Dokument i PDF-format - Likestillings- og diskrimineringsombudet

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering,
skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for
handlingen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven §
16.
En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn
til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens
omstendigheter for øvrig.
Ombudets vurdering
Klager mener at Østfold fylkeskommunes avslag og saksbehandlingspraksis knyttet til
godkjenning av praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget medfører diskriminering av kvinner, i
og med at det ikke stilles like omfattende krav til praksis for å få fagbrevgodkjenning i
mannsdominerte fag. I denne forbindelse sammenligner hun fylkeskommunens praktisering av
reglene med den mer liberale praksisen som utøves i andre fylkeskommuner når det gjelder
dette faget.
Ombudet kan ikke se at klagers argumentasjon kan føre frem. For det første vil ikke en
strengere praksis for godkjenning i kvinnedominerte fag i Østfold fylkeskommune
sammenlignet med praksis i andre fylkeskommuner være et forhold som reiser spørsmål om
diskriminering på grunn av kjønn, i og med at det da ikke er tale om at ett kjønn stilles
dårligere enn et annet.
For det andre sammenligner klager kravene for godkjenning av praksis for fagprøve i ulike fag.
Ulike krav til godkjenning av praksis for fagprøve i ulike fag vil som utgangspunkt ha sin
bakgrunn i at fagene er forskjellige. For at man skal kunne konstatere indirekte diskriminering
må det da foreligge opplysninger som tilsier at det ikke er saklig grunn for å stille ulike krav,
eller at kravene for ett av fagene er satt urimelig lavt eller høyt. Ombudet kan ikke se at det er
fremlagt opplysninger som gir grunn til å tro at så er tilfelle i denne saken.
Side 4 av 5