24.12.2014 Views

BÃ¥tsaumen nr 1-2012 - Bindal kommune

BÃ¥tsaumen nr 1-2012 - Bindal kommune

BÃ¥tsaumen nr 1-2012 - Bindal kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Nr. 1 Februar <strong>2012</strong> Årgang 13<br />

Jubileum!<br />

Kjella og <strong>Bindal</strong>seidet barnehager er 30 år.<br />

I januar feiret begge barnehagene bursdagsfest.<br />

Barnehagestyrer Arnfinn Hamnes<br />

kunne selv se tilbake på 25 år som<br />

ansatt i <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>, da barnehagene<br />

feiret 30 år.<br />

Barnehageungene i <strong>Bindal</strong>seidet barnehage hadde øvd inn mange regler og sanger til<br />

festen. De framførte også ”Bukkene Bruse” og ”Geitekillingen som kunne telle til ti”. I<br />

dag er 22 barn i barnehagen og 3 som bruker SFOtilbudet.<br />

<strong>Bindal</strong>seidet barnehage holdt til i sangerlokalet<br />

de første årene, fra 1982 til<br />

1986 da det ble bygd ny barnehage<br />

Kaker til alle!<br />

Tone Aarsand og Viki Heide ble ansatt<br />

i 1982. Tone er fortsatt i barnehagen.


2<br />

Utgiver: <strong>Bindal</strong> Kommune<br />

<strong>Bindal</strong> Rådhus<br />

7980 Terråk<br />

Tlf. 75 03 25 00<br />

E-post: postmottak@<br />

bindal.<strong>kommune</strong>.no<br />

Internett: www.bindal.<strong>kommune</strong>.no<br />

Ansvarlig redaktør:<br />

Hallgeir Lian<br />

Redaksjon:<br />

Jens Christian Berg<br />

Trykk/Produksjon: Prinfo Rønnes,<br />

Mosjøen, 75 17 53 00<br />

Bladet sendes gratis til alle husstander<br />

i <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>, og kan leses<br />

på <strong>kommune</strong>ns internettside.<br />

Neste nummer er planlagt utsendt<br />

i mars <strong>2012</strong>.<br />

Viktige telefonnummer:<br />

<strong>Bindal</strong> Rådhus 75 03 25 00<br />

<strong>Bindal</strong> Sykehjem 75 03 26 00<br />

Legekontoret 75 03 25 60<br />

Legevakt 75 03 43 33<br />

Lensmann 75 03 19 20<br />

Bibliotekets åpningstider:<br />

Terråk:<br />

Mandag: Stengt<br />

Tirsdag: 10.00–15.30<br />

Onsdag: 10.00–15.30<br />

Torsdag: 18.00–20.00<br />

Fredag: 10.00–15.30<br />

<strong>Bindal</strong>seidet filial:<br />

Mandag kl 1600–1800<br />

Torsdag kl 1100–1300<br />

og kl 1600–1800<br />

Båtsaumen<br />

Kommunalt informasjonsblad for <strong>Bindal</strong><br />

Nye priser på kommunal tjenester<br />

Betalingssatser og gebyrer for kommunale tjenester for <strong>2012</strong> er endret.<br />

Du finner de nye satsene på <strong>kommune</strong>ns nettside; ”bindal.<strong>kommune</strong>.no”<br />

Dette gjelder:<br />

Gebyrer for arbeider etter plan- og bygningsloven og forurensningsloven<br />

Betalingssatser i oppvekst– og kulturavdelingen<br />

Egenbetaling og vederlag for tjenester fra helse- og sosialavdelingen<br />

Møteplan <strong>2012</strong><br />

Formannskap<br />

Fondsstyre<br />

Kommunestyre<br />

onsdag 08.02 onsdag 25. 01<br />

onsdag 25.04 torsdag 08.03<br />

onsdag 06.06 torsdag 24.05<br />

onsdag 29.08 torsdag 21.06<br />

onsdag 24.10 torsdag 20.09<br />

onsdag 21.11 torsdag 08.11<br />

torsdag 13.12<br />

Nytt om navn:<br />

Ny turnuslege er Luiz Gustavo Re Saucedo, som begynner 15. februar og blir<br />

til 15. august <strong>2012</strong>.<br />

Vinterferie<br />

Skolene har vinterferie fra 27. februar til 2. mars<br />

Påskeferie<br />

Skolene har påskeferie fra 2. til 9. april.<br />

Til arbeidsgivere<br />

Lønns– og trekkoppgaver og terminoppgaver skal nå registreres i Altinn.<br />

Når du gjør det, får du de nødvendige opplysningene for betaling av skattetrekk<br />

og arbeidsgiveravgift. Skulle du likevel ha bruk for disse blankettene,<br />

må du ta kontakt med økonomiavdelingen i <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>.<br />

Har du spørsmål vedrørende<br />

selvangivelsen for 2011<br />

Representant fra Skatt Nord kommer til <strong>Bindal</strong> rådhus, økonomiseksjonen,<br />

onsdag 27/4 kl 10.00-14.00.<br />

Rettelse:<br />

I Båtsaumen <strong>nr</strong> 5-2011 trykket vi sangen ”Julekveld” av Arnulf Bangstad. Den var tonesatt av Einar Amundsen.<br />

Einar ble født i 1915, og foreldrene var lærer Arne Amundsen og Anna Amundsen, bosatt i Asker. Arne var født<br />

i 1885 og foreldrene hans var Hans og Peternille Amundsen fra Harangen.<br />

Vi beklager at vi oppgav feil ”Einar” i forrige Båtsaum.


Båtsaumen<br />

Kommunalt informasjonsblad for <strong>Bindal</strong><br />

3<br />

Petter A. Bjørnli, ordfører<br />

Kjære <strong>Bindal</strong>inga<br />

Nå er jul og nyttårsfeiring vel<br />

overstått, og vi er kommet i normalt<br />

gjenge igjen. Sola har snudd<br />

og det blir lysere dager. Håper<br />

det gjelder for oss alle! Alle har<br />

vi vel vårt å slite med i hverdagen,<br />

hovedsaken er at summen til<br />

slutt er positiv og at en ser lyst<br />

på livet!<br />

Jeg ser med optimisme på fremtiden<br />

i <strong>Bindal</strong>! Vi sliter med nedgang<br />

i folketallet, men det er vi<br />

ikke alene om, det er et fellestrekk<br />

for mange små utkant<strong>kommune</strong>r.<br />

Men noen greier å snu<br />

trenden og flyttestrømmen, og<br />

det skal vi satse på i <strong>Bindal</strong> også.<br />

Vi har mange prosjekter på gang,<br />

bare så synd at mange ganger tar<br />

ting mer tid enn vi skulle ønske<br />

oss. Og da kan en hver bli utålmodig.<br />

Vi har vært heldige og<br />

fått gode samarbeidspartnere i<br />

næringslivet som vil være med å<br />

utvikle bindals-samfunnet med<br />

oss. I næringslivet går ting ofte<br />

fortere enn i offentlig forvaltning,<br />

heldigvis har jeg kjennskap til<br />

begge kulturer, men det kan også<br />

være en utfordring å få samkjørt<br />

dette.<br />

Som ordfører har jeg vært nødt<br />

til å tenke langsiktig i mye av det<br />

jeg gjør. For ikke lenge siden var<br />

jeg på en konferanse der jeg traff<br />

mange andre ordførere. Mange<br />

sa det var roligere nå som vi har<br />

lagt budsjettprosessen bak oss.<br />

Så er ikke tilfelle i <strong>Bindal</strong>! Vi har<br />

mange prosjekt som skal følges<br />

opp og jobbes med politisk. De<br />

store og tunge som Terråk-vassdraget,<br />

Vindkrafta, sentrumsplan<br />

for Terråk, nytt Coop-bygg, leiligheter,<br />

idrettshall, gymsal på<br />

<strong>Bindal</strong>seidet, utbygging av vann til<br />

Vikagårdene og mobil- og bredbåndsdekning<br />

tar sitt, men også<br />

fylkestilhørighet, næringslivet og<br />

ikke minst samhandlingsreformen<br />

og politietaten. Heldigvis<br />

har vi fått utlysning av mobilt<br />

bredbånd til deler av <strong>kommune</strong>n<br />

ut i Doffin, slik at vi kan begynne<br />

å arbeide med finansiering snart.<br />

Det er viktig å ha slike ting på<br />

plass for å legge til rette for bosetting<br />

og næringsvirksomhet. Vi<br />

har mange spennende næringsprosjekt<br />

på trappene som vi jobber<br />

intenst med for å få realisert.<br />

Samhandlingsreformen og organisering<br />

av politietaten fordrer<br />

at vi har god kontakt med samarbeidspartnere<br />

sørover. Derfor<br />

er det nå på trappene at vi i større<br />

grad skal få delta i ordførernettverket<br />

i Namdalen. Honnør<br />

til våre venner i Namdalen som<br />

lar oss få være med!<br />

Det kan være en utfordring å<br />

tilhøre ett fylke og forholde seg<br />

til det som skjer der, og samtidig<br />

samhandle med et annet fylke,<br />

der en ikke har naturlig tilhørighet<br />

og ingen selvskreven rett til<br />

å være part i saker som vi mener<br />

angår oss. Mange ganger er dette<br />

en utfordring for administrasjonen,<br />

men oftere og oftere setter<br />

det krav til at vi har politisk<br />

kontakt også. Derfor er nettverk<br />

viktige. Men det medfører jo en<br />

del reising, og da er ikke ordføreren<br />

tilstede på kontoret dessverre.<br />

Dette ville vært tilfelle om vi<br />

hadde vært en del av Nord-<br />

Trøndelag også, vi vil alltid være<br />

en grense<strong>kommune</strong> så lenge fylkes<strong>kommune</strong>ne<br />

består, enten<br />

grensen går på nordsiden eller<br />

sørsiden av oss. Samhandlingsreformen<br />

blir viktig for alle innbyggerne<br />

i <strong>kommune</strong>n vår. Alle har vi<br />

en eller annen gang kontakt med<br />

helsevesenet. Dessverre har ikke<br />

regjeringen bevilget ekstra midler<br />

i overgangsfasen slik at de tar<br />

fra helseforetakene og overfører<br />

til <strong>kommune</strong>ne. Vi frykter at resultatet<br />

blir at begge parter taper<br />

økonomisk. Men <strong>Bindal</strong> er i den<br />

heldige situasjon at vi har mye<br />

av det som ligger i reformen på<br />

plass allerede. Vi er vant til å ta<br />

oss av utskrivingsklare pasienter,<br />

vi har folkehelsekoordinator, noe<br />

mange <strong>kommune</strong>r misunner oss,<br />

og vi har en god legevaktordning.<br />

Dette er prioriteringer som er<br />

gjort allerede og som gjør at vi er<br />

godt rustet så langt i forhold til<br />

det som kommer.<br />

Så jeg tror nok vi kan si det livnar<br />

i lundar snart, og snart lauvast<br />

det i li. Våren er en skjønn tid!<br />

Beste hilsener til alle!<br />

Vennlig hilsen Petter


4<br />

Foreningen B.A.R.N.<br />

Foreningen arbeider aktivt for å<br />

knytte internasjonale kontakter.<br />

I mai 2011 var tre kunstlærere fra<br />

byen Sfax i Tunisa på besøk i <strong>Bindal</strong>.<br />

I løpet av fjoråret var også Catrine<br />

Båtsaumen<br />

Kommunalt informasjonsblad for <strong>Bindal</strong><br />

Gangstø fra foreningen på besøk i<br />

flere land. Hun reiste til Russland og<br />

Nord-Korea for å knytte kontakter<br />

med institusjoner og mennesker som<br />

ønsker å arbeide på samme måte<br />

som Foreningen B.A.R.N.<br />

I desember dro Catrine sammen 16<br />

bindalinger til Tunisia.<br />

Russland<br />

- oktober<br />

Foreningen B.A.R.N. besøkte Moskva etter invitasjon<br />

gjennom den russiske ambassaden i Oslo. Vi kom til en<br />

stor skole i utkanten av byen, som allerede samarbeider<br />

med en skole i Akershus. De utveksler elever på<br />

videregående nivå. Malerier fra <strong>Bindal</strong> og andre steder<br />

i Norge ble gitt i gave til skolen, og til den norske ambassaden.<br />

Utveksling av gaver mellom Norge og Russland<br />

Et maleri fra <strong>Bindal</strong> (malt av Even Brevik) vil bli overlevert<br />

Statsministerens kontor i Oslo nå i februar. Også<br />

UD vil få et maleri.<br />

Nord-Korea<br />

- september<br />

I Nord-Korea fikk vi kontakt med en barnehage i hovedstaden<br />

Pyongyang. Den norske kunstneren Morten<br />

Traavik skal gjennomføre en norsk festival der 17. mai<br />

<strong>2012</strong>, hvor også Foreningen B.A.R.N. skal delta med aktivitet<br />

for 6-åringer.<br />

Vi deltok på nasjonaldagen og ble blant de siste utenom<br />

Nord-Korea som fikk se Kim Jong il i live, på tre meters<br />

avstand. Turen til Nord-Korea kom i stand etter<br />

en invitasjon fra koreanske kulturmyndigheter, og vi<br />

var 4 norske som var med Morten Traavik. Foreningen<br />

B.A.R.N. synes at Nord-Korea er et spennende land å<br />

samarbeide med for å drive fredsarbeid blant barn.<br />

Catrine sammen med de andre norske og Riu Sung Rim som<br />

hadde invitert dem til Nord-Korea.<br />

I løpet av besøket var vi med på en offisiell runde til<br />

institusjoner, blant annet et teater, fødeavdelingen på et<br />

sykehus og diverse monumenter. Vi besøkte også grensen<br />

til Sør-Korea. To guider fulgte oss hele tiden. Gjennom<br />

den svenske ambassaden traff vi to norske som<br />

arbeider for Røde Kors i landet. Et maleri fra <strong>Bindal</strong><br />

(malt av Turid Brevik) ble gitt i gave til den barnehagen<br />

vi besøkte.


Båtsaumen<br />

Kommunalt informasjonsblad for <strong>Bindal</strong><br />

5<br />

Tunisia - desember<br />

Foreningen B.A.R.N. inviterte med seg barn, ungdom og voksne fra <strong>Bindal</strong><br />

på en reise til Tunisia hvor målet var å styrke kontakten med kunstsenteret<br />

”Espace des Arts” som jobber innenfor samme kontekst som<br />

B.A.R.N. Vi skulle også bli kjent med landet og forholdene der etter<br />

revolusjonen.<br />

Den ”arabiske våren” startet for ett år siden i Tunisia, og det har nylig<br />

vært demokratisk valg i landet. Representanter fra alle grendene i <strong>Bindal</strong><br />

deltok på reisen. Ikke alle kjente hverandre fra før, noe som gjorde turen<br />

ekstra allsidig. Det eneste ønske vi ellers hadde med turen var å få se på<br />

båtbyggertradisjonene deres. Ved middelhavskysten lever ennå håndverket.<br />

Trebåtene brukes fremdeles i fiskerinæringen. Vi som kommer fra<br />

<strong>Bindal</strong>, ser her muligheten for å utveksle kunnskap om båtbygging. Etter<br />

mange svært ulike opplevelser, er det gjestfriheten som har overveldet<br />

oss. Aldri har vi blitt så godt tatt vare på. De gjorde sitt ytterste for at<br />

alle skulle ha det så bra som mulig.<br />

17 bindalinger var i byen Sfax i Tunisia før jul.<br />

Utstilling etter malerverksted med norske og tunisiske ungdommer<br />

Even Brevik prøver arabiske klær på markedet<br />

i Sfax


6<br />

Tur til Gigantenes land - USA<br />

I tiden 7. til 20. oktober 2011, dro<br />

femten deltakere fra Akershus og<br />

Nordland på en studietur til USA`s<br />

vestkyst. Øystein Ramberg fra Sabra<br />

Tours var vår utmerkede reiseleder<br />

og guide.<br />

Opplegget var å oppleve/studere<br />

skog- og landbruk ”over there”, gjennom<br />

statene Washington, Oregon<br />

og California, en reise på ca 3500 km.<br />

Turen startet i byen Seattle i Washington<br />

der vi besøkte Farmers Market.<br />

Her bugnet det av all slags landbruksvarer<br />

og masse sjømat. Videre<br />

gikk turen til topps i Space Needle,<br />

som er et utsiktstårn på 181 meter<br />

og ga en flott utsikt over byen og mot<br />

vulkanfjellet Mount Rainier (4392m).<br />

Seattle har svært mange innvandrere<br />

fra Skandinavia, de fleste bosatt i bydelen<br />

Ballard. Seattle er den største<br />

byen i Washington, mens Olympia<br />

er hovedstaden. Fra Seattle kommer<br />

Bill Gates og Microsoft, og her ligger<br />

deler av Boeingfabrikken.<br />

Videre bar det opp mot Waierhauser<br />

Learning Center ved vulkanfjellet<br />

St. Helen. Fjellet eksploderte i røyk<br />

Båtsaumen<br />

Kommunalt informasjonsblad for <strong>Bindal</strong><br />

og aske i 1981, drepte 57 mennesker,<br />

ødela 250 hus, 24 broer, 24 km toglinjer,<br />

300 km veier og raserte ca 400<br />

000 dekar med skog. Fjellet krympet<br />

fra 3000 m – 2500 m – et krater på<br />

1,5 km i diameter.<br />

Et gedigent restaureringsarbeid er<br />

gjort med gjenplanting av 18 millioner<br />

trær, som skjuler det meste av<br />

ødeleggelsene. Det meste av arbeidet<br />

ble gjort av skolebarn over en<br />

liten periode.<br />

Oregon er nest største skogstat i<br />

USA (Alaska er størst) med et skogareal<br />

på 120 mill. dekar og dette utgjør<br />

ca halvparten av alt landareal i staten.<br />

Den som tror at alt er privatisert i<br />

USA tar feil. Den føderale staten eier<br />

780 000 km² skog og grasland. Disse<br />

bestyres av United State Forrest Service<br />

som sysselsetter 35 000 mennesker.<br />

Dette eierskapet har mange<br />

formål og et av dem er overvåkning<br />

og bekjempelse av brann.. Å tjene<br />

penger syntes ikke å være noe mål.<br />

Skogeiere vi snakket med sa at i de<br />

føderale skogene skjedde det ingen<br />

ting. Skogen bare sto der og vokste<br />

og råtnet ned. Statlig eierskap synes<br />

altså å ha visse fellestrekk overalt. I<br />

staten Oregon eier den lokale staten<br />

3 prosent av skogen, den føderale<br />

staten hele 59 prosent og 35 prosent<br />

er privateid. Det drives et aktivt<br />

skogbruk i Oregon og inntektene<br />

går inn i driften av statens tjenester.<br />

Skogområdene har stor betydning<br />

som rekreasjonskilde, brannberedskap<br />

og kunnskapsformidling til skoleelver<br />

og andre. Her kan alle hogge<br />

ved til privat bruk mot en avgift.<br />

Så bars det videre gjennom Longview<br />

som lever av ulike skogprodukter og<br />

der det skipes ut enorme mengder<br />

tømmer langs Columbiaelven. Det<br />

er hovedsakelig tresorten Douglas<br />

Fir, som bl.a går til Japan og deler<br />

av Østen. Douglas Fir ligner litt på<br />

gran, men tilhører verken gran- eller<br />

furufamilien, men er klassifisert som<br />

Pseudo-tsuga, som betyr falsk Hemlock.<br />

Trærne kan bli mellom 60 – 100<br />

meter høye og oppnå et volum mellom<br />

3-400 m³. De fleste forbinder<br />

Douglas Fir med et slags ikon for de<br />

kjente TV-seriene ”Twin Peaks” og<br />

”X-files”.<br />

Karl-Erik Solum var på studietur i USA høsten 2011 for å se på skogsdrift.


Båtsaumen<br />

Kommunalt informasjonsblad for <strong>Bindal</strong><br />

7<br />

På Tillamook State Forrest Center<br />

ble vi vist film om de store skogbrannene<br />

som har herjet området, og<br />

som merkelig nok har kommet med<br />

6 års mellomrom. Vi var innom en liten<br />

privateid skogeiendom som lignet<br />

mer norske forhold. Eieren Richard<br />

Hanchu hadde fått prisen for Farmer<br />

Of The Year. Han drev eiendommen<br />

på gammelt vis og var en perfeksjonist.<br />

Hans vedproduksjon vakte forundring.<br />

Han pakket vedkubber i forbrukervennlige<br />

terninger – omsurret<br />

av plastfolie. En morsom ide, og noe<br />

bedre enn våre håpløse vedsekker.<br />

Etter hvert bar det til verdens største<br />

juletreprodusent, Holiday Tree<br />

Farms, der det på markene står 9<br />

millioner juletre. Årlig selges det ca<br />

1 million juletre. De hadde egne biler<br />

for uttransport, egen foredling og<br />

mange mexicanere til høstingen, som<br />

foregikk med helikopter.<br />

Senere på dagen var det besøk på et<br />

gammelt sagbruk – Hull Oak, som<br />

ble drevet på damp. Vi var også som<br />

snarest innom en moderne skogsdrift,<br />

der trærne ble felt manuelt og<br />

bulldoser trakk sammen trærne for<br />

kvisting og opplasting på tømmerbil.<br />

Videre bar det ut mot Stillehavskysten<br />

nord i California. Der fikk vi først<br />

stifte bekjentskap med Forrest Grove<br />

og kyst-redwooden. Dette er det<br />

treslaget i verden som blir høyest,<br />

opptil 130-140 meter, og vokser kun<br />

langs et belte på vestkysten av USA.<br />

Redwood er et holdbart virke. Men<br />

det har liten virkesverdi utover som<br />

innvendig panel og til prydgjenstander<br />

med et rødaktig skjær. Redwood<br />

er en Sypress, altså i nær slekt med<br />

busker vi har i hagen. Vanntransporten<br />

i levende trær skjer ved hjelp av<br />

kapilærkraften. Den setter begrensning<br />

på hvor høyt et tre kan bli. Nålene<br />

er forskjellige nede og opp i treet.<br />

Nede er de flate for å fange opp så<br />

mye lys som mulig, mens de oppe er<br />

mer samme<strong>nr</strong>ulla for å motvirke tap<br />

av vatn. Trea trives i kyststrøk der<br />

det er regelmessig tåke som demper<br />

vanntapet. California er hos oss mest<br />

kjent for sine store byer som Los<br />

Angeles, San Diego, San Jose og San<br />

Fransisco, men også Silicon Valley,<br />

Hollywood og Las Vegas. California<br />

er USA`s største landbruksstat og<br />

dette er konsentrert i Sacramentodalen.<br />

Det legger ikke beslag på så<br />

store arealer, men er intensivt med<br />

sitt gode klima. Alle har hørt sangen<br />

” It never rains in Southern California”,<br />

og det er vel nær sannheten,<br />

med max 2-300 mm nedbør i året<br />

For å kunne utnytte de enorme<br />

arealene til landbruksproduksjon<br />

som grønnsaker, frukt, nøtter og<br />

vin, er det et enormt utbygd kunstig<br />

vanningssystem av kanaler osv.<br />

Nedbøren og vannet kommer fra de<br />

enorme fjellkjedene Kaskadene og<br />

Sierra Nevada i øst. Må også nevne<br />

Sun-made Natural California raisin`s<br />

som vi kjenner godt.<br />

Vi besøkte også en melkebonde<br />

på Drooghs Melkefarm med sine<br />

1400 melkekyr i Sacramento-dalen.<br />

Opprinnelig fra Nederland og andre<br />

generasjon drift. Et mønsterbruk i<br />

Amerikansk målestokk. De innehar<br />

en melkekvote på 16,5 millioner liter<br />

og gjennomsnittsproduksjonen pr. ku<br />

lå på ca 11000 liter i året. Melkeprisen<br />

lå på kr 2.50 pr. liter. Senere på<br />

dagen kjørte vi forbi Harris Feeding<br />

Company som hadde over 105 000<br />

slaktedyr til oppforing for kjøttproduksjon.<br />

Her var det innført besøksforbud<br />

etter 11. september, men vi<br />

fikk et inntrykk av størrelsen med<br />

rekker av dyr over et enormt område.<br />

Hadde staten California vært et<br />

eget land, hadde de hatt verdens 4.de<br />

største økonomi. De har liten arbeidsledighet<br />

og det meste av høsting<br />

av jordbruksprodukter – skjer ved<br />

billig arbeidskraft fra Mexico. Gir en<br />

liten assosiasjon til polakker i Norge.<br />

Juletreproduksjon på Holiday Tree Farms i Oregon<br />

Fortsetter


8<br />

Båtsaumen<br />

Kommunalt informasjonsblad for <strong>Bindal</strong><br />

Vårt siste besøk fagmessig var inn i<br />

Sequoia National Park i Sierra Nevada,<br />

hvor man finner verdens største<br />

rær – Mammuter. Også Redwooden<br />

har denne betegnelsen. Sequoia er<br />

også en Sypress og kan oppnå en<br />

høyde mellom 80-100 meter. Sequoiaen<br />

vokser fra 1500 meter`s høyde<br />

og opp mot 2400 meters høyde<br />

over havet. De kan bli opptil 2700 år<br />

gamle og ha en diameter på mellom<br />

10-15 meter. Det største treet er<br />

målt til 1485 m³ (General Sherman).<br />

Disse trærne er levende vesener som<br />

har eksistert fra før Kristi fødsel – et<br />

utrolig og mektig syn. Det er satt<br />

navn på en del av disse trærne som<br />

General Sherman, General Grant,<br />

Presidenten og et par tregrupper<br />

som har fått navnet The House og<br />

Senatet.<br />

Disse trærne dør egentlig aldri, men<br />

ender sine dager først når storm eller<br />

skred river de overende. De har<br />

ikke harpiks og tåler skogbranner.<br />

Faktisk må det kraftig varme som ved<br />

skogbrann til for at konglene skal åpnes<br />

og slippe ut frø.<br />

De siste dagene av turen ble tilbrakt i<br />

San Francisco. En morsom opplevelse<br />

før vi dro inn til byen, var et besøk<br />

hos en svensk vinprodusent ved navn<br />

Olle Linde i vindalen Sonoma. Her<br />

var det omvisning og servering og<br />

en utrolige gjestfri familie. Olle Linde<br />

dro til Amerika som 24 åring i 1949.<br />

Hans biografi forteller om en reise<br />

gjennom livet som inneholder det<br />

meste. Fra bygging av skyskrapere,<br />

sjef hos Southern Pacific, leder – og<br />

ansvaret for industriell utvikling i 14<br />

av USA`s delstater. Spennende møter<br />

med konger og presidenter, konfliktløser<br />

mellom indianere og hvite. En<br />

rundtur i byen brakte oss til en del<br />

severdigheter. Over broen The Golden<br />

Gate – utsyn over til Alcatras,<br />

vandring i de bratte gatene, se på den<br />

spesiell trikken, en tur nede ved Pir<br />

39 – The Fishermans Wharf – en tur<br />

over til Treasure Island hvor rikdommen<br />

er samlet, opp til Twin Peaks for<br />

utsikt over byen osv.<br />

Overveldende inntrykk er det man<br />

sitter igjen med etter de ulike opplevelsene.<br />

At alt er stort i Amerika<br />

viste vi fra før, men at også folkene<br />

var store fikk vi se på nært hold.<br />

Det er nyttig og inspirerende å se at<br />

jordbruk, hagebruk og skogbruk ikke<br />

alltid er ”småtterier” i et lands økonomi<br />

som hos oss, men har enorm<br />

betydning for verdiskapning og sysselsetting<br />

som i deler av USA. Vi så<br />

også at landbruksdrifta, og da særlig<br />

frukt- og grønnsaksdyrkinga fortsatt<br />

krever utrolig mye manuelt og hardt<br />

arbeid. Her flyter amerikanerne på<br />

rimelig og villig arbeidskraft, særlig<br />

fra Mexico. Og en kan spørre seg,<br />

når skal det bli status å arbeide med<br />

verdens viktigste produksjon Det<br />

meste er i endring, men ikke at de<br />

fleste av oss vil ha tre måltider om<br />

dagen!<br />

” Du tror det ikke før du får se det”<br />

Anbefales!<br />

Med hilsen<br />

Karl-Erik Solum<br />

Skogsdrift i Oregon


Båtsaumen<br />

Kommunalt informasjonsblad for <strong>Bindal</strong><br />

Informasjon fra <strong>Bindal</strong> Kraftlag SA<br />

9<br />

<strong>Bindal</strong> Kraftlag har i de siste årene<br />

hatt noen avbrudd i strømforsyningen<br />

som har skyldtes uhell ved skogdrift<br />

og annet anleggsarbeid i nærheten<br />

av våre høyspenningsanlegg.<br />

Heldigvis har ikke disse uhellene ført<br />

til personskader, men vi ønsker å informere<br />

om denne problemstillingen<br />

slik at vi kan unngå fremtidige uhell<br />

som kan føre til alvorlige skader både<br />

på personer og anlegg. I tillegg kan<br />

et slik uhell føre til betydelige kostnader<br />

for den som forvolder skaden.<br />

Alt dette kan unngås hvis forhåndsregler<br />

blir tatt. <strong>Bindal</strong> Kraftlag påviser<br />

egne kabler, og bistår med felling av<br />

tre som står i umiddelbar nærhet av<br />

våre anlegg kostnadsfritt.<br />

Anleggs- og skogsarbeid<br />

- Ved arbeid nærmere enn 30 meter<br />

fra høyspenningslinje, må du kontakte<br />

kraftlaget for en vurdering av<br />

arbeidsoppdraget, slik at farlige situasjoner<br />

kan unngås.<br />

- Ved gravearbeider er det viktig at<br />

du undersøker om det befinner seg<br />

kabler i området det skal graves i.<br />

Er det kabler i det aktuelle området<br />

kommer kraftlaget og påviser disse<br />

kostnadsfritt.<br />

- Det er ikke lov å lagre tømmer,<br />

masse eller redskap nær eller under<br />

en høyspenningslinje.<br />

- Skader på kraftlagets anlegg kan<br />

medføre erstatningsansvar.<br />

Hvis uhellet er ute<br />

Kommer et tre i berøring med en<br />

høyspenningslinje, skal du gjøre følgende:<br />

Ikke forsøk å fjerne treet. Berør det<br />

ikke i det hele tatt!<br />

Varsle <strong>Bindal</strong> Kraftlag på Telefon 75<br />

03 19 19 så raskt som mulig.<br />

Ved fare for liv og helse,<br />

bruk nødnummer:<br />

110 Brannvesen<br />

112 Politi<br />

113 Ambulanse<br />

Overvåk området til du får bekreftet<br />

at linjen er utkoblet, slik at man unngår<br />

at andre kommer i kontakt med<br />

treet eller med eventuell ledning som<br />

har falt ned på bakken.<br />

Mer informasjon om <strong>Bindal</strong> Kraftlag<br />

finner du på vår hjemmeside:<br />

www.bindalkraftlag.no<br />

eller du kan ringe oss på telefon<br />

75 03 19 00<br />

Frode Næsvold<br />

elverkssjef<br />

<strong>Bindal</strong> folkebiblioteks boksalg<br />

I februar og mars er det igjen boksalg på biblioteket.<br />

Mange barnebøker.<br />

Pris kr 10,- pr bok og kr 2,- pr tidsskrift


10<br />

Båtsaumen<br />

Kommunalt informasjonsblad for <strong>Bindal</strong><br />

Betalingsanmerkning ved<br />

utleggsforretning og utleggstrekk<br />

Når Skatteoppkreveren i <strong>Bindal</strong><br />

må tvangsinndrive penger<br />

(skatt, kommunale avgifter)<br />

du skylder ved å gjennomføre<br />

utleggsforretning eller utleggstrekk,<br />

vil dette nå gi betalingsanmerkning.<br />

Når vi avholder<br />

utleggsforretning eller nedlegger<br />

trekk hos arbeidsgiver, blir<br />

dette registrert eller tinglyst i<br />

Løsøreregisteret. Dette medfører<br />

at du blir registrert med<br />

betalingsanmerkning hos kredittopplysningsbyråene.<br />

Det å få betalingsanmerkning<br />

får innvirkning på muligheten<br />

til å få lån, kredittkort,<br />

forsikring og mobiltelefon<br />

m.m.<br />

I en utleggsforretning sikrer vi<br />

et pengekrav som ikke er betalt,<br />

ved ta pant i eiendelene til<br />

personen som skylder oss penger.<br />

Utleggstrekk vil si at vi pålegger<br />

arbeidsgiver å gjennomføre<br />

trekk i lønn hos personen<br />

som skylder oss penger.<br />

Ny praksis fra<br />

skatteoppkreverne<br />

Fra 15. desember i år registreres<br />

også utleggsforretninger<br />

der vi ikke finner noe til sikkerhet<br />

for kravet (utleggsforretning<br />

med ”intet til utlegg”)<br />

i Løsøreregisteret. Det samme<br />

gjelder når det sendes melding<br />

til arbeidsgiver om utleggstrekk.<br />

Gjennomførte utleggsforretninger<br />

der det tas utlegg i enkle<br />

krav, for eksempel innestående<br />

på bankkonto, blir nå tinglyst i<br />

Løsøreregisteret og medfører<br />

betalingsanmerkning. Dette er<br />

ny praksis fra skattoppkreverne.<br />

Når slettes registreringen<br />

Ved ”intet til utlegg” blir registreringen<br />

stående i tre år, eller<br />

til hele beløpet i utleggsforretningen<br />

er innbetalt, inklusive<br />

påløpte renter og gebyr. Ved<br />

avholdt utleggsforretning der<br />

det blir tatt utlegg, blir registreringen<br />

stående til den blir slettet<br />

i Løsøreregisteret/Statens<br />

Kartverk. Registreringen blir<br />

slettet når hele kravet inklusive<br />

påløpte renter og gebyr blir innfridd.<br />

Dette skjer ved at skyldneren<br />

innbetaler beløpet og/<br />

eller ved tvangssalg av skyldners<br />

eiendeler.<br />

Ved utleggstrekk blir registreringen<br />

stående så lenge trekket<br />

varer.<br />

Opplysninger fra<br />

Løsøreregisteret<br />

Tinglysinger i Løsøreregisteret<br />

er offentlige, det vil si at enhver<br />

kan få opplysninger om<br />

de heftelser og rettigheter som<br />

er registrert i Løsøreregisteret.<br />

I motsetning til tinglyste<br />

heftelser i Løsøreregisteret, er<br />

det begrenset innsyn i registreringene<br />

av utleggsforretninger<br />

med «intet til utlegg» og<br />

utleggstrekk. Løsøreregisteret<br />

kan kun gi disse opplysningene<br />

til advokater, finansinstitusjoner,<br />

inkassobyråer, kredittopplysningsbyråer,<br />

offentlig myndighet<br />

og saksøkte/skyldneren<br />

selv. Kredittopplysningsbyråene<br />

kan utlevere opplysningene videre<br />

til sine kunder.<br />

Økonomiseksjonen


Båtsaumen<br />

Kommunalt informasjonsblad for <strong>Bindal</strong><br />

11<br />

Fuglvassrennet<br />

Søndag 11. mars er det klart for det tradisjonsrike rennet over fjellet fra Teplingan og over til Terråk. Løypa<br />

er ca 20 kilometer lang. Stigningen opp til fjellet kan være hard, men tar man det rolig i starten, får man en fin<br />

tur. Det settes opp buss fra Terråk med avreise kl 0930. Starten skjer på Teplingan mellom kl 1000 og 1200.<br />

Det er bålplass ved Terråksætra, og saftstasjoner i Ådalen og ved Tønna.<br />

Startkontingent er kr 100 for voksne, kr 50 for barn tom 16 år. Familier betaler kr 300. Det selges kaffe, brus<br />

og mat ved skihuset på Terråk. Der kan man også hente premier.<br />

Arrangører er Foldereid IL og Terråk IL i samarbeid.<br />

NA-karusellrenn på Terråk<br />

Lørdag 25. februar inviterer Terråk idrettslag til skirenn i klassisk stil på Stormyra skistadion på Terråk. NAkarusellen<br />

samler mange aktive fra hele Namdalen, og idrettslaget håper på gode forhold.<br />

Det er skikarusell hver onsdag på Stormyra skistadion. 22. februar er det klubbmesterskap. Den 29. februar<br />

er det ikke karusell pga vinterferie. Siste karusellrenn er 21. mars.<br />

Innføring av frivillig løypeavgift<br />

Terråk IL bruker hvert år mange timer og mange kroner på vedlikehold og oppkjøring av skiløyper i lysløypa<br />

og innover i Terråkfjellet. Er du fornøyd med skiløypene og ønsker at Terråk IL fortsatt skal ha samme standard<br />

på skiløypene, oppfordrer idrettslaget deg til å betale en frivillig løypelisens. Valgfritt beløp kan innbetales<br />

til konto <strong>nr</strong> 4651.11.00127 eller det kan kjøpes årskort på Bygger’n Terråk (kr. 300,- eller kr. 500,-).<br />

Ungdomstreff<br />

Rett før jul inviterte <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> til ungdomstreff.<br />

Ti ungdommer møtte opp på ungdomshuset<br />

Vonheim på Horsfjord. Pizza og<br />

brus ble fortært mens representanter fra<br />

<strong>kommune</strong>n la fram resultatet av omdømmeundersøkelsen<br />

blant ungdom som ble<br />

gjort sist vinter. Julen 2010 var ungdomstreffet<br />

på Terråk, og trolig blir det lagt til<br />

<strong>Bindal</strong>seidet i <strong>2012</strong>.<br />

<strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> vil bruke det årlige<br />

førjulstreffet som et kontaktpunkt mot<br />

ungdommen. Kommunen må rekruttere<br />

nye arbeidstakere, og håper at våre egne<br />

ungdommer vender hjem etter endt utdanning.<br />

Hildegunn Gutvik vant en iPod<br />

Nano på ungdomstreffet rett<br />

før jul. Hun er også nytt medlem<br />

av <strong>Bindal</strong> Ungdomsråd.


12<br />

Foreldremøter kan redusere<br />

ungdomsfylla<br />

Som et ledd i det rusforebyggende arbeidet har<br />

helsestasjon og psykiatritjenesten arrangert foreldremøter<br />

i samarbeid med skolene i <strong>Bindal</strong>.<br />

”Sette grenser”<br />

Formålet er at foreldre med tenåringer i samme miljø<br />

og omgangskrets skal få anledning til å diskutere temaet<br />

ungdom og alkohol i fellesskap. Erfaring viser at<br />

det ofte er lettere for foreldre å sette grenser sammen<br />

med andre, enn hver for seg.<br />

Båtsaumen<br />

Kommunalt informasjonsblad for <strong>Bindal</strong><br />

Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av<br />

ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle i å<br />

begrense ungdommens alkoholbruk. Ved å sette tydelige<br />

grenser, og være en god rollemodell, kan du som<br />

voksen påvirke barna til å drikke mindre. Det kan være<br />

vanskelig å vite hvordan man skal håndtere ungdoms<br />

møte med alkohol. Mange foreldre har nytte av å diskutere<br />

grensesetting med andre foreldre.<br />

Hvor mye drikker ungdom Etter mange års kraftig<br />

vekst, er alkoholbruket blant ungdom under 18 år redusert<br />

de senere årene. Dette skyldes bl.a en mer bevisst<br />

holdning blant foreldre. I 2008 drakk 15-16 åringer<br />

gjennomsnittlig 2 liter ren alkohol, noe som tilsvarer<br />

ca. 130 flasker øl. Norsk ungdom drikker øl for første<br />

gang ved 15 års alder. Selv om de fleste 15-åringer ennå<br />

ikke har debutert med alkohol, kan situasjonen variere<br />

stort fra gjeng til gjeng og fra sted til sted. Noen steder<br />

er det mange som debuterer tidlig med alkohol,<br />

mens det andre steder er få. Foreldre forteller at de<br />

opplever mange utfordringer, ikke minst ved inngangen<br />

av ungdomstiden. ”Alle andre får lov” er et utbredt argument,<br />

som de unge bruker overfor foreldrene sine.<br />

Dette er ofte en misforståelse som oppstår, fordi foreldrene<br />

ikke vet hva de andre får lov til. Ekspertene sier<br />

at foreldremøter er viktige arena for å begrense ungdoms<br />

rusbruk, fordi foreldre kjenner seg ofte isolerte<br />

og usikre i oppdragelsen av egne barn. At foreldre kan<br />

komme sammen og dele erfaringer bidrar til en bevisstgjøring<br />

av tema. ”Heng på ungene dine til de er 16-17<br />

år, da er som regel jobben gjort” sier Arne Klyve fra<br />

Stiftelsen Bergensklinikkene.<br />

Helsedirektoratet har utformet fem gode råd til ungdomsforeldre.<br />

Fem gode råd for å redusere ungdomsfylla<br />

• Ikke gi alkohol til ungdom under 18 år<br />

• Snakk med andre foreldre om felles mål og grenser<br />

• Du er en rollemodell for barna dine. Også når det<br />

gjelder alkoholbruk<br />

• Vis at du bryr deg<br />

• Sett tydelige grenser<br />

Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning<br />

http://www.helsedirektoratet.no<br />

Marianne Ø. Berg-Hansen<br />

helsesøster


Båtsaumen<br />

Kommunalt informasjonsblad for <strong>Bindal</strong><br />

Spesielle miljøtiltak i jordbruket –<br />

SMIL midler. Søknadsfrist 1. april<br />

Hva må søknaden inneholde:<br />

• Søknadsskjema<br />

• Kort beskrivelse av hva dere vil gjøre, når dere vil gjøre det, og hvorfor. (1 – 3 A4 sider)<br />

• Prøv å beregne hvor mye arbeidet vil koste (Ta med egne arbeidstimer)<br />

• Litt avhengig av hva dere vil gjøre kan det også være aktuelt å legge med kart,<br />

tegninger, arbeidsbeskrivelse, bilder, tilbud fra snekkere, avtaler og lignende.<br />

Hva kan du få støtte til/hvor mye støtte kan du få:<br />

* Gammel kulturmark/gjengroing. Sats: 70 % av maksimalt tilskuddsgrunnlag på kr 400 pr daa<br />

* Kulturminner, skjøtsel ved boplasser, gravhauger m.m. Sats: inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag<br />

* Restaurering av bygninger gis med inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag maksimalt kr 40.000,- .<br />

* Erosjon/forurensning/avfallshåndtering. Sats: inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag.<br />

* Tilgjengelighet og opplevelseskvalitet som rydding av gamle stier/ferdselsårer,<br />

merking/skilting m.m. Sats: inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag.<br />

* Biologisk mangfold. Sats: inntil 100% av godkjent kostnadsoverslag.<br />

* Planleggingstiltak. Sats: inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag.<br />

* Fellestiltak/områdetiltak der grunneiere søker i fellesskap. Sats: inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag.<br />

Hvis du lurer på noe så slå på tråden eller stikk innom.<br />

Mer informasjon får du ved å ta kontakt med Plan- og ressursavdelingen, og se på <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong>s hjemmeside.<br />

13<br />

Skoleball <strong>2012</strong><br />

I begynnelsen av februar<br />

feiret Terråk skole skoleball<br />

for 38. gang. Etter<br />

polonese og god mat,<br />

var det tid for årets forestilling,<br />

som bar navnet<br />

”Medvind i sæglan”.<br />

Med utgangspunkt i lokale<br />

personligheter og<br />

hendelser, fikk publikum<br />

halvannen time med artige<br />

revyinnslag, kombinert<br />

med sang- og dansenummer.<br />

Flinke elever<br />

fra ungdomstrinnet viste<br />

at revymiljøet i <strong>Bindal</strong><br />

kan se lyst på framtida.<br />

To politimenn som gikk litt i surr med navnene.<br />

Hannah Skarstad som ordfører Petter Bjørnli<br />

Vilde Raaum sang


14<br />

Båtsaumen<br />

Kommunalt informasjonsblad for <strong>Bindal</strong><br />

Hei!<br />

Da er vi kommet et stykke inn i<br />

det nye året. Ukebladene og avisene<br />

har ofte oppslag om et sunnere<br />

liv og å gjøre de rette valg.<br />

I fjernsynet går røykesluttkampanjen<br />

til Helsedirektoratet og<br />

deltagerne i fjernsynsprogrammet<br />

PULS skal gå ned to buksestørrelser<br />

på fire uker. Kommunen<br />

tok et valg før jul om å bli<br />

en tobakksfri arbeidsplass. Dette<br />

innebærer i korte trekk at en<br />

ikke får lov å røyke eller snuse i<br />

arbeidstiden eller ved eller i nærheten<br />

av kommunal eiendom.<br />

For å hjelpe de som ønsker å<br />

slutte å røyke vil Frisklivssentralen<br />

arrangere røykesluttkurs<br />

i mars og april. Dette kurset er<br />

for alle <strong>kommune</strong>ns innbyggere.<br />

Kurset går over seks kvelder i<br />

løpet av ca. seks uker. I løpet av<br />

de tre første møtene forbereder<br />

kursdeltakerne seg på å slutte å<br />

røyke, i de tre neste jobber de<br />

med å opprettholde røykfriheten<br />

og motivasjonen. Er du interessert<br />

– se egen informasjon<br />

nederst på siden.<br />

Kanskje har du et nyttårsforsett<br />

om en mer aktiv hverdag - og er<br />

allerede i gang, eller kanskje du<br />

vurderer det Kanskje er målsettingen<br />

å få bedre helse, bli i<br />

bedre form eller gå ned i vekt Vi<br />

er mange som trenger en ekstra<br />

dytt i ryggen for å komme i gang<br />

og bryte gamle vaner.<br />

Til våren starter konkurransen<br />

SHAKE – Sør-Helgeland Aktiv<br />

for kroppen. Dette er en todelt<br />

konkurranse. Både en <strong>kommune</strong>kamp<br />

– hvilken Sør-Helgelands<strong>kommune</strong><br />

har den mest<br />

aktive befolkningen, og en individuell<br />

konkurranse der en blir<br />

med i trekking av fine premier.<br />

Tidligere har bindalingene deltatt<br />

i skritt-konkurranser, og jeg har<br />

forstått det slik at under tiden<br />

konkurransen sto på var folk<br />

kjempe aktive – men når det var<br />

slutt ble de mye roligere igjen.<br />

Denne konkurransen varer et<br />

helt år og har ikke så store krav,<br />

men målet er at den skal bidra til<br />

at vi får fysisk aktivitet inn igjen<br />

som en større del av hverdagen.<br />

Gjennom fysisk aktivitet vil en<br />

få bedre helse og trivsel, og det<br />

gjør oss rustet til å mestre hverdagens<br />

krav og utfordringer.<br />

Jeg vil ønske deg en aktiv vinter.<br />

Jeg håper på snø så vi får brukt<br />

spark, akebrett, ski eller kjelke –<br />

like artig uansett alder!<br />

Rønnaug Helstad<br />

folkehelsekoordinator<br />

SHAKE<br />

Aktiv for kroppen<br />

Sør– Helgeland<br />

Planlegger du å slutte å<br />

røyke i midten av mars<br />

Bli med på ”Røykfri sammen” kurs. Starter 1. mars på<br />

Frisklivssentralen.<br />

Påmelding innen 27. februar til folkehelsekoordinator Rønnaug<br />

Helstad, tlf 908 70559.


Båtsaumen<br />

Kommunalt informasjonsblad for <strong>Bindal</strong><br />

15<br />

Lokalhistorie fra Harangsfjorden<br />

I forordet til heftet om gården<br />

Båtnes skriver Olsen:<br />

”Min interesse for gården ved<br />

Båtneset i <strong>Bindal</strong> <strong>kommune</strong> er<br />

først og fremst fordi en gren av<br />

min kones slekt stammer fra dette<br />

vakre stedet, et stykke inne<br />

i Harangsfjorden. Evy (f. Jensen<br />

1952) var født på Grong, men<br />

hadde sine olde– og besteforeldre<br />

i Båtnes.<br />

Omtrent hvert år de siste 40 år<br />

har vår familie besøkt Båtnes. I<br />

1987 bygde mine svigerforeldre<br />

Asbjørg (f. Båtnes) og Alf Kolbjørn<br />

Jensen et hytte på stedet,<br />

et par hundre meter fra gården—med<br />

god hjelp av Helge,<br />

Torbjørn og Birger Båtnes. Hytte<br />

på Lillestranda og Båtnes gård<br />

er steder vår familie har hatt<br />

stor glede av å vende tilbake til<br />

helt siden 1973.<br />

Til tross for min bakgrunn som<br />

bygutt fra Trondheim fattet jeg<br />

tidlig en interesse for stedet.<br />

Primært var det en generell nysgjerrighet<br />

etter lokalhistorie og<br />

folkeminnestoff som fenget meg.<br />

Siden det ikke fantes nedtegnelser,<br />

har jeg, med god hjelp, forsøkt<br />

å samle opplysninger om<br />

stedet i et lite hefte. Kanskje kan<br />

heftet ha interesse for flere enn<br />

min kones slekt. Her er spede<br />

opplysninger fra kirkebøker,<br />

noen anekdoter, bilder samlet fra<br />

forskjellige kilder, diverse ”rariteter”,<br />

samt folkeminnestoff som<br />

kanskje forteller litt mer enn de<br />

nøkterne faktaopplysninger i en<br />

bygdebok.<br />

Etter fattig evne har jeg forsøkt<br />

å få årstallene korrekte, men det<br />

kan selvsagt forekommer avvik,<br />

noe jeg i så fall beklager. Spesielt<br />

er jeg takknemlig for god hjelp<br />

og assistanse fra leder i kulturlandskapsgruppa<br />

i Harangsfjord,<br />

Berit Eide. Berit har bokstavelig<br />

talt vært min døråpner for mange<br />

interessante opplysninger. Jeg<br />

er takknemlig for hennes mange<br />

besøk på gårdene i Harangsfjorden,<br />

hvor hun har lett i skuffer<br />

og skap etter bilder og brev, og<br />

pratet med den ene etter andre.<br />

…...”<br />

Boka kan bestilles fra Rolf Olsen på epost:”neslo123@hotmail.com”<br />

ISBN: 978-82-303-1966-0<br />

Rolf Olsen fra Trondheim gav før jul ut et<br />

hefte om gården Båtneset.


16<br />

Båtsaumen<br />

Kommunalt informasjonsblad for <strong>Bindal</strong><br />

Kulturkalender vinter <strong>2012</strong><br />

<strong>Bindal</strong>sfest<br />

Topp 10<br />

Lørdag 18. februar kl 1900 på Toppen.<br />

Todalinger og bindalinger møtes i hyggelig lag, med underholdning<br />

og god mat.<br />

Påmelding. Kr 250,-. Terråk IL og Terråk jeger– og fiskerforening<br />

arrangerer, i samarbeid med Trenor Talgø.<br />

MELKEPRODUKSJON I YTRE NAMDAL OG BINDAL –<br />

HVORDAN BLIR FRAMTIDA<br />

Produsentlagene i <strong>Bindal</strong>, Leka, Nærøy og Vikna har i<br />

fellesskap tatt initiativ til et møte på Kolvereid den 27.<br />

februar kl. 10.30, hvor det skal legges vekt på fremtida,<br />

muligheter og humor. De ønsker å rette fokus mot hva<br />

vi selv kan gjøre for å bidra til fremtidig utvikling av<br />

egne gårder og derigjennom levere et viktig bidrag til<br />

sysselsetting og bosetting i distriktet vårt. Bidragsytere<br />

er Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk, humørbonde<br />

Geir Styve og tryllekunstner Tormod Aune.<br />

Søknadsfrist 1. april:<br />

Barnehageplass, SFO,<br />

<strong>Bindal</strong> kulturskole og Kulturmidler.<br />

Det er samme søknadsfrist for alle ordningene. Du finner<br />

søknadsskjema på <strong>kommune</strong>ns nettside. Du kan<br />

også ringe oss og få det tilsendt. Alle som søkte om<br />

kulturmidler i fjor, vil få tilsendt søknadsskjema.<br />

Basar<br />

Kjella friskole lørdag 24. mars kl 1500<br />

Arrangør er Kjella helselag<br />

Miniatyrskyting<br />

Indre <strong>Bindal</strong> skytterlag tilbyr miniatyrskyting på Helstad<br />

tirsdager fra kl 1800 for skyttere fra 10 år og<br />

oppover.<br />

Korkafe Koriåa søndag 29. april på Åsen, Åbygda<br />

Korkafe <strong>Bindal</strong>seidet songlag lørdag 24. mars på <strong>Bindal</strong>seidet<br />

skole<br />

Vårkonsert, trolig fredag 27.april på Vonheim.<br />

Påskeskirenn i Åbygda onsdag 4. april ( hvis nok snø)<br />

Rekeaften på Granheim skjærtorsdag, 5. april.<br />

Bygdekinoen<br />

Følg med på www.bygdekinoen.no<br />

for oppdatert program.<br />

Basseng<br />

Barn kr. 15,- Voksne kr. 35,-<br />

Terråk<br />

Onsdag<br />

1700–1800 Familiebading + 1–7. kl<br />

1800–1900 8.—10. kl.<br />

1900–2000 Voksne<br />

Torsdag<br />

1700–1800 Familiebading + 1–4. kl<br />

1800–1900 5–7. kl<br />

1900–2000 8. klasse og eldre + voksne<br />

Fredag<br />

1400–1700 Fysioterapeut<br />

1700–1800 Varmbading for./barn opp til 6 år<br />

1800–1900 Varmbading voksne<br />

<strong>Bindal</strong>seidet<br />

Onsdag<br />

1800–1900 Åpent for alle<br />

1900–2000 Åpent for alle<br />

Torsdag<br />

1700–1800 Baby og småbarnsvømming<br />

1800–1900 Familiebading<br />

1900–2030 Varmbading<br />

2030–2130 Åpent for alle f.o.m. 8. kl<br />

Det er mulig å leie bassenget. Man må da sørge for<br />

badevakt selv. Prisen for enkeltutleie til personer,<br />

bedrifter, lag og foreninger er kr. 300,- pr. time.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!