Planbeskrivelse Rokke avfallsanlegg - Halden kommune

HALDEN KOMMUNE
PLANFORSLAG
REGULERINGSPLAN
OMRÅDEREGULERING ROKKE AVFALLSPLASS
JANUAR 2011
UTARBEIDET AV HJELLNES CONSULT AS (KONSULENT) FOR HALDEN
KOMMUNE, ENHET KOMMUNALTEKNIKK (FORSLAGSTILLER)
1

FORORD
Hjellnes Consult as har, på vegne av forslagstiller Halden kommune, enhet
kommunalteknikk, utarbeidet forslaget til områderegulering for Rokke avfallsplass.
Planforslaget er utformet i samsvar med fastsatt planprogram av 20.5.2010.
Planmyndighet er Halden kommune.
Planforslaget består av plankartet, planbestemmelsene og en planbeskrivelse (dette
dokumentet). Til planbeskrivelsen er det også utarbeidet en konsekvensutredning
(plan- og bygningsloven, §4-2) og en Risiko- og sårbarhetsanalyse (§4-3).
For Risiko og sårbarhetsanalysen og enkelte av delutredningene behandlet i
konsekvensutredningen er det utarbeidet underlagsdokumenter. Disse og andre
bakgrunnsdokumenter, slik som varslingsbrev og planprogram oversendes på
forespørsel ved henvendelse til forslagstiller.
Oslo, 6. januar 2011
Kristoffer Rein
Hjellnes Consult as
INNHOLD
2

PLANBESKRIVELSE 4
1 BAKGRUNN 5
2 PLANSTATUS 6
3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 7
4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 10
5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 13
6 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 14
7 SAMRÅD- OG MEDVIRKNINGSPROSESS 15
8 SAMMENDRAG AV INNKOMNE INNSPILL OG HVORDAN DE ER IVARETATT 16
9 GJENNOMFØRING OG TIDSPERSPEKTIV FOR GJENNOMFØRING 17
KONSEKVENSUTREDNING 18
VEDLEGG 63
1 OVERSIKT OVER UTREDNINGSTEMA 19
2 ALTERNATIVER 20
3 FREMGANGSMÅTE 25
4 FORHOLDET TIL OVERORDNEDE PLANER 28
5 KULTURMINNER 38
6 BIOLOGISK MANGFOLD/NATURMILJØ 41
7 LANDSKAP 44
8 FORURENSNING 50
9 TRAFIKK 51
10 STØY 59
11 SAMLET VURDERING 62
3

PLANBESKRIVELSE
4

1 BAKGRUNN
Planforslaget er utarbeidet av Hjellnes Consult as, på vegne av forslagstiller Halden
kommune, enhet kommunalteknikk.
Formålet med planarbeidet er å regulere eksisterende avfallsanlegg og legge til rette
for en fremtidig utvidelse av anlegget i sørlig og østlig retning. Planforslaget
inkluderer regulering av atkomst til anlegget.
Planområdet berører følgende grunneiere:
Gnr./bnr.
Hjemmelshaver
100/1, 100/3 Bjørg Margrethe Nordenhaug Saksæther
100/2 Forde Mjølnerød og Giske Marie Goplen Mjølnerød
113/1 Tor Arne Gåserød
113/3 Terje Orud
114/1, 114/4, 114/7 Nils Ove Linnemørken
501/83 Offentlig veigrunn
Saken ble første gang varslet 17.3.2009. Det ble den gang vurdert at planarbeidet
ville falle utenfor bestemmelsene i forskrift om konsekvensutredninger, slik at saken
ble varslet på vanlig måte, uten forslag til planprogram. I høringsuttalelsene fra
Fylkesmannen og fylkeskommunen ble det krevd at planen skulle
konsekvensutredes, og ny varsling ble kunngjort 9.12.2009, denne gangen med
forslag til planprogram. Sistnevnte kunngjøring følger som eget vedlegg.
Planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn i perioden 22.10.2010 til 8.12.2010.
5

2 PLANSTATUS
2.1 Gjeldende regulering
Det er ikke tidligere utarbeidet noen regulering for området. Det foreligger heller
ingen reguleringsplaner som grenser til planområdet.
2.2 Overordnede planer
I kommuneplanens arealdel for Halden kommune fra 2003 er arealene som inngår i
planområdet definert som LNF-område.
Det foreligger ingen geografiske kommunedelplaner som kommer til anvendelse for
området.
Fylkesplan for Østfold - ”Østfold mot 2050” har delmål som beskriver satsing på
gjenvinningssystemer, avfallssortering og materialgjenvinning.
2.3 Øvrige planer
Det foreligger etter kommunens informasjon ingen øvrige planer som er vesentlige
for planområdet.
2.4 Rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging
(Miljøverndepartementet, 1993)
Retningslinjene har blant annet som mål å utvikle arealbruk og transportsystem
”slik at de fremmer samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse, med miljømessige gode
løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv
trafikkavvikling.”
De rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging legger
særlig vekt på økt effektivitet, trygghet, miljøvennlighet og reduserte transportbehov i
areal- og transportplanleggingen.
2.5 Planens forhold til overordnede planer
Temaet er behandlet i konsekvensutredningens kapittel 4.
6

3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET
Beliggenhet og størrelse
Planområdet måler om lag 236 daa og ligger i Halden kommune. Avstanden til
Halden by er omlag 10 kilometer. Kjøreatkomst til planområdet skjer via den nært
beliggende Fv. 926. Laveste punkt innen planområdet ligger på snaue 70 m.o.h.
Høyeste punkt ligger på om lag 120 m.o.h.
Arealbruk/virksomhet
Planområdet benyttes i dag i hovedsak til avfallshåndtering og jord- og skogbruk.
Den oppdyrkede jorda innenfor planområdet er i Norsk institutt for skog og landskap
sin kartoversikt kategorisert som fulldyrket og lettbrukt jord.
Utmark sør i planområdet er å anse som blandingsskog og barskog av høy bonitet
beliggende på marine avsetninger i nokså flatt terreng. Utmark øst i planområdet er
hovedsakelig barskog av middels og lav bonitet voksende i grunnlendt og kupert
terreng.
Arealbruk i planområdets nærmeste omkrets er landbruks- natur-, og friluftsområder
med spredte innslag av bebyggelse.
Landskap og grønnstruktur
Landskapet på stedet kan beskrives som et mildt kupert jordbrukslandskap
bestående av bølgende jorder, skogkledde åser og et spredt bebyggelsesmønster.
Skogen består av bar- og blandingsskog, både på høy, middels og lav bonitet. Øvre
deler av Unnebergbekken renner gjennom planområdet. Deler av bekkestrekningen
som berøres er lagt i rør gjennom deponiet.
Nært planområdet ligger Rokke landskapsvernområde. Innenfor
landskapsvernområdet ligger det en større endemoreneformasjon som regnes som
en del av hovedraet ved Oslofjorden. Det vernede området måler 4382 daa og
korteste avstand mellom landskapsvernområdet og det foreslåtte planområdet er
drøye 300 meter.
Flora og fauna
Det finnes en del elg og rådyr på stedet. Nedstrøms er Unnebergbekken
sjøøretførende. Sjøørett er påvist opp til fossen ved Fossby gård, ca. 6 kilometer
nedstrøms deponiet. Det foreligger per dags dato ikke opplysninger om rødlistearter
innenfor planområdet.
Kulturminner
I en uttalelse fra Fylkeskonservatoren i Østfold, datert 15.4.2009 heter det at en ikke
kjenner til registrerte kulturminner innenfor planområdet. I samme uttalelse
poengteres det likevel at det bør tas visuelle hensyn til kulturlandskapet på stedet i
den videre planleggingen av området da den fredede Rokke kirke fra middelalderen
og et gravfelt fra forhistorisk tid ligger i planområdets nærhet. Arkeologiske
registreringer av planområdet ble utført av Fylkeskonservator i oktober 2009.
Rapporten fra de arkeologiske registreringene viser at ingen funn ble gjort.
Bebyggelse, estetikk og arkitektur
7

Innenfor planområdet finnes det et mindre antall bygg og installasjoner myntet på
driften av avfallsanlegget. Bebyggelsen i planområdets nærområde kan beskrives å
være spredt beliggende gårdstun og eneboliger.
Trafikk og kommunikasjon
Atkomst til anlegget skjer fra Fv. 926. Fylkesveien har fartsgrense 80 km/t og står i
Nasjonal vegdatabank oppført med en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 349 kjøretøy per
døgn sør for anlegget og 500 kjøretøy per døgn nord for anlegget. Når det gjelder
trafikk til og fra avfallsanlegget er det observert at omtrent like mange kjøretøy
kommer sørfra som nordfra. Både nå og i fremtiden vil en betydelig del av trafikken til
avfallsanlegget bestå av tunge kjøretøy. Oppgradering av atkomstforholdene inn til
anlegget er en del av denne planen.
Støy
Støy generert fra virksomhet lokalisert innenfor planområdet knytter seg til ulike
avfallshåndteringsprosesser, i første rekke bruk av kompaktor-maskin på
avfallsdeponiet, omlasting av avfall og periodisk oppmaling (flising) av trevirke.
Deponering av våtorganisk avfall på deponiområdet har historisk generert nærvær av
fugler og sjenerende fugleskrik. Det er grunn til å vente at problemet vil avta i takt
med at mindre organisk avfall gjøres tilgjengelig som følge av innføring av regelen
om høyst 10% organisk materiale i deponerte avfallsfraksjoner fra 1.7.2009. Videre
er opp- og nedbremsing med store kjøretøy som frakter avfall til og fra anlegget et
element som genererer støy. Ny løsning for atkomst til anlegget utformes med sikte
på å kunne redusere trafikk støy noe. Ut over dette kan det påregnes noe støy i
perioder som følge av sprengningsarbeider i en eventuell fremtidig utbyggingsfase
dersom det etableres et steinbrudd i den sydøstre delen av deponiområdet.
Luftforurensning og luktproblematikk
Luktplagene kan ventes å bli mindre i årene som kommer som følge av
implementering av regler som innebærer reduksjon av andelen organisk stoff i avfall
som deponeres (se foregående avsnitt), samt en mer tilrettelagt håndtering av
avfallstyper som er rikholdige på svovelforbindelser (gips). Eget gassanlegg for
oppsamling og håndtering av deponigass fra eksisterende deponi har nylig blitt
etablert. Oppsamlet deponigass sendes til avfakling.
Forurensning av jord og vann
De eldste delene av avfallsdeponiet ble i sin tid opparbeidet uten spesiell bunntetting,
kun naturlig marin leire. Deponiområder av nyere dato er opparbeidet med dobbel
bunntetting, slik at forurenset vann i større grad enn tidligere forhindres fra å trenge
ned i grunnen men isteden ledes til eget anlegg for rensing (sigevannsanlegg). I
sigevannsanlegget fjernes det meste av fysiske, biologiske og kjemiske
forurensninger, før vannet så ledes videre ut i Unnebergbekken. Bekken er
sjøøretførende opp til ca 6 kilometer nedstrøms deponiet. Unnebergbekken er lagt i
eget, lukket rørsystem gjennom avfallsanlegget.
Økonomi
Om lag seks årsverk har sitt daglige virke på avfallsanlegget. I tillegg er enkelte
funksjoner knyttet til driften satt bort til andre.
8

Flyfoto som viser planområdets utstrekning. Planområdets avgrensning vist med
tykk, svart, stiplet linje. Deponiområdets utstrekning er vist med en tynnere, svart,
stiplet linje. Eiendomsgrenser er vist med rød, stiplet linje. Nedfotografert fra A2.
Utenfor målestokk.
9

4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
4.1 Vurdering av planutforming
Planen er utformet med sikte på både å regulere eksisterende avfallsanlegg, og å
sikre arealreserver for eventuelle fremtidige utvidelser av deponiet.
Eksisterende avfallsanlegg tenkes videreutviklet og modernisert. De mest aktuelle
bygge- og anleggstiltakene vil være:
- Rehabilitering av sigevannsanlegg
- Oppgradering av atkomstvei
- Opparbeidelse av ny og bedre tilrettelagt gjenvinningsstasjon
- Modernisering av anlegg for sortering og omlasting av avfall
- Etablering av arealer for mellomlagring av trevirke
- Utvidelse av avfallsdeponiet
Alt dette er tiltak som enklest lar seg gjennomføre innenfor rammen av en
reguleringsplan.
Planen legger opp til at fremtidige utvidelser av deponiet vil kunne lokaliseres i
forlengelsen sør og øst for eksisterende deponi. Samlet nytt deponiareal innenfor
planen berammer seg til i størrelsesorden 60 daa. Dette vurderes som tilstrekkelig for
å kunne håndtere deponibehovet for Halden og omegn de kommende 30 - 40 årene.
Utvidelse vil komme til å skje etappevis, og utbyggingstempoet vil avhenge av den
generelle utviklingen på avfallsmarkedet. Arealene sør for eksisterende deponi er
relativt flatt og ligger på løsmasser. Området er teknisk sett således det enkleste
området å ta i bruk for en deponiutvidelse.
Areal øst for eksisterende deponi er grunnlendt og kupert, og en utvidelse av
deponiet i denne retningen vil innbære sprengning av fjell, og betinge konsesjon for
uttak av mineralforekomster fra Direktoratet for mineralforvaltning, jf. Mineralloven §
43. Utsprengte masser vil i noe omfang kunne anvendes i opparbeidelsen av nye
anlegg innenfor planområdet. Overskytende masser knuses til standard
pukkfraksjoner som selges. Formålsgrense langs de nye deponiområdene er forsøkt
utformet på en slik måte at overvann fra tilgrensende områder i minst mulig grad
ledes inn i fyllingen.
Eksisterende avfallsanlegg er delvis anlagt oppå tidligere avsluttet deponi. Omkring
36 daa av dette tidligere avsluttede deponiområdet ligger vest for, på utsiden av
denne planens begrensing. Dette var opprinnelig et ravineterreng som i anleggets
tidlige fase fra 1968 og utover ble fylt opp med avfall, og som i dag er avsluttet som
deponiområde og tilbakeført til landsbruksformål. Arealet er valgt ikke innlemmet i
planen, men er kartfestet med status som forurenset grunn i Klima- og
forurensningsdirektoratets database.
Som det fremgår av konsekvensutredningens kapittel 2 er to alternative løsninger for
ny og forbedret atkomst inn til anlegget vurdert. Alternativ 1A legger opp til atkomst
langs en ny trase fra nordvest, mens alternativ 1B er en oppgradering av
eksisterende atkomst. Alternativ 1B er valgt lagt tilgrunn for dette planforslaget.
Viktige momenter i avveiningen har vært hensynet til trafikkavvikling, trafikksikkerhet,
nærhet til bebyggelse, jordvern og kostnader. Tilkopling til overordnet veinett tar
10

utgangspunkt i dagens kryss med fylkesvei 926. Oppgradert kryssløsning er den del
av planen.
En sentral målsetning for hele planarbeidet har vært å begrense nærmiljøulemper til
et minimum. Arealer for etablering av vegetasjonsskjerm/bevaring av eksisterende
vegetasjon settes av rundt mesteparten av anlegget for å begrense avfallsanleggets
eksponering mot omgivelsene.
4.2 Arealbruk og arealoversikt for planforslaget
Tabell 1. Oversikt over planforslagets arealbruk.
Reguleringsformål
Areal
Renovasjonsanlegg 177,6
Veg 4,5
Annen veggrunn - grøntareal 5,1
Vegetasjonsskjem 48,5
Totalt areal
235,7daa
4.3 Renovasjonsanlegg
Innenfor formålsområdene for renovasjonsanlegg legges det til rette for funksjonelle
strukturer som vil kunne sikre en effektiv og fremtidsrettet avfallshåndtering.
Aktiviteten skal skje i samsvar med gitte løyver og konsesjoner og egne driftsplaner.
Det kan etableres nødvendige bygninger og anlegg knyttet til driften av anlegget.
Sentrale elementer innenfor formålsområdet vil være gjenvinningsstasjon, anlegg for
sortering og omlasting av avfall, deponi, sigevannlegg, anlegg for håndtering av
deponigass, samt administrasjonsbygning. Fremtidige bygge- og anleggstiltak
innenfor området vil både bestå av terrengforming, riving av gamle anlegg,
opparbeidelse av veier og plasser, støttemurer, diverse tekniske installasjoner, og
oppføring av et mindre antall bygninger.
I forbindelse med en eventuell klargjøring av fremtidige deponiarealer øst i
planområdet vil sprengningsarbeider måtte utføres. Det legges opp til at sprengstein
knuses og siktes på stedet før utkjøring. Det må påregnes at området i
opparbeidelsesperioden midlertidig vil kunne ha karakter av å være et steinbrudd.
Området reguleres likevel til renovasjonsanlegg da steinbruddsaktiviteten kun vil
være å anse som et forberedende tiltak som ledd i klargjøring av arealene for
oppfylling av avfall. Planens reguleringsformål renovasjonsanlegg suppleres med
særskilte reguleringsbestemmelser for å ivareta nødvendige føringer for det
midlertidige steinbruddet.
Ved endt bruk av hele eller deler av deponiområdet, forutsettes det at disse skal
tilføres vekstlag og tilbakeføres til LNF-område.
11

4.4 Veg
Ny atkomst til anlegget utformes med 8,6 meters asfaltert bredde og dimensjoneres
for 50 km/h. Ventefil etableres siste del av strekningen frem mot bom før
avfallsanlegget. Vendehammer dimensjonert for vogntog opparbeides. Kryss for
tilkopling Fv. 926 utformes med frisiktsone 6x100 meter. Krysset utformes med
hjørneavrunding minimum 9 meter. Veier og plasser inne på selve avfallsanlegget
omfattes av formål renovasjonsanlegg.
4.5 Annen veggrunn - grøntareal
På begge sider av ny atkomst settes det av et belte med plass for gress, beplantning,
støyskjermingstiltak og andre konstruksjoner / infrastruktur i tilknytning til veianlegget.
Trerekke etableres parallelt langs veien på veiens sørside. Plass settes av for å
kunne anlegge støyvoll siste del av strekningen inn mot krysset med fylkesvei 926.
4.6 Vegetasjonsskjerm
Langs innsiden av mesteparten av planområdets grense settes det av en sone til
vegetasjonsskjerm. Den regulerte bredden vil variere fra 8 til ca 50 meter. Sonen vil i
stor grad bestå av eksisterende vegetasjon som bevares, men stedvis vil det også
være aktuelt å plante ny vegetasjon. Ved tilplantning skal stedegne planter brukes.
Vegetasjonsskjermen opprettes for å sikre visuell skjerming av avfallsanlegget, og for
å begrense nærmiljøulemper i form av støy, støv, lukt etc. Det kan etableres
atkomstvei i deler av vegetasjonsskjermen. Reguleringsbestemmelsene åpner for
etablering av områdebeskyttelse i form av gjerde i vegetasjonssonen.
12

5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET
Eksisterende og fremtidig virksomhet innenfor planområdet reguleres. Vedtatt
reguleringsplan forenkler saksbehandling knyttet til tillatelser for forestående byggeog
anleggstiltak som vil være nødvendige for å modernisere Rokke avfallsanlegg.
Ingen kulturminner ventes å bli berørt og planforslagets virkninger på kulturmiljø
ventes å bli beskjedne. Samlet konsekvens i forhold til naturmiljø og biologisk
mangfold ventes å bli ubetydelig.
Etablering av deponi og steinbrudd kan i noen grad ventes å ha negative
konsekvenser med hensyn til landskapsbilde. Etablering av vegetasjonsskjerm samt
krav knyttet til opparbeidelse av ny atkomstvei og fremtidig renovasjonsanlegg
ventes å kunne begrense negative estetiske konsekvenser.
Med hensyn til forurensing og miljø ventes fremtidige aktiviteter og foreslått
omdisponering av arealbruk å representere en oppgradering av dagens virksomhet
innenfor planområdet.
Planforslaget legger opp til en oppgradering av eksiterende atkomstvei.
Trafikkbelastning på Fylkesvei 926 og atkomstveien antas å bli ca slik den er i dag.
En mild forverring med hensyn til støysituasjonen for nærliggende bebyggelse kan
ville måtte påregnes som følge av planforslaget.
13

6 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE
6.1 Generelt
I planprogrammet av 20.5.2010 står risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen)
presentert som et element i konsekvensutredningen. Etter nærmere vurdering har en
imidlertid funnet det mer riktig å skille ut ROS-analysen som et selvstendig vedlegg
som i stedet relaterer seg direkte til planplanbeskrivelsen. ROS-analysen ble
utarbeidet av Hjellnes Consult i januar 2010.
6.2 Sammendrag
I ROS-analysen er alle faremomenter med relevans for planområdet forsøkt avdekket
og vurdert. Fastsettelse av risiko har tatt utgangspunkt i en vurdering av
sannsynlighetsgrad og alvorlighetsgrad for hvert av de skisserte faremomentene.
Størst risiko ble vurdert å knytte seg til brannfare og fare ved akutt forurensning.
Videre fremhevet analysen risiko for ras og steinnedfall, hensyn til nærliggende
kulturminner, samt utslipp, estetikk, støy, støv, lukt og trafikk.
6.3 Konklusjon
Basert på funnene i ROS analysen anbefales det at planforslaget utformes med sikte
på å begrense nærmiljøulemper i form av estetikk, støy, støv lukt og trafikk.
ROS-analysen følger som eget vedlegg. Analysen tilrådes anvendt som underlag for
utarbeidelse av fremtidige utbyggingsplaner og driftsplaner for avfallsanlegget.
14

7 SAMRÅD- OG MEDVIRKNINGSPROSESS
Berørte grunneiere, naboer, offentlige instanser og andre interessenter har blitt
varslet i tråd med fremgangsmåte beskrevet i plan- og bygningslovens § 12-8.
Skriftlige innspill innkommet som svar på varsel om oppstart og utlegging av forslag
til planprogram til offentlig ettersyn er gjennomlest og vurdert. Sammendrag av de
innkomne uttalelsene har blitt utarbeidet og finnes vedlagt planforslaget. I
sammendraget er alle uttalelsene gjengitt i sammenfattet form og kommentert. I
dokumentet har det også blitt vurdert om hvorvidt, og i hvilken grad
endringer/utfyllende kommentarer i forslag til planprogram har vært nødvendig.
Det har vært arrangert to informasjonsmøter i anledning plansaken. Det første ble
avholdt 3.3.2009 i møtelokalene på Rokke avfallsanelgg. Fire grunneiere møtte.
Kommune og konsulent gjennomgikk bakgrunn for igangsettingen av planarbeidet og
tekniske forutsetninger for det fremtidige anlegget.
I sammenheng med utlegging av forslag til planprogram til offentlig ettersyn ble nytt
informasjonsmøte for grunneiere og naboer arrangert tirsdag 12.1.2010. Møtet ble
avholdt i møtelokalene på Rokke avfallsanlegg. 12 grunneiere og naboer møtte opp.
Fra forslagsstillers side ble det orientert om reguleringsplanprosessen og berørte
parters mulighet for å øve medvirkning. Etter dette ble ordet fritt og de fremmøtte
kunne komme med synspunkter og spørsmål.
15

8 SAMMENDRAG AV INNKOMNE INNSPILL OG
HVORDAN DE ER IVARETATT
8.1 Varsel om oppstart
Det ble totalt sendt inn 14 uttalelser, inkludert 1 med utsatt frist. 8 stammer fra varsel
om oppstart (mars/april 2009), mens de øvrige 6 har blitt sendt inn i forbindelse med
høringen av forslaget til planprogram (desember 2009/januar 2010).
Etter høringsfristens utløp ble et sammendrag utarbeidet på bakgrunn av innkomne
høringsuttalelser fra begge høringsrundene. Sammendraget finnes å lese som eget
vedlegg. I sammendraget presenteres det en oversikt over hvilke aktører som har
uttalt seg. Videre er uttalelsene gjengitt i sammenfattet form. Avslutningsvis har
forslagsstiller kommentert samtlige uttalelser og tatt stilling til hvorvidt, og i hvilken
grad, det har vært ansett som nødvendig med endringer/utfyllende kommentarer i
forslag til planprogram.
Korrigert for innkomne merknadene ble forslag til planprogram oversendt
planmyndigheten for fastsetting 18. februar 2010. Planprogrammet ble behandlet av
Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift 6. april 2010, og fastsatt av
kommunestyret 20. mai 2010.
8.2 Utlegging av planforslag til offentlig ettersyn
I forbindelse med utlegging av planforslag til offentlig ettersyn i perioden 22.10.2010
til 8.12.2010 kom det inn 5 høringsuttalelser. Endringer i planmaterialet som følge av
innspill fra høringsrunden er at kryssområdet mot Fv. 926 har blitt innlemmet i
planen, økning av bredde på den nordlige delen av vegetasjonsbelte og revisjon av
enkelte av reguleringsbestemmelsene.
16

9 GJENNOMFØRING OG TIDSPERSPEKTIV FOR
GJENNOMFØRING
Reguleringsplanen antas vedtatt og godkjent i løpet av første kvartal 2011.
Dersom det søkes om tillatelse til tiltak før reguleringsplanen er godkjent, må det
søkes om dispensasjon fra utarbeidelse av reguleringsplan.
17

KONSEKVENSUTREDNING
18

1 OVERSIKT OVER UTREDNINGSTEMA
Denne konsekvensutredningen vil beskrive konsekvenser av planforslaget med basis
i fastsatt planprogram av 20.5.2010. Følgende fagtema har vært gjenstand for
utredning:
- Forholdet til overordnede planer
- Kulturminner
- Biologisk mangfold/Naturmiljø
- Landskap
- Forurensning *)
- Trafikk
- Støy
I planprogrammet står også ROS-analyse nevnt på listen over utredningstema. I
ettertid er det imidlertid vurdert at ROS-analysen heller burde skilles ut som eget
vedlegg og relateres direkte til planplanbeskrivelsen.
*) Delutredningen er valgt utformet som en sammenslåing av planprogrammets
utredningstema Forurensning i grunn og vassdrag og Luftforurensning.
19

2 ALTERNATIVER
Det har blitt utredet et utbyggingsalternativ i tillegg til alternativ 0.
Utbyggingsalternativet, alternativ 1, er delt i to underalternativ, 1A og 1B, som
skisserer hver sin løsning for atkomst til renovasjonsanlegget.
20

2.1 Alternativ 0, dagens situasjon
Situasjonsplan, dagens situasjon, grunnlag for alternativ 0. Nedfotografert fra A3.
Utenfor målestokk. Situasjonsplanen følger som eget vedlegg i A3-format.
Alternativ 0 innebærer fortsatt ordinær drift av avfallsanlegget innenfor nåværende
kapasitetsmessige og geografiske rammer. Dagens arealer er om lag 110 daa.
21

Alternativ 0 antas å føre med seg enkelte negative virkninger ved at gjennomføringen
av en del presserende bygge- og anleggstiltak som vil være nødvendige for å sikre
en god miljømessig drift av anlegget vanskeliggjøres.
Vurderinger av utbyggingsalternativ 1A og 1B er gjort med alternativ 0 som
sammenligningsgrunnlag. Ved behov kommenteres 0-alternativet ytterligere i
forbindelse med utredningene av de enkelte fagtema.
2.2 Alternativ 1
Alternativ 1 er i seg selv ikke et selvstendig alternativ, men utgjør grunnstammen for
alternativ 1A og 1B. De to underalternativene er sammenfallende på de fleste
punkter, bortsett fra når det kommer til atkomstløsning. Alle fellestrekk ved de to
underalternativene er derfor valgt kommentert samlet i dette kapitlet. Forskjeller
mellom 1A og 1B vil fremgå i egne kapitler i det påfølgende.
Felles for begge underalternativene gjelder at alternativ 1 vil være et alternativ som
legger opp til at:
- Eksisterende avfallsanlegg reguleres.
- En utvidelse av deponiområdet vil kunne gjennomføres i sørlig og østlig
retning.
- Det kan opparbeides ny atkomst til anlegget, enten i form av alternativ 1A
eller 1B.
- Bygge- og anleggstiltak enklere vil kunne gjennomføres for å sikre anlegget
en mer hensiktsmessig og optimalisert utforming, tilpasset utviklingen innen
avfallssektoren med økt fokus på gjenvinning og miljø.
Samlet størrelse på det området som inngår i alternativ 1 vil være ca. 238 daa.
Alternativ 1 vil bety omdisponering av et område som i dag er avsatt til LNF-formål,
men som i realiteten gjennom lange tider har vært disponert til avfallshåndtering.
Alternativet vil således bidra til å bringe normativ arealbruk i samsvar med den
faktiske arealbruk.
Videre foreslås om lag 60 daa skogsmark avsatt for mulige fremtidige utvidelser av
anleggets avfallsdeponi. Arealer langs mesteparten av planområdets ytterkant
avsettes til vegetasjonsskjerm, slik at uheldige nærmiljøvirkninger knyttet til den
fremtidige utviklingen og driften av anlegget begrenses. Deponiarealene forutsettes
fortløpende tilbakeført til skogmark etter endt oppfylling.
En mer funksjonell utforming av avfallsanlegget, slik alternativet åpner for, vil kunne
øke anleggets kapasitet, sysselsetting og omsetning. Dessuten vil det kunne ventes
at alternativet legger til rette for en mer miljøvennlig drift av avfallsanlegget – med
redusert eksponering av forurensning av jord, luft og vann – i tråd med vilkår i
Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Rokke avfallsanlegg gitt av
Fylkesmannen i Østfold, 10.12.2008.
22

2.2.1 Alternativ 1A
Illustrasjonsplan alternativ 1A med opparbeidelse av ny atkomst fra nord vest.
Nedfotografert fra A3. Utenfor målestokk. Illustrasjonsplanen følger som eget
vedlegg i A3-format.
Alternativ 1A innebærer opparbeidelse av ny atkomst fra nordvest. På øvrige punkter
gjelder beskrivelsen gitt i kapittel 2.2 av alternativ 1.
23

2.2.2 Alternativ 1B
Illustrasjonsplan alternativ 1B med oppgradering av eksisterende atkomst.
Nedfotografert fra A3. Utenfor målestokk. Illustrasjonsplanen følger som eget
vedlegg i A3-format.
Alternativ 1B innebærer oppgradering av eksisterende atkomst. På øvrige punkter
gjelder beskrivelsen gitt i kapittel 2.2 av alternativ 1.
24

3 FREMGANGSMÅTE
3.1 Mål
Målet for denne konsekvensutredningen har vært, slik § 9 i forskrift om
Konsekvensutredning legger opp til, å redegjøre for planens innvirkning på miljø og
samfunn. Bare tema med relevans for planen har blitt valgt utredet. I prosessen med
å vurdere hvilke fagtema som har vært relevante har høringsuttalelser fra
varslingsrundene sammenholdt med forslagstiller selvstendige vurdering vært
utslagsgivende. Oversikt over hvilke fagtema som har blitt valgt utredet finnes å lese i
konsekvensutredningens kapittel 1.
3.2 Metode
Valgt metode er en tilpasset og forenklet versjon av metoden i Statens vegvesens
håndbok 140 om konsekvensutredninger. For hvert fagtema er det utarbeidet en
delutredning. Med basis i delutredningene er det foretatt en vurdering av verdi,
omfang og konsekvensens for hvert fagtema. Avslutningsvis er konsekvensene
knyttet til de enkeltvise fagtemaene relatert til de ulike alternativene oppsummert.
Alternativene har så blitt rangert, og alternativet med de antatt gunstigste
konsekvensene har deretter blitt valgt for videre detaljering av planforslaget.
3.2.1 Verdi
Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø sett i lys av de
enkelte utredningstemaene. Begrepet er ment å si noe om tilstand, egenskaper eller
utviklingstrekk for vedkommende interesse/tema innenfor planområdet. Verdi er valgt
vist på en skala fra liten til stor.
3.2.2 Omfang
Med omfang menes en vurdering av hva slags, og hvor store endinger tiltaket kan
medføre for vedkommende interesse/tema. Omfang er valgt vist på en skala fra stort
negativt til stort positiv.
25

3.2.3 Konsekvens
Statens vegvesens Håndbok 140 omtaler konsekvens som avveiningen mellom de
fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre. Konsekvens fastsettes ved å
sammenholde det berørte områdets verdi med vurderingen av tiltakets omfang.
Konsekvensvurderingen graderes i ni kategorier fra meget stor negativ (----) til meget
stor positiv (++++), og tar utgangspunkt i nedenfor stående diagram.
Konsekvensvifta. Diagram som illustrerer framgangsmåte for fastsetting av
konsekvens basert på verdi og omfang. Hentet fra Statens vegvesens Håndbok 140,
Konsekvensanalyser.
For fagtemaene forurensing og trafikk er det ikke foretatt spesifikk vurdering av verdi
og omfang. Konsekvens er her fastsatt med bakgrunn i en helhetsvurdering av
planens virkninger for det enkelte fagtema.
3.2.4 Avbøtende tiltak
For enkelte av delutredningene er det vurdert avbøtende tiltak. I samsvar med
Statens vegvesens Håndbok 140 er dette å forstå som tiltak som i utgangspunktet
ikke inngår som en del av planforslaget, men som fagutreder har valgt å trekke fram
som muligheter for å kunne redusere negativt omfang innenfor et fagområde.
Følgelig er foreslåtte avbøtende tiltak heller ikke lagt til grunn for
omfangsvurderingen, men anbefales tatt i betraktning ved utarbeidelse av fremtidige
utbyggings og driftsplaner.
3.3 Gjennomføring
Temaene Forholdet til overordnede planer, Landskap, Forurensning og Trafikk er
utredet av konsulenten selv vinteren og våren 2010. Biologisk mangfold/Naturmiljø er
utredet av underkonsulent Ask rådgivning høsten 2009. Støy er utredet av
26

underkonsulent Rambøll våren 2010. Utredningen av fagtema Kulturminner baserer
seg på rapport fra kulturhistorisk registrering av planområdet foretatt av
Fylkeskonservator høsten 2009.
For temaene Kulturminner, Biologisk mangfold/Naturmiljø, Forurensning og Støy er
det utarbeidet egne rapporter. Rapportene følger som vedlegg. Sammendrag er
presentert i konsekvensutredningen.
3.3.1 Datagrunnlag
Utredningene vil basere seg på foreliggende materiale, som statlige,
fylkeskommunale og kommunale planer, utredninger, tallmateriale og offentlig
tilgjengelig kartgrunnlag. Innenfor enkelte utredningstema har foreliggende kunnskap
imidlertid vært noe ufullstendig eller av for lav detaljeringsgrad, slik at ny kunnskap i
form av registreringer i felt, beregninger, etc. har måttet blitt foretatt.
27

4 FORHOLDET TIL OVERORDNEDE PLANER
4.1 Sammendrag
De overordnede planene gir en del rammer og føringer for reguleringsplanens
utforming og innhold. Dette er det forsøkt tatt hensyn til i utarbeidelsen av
planforslaget. På mange punkter vil planforslagets alternativ 1 kunne gi et fint bidrag
til gjennomføring av overordnede planer. På noen få, andre punkter vil det kunne
spores elementer av tilsynelatende motstrid mellom planforslaget og føringer gitt i
overordnede planer. Konfliktene vurderes imidlertid ikke til å være større enn at
planforslag og overordnet plan vil kunne være forenelige med hverandre. En
korrigering av kommuneplanens arealdel ved neste rullering der Rokke avfallsanlegg
inntegnes i planen tilrådes.
Med hensyn til plansituasjonen og forholdet til overordnede planer vurderes det at
planforslagets alternativ 1 vil ha en stor positiv konsekvens.
Virkningen av alternativ 0 - ingen regulering av planområdet på reguleringsplannivå –
anses som svært uheldig.
4.2 Forutsetninger
Planprogram
Forholdet til overordnede planer vil bli vurdert og innarbeidet i planbeskrivelsen.
Planer som vil komme i betraktning er Fylkesplanen – ”Østfold mot 2050”,
Estetikkveileder for Østfold, og Kommuneplanens arealdel.
Metode
Følgende planer er vurdert til å ha konkret betydning for utformingen av
reguleringsplanen for Rokke avfallsplass:
Kommuneplanens arealdel, Halden kommune (2003)
Fylkesplanen ”Østfold mot 2050”, Østfold fylkeskommune (2009)
Estetikkveileder for Østfold, Østfold fylkeskommune (2009)
Plandokumentene er gjennomlest. Rammer, begrensninger og konfliktområder er
forsøkt kartlagt og kommentert. Momenter i overordnet planmateriale som
understøtter reguleringsplanen er belyst. I tillegg er det sett på om elementer i
overordnede planer bør endres som følge av reguleringsplanen.
Fastsettelsen av verdi, omfang og konsekvens bygger på vurderinger av i hvilken
grad planforslaget vil kunne bidra til å gi arealer innen planområdet en
hensiktsmessig reguleringsstatus, i hvilken grad planforslaget kan ventes å bidra til å
innfri målsetninger definert i overordnede planer, og i hvilken grad planforslaget
anses å være i overensstemmelse med bestemmelser og retningslinjer gitt i
overordnede planer.
28

Kriterier for vurdering av verdi
Fastsettelsen av verdi knyttet til fagtemaet har tatt utgangspunkt i følgende modell:
Liten verdi Middels verdi Stor verdi
Alternativet anses til en
viss grad egnet til å kunne
gi fremtidig bruk av arealer
innen planområdet en
hensiktsmessig
reguleringsstatus
Alternativet anses dårlig
egnet til å kunne gi
fremtidig bruk av arealer
innen planområdet en
hensiktsmessig
reguleringsstatus
Alternativet anses godt
egnet til å kunne gi
fremtidig bruk av arealer
innen planområdet en
hensiktsmessig
reguleringsstatus
Kriterier for vurdering av omfang
Fastsettelsen av omfang knyttet til fagtemaet har tatt utgangspunkt i følgende modell:
Stort positivt
omfang
Alternativet vil i
stort omfang
kunne bidra til å
realisere
målsetninger
definert i
overordnede
planer
Middels positivt
omfang
Alternativet vil i
noen grad kunne
bidra til å realisere
målsetninger
definert i
overordnede
planer
Lite/ intet omfang
Alternativet vil i
liten eller ingen
grad bidra til å
realisere
målsetninger
definert i
overordnede
planer
Middels negativt
omfang
Alternativet vil
samlet sett bidra
negativt i forhold til
realisering av
målsetninger
definert i
overordnede planer
Stort negativt
omfang
Alternativet vil
samlet sett bidra
svært negativt i
forhold til realisering
målsetninger
definert i
overordnede planer
Alternativet anses
å være i svært
god
overensstemmels
e med
retningslinjer og
bestemmelser gitt
i overordende
planer
Alternativet anses
å være i god
overensstemmelse
med retningslinjer
og bestemmelser
gitt i overordende
planer
Alternativet anses
i akseptabel grad
å være i
overensstemmelse
med retningslinjer
og bestemmelser
gitt i overordende
planer
Alternativet anses å
være i dårlig
overensstemmelse
med retningslinjer
og bestemmelser
gitt i overordende
planer
Alternativet anses å
være i svært dårlig
overensstemmelse
med retningslinjer
og bestemmelser
gitt i overordende
planer
4.3 Forholdet til tilgrensende elementer i
planforslaget
I tillegg til å inngå som del av konsekvensutredningen bør utredningstemaet forstås
som en forlengelse av planbeskrivelsenes kapittel 2.5 om forholdet til overordnede
planer.
29

4.4 Kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel for Halden
kommune ble forrige gang rullert i 2003.
Den skriftlige delen består av både
planbeskrivelse, retningslinjer og
kommuneplanbestemmelser. Plankartet
er utarbeidet i målestokk 1:40000. Planen
gjelder hovedtrekkene i arealbruken i
kommunen og er ment å ivareta
langsiktige hensyn.
Planen er utformet etter plan- og
bygningslov av 1985, og det skriftlige
materialet er strukturert til å samsvare
med arealkategoriene opplistet i denne
lovutgavens § 20-4.
I kommuneplanens arealdel er området
vist som LNF-område. Faktisk og
fremtidig bruk vil imidlertid mer ha
karakter av det som i den gamle plan- og bygningsloven betegnet som
byggeområde. Vi har derfor både valgt å utrede reguleringsplanen i lys av
retningslinjer og bestemmelser som knytter seg til den opptegnede arealbruken
(LNF-område); og den faktiske/fremtidige bruken (byggeområde).
4.4.1 Momenter med relevans for reguleringsplanen
Planbeskrivelse
I kapitlet om kulturminnevern, (s. 14), står det skrevet: Kulturminneloven medfører
automatisk fredning av førreformatoriske kulturminner (før 1537). Mange slike
kulturminner er ikke kjent. Det gjelder bl a steinalderboplasser. Mange steder er det
derfor aktuelt med undersøkelser i tidlige faser av plan eller prosjekteringsarbeid.
Dette er det tatt hensyn til i planarbeidet. Arkeologiske registreringer av planområdet
ble foretatt høsten 2009 av Fylkeskonservator. Ingen funn ble gjort. For utfyllende
informasjon, se delutredning om kulturmiljø, i konsekvensutredningens kapittel 5.
Fv. 926 som går forbi planområdet, og som trafikk til og fra planområdet vil måtte
skje via, er ikke nevnt i oversikten over hovedveisystemet i Halden, side 15 – 16 i
planens skriftlige del.
Retningslinjer
I retningslinjer for LNF-områder heter det at tiltak som strider mot selve formålet ikke
tillat. Et renovasjonsanlegg må nok kunne sies å være i en viss motstrid med det som
forstås som et LNF-område. Dersom reguleringsplanen vedtas vil ikke dette aspektet
være relevant da nyere planer vanligvis gjelder foran eldre.
I kapitlet ATPH (Areal- og transportplan Halden) står det skrevet at: Dersom
regionale servicefunksjoner, på grunn av særskilt angitte grunner lokaliseres til ytre
soner eller omlandet, bør et kollektivtransportnett og et gang- og sykkelnett
etableres, dersom det ikke allerede finnes.
30

I kommuneplansammenheng vil det være naturlig å kategorisere Rokke
Avfallsanlegg som en slags regional servicefunksjon lokalisert i ytre soner eller
omland. Per dags dato er ferdselsårene frem til Rokke avfallsanlegg ikke særskilt
utformet for kollektivtransport eller myke trafikanter. Virksomhetens karakter, der de
besøkende bringer med seg til dels større volumer med avfall som skal håndteres
tilsier at svært få vil finne det formålstjenelig å reise til anlegget med rutebuss, på
sykkel eller til fots.
Kommuneplanbestemmelser
Av kommuneplanbestemmelsene som tar for seg byggeområder kan prinsipielt §§
2.2, 2.4 og 2.7 anses å innholde momenter som bør tas i betraktning ved
utarbeidelsen av denne planen. Det må fortsatt presiseres at reguleringsplanområdet
befinner seg innenfor kommuneplankartets LNF-sone. Bestemmelsene for
byggeområde er kun belyst med bakgrunn i at faktisk arealbruk reelt sett kan sies å
ha vel så mye til felles med det som i den foregående plan- og bygningsloven var
benevnt som byggeområde som det har med LNF-område.
§ 2.2 lister opp krav om rekkefølgebestemmelser knyttet til e) Kommunaltekniske
forhold, f) El-forsyning, g) Skolekapasitet, h) Tilgjengelighet i uteområder (…) og i)
Trafikksikker adkomst med bil, sykkel og for gående. Det vurderes at paragrafens
bokstav e) og f) og til dels i) bør innlemmes i planforslagets planbestemmelser.
Bokstav g) og h) vurderes å være irrelevant sett i lys av den aktiviteten planforslaget
legges opp til. Likeledes vurderes sykkel- og fotgjengeraspektene nevnt i bokstav i) å
være så marginale at det ikke vil være eksplisitt behov for å implementere disse i
reguleringsplanen.
§ 2.4 Krav om tilgjengelighet kan i noen grad ventes å komme til anvendelse i forhold
til utformingen av den publikumsrettede delen av anlegget, gjenbruksstasjonen.
§ 2.7 redegjør for grenseverdier for støy på boliger fra vegtrafikk og
næringsvirksomhet og industri. De oppgitte grenseverdiene synes å korrespondere
godt med retningsliner gitt i T-1442, Retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging. Støyutredningen, se kap. 10, viser i hvilket omfang nærliggende
bebyggelse kan ventes å bli berørt av støy, og om støyreduserende tiltak eventuelt
vil måtte iverksettes.
Kommuneplanen skiller det mellom fire ulike typer LNF-områder. Området som
dekker planområdet for Rokke avfallsplass er klassifisert som LNF-område 1.
Bestemmelsene forteller at i LNF-område 1 skal det i utgangspunktet ikke
forekomme utbygging som ikke er tilknyttet stedbunden næring. Dersom dette
allikevel skal gis vurdering, skal dette skje gjennom utarbeidelse av bebyggelsesplan
dersom det er snakk om større tiltak.
Virksomheten som i dag drives på avfallsanlegget må kunne sies å være
stedbunden, skjønt neppe LNF-relatert. Utarbeidelse av bebyggelsesplan, eller i
dette tilfellet reguleringsplan, vil etter vår vurdering gjøre at planbestemmelsen i fult
monn innfris.
Kommuneplanbestemmelsene for LNF-område 1 bekjentgjør forbud mot bygging og
fradeling i 100-metersbeltet langs vassdrag. Som vassdrag regnes også
Unnebergbekken opp til Lindemørken. I tilgjengelig kartmateriale er både gnr./bnr.
113/1, 113/3 og 114/1,4,7 oppført med gårdsnavn Lindemørken. De to førstnevnte
befinner seg oppstrøms dagens avfallsanlegg, mens det sistnevnte ligger et stykke
nedstrøms. Legger man til grunn at stedsnavnet oppgitt i kommuneplanen ikke bare
refererer seg til det nederste av de tre brukene men også de to andre vil planen,
isolert sett, være noe i utakt med denne kommuneplanbestemmelsen.
31

En hensiktsmessig utvidelse av avfallsanlegget med 100 meters avstand til bekken
innefor foreslått plangrense vil vanskelig kunne la seg realisere. Det som kan antas å
være bestemmelsen intensjon, vern av strandsoner og økosystemer, vil likevel fint
kunne la seg innarbeide i planforslaget ved at det settes av en ca 40 meter bred sone
langs bekken som vegetasjonsbelte.
Områder for råstoffutvinning
Kommuneplanen risser også opp bestemmelser for områder for råstoffutvinning. Vel
å merke beskriver ikke dagens plan utvinning av råstoff innen for reguleringsplanens
grenser, men vi finner det på generelt grunnlag naturlig at hovedpunkter fra
kommuneplanbestemmelse 4.1 og 4.2 innarbeides i reguleringsbestemmelsene.
4.5 Fylkesplanen ”Østfold mot 2050”
Planen ble vedtatt av Fylkestinget i
Østfold i 2009 og kan beskrives som en
strategisk plan som belyser en rekke
sentrale samfunnsspørsmål, og setter
opp retning og mål for den arealmessige
utviklingen i fylket de kommende 40
årene. Til planen er det utarbeidet
retningslinjer, et fylkesplankart og fire
temakart.
Planens mål og strategier er inndelt i tre
hovedtemaer: Levekår og folkehelse,
Verdiskapning og Miljø. Hvert av de tre
hovedtemaene konkretisert med
hovedmål og delmål, og delmålene er
ytterligere konkretisert med
underpunkter.
Hovedmål Levekår og folkehelse:
God livskvalitet for alle som bor i Østfold.
Hovedmål Verdiskapning:
Østfold skal være attraktivt for mennesker og kapital, og tilby et velfungerende
arbeidsmarked med et bærekraftignæringsliv preget av innovasjon, kompetanse og
samhandling.
Hovedmål Miljø:
Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar
miljøhensyn i offentlig og privat sektor.
32

4.5.1 Momenter med relevans for reguleringsplanen
Samfunnsdelen – mål og strategier
Av fylkesplanens tre hovedtemaer Levekår og helse, Verdiskapning og Miljø synes
sistnevnte som det området med de klareste implikasjonene for denne
reguleringsplanen, men også de andre to hovedtemaene peker på poenger som kan
være av en viss betydning.
For hovedtemaet levekår og folkehelse vil reguleringsplanen kunne medvirke til
strategimål 15 om universell utforming ved at universell utforming av
gjenbruksstasjonen vektlegges.
Under hovedtemaet verdiskapning synes strategisk mål 33 å være et punkt som
tangerer inn i mot reguleringsplanen. Sikre gass til Østfold og utvikle alternative
energikilder. På anlegget foregår det sortering og omlasting av avfall som sendes til
forbrenning. En regulering gjør at eksisterende anlegg for sortering og omlasting kan
bygges om og gjøres mer rasjonelle.
Strategisk mål 12 under hovedtemaet miljø handler om klima og energi, og er helt
klart et mål som en reguleringsplanen for Rokke avfallsplass vil kunne være med å
jobbe for. Bedre gjenvinningssystemer og etablere felles innsamlingssystemer for
sortering av avfallet i kommunene. Økt satsing på materialgjenvinning.
Arealstrategi for Østfold
Ti sider i fylkesplanen er viet kapitlet om arealstrategi for Østfold. Få momenter nevnt
i kapitlet kan sies å omhandle forhold som vil komme i direkte berører
reguleringsplanen. Et forhold som likevel grenser inn mot reguleringsplanen er
prinsippet om å se regionalt på arealressursene. På side 23 i fylkesplanen sies det at
et viktig grep i fylkesplanens arealstrategi er å se regionalt på arealene, slik at
kommuner oppnår en samordning og ser utover egne kommunegrenser når det
planlegges. Avfallsanlegget på Rokke er et av fem av sitt slag i Østfold fylke.
Regionale strategier for Halden
I fylkesplanen deles fylket i fire geografiske enheter der det risses opp regionale
strategier for her av de fire regionene. Halden kommune har i planen fått status som
egen region. Det meste av stoffet om regionale strategier for Halden omhandler
forhold utenfor denne reguleringsplanens område. Det eneste regionale strategimålet
med noen form for dirkete tilknytning til reguleringsplanen er målet om begrensing av
avfallsproduksjonen. Fremtidige avfallsmengder vil ha betydning for avfallsanleggets
størrelse.
Retningslinjer for energi- og arealbruk
Retningslinje 2.1 om risiko og sårbarhet og 2.2 om beredskap og sikkerhet anses
varetatt gjennom planforslagets risiko- og sårbarhetsanalyse.
Retningslinje 3.1 omhandler god estetikk utforming, og henviser til fylkesdelplanen
Esteikkveileder for Østfold. Relevante punkter fra fylkesdelplanen er forsøkt gjort
rede for litt senere i dette dokumentet.
Retningslinje 3.4.3 sier at bestemmelser med krav om universell utforming skal
innarbeides i alle regulerings- og bebyggelsesplaner der dette er relevant. Det
vurderes at det vil kunne være aktuelt å utarbeide bestemmelser om universell
utforming for gjenvinningsstasjonsdelen av reguleringsplanen.
33

Retningslinje 3.5 retter søkelys mot kriminalitetsforbygging. Anlegg for
avfallshåndtering er steder som fra tid til annen tiltrekker seg uønskede gjester på
jakt etter gjenstander utenfor åpningstid. Etablering av gjerder, bom og belysning er
tiltak som vil vurderes for å skjerme det fremtidige avfallsanlegget fra denne typen
lyssky virksomhet.
Retningslinje 5.1.5 forteller at offentlig og privat service til dekning av folks
hverdagsbehov bør lokaliseres i gang/sykkelavstand fra boligen.
Gjenbruksstasjonsdelen av avfallsanlegget er en virksomhetsom bør kunne sies å
falle innefor kategorien offentlig service til dekning av folks hverdagsbehov.
Lokaliseringen gjenbruksstasjonen på Rokke om lag 10 kilometer kjørevei fra Halden
sentrum kan synes å være vanskelig forenelig med denne retningslinjen. Imidlertid
kan det opplyses at det parallelt med denne reguleringsplanen er fokus på
innsamlingspunkter for de mest vanlige avfallstypene i alle tett befolkede deler av
kommunen, uten at dette eksplisitt vedkommer denne reguleringsplanen. Den
fremtidige gjenbruksstasjonen på Rokke tenkes bygget for å håndtere et bredere
spekter av avfallsfraksjoner og mottak av større kvanta avfalls enn de andre
innsamlingspunktene som ligger lokalisert spredt omkring i kommunen.
Øvrige retningslinjer i fylkesplanen vurderes ikke å komme i berøring med
reguleringsplanen.
Temakart
Regionalt verdifulle kulturlandskap: Planområdet omsluttes ikke av felter som er
inntegnet som verdifulle kulturlandskap i fylkesplanens temakart for regionalt viktige
kulturlandskap. På østre side i noe avstand fra planområdet viser temakartet et nordsørgående
felt som strekker seg fra Rokke landskapsvernområde og nesten ned til
Iddefjorden.
Regionalt viktige kulturmiljøer: Planområdet ligger i følge temakartet i behørig
avstand fra regionalt verdifulle kulturmiljøer. Rokkeraet, beliggende om lag en
kilometer nordøst for planområdet er det nærmeste feltet som er markert som
kulturminneområde i kartet.
Grovområder – verdifulle jordressurser: Selve planområdet synes ikke å være
fargelagt med den røde fargen som antyder verdifulle jordressurser, men
tilgrensende områder, både i nord og vest og sør, synes å ha blitt inntegna som
områder med verdifulle jordressurser.
Viktige natur- og friluftsområder: Planområdet ligger i god avstand fra det
fylkesplanen har kartfestet av viktige natur- og friluftsområder. Det nærmeste arealet
som er inntegnet er Rokke landskapsvernområde med forgreininger nordover og
østover for området.
34

4.6 Estetikkveileder for Østfold
Estetikkveilederen for Østfold er å betrakte
som en tematisk fylkesdelplan. Den er
definert til å inngå som en del av
fylkesplanen ”Østfold mot 2050”, og er
utarbeidet og fastsatt på administrativt nivå.
Hensikten med fylkesdelplanen opplyses å
være å gi regional rettledning og estetikk i
forbindelse med utbygging og utvikling i
landskapet mellom og rundt byene og
tettstedene i Østfold.
Fylkesdelplanen inneholder retningslinjer for
god estetisk utforming som kan innarbeides
i kommuneplaner og reguleringsplaner.
Planen er også ment som et verktøy for
kommuner i behandling av kommunale
planer og veiledning av utbyggere.
Retningslinjene er systematisert etter
arealkategori og retter blant annet fokus på plassering, størrelser og utforming av
bygninger, bruk av lokal byggeskikk, lysbruk, skilting, vegetasjon, etc.
Momenter med relevans for reguleringsplanen
I estetikkveilederen er tekst og retningslinjer systematisert i åtte nærmere beskrevne
innsatsområder/arealkategorier. Kategorien kalt Næringsbygg og næringsarealer
peker seg ut som kategorien med størst allmenn relevans for denne
reguleringsplanen, men også innen kategoriene Randsonene rundt byer og
tettsteder, Spredt utbygging og Vegetasjon i landskapet har vi funnet punkter vi har
ment har vært relevant å nevne.
Næringsbygg og næringsarealer
De fleste retningslinjene nedtegnet under avsnittet Hensyn som skal ivaretas i planog
bygningssaker kan anses som relevante for reguleringsplanen. Retningslinjer som
vurderes innkorporert i reguleringsplanen relaterer seg til aspekter som skilt og
reklame, belysning, vegetasjon, utearealer, skjøtsel, landskapshensyn, parkering
samt formgivning av bygninger.
Randsonene rundt byer og tettsteder
Kapitlet er inndelt i fem underkapitler. Et par av retningslinjene for plan- og
bygningssaker tilhørende underkapitlet Grå arealer forsøkes innarbeidet i
reguleringsplanen. Dette er retningslinjer som sier noe om formgivning av utearealer
til parkering, trafikkmanøvrering og lagring.
Spredt utbygging
Fra retningslinjene vedrørende plan- og bygningssaker i kapitlet om spredt utbygging
kan det være aktuelt å ta med aspekter fra retningslinjene om fjernvirkning,
terrengtilpasning og byggeskikk.
35

Vegetasjon i landskapet
Fra retningslinjene vedrørende plan- og bygningssaker i dette kapitlet vil det være
aktuelt å innarbeide retningslinjen om bevaring av skogskanter og vegetasjonskanter
i reguleringsplanen.
4.7 Verdi
Planområdet er i gjeldene kommuneplanens arealdel satt av til LNF-formål, mens
reell arealbruk bærer mer preg av å være renovasjonsanlegg. Kun deler av
planområdet vil i dag kunne brukes til LNF-formål, og planområdet har derfor en noe
begrenset verdi om en skal legge alternativ 0 til grunn. Området har imidlertid et stort
potensial til å kunne utvikles til å huse gode anlegg for miljøriktig avfallshåndtering og
bidra til sysselsetting slik alternativ 1 vil legge til rette for.
4.8 Omfang
Alternativ 1 vil kunne bidra i positiv retning i forhold til flere av målsetningene definert
i fylkesplanen. Fylkesplanens strategiske miljømål nummer 12 om bedring av
gjenvinningssystemer og etablering av felles innsamlingssystemer for sortering av
avfallet i kommunene, samt økt satsing på materialgjenvinning er kanskje det
klareste eksemplet i så måte.
Alternativ 1 er generelt godt egnet til å implementere retningslinjer og bestemmelser
gitt i alle de tre omtalte planene.
4.9 Konsekvens
Alternativ 1 vil kunne gi et positivt bidrag til å innfri målsetninger listet opp i
overordnede planer, og til å gi planområdet en planstatus langt mer i tråd med reell
arealbruk enn gjeldende kommuneplanens arealdel.
Konsekvens: Stor positiv (+++)
36

4.10 Begrensinger og avbøtende tiltak
På noen få punkter vil det kunne spores elementer av motstrid mellom planforslaget
og føringer gitt i overordnede planer. Fylkesplanens retningslinje 5.1.5 om
lokalisering av offentlig og privat service til dekking av folks hverdagsbehov i
gang/sykkelavstand fra bolig kan synes vanskelig forenelig med om lag 10 km
kjørevei mellom den allment tilgjengelige gjenbruksstasjonen og Halden sentrum.
Godt utbygd infrastruktur for innsamling av avfall rundt om i regionens mer folkerike
områder, kombinert med fordelene ved samlokalisering av gjenbruskstasjonen og
øvrige avfallstekniske anleggene på samme sted gjør at avsetting av arealer til
gjenbruksstasjon innenfor planområdet burde være uproblematisk.
Videre vil det kunne være hensiktsmessig med en nærmere avklaring av hvor
grensen for 100-metersonen langs Unnebergbekken beskrevet i kommuneplanens
bestemmelse 3.1 ender, og om hvordan kommuneplan og reguleringsplan forholder
seg skal forholde seg til hverandre på dette punktet. En hensiktsmessig utvidelse av
avfallsanlegget med 100 meters avstand til bekken innefor foreslått plangrense vil
vanskelig kunne la seg realisere. Bevaring av vegetasjon og terreng i et noe smalere
belte langs vassdraget er imidlertid implementert i planforslaget.
Det tilrådes at kommuneplanens arealdel ved neste rullering korrigeres slik at
plankartet oppdateres i forhold til avfallsanlegget på Rokke og fremtidig vedtatt
reguleringsplan for området.
37

5 KULTURMINNER
5.1 Sammendrag
Med hensyn til kulturminner konkluderer
Fylkeskonservatorens rapport fra
kulturhistorisk registrering høsten 2009 at
planen ikke er i konflikt med kulturminner.
Konsekvensene for fagtema kulturminner
for alternativ 1 vurderes derfor til å være
ubetydelige.
Alternativ 0 - ingen regulering av
planområdet på reguleringsplannivå –
anses å ikke ha noen direkte virkninger for
fagtema kulturminner.
5.2 Forutsetninger
Planprogram
Rapport fra kulturhistorisk befaring/registrering fortatt av Fylkeskonservator høsten
2009 legges til grunn for utredningen av KU-temaet kulturminner. Arkeologisk
registrering ble utført i oktober 2009. Registreringen ble gjennomført ved manuell
prøvesjakting, prøvestikking etter steinalderboplasser, samt overflateregistrering for
påvisning av synlige kulturminner. Undersøkelsen påviste ingen forhistoriske
kulturspor. Rapporten følger vedlagt.
Metode
Fastsettelse av verdi, omfang og konsekvens bygger på kriterier tilgjengelig i kapittel
6.6 i Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyser. Som faktagrunnlag
er rapporten fra Fylkeskonservatorens kulturhistoriske registrering på stedet høsten
2009 brukt. Rapporten finnes å lese som eget vedlegg.
Definisjoner
I lov om kulturminner er kulturminner definert som alle spor etter menneskelig
virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske
hendelser, tro eller tradisjon til.
Kulturmiljø er i samme lov definert som områder hvor kulturminner inngår som del av
en større helhet eller sammenheng.
38

Forholdet til tilgrensende tema
Til utredningen av fagtemaet kulturminner hører også naturlig vurderinger av
kulturmiljø. Forholdet til Rokke landskapsvernområde er valgt omtalt i kapittel 7.4.5 i
tilknytning til fagtema landskap. Vurderinger relatert til de rent visuelle sidene inngår i
konsekvensvurderingen for landskap, mens vurderinger av mer historisk art er valgt
plassert i denne utredningen om kulturminner.
Kriterier for vurdering av verdi
Fastsettelsen av verdi knyttet til fagtemaet har tatt utgangspunkt i følgende modell:
Kulturminner
Kulturmiljø
Liten verdi Middels verdi Stor verdi
- Representative for
epoken/funksjon og inngår
i en kontekst eller i et miljø
med noe tidsdybde.
- Steder det knytter seg
tro/tradisjon til
- Vanlig forekommende
enkeltobjekter ute av
opprinnelig sammenheng
- Miljøet er vanlig
forekommende og/eller
fragmentert
- Bygninger uten spesielle
kvaliteter
- Vanlig kulturlandskap
med endret topografi
- Miljø som er
representativt for epoken,
men ikke lenger vanlig
- Bygninger/objekter med
arkitektoniske/kunstneriske
kvaliteter
- Vanlig kulturlandskap
med noe endret topografi
- Sjeldent eller spesielt
godt eksempel på
epoken/funksjonen og
inngår i en svært viktig
kontekst eller i et miljø
med stor tidsdybde
- Spesielt viktige steder
som det knytter seg
tro/tradisjon til
- Miljø som er sjeldent
og/eller et særlig godt
eksempel på epoken
-Bygninger/objekter med
svært høy
arkitektonisk/kunstnerisk
kvalitet
-Sjeldent/gammelt
kulturlandskap
Kriterier for vurdering av omfang
Fastsettelsen av omfang knyttet til fagtemaet har tatt utgangspunkt i følgende modell:
Kulturminner og
–miljøers
endring og
lesbarhet
Historisk
sammenheng
og struktur
Stort positivt
omfang
Tiltaket vil i stor
grad bedre
forholdene for
kulturminner/
miljøer
Tiltaket vil i stor
grad øke den
historiske
lesbarheten
Tiltaket vil i stor
grad styrke den
historiske
sammenhengen
mellom
kulturmiljøer og
deres
omgivelser
Tiltaket vil i stor
grad forsterke
historiske
strukturer
Middels
positivt
omfang
Tiltaket vil
bedre
forholdene for
kulturminner/
miljøer
Tiltaket vil
bedre den
historiske
lesbarheten
Tiltaket vil
styrke den
historiske
sammenhengen
mellom
kulturmiljøer og
deres
omgivelser
Tiltaket vil
forsterke
historiske
strukturer
Lite/ intet
omfang
Tiltaket vil stort
sett ikke endre
kulturminner/
miljøer
Tiltaket vil stort
sett ikke endre
den historiske
lesbarheten
Tiltaket vil stort
sett ikke endre
den historiske
sammenhengen
mellom
kulturmiljøer og
deres omgivelser
Tiltaket vil i stort
sett ikke endre
historiske
strukturer
Middels
negativt omfang
Tiltaket vil
medføre at
kulturminner/
miljøer blir
skadet
Tiltaket vil
redusere den
historiske
lesbarheten
Tiltaket vil
svekke den
historiske
sammenhengen
mellom
kulturmiljøer og
deres omgivelser
Tiltaket vil
redusere
historiske
strukturer
Stort negativt
omfang
Tiltaket vil
ødelegge
kulturminner/
miljøer
Tiltaket vil
ødelegge den
historiske
lesbarheten
Tiltaket vil bryte
den historiske
sammenhengen
mellom
kulturmiljøer og
deres
omgivelser
Tiltaket vil
ødelegge
historiske
strukturer
39

5.3 Beskrivelse
Rapport fra kulturhistorisk befaring/registrering utført av kulturminneseksjonen hos
Østfold fylkeskommune høsten 2009, der fagtema kulturminner er utredet, finnes
som eget vedlegg.
5.4 Verdi
Det er fra før ikke registret noen automatisk fredede kulturminner innen planområdet.
Undersøkelser gjennomført høsten 2009 har heller ikke påvist kulturminner på
stedet. Verdi med hensyn til kulturminner vurderes følgelig til liten. Kulturlandskapet
på stedet omtales i Fylkeskonservatorens rapport som et relativt velbevart
kulturlandskap med røtter tilbake til middelalder. Verdi med hensyn til kulturmiljø
vurderes til å være middels. Samlet sett gir dette verdien Liten/Middels.
5.5 Omfang
Basert på resultatene fra den kulturhistoriske registreringen vurderes sjansen for å
støte kulturminner innenfor planområdet i forbindelse med fremtidige bygge- og
anleggstiltak som liten. Planforslagets alternativ 1 er utformet med bevisstfokus på
god landskapstilpassning. Tiltak vurderes derfor til å stort sett ikke ha noen særlig
innvirkning på stedets kulturmiljø. Omfang med hensyn til kulturminner settes til intet.
5.6 Konsekvens
Ingen kulturminner ventes å bli direkte berørt. Planforslagets virkninger på kulturmiljø
ventes å bli beskjedne. Gjennomføring av alternativ 1 kan følgelig ventes å få
ubetydelige konsekvenser.
Konsekvens: Ubetydelig (0)
40

6 BIOLOGISK MANGFOLD/NATURMILJØ
6.1 Sammendrag
Samlet konsekvensgrad for
utredningstemaet biologisk
mangfold/naturmiljø vurderes i notatet fra
underkonsulenten til å være middels til
stor negativ forutsatt at det er amfibier
innenfor planområdet. Ved gjennomføring
av avbøtende tiltak med avsetting av
buffersone rundt eksisterende dam eller
etablering av erstatningsdam vurderes
konsekvensen til ubetydelig.
En viss usikkerhet knytter seg til om
stedsangivelsen av dammen er korrekt.
Trolig ligger dammen lenger øst og på utsiden av planområdet. Planen foreslås
utformet med en 20 meter bred vegetasjonsskjermsone rundt arealene som vil være
aktuelle for utsprenging, noe som vil bidra til avstand til dammen.
6.2 Forutsetninger
Planprogram
Egen underkonsulent med naturforvalterkompetanse foretok høsten 2010
undersøkelser relatert til teamet biologisk mangfold/naturmiljø innenfor planområdet.
Arbeidet har omfattet følgende:
Gjennomgang av eksisterende databaser og registre med tanke på å få
oversikt over allerede kartlagte naturverdier.
Feltarbeid i det aktuelle skogsområde og langs aktuell strekning i
sjøøretførende bekk. Registrering av eventuelle naturverdier til naturtypenivå.
Befaring av bekk for vurdering av egnethet og omfang av gyteområder og
produksjon av sjøøret.
Vurdering av konsekvenser av tiltaket for naturtyper.
Spesiell vurdering av konsekvenser av tiltaket for bekken som gyte- og
oppvekstbekk for sjøørret.
Kontakt med kommune og fylkesmann mht informasjon om naturverdier og
sjøøret i området.
Notat fra underkonsulent med vurderinger rundt overfor stående
Arbeidsoperasjoner legges til grunn for utredningen. Notatet følger vedlagt.
Metode
Metoden anvendt for utarbeidelsen av delutredningen har tatt utgangspunkt i Statens
vegvesens Håndbok 140. Verdikriteriene beskrevet i håndboken er tilpasset til å
passe bedre for utredningstemaet. Datagrunnlaget for verdifastsetting opplyses å
41

være innhentet ved befaring, samt gjennomsyn av databasemateriell og eksisterende
registreringer.
6.3 Beskrivelse
Notat fra underkonsulent, ASK Rådgivning, der fagtema biologisk
mangfold/naturmiljø er utredet, finnes som eget vedlegg.
6.4 Verdi
I delutredningen skilles det mellom verdi for potensiell slamanderdam og verdi for
den sjøørettførende Unnebergbekken.
Verdi. Potensiell salamanderdam.
Verdi. Unnebergbekken.
6.5 Omfang
I utredningen er det skilt mellom omfang for potensiell slamanderdam og omfang for
Unnebergbekken. Videre er det vurdert omfang for planforslaget uten avbøtende
tiltak og med to ulike typer avbøtende tiltak.
Omfang. Potensiell salamanderdam. Uten avbøtende tiltak.
Omfang. Potensiell salamanderdam. Med avbøtende tiltak.
42

Omfang. Unnebergbekken. Med og uten avbøtende tiltak.
6.6 Konsekvens
Samlet konsekvensgrad for utredningstemaet biologisk mangfold/naturmiljø for
planforslaget uten avbøtende tiltak vurderes til å være stor negativ for den
potensielle salamanderdammen og liten positiv for Unnebergbekken, noe som i
sum defineres som middels til stor negativ konsekvens. Med avbøtende tiltak
konkluderer delutredningen med at konsekvensen for den potensielle
salamanderdammen blir liten negativ, mens konsekvensen for Unnebergbekken blir
liten positiv. I sum vurderes dette til konsekvensgraden Ubetydelig.
Studier og vurderinger av tilgjengelig kart og flyfoto peker i retning av at den omtalte
dammen befinner seg med god margin utenfor planavgrensningen. Dermed synes
det mest riktig å ta utgangpunkt i konsekvensene vil ligne på det som i
fagutredningen defineres som gjennomføring av planlagt tiltak med avbøtende tiltak.
Konsekvens: Ubetydelig (0)
43

7 LANDSKAP
7.1 Sammendrag
Planforslaget er forsøkt utformet med blikk for god landskapstilpasning og
begrensning av visuelt uheldige virkninger. Utvidelse av deponiområde inkludert
forberedende utsprengning av fjell må likevel ventes å innvirke noe negativt på det
samlede inntrykket av stedets landskapsbilde.
Negative virkninger ventes å kunne begrenses noe ved at det settes av plass til
vegetasjonsskjerming langs planområdets yttergrense, samt at det utarbeides
reguleringsbestemmelser som ivaretar estetiske hensyn i utformingen av vei, byggeog
anleggstiltak innenfor planområdet.
Det vurderes at fremtidige tiltak innen planområdet i liten grad vil være synlig fra
Rokke landskapsvernområde og kunne forringe kvaliteten av verneområdet.
Samlet konsekvens for realisering av tiltaket vurderes til å være i kategori Liten
negativ konsekvens (-).
7.2 Forutsetninger
Planprogram
Omfanget av terrenginngrep i forbindelse med utvidelse av avfallsanlegg (inkl. uttak
av steinmasser) vil bli gjort rede for. Det vil bli sett nærmere på hvilke konsekvenser
terrenginngrepene vil få for innsyn til anlegget. Avbøtende tiltak utredes, eksempelvis
etablering av grønnstruktur. Makshøyder og hovedprinsipper for terrengform for
fremtidig avsluttet deponi utformes. Størrelse, plassering og utforming av eventuelt
steinbrudd utredes. Forholdet til Rokke landskapsvernområde, med Rokke kirke og
gravfelt fra forhistorisk tid, vil bli gjort til gjenstand for vurderinger.
Metode
Beskrivelse og vurderinger knyttet til fagutredningen bygger på studier av digitalt
kartgrunnlag over området, studier av bilder fra tidligere befaringer på stedet.
Definisjon
I den europeiske landskapskonvensjonen (2004) står landskap definert som ”et
område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkninger fra
samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer”.
Vurdering av verdi
Verdivurderingene av landskapsverdiene har tatt utgangspunkt i følgende kriterier:
Områder der
naturlandskapet er
dominerende
Liten verdi Middels verdi Stor verdi
-Områder med visuelle
kvaliteter som er
typiske/representative for
landskapet i et større
område/region
-Områder med vanlig
gode visuelle kvaliteter
- Områder med reduserte
visuelle kvaliteter
-Områder med spesielt
gode visuelle kvaliteter,
som er uvanlige i et større
område/region
-Områder der landskapet
er unikt i nasjonal
sammenheng
44

Områder i spredtbygde
strøk
Områder i by og
tettbygde strøk
-Områder med reduserte
visuelle kvaliteter
-Områder hvor landskap
og bebyggelse/anlegg til
sammen gir et mindre
godt totalinntrykk
-Områder som bryter med
byformen og utgjør et
mindre godt totalinntrykk
-Områder som har
reduserte eller dårlige
visuelle kvaliteter eller
utgjør et mindre godt
totalinntrykk
Kriterier for vurdering av landskapsbildets verdi
-Områder med visuelle
kvaliteter som er
typiske/representative for
landskapet i et større
område/region
-Landskap og
bebyggelse/anlegg med
vanlig gode visuelle
kvaliteter
-Områder med vanlig
gode visuelle kvaliteter
-Områder som er tilpasset
byformen og gir et vanlig
godt totalinntrykk
-Områder med spesielt
gode visuelle kvaliteter,
som er uvanlige i et større
område/region
-Områder hvor landskap
og bebyggelse/anlegg til
sammen gir et spesielt
godt eller unikt
totalinntrykk
-Områder som forsterker
byformen og utgjør et
spesielt godt totalinntrykk
-Områder som har gode
visuelle kvaliteter eller
utgjør et spesielt godt
totalinntrykk
Vurdering av omfang
Vurderingene av omfang har tatt utgangspunkt i følgende kriterier:
Tiltakets
lokalisering
Tiltakets
dimensjon/skala
Tiltakets
utforming
Stort positivt
omfang
Neppe aktuell
kategori
Tiltaket vil
erstatte eller
endre
eksisterende
anlegg slik at
tiltaket vil stå i
et harmonisk
forhold til
landskapets/
omgivelsenes
skala
Tiltakets
utforming vil
framheve
omgivelsenes
kvaliteter/
særpreg
Middels
positivt
omfang
Tiltaket vil
stedvis
framheve
landskapets/
stedets form og
elementer, og
tilføre
landskapet nye
kvaliteter
Tiltaket vil
erstatte/endre
eksisterende
anlegg slik at
tiltaket vil stå i
et noe mer
harmonisk
forhold til
landskapets/
omgivelsenes
skala
Tiltakets
utforming vil
styrke
omgivelsenes
kvaliteter/
særpreg
Lite/ intet
omfang
Tiltaket vil stort
sett være
tilpasset/forankret
til landskapets/
stedets form og
elementer
Tiltakets
dimensjon vil
stort sett stå i et
harmonisk
forhold til
landskapets/
omgivelsenes
skala
Tiltakets
utforming vil stort
sett være
tilpasset
omgivelsene
Middels negativt
omfang
Tiltaket vil stedvis
være dårlig
tilpasset eller
forankret til
landskapets/
stedets form og
elementer
Tiltakets
dimensjon vil stå i
et lite harmonisk
forhold til
landskapets/
omgivelsenes
skala
Tiltakets
utforming vil
stedvis være
dårlig tilpasset
omgivelsene
Stort negativt
omfang
Tiltaket vil være
dårlig tilpasset
eller forankret til
landskapets/
stedets form og
elementer
Tiltakets
dimensjon vil
sprenge
landskapets/
omgivelsenes
skala
Tiltakets
utforming vil
være dårlig
tilpasset
omgivelsene
Omfanget vurderes å divergere med hensyn til planforslagets ulike byggeanleggsmessige
komponenter. Vurderingen er delt inn i deponi, steinbrudd,
bygninger, gjenbruksstasjon, veianlegg og skjermingstiltak. Utredningen gir derfor en
individuell vurdering av de ulike enkeltelementene før en samlet vurdering gis, se
kapittel 7.6.
45

7.3 Innledning
Denne delutredningen er ment å belyse landskapsmessige og visuelle konsekvenser
ved planforslaget. Modernisering og utvidelse av avfallsanlegget vil medføre at
enkelte terrenginngrep vil måtte gjøres. Det vil bli sett nærmere på hvilke
konsekvenser terrenginngrepene vil få for innsyn til anlegget. Avbøtende tiltak vil bli
utredet. Forholdet til det nærliggende Rokke landskapsvernområde vil bli vurdert.
Hovedprinsipper for terrengform for steinbrudd og avsluttet deponi vil bli beskrevet.
7.4 Beskrivelse
7.4.1 Landskapsbilde
Planområdet ligger i et mildt kupert jordbrukslandskap kjennetegnet av bølgende
jorder, skogkledde åser og et spredt bebyggelsesmønster. Det meste av dyrket mark
på stedet er i følge Norsk institutt for skog og landskap fulldyrket og lettbrukt jord.
Skogen består av bar- og blandingsskog, både på høy, middels og lav bonitet.
Bebyggelsen i området består av spredt beliggende gårdstun og eneboliger.
Ca 250 meter vest for planområdet finner vi den viktigste ferdselsåren på stedet -
Fylkesvei 926. Mye av bebyggelsen er anlagt i nær avstand til fylkesveien.
Planområdet benyttes i dag i hovedsak til trafikkarealer, avfallshåndtering og jord- og
skogbruk. Innenfor planområdet finnes det et mindre antall bygg og installasjoner
myntet på driften av avfallsanlegget.
Laveste punkt innen planområdet ligger på snaue 70 m.o.h. Høyeste punkt ligger på
om lag 120 m.o.h. Øvre deler av Unnebergbekken renner langs planområdets vestre
grense. Deler av bekkestrekningen er lagt i rør.
7.4.2 Opparbeidelse av utvidet deponiområde
Planprogrammets alternativ 1 legger opp til at ca 80 daa skogkledt mark kan tas i
bruk til areal for deponering av avfall. De nye deponiområdene ligger sør og øst i
planområdet.
Opparbeidelse vil kreve rydding av vegetasjon og utgraving av løsmasser. Områdene
i øst er grunnlendte og vil i tillegg betinge sprenging. Før områdene tas i bruk må
traubunn tilpasses med riktig fall og bunntetting etableres for å hindre lekkasje av
forurenset vann (sigevann) ut i grunn og vassdrag. For å sikre en rasjonell
opparbeidelse av bunntetting og sigevannsanlegg bør større felter klargjøres i
slengen.
Oppfylling vil måtte skje gradvis i takt med at avfall blir levert inn til anlegget.
Fyllingshøyder for ferdig oppfylt deponi angis i egen avslutningsplan. Deponerte
masser vil synke sammen og sette seg over tid. Hoveddelen av sammensynkningen
vil skjede første 20 årene etter deponering, men prosessen kan ventes å vedvare i
lang tid etter dette også. Avfall med mye organisk innhold vil kunne ventes å synke
sammen 15 – 20%. De tilsvarende verdiene for avfall med lavt organisk innhold
46

ligger på 5 – 10%. Topp deponi etableres med minimum 5% fall for å forhindre at det
dannes større vanndammer på toppen av deponiet som følge av setninger.
Ferdig oppfylt deponi overdekkes med et ca 1,2 meter høyt toppdekke og tilplantes.
Ferdig oppfylte områder dekkes til fortløpende for å hindre at avfall blir liggende
eksponert for omverdenen unødig.
7.4.3 Midlertidig steinbruddsaktivitet
Opparbeidelse av nye deponiarealer øst i planområdet vil betinge sprenging. De
grunnlendte områdene som foreslås til deponiareal måler om lag 32 daa og fordeler
seg over to eiendommer, gnr./bnr. 100/1,3 og 100/2. Berget på stedet opplyses fra
NGU å være glimmergneis, et steinslag som vil kunne egne seg godt til
pukkproduksjon.
Steinbruddet vil kun være å anse som en midlertidig aktivitet, et forberedende ledd i
prosessen med å klargjøre nye deponiarealer. Like fult vil det være viktig at
sprenging, knusing og utkjøring av massene gjøres på en mest mulig skånsom måte,
slik at naboer og nærmiljø i størst mulig grad skånes for sjenerende innsyn, støy og
eventuelt andre ulemper i den tiden steinbruddet er i drift.
Det bør legges opp til en utvinningsrekkefølge der det lengst mulig ut i anleggsfasen
settes igjen en bergrygg vest i steinbruddet for å begrense eksponering mot den
nærliggende bebyggelsen øst for planområdet. Av samme årsak bør også knusingen
i størst mulig grad skje inne i selve bruddet. Steinbruddsaktiviteten vil betinge
opparbeidelse av en god, midlertidig anleggsvei fra eksisterende avfallsanlegg og inn
i bruddet for effektiv og sikker uttransportering av knuste masser.
Deler av de knuste massene vil kunne anvendes lokalt i forbindelse med
opparbeidelse av kjørearealer og deponiområder innen planområdet. Overskytende
masser transporteres ut.
Før området tas i bruk vil det kreves konsesjon for uttak av mineralforekomster etter
mineralloven § 43. Til steinbruddsaktiviteten bør det utarbeides et som kan regulerer
hvilke dager i året og tider på døgnet sprengning, knusing og utkjøring vil kunne skje,
områdesikting, m.v. Steinbruddsaktiviteten vil kunne påvirke konkurranseforholdene
på pukkmarkedet i Haldenregionen.
7.4.4 Visuelle virkninger på nærmiljø
Planforslaget legger opp til terrengarbeider som vil kunne ventes å ha visuelle
virkninger også utenfor planområdet. Influensområdet vurderes til å inkludere alle
arealer med visuell forbindelse til planområdet opp til en avstand på 800 meter.
Graden av synlighet og eksponering vil variere mye innen influensområdet. Hva man
ser er avhengig av ståsted, avstand til tiltaksområdet og hvor høy i terrenget man er.
Stedlig terreng og vegetasjon gjør at bebyggelse øst for planområdet vil være helt
skjermet for visuelle virkninger fra planområdet. Husstandene sør og sør-vest for
planområdet vil også kunne ventes å være nokså godt skjermet ved at vegetasjon
blir satt igjen rundt anlegget. Mest eksponert for visuelle virkninger må det generelt
kunne ventes at bebyggelsen vest for planområdet er. Terrengmessig er det i stor
grad fri sikt mellom denne bebyggelsen og planområdet, men stedlig vegetasjon på
Lindekollen vil redusere utsynet til planområdet mye for en del av de berørte
47

husstandene. Videre kan det ventes at en viss visuell eksponering nordover mot
bebyggelsen på Eng, Voll og deler av Rokke. Avstanden er imidlertid stor og
virkningen vil derfor være begrenset. De to husstandene like nord for planområdet
må kunne ventes å være godt skjermet for visuelle påvirkninger da stedlig terreng og
vegetasjon skjermer sikten mot planområdet.
7.4.5 Forholdet til Rokke landskapsvernområde
Nært planområdet ligger Rokke landskapsvernområde. Verneområdet ble opprettet
13. desember 1996 og måler 4382 daa. Innen landskapsvernområdet finner vi blant
annet Rokke kirke fra middelalderen. Kirken er bygget i stein opplyses å stamme fra
1100-tallet. Byggverket er oppført i romansk stil og har 120 sitteplasser. Utenfor
kirken finnes et gravfelt av historisk verdi.
Minste avstand mellom planområdet og landskapsvernområdets yttergrense er ca.
300 meter. Stedlig terreng og vegetasjonsstruktur gjør at det tross relativt kort
avstand mellom planområdet og deler av landskapsvernområdet er liten visuell
kontakt mellom disse to områdene. Direkte eksponering mot planområdet vil kun
være situasjonen i den sør-vestvendte skråningen ved Rokkegården. Det vurderes at
kun en nokså beskjeden andel av landskapsvernområdet topografisk vil komme i
direkte visuell kontakt med planområdet.
7.5 Verdi
Landskap og bebyggelse innenfor planens influensområde anses å inneha vanlig
gode visuelle kvaliteter. Det mildt kuperte landskapet på stedet, med bølgende
jorder, skogkledte åser og et spredt bebyggelsesmønster vurderes å være
representativt for landskapet i Østlandsregionen.
7.6 Omfang
Omfanget vurderes å divergere med hensyn til planforslagets ulike byggeanleggsmessige
komponenter. Følgende beregning legges tilgrunn for vurderingen
av tiltakets landskapsmessige omfang:
Tiltak Vekt Lokalisering Dimensjon/skala Utforming Samlet
vurdering
Deponi 25% Middels
negativt
omfang
Lite/intet omfang Middels
negativt
omfang
Middels/lite
negativt
omfang
Steinbrudd 25% Middels
negativt
omfang
Gjenbruksstasjon 10% Lite/intet
omfang
Vei (både alt. 1A og
1B)
15% Lite/intet
omfang
Middels negativt
omfang
Lite/intet omfang
Lite/intet omfang
48
Middels
negativt
omfang
Lite/intet
omfang
Middels
positivt
omfang
Middels
negativt
omfang
Lite/intet
omfang
Lite/intet
omfang

Skjerming 15% Middels positivt
omfang
Bygninger og andre
anlegg
10% Lite/intet
omfang
Samlet vurdering 100% Middels
negativt/Lite
omfang
Middels positivt
omfang
Lite/intet omfang
Lite/intet omfang
Middels
positivt
omfang
Middels
positivt
omfang
Middels
negativt
omfang
Middels
positivt
omfang
Lite/intet
omfang
Lite
negativt
omfang
Vurdering av tiltakets lokalisering
Deponi og steinbrudd kan betraktes som samfunnsmessige nødvendigheter som det
neppe vil være mulig å finne noen ideell lokalisering for. Tiltaket vurderes til i noen
grad å være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets form og elementer.
Vegetasjonsskjerming ventes å kunne begrense det negative omfanget.
Vurdering av tiltakets dimensjon/skala
Steinbruddets dimensjoner vil kunne ventes til en viss grad å stå i et lite harmonisk
forhold til landskapets og omgivelsenes skala. Vegetasjonsskjerming ventes å kunne
begrense det negative omfanget.
Vurdering av tiltakets utforming
Deponiets og steinbruddets utforming ventes stedvis å kunne være noe dårlig
tilpasset omgivelsene. Reguleringsbestemmelser knyttet til opparbeidelse av ny
atkomstvei, skjerming og bygg ventes å kunne begrense det negative omfanget.
Samlet vurdering omfang landskap: Lite negativt.
7.7 Konsekvens
Etablering av deponi og midlertidig steinbrudd kan ventes i noen grad å ha negative
konsekvenser med hensyn til landskap. Etablering av vegetasjonsskjerm samt krav
knyttet til opparbeidelsen av ny atkomstvei, og fremtidig avfallsanleggskjerming og
bygg ventes å kunne begrense den negative konsekvensen
Samlet konsekvens for realisering av tiltaket vurderes til å være i kategori Liten
negativ konsekvens (-).
7.8 Avbøtende tiltak
Planbestemmelsene vil angi planbestemmelser knyttet til krav til utforming av
fremtidige byggverk innenfor planområdet. Vegetasjonsskjermingen bør
differensieres og tilpasses stedlige vekstforhold og visuelle utrykk.
49

8 FORURENSNING
8.1 Sammendrag
I delutredningen heter det:
Fremtidige aktiviteter og foreslått omdisponering av arealbruk representerer en
miljømessig, funksjonell og estetisk oppgradering av dagens virksomhet.
8.2 Forutsetninger
Planprogram, Forurensning i grunn og vassdrag
Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen har satt krav til regelmessig prøvetaking av
forurensing i grunnvann og overvann i henhold til et godkjent prøvetakingsprogram.
Overvåkningen skal gjennomføres inntil det ikke kan registreres utslipp av
forurensningsstoffer fra deponiet, og i minimum 30 år etter at deponiet er nedlagt.
Foreliggende data undersøkes. Supplerende prøver tas av jord og vann dersom det
er grunn til å vente at forurensningsnivået er vesentlig endret siden
prøvetakningstidspunktet.
Planprogram, Luftforurensning
Anslag over omfanget av emisjoner av deponigass fra deponi vil bli utarbeidet.
Eksisterende gassanleggs behandlingsvolumer og kapasitet vil bli gjort til gjenstand
for vurderinger. Utbredelse og intensitet på lukt fra fakling av deponigass vil bli sett
på. Spredning av støv generert fra driften av avfallsanlegget og
steinknusningsaktivitet vurderes.
Metode
Studier av eksisterende måleresultater fra prøvetakingsprogrammet.
Dokumentgjennomgang av driftskonsesjon fra Fylkesmann og rapport fra Statkraft
Grøner, 2001.
8.3 Beregninger
Det vises til vedlagte notat der fagtema forurensing er belyst.
8.4 Konsekvens
Planforslaget vurderes å ha en positiv miljømessig konsekvens.
Konsekvens: Liten positiv (+)
50

9 TRAFIKK
9.1 Sammendrag
Konsekvensene ved alternativ 1A vurderes til å være i kategori liten positiv
konsekvens
Konsekvensene ved alternativ 1B vurderes til å være i kategori middels positiv
konsekvens
Det antas at de trafikale konsekvensene av utbyggingen av avfallsanlegget vil være
relativt små. Trafikkøkningen i området vurderes å bli beskjeden.
Atkomstløsningen som alternativ 1B legger opp til tiltrådes valgt.
9.2 Forutsetninger
Planprogram
Utredningen vil fokusere på atkomstforholdene inn til avfallsanlegget. Fire ulike
alternativer for ny og forbedret atkomst til anlegget ble utredet våren 2009 av Hjellnes
Consult. Det ble i utredningen særlig lagt vekt på trafikkavvikling, trafikksikkerhet,
nærhet til bebyggelse, jordvern og kostnader. På bakgrunn av innkomne
høringsuttalelser vil to av de fire alternative traseene bli vurdert i det videre
planarbeidet. Opparbeidelse av ny atkomst fra nordvest er betegnet som alternativ A.
Utbedring av eksisterende atkomstvei med tiltak for å redusere støy og øke
trafikksikkerheten er betegnet som alternativ B.
Videre vil det bli gjort rede for trafikkbelastning på atkomstvegen til anlegget, og
fremtidig belastning på fylkesveg 926.
Metode
Ved vurderingen av opparbeidelse av ny atkomstvei fra nordvest (alt 1a), kontra
opprusting av eksisterende atkomst (alt 1B) er følgende hensyn vektlagt:
trafikkavvikling, trafikksikkerhet, nærhet til bebyggelse, jordvern og kostnader.
Til grunn for beregningen av fremtidig trafikkbelastning ligger tilgjengelig trafikkdata
for overordnet veisystem fra Statens vegvesen, logg over trafikk inn og ut av
avfallsanlegget for årene 2008 og 2009, og vurdering av fremtidig utvikling av
trafikkmengde inn og ut av avfallsplass.
9.3 Ny atkomst
Fire ulike alternativer for ny og forbedret atkomst til anlegget ble utredet våren 2009
av Hjellnes Consult. Under veis i planprosessen har det blitt vurdert at de to
alternativene traseene fra sør vil være unødvendig lange og kostbare å bygge. I
denne konsekvensutredningen vurderes derfor kun de øvrige to alternativene, ny
atkomst fra nordvest (alt. 1A), og oppgradering av eksisterende atkomst (alt. 1B).
51

9.3.1 Generelt
Reguleringen vil legge til rette for detaljprosjektering og bygging av ”atkomstvei til
industriområde” klasse A2, fartsgrense 50 km/t, beskrevet i Statens vegvesens
håndbok 017. Dette gir en asfaltert veibredde på 6 meter, pluss 0,5 m skulder på
hver side, nok til at to større kjøretøy kan møtes på veien uten vesentlig ulempe. Der
yttergrensen for avfallsanlegget krysser veitraseen foreslås det etablert port. Siste
strekning frem mot port tilrådes utformet med ventefil og vendehammer, slik at
kjøretøy som ankommer anlegget utenfor åpningstid har et tilrettelagt sted å vente
eller snu.
9.3.2 Vurdering
Alternativ 1A
Atkomstveien foreslås påkoplet Fv. 926 et stykke nord for tunet på gnr./bnr. 113/3.
Herfra vil den stort sett følge ytterkant av jordene for å begrense oppstykking av
dyrket mark til et minimum. Langs denne traseen er det om lag 370 meter vei mellom
krysset og avfallsanleggets yttergrense.
Terrenget ved tilkoplingspunktet mot Fv. 926 er kupert. Frisiktkravet på 6x100 meter
lar seg innfri, men fylkesveiens vertikalgeometri på stedet er å anse som ugunstig
bratt med tanke på å kunne opparbeide et godt utformet og oversiktlig kryss.
Avstanden fra kryss til frittliggende bolighus gnr./bnr. 113/5 vil være om lag 80 meter.
Minste avstand til bolighus på gårdbruk gnr./bnr. 113/3 og den nye veien vil være om
lag 140 meter.
52

Ved valg av dette alternativet vil det skje en moderat reduksjon i netto jordbruksareal.
Fjerning av eksisterende vei vil frigjøre om lag 3,7 daa tidligere veigrunn til dyrkbar
mark, samtidig som om lag 6,2 daa dyrket mark går over til veiformål. I tillegg vil en
måtte regne at et felt på 1,1 daa like nord for det nye krysset vil få en arrondering
som i realiteten gjør det lite egnet for drift med større jordbruksmaskiner. Netto
reduksjon i jordbruksareal vil da ligge i spennet 2.5 – 3.6 daa.
Alternativet vil innbære bygging av ca. 370 meter ny vei. Dette er ikke medregnet de
veistrukturene som vil måtte anlegges inne på selve renovasjonsanlegget. Deler av
traseen vil komme i konflikt med eksisterende lavspent jordkabel. Opparbeidelse av
alternativet vil betinge omlegging av eksisterende kabel. 310 meter eksisterende vei
vil måtte fjernes.
Alternativ 1B
Alternativet innebærer en oppgradering av den eksisterende veitraseen.
Eksisterende vei går hovedsakelig over avsluttet fyllingsområde. Avstanden langs
eksisterende vei fra kryss til grense avfallsanlegg er om lag 310 meter.
Deler av trerekke mellom bolighus gnr./bnr. 113/3 og Fylkesvei 926 står i fare for å
måtte felles for fult ut å tilfredsstille frisiktkravet på 6x100 meter. Trerekken befinner
seg imidlertid utenfor grensen for planområdet.
Avstand til nærmeste bebyggelse, bolighus på gårdsbruk gnr./bnr. 113/3, er om lag
35 meter. Nærmeste bolig i det spredtbygde boligområdet Lindekollen, gnr./bnr.
113/11, er ca. 160 meter.
Alternativet legger opp til at areal settes av til å etablere støyreduserende tiltak i form
av støyvoll og støyskjerm. Dette samt at det settes av plass til trerekke og ventefelt
gjør at. Dagens trase har en utstrekning på om lag 3,7 daa. Opparbeidelse av nytt
oppgradert veianlegg med tilhørende grøfter, ventefil, beplantning, og
støyreduserende tiltak arealberegnes til å legge beslag på 3,0 daa dyrket mark.
Forslaget vil innbære opprusting av ca. 310 meter vei. Dette er ikke medregnet de
veistrukturene som vil måtte anlegges inne på selve renovasjonsanlegget.
9.3.3 Konklusjon
Alternativ 1B anbefales lagt til grunn for planforslaget.
Alternativene kan på mange punkter vurderes som tilnærmet jevngode i forhold til
aspektene trafikksikkerhet, trafikkavvikling, og jordvern. Gjennomsnittlig avstand til
nærliggende bebyggelse ville kunne ha blitt noe større ved valg av alternativ 1A, men
med støyreduserende tiltak kan eksponering mot nærliggende bebyggelse
begrenses. Opprusting av eksisterende trase fremstår som klart mindre kostbart enn
å opparbeide en ny, lengre atkomst, og tilhørende fjerning av eksisterende atkomst.
53

9.4 Trafikkbelastning
9.4.1 Dagens trafikkmengde
Ca. 1500 meter fra krysset mellom Fv. 926 og Fv. 928 ved Sønstegård (sør for
avfallsanlegget) er det utført maskinelle tellinger i 1994, 2005 og 2007. Disse
registreringene ga følgende trafikktall:
Tabell 1 Trafikkregistreringer ved Sønstegård.
ÅDT
1994 347
2005 349
2007 305
Ettersom trafikkregistreringene har holdt seg stabilt i perioden 1994 til 2005, stiller
Statens vegvesen seg kritiske til registreringene utført i 2007. De anbefaler derfor å
benytte registreringene fra 2005. De har planer om å utføre nye registreringer i april
2010. Registreringene viser at det ikke har vært noen generell trafikkvekst på
strekningen, slik det normalt er på resten av vegnettet.
Nord for avfallsdeponiet viser Statens Vegvesens Vegdatabank at Fv. 926 har en
ÅDT på 500 kjøretøyer per døgn.
Figur 1 Trafikktall, årsdøgntrafikk (ÅDT) for vegnettet rundt Rokke avfallsanlegg. Tallene er
hentet fra Statens vegvesens vegdatabank.
54

1922
1555
Januar
1850
Februar
1372
1669
1739
Mars
4208
April
2335
2512
2298
Mai
2509
2182
Juni
2657
2867
Juli
2468
2428
August
2109
September
2940
3988
Oktober
2131
1859
1749
November
1551
Desember
493
Figuren og tabellen under viser antall veiinger utført inne på avfallsanlegget i 2008 og
2009.
4500
4000
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
2008
2009
Figur 2 Månedlig fordeling av antall veiinger i 2008 og 2009.
Tabell 2 Antall veiinger i 2008 og 2009 fordelt på måned og antatt fordeling på personbil,
lastebil og vogntog.
2008 Personbil Lastebiler Vogntog 2009 Personbil Lastebiler Vogntog
Januar 1 922 663 1 059 200 1 555 688 668 200
Februar 1 850 745 905 200 1 372 558 614 200
Mars 1 669 802 668 200 1 739 870 670 200
April 4 208 773 3 235 200 2 335 1 360 776 200
Mai 2 512 1 339 973 200 2 298 1 320 779 200
Juni 2 509 1 321 988 200 2 182 1 262 721 200
Juli 2 657 1 595 862 200 2 867 1 641 1 026 200
August 2 468 1 376 893 200 2 428 1 316 912 200
September 2 109 1 084 825 200 2 940 1 030 1 710 200
Oktober 3 988 816 2 972 200 2 131 1 151 781 200
November 1 859 877 783 200 1 749 849 701 200
Desember 1 551 737 615 200 493 237 216 40
Sum 29 302 12 126 14 776 2 400 24 089 12 279 9 571 2 240
Registreringene viser at antall besøkende i 2009 har gått ned med 5213 besøkende i
forhold til 2008. Antall besøkende med personbil var tilnærmet lik for begge årene,
mens antall besøkende med lastebiler sto for stort sett hele reduksjonen.
Dersom det antas at anlegget var åpent 260 dager i året, kom det i gjennomsnitt 113
kjøretøyer per døgn i 2008 og 93 kjøretøyer per døgn i 2009.
9.4.2 Planlagt situasjon
Trafikkregistreringer utført i perioden 1994 til 2005 har holdt seg stabilt på ca 350
kjøretøyer per døgn sør for avfallsanlegget og 500 kjøretøyer per døgn nord for
avfallsanlegget. Registreringene viser at det ikke har vært noen generell trafikkvekst
på strekningen, slik det normalt er på vegnettet. Det antas derfor at det ikke vil være
noen generell vekst på vegnettet i de neste årene heller.
55

Utvidelse av anlegget som planforslaget legger til rette for antas å gi følgende
trafikkøkning i bygge- og anleggsperioden:
Tabell 3 Trafikk (ÅDT) i forbindelse med bygge- og anleggsperioden
Fremtidige trafikktall (ÅDT)
Bygge- og anleggsperiode Personbiler 4
Lastebiler 6
Utkjøring av knuste masser fra steinbrudd Lastebiler 10
I alle forutsetningene ligger det en viss grad av usikkerhet, slik at beregningene av
trafikkøkningen er beheftet med usikkerhet.
Trafikk til gjenbruksstasjonen antas å holde seg stabil, men endre karakter. Det kan
ventes at opparbeidelse og modernisering av minigjenbruksstasjoner i Halden
sentrum vil redusere trafikken til gjenbruksstasjonen på Rokke. Samtidig vil en mer
tilrettelagt og spesialisert gjenbrukstasjon kunne generere innsamling av et mer
differensiert utvalg av avfallstyper. I sum kan disse to faktorene gjøre at
trafikkmengden til gjenbruksstasjonen fortsetter på dagens nivå, også etter at ny
gjenbruksstasjon er opparbeidet.
Økt deponikapasitet og bedre tilrettelagt omlastingsanlegg slik planforslaget legger
opp til kan føre til en moderat trafikkøkning. Imidlertid vil trafikkutviklingen på dette
feltet avhenge sterkt av utviklingen på avfallsmarkedet og hvilke kontrakter på
håndtering av næringsavfall anlegget på Rokke erverver seg i tiden fremover.
Fremtidig trafikkbilde er derfor i stor grad avhengig av utviklingen på avfallsmarkedet
og da særlig innenfor næringsavfallssegmentet.
9.4.3 Kjøremønster
Det antas at ved den ordinære driften går ca. 90 prosent av trafikken bestående av
personbiler og lastebiler nordover, mens 90 prosent av vogntogene skal sørover.
Transporter knyttet til omlasting av mange fraksjoner næringsavfall og levering av
masser til deponi forventes med atkomst sørfra via E6. Fra det planlagte anlegget
antas det derfor en mer jevn fordeling av trafikken, med 50 prosent nordover og 50
prosent sørover. Basert på disse forutsetningene får vi følgende trafikkfordeling:
Tabell 4 Kjøremønster til og fra
avfallsanlegget
Nord Sør
Dagens trafikk 167 19
Anleggstrafikk 177 29
Fremtidig trafikk 167 19
Figur 3 Antatt trafikkfordeling i krysset
med Fv. 926 og innkjøring til
avfallsanlegg.
56

Det er viktig å bemerke at det ligger en viss grad av usikkerhet i disse
forutsetningene, slik at trafikkfordelingen er beheftet med usikkerhet.
9.4.4 Trafikksikkerhet
Det er et mål at all infrastruktur for transport skal ta utgangspunkt i nullvisjonen,
visjonen om null drepte og varig skadde når det gjelder trafikksikkerhet.
Det er ikke registrert ulykker med personskade i området i perioden 2000 – 2007.
Figur 4 Ulykkesstatistikk for perioden 2000 – 2007. Blå prikk viser alvorlig skadde og grønn
viser lettere skadde.
Avfallsanlegget genererer en vesentlig andel av biltrafikken i området.
Vegen har lav standard med dårlig overbygning og dreneringsproblemer. Videre er
vegbredden smal og uten fortau.
9.5 Konsekvens
Det antas at de trafikale konsekvensene av utbyggingen av avfallsanlegget vil være
relativt små, da det antas å skje en relativt beskjeden trafikkøkning i området.
Trafikkregistreringer utført i 1994, 2005 og 2007 viser at det ikke har vært noen
generell trafikkvekst på Fv. 926, slik det normalt er på vegnettet. Det antas derfor at
57

det ikke vil være noen generell trafikkvekst på vegnettet i de neste årene.
Trafikkfordelingen forventes å bli tilnærmet lik dagens situasjon med 350 kjøretøyer
per døgn sør for avfallsanlegget og 500 kjøretøyer per døgn nord for avfallsanlegget.
Det forventes en midlertidig beskjeden økning av trafikkmengde på atkomstvei og Fv.
926 i anleggsperioden.
Trafikkregistreringene for 2007 viser en liten nedgang i trafikken på fylkesveien. Det
samme viser registreringer av antall veiinger på avfallsanlegget i 2008 og 2009.
Trafikk til gjenbruksstasjonen antas å holde seg stabil, men endre karakter. Det kan
ventes at opparbeidelse og modernisering av minigjenbruksstasjoner i Halden
sentrum vil redusere trafikken til gjenbruksstasjonen på Rokke. Samtidig vil en mer
tilrettelagt og spesialisert gjenbrukstasjon kunne generere innsamling av et mer
differensiert utvalg av avfallstyper. I sum kan disse to faktorene gjøre at
trafikkmengden til gjenbruksstasjonen fortsetter på dagens nivå, også etter at ny
gjenbruksstasjon er opparbeidet.
Som følge av økt deponikapasitet og bedre tilrettelagt omlastingsanlegg forventes
det en beskjeden økning av trafikk på atkomstveien og fylkesveien. Trafikkutviklingen
på dette feltet avhenger sterkt av utviklingen på avfallsmarkedet og hvilke kontrakter
på håndtering av næringsavfall anlegget på Rokke erverver seg.
Trafikken på fylkesveien og atkomstveien antas derfor å bli ca slik den er i dag.
Konsekvensene av planforslaget vurderes til å være av positiv art.
Konsekvens alternativ 1A: Liten positiv (+)
Konsekvens alternativ 1B: Middels positiv (++)
9.6 Begrensinger og avbøtende tiltak
I høringsuttalelser har det fremkommet ønske om senking av fartsgrensen på Fv.
926. Dagens fartsgrense er 80 km/h. Forholdet anses å falle utenfor denne planen.
Innspillet tilrådes like vel tatt med i fremtidig areal- og transportplanlegging innen
denne delen av kommunen.
58

10 STØY
10.1 Sammendrag
Normal drift av avfallsanlegg og
steinbrudd ventes i følge støyutredningen
ikke å generere støynivå mot
nærliggende bebyggelse forbi
grenseverdiene for gul sone, beskrevet i
T-1442. Dette gjelder uavhengig av
hvilken atkomstløsning (alternativ 1 eller
2) som velges. Gul sone med
utendørsstøy over 55dBA mot
nærliggende bebyggelse inntreffer i
forbindelse med drift av flisekutter.
Kapittel 10.7 tar for seg mulige
avbøtende tiltak som vil kunne
iverksettes i forbindelse med fremtidig
utbygging og drift for å redusere
støynivåene fra flisekutter.
Konsekvensene planforslagets alternativ 1A og 1B vurderes til kategorien Liten
negativ (-)
10.2 Forutsetninger
Planprogram
Utredning av temaet støy vil ta utgangspunkt i MDs veileder T-1442 Retningslinje for
behandling av støy i arealplanlegging. Foreliggende data om støy fra anlegget vil bli
tatt i betraktning og supplert med nye støymålinger dersom behov. Fokus i
utredningen vil være støyeksponering på nærliggende bebyggelse generert fra den
generelle driften av anlegget, da med særlig vekt på kompaktorkjøring, fliskutting og
trafikk. Videre vil det bli sett nærmere på støy som følge av steinbruddsaktivitet.
Underkonsulent med kompetanse på støy og akustikk vil bli engasjert for å utrede
temaet. Sannsynlig oppstart for støymalinger vil være medio mars 2010.
Metode
Det vises til kapittel 2 i vedlegg. XIII, Rokke avfallsanlegg, Beregning av støy fra
fremtidig drift.
Kriterier for vurdering av verdi
Fastsettelsen av verdi knyttet til fagtemaet har tatt utgangspunkt i følgende modell:
Liten verdi Middels verdi Stor verdi
Influensområde med ingen Influensområde med Influensområde med tett
bosetning
spredt bosetning
bosetning
59

Kriterier for vurdering av omfang
Fastsettelsen av omfang knyttet til fagtemaet har tatt utgangspunkt i følgende modell:
Stort positivt
omfang
Sterk reduksjon
i støynivå ved
yttervegg bolig
sammenlignet
med 0-
alternativet
Middels
positivt
omfang
Moderat
reduksjon i
støynivå ved
yttervegg bolig
sammenlignet
med 0-
alternativet
Lite/ intet
omfang
Ingen/liten
endring i
støynivå ved
yttervegg bolig
sammenlignet
med 0-
alternativet
Middels
negativt omfang
Moderat økning i
støynivå ved
yttervegg bolig
sammenlignet
med 0-
alternativet
Støynivå ved
yttervegg bolig
>55 L d dB(A) (gul
farge i
støysonekart)
Stort negativt
omfang
Sterk økning i
støynivå ved
yttervegg bolig
sammenlignet
med 0-
alternativet
Støynivå ved
yttervegg bolig
>65 L d dB(A)
(rød farge i
støysonekart)
10.3 Beregninger
Det vises til kapittel 2 og 3 i vedlegg XIII, Rokke avfallsanlegg, Beregning av støy fra
fremtidig drift.
10.4 Verdi
Influensområdet vurderes til å være av spredtbygd karakter. Verdi defineres til
middels.
10.5 Omfang
Omfanget vurderes til å være i kategori liten/iddels negativt. Det samlede støynivået
som følge av tiltak som planforslaget alternativ 1kan ventes å bli noe høyere enn 0-
alternativet. Uten avbøtende tiltak vil enkelte nærliggende boliger være utsatt for
støynivåer i gul sone 2-3 dager per måned i forbindelse med bruk av flisekutter.
10.6 Konsekvens
En mild forverring med hensyn til støysituasjonen for nærliggende bebyggelse kan
måtte påregnes som følge av planforslaget. Gjennomføring av alternativ 1 kan
følgelig ventes å få liten negativ konsekvens med hensyn til støy.
Konsekvens: Liten negativ (-)
60

10.7 Begrensinger og avbøtende tiltak
Som det fremgår av støyrapportens oppsummering overstiger drift med fliskutter
55dBA-grensen ved fasade hos enkelte nærliggende boliger. I det følgende
presenteres tre mulige fremgangsmåter for å bedre på situasjonen. Det presiseres
forslagene om avbøtende tiltak ikke er å forstå som en direkte del av planforslaget,
men snarere innspill til fremtidige utbyggings- og driftsplaner.
a) Bruk av mellomlagrede avfallsfraksjoner
Under oppsummeringen av beregningsresultatene i vedlagte rapport fra Rambøll,
som har utredet fagtema støy, sies følgende om mulige avbøtende tiltak i forhold til
støy fra flisekutter: Vær oppmerksom på at evt. støyskjerming av flisekutteren p.g.a.
midlertidige hauger av oppmalt avfall eller lignende ikke er medregnet. Dersom man
planlegger driften og plasseringen med dette for øyet, kan man oppnå en viss
støyreduksjon hos de berørte naboene.
b) Tilpassing av stedet der fliskutteren skal stå
Plassen utformes med forsenkning på det stedet der flisekutteren plasseres.
Jordvoller, evt. med lav støyskjerm på topp, etableres. Skråning øst for flisekutteren
utformes på en slik måte at støy i minst mulig grad reflekteres. Det frarådes at denne
skråningen blir stående som en glatt fjellflate, I stedet bør skåningen opparbeides
som en beplantet jordskråning.
c) Mobil støyskjerming oppsatt nær støykilde ved drift av flisekutter
Støyskjermingen bør plasseres nærmest mulig støykilde. Anbefalt høyde: 4 meter.
Anbefalt bredde: minimum 10 meter. Av hensyn til håndterbarhet bør innretningen
trolig bestå av flere enkeltelementer som kan monteres sammen/plasseres inntil
hverandre. Innretningen bør utføres i et støyabsorberende materiale, for eksempel
steinull, holdt på plass av hønsenetting, festet på reisverk 2’’x4’’. Innretningen må
utformes med lavt tyngdepunkt, evt. også med muligheter for forankring/bardunering
slik at de ikke vil velte ved sterk vind.
61

11 SAMLET VURDERING
11.1 Alternativ 0
Alternativet innstilles som nummer 3. En videreføring av dagens situasjon vurderes til
lett å kunne bli en forverring av situasjonen på sikt. Byggesaksprosessene for å
kunne iverksette presserende bygge- og anleggstiltak for å sikre en mer miljøvennlig,
sikker og rasjonell drift av avfallsanlegget vil forbli unødvendig tungvinte.
Avfallsanlegget vil fortsette å ha en planmessig status som er misvisende i forhold til
den reelle arealbruken. Enkelte negative virkninger i form av landskapsendinger og
periodevis økning støy vil kunne unngås.
11.2 Alternativ 1A
Alternativet innstilles som nummer 2. Alternativet åpner for at presserende bygge- og
anleggstiltak for å sikre en mer miljøvennlig, sikker og rasjonell drift av
avfallsanlegget enklere vil kunne iverksettes. Avfallsanlegget vil få en planmessig
status i samsvar med den reelle arealbruken. Alternativet vil innebære en viss
forbedring av trafikkforholdene inn og ut av anlegget. Konsekvensene ved alternativ
1A vurderes å sammenfalle med konsekvensene ved alternativ 1B, med unntak av at
trafikk og støy vurderes som verre. Enkelte negative virkninger i form av
landskapsendinger og periodevis økning støy kan ventes. Avbøtende tiltak vil
imidlertid kunne redusere disse ulempene vesentlig.
11.3 Alternativ 1B
Alternativet innstilles som nummer 1. Alternativet kan på de fleste punkter forventes
å medføre konsekvenser tilsvarende alternativ 1A. Alternativ 1B anses imidlertid å
kunne legge til rette for en bedre trafikal løsning enn alternativ 1A.
11.4 Oppsummering og anbefaling
Fagtema Alternativ 0 Alternativ 1A Alternativ1B
Forholdet til
0 +++ +++
overordnede planer
Kulturminner 0 0 0
Biologisk
0 0 0
mangfold/naturmiljø
Landskap 0 - -
Forurensning 0 + +
Trafikk 0 + ++
Støy 0 - -
Samlet konsekvens 0 0/+ +
Rangering 3 2 1
62

VEDLEGG
Til planforslaget
I Plankart
Til planbeskrivelsen
II Varsel om oppstart av planarbeid
III Sammendrag av innkomne merknader
IV Risiko- og sårbarhetsanalyse
Til konsekvensutredningen
V Planprogram av 20.5.2010
VI Situasjonsplan Alternativ 0
VII Illustrasjonsplan Alternativ 1A
VIII Illustrasjonsplan Alternativ 1B
IV Rapport fra Fylkeskonservatoren
X Ask Rådgivning. Delutredning Biologisk mangfold/Naturmiljø. (2009)
XI Hjellnes Consult. Delutredning forurensning. (2010)
XII Situasjonsplan Gassbrønner. Tegning 1912-201
XIII Rambøll. Delutredning Støy (2010)
63