2008/4 - Språkrådet
2008/4 - Språkrådet
2008/4 - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Innsikt<br />
Lyden av teikneseriar<br />
BOO! sa nevøen, han skulle skremme onkel Donald og onkel Skrue i Donald<br />
Duck & Co 12/<strong>2008</strong>. Og dermed er teikneseriespråkutviklinga godt i gang.<br />
OLAV NORHEIM<br />
Det heiter ikkje lenger BØ, det heiter<br />
BOO no. Til og med når Donald skal<br />
skremmast på norsk. Då blir språkspørsmålet:<br />
Kva skjer med det norske<br />
teikneseriespråket Korleis ser det ut<br />
no<br />
Teikneserien er eit internasjonalt<br />
medium med eit internasjonalt skriftleg<br />
og munnleg språk, særleg USAsk,<br />
som føredøme og dels som bruksspråk.<br />
Her i landet har vi dessutan eit eige<br />
norsk teikneseriespråk, som i hovudsak<br />
er bokmål.<br />
BLAM-idealet<br />
Teikneseriens språk (utanom teikningane)<br />
er mest tekst og noko symbol. Når<br />
nokon søv, er det stort sett ZZZZZZ,<br />
anten trøyttingen heiter Donald<br />
eller Smørbukk. Språklege ideal, rolleforståing,<br />
sjanger, redaksjonelle og<br />
grafiske stordriftsfordelar og -avgrensingar<br />
avgjer om eit dunk i ein teikneserie<br />
heiter dunk, doink, crack eller<br />
sock. Ofte er utbrotet eller lydeffekten<br />
ein del av ei ferdiglaga fargeteikning.<br />
Då får dei ikkje endra CRUNCH til<br />
SKRALL. Då endrar dei radt ikkje<br />
BOO til BØ heller, sjølv om bokstavane<br />
ligg lettvint til i ei boble utanfor sjølve<br />
teikninga og dermed kan endrast.<br />
CLICK CLACK<br />
Det er som Oliwia Szymańska forvitneleg<br />
skriv om teikneserielydar i<br />
Språknytt 2/<strong>2008</strong>: Nokre lydar er<br />
mindre enn andre, og derfor har dei i i<br />
seg. PIV, klynkar ein ynkeleg Pluto. Ein<br />
modig hund voffar WOARF! Men det<br />
er ikkje heilt eintydig: Når hjelparen til<br />
Fantomet låser opp døra i fangeholet,<br />
høyrer vi, nei ser vi, eit CLICK! Når<br />
same venen like etter låser opp handjerna,<br />
kjem eit CLACK! (Fantomet<br />
24/2007).<br />
KVEKK! KVEVEKK!<br />
I Hundremeterskogen kvekkar frosken<br />
KVEKK! KVEKK! KVEVEKK! Når vi<br />
veit at frosken seier kvekk, er det moro<br />
for målgruppa, og endå meir moro når<br />
vi skjønar at det står kvevekk (Ole<br />
Brumm og vennene hans 7/<strong>2008</strong>).<br />
Steinen som Ole Brumm og Tigergutt<br />
skal dytte ned frå Vippetoppen, lagar<br />
lyden BULDRE! når han trillar, og<br />
PLASK! når han fer tvers over elva, og<br />
BLOM! når han råkar stakkars Tussi.<br />
Den vesle reven Ville i Bamse – verdens<br />
sterkeste bjørn (8/<strong>2008</strong>) ropar GISP!<br />
når døra seier GNISS! og KNIRK!<br />
Dette er lydeffektar på eit språk vi oppfattar<br />
som norsk, altså slik vi er vande<br />
med. Målgruppa er småungar.<br />
Sa det PANG<br />
Når Mikke og Langbein er så uheldige<br />
at dei spring rett på kvarandre i skogen,<br />
ser vi gule stjerner og lyden THUD!<br />
Steinen som Langbein dyttar ned mot<br />
26 SPRÅKNYTT 4/<strong>2008</strong>