7. utgave av Utposten 2005 (PDF-format)
7. utgave av Utposten 2005 (PDF-format)
7. utgave av Utposten 2005 (PDF-format)
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
18 SIGNE SKRED<br />
Fragmentforskning<br />
Det argumenteres massivt for behov for mer forskning og<br />
derfor behov for mer penger. Men det forskes faktisk mye,<br />
for eksempel med å sofistikere hver enkelt risikotilstand,<br />
dvs. med å finne flere detaljer. Kolesterol og blodtrykk er<br />
for eksempel bare to <strong>av</strong> mer enn 300 markører som har vist<br />
statistisk sammenheng med hjerte- og karsykdom. Om vi<br />
summerer bare noen få; slik som hypertensjon, prehypertensjon,<br />
forhøyet kolesterol og BMI og legger til røyking,<br />
arv og etablert hjerte- og karsykdom, så er det bare et par<br />
prosent <strong>av</strong> den voksne befolkning som unnslipper.<br />
Det er faktisk et absolutt uendelig potensiale for å måle<br />
markører hos friske mennesker og beregne statistiske assosiasjoner<br />
mellom disse og framtiden og å etterspørre forskningsmidler<br />
til slike prosjekter. Men tilgangen på slike<br />
forskningsmidler kan likevel ikke være liten siden det er<br />
multiple internasjonale kongresser årlig der resultater fra<br />
tusenvis <strong>av</strong> forskningsprosjekter presenteres, bare innenfor<br />
hjerte- og karfeltet.<br />
Og tar vi denne fragmentforskningen på alvor blir det bare<br />
denne forsvinnende lille andelen <strong>av</strong> våre pasienter som kan<br />
gå ut fra sin fastlege med følgende informasjon: «Det er<br />
verken påvist hjerte- og karsykdom eller risikofaktorer for<br />
slik sykdom hos deg, gå videre i livet ditt som du pleier, du<br />
trenger ingen oppfølging i helsetjenesten for ditt hjerte og<br />
dine blodårer.»<br />
Primærhelsetjenesten trenger derimot mer forskningsmidler<br />
for å kunne bidra til annen kunnskap enn den fragmenterte.<br />
Det arbeides med saken, men enn så lenge har vi ikke<br />
pengene på bordet.<br />
100000 kroners spørsmålet<br />
Men da kommer det uunngåelige spørsmålet: Er det ikke<br />
viktig og nødvendig at vi finner alle med risikofaktorer for<br />
å kunne forebygge Jeg vil svare nei, men spørsmålet er<br />
plausibelt fordi vår generasjon <strong>av</strong> helsearbeidere er opplært<br />
Er det ikke<br />
viktig og nødvendig<br />
at vi<br />
finner alle med<br />
risikofaktorer<br />
for å kunne<br />
forebygge<br />
fig 4.<br />
«100000 kroners<br />
spørsmålet»<br />
Nei<br />
i at forebygging er bedre enn behandling (fig. 4). Og ikke<br />
bare helsearbeidere, Trondheims ordfører argumenterte<br />
også slik i sin velkomsttale under åpningssesjonen, men<br />
hun snakket om sykkelstier og sunn skolemat.<br />
Den individuelle forebyggingen på legekontoret handler derimot<br />
om å dele ut risikomerkelapper og å applisere teknologi.<br />
Det kunne framstå som fornuftig før friske mennesker, ved<br />
hjelp <strong>av</strong> den medisinske forskningen, ble oppdelt i et økende<br />
antall fragmenter der hvert fragment har fått sitt ekspertvelde<br />
som både lager stadig snevrere definisjoner <strong>av</strong> normalitet<br />
og som også lager anbefalinger om hvordan denne form<br />
for unormalitet skal behandles. Som hos Signe Skred.<br />
Jeg skal utdype hvorfor jeg vil svare nei. Vi er alle risikanter<br />
slik som Signe Skred, dvs. vi vil kunne komme til å lide <strong>av</strong><br />
både det ene og det andre som tidlige tester kan varsle om<br />
en statistisk risiko for. Slik som hjerte- og karsykdom,<br />
kreft, benskjørhet, depresjon og endret søvnmønster. Sjansen<br />
er større jo eldre vi blir, naturlig nok siden vi da er nærmere<br />
både sykdom og død. Medisinsk forskning har bygget<br />
et stort imperium med hensyn til å forske på hvordan noe<br />
som kan måles i dag, som overvekt, forhøyet blodtrykk,<br />
høyt blodsukker, redusert beintetthet eller uheldige gener,<br />
kan bidra til spådommer om hvilke sykdommer man vil<br />
kunne få i framtiden. At alder oftest ikke inngår som et kriterium<br />
når definisjonene lages, tillegger jeg den teoretiske<br />
kortslutningen. Kan medisinen forvente at en person skal<br />
ha en uendret kropp til døden Hvis vi som allmennleger<br />
forventer det og bidrar til å presse våre pasienter inn i en slik<br />
tvangstrøye, har vi da lov til å betrakte oss om «hjelpere»<br />
Uansett, siden det å påvise risiko, og dermed medvirke til at<br />
pasienten skifter kategori fra frisk til syk, bør fortone seg<br />
som ganske meningsløst for en helsearbeider hvis han ikke<br />
også bidrar til at risiko reduseres, skal vi se på hva Signe<br />
Skred har en mulighet for å oppnå med de regimene hun<br />
tilbys.<br />
Hypertensjon<br />
Hun fikk hypertensjonsdiagnosen som middelaldrende<br />
person. Hun kunne da være heldig å være en <strong>av</strong> de tre i en<br />
tenkt gruppe på 200 som unngikk slag eller koronarsykdom<br />
ved å bruke antihypertensiva i fem år. Sjansen for det motsatte,<br />
medikamentbruk uten nytte i fem år og kanskje bivirkninger,<br />
var 70 ganger større.<br />
Diabetes type 2<br />
Da hun fikk diagnosen diabetes type 2 for ti år siden var det<br />
faktisk lite forskning som støttet at man skulle gjøre noe<br />
som helst med den tilstanden, selv om den hadde vært et anliggende<br />
for helsetjenesten i flere ti-år allerede. Det er fak-<br />
UTPOSTEN NR.7 • <strong>2005</strong>