15.01.2015 Views

7. utgave av Utposten 2005 (PDF-format)

7. utgave av Utposten 2005 (PDF-format)

7. utgave av Utposten 2005 (PDF-format)

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

18 SIGNE SKRED<br />

Fragmentforskning<br />

Det argumenteres massivt for behov for mer forskning og<br />

derfor behov for mer penger. Men det forskes faktisk mye,<br />

for eksempel med å sofistikere hver enkelt risikotilstand,<br />

dvs. med å finne flere detaljer. Kolesterol og blodtrykk er<br />

for eksempel bare to <strong>av</strong> mer enn 300 markører som har vist<br />

statistisk sammenheng med hjerte- og karsykdom. Om vi<br />

summerer bare noen få; slik som hypertensjon, prehypertensjon,<br />

forhøyet kolesterol og BMI og legger til røyking,<br />

arv og etablert hjerte- og karsykdom, så er det bare et par<br />

prosent <strong>av</strong> den voksne befolkning som unnslipper.<br />

Det er faktisk et absolutt uendelig potensiale for å måle<br />

markører hos friske mennesker og beregne statistiske assosiasjoner<br />

mellom disse og framtiden og å etterspørre forskningsmidler<br />

til slike prosjekter. Men tilgangen på slike<br />

forskningsmidler kan likevel ikke være liten siden det er<br />

multiple internasjonale kongresser årlig der resultater fra<br />

tusenvis <strong>av</strong> forskningsprosjekter presenteres, bare innenfor<br />

hjerte- og karfeltet.<br />

Og tar vi denne fragmentforskningen på alvor blir det bare<br />

denne forsvinnende lille andelen <strong>av</strong> våre pasienter som kan<br />

gå ut fra sin fastlege med følgende informasjon: «Det er<br />

verken påvist hjerte- og karsykdom eller risikofaktorer for<br />

slik sykdom hos deg, gå videre i livet ditt som du pleier, du<br />

trenger ingen oppfølging i helsetjenesten for ditt hjerte og<br />

dine blodårer.»<br />

Primærhelsetjenesten trenger derimot mer forskningsmidler<br />

for å kunne bidra til annen kunnskap enn den fragmenterte.<br />

Det arbeides med saken, men enn så lenge har vi ikke<br />

pengene på bordet.<br />

100000 kroners spørsmålet<br />

Men da kommer det uunngåelige spørsmålet: Er det ikke<br />

viktig og nødvendig at vi finner alle med risikofaktorer for<br />

å kunne forebygge Jeg vil svare nei, men spørsmålet er<br />

plausibelt fordi vår generasjon <strong>av</strong> helsearbeidere er opplært<br />

Er det ikke<br />

viktig og nødvendig<br />

at vi<br />

finner alle med<br />

risikofaktorer<br />

for å kunne<br />

forebygge<br />

fig 4.<br />

«100000 kroners<br />

spørsmålet»<br />

Nei<br />

i at forebygging er bedre enn behandling (fig. 4). Og ikke<br />

bare helsearbeidere, Trondheims ordfører argumenterte<br />

også slik i sin velkomsttale under åpningssesjonen, men<br />

hun snakket om sykkelstier og sunn skolemat.<br />

Den individuelle forebyggingen på legekontoret handler derimot<br />

om å dele ut risikomerkelapper og å applisere teknologi.<br />

Det kunne framstå som fornuftig før friske mennesker, ved<br />

hjelp <strong>av</strong> den medisinske forskningen, ble oppdelt i et økende<br />

antall fragmenter der hvert fragment har fått sitt ekspertvelde<br />

som både lager stadig snevrere definisjoner <strong>av</strong> normalitet<br />

og som også lager anbefalinger om hvordan denne form<br />

for unormalitet skal behandles. Som hos Signe Skred.<br />

Jeg skal utdype hvorfor jeg vil svare nei. Vi er alle risikanter<br />

slik som Signe Skred, dvs. vi vil kunne komme til å lide <strong>av</strong><br />

både det ene og det andre som tidlige tester kan varsle om<br />

en statistisk risiko for. Slik som hjerte- og karsykdom,<br />

kreft, benskjørhet, depresjon og endret søvnmønster. Sjansen<br />

er større jo eldre vi blir, naturlig nok siden vi da er nærmere<br />

både sykdom og død. Medisinsk forskning har bygget<br />

et stort imperium med hensyn til å forske på hvordan noe<br />

som kan måles i dag, som overvekt, forhøyet blodtrykk,<br />

høyt blodsukker, redusert beintetthet eller uheldige gener,<br />

kan bidra til spådommer om hvilke sykdommer man vil<br />

kunne få i framtiden. At alder oftest ikke inngår som et kriterium<br />

når definisjonene lages, tillegger jeg den teoretiske<br />

kortslutningen. Kan medisinen forvente at en person skal<br />

ha en uendret kropp til døden Hvis vi som allmennleger<br />

forventer det og bidrar til å presse våre pasienter inn i en slik<br />

tvangstrøye, har vi da lov til å betrakte oss om «hjelpere»<br />

Uansett, siden det å påvise risiko, og dermed medvirke til at<br />

pasienten skifter kategori fra frisk til syk, bør fortone seg<br />

som ganske meningsløst for en helsearbeider hvis han ikke<br />

også bidrar til at risiko reduseres, skal vi se på hva Signe<br />

Skred har en mulighet for å oppnå med de regimene hun<br />

tilbys.<br />

Hypertensjon<br />

Hun fikk hypertensjonsdiagnosen som middelaldrende<br />

person. Hun kunne da være heldig å være en <strong>av</strong> de tre i en<br />

tenkt gruppe på 200 som unngikk slag eller koronarsykdom<br />

ved å bruke antihypertensiva i fem år. Sjansen for det motsatte,<br />

medikamentbruk uten nytte i fem år og kanskje bivirkninger,<br />

var 70 ganger større.<br />

Diabetes type 2<br />

Da hun fikk diagnosen diabetes type 2 for ti år siden var det<br />

faktisk lite forskning som støttet at man skulle gjøre noe<br />

som helst med den tilstanden, selv om den hadde vært et anliggende<br />

for helsetjenesten i flere ti-år allerede. Det er fak-<br />

UTPOSTEN NR.7 • <strong>2005</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!