01.01.2015 Views

2008/4 - Språkrådet

2008/4 - Språkrådet

2008/4 - Språkrådet

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Innsikt<br />

Lyden av teikneseriar<br />

BOO! sa nevøen, han skulle skremme onkel Donald og onkel Skrue i Donald<br />

Duck & Co 12/<strong>2008</strong>. Og dermed er teikneseriespråkutviklinga godt i gang.<br />

OLAV NORHEIM<br />

Det heiter ikkje lenger BØ, det heiter<br />

BOO no. Til og med når Donald skal<br />

skremmast på norsk. Då blir språkspørsmålet:<br />

Kva skjer med det norske<br />

teikneseriespråket Korleis ser det ut<br />

no<br />

Teikneserien er eit internasjonalt<br />

medium med eit internasjonalt skriftleg<br />

og munnleg språk, særleg USAsk,<br />

som føredøme og dels som bruksspråk.<br />

Her i landet har vi dessutan eit eige<br />

norsk teikneseriespråk, som i hovudsak<br />

er bokmål.<br />

BLAM-idealet<br />

Teikneseriens språk (utanom teikningane)<br />

er mest tekst og noko symbol. Når<br />

nokon søv, er det stort sett ZZZZZZ,<br />

anten trøyttingen heiter Donald<br />

eller Smørbukk. Språklege ideal, rolleforståing,<br />

sjanger, redaksjonelle og<br />

grafiske stordriftsfordelar og -avgrensingar<br />

avgjer om eit dunk i ein teikneserie<br />

heiter dunk, doink, crack eller<br />

sock. Ofte er utbrotet eller lydeffekten<br />

ein del av ei ferdiglaga fargeteikning.<br />

Då får dei ikkje endra CRUNCH til<br />

SKRALL. Då endrar dei radt ikkje<br />

BOO til BØ heller, sjølv om bokstavane<br />

ligg lettvint til i ei boble utanfor sjølve<br />

teikninga og dermed kan endrast.<br />

CLICK CLACK<br />

Det er som Oliwia Szymańska forvitneleg<br />

skriv om teikneserielydar i<br />

Språknytt 2/<strong>2008</strong>: Nokre lydar er<br />

mindre enn andre, og derfor har dei i i<br />

seg. PIV, klynkar ein ynkeleg Pluto. Ein<br />

modig hund voffar WOARF! Men det<br />

er ikkje heilt eintydig: Når hjelparen til<br />

Fantomet låser opp døra i fangeholet,<br />

høyrer vi, nei ser vi, eit CLICK! Når<br />

same venen like etter låser opp handjerna,<br />

kjem eit CLACK! (Fantomet<br />

24/2007).<br />

KVEKK! KVEVEKK!<br />

I Hundremeterskogen kvekkar frosken<br />

KVEKK! KVEKK! KVEVEKK! Når vi<br />

veit at frosken seier kvekk, er det moro<br />

for målgruppa, og endå meir moro når<br />

vi skjønar at det står kvevekk (Ole<br />

Brumm og vennene hans 7/<strong>2008</strong>).<br />

Steinen som Ole Brumm og Tigergutt<br />

skal dytte ned frå Vippetoppen, lagar<br />

lyden BULDRE! når han trillar, og<br />

PLASK! når han fer tvers over elva, og<br />

BLOM! når han råkar stakkars Tussi.<br />

Den vesle reven Ville i Bamse – verdens<br />

sterkeste bjørn (8/<strong>2008</strong>) ropar GISP!<br />

når døra seier GNISS! og KNIRK!<br />

Dette er lydeffektar på eit språk vi oppfattar<br />

som norsk, altså slik vi er vande<br />

med. Målgruppa er småungar.<br />

Sa det PANG<br />

Når Mikke og Langbein er så uheldige<br />

at dei spring rett på kvarandre i skogen,<br />

ser vi gule stjerner og lyden THUD!<br />

Steinen som Langbein dyttar ned mot<br />

26 SPRÅKNYTT 4/<strong>2008</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!