HÃ¸ringsuttalelse til forskrift for innfÃ¸rsel og utsetting av ... - Sabima

More documents

Recommendations

Info

§ 2 – Saklig og stedlig virkeområde Som nevnt innledningsvis finner SABIMA det beklagelig at § 2 ”opphever” intensjonen i formålsparagrafen ved å gi et generelt unntak for innførsel av landlevende planter. Kravet om ”særskilt tillatelse” for utsetting av planter som ”kan påregnes å spre seg utenfor området” bøter på noe av denne svakheten. Om det i denne sammenheng menes planter oppført på liste III, bør det henvises til denne listen. § 3 – Definisjoner SABIMA støtter definisjonen av a) fremmed organisme. SABIMA støtter definisjonen av e) utenlandske treslag. Det er viktig at den også har med seg utenlandske provenienser, da slike uten tvil faller inn under regjeringens definisjon av "fremmede organismer" (behøver ikke være en egen art). § 4 – Ansvarlig myndighet og delegasjon SABIMA legger til grunn at det menes Fylkesmannens miljøvernavdeling når myndigheten skal deligeres ned ett nivå. § 5 – Krav til aktsomhet, varsling mv SABIMA støtter kravet om varslingsplikt til ansvarlig myndighet. SABIMA mener naturmangfoldlovens § 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) må anvendes om organismer sprer seg og mener dette må synliggjøres i forskriften. § 6 – Krav om særskilt tillatelse SABIMA stiller seg bak formuleringen ”eller organismer som ikke fra før forekommer naturlig på stedet,”. Internt i Norge er det mange økologiske barrierer som hindrer arter å spre seg. For eksempel Langfjellene, Dovre og Saltfjellet. I tillegg er faunaen på mange av øyene spesiell i forhold til hvilke arter som er, eller ikke er der. Innføring av piggsvin har for eksempel radert ut kolonier av bakkehekkende fugler. Det er flytting av arter over økologiske barrierer som er skadelig, ikke nødvendigvis landegrenser. I de fleste tilfeller vil det gjøre mindre skade å flytte arter fra Falun til Hedmark, enn å flytte gran fra Hedmark til Vestlandet. Det er derfor bra at forskriften forbyr flytting av organismer til nye steder innenlands. SABIMA ser også stor verdi i at ansvarlig myndighet kan nekte bruk av ”nærmere angitte planter i hager, parker og andre dyrkede områder som kan påregnes å spre seg utenfor området.”. Det er nettopp mange av våre mye brukte hage- og grøntanleggsplanter som er til størst skade for norsk natur. For å begrense arbeid med luking og stell, velges det ofte robuste, konkurransesterke, heldekkende planter som klarer seg selv. Egenskaper som nettopp kjennetegner svartelistede planter med høy økologisk risiko. § 7 – Unntak fra kravet om særskilt tillatelse og forbud mot innførsel og utsetting Se kommentarer til listene. § 8 – Om søknaden, § 9 – Søknadskrav, § 10 – Søknadsbehandlingen og § 11 – Endring og tilbaketrekning av tillatelse Ingen kommentar. § 12 – Emballeringskrav SABIMA mener lista over forbudte emballasjer må suppleres med tang og tare (makroalger). Tang og tare blir brukt som emballasje for krepsdyr og skjell. § 13 – Merkingskrav, § 14 – Transportkrav og § 15 – Meldeplikt Ingen kommentar.
§ 16 – Internkontroll Flere av de søknadspliktige organismene er langlivete. For eksempel vil mange planter kunne leve vesentlig lengre enn personen som får tillatelsen til å sette dem ut. Skal vilkår som følger med tillatelse gitt etter denne forskrift kunne virke for organismer som settes ut, må vilkårene tinglyses som en heftelse på eiendommen. Dette må presiseres i forskriften. § 17 – Attest fra utførselsstat Attest fra opprinnelsesland er bra, men definitivt ikke godt nok. Gjentatt import av harlekinmarihøne og iberiaskogsnegl dokumenterer dette systemets utilstrekkelighet. For planteimport og tilsvarende, der sannsynligheten for å få med utilsiktede blindpassasjerer er høy, må det etableres systemer med karantene eller annen behandling som i større grad en attester kan garantere at uheldige organismer ikke blir med på lasset. § 18 – Kontroll med innførsel, § 19 – Forsendelser med mangler og § 20 – Oppbevaring Ingen kommentar § 21 – Desinfisering, rensing og tørking SABIMA støtter fullt ut forskriftens regler om desinfisering, rensing og tørking. Svært mange organismer blir med som blindpassasjerer i fiskeredskap, på båter og i jord på kjøretøy. § 22 – Avfallsbehandling, § 23 – Tiltakshavers informasjonsplikt og § 24 – Transitt Innen kommentar. § 26 – Dispensasjon SABIMA legger til grunn at det vil bli ført en streng dispensasjonspraksis. Kommentarer til listeforslagene SABIMA stiller seg undrende til alle edderkoppdyr og insekter som fritt skal kunne tas inn i landet. Vi kjenner ikke artene eller forholdene der de kommer fra, men tar for gitt at klima skiller seg vesentlig fra alle norske klimasoner. Om ikke løper man en risiko for etablering i norsk natur. Liste II bærer preg av at norsk landbruk lenge har vært klar over potensielle skadegjørere. Lista virker meget utfyllende på patogene arter innen jord- og skogbruk. Vi erkjenner at kunnskapen over hvilke arter som garantert vil skade norsk natur ikke er like detaljert, men håper at kunnskapen øker og at lista revideres i forhold til dette. I sin nåværende form virker den litt tilfeldig. SABIMA registrer bl.a. at brunsnegl står på liste I, mens iberiaskogsnegl ikke gjør det. Ellers vil vi påpeke at det heter PIGGsvin på norsk. Ikke PINNsvin (alle som klapper et piggsvin forstår navnet). Liste III har også noen mangler. Blant fiskene savner vi arter som solabbor og malle. SABIMA stiller seg også svært undrende til det generelle unntaket for domestisert kanin. I all hovedsak er det domestisert kanin folk har i fangenskap, og det er varianter av disse som jevnlig blir satt ut med store konsekvenser for fauna og flora – særlig på øyer. For eksempel har det gjentatte ganger vært nødvendig med drastiske tiltak for å dempe ødeleggelsen av naturreservatet på Rambergøya i Oslofjorden. På lista over planter savner vi kanadagullris. Erfaringene fra Osloområdet er skremmende og bør unngås andre steder i landet. Videre savner vi flere av mispelartene som er i bruk. Særlig ser blankmispel til å spre seg effektivt i norsk natur. SABIMA finner det positivt at rynkerose står på lista. De sortene som har vært vanlig fram til nå er svært invasive. Imidlertid skal det være utviklet en sort som ikke setter nyper i det hele
Page 1: Direktoratet for naturforvaltning P

HÃ¸ringsuttalelse til forskrift for innfÃ¸rsel og utsetting av ... - Sabima

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?