rapporten - Statsbygg

LORUM IPSUM
MILJØSANERING SITANNET OG
AVFALLSHÅNDTERING
MORBI LACUS
Sikring og opprydding i
Regjeringskvartalet
Lorem ipsum sit annet morbi
lacus lorem ipsum
Sluttrapport
www.statsbygg.no

Innhold
1Innledning ................................................................................................................................................... 1
1.1 Entreprisen ......................................................................................................................................... 1
2 Gjennomføring .......................................................................................................................................... 2
2.1 Sikring av byggene .............................................................................................................................. 2
2.2 Sikkerhet for personell ....................................................................................................................... 2
2.3 Sikring av sensitivt materiale .............................................................................................................. 3
2.4 Verdisikring ......................................................................................................................................... 3
2.5 Opprydning ......................................................................................................................................... 3
2.6 Miljøsanering ...................................................................................................................................... 3
2.7 Rivearbeider ....................................................................................................................................... 4
2.8 Forhold i Høyblokka ............................................................................................................................ 4
2.9 Dokumentasjon og rapportering ........................................................................................................ 4
2.10 Møbler og kontorutstyr .................................................................................................................... 4
3 Helse og miljøskadelige stoffer og bygningsdeler i byggene .................................................................... 5
3.1 Miljøsaneringsbeskrivelser ................................................................................................................. 5
4 Avfallshåndtering og –levering ................................................................................................................ 10
4.1 Ordinære fraksjoner ................................................................................................................... 13
4.2 Tungmasser ................................................................................................................................... 15
4.3 Sikkerhetsmakulering ................................................................................................................ 16
4.4 EE – Avfall ...................................................................................................................................... 16
4.5 Farlig avfall .................................................................................................................................... 18
5 Oppsummering .................................................................................................................................... 20
6 Referanser ............................................................................................................................................ 20
7 Utarbeidelse ......................................................................................................................................... 20

1Innledning
I terrorangrepet på Regjeringskvartalet 22. juli 2011 mistet åtte mennesker livet og mange ble skadet.
Flere av bygningene i kvartalet fikk massive skader, som Høyblokken, R4, S-blokken og deler av Y-
blokken.
Statsbygg har på vegne av staten ansvaret for å forvalte og drifte ni bygninger i Regjeringskvartalet, og
siden terrorangrepet har Statsbygg ledet arbeidet med å sikre, verdisikre, rydde opp og kartlegge behov
og tiltak i Regjeringskvartalet.
Etter at de første sikrings- og rydde-arbeidene var gjennomført i forbindelse med søk og
redningsoppdraget i byggene inviterte Statsbygg fem ledende rivnings- og saneringsentreprenører til en
anbudskonkurranse for sikrings- og opprydnings-arbeidene i Regjeringskvartalet.
Samtidig ble det igangsatt arbeid med å utarbeide miljøsaneringsbeskrivelser for de ulike byggene. Disse
er utarbeidet av Cowi AS som gjennomførte kartlegginger, prøvetaking og rapportering i henhold til krav
i Tek 10, så langt det var teknisk og sikkerhetsmessig forsvarlig ut fra de rådende forhold.
Fig 01: Utgangspunktet for miljøkartleggingen og oppryddingsdelen av prosjektet.
1.1 Entreprisen
Av de fem entreprenørene ble fire valgt, og disse ble tildelt hvert sitt bygg for rydding og sanering. Dette
var:
Pewe entreprenør AS (PEAS) – Høyblokka
Norsk Gjenvinning Entreprenør AS (NGE) – R4
Implenia Miljø AS (IMAS) – Y-blokka
Øst-riv AS (ØRAS) – S-blokka
Byggeledelse ble tildelt Kåre Hagen AS og Olstad & Ånneland.
I prosessen med planlegging av arbeidene foreslo NGE å skille ut avfallshåndtering og levering som en
egen entreprise for å samle administreringen av avfall og for å minimere transport og plassbehovet til
containere på plassen. Det ble av praktiske og fremdriftsmessige årsaker besluttet å håndtere alt avfallet
fra Regjeringskvartalet samlet, og etter en forespørsel til de fire kontraherte entreprenørene ble NGE
tildelt kontrakten med avfallshåndteringen.
1

Avfallshåndteringsløsningen som ble valgt gikk ut på at en dedikert person fikk ansvar for
avfallskontrakten på plassen, en «Avfallsgartner». Alle bestillinger av containere og organisering av frakt
gikk igjennom denne personen. Hver entreprenør hadde containere til de vanligste avfallsfraksjonene
utenfor sine bygg og kontaktet avfallsgartneren for transport og bytte av container. Samtidig ble det
etablert samlecontainere for de mindre vanlige avfallsfraksjonene som ble benyttet til avfall fra alle de
berørte byggene. Avfallsgartneren administrerte bytte av disse og bestilling av nye containere til nye
typer avfall.
Det var behov for å lagre en del av inventaret og innholdet på de ulike kontorene. Dette var blant annet
ikke sensitive dokumenter, pynt, møbler osv. Dette lageret ble administrert av NGE og avfallsgartner
håndterte transport fra Regjeringskvartalet til lageret hvor dette ble systematisert og lagerført. Lageret
har hele tiden tatt imot og utlevert lagrede objekter etter forespørsel fra de ulike departementene.
Fig 02: Lageret som ble etablert for dokumenter og utstyr fra RKV.
2 Gjennomføring
2.1 Sikring av byggene
Ved oppstart ble det umiddelbart startet opp sikring av byggene i forhold til sikkerhet for tredjeperson
og for å sikre adkomstveiene til kontorer osv. Det ble utført riving av konstruksjoner og bygningsdeler
som sto i fare for å rase fra byggene, byggene ble dekket inn og det ble arbeidet for å sikre at byggene
ble «tørre og tette» ved å dekke inn tak og tette vinduer og åpninger i byggene.
2.2 Sikkerhet for personell
Det har i hele saneringsperioden vært meget stort fokus på sikkerhet for personell som skulle
gjennomføre sanerings- og sikringsarbeidene. I og med at byggene til dels var kraftig utbombet
medførte dette utfordringer i forhold til riving og miljøsanering. Til tross for dette ble arbeidene
gjennomført uten alvorlige personskader. Det ble totalt registrert 5 mindre personskader.
2

Fig 03: For å sikre personell fra usikrede områder ble deler av byggene sperret av inntil områdene var
ferdig sikret.
2.3 Sikring av sensitivt materiale
Samtidig med at det ble utført sikring av byggene ble det igangsatt sikring av sensitivt materiale fra
byggene. Både dokumenter og digital informasjon på PCer og harddisker i de berørte byggene kunne
inneholde slik informasjon. Kontorene ble gjennomgått av de ansatte sammen med representant fra
Departementenes sikkerhetssenter (DSS) og det ble avgjort hvordan papirer og datautstyr skulle
håndteres. Disse ble samlet i tre kategorier: Sensitivt innhold – beholdes, sensitivt innhold – makuleres,
ikke sensitivt. Utstyr med sensitivt innhold ble fraktet ut av byggene, mens de to øvrige kategoriene ble
avfall og er behandlet i eget kapittel i rapporten.
2.4 Verdisikring
På samme måte som sensitivt materiale måtte håndteres var det også mye kunst, møbler og lignende i
byggene som måtte samles inn før opprydnings-, sanerings- og rivearbeidene kunne starte. Hva som
skulle bevares på denne måten ble valgt ut av representanter for departementene og DSS og
entreprenørene fraktet dette ut av de respektive byggene.
2.5 Opprydning
I alle byggene var det store områder som var ufremkommelige på grunn av bygningsdeler som var
sprengt inn i byggene. Vinduer og vegger var blåst inn slik at fremkommeligheten var meget vanskelig.
Når sikring av byggene var gjennomført ble det igangsatt opprydding for å etablert sikre soner i byggene
slik at aktivitetene beskrevet over kunne bli utført uten risiko for de involverte.
2.6 Miljøsanering
Miljøsanering av skadde bygningsdeler har foregått parallelt i forbindelse med rydde og sikringsjobben
ved at avfallet er sortert i fraksjoner i henhold til miljøsaneringsrapportene. Dette omfatter gulvbelegg
med ftalater, ftalatholdige vinduer (ftalater i vinduslimet), cellegummi med bromerte flammehemmere,
maling og olje. I tillegg er det sanert store mengder asbest i Høyblokka.
Utover dette er det utført sanering av enkelte uskadde forekomster av helse- og miljøskadelig avfall i
byggene. Dette dreier seg særlig om asbestforekomster i kulverter.
Det farlige avfallet som er berørt i byggene omfatter ikke alle fraksjoner som er registrert i
miljøsaneringsrapportene da ikke byggene er revet.
Det er utarbeidet miljøsaneringsrapporter med avfallsplaner separat for hvert enkelt bygg.
3

2.7 Rivearbeider
Etter at oppryddingsarbeidene var utført ble det i byggene utført ordinære renskearbeider, det vil si å
rive innvendige konstruksjoner slik at det hovedsakelig er bærestrukturen igjen i byggene. Etter at
arbeidene nå er avsluttet står byggene i Regjeringskvartalet hovedsakelig igjen som kun fasader og
bærekonstruksjoner.
Fig 04: Da lokalene var ferdig sikret og ryddet ble lokalene rensket innvendig.
Blant annet ble gulvbelegg fjernet.
2.8 Forhold i Høyblokka
Alle de overnevnte prosessene ble gjennomført i alle byggene, men i Høyblokka ble det i tillegg utført et
omfattende arbeid med å sanere asbestkontaminerte artikler som skulle ut av bygget i normal bruk
igjen. Slik som dokumenter, kunst og datautstyr.
Det øvrige avfallet fra Høyblokka som er asbestkontaminert kommenteres videre i rapporten.
2.9 Dokumentasjon og rapportering
NGE har på månedsbasis rapportert inn avfallsmengdene som samlet er levert fra prosjektet til
byggeledelsen og Statsbygg. Dette er dokumentert ved hjelp av dokumentasjon fra de forskjellige
leveringsstedene. I tillegg skal det utarbeides formell sluttdokumentasjon for avfall som skal oversendes
Plan og bygningsetaten i Oslo kommune, slik det skal for alle prosjekter. For RKV ble det utarbeidet
separate avfallsplaner for alle byggene. Disse planene er slått sammen til en samlet avfallsplan i henhold
til retningslinjene fra Oslo kommune og på grunn av at avfallshåndteringen ble slått sammen for hele
prosjektet.
2.10 Møbler og kontorutstyr
Samlet ble over 2000 kontorplasser og møterom rammet. Disse var utstyrt med kontorutstyr som stoler,
bord, pulter, skap osv. Mye av dette utstyret var helt etter terroranslaget. Det ble besluttet at det ville
være lite hensiktsmessig og kostnadskrevende å lagre møbler i flere år til RKV igjen er klar for innflytting.
Det som de enkelte departementene ikke ønsket å ta med seg ble derfor lagt ut for salg til kommersielle
møbelformidlere. Det som ikke ble solgt ble søkt gitt bort til ikke kommersielle og frivillige
organisasjoner. Det var stort fokus på gjenbruk av kontorutstyr for å redusere avfallsmengden. Kun
kontorutstyr som var umoderne og nedslitt eller ødelagt ble kassert.
4

3 Helse og miljøskadelige stoffer og bygningsdeler i byggene
3.1 Miljøsaneringsbeskrivelser
I alle tiltak i bygg der det skal rives eller ombygges er det et krav at det skal utarbeides
miljøsaneringsbeskrivelse slik at helse- og miljøskadelig avfall håndteres på best mulig måte.
Parallelt med at entreprisene om sikring og opprydding gikk ut, fikk Cowi AS oppdraget med å lage
miljøsaneringsrapporter for byggene som skulle saneres. Det ble utarbeidet separate rapporter for R4,
Høyblokka, S-blokka, Y-blokka, M19 og G-blokk. Det ble registrert helse- og miljøskadelige stoffer i alle
byggene som måtte saneres og håndteres som farlig avfall.
Rapportene tar for seg byggene slik de fremsto på kartleggingstidspunktet og gir en veiledning for
hvordan avfallet som genereres skal håndteres. Alle de påviste fraksjonene i miljøsaneringsrapporten
ble ikke berørt av tiltakene som ble gjennomført og avfallet oppsto dermed ikke.
Alle entreprenørene fikk oversendt miljøsaneringsrapportene og har benyttet disse til å miljøsanere og
klassifisere avfallet som ble berørt av arbeidene. Rapportene ble også drøftet og gjennomgått i separate
møter med entreprenørene for hvert enkelt bygg, slik at innholdet skulle være kjent og forstått.
Miljøsaneringsrapportene og avfallsplanen ble også benyttet til å utarbeide avfallsklassifiseringsnotater
som har blitt benyttet av avfallsgartner til å deklarere avfallet som er fraktet bort fra RKV. Der det har
vært behov for ytterligere prøvetaking har Cowi AS gjennomført dette i samarbeid med entreprenørene
og avfallsgartner slik at avfallshåndteringen hele tiden har vært kvalitetssikret.
Under følger en oppsummering av funnene registrert i miljøsaneringsrapporten.
3.1.1 Høyblokka
Høyblokka er oppført i 1958 og har 18 etasjer. De tre øverste etasjene ble bygget på i 1990. Hele bygget
ble kartlagt, med unntak av driftssentralen i underetasjen samt rom som var avlåste eller av annen
grunn utilgjengelige.
Det ble registrert eternittplater under vindusfeltene i delene som er fra 1958. Totalt er det benyttet
omtrent 10.000 kg slike plater i bygget. Disse platene ble blåst inn i bygget av eksplosjonen og
asbestfibre var dermed spredd i hele bygget. Dette gjorde at det meste av inventaret i bygget enten
måtte rengjøres for asbestfibre eller at avfallet måtte leveres som asbestkontaminert avfall til godkjent
mottak.
Det ble registrert kabelskinner/-kanaler som inneholder bly over grenseverdien for farlig avfall. Disse
skal leveres godkjent mottak som farlig avfall.
Soilrørene i bygget har bly i rørskjøten. Dersom disse rives skal blyet leveres godkjent mottak.
I tillegg til overnevnte ble det registrert følgende asbestforekomster som måtte saneres i henhold til
Asbestforskriften om de ble berørt:
Rørbend
Isolasjon rundt soilrør
Rørstamme gjennom alle etasjer.
5

Fig 05: Asbestholdige rørbend i Høyblokka.
Cellegummien som ble registrert i bygget skal leveres som farlig avfall da den inneholder bromerte
flammehemmere.
EE-avfall skal leveres godkjent mottak som egen fraksjon.
Det ble tatt flere prøver av gulvbelegg som ble analysert for ftalater. Analyseresultatene viste at
vinylbelegg og vaskeliste skulle håndteres og leveres som farlig avfall med ftalater, mens
linoleumsbelegg kunne håndteres som ordinært avfall.
Kantine og kjøkkendel var utilgjengelige for kartlegging, men det ble antatt at det fantes fryse- og
kjølerom som skulle håndteres som farlig avfall med KFK/HKFK.
Kjøleanleggene ble undersøkt og kjølemedier skulle tappes og anleggene leveres som EE-avfall.
Fugemasser og vinduslim i bygget ble analysert for innhold av klorparafiner. Analyseresultatene viste
imidlertid at disse kunne håndteres som ordinært avfall.
Det ble registrert oljetanker i bygget. Oljen skulle leveres godkjent mottak om disse tankene ble berørt.
Det ble registrert oljesøl på betongen i oljetankrom. Dersom denne ble berørt skulle den håndteres som
oljeforurenset betong og leveres godkjent mottak.
Svart papp mellom gulv og vegg i 1. etasje inneholdt THC over grenseverdien for farlig avfall og skulle
håndteres som dette. Takpapp skulle enten analyseres for innhold av PAH og håndteres i henhold til
analyseresultat eller håndteres og leveres som farlig avfall, dersom det ble berørt.
Det ble tatt prøver av maling i bygget og analyseresultatet viste at det i rom med oljetanker finnes
maling med sinkverdier over grenseverdien for farlig avfall. Tungmasser fra dette rommet måtte
håndteres som farlig avfall om det ble berørt. Øvrige tungmasser fra bygget kunne håndteres som lett
forurensede da PCB og metallkonsentrasjonene lå mellom normverdi for mest følsom arealbruk og
grenseverdi for farlig avfall.
To ulike typer fugemasse ble registrert i bygget. Begge ble analysert for innhold av PCB. Fugemassen
rundt vinduene var ikke farlig avfall og kunne håndteres som ordinært avfall, mens grå fugemasse på
6

vegg i vestibylen inneholdt PCB-konsentrasjoner som gjør at denne fugen måtte håndteres som farlig
avfall om den ble berørt.
3.1.2 R4
R4 ble oppført i 1988, det vil si etter at asbest og PCB ble forbudt å bruke. Det ble derfor ikke funnet
forekomster av dette i bygget.
Det ble påvist sinkverdier i malingen inne i bygget over normverdi for mest følsom arealbruk, men under
grensen for farlig avfall. Det vil si at malte tungmasser (lettklinker, betong osv.) fra dette bygget måtte
håndteres som lett forurensede masser. Malt treverk og gips kan følgelig håndteres som ordinært avfall.
Kabelskinnene/kanalene i bygget var av PVC-plast og inneholdt bly over grensen for farlig avfall, og dette
skulle dermed håndteres som farlig avfall.
Fig 06: Kontor i R4 med blyholdig kabalkanal under vinduet.
Analyseresultatet viste at cellegummien i bygget inneholdt bromerte flammehemmere. Dette skulle
håndteres som farlig avfall.
Alt EE-avfall som ble berørt i bygget skulle leveres som egen avfallsfraksjon.
I gulvbeleggene som går igjen i de fleste etasjer ble det påvist ftalater over grenseverdien for farlig
avfall, og gulvbeleggene som skulle berøres skulle håndteres som farlig avfall.
Isolerglassvinduer har lim bak avstandslisten som holder vinduene tette. Dette limet er tilsatt ulike typer
helse- og miljøskadelig stoff, og i vinduene i R4 ble det påvist at disse inneholdt ftalater.
Isopor (ESP) i bygget skulle håndteres som farlig avfall på grunn av bromerte flammehemmere.
3.1.3 S-blokka
Dette bygget ble oppført på slutten av 1970-tallet og hele bygget bortsett fra kjellere/underetasje og
ventilasjons- og heisrom ble kartlagt.
Det ble tatt en rekke prøver i bygget som er analysert for asbest. Av disse prøvene var det bare i prøven
av plater i el-skap det ble påvist asbest. Disse skulle saneres i henhold til Asbestforskriften om disse ble
berørt.
7

Analyser av maling i bygget viste at malingen var forurenset av PCB og tungmetaller mellom normverdi
for mest følsom arealbruk og grenseverdi for farlig avfall. Det ville si at eventuelle tungmasser skulle
håndteres som lett forurensede masser. Avrettingsmasser og lim inneholdt også PCB innenfor samme
grenser og gjorde også at massene skulle håndteres som lett forurenset. Øvrige malte flater kunne
håndteres som ordinært avfall.
Det ble påvist kabelskinner/-kanaler med bly i bygget som skulle håndteres som farlig avfall.
Rørisolasjon i form av cellegummi i bygget skulle håndteres og leveres som farlig avfall med bromerte
flammehemmere.
Fig 07: Cellegummi over himling i S-blokka.
Alt EE-avfall som ble berørt i bygget skulle leveres som egen avfallsfraksjon.
Det var mange typer gulvbelegg i bygget og disse ble analysert for innhold av bly og ftalater. Ingen av
gulvbeleggene inneholdt bly over grenseverdien for farlig avfall, men tre av gulvbeleggene inneholdt
ftalater over grenseverdien for farlig avfall. Disse beleggene skulle håndteres som farlig avfall.
Fuger og vinduslim ble analysert for innhold av klorparafiner og PCB. Det ble ikke påvist noen av disse
stoffene over grenseverdien for farlig avfall, og alle fuger og vinduer kunne dermed håndteres som
ordinært avfall.
Takpappen på bygget kunne håndteres som ordinært avfall om den ble berørt.
Det ble registrert noe PUR-skum som skulle håndteres som farlig avfall på grunn av at slikt skum kan
inneholde KFK/HKFK-gass.
3.1.4 Y-blokka
I Y-blokken ble de hardest rammede områdene kartlagt, det vil si omtrent 1000 m 2 totalt fra U2 til 5.
etasje. Bygget ble oppført i 1969.
Det ble påvist asbest i grå gulvflis i U1 og U2 og i rørbend i 1. etasje. Disse skulle saneres i henhold til
Asbestforskriften.
8

Kabelskinnene/kanalene i dette bygget inneholdt også bly over grensen for farlig avfall og skulle
håndteres som dette.
Det ble påvist bly i skjøtene i soilrørene. Dersom disse ble berørt skulle blyet leveres godkjent
metallmottak.
Påvist cellegummi inneholdt bromerte flammehemmere og skulle håndteres som farlig avfall.
EE-avfallet som ble påvist i bygget skulle håndteres og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak.
Gulvbelegget i dette bygget var av en type som ikke inneholdt ftalater, men gulvlistene inneholdt
ftalater og disse skulle håndteres som farlig avfall.
Kjølevæsken i kjøleanlegg i bygget skulle tappes av godkjent kjøleentreprenør.
Det ble benyttet flere ulike typer isolerglassvinduer i bygget. Vinduer produsert mellom 1965 og 75 skal
håndteres som farlig avfall med PCB. Vinduer av merket Li-glass fra 88 ble analysert for innhold av
klorparafiner, men det ble ikke funnet klorparafiner over grensen for farlig avfall. Disse kunne dermed
håndteres som ordinært avfall. Øvrige vinduer i bygget som ble berørt skulle håndteres som
klorparafinholdige vinduer.
Det ble registrert fuger mellom bygningsmaterialer som inneholdt klorparafiner.
Limet under asbestholdige gulvflis i U1 og U2 inneholdt PCB over grenseverdien for farlig avfall og skulle
håndteres som farlig avfall om det ble berørt.
3.1.5 G-blokka
Bygningen er en murbygning oppført i perioden 1898 - 1906. Innvendige vegger består hovedsakelig av
pusset og malt tegl og det er belegg på de fleste gulv. I perioden 1974 - 1976 ble det bygget på en 5.
etasje som rommer ca. 60 kontorer. Utvendig fasade på 5. etasje har forblending i tegl. Innvendig er det
malt strie på vegger og gulvet er dekket med vinylbelegg.
Det ble observert vindsperrer i asbestsement under påskrudde metallplater på utvendige vegger inne i
atrium i 5. etasje. Det ble tatt prøver av limet i isolerglassvinduene i bygningen og resultatene viste at
disse ikke inneholdt stoffer over grense for farlig avfall.
Fig 08: Prøvetaking av limet i isoleglassvinduet fra G-blokka.
9

3.1.6 M-19
Bygningen er fra 1862 - 66 og er oppført i tegl som er pusset og malt. Innvendige lettvegger er av gips
med strie og det er belegg på de fleste gulv. Det ble observert både plater og malt murpuss i innvendige
tak. Vinduene i bygningen er fra 1981 og det ble tatt prøver av limet i isolerglassvinduene. Resultatene
viste at disse inneholdt ftalater over grense for farlig avfall. De inneholder imidlertid ikke PCB.
Ventilasjonssystemet i bygningen er oppgitt å være fra 1980-tallet.
4 Avfallshåndtering og –levering
Sanerings- og rivningsarbeidene i RKV genererte totalt 4. 424 tonn avfall (4 424 136 kg). Alt avfall er
levert godkjente avfallsanlegg. Det meste av avfallet er kjente fraksjoner som oppstår i de fleste
sanerings- og rivingsprosjekter, men det har også vært spesielle utfordringer knyttet til
avfallshåndteringen og –leveringen fra prosjektet.
Det er særlig problemstillinger knyttet til asbestkontaminert avfall fra Høyblokka som har vært
utfordrende med tanke på håndtering og levering av avfallet. For de asbestkontaminerte fraksjonene
har det vært nødvendig å innhente godkjenninger for både spesialdeponering og håndtering og for
eksport til sikrere avfallsanlegg utenfor Norge. Myndighetene, ved Klif og Fylkesmannen i Buskerud har i
hele prosessen vært gode samarbeidspartnere for å sikre at avfallet ble håndtert på forsvarlige måter,
samtidig som man har opprettholdt fremdriften i prosjektet. Arbeidene som er gjort i forbindelse med
disse fraksjonene er nærmere omtalt i de respektive avsnittene i rapporten.
Avfallet fra RKV fordelte seg som vist i den påfølgende tabellen (tabell 01) og kakediagrammet i figur 10
og 11. I diagrammet er de små fraksjonene skilt ut i et eget diagram. Disse utgjør kun 2 % av de totale
mengdene avfall som er generert i prosjektet. De ulike typene avfall og enkeltfraksjonene er i tillegg
omtalt nærmere i de påfølgende kapitlene.
Fig 09: Sortering av avfallet på riggområdet mellom de berørte byggene.
10

Tabell 01: Sammenstilling av avfallet som er levert fra Regjeringskvartalet.
Avfallsfraksjon
Mottak
Tonn
Akkumulert
Annen informasjon
Restavfall Haraldrud 829,919 Materialgjenvinnes / Energigjenvinnes
Trevirke Haraldrud 280,495 Energigjenvinningsanlegg
Sluttbehandles hos Norcem og Gips
Gips Haraldrud 391,349 recycling
Steinull / Mineralull Haraldrud 29,000 Energigjenvinning
Jern Haraldrud 691,090 Materialgjenvinning
Vindusglass til deponi. Emballasje til
Glass og glassemballasje Haraldrud 20,690 materialgjenvinning hos Syklus
Asbestholdig avfall Lindum 908,840 Iht. egne rutiner / fylkesmann
Forurenset betong Lindum 181,920 Sluttbehandles/deponeres hos Lindum
Ren betong Lindum 109,380 Sluttbehandles hos Lindum
Rene Masser, gravemasser Haraldrud 546,240 Sluttbehandles hos Lindum
Asfalt Lindum 3,120 Sluttbehandles hos Lindum
EGE, HRA,
Matavfall
Retura
0,460 Energigjenvinningsanlegg / Biogass
Papp / Papir Haraldrud 66,845 Materialgjenvinnes
Sikkerhetsmakulering
Iht. NGS Rutiner
- Avtale 141,608 Sikkerhetsmakulering av Papirer (Kverning)
Blandet EE - Avfall Metallco 54,682 Iht. returordning for hver fraksjon
Cu. Kabel og Kobber Haraldrud 16.638 Materialgjenvinnes
Blandingskabel Haraldrud 11,840 Materialgjenvinnes
Aluminiumkabel Metallco 9,507 Materialgjenvinning
Haraldrud /
Lysstoffrør
Metallco
0,990 Miljøsaneres og materialgjenvinnes
Datautstyr Stena 40,000 Materialgjenvinnes
Folieplast Emballasje (F) (K) Haraldrud 0,250 Materialgjenvinnes
Ftalater Porsgrunn 79,129 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning
Blyholdige kabelkanaler
Hafslund
Sarpsborg
3,100 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning
EPS Moreppen 0,200 Plastgjenvinning
Bromerte flammehemmere Porsgrunn 4,453 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning
Maling, oljer, annet Porsgrunn 2,391 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning
Sum 4.424,136
Sorteringsgrad 81 %
11

Blandet EE - Avfall
1 %
Sikkerhetsmakule
ring
3 %
Papp / Papir
2 %
Rene Masser,
gravemasser
12 %
Forurenset
betong
4 %
Ren betong
2 %
Datautstyr
1 % Ftalater
2 %
Asbestholdig
avfall
21 %
Mindre fraksjoner
(graf 2)
2 %
Restavfall
19 %
Jern
16 %
Trevirke
6 %
Gips
9 %
Fig 10: Sammenstilling av de største avfallsfraksjonene som er generert i Regjeringskvartalet.
Figur 2 angir fordelingen av de små avfallsfraksjonene.
Blyholdige
kabelkanaler
Folieplast
Embalasje ( F) (K)
Lysstoffrør
Bromerte Maling, oljer,
flammehemmere annet
ESP
Aluminiumkabel
Steinull /
Mineralull
Blandingskabel
Cu. Kabel og
Kobber
Matavfall
Asfalt
Glass og
glassembalasje
Fig 11: Sammenstilling av de små avfallsfraksjonene, som utgjør kun 2 % av
avfallet generert i prosjektet.
12

4.1 Ordinære fraksjoner
Avfallsfraksjonene som kommer inn under denne betegnelsen er materialer som ikke inneholder helseog
miljøskadelige stoffer over gitte terskelverdier og som oppstår jevnlig i de fleste typer rivnings- og
rehabiliteringsprosjekter. Alle fraksjoner er levert til godkjente avfallsmottak.
Tabell 02: Oversikt over de ordinære avfallsfraksjonene fra prosjektet.
Ordinære fraksjoner
Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon
Restavfall Haraldrud 829,919 Materialgjenvinning / Energigjenvinning
Trevirke Haraldrud 280,495 Energigjenvinningsanlegg
Gips Haraldrud 391,349
Steinull / Mineralull Haraldrud 29,000 Energigjenvinnes
Materialgjenvinnes hos Norcem og Gips
Recycling
Jern
Oslo /
Fredrikstad 691,090 Materialgjenvinning
Vindusglass til deponi, emballasje
Glass og Glassemballasje Haraldrud 20,690 materialgjenvinnes via Syklus
Folieplast Emballasje Haraldrud 0,250 Materialgjenvinning
Papp / Papir Haraldrud 66,845 Materialgjenvinning
Matavfall
Sum ordinære fraksjoner 2.310,098
EGE, HRA,
Retura 0,460 Energigjenvinningsanlegg / Biogass
4.1.1 Restavfall
Totalt ble omtrent 830 tonn restavfall levert. Dette var avfall som besto av ulike typer avfallsfraksjoner
som ikke var egnet for gjenvinning, eller som måtte sorteres ut før gjenvinning. Mye av denne
fraksjonen oppsto som følge av det innledende sikrings- og oppryddingsarbeidet i den første tiden rett
etter eksplosjonen. Det som ble ryddet ut var så blandet og i så små biter, at det ikke lot seg sortere. Når
prosessen endret seg til mer ordinært rivningsarbeid, økte sorteringsgraden. Selv om det har vært
knyttet utfordringer til avfallshåndteringen på grunn av bombeeksplosjonen har det vært stort fokus på
sortering av avfall for å redusere restavfallsfraksjonen. Dette har resultert i at prosjektet har oppnådd en
sorteringsgrad på over 80 % totalt sett og de siste månedene av prosjektet lå sorteringsgraden på
omtrent 90 % på månedsbasis. Myndighetskravet ligger for øvrig på 60 %.
Omtrent 90 tonn gikk rett til Lindum, mens 1,7 tonn gikk rett til energigjenvinning (forbrenning).
Resterende ble sortert ved Norsk Gjenvinnings anlegg på Haraldrud for energigjenvinning.
I avfallsstatistikken er asbestkontaminert avfall regnet som en egen fraksjon. Denne fraksjonen
inneholder imidlertid avfall som hadde blitt håndtert som restavfall dersom dette ikke hadde vært
asbestkontaminert og dermed farlig avfall. Dersom man trekker ut hele denne fraksjonen og klassifiserer
dette som restavfall er man allikevel innenfor kravene, med en sorteringsgrad på 60,6 %.
4.1.2 Trevirke
Alt treverk ble levert til energigjenvinning.
13

4.1.3 Gips
Gips benyttes til materialgjenvinning i form av tilslag til sementproduksjon og benyttes som råvare til
produksjon av ny gips. Gipsfraksjonen ble levert til sementproduksjon hos Norcem i Brevik og til nye
gipsprodukter via Gips Recycling.
4.1.4 Steinull / Mineralull
Dette avfallet blandes inn i den øvrige brennbare fraksjonen som benyttes til energigjenvinning.
Fig 12: Sortering av stein- og glassulll (venstre) og treverk på utsiden av R4.
4.1.5 Jern
Alt jern er levert til Norsk Gjenvinning Metall AS (NGM). Containere ble kjørt til anlegget i Oslo, hvor noe
ble behandlet, mens annet ble omlastet for transport til kai i Oslo eller Drammen. NGM leverer jernet
videre til Celsa, Mo i Rana, for omsmelting og produksjon av armeringsjern. Spesielle kvaliteter kan
leveres til andre typer produksjon, som f.eks. støpejernsovner.
Omtrent 250 tonn av den totale tonnasjen i tabellen, ble levert til anlegget i Fredrikstad. Dette stammet
fra H–blokka, der alt avfall ble klassifisert som asbestkontaminert. Jernet herfra ble derfor kjørt rett i et
shredder-anlegg der forurensninger blir tatt opp i filter og produktet herfra ble også
materialgjenvunnet.
4.1.6 Glass og Glassemballasje
Glass fra vinduer og glassfasader ble levert til deponi da dette er iblandet annet avfall slik at det ikke kan
brukes til glassgjenvinning. Av den totale mengden var det kun 2,1 tonn slikt glass.
De øvrige mengdene glass kommer inn under kategorien emballasjeglass og kan benyttes til
glassprodukter da disse ikke var like iblandet annet avfall. Dette er levert via Syklus til
materialgjenvinning.
4.1.7 Folieplast Emballasje
Dette er materialgjenvunnet til nye plastprodukter.
4.1.8 Papp / Papir
Papp og papir som ikke skulle tas vare på, eller sikkerhets makuleres, ble sortert ut i flere fraksjoner.
Eksempelvis har ikke glanset papir samme egenskaper som aviser eller bølgepapp. Fraksjonene er slått
14

sammen i tabellen og viser samlet tonnasje. Alt papir går til materialgjenvinning, gjennom nasjonale og
globale løsninger.
Sikkerhetsgradert papir og papir fra Høyblokka er omtalt i kapittel 5.3.
4.1.9 Matavfall
Matavfall skilles ut og leveres til energi gjenvinningsanlegg eller Biogass-produksjon. Det var ikke store
mengder matavfall i byggene, men det som var, kom fra forskjellige kjøkken, lager og kantineområder.
4.2 Tungmasser
Dette er rivemasser fra betong, tegl, lettklinker og asfalt, og i tillegg gravemasser. Slike masser oppsto
hovedsakelig i eksplosjonen og massene som er generert er hovedsakelig fra opprydning etter dette,
samt at det er foretatt noe riving av slike konstruksjoner av sikkerhetshensyn.
Fig 13: Bombekrateret utenfor Høyblokka før og etter riving av omkringliggende betong.
Tabell 03: Oversikt over tungmasser som er levert.
Tungmasser
Betong, leca tegl, asfalt, jord og stein
Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon
Forurensede masser Lindum 181,920 Sluttbehandles hos Lindum
Rene tungmasser Lindum 109,380 Sluttbehandles hos Lindum
Rene Masser, gravemasser Haraldrud 546,240 Sluttbehandles hos Lindum
Asfalt NG 3,120 Sluttbehandles hos Lindum
Sum Tungmasser 840,660
4.2.1 Forurensede masser
Ved kartleggingen av byggene i RKV ble det tatt prøver av maling og de tunge rivningsmassene.
Analyseresultatene viste at noe av massene overskrider normverdien for mest følsom arealbruk, og
derfor klassifiseres som forurensede masser. Disse massene inneholder imidlertid ikke helse- eller
miljøskadelige stoffer over grenseverdien for farlig avfall. Massene er levert godkjent mottak hos
Lindum.
4.2.2 Rene tungmasser
Dette er tilsvarende masser som inneholder helse- og miljøskadelige stoffer under normverdien, og
disse klassifiseres som rene betongmasser. Disse massene kan håndteres fritt dersom man har
masseunderskudd på et prosjekt. Dette var imidlertid ikke tilfellet på RKV og massene ble derfor levert
til godkjent mottak hos Lindum.
15

4.2.3 Rene masser, gravemasser
I forbindelse med opprydning ved og i bombekrateret og opprydning av bed og oppfyllinger i området
rundt ble det levert masser bestående av betong, jord og gravemasser.
4.2.4 Asfalt
Asfalt er levert til NGs mottaksanlegg på Haraldrud hvor dette er samlet opp og levert til
materialgjenvinning og til deponier.
4.3 Sikkerhetsmakulering
Under oppryddingsarbeidet jobbet de forskjellige rivningsentreprenørene i tett samarbeid med DSS og
de ulike departementene. Det meste av papirer ble pakket ned og brakt til fjernlager, men mye skulle
kastes. Det var selvfølgelig meget viktig at disse papirene ikke kom på avveie. Makulering i så stort
omfang foregår sikrest gjennom kverning eller forbrenning.
Tabell 04: Papirer som er sikkerhetsmakulert.
Sikkerhetsmakulering
Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon
Sikkerhetsmakulering
Iht. NGS Rutiner -
Avtale
78,468 Kverning
Sikkerhetsmakulering SAKAB (Sverige) 63,140 Forbrenning
Sum sikkerhetsmakulering 141,608
4.3.1 Sikkerhetsmakulering – Kverning
Norsk Gjenvinning Sikkerhet AS (NGS), hadde allerede avtale i Regjeringskvartalet og Stortinget.
Forskjellige løsninger ble diskutert, og man kom fram til at kverning, der hver bit blir kvernet til mindre
enn 1 cm, var en fullgod løsning. Etter sortering og emballering i låste beholdere, ble papiret
transportert etter strenge rutiner til omlasting og kverning ved NGS sitt anlegg i Larvik.
4.3.2 Sikkerhetsmakulering - Forbrenning
Sikkerhetsmakulering av papiret fra Høyblokka, var mer problematisk. Ettersom alt avfall fra bygget var
asbestkontaminert, kunne ikke papiret makuleres på tradisjonelle måter. Det ble gjort flere forsøk på å
levere dette til forbrenning i Norge, men forhold knyttet til forbrenningstemperatur og fare for
spredning av asbestfiber, gjorde dette vanskelig. I samarbeid med GemiNor AS ble det utarbeidet
eksporttillatelse på dette avfallet til SAKAB i Sverige. Eksporttillatelse ble godkjent av Klif. I samarbeid
med DSS ble papirene transportert med vogntog til SAKAB og levert rett til forbrenningsovnene.
4.4 EE – Avfall
EE – avfall er en forkortelse for elektrisk og elektronisk avfall. De fleste typer elektronisk avfall inngår i
forskjellige returordninger, finansiert gjennom miljøavgifter som betales når det kjøpes nye produkter.
EE-avfall kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer og komplekse produkter som består av flere
komponenter, som kjøleskap, datamaskiner, TV, lysarmatur og lignede miljøsaneres og sorteres slik at
mest mulig av avfallet kan material- eller energigjenvinnes.
Data – og datateknisk utstyr er tatt hånd om av Alternativ Data, i samarbeid med DSS. Utstyret er enten
brakt tilbake til opprinnelig bruker, eller destruert.
16

Tabell 05: Elektrisk- og elektronisk avfall.
EE - Avfall
Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon
Blandet EE - Avfall Metallco 54,682 Iht. returordning for hver fraksjon.
Cu. Kabel og Kobber Haraldrud 16.638 Materialgjenvinnes
Blandingskabel Haraldrud 11,840 Materialgjenvinnes
Aluminiumkabel Metallco 9,507 Materialgjenvinning
Lysstoffrør Haraldrud / Metallco 0,990 Miljøsaneres og materialgjenvinnes
Datautstyr Stena 40,000 Materialgjenvinning
Sum EE - Avfall 133,657
4.4.1 Blandet EE – Avfall
Omfatter alt elektronisk avfall som ikke skilles ut som egen fraksjon. Selv om det er skilt ut under
arbeidet, er tallene slått sammen i tabellen. I fraksjonen inngår, hvitevarer, brunevarer, lysarmaturer,
panelovner, elektriske motorer, små og store elektriske komponenter. De forskjellige fraksjonene ble
sortert og stablet i forskjellige bur og container, avhengig av type og endelig behandlingssted. EE-avfallet
er miljøsanert før mye av metallet selges som råvareprodukt.
Fig 14: Blandet EE-avfall ble levert i egne bur.
4.4.2 Cu kabel og kobber
Kobberkabel vil si ren mantlet kabel, hvor kobber er eneste metall. Kablene blir kuttet i små biter og
skilles fra mantlingen. Metallet selges så ut i markedet som råvareprodukt. I statistikken er også øvrig
kobber som rør og koblinger medtatt i denne fraksjonen.
4.4.3 Blandingskabel
Omfatter alle mulig typer kabel med blanding av flere metaller. I fraksjonen inngår, installasjonskabel,
datakabel, telefonkabel osv. Mye material gjenvinnes i Norge, mens noe eksporteres.
17

4.4.4 Aluminiumkabel
Aluminiumkabel vil si ren mantlet kabel, hvor aluminium er eneste metall. Kablene blir kuttet i små biter
og skilles fra mantlingen. Metallet selges så ut i markedet som råvareprodukt.
4.4.5 Lysstoffrør
Lysstoffrør inneholder kvikksølvdamp, som lekker ut dersom rørene knuses. Tilsynelatende få rør var
knust i forhold til hva man skulle forvente. Rørene ble plukket ut av lysarmaturene og pakket i kister,
(tre/plast bokser ). Rørene ble så levert godkjente behandlingsanlegg for videre behandling og
miljøsanering.
4.4.6 Datautstyr
Data- og datateknisk utstyr ble håndtert som en egen fraksjon EE-avfall da dette kunne inneholde
sensitiv informasjon. Alternativ data har slettet alt innhold på enhetene før disse har blitt gjenbrukt eller
materialgjenvunnet. Det er 40 tonn slikt utstyr som har blitt materialgjenvunnet fra RKV.
4.5 Farlig avfall
Avfall som defineres som farlig avfall inneholder helse- og/eller miljøskadelige stoffer over
konsentrasjoner definert i avfallsforskriften og via Stofflistens oversikt over R-setninger. Ved
miljøkartleggingen av byggene er en del avfall definert som slikt avfall. Alle fraksjoner farlig avfall er
levert mottak med godkjennelse til å ta imot slikt avfall.
Tabell 06: Mengder farlig avfall.
Farlig avfall
Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon
Asbestholdig avfall Lindum 908,840 Iht. egne rutiner / fylkesmann
Ftalater Porsgrunn 79,129 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning
Blyholdige kabelkanaler Hafslund Sarpsborg 3,100 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning
Bromerte flammehemmere Porsgrunn
4,453 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning
Maling, oljer, annet Porsgrunn 2,391 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning
EPS Moreppen 0,200 Plastgjenvinning
Sum Farlig avfall 998,113
4.5.1 Asbestholdig avfall
Det asbestholdige avfallet stammer i all vesentlighet fra Høyblokka. Alt inventar i Høyblokka ble definert
som asbestkontaminert på grunn av at feltene under vinduene i blokka som var sprengt vekk inneholdt
asbest. Dette var eternittplater som inneholdt 1,73 vekt-% asbest hvorav mesteparten var krysotilasbest.
Det ble beregnet at det dreide seg om omtrent 10 000 kg. Platene var spredd innover i lokalene i
Høyblokka. Pewe som utførende entreprenør, NGE og Statsbygg, i samarbeid med Lindum og
Fylkesmannen i Buskerud, utarbeidet interne rutiner for hvordan man kunne håndtere den enormt store
asbestkontaminerte avfallsmengden.
Løsningen som ble valgt var at man fraktet avfallet ut fra bygget og i 30 m 3 containere. Her ble avfallet
vannet for å minimere støvdannelse. Når containeren var full ble den tildekket med presenning før
18

transport til Lindum. Her ble avfallet varsomt tømt før det ble dekket over i henhold til gjeldende rutiner
for asbestholdig avfall.
I tillegg ble det utført luftmålinger både ved opplasting og tømming som gjennom perioden ikke
oversteg administrativ norm for asbest (0,1 fiber per cm 3 luft). Mannskaper som arbeidet med dette
avfallet, som for eksempel sjåfør, benyttet maske med godkjent filter.
Det ble gitt en spesialtillatelse til Lindum fra Fylkesmannen i Buskerud til å deponere avfallet slik
beskrevet over.
Utover dette har det blitt sanert noe asbest i forbindelse med arbeidene. Dette er sanert i henhold til
Asbestforskriften og levert godkjent mottak.
4.5.2 Ftalater
Ftalater er tilsetningsstoffer som er benyttet som mykgjørere i plastprodukter. Det er tre ftalater som er
definert som farlig avfall og disse er registrert i vinduer og i gulvbelegg og –lister i RKV. Av totalt leverte
mengder utgjør vinduer omtrent 3 tonn. Øvrig tonnasje er i hovedsak gulvbelegg og plastlister.
Fig 15: Gulvbelegget ble strippet av gulvet (venstre) og vinduer ble stablet på egne stativ (høyre) før
dette ble levert som egen fraksjon.
4.5.3 Blyholdige kabelkanaler
I kabelkanaler, eller kabellister, av PVC ble det registrert blykonsentrasjoner over grensen for farlig avfall
som er 2500 mg/kg. Dette ble derfor levert til Hafslunds forbrenningsanlegg i Sarpsborg.
4.5.4 Bromerte flammehemmere
I byggene er det cellegummi som inneholder bromerte flammehemmere. Dette er levert til godkjent
mottak for farlig avfall hvor dette er forbrent og energigjenvunnet.
4.5.5 Maling, oljer, annet
Denne fraksjonen omfatter maling og olje, samt øvrige fraksjoner flytende avfall som klassifiseres som
farlig avfall. Dette gjelder også vaskemidler. Dette er levert til godkjent avfallsmottak.
4.5.6 ESP
Isopor kan inneholde bromerte flammehemmere og ble håndtert som farlig avfall og levert godkjent
mottak for farlig avfall. Avfallet er benyttet til plastgjenvinning.
19

5 Oppsummering
Arbeidene i RKV har vært utfordrende med tanke på de tragiske omstendighetene rundt oppdraget. Den
første fasen av arbeidene var krevende for alle involverte. Fokuset i starten var på å sikre byggene samt
å bistå de berørte i departementene i deres arbeid med å sikre eiendeler, klassifisert informasjon og
verdier. Videre har det vært en krevende prosess å etablere systemer for avfallshåndtering for et
prosjekt med så store mengder farlig avfall, sensitivt materiale, plassproblemer og mange involverte.
På tross av utfordringene med avfallshåndteringen har prosjektet oppnådd en høy sorteringsgrad med
81 % som endelig resultat. Alt avfall er levert godkjente mottak og det meste av avfallet har blitt
benyttet til material- eller energigjenvinning. Fokuset fra byggherre, byggeledelse og entreprenører på
sikkerhet og miljø, på tross av prosjektets natur, har vært avgjørende for at avfallshåndteringen har
fungert godt. Samtidig var det vist seg at å benytte en ansvarlig person for koordinering og håndtering
av avfallet fra flere entreprenører og flere bygg fungerte meget bra på prosjektet.
I tillegg har alle entreprenørene gjort en meget god innsats for å samarbeide om felles løsninger og
felles mål, og har gjennomført arbeidene på en meget profesjonell måte. Dette har også bidratt til at
sluttresultatet for avfallshåndteringen har blitt meget godt.
Den gode sorteringen på prosjektet har også bidratt til å senke kostnadene. Levering av godt sorterte
fraksjoner er mye billigere enn å levere store mengder som restavfall. Samtidig har det blitt gjort en stor
jobb med å øke de positive verdiene i prosjektet i form av jern og metaller.
Myndighetene har bidratt til at prosjektet har hatt en jevn fremdrift i form av smidighet med tanke på
tillatelser som har vært nødvendige for prosjektet. Klif, Fylkesmannen i Buskerud og Plan og
bygningsetaten i Oslo kommune har alle bidratt til at det ikke har oppstått unødvendige stans i
prosjektet samt at vi har kunnet komme frem til gode løsninger for avfallshåndteringen, med tanke på
fremdrift, sikkerhet og miljøhensyn.
6 Referanser
Statsbyggs internettsider (www.statsbygg.no)
Avfallsstatistikk - Norsk Gjenvinning Entreprenør AS
Datablader om avfallsfraksjoner – Norsk Gjenvinning AS
Miljøsaneringsrapporter – Cowi AS
7 Utarbeidelse
Rapporten er utarbeidet av Lars Henrik Moe og Tollef Eliassen i Norsk Gjenvinning Entreprenør AS.
20

Foto øverst:
Asbestsanering, Regjeringskvartalet 2012
Fotograf: Trond Isaksen
Foto nederst:
Sortering av avfall, Regjeringskvartalet 2012
Fotograf: Hans Munkvik
Statsbygg
Byporten
Biskop Gunnerus’ gate 6
Postboks 8106 Dep
0032 Oslo
Tlf: 815 55 045
Faks: 22 95 40 01
www.statsbygg.no