Kirkebladet - Ullerål kirke

Prestegården
Snyta i Lunder
Fogd Wiel skrev i 1743: Sognedalens
kirke står paa gaarden Lundesgaardens
Grund og er en ny Kirke opbygd
af Tømmer i 1706. Strax nedenfor
staaer den gamle Kirke og er en Reyse
Kirke.»
Kirken og gården Lundesgård har
nær tilknytning. Lunder sogn i
Norderhov prosti omfatter kirken
på Veme, i Strømsoddbygda og på
Sokna.
I forgrunnen Lunder prestegård.
I 1755 var Jon Anunsen eier av Øvre Lundesgaarden.
Husmannen Torger Nielsen bodde
på Snyta. En husmannsplass som lå på tangen
mellom Værkens og Sogna elver. I 1763 festet
Engebret Østensen og kone seg til gården og
plassen for livstid for 9 riksdaler. Dette skulle
arvingene ha tilbakebetalt om Jon Anunsen selv
ønsket å benytte plassen. Husene var ganske
råtne. I 1900 bodde lensmand Nils Tangerud
og hustru, Marte Helene Lundesgård her.
Tangerud døde alt i 1902 og enken flyttet til
nybygde Skogly, der hun bestyrte telefonsentralen.
Før vokterboligen for Bergensbanen ble bygget,
bodde banevokterfamilier der. Den siste var
Jakob Dahle med kone og flere barn. De flyttet
til «Bolin» i 1919.
I Norderhovsboken fra 1914 finner vi følgende
om prestegården: Ved skjøte av 15.september
1919 solgte Herman Oppen plassen Snyta
til Opplysnings-væsenets fond for 14000 kr.
Eiendommen måtte bare benyttes som prestegård
for Lunder sogn. Etter at Veme kirke stod
ferdig i 1896, ble det krevet at prostiets kapellan
skulle bo i Soknedalen. Presten måtte derfor
bo til leie på Oppegaard, Krogsrud eller Veme.
Veme og Sokna konkurrerte. Veme skjenket
fri grunn vest for kirken og Lunder Snyta med
påstående hus. Herredstyret anbefalte Snyta.
Eiendommen var den gang på 12 mål.
Byggekomiteen, Helge Braaten og Erik Flaskerud,
foreslo ombygging av det gamle huset
med tilbygg. Den gamle låven ble revet og ny
reist. Stabburet ble flyttet til motsatt side av
tunet. Gården ble drevet av prestene selv eller
forpaktet bort. Jorden er lettdreven, men utsatt
for frost og tørke. Havnegangen var dårlig, og
utmarka lå langt unna.
Anders Haugerud med familie flyttet inn i
1923. Han var fra Lier, men flyttet hit fra
Finnøy i Rogaland. Datteren Marta Haugerud
har fortalt at de tok båt til Stavanger, nattruten
til Bergen, og så i egen kupe på toget til Sokna.
De ble mottatt av Anton og Olga Oppegaard
og bodde hos dem til flyttelasset var på plass.
Prestefamilien, mor, far, Sigurd, Marta, Helene
og Elisabeth bodde her til 1938. Yngstedatteren,
Kirsten Gabrielle ble født her i 1924.
Snekkerne, Elling Bekken, Ola Enga og Johannes
Edvardsen Jordet, fullførte uthuset sommeren
1923. Her hadde presten høner og ku, som
hushjelpen, Anna Roa melket. De høstet høy
og dyrket poteter. Hage ble anlagt med bær,
grønnsaker og blomster. Et år hadde de gresskar
under de store bjørkene ved elvebredden. Maler
Tangen ble tilbudt ett gresskar. Han takket ja,
men ville vente med å høste for «de gror snart
hematt».
Når noen i familien ble syke, kom doktor
Herlovsen kjørende fra Hønefoss. Sykebesøket
kostet 60 kr. Prestelønna var den gang brutto
7200 kr og herav skulle de betale 2000 til skatt.
Faren lærte sine barn at det skulle de gjøre med
glede.
Tandbergbarna ble prestebarnas gode venner.
De var jevngamle og nære naboer. Grisehuset
som var nytt, ble ei fin leikestue. På skolen gikk
de for lærerne Viker, Solveig Espe og Borgenvik.
Haugerud ga forberedende undervisning
for middelskolen til bygdas ungdommer på
prestekontoret.
Konfirmantene hadde sine prestemøter i kommunesalen
på Furuvang. Mange hadde ventetid
før de kunne ta toget hjem. I prestegården
ble de tatt godt vare på. Siden prestemøtene
var sensommers, hjalp de til med plukking av
bringebærene.
Presten hyret skyss hos Weisten på Fossheim,
eller tok toget til Rallerud og Veme for prestetjenesten.
I 1926 kjøpte Haugerud bil av Otto
Tandberg. Den punkterte ofte. Senere skrev
Anders Mehlum (NU) som for øvrig var en
hyppig gjest i prestegården, at Haugerud hadde
fått en ny og vakker bil av sin far.
Etter hvert tok det slutt med prestens gårdsdrift
og forpaktere overtok. Hunden Stella og høns
ble gårdens dyr. Under 2. verdenskrig hadde
prestefamilien Castberg ku og gris, men de dyra
«bodde» hos andre.
Etter 1938 har familiene Aandal, Castberg,
Schmidt Haavie, Marken, Kirsebom Kielland,
Nenseter, Schjauff og Greve brukt prestegården.
De har alle holdt «åpne hus» for barnas venner
og mye «butikk» er lekt i stabburet, fotball spilt
på tunet, og 2 jenter har et minne om flåte/
kanoseilas på elva. Speideren avsluttet med
flaggheis og spising av eggedosis eller iskrem
hver en 17. mai i mange år.
I 2012 ble låven revet og jordet solgt. På den
ytterste del av tangen kom en trafostasjon for
noen år siden. Opplysningsvesenets restaurerte
hovedbygningen for noen år siden, men den er
visstnok fortsatt kald vinterstid.
Kilde Marta Haugerud mtl, Norderhov 1914
og Erling Bjørke.
Else Marie Abelgård
Familien Haugerud sender fru Kristine Høghaug
hilsen på Drammen Sykehus i 1930.
16 KIRKEBLADET NR. 2-13