Kirkebladet - Ullerål kirke

Vågård,
før og nå
Den eldste hovedbygningen på Vågård som vi
kjenner, er den som er avtegnet på et kart av
Hans Berg i 1860.
Vågård før huset til høyre ble flyttet.
Vi vet ikke hvordan den så ut, bare at den sto på tomta hvor
den nåværende hovedbygningen, som er oppført i 1880, står.
Under rettssaken i 1878, da Vågård ble delt, ble hovedbygningen
taksert til 750 spd. Dette klaget eieren Elling H. Vaagaard
på. Han hevdet at hovedbygningen og drengestua var i
den grad miserable at de var kassable fra øverst til nederst.
Hovedbygning nummer to som skal omtales her, kjenner vi
nå godt til. Den ble i 1912 flyttet fra Nedre Vågård til Blåsen
i Bærum og gjenoppført der. Det er en tømmerbygning i
to etasjer med en grunnflate på nær 200 kvadratmeter. Bare
grunnmuren står tilbake på Vågård i dag. Til flyttingen ble
det antakelig brukt jernbane. Det var nok Elling Helgesen
Vaagaard, 1749-1817, som satte opp bygningen på Vågård.
Han var far til eidsvollsmannen Helge Ellingsen Vaagaard.
Elling Helgesen var morfars farfar til arkitekt Carl Alme, som
foretok flyttingen i 1912.
I bygningen i dag bor også en etterkommer av eidsvollsmannen,
nemlig Bjørn Tornberg Simonsen og hans kone
Madeleine von Essen. De bekostet i år en dendrokronologisk
analyse av tømmeret i huset, og det det viste seg at det ikke
var så gammelt som vi hadde trodd, nemlig fra slutten av
1700-tallet. Det ble foretatt 24 boreprøver fra 20 tømmerstokker,
uttatt januar 2013. Tømmeret viste seg å være felt i
vinterhalvårene 1804-05 og 1805-06, samt på våren 1805.
Bygningen sto innflyttingsklar på Blåsen 19. september 1913,
så til høsten kan familien på Blåsen feire 100 års-jubileum i
sitt hus fra Vågård.
Muren etter huset, slik den er i dag.
Vågård i dag, med muren etter det gamle huset midt på bildet.
Dagens bilder er tatt av Anne Sofie Hval.
Mitt bibelvers
Da jeg skulle konfirmeres i 1960 , skulle vi velge et bibelvers til overhøringen.
Mitt valg var fra Jakobs brev ,1.22:
«Gjør etter ordet, ikke bare hør det, ellers vil dere narre dere selv!»
Sokneprest Otto Irgens trakk opp det ene øyenbrynet da han fikk vite om valget
mitt, men sa ingenting.
I etterkant har jeg jo lært at kjernen i kristendommen er nettopp det motsatte, at det
er tilgivelse for syndene, det kreves IKKE en ekstrem from livsførsel for å kalle seg
kristen! Så da passer det mye bedre med bibelverset fra Titus brev, 3-5:
«Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er
barmhjertig.»
Men det er jo ingen ting i veien for at vi gjør etter ordet vi hører!
Jeg utfordrer Main Løvstad Fremgård.
Giske Berg
KIRKEBLADET NR. 2-13
9