Kvalitetsstandarder for - Halden kommune

HALDEN KOMMUNE
Kvalitetsstandarder for
MATOMBRINGING
TRYGGHETSALARM
HELSEHJELP I HJEMMET
PRAKTISK BISTAND I HJEMMET
PARKTISK BISTAND OG OPPLÆRING I HJEMMET
INDIVIDUELL PLAN
BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE
STØTTEKONTAKT
AVLASTNING - i eller utenfor institusjon
KOMMUNALT DAGTILBUD FOR DEMENTE
OMSORGSLØNN
TIDSBEGRENSET OPPHOLD I INSTITUSJON (korttidsplass)
LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON
BOLIGER
Halden kommune
Vedtatt av Hovedutvalg for helse og omsorg, 4.juni 2013
2013
2013

INNHOLD:
Kapittel Tittel Side
1 BEGREPSAVKLARINGER 2
2 FORVENTNINGER TIL TJENESTEUTØVER OG TJENESTEMOTTAKER 3
3 MATOMBRINGING 5
4 TRYGGHETSALARM 7
5 HELSEHJELP I HJEMMET 9
6 PRAKTISK BISTAND I HJEMMET 13
7 PARKTISK BISTAND OG OPPLÆRING I HJEMMET 16
8 INDIVIDUELL PLAN 20
9 BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE 21
10 STØTTEKONTAKT 24
11 AVLASTNING - i eller utenfor institusjon 25
12 KOMMUNALT DAGTILBUD FOR DEMENTE 27
13 OMSORGSLØNN 30
14 TIDSBEGRENSET OPPHOLD I INSTITUSJON (korttidsplass) 33
15 LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON 37
16 BOLIGER 40
Vedlegg 44
1

1 BEGREPSAVKLARINGER
I beskrivelsen av Halden kommunes kvalitetsstandarder benyttes mange begrep og
beskrivelser. Vi finner det hensiktsmessig å tydeliggjøre enkelte av disse.
1.1 HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN
Fellesbeskrivelse for alle tjenester i kommunalavdeling Helse og omsorg.
1.2 HJEMMETJENESTEN
Dette er en fellesbeskrivelse av helsehjelp i hjemmet (tradisjonelt kalt
hjemmesykepleien) og praktisk bistand (tradisjonelt kalt hjemmehjelp). I prinsippet
defineres alle tjenester i brukerens hjem som en hjemmetjeneste. Det kalles ofte
«hjemmebaserte tjenester», «helsehjelp i hjemmet» eller «tjenester i hjemmet»,
enten tjenesten ytes av hjemmesykepleien eller for eksempel av personell i en
omsorgsbolig. Begrepet «Hjemmetjenesten» i Halden er samsvarende med
hjemmesykepleien og praktisk bistand (hjemmehjelp).
1.3 INSTITUSJON
I denne sammenheng benyttes institusjonsbegrepet primært om Sykehjem –
beskrevet som punkt d i §1, «Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon».
Begrepet omfavner også avlastningsinstitusjoner for barn under 18 år, institusjon
med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige, aldershjem og
døgnplasser for øyeblikkelig hjelp.
1.4 BRUKER, TJENESTEMOTTAKER
Èn definisjon av begrepet «bruker» er : «En som er mottaker av profesjonelle
tjenester, i eller utenfor institusjon, uavhengig av behandlende profesjon. Et
menneske som selv har definert at det har et behov for å motta profesjonelle
tjenester, eller som mottar disse under tvang.» (Selvhjelp Norge, selvhjelp.no). Vi
benytter begrepet «Tjenestemottaker» som ensbetydende med «bruker». Andre
alternative begrep er for eksempel «klient», «pasient» eller «kunde».
1.5 SØKER
Før man har fått vedtak på tjenester bruker vi fellesbegrepet «søker», dersom man
ønsker/har søkt en kommunal tjeneste.
2

2 FORVENTNINGER TIL TJENESTEUTØVER OG
TJENESTEMOTTAKER
I dette kapittelet er det samlet hvilke forventninger som er gjeldene til tjenesteutøver/-
mottaker.
Enkelte punkter kan være uaktuelle i forhold til enkelte tjenester.
2.1 DETTE KAN FORVENTES AV TJENESTEUTØVER
Tjenesten ytes og dokumenteres i henhold til vedtak
Tjenesteutøver skal samhandle med tjenestemottaker om utførelse av tjenesten
Tjenesteutøver skal opptre høflig og ha respekt for tjenestemottaker som person
Tjenesten ytes med basis i forebyggende og rehabiliterende fokus, med stor vekt
på egenmestring
Tjenesteutøver plikter å informere om relevante tjenester
2.2 DETTE FORVENTES AV TJENESTEMOTTAKER
Det må leveres søknad på tjenestene (unntatt Individuell plan), underskrevet av
søker selv, foresatte, fullmektig eller hjelpeverge/verge.
Som hovedregel skal søker/pårørende fylle ut søknad selv. Dersom man trenger
hjelp til å fylle ut søknad om tjenester, få enkeltvedtaket revurdert eller fremme en
klage på tjenesten/vedtak, kan tjenesteutøver bistå med dette
Tjenestemottaker må gjøre seg godt kjent med vedtaket
Tjenestemottaker må være til stede i hjemmet og det forutsettes at det gis
beskjed dersom man ikke er hjemme til avtalt tid
Tjenestemottaker opptrer høflig og har respekt for tjenesteutøver
Når tjenestemottaker mottar tjenester i hjemmet blir hjemmet automatisk
tjenesteutøvers arbeidsplass. Det forventes at tjenestemottager bidrar til å skape
en god arbeidsplass for den ansatte jf. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven
Dersom det etter vurdering konkluderes med at det er behov for hjelpemidler for
at man skal kunne være selvhjulpen eller behov for hjelpemidler for og fullt ut
kunne gi forsvarlig tjeneste, skal dette oppbevares i hjemmet, jfr
Arbeidsmiljøloven
3

Pleie og omsorg i hjemmet kan ikke tilbys i situasjoner der tjenestemottaker eller
andre i husholdningen viser truende eller voldelig adferd (med mindre
tjenestebehovet er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven §4A-1).
Tjenesteutøver vil melde fra til annen instans (eks. lege, spesialisthelsetjenesten
eller politiet) dersom det vurderes at det er behov for det
Det kreves at hjemmet er utstyrt med nødvendig og tilpasset utstyr husholdningen
til utførelse av arbeidsoppgaven. Tjenesteutøver kan være behjelpelig med å
søke om nødvendige hjelpemidler
Hus eller ringeklokke må være merket med nummer og navn, og det må være lys
utendørs slik at det er lett å finne frem. På vinteren må vei være brøytet og strødd
slik at tjenesteutøver kan komme fram til ytterdør.
Det kreves at hjemmet er i en slik stand at tjenesteutøver kan utføre arbeidet.
Det må være flytende såpe og tørkepapir tilgjengelig, nødvendig utstyr til
personlig hygiene.
Det forutsettes at det ikke røykes mens tjenesteutøver er på besøk, og at det
eventuelt luftes godt før de kommer
Tjenestemottakere som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for
tjenesteutøver. Dyr skal ikke gå løse inne eller utenfor huset når tjenesteutøver er
til stede.
4

KVALITETSSTANDARDER FOR HALDEN KOMMUNE
3 MATOMBRINGING
3.1 HJEMMEL
Matombringing av ferdig middagsmat er ikke lovpålagt og er å betrakte som et
servicetilbud.
Levering av ferdig middagsmat skal bidra til å dekke ernæringsbehovet til innbyggere
som av helsemessige grunner ikke selv er i stand til å ivareta dette på en tilstrekkelig
måte.
3.2 KRITERIER FOR MATOMBRINING
Det må søkes på denne tjenesten
Man må ha et helseproblem som gjør det vanskelig å tilberede måltider. Har man
mulighet for det, anmodes man om å selv ta kontakt med Halden Kommunes
sentralkjøkken på telefon 69 17 25 04 for egen avtale
Middag leveres tilkjørt av Halden ASVO
Informasjon om pris og bestilling får man ved å ringe telefonnummer 69 17 25 04
3.3 BETINGELSER FOR MATOMBRINGNING
Dersom bruker har behov for hjelp til å varme maten, fattes det enkeltvedtak på
”Helsehjelp i hjemmet” og tjenesten utføres av hjemmetjenesten. Dersom
tjenestemottaker har behov for hjelp til å varme maten, er det en forutsetning at bruker
har mikrobølgeovn.
Dersom tjenestemottaker eller pårørende ikke kan åpne døren for sjåføren ved
levering leveres maten til hjemmetjenestens base for videre utlevering.
3.4 SERVICEGRAD
Maten kjøres ut til tjenestemottakers hjem mandag – torsdag, middag for helg leveres
torsdag.
Tjenestemottaker kan selv velge retter ut fra oppsatt meny som distribueres av
sjåføren. Det leveres kun normal porsjon. Hver porsjon er merket med
holdbarhetsdato. Spesialkost kan leveres etter egen avtale.
5

3.5 BETALING
Det sendes ut egen regning fra sentralkjøkkenet 1 gang / måned. Prisen på
middagsmat fastsettes hvert år av kommunestyret. Det kreves betaling for retter som
ikke er avbestilt innen fristen; det vil si innen kl. 12.00 siste virkedag før levering.
Pr mai 2013 er prisen kr 72,- pr tilkjørt porsjon.
6

4 TRYGGHETSALARM
4.1 HJEMMEL
Trygghetsalarm er ikke lovpålagt og er å betrakte som et servicetilbud.
4.2 FORMÅL
Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at den enkelte innbygger kan bo i eget hjem
så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser
og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av
egenmestring.
Trygghetsalarm kan være et verktøy som bidrar til dette. Ved hjelp av trygghetsalarm
skal tjenestemottaker ha mulighet til å tilkalle hjelp i en akuttsituasjon når han/hun føler
seg utrygg eller for eksempel har falt. Alarmens virkeområde er innendørs
Definisjon av: ”Hjelp i en akuttsituasjon”:
En akuttsituasjon er å forstå som en tilstand som tjenestemottakeren kommer i
øyeblikkelig (ikke akuttberedskap- 113) eller i løpet av noen timer, der han/hun må
ha hjelp av omsorgspersonell for å komme seg ut av denne situasjonen.
KRITERIER FOR TILDELING
Det må søkes på denne tjenesten.
Tjenestemottaker må være tilknyttet telefon linje/nett
Tjenestemottaker må være i stand til å forstå trygghetsalarmens funksjon og
vurdere definisjonen på Hjelp i en akutt situasjon.
Typiske faktorer som legges til grunn :
o Redusert bevegelighet med fare for fallulykker
o Stor grad av utrygghet
o Kronisk sykdom som hindrer bruk av vanlig telefon
7

4.3 BETINGELSER FOR TRYGGHETSALARM I OMSORGSBOLIGER
Omsorgsboligene har samme betingelser for trygghetsalarm som for øvrig, med noen
justeringer. Det benyttes et skjema der man inngår en avtale når man får tildelt
trygghetsalarm. Denne avtalen beskriver hva som er aktuelt for det enkelte stedet -
eksempel på dette finnes som vedlegg til kvalitetsstandardene (vedlegg 1).
4.4 BETINGELSER FOR TILKNYTTING AV PRIVAT ALARM
Når det foreligger vedtak om tjenesten trygghetsalarm, kan tjenestemottaker
anskaffe egen/privat alarm som tilknyttes Halden Legevakt
Det er hjemmetjenesten i Halden kommune som deretter får beskjed og rykker ut
Tjenestemottaker betaler en månedlig egenandel for oppkobling
Vedlikehold, reparasjoner, skader eller tap av utstyr (f.eks mistet smykke) dekkes
av eieren selv
Kommunen forbeholder seg rett til å oppheve vedtaket vedrørende trygghetsalarm
dersom den ikke brukes i henhold til hensikten
Privateide alarmer innløses IKKE når tjenesten avsluttes
Tjenestemottaker eller pårørende skal si opp avtalen når behovet for
trygghetsalarm er opphørt
4.5 KVALITETSKRAV TIL TJENESTEN TRYGGHETSALARM
Tjenestemottaker får opplæring i bruk av trygghetsalarmen
Tjenestemottaker skal motta svar fra Halden Legevakt innen 5 minutter etter utløst
alarm
Har tjenestemottakeren behov for hjelp, skal tjenesten være på plass så raskt som
mulig
Alarmene gjennomfører automatisk daglig sjekk av overføring av signaler, dette
fanges opp med melding fra Halden Legevakt
Daglig sjekk av overføring av signaler koster 1 tellerskritt
4.6 EGENBETALING
Egenandel for oppkobling mot Halden Legevakt er pr mai 2013 kr 165,- pr måned.
Egenandelen fastsettes årlig av kommunestyret.
8

5 HELSEHJELP I HJEMMET
5.1 HJEMMEL
Lov om pasient- og brukerrettigheter § 2-1 a) og Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester § 3-2, pkt 6 a)
5.2 FORMÅL
Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at den enkelte innbygger kan bo i eget hjem
så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser
og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av
egenmestring.
Helsehjelp i hjemmet innvilges til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i
kommunen og fyller vilkårene for å motta helsehjelp.
5.3 VILKÅR FOR TILDELING AV HELSEHJELP I HJEMMET
Det må leveres søknad på denne tjenesten, underskrevet av søker selv, foresatte,
fullmektig eller hjelpeverge/verge.
Unntak : Ved akutt behov for hjelp kan man etter nøye helsefaglig vurdering
iverksette hjelpetiltak i påvente av behandling av søknaden.
Den som skal motta hjelp må være hjemmeboende
Hjelpebehovet må være av helsemessig art og bygge på en helsefaglig vurdering
Søker må ha en kortvarig eller kronisk sykdom/funksjonshemming som medfører
behov for helsehjelp i eget hjem, dersom man ikke kan få/nyttiggjøre seg denne
hjelpen annet sted
9

5.4 TJENESTEN YTES I HENHOLD TIL FØLGENDE STANDARD ETTER
INDIVIDUELL VURDERT BEHOV OG INNVILGET ENKELTVEDTAK
5.4.1 Rehabilitering
Hjemmebaserte tjenester yter nødvendig bistand for å fremme en
rehabiliteringsprosess i hjemmet. Tjenesten ytes i en tidsbegrenset periode etter
kartlegging og vedtak
5.4.2 Ernæring
Tilrettelegging av måltider blir individuelt vurdert
Bistand til oppvarming av ferdig tilberedt middag (se kapittel 3 om matombringing).
Det stilles vilkår om mikrobølgeovn ved behov for hjelp til å varme middag.
Nødvendig bistand til inntak av mat og drikke
Nødvendig bistand til å administrere sonde ernæring
5.4.3 Personlig stell og omsorg
Bistand til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, samt på- og avkledning
Bistand til tannpuss/ munnstell
Bistand til dusj/bad, samt hårvask etter individuelt vurdert behov
Hårstell forøvrig og ordinær fotpleie må man selv sørge for gjøres av frisør og
fotpleier
Nødvendig bistand til barbering.
Nødvendig bistand til bruk av tannproteser, briller og høreapparat.
Nødvendig bistand ved naturlige funksjoner som toalettbesøk, bruk av
inkontinensutstyr, stell av stomi, kateterisering og stell av ulike typer katetre.
Tilpasset bistand med tanke på forebygging av trykksår og kontrakturer.
5.4.4 Tilsyn
Tilsyn i form av besøk eller telefonoppfølging fra tjenesteyter ytes ikke.
5.4.5 Sårbehandling
Sårbehandling der hjemmesykepleien anmodes om å bistå skal være vurdert av
lege
10

Hjelp til sårskift skal som hovedregel utføres hos fastlegen. Hjelp til sårskift, ytes
kun til de som ikke er fysisk i stand til og nytte egen lege eller poliklinikk, sårskift
ytes kun unntaksvis i helgene og røde dager
Der hjemmetjenesten bistår med sårskift må det foreligge faglig begrunnelse for at
sårstell må utføres av fagperson
Det kan gis opplæring til tjenestemottaker eller pårørende slik at man selv kan
utføre sårskiftet
5.4.6 Bistand til å administrere medisiner kan innvilges :
når det etter individuell vurdering ikke er mulig å administrere medisiner i privat
multidoseordning
ved kortvarige kurer eks mot infeksjoner
medisinering med hyppige endringer
når tjenestemottaker må ha hjelp til å ta medisiner
5.4.7 Prøver, undersøkelser, injeksjoner o.l.
Dette skal som hovedregel foretas hos egen fastlege
Sårbehandling, prøver, injeksjoner, infusjoner (i venekateter/infusjonspumpe) ,
innhalasjoner (forstøver), blodtrykk, puls og blodsukker gis etter kartlegging, faglig
vurdering og tildeles i form av enkeltvedtak. Det er den helsefaglige vurderingen
som skal ligge til grunn når det innvilges vedtak på disse tjenestene.
5.4.8 Mestringssamtaler/støttesamtaler
Innvilges fortrinnsvis til personer som på grunn av helsesvikt har behov for veiledning
til å mestre sin hverdag/ situasjon. Tjenesten kan ytes individuelt eller i grupper. Det
gjøres avtale i hvert enkelt tilfelle hvorvidt tjenesten skal ytes i tjenestemottakerens
hjem eller på annen avtalt arena.
Fokusområder kan være å kartlegge ressurser, mestringsstrategier, hjelp til å
sortere/strukturere tanker/tankekaos, «ventilering» av følelser.
11

5.4.9 Omsorg ved livets slutt
Helse- og omsorgstjenesten kan tilrettelegge for omsorg ved livets slutt i hjemmet.
Tjenesten kan sørge for at:
tjenestemottaker mottar best mulig pleie og stell
det blir avklart samhandling mellom hjemmetjenesten, pårørende, behandlende
sykehus og/eller fastlege
det tilstrebes god smerte- og symptomlindrende behandling i samarbeid med
behandlende lege
5.5 OPPGAVER SOM IKKE INNGÅR I TJENESTEN
Følge til lege, sykehus eller korttidsopphold, med mindre det er nødvendig for å
sikre medisinsk oppfølging
De tjenester brukeren kan benytte seg av andre steder utføres ikke
Hente medisiner på apotek der andre kan utføre dette
Tjenesteutøver har ikke anledning til å transportere tjenestemottaker i tjenestebil
eller egen personbil
5.6 EGENBETALING
Det er ingen egenandel for helsehjelp i hjemmet
12

6 PRAKTISK BISTAND I HJEMMET
6.1 HJEMMEL
Lov om pasient- og brukerrettigheter § 2-1 a) og Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester § 3-2, pkt 6, bokstav b.
6.2 FORMÅL
Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at den enkelte innbygger kan bo i eget hjem
så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser
og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av
egenmestring.
Praktisk bistand i hjemmet tildeles til innbyggere i kommunen som ikke kan dra
omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å
greie nødvendige gjøremål. Ved tildeling tas hensyn til husstandens samlede
ressurser for å ivareta nødvendige gjøremål.
Tjenesten vektlegger verdien av egenmestring. Utgangspunktet er at
tjenestemottaker bidrar så langt mulig med det man kan, eller kan trenes opp til.
6.3 TJENESTEN PRAKTISK BISTAND YTES I HENHOLD TIL FØLGENDE
STANDARD ETTER INDIVIDUELT VURDERT BEHOV OG INNVILGET
ENKELTVEDTAK
6.3.1 Nødvendig renhold
Rengjøring i form av gulvvask, støvsuging, støvtørring og vask av bad
utføres normalt 1,5 time hver 4. uke og begrenses inntil 60 kvm og av rom som er i
daglig bruk (stue, kjøkken, soverom, bad samt evt gang).
Støvsuging og gulvvask utføres der vi kommer til, møbler og store tepper flyttes
ikke.
Bistand til oppvask av kjøkkenutstyr gis inntil 3 ganger pr. uke.
I jul- og påskeukene samt andre helligdager bortfaller renhold. I sommerferien
reduseres renholds bistanden etter individuell vurdering.
13

6.3.2 Annet husarbeid
Sengetøy skiftes 1 gang pr. 3. uke, eller etter en individuell vurdering
Tømming av søppel inntil 3 ganger i uken
Henting av post utføres unntaksvis og maks 3 ganger i uken.
6.4 OPPGAVER SOM IKKE INNGÅR I TJENESTEN
Storrengjøring av tak og vegger, støvsuging av møbler, vindusvask, boning av
gulv, dra ut store og tunge tepper, puss av sølvtøy og kobber, innvendig vask av
skap o.l.
Støv tørking der det er mye pyntegjenstander
Innglassede uterom, balkong anses ikke som stue
Huslige oppgaver i forbindelse med gjester og voksne, hjemmeboende barn.
Hagearbeid; stell av blomsterbed, klippe gress o.l.
Hjelp til snømåking gis som hovedregel ikke
Hjelp til husdyrhold
Hjelp til flytting
Hjelp til utvendig trappevask og vask i felles arealer, der det ikke inngår i
tjenestemottakers leieforpliktelser
Følge til lege, sykehus, korttidsopphold
Tjenesten yter ikke bistand som følge til handling eller andre sosiale aktiviteter
Hente medisiner på apotek der andre kan utføre dette
Tjenesteutøver har ikke adgang til å benytte tjenestemottakers bankkort for å hente
kontanter. Håndtering av kontanter kan kun gjøres ved gyldig fullmakt eller etter
egen disponeringsavtale med hjelpeverge.
Stryke tøy, reparasjon av tøy utføres ikke
Tjenesteutøver har ikke anledning til å transportere tjenestemottaker i tjenestebil
eller egen personbil
6.5 EGENBETALING
Det betales egenandel for praktisk bistand på grunnlag av pasientens/husstandens
samlede inntekt, jf Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester
av 16.12.2011, kap 2.
14

Minstesats av egenbetaling er statlig fastsatt, de øvrige satsene fastsettes av
kommunestyret årlig.
15

7 PRAKTISK BISTAND OG OPPLÆRING I HJEMMET ETTER
INDIVIDUELT VURDERT BEHOV OG INNVILGET
ENKELTVEDTAK
7.1 HJEMMEL
Lov om pasient- og brukerrettigheter § 2-1 a) og Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester § 3-2, pkt 6, bokstav b.
7.2 FORMÅL
Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at den enkelte innbygger kan bo i eget hjem
så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser
og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av
egenmestring.
Praktisk bistand og opplæring i hjemmet tildeles til innbyggere i kommunen som ikke
kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig
hjelp for å greie nødvendige gjøremål.
Tjenesten kan ytes i form av veiledning, opplæring, tilrettelegging eller praktisk
utførelse av oppgaver tjenestemottaker ikke kan klare selv.
Tjenesten vektlegger verdien av egenmestring.
7.3 FØLGENDE TJENESTER KAN INNGÅ I VEDTAK OM PRAKTISK BISTAND
OG OPPLÆRING
Utgangspunktet for tjenesten er veiledning og opplæring, og at
tjenestemottaker deltar og bidrar så langt mulig med det man kan.
7.3.1 Planlegging og strukturering av egen hverdag
Opplæring i ADL – ferdigheter.
Lage struktur over daglige gjøremål ved bruk av dag- og ukeplan og ved bruk av
hensiktsmessig og tilgjengelig velferdsteknologi.
Bistand til å ivareta økonomi i samarbeid med hjelpeverge eller nærmeste
pårørende.
16

Bistand til å opprette kontakt/følge opp avtaler med NAV og andre instanser.
7.3.2 Sosiale aktiviteter/ ferdigheter
Opplæring i selvbestemmelse /selvhevdelse, myndiggjøring og brukermedvirkning.
Opplæring i sosiale ferdigheter og/eller adferdsregulerende tiltak.
Veiledning og realitetsorientering.
Bistand til nettverksbygging.
Bistand til å komme i gang/motivering til dagtilbud og fritidsaktiviteter.
7.3.3 Nødvendige ærender
Bistand til å bestille nødvendige hygieneprodukter.
Bistand til å betale regninger via brevgiro, hente post i umiddelbar nærhet til bolig.
Brukere bør i størst mulig grad opprette avtalegiro.
Bistand til å bestille brensel og nødvendig hjelp til å hente inn ved og parafin
dersom det ikke er mulighet for å installere andre oppvarmingskilder. For at denne
tjenesten skal ytes, stilles det vilkår om at ved o.l er lagret i umiddelbar nærhet til
boligen, og på en måte som sikrer lett tilgjengelighet for jenesten.
Bistand til å bestille matvarer fra butikk som fortrinnsvis utfører varetransport, eller
handle i nærmeste butikk der varetransport ikke er tilgjengelig 1 gang i uka.
Nødvendig bistand til mottak av dagligvarer.
7.3.4 Nødvendig renhold
Rengjøring i form av gulvvask, støvsuging, støvtørring og vask av bad
utføres normalt 1,5 timer hver 4. uke og begrenses inntil 60 kvm og av rom som er i
daglig bruk (stue, kjøkken, soverom, bad samt evt gang).
Støvsuging og gulvvask utføres der vi kommer til, møbler flyttes ikke
I jul- og påskeukene samt andre helligdager bortfaller renhold. I sommerferien
reduseres renholds bistanden, ut i fra en individuell vurdering.
7.3.5 Annet husarbeid (praktisk bistand) som kan inngå i tjenesten
Sengetøy skiftes 1 gang pr. 3. uke eller etter en individuell vurdering
Nødvendig bistand til maskinvask av klær, samt rydding av tøy, ytes normalt 1
gang pr. uke.
Tømming av søppel, henting av post
17

7.3.6 Koordinering av tjenester
Individuell plan omhandles i kapittel 7
7.3.7 Kommunal handleordning
Man kan søke om bistand til handling gjennom kommunal handleordning.
Bestilling av matvarer fra COOP til hjemmeboende kan benyttes dersom man ikke kan
handle selv eller har noen andre som kan bistå med dette. Avtale kan opprettes om
bestilling/levering av matvarer hjem en gang i uken.
Kostnad for utkjøring debiteres fra ASVO.
7.4 OPPGAVER SOM IKKE INNGÅR I TJENESTEN
Storrengjøring av tak og vegger, Støvsuging av møbler, vindusvask, boning av
gulv, dra ut store og tunge tepper, puss av sølvtøy og kobber, innvendig vask av
skap o.l.
Støv tørking der det er mye pyntegjenstander
Innglassede uterom, balkong anses ikke som stue
Huslige oppgaver i forbindelse med gjester og voksne, hjemmeboende barn
Hagearbeid; stell av blomsterbed, klippe gress o.l.
Hjelp til snømåking gis som hovedregel ikke.
Hjelp til husdyrhold.
Hjelp til flytting.
Hjelp til utvendig trappevask og vask i felles arealer i f.eks blokk
Følge til lege, sykehus, korttidsopphold med mindre det er nødvendig for å sikre
tilstrekkelig medisinsk oppfølging med tanke på tjenesteutøvelsen.
Hjemmetjenesten yter ikke bistand som følge til handling eller andre sosiale
aktiviteter.
Henting av medisiner på apotek dersom man har andre som kan utføre dette.
Tjenesteutøver har ikke adgang til å benytte tjenestemottakers bankkort for å hente
kontanter. Håndtering av kontanter kan kun gjøres ved gyldig fullmakt eller etter
egen disponeringsavtale med hjelpeverge.
Stryking av tøy, samt reparasjon og sømarbeid utføres ikke.
Tjenesteutøver har ikke anledning til å transportere tjenestemottaker i tjenestebil
eller egen personbil.
18

7.5 EGENBETALING
Det betales egenandel for den delen av tjenesten som betraktes som praktisk
bistand, på grunnlag av pasientens/husstandens samlede inntekt, jf Forskrift om
egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester av 16.12.2011, kap 2.
Minstesats av egenbetaling er statlig fastsatt, de øvrige satsene fastsettes av
kommunestyret årlig.
19

8 INDIVIDUELL PLAN
8.1 HJEMMEL
Individuell plan er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 7-1.
Kommunen skal tilby koordinator etter §7-2 og kommunen skal ha en koordinerende
enhet etter §7-3.
8.2 FORMÅL
Individuell plan skal bidra til en helhetlig og koordinert tjeneste for
tjenestemottakere/pasienter som har behov for to eller flere helse- og
omsorgstjenester. Det må være behov for langvarige og koordinerte tjenester.
8.3 TILDELINGSKRITERIER/MÅL
Tjenestemottaker kan be om å få utarbeidet en individuell plan.
Kommunen har plikt til å på eget initiativ vurdere om en person bør få tilbud om
individuell plan, men man skal ikke utarbeide individuell plan mot
tjenestemottakerens vilje (jfr merknader til §7-1)
Det skal foretas en konkret vurdering av tjenestemottakerens behov for individuell
plan
Kommunen tilbyr etter §7-2 bistand til koordinering av Individuell plan:
o Koordinator setter opp plan sammen med tjenestemottaker
o Koordinator leder ansvarsgruppemøter og koordinerer øvrige
deltagere/gjøremål
20

9 BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE
9.1 HJEMMEL
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er hjemlet i lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester § 3-8. Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter § 3-
2, pkt 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring organisert som brukerstyrt
personlig assistanse.
Prinsipper for administrering av BPA er beskrevet i: Rundskriv I-20/2000 og
Rundskriv I-15/2005.
9.2 FORMÅL
Brukerstyrt personlig assistanse er en måte å organisere praktisk bistand på.
Intensjonen med ordningen er at bruker skal få et mest mulig selvstendig liv.
Forutsetningen er at bruker eller dens representant skal være arbeidsledere for sine
hjelpere.
9.3 TILDELINGSKRITERIER / VILKÅR
Det må søkes på tjenesten
Søker eller representant for denne må være myndig og kunne inneha
arbeidslederrollen
Søker må være bosatt i kommunen
Tjenestemottaker/arbeidsleder må forplikte seg til å delta på opplæringsprogram,
inngå samarbeidsavtale og forhold seg til gjeldende arbeidsbestemmelser
Tjenester som kan falle inn under ordningen er praktisk bistand og opplæring i
hjemmet og støttekontakt. Tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven § 3-2, pkt 6
bokstav a, helsetjenester i hjemmet av medisinskfaglig bistand, skal i prinsippet ikke
inngå i ordningen. Brukerstyrt personlig assistanse kan i slike tilfeller kombineres
med ordinære hjemmetjenester. Omfanget av tjenesten skal tilsvare hva kommunen
ville ytt av tjenester gjennom de ordinære omsorgstjenestene. Det skal være
vurdert at BPA er det mest hensiktmessige tilbudet til tjenestemottaker. Hensynet til
om BPA er den beste utnyttelsen av kommunens ressurser skal være ivaretatt.
21

Ved førstegangs vedtak om BPA vil vedtaket ha en begrenset tidsramme på inntil et
år. Det vil bli foretatt en evaluering av ordningen, tjenestemottakers behov og de krav
som kommunen setter til arbeidsleder.
Det er tre ulike måter å praktisere BPA på :
Kommunal drift – kommunen har arbeidsgiveransvar og tjenestemottaker er
arbeidsleder
Andelslag – arbeidsgiveransvaret er plassert i et andelslag og tjenestemottaker er
arbeidsleder
Tjenestemottaker er både arbeidsleder og arbeidsgiver i ordningen
9.4 KRAV TIL ARBEIDSLEDELSE
Arbeidsleder (tjenestemottaker) må lage en stillingsinstruks og sette opp
arbeidsplaner/ turnus ut fra sine behov og arbeidstidsbestemmelser hjemlet i
arbeidsmiljøloven.
Tjenestemottaker deltar i ansettelsesprosessen.
Tjenestemottaker må vurdere ut fra vedtaket, egne behov og arbeidstidsreglement
hvor mange assistenter som skal ansettes.
9.5 TYPER FUNKSJONSSVIKT HVOR BPA KAN VURDERES
Personer som har et omfattende og sammensatt tjenestebehov i dagliglivet, både i
og utenfor hjemmet.
Søker må ha egeninnsikt og ressurser til et aktivt og sosialt liv i og utenfor
hjemmet.
Bistandsbehov av praktisk bistand og opplæring i hjemmet bør i hovedsak
være vurdert til mer enn 20 timer / uke, før BPA tildeles.
I særlige tilfeller der tjenestemottaker er mindreårig eller psykisk utviklingshemmet,
bor utenfor institusjon og ikke selv kan være arbeidsleder, kan ordningen gis ved at
det oppnevnes en arbeidsleder.
22

9.6 TYPER FUNKSJONSSVIKT HVOR BPA IKKE TILDELES
Tjenesteytelser som krever medisinsk og faglig kompetanse som hjemles i lov om
helse- og omsorgstjenester § 3.2, pkt 6, bokstav a, skal normalt ikke organiseres
gjennom BPA.
9.7 EGENBETALING
For den delen av vedtaket som anses som praktisk bistand i hjemmet betales
egenandel pr. måned, avhengig av husstandens samlede inntekt. Minstesats
fastsettes statlig, de øvrige satsene fastsettes hvert år av kommunestyret.
23

10 STØTTEKONTAKT
10.1 HJEMMEL
Lov om helse- og omsorgstjenester § 3-2 første ledd, pkt 6, bokstav b).
10.2 FORMÅL
Formålet med støttekontakt er å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid.
10.3 KRITERIER
Søkeren må bo eller oppholde seg i kommunen
Søkeren må ha et særlig hjelpebehov på grunn av funksjonshemming, psykisk
lidelse og eller behov for praktisk og sosial tilrettelegging.
Personen må være avhengig av ledsager eller ha behov for hjelp til daglige
funksjoner for å få innvilget støttekontakt.
Hjelpebehovet kan være av varig eller forbigående karakter.
10.4 ORGANISERING / OMFANG
Støttekontakter som engasjeres er i hovedsak personer uten spesifikk
helsefagbakgrunn.
Det inngås avtale med den enkelte støttekontakt om engasjement til enkeltpersoner
og/eller til grupper tjenestemottakere.
24

11 AVLASTNING I ELLER UTENFOR INSTITUSJON
11.1 HJEMMEL
Lov om helse- og omsorgstjenester § 3-2 første ledd, pkt 6, bokstav d).
11.2 FORMÅL
Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at den enkelte innbygger kan bo i eget hjem
så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser
og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av
egenmestring.
Avlastning kan gis i form av døgnopphold i institusjon eller avlastningsbolig, ulike
tilbud på dagtid eller som avlastning i privat hjem. Avlastning kan altså ha ulike
former og gjennomføring av avlastningstiltak vil vurderes i hver enkeltsak ut fra hva
som er mest hensiktsmessig.
11.3 HVEM KAN FÅ TJENESTEN
Avlastning er en tjeneste som tildeles til den som yter særlig tyngende
omsorgsarbeid til en som er omsorgstrengende, ikke mot den som skal ivaretas i
avlastningstiltaket. Avlastningstiltak har til hensikt å sørge for nødvendig ferie og fritid
for personer som utfører et særlig tyngende omsorgsarbeid for en annen.
11.4 TILDELINGSKRITERIER
Omsorgsarbeidet må være vurdert som særlig tyngende
Den omsorgstrengende må være helt avhengig av hjelp fra omsorgsyter for å
kunne bo i eget hjem
Avlastning innvilges kun når søknaden er begrunnet i omsorgsyters behov for
fritid og omhandler særlig tyngende omsorgsoppgaver
Avlastning innvilges ikke ved direkte utskriving fra sykehus
25

11.5 BETINGELSER SOM GJELDER FOR AVLASTNINGSOPPHOLD
Avlastning er et tiltak etter helse og omsorgstjenesteloven §3-2 første ledd, pkt
6,bokstav d) og er jf forarbeider til loven videreført som avlastning for pårørende.
Det er således ikke en helsetjeneste
Avlastning tildeles til pårørende som har et særlig tyngende omsorgsarbeid
Avlastningsopphold i institusjon innebærer kost og losji og nødvendig stell og pleie.
Tjenestemottaker må fortrinnsvis medbringe spesialutstyr
Tjenestemottakere som tildeles avlastning kan ikke forvente å få enerom under
oppholdet
11.6 EGENBETALING
Det er ingen egenbetaling for avlastningstiltak.
26

12 KOMMUNALT DAGTILBUD FOR DEMENTE
12.1 HJEMMEL
Dagsenter for demente er ikke hjemlet i lov. Vedtak om tildeling av omsorgsbolig er å
betrakte som enkeltvedtak og kan påklages, jfr. Forvaltningsloven §28.
Klageinstansen er kommunal klagenemd.
12.2 FORMÅL
Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at den enkelte innbygger kan bo i eget hjem
så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser
og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av
egenmestring.
Tilbudet skal bidra til å styrke tjenestemottakerens egen innsats for å oppnå best
mulig funksjons- og mestringsevne.
Dagtilbud benyttes aktivt som et ledd i å tildele tjenester på beste effektive
omsorgsnivå og skal bidra til å kunne bo lengst mulig i eget hjem Tilbud om
varierte og tilpassede aktiviteter med formål om å opprettholde/ bedre
funksjonsnivå
Sosial stimulering for hjemmeboende som av ulike årsaker ikke har mulighet til å få
sitt sosiale behov dekket i andre sammenhenger
Avlastning for pårørende – hvor bruker er avhengig av kontinuerlig tilsyn fra
ektefelle eller annen omsorgsperson
Vurdering av tilstand og funksjonsnivå fysisk og mentalt med tanke på å kartlegge
framtidige omsorgsbehov.
12.3 KRITERIER FOR INNTAK TIL DAGTILBUD FOR DEMENTE
Dagtilbudet skal bidra til å utsette behov for heldøgns omsorgstilbud
Søker har behov for bistand til å få dekket sitt behov for sosial stimulering.
Faktorer som tillegges vekt:
o Demensdiagnose
o Symptomer på angst, tiltaksløshet eller depresjon
o Ernæringstilstand
o Pårørendes behov for avlastning
27

Personer som får innvilget dagtilbud, men ikke benytter det regelmessig, mister
tilbudet.
12.4 KVALITETSSTANDARD FOR DAGTILBUD FOR DEMENTE
Dagtilbud tildeles for en tidsbegrenset periode.
Søkeren skal sammen med vedtak om dagtilbud få nødvendig informasjon om
tilbudet.
Dagtilbudet har et system av prosedyrer som sikrer kvaliteten på de tjenester som
gis.
12.4.1 Dagtilbudet
Tjenestetilbudet skal i størst mulig grad gi personen trygghet og forutsigbarhet.
Målsetningen med dagtilbudet står presisert i enkeltvedtaket.
Individuelle ønsker og behov kartlegges og tas hensyn til i tilrettelegging av
aktiviteter og tiltak, men legges i hovedsak opp til gruppeaktiviteter.
All aktivitet og omsorg tar utgangspunkt i respekt for det enkelte menneskets
egenverd og livsførsel. Dette innebærer blant annet å vise respekt for personens
verdier og vaner uansett livssyn og personlige oppfatninger.
Individuell tilrettelegging gjøres i den grad det er forenlig med den enkeltes
forutsetninger, drift av dagtilbudet og av hensyn til andre deltakere.
Dagtilbudet legger vekt på måltidene som en arena for sosialt fellesskap hvor
matlysten stimuleres og bidrar på en positiv måte til å dekke den enkeltes
ernæringsbehov.
For å kunne opprettholde egenomsorgsevnen, skal tjenesteyteren i minst mulig
grad ta over funksjoner brukeren selv kan utføre.
Tjenesteyter skal legge vekt på å stimulere personens egenmestring gjennom
praktisk veiledning og støtte
Ansatte ved dagtilbudet har ansvar for å dokumentere og videreformidle
informasjon om tjenestemottakeren som er relevant for den øvrige
omsorgstjenesten.
28

12.5 TILSTANDER SOM IKKE BERETTIGER TIL DAGTILBUD FOR PERSONER
MED DEMENS
Personer som har mulighet til å benytte seg av andre typer tilbud om sosial
deltakelse eller aktivitet, blir ikke prioritert til dagtilbudet.
Tjenestemottakere som har vedtak om dagtilbud, men har tilbud om korttidsplass i
perioder, benytter vanligvis ikke dagtilbudet i perioder hvor de er inne på
korttidsplass.
Tjenestemottakere som har heldøgns omsorgstilbud prioriteres ikke til dagtilbudet
12.6 EGENBETALING
Det betales egenandel for skyss til dagtilbudet. Sats fastsettes av kommunestyret.
Tjenestemottaker betaler egenandel for måltider/deltakelse.
29

13 OMSORGSLØNN
13.1 HJEMMEL
Omsorgslønn er hjemlet i Lov om helse- og omsorgstjenester §3-6 ”kommunen skal
ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.”
Bestemmelsen pålegger kommunen å ha tilbud om omsorgslønn til personer som har
et særlig tyngende omsorgsarbeid, men ingen har rettskrav på omsorgslønn. Det er
kommunen som etter en helhetlig vurdering avgjør om omsorgslønn skal gis og i
tilfelle hvor mange timer som blir innvilget.
Rundskriv I-42/98 gir kriterier for utmåling og omfang av tjenesten.
13.2 FORMÅL/KRITERIER
Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at den enkelte innbygger kan bo i eget hjem
så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser
og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av
egenmestring.
Omsorgslønn er en tjeneste som tildeles etter helhetlig vurdering, og tar
utgangspunkt i Rundskriv I-42/98 og Tilleggsrundskriv I-1/93 til Lov om sosiale
tjenester. Av særlige relevante momenter nevnes:
Om omsorgsarbeidet er særlig tyngende
Om omsorgsarbeidet gjelder nødvendige omsorgsoppgaver
Om omsorg fra søkeren er det beste for den som trenger hjelp
Kommunenes ressurser
Om søkeren utfører omsorgsarbeid som ellers ville ha hørt inn under helse og
omsorgstjenesten sin oppgave
13.3 GRUNNPRINSIPP OM OMSORGSLØNN
Ordningen omfatter både gifte og andre frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt,
og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn.
30

For å sikre at den som trenger omsorg får dekket sine behov, må kommunen i
hvert enkelt tilfelle vurdere om omsorgsyteren er i stand til å gi forsvarlig omsorg.
Inntektstap er ikke noe vilkår for å få omsorgslønn. Det vil si at kommunen ikke
skal ta hensyn til søkers økonomi i vurderingen av omsorgslønn.
Omsorgslønn ytes ikke som en direkte kompensasjon time for time for det
omsorgsarbeidet som utføres.
Mottaker av omsorgslønn regnes ikke som ansatt i Halden kommune, men som
oppdragstaker.
13.4 FORHOLDET TIL HJELPESTØNAD
Hjelpestønad er hjemlet i folketrygdloven §6-4.
Rundskriv utarbeidet av Rikstrygdeverkets Uførhetskontor 01.05.97, Sist endret nov.
2001, beskriver forholdet mellom hjelpestønad og omsorgslønn. Det vises til Ot.prp
nr. 29 (1995-96) ”Det klargjøres at kommunal omsorgslønn er subsidiær i forhold til
hjelpestønad, og at kommune kan ta hensyn til dette.”
Det beskrives videre under §6-4 Sjette ledd annet punktum – Kommunens adgang til
å ta hensyn til hjelpestønad:
”I praksis innebærer bestemmelsen at kommunen kan tilskynde at medlemmet
fremsetter krav om hjelpestønad før man tar stilling til om og med hvilket beløp
omsorgslønn skal ytes i tillegg til en eventuell hjelpestønad.”
Halden kommune krever at alle søkere til omsorgslønn fremmer søknad om
hjelpestønad i forbindelse med innsending av søknad om omsorgslønn.
Saksbehandler bistår søker i å fremme en slik søknad dersom søker trenger hjelp til
det. For omsorgstrengende personer under 18 år, kreves at det søkes om forhøyet
hjelpestønad.
Kommunen tar hensyn til innvilget beløp for hjelpestønad ved utmåling av
omsorgslønn.
31

13.5 UTMÅLING AV OMSORGSLØNN
For å sikre en mest mulig enhetlig praksis har Halden kommune ved Koordinerende
fellestjeneste utarbeidet en utregningsmodell for beregning av omfanget av særlig
tyngende omsorgsarbeid.
32

14 TIDSBEGRENSET OPPHOLD I INSTITUSJON
(KORTTIDSPLASS)
14.1 HJEMMEL
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester §3-2, pkt 6, bokstav c).
og lov om pasient- og brukerrettigheter § 2-1a).
Tjenesten ytes etter Forskrift for sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie,
Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting og Forskrift om en
verdig eldreomsorg.
14.2 FORMÅL
Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at den enkelte innbygger kan bo i eget hjem
så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser
og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av
egenmestring.
Korttidsopphold er tidsbegrenset opphold i institusjon som tilbys når det i en kortere
periode er behov for heldøgns omsorg i institusjon. Korttidsopphold kan tildeles ut fra
forskjellige kriterier og har forskjellige målsettinger. Målsettingen med oppholdet
beskrives i enkeltvedtaket. Det er en målsetting at pasienter i korttidsopphold skal
rehabiliteres så langt det er mulig.
Korttidsoppholdet benyttes aktivt som ledd i å tildele tjenester på beste effektive
omsorgsnivå.
14.3 KORTTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM
14.3.1 Somatiske korttidsplasser
Rehabilitering, mobilisering, medisinsk behandling og korttidsopphold for kronisk
syke og personer med komplekse og sammensatte behov.
Etterbehandlingstilbud/videreføring av behandling og mobilisering etter
sykehusopphold for pasienter som fremdeles trenger tett medisinsk
oppfølging/behandling før utskrivelse til hjemmet. Dette kan innebære medisinsk
behandling med samtidig kontinuerlig sykepleiefaglig observasjon.
Korttidsopphold for pasienter overført fra sykehus til kommune:
33

o Pasientkoordinator vurderer pasientens aktuelle tilstand, funksjonsnivå,
fysisk og mentalt basert på informasjon fra sykehus. Koordinerer
pasientene til riktig omsorgsnivå internt i kommunen. Hovedfokus er
mobilisering og rehabilitering. Ansvarlig sykepleier og lege vurderer
fortløpende pasientens tilstand og funksjonsnivå med tanke på tiltak,
behandling og framtidig omsorgsnivå.
Korttidsopphold intermediæravdeling:
o Innleggelse vurderes av fastleger og legevaktsleger i forhold til
innleggelseskriterier som fremgår av samarbeidsavtalen og prosedyrer i
Enhet sykehjem. Dette er et tilbud istedenfor sykehusopphold for
pasienter med akutte tilstander eller forverring av kroniske tilstander,
som f.eks. infeksjoner, hjertesvikt, alvorlig dehydrering, KOLS og
smerter etter fall eller brudd som ikke skal opereres.
14.3.2 Rehabiliteringsopphold ved Rehabiliteringsavdelingen
Tidsbegrenset rehabiliteringsopphold der det er et forventet
rehabiliteringspotensiale etter medisinsk vurdering, og det kreves en bred
tverrfaglig oppfølging.
Pasienter med funksjonsproblem og som har behov for assistanse til å nå eller
holde ved like sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle, psykiske og
sosiale funksjonsnivå.
Tilbudet blir kun gitt til de som kan nyttiggjøre seg tilbudet og som er motivert/kan
motiveres til å selv aktivt delta i rehabiliteringsprosessen.
14.3.3 Palliasjon ved Lindrende enhet
Uhelbredelig kreftsykdom eller andre kompliserte lidelser med behov for lindrende
behandling og omsorg med kort forventet levetid.
Justering av symptomlindrende behandling.
Rehabilitering tilbake til hjemmet der det er ønskelig og mulig
God symptomlindrende behandling, pleie og omsorg inntil døden.
34

14.4 TILSTANDER SOM IKKE BERETTIGER TIL TIDSBEGRENSETOPPHOLD I
INSTITUSJON
I tilfeller der nødvendig helsehjelp kan gis på forsvarlig vis i eget hjem, har ikke
søkeren krav på korttidsplass.
14.5 STANDARD FOR TIDSBEGRENSETOPPHOLD
Alle avdelinger i kommunalavdeling Helse- og omsorg har et system av
prosedyrer som sikrer kvaliteten på de tjenester som gis.
Tjenestetilbudet skal i størst mulig grad gi pasienten trygghet og forutsigbarhet.
Tilbudet gis etter en faglig vurdering og der det er ledig plass.
Pasienter på korttidsplass kan ikke forvente enerom.
Samarbeidsmøter med pasient og/eller pårørende, og andre aktuelle
samarbeidspartnere arrangeres etter vurdert behov. Her blir nødvendig
informasjon gitt, og det klargjøres hvilke muligheter og begrensninger som finnes.
Under oppholdet skal hver tjenestemottaker ha en definert ansvarlig sykepleier og
lege.
Målsetningen med korttidsoppholdet står presisert i vedtaket, og oppdateres
fortløpende ut fra behov i samråd med pasienten.
De individuelle ønsker/ behov kartlegges og dokumenteres i kommunens
journalsystem i henhold til målsettingen. Dokumentasjonen sikrer kontinuitet og
forutsigbarhet i utøvelsen.
Individuell tilrettelegging ivaretas i den grad det er forenlig med den medisinske
behandling, drift av institusjonen og hensyn til andre beboere.
Rehabiliteringsopphold tilpasses den enkeltes potensial. Behovet for rehabilitering
bygger på en tverrfaglig vurdering. Pasientens behov og ressurser danner
utgangspunkt for utforming av individuell mål- og tiltaksplan.
Alle som får innvilget institusjonsopphold etter sykehusopphold skal i prinsippet få
enkeltvedtak, som danner grunnlag for egenbetaling
Kommunen vurderer selv pasientens behov for videre omsorgsnivå.
Forberedelse av utskrivning og tilrettelegging i hjemmet igangsettes så raskt som
mulig. Ansvar for å ta initiativ til dette ligger hos avdelingen tjenestemottaker er.
35

14.6 INN - OG UTSKRIVNING AV TIDSBEGRENSETOPPHOLD I INSTITUSJON
Tjenestemottaker får nødvendig informasjon om oppholdet. Den enkelte avdeling
har ansvar for at dette gis – fortrinnsvis gjennom egen brosjyre.
Nødvendige epikriser og pasientopplysninger skal jf retningslinje 5 med SØ
medfølge overførte tjenestemottakere/pasienter både fra og til sykehuset.
Nødvendige legeopplysninger til og fra fastlege skal innhentes via E-link.
14.7 EGENBETALING
Egenandel betales i henhold til Forskrifter om egenandel for kommunale helse- og
omsorgstjenester i institusjon, § 4, av 16.12.11.
Øyeblikkelig hjelp på Intermediæravdelingen (inntil 72 timer) er uten egenandel.
Etter 60 døgn beregner kommunen vederlag som ved langtidsopphold, jfr. Forskrift
om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 6.
36

15 LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON
15.1 HJEMMEL
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester §3-2 første ledd, pkt 6 bokstav c. og
lov om pasient- og brukerrettigheter § 2-1a).
Tjenesten ytes etter Forskrift for sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie,
Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting og Forskrift om en
verdig eldreomsorg.
15.2 FORMÅL
Langtidsopphold i institusjon er et tilbud om helhetlige helse- og omsorgstjenester og
bolig til pasienter med omfattende funksjonssvikt.
Det gjøres fortløpende individuell vurdering og en tilstreber så langt mulig at
pasienten er på rett tjenestenivå/-sted, ut i fra pasientens funksjonsnivå.
15.3 TYPER FUNKSJONSSVIKT SOM KAN BERETTIGE TIL
LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON
Innvilges kun der det er konstatert at hjelpebehovet ikke kan ivaretas på annet
omsorgsnivå.
Gjelder personer som etter faglig vurdering ikke lenger er i stand til å bo i eget
hjem pga. sykdom og funksjonssvikt, og som har et omfattende behov for
døgnkontinuerlig hjelp og tilsyn.
Det tas hensyn til søkerens:
o Behov for medisinskfaglig oppfølging
o Evne til egenomsorg
o Mentale tilstand
15.4 TILSTANDER SOM IKKE BERETTIGER TIL LANGTIDSOPPHOLD I
INSTITUSJON
Søkere som kan tilbys et faglig forsvarlig tjenestetilbud på et lavere omsorgsnivå,
gis avslag på søknad om langtidsopphold.
37

15.5 STANDARD FOR LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON
Alle institusjoner (sykehjem) i Halden kommune har et system av prosedyrer som
sikrer kvaliteten på de tjenester som gis.
Pasienter med langtidsopphold tilbys fortrinnsvis enerom.
Institusjonen er pålagt å føre pasientregnskap, jf. Forskrift om disponering av
kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns
omsorg og pleie.
Det er et mål å organisere avdelingene i sykehjemmene slik at pasienter med mest
mulig sammenfallende behov og interesser bor samlet.
Pasient og eventuelt pårørende tas med på råd ved utforming eller endring av
tjenestetilbudet.
Pasientens behov og ressurser danner utgangspunkt for utforming av en individuell
mål- og tiltaksplan, som ivaretar fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov.
Det skal gis nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie
og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand.
For informasjon om mulighet til å medbringe egne møbler og andre private
gjenstander, vises det til informasjonshefte for pasient og pårørende.
Pasientene skal ha adgang til å dyrke sine interesser og forme sin tilværelse som
hun/han ønsker i den utstrekning det er forenlig med den medisinske behandling,
drift av institusjonen og hensynet til andre pasienter.
Pasientene skal fritt kunne motta besøk, men det skal tas hensyn til både
pasienten selv og andre pasienter.
Pasienten skal ha frihet til å leve i samsvar med sitt livssyn.
Tvangstiltak kan kun benyttes ut i Pasient- og brukerrettighetsloven kap.4, for å
beskytte pasientene mot å skade seg selv eller for å beskytte andre pasienter
Det tas forbehold om flytting til annet tjenestenivå/enhet dersom pasientens behov
for døgnkontinuerlig hjelp og tilsyn endres (se tekst under «Formål»).
38

15.6 EGENBETALING
Det betales vederlag for langtidsopphold på grunnlag av pasientens inntekt, jf
Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon mv.
av 16.12.12.
39

16 BOLIGER
16.1 OMSORGSBOLIG
16.1.1 Hjemmel
Omsorgsboliger er ikke hjemlet i lov. Vedtak om tildeling av omsorgsbolig er å
betrakte som enkeltvedtak og kan påklages, jfr. Forvaltningsloven §28.
Klageinstansen er kommunal klagenemd.
16.1.2 Generelt
Omsorgsbolig er bolig som er tilrettelagt for pleie- og omsorgsformål og som har
fast tilknyttet bemanning hele eller deler av døgnet.
Omsorgsboliger kan organiseres som:
selvstendige omsorgsboliger
omsorgsboliger i bofellesskap
trygdehybler
”Fast tilknyttet bemanning” defineres slik, ifølge IPLOS-forskriften:
Fast tilknyttet personell hele døgnet : Bygning
(bokomplekset/bofellesskapet) må ha minst en ansatt tilstede hele døgnet.
Det godtas at personell i boligen tar kortvarige tilsynsrunder i nærliggende
bygning/bokompleks/bofellesskap.
Fast tilknyttet personell deler av døgnet : Brukes når personell er fast
tilknyttet boligen, for eksempel dag og kveld, men ikke om natten.
Alternativt kan boligenfor eksempel ha fast tilknyttet nattevakt, men ikke
personell på dagtid.
16.1.3 Betingelser for boliger til pleie- og omsorgsformål
Beboere betraktes som hjemmeboende.
Beboer har råderett over boligen jfr.Husleieloven
40

Tildeling skjer av Halden kommune, Koordinerende fellestjeneste.
Utleier er Halden kommune, HABO eller SOBBL
Beboer kan være berettiget til bostøtte fra Husbanken
16.1.4 Typer omsorgsboliger
Selvstendige omsorgsboliger : Gir plass til alle sentrale boligfunksjoner. Inneholder
kjøkken, soverom, bad med plass til vask og tørk av tøy, samt bod. Boligen kan ha
tilknytning til fellesareal eller areal til tjenesteapparatet.
Med bofellesskap forstås en gruppe boliger hvor privatenheten har de nødvendigste
boligfunksjoner for egen husholdning, men som i tillegg har fellesareal.
Med trygdehybler forstås omsorgsbolig med et mindre boligareal i hver leilighet.
Inneholder bad, liten kjøkkenkrok og soveareal i samme rom og er i tillegg tilknyttet et
fellesareal.
Omsorgsboliger tildeles av Koordinerende fellestjenester Helse- og omsorg etter
søknad, kartlegging og behovsvurdering. Tjenester til beboere blir tildelt etter søknad
og individuell vurdering. Det blir fattet enkeltvedtak på lik linje med andre som mottar
tjenester i eget hjem.
16.1.5 Tildelingskriterier
Søkere må ha hatt fast bostedsadresse i Halden (Folkeregisteret) i minimum ett
år.
Tildeling av omsorgsbolig skal være et ledd i å tildele tjenester på beste, effektive
omsorgsnivå.
Tildelingen av bolig skal sette søkeren i bedre stand til å ivareta sin egenomsorg.
Funksjonsvurdering i IPLOS legges til grunn for behovsprøvingen, og søker må
ha behov for bistand eller assistanse på flere områder.
Søkere som har behov for tjenester hele døgnet prioriteres til omsorgsboliger.
Grad av behov for tilpassede tjenester avgjør om søker kan bo i selvstendig
omsorgsbolig eller bofellesskap.
41

Langvarig behov for trygghet og omsorg ivaretas i omsorgsbolig.
Det tilstrebes at beboere i omsorgsbolig får tilpasset tjenestetilbudet i boligen livet
ut.
Søkere som ikke vurderes til å ha behov for bolig med fast tilknyttet personell, gis
avslag på søknad om omsorgsbolig.
16.1.6 Tildeling av omsorgsbolig i bofellesskap for personer med demens
Søkere skal være utredet og ha fått en demensdiagnose.
Søker skal være fysisk oppegående.
Søker kan i noen tilfelle påregne å flytte til annet omsorgsnivå dersom det
vurderes mer hensiktsmessig.
16.1.7 Tildeling av omsorgsbolig i bofellesskap for mennesker med psykiske
lidelser/rus
Søkeren skal være vurdert til å ha behov for de miljømessige tjenestetilbud og
rammer som bofellesskap kan tilby for å mestre dagliglivets utfordringer.
16.2 KOMMUNALT DISPONERTE UTLEIEBOLIGER
16.2.1 Hjemmel
Kommunalt disponerte utleieboliger er ikke hjemlet i lov. Vedtak om tildeling av
kommunalt disponerte utleieboliger er å betrakte som enkeltvedtak og kan
påklages, jfr. Forvaltningsloven §28. Klageinstansen er kommunal klagenemd.
16.2.2 Generelt
Halden kommune har et begrenset antall kommunale utleieboliger som leies ut til
vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligene er i all hovedsak små leiligheter med 1
soverom. Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer som har problemer
med å skaffe seg bolig på det private boligmarkedet på grunn av økonomiske,
helsemessige eller sosiale forhold. Tildeling av kommunal bolig skjer etter søknad,
kartlegging og en individuell vurdering. Etterspørselen etter kommunale boliger er
større enn tilgangen og det står sjelden kommunale utleieboliger tomme. Ved behov
42

for tjenester til beboere i kommunale boliger, blir det tildelt etter søknad, kartlegging
og individuell vurdering.
16.2.3 Tildelingskriterier
Søkere må ha hatt fast bostedsadresse i Halden (Folkeregisteret) i minimum ett
år.
Tilrettelegging av egen, nåværende bolig eller kjøp av annen passende bolig skal
vurderes før tildeling av kommunal utleiebolig.
Bruk av Husbankens virkemidler skal vurderes
Vanskeligstilte på boligmarkedet med behov for bistand og assistanse prioriteres
til utleiebolig.
43

Vedlegg 1
Avtale om trygghetsalarm i Vaterland/Hagegata
44