Temaveiledning om bruk av farlig stoff - Del 2 - Direktoratet for ...

Diverse forbruksanlegg Kap. nr. 4
9.5. Tilsvarende gjelder ved større endring eller reparasjon av slike gassfyrte anlegg, utover ordinært vedlikehold. Systematisk
tilstandskontroll av slike anlegg skal også utføres av uavhengig kontrollinstans, jf. temaveiledningens Del 1, pkt. 9.7, og bør utføres
hvert 2. år.
Fare for smittsomme sykdommer, helsefare ved bruk av kjemikalier eller strålingsfare ved bruk av radioaktive stoffer er ikke
omtalt. Det vises til brosjyren - Laboratoriet, sikkerhet og arbeidsmiljø - bestilling nr. 449 fra Arbeidstilsynet, som gir råd og
veiledning med hensyn til de arbeidsmiljømessige sidene ved laboratoriedrift.
Særlig om laboratorier i næringsvirksomhet og ved høyere utdanningssted
Omfatter større laboratorier av ulike typer i forbindelse med; forskning og analyse i næringsvirksomheter, sykehus, høyskoler
m.v. Laboratoriet kan også være utstyrt som auditorium eller forelesningssal.
Lokalisering / romkrav
Lokaliseringen av laboratoriet skal være slik at brann eller eksplosjon i laboratoriet i minst mulig grad påvirker omgivelsene eller
egen virksomhet, jf. relevante punkter i temaveiledningens Del 1, pkt. 14 om risikoanalyse og risikovurdering.
Laboratorium som benytter brannfarlig stoff skal utgjøre egen branncelle av ubrennbare materialer, med brannteknisk klassifisering
(brannmotstand) relatert til bygningens brannklasse. Rommet skal ha selvlukkende dører, som skal være låst dersom
uvedkommende kan komme til. Dører i rømningsvei må kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel.
Ved fare for brennbar damp/gass må vegger, tak og gulv mot resten av bygningen være i gasstett utførelse (pussede murvegger
regnes i denne sammenheng som gasstette). Gjennomføring av rør og kanaler i brannklassifisert bygningsdel må ha slik utførelse
at bygningsdelens brannmotstand og gasstetthet ikke svekkes.
Det må defineres sikringsfelt i forbindelse med gasstanker og gassflasker, og for avlastningsflater i rom som er klassifisert som
eksplosjonsfarlig område, jf. for øvrig temaveiledningens Del 1, pkt. 15.2.3, 15.2.4 og 15.2.7.1. Etablering av sikringsfelt rundt
laboratoriet kan medføre arealmessige begrensninger, jf. temaveiledningens Del 1, pkt. 16.
Det bør finnes en nøddusj, strategisk plassert, med tanke på sprut eller søl av etsende væsker på person og brann i klær.
Oppbevaring
Mengden av brannfarlig stoff som oppbevares må være minst mulig. Gassflasker skal normalt ikke oppbevares i laboratoriet,
annet enn de flaskene som er nødvendige i den daglige driften. Glassemballasje for brannfarlig væske kategori 1 og 2 større enn
1 l bør også begrenses. Beholdere og flasker må sikres mot å velte. Brannfarlige kjemikalier bør ikke lagres på benker, i vanlige
skap e.l. ut over det som er nødvendig i den daglige driften.
Engangsbeholdere (reservebeholdere) med brannfarlig stoff, med et samlet volum inntil ca. 50 l (21 kg propan), kan oppbevares i
eget skap av ubrennbare materialer eller i annen branncellebegrensende utførelse. Skapet bør plasseres mot yttervegg og ha ventilasjon
ut, eller ha eget avsug. Skapet bør ha terskel eller annen mulighet for oppsamling. Større mengder brannfarlig stoff skal
oppbevares på annen måte, jf. bl.a. temaveiledningens Del 1, samt Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff.
Brannfarlig gass og brannfarlig væske bør oppbevares hver for seg i egne brannceller. Brannfarlig og ikke brannfarlig gass skal
oppbevares adskilt enten med 5 m fritt rom mellom, eller med ubrennbar avskjerming. Brannfarlig stoff skal oppbevares adskilt
fra andre farlige kjemikalier som f.eks. giftige, etsende og radioaktive.
Reoler skal være av ubrennbart materiale, men lagring kan foregå på trepaller. Opplag av tompaller, pappemballasje og annet
brennbart materiale må oppbevares adskilt fra de brannfarlige stoffene.
Beholdere som ikke er gassfrie er å betrakte som at de inneholder brannfarlig stoff. Slik tomemballasje skal tas hånd om på forsvarlig
måte.
63