Kirkebladet - Ullerål kirke

Prestens hjørne
Nesten gift, eller
Hel ved 2
Nesten gift, 2 barn, var overskriften i Go’
morgen- spalten i Ringerikes Blad for litt
siden. Jeg har begynt å følge med litt på den,
fordi jeg selv er blitt utfordret til å besvare
spørsmålene der og legge ved et bilde.
Nå hadde jeg egentlig tenkt å kalle overskriften for HEL VED 2. Og en grunn var at det er tydelig at det er mange
som leser Kirkebladet, for jeg fikk mange kommentarer av folk jeg traff etter mitt forrige innlegg. Da er det jo
spennende om oppfølgeren er like god! En annen grunn var at jeg etter å ha sett på programmet Brille på TV,
lærte noe som jeg ikke fikk med forrige gang og som vi som har «veasjuka» må vite. Det var at for å skape varme,
så måtte man ha 2 vedkubber mot hverandre. En var altså ikke nok for å få tenning.
Jeg valgte bevisst ordet tenning, for også denne gang vil jeg koble sammen veden med oss mennesker. Nå skrev jo
riktignok min gode kollega Bjørg-Elisabeth om dette å gifte seg i forrige nummer, og jeg tenkte at da kan ikke jeg
også skrive om det. Men uansett hva jeg prøvde å velge, så kom jeg tilbake til de samme tankene. Og da har jeg jo
den fordel som prest at jeg tolker det slik at det kanskje er noe Gud vil at jeg skal formidle akkurat nå.
Etter at jeg begynte som prest, har jeg hatt den glede å vie en del mennesker, blant annet flere godt voksne par.
Mennesker som har mye livserfaring og som vet hva de går til når de gifter seg. Så har jeg jo også stadig den gleden
av å døpe mange barn. Av og til er foreldrene gift, og av og til ikke. Da ønsker jeg dem alltid velkommen tilbake
for å gifte seg. Og svaret er alltid positivt: Det har de tenkt på, men det har bare ikke blitt noe ennå. Ja, i skrivende
stund forbereder jeg en vielse hvor vi også skal døpe parets første barn i løpet av seremonien.
Det er mange grunner til at folk velger å være samboere, og det er mange grunner til at folk velger å forbli samboere.
Jeg synes det er interessant å observere, at mens ekteskapet virket som om det var på vei ut i 70-årene, så er
det nå så populært hos nye grupper at Kirka ikke er åpen for dem. Det er også interessant å lese Samlivsutvalgets
utredning, hvor man mener at ekteskapet er den riktige form for samliv, selv om man ikke er enige om hvem som
skal få gifte seg i Kirka. Men man er stort sett enige om at samboerskap ikke er en forpliktende nok ramme rundt
et samliv. Samboerskap har et element av midlertidighet over seg, selv om det kan vare år etter år etter år.
Men forstår jeg da ikke, at når så mange ekteskap oppløses, blir man redd for å binde seg helt Jo, jeg forstår
det, men samboerskap har i følge forskning og statistikk 3 ganger så stor mulighet for å gå i oppløsning som et
ekteskap. Så kanskje det var på tide å tenke gjennom midlertidigheten på nytt og gjøre noe med den Ta gjerne
kontakt. Våg å ta spranget. Just do it!
Det er ikke noe å legge skjul på at det ofte i et forhold er litt forskjellige forventninger til hva som skal skje videre,
når 2 mennesker har funnet kjærligheten. Noe denne lille historien viser: Det var nordpå et sted, hvor man ikke
hadde noen fast prest. Så når presten av og til kom innom, så utførte han de kirkelige handlinger som var nødvendige
siden han var der sist. Da gudstjenesten gikk mot slutten, skulle det være lysing av ekteskap, som det jo var
før. Det vil si at det ble offentlig erklært hvem som skulle gifte seg. Presten sa: «Vil så de som ønsker å gifte seg,
komme frem» Da kom det frem 2 menn og 9 damer!
Ha en riktig god sommer. Mvh Kai Helge Reinertsen.
KIRKEBLADET NR. 2-13
15