26.12.2014 Views

nyhetsbrev fra mai 2013 - Statsbygg

nyhetsbrev fra mai 2013 - Statsbygg

nyhetsbrev fra mai 2013 - Statsbygg

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Illustrasjon av studenthuset.<br />

Illustrasjon: HLM arkitektur/MIR<br />

NYHETS-<br />

BREV<br />

HØGSKOLEN I BERGEN<br />

1/<strong>2013</strong><br />

ETT ÅR IGJEN<br />

<strong>Statsbygg</strong> har fått i oppgave<br />

<strong>fra</strong> Kunnskapsdepartementet<br />

å bygge<br />

Høgskolen i Bergen. Bygget<br />

skal ferdigstilles med<br />

en brutto arealramme på<br />

51 000 m2 inklusiv parkering<br />

i underetasjen.<br />

Høgskolen i Bergen skal<br />

samlokalisere:<br />

• Avdeling for helseog<br />

sosialfag<br />

• Avdeling for ingeniørutdanning<br />

• Avdeling for lærerutdanning<br />

BYGGENE OG UTOMHUSANLEGGET<br />

TAR FORM<br />

Vi er nå inne i det siste året med byggearbeider<br />

på den nye Høgskolen i Bergen. Ved<br />

semesterstart i august 2014 blir det full<br />

drift og undervisning på skolen. Det blir<br />

en spennende sluttspurt for alle som er<br />

involvert i prosjektet. Vi holder overordnet<br />

fremdrift og gleder oss til at høgskolen kan<br />

flytte inn i byggene <strong>fra</strong> <strong>mai</strong> neste år.<br />

Fasadene på byggene står om kort tid ferdig.<br />

Innredningsarbeidene skal være avsluttet<br />

til nyttår og deretter følger noen<br />

måneder med uttesting og innregulering av<br />

tekniske anlegg.<br />

De mest synlige arbeidene frem til neste<br />

sommer blir ferdigstillelse av utomhusanlegget.<br />

Anleggsgartneren er i gang med arbeider<br />

på idrettsplassen syd/øst på tomten.<br />

Her anlegges bl.a. fotballbane, løpebaner,<br />

kastefelt og hoppegrop. Videre skal det på<br />

østsiden mot boligene i St. Olavs vei monteres<br />

fletteverksgjerde i galvanisert stål,<br />

beplante grøntområder samt ferdigstille<br />

vei og gangsti.<br />

Det pågår betongarbeider på plassen nord<br />

for høyblokken frem mot sommerferien.<br />

Med dette er grunnlaget lagt for videre ferdigstillelse<br />

av en flott uteplass for hele området<br />

som vil inneholde beplantning, benker<br />

mv. Ferdigstillelse av utomhusanlegget<br />

åpner opp for ferdsel <strong>fra</strong> Fredrik Stangs vei<br />

i syd og St. Halvards vei i øst. Fortauet i St.<br />

Halvards vei ferdigstilles frem til høgskoletomten.<br />

UTGIVER<br />

<strong>Statsbygg</strong><br />

Mai <strong>2013</strong><br />

Her kommer det idrettsanlegg og beplantning. Foto: Mauricio Paves/Høgskolen i Bergen


Nyhetsbrev <strong>fra</strong> <strong>Statsbygg</strong> NR. 01.2007 1/2009 1/<strong>2013</strong> FAKTAARK<br />

ENERGILØSNING<br />

<strong>Statsbygg</strong> har fokus på miljøvennlige og<br />

energieffektive bygg, og er stolte over at<br />

høgskolebygget er det første bygget som<br />

kombinerer brønnpark, kuldelagring og<br />

adiabatisk kjøling (les mer om dette på side<br />

4 og 5).<br />

HØGSKOLE MED SYKEHUS-<br />

FASILITETER, MODELLTANK OG<br />

DRAMAROM!<br />

Nybygget for Høgskolen i Bergen skal ta<br />

i mot studenter <strong>fra</strong> lærerutdanningen,<br />

helse – og sosialfag og ingeniørutdanningen.<br />

De er nå plassert på ulike steder<br />

i byen, men vil få sine spesialrom<br />

samlet her på Kronstad. Det betyr at<br />

nybygget inneholder svært varierte rom,<br />

med svært varierte krav til teknisk utførelse<br />

og utstyr.<br />

Oppbyggingen av nybygget, som bukter<br />

seg som en slange rundt de gamle<br />

byggene og beskytter dem mot vær og<br />

vind er inndelt i ulike soner. Høyhuset<br />

inneholder i stor grad høgskolens administrasjon.<br />

I første og andre etasje blir<br />

det felles undervisningsrom for alle tre<br />

avdelingene. Tredje og fjerde etasje ferdigstilles<br />

med spesialrom for undervisning<br />

for lærerutdanningen i vest, ingeniørutdanningen<br />

i syd/øst og helse- og<br />

sosialfag i nord.<br />

MUSIKK OG KERAMIKKVERKSTED<br />

Undervisningsrommene til lærerutdanningen<br />

inneholder spesialrom for bl.a.<br />

musikk og drama. I musikkøvingsrommene<br />

er det både skjeve og doble vegger.<br />

Skjeve for å få lydbølgene til å gå<br />

på rett måte for å få den beste akustikken,<br />

og doble fordi det skal kunne stå en<br />

musikant på det ene rommet og spille<br />

piano, mens det i naborommet spilles<br />

heftig på slagverk – og de skal ikke høre<br />

hverandre! Men det hjelper ikke med<br />

doble vegger dersom det går rør <strong>fra</strong> det<br />

ene rommet til det annet. Da går lyden<br />

gjennom dem. Derfor er det i slike rom<br />

installert elektriske ovner og ikke radiatorer.<br />

Og i dramarommene er det lagt<br />

spesialgulv. Det er bygget keramikkverksted<br />

med eget rom for keramikkovner<br />

og glassering. Et rom som må tåle<br />

varmen <strong>fra</strong> ovnene som varmes opp til<br />

1 100 grader.<br />

VANNBASSENGER OG<br />

LABORATORIER<br />

Ingeniørutdanningen har ikke mindre<br />

spesialrom. Det skal monteres en modelltank<br />

for uttesting av båtmodeller.<br />

Tanken skal være 50 meter lang, blant<br />

annet for å kunne måle aksellerasjon og<br />

motstand i vann. Det blir et meget tilvirkningslaboratorium<br />

for plast, sveise og<br />

støpelaboratorium og betong-/geotek-<br />

Illustrasjon av hvordan biblioteket blir seende ut.<br />

Illustrasjon: HLM arkitektur/MIR<br />

Idrettshuset. Her installeres det en klatrevegg på venstre side.<br />

Foto: Mauricio Paves/Høgskolen i Bergen


Nyhetsbrev <strong>fra</strong> <strong>Statsbygg</strong> NR. 01.2007 1/<strong>2013</strong> 1/2009 FAKTAARK<br />

Gammel kran som blir restaurert, og<br />

som fortsatt skal henge i det som nå<br />

blir studenthuset. Foto: Mauricio Paves/<br />

Høgskolen i Bergen<br />

nikk produksjonsrom, bare for å nevne<br />

noe. I betonglaboratoriet støper studentene<br />

små betongprøver for så å utføre<br />

undersøkelser av disse og av delmaterialene.<br />

I geoteknisk lab undersøkes<br />

egenskaper for innhentede materialprøver.<br />

Laboratoriet er delt i et grovlaboratorium<br />

og et rent laboratorium.<br />

Dette setter selvsagt helt andre krav til<br />

materialer, lufting, vann og avløp enn i<br />

dramarommene.<br />

OPERASJONSSAL OG SENGEPOST<br />

I nord kommer helse- og sosialfagutdanningen,<br />

også den med spesialrom.<br />

Her bygger vi både operasjonsstue som<br />

skal være mest mulig lik en operasjonsstue<br />

på et sykehus, slik at det kan øves<br />

på pasientbehandling, blant annet på<br />

anestesi og oppvåkning. Det lages også<br />

to røntgenlaboratorier, som må ha tykk<br />

betong og blyplater i veggene for å beskytte<br />

omgivelsene mot røntgenstråler.<br />

KULTURSAL<br />

Høgskolen i bergen er kjent for sine fagmiljø<br />

innen musikk, dans og drama. I det<br />

nye høgskolebygget er det god tilrettelagt<br />

for arrangere konserter, dramaforestillinger<br />

og danseforestillnger i kultursalen som<br />

har plass til 350 personer. I tillegg til å være<br />

kultursal for studenter og ansatte, vil salen<br />

kunne leies ut til kulturarrangementer og<br />

konferanser. Kultursalen vil få en topp moderne<br />

scene som kulturlivet ellers i Bergen<br />

kan nyte godt av.<br />

VERKSTEDHALLER BLIR HØGSKOLE<br />

Noe av det som gjør dette at høgskoleprosjektet<br />

skiller seg <strong>fra</strong> andre tilsvarende<br />

prosjekter er gjenbruken av de gamle verkstedstedbygningene<br />

etter NSB. Det har <strong>fra</strong><br />

første stund vært et ønske <strong>fra</strong> <strong>Statsbygg</strong>s<br />

side at noen av verkstedhallene skulle bli<br />

tatt vare på og det var også en forutsetning<br />

i arkitektkonkurransen. Vinnerutkastet<br />

utformet av HLM arkitektur/CUBO klarte<br />

å utforme anlegget slik at alle fire verkstedhallene<br />

er blitt integrert i høgskolens<br />

lokaler. Det er vi i <strong>Statsbygg</strong> veldig fornøyde<br />

med, og håper dere som naboer også er<br />

det.<br />

Vi synes det har en verdi å ta vare på fortiden<br />

og kombinere den på en god måte med<br />

dagen i dag, og fremtiden. Og det synes vi<br />

at vi har fått til her.<br />

De gamle byggene skal brukes til studenthus,<br />

kantine, bibliotek og idrettshus. Kantine<br />

med plass til 850, med koldkjøkken,<br />

varmtkjøkken og pizzagrill. Bibliotek med<br />

kontorer, leseplasser og ikke minst bøker<br />

for alle studier ved høgskolen. Det største<br />

bygget blir innredet til idrettshus. Her er<br />

det idrettshaller, styrkerom, garderober og<br />

kontorer.<br />

Et gammelt trehus er blitt delt i to, flyttet<br />

til et annet område på tomten, og satt<br />

sammen igjen. Det vil blant annet bli benyttet<br />

til utstyr for idrettsaktiviteter.


Nyhetsbrev <strong>fra</strong> <strong>Statsbygg</strong> NR. 01.2007 1/<strong>2013</strong> 1/2009 FAKTAARK<br />

ENERGISPARING I VERDENSKLASSE<br />

<strong>Statsbygg</strong> har fokus på miljøvennlige og<br />

energieffektive bygg, og er stolte over å ha<br />

det første bygget som kombinerer brønnpark,<br />

kuldelagring og adiabatisk kjøling.<br />

Energianlegget på det nye høgskolebygget<br />

består av:<br />

• Vestlandets største brønnpark (81<br />

hull)<br />

• Europas største kuldelager (250 m 3 )<br />

for å lufte ut varmen over tak gjennom airconditionanlegget,<br />

blir varmen ført ned i<br />

grunnen i varmebrønnene. Der kan varmen<br />

ligge lagret sommeren igjennom for så å<br />

bli brukt igjen om vinteren. Da tas varmen<br />

opp <strong>fra</strong> brønnene og går gjennom varmepumpe<br />

før det sendes ut i huset igjen. Med<br />

andre ord går kråkene rundt det nye høgskolebygget<br />

en tung tid i møte – de kan ikke<br />

basere seg på å bli holdt varme av det nye<br />

høgskolen.<br />

Sammen med adiobatisk forkjøling er dette<br />

en unik kombinasjon i et energianlegg som<br />

de ikke finnes maken til i verden!<br />

Den grunnleggende tanken bak designet av<br />

de termiske energianleggene på Høgskolen<br />

er å holde på (lagre) all den energien som<br />

er sendt inn i bygget.Dette betyr at man<br />

flytter overskuddsenergi <strong>fra</strong> der det er for<br />

varmt til områder hvor man har behov for<br />

energi, eller eventuelt å lagre energien til<br />

det blir kaldt.<br />

I mer folkelig språkdrakt betyr det at vi resirkulerer<br />

både kulde og varme:<br />

81 varmepumper<br />

Det er etablert 81 varmebrønner, som går<br />

220meter ned under jorden, og som all<br />

overskuddsvarme lagres i. Dvs. at i stedet<br />

Dersom dette systemet ikke hadde vært<br />

innført hadde høgskolen treng energi til<br />

varme tilsvarende årsbehovet til 1000 eneboliger.<br />

Nå sørger varmegjenvinningen for<br />

at varme tilsvarende behovet til 810 eneboliger<br />

tas ut <strong>fra</strong> varmebrønnen. Den nye<br />

høgskolen trenger derfor bare energi tilført<br />

via fjernvarmeanlegget nok til 110 eneboliger!<br />

En reduksjon på over 80%.<br />

Europas største kjøleanlegg<br />

Under bakken er det etablert verdens største<br />

kuldetanker for oppbevaring av kulde.<br />

Det er fire store tanker på til sammen 250<br />

kubikkmeter som er fylt med 472 000 kjempestore<br />

kjøleelementer, tilsvarende dem vi<br />

bruker i kjølebagen når vi drar på picnic.<br />

Forskjellen er bare at væsken inne i disse<br />

fryser ved pluss 10 grader. Det betyr at det<br />

i varme perioder kan produseres kulde<br />

Kjøletanker, Europas største i sitt slag. Foto: Teknisk Ukeblad


Nyhetsbrev <strong>fra</strong> <strong>Statsbygg</strong> NR. 01.2007 1/<strong>2013</strong> 1/2009 FAKTAARK<br />

gjennom hele natten for bruk når behovet<br />

er størst. Det igjen betyr at det er behov for<br />

betydelig mindre effekt på kjølemaskinene,<br />

som igjen betyr mindre energiforbruk.<br />

Kjølebehovet er omregnet i gjennomsnittlige<br />

kjøleskap – 4000. Ved bruk av kuldebrønnene<br />

trengs det nå bare energi nok til<br />

å holde 190 kjøleskap kalde!<br />

Ikke bare sparer dette miljøet på lang sikt,<br />

men det er beregnet at skolen vil spare ca<br />

en million kroner i strøm pr år.<br />

INTERIØR – HVORDAN SER DET UT<br />

INNE<br />

Siden høgskolen bygges på den gamle jernbanetomten<br />

har arkitektene hatt dette som<br />

bakgrunnsteppe også ved valg av materialer,<br />

og ikke minst ved valg av farger innendørs.<br />

Alle trappesjaktene er malt sorte på utsiden<br />

og hvert trappeløp har sin egen farge.<br />

Sammen med tydelig skilting blir det eneklt<br />

å kjenne seg igjen i bygget.<br />

Av hensyn til svaksynte er det også store<br />

kontraster mellom gulv og vegg. Og i foajeen<br />

er det lagt et stripemønster i flisgulvet<br />

får å hjelpe synshemmede å finne veien.<br />

Mønstret går <strong>fra</strong> hovedinngangen til resepsjonen<br />

og videre innover. Mønsteret kan<br />

kjennes med stokk. I trappegangene har<br />

det rekkverk i to høyder, som også er nyttig<br />

for barn.. Og selvfølgelig er dørene brede<br />

og heisene lett tilgjengelige, slik at rullestolbrukere<br />

enkelt skal kunne ta seg frem.<br />

Fargene som er brukt er «containerfarger».<br />

Det vil si at de på veggene har brukt<br />

de fargene som ofte er på containerne som<br />

<strong>fra</strong>ktes på togene. Litt mørke sterke farger<br />

som oker, grønt, brunt og rødt.<br />

Et av de store auditoriene med rød ”container”-farge.<br />

Foto: Mauricio Paves/Høgskolen i Bergen


Nyhetsbrev <strong>fra</strong> <strong>Statsbygg</strong> NR. 01.2007 1/<strong>2013</strong> 1/2009 FAKTAARK<br />

Foto: Mauricio Paves/<br />

Høgskolen i Bergen<br />

NEDTELLINGEN HAR STARTET<br />

1. <strong>mai</strong> markerte vi på høgskolen at det er eitt år til vi overtar nøklane til det nye høgskolebygget<br />

på Kronstad. Nedtellinga har med andre ord starta hos oss.<br />

Vi gleder oss stort til å samle hovuddelen av verksemda vår på ein splitter ny høgskolecampus<br />

og vi ser <strong>fra</strong>m til nye naboar og godt naboskap.<br />

Akkurat no merkar vi at flyttedatoen nærmar seg på alle gjeremåla som skal gjennomførast<br />

før innflyttinga.<br />

Høgskoledirektør Audun Rivedal.<br />

Eitt eksempel er at vi denne våren arrangerer rydd-kontoret-aksjonar for alle tilsette. Vi<br />

ber altså tilsette allereie no om å rydde mest mogleg ut av kontora sine for å førebu seg<br />

på flyttinga.<br />

Eitt anna eksempel er at vi er i dialog med Bergen kommune, Skyss, Fylkeskommunen,<br />

Bybanen og <strong>Statsbygg</strong> for å gå igjennom trafikkavviklinga på Kronstad til neste år.<br />

Her ser vi både på parkeringsutfordringa, belastning på Bybanen og gode ferdselsårer for<br />

syklande og gåande til og frå Kronstad i 2014.<br />

Frå <strong>mai</strong> 2014 og <strong>fra</strong>m til medio august skal vi komme i orden i det nye bygget, og i tredje<br />

veka i august tar vi i mot nye studentar til studiestart.<br />

Vi er opptekne av at den nye høgskolen på Kronstad skal fungere godt som eit nytt sentrum<br />

i bydelen sør for Danmarksplass og vere ein positiv ressurs for etablerte naboar.<br />

Vi ønsker å ha ein god dialog med dykk både med tanke på innflyttingsprosessen neste<br />

vår, men også i forhold til studiestart hausten 2014 og seinare når vi kjem i ordinær drift.<br />

Då vil eg ønske dykk ein god sommar, og på gjensyn om eitt år!<br />

Vennleg helsing<br />

høgskoledirektør Audun Rivedal<br />

Som på NSBs tid er de gamle byggene forlenget med<br />

ytterbekledning i panel. Foto: Mauricio Paves/Høgskolen i Bergen<br />

Perforerte plater som er en del av kunstprosjektet. Disse<br />

skal pryde fasadene. Kunstneren er Anne-Gry Løland. Foto:<br />

Mauricio Paves/Høgskolen i Bergen


Nyhetsbrev <strong>fra</strong> <strong>Statsbygg</strong> NR. 01.2007 1/<strong>2013</strong> 1/2009 FAKTAARK<br />

PROSJEKTSJEFEN HAR ORDET<br />

I disse dager er det ett år til vi i <strong>Statsbygg</strong> skal overlevere det nye høgskolebygget til brukerne<br />

– det vil si de ansatte og studentene på Høgskolen i Bergen. Det blir en intens periode<br />

for oss som jobber i prosjektet, men vi skal prøve å være så hensynsfull som mulig ovenfor<br />

våre naboer. Vi forstår at det har vært en utfordring for dere å ha et så stort og langvarig<br />

byggeprosjekt så tett innpå, og takker dere for tålmodighet og godt samarbeid.<br />

Som det blir omtalt i dette <strong>nyhetsbrev</strong>et vil prosjektet også bety at det blir en oppgradering<br />

av uteområdet rundt byggene. Det vil foregå utomhusarbeider også sommeren 2014, og ved<br />

ferdigstillelse av disse arbeidene vil områdene rundt høgskolen fremstå pent opparbeidet og<br />

tilgjengelig for alle. Det håper vi vil bli en god belønning etter år med byggearbeider.<br />

Vi i <strong>Statsbygg</strong> er stolte over at vi få være byggherre og eier av et slikt prosjekt. Det spesielle<br />

ved våre prosjekter er at de som regel er unike. Det er ikke mange byggherre som får bygge<br />

kultursal, musikkøvingsrom, laboratorier, motstrømsbasseng, undervisningsrom og sengeposter<br />

i samme bygg. Det gjør vi her på Kronstad, og det synes vi er utfordrende og morsomt.<br />

Vi håper at dere også vil like det dere ser, både utvendig og innvendig, og inviterer dere til<br />

omvisning på byggeplassen 12 juni. (se nærmere informasjon annet sted her i <strong>nyhetsbrev</strong>et)<br />

Og ser jeg dere ikke her på omvisningen ønsker jeg dere alle<br />

en fin sommer.<br />

Vennlig hilsen<br />

Arne Solberg<br />

Prosjektsjef<br />

<strong>Statsbygg</strong><br />

Foto: Trond Isaksen<br />

Prosjektleder Arne Solberg.<br />

Slik blir det! Opparbeidet idrettsplass og pent uteområde. Illustrasjon: HLM arkitektur/MIR


Nyhetsbrev <strong>fra</strong> <strong>Statsbygg</strong> NR. 01.2007 1/<strong>2013</strong> 1/2009 FAKTAARK<br />

INVITASJON TIL OMVISNING PÅ BYGGEPLASSEN 12. JUNI<br />

<strong>Statsbygg</strong> har gleden av å invitere byggeprosjektets naboer til omvisning på byggeplassen.<br />

Tid: onsdag 12. juni kl. 16:30 – 18:00<br />

Fremmøte: <strong>Statsbygg</strong>s prosjektkontor, Inndalsveien 22 B (blått bygg ved bybanestoppet)<br />

Påmelding: <strong>Statsbygg</strong> v/Hanne Faannessen Raunehaug på e-post h<strong>fra</strong>@statsbygg.no,<br />

eventuelt mobilnummer 472 66 828. Eventuelle spørsmål kan også rettes hit.<br />

Påmeldingsfrist: fredag 7. juni<br />

Vi gjør oppmerksom på at det er begrenset med plasser til dette arrangementet.<br />

Nedre aldersgrense er 16 år.<br />

Vi ber om at det gis beskjed om hvor mange deltakere du ønsker å ha med på<br />

arrangementet ved påmelding.<br />

Fra venstre: De gamle dørene inntil verkstedshallene er restaurert og har blitt et flott skue!<br />

Øverst høyre: Inngangsparti. Til venstre ligger resepsjon, rett <strong>fra</strong>m er hovedinngangen plassert.<br />

Nederst høyre: De gamle vinduene i verkstedhallene er bevart, men har fått nye og nesten<br />

usynlige vinduer på innsiden. Her kontrolleres det at de er tette. Alle foto: Mauricio Paves/Høgskolen i Bergen

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!