barriers in dealing with it.
For this reason, member states must adopt holistic, multi-faceted approaches to violence against women,
taking into consideration these multiple and overlapping forms of violence and discrimination. All civil,
political, economic, social and cultural human rights are indivisible and interdependent. This is why we call
upon you to ratify all UN human rights treaties and optional protocols, without reservations, and devise
comprehensive action plans to tackle both gender inequality and other identity and situational factors that
together produce violence against women.
I thank you for your time and attention.
Interaktive ekspertpanel: Moderator’s summaries
Som en del av Kommisjonens arbeid, ble det arrangert 6 interaktive ekspertpanel der hovedtema,
emerging issue, review theme og neste års CSW ble diskutert.
Panel 1
Rapport CSW 2012 11

Elimination and prevention of all forms of violence against
women and girls: focus on prevention of violence against
women and girls
Som en del av diskusjonene om Kvinnekomiteens hovedtema, «avskaffelse og forebygging av alle former
for vold mot kvinner og jenter», ble det det den 5. mars avholdt et ekspertpanel møte med fokus på å
forebygge alle former for vold mot kvinner og jenter.
Last ned bakgrunnsdokumentet for ekspertpanelet
Last ned moderators sammendrag av panelet.
Se video av ekspertpanelet
Paneldeltakerne bemerket at for å bekjempe vold mot kvinner effektivt, trenger man en holistisk
tilnærming. En slik tilnærming burde aktivt involvere alle lag av samfunnet, og må inkludere juridiske-, og
politiske reformer, og inneholde tiltak for forebygging og beskyttelse av overlevende, i tillegg til forskning
og innsamling av data. Politisk vilje og tilstrekkelige økonomiske ressurser og bevilgninger er også viktig.
For dette formålet har mange land innført gender-budgeting som hovedkjernen i sitt arbeid med å
forhindre vold mot kvinner, mens andre land har fokusert på regionalt og internasjonalt samarbeid.
Paneldeltakerne bemerket at selv om det har vært fremgang i utbyggingen hjelpeapparatet rundt
ofre/overlevere av vold, trengs det mye mer arbeid med å forebygge volden. Per dags dato er
tilnærmingen til forebyggingen fragmenter, og fokuserer i hovedsak på utdanning, holdningskampanjer og
andre enkeltaktiviteter. Tiltak for å forebygge vold mot kvinner burde se på de bakenforliggende årsakene
til volden, slik som sosioøkonomiske kjønnsforskjeller og de historiske og patriarkalske strukturer som
kontrollerer kvinners seksualitet og reproduktive rettigheter.
Effektiv forebygging avhenger av et helhetlig juridisk rammeverk som sikrer kvinner og jenters
menneskerettigheter, så vel som deres seksuelle-, og reproduktive rettigheter.
Nasjonale handlingsplaner må bli implementert for å bidra til å forebygge vold mot kvinner. I dette
henseende påpekte deltakerne viktigheten av kontinuerlig monitorering og evaluering, økt koordinering
mellom de forskjellige aktørene, og at tilstrekkelige finansielle ressurser stilles til rådelighet. Systematisk
trening og kapasitetsbygging av offentlige ansatte, særlig innenfor justis- og helsevesenet, er også viktig.
Kvinners økonomiske uavhengighet er av særlig viktighet for å forebygge vold. For å fremme dette har
mange land innført strategier for å stimulere til økonomisk bemektigelse av kvinner.
Utdanning spiller også en viktig rolle i å bekjempe holdninger som tolererer vold mot kvinner.
Utdanningsprogrammer må ta opp seksualitet, for og på denne måten promotere likestilling, gjøre kvinner
i stand til å beskytte seg selv fra vold, og styrke menns ansvar for sine egne seksuelle og reproduktive
handlinger, og for å fremme likeverdige relasjoner mellom menn og kvinner.
Deltakerne trakk også fram viktigheten av å involvere menn og gutter i arbeidet med å bekjempe vold mot
kvinner, og presiserte også at sivilsamfunnet spiller en viktig rolle med å forebygge vold mot kvinner, og i
å mobilisere lokalsamfunn til handling.
Rapport CSW 2012 12

Panel 2
Multisectoral services and responses for women and girls
subject to violence
Som en del av diskusjonene om Kvinnekomiteens hovedtema, «avskaffelse og forebygging av alle former
for vold mot kvinner og jenter», ble det det den 6. mars avholdt et ekspertpanel-møte med fokus på
sektorovergripende tjenestetilbud for kvinner og barn utsatt for vold.
Last ned bakgrunnsdokumentet for ekspertpanelet
Last ned moderators sammendrag av panelet.
Se video av ekspertpanelet
Kvinner og barn som er utsatt for vold må ha tilgang til et bredt spekter av tjenester som svarer til deres
umiddelbare og langsiktige behov. Deltakerne la særlig vekt på det følgende: politi og rettsvesen, trygge
krisesenter, tilgang til helsetjenester, inkludert seksuelle og reproduktive tjenester, tilgang til
bistandsadvokater, psykososial rådgivning og behandling, døgnåpne krisetelefoner, og langsiktig
økonomisk assistanse og hjelp til å komme ut i arbeidslivet, i tillegg til tjenester rettet mot barn som har
vært vitne til vold. Det er viktig at disse tjenestene virker sammen/samarbeider for og på denne måten å
redusere belastningen til kvinner utsatt for vold når det gjelder anmeldelser og behandling, og for å unngå
at kvinnene skal bli ofre på nytt, og for å sikre god kvalitet på alle tjenestene som tilbys.
Selv om det har vært en framgang i tilgjengeligheten av sektorovergripende tjenestetilbud til kvinner utsatt
for vold, er tilbudet ofte begrenset til kvinner i urbane områder, og varierer i kvalitet og dekning.
Suksesshistorier i forhold til dette ble delt; Forskjellige måter for å tilby koordinert tjenester har blitt brukt
i forskjellige land. Good practices presentert av deltakerne inkluderte One-stop krisesenter, og bruken av
en «rettighets og individbasert» tilnærming som er basert på erkjennelsen av at det må tilbys skreddersydde
løsninger for hvert enkelt individ.
Deltakerne påpekte at helsesektoren ofte er inngangspunktet for voldsoffer, og at det derfor er viktig at
denne sektoren er en integrert del av sektorovergripende løsninger. Helsesektoren må tilby helhetlig
helsetjenester som må inkludere gratis behandling, angrepiller, og psykososial rådgivning.
Det er avgjørende å tilby en vedvarende støtte til jenter og kvinner gjennom hele rapporterings, - og
behandlingsprosessen. Deltakerne understreket at en holistisk tilnærming innebærer mer enn og bare å
tilby krisehjelp. Men at det også må inneholde langsiktig bistand og behandling, herunder hjelp til
arbeidslivet og/eller utdanning, tilgang til bosted, sosial reintegrering, i tillegg til økonomisk erstatning og
juridisk oppreisning.
Rapport CSW 2012 13

Panel 3
Key gender equality issues to be reflected in the post-2015
development framework.
Last ned bakgrunnsdokumentet for ekspertpanelet
Last ned moderators sammendrag av panelet.
Se video av ekspertpanelet
7. mars arrangerte Kvinnekommisjonen et seminar om årets fremvoksende tema: «Key gender equality
issues to be reflected in the post-2015 development framework.»
Deltakerne fokuserte på mulighetene for å integrere likestilling i prosessen med å utarbeide post2015
målene og «sustaianble development goals» som det ble bestemt at skulle utarbeides på RIO+20 møtet.
Det var enighet blant deltakerne at likestilling og bemektigelsen av kvinner må være sentralt i post-2015
agendaen. Viktigheten av likestilling som en måte å bekjempe fattigdom, sult og sykdommer, og å
stimulere til en reel bærekraftig utvikling var tydelig anerkjent i Tusenårsmålsdeklarasjonen. Deltakerne
oppfordret til at post-2015 rammeverket må basere seg på menneskerettigheter, likestilling og ikkediskriminering,
og at alle nye mål må være både universelt gjeldende til alle land, og må kunne tilpasses til
konteksten i forskjellige land. Andre prinsipper som deltakerne identifiserte som viktige å inkorporere i de
nye målene var bærekraftig utvikling, økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern.
Deltakerne la vekt på svakhetene ved Tusenårsmålene i å bekjempe de strukturelle årsakene til fattigdom
og diskriminering, og den interjeksjonale diskrimineringen som kvinner og barn utsettes for. Det ble
foreslått at post-2015 målene må fokusere på de mest sårbare og marginaliserte gruppene, slik som
kvinner med funksjonsnedsettelse, og LHBT populasjonen.
Deltakerne kritiserte the narrow scope av Tusenårsmål 3, men poengterte at et eget mål om kvinner har
bidratt til å fokusere, og øke økonomisk og politisk støtte til arbeidet, samt gjort det mulig å holde land
ansvarlige for sine likestillingsforpliktelser. I tillegg til å anbefale et stort fokus på likestilling i post-2015
agendaen, anbefalte mange av deltakerne en twin-track tilnærming som både inneholder et eget mål om
likestilling, men som også har mainstreamet kjønnsperspektivet i alle målene.
Vold mot kvinner og jenter var et av hovedområdene som ble tatt opp av deltakerne, og de anbefalte at
post-2015 agendaen må inneholde konkrete tiltak for å bekjempe de bakenforliggende årsakene til volden,
og å arbeide for å forebygge denne volden. I tillegg til å krenke kvinner og jenters menneskerettigheter,
skaper vold mot kvinner hindringer til deres deltakelse innen arbeid og utdanning, og har således også en
negativ innvirkning på et lands økonomiske utvikling.
Deltakerne uttrykte også bekymring for den utilstrekkelige framgangen i mange land med å oppnå
Tusenårsmål 5, og anbefalte å integrere seksuelle og reproduktive helse og reproduktive rettigheter i de
nye målene.
Mange av deltakerne påpekte at tilgangen til statistikk hadde påvirker valg av mål og indikatorer for
Tusenårsmålene. Post-2015 målene må inneholde klare mål og indikatorer som skal måle fremgangen for
kvinner og jenter, samt være fleksible nok til og fullt ut integrere kjønnsperspektivet i de nye målene. Det
er derfor viktig at land segregerer alle sine data for kjønn, alder, inntekt, etnisitet innen en rekke områder
slik som vold mot kvinner, tilgang til eiendomsmidler, politisk deltakelse på lokalt og nasjonalt nivå, og
tildeler tilstrekkelige ressurser for likestilling.
Rapport CSW 2012 14

Review theme
The equal sharing of responsibilities between women and men,
including caregiving in the context of HIV/AIDS (agreed
conclusions from the fifty-third session)
Den 12. mars avholdt Kvinnekommisjonen en interaktiv dialog for å evaluere sluttdokumentet fra
kommisjonens 53. sesjon i 2009. I sluttdokumentet ble medlemslandene enige om 54 handlingsorienterte
anbefalinger for å forbedre og akselerere The equal sharing of responsibilities between women and
men, including caregiving in the context of HIV/AIDS. Den interaktive dialogen ble arrangert
gjennom to parallelle paneldiskusjoner. Det første panelet fokuserte på to temaer: (a) Kjønnsnormer og
stereotypier, sosialisering og ujevne maktforhold, og (b) deling og fordeling av arbeid i hjemmet og på
arbeidsplassen (se panel 4). Det andre panelet tok for seg to andre temaer; (c) omsorgsoppgaver i forhold
til HIV/Aids, og (d) annerkjennelsen og verdsettelsen av ubetalt arbeid. (se panel 5). Målet med
paneldebattene var å sette fokus på de fremganger som har blitt gjort og de utfordringene som gjenstår,
samt å komme med anbefalinger på hvordan fremskynde arbeidet med dette.
Panel 4
Gender norms and stereotypes, socialization and unequal
power relations, and sharing and balancing life-work
responsibilities
Last ned bakgrunnsdokumentet for ekspertpanelet
Last ned moderators sammendrag av panelet.
Se video av ekspertpanelet
Deltakerne påpekte at diskriminerende kjønnsstereotyper og praksiser fortsetter å vanskeliggjøre likeverdig
deling av arbeidet i hjemmet og på arbeidsplassen.
Deltakerne delte en rekke lovende politikkutforminger og initiativer som hadde hatt en positiv virkning i
henhold til anbefalingene fra sluttdokumentet i 2009, og argumenterte for at disse burde utvides og
oppskaleres. Disse var bl.a. å bekjempe kjønnsstereotyper i skolen, tilgang til fødselspermisjon,
promotering av mens deltakelse i husarbeidet, og kvinners deltakelse i beslutningsprosesser.
Tiltak for å bekjempe kjønnssegregeringen i arbeidslivet og stereotypiske holdninger om hva som er
kvinne- og mannsarbeid ble også diskutert. Anbefalingene inkluderte å fremme jenters tilgang til
utradisjonelle yrker og utdanning, særlig innenfor vitenskap og teknologi, og å oppmuntre menn til å
involvere seg i omsorgsarbeid og yrker som tradisjonelt har hatt en overvekt av kvinner.
Gjenstående utfordringer
Selv om det har vært fremgang på en rekke områder, er det fremdeles langt igjen før målene fra
sluttdokumentet i 2009 blir oppnådd. Utbredelsen av holdninger og atferd som forhindrer endring og som
tolererer diskriminering av kvinner og jenter var av stor bekymring. I tillegg viser globale data at kvinner
fremdeles har en uproporsjonal byrde av ubetalt omsorgsarbeid, som har en negativ påvirkning på deres
politiske, økonomiske, og sosiale deltakelse og rettigheter.
Selv om det har blitt en økt annerkjennelse av arbeidere i hjemmets bidrag til økonomien, trengs det mer
innsats fra regjeringer og andre aktører til å regulere arbeidsforholdene til hushjelper, og til å fremme deres
menneske- og arbeidsrettigheter. Her trakk mange fram viktigheten av at flere land ratifiserer ILO sin
hushjelpskonvensjon (nr.189).
Rapport CSW 2012 15

Anbefalinger
Diskusjonen bekreftet verdien og relevansen av anbefalingene som ble utarbeidet i 2009, og behovet for
en fornyet innsats for å implementere dem. Det var en enighet om at for å endre underliggende sosiale
normer og praksiser er det behov for en holistisk tilnærming med tiltak på mange forskjellige nivåer. Slike
tilnærminger kan være rettet mot utdanningssystemet, arbeidsmarkedet, eller påvirkning av media til å
promotere likestilling.
Det er også viktig at alle relevante aktører, inkludert regjeringer, sivilsamfunnsorganisasjoner, arbeidsgivere
og arbeidstakere, menn og kvinner, blir involvert og konsultert i forbindelse med policy utforminger for
og på denne måten å skape felles eierskap.
Panel 5
Caregiving in the context of HIV/AIDS. Recognizing and
valuing unpaid care work
Last ned bakgrunnsdokumentet for ekspertpanelet
Last ned moderators sammendrag av panelet.
Se video av ekspertpanelet
Deltakerne påpekte at reproduktivt arbeid og omsorgsøkonomien er sektorovergripende anliggender som
inkluderer personer som lever med HIV/AIDS, eldre personer, barn, personer med funksjonsnedsettelse
og kronisk syke. Når ubetalt arbeid blir verdsatt og regnskapsført, viser tallene at kvinner arbeider mer enn
men. Ofte må kvinner som selv trenger pleie selv, pleie andre. Diskusjonen bekreftet at det er viktig å
måle det ubetalte pleiearbeidet, og at ubetalt arbeid ofte har en stor påvirkning på et lands BNP. Dette vil
også bidra til å vise kvinners bidrag til økonomien gjennom gratisarbeid, og øker synligheten av
arbeidsfordelingen mellom kjønnene.
Anbefalinger
Deltakerne kom med følgende anbefalinger basert på erfaringer og good practice for å fremskynde
implementeringen av sluttdokumentet fra 2009.
Ta opp kjønns,- roller og ulikheter som bakenforliggende årsaker til HIV infeksjoner, promoter større
respekt for seksuell og reproduktiv helse, inkludert seksualundervisning, og gi økonomisk støtte til
programmer som arbeider med å bekjempe mor-barn smitte, og forsikre seg om at helse, - og
sosialvesenet tar vare på individer som lever med HIV.
Øk støtten til omsorgsarbeid, særlig i forbindelse med HIV, som en del av regjeringers handlingsplaner.
Dette inkluderer og formelt å anerkjenne bidraget av kvinners omsorg, gjennom øremerkede
budsjettposter, og ved å involvere dem i planleggingsarbeidet.
Anerkjenn verdien av ubetalt omsorgsarbeid, ved å ta med dette i statistiske undersøkelse.
Rapport CSW 2012 16

RAPPORTER FRA SIDEARRANGEMENTER
FOKUS sine arrangementer:
Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
Gender-based violence Against Women in Gender Equal
Societies
The Equality and Anti-discrimination Ombud in Norway, Forum
for Women and Development in Norway
Mandag 4.3 16:15, UN
Norge er ikke et likestillingsparadis
Vold mot kvinner i likestilte samfunn var tittelen på seminaret som FOKUS og LDO arrangerte i New
York mandag 4. mars. Temaet viste seg å være attraktivt. Rundt 120 tilhørere slapp inn i rommet som
egentlig hadde makskapasitet på 70. Like mange slappe ikke inn.
Norge og de andre nordiske landene omtales ofte som foregangsland når det gjelder likestilling og
kvinners rettigheter. Likestillingsministeren overrasket derfor det internasjonale publikum da hun sa at
Norge ikke er et likestilligsparadis. Til tross for teoretiske og praktiske fremskritt på likestilling, øker vold
mot kvinner, også i Norge.
Seminaret som FOKUS og LDO arrangerte som en del av møtene under FNs Kvinnekommisjon, handlet
derfor om å utforske røttene og de grunnleggende årsakene til vold mot kvinner. Budskapet var at
forståelsen av vold og hvorfor vold utøves må fornyes og utvides, og samarbeidsmulighetene mellom sivilt
samfunn og myndigheter må evalueres.
Maskuline tvangstrøyer
I følge paneldeltaker Michael Kaufman, grunnlegger av White Ribbon-kampanjen i Canada som arbeider
med å engasjere gutter og menn i kampen mot vold mot kvinner, er menn fanget i sosialt konstruerte
maskuline tvangstrøyer. Allerede på stellebordet starter forskjellsbehandlingen. Jenter og gutter oppdras
ulikt, hvor gutter oppdras til å ha makt, være tøffe og ikke vise såkalte "feminine" følelser. Slik er vold blitt
institusjonalisert. Rolleforventningene som skapes gjør menn til trykkokere som robbes for muligheten til
å utvikle empati. Menn som bryter med forventningene skammer seg, og i noen tilfeller resulterer det i at
de forskanser seg. Slik sett er makten som samfunnet tillegger menn skadelig for alle parter.
For å kunne forstå hvorfor noen menn utøver vold mot kvinner må forståelsen av maskulinitet, og rollene
og forventningene som følger med, forandres. I følge Kaufman er båsen som menn settes i, for trang.
Kaufmans budskap handler om frigjøring og transformering. Likestilling er ikke nok uten at
oppdragelsesformer utfordres og menn og kvinner sammen kjemper for en bedre verden. Og det handler
ikke bare om en bedre verden for kvinner, presiserte Kaufman. Det handler også om å skape en bedre
verden for menn.
Ta feminismen tilbake
Kaufmans analyse har mye for seg, men løsningene han presenterte var i følge Rashida Manjoo,
paneldeltaker og FNs spesialrapportør på vold mot kvinner, noe utopisk. Det handler om å være realistisk,
presiserte hun. Menn engasjerer seg lite i kampen mot vold mot kvinner, og deres privilegier er fastlåste.
Også Jean Enriquez, paneldeltaker og direktør for Coalition against Trafficking in Women Asia Pacific,
stilte seg noe avventende til Kaufmans analyse. Hun hevdet at det er blitt moderne å skulle satse på
involvering av menn i kampen mot vold mot kvinner, men er menn virkelig villige til å oppgi sine
Rapport CSW 2012 17

privilegier, spurte hun retorisk.
Hvis vold mot kvinner hadde blitt diagnostisert som et medisinsk problem ville det blitt definert som
"state of emergency", sa Manjoo. Istedet gjør verden halvhjertede forsøk på å bekjempe vold mot kvinner
ved å introdusere "plasterlappløsninger". Strukturelle løsninger uteblir fordi patriarkatet ikke utfordres.
Feministiske mål om kvinnefrigjøring må tilbake i sentrum av løsningsdiskusjonene, krevde Manjoo.
Samarbeid på tvers
Årsakene til hvorfor kvinner utsettes for vold er ikke lenger et mysterium, og kunnskapen om at sosiale
strukturer, ulike situasjoner og individuelle ulikheter fører til ulik sårbarhet for vold, spres. Det finnes
ingen "one size fits all"-løsning på problemet, men forhåpentligvis kan konferansen i New York bidra til at
flere og bedre løsninger for å bekjempe vold utvikles.
Norske myndigheter og aktører er involvert og engasjert i å bidra til positive endringer på problemet
internasjonalt, men kampen må også kjempes hjemme. I sitt innlegg var Thorkildsen tydelig på at
myndighetene ikke kan gjøre jobben alene. Samarbeid og involvering av sivilt samfunn er avgjørende for å
finne de beste løsningene.
I likhet med de andre paneldeltagerne påpekte også statsråden at likestilling ikke er nok, og at det er behov
for strukturelle og helhetlige tiltak for å forebygge vold mot kvinner. Thorkildsen og hennes kollegaer,
sammen med sivilt samfunn, må sørge for at vold mot kvinner blir et gjennomgående tema på alle
områder i norsk politikk, fra lovverk, til økonomiske satsingsområder og sosiale reformer.
Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
How Can the Police Better Respond to Violence Against
Women? The Case of Guatemala
FOKUS
Mandag 4.3 12.30, ACC
Past, present and future: State responses to violence against women in Guatemala
During the armed conflict in Guatemala, sexual violence was used as a weapon of war and a tool for
genocide, within the framework of the State's counterinsurgency policies. From 1980 onwards, generalised
sexual violations began to be used against women living in the communities of the Western Altiplano
targeted by the counter insurgents. Mayan women made up 89% of the victims of this crime. Women,
children and the elderly were publicly raped en masse, with extreme cruelty. Today groups of Mayan women
survivors of sexual violence during the armed conflict demand an end to impunity for such crimes. This
impunity is total, as to date not a single sentence has been handed down in the country's courts of justice.
Paula Barrios is a lawyer working with Mujeres Transformando el Mundo (MTM) (Women Changing the
World), a Guatemalan organization specializing in preparing and filing emblematic class-action criminal
cases on behalf of women who suffered sexual violence during the civil war. During the civil war in
Guatemala, the military established bases all around the country, many of them on the properties of rich
landowners. Some of the bases were established purely for the "entertainment" of the troops.
In 2011, MTM got word of such a case in the area of Izabal. of these women. In Izabal, 15 of the
survivors are still alive. All fifteen are women of the Qe'qchi group, none of them speak Spanish, and all
live in poverty. Despite their marginal position, the women were united in their desire to work with MTM
and pursue justice while they still can.
MTM filed the case with the Guatemalan Public Prosecutor's Office, and in September 2012 the Court of
High Risk in Guatemala City held a hearing. At the hearing were the fifteen survivors of sexual slavery,
Rapport CSW 2012 18

who for the first time got a chance to officially give their testimonies. Presented with the evidence, the
Court is now conducting its own fact-finding. Several arrests of the identified perpetrators are pending.
Luz Mendez, a feminist activist, conducted a diagnostic study of state responses to violence against
women in Guatemala. The endemic impunity for crimes of violence against women in Guatemala extends
not only to the crimes committed during the civil war, but has its roots in the pre-war period, and
continues today. Despite the progressive laws, the Guatemala state institutions, especially those of civilian
security, are extremely week. Added to this is individual and institutional resistance resulting from sexist
prejudices. Many officials within the security and justice systems are unaware of the laws.
To date, the little training offered has not been in-depth, and it has not enabled changes to the attitudes
and practices derived from patriarchal culture, in which violence against women is considered socially
legitimate. Sufficient advances have not been made in awareness raising of the specific nature and causes
of violence against women, as the result of a system of power relations that subordinates women.
Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
Spotlight on Intersectionality: Gender, Ethnicity, Age, Sexual
Orientation, Disability and VAW
FOKUS
Mandag 6.3 16.30, ACC
Violence against some women is not arbitrary
All women are at risk of violence, but some women are more at risk than others
Arriving as an immigrant from Pakistan to Norway in the 70’s, Fakhra Salimi experienced being regarded a
third world citizen within a first world country.
As a representative of 10 per cent of the citizens in Zambia, Julien Zimba has been subjected to
discrimination and violence.
As a human rights defender, Ruth Ojiambo Ochieng from Uganda puts her life on the line.
Due to gender oppression, Salimi, Zimba and Ochieng and women in general are at risk of facing
violence. Other factors can cause increased vulnerability to violence, as individual and structural factors
are at play where violence occurs. Theoretically speaking this is called intersectionality; stand alone factors
meet and thereby escalate into increased vulnerability.
Not a new approach
The three women meet and greet before they sit down for a panel discussion on “intersectionality” at the
Armenian Convention Center in New York during the first week of the Commission of the Status of
Women (CSW) this year. The side event to CSW is organized by FOKUS, and the director of FOKUS,
Gro Lindstad, is moderating the discussion.
The aim of the event is to demonstrate that individual factors, such as being an immigrant, being disabled
or working to improve women’s rights, exacerbate women’s risk of experiencing violence. Exemplified
like this, intersectionality is easy to understand. Yet, the intersectional approach is little discussed, and
some would say neglected, when violence against women is understood and investigated.
Rapport CSW 2012 19

Fakhra Salimi argues that intersectionality is nothing new. “Historically, marginalized groups within social
movements have addressed intersectionality. The women’s movement in America for example, was
criticized by black women for not acknowledging issues that black women faced.”
Salimi calls for inclusive movements and inclusive politics. She claims that in Norway, violence against
women of non-Norwegian ethnic background used to be treated as a cultural issue. “It has taken us over
30 years making the government realize that ethnic minority women´s situation must be seen within a
Norwegian context, a human rights perspective, not immigration perspective,” Salimi says.
Discrimination and violence
Julien Zimba is from Kitwe in Zambia. The activist is tied to her wheelchair. Not revealing her personal
experiences, Zimba states that disabled women and girls in Zambia are vulnerable to violence and
discrimination.
“There is a myth,” she says, “that having sex with women with disabilities will cure HIV-infections.”
During the official negotiations at CSW, less progressive states argue that discrimination and violence
against women must be kept separate. Discrimination, however, is violence when affecting someone’s
mental health. Secondly, violence may be the vehicle through which discrimination is played out.
According to Zimba, the support system for disabled people in Zambia is flawed, nearly non-existent.
She explains that the accessibility in schools is poor, causing girls with physical and intellectual learning
disabilities to abstain from education. Mentally and physically disabled persons suffer violence at the hand
of their caretakers. The police are hostile, and the courts are inaccessible.
Employment is scarce. When employed, women with disabilities face extensive discrimination. “Their
ability to perform is questioned, they are denied promotions, and sometimes they are subjected to
unauthorized medical procedures,” Zimba says.
Living under threat
By working as a human rights defender at Isis Wicce, Ruth Ojiambo Ochieng is prone to violent assaults.
Yet, her own reality is not the focus of her presentation. Isis Wicce is an international women’s
organization working with women in conflict. In Uganda, they partner with other human rights
organizations, including lesbian and gay’s organizations.
Ochieng is concerned with the rampant homophobia sweeping her country.
“Homophobia became institutionalized when the Kill the Gays-bill was introduced to Parliament,” she
says.
The Anti-homosexuality bill, also called “Kill the Gays”-bill, was presented to the Ugandan Parliament by
politician David Bahati in 2009. As a result of international outcry, the bill was shelved before being
reintroduced in early 2012. According to the BBC, the death penalty provision has been dropped, replaced
by life imprisonment for those found guilty of "aggravated homosexuality".
Bill, or no bill, being gay or lesbian in Uganda is deadly dangerous. Funded by American evangelicals, faith
is nursing homophobia in Uganda.
“There is a contradiction between what the Bible says and what Ugandans are doing to homosexuals,”
Ochieng says.
Rapport CSW 2012 20

“African governments believe being gay is a ‘practice,’ as in being in a movement. They must be taught
what it means to be gay,” she continues.
The personal is political
As the discussion comes to an end, a woman in the audience takes the floor announcing that by excluding
homosexuals the government of Uganda is protecting its country from a “lifestyle” crisis. “Do you really
want an additional crisis in Africa?” she asks.
A moment of silence occurs as the panelists struggle to remain composed.
Lindstad, the moderator, says, “If by that you mean that two consenting adults who love each other bring
crisis, we are in serious trouble all over the world.”
Salimi continues, “If your existence is threatened it is a human right issue, not a lifestyle issue.”
Ochieng wraps it up, saying, “Every human has a right to life free from violence. The personal is
political.”
That the personal is political is at the heart of understanding intersectionality. When the personal, or
individual, intersects with gender, a person’s vulnerability to violence is launched. Also the way a person
tackles violence is affected by gender, individual factors as well as structural aspects.
As already mentioned, black women in America experienced other challenges than white women.
Similarly, women of any minority group face other challenges, and are thereby differently vulnerable to
violence, compared to women of a majority group.
Intersectionality presents a holistic approach to violence against women.
Sammendrag av andre arrangementer:
Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
Women's Economic Empowerment as a Tool for Combating
and Eliminating Violence against Women
Israel, United Nations Economic Commission for Europe
(UNECE), Coalition against Trafficking in Women
Mandag 4.3 13.15, UN
Side-eventet fokuserte på sammenhengen mellom kvinners økonomiske ‘empowerment’ og vold mot
kvinner, med særskilt oppmerksomhet mot utvikling av entreprenørskap som et verktøy for kvinner til å
oppnå uavhengighet og et liv fritt for vold.
Malinka Koparanova som er Gender Focal Point i UNECE snakket om viktigheten av å ha kunnskap om
fakta om kvinner for å kunne lage politikk. Data er viktig! Entreprenørskap kan være en vei ut av voldelige
forhold. Gjennom workshop treffes kvinner og deler erfaringer og skaper nettverk. Det skapes også
rollemodeller.
Mazal Renford er direktør for Golda Meir Mount Carmel International Training Center i Israel. Hun
fremhevet økonomisk uavhengighet som en nøkkel til å bryte sirkelen av vold mot kvinner.
Entreprenørskap og kvinnegrupper er en viktig faktor.
Rapport CSW 2012 21

Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
Exploring the Evidence in Preventing Violence Against Women
London School of Hygiene and Tropical Medicine and Raising
Voices
Tirsdag 5.3 08.30, CCUN
There are growing insights into factors that increase women's risk of violence. Many promising models of
intervention globally. Many entry points. There are many risk factors for violence, embedded in each layer
of the ecological model.
We need interventions at all levels: policies, socioeconomic conditions, cultural norms.
Intimate partner violence is where there is most evidence. Interventions include:
shifting norms about violence
economic empowerment of women
reducing childhood exposure to violence
reducing alcohol consumption
Intervention aimed at shifting norms about violence have four broad models:
awareness campaigns
small group transformational change
educational programs
population-level social norms programming, for example SASA, which seeks to build critical mass
An example of focusing on shifting norms about violence is the SASA! program (Uganda), which from
the outset was designed as a cooperation between activists and researchers, in order to document results.
Why has SASA! been successful?
It focuses on POWER, an issue which men easily can identify with it, a highly personal issue.
What kind of interventions don’t work?
The ones with an OVEREMPHASIS ON GENDER ROLES, because they create anger, resentments
and because many women and men don't want it. Also not working is INCLUSION OF DIVERSE
MANIFESTATIONS OF VAW, instead of focusing on IPV, the most prevalent one.
The link between economic empowerment of women and reduction in VAW is mixed and context
specific, but there is evidence that combining economic and social empowerment programs might be
promising. Economic empowerment alone can lead to increased violence in the short term. An example
of a successful intervention of this kind is IMAGE (South Africa). By combining microcredit + gender
training, past year experience of intimate partner violence was reduced by 55%.
The only way to scientifically document results is by pairing up rigorous research with programming.
However, the cost of this is most often prohibiting.
Rapport CSW 2012 22

Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
Sexual Violence - Forms, Consequences and Interventions
United Nations Population Fund (UNFPA), Office of the High
Commissioner for Human Rights (OHCHR), UN WOMEN
Tirsdag 5.3 11.30, UN
Speakers:
Kate Gilmore, UNFPA
First lady El Salvador
Minister i Kongo
Bagoora, spesialrapportør konflikt
T. Alexander Aleinikoff, Deputy high commissioner for refugees
Rashida Manjoo, spesialrapportør vold mot kvinner
Førstedamen fra El Salvador fortalte om situasjonen i landet og prosjektet Ciudad Mujer, som er en
satsing på å redusere vold mot kvinner. Det er nytt at El Salvador i det hele tatt forholder seg til
problemet. Ciudad Mujer er en satsing som inkluderer 18 statlige organer og de arbeider sammen for å
møte og forhindre vold mot kvinner.
Bagoora fokuserte på kulturen av skyld og skam som er forbundet med seksualisert vold. Og det sterke
stigmaet mange føler. Hun stilte spørsmål om hvordan man kan hjelpe når stigmaet er for stort til å søke
hjelp.
Aleinikoff snakket blant annet om anmeldelser, lovverk, straffefrihet, traume og skam. Han hadde noen
konkrete anbefalinger å jobbe med. Nasjonalt lovverk må være på linje med internasjonalt lovverk. Det må
være sterk politisk vilje til å yte ofrene rettferdighet. Trenede eksperter er et must. Stereotypier må
elimineres. Han sa videre at å straffe den skyldige er kun en måte å oppnå rettferdighet
Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
The Human Rights Universal Periodic Review and Violence against
Women and Girls
Office of the High Commissioner for Human Rights (OHCHR),
International Federation of Women Lawyers
Tirsdag 5.3 15.00, UN
Mange regjeringer mangler fremdeles lovgivning for å bekjempevold mot kvinner, inkludert partnervold,
incest, omskjæring av jenter, menneskehandel og tvangsekteskap. I stater der slike lover har blitt innført er
implementeringen av lovene ofte svært ineffektive. Selv om FNs Kvinnekonvensjon (CEDAW) er
ratifisert av nesten alle land, er det også den konvensjonen som flest land har lagt inn visse reservasjoner
mot. CEDAW-komiteen har heller ingen sanksjonsmuligheter i forhold til stater som ikke oppfyller sine
forpliktelser.
Det som har blitt klart kommunisert fra både sivilt samfunn og fra FN organisasjoner under CSW i New
York, er at kvinneorganisasjoner ikke må benytte seg av CEDAW alene for å sette fokus på sine lands
manglende implementering av lover, men at alle menneskerettighetsmekanismer må benyttes for å forsikre
seg om at kjønnsperspektivet blir ivaretatt.
FNs menneskerettighetsråd
FNs menneskerettighetsråd, som ble opprettet i 2006,er en av de nyeste mekanismene som
kvinneorganisasjoner kan benytte seg av i kampen for å sikre alle kvinners grunnleggende rettighet til å
leve et liv i frihet fra vold.
Rapport CSW 2012 23

Menneskerettighetsrådet er ansvarlig for å styrke, fremme og beskytte menneskerettighetene over hele
verden. Rådet har muligheten til å ta opp alle former for menneskerettighetsspørsmål, og kan adressere
brudd på menneskerettighetene i alle land.
Landhøringer
The Universal Periodic Review (UPR) er en unik prosess som innebærer en gjennomgang av
menneskerettighetsstatusen til alle FN land. Landhøringene er en statlig drevet prosess, underlagt
menneskerettighetsrådet, som gir alle land muligheten til å legge frem hvilke tiltak de har gjennomført for
å forbedre menneskerettssituasjonen i sitt land. I motsetning til f. eks CEDAW-konvensjonen må alle land
svare for seg under menneskerettighetsrådets landhøringer. I oktober 2011 var den første syklusen av
høringer ferdig, da alle FNs 193 medlemsland hadde blitt eksaminert angående sine oppfyllinger av
menneskerettighetene.
Det er først nå som den andre syklusen har startet at det er mulig å finne ut om landhøringene har hatt sin
tiltenkte effekt; å forbedre menneskerettighetssituasjonen i alle land, og å ta opp brudd på
menneskerettighetene hvor hen det skjer.
Hvordan kan sivilsamfunnet involvere seg i landhøringene?
Landhøringene er styrt av FNs medlemsland, og rollen sivilt samfunn kan spille under selve utspørringen
er begrenset. Det finnes likevel måter ikke-statlige organisasjoner kan delta på.
Sivilsamfunnets deltakelse kan ta fem hovedformer:
Delta i nasjonale konsultasjoner med stater som skal eksamineres
Levere skriftlige innspill om menneskerettsituasjonen i aktuelle land
Lobbe medlemmer i arbeidsgruppa til Menneskerettighetsrådet
Holde innlegg til Menneskerettighetsrådet når landrapporter blir vedtatt
Overvåke at land faktisk følger anbefalingene som rådet gir landene
SE OGSÅ: A Practical guide for Civil Society: Universal Periodic Review
Hvordan bruke UPR for å sette fokus på vold mot kvinner?
Vold mot kvinner er ett av de temaene som oftest blir tatt opp i landhøringene. Selv om den andre
syklusen av landhøringer nettopp har begynt har det vært en økning på over 100 prosent i antall
anbefalinger i forhold til vold mot kvinner som har blitt utstedt av menneskerettighetsrådet.
Ofte er anbefalingene fra rådet ganske vide, noe som gjør det vanskelig for sivilt samfunn å holde
regjeringer ansvarlige for å følge opp rådene. Det er også sjelden at rådet tar opp de underliggende
årsakene for vold mot kvinner.
Ved å presentere konkrete og realistiske anbefalinger med klare tidsfrister kan sivilt samfunn bidra til at
kjønnsperspektivet blir fullt ut integrert i hele landhøringsprosessen, og slik sikre at FNs
Menneskerettighetsråd tar ansvar der CEDAW svikter.
Norge skal eksamineres i mai/ juni 2014, fristen for å levere skriftlige innspill er 1. september 2013.
Rapport CSW 2012 24

Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
Women under siege, new and emerging forms of violence against
women in the MENA-region
International Civil society Action Network/Global Network of Women
Peacebuilders (ICAN-GNWP), Association for Women’s Rights in
Development (AWID)
Tirsdag 5.3 16.30, CCUN
Panel: Dalia Abdel Hameed (EIPR: "Feminizing Tahrir: Preventing Organized and Systematic Sexual
Violence at Public Protests in Egypt"); Shareen Gokal (AWID: "Religious, Cultural and Traditional
Justifications for Violence against Women- Some Trends from a Cross-regional Context"); Razan Naeim
Al-Moghrabi ("Women on the Frontlines of Violence in Libya"); Sussan Tahmasebi (ICAN: "Pushing
Women Out of the Public Sphere: Emerging trends in Violence Against Women in the MENA Region").
Panel presentations focused on new and emerging forms of violence against women in the MENA
Region. They all stressed the point that women’s rights and women’s presence in the public sphere are
directly under attack.
Abdel Hameed described assaults on women during a demonstration at Tahrir square 25. January 2013.
“One woman had her vagina ripped from her vagina to the anus,” she said.
According to novelist and journalist Al-Moghrabi, the situation in Libya isn’t much better. She said that
after the fall of Gaddafi, there was a flush of freedom, but then the conservatives gained power. Using the
example of a female activist being attacked by other women after saying on television that the Koran does
not require women to wear the veil, Al-Moghrabi worries that women being against women is becoming a
trend.
Gokal argued that religion and tradition is being used to justify violence against women, and that this has
been on the rise over the last 10 years. But it is not about religion, it is about money and power, she said.
It was raised that much of this conservative trend in the MENA region is attributed to a strict
interpretation of Islam that is new to many countries of the Arab Spring.
A strengthening of human rights organizations and support from the international community was
identified as important means to uphold women’s rights. Western countries must put more pressure on
their own governments to include women in diplomatic talks etc.
Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
Safety of women journalists
UNESCO; Dart Center for journalism & trauma
Onsdag 6.3 10.00, UN
Panel: Gülser Corat (Director Division for gender equality, UNESCO) {CHAIR}; Irima Bokova
(Director General UNESCO); HE Ambassador Martin Sajdik (Permanent Representative of Austria);
HE Mr Eduardo Ulibarri (Permanent Representative of Costa Rica); Dr. Pamela S. Falk (Journalist
CBS News, President of of the UN Correspondents Association); Elana Newman (Dart Centre for
Journalism and Trauma at Columbia University and Professor of Psychology at Tulsa University); Amy
Selwyn (Executive board of the International News Safety Institute, INSI); Larren Wolfe (Director,
Women under Seige at the Women's Media Centre).
The panel discussed the specific risks faced by women journalists and ways to achieve adequate protection
of women journalists. The panel also addressed media coverage of violence and trauma.
Rapport CSW 2012 25

Women journalists are increasingly at risk of violence and are particularly vulnerable to targeted attacks.
Deliberate attacks tend to be generated by intolerance. Attackers are often security forces, governments,
terrorists, religious fundamentalists. Ulibarri claimed that actors executing domestic violence harass
women journalists who report on domestic violence.
Two human rights implications was mentioned: 1) violations against individual rights of journalists
(freedom rights), and; 2) attack on collective rights (right to receive information and discuss information
of public interest).
When researching women journalists, Wolfe found that women journalists are prone to sexual violence,
and that they tend to be intentionally targeted. Incidents of violence are often not reported by women
journalists because they fear losing their jobs or being considered too vulnerable, or too weak, to do
investigative field work.
There is need for safety training for women journalists.
Impunity must end. Inciting fear and attacking freedom of expression should be punishable.
Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
Trafficking of women and girls - a form of violence against
women: the EU's response
Delegation of the European Union
Onsdag 6.3 10.30, UN
http://www.eu-un.europa.eu/articles/en/article_13210_en.htm
Speakers:
Maria Arnholm, Minister for Gender Equality and Deputy Minister for Education of Sweden
Raimonda Murmokaite, Ambassador of Lithuania to the United Nations
Representative from the Brazilian Government
Mikael Gustafsson, Chair of the Committee on Women's Rights and Gender Equality, European
Parliament, European Union
Viviane Teitelbaum, President of the European Women's Lobby
Chair: Myria Vassiliadou, EU Anti-Trafficking Coordinator, European Commission
Maria Arnholm snakket om de svenske erfaringene med sexkjøpsloven. Loven har hatt normative effect.
Nå støtter 70 prosent av svenskene loven, og det er en sterk økning.
Murmokaite snakket om marginaliserte familier, spesielt i rurale områder, som lette ofre for
menneskehandlere. Og hvordan radio brukes i informasjonskampanjer for å nå ut til befolkningen.
Litauen har også en handlingsplan på menneskehandel.
Gustafsson var opptatt av hvordan rette oppmerksomhet mot menns adferd. 90 prosent av kjøperne av
sex er menn, og uten etterspørsel er det ikke marked for menneskehandlere til misbruk av kvinner. Det er
menns ansvar å ikke etterspørre.
Teitelbaum poengterte at erfaring viser at menn som går på bordeller og kjøper sex endrer adferd også
mot lokale jenter. Det handler om respekt og maktbalanse.
Rapport CSW 2012 26

Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
Ending Impunity: Holding the DSK’s, Elliott Spitzer’s and the
Berlusconi’s Accountable
Coalition Against Trafficking in Women International
Onsdag 6.3 14.30, ACC
This event took up the topic of the rampant impunity for crimes of violence against women and girls. In
many high-profile media cases, the impunity is a result of the immunity extended to the perpetrators due
to their political, diplomatic or social class status and connections.
Rampant impunity has moved a group of women's organizations to launch the "Zero Impunity"
campaign, aimed at raising awareness and mobilizing to action against impunity against the likes of
Dominic Strauss Kahn and Silvio Berlusconi. Malka Marcovich, one of the founders of the campaign,
explains that since the creation of the International Criminal Court, little, if any, attention has been given
to ending impunity against gender-based violence, be it in times of peace or war. Thus the campaign was
born.
One of the first actions "Zero Impunity" is working on is the case of a French diplomat in India, who
repeatedly raped his 2-year-old daughter. The mother, an Indian citizen, discovered the abuse, reported it
to the police, but to no avail. The response from both the Indian authorities and the French Ministry of
Foreign Affairs has been to do everything in their power to discredit the mother. She is being accused of
trying to slander her husband as a result of 'marital difficulties.
According to Natacha Henry of Zero Campaign, "The 'conspiracy theory' approach is one of the common
ways our societies promote impunity for violence against women and girls. "Impunity is what allows men
with power and influence to inflict violence on women without power, adds Henry. "It ensures that the
victims live in shame and isolation."
The Zero Impunity campaign is a growing movement whose impact is yet to be seen.
Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
From prevention to response- Engaging men and boys in the
elimination of violence against women and girls
Sweden, Nordic Missions to the UN
Onsdag 6.3 13.15, UN
Side-event arrangert av de nordiske landene. Likestillingsministerne i Sverige, Norge, Danmark, Finland og
Island diskuterte perspektivet, løsninger og utfordringer på temaet.
Temaer de var innom var blant annet kjønnslikestilling i familier, fedres permisjon i forbindelse med
barnefødsler, fedre som rollemodeller, maskulinitet, ungdommer som målgruppe og porno.
Inga Marte Thorkildsen tok også opp problemet med skam, og sa at skamkulturen er med på å skape
mange usynlige ofre. Hun var også opptatt av det å se på problemet som noe mer enn et privat anliggende
og utfordret tanken om «de andre». Menn i posisjon må ta ansvar og menn må forstå at vold mot kvinner
er deres problem også.
Danmarks minister Manu Sareen sa at vold mot kvinner handler om at menn bruker makten sin, men bare
hvis vi lar dem bruke den. Det må vi ikke! Han påpekte også at undersøkelser har vist at nesten alle gutter
har sett porno, og at de kan tro at det de er sånn det skal være.
Rapport CSW 2012 27

Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
Gender-Based Violence and Religion: An Intersectional Perspective
The Fellowship of Reconciliation, Nyack, NY Women Studies
Program, The City College of New York
Torsdag 7.3 08.30, CCUN
Panel: Rev. Patricia Ackerman (FOR: Sexual Fundamentalisms at the UN) {CHAIR}; Hossein
Alizadeh (International Gay and Lesbian Human Rights Commission: Religious Homophobia in the
Middle East and North Africa); Sally MacNichol (CONNECT NYC: Seeking Intimate Justice:
Decolonizing the Divine, Transforming Theologies of Domination and Subordination); Pam Spees
(Center for Constitutional Rights: Clergy Sexual Abuse and Global LGBT Human Rights).
This side event looked at the way religious violences are being institutionalized at the UN, and how the
movement is hijacking the international agenda of women’s rights and sexual rights, putting 50 years of
women’s organizing at the UN at risk.
Patricia Ackerman presented examples on how religious groups (including Family Watch International and
C-FAM) spread their agenda at the UN, in workshops and statements. The gender violent language used
by Christian fundamentalists is an attack directed at the human rights framework of the UN, and is also an
attack on women. Ackerman called for “the abusive and violence-inciting religious discourse at the United
Nations to stop”.
According to Ackerman, the UN is paralyzed from addressing the violence of the religious fundamentalist
discourse, as the perception is that “They do such good work on the ground.”
“They do such good work that their hate speech and demonization of others is accepted. They do such
good work that women’s rights, children’s and those with a nonconforming sexual orientation and gender
identity don’t matter,” Ackerman said.
Ackerman problematized the fact that, at the UN, the Holy See, the Vatican, is treated as a country and
given permanent observer near-member status. She further argued that, “Religious organizations that
engage in the language of homophobia and hate at the UN should lose their consultative status.”
As the event was coming to an end, someone in the audience informed about the ongoing “See Change”-
campaign (SeeChange.org) that seeks to change the status of the Roman Catholic church at the United
Nations.
Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
Survivors Speak: Prostitution and Sex Trafficking
Congregation of Our Lady of Charity of the Good Shepherd, Coalition
Against Trafficking in Women International (CATW)
Torsdag 7.3 12.30, SA
Moderert av Norma Ramos, direktør CATW.
Fem kvinner som tidligere har vært i prostitusjon satt i panelet. De jobber nå med tematikken i forskjellige
programmer. De var fra USA, Canada, Irland og Taiwan.
Temaene de snakket om var blant annet hvordan bekjempe prostitusjon, pornoindustriens påvirkning på
menns seksualitet og prostitusjon, kan prostitusjon være et fritt valg og begrepet sex-arbeid.
Rapport CSW 2012 28

Det ble blant annet sagt at det er den ultimate ‘victim blaming’ å si at det er frivillig å være i prostitusjon.
Prostitusjon er ikke det eldste yrket, men den eldste form for undertrykking. Viktig med utdanning av
barna våre for å hindre at de ender i prostitusjon. Begrepet sex-arbeid er med på å normalisere
prostitusjon som er noe helt annet enn vanlig arbeid. Pornografi opprettholder stigma og former menns
seksualitet i gal retning.
De var alle veldig tydelige i budskapet sitt og fikk stående applaus fra salen da det var slutt.
Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
Engaging men and boys to prevent violence against women and girls
Australia, Mexico, Solomon Islands
Torsdag 7.3 15.00,UN
Ms Libby Davies, CEO, White Ribbon Foundation Australia presented the work of the White Ribbon
campaign in Australia. The campaign attempts to engage workplaces, especially men, in innovative ways to
reduce the prevalence of violence against women, as it impacts the health and safety of women at work,
their wellbeing and their productivity.
The White Ribbon Workplace Program supports workplaces to prevent and respond to violence against
women. The Program calls upon organizations to take steps to promote safe workplaces for women by
adapting organizational culture, practices and procedures.
This is done by:
Building workplace awareness.
Increasing staff and managerial knowledge and skill to address issues of violence against women.
Recognizing proactive and innovative steps being taken by workplaces.
The Program is funded by the Australian Government Department of Families, Housing, Community
Services and Indigenous Affairs for a term of four years.
Currently the project is in the 16-month pilot phase. It commenced July 2012 and will be completed by
December 2013.
One of the most prominent employers who joined the campaign is the Australia Army.
The results of the pilot will be available in 2014.
Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
Reproductive health, choice and consequence
Endeavour Forum Inc., The Howard Center for Family, Religion and
Society
Fredag 8.3 08.30, CCUN
This seminar was organized by religious conservative pro-life groups, and moderated by Denise
Mountenay, founder and CEO of “Canada Silent No More,” a pro-life society.
Speakers presented consequences of abortion, claiming it causes suicide, shame and guilt, and no less than
a 150 percent increased chance of getting breast cancer. Furthermore, they argued that abortion is an
unnatural act, and against the Creator’s law.
Rapport CSW 2012 29

One of the speakers, Sandy Christiansen (obstetrician/gynecologist), argued that free-abortion “activists”
are using abortion to achieve MDG5. Christiansen refused to differentiate between safe and unsafe
abortions, as she considered no abortions to not be harmful for women in some ways. She further argued
that people who are pro abortion are manipulating research data to make it fit with their politics. She
claimed that contraception pills have large side effects that people are uninformed about, and also that he
pills cause abortion to become easy, which it isn’t because of all the psychological consequences abortion
has on women.
Moderator Mountenay ended the side event by claiming that because of abortion the world’s population is
aging and dying, and too few children are being born into this world.
Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
Setting Women Free- Addressing the Forgotten Factor Behind
Gender Based Violence
OGT International
Fredag 8.3 08.30, CCUN
Opp mot 80 prosent av volden kvinner utsettes for i verden er relatert til alkohol. Likevel er temaet nesten
fraværende når vold diskuteres. Alkoholindustrien jobber ufortrødent videre som en av de største
annonsørene, og ikke minst med svært sexistisk markedsføring.
Alkohol er et tema som sjelden løftes når det snakkes om vold mot kvinner. Under årets
Kvinnekommisjon i New York i mars var det mer enn 6000 deltakere fra sivilt samfunn i tillegg til alle de
offisielle delegatene. Det ble arrangert mer enn 300 informasjons- og debattmøter som belyste tematikken
vold mot kvinner fra alle mulige sider. Men kun ett arrangement, i regi av IOGT og Alcohol Justice, hadde
alkohol som hovedtema. Antall tilhørere var svært få. Omtrent 15 tilhørere hadde møtt opp.
IOGT er en organisasjon med et nettverk av medlemsorganisasjoner over hele verden som jobber for et
alkoholfritt samfunn. De baserer arbeidet sitt på innhentet kunnskap og tallene de presenterer om
sammenhengen mellom vold og promille er klare og tydelige. Opp mot 80 prosent av volden som utføres
mot kvinner er relatert til alkohol. Men, det er viktig å påpeke, som organisasjonen gjør, at selv om alkohol
er en klar trigger, eller risikofaktor, for vold, så er ikke alkohol årsaken til, eller en unnskyldning, for å
utøve vold. Alkohol er en faktor for vold som, vi kan gjøre noe med.
Kristina Sperkova, psykolog og nestleder i IOGT international viste til et prosjekt på Sri Lanka hvor
lokalsamfunnet hadde gått sammen om tiltak for å redusere alkoholkonsumet i befolkningen. Utsalgstider
og utsalgsteder ble innskrenket, det ble innført aldersgrense og eksponeringen ble redusert, noe som til
sammen resulterte i en markant nedgang i vold, både hjemme og ute. Dette er helt i tråd med hva
rusforsker Hilde Pape presenterte på kontaktkonferansen tidligere i år, at når konsumet av alkohol øker, så
øker også omfanget av vold mot kvinner. Vi vet fra annen forskning om alkohol at økt tilgang fører til økt
konsum. Det er altså viktig å gjøre noe med tilgangen.
Billige tiltak med store gevinster
Å få til diskusjoner om reduksjon av alkoholkonsum og strukturelle forhold er vanskelig selv om det i
følge WHO er en kjent sak at strukturelle intervensjoner har effekt, både på alkoholkonsum og vold som
utføres med promille.
Tiltakene som lokalsamfunnet på Sri Lanka ble enige om for å redusere tilgang til alkohol kostet svært lite,
men ga store gevinster, både økonomisk og menneskelig. Et samfunn med lite vold vil kunne nyttiggjøre
seg alle de menneskelige ressursene det har. Utgifter til å respondere på volden koster samfunn store
summer hvert år, penger som kunne vært brukt mer hensiktsmessig til gode for alle. Derfor er det viktig at
Rapport CSW 2012 30

alkohol tas med når voldsforebyggende strategier diskuteres. Mindre vold mot kvinner vil føre til større
deltakelse i samfunnet og som Verdensbankens World Development report, Jobs, viser kommer penger
kvinner tjener barna og familien til gode i større grad enn pengene menn tjener. I familier og samfunn
med stort alkoholkonsum går i tillegg mye av lønningene til nettopp alkohol. Kristina Sperkova påpekte i
sin presentasjon sammenhengen mellom kvinners inntekt og menns alkoholbruk og vold. Større
økonomisk selvstendighet for kvinner reduserer alkoholbruk og vold i familien.
Aggressiv industri
I følge IOGT er det viktig å endre den maskuliniteten som assosieres med alkoholbruk og makt over
kvinner og jenter. Alkoholkulturen støtter i stor grad opp under diskriminering, det ser vi ikke minst i den
sexistiske markedsføringen av alkohol rundt i verden. Lettkledde damer i sexy positurer skal lokke oss til å
drikke mer alkohol. Nettopp alkoholindustrien med sin aggressive markedsføring er et hindrer for
strukturtiltak som kan redusere konsum og dermed også vold.
I Norge har vi en velregulert alkoholpolitikk og det er forbudt å reklamere for alkohol. Det hindrer ikke
Norge i å investere oljefondet i store alkoholkonsern i utlandet, og dermed gi støtte til en industri som er
svært skadelig for både enkeltmennesker og hele samfunn.
Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
Media as strategic partners in addressing violence against women
and girls
The International Association of Women in Radio and Television
(IAWRT)
Fredag 8.3 10.30, SA
Panel: Michèle Montas (co-owner Radio Inter, Haiti’s first radio station to broadcast in Creole, former
Spokesperson for UN Secretary-General Ban Ki-moon, Haiti) {CHAIR}; Dr. Pamela S. Falk (Journalist
CBS News, President of UNCA); Abeer Saady (vice-chair Journalists Syndicate, Egypt); Rebecca Myles
(Journalist WBI Pacifica Radio); Ananya Chakraborti (documentary filmmaker, cinemawoman.org).
This side event addressed ways in which the media should improve coverage of violence against women.
The panelists emphasized on the importance of involving the media.
According to Falk, the media can be useful in covering problematic issues (e.g. child marriages etc). For
journalists the challenge is to show that these issues are a big within the society, and they have to become
more creative to get these stories out. The truth is, headlines emerge from crisis. "If it bleeds it leads".
Falk and other panelists urged journalists and organizations to make use of social media.
Saady focused on the lack of safety of women journalists, and referred to attacks on women journalists
during the Egyptian revolution. She said that female journalists need safety training, and that all journalists
need training to improve their story-telling abilities.
Rapport CSW 2012 31

Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
Violence Against Women and the Girl Child
Endeavour Forum Inc. The Howard Center for Family, Religion
and Society
Fredag 8.3 14.30, SA
Speakers:
Millie Lace, Concept of Truth/National Helpline
Karen Swenholt, Artist
Vi får presentert historier fra kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep, så blitt gravide og tatt
abort. Traumet de opplever ved aborten overskygger alt annet. de blir fratatt retten til å sørge, og er ofte
tvunget til å ta abort, enten av foreldre, kjæreste eller hallik.
Det ble en salig blanding av traume etter seksuelt misbruk og etter abort. Det var mye rot mye med
årsaksforhold.
Hele eventen var preget av karismatiske innledere som spilte på følelser og enkle konklusjoner.
Arrangement:
Arrangør:
Tid og sted:
Countering Conservative Economic and Religious Forces at the UN
Development Alternatives with Women for a New Era (DAWN)
Fredag 8.3 18.15, CCUN
Panel: Ros Petchesky (USA) {CHAIR}; Eugenia Lopez (Mexico); Bhumika Muchhala
(Indonesia/USA); Noelene Nabulivou (Fiji); Gita Sen (India)
This panel sought to analyze the agendas of neoliberal and neoconservative forces in the Rio+20,
ICPD+20, Post-2015 Development Agenda and HRC/UPR processes, as well as exploring feminist
strategies to proactively demand structural transformations while defending our bodily and territorial
rights.
The panelists discussed alternative measures to counter religious and economic forces, concluding that
economic injustice and gender injustice are interlinked. It was claimed that neoliberal and neoconservative
forces are two sides of the same coin (e.g. Christian groups funding homophobia in Uganda, and Putin
being in bed with the orthodox church), and must be countered as such.
Rapport CSW 2012 32

KVINNEKOMMISJONEN 2014
Hovedtema for Kvinnekommisjonens 58. sesjon vil være; “Challenges and achievements in the
implementation of the Millennium Development Goals for women and girls”. Det vil også være en
gjennomgang av sluttdokumentet fra 2011 om "Access and participation of women and girls to
education, training, science and technology, including for the promotion of women’s equal access to
full employment and decent work”;”
Panel on the priority theme of CSW58 (2014)
Challenges and achievements in the implementation of the
Millennium Development Goals for women and girls
Som ett ledd i forbredelsene for CSW 2013 arrangerte Kvinnekommisjonen den 6. mars et ekspertpanelmøte om
"Challenges and achievements in the implementation of the Millennium Development Goals for women
and girls
Last ned bakgrunnsdokumentet for ekspertpanelet
Last ned moderators sammendrag av panelet.
Se video av ekspertpanelet
Tusenårsmålene har vist seg å være et viktig verktøy for å få en felles global innsats for en utvikling som
vil komme verdens fattige til gode innen 2015. De målbare og tidsbegrenset målene, har fungert som
verdifulle referansepunkter for å monitorere og evaluere framgangen med å nå konkrete mål.
Den nyeste rapporten om tusenårsmålene fra 2012 viser at selv om det har vært framgang innen en rekke
av målene som retter seg mot kvinner, er det fremdeles mye som må gjøres i alle land og på alle nivåer for
å oppnå likestilling mellom kjønnene. For å oppnå alle tusenårsmålene er man avhengig av kvinners
likeverdige tilgang til utdanning, helsetjenester, arbeid og representasjon på alle beslutningsnivåer.
Deltakerne i panelet identifiserte en rekke problemer og hindringer for å oppnå målene knyttet til kvinner
innen 2015, men kom også med konkrete eksempler på god practices, så vel som lessons learned.
Oppnåelsen av de helserelaterte Tusenårsmålene har vært ujevn, Det har vært en god fremgang i å
redusere dødeligheten blant barn (Mål nr.4), men mindre fremgang i å bekjempe dødsfall blant fødende
mødre (Mål 5). For å oppnå målet om å halvere mødre dødeligheten trengs det en årlig nedgang i dødsfall
på 5,5 prosent, men siden 1990 har nedgangen bare vært på 1,9 % årlig.
Kjønnsdiskriminering er i økende grad sett på som en av de viktigste faktorene som påvirker kvinners
helse. Samtidig blir også kjønnsbasert vold i større og større grad ikke bare sett på som et rettighets og
kriminalitetsperspektiv, men også noe som har stor innvirkning på individers helse. Kjønnsstereotyper
begrenser ofte kvinners tilgang til økonomiske støtteordninger, samt deres bevegelsesevner, som kan
forsinke eller forhindre dem til å få helsetjenester, eller å kjøpe medisiner. Mange jenter og kvinner
mangler også kunnskaper om sine seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter.
BEST PRACTICES:
Eksempler på best practices ble delt av paneldeltakerne; fremming av kvinners økonomiske bemektigelse
gjennom etableringen av kooperativer for jenter og kvinner, etableringen av fond som støtter kvinnelige
gründere, utviklingen av pensum på skoler som utfordrer stereotypier og fremmer jenters skolegang, og
innsats for å redusere dødeligheten blant fødende mødre ved å forberede helsetjenester/fasiliteter, øke
kunnskapen til medisinsk personell, og økt innsamling av data for å monitorere fremgang.
Rapport CSW 2012 33

Deltakerne påpekte samtidig at problemstillinger rund fordeling og diskriminering ofte har blitt oversett i
innsatsen med å nå tusenårsmålene. For eksempel har man kommet langt i arbeidet med å sikre rent vann
og sanitasjon til store deler av befolkningen, men det er store forskjeller mellom urbane og rurale områder.
Mens 79 prosent av den urbane befolkningen nå har tilgang til rent drikkevann er det tilsvarende tallet i
rurale områder 47 prosent. Skal man nå ut til den mest marginaliserte befolkningen er det viktig å forbedre
datainnsamlinger, og all data må segregeres i forhold til kjønn, inntekt og bosted, samt andre faktorer som
påvirker de mest marginaliserte befolkningene.
Deltakerne var enige om at det ikke vil være mulig å oppnå de tusenårsmålene som rettet mot kvinner,
dersom ikke kjønnsperspektivet blir mainstrreamet i alle sosiale og økonomiske policier
Anbefalinger om Post 2015 målene
I tillegg til viktigheten av å ha et eget mål om likestilling, kom paneldeltakerne med en rekke anbefalinger
som burde bli inkludert i de nye målene for å sikre kvinners rettigheter og utvikling.
Målene må være rettighetsbasert:
Må ta opp alle former for vold mot kvinner
Må ta opp kvinners arbeidsmengde, og kvinners ubetalte arbeid
Kvinners kunnskap innen bærekraftig utvikling må benyttes
CSW 2015:
Tema for 2015 vil bli en gjennomgang og evaluering av handlingsplanen fra Beijing, samt muligheter for å
forsikre seg om at kjønnsperspektivet blir integrert i post-2015 målene.
CSW 2016:
Tema for 2016 vil bli «Women’s economic empowerment and sustainable development.
Review theme vil bli “The elimination and prevention of all forms of violence against women and girls
(årets tema)
Rapport CSW 2012 34