18.01.2015 Views

Vedlegg 4: Høringsmerknader - Fjordbyen

Vedlegg 4: Høringsmerknader - Fjordbyen

Vedlegg 4: Høringsmerknader - Fjordbyen

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Oslo kommune<br />

Plan- og bygningsetaten<br />

<strong>Fjordbyen</strong>heten<br />

<strong>Vedlegg</strong> 4<br />

Filipstad områderegulering<br />

Høringsmerknader


Forord<br />

Dette dokumentet er vedlegg 4 til Planbeskrivelse for områderegulering Filipstad, datert 28.5.2013.<br />

Det ble varslet om oppstart av planarbeid 12.6.2009. Det kom inn 10 merknader til varslingen.<br />

Varsel om utvidet planområde ble kunngjort 2.9.2010. Samtidig ble også forslag til utvidet program for<br />

planområdet lagt ut til offentlig ettersyn, med høringsfrist 18.10.2010. Det kom i alt inn 25 merknader.<br />

Forslag til områderegulering lå ute til offentlig ettersyn i perioden 13.2.2012 – 11.5.2012. Det kom inn<br />

57 merknader.<br />

I perioden 1.2.2013 – 28.2.2013 ble det gjennomført begrenset høring av Nordområdet. Det kom inn 12<br />

merknader.<br />

Dokumentet inneholder en oppsummering av samtlige innkomne merknader til forhåndsvarsling og<br />

høringer med Plan- og bygningsetatens kommentarer. Dersom ikke annet er sagt, gjelder kommentaren<br />

alternativ 1, hovedalternativet. I tillegg inngår alle innkomne uttalelser i sin helhet.<br />

Plan- og bygningsetaten 22.5.2013<br />

Stein Kolstø<br />

fung. enhetsdirektør<br />

Karin Glorvigen<br />

seniorarkitekt


Nr INNHOLDSFORTEGNELSE Side<br />

1 Merknader til varsel om oppstart av planarbeid 12.6.2009 5<br />

2 Merknader til varsel om utvidelse av planområde og planprogram 2.9.2010 19<br />

3 Merknader innkommet ved offentlig ettersyn 13.2.2012 – 11.5.2012 73<br />

4 Merknader innkommet ved begrenset høring 1.2.2013 – 28.2.2013 322


Merknader til varsel om<br />

oppstart av planarbeid 12.6.2009<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 5


Varsel om oppstart av planarbeid, 12.6.2009<br />

Oppsummering og etatens kommentarer til merknader innkommet ved varsling om<br />

oppstart av planarbeid 12.6.2009<br />

MERKNAD FRA<br />

PBEs<br />

komm.<br />

side:<br />

Kommunale etater<br />

1.1 Friluftsetaten (nå Bymiljøetaten, Divisjon friluft, 11.9.2009) 7 10<br />

Organisasjoner<br />

1.2 Oslo Aquapark, 3.8.2009 7 11<br />

1.3 Oslo Elveforum, 26.6.2009 7 11<br />

1.4 Ruseløkka/Skillebekk beboerforening, 3.7.2009 8 12<br />

1.5 Sameiet Gabelsgate 1, 13.8.2009 8 13<br />

1.6 Sameiet Svoldergaten 2, 7.8.2009 8 13<br />

Private<br />

1.7 Leif A. Engh, 21.6.2009 8 14<br />

1.8 Oslo Havn KF, 12.6 og 23.7.2009 8 15<br />

1.9 Rom Eiendom AS, 2.7.2009 8 16<br />

1.10 Therese og Bernt Hagtvedt, 17.8.2009 9 17<br />

Kopi av<br />

merknad<br />

side:<br />

Side 6<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Nr Merknad fra Plan- og bygningsetatens (PBEs)<br />

kommentarer<br />

Kommunale etater<br />

1.1 Friluftsetaten (nå Bymiljøetaten)<br />

peker på viktigheten av bærekraftig byutvikling, med<br />

redusert miljøbelastning og ressursforbruk, ivaretakelse av<br />

biologisk mangfold, blågrønn struktur og sammenhengende<br />

grønnstruktur. Det må legges opp til gode forbindelser<br />

mellom Filipstad, Tinkern og Skillebekk. Områdene må<br />

sikres høy bruksverdi, med tilgang til fjorden for alle<br />

grupper gjennom hele året. Det ønskes etablering av nye<br />

friområder og balløkker og at gjenåpning av lukkede<br />

bekkeløp vurderes. Opparbeidelse av grøntområder og<br />

turveier bør sikres gjennom rekkefølgebestemmelser. Det<br />

må tilrettelegges for myke trafikanter og kollektivbruk, og<br />

fokuseres på redusert bilbruk. Temaer som havnivåstigning,<br />

flomfare, situasjonen ved stormflo, håndtering av overvann<br />

og temperaturstigning bør tas opp i planen.<br />

Organisasjoner<br />

1.2 Oslo Aquapark<br />

peker på viktigheten av å innpasse funksjoner som får<br />

positiv effekt for gatelivet og publikumstilstrømningen i<br />

området. Spesielt nevnes akvarium av internasjonal klasse,<br />

mat- og fiskehall med bespisningsmuligheter og et nasjonalt<br />

vitenskapssenter for marin og maritim virksomhet. Oslo<br />

Aquapark støtter anmodningen fra Oslo Havn KF og Rom<br />

Eiendom om å ta opp til vurdering planforslaget av<br />

07.07.2006.<br />

Utbyggingen bygger på prinsippene i<br />

Fjordbyplanen med krav til et<br />

bærekraftsprogram for de enkelte<br />

delområdene. Overordnet<br />

miljøoppfølgingsprogram for <strong>Fjordbyen</strong><br />

som angir tiltak innenfor de ulike<br />

miljøtema legges til grunn. Utbyggingen<br />

baseres på bærekraftige og kretsbaserte<br />

løsninger, og utvikles med en nullvisjon<br />

for energibruk med balanse i stasjonær<br />

energiforbruk og lokal energitilgang.<br />

I henhold til planprogram for Filipstad<br />

bevares og styrkes blågrønn struktur.<br />

Planen legger i alternativ 1 opp til 91 daa<br />

friareal. Alternativ 2 viser 84,3 daa. Det<br />

tilrettelegges for kollektivtransport,<br />

fjordtrikk, havnepromenade samt en<br />

streng parkeringsnorm.<br />

Med hensyn til lukket bekkeløp øst i<br />

området så legger ikke planforslaget opp<br />

til åpning av denne, men foreslår å<br />

anlegge en poll i området ved bekkens<br />

utløp i fjorden.<br />

Havnivåstigning, flomfare, stormflo,<br />

overvann og temperaturstigning er<br />

behandlet i konsekvensutredningen, og i<br />

relevant utstrekning tatt inn i<br />

reguleringsbestemmelsene.<br />

Planen hjemler 8000 m² til akvarium i<br />

alternativ 1. Plan- og bygningsetaten er<br />

positiv til forslaget om innpassing av matog<br />

fiskehall med bespisningsmuligheter i<br />

området, og vil peke på at<br />

reguleringsformålene som foreslås<br />

muliggjør en slik funksjon.<br />

1.3 Oslo Elveforum<br />

peker på at bilbruken langs fjorden kan reduseres ved å<br />

bruke båt i større utstrekning. Stedet der de nå lukkede<br />

bekkene opprinnelig rant ut i fjorden er av kulturhistorisk<br />

interesse og bør markeres.<br />

Forslaget legger til rette for brygge for<br />

anløp av lokalbåt i tilknytning til Odas<br />

plass. Med hensyn til den lukkede bekken<br />

øst i området, så foreslås det i<br />

områdereguleringen å anlegge en poll i<br />

området ved utløpet i fjorden.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 7


1.4 Ruseløkka/Skillebekk beboerforening<br />

mener at Munkedamsveien 62 burde tas med i planen.<br />

Beboerforeningen er opptatt av å bevare Tinkern og<br />

siktlinjene til fjorden. De er opptatt av at utbyggingen på<br />

Filipstad ikke umuliggjør tunnel for E18 langs Frognerkilen,<br />

samt at bygninger tilknyttet fergeterminalen ikke blokkerer<br />

for siktlinjer til fjorden, og lanserer ønske om arealer for<br />

idrett med for eksempel en flerbrukshall.<br />

1.5 Sameiet Gabelsgate 1<br />

ønsker at en god og spennende forbindelse mellom<br />

boområdene og sjøen - uten å måtte krysse jernbanespor og<br />

E18 - sikres i planen. Sameiet er positive til en etablering av<br />

kontor, bolig, servering, kulturhus, helst med maritimt<br />

innhold, og fergeterminal. Sameiet ønsker E18 og<br />

sporområdet i tunnel, og etablering av gode friarealer/parker,<br />

en flott sjøfront med kanaler, marina og badestrand.<br />

1.6 Sameiet Svoldergaten 2<br />

ser planarbeidet som en mulighet for å gjenopprette<br />

områdets bomiljøkvaliteter. Sameiet ønsker at<br />

jernbanesporområdet legges ned på sikt. Ved eventuell<br />

gradvis utbygging bør aktiviteten begrenses av hensyn til<br />

støy og vibrasjoner. Ny trikketrasé må legges i god avstand<br />

fra bebyggelsen. Det pekes også på problemer knyttet til støy<br />

og luftforurensning i forbindelse med E18, og sameiet<br />

ønsker at veien legges i tunnel. I forbindelse med<br />

fergeterminalen er det viktig med skjerming for støy og<br />

bensindamp og døgnkontinuerlig tungtrafikk. Sameiet er<br />

opptatt av nytt terminalbygg utformes slik at det ikke utgjør<br />

en buffer mot sjøsiden og hindrer at byen åpnes mot fjorden.<br />

Siktlinjer må ivaretas.<br />

Private<br />

1.7 Leif A. Engh<br />

peker på at ferge- og cruiseterminalbygg ikke må bli en<br />

skjemmende mur som stenger byen fra fjorden. Det stilles<br />

også spørsmål ved at høringsperioden er lagt til ferien, da<br />

mange berørte er bortreist.<br />

1.8 Oslo Havn KF<br />

krever at deres planforslag for Filipstad av 2006 blir tatt opp<br />

til behandling i henhold til plan- og bygningslovens<br />

bestemmelser slik den gjaldt i 2006. Oslo Havn KF mener<br />

det er uakseptabelt å trenere en sak så lenge at det kommer et<br />

nytt lovverk og prosessen må starte på nytt.<br />

1.9 Rom Eiendom AS<br />

viser til planforslag utarbeidet i samarbeid med Oslo Havn<br />

KF, innsendt 07.07.2006. Rom Eiendom ser<br />

Fjordbyplanvedtaket som bystyrets vedtak av ”områdevise<br />

avklaringer av arealbruken”, og foreslår å gå direkte på en<br />

detaljregulering med utgangspunkt i ovennevnte forslag. Ut<br />

fra at utbygger skal finansiere offentlig infrastruktur/parker,<br />

foreslås det at høyere utnyttelse vurderes og at kostnader<br />

PBEs kommentar til merknad 1.4-1.6:<br />

Munkedamsveien 62 er allerede sikret<br />

ved regulering til spesialområde -<br />

bevaring. Planforslaget tilrettelegger for<br />

blant annet følgende: bevaring av Tinkern<br />

som grøntområde med siktlinjer til<br />

fjorden, E18 i tunnel som forbedrer<br />

dagens luft- og støykvalitet for<br />

omkringliggende områder og gir bedre<br />

tilgjengelighet fra den bakenforliggende<br />

byen til fjorden, avvikling av<br />

jernbaneformålene på sikt, omlegging til<br />

landstrøm ved terminalen som reduserer<br />

støy og luftforurensingen fra skipene,<br />

etablering av flerbrukshall, fjordtrikk,<br />

parker og havnepromenade, sjøfront med<br />

poll, marina og bademuligheter.<br />

E18-tunnel langs hele Frognerkilen kan<br />

av hensyn til tunnelsikkerhet være<br />

krevende å sikre. Ny tunnel videre<br />

vestover kan trolig ikke starte øst for<br />

området ved Frøyas have ved<br />

Skarpsnoparken. Det må derfor søkes<br />

andre miljøforbedrende tiltak langs<br />

Frognerstranda, som avhjelper<br />

miljøproblemene fra motorveien der, for<br />

eksempel nedsunket motorvei m/parklokk<br />

over deler av veien.<br />

Planforslaget legger opp til at fysiske og<br />

visuelle forbindelser mellom byen og<br />

fjorden i varetas ved allmenninger og<br />

åpne gateløp. Merknad om høringsfrist<br />

tas til orientering.<br />

Sett på bakgrunn av områdets<br />

kompleksitet, planens lange tidshorisont,<br />

med tunge problemstillinger knyttet til<br />

vei, jernbane og havn, mener PBE at<br />

helheten i området best ivaretas ved<br />

plantypen områderegulering.<br />

Detaljreguleringsplaner vil detaljere<br />

planen innenfor de ulike delområdene.<br />

Utforming av detaljene rundt<br />

utbyggingsavtaler vil bli håndtert som del<br />

av planprosessen. Fjordbyplanens<br />

angivelse av høyder ligger til grunn for<br />

planarbeidet.<br />

Side 8<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


knyttet til vei er et offentlig ansvar.<br />

1.10 Therese og Bernt Hagtvedt<br />

ønsker at Filipstad utvikles med fjordtrikk, fjordpark og<br />

havnepromenade, knyttet til et grønt rekreasjonsområde i<br />

tilknytning til Frognerstranda og Frognerkilen med<br />

strandpromenade og friluftsmuligheter. Hagtvedt mener at<br />

E18 bør legges i tunnel og at jernbanen flyttes fra området.<br />

Ferge- og cruiseterminal legges så langt mot øst/<br />

Tjuvholmen som mulig. Korridoren som frigis mellom<br />

fjorden og eksisterende bebyggelse må ikke bygges igjen.<br />

Eventuell bebyggelse til betjening av rekreasjonsformål må<br />

legges lavt for å åpne byen mot fjorden.<br />

Plan- og bygningsetaten har ikke kunnet<br />

behandle det innsendte planforslaget for<br />

Filipstad før bystyret hadde behandlet<br />

Fjordbyplanen. Dette har etaten informert<br />

grunneier om i eget brev datert 8.9.2009.<br />

Planforslaget legger opp til E18 i tunnel<br />

gjennom Filipstad, fjordtrikk, en stor<br />

park, egen trasé for syklende, og for<br />

gående på Havnepromenaden langs<br />

Frognerstranda/gjennom planområdet.<br />

Jernbaneformålene avvikles på sikt.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 9


Side 10<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Oslo Aquapark<br />

Plan- og bygningsetaten<br />

Pb 364 Sentrum<br />

0102 Oslo<br />

Att.: Eivind Hartmann Dato: 3. august 2009<br />

Filipstad – Oppstart av planarbeid<br />

Det vises til annonse i Aftenposten fredag 12. juni vedr. oppstart planarbeid for<br />

reguleringsplan for Filipstad-området.<br />

Oslo Aquapark ønsker å fokusere på Fjordbyplanens intensjoner om et større program for<br />

næringsutvikling på Filipstad knyttet til for eksempel et internasjonalt rettet kunnskapssenter<br />

for maritime næringer og miljø- og energisektoren samt byens ønske om attraktive<br />

publikumsattraksjoner som kan ha positiv effekt for gatelivet og publikumstilstrømningen i<br />

området.<br />

Oslo Aquapark har i tidligere møter med Plan- og bygningsetaten, Byrådslederen, Oslo Havn<br />

og andre, lansert Oslo Aquapark som en unik møteplass for marine fagmiljøer, næringsliv,<br />

handel, og et internasjonalt utstillingsvindu for norsk marin og maritim forskning og<br />

teknologi med fokus på miljø og bærekraft. Oslo by trenger levende publikumsattraksjoner<br />

som i kombinasjon med andre aktiviteter av internasjonal klasse kan trekke et stort norsk og<br />

internasjonalt publikum til det nye byområdet hele døgnet – ikke bare i kontorenes og<br />

muséenes begrensede åpningstid.<br />

Vi anmoder derfor om at det i planarbeidet tas hensyn til muligheten for å etablere<br />

attraksjoner der besøkende kan få oppleve et mangfold av tilbud såsom:<br />

– akvarium av internasjonal klasse<br />

– mat- og fiskehall med bespisningmuligheter<br />

– et nasjonalt vitenskapssenter for marin og maritim virksomhet<br />

Etter vår oppfatning vil en slik disponering av arealene på Filipstad i kombinasjon med<br />

næringsbygg og parkområder være i tråd med Fjordbyplanens ambisjoner om:<br />

– Bygnings-/opplevelsesmessig variasjon<br />

– En attraktivt og variert tilbud som er åpent og tilgjengelig for publikum<br />

– Å skape liv i området<br />

Vi mener at flere av de etablerte institusjonene i Oslo med fokus på sjøfart, maritim<br />

virksomhet samt teknologi og kunnskapsformidling vil kunne bidra i samarbeidet om en<br />

positiv og publikumsvennlig utvikling av slike attraksjoner på Filipstad-området dersom<br />

forholdene legges til rette for det og planarbeidet ikke trekker for langt ut i tid. Vi støtter<br />

således anmodningene fra Oslo Havn og ROM om å ta opp til vurdering det allerede<br />

eksisterende planforslaget av 07.07.2006 dersom dette kan føre til en raskere saksbehandling.<br />

Med vennlig hilsen<br />

Bent Nordbø<br />

Daglig leder<br />

Oslo Aquapark, Munkedamsveien 45, Vika Atrium oppg. A, 0250 Oslo. Tlf. +45 22 94 77 00<br />

www.osloaquapark.no Org. No. 988 861 499<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 11


Ruseløkka/Skillebekk beboerforening<br />

Huitfeldts gate 32<br />

0253 OSLO<br />

Oslo Kommune,<br />

Plan- og bygningsetaten,<br />

Vahls gate 1<br />

Oslo 3.juli 09<br />

Innspill til planarbeid for reguleringsplan for Filipstadområdet<br />

Ruseløkka /Skillebekk beboerforening representerer den "gamle byen" og vårt boligområde<br />

vil bli nærmeste nabo til byen som skal utvikles på Filipstad. Vi er derfor opptatt av hvordan<br />

planleggingen skal foregå, og resultatet av den. Nedfor har vi listet opp noen punkter, delvis som<br />

spørsmål og delvis som innspill som vi håper kan bli vurdert i den kommende planprosessen.<br />

Planens begrensning.<br />

I kartet er det vist at planen ikke omfatter Munkedamsveien 62. Vi er kjent med at det foreligger et<br />

privat reguleringsforslag for den eiendommen med sikte på å få bygget et kontorbygg på 5000 m².<br />

Vi mener det er uheldig at denne eiendommen ikke inngår, fordi det er viktig at arealbruken sees i<br />

sammenheng. Intensjonen i Fjordbyplanen er jo at det skal legges til rette for et betydelig areal<br />

med næringseiendom på Filipstad, og da virker det meningsløst å tillate et kontorbygg på et<br />

eksisterende grøntområde.<br />

Ved Tinkern ser det også ut til at planen skal omfatte en del av parken. Beboerforeningen har<br />

sloss for å bevare Tinkern som park i over 40 år. Vi kan ikke se noen grunn til at parkarealet skal<br />

reduseres som følge av planene på Filipstad.<br />

Siktlinjer.<br />

For vår bydel er det viktig å bevare siktlinjene mot fjorden. Det skaper identitet og vil bidra<br />

til at vi, selv om Filipstad utvikles til et byområde, kan beholde følelsen av å bo i en fjordby.<br />

Dette gjelder spesielt siktlinjen ned Huitfeldtsgate, men også alle gatene på Skillebekk.<br />

E 18<br />

Det er et utbredt ønske i vår bydel og i hele bydel Frogner at E 18 må legges i tunnel i<br />

Frognerkilen. Vi ser av plankartet at Frognerkilen ikke er en del av planområdet. Så langt vi har<br />

forstått Statens Vegvesen er det allikevel avgjørende for muligheten til å legge den i tunnel langs<br />

Frognerkilen, hvordan E 18 føres på Filipstad. Mye tyder på at tunnelen sikkerhetsmessig blir<br />

for lang dersom den skal være kontinuerlig helt fra Bjørvika til Bygdøylokket. Det er derfor<br />

spesielt viktig at utredes løsninger for E 18 på Filipstad som ikke blokkerer for en mulig tunnel<br />

for E 18 langs Frognerkilen.<br />

Fergeterminal<br />

En viktig del av utviklingen på Filipstad vil være fergeterminalen på Hjotneskaia.<br />

I arkitektkonkurransen som ble arrangert om Filipstadområdet for et par år siden så man eksempler<br />

på store terminalbygg som lå på tvers rett nedenfor bebyggelsen på Skillebekk og effektivt stengte<br />

for all kontakt med sjøen.<br />

Det viktige her er at de faste installasjonene som skal bygge gis en plassering og utforming som i<br />

størst mulig grad hensyntar siktlinjene fra Skillebekkområdet og ut til fjorden.<br />

Grøntarealer og idrett.<br />

Når det skal planlegges grøntområder i den nye bydelen på Filipstad må det også legges til rette for<br />

arealer det kan drives idrett på. I Ruseløkka /Skillebekk området er det få muligheter slik<br />

forholdene er i dag. Det bør i planen også avsettes plass til en flerbrukshall.<br />

Utbyggingsavtaler<br />

Vi ønsker en forklaring på hvorfor det må forhandles utbyggingsavtaler med grunneierne parallelt<br />

med planarbeidet. Vi kan ikke forstå det annerledes enn at man risikerer å binde seg til en avtale<br />

med grunneier uten at reguleringsplanen har fått den nødvendige politiske forankring.<br />

Vi antar at det ikke er tidsnød som fremtvinger denne måten å gå fram på .<br />

Med hilsen for styret i Ruseløkka/Skillebekk beboerforening<br />

Erik Karlsen<br />

Kopi: Bydel Frogner<br />

Side 12<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Sameiet Svoldergaten 2<br />

v / Ole Fr. Ugland<br />

Svoldergaten 2<br />

0271 Oslo<br />

Oslo kommune<br />

Plan- og bygningsetaten<br />

P.b. 364 Sentrum<br />

0102 Oslo<br />

Deres ref: 200906549-8 / Eivind Hartmann<br />

Oslo 07.08.2009<br />

Ad Varsel om oppstart planarbeid for reguleringsplan for Filipstad-området<br />

Viser til tilsendt varsel fra Plan- og bygningsetaten vedrørende oppstart av planarbeid med<br />

konsekvensutredning for Filipstadområdet.<br />

Sameiet har tidligere avgitt høringsuttalelse til <strong>Fjordbyen</strong>- program for planarbeid (saksnr. 2005 04456-<br />

45), der det anmerkes at Filipstad er uegnet for boligformål med mindre det foretas vesentlig forbedring av<br />

støy- og miljøforhold. Sameiet anmoder i uttalelsen om at utbyggingsområdets miljøkvaliteter utredes,<br />

med prognoser for fremtidig utvikling. PBE anfører at disse forhold vil bli dokumentert som del av KU ut i<br />

fra valgt prinsippløsning for området.<br />

Reguleringsplanen innebærer en unik mulighet til å gjenopprette områdets bomiljøkvaliteter. Vi tillater oss<br />

i denne sammenheng å understreke behovet for å se de ulike miljøproblemene i sammenheng, forårsaket<br />

av tre overlappende kilder; jernbane, veg og fergeterminal.<br />

1. Jernbane<br />

Beboerne ved Munkedamsveien og Skillebekk har i en årrekke henvendt seg til Oslo kommune<br />

Helsevernetaten, Jernbaneverket og Fylkesmannen vedrørende støy- og vibrasjonsproblemer knyttet til<br />

døgnkontinuerlig aktivitet i Jernbaneverkets sporområde på Filipstad. I utvekslingen uttaler blant annet<br />

Fylkeslegen at ”det meste taler for at støyen fra Filipstadområdet må være å regne som helseskadelig”.<br />

Det har på tross av dette vært umulig for beboerne å få området støykartlagt.<br />

Sameiet mener på denne bakgrunn at<br />

Det er avgjørende for Filipstads bomiljøkvalitet at Jernbaneverkets sporområde inngår i Planen og<br />

legges ned.<br />

Ved gradvis utbygging må trafikken i sporområdet kartlegges og umiddelbart begrenses slik at<br />

helseskadelig støy opphører.<br />

Ferdigstilling av dobbeltsporet mellom Oslo og Asker åpner for snarlig relokalisering av<br />

sporområde Oslo vest.<br />

<strong>Fjordbyen</strong>s trikketrasé må legges i god avstand fra bebyggelse, og må ikke kommer til erstatning<br />

for dagens jernbanetrasé tett inntil Munkedamsveien/Skillebekk.<br />

2. Veg<br />

E18 passerer utbyggingsområdet i åpen trasé. Dette innebærer at landets desidert mest trafikkerte veg<br />

går i dag-sone gjennom ett av landets tettest befolkede områder, som ytterligere fortettes i takt med<br />

Filipstadutbyggingen.<br />

Sameiet legger til grunn at Fjordbyplanens intensjon om at ”E18 overbygges” opprettholdes.<br />

Dagens kulvert ved avkjøringen til Filipstad fungerer som støykatalysator der støy reflekteres i<br />

kulvertens vegger og rettes mot omkringliggende miljø. Krever overbygging eller tilsvarende.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 13


Grenseverdier for luftforurensning overskrides i vinterhalvåret. Tiltak vil være avgjørende for<br />

områdets egnethet for bolig- og rekreasjonsformål.<br />

2. Fergeterminal<br />

Som anført i sameiets høringsnotat, utsetter fergeterminalen omkringliggende områder for betydelig støy.<br />

Dette gjelder både i forbindelse med ombord- og ilandkjøring ved fergeanløp, og med bruk av dieseldrevet<br />

maskineri og lignende for håndtering av gods utenom fergeanløpene.<br />

Sameiet anmoder om at fergeterminalens aktiviteter tilrettelegges slik at omkringliggende miljø<br />

skjermes for driftsstøy.<br />

Omkringliggende områder skjermes for bensindamp under tanking.<br />

Døgnkontinuerlig tungtrafikk til og fra terminalen ledes under bakken til hovedveinettet.<br />

Det fremgår videre av dokumentene at det planlegges terminalbygg i nord-syd-retning på Framnesbrygga.<br />

Bygget vil etter sameiets oppfatning<br />

Utgjøre en massiv buffer mot sjøsiden.<br />

Stå i motstrid til Fjordbyplanens intensjon om å gi ”god forankring både visuelt og funksjonelt til<br />

bakenforliggende by” og intensjonen om å ”åpne byen mot fjorden”.<br />

Blokkere siktaksene mot Bygdøy langs øst-vest-gatene på nedre Frogner og Skillebekk.<br />

Medføre betydelig forringelse av bakenforliggende bolig- og rekreasjonsområder langs Framnes<br />

og Skillebekk - et område med ”høy bevaringsverdi”.<br />

Stå i motstrid til intensjon om at ”Havnepromenaden skal knyttes til Frognerstranda, og forbi<br />

fergeterminalområdet ha de samme kvaliteter som havnepromenaden for øvrig”.<br />

Bryte med intensjonen om å ”sikre et attraktivt bymiljø” ved at ”næringsutvikling og virksomheter i<br />

forbindelse med terminalen integreres i- og åpnes mot byrommene og den øvrige byutvikling på<br />

Filipstad”.<br />

Bryte med intensjonen om å trekke fergeterminalens bygningsmasse sydover, for å skjerme mot<br />

boligområdene i øst.<br />

Det nevnes ikke hvilken form og funksjon terminalbygningen skal ha. Samtidig heter det at<br />

”Fergeterminalens personalatkomst legges inn mot Filipstads byromsstruktur og Havnepromenaden”. Ved<br />

docking i siden kan dette tilsi at skipene ankrer langsmed Hjortneskaia Sør, og ikke stilles parallelt med<br />

baug mot Framnesbryggen.<br />

Det vises ellers til sameiets tidligere anmodning om perspektivskisser, der skip og bygningers høyde og<br />

utforming tydelig fremgår, slik at det er mulig å ta stilling til bygningsmassens utforming og arealbehov.<br />

I henhold til Miljøoppfølgingsprogrammet skal det lages miljøplan for hvert spesifikke utbyggingsprosjekt i<br />

<strong>Fjordbyen</strong>. Planen skal omhandle prosjektenes sentrale miljøutfordringer og miljømål, og rette seg mot<br />

alle involverte aktører i alle faser. Sameiet ser frem til at de ovenfor nevnte forhold blir dokumentert og<br />

vurdert, og vi tillater oss å komme tilbake med eventuelle merknader til KU.<br />

Med vennlig hilsen for sameiet Svoldergaten 2<br />

Ole Fr. Ugland.<br />

Side 14<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 15


Side 16<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 17


Side 18<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Merknader til varsel om utvidelse av<br />

planområde og planprogram 2.9.2010<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 19


Varsel om utvidelse av planområde og planprogram 2.9.2010<br />

Oppsummering og etatens kommentarer til merknader innkommet ved varsel om<br />

utvidelse av planområde og planprogram 2.9.2010.<br />

MERKNAD FRA<br />

PBEs<br />

komm.<br />

side:<br />

Kopi av<br />

merknad<br />

side:<br />

Bydeler<br />

2.1 Oslo kommune, Bydel Frogner, 14.10.2010 21 27<br />

Kommunale etater<br />

2.2 Byantikvaren, 19.10.2010 22 29<br />

2.3 Friluftsetaten (nå Bymiljøetaten, Divisjon Friluft),<br />

22 31<br />

21.10.2010<br />

2.4 Helse- og velferdsetaten, 19.10.2010 23 32<br />

2.5 Trafikketaten (nå Bymiljøetaten, Divisjon Trafikk), 23 33<br />

6.10.2010<br />

2.6 Undervisningsbygg Oslo KF, 20.10.2010 23 34<br />

Statlige instanser<br />

2.7 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 18.10.2010 23 35<br />

2.8 Statens vegvesen Region øst, 15.10.2010 23 35<br />

Organisasjoner<br />

2.9 Christiania Roklub, 13.10.2010 23 36<br />

2.10 Frogner kultur- og historielag, 18.10.2010 24 38<br />

2.11 LO i Oslo, 21.10.2010 24 39<br />

2.12 Naturvernforbundet Oslo Vest, 15.10.2010 24 39<br />

2.13 Oslofjordens Friluftsråd, 18.10.2010 24 41<br />

2.14 Ruseløkka/Skillebekk beboerforening, 18.10.2010 24 42<br />

2.15 Sameiet Gabelsgate 1, 18.10.2010 25 42<br />

2.16 Sameiet Framnesveien 6, 14.10.2010 25 43<br />

2.17 Sameiet Framnesveien 8, 17.10.2010 25 44<br />

2.18 Sameiet Framnesveien 8 og 10 og Munkedamsveien 96, 25 45<br />

18.10.2010<br />

2.19 Sameiet Nye Framnes Terrasse 3, 17.10.2010 25 46<br />

2.20 Sjølivets Gleder AS, 14.10.2010 25 46<br />

Private<br />

2.21 Color Line AS, 18.10.2010 26 47<br />

2.22 Hafslund Fjernvarme AS, 13.10.2010 26 68<br />

2.23 Oslo Havn KF, 18.10.2010 26 69<br />

2.24 Rom Eiendom AS, 18.10.2010 26 70<br />

2.25 Richard Olsen, 27.10.2010 26 71<br />

Side 20<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Nr Merknad fra Plan- og bygningsetatens (PBE)<br />

kommentarer<br />

Bydeler<br />

2.1 Oslo kommune, Bydel Frogner<br />

har oversendt protokollutskrift fra bydelsutvalgets møte<br />

28.09.2010 hvor varsel om oppstart av områderegulering<br />

Filipstad med konsekvensutredning for utvidet planområde og<br />

offentlig ettersyn av utvidet planprogram ble behandlet.<br />

Bydelsutvalgets vedtak gjengis ordrett og i sin helhet:<br />

Bydelsutvalget vil innledningsvis peke på tidligere vedtak i<br />

forbindelse med Fjordbyutbyggingen og Filipstad, sak 311/05<br />

-16.11.2005, sak 113/06-31.05.2006, sak 44/07 28.02.2007<br />

samt sak 195/10-15.06.2010.<br />

Bydelsutvalget har i sine uttalelser fokusert på blant annet<br />

følgende punkter og ber om at disse blir innlemmet i utvidet<br />

program for planarbeid Filipstad, iht. følgende prioriterte<br />

rekkefølgebestemmelser. Det er viktig at det nye bydelsområdet<br />

Filipstad supplerer eksisterende bydel med<br />

funksjoner som mangler.<br />

1. Dekning av barne- og ungdomsskolebehov i henhold til<br />

nye<br />

befolkningsprognoser.<br />

2. Dekning av barnehagebehov i henhold til nye<br />

befolkningsprognoser, 2 x100 barn.<br />

3. Barne- og ungdomsskole og barnehager reguleres inn nært<br />

store grønne arealer.<br />

4. Fjerne ekstra pir på Hjortneskai, dvs. kun dagens kai –<br />

ingen cruisetrafikk til Filipstad<br />

5. E – 18 legges under bakken gjennom Filipstad og på<br />

Frognerstranda.<br />

6. Tilknytning mellom Frogner og Filipstad med parkdrag og<br />

turvei - ikke trikk.<br />

7. Filipstad integreres primært mot bakenforliggende by ved<br />

Skillebekk og Munkedamsveien.<br />

8. Det innarbeides i reguleringsplanen/planprogrammet avsatt<br />

areal på ytre del av Filipstad/Hjortnes med formål svømme-<br />

/badeanlegg med internasjonale mål i basseng for<br />

svømme/stupekonkurranser.<br />

9. Opprettholde viktige siktlinjer fra eksisterende bydel.<br />

10. Det reguleres egen tomt til flerbrukshall, gjerne i<br />

forbindelse med barne- og ungdomsskole.<br />

Bydelsutvalget går inn for utvidelse av planområdet i nord<br />

slik beskrevet men vil sterkt motsette seg at friarealet Tinkern<br />

blir omregulert til andre formål.<br />

Bydelsutvalget går inn for foreslått utvidelse av<br />

fastlandsdelen av planområdet mot vest, og ønsker i tillegg at<br />

planområdet forlenges til å inkludere hele Frognerstranden,<br />

men går imot utvidelse i sjø. BU ønsker ikke at rundkjøring<br />

Tas til orientering.<br />

Det reguleres barnehage og skole i<br />

henhold til nye befolkningsprognoser, og<br />

med gode uteoppholdsarealer.<br />

Planforslaget rommer varianter for<br />

cruisepir.<br />

Planforslaget legger opp til kort løsning<br />

for E18 tunnel.<br />

Det legges til rette for trikke-, gang ,- og<br />

sykkelbro over Ring 1 ved Tinkern som<br />

en del av Framnesallmenningen.<br />

Det foreslås etablert flerbrukshall og<br />

svømmeanlegg.<br />

Siktlinjer opprettholdes.<br />

Tinkern ivaretas som park/turvei.<br />

Frognerstranda planlegges i en egen<br />

prosess.<br />

Rundkjøringen ved Hjortnes flyttes ikke.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 21


v/Hjortnes flyttes vestover.<br />

Bydelsutvalget anser at beslutningen om fjordbytrikk må<br />

overprøves og at det isteden bør utredes en T-<br />

baneforbindelse, som også kan sees i sammenheng med<br />

kollektivtrafikk til Fornebu. Her peker vi på et trasévalg for<br />

T-bane fra Fornebu under Bygdøy til Filipstad, og videre til<br />

ny Homansbyen stasjon alternativt til Oslo S.<br />

Bydelsutvalget ber om at nødvendige størrelser (antall barn)<br />

for både skoler og barnehager samt kvalitetskrav blir skriftlig<br />

nedfelt i reguleringsbestemmelser og som forutsetninger for<br />

utbyggingsavtalene.<br />

Det innarbeides i reguleringsplanen/planprogrammet areal<br />

avsatt til:<br />

Seniorleiligheter i samarbeid med aktører som<br />

boligsamvirker og andre ideelle organisasjoner, aktuelle<br />

private aktører.<br />

Omsorg+ - boliger.<br />

Sykehjem.<br />

Kommunale etater<br />

2.2 Byantikvaren<br />

viser til at området har funnpotensial for ikke registrerte<br />

automatiske fredete kulturminner. Da området er utilgjengelig<br />

for arkeologisk registrering, anbefales det å søke<br />

Riksantikvaren om utsettelse av undersøkelsesplikten til<br />

realisering av tiltak. Når det gjelder nyere tids kulturminner<br />

så vises det til tidligere uttalelse, datert 04.07.2006.<br />

Byantikvaren minner om at kontakt mellom byen og<br />

fjorden/det overordnede landskapsrommet må sikres, at<br />

områdets strukturer bør utvikles slik at viktige siktlinjer<br />

mellom de bakenforliggende bydelene og fjorden ivaretas.<br />

Ytterligere utfyllinger frarådes i indre havnebasseng. Av<br />

nyere tids kulturminner innenfor området nevnes<br />

Generaldirektørboligen med park fra 1860-årene (regulert til<br />

spesialområde bevaring), kaifronter i granitt, kranbaner og<br />

pullerter. To kraner som er flyttet fra området bør<br />

tilbakeføres. Joh. Johannson bygget og Mohngården bør<br />

vurderes i det videre planarbeidet. Byantikvaren peker på at<br />

det utvidede planområdet inneholder eller grenser til nyere<br />

tids kulturminner med betydelig verdi. Kongen bør vurderes<br />

tatt inn i planområdet. Det er positivt å fjerne barrierevirkning<br />

ved å legge E18 i tunnel samt å etablere grønn sone fra<br />

Framnes ned til sjøen.<br />

Trasé for fjordtrikk og T-bane reguleres.<br />

Skole og barnehage sikres i planen.<br />

Reguleringsbestemmelsenes § 4.9. og<br />

4.10 angir antall barn for barnehager og<br />

skoler, samt kvalitetskrav.<br />

Omsorgsboliger er ikke et eget<br />

reguleringsformål som kan sikres i<br />

reguleringsplan/-bestemmelser, men kan<br />

realiseres innenfor forslått<br />

boligregulering. Det vil være avklaringer<br />

i forbindelse med detaljregulering/<br />

rammesøknad som avgjør gjennomføring<br />

av omsorgsboliger.<br />

RA har innvilget utsatt undersøkelsesplikt<br />

inntil tiltak skal realiseres etter planen.<br />

Planforslaget legger til rette for at det<br />

ivaretas fysisk og visuell kontakt mellom<br />

byen og fjorden ved allmenninger og<br />

romlige sammenhenger.<br />

Generaldirektørboligen er allerede sikret<br />

ved regulering til spesialområde bevaring.<br />

Forslaget legger opp til å opprettholde<br />

deler av Joh. Johannson anlegget,<br />

kaifronter i granitt, kranbaner og<br />

pullerter. Mohngårdens plassering delvis<br />

innenfor Huitfeldtsgates forlengelse<br />

skaper konflikt i forhold til å beholde<br />

bygningen. Mohngåden inngår derfor<br />

ikke i planforslaget. Det åpnes for at én<br />

kran kan tilbakeføres til Filipstadkaia.<br />

Det foreslås mindre utfyllinger i sjøen<br />

vest for fergeterminalen.<br />

2.3 Friluftsetaten (nå Bymiljøetaten, Divisjon Friluft<br />

peker på at det er viktig å ivareta Tinker`n som en sentral<br />

park og grønn forbindelse fra byen mot Filipstad og fjorden.<br />

Se kommentar til uttalelse nr 1.1.<br />

Side 22<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


2.4 Helse- og velferdsetaten<br />

gjør oppmerksom på registrert forurensning på Filipstad<br />

godsområde med påviste tungmetaller, PAH og olje. Prosjekt<br />

som medfører terrenginngrep må følge kapittel 2 i<br />

forurensningsforskriften.<br />

2.5 Trafikketaten (nå Bymiljøetaten, Divisjon Trafikk<br />

peker på at det må settes av tilstrekkelig antall<br />

parkeringsplasser for bil og sykkel innenfor planområdet. P-<br />

plasser for bevegelseshemmede må sikres.<br />

2.6 Undervisningsbygg Oslo KF<br />

bemerker at skolekapasiteten i området er presset, og mener<br />

at det ut fra planlagt boligutbygging i området bør settes av<br />

tomt for ny barne- og ungdomsskole til 840 elever. Utbygging<br />

bør skje samtidig som utbyggingen på Filipstad. Det må tas<br />

hensyn til skoleveier i anleggsperioden.<br />

Statlige instanser<br />

2.7 Fylkesmannen i Oslo og Akershus<br />

bemerker at utfylling av masser i sjø ikke er oppført som eget<br />

utredningstema i planprogrammet, men forutsetter at dette<br />

temaet utredes grundig i det videre planarbeidet. Utfylling av<br />

masser i sjø vil kunne kreve tillatelse fra Fylkesmannen etter<br />

forurensningsloven.<br />

2.8 Statens vegvesen Region øst<br />

er betenkt over forslaget om å flytte Hjortneskrysset vestover<br />

da dette medfører høye kostnader, nye bindinger for<br />

Vestkorridorplanleggingen, samt utfordringer i anleggsfasen<br />

da området er svært trangt. Løsningen vil kreve inngrep i<br />

sårbare naboområder. Statens vegvesen mener at ulempene<br />

ved flytting er større enn fordelene. Dersom kommunen<br />

likevel velger å gå videre med planleggingen, må de la<br />

fagkyndige utarbeide en detaljert teknisk plan og sikkerhetsvurdering<br />

i henhold til gjeldende forskrifter for anleggsfasen<br />

og fremtidig situasjon. Konsekvenser for alle trafikkgrupper<br />

må vurderes. Det må settes opp et kostnadsoverslag. Statens<br />

vegvesen forutsetter uansett at en løsning hvor dagens<br />

Hjortneskryss beholdes, utredes som en selvstendig variant.<br />

Se kommentar til uttalelse nr 2.7.<br />

Det legges til rette for parkering i<br />

underjordiske parkeringsanlegg etter<br />

foreslått norm. Parkering for<br />

forflytningshemmede ivaretas i tråd med<br />

Oslo kommunes normer. Areal for<br />

sykkelparkering løses i detaljreguleringer.<br />

Krav til sykkelparkering er høyere<br />

kommunens parkeringsnormer for bolig<br />

og næring. I tillegg legges det opp til<br />

sykkelparkering i tilknytning til<br />

friarealene i planen.<br />

Full utbygging av Filipstad sammen med<br />

Tjuvholmen tilsier behov for mellomstor<br />

skole. PBE anbefaler skole for 840<br />

elever. Kapasiteten på eksisterende skoler<br />

i tilgrensende områder vil avlastes ved en<br />

ny skole. Skoleutbygging sikres med<br />

rekkefølgekrav.<br />

Registrert forurenset grunn er kartlagt og<br />

konsekvensutredningen angir forslag til<br />

videre oppfølging i forbindelse med tiltak<br />

som kan påvirke grunnen og føre til<br />

spredning av mulig forurensede<br />

sedimenter. Temaet vil bli fulgt opp i det<br />

videre planarbeidet.<br />

Hjortneskrysset flyttes ikke.<br />

Organisasjoner<br />

2.9 Christiania Roklub<br />

er opptatt av nærheten mellom en eventuell ny cruisehavn og<br />

For å redusere faren for skipspåstøt<br />

foreslås en undersjøisk skipsstøtsvoll i<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 23


Kongen/roklubben og foreslår å anlegge en steinmolo som<br />

skiller cruisehavn fra Kongen og småbåthavna, for å sikre<br />

Kongen for eventuelle skipspåstøt. Av de to variantene som<br />

er illustrert i varslingsmaterialet, foretrekker roklubben<br />

løsningen med utrettet kaifront sammen med parallell pir da<br />

denne gir bedre avstand til Kongen. Det pekes på de<br />

landskapsmessige konsekvensene av at ytterligere to<br />

cruiseskip legger til ved Frognerkilen.<br />

2.10 Frogner kultur- og historielag<br />

ønsker at det legges til rette for enkel adkomst til fjorden,<br />

idrettsformål for barn og unge, at mer av E18 legges i tunnel,<br />

at cruise-/fergehavn ikke stenger for havnepromenade, samt<br />

etablering av sammenhengende gang- og sykkelforbindelse<br />

fra Bjørvika til Bygdøy.<br />

2.11 LO i Oslo<br />

peker på havnas viktige rolle i transportpolitikken. Fergene<br />

står for en tredjedel av godstrafikken over havna og avlaster<br />

hovedveinettet langs Oslofjorden. LO ønsker at det fokuseres<br />

på sjøen som ferdselsåre og at det avsettes tilstrekkelige<br />

arealer for å sikre drift og videreutvikling av<br />

fergeterminalene. Det må sikres løpende drift også i<br />

byggeperioden. LO er opptatt av at jernbanefunksjonene<br />

innenfor planområdet ikke forringes, da det er akutt mangel<br />

på egnede områder på Østlandet.<br />

2.12 Naturvernforbundet Oslo Vest<br />

ønsker at E18 i størst mulig grad legges under terreng og<br />

ønsker at områdene langs Frognerstranda tilrettelegges for<br />

rekreasjon, for turer til fots og på sykkel og med arealer for<br />

lek og ballspill samt for etablering av barnehager. Det pekes<br />

på at trikken har en barriereeffekt og på konflikten mellom<br />

ønsket om høy trikkehastighet kontra ønsket om mange<br />

krysningspunkter.<br />

2.13 Oslofjordens Friluftsråd<br />

er positive til en utvidelse av planområdet vestover for å<br />

legge E18 i tunnel, da dette vil føre til redusert<br />

barrierevirkning og bedret forurensningssituasjon.<br />

Friluftsrådet ønsker at det tilrettelegges for en god og sikker<br />

hovedsykkeltrasé gjennom området og er positiv til å<br />

innlemme Tinkern i planområdet, men anbefaler at alternative<br />

trikketraseer utredes for å spare friområdet. I forbindelse med<br />

etablering av cruisekai ses det som viktig å utrede<br />

konsekvenser for naturmiljø, forurensning og småbåthavn, i<br />

anleggsfase og i drift.<br />

forlengelsen av ny havnepir. Vollen vil<br />

utgjør en buffer mot Kongen og<br />

småbåthavna.<br />

Planen legger opp til E18 i tunnel på<br />

Filipstad, nedbygging av dagens<br />

barriereeffekt og god tilrettelegging for<br />

gående og syklende på en<br />

sammenhengende Havnepromenade.<br />

Planforslaget legger til grunn at videre<br />

drift og videreutvikling av<br />

fergeterminalen ivaretas. Det legges opp<br />

til at jernbanefunksjonene flyttes på sikt<br />

når alternativ lokalisering er avklart,<br />

derfor reguleres jernbanearealet i<br />

tidsrekkefølge.<br />

PBEs kommentar til 2.12 og 2.13: Planen<br />

legger opp til E18 i tunnel på Filipstad,<br />

nedbygging av dagens barriereeffekt og<br />

god tilrettelegging for gående og<br />

syklende.<br />

Planen sikrer to mulige traséer for<br />

fjordtrikk, en langs Frognerstranda og en<br />

forbi Tinkern via Framnes bru. PBE<br />

anbefaler traséen forbi Tinkern da den er<br />

realiserbar innenfor en nær tidshorisont,<br />

mens traséen langs Frogerstranda ligger<br />

innfor område regulert i tidsrekkefølge og<br />

kan ikke realiseres før<br />

jernbanevirksomheten flyttes fra<br />

Filipstad.<br />

2.14 Ruseløkka/Skillebekk beboerforening<br />

mener at utvidelsen i vest bør omfatte E18 helt frem til<br />

Bygdøylokket for å kunne legge veien i tunnel på hele<br />

strekningen. De mener at den foreslåtte løsningen for et nytt<br />

Hjortneskryss lenger vest er uakseptabel, med plassering rett<br />

PBEs kommentar til 2.14-2.19:<br />

Frognerstranda planlegges i en egen<br />

prosess. Hjortneskrysset flyttes ikke.<br />

Side 24<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


utenfor boligbebyggelsen på Skillebekk. Beboerforeningen er<br />

skeptisk til at Tinkern innlemmes i planområdet, dersom dette<br />

betyr at Tinkerns status som regulert friområde er truet. Det er<br />

ønske om tilrettelegging for en flerbrukshall på Filipstad.<br />

2.15 Sameiet Gabelsgate 1<br />

ønsker at E18 legges i tunnel langs hele Frognerstranda. De<br />

frykter at flytting av Hjortneskrysset vestover umuliggjør<br />

dette, og at visjonen om grøntområder fra sentrum over<br />

Frognerstranda til Bygdøy vanskeliggjøres. Det ønskes at<br />

Frognerstranda sees i sammenheng med Filipstadplanen.<br />

2.16 Sameiet Framnesveien 6<br />

presiserer at Tinkern ikke må omreguleres til andre formål.<br />

Dersom det anlegges trikketrasé gjennom Tinkern, vil<br />

tilliggende områder blir avskåret fra tilgang til parken, og<br />

forbindelsen mellom Filipstad/Skillebekk blir svekket. Det<br />

foreslås å legge traseen langs Frognerkilen. Det pekes på<br />

konflikt mellom etablering av ny cruise- og fergeterminal og<br />

Filipstad som rekreasjonsområde.<br />

2.17 Sameiet Framnesveien 8<br />

er skeptiske til trikketrasé i Framnesveien. Veien er smal og<br />

areal på Tinkern vil kunne bli berørt. Sameiet er bekymret for<br />

støybelastning og verdiforringelse på leilighetene. De ønsker<br />

at det sees på alternative traseer, slik som tunneløsning fra<br />

Drammensveien til Filipstad.<br />

2.18 Sameiet Framnesveien 8 og 10/Munkedamsveien 96<br />

peker på at trikketrasé over Tinkern vil legge beslag på og<br />

svekke tilgangen til området. Dersom traseen legges i<br />

Framnesveien kreves inngrep på Tinkern for oppnå<br />

tilstrekkelig bredde. Sameiene mener at trikketrasé i tunnel<br />

samt buss som alternativ for trikk, bør vurderes. Det pekes på<br />

viktigheten av å ivareta Tinkern som parkområde samt å<br />

etablere et grøntdrag ned til sjøen for å styrke områdets<br />

kvaliteter. Dersom trikketrasé legges over Tinkern, fryktes<br />

verdireduksjon for eiendommer, i så fall vurderes søksmål.<br />

2.19 Sameiet Nye Framnes Terrasse 3<br />

peker på at etablering av tverrgater vil kunne medføre at<br />

bebyggelsen på nordsiden av sporområdet langs<br />

Munkedamsveien vil miste sine utearealer. Sameiet ønsker at<br />

gatene vest for Tinkern knyttes til Filipstad og sjøen, noe som<br />

forutsetter at rundkjøringen flyttes ytterligere vestover.<br />

Sameiet er positive til trikkeforbindelse Drammensveien/<br />

Skillebekk til Filipstad, og mener at en høy utnyttelse<br />

innenfor området vanskeliggjør et sammenhengende parkdrag<br />

fra Tinkern til kaikanten. Utnyttelsen bør derfor sees i<br />

sammenheng med vedtak om finansiering av utfylling av<br />

terminalområdet.<br />

2.20 Sjølivets Gleder AS<br />

peker på viktigheten av å ivareta behovet for båtplasser<br />

innenfor planen, da behovet for båtplasser i Oslo allerede er<br />

stort, og antas å øke. Sjølivets Gleder AS betjener<br />

fritidsbåtflåten i indre Oslofjord og har investert betydelig i et<br />

Det legges opp til at Tinkern ivaretas som<br />

grøntområde og at det etableres en<br />

allmenning/grøntdrag som går helt ned til<br />

sjøen.<br />

Flerbrukshall reguleres inn.<br />

Når det gjelder endelig fastsetting av<br />

trasé for fjordtrikk, så holdes de foreslåtte<br />

variantene åpne. PBE anbefaler Framnes<br />

bruvarianten fordi den er realiserbar i<br />

overskuelig tid.<br />

Se ellers PBEs kommentarer til uttalelse<br />

nr 1.4-1.6 og 2.1.<br />

Det legges opp til fortsatt drift av<br />

småbåthavnen ved toskips pir og bortfall<br />

av gjestehavn ved ettskips pir. Forslaget<br />

innebærer noe redusert areal til<br />

gjestehavn.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 25


moderne tank- og pumpeanlegg, det eneste i området som er<br />

landbasert. Det bes om at det tas hensyn til driften ved<br />

Kongens Marina i planleggingen.<br />

Private<br />

2.21 Color Line AS<br />

er positiv til at E18 legges i tunnel, mulig flytting av<br />

Hjortneskrysset, samt til Filipstad som kollektivknutepunkt,<br />

da dette gir bedre adkomstmuligheter/fremkommelighet for<br />

kollektivtransport. Av de to foreslåtte løsningene for<br />

havneområdet som er vist i varselet, mener Color Line AS at<br />

1-skipsløsningene med ny pir som sekundærkai for ett<br />

cruiseskip i tillegg til utenlandsfergene, er den mest<br />

akseptable.<br />

2.22 Hafslund Fjernvarme AS<br />

har fjernvarmerør innenfor området og ber om informasjon<br />

om tiltak som kan medføre eventuelle omlegginger.<br />

2.23 Oslo Havn KF<br />

har ingen innvendinger mot utvidelse av planområdet under<br />

forutsetningen av at fergeterminalen sikres kontinuerlig drift<br />

og at konsekvensene for fergevirksomheten er minimale. Det<br />

vises til innsendt planinitiativ 18.10.2010, og vedlagt notat<br />

der det fremkommer ønske om å avklare rammebetingelser<br />

med Plan- og bygningsetaten i forbindelse med arbeid med<br />

detaljreguleringsplan. Temaene er lokalisering av<br />

Hjortneskryss, kaianlegg for cruiseskip, plass for sykkelvei og<br />

havnepromenade, bredde på Huitfeldts gate og avklaringer<br />

omkring utnyttelse og boligandel innenfor Hans Jægers<br />

kvartal.<br />

2.24 Rom Eiendom AS<br />

viser til tidligere brev (01.09.2010), med anmodning om å<br />

fremme privat områdeplan på Filipstad. Det pekes på<br />

sporområdet nord for E18 der man er avhengig av avklaringer<br />

som kan ta flere år, og at det derfor ikke må skapes<br />

planavhengigheter mellom ulike planer nord/syd for E18.<br />

Rom Eiendom ønsker å delta i plansamarbeid på Filipstad på<br />

basis av skriftlige samarbeidsavtaler.<br />

2.25 Richard Olsen<br />

presenterer en idé om å gi området en særskilt identitet, hvor<br />

Filipstad tenkes som et utstillingsområde for miljøvennlig<br />

byutvikling. Innspillet tar utgangspunkt i at Filipstad kan<br />

utvikles som ”det grønne distrikt” og gis en miljøprofil som<br />

en utstillingsarena for aktører som fremmer grønne verdier,<br />

alternative forretningskonsept, spisesteder og annet. Skole- og<br />

barnehagetilbud baseres på alternative undervisningstilbud.<br />

I planforslaget finnes to varianter av<br />

havneterminalen hvor ettskipsløsningen<br />

inngår. Valg mellom ett- og toskips pir<br />

gjøres i detaljreguleringen.<br />

Tatt til orientering.<br />

Rammebetingelser for ferge- og<br />

cruiseterminalen er gjennomgått i<br />

samarbeid med Oslo Havn KF og Color<br />

Line. Øvrige rammebetingelser skal være<br />

felles i område- og detaljreguleringene.<br />

Områderegulering utarbeides i samsvar<br />

med intensjonene i plan- og<br />

bygningsloven av kommunen. PBE åpner<br />

for parallell utarbeidelse av private<br />

detaljreguleringer og tar i mot innspill fra<br />

grunneierne til områderegulering.<br />

Grunneiernes interesser i planarbeidet er<br />

derfor godt sikret i planprosessen ved at<br />

alternativ 2 gjenspeiler grunneiernes<br />

ønsker.<br />

Tas til orientering.<br />

Side 26<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Oslo kommune<br />

Bydel Frogner<br />

Bydelsadministrasjonen<br />

Plan- og bygningsetaten<br />

Fjordby- og Bjørvikaenheten<br />

Boks 364 Sentrum<br />

0187 OSLO<br />

postmottak@pbe.oslo.komune.no<br />

Kopi: postmottak@eby.oslo.kommune.no<br />

Dato: 14.10.2010<br />

Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh.: Arkivkode:<br />

200906549 10/723 Inger Almqvist 512<br />

FILIPSTAD<br />

UTVIDET PLANOMRÅDE<br />

VARSEL OM OPPSTART AV OMRÅDEREGULERING MED<br />

KONSEKVENSUTREDNING, OFFENTLIG ETTERSYN AV UTVIDET PROGRAM<br />

FOR PLANARBEIDET SAMT OPPSTART AV FORHANDLINGER OM<br />

UTBYGGINGSAVTALER<br />

Bydelsutvalget fattet i møte 28.09.10 følgende vedtak:<br />

SAK 253/10 FILIPSTAD<br />

UTVIDET PLANOMRÅDE<br />

VARSEL OM OPPSTART AV OMRÅDEREGULERING MED<br />

KONSEKVENSUTREDNING, OFFENTLIG ETTERSYN AV<br />

UTVIDET PROGRAM FOR PLANARBEIDET SAMT OPPSTART<br />

AV FORHANDLINGER OM UTBYGGINGSAVTALER<br />

Miljø- og bytuviklingskomiteens innstilling:<br />

Bydelsutvalget vil innledningsvis peke på tidligere vedtak i forbindelse<br />

med Fjordbyutbyggingen og Filipstad, sak 311/05 – 16.11.2005, sak<br />

113/06 – 31.05.2006, sak 44/07 – 28.02.2007 samt sak 195/10 –<br />

15.06.2010.<br />

Bydelsutvalget har i sine uttalelser fokusert på blant annet følgende<br />

punkter og ber om at disse blir innlemmet i utvidet program for<br />

planarbeid Filipstad, med følgende prioriterte rekkefølge. Det er viktig at<br />

det nye bydelsområdet Filipstad supplerer eksisterende bydel med<br />

funksjoner som mangler.<br />

1. Dekning av barne- og ungdomsskolebehov i henhold til nye<br />

befolkningsprognoser.<br />

2. Dekning av barnehagebehov i henhold til nye<br />

befolkningsprognoser, 2 x100 barn<br />

3. Barne- og ungdomsskole og barnehager plasseres nært store<br />

grønne arealer<br />

Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02 180 Bankkonto: 6004.06.02081<br />

Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702<br />

Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo<br />

Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no<br />

F:\ADMINISTRASJON\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\September\Sak 253 brev ut.doc<br />

4. Fjerne ekstra pir på Hjortneskai, dvs. kun dagens kai – ingen<br />

cruisetrafikk til Filipstad<br />

5. E – 18 legges under bakken gjennom Filipstad og på<br />

Frognerstranda<br />

6. Tilknytning mellom Frogner og Filipstad med parkdrag og turvei<br />

– ikke trikk<br />

7. Filipstad integreres primært mot bakenforliggende by ved<br />

Skillebekk og Munkedamsveien<br />

8. Det innarbeides i reguleringsplanen/planprogrammet avsatt areal<br />

på ytre del av Filipstad/Hjortnes med formål svømme-/badeanlegg<br />

med internasjonale mål i basseng for svømme/stupekonkurranser.<br />

9. Opprettholde viktige siktlinjer fra eksisterende bydel.<br />

Bydelsutvalget går inn for utvidelse av planområdet i nord slik beskrevet<br />

men vil sterkt motsette seg at friarealet Tinkern blir omregulert til andre<br />

formål.<br />

Bydelsutvalget går inn for foreslått utvidelse av fastlandsdelen av<br />

planområdet mot vest, og ønsker i tillegg at planområdet forlenges til å<br />

inkludere hele Frognerstranden, men går imot utvidelse i sjø.<br />

Bydelsutvalget ber om at nødvendige størrelser (antall barn) for både<br />

skoler og barnehager samt kvalitetskrav blir skriftlig nedfelt i<br />

reguleringsbestemmelser og som forutsetninger for utbyggingsavtalene.<br />

Det innarbeides i reguleringsplanen/planprogrammet areal avsatt til<br />

Eldreboliger i samarbeid med aktører som DES Norge,<br />

boligsamvirker og andre ideelle organisasjoner, aktuelle private<br />

aktører<br />

Omsorg+ - boliger<br />

Sykehjem<br />

Bydelsutvalget anser at beslutningen om fjordbytrikk må overprøves og<br />

at det isteden bør utredes en T-baneforbindelse, som også kan sees i<br />

sammenheng med kollektivtrafikk til Fornebu. Her peker vi på et<br />

trasévalg for T-bane fra Fornebu, under Bygdøy til Filipstad, og videre til<br />

ny Homansbyen stasjon alternativt til Oslo S.<br />

Endringsforslag fra H:<br />

Til pkt. 3.<br />

plasseres gjøres om til reguleres inn<br />

Tilleggsforslag fra A:<br />

Nytt pkt. 10 tilføyes.<br />

Det reguleres egen tomt til flerbrukshall, gjerne i forbindelse med barneog<br />

ungdomsskole.<br />

Tilleggsforslag fra A:<br />

Legge til etter siste setning av 2. avsnitt etter pkt. 1-10.<br />

2<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 27


….men går imot utvidelse av sjø.<br />

BU ønsker ikke at rundkjøring v/Hjortnes flyttes vestover.<br />

Endringsforslag fra A:<br />

Eldreboliger i nest siste avsnitt gjøres om til seniorleiligheter<br />

Forslag fra FrP:<br />

Pkt. 4 tas ut.<br />

Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen med tilleggs- og<br />

endringsforslag ble enstemmig vedtatt (7H, 2FrP, 2V, 3A, 1SV), men<br />

2 FrP ønsket å stryke pkt. 4<br />

Etter dette er BUs vedtak følgende<br />

Bydelsutvalget vil innledningsvis peke på tidligere vedtak i forbindelse<br />

med Fjordbyutbyggingen og Filipstad, sak 311/05 – 16.11.2005, sak<br />

113/06 – 31.05.2006, sak 44/07 – 28.02.2007 samt sak 195/10 –<br />

15.06.2010.<br />

Bydelsutvalget har i sine uttalelser fokusert på blant annet følgende<br />

punkter og ber om at disse blir innlemmet i utvidet program for<br />

planarbeid Filipstad, iht. følgende prioriterte rekkefølgebestemmelser.<br />

Det er viktig at det nye bydelsområdet Filipstad supplerer eksisterende<br />

bydel med funksjoner som mangler.<br />

1. Dekning av barne- og ungdomsskolebehov i henhold til nye<br />

befolkningsprognoser.<br />

2. Dekning av barnehagebehov i henhold til nye<br />

befolkningsprognoser, 2 x100 barn<br />

3. Barne- og ungdomsskole og barnehager reguleres inn nært store<br />

grønne arealer<br />

4. Fjerne ekstra pir på Hjortneskai, dvs. kun dagens kai – ingen<br />

cruisetrafikk til Filipstad<br />

5. E – 18 legges under bakken gjennom Filipstad og på<br />

Frognerstranda<br />

6. Tilknytning mellom Frogner og Filipstad med parkdrag og turvei<br />

– ikke trikk<br />

7. Filipstad integreres primært mot bakenforliggende by ved<br />

Skillebekk og Munkedamsveien<br />

8. Det innarbeides i reguleringsplanen/planprogrammet avsatt areal<br />

på ytre del av Filipstad/Hjortnes med formål svømme-/badeanlegg<br />

med internasjonale mål i basseng for svømme/stupekonkurranser.<br />

9. Opprettholde viktige siktlinjer fra eksisterende bydel.<br />

10. Det reguleres egen tomt til flerbrukshall, gjerne i forbindelse med<br />

barne- og ungdomsskole.<br />

Bydelsutvalget går inn for utvidelse av planområdet i nord slik beskrevet<br />

men vil sterkt motsette seg at friarealet Tinkern blir omregulert til andre<br />

formål.<br />

Bydelsutvalget går inn for foreslått utvidelse av fastlandsdelen av<br />

planområdet mot vest, og ønsker i tillegg at planområdet forlenges til å<br />

inkludere hele Frognerstranden, men går imot utvidelse i sjø. BU ønsker<br />

ikke at rundkjøring v/Hjortnes flyttes vestover.<br />

Bydelsutvalget anser at beslutningen om fjordbytrikk må overprøves og<br />

at det isteden bør utredes en T-baneforbindelse, som også kan sees i<br />

sammenheng med kollektivtrafikk til Fornebu. Her peker vi på et<br />

trasévalg for T-bane fra Fornebu under Bygdøy til Filipstad, og videre til<br />

ny Homansbyen stasjon alternativt til Oslo S.<br />

Bydelsutvalget ber om at nødvendige størrelser (antall barn) for både<br />

skoler og barnehager samt kvalitetskrav blir skriftlig nedfelt i<br />

reguleringsbestemmelser og som forutsetninger for utbyggingsavtalene.<br />

Det innarbeides i reguleringsplanen/planprogrammet areal avsatt til<br />

Seniorleiligheter i samarbeid med aktører som DES Norge,<br />

boligsamvirker og andre ideelle organisasjoner, aktuelle private<br />

aktører<br />

Omsorg+ - boliger<br />

Sykehjem<br />

Med hilsen<br />

Wenche Ørstavik<br />

Bydelsdirektør<br />

Godkjent og ekspedert elektronisk<br />

4<br />

3<br />

Side 28<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 29


Side 30<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 31


Side 32<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 33


Side 34<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS<br />

Miljøvernavdelingen<br />

Oslo kommune, plan- og bygningsetaten<br />

Postboks 364 Sentrum<br />

0102 Oslo<br />

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato:<br />

200906549 02.09.2010 2010/18857 M-FO Marit Lillesveen, miljø<br />

18.10.2010<br />

Kari Skogen, miljø<br />

OSLO KOMMUNE FILIPSTAD UTTALELSE TIL VARSEL OM IGANGSATT<br />

OMRÅDEREGULERING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM<br />

Viser til innkommet varsel om igangsatt områderegulering og offentlig ettersyn av utvidet<br />

planprogram for Filipstad.<br />

Fylkesmannen bemerker at selve utfylling av masser i sjø ikke er oppført som et eget<br />

utredningstema i planprogrammet, men forutsetter at konsekvensene knyttet til utfylling av<br />

masser i sjø utredes grundig og at naturverdiene og forurensningsfarene i forbindelse med<br />

utfyllingen tas hensyn til i det videre planarbeidet. Til orientering vil utfylling av masser i sjø<br />

kunne kreve en tillatelse fra Fylkesmannen etter forurensningsloven.<br />

Vi ber om at dette tas med i det videre arbeidet med reguleringsplanen.<br />

Med hilsen<br />

Are Hedén<br />

seksjonssjef Marit Lillesveen<br />

overingeniør<br />

Godkjent og ekspedert i papirform uten underskrift.<br />

Postadresse:<br />

Postboks 8111 Dep<br />

0032 OSLO<br />

Besøksadresse:<br />

Tordenskiolds gt 12<br />

Inngang sjøsiden<br />

Telefon: 22 00 35 00<br />

Telefaks: 22 00 36 58<br />

Internett:<br />

www.fylkesmannen.no/OsloOgAkershus<br />

Saksbehandler: Marit Lillesveen<br />

Direkte telefon: 22003643<br />

E-post: postmottak@fmoa.no<br />

Org.nummer: NO 974 761 319<br />

Oslo kommune<br />

Plan- og bygningsetaten<br />

Pb 364 Sentrum<br />

0187 OSLO<br />

<br />

Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:<br />

Region øst Arne Kolstadbråten - 24058357 2010/013425-013 200906549-46 15.10.2010<br />

<br />

Vi viser til oversendelse av 2010-09-02.<br />

Planområdet ønskes utvidet for å kunne flytte Hjortneskrysset vestover.<br />

Erfaringen med dagens tunneler i Osloområdet viser at tunneler er et sårbart og kostbart<br />

vegelement. Hendelser og vedlikehold medfører at hele eller deler av tunnelene må stenges<br />

vesentlig oftere enn veger i dagen. Dette krever kapasitetssterke omkjøringsruter. I tillegg<br />

koster tunneler 10 ganger så mye som veg i dagen å drive. Statens vegvesen er derfor<br />

skeptiske til ytterligere utvidelser av tunnelsystemet. Vi mener derfor videre tunnelutbygging<br />

må forbeholdes steder hvor det er mulig å hente ut en betydelig byutviklingsgevinst.<br />

Vi tror strekningen Hjortnes-Tjuvholmen kan være aktuell i et slikt perspektiv. Vi er derfor<br />

med på en vurdering av om dette vil være teknisk og sikkerhetsmessig mulig. Når kommunen<br />

nå varsler en ytterligere utvidelse vestover blir vi imidlertid betenkte.<br />

Ut fra den kunnskapen vi har om grunnforhold på stedet vil en flytting av krysset vestover bli<br />

svært kostbart. Lokk på Filipstad har ingen finansiering i Oslopakke 3 de nærmeste 20 år.<br />

Statlig medfinansiering de nærmeste 20 år vil derfor kreve en omprioritering av Oslopakke 3<br />

investeringene. En flytting av Hjortneskrysset vil være et vesentlig fordyrende element som<br />

etter vårt skjønn vil gjøre en slik omprioritering mindre sannsynlig.<br />

Et annet problem er at en flytting medfører nye bindinger for Vestkorridorplanleggingen.<br />

Blant annet vil løsningen med tunnel ved Bygdøylokket som er illustrert på vedlagte skisse fra<br />

2007 umuliggjøres fordi vekslingsstrekningen mellom kryssene blir for kort.<br />

Vi ser også betydelige utfordringer ved en eventuell anleggsfase. Så lenge jernbanen går i<br />

dagens trase er område svært trangt. Både E18 og den regionale sykkelvegen må være<br />

operative i hele anleggsperioden. Dette vil kreve betydelige inngrep i sårbare naboområder.<br />

Postadresse Telefon: 815 22 000 Kontoradresse Fakturaadresse<br />

Statens vegvesen Telefaks: 61 25 74 80 Østensjøveien 34 Statens vegvesen<br />

Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap<br />

Postboks 1010 Båtsfjordveien 18<br />

2605 Lillehammer Org.nr: 971032081 9815 VADSØ<br />

Telefon: 78 94 15 50<br />

Telefaks: 78 95 33 52<br />

<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 35


Statens vegvesen mener derfor at en flytting av Hjortneskrysset vil ha vesentlig større<br />

ulemper enn fordeler. Byutviklingsgevinsten blir liten i forhold til de ulemper det medfører<br />

blant annet i form av vesentlig økte kostnader og bindinger for den videre E18 planlegging.<br />

Vi vil derfor fraråde videre planlegging av en flytting av dagens Hjortneskryss.<br />

Dersom kommunen likevel velger å gå videre med planleggingen må det lages en detaljert<br />

teknisk plan og sikkerhetsvurdering i henhold til gjeldende forskrifter. Dette må omfatte både<br />

anleggsfasen og den framtidige situasjon. Dette må gjøres av rådgivende ingeniører som har<br />

nødvendig kompetanse på denne type kompliserte tunnelsikkerhets-, trafikk- og<br />

prosjekteringstekniske forhold. Konsekvenser for alle trafikantgrupper må vurderes. Her må<br />

også anleggsfasen vurderes. Et detaljert kostnadsoverslag må også gjøres. Dette er tilsvarende<br />

det som må gjøres for et lokk mellom Hjortnes og Tjuvholmen før det eventuelt kan tas inn en<br />

reguleringsplan.<br />

Vi forutsetter at en løsning hvor dagens Hjortneskryss beholdes uansett utredes videre som et<br />

selvstendig reguleringsalternativ.<br />

Oslo avdeling Plan<br />

Med hilsen<br />

Ingun Risnes<br />

Seksjonsjef<br />

Arne Kolstadbråten<br />

Kopi: Oslo kommune, Samferdselsetaten<br />

2<br />

Side 36<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 37


Side 38<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Oslo kommune<br />

Plan- og bygningsetaten<br />

p.b. 364 Sentrum<br />

0102 Oslo<br />

15. oktober 2010<br />

<br />

<br />

Naturvernforbundet i Oslo Vest er et lokallag i Norges Naturvernforbund. Laget har<br />

ca 950 medlemmer i bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker.<br />

Vi viser til utvidet program for planarbeid fra Plan- og bygningsetaten datert 6.<br />

september 2010. Hensikten med utvidelse av planområdet vestover er å flytte<br />

Hjortneskrysset i vestlig retning, samt gi plass til framtidig cruisekai med<br />

tilstrekkelige avstander for manøvrering og sikkerhet i forhold til skipspåstøt.<br />

Hensikten med utvidelse av planområdet nordover begrunnes med muligheten for å<br />

sammenbinde Filipstadområdet og Frognerstranda med bakenforliggende by,<br />

forsterke grønn korridor samt vurdere en mulig trase for fjordtrikken.<br />

I det vedtatte planprogrammet (bystyrevedtak 27.2.2008) er en sentral<br />

problemstilling at dagens løsning med E-18 i dagen utgjør en forurensningskilde i<br />

tillegg til at den utgjør en barriere mellom Skillebekk og Filipstad. I det utvidete<br />

programmet for planarbeidet skal ulike alternativer for E-18 i tunnel drøftes og<br />

utredes.<br />

Vi vil med dette komme med innspill ut fra natur- og miljøvernhensyn til oppfølging<br />

av vedtaket for den delen av Fjordbyplanen som omhandler Filipstad og<br />

Frognerstranda.<br />

Vi ønsker velkommen en utvikling av Oslo som åpner seg mot fjorden og de<br />

kvalitetene som kontakt med sjøen gir. Samtidig gir Fjordbyplanen mulighet for flere<br />

grøntområder og allmennhetens behov for ulike uteaktiviteter. Gang/ sykkelveier og<br />

kollektive trafikkløsninger vil kunne styrkes.<br />

Utvikling av Filipstad og Frognerstranda gir en unik mulighet til å utvikle Oslo<br />

sjøside og forbinde Frogner med fjorden og knytte kontakten til Bygdøy. Her ligger<br />

<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 39


det store fremtidsmuligheter. Det nye byrommet kan bli en boltreplass for<br />

livskvalitet, utfoldelse og glede. Mens Filipstad kan bygges ut med relativ høy<br />

utnyttelsesgrad, ser vi for oss at Frognerstranda kan bli grøntområde med beskjeden<br />

bebyggelse (barnehager, mv).<br />

Dette forutsetter at E-18 legges i lokk langs Frognerstranda.<br />

<br />

Både Filipstad og Frognerstranda inngår i Fjordbyplanen. Når det gjelder<br />

Frognerstranda viser kommunen til at Statens vegvesen i 2006 anbefalte en lang<br />

tunnel fra Fornebu til Frognerstranda og en dagsone over Frognerstranda for å skille<br />

tunnelene i Vestkorridoren fra tunnelsystemet i Oslo Sentrum. Dette alternativet er<br />

ikke akseptert av Plan- og bygningsetaten, og forslaget er foreløpig ikke blitt<br />

fremmet til formell behandling. Så vidt Naturvernforbundet har brakt i erfaring<br />

utreder Statens Vegvesen ulike løsninger på strekningen.<br />

For å redusere forurensning fra biltrafikken og fjerne en trafikkbarriére mellom<br />

Frognerstranda/Filipstad og bydel Frogner (inklusive Skillebekk og Skarpsno), vil det<br />

være gunstig om E-18 gikk i tunnel hele veien og at jernbanesporene ble fjernet. En<br />

lang tunnel vil ut fra disse hensynene være den beste løsningen. Dersom Statens<br />

Vegvesen vil kreve at E-18 må gå i dagen noen hundre meter av sikkerhetsmessige<br />

grunner, må denne dagsonen legges slik at den i minst mulig grad fjerner muligheten<br />

til å utvikle Frognerstranda som et friområde til stor nytte for allmennheten i<br />

generasjoner framover. Frognerstranda er med sin beliggenhet selve indrefileten i<br />

Fjordbyplanen.<br />

Dersom utvidelsen av planområdet vestover innebærer at dagsonen for E-18 vil bli<br />

lagt fra Kongen og vestover, vil Naturvernforbundet advare på det sterkeste. En slik<br />

beslutning vil for all framtid gjøre at visjonen for Frognerstranda ikke kan realiseres.<br />

<br />

Både Filipstad og Frognerstranda åpner muligheter for å øke antall barnehageplasser<br />

dramatisk. Vi ser for oss at det bør bygges flere barnehager i området med gode<br />

adkomstmuligheter til fots og sykkel. Naturvernforbundets utgangspunkt er at vi<br />

trenger flere barnehager som ligger så nær boligen at biltransport kan unngås,<br />

samtidig som barnehager ikke bør bygges i eksisterende grønne lunger.<br />

Både Filipstad og spesielt Frognerstranda gir muligheter for et stort antall aktiviteter<br />

som spaserturer, sykling, bruk av rulleskøyter/ rulleski og tilrettelegging for bruk av<br />

rullestoler. Videre ser vi for oss ballbinger, basketballbaner og enkle anlegg for<br />

friidrettsaktiviter og for rullebrett. Noen av disse kan legges langs Frognerstranda,<br />

men større bygningsmessige anlegg som anlegg for rullebrett bør lokaliseres til<br />

Filipstad. Det er viktig å sikre adkomsten fra Frogner og å legge til rette for en rask<br />

sykkelvei fra Aker brygge og vestover mot Bygdøy og Lysaker. Vi er åpne for en<br />

fjordtrikk, men en trikkelinje vil ha en barriereeffekt. Ønske om høy hastighet på<br />

trikken kan komme i konflikt med ønsket om mange krysningspunkter. Tanken om<br />

en bystrand er besnærende. Dette vil etter Naturvernforbundets oppfatning være i<br />

tråd med Fjordbyplanens intensjoner på området rekreasjon og rekreasjon og fysisk<br />

aktivitet.<br />

I Fjordbyplanen er det tegnet inn betydelige parkområder. Dette støtter vi. Men vi vil<br />

påpeke at barn, ungdom g eldre mennesker har ulike behov. I stedet for å ha<br />

parkområder som ikke er rettet inn mot spesielle aldersgruppers ulike behov, ønsker<br />

vi en inndeling som gjør at ulike aktiviteter ikke kommer i konflikt med hverandre. I<br />

områder tilpasset behovet til eldre mennesker ser vi for oss benker, hekker,<br />

prydplaner og fontener. Ungdommen har aktivitetsbehov som krever både plass og<br />

avstand til andre aldersgrupper, mens barnas behov må dekkes med lekeapparater. I<br />

tillegg ønsker vi ”hundremeterskoger” i området, det vil se naturområder med<br />

”villniss” der unger kan oppdage frosk, pinnsvin mv.<br />

Sett fra Bygdøy og fra fjorden har Frogner en ualminnelig vakker fasade.<br />

Fjordbyplanen må ta vare på den. Park- og lekearealer, bygningsmessige elementer,<br />

anlegg til betjening av gang- og sykkeltrafikk, eventuelt også anlegg for fjordtrikk,<br />

må søkes underordnet bygningene lenger bak.<br />

Skal denne visjonen for Frognerstrand kunne realiseres, kan det ikke forutsettes i<br />

planlegging av Filipstad at E-18 tunnelen skal forlenges med den konsekvens at E-18<br />

må gå i dagen langs Frognerstranda.<br />

Med vennlig hilsen<br />

Eystein F. Husebye<br />

Leder i Naturvernforbundet i Oslo Vest<br />

Kopi: Oslo kommune Bydel Frogner, P.b. 2400 Solli, 0201 Oslo<br />

Side 40<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 41


Ruseløkka/Skillebekk beboerforening<br />

Postboks 2846 Solli<br />

0204 OSLO<br />

Oslo Kommune,<br />

Plan- og bygningsetaten,<br />

Vahls gate 1<br />

Oslo 16.okt.2010<br />

Innspill til planarbeid for reguleringsplan for Filipstadområdet.<br />

Utvidet planområde.<br />

Vi viser til vårt innspill av 3. juli 2009.<br />

Når det gjelder den foreslått utvidelsen av planområde har vi følgende bemerkninger:<br />

E-18 og Hjortneskrysset<br />

Dersom planområdet skal utvides vestover må det inkludere hele Frognerstranda, slik at<br />

Fjordbyplanen også omfatter E-18 helt frem mot Bygdøylokket med siktemål om å få den i tunnel<br />

på hele den strekningen. Begrunnelsen for å utvide vestover er nå for å flytte Hjortneskrysset<br />

vestover. Krysset er foreslått plassert rett utenfor bolibebyggelsen på Skillebekk. Vi mener<br />

dette er uakseptabelt. Kryssets viktigste formål er å knytte ferge-og cruisetrafikken til E-18.<br />

Det er store områder på Filipstad som må kunne settes av til å løse transportlogistkken for<br />

fergeselskapene. Disse oppgavene skal ikke løses ved å skyve problemet over til naboen.<br />

Tinkern<br />

Vi er skeptiske til at Tinkern er tatt inn i planen, og kan ikke oppfatte det annerledes enn<br />

at Tinkerns status som regulert friområdet er truet. Det nevnes at man vil søke å knytte<br />

Tinkern sammen med ett nytt grøntdrag på Filipstad. Det vil det være fullt mulig å få til uten å<br />

trekke Tinkern inn i fjordbyplanen. Den viktigste begrunnelsen er antakelig å legge til rette<br />

for et av traseé-alternativene for fjordbytrikken. For å få til en trikkeforbindelse mellom<br />

Skillebekk og Filipstad området vil deler av Tinkern etter all sansynnlighet bli berørt.<br />

Det er ikke akseptabelt. og derfor ønsker vi ikke at Tinkern trekkes inn i Fjordbyplanen .<br />

Flerbrukshall<br />

I vårt innspill fra i fjor sommer tok vi opp vi behovet for en flerbrukshall i denne delen<br />

av byen, og vi ba om at det måtte settes av plass til en hall på Filipstad. Vi gjentar ønsket nå<br />

og ber om at det blir regulert inn en tomt for formålet i den områdeplanen som nå skal lages.<br />

Med hilsen for styret i Ruseløkka/Skillebekk beboerforening<br />

Erik Karlsen<br />

Kopi: Bydel Frogner<br />

Statens vegvesen<br />

Hav Eiendom<br />

Side 42<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 43


Styret Sameiet Framnesveien 8,<br />

v/Geir Kåre Ness,<br />

Framnesveien 8,<br />

0270 Oslo<br />

Oslo, den 17/10 2010<br />

Plan- og bygningsetaten<br />

Pb 364 Sentrum,<br />

0102 Oslo<br />

Saksnr. 200906549-46<br />

UTVIDET PLANOMRÅDE PÅ FILIPSTAD VARSEL OM OPPSTART AV<br />

OMRÅDEREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING, OFFENTLIG<br />

ETTERSYN AV UTVIDET PROGRAM FOR PLANARBEIDET SAMT OPPSTART<br />

AV FORHANDLINGER OM UTBYGGINGSAVTALER<br />

Vi viser til ovennevnte varsel sendt ut den 2/9-2010. På side 3 står det blant annet følgende,<br />

under avsnittet Utvidelse nord Gnr/bnr: 211/157:<br />

<br />

og<br />

<br />

sammen med eventuelle nytt reguleringsformål; samferdselsanlegg tr<br />

Framnesveien er i dag en blindvei. Den er så trang at to biler ikke kan kjøre forbi hverandre.<br />

En eventuell framtidig trikketrasé gjennom gaten kan ikke redusere fremkommeligheten for<br />

ambulanse og brannvesen. Ergo må arealet til trikketraséen tas fra friområdene til Tinkern.<br />

Vi mener at dette inngrepet er uforenlig med intensjonen i dagens reguleringsbestemmelse.<br />

Vi i Framnesveien skryter av at vi har den fredeligste beliggenheten på hele Skillebekk.<br />

Dersom vi skulle få en trikk i gaten vil situasjonen bli snudd helt på hodet. Det sier seg selv<br />

at det ikke er en lystig tanke å ha en trikk bråkende utenfor stuevinduet. Og bråkende er ikke<br />

en overdrivelse. Bakken opp mot Tinkern må kuttes og erstattes med en vegg skulle dette bli<br />

en realitet, og lyden vil bli rikosjettert tilbake mot husene. Vi tror dette vil bli en mye større<br />

støybelastning enn for eksempel i Drammensveien. Trivsel er en ting. I tillegg vil dette<br />

selvsagt også medføre en kraftig verdiforringelse på våre leiligheter.<br />

Vi mener primært at Framnesveien/Tinkern må forkastes som et alternativ for trasé for<br />

fjordtrikken. Sekundært ønsker vi at dersom alternativet diskuteres videre bør man se på<br />

andre løsninger enn en trasé langs Framnesveien, herunder en tunnelløsning fra<br />

Drammensveien til Filipstad.<br />

For styret i Framnesveien 8<br />

Geir Kåre Ness<br />

Side 44<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Oslo kommune v/Plan-og bygningsetaten<br />

Postmottak@pbe.oslo.kommune.no<br />

Saksnr. 200906549-46<br />

VARSEL OM UTVIDET PROGRAM FOR PLANARBEID PÅ FILIPSTAD 2010 - INNSPILL<br />

Det vises til varsel om utvidet planområde på Filipstad/varsel om oppstart av områderegulering datert 2.<br />

september 2009.<br />

I henhold til mottatte varsel vurderes det å anlegge såkalt ”fjordtrikk” via Framnnesveien/Tinkern. Det<br />

fremgår også at en alternativ trasé vurderes. På bakgrunn av de mottatte dokumenter har vi ikke lykkes å<br />

identifisere den alternative traséen som vurderes.<br />

Sameiet Framnesveien 8, Sameiet Framnesveien 10 og Munkedamsveien 96 vil bemerke at Tinkern er det<br />

eneste parkområdet av en viss størrelse fra Vika til Skarpsno, og at det er et viktig og populært<br />

rekreasjonsområde for beboerne i strøket. Videre har Tinkern en lokalhistorisk forankring som bør<br />

ivaretas.<br />

Trikketrasé over Tinkern vil forutsette sikkerhetssoner hvor ferdsel ikke er tillatt samt inngjerding. Det er<br />

derfor ikke mulig å kombinere trikketrasé med grøntområde/friområde på Tinkern slik som foreslått av<br />

Oslo kommune. Trikketrasé over Framnesveien/Tinkern vil således ødelegge Tinkern som<br />

rekreasjonsområde og svekke tilgangen på grøntområder/friområder for et betydelig antall mennesker.<br />

Dersom det vurderes å legge trikketrasé ned Framesveien, vil det måtte medføre betydelige<br />

naturinngrep/masseuttak på Tinkern i retning Vika for å oppnå tilstrekkelig bredde. En slik løsning vil<br />

følgelig også ødelegge eller i betydelig grad svekke Tinkern som friområde.<br />

Ved å bevare og heller ruste opp Tinkern, vil Filipstad få et flott grøntdrag som strekker seg fra sjøen og<br />

helt opp til Munkedamsveien/Drammensveien. En slik løsning vil øke kvaliteten på eiendommene som<br />

utvikles på Filipstad, og det vil skape en naturlig tilknytning mellom strandlinjen og byområdet. En slik<br />

løsning vil oppfylle målsetningen om miljø og bærekraft.<br />

Nye grøntområder som eventuelt opparbeides på Filipstad vil formodentlig få et langt mer privatisert preg<br />

og i stor grad anlegges i umiddelbar tilknytning til ny bygningsmasse. Det vil innebære at slike områder<br />

vil fremstå som langt mindre tilgjengelige for allmennheten enn Tinkern.<br />

Trikkelinje på Filipstad/Hjortnes vil, av sikkerhetsmessige hensyn, legge beslag på et nokså betydelig<br />

areal. Ettersom det er planlagt underjordisk jernbanestasjon, bør det også vurderes å legge trikketrasé i<br />

tunell. Det bør vurderes å legge en slik trasé i parallell-tunnel med E-18. En slik løsning vil også gjøre<br />

Filipstad mer attraktivt enn hva er tilfellet med trikketrasé langs fjorden. Videre vil Vika-Skillebekk som<br />

attraktiv byrom ivaretas ved at trafikk og støybelastning ikke økes.<br />

Avstanden fra Hjortnes/Filipstad til eksisterende trikketraséer ved Aker Brygge, Vika og Drammensveien<br />

er moderat. Vi har derfor vanskelig for å forstå at det er et reelt behov for trikkelinje langs<br />

Filipstad/Hjortnes. Kollektivtrafikken til/fra Fillpstad/Hjortnes bør kunne løses ved det anlegges<br />

av/påkjøringsramper for buss fra den planlagte tunellen, f.eks. sløyfe ved Hjortnes i tilknytning til<br />

cruiseterminal. Gitt den korte avstanden fra Hjortnes til Filipstad hvor det i dag er bussforbindelse ved<br />

Tjuvholmen, og den korte avstand fra Filipstad til eksisterende trikketrasé ved Aker Brygge, er det<br />

tilstrekkelig med ett buss-stopp på strekningen Hjortnes-Filipstad. Dersom det åpnes for ytterligere<br />

utbygging vestover på Frognerstranda, kan det eventuelt etableres en tilsvarende løsning med buss-stopp<br />

lengre vest eller at dette løses ved en sløyfe fra bygdøylokket.<br />

Det foreligger ikke samfunnsmessige hensyn ved en utbygging av Filipstad som tilsier at eksisterende og<br />

verdifulle grøntområder skal tillates å bli rasert. Videre er en slik rasering av eksisterende grøntområder<br />

og økt trafikkbelastning på Skillebekk ikke i samsvar med de overordnede målsetninger om miljø og<br />

bærekraft.<br />

Ettersom barnehagekapasiteten i området er blitt betydelig utvidet den senere tid, er området blitt mer<br />

attraktivt for småbarnsfamilier. Ved å bevare og ruste opp Tinkern, vil Oslo kommune styrke områdets<br />

kvaliteter som boligområde for beboere i alle aldre og livssituasjoner. Undertegnede oppfordrer derfor<br />

Oslo kommune til å bevare dette området og dermed også styrke de miljømessige kvaliteter i området<br />

Filipstad-Vika-Skillebekk- Skarpsno. En slik løsning vil være et utstillingsvindu for moderne<br />

byplanlegging på nasjonalt og internasjonalt.<br />

Trikketrasé over Tinkern/Framnesveien vil naturligvis medføre betydelige støy og trafikkplager for de<br />

tilgrensede eiendommer og dermed en betydelig verdireduksjon for eiendommene. Det vil derfor<br />

selvfølgelig bli vurdert å fremme gruppesøksmål mot rette vedkommende rettssubjekt med krav om<br />

erstatning grunnet nærføringsulemper, jf. blant annet Høyesteretts avgjørelse i den såkalte Gardermoensaken.<br />

Oslo, den 18. oktober 2010<br />

Sameiet Framnesveien 8 Sameiet Framnesveien 10<br />

(sign) (sign)<br />

Munkdedamsveien 96<br />

(sign)<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 45


Side 46<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 47


Side 48<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 49


Side 50<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 51


Side 52<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 53


Side 54<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 55


Side 56<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 57


Side 58<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 59


Side 60<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 61


Side 62<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 63


Side 64<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 65


Side 66<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 67


Side 68<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 69


Side 70<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 71


Richard Olsen<br />

Anton Schjøthsgate 15, 0454 Oslo global.richard@gmail.com<br />

<br />

Side 72<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Merknader innkommet ved<br />

offentlig ettersyn 13.2.2012 - 11.5.2012<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 73


Merknader innkommet ved offentlig ettersyn 13.2.2012 – 11.5.2012.<br />

Oppsummering og etatens kommentarer til merknader innkommet ved offentlig<br />

ettersyn 13.2.2012 – 11.5.2012.<br />

MERKNAD FRA<br />

PBEs<br />

komm.<br />

side:<br />

Kopi av<br />

merknad<br />

side:<br />

Bydeler<br />

3.1 Oslo kommune, bydel Frogner, datert 3.4.2012, inklusiv 77 82<br />

Plansmias forslag, 26.4.2012, og 14.6.2012<br />

Kommunale etater<br />

3.2 Brann- og redningsetaten, 16.3.2012 143 152<br />

3.3 Byantikvaren, 26.3.2012 143 152<br />

3.4 Bymiljøetaten, 16.4.2012 144 157<br />

3.5 Eiendoms- og byfornyelsesetaten, 20.4.2012 146 162<br />

3.6 Kulturetaten, 9.3.2012 148 171<br />

3.7 Omsorgsbygg Oslo KF, 19.3.2012 149 172<br />

3.8 Renovasjonsetaten, 23.3.2012 149 174<br />

3.9 Ruter AS, 28.3.2012 150 175<br />

3.10 Småbåtutvalget, 22.3.2012 150 176<br />

3.11 Undervisningsbygg, 28.3.2012 150 176<br />

3.12 Utdanningsetaten, 22.3.2012 150 177<br />

3.13 Vann- og avløpsetaten, 27.2.2012 151 177<br />

Statlige instanser<br />

3.14 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 23.3.2012 og 16.5.2013 180 186<br />

3.15 Jernbaneverket, 26.3.2012 180 187<br />

3.16 Kystverket Sørøst, 11.5.2012 181 190<br />

3.17 NSB Plan, 12.4.2012 182 192<br />

3.18 Oslo Politidistrikt, 8.3.2012 182 192<br />

3.19 Riksantikvaren, 11.5.2012 182 193<br />

3.20 Statens Jernbanetilsyn, 21.3.2012 183 199<br />

3.21 Statens vegvesen Region øst, 21.3.2012 183 200<br />

Organisasjoner<br />

3.22 Aksjon Frognerstranda, 26.3.2012 204 226<br />

3.23 Den tyske skole i Oslo, v/Hans Jacob Bull-Berg, 26.3.2012 204 229<br />

3.24 Fortidsminneforeningen, 26.3.2012 205 230<br />

3.25 Frogner Historielag, 21.3.2012 205 231<br />

3.26 Frogner Høyre, 19.4. og 20.4.2012 206 232<br />

3.27 Frogner Venstre, 17.4.2012 207 234<br />

3.28 Idrettens Samarbeidsutvalg St.Hanshaugen , 26.3.2012 209 236<br />

3.29 Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo, 7.5.2012 210 237<br />

3.30 LO i Oslo, 12.4.2012 211 238<br />

3.31 Logistikk- og transportindustriens landsforening, 20.3.2012 212 239<br />

3.32 Norges Håndballforbund, 30.3.2012 212 240<br />

3.33 Norges Naturvernforbund Oslo Vest, 16.4. og 26.4.2012 213 245<br />

3.34 Oslo Aquapark, 4.4.2012 214 247<br />

3.35 Oslofjordens Friluftsråd, 26.3.2012 214 248<br />

3.36 Oslo Seilforening, 26.11.2012 215 249<br />

3.37 Plansmia v/Audun Engh, Niels Torp Arkitekter med flere<br />

10.4.2012,30.5.2012 og18.12.2012<br />

215 111


3.38 Ruseløkka/Skillebekk beboerforening, 10.4. og 26.4.2012 217 249<br />

3.39 Ruseløkka/Skillebekk beboerforening, Skarpsno/Gimle 219 251<br />

beboerforening, Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo,<br />

Oslo Byes Vel, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus,<br />

13.5.2013<br />

3.40 Sameiet Nye Framnes Terrasse 1, 19.4.2012 220 251<br />

3.41 Sameiet Observatorie terrasse 15 A-B, 10.4.2012 220 255<br />

3.42 Sameiet Svoldergata 2, 26.3.2012 221 256<br />

3.43 Stiftelsen Byens fornyelse, 22.2.2012 224 262<br />

Private<br />

3.44 Color Line AS, 20.4.2012 266 273<br />

3.45 Engh, Leif J.A., 26.3.2012 266 277<br />

3.46 Fleischer, Carl August, 19.4.2012 267 279<br />

3.47 Gulden, Amund og Bjerkeseth, Viel Andersen, 21.3.2012 267 283<br />

3.48 Kvandal, Eva, 11.4.2012 268 284<br />

3.49 Lund Hagem arkitekter, 20.4.2012 og 26.3.2013 269 285<br />

3.50 Mannheim, Erik Løvland, 20.4.2012 269 289<br />

3.51 Nordvik, Hans Øivind (Auctus AS), 26.3.2012 269 290<br />

3.52 Oppegaard, Martin Hill, 26.3.2012 270 291<br />

3.53 Oslo Cruise Network, 11.5.2012 270 291<br />

3.54 Oslo Vei AS, 12.3.2012 270 293<br />

3.55 Røger, Rosa Anne, 25.3.2012 270 293<br />

3.56 Ølstad, Anne Marie, 25.3.2012 271 294<br />

3.57 Oslo Havn KF og Rom Eiendom AS, 11.5.2012 271 296


Merknader innkommet ved<br />

offentlig ettersyn 13.2.2012 - 11.5.2012<br />

Bydeler<br />

Side 76<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Nr Merknad fra Plan- og bygningsetatens<br />

(PBE) kommentarer<br />

Bydeler<br />

3.1 Oslo kommune, Bydel Frogner 03.04.2012<br />

har oversendt protokollutskrift fra bydelsutvalgets møte<br />

27.03.2012 hvor forslag til områderegulering Filipstad med<br />

konsekvensutredning ble behandlet. Bydelsutvalgets vedtak<br />

gjengis ordrett og i sin helhet:<br />

Bydelsutvalget vil at Frognerstranda skal bli en grønn<br />

strandpromenade for hele byens befolkning med<br />

aktivitetsområder, uten trafikk, forurensninger og støy i<br />

fremtiden. Bydelutvalget vil derfor at hele strekningen fra<br />

Aker Brygge til Bygdøy skal komme under bakken.<br />

På grunn av Statens vegvesens foreløpige krav om at E18 må<br />

komme opp i dagen, ønsker bydelsutvalget en kort<br />

tunnelløsning på Filipstad slik at den eventuelle åpne<br />

strekningen blir ved Hjortnesområdet og ikke langs sjøen i<br />

Frognerkilen der den fremtidige strandpromenaden vil ha<br />

størst felleskapsverdi.<br />

Bydelsutvalget anbefaler på denne bakgrunn en planløsning<br />

for Filipstad som muliggjør at man i fremtiden kan få mest<br />

mulig av E18 langs Frognerstranda under bakken. Denne<br />

løsningen vil være i tråd med Fjordbyplanen og lage et<br />

sammenhengende grøntområde fra sentrum til Folkeparken på<br />

Bygdøy.<br />

Bydelsutvalget anbefaler videre at det utredes om OPS<br />

(Offentlig/privat samarbeid) kan benyttes for å realisere<br />

strekningen E18 Frognerstranda under bakken utenfor<br />

Oslopakke 3.<br />

Bydelsutvalget går imot en utvikling av Hjortnes til<br />

cruisehavn, men at det legges til rette for stoppested for<br />

Bygdøyfergen – altså ingen ny cruisepir. En ny cruisepir med<br />

en til to cruisekaier vil innebære en betydelig belastning for<br />

småbåttrafikken inn og ut av Frognerkilen med dertil hørende<br />

betydelig fare for ulykker, og at antallet småbåtplasser blir<br />

redusert.<br />

Frognerkilen har to roklubber og Oslos største konsentrasjon<br />

av småbåter, og man ber om at det utføres en grundig,<br />

uavhengig konsekvensanalyse av cruisehavnens innvirkning<br />

på disse, samt på støy og forurensning i nærmiljøet.<br />

Bydelsutvalget mener cruiseskipsløsning på Hjortnes er i strid<br />

med byutviklingens forutsetninger. Filipstad (Bydel Frogner)<br />

er del av Fjordbyplanen, denne bydelen bør knyttes tettere til<br />

sjøen og 52 000 Frognerbeboere likeså.<br />

- Krav til sikkerhet og utforming av<br />

nye tunneler og forholdet til<br />

vestkorridoren gjør det krevende å<br />

finne en realiserbar forlengelse av<br />

tunnelen videre vestover. Det bør<br />

derfor utredes miljøavlastende og<br />

barrierebrytende tiltak for<br />

Frognerstranda.<br />

- Planforslaget legger opp til kort<br />

løsning for E18 tunnel.<br />

- Tas til orientering.<br />

- Tas til orientering.<br />

Byrådsavdeling for byutvikling har<br />

bedt om å få vurdert mulighetene for<br />

tilstrekkelig antall cruisekaier<br />

samtidig som kaiene integreres og<br />

bidrar til god byutvikling. Hjortnes er<br />

et av kaiområdene som vurderes i<br />

utredningen. Med toskips pir tapes ca<br />

15 båtplasser. Med ettskips pir tapes<br />

ca 30 båtplasser.<br />

Forholdet mellom småbåter og cruise<br />

er vurdert i risiko- og<br />

sårbarhetsanalysen. Omlegging til<br />

landstrøm vil redusere støy og<br />

luftforurensingen fra skipene.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 77


Cruisekaiutredningen vil muligens<br />

legges frem for politisk behandling<br />

parallelt med områdereguleringen.<br />

Bydelsutvalget anbefaler ikke plassering av et høyt<br />

hotellkompleks sydvest i Hjortnesplanen, da dette også vil<br />

kunne ødelegge opplevelsen av ”Porten” til Frognerkilen, med<br />

Bygdøynes på den ene og Filipstad odde på den andre siden,<br />

samt Dronningen og Kongen noe lenger inne. Bydelsutvalget<br />

forutsetter at trafikk til/fra hotell skjer via terminalområdet og<br />

ikke rundt Hjortnesbuen.<br />

Vedrørende kollektivdekning, fra høringsdokumentene slås det<br />

fast at ”Utfordring blir å få til god kontakt med øvrig<br />

kollektivtnett i byen enten via Nationaltheatret<br />

kollektivknutepunkt eller via et nytt sterkt kollektivknutepunkt<br />

ved Framnes plass.” Det er derfor et paradoks at foreslått<br />

Fjordtrikk feiler på dette punkt med ikke å ha god kontakt med<br />

byens øvrige kollektivnett. Ser en på foreslåtte holdeplasser<br />

for trikken er det foreslått to i tilknytning til ”Filipstad<br />

allé”/Ring 1, mens skinneføringen er lagt som en runde ned ny<br />

”Huitfeldsgate”, langs ”Havnepromenaden” og videre mot ”<br />

Framnesallmenningen”. Skulle en ha foreslått trikk til<br />

Filipstad, ville det vært bedre om trikken hadde gått langs<br />

”Filipstad allé)” enn å legge beslag på store arealer i de meste<br />

attraktive områder.<br />

Videre at begge parkene Tinkern og Skarpsno må bevares, og<br />

ber om at det – hvis aktuelt – utredes alternativer hvor<br />

skinnebundet transport passerer disse arealene under bakken.<br />

Trikk er ikke noen god løsning for Filipstad, og<br />

Bydelsutvalget står fast ved at man ser det som uønsket med<br />

en skinnebundet kollektivtransportløsning på mark, og<br />

forutsetter at den store trafikkløsningen i området avvikles<br />

med T-bane. Jernbaneverket la 26. mars fram utredning om ny<br />

togtunnel under Oslo. Alternativer via Filipstad var det minst<br />

aktuelle. Trasévalg for T-bane anbefales fra Fornebu til<br />

Filipstad og videre til Homansbyen/Nationaltheatret/Oslo S<br />

kollektivknutepunkt for å oppnå god kontakt med øvrig<br />

kollektivtnett i byen. En slik løsning vil også løse utfordringer<br />

med allerede overbelastet sentrumstunnel for T-bane i Oslo.<br />

Bydelsutvalget mener planforslagene tar hensyn til ønsket om<br />

karrébebyggelse men opprettholder kravet om at maksimale<br />

høyder i boligområder ikke skal overstige 6 til 8 etasjer og at<br />

eventuell bygningsmasse foran Tinkern ikke går over 8 etasjer.<br />

Bydelsutvalget ønsker en større boligandel i utbyggingen.<br />

Bydelsutvalget mener at det må legges til rette for bygging av<br />

husbankfinansierte småleiligheter til vanskeligstilte.<br />

Bydelsutvalget vil videre peke på at bebyggelsens høyder i<br />

områdets randsoner må tilpasses eksisterende bebyggelse, slik<br />

at det blir en velfungerende sammenheng med byen bakenfor,<br />

inkludert en videreføring av gateløp og siktlinjer.<br />

PBE anbefaler ikke dette hotellet, men<br />

har lagt til rette for at forslaget kan<br />

fremmes som et alternativ til politisk<br />

behandling.<br />

Trikkeholdeplass i<br />

Framnesallmenningen knyttes til det<br />

nye kollektivknutepunktet ved<br />

Framnes plass, hvor lokal- og<br />

regionalbusser, internasjonal ferge, og<br />

mulig T-bane/jernbanestasjon ligger.<br />

Trikk i Filipstad allé er vurdert og<br />

forkastet av hensyn til<br />

fremkommelighet og arealbruk.<br />

Tinkern ivaretas som park/turvei.<br />

Underjordisk Jernbane/ T-banestasjon<br />

og - tunnel inngår i planforslaget<br />

Hovedsakelig er den høyere<br />

bebyggelsen mellom 8-10 etasjer<br />

konsentrert mot Aker Brygge og<br />

Tjuvholmen da disse områdene har<br />

høyere bebyggelse enn den eldre<br />

bebyggelsen for øvrig, og ved<br />

Framnes plass pga nærhet til<br />

kollektivknutepunktet. Bebyggelse<br />

sør for Generaldirektørboligen er<br />

nedtrappet etter innspill ved offentlig<br />

ettersyn. Seks siktsektorer holdes åpne<br />

fra byen bak for å ivareta den visuelle<br />

Side 78<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Bydelsutvalget ber om at det utarbeides terrengsnitt gjennom<br />

eksisterende og fremtidig terreng med eksisterende og planlagt<br />

bebyggelse fra Tinkern og bebyggelsen ved Observatorie<br />

terrasse gjennom den planlagte bebyggelse og ned til sjøen.<br />

Bydelsutvalget er orientert om at antallet skolebarn i bydelen<br />

viser en kraftig økning, og merker seg at reguleringsforslaget<br />

fremmer en toparallell skole 1 – 10 med 560 elever.<br />

Bydelsutvalget mener denne må økes til tre paralleller med<br />

840 elever, og at en ny skole på Filipstad må dimensjoneres<br />

for også å ta imot elever fra omkringliggende by, og eventuelt<br />

sees på som et supplement til eller erstatning for eksisterende<br />

skoler i bydelen hvor utearealer og trafikale forhold er dårlige.<br />

Bydelsutvalget viser til at Bystyret i vedtak 14.12.2011 ber<br />

Byrådet om å utrede behov for ny skole på Filipstad.<br />

Bydelsutvalget forutsetter at det innarbeides flerbrukshall i<br />

tilknytning til skolen.<br />

Bydelsutvalget vil ha svømmehall av internasjonal standard på<br />

Filipstad; dette er et meget sterkt ønske i bydelens befolkning.<br />

Etter bydelens betraktning: Vi peker videre på det positive i at<br />

en international svømmehall også vil kunne dekke et lenge<br />

påpekt behov også for tilliggende bydeler i sentrum/indre<br />

Oslo.<br />

Bydelsutvalget er fornøyd med det foreslåtte antallet<br />

barnehageavdelinger, men anbefaler at barnehagene bygges ut<br />

som større enheter enn de foreslåtte - fra 6 til 10 avdelinger, og<br />

tidfestes tidlig i rekkefølgebestemmelser som ligger til grunn<br />

for utbyggingsavtaler. Bydelsutvalget mener det kan være<br />

gunstig å plassere en stor barnehage på Hjortnes som kommer<br />

tidlig i utbyggingfasen.<br />

Bydelsutvalget minner om at den foreslåtte parken på Hjortnes<br />

ligger på et klimatisk utsatt område noe som medfør at arealet<br />

må skjermes for kalde vinter- og høstvinder.<br />

Bydelsutvalget vil komme tilbake til og fastsette navn på gater<br />

og plasser i den nye bydelen når det foreligger godkjent<br />

reguleringsplan.<br />

26.04.2012<br />

Bydel Frogner har oversendt protokollutskrift fra bydelsutvalgets<br />

møte 24.04.2012 hvor Filipstad – alternativt forslag til<br />

områderegulering – forslag til Plansmia ble behandlet.<br />

Bydelsutvalgets vedtak gjengis ordrett og i sin helhet:<br />

Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak og vil i tillegg komme<br />

med følgende kommentarer til planskisse fra ”Plansmia”:<br />

Bydelsutvalget støtter Plansmiens forslag, og ber om at dette<br />

utkast til områdeplan for hele Filipstad og Frogner-stranden<br />

blir utarbeidet som et fullverdig alternativ og fremmes<br />

samtidig og på lik linje med de øvrige alternativer til politisk<br />

behandling. Dette betyr også at detaljreguleringen av Hjortnes<br />

kontakten til fjorden.<br />

Terrengsnitt er tatt inn i kapittel 9.<br />

På bakgrunn av innspill etter offentlig<br />

ettersyn og at kommunens behov for<br />

skoleplasser er stort og økende, og det<br />

er i samsvar med dette lagt til rette for<br />

en 840 elevers skole vest for Framnesallmenningen.<br />

Plasseringen gir skolen<br />

nærhet til Brannskjærparken, og<br />

trafikksikkerheten for skoleveien<br />

vurderes å være god. Barn fra<br />

Skillebekk som ankommer over<br />

Framnes bru og får trygg skolevei ved<br />

slik plassering.<br />

Flerbrukshall med mulighet for<br />

svømmebasseng inngår i forslaget.<br />

Bestemmelsene angir minimumskrav<br />

til størrelser og antall avdelinger for<br />

barnehagene.<br />

Det er utført lokalklimaanalyse som<br />

utpeker vindutsatte områder og<br />

forslag til avbøtende tiltak. I<br />

forbindelse med detaljregulering skal<br />

utfyllende analyser utarbeides.<br />

Tas til orientering.<br />

Materialet fra ”Plansmia” er ikke et<br />

alternativ forslag til områderegulering<br />

eller en planskisse. Til det mangler<br />

alle innledende vedtak og lovpålagte<br />

prosesser. Materialet har status som<br />

innkommet merknad til det pågående<br />

planarbeidet for Filipstad. Se for øvrig<br />

kommentar til merknad 3.37<br />

”Plansmia”.<br />

Dersom innspillet fra Plansmia skal<br />

utarbeides som et fullverdig forslag til<br />

områderegulering vil dette kreve at<br />

nytt planprogram etter plan- og<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 79


og Hans Jægers kvartal må utsettes, slik at det ikke legges<br />

utilbørlige føringer på områdeplanen og innbyggernes<br />

deltakelse i denne.<br />

Bydelsutvalget er enig i behovet for å se hele området ved<br />

Frognerstranden i sammenheng med planforslag på Filipstad<br />

og har flere ganger tatt opp dette spørsmålet. Foreslåtte<br />

løsninger på Frognerstranden med lav bebyggelse i 3-5 etasjer,<br />

plass for fremtidig skolebygning og rekreasjon samt en<br />

sammenhengende grønn promenade fra Kongen til<br />

Dronningen harmoniserer godt med bydelsutvalgets syn.<br />

Bydelsutvalget mener det er et godt grep å flytte<br />

fergeterminalen til området innenfor ”vorta” og på den måten<br />

frigjøre et vestvendt friområde med god forbindelse til<br />

Tinkern. Bydelsutvalget er tilfreds med at forslaget ikke<br />

omfatter cruisehavn som dermed ikke skal innreguleres.<br />

Bydelsutvalget er videre enig i at de foreslåtte alternativer for<br />

E18 er en god løsning sammen med en overdekket E18<br />

gjennom Filipstad – riktignok med nødvendige åpninger opp<br />

til det fri. Åpningene foreslås omkranset av næringsbygg.<br />

Ulike alternativer for å få E18 under bakken eller sjøen må<br />

utredes skikkelig.<br />

Bydelsutvalget anbefaler videre at det utredes om OPS<br />

(Offentlig/privat samarbeid) kan benyttes for å realisere hele<br />

strekningen E18 Frognerstranden under bakken utenfor<br />

Oslopakke 3 fra dagens tunellåpning som del av<br />

Vestkorridoren.<br />

bygningsloven utarbeides, høres og<br />

fastsettes, og på grunnlag av dette kan<br />

utredninger og utvikling av et<br />

eventuelt nytt planforslag innenfor<br />

aktuelle tema utføres, som f eks<br />

E18/Ring 1, ferge/cruiseterminal,<br />

kollektivtrafikk, sykkeltrafikk,<br />

arealbruk og utnyttelse, miljø,<br />

havstigning, bolig og skolestørrelser<br />

og kvaliteter, kostnadsanalyser, osv.<br />

Bebyggelse på Frognerstranda<br />

forutsetter E18 lagt i tunnel, og det er<br />

ikke en del av det aktuelle forslaget til<br />

områderegulering.<br />

SvRø og Oslo Havn KF har uttalt seg<br />

til Plansmias merknad. Her fremgår<br />

det at de foreslåtte løsninger for E18<br />

og havneterminal ikke er å anse som<br />

gjennomførbare. PBE vurderer at<br />

flytting av fergeterminalen til<br />

Brannskjærtangen (Vorta) har så store<br />

trafikale og miljømessige ulemper, at<br />

innspillet ikke bør utredes nærmere.<br />

SvRø aksepterer ikke de foreslåtte<br />

innspillene for E18 tunnel, og<br />

merknaden er på flere områder i strid<br />

med politiske vedtak og gjeldende<br />

forskrifter. PBE vil fraråde at<br />

Plansmias merknad utredes videre.<br />

For å komme frem til et faglig<br />

forsvarlig planforslag, vil PBE anslå<br />

at det er nødvendig med 1-2 års<br />

utredningsarbeid, som nødvendigvis<br />

vil resultere i radikale endringer av<br />

forslaget, for å få det i samsvar med<br />

løsninger som er gjennomførbare.<br />

Forslag om parklokk over<br />

havneterminaler har vært fremme<br />

flere ganger tidligere oppgjennom<br />

årene, både her og på Revierkaia.<br />

Dersom noen faglige og økonomisk<br />

ansvarlige parter ønsker å fremme et<br />

slikt forlag vil PBE vurdere det<br />

positivt.<br />

Bydelsutvalget har merket seg at koblingen til eksisterende<br />

bydel er vel gjennomtenkt og at langt flere siktlinjer er<br />

videreført fra Ruseløkka, Skillebekk og Skarpsno.<br />

Planforslaget tar også opp forholdet til bebyggelsen bak<br />

Filipstad og foreslår at bygningshøyder tilpasses den<br />

eksisterende bebyggelsen.<br />

Når det gjelder nye siktlinjer så må<br />

det her menes Parkveiens forlengelse,<br />

som er den eneste siktlinjen fra<br />

”Plansmia” som ikke inngår i<br />

planforslaget. Den forutsetter riving<br />

av et bygg under antikvarisk vern, og<br />

Side 80<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


inngår derfor ikke i planforslaget.<br />

Planforslaget tar utgangspunkt i samme totale BRA-areal som<br />

i Plan- og bygningsetatens og Oslo Havn KFs forslag og har<br />

en boligprosent på ca 57%, altså langt over de andre<br />

forslagene. Bebyggelsen er foreslått med maksimale høyder<br />

fra 3 til 8 etasjer, noe som samsvarer godt med bydelsutvalgets<br />

uttalelser.<br />

Bydelsutvalget mener at de foreslåtte skoleplasseringene, hhv<br />

vest for Generaldirektørboligen og på Frognerstranden er to<br />

alternativer som vil ligge alt for langt fram i tiden.<br />

Bydelsutvalget forutsetter derfor at man finner egnet plass til<br />

denne viktige funksjon.<br />

Bydelsutvalget minner også om at det er et stort behov for<br />

barnehager, flerbrukshall, svømmeanlegg mm i bydelen og på<br />

Filipstad, og at disse funksjonene må innplasseres i den<br />

foreslåtte planstrukturen.<br />

Finansiering av eventuelle merkostnader for infrastruktur og<br />

flytting av fergeterminal må utredes i forhold til økte<br />

tomtearealer til bygg ved Hjortnes og langs Frogner-stranden,<br />

bom- og havneavgifter, samt eventuelle OPS-løsninger.<br />

Bydelsutvalget støtter plansmien i forslaget om utbygging av<br />

T-bane til Filipstad.<br />

14.6.2011<br />

Bydel Frogner behandlet i sitt møte 14. juni 2011, som sak 156/11<br />

følgende sak: Breddeidrett – tilbud til barn og unge –<br />

investeringsmidler 2012. BU fattet følgende vedtak:<br />

Bydelsutvalget er kjent med det store behovet for flere ulike<br />

aktivitetstilbud for barn og ungdom, og vil støtte arbeidet med<br />

å få gjennomført ulike prosjekter, ved å fremme søknad om<br />

sentrale investeringsmidler. Eksempler på slike prosjekter er<br />

skatepark, sandvolleyballbane, ballbinge, street basket,<br />

lekeborg på Bygdøy mv.<br />

Bydelsutvalget vil nevne det forslag bydelen har kommet med<br />

i forhold til at egnede arealer på Filipstad brukes til<br />

fritidsaktiviteter spesielt for barn og unge, både før<br />

utbyggingen kommer i gang for fullt og etter at den romslige<br />

strandpromenaden er etablert. Disse aktivitetene vil kunne<br />

bidra til aktivisering av strandpromenaden på en hyggelig<br />

måte og vil kunne gjøres tilgjengelig for alle.<br />

57% bolig (antatt 245 000 m2 BRA)<br />

er ikke forenlig med de krav til<br />

bomiljøkvaliteter som er lagt inn i<br />

planforslaget. Det vil langt fra kunne<br />

finnes uteareal eller solbelyste flater i<br />

tilstrekkelig kvantitet.<br />

Planforslaget har skole plassert sør for<br />

E18, noe som muliggjør tidlig<br />

realisering.<br />

Disse elementene er lagt inn i<br />

planforslaget.<br />

Tas til orientering.<br />

Planforslaget inneholder T-banetunnel<br />

og mulighet for stasjon nær Framnes<br />

plass.<br />

Tas til orientering.<br />

Egnede arealer for fritidsaktiviteter<br />

for barn og unge ivaretas i<br />

planforslaget, blant annet i<br />

Brannskjærparken, og med areal til<br />

flerbrukshall og idrettsplass i<br />

tilknytning til skolen.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 81


Oslo kommune<br />

Bydel Frogner<br />

Bydelsadministrasjonen<br />

Plan- og bygningsetaten<br />

Boks 364 Sentrum<br />

0187 OSLO<br />

postmottak@pbe.oslo.komune.no<br />

Kopi :Ruth Holme Dammann<br />

Ruth.holme.dammann@pbe.oslo.kommune.no<br />

Dato: 03.04.2012<br />

Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh.: Arkivkode:<br />

200906549 10/906 Inger Almqvist 512.1<br />

FILIPSTAD – FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING MED<br />

KONSEKVENSUTREDNING<br />

KUNNGJØRING OM OFFENTLIG ETTERSYN FRA 13.02.2012 TIL 26.03.2012<br />

Bydelsutvalget fattet følgende vedtak i møte 27.3.12:<br />

SAK 79/12<br />

FILIPSTAD – FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING MED<br />

KONSEKVENSUTREDNING<br />

KUNNGJØRING OM OFFENTLIG ETTERSYN FRA 13.02.2012<br />

TIL 26.03.2012<br />

Miljø- og byutviklingskomiteens innstilling:<br />

Bydelsutvalget er anmodet om å avgi en uttalelse vedrørende Filipstad –<br />

forslag til områderegulering med konsekvensutredning. Bydelsutvalget<br />

har tidligere behandlet Filipstad i flere møter, og viser til sak 124/11 –<br />

22.11.11, sak 36/11 – 22.02.11, sak 11/11 – 25.01.11, sak 365/10 –<br />

21.12.10, sak 364/10 – 21.12.10, sak 325/10 – 30.11.10, 255/10 –<br />

28.09.10, 253/10 – 28.09.10, sak 195/10 – 15.06.10, sak 2/09 – 13.01.09,<br />

sak 44/07 – 28.02.07, sak 274/06 – 25.10.06, sak 113/06 – 31.05.06, sak<br />

311/05 – 16.11.05. Vedtak følger vedlagt.<br />

1<br />

Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak og vil komme med følgende<br />

utdypninger:<br />

Bydelsutvalget forutsetter at E18 over Filipstad og langs Frognerstranda<br />

legges under bakken. Bydelsutvalget går inn for lang tunnelløsning under<br />

Filipstad fordi dette gir størst miljøforbedring når det gjelder luftkvalitet<br />

og støyforhold både for nye og eksisterende boliger. Alternativet<br />

innvinner også mest areal til byutvikling, og vil redusere<br />

barrierevirkningen mellom eksisterende by og fjorden. Lang løsning<br />

medfører minst terrenghevning på Filipstad, og betyr at den nye<br />

Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02 180 Bankkonto: 1315.01.00032<br />

Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702<br />

Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo<br />

Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no<br />

2<br />

bebyggelsen kun i begrenset omfang må løftes opp.<br />

Forslag fra V:<br />

Bydelsutvalget vil at Frognerstranda skal bli en grønn strandpromenade<br />

for hele byens befolkning med aktivitetsområder, uten trafikk,<br />

forurensninger og støy i fremtiden. Bydelsutvalget vil derfor at hele<br />

strekningen fra Aker brygge til Bygdøy skal komme under bakken.<br />

På grunn av Statens Vegvesens foreløpige krav om at E18 må komme<br />

opp i dagen, ønsker bydelsutvalget en kort tunnelløsning på Filipstad slik<br />

at den eventuelle åpne strekningen blir ved Hjortnes-området og ikke<br />

langs sjøen i Frognerkilen der den fremtidige strandpromenaden vil ha<br />

størst fellesskapsverdi.<br />

Bydelsutvalget anbefaler på denne bakgrunn en planløsning på Filipstad<br />

som muliggjør at man i fremtiden kan få mest mulig av E18 langs<br />

Frognerstranda under bakken. Denne løsningen vil være i tråd med<br />

Fjordbyplanen og lage et sammenhengende grøntområde fra sentrum til<br />

Folkeparken på Bygdøy.<br />

Bydelsutvalget anbefaler videre at det utredes om OPS (Offentlig/privat<br />

samarbeid) kan benyttes for å realisere strekningen E18 Frognerstranda<br />

under bakken utenfor Oslopakke 3.<br />

Forslag fra V ble vedtatt med 11 stemmer for (8H, 2V, 1F) og 3<br />

stemmer mot (3A).<br />

Bydelsutvalget går imot en utvikling av Hjortnes til cruisehavn og<br />

forutsetter at eksisterende bruk av kaier på Hjortnes videreføres, pluss at<br />

det legges til rette for stoppested for Bygdøyfergen – altså ingen ny<br />

cruisepir. En ny cruisepir med en til to cruisekaier vil innebære en<br />

betydelig belastning for småbåttrafikken inn og ut av Frognerkilen med<br />

dertil hørende betydelig fare for ulykker, og at antallet småbåtplasser blir<br />

redusert.<br />

Frognerkilen har to roklubber og Oslos største konsentrasjon av<br />

småbåter, og man ber om at det utføres en grundig, uavhengig<br />

konsekvensanalyse av cruisehavnens innvirkning på disse, samt på støy<br />

og forurensning i nærmiljøet.<br />

Bydelsutvalget mener cruiseskipsløsning på Hjortnes er i strid med<br />

byutviklingens forutsetninger. Filipstad (Bydel Frogner) er del av<br />

Fjordbyplanen, denne bydelen bør knyttes tettere til sjøen og 52 000<br />

frognerbeboere likeså.<br />

Forslag til fra F:<br />

Bydelsutvalget viser til bystyrets enstemmige vedtak i forbindelse med<br />

Fjordbyplanen hvor det på Hjortnes er planlagt en ekstra pir som<br />

destinasjon for ferger og cruiseskip. Bydelsutvalget viser også til<br />

påfølgende mulighetsstudie hvor Hjortnes står igjen som første<br />

hovedalternativ for cruisevirksomhet. Bydelsutvalget støtter at det<br />

etableres ny pir og terminal på Hjortnes, slik at Oslo blir startpunkt og<br />

2<br />

Side 82<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


3<br />

4<br />

snuhavn for cruise.<br />

Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble vedtatt med 13<br />

stemmer for (8H, 2V, 3A) og en stemme mot (1F) som støttet forslag<br />

til vedtak fra F.<br />

Endringsforslag fra H:<br />

I første setning, avsnitt 2, endres følgende setning til:<br />

Bydelsutvalget går imot en utvikling av Hjortnes til cruisehavn, men at<br />

det legges til rette for stoppested for Bygdøyfergen – altså ingen ny<br />

cruisepir.<br />

Endringsforslag fra H ble enstemmig vedtatt (8H, 2V,1F, 3A).<br />

Bydelsutvalget anbefaler ikke plassering av et høyt hotellkompleks<br />

sydvest i Hjortnesplanen, da dette også vil kunne ødelegge opplevelsen<br />

av ”Porten” til Frognerkilen, med Bygdøynes på den ene og Filipstad<br />

odde på den andre siden, samt Dronningen og Kongen noe lenger inne.<br />

Bydelsutvalget forutsetter at trafikk til/fra hotell skjer via<br />

terminalområdet og ikke rundt Hjortnesbuen.<br />

Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble enstemmig vedtatt<br />

(8H, 2V, 1F, 3A).<br />

Tilleggsforslag fra H:<br />

Bydelsutvalget anbefaler derfor at Hjortnes skrinlegges og at de andre<br />

alternativene inklusive de som er utelukket fra nærmere vurderinger<br />

gjenopptas i videre behandling av saken, i tillegg foreslås det å vurdere<br />

en bøyeløsning.<br />

Tilleggsforslaget fra H falt hvor 12 var mot (6H, 2V, 1F, 3A) og 2 var<br />

for (2H).<br />

Bydelsutvalget står fast ved at man ser det som uønsket med en<br />

skinnebundet kollektivtransportløsning på mark, og forutsetter at den<br />

store trafikkøkningen i området avvikles med (lokaltog eller) tunnelbane.<br />

Bydelsutvalget anbefaler alternativt trasévalg for T-bane fra Fornebu<br />

under Bygdøy til Filipstad, og videre til ny Homansbyen stasjon,<br />

alternativt til Oslo S. Bydelsutvalget ber om at stasjon for T-bane<br />

innreguleres. Bydelsutvalget mener at begge parkene Tinkern og<br />

Skarpsno må bevares, og ber om at det – hvis aktuelt - utredes<br />

alternativer hvor skinnebundet transport passerer disse arealene under<br />

bakken<br />

Forslag fra H:<br />

Vedrørende kollektivdekning, fra høringsdokumentene slås det fast at<br />

”Utfordring blir å få til god kontakt med øvrig kollektivtnett i byen enten<br />

via Nationaltheatret kollektivknutepunkt eller via et nytt sterkt<br />

kollektivknutepunkt ved Framnes plass.” Det er derfor et paradoks at<br />

foreslått Fjordtrikk feiler på dette punkt med ikke å ha god kontakt med<br />

5<br />

6<br />

7<br />

byens øvrige kollektivnett. Ser en på foreslåtte holdeplasser for trikken er<br />

det foreslått to i tilknytning til ”Filipstad allé”/Ring 1, mens<br />

skinneføringen er lagt som en runde ned ny ”Huitfeldsgate”, langs<br />

”Havnepromenaden” og videre mot ” Framnesallmenningen”. Skulle en<br />

ha foreslått trikk til Filipstad, ville det vært bedre om trikken hadde gått<br />

langs ”Filipstad allé)” enn å legge beslag på store arealer i de meste<br />

attraktive områder. Videre at begge parkene Tinkern og Skarpsno må<br />

bevares, og ber om at det – hvis aktuelt – utredes alternativer hvor<br />

skinnebundet transport passerer disse arealene under bakken.<br />

Trikk er ikke noen god løsning for Filipstad, og Bydelsutvalget står fast<br />

ved at man ser det som uønsket med en skinnebundet<br />

kollektivtransportløsning på mark, og forutsetter at den store<br />

trafikkløsningen i området avvikles med T-bane. Jernbaneverket la 26.<br />

mars fram utredning om ny togtunnel under Oslo. Alternativer via<br />

Filipstad var det minst aktuelle. Trasévalg for T-bane anbefales fra<br />

Fornebu til Filipstad og videre til Homansbyen/ Nationaltheatret/Oslo S<br />

kollektivknutepunkt for å oppnå god kontakt med øvrig kollektivtnett i<br />

byen. En slik løsning vil også løse utfordringer med allerede overbelastet<br />

sentrumstunnel for T-bane i Oslo.<br />

Forslaget fra H ble enstemmig vedtatt (8H, 2V, 1F, 3A).<br />

Bydelsutvalget mener planforslagene tar hensyn til ønsket om<br />

karrébebyggelse men opprettholder kravet om at maksimale høyder i<br />

boligområder ikke skal overstige 6 til 8 etasjer og at eventuell<br />

bygningsmasse foran Tinkern ikke går over 8 etasjer. Bydelsutvalget<br />

ønsker en større boligandel i utbyggingen. Bydelsutvalget mener at det<br />

må legges til rette for bygging av husbankfinansierte småleiligheter til<br />

vanskeligstilte.<br />

Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble enstemmig vedtatt<br />

(8H, 2V, 1F, 3A).<br />

Bydelsutvalget vil videre peke på at bebyggelsens høyder i områdets<br />

randsoner må tilpasses eksisterende bebyggelse, slik at det blir en<br />

velfungerende sammenheng med byen bakenfor, inkludert en<br />

videreføring av gateløp og siktlinjer. Bydelsutvalget ber om at det<br />

utarbeides terrengsnitt gjennom eksisterende og fremtidig terreng med<br />

eksisterende og planlagt bebyggelse fra Tinkern og bebyggelsen ved<br />

Observatorie terrasse gjennom den planlagte bebyggelse og ned til sjøen<br />

Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble enstemmig vedtatt<br />

(8H, 2V, 1F, 3A).<br />

Bydelsutvalget er orientert om at antallet skolebarn i bydelen viser en<br />

kraftig økning, og merker seg at reguleringsforslaget fremmer en<br />

toparallell skole 1 – 10 med 560 elever. Bydelsutvalget mener denne må<br />

økes til tre paralleller med 840 elever, og at en ny skole på Filipstad må<br />

dimensjoneres for også å ta imot elever fra omkringliggende by, og<br />

eventuelt sees på som et supplement til eller erstatning for eksisterende<br />

4<br />

3<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 83


8<br />

9<br />

10<br />

skoler i bydelen hvor utearealer og trafikale forhold er dårlige.<br />

Bydelsutvalget viser til at Bystyret i vedtak 14.12.2011 ber Byrådet om å<br />

utrede behov for ny skole på Filipstad. Bydelsutvalget forutsetter at det<br />

innarbeides flerbrukshall i tilknytning til skolen.<br />

Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble enstemmig vedtatt<br />

(8H, 2V, 1F, 3A).<br />

Bydelsutvalget vil ha helårs svømmehall av internasjonal standard på<br />

Filipstad; dette er et meget sterkt ønske i bydelens befolkning. Videre,<br />

tatt i betraktning Filipstad sentrale lokalisering, fremheves det positive i<br />

at en slik svømmehall også vil kunne dekke et slikt, lenge påpekt, behov<br />

for også tilliggende bydeler i sentrum/indre Oslo.<br />

Endringsforslag fra H:<br />

Forslag om eget avsnitt vedrørende svømmehall.<br />

Stryke ”helårs” i første setning.<br />

Siste setning endres til:<br />

Etter bydelens betraktning: Vi peker videre på det positive i at en<br />

internasjonal svømmehall også vil kunne dekke et lenge påpekt behov<br />

også for tilliggende bydeler i sentrum/indre Oslo.<br />

Endringsforslag fra A:<br />

Forslag om å stryke ”internasjonal standard” i første setning av siste del<br />

avsnitt 7.<br />

Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen med endringsforslag<br />

fra H ble vedtatt (8H, 2V, 1F, 1A) og 2 mot (2A) som støttet<br />

endringsforslaget fra A.<br />

Bydelsutvalget er fornøyd med det foreslåtte antallet<br />

barnehageavdelinger, men anbefaler at barnehagene bygges ut som større<br />

enheter enn de foreslåtte - fra 6 til 10 avdelinger, og tidfestes tidlig i<br />

rekkefølgebestemmelser som ligger til grunn for utbyggingsavtaler.<br />

Bydelsutvalget mener det kan være gunstig å plassere en stor barnehage<br />

på Hjortnes som kommer tidlig i utbyggingfasen.<br />

Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble enstemmig vedtatt<br />

(8H, 2V, 1F, 3A)<br />

Bydelsutvalget minner om at den foreslåtte parken på Hjortnes ligger på<br />

et klimatisk utsatt område noe som medfør at arealet må skjermes for<br />

kalde vinter- og høstvinder.<br />

Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble enstemmig vedtatt<br />

(8H, 2V, 1F, 3A)<br />

Bydelsutvalget vil komme tilbake til og fastsette navn på gater og plasser<br />

i den nye bydelen når det foreligger godkjent reguleringsplan<br />

Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble enstemmig vedtatt<br />

(8H, 2V, 1F, 3A)<br />

Etter dette er BUs vedtak følgende:<br />

Bydelsutvalget er anmodet om å avgi en uttalelse vedrørende Filipstad –<br />

forslag til områderegulering med konsekvensutredning. Bydelsutvalget<br />

har tidligere behandlet Filipstad i flere møter, og viser til sak 124/11 –<br />

22.11.11, sak 36/11 – 22.02.11, sak 11/11 – 25.01.11, sak 365/10 –<br />

21.12.10, sak 364/10 – 21.12.10, sak 325/10 – 30.11.10, 255/10 –<br />

28.09.10, 253/10 – 28.09.10, sak 195/10 – 15.06.10, sak 2/09 – 13.01.09,<br />

sak 44/07 – 28.02.07, sak 274/06 – 25.10.06, sak 113/06 – 31.05.06, sak<br />

311/05 – 16.11.05. Vedtak følger vedlagt.<br />

Bydelsutvalget vil at Frognerstranda skal bli en grønn strandpromenade<br />

for hele byens befolkning med aktivitetsområder, uten trafikk,<br />

forurensninger og støy i fremtiden. Bydelsutvalget vil derfor at hele<br />

strekningen fra Aker brygge til Bygdøy skal komme under bakken.<br />

På grunn av Statens Vegvesens foreløpige krav om at E18 må komme<br />

opp i dagen, ønsker bydelsutvalget en kort tunnelløsning på Filipstad slik<br />

at den eventuelle åpne strekningen blir ved Hjortnes-området og ikke<br />

langs sjøen i Frognerkilen der den fremtidige strandpromenaden vil ha<br />

størst fellesskapsverdi.<br />

Bydelsutvalget anbefaler på denne bakgrunn en planløsning på Filipstad<br />

som muliggjør at man i fremtiden kan få mest mulig av E18 langs<br />

Frognerstranda under bakken. Denne løsningen vil være i tråd med<br />

Fjordbyplanen og lage et sammenhengende grøntområde fra sentrum til<br />

Folkeparken på Bygdøy.<br />

Bydelsutvalget anbefaler videre at det utredes om OPS (Offentlig/privat<br />

samarbeid) kan benyttes for å realisere strekningen E18 Frognerstranda<br />

under bakken utenfor Oslopakke 3.<br />

Bydelsutvalget går imot en utvikling av Hjortnes til cruisehavn, men at<br />

det legges til rette for stoppested for Bygdøyfergen – altså ingen ny<br />

cruisepir. En ny cruisepir med en til to cruisekaier vil innebære en<br />

betydelig belastning for småbåttrafikken inn og ut av Frognerkilen med<br />

dertil hørende betydelig fare for ulykker, og at antallet småbåtplasser blir<br />

redusert.<br />

Frognerkilen har to roklubber og Oslos største konsentrasjon av<br />

småbåter, og man ber om at det utføres en grundig, uavhengig<br />

konsekvensanalyse av cruisehavnens innvirkning på disse, samt på støy<br />

og forurensning i nærmiljøet.<br />

Bydelsutvalget mener cruiseskipsløsning på Hjortnes er i strid med<br />

byutviklingens forutsetninger. Filipstad (Bydel Frogner) er del av<br />

Fjordbyplanen, denne bydelen bør knyttes tettere til sjøen og 52 000<br />

frognerbeboere likeså.<br />

Bydelsutvalget anbefaler ikke plassering av et høyt hotellkompleks<br />

6<br />

5<br />

Side 84<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


sydvest i Hjortnesplanen, da dette også vil kunne ødelegge opplevelsen<br />

av ”Porten” til Frognerkilen, med Bygdøynes på den ene og Filipstad<br />

odde på den andre siden, samt Dronningen og Kongen noe lenger inne.<br />

Bydelsutvalget forutsetter at trafikk til/fra hotell skjer via<br />

terminalområdet og ikke rundt Hjortnesbuen.<br />

Vedrørende kollektivdekning, fra høringsdokumentene slås det fast at<br />

”Utfordring blir å få til god kontakt med øvrig kollektivtnett i byen enten<br />

via Nationaltheatret kollektivknutepunkt eller via et nytt sterkt<br />

kollektivknutepunkt ved Framnes plass.” Det er derfor et paradoks at<br />

foreslått Fjordtrikk feiler på dette punkt med ikke å ha god kontakt med<br />

byens øvrige kollektivnett. Ser en på foreslåtte holdeplasser for trikken er<br />

det foreslått to i tilknytning til ”Filipstad allé”/Ring 1, mens<br />

skinneføringen er lagt som en runde ned ny ”Huitfeldsgate”, langs<br />

”Havnepromenaden” og videre mot ” Framnesallmenningen”. Skulle en<br />

ha foreslått trikk til Filipstad, ville det vært bedre om trikken hadde gått<br />

langs ”Filipstad allé)” enn å legge beslag på store arealer i de meste<br />

attraktive områder. Videre at begge parkene Tinkern og Skarpsno må<br />

bevares, og ber om at det – hvis aktuelt – utredes alternativer hvor<br />

skinnebundet transport passerer disse arealene under bakken.<br />

Trikk er ikke noen god løsning for Filipstad, og Bydelsutvalget står fast<br />

ved at man ser det som uønsket med en skinnebundet<br />

kollektivtransportløsning på mark, og forutsetter at den store<br />

trafikkløsningen i området avvikles med T-bane. Jernbaneverket la 26.<br />

mars fram utredning om ny togtunnel under Oslo. Alternativer via<br />

Filipstad var det minst aktuelle. Trasévalg for T-bane anbefales fra<br />

Fornebu til Filipstad og videre til Homansbyen/ Nationaltheatret/Oslo S<br />

kollektivknutepunkt for å oppnå god kontakt med øvrig kollektivtnett i<br />

byen. En slik løsning vil også løse utfordringer med allerede overbelastet<br />

sentrumstunnel for T-bane i Oslo.<br />

Bydelsutvalget mener planforslagene tar hensyn til ønsket om<br />

karrébebyggelse men opprettholder kravet om at maksimale høyder i<br />

boligområder ikke skal overstige 6 til 8 etasjer og at eventuell<br />

bygningsmasse foran Tinkern ikke går over 8 etasjer. Bydelsutvalget<br />

ønsker en større boligandel i utbyggingen. Bydelsutvalget mener at det<br />

må legges til rette for bygging av husbankfinansierte småleiligheter til<br />

vanskeligstilte.<br />

Bydelsutvalget vil videre peke på at bebyggelsens høyder i områdets<br />

randsoner må tilpasses eksisterende bebyggelse, slik at det blir en<br />

velfungerende sammenheng med byen bakenfor, inkludert en<br />

videreføring av gateløp og siktlinjer. Bydelsutvalget ber om at det<br />

utarbeides terrengsnitt gjennom eksisterende og fremtidig terreng med<br />

eksisterende og planlagt bebyggelse fra Tinkern og bebyggelsen ved<br />

Observatorie terrasse gjennom den planlagte bebyggelse og ned til sjøen<br />

Bydelsutvalget er orientert om at antallet skolebarn i bydelen viser en<br />

kraftig økning, og merker seg at reguleringsforslaget fremmer en<br />

toparallell skole 1 – 10 med 560 elever. Bydelsutvalget mener denne må<br />

7<br />

økes til tre paralleller med 840 elever, og at en ny skole på Filipstad må<br />

dimensjoneres for også å ta imot elever fra omkringliggende by, og<br />

eventuelt sees på som et supplement til eller erstatning for eksisterende<br />

skoler i bydelen hvor utearealer og trafikale forhold er dårlige.<br />

Bydelsutvalget viser til at Bystyret i vedtak 14.12.2011 ber Byrådet om å<br />

utrede behov for ny skole på Filipstad. Bydelsutvalget forutsetter at det<br />

innarbeides flerbrukshall i tilknytning til skolen.<br />

Bydelsutvalget vil ha svømmehall av internasjonal standard på Filipstad;<br />

dette er et meget sterkt ønske i bydelens befolkning. Etter bydelens<br />

betraktning: Vi peker videre på det positive i at en international<br />

svømmehall også vil kunne dekke et lenge påpekt behov også for<br />

tilliggende bydeler i sentrum/indre Oslo.<br />

Bydelsutvalget er fornøyd med det foreslåtte antallet<br />

barnehageavdelinger, men anbefaler at barnehagene bygges ut som større<br />

enheter enn de foreslåtte - fra 6 til 10 avdelinger, og tidfestes tidlig i<br />

rekkefølgebestemmelser som ligger til grunn for utbyggingsavtaler.<br />

Bydelsutvalget mener det kan være gunstig å plassere en stor barnehage<br />

på Hjortnes som kommer tidlig i utbyggingfasen.<br />

Bydelsutvalget minner om at den foreslåtte parken på Hjortnes ligger på<br />

et klimatisk utsatt område noe som medfør at arealet må skjermes for<br />

kalde vinter- og høstvinder.<br />

Bydelsutvalget vil komme tilbake til og fastsette navn på gater og plasser<br />

i den nye bydelen når det foreligger godkjent reguleringsplan<br />

Med hilsen<br />

Wenche Ørstavik<br />

bydelsdirektør<br />

Godkjent og ekspedert elektronisk<br />

8<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 85


Side 86<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 87


Side 88<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 89


Side 90<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 91


Side 92<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 93


Side 94<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 95


Side 96<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 97


Side 98<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 99


Side 100<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 101


Side 102<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 103


Side 104<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 105


Oslo kommune<br />

Bydelsutvalg Frogner<br />

BU-sak 79/12<br />

Mibu sak 39/12<br />

Møtedato: 20.03.2012 Miljø- og byutviklingskomiteen<br />

FILIPSTAD – FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING MED<br />

KONSEKVENSUTREDNING<br />

KUNNGJØRING OM OFFENTLIG ETTERSYN FRA 13.02.2012 TIL<br />

26.03.2012<br />

Plan- og bygningsetaten har etter vedtak sendt ovenstående forslag til områderegulering med<br />

konsekvensutredning for Filipstad på høring. Kommunale etater og grunneierne Oslo Havn KF<br />

samt ROM Eiendom AS har samarbeidet med Plan- og bygningsetaten i arbeidet med<br />

områdereguleringen. Grunneierne ROM og HAV har utarbeidet eget innspill til<br />

områdereguleringen.<br />

Plan- og bygningsetatens forslag til områderegulering er utarbeidet av etaten med Sweco AS,<br />

MultiConsult AS, Norsam, SLA AS og Diizgroup AS som konsulenter. Grunneierne ROM<br />

Eiendom og Oslo Havn KF har med Civitas AS og SpaceGroup arkitekter AS som konsulenter<br />

utarbeidet eget innspill til områdereguleringen.<br />

Samtidig med at områdereguleringen legges ut på offentlig ettersyn og høring, legges også to<br />

detaljreguleringsforslag fra Oslo Havn KF ut til offentlig ettersyn, et for området nærmest Aker<br />

brygge (Hans Jægers kvartal) og et for Filipstadveien 25, fergeterminalen på Hjortnes med<br />

tilhørende bebyggelse. Plan- og bygningsetaten fremmer alternativer til de to detaljreguleringsforslagene.<br />

Det foretas parallell saksbehandling av forslag til områderegulering og forslag til<br />

detaljregulering, slik at en delvis realisering av Filipstad kan påbegynnes så raskt som mulig. I<br />

henhold til Plan- og bygningsloven er det en forutsetning at områdereguleringen blir vedtatt først<br />

og at et overordnet byplangrep inkludert blågrønn, teknisk og sosial infrastruktur dermed blir<br />

juridisk sikret.<br />

Området er i dag regulert til trafikkområde – havn, lager, kontor, service, vei, sporområde,<br />

driftsbanegård og kommunalteknisk anlegg og foreslås omregulert til følgende hovedformål:<br />

Bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, grønnstruktur, bruk og vern av<br />

vassdrag samt hensynssoner. Noen arealer, som omfatter eksisterende jernbaneformål som<br />

opprettholdes inntil flytting er bestemt, foreslås regulert i tidsrekkefølge. Deretter skal nye<br />

arealformål som angitt på plankartet være gjeldende.<br />

Grunneierne i området er kommunale og statlige.<br />

Havnearealene eies av Oslo kommune og forvaltes av Oslo Havn KF samt Eiendoms- og<br />

byfornyelsesetaten (EBY). Oslo Havn KF fester bort flere eiendommer, som er utskilt med<br />

Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081<br />

Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702<br />

Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo<br />

Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no<br />

F:\ADMINISTRASJON\Inger A\MIBU 2012\mars\Sak.filipstad.områderegulering.doc<br />

|<br />

Side 106<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


egne gårds- og bruksnumre. Dette gjelder bland annet for nåværende Hjortnesterminalen<br />

som festes av Color Line frem til 2036.<br />

Oslo kommune ved Bymiljøetaten eier friområder.<br />

E18 er stamvei og eies av Statens vegvesen.<br />

Driftsbanegården/sporområdene eies av Jernbaneverket og Rom Eiendom AS<br />

Områdereguleringen for Filipstad består av:<br />

Planbeskrivelse med sammendrag av konsekvensutredningene samt planbestemmelser<br />

Reguleringskart i tre nivåer<br />

Kvalitetsprogram med kvalitetsnormer og Veiledende plan for offentlige rom (VPOR)<br />

Areal- og volumstudier<br />

Stedsanalyse<br />

Forhåndsuttalelser<br />

Fastsatt planprogram<br />

Konsekvensutredningsrapporter<br />

Plan- og bygningsetaten fremmer ett hovedalternativ (L2) og tre varianter (L1, K1, K2) samt<br />

innspill fra grunneierne som en variant av K1 (se kapitel 7.2. – Innspill fra grunneierne).<br />

Betegnelsen L eller K står for kort eller lang tunnel over E18. 1 og 2 angir om alternativet tar<br />

utgangspunk i 1 eller 2 cruiseskip. De ulike alternativene bygger i hovedsak på felles struktur med<br />

hensyn til områdeinndeling, gatenett og byrom. Tetthet og byggehøyder samt andel boliger<br />

varierer.<br />

Plan- og bygningsetaten (PBE) anbefaler foreløpig hovedalternativet L2 med lang tunnel og med<br />

snuhavnterminal for to store cruiseskip. PBE anbefaler også lavere grad av utnyttelse for Midt- og<br />

Nordområdet enn grunneierne ønsker. PBE mener alternativ L2 svarer best på de målsetninger<br />

kommunen har for Filipstadområdet og for helheten i <strong>Fjordbyen</strong>.<br />

Alternativ L2 oppnår størst utbyggingspotensiale (430 300 m2 bruksareal BRA) og gir derfor flest<br />

boliger (3 000) og barnehageavdelinger (24). Økningen i utbyggingspotensiale kommer delvis fra<br />

den utfylling av sjøareal som må til når de to cruisekaiene skal etableres. PBE anbefaler toskips<br />

cruiseløsning med snuhavnterminal på Hjortnes dels fordi løsningen innvinner mest areal til<br />

byutvikling, og dels fordi løsningen gir minst ulemper for helheten i <strong>Fjordbyen</strong>. En etskipsløsning<br />

på Filipstad vil bety at en ny cruiseterminal må etableres ved Vippetangen.<br />

PBE anbefaler videre den lange tunnelløsningen hvor Hjortneskrysset flyttes 230 meter mot vest,<br />

fordi dette gir størst miljøforbedring når det gjelder luftkvalitet og støyforhold både for nye og<br />

eksisterende boliger. Alternativet innvinner også mest areal til byutvikling, og vil redusere<br />

barrierevirkningen mellom eksisterende by og fjorden. Lang løsning medfører minst<br />

terrenghevning på Filipstad, og betyr at den nye bebyggelsen kun i begrenset omfang må løftes<br />

opp. På grunn av nye EU-krav til tunnelbygging kan overdekket tunnel ikke bygges videre langs<br />

Frognerstranda. PBE antyder at støyproblematikken her kan løses på andre måter ved delvis<br />

nedsenking og parklokk over veien og ut mot Frognerkilen.<br />

PBE anbefaler at det etableres en skole på 6 500m2 og 560 elever med to parallelle klasser i 1 – 10<br />

trinn, som lokaliseres i Midtområdet inntil Framnesallmenningen med god solorientering og<br />

tilknytning til boligområdene.<br />

Totalt BRA-areal for de ulike planvariantene varierer fra 470 000 m2 (grunneiernes innspill med<br />

høyt hotell) til 398 314 m2 (alt L1). Prosentandelen bolig varierer fra 47% i L2 til 36% i K1.<br />

Detaljert sammenligning mellom de ulike alternativene er lagt ved saksfremstillingen sammen<br />

med et oversiktskart over Filipstad med midlertidige arbeidsnavn. .<br />

3<br />

I PBEs forslag varierer byggehøydene fra gjennomsnittlig 8 - 10 etasjer i Hans Jægers kvartal til 5<br />

– 7 etasjer i midt- og nordområdet, bortsett fra 10 etasjer mot Framnes plass. Grunneierne foreslår<br />

10 – 12 etasjer ved Munkedamsrundkjøringen og i krysningen mellom Framnesallmenningen og<br />

E18. Innspill til detaljregulering fra Oslo Havn KF foreslår å oppføre et bygg på maksimalt 33<br />

etasjer (+126meter) i vannkanten sørvest ved Hjortnesbuen. I hovedalternativet L2 er maksimale<br />

byggehøyder innenfor dette feltet satt til 12 etasjer (+42meter) som angitt av bystyret ved<br />

behandlingen av Fjordbyplanen.<br />

Grunneiernes alternativ til områdeplan er mest tilsvarende K1, kort tunnel for E18 (med<br />

Hjortneskrysset som i dag) pir for ett cruiseskip samt plassering av skole i Hjortnesbuen og høyt<br />

hotell på Hjortnes. Utnyttelsen er gjennomgående høyere enn alternativene fra PBE.<br />

Det kan noteres at Statens vegvesen i utgangspunkt er skeptisk til lang tunnel på Filipstad, og<br />

tidligere har varslet innsigelse mot denne løsningen.<br />

Det antas at en full realisering av utbyggingen ligger innenfor en langsiktig tidshorisont, fram mot<br />

2030, og planen gjør derfor rede for både utbygging og etablering av infrastrukturtiltak i ulike<br />

etapper.<br />

Hensikten med planforslaget er å få vedtatt en juridisk bindende plan som sikrer og viderefører<br />

intensjonene som bystyret har nedfelt i Fjordbyplanen. Foreliggende plandokument vil også bidra<br />

til en avklaring av hvilke byplanløsninger eller kombinasjoner av løsninger Oslo kommune ønsker<br />

å gå videre med.<br />

Plan- og bygningsetaten vil bearbeide planforslaget og saksfremstillingen på grunnlag av<br />

innkomne bemerkninger før saken sendes videre til byrådet. Kopi av bemerkningene følger saken.<br />

Byrådet avgir sin innstilling til byutviklingskomiteen som behandler saken med de bemerkninger<br />

som er kommet inn. Deretter vil saken bli lagt frem for bystyret til endelig godkjenning.<br />

Samtlige planforslag, inklusive innspill og detaljreguleringsforslag fra grunneierne har vært utstilt<br />

i Sommerrogata 1, og kan nå studeres i Plan- og bygningsetatens lokaler i Vahls gate 1. Plan- og<br />

bygningsetaten bistår med orientering om planforslagene ved henvendelse i etatens kundesenter.<br />

Planforslag til offentlig ettersyn er tilgjengelig som plankunngjøring og i saksinnsyn på Plan- og<br />

bygningsetatens nettsider http://www.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn på etatens referanse<br />

200906549 eller på http://www.fjordbyen.com .<br />

NB: Etaten har i brev 10.02.2012 ettersendt noen korreksjoner, samt riktig utgave av vedlegg G til<br />

Konsekvensutredningen. Korreksjonen følger vedlagt i saksfremstillingen.<br />

Grunneiernes innspill til områderegulering kan studeres på Oslo Havns nettside<br />

http://www.oslohavn.no/ En ny by i byen.<br />

Les også om Filipstad på bydelens nettside under Politikk, bakgrunnsmateriale for Miljø- og<br />

byutviklingskomiteen. Her ligger bydelsutvalgets tidligere vedtak vedrørende Filipstad fra 2005 og<br />

fremover samlet.<br />

2<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 107


Tilbakemelding merket saksnummer 200906549 sendes Plan- og bygningsetaten,<br />

postmottak@pbe.oslo.kommune.no samt direkte til saksbehandler<br />

ruth.holme.dammann@pbe.oslo.kommune.no . Bydelen er gitt forlenget frist til 10.04.2012.<br />

Forslag til vedtak:<br />

Bydelsutvalget er anmodet om å avgi en uttalelse vedrørende Filipstad – forslag til<br />

områderegulering med konsekvensutredning. Bydelsutvalget har tidligere behandlet Filipstad i<br />

flere møter, og viser til sak 124/11 – 22.11.11, sak 36/11 – 22.02.11, sak 11/11 – 25.01.11, sak<br />

365/10 – 21.12.10, sak 364/10 – 21.12.10, sak 325/10 – 30.11.10, 255/10 – 28.09.10, 253/10 –<br />

28.09.10, sak 195/10 – 15.06.10, sak 2/09 – 13.01.09, sak 44/07 – 28.02.07, sak 274/06 –<br />

25.10.06, sak 113/06 – 31.05.06, sak 311/05 – 16.11.05. Vedtak følger vedlagt.<br />

Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak og vil komme med følgende utdypninger:<br />

Bydelsutvalget forutsetter at E18 over Filipstad og langs Frognerstranda legges under bakken.<br />

Bydelsutvalget går inn for lang tunnelløsning under Filipstad fordi dette gir størst miljøforbedring<br />

når det gjelder luftkvalitet og støyforhold både for nye og eksisterende boliger. Alternativet<br />

innvinner også mest areal til byutvikling, og vil redusere barrierevirkningen mellom eksisterende<br />

by og fjorden. Lang løsning medfører minst terrenghevning på Filipstad, og betyr at den nye<br />

bebyggelsen kun i begrenset omfang må løftes opp.<br />

Bydelsutvalget går imot en utvikling av Hjortnes til cruisehavn og forutsetter at eksisterende bruk<br />

av kaier på Hjortnes videreføres, pluss at det legges til rette for stoppested for Bygdøyfergen –<br />

altså ingen ny cruisepir. En ny cruisepir med en til to cruisekaier vil innebære en betydelig<br />

belastning for småbåttrafikken inn og ut av Frognerkilen med dertil hørende betydelig fare for<br />

ulykker, og at antallet småbåtplasser blir redusert.<br />

Bydelsutvalget anbefaler ikke plassering av et høyt hotellkompleks sydvest i Hjortnesplanen, da<br />

dette også vil kunne ødelegge opplevelsen av ”Porten” til Frognerkilen, med Bygdøynes på den<br />

ene og Filipstad odde på den andre siden, samt Dronningen og Kongen noe lenger inne.<br />

Bydelsutvalget står fast ved at man ser det som uønsket med en skinnebundet<br />

kollektivtransportløsning på mark, og forutsetter at den store trafikkøkningen i området avvikles<br />

med (lokaltog eller) tunnelbane. Bydelsutvalget anbefaler alternativt trasévalg for T-bane fra<br />

Fornebu under Bygdøy til Filipstad, og videre til ny Homansbyen stasjon, alternativt til Oslo S.<br />

Bydelsutvalget mener at begge parkene Tinkern og Skarpsno må bevares, og ber om at det – hvis<br />

aktuelt - utredes alternativer hvor skinnebundet transport passerer disse arealene under bakken.<br />

Bydelsutvalget mener planforslagene tar hensyn til ønsket om karrébebyggelse men opprettholder<br />

kravet om at maksimale høyder i boligområder ikke skal overstige 6 til 8 etasjer og at eventuell<br />

bygningsmasse foran Tinkern ikke går over 8 etasjer. Bydelsutvalget ønsker en større boligandel i<br />

utbyggingen (på 70%). Bydelsutvalget mener at det må legges til rette for bygging av<br />

husbankfinansierte småleiligheter til vanskeligstilte.<br />

Bydelsutvalget vil videre peke på at bebyggelsens høyder i områdets randsoner må tilpasses<br />

eksisterende bebyggelse, slik at det blir en velfungerende sammenheng med byen bakenfor, og<br />

ikke kun en videreføring av gateløp og siktlinjer. Bydelsutvalget ber om at det utarbeides<br />

terrengsnitt gjennom eksisterende og fremtidig terreng med eksisterende og planlagt bebyggelse<br />

5<br />

fra Tinkern og bebyggelsen ved Observatorie terrasse gjennom den planlagte bebyggelse og ned til<br />

sjøen.<br />

Bydelsutvalget er orientert om at antallet skolebarn i bydelen viser en kraftig økning, og merker<br />

seg at reguleringsforslaget fremmer en toparallell skole 1 – 10 med 560 elever. Bydelsutvalget<br />

mener denne må økes til tre paralleller med 840 elever, og at en ny skole på Filipstad må<br />

dimensjoneres for også å ta imot elever fra omkringliggende by, og eventuelt sees på som et<br />

supplement til eller erstatning for eksisterende skoler i bydelen hvor utearealer og trafikale forhold<br />

er dårlige. Bydelsutvalget viser til at Bystyret i vedtak 14.12.2011 ber Byrådet om å utrede behov<br />

for ny skole på Filipstad.<br />

Bydelsutvalget forutsetter at det innarbeides flerbrukshall og bade- og svømmeanlegg, eventuelt i<br />

tilknytning til skolen.<br />

Bydelsutvalget er fornøyd med det foreslåtte antallet barnehageavdelinger, men anbefaler at<br />

barnehagene bygges ut som større enheter enn de foreslåtte - fra 6 til 10 avdelinger, og tidfestes<br />

tidlig i rekkefølgebestemmelser som ligger til grunn for utbyggingsavtaler. Bydelsutvalget mener<br />

det kan være gunstig å plassere en stor barnehage på Hjortnes som kommer tidlig i<br />

utbyggingfasen.<br />

Bydelsutvalget minner om at den foreslåtte parken på Hjortnes ligger på et klimatisk utsatt område<br />

noe som medfør at arealet må skjermes for kalde vinter- og høstvinder.<br />

Bydelsutvalget vil komme tilbake til og fastsette navn på gater og plasser i den nye bydelen når<br />

det foreligger godkjent reguleringsplan.<br />

4<br />

Side 108<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Oslo kommune<br />

Bydel Frogner<br />

Bydelsadministrasjonen<br />

Plan- og bygningsetaten<br />

Boks 364 Sentrum<br />

0187 OSLO<br />

postmottak@pbe.oslo.komune.no<br />

Ruth.holme.dammann@pbe.oslo.kommune.no<br />

Kopi :<br />

Audun.engh@gmail.com<br />

Dato: 26.04.2012<br />

Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh.: Arkivkode:<br />

200906549 10/906 Inger Almqvist 512.1<br />

FILIPSTAD – ALTERNATIVT FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING<br />

FORSLAG FRA PLANSMIA<br />

Bydelsutvalget fattet følgende vedtak i møte 24.4.12:<br />

SAK 122/12 FILIPSTAD – ALTERNATIVT FORSLAG TIL<br />

OMRÅDEREGULERING<br />

FORSLAG FRA PLANSMIA<br />

Miljø- og byutviklingskomiteens innstilling:<br />

Bydelsutvalget er anmodet om å avgi en uttalelse til Filipstad –<br />

alternativt forslag til områderegulering, Forslag fra ”Plansmia”.<br />

Bydelsutvalget har tidligere behandlet Filipstad i flere møter, og viser til<br />

sak 124/11 – 22.11.11, sak 36/11 – 22.02.11, sak 11/11 – 25.01.11, sak<br />

365/10 – 21.12.10, sak 364/10 – 21.12.10, sak 325/10 – 30.11.10, 255/10<br />

– 28.09.10, 253/10 – 28.09.10, sak 195/10 – 15.06.10, sak 2/09 –<br />

13.01.09, sak 44/07 – 28.02.07, sak 274/06 – 25.10.06, sak 113/06 –<br />

31.05.06, sak 311/05 – 16.11.05. Vedtak følger vedlagt.<br />

Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak og vil i tillegg komme med<br />

følgende kommentarer til planskisse fra ”Plansmia”:<br />

Bydelsutvalget støtter Plansmiens forslag, og ber om at dette utkast til<br />

områdeplan for hele Filipstad og Frognerstranden blir utarbeidet som et<br />

fullverdig alternativ og fremmes samtidig og på lik linje med de øvrige<br />

alternativer til politisk behandling. Dette betyr også at detaljreguleringen<br />

av Hjortnes og Hans Jægers kvartal må utsettes, slik at det ikke legges<br />

utilbørlige føringer på områdeplanen og innbyggernes deltakelse i denne.<br />

Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02 180 Bankkonto: 1315.01.00032<br />

Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702<br />

Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo<br />

Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no<br />

Bydelsutvalget er enig i behovet for å se hele området ved<br />

Frognerstranden i sammenheng med planforslag på Filipstad og har flere<br />

ganger tatt opp dette spørsmålet. Foreslåtte løsninger på Frognerstranden<br />

med lav bebyggelse i 3-5 etasjer, plass for fremtidig skolebygning og<br />

rekreasjon samt en sammenhengende grønn promenade fra Kongen til<br />

Dronningen harmoniserer godt med bydelsutvalgets syn.<br />

Bydelsutvalget mener det er et godt grep å flytte fergeterminalen til<br />

området innenfor ”vorta” og på den måten frigjøre et vestvendt friområde<br />

med god forbindelse til Tinkern. Bydelsutvalget er tilfreds med at<br />

forslaget ikke omfatter cruisehavn som dermed ikke skal innreguleres.<br />

Bydelsutvalget er videre enig i at de foreslåtte alternativer for E18 er en<br />

god løsning sammen med en overdekket E18 gjennom Filipstad –<br />

riktignok med nødvendige åpninger opp til det fri. Åpningene foreslås<br />

omkranset av næringsbygg. Ulike alternativer for å få E18 under bakken<br />

eller sjøen må utredes skikkelig.<br />

Bydelsutvalget anbefaler videre at det utredes om OPS (Offentlig/privat<br />

samarbeid) kan benyttes for å realisere hele strekningen E18<br />

Frognerstranden under bakken utenfor Oslopakke 3 fra dagens<br />

tunellåpning som del av Vestkorridoren.<br />

Bydelsutvalget har merket seg at koblingen til eksisterende bydel er vel<br />

gjennomtenkt og at langt flere siktlinjer er videreført fra Ruseløkka,<br />

Skillebekk og Skarpsno. Planforslaget tar også opp forholdet til<br />

bebyggelsen bak Filipstad og foreslår at bygningshøyder tilpasses den<br />

eksisterende bebyggelsen. Planforslaget tar utgangspunkt i samme totale<br />

BRA-areal som i Plan- og bygningsetatens og Oslo Havn KFs forslag og<br />

har en boligprosent på ca 57%, altså langt over de andre forslagene.<br />

Bebyggelsen er foreslått med maksimale høyder fra 3 til 8 etasjer, noe<br />

som samsvarer godt med bydelsutvalgets uttalelser.<br />

Bydelsutvalget mener at de foreslåtte skoleplasseringene, hhv vest for<br />

GD-boligen og på Frognerstranden er to alternativer som vil ligge alt for<br />

langt fram i tiden. Bydelsutvalget forutsetter derfor at man finner egnet<br />

plass til denne viktige funksjon.<br />

Bydelsutvalget minner også om at det er et stort behov for barnehager,<br />

flerbrukshall, svømmeanlegg mm i bydelen og på Filipstad, og at disse<br />

funksjonene må innplasseres i den foreslåtte planstrukturen.<br />

Finansiering av eventuelle merkostnader for infrastruktur og flytting av<br />

fergeterminal må utredes i forhold til økte tomtearealer til bygg ved<br />

Hjortnes og langs Frognerstranden, bom- og havneavgifter, samt<br />

eventuelle OPS-løsninger.<br />

Tilleggsforslag fra A og SV:<br />

Bydelsutvalget støtter plansmien i forslaget om utbygging av T-bane til<br />

Filipstad.<br />

2<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 109


Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble enstemmig vedtatt<br />

(8H, 2V, 1F, 3A, 1SV) hvor F var mot avsnittet vedrørende<br />

fergeterminal med stemmeforklaring.<br />

Stemmeforklaring fra F:<br />

Dette medlem støtter planforslaget fra PBE i den form der<br />

cruiseterminalen er inkludert, men vil være åpen for å se positivt på<br />

alternative løsninger som tilfredsstiller cruisetrafikkens behov.<br />

Tilleggsforslaget fra A og SV ble enstemmig vedtatt (8H, 2V, 1F, 3A,<br />

1SV)<br />

Etter dette er BUs vedtak følgende<br />

Bydelsutvalget er anmodet om å avgi en uttalelse til Filipstad –<br />

alternativt forslag til områderegulering, Forslag fra ”Plansmia”.<br />

Bydelsutvalget har tidligere behandlet Filipstad i flere møter, og viser til<br />

sak 124/11 – 22.11.11, sak 36/11 – 22.02.11, sak 11/11 – 25.01.11, sak<br />

365/10 – 21.12.10, sak 364/10 – 21.12.10, sak 325/10 – 30.11.10, 255/10<br />

– 28.09.10, 253/10 – 28.09.10, sak 195/10 – 15.06.10, sak 2/09 –<br />

13.01.09, sak 44/07 – 28.02.07, sak 274/06 – 25.10.06, sak 113/06 –<br />

31.05.06, sak 311/05 – 16.11.05. Vedtak følger vedlagt.<br />

Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak og vil i tillegg komme med<br />

følgende kommentarer til planskisse fra ”Plansmia”:<br />

Bydelsutvalget støtter Plansmiens forslag, og ber om at dette utkast til<br />

områdeplan for hele Filipstad og Frognerstranden blir utarbeidet som et<br />

fullverdig alternativ og fremmes samtidig og på lik linje med de øvrige<br />

alternativer til politisk behandling. Dette betyr også at detaljreguleringen<br />

av Hjortnes og Hans Jægers kvartal må utsettes, slik at det ikke legges<br />

utilbørlige føringer på områdeplanen og innbyggernes deltakelse i denne.<br />

Bydelsutvalget er enig i behovet for å se hele området ved<br />

Frognerstranden i sammenheng med planforslag på Filipstad og har flere<br />

ganger tatt opp dette spørsmålet. Foreslåtte løsninger på Frognerstranden<br />

med lav bebyggelse i 3-5 etasjer, plass for fremtidig skolebygning og<br />

rekreasjon samt en sammenhengende grønn promenade fra Kongen til<br />

Dronningen harmoniserer godt med bydelsutvalgets syn.<br />

Bydelsutvalget mener det er et godt grep å flytte fergeterminalen til<br />

området innenfor ”vorta” og på den måten frigjøre et vestvendt friområde<br />

med god forbindelse til Tinkern. Bydelsutvalget er tilfreds med at<br />

forslaget ikke omfatter cruisehavn som dermed ikke skal innreguleres.<br />

Bydelsutvalget er videre enig i at de foreslåtte alternativer for E18 er en<br />

god løsning sammen med en overdekket E18 gjennom Filipstad –<br />

riktignok med nødvendige åpninger opp til det fri. Åpningene foreslås<br />

omkranset av næringsbygg. Ulike alternativer for å få E18 under bakken<br />

eller sjøen må utredes skikkelig.<br />

Bydelsutvalget anbefaler videre at det utredes om OPS (Offentlig/privat<br />

samarbeid) kan benyttes for å realisere hele strekningen E18<br />

Frognerstranden under bakken utenfor Oslopakke 3 fra dagens<br />

tunellåpning som del av Vestkorridoren.<br />

Bydelsutvalget har merket seg at koblingen til eksisterende bydel er vel<br />

gjennomtenkt og at langt flere siktlinjer er videreført fra Ruseløkka,<br />

Skillebekk og Skarpsno. Planforslaget tar også opp forholdet til<br />

bebyggelsen bak Filipstad og foreslår at bygningshøyder tilpasses den<br />

eksisterende bebyggelsen. Planforslaget tar utgangspunkt i samme totale<br />

BRA-areal som i Plan- og bygningsetatens og Oslo Havn KFs forslag og<br />

har en boligprosent på ca 57%, altså langt over de andre forslagene.<br />

Bebyggelsen er foreslått med maksimale høyder fra 3 til 8 etasjer, noe<br />

som samsvarer godt med bydelsutvalgets uttalelser.<br />

Bydelsutvalget mener at de foreslåtte skoleplasseringene, hhv vest for<br />

GD-boligen og på Frognerstranden er to alternativer som vil ligge alt for<br />

langt fram i tiden. Bydelsutvalget forutsetter derfor at man finner egnet<br />

plass til denne viktige funksjon.<br />

Bydelsutvalget minner også om at det er et stort behov for barnehager,<br />

flerbrukshall, svømmeanlegg mm i bydelen og på Filipstad, og at disse<br />

funksjonene må innplasseres i den foreslåtte planstrukturen.<br />

Finansiering av eventuelle merkostnader for infrastruktur og flytting av<br />

fergeterminal må utredes i forhold til økte tomtearealer til bygg ved<br />

Hjortnes og langs Frognerstranden, bom- og havneavgifter, samt<br />

eventuelle OPS-løsninger.<br />

Bydelsutvalget støtter plansmien i forslaget om utbygging av T-bane til<br />

Filipstad.<br />

Med hilsen<br />

Wenche Ørstavik<br />

bydelsdirektør<br />

Godkjent og ekspedert elektronisk<br />

4<br />

3<br />

Side 110<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Oslo kommune<br />

Bydelsutvalg Frogner<br />

BU-sak 122/12<br />

Mibu sak 55/12<br />

Møtedato: 17.04.2012 Miljø- og byutviklingskomiteen<br />

FILIPSTAD - ALTERNATIVT FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING<br />

FORSLAG FRA ”PLANSMIA”<br />

Lokale krefter har på initiativ fra Skarpsno og Gimle Vel arrangert plansmie og utarbeidet en<br />

alternativ skisse til områdeplan for Filipstad, med fokus på byens og innbyggernes behov.<br />

Arkitektfirmaene Niels Torp og Arne Sødal har utarbeidet planskissen, basert på innspill fra<br />

deltakerne i plansmia. Planen fikk enstemmig tilslutning på et møte i styringsgruppen 28.03. Der<br />

deltok representanter fra bl.a. Skarpsno og Gimle Vel, Oslo Byes Vel, Frognerstrandaaksjonen,<br />

Majorstua vel, en av båtforeningene i Frognerkilen og Naturvernforbundet Oslo Vest. De ca 80<br />

tilstedeværende på siste folkemøte 29.03 støttet planforslaget. Totalt ca 300 personer deltok i<br />

Plansmia.<br />

Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081<br />

Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702<br />

Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo<br />

Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no<br />

F:\ADMINISTRASJON\Inger A\MIBU 2012\april\Sak.122.12.filipstad.plansmie.doc<br />

2<br />

Materialet består av en oversiktsplan for hele området, inkludert Frognerstranda, samt to<br />

fugleperspektiver og en kortfattet beskrivelse. Det er varslet at gruppen vil oversende mer<br />

utfyllende materiale snarest mulig. Plansmia ber om at bydelsutvalget uttaler seg til planforslaget.<br />

Plansmia opplyser at deres anbefalte løsning avviker vesentlig fra Havnevesenet og Plan- og<br />

bygningsetatens løsninger, men samsvarer i høy grad med endringsforslag og prioriteringer i<br />

bydelsutvalgets høringsuttalelse.<br />

Sentrale grep i planforslaget:<br />

Planområdet er utvidet til å omfatte både Frognerstranda og Filipstad. Man foreslår å legge av- og<br />

påkjøring fra E18 ved dagens tunnelåpning på Filipstad, og kan derved føre veien videre i<br />

senketunnel under Frognerkilen til en nytt kryss ved Bygdøylokket. På den måten kan bydelen<br />

forbindes med Frognerkilen, og Frognerstranda frigjøres til rekreasjon og andre byggeformål,<br />

inkludert skole og boliger. Det foreslås lav ny bebyggelse langs Frognerstranda, 2-3 etasjer.<br />

Avkjøringen på Filipstad utformes som et nedsenket miljøkryss med torg og markedshall på lokk,<br />

omkranset av næringsbygg. Avkjøring til ny fergeterminal ved ”vorta” er underjordisk, direkte fra<br />

nedsenket E18 til et parkeringsanlegg under et parkterreng på odden. Planen har ikke<br />

cruiseterminal. Øvrige gater på Filipstad og Frognerstranda forbindes med eksisterende<br />

gatenettverk i bydelen og betjener kun lokaltrafikk.<br />

Byggevolum på Filipstad er 436 000 m2, det samme som i Plan- og bygningsetatens og Oslo Havn<br />

KFs forslag. Med senketunnel i Frognerkilen og jernbanearealene frigjort kan byggevolumet<br />

suppleres med 30 000 m2 langs Frognerstranda. Byggehøydene er begrenset til 3 til 8 etasjer, med<br />

spesielt god tilpasning nær eksisterende bebyggelse i bydelen bak. Tilnærmet alle siktlinjer i<br />

gatene mot sjøen er opprettholdt. Bebyggelsen er oppdelt som mindre bygninger i kvartaler, med<br />

størrelse tilsvarende det vi har fra før på Skillebekk og Ruseløkka. Boligandelen er beregnet til<br />

57%, mer enn i forslagene fra Plan- og bygningsetatens og Oslo Havn KF.<br />

Byggelinjen er trukket tilbake fra sjøen slik at det opprettes et sammenhengende parkbelte fra<br />

Tjuvholmen til Bygdøy. Dette gir et parklandskap på størrelse med St.Hanshaugen på den<br />

vestvendte stranden på Filipstad, med god integrering av friarealet Tinkern. Frognerstranda<br />

foreslås frigjort for 2/3 av bryggefestene uten å redusere antall båtplasser, og bearbeides med<br />

landskap og nye strender for rekreasjon og etablering av kyststi sammenhengende ut til Bygdøy.<br />

Vedrørende etablering av skole vil Plansmia i nye tegninger vise en skoletomt nord for<br />

generaldirektørboligen. Denne bør kunne utbygges raskt slik bydelen ønsker. Utover denne<br />

lokaliseringen er det foreslått en mer langsiktig skoletomt foran Skarpsnoparken.<br />

Uttalelser/merknader til planarbeidet merkes med saksnummer 200906549 og sendes til<br />

postmottak@pbe.oslo.kommune.no samt direkte til saksbehandler<br />

ruth.holme.dammann@pbe.oslo.kommune.no med kopi til audun.engh@gmail.com.<br />

Bydelen er gitt forlenget frist til 11.05.2012.<br />

Forslag til vedtak:<br />

Bydelsutvalget er anmodet om å avgi en uttalelse til Filipstad – alternativt forslag til<br />

områderegulering, Forslag fra ”Plansmia”.<br />

|<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 111


Bydelsutvalget har tidligere behandlet Filipstad i flere møter, og viser til sak 124/11 – 22.11.11,<br />

sak 36/11 – 22.02.11, sak 11/11 – 25.01.11, sak 365/10 – 21.12.10, sak 364/10 – 21.12.10, sak<br />

325/10 – 30.11.10, 255/10 – 28.09.10, 253/10 – 28.09.10, sak 195/10 – 15.06.10, sak 2/09 –<br />

13.01.09, sak 44/07 – 28.02.07, sak 274/06 – 25.10.06, sak 113/06 – 31.05.06, sak 311/05 –<br />

16.11.05. Vedtak følger vedlagt.<br />

Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak og vil i tillegg komme med følgende kommentarer til<br />

planskisse fra ”Plansmia”:<br />

Bydelsutvalget er enig i behovet for å se hele området ved Frognerstranda i sammenheng med<br />

planforslag på Filipstad og har flere ganger tatt opp dette spørsmålet. Foreslåtte løsninger på<br />

Frognerstranda med lav bebyggelse i 2-3 etasjer, plass for fremtidig skolebygning og rekreasjon<br />

samt en sammenhengende grønn promenade fra Kongen til Dronningen harmoniserer godt med<br />

bydelsutvalgets syn.<br />

Bydelsutvalget mener det er et godt grep å fjerne cruisehavnen fra Hjortnes samt å flytte<br />

fergeterminalen til området innenfor ”vorta” og på den måten frigjøre et vestvendt friområde med<br />

god forbindelse til Tinkern.<br />

Bydelsutvalget er videre enig i at den foreslåtte senketunnelen for E18 er en god løsning sammen<br />

med en overdekket E18 gjennom Filipstad – riktignok med nødvendige åpninger opp til det fri.<br />

Åpningene foreslås omkranset av næringsbygg.<br />

Bydelsutvalget har merket seg at koblingen til eksisterende bydel er vel gjennomtenkt og at langt<br />

flere siktlinjer er videreført fra Ruseløkka. Skillebekk og Skarpsno. Planforslaget tar også opp<br />

forholdet til bebyggelsen bak Filipstad og foreslår at bygningshøyder tilpasses den eksisterende<br />

bebyggelsen.<br />

Planforslaget tar utgangspunkt i samme totale BRA-areal som i Plan- og bygningsetatens og Oslo<br />

Havn KFs forslag og har en boligprosent på ca 57%, altså langt over de andre forslagene.<br />

Bebyggelsen er foreslått med maksimale høyder fra 3 til 8 etasjer, noe som samsvarer godt med<br />

bydelsutvalgets uttalelser.<br />

Bydelsutvalget mener at de foreslåtte skoleplasseringene, hhv vest for GD-boligen og på<br />

Frognerstranda er to alternativer som vil ligge alt for langt fram i tiden. Bydelsutvalget forutsetter<br />

derfor at man finner egnet plass til denne viktige funksjon.<br />

Bydelsutvalget minner også om at det er et stort behov for barnehager, flerbrukshall,<br />

svømmeanlegg mm i bydelen og på Filipstad, og at disse funksjonene må innplasseres i den<br />

foreslåtte planstrukturen.<br />

Bydelsutvalget mener hovedgrepet i planen er godt, selv om det må bearbeides for å romme flere<br />

av de funksjoner som ønskes medtatt i planen.<br />

Bydelsutvalget ber om at utkastet til områdeplan blir utarbeidet som et fullverdig alternativ og<br />

fremmes på lik linje med de øvrige alternativer til politisk behandling.<br />

3<br />

Side 112<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 113


Side 114<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 115


Side 116<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


N<br />

S<br />

O<br />

W<br />

OM PLANFORSLAGET<br />

Plansmias byplansforslag for Filipstad er basert på en omfattende<br />

medvirkning. Det var flere møter og en workshop i forkant av plansmia.<br />

En rekke velforeninger og organisasjoner var aktivt med og støtter<br />

planen, bl. a. Skarpsno Vel, Ruseløkka- Skillebekk Beboerforening,<br />

Oslo Byes Vel og Norges Naturvernforbund, Oslo Vest.<br />

De ca. 80 tilstedeværende på siste folkemøte 29.3 støttet planen<br />

enstemmig, ved håndsopprekkning.<br />

Befolkning og arkitekter utformer sammen planen på<br />

åpen dag i Vepsebolet<br />

Skisse fra workshop<br />

Befolkning på Folkemøte fra 26.03<br />

NØKKELTALL<br />

Tema Forslag<br />

BRA Filipstad 436.000 m 2<br />

Bolig 245.000 m 2<br />

Näring / skole 191.000 m 2<br />

Bolig % 57 %<br />

Näring % 43 %<br />

BRA Frognerstrana 27.600 m 2<br />

Fergeterminal/pakering Ca. 25.000<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 117


N<br />

S<br />

O<br />

UTVIDET PLANOMRÅDE/E18 I TUNNEL<br />

Planområdet er utvidet til å omfatte både Frognerstranda og Filipstad.<br />

Ved å legge av- og påkjøring fra E18 nærmere dagens tunnelåpning<br />

på Filipstad, kan veien føres videre i tunnel til et nytt vestvendt<br />

kryss ved Bygdøylokket. På den måten kan bydelen forbindes helt<br />

ned til Frognerstranda, som frigjøres til rekreasjon og andre byggnings<br />

formål, inkludert skole og boliger. Det forslås lav nybebyggelse langs<br />

Frognerstranda. Frognerstranda kan frigjøres for 2/3 av bryggefestene<br />

uten å redusere antall båtplasser, og bearbeides med landskap, nye strender<br />

for rekreasjon og kysti sammenhengende til Bygdøy.<br />

Endelig valg av løsning må skje etter en teknisk utredning<br />

av minst 3 alternative traseer som vist nedenfor. Det er vanskelige<br />

grunnforhold i Frognerkilen, noe som muligens vil vanskeliggjøre<br />

eller fordyre en senkeltunnelløsning. De andre overordnede<br />

plangrepene i forslaget er ikke avhengige av hvilken tunnelløsning som<br />

velges. T-bane trasé til Fornebu bør medtaes i<br />

MODERAT UTBYGGING LANGS<br />

FROGNERSTRANDA<br />

I tillegg mener vi at Frognerstranda, når motorveien og jernbanesporene<br />

er fjernet, kan trenge og tåle en fortetning på inntil 27.000 m 2 , i en lav<br />

bebyggelse på 3-5 etasjer.<br />

Vi har foreslått fire nye kvartaler foran Skillebekk- kvadraturen, med<br />

funksjoner knyttet til bl. a. fritidsaktiviteter. Utenfor Skarpsnoparken<br />

foreslår vi nybygg med boliger og offentlig virksomhet(sykehjem,<br />

skole, barnhage o.l.) samt en lav boligfront mot “strandgaten“ langs i<br />

vest.<br />

W<br />

Side 118<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


N<br />

S<br />

O<br />

W<br />

VEILØSNINGER<br />

Av- og påkjøring til E 18 på Filipstad utformes som et nedsenket<br />

miljøkryss med torg og markedshall på lokk, omkranset av næringsbygg.<br />

Avkjøring til ny fergeterminal ved “vorta“ er underjordisk,direkte<br />

fra nedsenket E18 til et pakeringsanlegg under et parkterreng på<br />

odden. Øvrige gater på Filipstad og Fronerstranda forbindes med<br />

sksisterende gatenettverk i bydelen og betjener kun lokaltrafikk.<br />

Alternativ 3 med gatenettverk på lokkeplan og maksimal tilknytning til omkringliggende gater.<br />

Nedsenket kryss i.h.h till alternativ 3 og med underjordisk adkomst til fergeterminal.<br />

BYGGEHØYDER OG<br />

BOLIGANDEL<br />

Bebyggelse på Filipstad varierer i vårt forslag fra 3- 8 etasjer, med<br />

et gjennomsnitt på 6,5 etasjer. Dette er vesentlig lavere enn PBE og<br />

Oslo Havn foreslår. Likevel gir vår plan, fordi vi har et utvidet areal,<br />

samme utbyggningsvolum som forslagene fra PBE og Oslo Havn,<br />

ca. 435.000 m 2 . Boligandelen er 57 prosent, mer enn både PBE og Oslo<br />

Havn foreslår.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 119


N<br />

S<br />

O<br />

W<br />

NYE SKOLE<br />

Vi har lagt inn en skole for høyere skoletrinn i form av fire<br />

etasjer høye paviljonger i forlengelsen av og skalamessig i oppslutning til<br />

generaldirektørboligen. Samlet areal ca. 10.000 m 2 . En skole lokalisert<br />

her bør kunne utbygges raskt, slik bydelen ønsker. Viktigste forutsetning<br />

vl være at Jernbaneverket frigjør området fra nåværende bruk.<br />

På lengre sikt, når Frognerstranda er frigjort, så er det<br />

avsattplass for lavere skoletrinn foran Skarpsnoparken med adkomst<br />

fra Drammensveien og idrettsareealer langs Frognerstranda eller<br />

Frøyaparken.<br />

Skarpsnoparken forbindes med Frognerkilen via en åpen plass foran skolen.<br />

KOLLEKTIVTRANSPORT<br />

Vi legger en T-banestasjon under E18 i tilknyting til den sentrale plassen.<br />

Defra kan den føres under Frognerkillen ut til Fornebu enten via Bygdøy<br />

eller Skøyen avhengig av hvilket veialternativer som velges.<br />

Dessuten foreslås det en busterminal tilknyttet fergeterminalens<br />

biloppstillingsplass. Fjordtrikken kan avslutes med vendesløyfe på den<br />

sentrale plassen, eller føres videre vestover til Drammensveien eller langs<br />

Frognerstranden.<br />

Side 120<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


N<br />

S<br />

O<br />

W<br />

NY FERGETERMINAL<br />

I vårt planforslag er utbyggningsområdet utvidet. I planforslagene fra<br />

både PBE og Oslo Havn er det avsatt et betydelig større areal til ferge- og<br />

cruiseterminal; et avsondret området som for byen blir et dødt areal i<br />

20 av døgnets 24 timer. Det er ikke rimelig eller hensiktsmessig at dette<br />

verdifulle arealet blir brukt på denne måten.<br />

Color Lines terminal foreslår vi å flytte nærmere Tjuvholmen, ytterst<br />

på Filipstad. Fergens plassering er dreid slik at den i minst mulig grad<br />

hindrer sikt fra byen bak, og fra kilen mellom Filipstad og Tjuvholmen.<br />

Nåværende fergeterminalområde kan dermed frigjøres til boligformål.<br />

Fergeleie for Color-Line flyttet ytterst på “borta“ med parkering anlegg lagt under en parkmessig høyde på<br />

max. 7m.<br />

Vi baserer oss på at cruiseskip plasseres andre steder i havnen, som i dag.<br />

Heller ikke cruiseskip bør tillates å beslaglegge et så attraktivt vestvendt<br />

område for boligbyggning.<br />

Vi har tatt utgangspunkt i Yokohama - terminalens løsningsprinsipp,<br />

hvor oppstilling av biler og trailere ligger under et allment tilgjengelig,<br />

offentlig byrom. Operataket er en parallell, men vi foreslår her park på<br />

taket. På denne måten bringer vi parkarealer rundt odden og videre inn i<br />

kilen mot Tjuvholmen.Dette gir en sammenhenfende “grønn“ vandring<br />

med optimal fjordkontakt for hver eneste meter fra Akerhusneset til<br />

Bygdøylandet.<br />

Pakering og terminal under en parkmessig høyde i Yokohama.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 121


N<br />

S<br />

O<br />

PARKEN<br />

Byggelinjen er trukket tilbake fra sjøn slik at det opprettes et<br />

sammenhengende parkbelte fra Tjuvholmen til Bygdøy, med et<br />

parklandskap på størrelse med St. Hanshaugen på den vestvendte<br />

stranden på Filipstad, og integrert med Tinkern.<br />

I motsetning til alternativene fra PBE og Oslo Havn hvor parken ender<br />

blindt og segregert i forhold til den inneforliggende byen, tar vårt prosjekt<br />

utgangspunkt i Tinkernparken og skaper en direkte og ubrutt forbindelse<br />

til byen bakenfor. Videreføringen av Tinkernparken ned til en oppgradert<br />

strand mot Frognerkilen vil gi en variert, vestvendt og sammenhengende<br />

parkopplevelse av høy kvalitet.<br />

Parken “snakker“ med det grønne Bygdøylandkapet slik at<br />

Frognerkilen igjen vil fremstå som et fantastisk fjordlandskap.<br />

Samtidig vil dette kunne bli en vakker adkomst for lokaltrafikken<br />

vestfra.<br />

W<br />

Side 122<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


N<br />

S<br />

O<br />

W<br />

BYGGEVOLUM OG<br />

BEBYGELSESSTRUKTUR<br />

Tomteareal for bebyggelse til boliger og næring er økt som resultat av<br />

hovedgrepet der fergeparkering og park kombineres samt flytning av<br />

skolen til Frognerstranda. Dette medfører at samme utbyggningsvolum kan<br />

oppnås med lavere bebyggelse. Videre til at området kan utformes som<br />

en oppsluttende bebyggelsesstruktur, med utgangspunkt i Framnes- og<br />

Skillebekkbebyggelsens skala.<br />

For å skape en bystruktur med større intimitet, ser vi for oss en friere<br />

utforming av bykvartalene enn det som preger de andre fremlagte<br />

forslagene.<br />

Mindre bygningskropper med varierende innbyrdes avstand og sterkt<br />

varierende høyder knyttes sammen til “bygningsklynger“. På denne<br />

måten får man grønne takhager og oppholdsarealer som på en frodig<br />

måte vil prege bydelen, til beste for naboskapet bakenfor og<br />

silhuetten sett fra fjorden.<br />

Strukturen er robust og åpner for næring og boliger i samme<br />

kvartalsklynge. Dette vil gi et mer variert liv til byen enn det som er vist<br />

i de andre forslagene.<br />

Vi foreslår et tettere og mer intimt gatenett. Så godt som alle siktlinjer i<br />

gatene mot sjøen er opprettholdt. Den historiske bystrukturen har gater<br />

som møter Filipstad fra forskjellige retninger. Møtet mellom gatene vil<br />

skape variasjon i bebyggelsen på Filipstad.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 123


N<br />

S<br />

O<br />

W<br />

SENTRAL PLASS PÅ FILIPSTAD<br />

Den sentrale plassen blir et hjerte i bydelen, og gir rom for åpninger ned til<br />

E18 i tunnelen vestover. Plassen omgis av næringsbygg som støyskjern mot<br />

tunnelåpningene, og en torghall. Nøyaktig plassering av plass og størrelse<br />

på åpninger inn til E-18 er avhengig av valg av trase videre mot Skoyen<br />

samt implementering av sikkerhetskrav. Uavhengig i planen og<br />

sammenstillingen av elementene i prinsipp vare det samme.<br />

Den sentrale plassen som lokk på E-18 og med siktlinjer til sjøen.<br />

SAMMENSETNING AV<br />

PLANFORSLAGET<br />

Bebyggelse og park overst.<br />

Lokalgater på lokkeplan.<br />

Hovedveisystem under lokken.<br />

T-bane nederst.<br />

Side 124<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


N<br />

S<br />

O<br />

W<br />

SETT FRA BYEN<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 125


N<br />

S<br />

O<br />

STØTTE TIL PLANSMIAS FORSLAG<br />

Flere sentrale aktører har allerede sluttet seg til plansmias byplanforlag i<br />

sine høringsuttaleser om Filipstadutbyggingen:<br />

FROGNER BYDELSUTVALG<br />

“Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak og vil i tillegg komme med<br />

følgende kommentarer til planskisse fra “Plansmia”:<br />

Bydelsutvalget støtter Plansmiens forslag, og ber om at dette utkast til<br />

områdeplan for hele Filipstad og Frognerstranden blir utarbeidet som et<br />

fullverdig alternativ og fremmes samtidig og på lik linje med de øvrige<br />

alternativer til politisk behandling. Dette betyr også at detaljreguleringen<br />

av Hjortnes og Hans Jægers kvartal må utsettes, slik at det ikke legges.”<br />

RUELØKKA SKILLEBEKK BEBOERFORENING<br />

“Viser til to tidligere innsendte høringsuttalelser til område- og<br />

detaljregulering på Filipstad (dok. nr 250 og 251), der Ruseløkka<br />

Skillebekk beboerforening har pekt på en rekke svakheter og forhold<br />

som umulig kan la seg gjennomføre i fremlagt planer.<br />

Vi mener at forslaget Plansmien v/Nils Torp og Arne Sødal løser alle<br />

svakheter som vi tidligere har påpekt i våre to uttalelser, og støtter<br />

Frogner bydelsutvalgs vedtak om å utarbeide dette utkastet til<br />

områdeplan for hele Filipstad og Frognerstranden til et fullverdig<br />

alternativ og fremmes samtidig og på lik linje med de øvrige<br />

alternativer til politisk behandling.<br />

Vi støtter også forslaget om at detaljreguleringen av Hjortnes og Hans<br />

Jægers kvartal utsettes, slik at det ikke legges utilbørlige føringer på<br />

områdeplanen og innbyggernes deltakelse i denne.<br />

KONTAKUTVALGET FOR VELFORENINGER I OSLO<br />

“Vi er godt kjent med at velforeninger og andre naboer i Filipstads<br />

nærområde i samarbeid med Frogner bydel har utarbeidet et<br />

interessant alternativ gjennom en plansmie. Vi støtter dette initiativet<br />

fullt ut.<br />

Vi finner at den foreliggende plan som er fremlagt av Plan- og<br />

bygningsetaten har noen vesentlige svakheter og uklarheter:<br />

Det konseptet som er utarbeidet av nabovellene til Filipstad gjennom<br />

plansmia er p.t. neppe like detaljert i alle måter som de to alternativene<br />

som foreligger fra henholdsvis Plan- og bygningsetaten og grunneierne.<br />

Vi ber innstendig om at ”Plansmie- alternativet” legges til grunn for et<br />

tredje alternativ som kan gjennomgå samme planleggingsprosess som<br />

de to første og legges frem til politisk behandling som et likeverdig<br />

alternativ.<br />

Med hilsen<br />

Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo”<br />

W<br />

Vennlig hilsen<br />

Ruseløkka Skillebekk beboerforening”<br />

Befolkning og Velforeninger var god representert<br />

Side 126<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


N<br />

S<br />

O<br />

W<br />

FILIPSTAD ETTER HØRING MAI 2012<br />

STATUS<br />

Planen fra Hav og PBE vil føre til omkamp fordi befolkningen har sagt<br />

klar nei og statens veivesen har varslet innsigelse.<br />

VIDERE MÅLSETTING<br />

Byrådet må initiere utredning av infrastrukturalalternativer som<br />

muliggjør de planløsningene som kan få demokratisk støtte fra hele oslos<br />

befolkning.<br />

PLANSMIA HAR VIST AT DETTE BETYR<br />

En inkluderende planprosess som gir befolkningen reell inflytelse.<br />

Løsning for vei of T-bane som mulliggjør frigjøring av hele Frognerstranda.<br />

Flyttning av fergeterminalen bort fra vestsiden av Filipstad.<br />

Lage en samenhengende fjordpark for hele byen fra Bygdøy til Tjuvholmen.<br />

RESULTAT<br />

En regulieringsplan med bred støtte som muligjør gjennomføring av en<br />

utbyggningsavtale med grunneiere, stat og kommune, delvis finansert<br />

med bompenger som bjørvikatunnelen.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 127


N<br />

S<br />

O<br />

W<br />

PLANALTERNATIV 1 & 2<br />

Side 128<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


N<br />

S<br />

O<br />

W<br />

AVIS KOMMENTARER<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 129


”Følgende illustrasjoner er del av dokument fra Plansmia datert 18.12.2012. Fullstendig<br />

materiale er tilgjengelig på etatens saksinnsyn. Saksnummer 200906549-319”.<br />

18.12.2012<br />

Side 130<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 131


Side 132<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 133


Side 134<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 135


Side 136<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 137


Side 138<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 139


Side 140<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Oslo 2012-04-24<br />

Plan- og bygningsetaten<br />

Vahls gate 1<br />

0187 Oslo<br />

Sak nr 200906549 Områdereguleringsplan for Filipstadområdet<br />

Vi viser til det omfatende planarbeid som er presentert som forslag til områdereguleringsplan for<br />

Filipstad-området datert 23.01.12 , i to alternativer. Vårt ståsted for å kommentere planen er ut i fra<br />

allmenne hensyn til <strong>Fjordbyen</strong>, og byen bak, og ønsket om at Filipstad skal kunne utvikles som et<br />

fremtidsrettet godt byområde for både bolig og næring. Regulering av Filipstad-området er, som del av<br />

<strong>Fjordbyen</strong>, en sak som angår hele byen.<br />

Vi er godt kjent med at velforeninger og andre naboer i Filipstads nærområde i samarbeid med Frogner<br />

bydel har utarbeidet et interessant alternativ gjennom en plansmie. Vi støtter dette initiativet fullt ut.<br />

Vi finner at den foreliggende plan som er fremlagt av Plan- og bygningsetaten har noen vesentlige<br />

svakheter og uklarheter:<br />

- Før man kan planlegge Filipstadområdet må trasevalg for E18 fastlegges, både i dette området,<br />

forbi Frognerstranda og videre vestover. De foreliggende planene legger føringer som binder opp<br />

fremtidig trase på en uheldig måte uten at konsekvensene er klarlagt og akseptert.<br />

- Kollektivtrafikk til Filipstad-området må planlegges bedre, også med hensyn til trafikk til Fornebu.<br />

T-bane synes å være er det eneste trafikkmiddel med tilstrekkelig kapasitet.<br />

- Det kan ikke være hensiktsmessig å flytte cruisetrafikken til Filipstad og utvide terminalene slik at<br />

skipene blir liggende og ruve foran bebyggelsen og skape meget farlig samtrafikk med småbåtene<br />

innenfor i Frognerkilen.<br />

- Det planlagte høyhuset (hotell) i strandkanten i alternativ K1 kan neppe være alvorlig ment. Et slikt<br />

signalbygg vil dominere landskapet på en særdeles lite tiltalende måte. Man skulle tro at<br />

reaksjonene mot Barcode skulle tilsi at man modererer byggehøydene i strandsonen i fremtiden.<br />

- Grøntområder inne i bebyggelsen er heller sparsomt tilgodesett og siktlinjene fra bakenforliggende<br />

bebyggelse er ganske smale. Spesielt er siktlinjene fra Tinkern brutt av skips-terminalene.<br />

Det konseptet som er utarbeidet av nabovellene til Filipstad gjennom plansmia er p.t. neppe like<br />

detaljert i alle måter som de to alternativene som foreligger fra henholdsvis Plan- og bygningsetaten og<br />

grunneierne. Vi ber innstendig om at ”Plansmie- alternativet” legges til grunn for et tredje alternativ<br />

som kan gjennomgå samme planleggingsprosess som de to første og legges frem til politisk behandling<br />

som et likeverdig alternativ.<br />

Med hilsen<br />

Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo<br />

Eivind Bødtker<br />

Styreleder<br />

Kopi: Byutviklingskomiteen<br />

Bydel Frogner<br />

Gimle og Skarpsno vel, Ruseløkka og Skillebekk beboerforening<br />

SAK 156/11<br />

BREDDEIDRETT – TILBUD TIL BARN OG UNGE<br />

INVESTERINGSMIDLER 2012<br />

Miljø- og byutviklingskomiteens innstilling:<br />

Bydelsutvalget er kjent med det store behovet for flere ulike<br />

aktivitetstilbud for barn og ungdom, og vil støtte arbeidet med å få<br />

gjennomført ulike prosjekter, ved å fremme søknad om sentrale<br />

investeringsmidler.<br />

Bydelsutvalget vil nevne det forslag bydelen har kommet med i forhold<br />

til at egnede arealer på Filipstad brukes til fritidsaktiviteter spesielt for<br />

barn og unge, både før utbyggingen kommer i gang for fullt og etter at<br />

den romslige strandpromenaden er etablert. Disse aktivitetene vil kunne<br />

bidra til aktivisering av strandpromenaden på en hyggelig måte og vil<br />

kunne gjøres tilgjengelig for alle.<br />

Tilleggsforslag fra H:<br />

Følgende legges til som eksempler på ulike prosjekter; skatepark,<br />

sandvolleyballbane, ballbinge, street basket, lekeborg på Bygdøy mv.<br />

Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen med tillegg fra H ble<br />

enstemmig vedtatt (7H, 2F, 2V, 2A, 1SV)<br />

Etter dette er BUs vedtak følgende<br />

Bydelsutvalget er kjent med det store behovet for flere ulike<br />

aktivitetstilbud for barn og ungdom, og vil støtte arbeidet med å få<br />

gjennomført ulike prosjekter, ved å fremme søknad om sentrale<br />

investeringsmidler. Eksempler på slike prosjekter er skatepark,<br />

sandvolleyballbane, ballbinge, street basket, lekeborg på Bygdøy mv.<br />

Bydelsutvalget vil nevne det forslag bydelen har kommet med i forhold<br />

til at egnede arealer på Filipstad brukes til fritidsaktiviteter spesielt for<br />

barn og unge, både før utbyggingen kommer i gang for fullt og etter at<br />

den romslige strandpromenaden er etablert. Disse aktivitetene vil kunne<br />

bidra til aktivisering av strandpromenaden på en hyggelig måte og vil<br />

kunne gjøres tilgjengelig for alle.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 141


Merknader innkommet ved<br />

offentlig ettersyn 13.2.2012 - 11.5.2012<br />

Kommunale etater<br />

Side 142<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Kommunale etater<br />

3.2 Brann- og redningsetaten (BRE)<br />

1. Viser til Byggteknisk forskrift § 11-17. Spesielt viktig er<br />

forhold knyttet til atkomst og tilgang til slokkevann.<br />

2. BRE ønsker brannhydranter framfor brannkummer.<br />

3. Det skal være kjørbar atkomst fram til bygningen samt at det i<br />

tilknytning til denne skal være oppstillingsplass for Brann- og<br />

redningsetatens biler og utstyr.<br />

4. BRE ber om tilrettelegging for rednings- og slokkeinnsats ved<br />

planlegging av eventuelle parkeringskjellere.<br />

5. BRE anbefaler installering av sprinkleranlegg eller andre<br />

stasjonære slokkeanlegg som et av brannsikringstiltakene også<br />

der dette ikke er forskriftsmessige krav.<br />

3.3 Byantikvaren (BYA)<br />

BYA anbefaler hovedtrekkene i disponeringen av kvartalene i<br />

L2, men mener at terminalområdet må omdisponeres<br />

vesentlig. Alternativ med lang tunnel anbefales, da dette sikrer<br />

større åpenhet mellom området og bakenforliggende by.<br />

Forholdet til kulturminnene må ivaretas bedre i L2, ellers vil<br />

BYA fremme eget planalternativ.<br />

Kaffebygget og granittkaiene med kranbaner, pullerter og<br />

jernbanespor anbefales regulert til hensynssone, sone for<br />

bevaring av kulturmiljø. Begge ”ship-to-shore-gantrykranene”<br />

anbefales flyttet tilbake til Filipstad, og sikret i<br />

reguleringen. BYA anbefaler at pollen ved Frognerstranda<br />

opprettholdes slik det er vist i L2 og K2, men fraråder<br />

etablering av poll ved Filipstadkaia. BYA støtter riving av<br />

Mohngården og støtter Oslo Havns forslag til at kaiarealene<br />

benyttes i større grad til havnerelatert virksomhet.<br />

BYA oversender sine bemerkninger til Riksantikvaren (RA)<br />

for vurdering av 4 punkter til innsigelse:<br />

1. Cruiseterminal/utfyllinger<br />

BYA ber Riksantikvarene (RA) å vurdere innsigelse mot både<br />

1- og 2-skipsløsning for cruise.<br />

Dette begrunnes ut fra nærheten til Bygdøy med Oscarshall,<br />

Framhuset samt verdifull småskalabebyggelse og anlegg som<br />

Kongen og Dronningen samt at skipene vil sperre for<br />

åpenheten inn til Frognerkilen.<br />

BYA mener at konsekvensutredningen er tilfredsstillende når<br />

det gjelder forholdet til kulturminner, men etterlyser modeller<br />

som illustrerer forholdet mellom cruiseskipene og Bygdøy.<br />

Bemerkningen fra Brann- og<br />

redningsetaten tas til orientering.<br />

Detaljert løsning for atkomster<br />

avklares i oppfølgende<br />

detaljreguleringsplaner.<br />

Alternativene med lang tunnel<br />

(L1/L2) føres ikke videre. Alternativ 1<br />

(hovedalternativet) og alternativ 2 er<br />

en videreutvikling av K1, K2 og K1b.<br />

Hovedalternativet er basert på<br />

bygging av motorveitunnel og tre<br />

allmenninger og seks siktsektorer som<br />

ivaretar den visuelle kontakten til<br />

fjorden.<br />

Granittkaier ved Filipstadkaia, kranbaner,<br />

pullerter og jernbanespor<br />

sikres. Bevaring av kaffebygget og<br />

tilbakeføring av en kran muligjøres,<br />

men sikres ikke i planen. Lokalisering<br />

av ny cruisekai ved Hjortnes dekker<br />

til synlige granittkaier her. Pollen ved<br />

Frognerstranda fylles i<br />

ettskipsalternativet. I alternativ 1<br />

sikres etableres poll ved Filipstadkaia,<br />

i alternativ 2 illustreres et vannspeil.<br />

Tas til orientering.<br />

Tas til orientering.<br />

Det er etter offentlig ettersyn blitt<br />

utarbeidet supplerende<br />

illustrasjonsmateriale som viser dette.<br />

Tas til orientering.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 143


BYA fraråder gjenfylling av sjø uten at det utarbeides<br />

vannregnskap.<br />

2. Bygningshøyder<br />

BYA fraråder sterkt de generelle byggehøydene som<br />

foreligger i alt K1. Høyhuset på 33 etasjer får stor innvirkning<br />

på opplevelsen av Bygdøy, fjordlandskapet og byen innenfor.<br />

Hotellet bryter byens silhuett på en svært uheldig måte.<br />

Forslaget til høyhus, samt byggehøyder mot<br />

Generaldirektørboligen vurderes å være i strid med nasjonale<br />

kulturminneinteresser og vil bli forelagt RA for vurdering av<br />

innsigelse til planforslaget.<br />

3. Arkeologiske forhold<br />

BYA bemerker at RAs ordlyd ikke er innarbeidet i forslaget til<br />

reguleringsbestemmelser og planforslaget vil på bakgrunn av<br />

dette bli oversendt RA for vurdering av innsigelse.<br />

4. BYA bemerker at RA har ikke gitt utsatt undersøkelsesplikt<br />

for sjøareal innenfor planområdet. Planforslaget er oversendt<br />

Norsk maritimt museum for uttalelse, der det også bes om<br />

avklaring av behov for tilleggsregistrering for området som er<br />

en utvidelse av tidligere planområde. BYA ber RA ta stilling<br />

til om kravet til marinarkeologisk registrering jf. Kulturminne<br />

loves §9 er tilstrekkelig avklart.<br />

3.4 Bymiljøetaten (BYM)<br />

er opptatt av at nye utbyggingsområder får høy miljøprofil, og<br />

uttalelsen gis med fokus på å sikre gode miljøløsninger.<br />

1. Klimagass. Som et ledd i måloppnåelse om minimalisering av<br />

klimagassutslipp påpekes det at følgende vektlegges:<br />

fjordtrikken må realiseres og ikke erstattes av buss.<br />

det må tilrettelegges for redusert bilbruk ved lokal service og<br />

aktivitet.<br />

trygge barnehage- og skoleveier for å redusere behovet for<br />

bilkjøring.<br />

parkeringsmuligheter samles i p-hus, perifert fra boliger<br />

grønn eller utslippsfri mobilitet for beboere/arbeidsplasser.<br />

2. Folkehelse. Ihht ny Folkehelselov skal folkehelseutfordringer<br />

inngå som grunnlag for kommunal planstrategi. Blant<br />

levekårsfaktorene som påvirker helse, spiller bolig og bokvalitet<br />

en stor rolle. Spesielt nevnes viktigheten av at:<br />

Bomiljø skjermes fra støy/forurensning.<br />

Det legges til rette for gåing/sykling.<br />

Mennesker prioriteres framfor biler.<br />

3. Trygghet for befolkningen som bor og ferdes på Filipstad<br />

ivaretas. Etablering av trygge korridorer der barn kan ferdes.<br />

Barrierer unngås ved nedsenking/grønne broforbindelser.<br />

4. Lokalklima. Det pekes på at klimadata må være av nyere dato.<br />

”Forventet vær må inkluderes i planleggingen”.<br />

5. Luft/støy. Nye retningslinjer om behandling av luft er under<br />

utarbeidelse og bør nevnes. Ny rapport utarbeidet av<br />

Tas til orientering.<br />

Bebyggelse sør for<br />

Generaldirektørboligen er trappet ned<br />

etter offentlig ettersyn.<br />

Tas til orientering.<br />

I forbindelse med gjennomførte<br />

registreringer i regi av Norsk Maritimt<br />

Museum innenfor utvidet planområde<br />

mars 2012 ble det ikke registrert<br />

kulturminner under vann vernet etter<br />

loven.<br />

Utsatt undersøkelsesplikt er nå<br />

godkjent av Riksantikvaren.<br />

Planforslaget ivaretar de aller fleste av<br />

BYMs merknader bortsett fra:<br />

- grønn eller utslippsfri<br />

mobilitet for beboere<br />

arbeidsplasser.<br />

- lavere detaljeringsgrad på<br />

reguleringsbestemmelser<br />

om materialbruk.<br />

- at bestemmelsenes § 7.14<br />

(nå §7.8) om bredde på<br />

fotgjengeroverganger bør<br />

fjernes.<br />

- at det bør lages en<br />

overordnet plan for<br />

vegetasjon og treplanting<br />

for kommunale arealer.<br />

Side 144<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Transportøkonomisk institutt som viser at utslipp av NOx kan<br />

være høyere enn antatt kan ha betydning for Filipstad. Lang<br />

tunnel, alt L2, gir størst mulig avstand fra eksisterende og ny<br />

bebyggelse og reduserer luftforurensning og støy. Med E18 i<br />

dagen, er området lite egnet for skole, barnehage og boliger.<br />

Plassering av slik bebyggelse bør unngås i planområdets vestre<br />

del, spesielt i alternativet med kort tunnelforlengelse.<br />

Til kvalitetsprogrammet: Andre plandokumenter som bør med i<br />

1.3, i KVP er Handlingsprogram for Fremtidens byer Oslo og<br />

Overordnet miljøoppfølgingsprogram (OMOP) for <strong>Fjordbyen</strong>.<br />

6. BYMs forvalterrolle. BYM har ansvar for å forvalte kommunale<br />

offentlige arealene beskrevet i områdereguleringen. Kvalitet skal<br />

være er i tråd med Oslo kommunes normer og regler, og<br />

løsningene må sikre at tiltenkt funksjon og kvalitet kan<br />

opprettholdes over tid. Som drift- og vedlikeholdsansvarlig av<br />

fremtidige arealer hvor det skal gjennomføres plan- og<br />

designkonkurranser må BYM inn tidlig i prosessen. BYM skal<br />

godkjenne alle byggeplaner som omhandler kommunale offentlige<br />

parker, by- og gaterom, og mener at bestemmelser som fastsetter<br />

materialvalg og størrelse på grøntinnslag er for detaljert på dette<br />

plannivået. Bestemmelsene må sikre at BYM godkjenner<br />

belysningsplan for kommunalt offentlige arealer.<br />

7. Transport. Kurvene vist på plankartet på trikkelinjen i Huitfeldts<br />

gates forlengelse må unngås. 2,5 meter på kollektivholdeplasser er<br />

minimumsbredde og må økes. I en områderegulering må ikke<br />

bredden være absolutt, men det må avsettes nok areal til<br />

holdeplass med lehus. Lang tunnel har konsekvenser lengre vest på<br />

Frognerstranda som er underkommunisert. Lang tunnel og 10<br />

meter bred havnepromenade gir utfyllinger i sjø langs<br />

Frognerstranda på 3,8 daa innenfor planavgrensningen. Størrelse<br />

på videre en utfylling som følge av lang tunnel må også beskrives.<br />

BYM påpeker videre:<br />

- at de ikke finner felt HP5, der varelevering kan tillates innefor<br />

gitte tidssoner, på plankartet.<br />

- det bør utføres risikoanalyse for hele trikketraséen på Filipstad.<br />

- at forslaget om høyere parkeringsdekning enn kommunens norm<br />

for tett by ikke bør knyttes opp mot Fjordtrikken, men<br />

kollektivtilbudet generelt.<br />

- at S 14 i bestemmelsenes § 7.5 skal være S15.<br />

- at S18 bør avsluttes min. 18 meter fra den kommende brua på<br />

Tjuvholmen for å sikre HP.<br />

- at reguleringsbestemmelsenes § 7.14 om bredde på<br />

fotgjengeroverganger bør fjernes.<br />

- at § 7.16 bør ha tillegg som sikrer at det ikke tillates oppsatt<br />

inngjerdinger.<br />

- at P2 bør reguleres til gatetun.<br />

-at det generelt er en problemstilling at krav til brannbil,<br />

manglende kjøreadkomster, varelevering, renovasjon etc , som<br />

ikke er løst på et overordnet nivå ender på regulert grønnstruktur.<br />

Bør sikres gjennom områderegulering.<br />

8. Kvalitetsprogrammet (KVP). BYM har deltatt i en<br />

arbeidsgruppe for KVP ledet av PBE, men savner flere av sine<br />

innspill i det fremlagte dokumentet. BYM har gjennom prosessen<br />

fått inntrykk av at KVP skulle være omforent dokument, og finner<br />

det derfor lite tilfredsstillende at PBE på slutten av prosessen gjør<br />

Kvalitetsprogrammet gjennomløper<br />

en egen videreutviklingsprosess hvor<br />

Bymiljøetaten deltar<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 145


KVP til sitt eget, noe som i så fall bør fremkomme i<br />

planbeskrivelsens kap. 9.8.1.<br />

BYM peker på at KVPs forslag til kvalitetsstandard og<br />

kvalitetsnivå på de ulike byrommene kun skal være<br />

retningsgivende og ikke fastsettes i reguleringsbestemmelsene.<br />

9. Teknisk infrastruktur. BYM foreslår at reguleringskart<br />

vertikalnivå 1 viser en større sone der infrastrukturkulverten kan<br />

etableres for å oppnå mer fleksibilitet. Plan for vertikalnivå 1 for<br />

mest mulig samkjørt bruk av dette arealet må lages. Det pekes på<br />

mulig konflikt mellom underjordiske p-anlegg og<br />

gjennomkjøringsmulighet mellom ulike anlegg.<br />

Snøhåndtering: BYM anbefaler ikke å fjerne snø fra gater og<br />

byrom, for å lage lokale snødeponier/sjødeponi med rensing.<br />

Prinsipplan for overvannshåndtering bør skille mellom vann som<br />

ledes gjennom infiltrering i grunnen eller gjennom rør.<br />

10. Idrett. BYM anser at det er tilstrekkelig med en flerbrukshall<br />

og en svømmehall i området. En standard flerbrukshall er<br />

vanligvis på ca. 2000 m² BRA. Svømmehall/flerbrukshall sammen<br />

bør være ca. 3500m² BRA.<br />

11. Friluft. BYM vurderer hovedalternativet som mest fordelaktig<br />

sett i forhold etablering av grøntstruktur.<br />

12. Naturmangfold. BYM foreslår at det tilføyes i bestemmelsenes<br />

§ 13.2 punkt 1: ”Anlegget skal tildekkes når det ikke er i aktiv<br />

bruk. Ved funn av de mest problematiske artene skal masser kjøres<br />

til spesialdeponi for deponering”. Bør også tas inn i § 4.16.5.<br />

- Eika i Munkedamsveien med rotsone bør sikres i plankartet.<br />

- Det må synliggjøres at treet langs Framnesallmenningen må<br />

felles i K2 pga Fjordtrikken.<br />

13. Veiledende plan for offentlige rom (VPOR). BYM stiller<br />

spørsmål ve VPORs faglige nivå. Mener at det bør lages en<br />

overordnet plan for vegetasjon og treplanting.<br />

BYM har et fyldig og detaljert innspill til<br />

reguleringsbestemmelsene, som ikke tas inn i dette sammendraget<br />

3.5 Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY)<br />

EBY gir en samlet uttalelse til område- og detaljreguleringer og<br />

uttaler seg ut fra sin rolle som grunneier, forhandler av<br />

utbyggingsavtaler og leder av samarbeidsgruppe <strong>Fjordbyen</strong>.<br />

EBY:<br />

- savner et klarere skille i detaljeringsgrad mellom<br />

områderegulering/detaljregulering.<br />

- etterlyser en analyse av tomtestørrelse, utnyttelsesgrad/BRA,<br />

boligandel, friområder, utomhusarealer og miljø der ingen av<br />

faktorene på forhånd er konstanter/absolutter.<br />

- mener at beslutningsgrunnlaget er mangelfullt når konsekvensene<br />

Infrastrukturkulvert er tatt ut av<br />

plankartet, og erstattet av en<br />

reguleringsbestemmelse (§ 7.17) som<br />

hjemler slik kulvert. Det foregår pr<br />

vår 2013 et arbeid i regi av EBY med<br />

å utvikle en infrastrukturplan for<br />

Filipstad, og slik kulvert inngår som<br />

tema der, sammen med de andre<br />

temaene BYM nevner.<br />

Det legges til rette for etablering av<br />

flerbrukshall med svømmeanlegg på<br />

minst 2500 m².<br />

Er ivaretatt.<br />

Innspill til reguleringsbestemmelser er<br />

ivaretatt så langt det har vært mulig<br />

innenfor Plan og bygningsloven.<br />

Innspill om:<br />

- at 25% av sykkelparkeringsplasser<br />

for bolig og kontor tilrettelegges for<br />

opplading av elektriske sykler er<br />

ivaretatt.<br />

- krav til klimagassregnskap er<br />

ivaretatt.<br />

EBYs merknader er søkt innarbeidet<br />

så langt det har vært mulig.<br />

Planforslaget er videre utredet og<br />

bearbeidet på flere tematiske og<br />

geografiske områder etter høring, så<br />

alle utredningsbehov som naturlig<br />

hører til en områderegulering er nå<br />

tilfredstilt.<br />

Side 146<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


av alternative løsninger ikke er utredet/vurdert.<br />

- anbefaler justeringer av rekkefølgebestemmelsene når det<br />

foreligger færre varianter og utbyggingsavtalene utformes.<br />

-anbefaler at lang tunnel ikke medtas videre med mindre det kan<br />

framskaffes offentlig finansiering for differansen mellom kort og<br />

lang tunnel ut fra vurdering av finansieringsmulighet og<br />

gjennomførbarhet innen rimelig tid for Filipstad.<br />

- mener konkrete forslag for detaljerte utforminger for offentlige<br />

tiltak tas ut av bestemmelsene og at det vises til detaljering i<br />

VPOR/detaljregulering utbyggingsavtaler.<br />

- mener det er uheldig med detaljerte bestemmelser for utforming<br />

av offentlige arealer sammen med rekkefølgekrav om<br />

designkonkurranser.<br />

- EBY anbefaler at kommunen samlet og omforent med<br />

grunneierne står bak miljøoppfølgingsprogrammet i<br />

Kvalitetsprogrammet. For å ivareta de høye miljøambisjonene bør<br />

områdeplanen og kvalitetsprogrammet kvalitetssikres.<br />

Arealbruk og utnyttelse. EBY påpeker at utbyggingsvolumet ikke<br />

når Fjordbyplanens mål om 450.000 m² BRA, mens målet om 100<br />

daa friområde er nådd. Med ulike krav til utearealer til boligene i<br />

Midt-/Nordområdet og HJK/Hjortnes, mener EBY at dette samlet<br />

sett kan medføre at utbyggingsvolumet ligger på et lavere nivå enn<br />

det som antas politisk ønskelig å få vurdert.<br />

Det anbefales utført en analyse av hvordan utbyggingsvolum på<br />

450 000 m² BRA påvirker friarealer/utomhusarealer m.v, samt av<br />

hva en økning utover 450.000m² kan gi av antall boliger,<br />

funksjoner og konsekvenser for miljø.<br />

Reguleringsbestemmelser inkl<br />

rekkefølgebestemmelser er justert.<br />

Detaljeringsgraden i<br />

områdereguleringen er avstemt i<br />

forhold til behovet for å sikre kvalitet.<br />

Kvalitetsprogrammet gjennomløper<br />

en egen videreutviklingsprosess hvor<br />

Eiendoms- og Byfornyelsesetaten<br />

deltar<br />

Fjordbyplanen angir max 450 000 m²<br />

BRA inkl<br />

Generaldirektøreiendommen som<br />

utgjør ca 5 000 m² BRA. Det gjenstår<br />

da maks ca 445 000 m² BRA til<br />

Filipstad områderegulering. Alt 1<br />

oppnår 441 000 m² BRA. (under 1%<br />

mindre enn Fjordbyplanen)<br />

EBY har ikke konkludert at utnyttelsen bør være høyere, men ser<br />

det som uheldig at det er definert konstanter uten at man ser<br />

variasjonene med ulikt antall boliger og utnyttelse da dette ville gi<br />

et mer fullverdig beslutningsgrunnlag.<br />

Gjennomføring og rekkefølgebestemmelser. Inngåelse av<br />

utbyggingsavtaler, samlet finansiering/gjennomføring av offentlig<br />

infrastruktur er EBYs oppgave.<br />

EBY peker på at:<br />

- bekostning for gjennomføring av tiltak må være rimelig og stå i<br />

forhold til utbyggingens art og omfang, utbyggingens belastning<br />

på kommunene, kommunens bidrag mv.<br />

- det er klar sammenheng mellom rekkefølgebestemmelser og<br />

innholdet i utbyggingsavtalene, og at disse ideelt sett bør være til<br />

samlet offentlig ettersyn, men med offentlig ettersyn av<br />

områderegulering i 4 varianter fra PBE og egen variant fra<br />

grunneierne har ikke EBY klart å legge ut utbyggingsavtaler<br />

parallellt med reguleringsplanen.<br />

- fremforhandlet forslag til utbyggingsavtale/r, og da indirekte<br />

endringene i rekkefølgebestemmelsene etter høring, vil senere bli<br />

lagt ut på offentlig ettersyn, jfr pbl §17-4,2.<br />

Konklusjon: Justering av rekkefølgebestemmelsene gjøres når det<br />

foreligger færre planvarianter.<br />

Det er arealplanens<br />

rekkefølgebestemmelser som er<br />

førende for hvordan<br />

utbyggingsavtalen formuleres.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 147


E 18 i tunnel. Prosjektets nøkkelfaktor er finansiering og<br />

gjennomføring av E18 i tunell. Kostnadsoverslagene for kort tunell<br />

viser at det er realistisk at grunneierne, innenfor plan- og<br />

bygningslovens´s rammer, bidrar med en vesentlig del av<br />

finansieringen.<br />

Ved lang tunell er det urealistisk at grunneierne bidrar til denne<br />

merkostnaden. Her må det offentlige være villig til å påta seg en<br />

betydelig større del av finansieringen.<br />

Konklusjon: Hvis man ønsker finansiering og gjennomførbar<br />

utvikling av Filipstad innen rimelig tid, anbefaler EBY at lang<br />

tunnel ikke medtas i videre planlegging, med mindre det raskt<br />

fremskaffes offentlig finansiering av kostnadsdifferansen mellom<br />

kort og lang tunell.<br />

Bestemmelser og VPOR. EBY mener at detaljene i de offentlige<br />

tiltaksbeskrivelsene bør fjernes fra bestemmelsene på<br />

områdereguleringsnivå, og at det heller vises til detaljering<br />

gjennom VPOR, detaljreguleringer og utbyggingsavtaler.<br />

Kvalitetsprogram KVP. EBY har deltatt i en arbeidsgruppe for<br />

KVP, med sikte på å få til et felles dokument. EBY oppfatter det<br />

slik at miljøoppfølgingsprogrammet i KVP til offentlig ettersyn<br />

ikke var forankret i gruppen. Høringsversjonen av KVP inneholder<br />

mange gode målsetninger, men fremstår som uferdig. Det pekes på<br />

at uklarheter om hvordan programmet er førende uten å være<br />

juridisk bindende bør oppklares.<br />

Ut fra Fjordbyplanens ambisiøse føringer på miljø er det behov for<br />

å måle også områdeplanens miljøprestasjon. En måte å gjøre dette<br />

på er å benytte BREEAM Communities.<br />

EBY støtter målsetningen om at området er selvforsynt med<br />

handel men spørsmålstegn ved regulering av størrelsen på<br />

forretnings- og bevertningssteder.<br />

EBY har et fyldig og detaljert innspill til<br />

rekkefølgebestemmelsene, som ikke tas inn i dette sammendraget<br />

3.6 Kulturetaten (KUL)<br />

KUL er positiv til at det åpnes for kulturrettet virksomhet og at<br />

det søkes etablert en kulturell infrastruktur i området.<br />

Det pekes på den sentrale politiske målsetningen at byens samlede<br />

kunst- og kulturtilbud skal være nyskapende, mangfoldig,<br />

inkluderende og tilgjengelig for alle.<br />

KUL peker på at det er politisk enighet om at kunst må være<br />

Planforslaget er basert på kort tunnel.<br />

Kommentert over.<br />

Tas til orientering.<br />

Tas til orientering.<br />

Tas til orientering.<br />

Innspill til rekkefølgebestemmelser er<br />

ivaretatt så langt det har vært mulig<br />

innenfor Plan og bygningsloven.<br />

Temaet kunst er tatt ut av<br />

rekkefølgebestemmelsene, og satt inn<br />

i § 4.20. Samsvar mellom ordlyd i<br />

rekkefølgebestemmelser til<br />

områderegulering og detaljregulering<br />

ivaretas i PBEs behandling av<br />

detaljreguleringene<br />

Tas til orientering.<br />

Tas til orientering.<br />

Tas til orientering.<br />

Side 148<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


integrert i nye byrom/offentlige bygninger, slik at kunst blir en<br />

aktiv del av våre liv, også utenfor kulturinstitusjonene.<br />

KUL er tilfreds med at mange av deres innspill er tatt inn i<br />

områdereguleringen, bl.a PBEs målsetning om at kunst skal inngå<br />

som en integrert del av byutviklingen.<br />

Det anbefales at forpliktende bestemmelser om kunst i<br />

byutviklingen på Filipstad tas inn i reguleringsbestemmelsene. Om<br />

hjemmelsgrunnlaget for bindende bestemmelser om kunst ikke er<br />

oppnåelig, bør det formuleres klare mål i kvalitetsprogram (Kvp).<br />

KUL anbefaler utarbeidet en overordnet kunstplan tidlig i<br />

planprosessen slik at kunstkonsulent og kunstnere innleder et tidlig<br />

samarbeid med byggherre. Planlegging og gjennomføring av kunst<br />

bør skje samtidig med øvrig planlegging og gjennomføring.<br />

KUL er positiv til etablering av filial for Deichmann bibliotek i<br />

tilknytning til planlagt skole. En slik lokalisering må ses i<br />

sammenheng med bibliotekmeldingen som er forventet fremlagt<br />

for Oslo Bystyre i løpet av 2012.<br />

3.7 Omsorgsbygg Oslo KF (OBY)<br />

OBY ønsker at det redegjøres for behovet for barnehager og<br />

avsettes tilstrekkelig areal til formålet. Det vises til at forslagene<br />

dekker behovet som blir generert av ny utbygging, men siden<br />

bydel Frogner har underskudd på barnehageplasser, er det<br />

ønskelig med mer areal.<br />

OBY anbefaler at flest mulig barnehager får uteareal på terreng.<br />

De er kritiske til at deler av utearealene anlegges på tak, at<br />

barnehage anlegges nær ferjeterminalen og kaianlegg og at det<br />

ikke etableres barnehage i Hans Jægers Kvartal i alternativ fra<br />

grunneierne.<br />

Lokalisering av barnehager i nærheten av friområder,<br />

grøntområder og parker er gunstig, i tillegg til klart definert<br />

uteareal med mulighet for oversikt og kontroll.<br />

Behovet for omsorgsboliger/sykehjem øker. Vurdering av<br />

utvidelse av arealer til privat tjenesteyting, som kultur/ idretts- og<br />

treningssentre, for å dekke ulike typer omsorgsformål, ville være<br />

ønskelig.<br />

Tas til orientering.<br />

Bestemmelsenes § 4.20 har krav om<br />

etablering av kunst i offentlige rom<br />

lokalisert i områdets parker, sentrale<br />

byrom og havnepromenade i samsvar<br />

med Oslo kommunes strategi for<br />

kunst i det offentlige rom.<br />

- Kvalitetsprogrammet har som<br />

intensjon at det utarbeides en<br />

overordnet kunstplan.<br />

Tas til orientering. Område regulert til<br />

skole har arealmessig potensiale for å<br />

romme en biblioteksfilial, men ingen<br />

beslutning om dette foreligger.<br />

Planforslaget legger til rette for plass<br />

for 360-390 barnehageplasser,<br />

tilstrekkelig til å dekke behovet som<br />

genereres av utbyggingen (beregnet til<br />

ca 360 barn).<br />

Områdereguleringen sikrer størrelsen<br />

på utearealet , men detaljreguleringen<br />

må redegjøre for mer detaljert<br />

lokalisering og utforming av<br />

utearealet samt rette oppmerksomhet<br />

mot sikkerhet ifbm at barnehage<br />

lokaliseres i Hjortnesbuen. Barnehage<br />

i Hans Jægers kvartal inngår ikke i<br />

planforslaget, da det er få boliger i<br />

delområdet, og det skal bygges først,<br />

slik at behovet oppstår ikke da.<br />

Omsorgsboliger er ikke eget<br />

reguleringsformål, men inngår i<br />

boligformålet<br />

3.8 Renovasjonsetaten (REN)<br />

REN anbefaler at det tilrettelegges for avfallsug, nedgravde<br />

løsninger og mini gjenbruksstasjoner. Viktig med systemer som<br />

skiller nærings- og husholdningsavfall.<br />

Krav til plan for avfallssug og mini<br />

gjenbruksstasjon og fellessentral i A3<br />

er innarbeidet i<br />

reguleringsbestemmelsenes § 4.16.5<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 149


REN etterlyser omtale av sentral for avfallssug og mini<br />

gjenbruksstasjon i § 2 –arealformål og hensynssoner.<br />

Det foreslås at avfallssug tas inn i rekkefølgebestemmelsene § 13.2<br />

Tekniske anlegg og samfunnstjenester, samt at sentral for<br />

avfallssug og minigjenbruksstasjoner tas inn i pkt 13 i Vedtak om<br />

offentlig ettersyn, under pkt om samferdselsanlegg og teknisk<br />

infrastruktur.<br />

3.9 Ruter AS<br />

Ruter anbefaler at det planlegges videre for fjordtrikktrase inntil<br />

eventuelt andre alternativer foreligger.<br />

om renovasjon.<br />

Det pågående arbeidet med<br />

infrastrukturplan for Filipstad<br />

omhandler dette temaet.<br />

Ruters bemerkning tas til etterretning.<br />

Det pekes på pågående planlegging av Ring 1 og arbeidet for økt<br />

framkommelighet for kollektivtrafikk med fokus på buss. Det<br />

anbefales at pendellinjer gis økt framkommelighet og at lokale<br />

busslinjer som 21 og 54 kan forlenges. Det bes om tilretteleggelse<br />

for bussbetjening av området. Det antydes et behov for minimum 6<br />

reguleringsplasser for buss.<br />

Ruter støtter 2-skipsløsningen. Den begrenser ikke<br />

handlingsrommet for fjordtrikken. Det er viktig å sikre og<br />

opparbeide lokalfergebetjening av Filipstadområdet.<br />

Lokalfergebetjening av området er med i Ruters arbeid med<br />

båtstrategi.<br />

3.10 Småbåtutvalget<br />

Småbåtutvalget påpeker at planen generelt vil bidra til å redusere<br />

antall småbåtplasser i Oslo kommune, mens den politiske<br />

målsetningen er å øke antall plasser. Det pekes på tapte<br />

småbåtplasser øst for Kongen og i Frognerkilen. Det foreslås at<br />

småbåthavn på innsiden av badeanlegget på Filipstad tas med i<br />

planen.<br />

Cruisehavnen er i konflikt med småbåthavner, inn- og utseiling og<br />

utgjør en fare for ulykker.<br />

3.11 Undervisningsbygg (UBF)<br />

- UBF ønsker en 840-elevers skole på Filipstad. Skolekapasiteten<br />

i omkringliggende områder er presset og en ny skole på Filipstad<br />

kan bidra til å avhjelpe dette. Det bes om at avsatt bruksareal økes<br />

fra 6 500 m² til 9 000 m² BRA.<br />

UBF anser at plassering i Midtområdet er bedre enn plassering i<br />

Hjortnesbuen.<br />

- UBF er positiv til rekkefølgekravet som regulerer forholdet<br />

mellom bygging av boliger og skole.<br />

3.12 Utdanningsetaten (UDE)<br />

Planen muliggjør både ett- og toskips<br />

pir for cruise. Den foreslåtte løsningen<br />

for ettskips pir legger opp til at pollen<br />

ved Frognerstranda fylles igjen. Det<br />

medfører 30 færre permanente<br />

båtplasser, mens toskips piren vil føre<br />

til en reduksjon av 15 båtplasser<br />

innenfor planområdet.<br />

I ROS-analysen er det vurdert som lite<br />

sannsynlig at småbåter kolliderer med<br />

cruiseskip.<br />

840-elevers skole sikres i alternativ 1<br />

med 9000 m² BRA. Alternativ 2<br />

legger til rette for 560-elevers skole,<br />

med mulighet for 840 elever med<br />

mindre uteareal.<br />

Skole er lokalisert vest for<br />

Framnesallmenningen i begge<br />

alternativer, av hensyn til optimal<br />

arealbruk (boligpotensial) for hele<br />

området.<br />

Tatt til orientering.<br />

Side 150<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


UDE peker på at Bystyret har fattet vedtak om at nye grunnskoler<br />

1-10 trinn skal bygges for 840 elever, og ber om at ny skole på<br />

Filipstad dimensjoneres ihht dette.<br />

UDE har ikke innvendinger til at uteareal pr elev reduseres men<br />

anbefaler strenge kvalitetskrav til opparbeidelsen.<br />

Se kommentar til 3.11.<br />

Tatt til orientering.<br />

3.13 Vann- og avløpsetaten (VAV)<br />

Eldre VA anlegg forutsettes utskiftet og tilpasset ny bebyggelse.<br />

Teknisk kulvert er mulig, men svært kostbar løsning som kan<br />

erstattes med ordinære grøfteløsninger.<br />

VAVs bemerkninger er tatt til<br />

orientering.<br />

VAV ønsker å få oversendt fremdriften for utbyggingen.<br />

Det påpekes at løsninger for flomavrenning o.a infrastruktur i<br />

Nordområdet er nødvendig forutsetning både for kort og lang<br />

tunnel, samt for utbygging av Nordområdet.<br />

Overvann anbefales nyttet lokalt. Behov for rensedammer og/eller<br />

infiltrasjon må vurderes i detaljplanleggingen. Overvann til<br />

vannspeil/kunstige bekker, må ha tilfredsstillende vannkvalitet.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 151


Oslo kommune<br />

Byantikvaren<br />

Oslo kommune<br />

Plan- og bygningsetaten<br />

INTERN POST<br />

Dato: 26.03.2012<br />

Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode:<br />

200906549 06/530 Olaf Steen, 23 46 02 73 512 Filipstad<br />

FILIPSTAD – UTTALELSE VED OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL<br />

OMRÅDEREGULERING MED KONSEKEVENSUTREDNING<br />

Vi viser til oversendelse fra Plan- og bygningsetaten den 09.02.12 med anmodning om<br />

Byantikvarens uttalelse til planforslag til offentlig ettersyn med konsekvensutredning for<br />

Filipstad.<br />

Forslag til områderegulering<br />

Området er i dag regulert til havne-, jernbane- og trafikkformål. Hensikten med<br />

områdereguleringen er å legge til rette for ny infrastruktur, kollektivtransport og løsninger for å<br />

legge E-18 i tunnel.<br />

Eksisterende havneanlegg for utenlandstrafikk foreslås opprettholdt med redusert areal på land<br />

og med en ny avskjermende bebyggelse. Planen legger til rette for framtidig utbygging av en ny<br />

pir og snuhavn for ett eller to cruiseskip med tilhørende funksjoner.<br />

Forslaget viser prinsipielle løsninger for å legge E-18 i tunnel gjennom området sammen med<br />

forslag til nytt gatenett og trikketrasé. Kollektivnettet foreslås utvidet med mulighet for en<br />

framtidig tog- og/eller T-banestasjon på arealene nord for dagens E-18 slik at Filipstad kan bli<br />

et kollektivknutepunkt.<br />

Områdereguleringen legger til rette for en byutvikling med blandede formål som sikrer<br />

grunnlag for 3000 nye boliger sammen med skole og barnehager. Sammenlagt foreslås det<br />

inntil 430 000 m 2 BRA til bebyggelse og 100 dekar til friområder, torg og møteplasser. Øvrige<br />

formål vil være kontor, offentlig og privat tjenesteyting, forretning og bevertning. Planen åpner<br />

for etablering av akvarium eller annen kulturvirksomhet.<br />

Områdereguleringen legger vekt på tilknytning til den eksisterende byen, etablering av<br />

grønnstruktur og sikrer store fjordnære arealer til rekreasjon. En offentlig park ytterst på neset<br />

skal gi atkomst til fjorden. Havnepromenade skal etableres over området slik at det gis en<br />

sammenhengende turvei fra Frognerstranda til Tjuvholmen og Aker Brygge.<br />

Byantikvaren Postadresse:<br />

Postboks 2094 - Grünerløkka<br />

Besøksadresse:<br />

Maridalsveien 3<br />

Sentralbord: 02 180<br />

Publikumsservice: 23 46 02 95<br />

0505 Oslo 0178 Oslo Telefaks: 23 46 02 51<br />

E-post: postmottak@<br />

bya.oslo.kommune.no<br />

Side 152<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Plan- og bygningsetaten har utarbeidet et hovedalternativ sammen med tre varianter som viser<br />

muligheten for havneanlegg med plass til både ett eller to cruiseskip i kombinasjon med både<br />

lang og kort tunnelforlengelse.<br />

Parallelt med områdereguleringen legges det ut forslag til detaljregulering for to delområder –<br />

Hans Jægers kvartal og Filipstadveien 25, Hjortnesterminalen.<br />

Områdereguleringens alternativer<br />

L2 – PBEs hovedalternativet med lang tunnel og to cruiseskip<br />

Plan- og bygningsetatens hovedalternativ L2, baserer seg på lang tunnelforlengelse av E-<br />

18/operatunnelen og ferge-/cruiseterminal for to cruiseskip med snumulighet. L2 er alternativet<br />

som nærmest oppfyller Fjordbyplanens føringer for Filipstad. Plangrepet er basert på tre<br />

allmenninger som forbinder by og fjord, fjordpark ytterst på neset og fire byrom, samt høy<br />

andel av boliger som oppfyller utearealsnormene, skole i Midtområdet, samt et<br />

kollektivknutepunkt ved Framnes plass.<br />

Landskap<br />

Hjortnesterminalen med plass for to cruiseskip medfører en fylling i sjøen på totalt 38,4 dekar.<br />

Lang tunellforbindelse for E-18 gir nytt terrengnivå på Filipstad allé, høyeste fremtidige<br />

terrenghøyde tiltaket medfører er på kote 4,7, som tilsvarer en terrenghevning på 1,5 meter ved<br />

Munkedamskrysset. Høyden på tunnelkulverten avtar fra Munkedamskrysset mot<br />

Hjortneskrysset.<br />

Utnyttelse og høyder<br />

Når det gjelder utnyttelse og høyder, leggest det til rette for en utnyttelse i Hans Jægers kvartal<br />

på 110 600 m 2 , og bebyggelse med høyder som varierer fra seks til ti etasjer. Bygghøydene<br />

trappes ned mot sjøen, og gjennomsnittlig etasjehøyde er seks til sju etasjer.<br />

Midtområdet er gitt en utnyttelse på 159 000 m 2 og bebyggelsen har høyder som varierer fra to<br />

til ti etasjer, med et gjennomsnitt på fem til seks etasjer.<br />

Hjortnesterminalen har en utnyttelse på 64 500 m 2 og gjennomsnittlig etasjehøyde på sju til åtte<br />

etasjer og et punkthus på 12 etasjer.<br />

Nordområdet har en utnyttelse på 96 200 m 2 og gjennomsnittlig etasjehøyde på omlag fem<br />

etasjer med en utnyttelse på opp til ti etasjer ved Framnes plass.<br />

Sum BRA totalt for alternativet er 430 300 m 2 .<br />

L1 – alternativ med lang tunnel og ett cruiseskip<br />

L1 er et alternativ som kombinerer lang tunnelforbindelse med cruiseterminal for ett cruiseskip.<br />

Landskap<br />

Terrengmessig er L1 tilsvarende som L2 da de har samme løsning for E-18 i tunnel. L1 har<br />

mindre utfylling i sjøen da det kun er plass for ett cruiseskip, utfyllingen utgjør 25,4 daa.<br />

Utnyttelse og høyder<br />

Alternativet er omtrent likt L2 når det gjelder utnyttelsesgrad og høyder på bebyggelse i Nordog<br />

Midtområde, samt Hans Jægers kvartal. Framnesallmenningen er i variant L1 og K1 plassert<br />

ca 50-70 meter lengre øst enn i alternativet L2 og K2.<br />

Når det gjelder utnyttelse og høyder, leggest det til rette for en utnyttelse i Hans Jægers kvartal<br />

på 110 600 m 2 , som tilsvarer det samme som for L2.<br />

Midtområdet har en utnyttelse på 129 200 m 2 , som er noe lavere enn i L2 men høydene er de<br />

samme, fra to til ti etasjer, med et gjennomsnitt på fem til seks etasjer.<br />

Hjortnesterminalen har en utnyttelse på 69 900 m 2 som er noe høyere enn i L2, men<br />

bygghøydene er tilsvarende som for L2.<br />

Nordområdet har en utnyttelse på 83 600 m 2 og gjennomsnittlig etasjehøyde på omlag fem<br />

etasjer. Utnyttelsen er noe lavere enn i L2.<br />

Sum BRA totalt for alternativet er 393 300 m 2 .<br />

K2 – alternativ med kort tunnel og to cruiseskip<br />

Landskap<br />

Alternativet medfører en terrenghevning på ca 2 meter midt på strekningen.<br />

Utnyttelse og høyder<br />

Når det gjelder utnyttelse og høyder, leggest det til rette for en utnyttelse i Hans Jægers kvartal<br />

på 110 600 m 2 , som i L2 og L1.<br />

Midtområdet er gitt en utnyttelse på 158 800 m 2 , tilsvarende alternativ L2.<br />

Hjortnesterminalen har en utnyttelse på 62 000 m 2 og gjennomsnittlig etasjehøyde på sju til åtte<br />

etasjer og et punkthus på 12 etasjer, tilsvarende L2.<br />

Nordområdet har en utnyttelse på 86 000 m 2 og gjennomsnittlig etasjehøyde på omlag fem<br />

etasjer. Utnyttelsen er noe lavere enn i L2.<br />

Sum BRA totalt for alternativet er 417 400 m 2 .<br />

K1 – Oslo havns alternativ med kort tunnel og ett cruiseskip<br />

Landskap<br />

Alternativet med kort tunnel er lagt til grunn for K1 og gir høyeste punkt på Filipstad på kote<br />

6,8, ca 3,5 meter over dagens terrengnivå midt på strekningen. Høyden avtar sakte over<br />

Filipstad og fører til at det kreves terrengtilpasninger i bebyggelse og offentlige rom.<br />

Utnyttelse og høyder<br />

I Hans Jægers kvartal legges det opp til en langt større utnyttelse enn i de øvrige alternativene.<br />

Utnyttelsen er 25 000m 2 høyere enn i PBEs hovedalternativ og de andre variantene.<br />

Alternativer innebærer byggehøyder som er to etasjer høyere enn i de øvrige alternativene og<br />

opptil 12 etasjer i det nordøstlige hjørnet. Dette gir et gjennomsnitt på sju til åtte etasjer.<br />

Midtområdet har en utnyttelse på 129 800 m 2 , som er noe lavere enn i L2, men høydene er de<br />

samme, fra to til ti etasjer, med et gjennomsnitt på fem til seks etasjer.<br />

3<br />

2<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 153


Hjortnesterminalen har en utnyttelse på 85 000 m 2 som er en høyere utnyttelse enn i de øvrige<br />

alternativene med en gjennomsnittlig etasjehøyde på seks etasjer og et punkthus på 33 etasjer.<br />

Nordområdet har en utnyttelse på 88 700 m 2 og gjennomsnittlig etasjehøyde på omlag fem<br />

etasjer. Utnyttelsen er noe lavere enn i L2.<br />

Sum BRA totalt for alternativet er 418 500 m 2 , jf. PBEs tabell 3.3.1 og 3.3.2<br />

Byantikvarens vurdering av forholdet til nyere tids kulturminner<br />

I tidligere uttalelser har Byantikvaren spesielt påpekt følgende i forhold vedrørende<br />

planområdet og forholdet til nyere tids kulturminner:<br />

Filipstad er den vestre delen av Oslo havn. Havneanlegget er relativt nytt. Utfyllingsarbeider<br />

og kaibygging begynte i perioden 1909 – 1927. Filipstadutstikkeren, kaianlegget i forlengelsen<br />

av Filipstadkaia ble bygget ut i perioden 1945-57 og inneholder i dag terminal for<br />

internasjonal fergetrafikk og containerhavn.<br />

Planområdet ligger mellom fjorden og etablerte bystrukturer. Dette gjør at alle tiltak i<br />

planområdet vil få konsekvenser for den visuelle opplevelsen av byen innenfor, og for den<br />

eksisterende byens kontakt med fjorden og det overordnede landskapsrommet. Det er derfor<br />

viktig at den nye bydelen utvikles med hensyn til sentrale strukturer og viktige siktlinjer som<br />

sikrer opplevelsen av det store landskapsrommet, og kontakt mellom de ulike bydelene.<br />

Bydelene innenfor havneområdene som skal utvikles er spesielt sårbare for høy bebyggelse.<br />

Høy bebyggelse langs sjøfronten vil utviske byens overordnede landskapstrekk og medføre<br />

konflikt med symbolsterke landemerker som Akershus festning, Oslo Rådhus, Uranienborg<br />

kirke, samt Polarmuseet og Oscarshall på Bygdøyhalvøya. Samtidig vil slik bebyggelse<br />

forringe den visuelle kontakten mellom den etablerte ”byveven” og fjordbassenget.<br />

Byantikvaren vil fraråde ytterligere utfyllinger i indre havnebasseng. Dette vil medføre at byen<br />

innenfor fjernes enda mer fra kontakten med fjorden. Eventuelle utfyllinger må etter vårt syn<br />

basere seg på et vannregnskap hvor minimum tilsvarende arealer åpnes opp andre steder i<br />

planområdet.<br />

Konsekvensutredningen<br />

Byantikvaren mener at konsekvensutredningen er tilfredsstillende når det gjelder forholdet til<br />

kulturminner, med unntak av ett forhold:<br />

Etter Byantikvarens vurdering er forholdet mellom cruiseskipsanløpet og Bygdøy ikke<br />

tilstrekkelig belyst i alternativene og det foreligger heller ikke modeller som illustrerer<br />

dette nærmere. Dette er etter vår vurdering en alvorlig mangel ved<br />

konsekvensutredningen som foreligger.<br />

Cruiseterminal<br />

Som vi har uttalt tidligere er det etter Byantikvarens vurdering positivt at cruiseskipsanløpet<br />

foreslås fjernet fra Vippetangen. Imidlertid ser vi at et anløp med plass til to cruiseskip kommer<br />

svært tett på Bygdøy som utgjør et kulturmiljø med høy bevaringsverdi. Oscarshall og<br />

Framhuset er to svært viktige og karakteristiske bygninger i dette kulturmiljøet. Dessuten har<br />

miljøet verdifull småskalabebyggelse. Anløpet kommer dessuten tett på viktige anlegg som<br />

4<br />

Kongen og Dronningen, og liggende cruiseskip vil sperre for utsyn fra Tinker’n/Framnes mot<br />

Bygdøy. De største cruise-skipene er hele 16 etasjer høye. Videre vil anløpet sperre for<br />

åpenheten inn til Frognerkilen. Mot denne bakgrunn fraråder Byantikvaren sterkt terminal med<br />

plass til to cruiseskip slik det er foreslått utformet i PBEs hovedalternativ L2. Også løsningen<br />

med ett cruiseskip og ferge vil gi betydelig virkning på fjordlandskapet og tilgrensende<br />

bygningsmiljøer, og vi anmoder om at alternativ utforming utredes slik at avstanden til<br />

Bygdøyneset økes og i mindre grad sperrer for åpenheten inn til Frognerkilen.<br />

Byantikvaren anser at terminalalternativenes nærhet til Bygdøy er i strid med nasjonale<br />

kulturminneinteresser og vil bli forelagt Riksantikvaren for vurdering av innsigelse til<br />

planforslaget.<br />

Vannregnskap<br />

Generelt fraråder Byantikvaren ytterligere utfyllinger i indre havnebasseng, fordi dette<br />

medfører at byen innenfor gradvis mister kontakten med fjorden. Som vi har påpekt tidigere må<br />

eventuelle utfyllinger etter vårt syn basere seg på et vannregnskap hvor minimum tilsvarende<br />

arealer åpnes opp andre steder i planområdet. Alternativene forutsetter gjenfylling av sjø på<br />

38,4 eller 25,5 dekar. I alternativene L2 og K2 er riktig nok et vannspeil mot Frognerstranda og<br />

Kongen hold åpent, men området er gjenfylt i de to øvrige forslagene. Byantikvaren anbefaler<br />

opprettholdelse av dette vannspeilet. Gjenfyllingen skjer i hovedsak i området for<br />

cruiseterminalen og bidrar til at cruiseskipene blir liggende langt ute i fjorden ved åpningen til<br />

Frognerkilen. Et alternativ uten netto utfylling vil kunne bli mer skånsomt for fjordlandskapet<br />

enn forslaget fra PBE. Det er ikke redegjort for vannregnskapet eller hvordan det er tenkt<br />

kompensert for foreslåtte gjenfyllinger.<br />

I tråd med våre tidligere uttalelser fraråder Byantikvaren gjenfylling av sjø, og vi anmoder om<br />

at det gjøres et vannregnskap som viser hvordan det skal kompenseres for dette. Eventuelt kan<br />

den såkalte ”Vorta” fjernes. Den har ingen kulturhistorisk eller landskapsverdi og er alene et<br />

resultat av en uheldig utfylling på 1990-tallet. Byantikvaren forutsetter at sjøbadanleggene ved<br />

”Vorta” ikke vil medføre ytterligere utfyllinger av sjøfronten.<br />

Lang/kort tunnel<br />

Byantikvaren anbefaler alternativ med lang tunnel fordi det medfører at området åpnes<br />

ytterligere mot byen. Vi ser også at alternativet vil medføre mindre terrenghevning enn<br />

alternativet med kort tunnel i Oslo Havns forslag. Vi stiller oss imidlertid undrende til at<br />

terrenghevningen i forbindelse med de to variantene av kort tunnel varierer med ca 1,5 meter.<br />

For K2 heves terrenget to meter midt på strekningen, mens i K1 heves terrenget ca 3,5 meter.<br />

Forbindelser mellom ny bebyggelse og byen innenfor<br />

Byantikvaren har tidligere påpekt viktigheten av at utviklingen av den nye bydelen på Filipstad<br />

ivaretar sentrale strukturer og viktige forbindelseslinjer til byen innenfor. Etter Byantikvarens<br />

vurdering sikrer begge forslagene de to viktige forbindelsene fra Tinker’n/Framnes til fjorden<br />

og fra Generaldirektørboligen til fjorden. Disse ivaretas ved større allmenninger. Videre er det<br />

et viktig plangrep at Huitfeldts gate forlenges fra Slottsparken til fjorden.<br />

PBEs forslag legger vekt på stor åpenhet mellom Tinker’n/Framnes og den videre forbindelsen<br />

ned til fjorden og over til Bygdøy. Etter Byantikvarens vurdering er åpenheten med plass og<br />

grøntdrag mot Tinker’n spesielt godt ivaretatt i L 2, men i mindre grad ivaretatt i de øvrige<br />

alternativene.<br />

5<br />

Side 154<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Øvrige forbindelseslinjer går fra Bryggetorget på Aker Brygge og vestover til fjorden og<br />

Bygdøy, og tverrforbindelsen fra Munkedamsveien nord for planområdet og til fjorden. Når det<br />

gjelder tverrforbindelsen mellom Munkedamsveien og fjorden, fraråder vi den foreslåtte<br />

innsnevringen av gateløpet mot sjøfronten. Innsnevringen av gateløpet foreligger i alle<br />

alternativene og er etter vår vurdering i strid med intensjonen om åpen forbindelse mellom<br />

byen innenfor, tilstøtende deler av byen og fjorden. Ved å følge normene for gatebredde og<br />

snevre inn i enden av kvartalet fordi det er en gangforbindelse, gis det avkall på en vesentlig<br />

kvalitet.<br />

Høyder og utnyttelse<br />

Når det gjelder bygghøyder, har Byantikvaren tidligere understreket at den historiske byen<br />

innenfor Filipstad, er sårbar for høy bebyggelse. Denne typen bebyggelse langs sjøfronten vil<br />

utviske byens overordnede landskapstrekk og vil kunne medføre konflikt med viktige<br />

landemerker som tidligere nevnte Oscarshall og Frammuseet på Bygdøyhalvøya.<br />

Etter Byantikvarens vurdering er det positivt at planen legger opp til åpenhet mellom fjorden og<br />

den nye bebyggelsen gjennom parkområder, plasser og grøntdrag. Vi vil imidlertid understreke<br />

at planen legger opp til høy utnyttelse og betydelige bygghøyder. Dette fremgår både av<br />

områdereguleringen og i detaljreguleringene som er fremlagt.<br />

Paradoksalt nok er det ca 35 000 m 2 mindre bolig i alternativet med to cruiseskip enn i<br />

alternativet med ett cruiseskip. Det viser at PBEs forslag oppnår akseptable høyder i<br />

midtområdet gjennom betydelig utfylling i terminalområdet. Det underbygger etter<br />

Byantikvarens syn at utnyttelsen som er lagt til grunn i Fjordbyplanen går ut over områdets<br />

tålegrense, gitt utstrekningen på havnearealet som har begrensede utbyggingsmuligheter.<br />

Når det gjelder byggehøyder konstaterer vi at de, med unntak av de foreslåtte høydene i<br />

alternativ K1, er i samsvar med Fjorbyplanene som setter maksimal byggehøyde til mellom åtte<br />

og ti etasjer, med unntak for et mulig signalbygg på maksimalt 42 meter (ca 12 etasjer) i vestre<br />

del av planområdet. Vi er spesielt kritiske til de foreslåtte bygghøydene mot den<br />

bevaringsregulerte Generaldirektørboligen, 10 etasjer i PBEs alternativ og 12 etasjer i Oslo<br />

Havns alternativ. Etter vår vurdering vil de foreslåte høydene og volumene overskride områdets<br />

tålegrenser og gi en negativ innvirkning på opplevelsen av Generaldirektørboligen som er<br />

regulert til spesialområde med formål bevaring og etter vår vurdering har vesentlig regional<br />

kulturminneinteresse. I tillegg vil de foreslåtte høydene gi innvirkning på møtet med den<br />

historiske byen. Byantikvaren gjør oppmerksom på at den tilstøtende eldre bebyggelsen er<br />

oppført i Riksantikvarens NB-register over nasjonale kulturminneinteresser i by. Vi fraråder<br />

sterkt de foreslåtte bygghøydene i denne delen av planområdet fordi de overskrider områdets<br />

tålegrense.<br />

Byantikvaren fraråder sterkt de byggehøydene som foreligger i alternativ K1, og vi er svært<br />

kritisk til det foreslåtte høyhuset på 33 etasjer. Høyhuset vil etter vår vurdering få stor<br />

innvirkning på opplevelsen av Bygdøy, fjordlandskapet og byen innenfor. I tillegg vil hotellet<br />

bryte byens silhuett på en svært uheldig måte. Etter vår vurdering er derfor forslaget til høyhus<br />

i strid med nasjonale kulturminneinteresse og vil bli forelagt Riksantikvaren for vurdering av<br />

innsigelse til planforslaget.<br />

Bevaring av maritimt miljø<br />

Byantikvaren ser det som positivt at granittkaier langs Filipstadkai, samt Joh. Johannsons<br />

kaffebrenneri foreslås bevart. Granittkaiene foreslås regulert til hensynssone for bevaring av<br />

kulturmiljø med bestemmelser i § 10 som sikrer bevaring av kaifronten, med kranbaner,<br />

pullerter og jernbanespor. I tillegg åpner bestemmelsen for tilbakeføring av én av de eldre<br />

kranene som opprinnelig var del av miljøet. Kranene står nå på Sjursøya. Imidlertid kan vi ikke<br />

se at det er samsvar med den foreslåtte bevaringen og forslaget om å slå seg gjennom<br />

kaifronten for å etablere poll på innsiden. Vi fraråder derfor forslaget til pollanlegg, fordi det<br />

vil bryte opp havnefronten og helheten i det historiske havnemiljøet.<br />

Etter vår vurdering er det viktig at havnefronten kan beholde en maritim bruk samtidig som den<br />

har en funksjon som allmenning. Byantikvaren støtter Oslo Havns forslag om regulering av<br />

kaiarealene til havneområde. Etter vår vurdering vil dette ivareta og styrke områdets maritime<br />

karakter.<br />

Videre vil vi anbefale at begge ”ship-to-shore grantry-kranene” flyttes tilbake til Filipstad og at<br />

dette sikres i reguleringen, fordi dette i enda større grad vil kunne styrke opplevelsen av<br />

området som et opprinnelig havnemiljø. Vi viser også til at dette historiske havnemiljøet vil<br />

kunne spille sammen med den nærliggende tørrdokken ved Aker Brygge.<br />

Når det gjelder bevaring av Joh. Johannsons kaffebrenneri, foreslår vi at denne også reguleres<br />

til hensynssone for bevaring av kulturmiljø med tydelige bestemmelser som sikrer bygningen.<br />

Byantikvaren deler Plan- og bygningsetatens oppfatning av at kaffebrenneriet er en viktig del<br />

av Filipstads historie og identitet, samt et landemerke på Filipstad.<br />

Byantikvaren har ingen merknad til at Mohngården rives. Etter vår vurdering er dette et<br />

nødvendig grep for å videreføre Huitfeldts gate helt frem til fjorden.<br />

Arkeologiske forhold<br />

Etter anbefaling fra Byantikvaren har Riksantikvaren gitt utsatt undersøkelsesplikt etter<br />

kulturminnelovens § 9 for de utfylte områdene (delområde B) innenfor planområdet med<br />

forutsetning om at følgende ordlyd innarbeides i bestemmelsene for områdeplanen for<br />

Filipstad:<br />

§ x For de utfylte områdene (delområde «B») er ikke undersøkelsesplikten etter<br />

kulturminneloven § 9 oppfylt og dispensasjon er ikke gitt i henhold til kulturminneloven § 8<br />

fjerde ledd. Undersøkelsesplikten skal oppfylles i forbindelse med anleggsperioden, og<br />

kostnadene skal dekkes av tiltakshaver, jf. kulturminneloven § 10. Inngrep i funn i henhold til<br />

kulturminneloven §§ 3og 14 annet ledd krever vedtak om dispensasjon med vilkår i henhold til<br />

kulturminneloven § 8 første ledd for automatisk fredete kulturminner og kulturminneloven § 14<br />

annet ledd for skipsfunn.<br />

§ y I god tid før anleggsperiodens oppstart skal det foretas innledende undersøkelser, jf.<br />

kulturminneloven § 9, for avklaring av eventuelle kulturlags dybder, funnmektighet og<br />

alderssammensetning. Som en del av søknad om rammetillatelse skal det utarbeides en plan for<br />

arkeologisk overvåkning av gravearbeider, med en beredskapsdel om ivaretakelse av funn.<br />

Beredskapsdelen skal fastsette hvordan kulturminner som avdekkes skal håndteres fra<br />

påvisning til avsluttet konservering. Planen skal også peke ut områder der det skal tas prøver<br />

for å avklare om byggemetoden kan ødelegge andre automatisk fredete kulturminner eller<br />

skipsfunn i influensområdet. Med inngrep regnes også pæling. Det kan stilles krav om<br />

undersøkelse i tørr byggegrop. Nærmere retningslinjer for utarbeidelse av planen og endelig<br />

godkjenning av denne skal gis av rette kulturminnemyndighet.<br />

7<br />

6<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 155


Riksantikvarens ordlyd er ikke innarbeidet i forslaget til reguleringsbestemmelser for Filipstad.<br />

Forholdet til automatisk fredete kulturminner omtales som følger i reguleringsbestemmelsene §<br />

4.17:<br />

Som en del av detaljregulering skal det foretas arkeologiske undersøkelser, jf.<br />

kulturminnelovens § 9, der det skal gjennomføres søknadspliktige tiltak.<br />

Byantikvaren vil på dette grunnlaget oversende forslaget til områderegulering for Filipstad til<br />

Riksantikvaren for vurdering av innsigelse.<br />

Riksantikvaren har videre ikke gitt utsatt undersøkelsesplikt for sjøareal innenfor planområdet.<br />

Forslaget til områderegulering er derfor oversendt Norsk maritimt museum som er rette instans<br />

til å uttale seg om kulturminner under vann. Museet har meldt behov for forlenget høringsfrist<br />

frem til 24.04.12 slik at det kan gjennomføres arkeologisk registrering, men Byantikvaren<br />

avventer en skriftlig uttalelse som er lovet ettersendt den 27.03.12. Museet gjennomførte en<br />

registrering i sammenheng med planarbeidet i 2006, og Byantikvaren forstår derfor kravet som<br />

nå er meldt som en begrenset tilleggsregistrering for de vestre delområdene der planområdet<br />

siden er noe utvidet. Museets registrering fra 2006 synes samtidig å dekke noe mer enn det<br />

planområdet som den gang ble meldt og avviket mellom gjeldende planforslag og undersøkt<br />

sjøareal synes lite. Byantikvaren ber Riksantikvaren ta stilling til hvorvidt krav til<br />

marinarkeologisk registrering jf. kml § 9 er tilstrekkelig avklart ved høringsfrist.<br />

Konklusjon<br />

Byantikvaren kan anbefale hovedtrekkene i disponeringen av kvartalene slik de er<br />

foreslått i PBEs alternativ L2, imidlertid må disponeringen av terminalområdet endres<br />

vesentlig. Byantikvaren anbefaler alternativ med lang tunnel fordi det vil medføre at<br />

området vil bli ytterligere åpnet mot byen. Vi ser også at alternativet vil medføre mindre<br />

terrenghevning enn alternativet med kort tunnel i Oslo havns forslag.<br />

For å ivareta kulturminneinteressene på en god måte må alternativ L 2 også justeres.<br />

Dersom ikke dette ivaretas i det videre planarbeidet vil Byantikvaren fremme eget<br />

planalternativ.<br />

Byantikvaren har følgende merknader til L2:<br />

Gjenfyllingen ved cruiseterminalen bidrar til at kaianlegget blir liggende langt ute<br />

i fjorden ved åpningen til Frognerkilen. Alternativet med to cruiseskip må utgå og<br />

ett nytt alternativ med to cruiseskip og redusert utfylling må utredes.<br />

Byantikvaren er kritiske til de foreslåtte bygghøydene mot den bevaringsregulerte<br />

Generaldirektørboligen. Det gjelder både den tilliggende bebyggelsen i<br />

midtområdet og bebyggelsen på opp til 10 etasjer mot rundkjøringen i Hans<br />

Jægers kvartal. Etter vår vurdering vil de foreslåte høydene og volumene<br />

overskride områdets tålegrenser og gi en negativ innvirkning på opplevelsen av<br />

Generaldirektørboligen som er regulert til spesialområde med formål bevaring og<br />

etter vår vurdering har vesentlig regional kulturminneinteresse. I tillegg vil de<br />

foreslåtte høydene gi et brutalt møte med den historiske byen. Byantikvaren gjør<br />

oppmerksom på at den tilstøtende eldre bebyggelsen er oppført i Riksantikvarens<br />

NB-register over nasjonale kulturminneinteresser i by. Vi fraråder sterkt de<br />

foreslåtte bygghøydene i denne delen av planområdet fordi de overskrider<br />

områdets tålegrense.<br />

8<br />

Byantikvaren fraråder forslaget til pollanlegg, fordi det vil bryte opp havnefronten<br />

og helheten i det historiske havnemiljøet. Etter vår vurdering er det viktig at<br />

havnefronten kan ha funksjon som allmenning. Byantikvaren støtter Oslo Havns<br />

forslag om regulering av kaiarealene til havneområde. Etter vår vurdering vil<br />

dette ivareta og styrke områdets maritime karakter.<br />

Byantikvaren ber om at Joh. Johanssons høyblokk reguleres til hensynssone med<br />

bevarende bestemmelser i tråd med vurderingen i planforslaget.<br />

Hensynet til automatisk fredete kulturminner må ivaretas på en juridisk korrekt<br />

måte jf punktet nedenfor.<br />

De ulike planalternativene inneholder elementer som er i så sterk konflikt med nasjonale<br />

kulturminneinteresser at Byantikvaren vil be Riksantikvaren vurdere å fremme<br />

innsigelse:<br />

Byantikvaren fraråder sterkt terminal med plass til to cruiseskip slik det er<br />

foreslått utformet i PBEs hovedalternativ L2, da det i stor grad vil sperre for<br />

åpenheten inn til Frognerkilen og kulturmiljøet rundt. Dette forholdet gjelder også<br />

alternativet med ett cruiseskip selv om virkningen her er betydelig mindre. Etter<br />

Byantikvarens vurdering er forholdet mellom cruiseskipsanløpet og Bygdøy i<br />

utilstrekkelig grad belyst i forslaget. Byantikvaren anser likevel at nærheten til<br />

Bygdøy er i strid med nasjonale kulturminneinteresser. I tråd med våre tidligere<br />

uttalelser fraråder Byantikvaren også gjenfylling av sjø uten at det utarbeides et<br />

vannregnskap som viser hvordan man kompenserer for utfyllingene. Disse<br />

forholdene vil bli forelagt Riksantikvaren for vurdering av innsigelse.<br />

Byantikvaren fraråder sterkt de generelle bygghøydene som foreligger i Oslo<br />

Havns alternativ K1, og vi er svært kritiske til det foreslåtte høyhuset på 33<br />

etasjer. Et slikt høyhus vil etter vår vurdering få stor innvirkning på opplevelsen<br />

av Bygdøy, fjordlandskapet og byen innenfor. I tillegg vil hotellet bryte byens<br />

silhuett på en svært uheldig måte. Etter vår vurdering er derfor forslaget til<br />

høyhus, samt bygghøyder mot Generaldirektørboligen i strid med nasjonale og<br />

vesentlige regionale kulturminneinteresser og vil bli forelagt Riksantikvaren for<br />

vurdering av innsigelse.<br />

Vedrørende de arkeologiske forholdene, er Riksantikvarens ordlyd ikke<br />

innarbeidet i forslaget til reguleringsbestemmelser. Byantikvaren må på dette<br />

grunnlaget oversende forslaget til områderegulering for Filipstad til<br />

Riksantikvaren for vurdering av innsigelse for dette forholdet.<br />

Riksantikvaren har videre ikke gitt utsatt undersøkelsesplikt for sjøarealet<br />

innenfor planområdet. Forslaget til områderegulering er derfor oversendt Norsk<br />

maritimt museum som er rette instans til å uttale seg om kulturminner under<br />

vann. Norsk maritimt museum ber om forlenget høringsfrist frem til 24.04.12 slik<br />

at det kan gjennomføres arkeologisk registrering. Deres brev er lovet ettersendt<br />

27.03.12. Dersom det gjøres funn under registreringen, kan det være behov for<br />

ytterligere forlenget høringsfrist. Byantikvaren anmoder Riksantikvaren om å<br />

vurdere grunnlaget for denne tilleggsregistreringen og om nødvendig ivareta<br />

behovene for fristforlengelser.<br />

9<br />

Side 156<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Med hilsen<br />

Janne Wilberg<br />

byantikvar<br />

Kopi:<br />

Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep., 0034 Oslo<br />

Oslo kommune, Byråd for byutvikling, INTERN POST<br />

Oslo kommune, Oslo Havn, INTERN POST<br />

10<br />

Morten Stige<br />

avdelignsleder<br />

Oslo kommune<br />

Bymiljøetaten<br />

Plan- og bygningsetaten<br />

Boks 364 Sentrum<br />

0102 OSLO<br />

Dato: 16.04.2012<br />

Deres ref.: 200906549-<br />

147<br />

Vår ref.: 11/01534-12 Saksbeh.: Karl Arne Hollingsholm<br />

Org. enhet: Utredning<br />

Tlf: 23493053<br />

Arkivkode: 512<br />

SVAR PÅ KUNNGJØRING OM OFFENTLIG ETTERSYN - FORSLAG TIL<br />

OMRÅDEREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING - FILIPSTAD<br />

Bymiljøetaten (BYM) viser til deres brev datert den 09.02.2012. Områdereguleringen av Filipstad har stor<br />

betydning for utviklingen av <strong>Fjordbyen</strong>, og er viktig for byutviklingen i Oslo generelt. Bymiljøetaten (BYM) er<br />

en stor etat som har ansvar utbygging og forvaltning av gater og byrom, friområder og idrettsanlegg og er derfor<br />

en sentral aktør i planleggingsarbeidet. BYM er spesielt opptatt av at nye utbyggingsområder skal ha en høy<br />

miljøprofil, og uttalelsen vil ha et spesielt stort fokus på å sikre gode miljøløsninger. Høringsuttalelsen inneholder<br />

en generell del med overordnede kommentarer og en mer spesifikk del med kommentarer knyttet til de ulike<br />

fagfeltene til BYM.<br />

Generelt:<br />

Oslo har en politisk målsetting om at direkte klimagassutslipp skal reduseres med 50 % i forhold til 1990-<br />

nivå innen 2030 (Jf. I bystyrevedtak av 2005). Statistikk fra 2005 og frem til i dag viser at vi går i feil<br />

retning. Utvikling av nye byområder må derfor ha meget stort fokus på hvordan klimagassutslipp kan<br />

minimaliseres. Høringsdokumentene foreslår overordnede føringer knyttet til fotgjengere, syklister,<br />

parkering (strengeste norm) og kollektivtrafikk. Størst mulig del av <strong>Fjordbyen</strong> skal være bilfri og med<br />

byggetekniske løsninger som Smart Grid m.m. Elementer som bør vektlegges er bl.a:<br />

o Fjordbytrikken må realiseres og ikke erstattes av bussforbindelser<br />

o Aktivitetsmuligheter for alle aldre må være tilgjengelig for å redusere behovet for reise ut av<br />

området med bil.<br />

o Barnehage- og skoleveier må utformes slik at de gir barn og foreldre trygghet med tanke på å<br />

redusere behovet for bilbruk<br />

o Gatetun etableres ikke med parkeringsmuligheter – all parkering etableres i parkeringshus<br />

perifert av boområdene<br />

o Grønn eller utslippsfri mobilitet må være det bærende prinsipp for hvordan man kommer seg<br />

rundt i området, både for beboere og for de 7750-9900 arbeidsplasser som er stipulert til å bli<br />

etablert.<br />

Ny Folkehelselov skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale<br />

forskjeller. Mye av grunnlaget for god helse i oppveksten og gjennom livsløpet legges i tidlige barne- og<br />

ungdomsår. Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge<br />

sykdom og skader, og utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot<br />

helsetrusler og som fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Folkehelseutfordringer skal<br />

inngå som grunnlag for kommunal planstrategi. Blant de mange levekårsfaktorene som påvirker helse og<br />

fordeling av helse, spiller bolig og bomiljø en viktig rolle. Nabolagskvalitet blir koblet til trivsel og<br />

Bymiljøetaten Besøksadresse: Telefon: 02 180 Bankgiro: 1315.01.03376<br />

Hollendergata 5 Telefaks: 23 49 30 09 Org.nr: NO 996 922 766<br />

Postadresse:<br />

Postboks 9336 Grønland E-post: postmottak@bym.oslo.kommune.no<br />

0135 OSLO Internett: www.bym.oslo.kommune.no<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 157


trygghet, og studier viser at levekårsforbedringer i et boligområde styrker den psykiske helsen til de som<br />

bor der. Den blå-grønne struktur som ligger i planforslag må ikke inngå som arealreserver til offentlige<br />

bygg. Det er derfor viktig at;<br />

o Bomiljø må skjermes for støy og lokal luftforurensning<br />

o Utforming av byrommene/korridorer må gjøres slik at det blir attraktivt og lettvint å bevege seg<br />

der til sykkel eller til fots<br />

o Mennesker prioriteres fremfor biler<br />

Trygghet for befolkningen som bor og ferdes på Filipstad må ivaretas.<br />

o Ved utforming av Filipstad må det etableres trygge korridorer for barn til å ferdes rundt på<br />

området. Barrierer må unngås ved at disse enten senkes eller at det etableres grønne<br />

«broforbindelser».<br />

o Barn settes i høysete – barnevennlig oppvekstmiljø<br />

Klimadata må være av nyere dato. CIENS-rapport 1-2007 om «Tilpasninger til klimaendringer i<br />

Osloregionen» og de prognoser som ble lagt til grunn den gang, har endret seg. Arealplanlegging er ofte<br />

basert på historiske data. Her vises til at bl.a. data for Filipstad knyttet til vindforhold er tall fra 2005. Det<br />

er behov for å innhente mer informasjon fra Meteorologisk institutt om forventet nedbør, vind og<br />

temperaturer for de kommende år slik at det er mulig å inkludere «forventet vær» i planleggingen. Dette<br />

inkluderer styrtregn, med erfaring fra København og byer i Norge med vann på “ville veier”.<br />

Retningslinjer om behandling av luft i arealplanlegging er under utarbeidelse av Klima- og<br />

forurensningsdirektoratet. Den vil sannsynligvis være vedtatt innen planene i Fillipstadområdet skal<br />

begynne å realiseres. Disse retningslinjene bør nevnes i plansaken.<br />

Transportøkonomisk institutt har nylig undersøkt NO2 utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer<br />

(rapport 1168/2011). Rapporten viser at utslipp av NOx i virkelig trafikk vil under gitte forhold være<br />

betydelig høyere enn det tallet som framkommer i typegodkjenningsregistret. Videre utgjør den skadelige<br />

NO2-komponenten en høyere andel enn en tidligere har vært klar over. Det er utslippsfaktorene for<br />

dieselkjøretøy som er underestimert. Disse resultatene vil kunne ha betydning for de beregnede<br />

konsentrasjonene og utbredelsen av luftforurensning for de alternativene som er beregnet i<br />

konsekvensutredningsrapporten “ Vurdering av luftkvalitetskonsekvenser” 2011 (CIVITAS).<br />

Framskrivninger basert på de nye tallene viser en beskjeden forbedring i NO2-utslippene frem mot 2025 i<br />

forhold til dagens situasjon. Rapporten konkluderer med at det er sannsynlig at grenseverdiene for NO2<br />

blir overskredet også i 2025.<br />

Samferdsel:<br />

BYM har ansvar for å forvalte de kommunale offentlige arealene beskrevet i Områdereguleringsplan for<br />

Filipstad. Dette medfører at BYM skal godkjenne alle byggeplaner, inklusiv belysningsplaner, for de<br />

kommunale offentlige arealene. Planene skal ha en kvalitet som er i tråd med Oslo kummenes normer og<br />

regler, og løsningene som velges for by- og gaterommene må sikre at tiltenkt funksjon og kvalitet kan<br />

opprettholdes over tid. På det plannivået vi nå befinner oss er det for detaljert å legge føringer i<br />

reguleringsbestemmelsene som bl.a. beskriver hvor stort innslag av naturstein og hvor grønt by- og<br />

gaterommene skal være. Kvalitetsprogrammet (KVP) for Filipstad beskriver forslag til kvalitetsstandard<br />

og foreslår kvalitetsnivå på de ulike byrommene i Filipstadplanen. KVP skal kun være retningsgivende og<br />

kommer til anvendelse ved utarbeidelse og behandling av byggeplaner. Å beskrive deler av disse<br />

retningsgivende kvalitetene i reguleringsbestemmelsene og dermed gjøre dem juridisk bindende mener vi<br />

er galt i en områdereguleringsplan. Detaljene må fastsettes i byggeplanene, når vi har mer inngående<br />

informasjon rundt bl.a. setningsproblematikk og eksisterende samt nye konstruksjoner under bakken, etc.<br />

Detovennevntegjelderspesieltreguleringsbestemmelseneunder§7ogdelerav§8.<br />

ReguleringsbestemmelsenemågjøresomslikatkvalitetenebeskrevetiKVPerretningsgivendeogikke<br />

juridiskbindendepådettenivået.<br />

Som drift- og vedlikeholds ansvarlig av de fremtidige arealene hvor det foreslås å gjennomføre plan- og<br />

designkonkurranser må BYM trekkes med tidlig i prosessen ved utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget.<br />

I Huitfeldts gates forlengelse reguleres det en gågate med 21,5 meters bredde, hvor 7 meter er satt av til<br />

trikketrase. På reguleringskartet (S1) vises det to kurver på trikkelinjen, for å få den forskjøvet vest i<br />

gaten. Dette må unngås. Videre er det viktig å påpeke at utformingen av arealene trikken berører vil<br />

kunne påvirkes av tiltak for å oppnå akseptabel sikkerhet rundt en trikketrase.<br />

2<br />

Det vises til en bredde på 2,5 meter på kollektivholdeplasser. Dette er minimumsnormen for holdeplasser.<br />

Med den tenkte bruken av kollektiv på Filipstad, må bredden på holdeplassene økes. I en<br />

områdereguleringsplan bør ikke bredden på kollektivholdeplassen være så absolutt, men det må settes av<br />

nok areal til høystandard holdeplass med lehus.<br />

Lang tunnel har konsekvenser lengre vest på Frognerstranda, noe som er underkommunisert i<br />

framstillingen. Det sies at en lang tunnel på E18 og ivaretakelse av 10 meter bred havnepromenade langs<br />

Frognerstranda medfører utfyllinger i sjø langs Frognerstranda på 3,8 daa. Dette er slik vi leser det<br />

innenfor planens avgrensning. Hvor stor en eventuell utfylling blir videre, som følge av etablering av lang<br />

tunnel må også beskrives.<br />

På side 112 i planbeskrivelsen står det at Plan- og bygningsetaten (PBE) har samarbeidet med bl.a. BYM<br />

i forbindelse med utarbeidelse av Kvalitetsprogrammet (KVP). Det er riktig at BYM har deltatt i en<br />

prosess som har pågått i ca. 1,5 år, men vi ser at viktige innspill har blitt neglisjert i det fremlagte<br />

plandokumentet. BYM har gjennom hele denne prosessen fått inntrykk av at KVP skulle være et<br />

omforent program, og synes det er lite tilfredsstillende at PBE på tampen av en så lang prosess gjør KVP<br />

til sitt eget dokument. Dette må i så fall stå tydelig i planbeskrivelsens kap. 9.8.1.<br />

Det beskrives at varelevering på gangareal kan tillates innenfor gitte tidssoner i bl.a. felt HP5. Vi kan ikke<br />

finne felt HP5 på reguleringskartet, og lurer på hva som menes.<br />

I forbindelse med belysning av kommunalt offentlige arealer skal BYM godkjenne belysningslanen. Dette<br />

må innarbeides i reguleringsbestemmelsenes § 4.13. Det er viktig at det ikke legges juridiske føringer i<br />

reguleringsbestemmelsene ang. belysning uten at dette er godkjent av BYM.<br />

På side 153 beskrives trafikksikkerhetskonsekvenser i forbindelse med trikk i bl.a. Huitfeldts gates<br />

forlengelse. I forbindelse med det videre arbeidet må det utføres en risikoanalyse på hele trikketraseen på<br />

Filipstad.<br />

I kap. 11.8.5 beskriver PBE at det anbefales at transport av snø skal unngås og at snø skal håndteres<br />

lokalt. Dette skal skje gjennom at snøen skal samles opp og benyttes til landskapsforming, evt. tømmes i<br />

den foreslåtte pollen (hvor vannet renses før det renner ut i vannet). BYM anbefaler ikke å fjerne snø fra<br />

gater og byrom, for å lage små lokale “snødeponier”. Kravene for kontrollert avrenning er strenge på<br />

dette feltet. BYM anbefaler heller ikke å lage et “sjødeponi med rensing” i den foreslåtte pollen. Til det er<br />

arealet for lite og uegnet for den slags aktivitet.<br />

Det sies at inntil Fjordtrikken er etablert, foreslås en høyere parkeringsdekning enn Oslo kommunes<br />

parkeringsnorm for tett by. BYM mener at dette ikke må knyttes spesifikt opp mot Fjordtrikken men det<br />

generelle kollektivtilbudet. Gjennom å tillate en høyere parkeringsdekning i påvente av en Fjordtrikk, kan<br />

man risikere at det tilrettelegges for større parkeringskjellere i de ulike bygeområdene. Å reversere dette<br />

vil bli vanskelig. Hvis det skal tillates større parkeringsdekning må det være midlertidige p-plasser på<br />

terreng, som raskt og enkelt kan fjernes avhengig av hvor langt i byggingen av Filipstad man har kommet.<br />

I forbindelse med §5 Dokumentasjonskrav er det en beskrivelse av hva bl.a. en byggeplan bør inneholde.<br />

Det må stå at BYM skal godkjenne alle byggeplaner som omhandler kommunale offentlige parker, by- og<br />

gaterom .<br />

I §7.5 Adkomst til Kongen refereres det til S14. Vi lurer på om det er S15 som er riktig. Dette bør rettes<br />

opp.<br />

I forbindelse med felt HP4 er de seks ytterste meterne definer til gangareal / kai (S18). BYM mener S18<br />

bør avsluttes i god avstand, minimum 10 meter fra den kommende brua fra Tjuvholmen. Dette for å få<br />

reguleringsformål HP4 også på det arealet hvor havnepromenaden fra Tjuvholmen kobler seg på<br />

Filipstad.<br />

I §7.14 Filipstad allé sier reguleringsbestemmelsene at det skal etableres minimum 10 meter brede<br />

fotgjengeroverganger ved de tre allmenningene som krysser Filipstad allé. Dette må fjernes fra<br />

reguleringsbestemmelsen da bredden på og plassering av fotgjengeroverganger ikke er et<br />

reguleringsmessig formål, men et fremkommelighets- og trafikksikkerhetsaspekt.<br />

I §7.16 Kaikant av havnepromenaden (S18) bør det også stå, som det gjør i §7.6, at det ikke tillates<br />

oppsatt inngjerdinger.<br />

Felt P2 er foreslått som et kombinert formål. BYM kan ikke anbefale denne kombinasjonen og ber om<br />

reguleringsformålet er gatetun.<br />

Reguleringskart for vertikalnivå 1 (under grunnen), reguleres det inn teknisk kulvert i deler av<br />

Huitfeldtsgates forlengelse, gjennom Aligata og opp Framnesallmenningen. Det å tilrettelegge for en<br />

felles infrastrukturkulvert mener vi er fornuftig. Vi mener likevel at konflikten mellom en regulert teknisk<br />

3<br />

Side 158<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


kulvert på vertikalnivå 1 og intensjonene om et sammenhengende parkeringskjellersystem under bakken<br />

på Filipstad må beskrives. Ved å tilrettelegge for en så fastlagt trase legges det muligens begrensninger<br />

for evt. vegetasjon på bakkenivå. Vi foreslår at reguleringskartet for vertikalnivå 1 viser en større sone for<br />

hvor infrastrukturkulverten kan etableres, for å oppnå mer fleksibilitet. Det må videre i prosessen laget en<br />

plan for vertikalnivå 1 for å få en mest mulig samkjørt bruk av dette arealet.<br />

Idrett:<br />

I planen er det tilrettelagt for arealer til idrettsformål slik det generelt er beskrevet i planbeskrivelsen pkt.<br />

11.5.9: «I tilknytning til skole og barnehager reguleres det areal til etablering av flerbrukshall/ idrettshall/<br />

svømmehall direkte vest for Aliplassen» og «at flerbrukshall, skole med idrettsplass, friområder og<br />

barnehager innenfor gangavstand vil gi godt tilbud til barn og unge.<br />

o I utkast til reguleringsbestemmelsene § 4.4 refereres det imidlertid til at «Idretts-/flerbrukshall<br />

og/eller svømmehall skal ikke overstige 1 700 m² BRA pr. delområde». Vi antar at det her ikke<br />

er ment at det skal innpasses Idretts-/flerbrukshall og/eller svømmehall i hvert av delområdene,<br />

men at det her er ment at disse funksjoner skal kunne etableres innenfor planområdet – noe som<br />

også fremgår av resten av planbeskrivelsen.<br />

Iht. Plan for idrett og friluftsliv er det store behov for flerbrukshaller i de sentrumsnære områdene. BYM<br />

er likevel av den oppfatning at det er tilstrekkelig kapasitet med en flerbrukshall og en svømmehall i<br />

området. BYM reagerer imidlertid på det areal som er lagt inn for henholdsvis flerbrukshall og<br />

svømmehall. En standard flerbrukshall er vanligvis på ca. 2000m2 BRA. En flerbrukshall med noe<br />

utvidede funksjoner som servering og evt. andre tilbud bør minimum være på dette nivå.<br />

Dersom § 4.4 er ment å forstå alternativt slik at flerbrukshall og svømmehall til sammen ikke skal<br />

overstige 1700m2 BRA, så er dette areal vesentlig for lite. Svømmehall og flerbrukshall krever til<br />

sammen ca. 3500m2 BRA.<br />

Friluft:<br />

Sett i forhold etablering av grøntstruktur, vurderer BYM områdeplanens hovedalternativ som mest<br />

fordelaktig. Forslaget gir en bedre løsning for Brannskjærparken og for Framnesallmenningen som en<br />

viktig moderne fjordpark, og for sammenhengen med øvrig grønnstruktur i Oslo. Både arealmessig og<br />

formmessig er forslaget bedre for grønnstrukturen. Det gir et bedre grunnlag for etablering av<br />

vegetasjonskorridorer.<br />

I § 13.2 punkt 1 må det tilføyes følgende; Anlegget skal tildekkes når det ikke er i aktiv bruk. Ved funn<br />

av de mest problematiske artene skal masser kjøres til spesialdeponi for deponering. Temaet bør<br />

håndteres i miljøoppfølgingsprogrammet for det enkelte delområde og beskrives i § 4.16.5.<br />

Eika i Munkedamskrysset utgjør en «utvalgt naturtype» etter Naturmangfoldloven. Eika med rotsone<br />

fram til dagens g/s- vei bør sikres i plankartet med hensynssone grønnstruktur. For øvrig etter forslag om<br />

bestemmelser til eika.<br />

Det er ikke synliggjort at det biologisk viktige treet langs Framnesallmenningen må felles ved variant K2<br />

da fjordtrikken er foreslått forlenget opp langs Framnesveien. Dette må synliggjøres.<br />

I kvalitetsprogrammets kap. 3.7.2 hører ikke følgende inn under biologisk mangfold, og bør strykes; i pkt.<br />

5 bør “helsemessig risiko” styrkes, hele pkt. 6 bør strykes. I kapittelet bør det innarbeides et pkt. som sier<br />

at man må “unngå spredning av fremmede arter ved massehåndtering”.<br />

BYM stiller spørsmål til VPOR sitt faglige nivå. Vi mener det på de offentlige kommunale arealene bør<br />

lages en overordnet plan for vegetasjon og treplanting.<br />

Bebyggelsen som foreslås i felt P1 må være et formmessig/ arkitektonisk element om den skal innspasses.<br />

Ellers bør funksjonene plasseres i Hjortnesbuen.<br />

Generelt er det en problemstilling at krav til brannbil, manglende kjøreadkomster, varelevering,<br />

renovasjon etc , som ikke er løst på et overordnet nivå ender på regulert grønnstruktur. Om det er relevant<br />

bør det sikres gjennom områderegulering.<br />

Prinsipplan for overvannshåndtering bør skille mellom overvann som ledes gjennom infiltrering i grunn<br />

og det som skal ledes i rør.<br />

Bymiljøetaten er positiv til bruk av GAF, men metoden virker ikke godt nok bearbeidet i bestemmelsene<br />

og kvalitetsprogrammet. For GD- allmenningen er det ikke overenstemmelser mellom føringer i<br />

kvalitetsprogrammet og i reguleringsbestemmelser. Samferdselsformål har i utgangspunktet liten<br />

fleksibilitet i utformingen av overflaten, men for øvrige arealer er det flere ulike løsninger å forholde deg<br />

til ved bruk av GAF. Vi foreslår at GAF tas i bruk for arealer for bebyggelse. Vi har i tillegg følgende<br />

forslag til endringer (rød skrift) for «Infoboks – grønn arealfaktor GAF» fra kvalitetsprogrammet.<br />

DELFAKTOR TYPE VEGETASJON FORKLARING Utdyping<br />

Blågrønne areal<br />

1,0 Gress (naturlig vegetasjon<br />

og eks eng har høyere<br />

gjennomtrenglighet enn<br />

gress) på bakken<br />

0,9 Beplantning på<br />

lokk/tak/terrasser<br />

0,7 Beplantning på<br />

lokk/tak/terrasser<br />

Areal dekket med vegetasjon som er<br />

sammenhengende med grunnen.<br />

> = 800mm dypt<br />

200mm < 800mm dypt<br />

0,6 Grønne tak < 200mm dypt. Vegetasjon på tak med<br />

beplantning som tåler tørke.<br />

1,0 Vann (dammer, bekker, Som fins mer enn 6 mnd i året.<br />

diker osv).<br />

Trær, busker og planter<br />

0,7 Trær 0,7 av 25m² pr tre, stammeomkrets >30 cm.<br />

0,5 0,5 av 25m² pr tre, stammeomkrets 20 – 30cm.<br />

0,3 0,3 av 25m² pr tre, stammeomkrets 16 –<br />

20cm.<br />

0,2 Busker 0,2 av 5 m² pr busk med høyde over 2 m<br />

0,5 Klatreplanter på vegger Vertikal beplantning (høyde*bredde = areal)<br />

Kommentarer: Det er krona på treet og tetthet i bladverket som er avgjørende for treets funksjon i<br />

forhold til overvann. Voksent håndterer mye mer vann enn et nyplantet tre. Det er også stor forskjell<br />

ifht hvilket treslag du velger. Her er kroneform og kroneprojeksjon viktig bestemmende faktorer (<br />

og ikke stammeomkrets ved planting). Det er uklart for BYM om dette skal inkludere eksisterende<br />

trær eller bare nyplanting.<br />

Dekker<br />

0,0 Tett dekke Asfalt og betong som ikke har noen<br />

gjennomtrengelighet for overvann eller<br />

vekstmuligheter.<br />

0,2 Hard flate med fuger Delvis heldekkende flate, gjennomtrengelig<br />

for overvann og luft men ikke for beplanting.<br />

0,4 M Åpen til halvåpen hard<br />

flate<br />

0,2 Oppsamling og<br />

fordrøyning av overvann<br />

0,1 Avrenning til permeable<br />

flater<br />

Gressarmert betong eller naturstein, permeabel<br />

asfalt – kan kanskje fungere på private<br />

adkomster, men vanskelig ifht drift, grus,<br />

singel eller sand med høy gjennomtrengelighet<br />

for overvann.<br />

Det gis tileggsfaktor for overvann som samles<br />

i dam eller magasin. Vannet skal kunne<br />

pumpes og anvendes på tomten.<br />

Kommentarer: Siste setning bør strykes.<br />

Avrenning fra tette flater til permeable flater i<br />

området.<br />

Støy- og luftforurensning:<br />

Generelt når det gjelder vurdering av støy og luftkvalitet forutsetter vi at dette baserer seg på<br />

retningslinjen T-1442 om behandling av støy i arealplanlegging samt nasjonale mål for luftkvalitet.<br />

Lang tunnel, alternativ L2, vil gi størst mulig avstand fra området hvor det i dag er tett bebyggelse og<br />

hvor det planlegges ny bebyggelse i planområdet. Dette vil redusere påvirkning fra luftforurensning og<br />

5<br />

4<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 159


støy. Slik området er i dag, hvor E18 ikke er i tunnel, vil dette være lite egnet for følsom bebyggelse som<br />

skole, barnehage og boliger. Dette påpekes også i planbeskrivelsen. Uansett bør det unngås å plassere<br />

bebyggelse som er følsom for forurensning i den vestlige delen av planområdet, spesielt hvis alternativet<br />

med kort tunnelforlengelse velges.<br />

Miljø:<br />

Bemerkningene under er rettet mot kvalitetsprogrammet<br />

Pkt. 1.2 Innledning. Det vises til nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp. Her burde Oslo<br />

kommunes mål legges inn som en erstatning for de nasjonale målene, for eksempel, “det skal ikke være<br />

utslipp fra stasjonær energi fra 2020”. Se ellers Byøkologisk program (BØP) delmål 1.1.<br />

I pkt. 1.2 står det videre "en konsentrert bebyggelse eller høy tetthet bidrar til... etablering av<br />

grønnstruktur som bidrar til biologisk mangfold.” Planlegging med konsentrert bebyggelse i en tett by<br />

sammenheng vil utfordre biologisk mangfold innenfor det bebygde området, og det reiser et behov for<br />

innovasjon i bygningsintegrert grønnstruktur som kan fremme biologisk mangfold.<br />

I pkt.1.3 Føringer for vedtatte overordnede plandokumenter angir alle føringer for planarbeider.<br />

Kommuneplanen, Fjordbyplanen, Fjordbyvedtaket og Byøkologisk program. Disse er beskrevet i<br />

planbeskrivelsen for områdereguleringen. Andre plandokumenter bør vurderes inkludert her, spesielt på<br />

grunn av de svært ambisiøse målformuleringer i Fjordbyplanen mht. klimagassutslipp og energibalanse.<br />

Andre aktuelle vedtak inkluderer Handlingsprogram for Fremtidens byer Oslo og Overordnet<br />

miljøoppfølgingsprogram (OMOP) for <strong>Fjordbyen</strong>.<br />

I pkt. 1.3 Revisjon av programmet "Forhandlingene om utbyggingsavtalene må også forventes å utløse<br />

revisjon av kvalitetsprogrammet. Deretter bør programmet revideres etter behov av<br />

gjennomføringsorganisasjonen." Gitt det forventede tidsperspektivet for utbygging av planområdet bør<br />

det vurderes mer forpliktende innhold om revisjonskrav og -frekvens. Oslos klimamål vil helt sikkert<br />

fortsette å utvikle seg i fremtiden. Et spørsmål er hvordan utbyggers behov for forutsigbarhet kan<br />

håndteres når det legges opp til revisjon av kvalitetsprogrammet.<br />

I pkt.1.3 Aktørenes ansvar – “Den enkelte utbygger har selv ansvar for å ivareta miljøambisjoner, mål og<br />

krav angitt i kvalitetsprogrammet i sine utbyggingsprosjekter og sørge for at utbyggingsorganisasjonen<br />

har miljøstyringssystemer tilpasset dette. Dette gjelder både under planlegging, prosjektering, utbygging<br />

og drift.” BYM har følgende spørsmål ift. punktet:<br />

o Hvordan skal utbyggeren videreføre ansvar for å ha miljøstyringssystemer i driftsfasen, og hvem<br />

er det som skal overta ansvaret etter at leiligheter blir solgt<br />

o Dersom en utbygger motsetter seg krav som overstiger krav som forekommer i tekniske<br />

forskrifter, hvordan skal dette håndteres Dersom kommunen har begrenset hjemmel innenfor<br />

PBL og ikke har mulighet å stille slike krav, bør aktuelle punkter identifiseres og håndteres med<br />

andre virkemidler. Slike krav må identifiseres tidlig slik at de kan nedfelles i salgsavtaler<br />

mellom grunneier og utbygger.<br />

I pkt. 1.3 Miljøstyringssystem – “Utbygger skal sørge for at egne selskaper, underselskaper og<br />

leverandører har miljøstyringssystemer (som baseres på hovedelementene i ISO 14001 eller<br />

tilsvarende)”. Kravet vil ikke kunne følges opp overfor alle utbyggers underselskaper og leverandører.<br />

Her bør det kreves at miljøstyringssystemet baseres på hovedelementene i ISO 14001, Miljøfyrtårn eller<br />

tilsvarende.<br />

Pkt. 2.2 Filipstad i 2012. Grønnstruktur - Punktet bør omdøpes til "Blågrønn struktur" og utvides slik at<br />

det inkluderer landbasert fauna og marint biologisk mangfold.<br />

Pkt. 3.1.1 - Filipstad skal utvikles som et bærekraftig område med bymessig tetthet. Etter “Sambruk av<br />

uteareal, parkerings- og økonomiarealer", foreslår BYM følgende nye punkter:<br />

o "Bruk av utvalgte gaterom til uteopphold og rekreasjon"<br />

o “Bruk av takflater til oppfyllelse av deler av utearealbehovet i området.”<br />

o “Parkeringsarealer bygges fleksibelt slik at de kan omdisponeres til annet bruk dersom det viser<br />

seg å være aktuelt – Det skal ikke bygges parkering til dekning av parkeringsbehov utenfor<br />

planområdet.”<br />

Som en ny indikator til 3.1.1 foreslås følgende: “Andel grunnflate i planområdet viet til motorisert<br />

transport (ekskludert elektriske sykler o.l.)”<br />

Pkt. 3.1.3 Lokalt dekkende handel, service og sosial- og kulturell infrastruktur. BYM foreslår en ny<br />

indikator, “Andel barn fra planområdet som går i barnehage som er innenfor planområdet”.<br />

Pkt.3.2 Transport. Her under "overordnede føringer" bør kravet i pkt 2.6.4 i bystyrets behandling av<br />

Fjordbyplanen legges også til grunn (den gjelder generelt for hele planen, ikke bare for arealeffektivitet<br />

hvor det allerede er inkludert) "Salgsavtaler skal inneholde tydelige miljøkrav, deriblant mål om<br />

nullutslipp av klimagasser.(Fjordbyplanen 2.6.4)".<br />

6<br />

BYM foreslår følgende nye tiltak til pkt. 3.2.3:<br />

o "legge til rette for lading av elektriske sykler på alle boligeiendommer og næringslokaler, og<br />

o "sykkelinfrastrukturen i planområdet utformes slik at den kan holdes måket i vinterhalvåret."<br />

BYM foreslår følgende nye indikatorer til pkt 3.2.3:<br />

o Antall sykkelulykker per år innenfor planområdet.<br />

o Antall sykkeltyverier og hærverk per år innenfor planområdet<br />

Pkt. 3.2.4 Oppnå tilfredsstillende luftkvalitet og støyforhold på Filipstad. BYM foreslår et nytt tiltak som<br />

erstatter punktet om "bufferbebyggelse" - "Bebyggelsen langs gater åpnet for motorisert transport<br />

utformes for å best mulig etablere støyskjerming"<br />

Pkt. 3.3.2 Det etableres lune (vind), stille (støy) og solrike soner i by- og gaterom. Filipstad utformes med<br />

hensyn til forventede klimaendringer. BYM mener hensyn til forventede klimaendringer bør skilles ut<br />

som et eget punkt i kvalitetsprogrammet. Under Forslag til tiltak står det, “Landskap skal utformes og<br />

materialer velges for å håndtere økt nedbør og havstigning. BYM foreslår følgende tilleggs punkter i<br />

forhold til klimatilpasning,<br />

o "Lokal overvann skal håndteres i størst mulig grad ved bruk av grønn infrastruktur, herunder<br />

grønne tak, regnbeds osv.". Punktet støttes av BØP 5.4, 5.4.3, og 1.5.1<br />

o "Bygninger og anlegg innenfor planområdet skal være robust ift prognoser om klimaendringer<br />

ved overstiging av 2-gradersmålet for global oppvarming." (Her bør klimatilpasningsstrategier<br />

og ROS analyser gjort i Storbritannia og Nederland brukes til inspirasjon i Oslo)<br />

o "Det utarbeides en overordnet plan for overvannshåndtering i området som tar høyde for<br />

klimaendringer og inkluderer bruk av permeable flater, planlagte flomveier integrert med<br />

grøntstruktur og økt stormflo"<br />

o "Bygningsintegrert vegetasjon, gatetrær og beplantning i uterom skal brukes for å dempe "urban<br />

heat island effekt" i planområdet". Siste punktet vil bl.a. bidra til redusert energibruk til<br />

avkjøling i sommerhalvåret.<br />

Pkt. 3.3.3 Det legges til rette for valg av løsninger for by- og gaterom som opprettholder funksjon og<br />

kvalitet over tid" foreslås endret til, "Det skal velges løsninger for by- og gaterom som er i tråd med<br />

nullutslippsmålet for <strong>Fjordbyen</strong> og som opprettholder funksjon og kvalitet over tid." Dette innebærer en<br />

tolkning av Bystyrets formulering, "Utbyggingen av <strong>Fjordbyen</strong> skal baseres på miljøvennlige og<br />

fremtidsrettede bygg, med lavt energiforbruk og uten utslipp av klimagasser" hvor utslipp fra anlegg er<br />

inkludert.<br />

Pkt.3.6 Energi. Under Bakgrunn og overordnede føringer står punkt 2.4.2 fra Fjordbyplanen,<br />

“Utbyggingen av <strong>Fjordbyen</strong> skal baseres på miljøvennlige og fremtidsrettede bygg med lavt<br />

energiforbruk og uten utslipp av klimagasser. BYM tolker kravet slik at Oslo skal bruke sine muligheter<br />

for å fremme etablering av bygninger med energibruk lavere enn det er krevd i tekniske forskrifter. Det er<br />

pdd. ikke innenfor plan- og bygningsmyndigheters hjemmel å kreve en strengere energistandard enn det<br />

som er nedfelt i TEK. Det betyr at kravet må forankres i salgsavtaler for å kunne sikre oppfyllelse av<br />

vedtaket. BYM mener det står uklart i kvalitetsprogrammet hvilke punkter kommunen vil kunne kreve<br />

gjennomført, og hvilke punkter vil måtte forankres i salgsavtaler for å kunne sikres.<br />

Pkt.3.6.2 "Filipstad skal dekke en stor del av sitt energibehov med fornybar energi, og i størst mulig grad<br />

være selvforsynt med energi" - BYM mener at vanskelighetene som har viste seg ifm innledende arbeid<br />

med etablering av en sjøvarmeløsning utgjør en stor risiko for at målsetningen om "balanse i stasjonær<br />

energibruk og lokal energitilgang" ikke vil oppnås. En aggressiv oppfølging av målsetningen om lavt<br />

energibruk vil bidra til en del av løsningen. Karrestrukturene i planforslaget har en gradvis helling mot<br />

sør, noe som er heldig i forhold til fangst av solenergi. Ellers er muligheter for bygningsintegrert<br />

energiproduksjon lite utviklet i planillustrasjonene. Det bør gjennomføres volumstudier som tar<br />

utgangspunkt i "solar envelope" prinsippet (http://www-bcf.usc.edu/~rknowles/sol_env/sol_env.html, og<br />

http://en.wikipedia.org/wiki/Solar_access), hvor mulighet for fangst av solenergi optimaliseres i<br />

volumutformingen. Likeledes bør det gjennomføres studier hvor vindhastigheter i planområdets<br />

mikroklima vurderes utnyttet til lokal vindenergiproduksjon. Det bør tillegges et nytt tiltak som heter,<br />

"Planlegging av bygningsvolumer skal legge til rette for bygningsintegrert energiproduksjon, enten i<br />

utbyggingsperioden eller i fremtiden."<br />

Pkt. 3.6.4 Klimagassutslipp for stasjonær energibruk skal minimeres". BYM påminner at Bystyret har<br />

vedtatt at det skal ikke være utslipp fra stasjonær energibruk i Oslo etter 2020. Dette er nedfelt bl.a. i<br />

BØP pkt. 1.1.1. Sett mot vedtaket i BØP er formuleringen i punktet for svak. BYM foreslår at punktet<br />

erstattes med, "Det skal ikke være klimagassutslipp fra stasjonær energibruk i området". Tiltaket om<br />

gjennomføring av klimagassregnskap vil i seg selv ikke oppfylle målet. Det bør suppleres med, "Det skal<br />

velges klimanøytrale energiforsyningsløsninger i planområdet.<br />

Pkt. 3.7 Blågrønn struktur. Blant Bakgrunn og overordnede føringer står det, “Alt overvann skal<br />

fortrinnsvis tas hånd om lokalt, dvs. gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller på annen måte<br />

utnyttes som ressurs, slik at vannet naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensingsevne<br />

utnyttes. (Overvannshåndtering, en veileder for utbygger. VAV 2011) BYM mener det er en flott<br />

formulering, men stiller spørsmål til om det er riktig å inkludere det som en føring når BØP, som er<br />

7<br />

Side 160<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


vedtatt av Bystyret, omhandler samme temaet i punkt 5.4.3. Det bør vurderes tilføyet innhold fra BØP<br />

1.5.1 om klimatilpasning.<br />

3.7.1 Filipstad skal ha en rik grønnstruktur. Forslagene til tiltak er langt på vei gode<br />

klimatilpasningstiltak uten at det er synliggjort. Se ellers kommentar til pkt 3.3.2.<br />

I handlingsplan for Framtidens byer Oslo som er vedtatt av Bystyret står det bl.a. at "de indirekte<br />

klimagassutslippene fra Oslos innbyggere skal være så lave som mulig." BYM påpeker at bruk av mat<br />

utgjør en vesentlig del av innbyggernes klimafotavtrykk. BYM foreslår at det tilføyes følgende nye tiltak<br />

til pkt 3.7.1:<br />

o "Det legges til rette for miljøriktig skjøtsel av uteområdene i planområdet"<br />

o "Det etableres arealer til parsellhagedyrking som tilsvarer den forventede etterspørselen blant<br />

husholdninger som skal etableres i planområdet. Parsellhager kan med fordel etableres på<br />

takflater."<br />

o "Det inkluderes et hyppig innslag av nyttevekster i felles utearealer og grønnstruktur i<br />

planområdet"<br />

Pkt. 3.7.3 Overvann håndteres lokalt. Pkt. 3.7.3 bør bedre synliggjøre behov for at planområdet skal være<br />

robust mot klimaendringer i fremtiden. Andre indikatorer som bør vurderes under pkt. 3.7.3 er:<br />

o Avrenningsvolum og<br />

o Avrenningshastigheter ved ekstrem nedbør.<br />

Pkt. 3.7.4 Sikre god vannkvalitet og unngå forurensing av fjordbassenget. Punktet foreslås utvidet til,<br />

"Rensing av overvann basert på bruk av vegetasjon og naturlige filtreringsprinsipper"<br />

Pkt. 3.7.6 Rydding av snø skal i størst mulig grad håndteres lokalt. Punktet kunne vurderes slått sammen<br />

med håndtering av overvann. Begge omhandler håndtering av nedbør, og prinsipplanene vil ha en god del<br />

innholdsmessig overlapp. Bør det lages en prinsipplan som gjelder for begge deler<br />

Pkt. 3.8 Materialbruk for bebyggelse og anlegg. Bakgrunn og overordnede føringer. Her bør Bystyrets<br />

vedtak, "Utbyggingen av <strong>Fjordbyen</strong> skal baseres på miljøvennlige og fremtidsrettede bygg, med lavt<br />

energiforbruk og uten utslipp av klimagasser" tilføyes listen. Utslipp av klimagass fra bygg kommer både<br />

i driftsfasen, i forbindelse med stasjonær energibruk og vedlikehold, og i produksjonsfasen i forbindelse<br />

med råvareuttak og fremstilling av bygningsmaterialer. Ellers er føringen synlig blant målene som følger.<br />

Bemerkningene under er rettet mot reguleringsbestemmelsene:<br />

§4.2.1 "Lokalklimatiske hensyn som sol og lysinnslipp samt vindforhold, skal legges til grunn for<br />

lokalisering av høy bebyggelse." BYM foreslår at punktet avsluttes med "lokalisering av bebyggelse" slik<br />

at det gjelder for all bebyggelse, ikke bare høy bebyggelse.<br />

§ 4.2.2 Lokalisering av formål. “Forretning, bevertning og annen publikumsrettet virksomhet skal<br />

lokaliseres kun i første etasje”. BYM mener at enkelte publikumsrettede funksjoner som ikke har vanlige<br />

krav til naturlig lys bør tillates etablert i kjelleretasjen eller under lokk over første etasje, for eksempel sol<br />

salong, innendørs idrettsbaner, svømmebasseng osv. Dette vil føre til en bedre balanse mellom<br />

arealeffektivitet og soleksponering. Med hensyn til målsetningen om at <strong>Fjordbyen</strong> skal være mest mulig<br />

bilfri er det viktig for bilfrie barnefamilier at det områdets behov for barnehageplasser dekkes med et<br />

lokalt tilbud.<br />

§ 4.3 Høyder. Her bør det vurderes å sette inn krav til utforming av bygningsvolumer mht. til kommentar<br />

gitt ifm kvalitetsprogrammet pkt 3.6.2.<br />

§ 4.5 Utforming - Se kommentar til kvalitetsprogram pkt. 3.6.2 angående tilrettelegging for fangst av sol<br />

energi. Paragrafen bør omformuleres slik at dette. Det bør kunne gjøres unntak for orientering mht<br />

soleksponering der hvor grønne tak skal etableres. “Takene skal vurderes som en del av byens<br />

taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk." Ved lokalisering av<br />

grønne tak som inkluderes i taklandskapet bør det prioriteres takflater som forekommer i lavere deler av<br />

bygningsmassen og som inngår i utsikten til andre brukere i området.<br />

§ 4.8.1 Barnehager. For å fremme arealeffektivitet bør det tilføyes, "opptil 70 % av barnehagens uteareal<br />

kan etableres på grønne tak dersom det ellers oppfyller krav til uteromskvalitet."<br />

§ 4.11.2 Uteoppholdsarealer på tak/lokk - BYM mener at intensjonen i kravet er bra mht. arealeffektivitet<br />

men kravet må settes i balanse med et krav om tilrettelegging for fangst av solenergi, for eksempel,<br />

"Minst 85 % av takflater skal være optimal for solenergifangst eller benyttes til felles uteoppholdsareal."<br />

Uansett, bør kravets formulering starte med "minst".<br />

4.11.3 Uteareal for skole og barnehager. "Kjørearealer skal ikke medregnes". Kravet bør vurderes på nytt<br />

for kjørearealer som eventuelt blir reservert for nødvendige leveranser og utrykningsbiler.<br />

§ 4.12.2 Sykkelparkering - BYM stiller spørsmål om kravet om sykkelparkering på skoler vil dekke<br />

elevenes behov. Etablering av plasser til bysykler iht. forventet etterspørsel bør komme i tillegg til andre<br />

sykkelparkering, men uten krav til overdekking.. Minst 25 % av sykkelparkering til boliger og kontor bør<br />

tilrettelegges for lading av elektriske sykler.<br />

§ 4.14 Offentlige samferdselsanlegg - Her bør det gjøres klart at kravet, "Det tillates ikke oppført tekniske<br />

anlegg tilhørende energisentraler i offentlige rom." ikke gjelder eventuelle undergrunnanlegg for<br />

energilagring dersom det er aktuelt i området.<br />

§ 4.16 Miljøtema - Bymiljøetaten mener at behovet for klimatilpasning er for lite synligjort blant<br />

miljøtemaene, og bør vurderes tilføyet som et eget punkt.<br />

§ 4.16.3 Energi - Krav om bygningsutforming bør inkludere krav om utforming for optimal fangst av<br />

solenergi. Se ellers kommentar til Kvalitetsprogram pkt. 3.6.2.<br />

§ 4.16.6 Overvannshåndtering - Se kommentar til Kvalitetsprogram pkt. 3.7.3.<br />

§ 4.16.8 Klimagassregnskap - BYM foreslår at punktet omformuleres til, "Det skal utarbeides<br />

klimagassregnskap for all bebyggelse, anlegg og teknisk infrastruktur innenfor hver hensynssone<br />

H810_1-6.<br />

§ 4.16.10 Havstigning - Se BYMs uttalelse angående klimaendring under pkt. 3.3.2 i<br />

Kvalitetsprogrammet.<br />

§ 6.1.2 Uforming - Se BYMs uttalelse til Kvalitetsprogrammet pkt. 3.6.2 og reguleringsbestemmelse §<br />

4.16.3.<br />

§ 6.1.5 Teknisk infrastruktur - Det bør tilføyes at det åpnes for alternative løsninger og at det skal<br />

dokumenteres at kravene i Fjordbyplanen om "Utbyggingen av <strong>Fjordbyen</strong> skal baseres på miljøvennlige<br />

og fremtidsrettede bygg med lavt lavt energiforbruk, ingen utslipp av klimagasser og utvikling med en<br />

nullvisjon for energibruk med balanse i stasjonær energiforbruk og lokal energitilgang», vil oppfylles<br />

ved valgte løsninger<br />

§ 6.2 Hjortnesterminalen - Det vises til kommentarer til § 6.1 angående utforming og teknisk<br />

infrastruktur. BYM mener det bør vurderes et krav til teknisk infrastruktur som sikrer lavt<br />

klimagassutslipp ifm. båt som ligger til kai og betjening av disse, herunder etablering av landstrøm.<br />

§ 6.3 Midtområdet - Det vises til kommentarer til § 6.1 angående utforming og teknisk infrastruktur.<br />

§ 6.4 Nordområdet - Det vises til kommentarer til § 6.1 angående utforming og teknisk infrastruktur.<br />

Bymiljøetaten mener at volumoppbyggingen med karréstrukturer i K2 er best egnet til realisering av et<br />

bilfritt konsept.<br />

§ 8 Grønnstruktur - Det vises til BYMs kommentarer til Kvalitetsprogrammet angående klimatilpasning<br />

og økologisk skjøtsel. Begge bør i større grad innarbeides i § 8<br />

§ 13.2 "Tekniske anlegg og samfunnstjenester", "Energisentral eller en energimessig bedre løsning".<br />

BYM støtter fleksibiliteten i formuleringen og mener det bør videreføres konsekvent i andre aktuelle<br />

deler av reguleringsbestemmelsene og kvalitetsp§ 13.3 "Bebyggelse og anlegg", "Bebyggelse skal<br />

tilknyttes fjernvarmeanlegg før midlertidig brukstillatelse gis". BYM viser til BØP 3.5.4, "Legge til rette<br />

for enkle prosesser for fritak fra tilknytningsplikt til fjernvarme for energieffektive bygg. Løsninger som<br />

gir bedre klimaeffekt enn tilknytning til fjernvarmenettet skal fritas for slik tilknytningsplikt."<br />

Med vennlig hilsen<br />

Solveig W Renestøl Karl Arne Hollingsholm<br />

Seksjonssjef Overingeniør<br />

Godkjent elektronisk<br />

9<br />

8<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 161


Oslo komm mune<br />

E iendoms s- og byf<br />

fornyelse esetaten<br />

Plan- og<br />

g bygningseta<br />

aten<br />

Postboks<br />

0102 OS<br />

s 364 Sentru<br />

SLO<br />

um<br />

Da<br />

ato: 20.04.201<br />

12<br />

Deres ref<br />

f.:<br />

Vår ref.:<br />

09/2321-<br />

12/9646 (Op<br />

ppgis ved henv.)<br />

Saksbeh:<br />

Anette<br />

69 888<br />

Kristin Solhe<br />

im 977<br />

Ar<br />

rkivkode:<br />

Fjordb<br />

områd<br />

Filipst<br />

byen – Fil<br />

dereguleri<br />

tadveien 2<br />

lipstad –<br />

ingsplan f<br />

25 og Han<br />

samlet ut<br />

for Filips<br />

ns Jægers<br />

ttalelse til<br />

stad og de<br />

s kvartal<br />

l offentlig<br />

etaljregule<br />

ettersyn<br />

eringer fo<br />

av forslag<br />

til<br />

or<br />

1. Sammendr rag og konk klusjoner<br />

Eiendom<br />

på Filip<br />

leder av<br />

samlet f<br />

og bidra<br />

ms- og byfo<br />

pstad spesiel<br />

v samarbeid<br />

finansiering<br />

a til god mil<br />

ornyelseseta<br />

lt. EBY har<br />

dsgruppen fo<br />

g av den offe<br />

ljømessig b<br />

aten (EBY)<br />

en (liten) g<br />

or Fjordbye<br />

fentlige infra<br />

yutvikling o<br />

har flere op<br />

grunneierfun<br />

n, etaten sk<br />

astrukturen,<br />

og boligfrem<br />

ppgaver og r<br />

nksjon på ve<br />

kal inngå utb<br />

, bidra til å r<br />

mskaffelse.<br />

roller i Fjor<br />

egne av byk<br />

byggingsavt<br />

realisere Ha<br />

rdbyen gene<br />

kassen, EBY<br />

taler og fors<br />

avnepromen<br />

erelt og<br />

Y er<br />

slå<br />

naden,<br />

På denn<br />

forslag t<br />

Hans Jæ<br />

ne bakgrunn<br />

til områdere<br />

ægers kvarta<br />

n gjengis EB<br />

eguleringsp<br />

al:<br />

BYs konklu<br />

plan for Filip<br />

sjoner i sam mlet uttalels<br />

pstad og det taljregulerin<br />

e til offentli<br />

nger for Fili<br />

ig ettersyn a<br />

ipstadveien<br />

av<br />

n 25 og<br />

EBY sa<br />

mener a<br />

avner et klar<br />

at områdere<br />

rere skille i<br />

guleringspl<br />

detaljerings<br />

anen på noe<br />

sgrad og fun<br />

en områder<br />

nksjon mell<br />

er for detalj<br />

lom planhie<br />

ljert.<br />

erarkiene. EB BY<br />

EBY m<br />

friområd<br />

konstan<br />

av altern<br />

ener at det b<br />

der, utomhu<br />

nter/absolutt<br />

native løsni<br />

bør gjøres e<br />

usarealer og<br />

ter. EBY me<br />

inger ikke e<br />

en analyse a<br />

g miljø der i<br />

ener at beslu<br />

er vurdert.<br />

av tomtestør<br />

ingen av fak<br />

utningsgrun<br />

rrelse, utnyt<br />

ktorene på f<br />

nnlaget er m<br />

ttelsesgrad/B<br />

forhånd er<br />

mangelfullt n<br />

BRA, bolig gandel,<br />

når konsekv vensene<br />

Den næ<br />

tidspunk<br />

Hvis ma<br />

det være<br />

ikke tas<br />

av kostn<br />

ærmere juste<br />

ktet færre re<br />

an ønsker en<br />

e EBYs anb<br />

s med i den<br />

nadsdifferan<br />

ering/endrin<br />

eguleringsp<br />

n finansierbefaling<br />

at l<br />

videre plan<br />

nsen mellom<br />

g av rekkef<br />

planvariante<br />

- og gjennom<br />

lang tunell,<br />

legging, me<br />

m kort og la<br />

følgebestem<br />

r og utbygg<br />

mførbar utv<br />

områderegu<br />

ed mindre d<br />

ang tunell.<br />

mmelsene vil<br />

gingsavtale/r<br />

vikling av Fi<br />

uleringsplan<br />

det raskt frem<br />

l måtte gjør<br />

r utkrystalli<br />

ilipstad inne<br />

nens alterna<br />

mskaffes of<br />

res på det<br />

iserer seg.<br />

en rimelig t<br />

ativer L1 og<br />

ffentlig fina<br />

tid, vil<br />

g L2,<br />

ansiering<br />

EBY m<br />

reguleri<br />

gjennom<br />

ener at de n<br />

ingsbestemm<br />

m VPOR, de<br />

nærmere det<br />

melsene på<br />

etaljreguleri<br />

taljene i de<br />

områderegu<br />

inger og utb<br />

offentlige ti<br />

uleringsplan<br />

byggingsavt<br />

iltaksbeskri<br />

nnivå, og he<br />

taler.<br />

ivelsene bør<br />

eller henvise<br />

r fjernes fra<br />

es til detalje<br />

ering<br />

Eiend<br />

byfor<br />

doms- og<br />

rnyelsesetaten<br />

Besøksadresse:<br />

Christian Krohgs g<br />

Postadresse:<br />

Postboks 491 Sent<br />

0105 OSLO<br />

gate 16<br />

trum<br />

Fakturaadresse:<br />

Eiendoms- og byfo<br />

Oslo kommune, Fa<br />

Postboks 6532 Ette<br />

0606 OSLO<br />

ornyelsesetaten<br />

akturasentral<br />

erstad<br />

Telefon: 02 180<br />

Telefaks: 22 17 33<br />

E-post: postmottak<br />

www.eby.oslo.kom<br />

16<br />

Org.nr.: 87<br />

Giro: 1315<br />

k@eby.oslo.kommun<br />

mmune.no<br />

74 780 782<br />

5.01.01160<br />

ne.no<br />

EBY mener at både detaljerte områderegulerings- og detaljreguleringsplanbestemmelser er<br />

uheldig når det er satt rekkefølgekrav om designkonkurranser.<br />

EBY konstaterer at det foreliggende Miljøoppfølgingsprogrammet i Kvalitetsprogrammet<br />

egenhendig er utgitt av PBE. EBY mener dette er en klar svekkelse av dokumentets betydning<br />

og forankring, ettersom dokumentet ikke er juridisk bindende og dets styrke ligger i å være<br />

omforent mellom kommunen og grunneierne. For å ivareta de høye miljøambisjonene, bør<br />

områdeplanen og kvalitetsprogrammet dessuten kvalitetssikres.<br />

2. EBY s oppgaver og rolle på Filipstad<br />

Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) har flere oppgaver og roller i <strong>Fjordbyen</strong> generelt og<br />

på Filipstad spesielt.<br />

Oslo kommune v/bykassen er grunneier i området. Etter tilordningsvedtak av Oslo bystyre av<br />

05/04/2006, eies 6% av Gnr 210 bnr 2, av bykassen v/EBY. Gnr 210 bnr 2 er knappe 109<br />

dekar stort, bykassens ideele andel tilsvarer ca 6,5 dekar. Resterende andel av denne<br />

eiendommen eies av forslagsstiller Oslo Havn KF v/havnekassen.<br />

Dernest har EBY som leder av samarbeidsgruppen for <strong>Fjordbyen</strong>, nedsatt av byrådet i<br />

byrådssak 1039/10, i oppgave å løpende koordinere kommunale prosesser og tiltak i<br />

<strong>Fjordbyen</strong>/på Filipstad.<br />

Videre er en av EBYs hovedoppgaver å inngå utbyggingsavtaler og foreslå samlet<br />

finansiering av den offentlige infrastrukturen på Filipstad.<br />

EBY har i oppdrag å samarbeide med Plan- og bygningsetaten (PBE) om å konkretisere<br />

miljømålene, for dernest å bidra til realisering av dem. EBY har dessuten et generelt oppdrag i<br />

å bidra til god miljømessig byutvikling.<br />

EBY er også gitt et særoppdrag med å bidra til regulering, gjennomføring, høy kvalitet og<br />

tidlig realisering av den gjennomgående Havnepromenaden.<br />

Til sist har EBY et generelt oppdrag om å bidra til boligfremskaffelse.<br />

EBYs høringsuttalelse avgis på bakgrunn av de ovenfor beskrevne oppgaver. EBY har i denne<br />

omgang i all hovedsak begrenset kommentarene til et overordnet nivå.<br />

3. Planforslagene generelt og samspillet mellom dem<br />

Det er fire-fem områdereguleringsplanvarianter (L1, L2 , K1 og K2 fra PBE, delvis K1B fra<br />

grunneierne) og to detaljreguleringsforslag (fremmet av grunneierne med hvert sitt alternativ<br />

fra Plan- og bygningsetaten (PBE)) som er på offentlig ettersyn.<br />

EBY savner et klarere skille i detaljeringsgrad og funksjon mellom planhierarkiene.<br />

Vedtatt områdereguleringsplan skal trekke opp de store linjene for et område og skal<br />

presumtivt gjelde i flere tiår fremover. Detaljreguleringsplanenes viktigste funksjon er å<br />

komplettere og utfylle den generelle områdereguleringsplanen og bidra til å vise hvordan<br />

denne detaljert kan gjennomføres. Detaljreguleringsplanene har begrenset levetid og fremmes<br />

derfor gjerne på det (senere) tidspunkt hvor utbygging er nært forestående. Man drar da nytte<br />

Side 2 av 8<br />

Side 162<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


av oppdatert og detaljert kunnskap om områdets utvikling, og runder med dispensasjoner mv<br />

fra en eldre områdereguleringsplan unngås.<br />

På prinsipielt grunnlag mener derfor EBY at områdereguleringsplanen på noen områder er for<br />

detaljert. Dette har også direkte betydning for EBYs oppgave knyttet til å gjennomføre<br />

reguleringsplanene ved utbyggingsavtaler og foreslå samlet finansiering av den offentlige<br />

infrastrukturen. Vi har i den sammenheng konkrete forslag under pkt 7 og 8 knyttet til for<br />

detaljerte tiltaksutforminger, materialbruk mv som bør tas ut av områdereguleringens<br />

reguleringsbestemmelser og eventuelt henvises til detaljreguleringene.<br />

Konklusjon:<br />

EBY savner et klarere skille i detaljeringsgrad og funksjon mellom planhierarkiene. EBY<br />

mener at områdereguleringsplanen på noen områder er for detaljert.<br />

4. Områdereguleringsplanen generelt – arealbruk og utnyttelse<br />

Befolkningsveksten i Oslo har gjennom mange år vært betydelig, og prognosene tilsier at<br />

veksten vil fortsette de kommende tiårene. Fortetting i byggesonen er ressursmessig gunstig<br />

og en ønsket politikk, særlig i sentrale områder med gode forhold for kollektivtransport og<br />

myke trafikanter. Samtidig har Filipstad potensiale i seg til på sikt å bli et kollektivknutepunkt<br />

med avsatte arealer til fjordtrikk, jernbaneholdeplass med mer. Rikspolitiske retningslinjer og<br />

lokale politiske signaler, tilsier en høy/høyere utnyttelse på kollektivknutepunkt av<br />

miljømessige hensyn.<br />

EBY har merket seg at målsettingen om utbyggingsvolumet ikke i noen av alternativene<br />

kommer opp mot de 450.000 m2 som er omtalt som et tak i Fjordbyplanen av februar 2008.<br />

For alle PBEs varianter ligger BRA totalt fra 430.000 og nedover til 390.000 m2, altså et<br />

betydelig avvik fra ambisjonsnivået. Etter Fjordbyvedtaket har presset på å få bygget nye<br />

boliger i Oslo blitt ytterligere forsterket.<br />

Samtidig som m2 tomtegrunn for utbygging varierer i de ulike alternativer, og i noen<br />

alternativer er mindre enn forutsatt i Fjordbyplanen (pga større areal til havn), har imidlertid<br />

målet om 100 daa friareal blitt holdt konstant. Dette har medført at utbyggingsvolumet har<br />

blitt ytterligere redusert. Størrelsen på tomtegrunnen, BRA og friareal burde sees i<br />

sammenheng.<br />

I tillegg er det for midtområdet økte krav til utomhusareal for boligene og området er knyttet<br />

opp til områdetype 3 (sammensatte områder), i motsetning til de to andre områdene,<br />

Hjortnesterminalen og Hans Jægers kvartal, hvor det er krevd utomhusarealer etter<br />

områdetype 2 (sentrumsranden).<br />

Samlet konsekvens av disse valgene er at utbyggingsvolumet ligger på et lavere nivå enn det<br />

vi antar er politisk ønskelig å få vurdert.<br />

Etter EBYs vurdering bør man sette som en målsetting at det skal søkes realisert et<br />

utbyggingsvolum av 450.000 m2 BRA, og gjennomføre en analyse av hva dette får av<br />

konsekvenser for utomhusarealer, friarealer med mer.<br />

I en slik analyse bør det også tas med en vurdering av hva en økning av utbyggingsvolumet<br />

utover 450.000m2 ville kunne gi av antall boliger, funksjoner og konsekvenser for miljø med<br />

utgangspunkt i angitte kulepunkter:<br />

Side 3 av 8<br />

• Hvilke negative og positive konsekvenser kan utnyttelse på og utover 450.000 m2<br />

BRA gi<br />

• Hvordan vil bokvalitetene bli ved økt antall/andel boliger, og hva vil bebygd areal,<br />

(f.eks. på bekostning av friområder) måtte økes med, for å beholde boligkvaliteten<br />

• Hva blir konsekvensen av justering av Utearealnormen for boliger for midtområdet til<br />

områdetype 2<br />

EBY presiserer at vi med dette ikke har konkludert med at utnyttelsen bør vært høyere, men vi<br />

mener at det er uheldig at det på forhånd har blitt definert absolutte konstanter, uten at disse<br />

varieres i forhold til endringer i boligvolumer. EBY mener at beslutningsgrunnlaget er<br />

mangelfullt når konsekvensene av alternative løsninger ikke er vurdert.<br />

Konklusjon:<br />

EBY mener at det bør gjøres en analyse av tomtestørrelse, utnyttelsesgrad/BRA, boligandel,<br />

friområder, utomhusarealer og miljø der ingen av faktorene på forhånd er<br />

konstanter/absolutter. EBY mener at beslutningsgrunnlaget er mangelfullt når konsekvensene<br />

av alternative løsninger ikke er vurdert.<br />

5. Planene generelt - gjennomføring - rekkefølgebestemmelser<br />

EBY har i oppgave å inngå utbyggingsavtaler og sørge for samlet finansiering og<br />

gjennomføring av den offentlige infrastrukturen på Filipstad. Hjemmelen er plan- og<br />

bygningslovens (pbl) kap 17: Utbyggingsavtaler omhandler gjennomføring av nødvendige<br />

tiltak etter arealplan. Grunneiernes hele eller delvis bekostning eller gjennomføring av tiltak<br />

må være rimelige og forholdsmessige etter utbyggingens art og omfang, utbyggingens<br />

belastning på kommunen og kommunens bidrag mv. Pbl lister også opp en rekke<br />

saksbehandlingsregler som blant annet skal sikre grunneierne forutsigbarhet og allmennheten<br />

medvirkning.<br />

Gjennomføring av denne oppgaven fordrer et helhetlig fokus på grunneiersamarbeid,<br />

koordinering av kommunen, samlet finansiering, gjennomførbarhet ifht de totale kostnadene<br />

og fordelingen av dem, anleggslogistikk mv. I dette arbeidet er det vesentlig at<br />

reguleringsplaner, rekkefølgebestemmelser og avtaleverk er harmonisert.<br />

Både for kommunen og grunneierne er det særlig viktig at det er en klar sammenheng mellom<br />

rekkefølgebestemmelsene og innholdet i utbyggingsavtalene. Ideelt sett burde derfor<br />

utbyggingsavtaler og reguleringsplaner vært samlet på offentlig ettersyn. Men med 4 varianter<br />

av områderegulering fra PBE og en egen variant fra grunneierne ute på offentlig ettersyn, har<br />

dette imidlertid ikke vært mulig. Den nærmere justering/endring av rekkefølgebestemmelsene<br />

vil derfor måtte gjøres på det tidspunktet færre reguleringsplanvarianter utkrystalliserer seg,<br />

som det er hensiktsmessig å inngå utbyggingsavtale/r knyttet til.<br />

EBY vil i den forbindelse minne om at fremforhandlet forslag til utbyggingsavtale/r, og da<br />

indirekte endringene i rekkefølgebestemmelsene etter reguleringsplanenes høring, senere vil<br />

komme på offentlig ettersyn, jfr pbl §17-4,2.<br />

I tillegg til disse generelle kommentarene, har EBY en del detaljkommentarer til<br />

rekkefølgebestemmelsene av mer fagteknisk karakter. Disse er fortløpende kommentert i<br />

vedlegg 1.<br />

Konklusjon:<br />

Side 4 av 8<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 163


Den nærmere justering/endring av rekkefølgebestemmelsene vil måtte gjøres på det<br />

tidspunktet færre reguleringsplanvarianter og utbyggingsavtale/r utkrystalliserer seg.<br />

6. Planene generelt – finansiering og gjennomførbarhet – prosjektets nøkkelfaktor -<br />

E18 i tunell<br />

En full utbygging forutsetter i alle PBEs områdereguleringsplanvarianter at E18 legges i<br />

tunell gjennom Filipstad. Dette forutsetter i praksis at E18 legges i tunell i en tidlig fase av<br />

utbyggingen, før nødvendige arealer til omkjøringsveier er bebygd. Hvis dette ikke skjer,<br />

sperres i praksis hoveddelen av utbyggingen i uoverskuelig fremtid, eller alternativet er å<br />

begynne på nytt med en reguleringsplan med E18 i dagen. Dette har en rekke kjente negative<br />

konsekvenser som i høy grad svekker det ønskede byutviklingsgrepet og visjonene i<br />

Fjordbyplanen, hvor forurensing, miljø, bokvaliteter og boligandel, bakenforliggende område<br />

og byens tilgang til fjorden mv kan nevnes. Prosjektets nøkkelfaktor er derfor finansiering og<br />

gjennomføring av E18 i tunell.<br />

PBE foreslår i hovedtrekk to varianter av tunell: I PBEs hovedalternativ, L2, en lang tunell på<br />

ca 750 m, beliggende fra Munkedamsalmenningen til Frognerstranda. I to underordnede<br />

alternativer, K1 og K2 + grunneiernes K1B, foreslås en kort tunell på ca 500 m, beliggende<br />

fra Munkedamsalmenningen til Hjortnes.<br />

Grove kostnadsoverslag fra SVRØ og EBY, anslår kostnaden for kort tunell under Filipstad til<br />

1,2 – 1,3 mrd. Kostnadsberegning av lang tunell er under arbeid, men er komplisert på grunn<br />

av usikre beregningsgrunnlag på flytting/anleggelse av midlertidig havn og utstrakte<br />

utfyllinger i Frognerkilen i anleggsperioden mv. SVRØ har grovt anslått kostnaden til å være<br />

minst det dobbelte.<br />

Kostnadsoverslagene for kort tunell viser at det er realistisk at grunneierne, innenfor pbl´s<br />

rammer, kan bidra med en vesentlig del av finansieringen. Dette vil ikke være tilfelle med<br />

lang tunell. Det er urealistisk at grunneierne bidrar til denne merkostnaden. Med lang tunell<br />

må det offentlige, være villig til å påta seg en betydelig større del av finanseringen.<br />

Hvis man ønsker en finansier- og gjennomførbar utvikling av Filipstad innen rimelig tid, vil<br />

det være EBYs anbefaling at det enten raskt fremskaffes offentlige finansieringsløsninger for<br />

lang tunell, områdereguleringsplanens alternativer L1 og L2, eller at disse ikke tas med i den<br />

videre planlegging.<br />

Konklusjon:<br />

Hvis man ønsker en finansier- og gjennomførbar utvikling av Filipstad innen rimelig tid, vil<br />

det være EBYs anbefaling at lang tunell, områdereguleringsplanens alternativer L1 og L2,<br />

ikke tas med i den videre planlegging, med mindre det raskt fremskaffes offentlig finansiering<br />

av kostnadsdifferansen mellom kort og lang tunell.<br />

7. Planene generelt - gjennomføring – tiltaksbeskrivelser og kostnadsberegninger –<br />

områdereguleringsplanens reguleringsbestemmelser og VPOR vedlegg 1<br />

PBE har valgt å slå sammen Miljøoppfølgingsprogram, Kulturoppfølgingsprogram og<br />

Veiledende plan for det offentlige rom (VPOR) til ett dokument, Kvalitetsprogram, vedlegg 1<br />

til områdereguleringsplanen. Kommentaren under dette punkt gjelder VPOR og<br />

korresponderende reguleringsbestemmelser i områdereguleringsplanen.<br />

Side 5 av 8<br />

EBY har vært en pådriver for at de offentlige tiltakene som skal omfattes av<br />

utbyggingsavtaler skal være tilstrekkelig godt og detaljert beskrevet, at man kan beregne<br />

byggekostnadene med minst mulig grad av usikkerhet. Tiltaksbeskrivelsene må være<br />

retningsgivende for kvalitet og gode nok for kostnadsberegninger. Men EBY mener det er<br />

uheldig at VPOR/tiltaksbeskrivelser/design blir bindende for en endelig løsning på<br />

områdereguleringsplannivå gjennom reguleringsbestemmelsene, i stedet for på<br />

detaljreguleringsplannivå, i veiledende VPOR eller i utbyggingsavtaler, se også pkt 3 for<br />

begrunnelse.<br />

Et eksempel på dette er at GAF (Grønn arealfaktor) er konkretisert for alle offentlige tiltak på<br />

områdereguleringsplannivå. Et annet eksempel er ustrakt regulering av materialbruk, gjerne<br />

naturstein og granitt, for tiltak som realistisk sett ikke vil bli ytterligere detaljert og<br />

gjennomført på 10-20 år.<br />

Konklusjon:<br />

EBY mener at de nærmere detaljene i de offentlige tiltaksbeskrivelsene bør fjernes fra<br />

reguleringsbestemmelsene på områdereguleringsplannivå, og heller henvises til detaljering<br />

gjennom VPOR, detaljreguleringer og utbyggingsavtaler.<br />

8. Planene generelt - gjennomføring – tiltaksbeskrivelser og kostnadsberegninger -<br />

designkonkurranser generelt og Havnepromenade spesielt<br />

Etter områdereguleringsplanens rekkefølgebestemmelseskrav§13.1 dottpunkt 3, foreslås det<br />

satt krav om gjennomført designkonkurranse for Havnepromenaden, Brannskjærparken,<br />

Geneneraldirektøralmenningen, Framnesbuen og signalbygg i Hjortnesbuen før det gis<br />

rammetillatelse for gitte/angjeldende felt. Kravet er fulgt opp i PBEs forslag til<br />

detaljreguleringer.<br />

At områdereguleringsplanen er for detaljert i reguleringsbestemmelsene hva gjelder<br />

utforming, blir særlig synlig når det er krav om designkonkurranser. Siden konkurransene skal<br />

gjennomføres etter at detaljreguleringsplaner er vedtatt, bør man også være varsom med å<br />

være for detaljert på detaljreguleringsplannivå.<br />

EBY er gitt et særoppdrag i å samarbeid med PBE og bymiljøetaten (BYM) regulere<br />

resterende del av Havnepromenaden med sikte på tidlig realisering, gjennomførbarhet og høyt<br />

planfaglig nivå. En arbeidsgruppe bestående av de tre etater, supplert med Oslo Havn KF<br />

(HAV) er godt i gang med arbeidet og vil ha et parallelloppdrag om utforming ute i løpet av<br />

våren 2012.<br />

EBY mener de detaljerte reguleringsbestemmelsene i altfor stor grad binder opp det<br />

kommende arbeid med Havnepromenaden, og vil her vise noen eksempler:<br />

«Havnepromenaden skal opparbeides med grønn arealfaktor på minimum 0,4.»<br />

«Havnepromenadens harde flater skal opparbeides med størst andel av naturstein på<br />

de harde flatene»<br />

«I felt HP3 skal det anlegges trebrygger eller lignende [..]»<br />

«Belysning på havnepromenaden skal være nedadrettet og det skal ikke plasseres lys<br />

på de yttersete 3-5 meter av havnepromenaden mot kaikant»<br />

«I felt HP2 skal areal direkte tilstøtende havneterminalen, opparbeides med sone for<br />

aktiviteter og idrett som naturlig kan inngå her som skatepark og BMX-bane etc.»<br />

Side 6 av 8<br />

Side 164<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


EBY mener at disse bestemmelsene vil legge så sterke føringer/begrensninger for<br />

kreativiteten i designkonkurransen at kravene bør reduseres/fjernes.<br />

Konklusjon:<br />

EBY mener både detaljerte områderegulerings- og detaljreguleringsplanbestemmelser er<br />

uheldig når det er satt rekkefølgekrav om designkonkurranser.<br />

9. <strong>Vedlegg</strong> 1 – Kvalitetsprogram - Miljøoppfølgingsprogram<br />

Kommentaren under dette punkt gjelder den delen av Kvalitetsprogrammet, vedlegg 1, som<br />

omhandler Miljøoppfølgingsprogrammet.<br />

EBY har i oppdrag i samarbeid med PBE å konkretisere miljømålene i <strong>Fjordbyen</strong>.<br />

Etter et oppstartsmøte avholdt hos EBY 14. 9. 2010 med deltagere fra ROM Eiendom, Oslo<br />

Havn KF, Statens Vegvesen, Samferdselsetaten, Plan- og bygningsetaten og Eiendoms- og<br />

byfornyelsesetaten ble det etablert en arbeidsgruppe for konkretisering av miljømål ledet av<br />

PBE og EBY med medlemmer for øvrig fra Oslo Havn KF, ROM Eiendom og Bymiljøetaten.<br />

Gruppen jobbet avslutningsvis med hele Kvalitetsprogrammet hvor også Kulturetaten deltok.<br />

Foruten jevnlige arbeidsmøter er det avholdt en to dagers workshop for å konkretisere<br />

miljømålene for Filipstad. Underveis har PBE gitt øvrige deltagere flere utkast til<br />

Kvalitetsprogrammet for gjennomgang og innspill. Prosessen har etter EBY sitt syn vært<br />

preget av økende tillit blant deltagerne og en felles streben på å gjøre Filipstad til en<br />

bærekraftig bydel i tråd med Fjordbyplanen. I den avsluttende fasen ble det arbeidet intenst<br />

blant deltagende etater og grunneiere for å oppnå et felles dokument.<br />

Når PBE på tampen av ferdigstillelsen likevel velger å fremlegge et Miljøoppfølgingsprogram<br />

som egenhendig er utgitt av PBE, mener EBY det er en klar svekkelse av dokumentets<br />

betydning og forankring. Ettersom dokumentet ikke er juridisk bindende, ligger dets styrke i å<br />

være omforent mellom kommunen og grunneierne.<br />

Høringsversjonen av Kvalitetsprogrammet inneholder mange gode målsettinger og forslag til<br />

tiltak. Programmet fremstår imidlertid som ikke helt ferdig og en del arbeid gjenstår, særlig<br />

hva gjelder indikatorer.<br />

Uklarheter om i hvilken grad og hvordan programmet er førende uten å være juridisk<br />

bindende bør oppklares og spesifiseres.<br />

Med tanke på Fjordbyplanens ambisiøse føringer på miljø (herunder nullvisjon for<br />

energibruk), er det behov for å måle så vel områdeplanens som kvalitetsprogrammets<br />

miljøprestasjon. Én måte å gjøre dette på, er å benytte BREEAM Communities, og eventuelt<br />

vurdere tilknytning mot FutureBuilt. Slik kan de foreslåtte grepene for å nå de svært høye<br />

ambisjonene for Filipstad måles, mot et internasjonalt forankret og anerkjent<br />

miljøvurderingssystem.<br />

Konklusjon:<br />

EBY konstaterer at det foreliggende Miljøoppfølgingsprogrammet i Kvalitetsprogrammet<br />

egenhendig er utgitt av PBE. EBY mener dette er en klar svekkelse av dokumentets betydning<br />

og forankring, ettersom dokumentet ikke er juridisk bindende og dets styrke ligger i å være<br />

omforent mellom kommunen og grunneierne. For å ivareta de høye miljøambisjonene bør<br />

områdeplanen og kvalitetsprogrammet dessuten kvalitetssikres.<br />

Side 7 av 8<br />

EBY har også kommentarer til et par konkrete punkter knyttet til miljø:<br />

- Massehåndtering<br />

EBY støtter bestrebelsene med å få til lokal massehåndtering. EBY vil som grunneier være<br />

positive til etablering av et felles anlegg og inngåelse av nødvendige avtaler om kjøps- og<br />

leveringsplikt mv<br />

- Lokal handel<br />

EBY støtter bestrebelsene med at området bør vel selvforsynt med handel. Vi setter imidlertid<br />

et stort spørsmålstegn ved om å regulere størrelsen på forretnings- og bevertningssteder, jf<br />

reguleringsbestemmelsene for Hans Jægers kvartal §3.2, er en hensiktsmessig fremgangsmåte.<br />

Det er for eksempel vanskelig å etablere en dagligvarehandel av høy kvalitet og med bredt<br />

utvalg på under 300m2.<br />

Med vennlig hilsen<br />

Eiendoms- og byfornyelsesetaten<br />

Eskil Bråten Ove Ellingsen<br />

direktør avdelingsdirektør<br />

Dette dokumentet er godkjent elektronisk.<br />

1.<br />

Side 8 av 8<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 165


Generelt<br />

innspill<br />

§ 13.1, pkt 1<br />

§ 13.1, pkt 2<br />

§ 13.1, pkt 3<br />

§ 13.1, pkt 4<br />

HØRINGSINNSPILL TIL REKKEFØLGEBESTEMMELSER<br />

EBY mener at man bør benytte seg av en gjennomgående metodikk ved fastsettelse av forslag til rekkefølgebestemmelser. Vi viser særskilt til at enkelte bestemmelser i områdeplanen er gjentatt i detaljplanene, mens<br />

andre bestemmelser i områdeplanen ikke gjentas i detaljplanene. Videre er områdeplanens bestemmelser i enkelte tilfeller mer omfattende enn detaljplanenes bestemmelser. Dette skaper uklarheter i fohold til hvilke<br />

bestemmelser man har ment skal gjelde. Mer detaljerte kommentarer til de enkelte bestemmelsene følger nedenfor.<br />

Forslag til rekkefølgebestemmelser<br />

Områdeplanen Hjortnesterminalen Hans Jægers kvartal<br />

E18 i kulvert, lokk over E18, samt all offentlig<br />

infrastruktur nord for E18 sammen med<br />

midlertidige omkjøringsveier, skal være<br />

sikret opparbeidet i henhold til gjeldende<br />

regulering før det gis igangsettingstillatelse<br />

for første byggetiltak innenfor planområdet<br />

nord for E18.<br />

Innspill til de enkelte bestemmelsene<br />

EBY mener at tinkern bør inkluderes i områdeplanen § 13.1 pkt<br />

1.<br />

E18 i kulvert, lokk over E18, samt all offentlig<br />

infrastruktur sør for E18 sammen med<br />

midlertidige omkjøringsveier, skal være<br />

sikret opparbe-idet i henhold til gjeldende<br />

regulering før det gis igangsettingstillatelse<br />

for første byggetiltak innenfor planområdet<br />

sør for E18.<br />

§ 13.1pkt 1<br />

Før det gis igangsettingstillatelse for<br />

første byggetiltak i planområdet, skal<br />

E18 i kulvert, lokk over E18, samt all<br />

offentlig infrastruktur sør for E18<br />

sammen med midlertidige<br />

omkjøringsveier, skal være sikret<br />

opparbeidet i henhold til gjeldende<br />

regulering.<br />

§ 11.1,pkt 1<br />

Før det gis tillatelse til tiltak for første<br />

byggetrinn i planområdet skal all<br />

offentlig infrastruktur være sikret<br />

opparbeidet.<br />

E18 i kulvert, lokk over E18 og midlertidige omkjøringsveier må<br />

inkluderes i § 11.1 pkt 1 i forslaget til detaljplan for Hans Jægers<br />

kvartal på tilsvarende måte som i detaljplanen for<br />

Hjortnesterminalen § 13.1 pkt 1.<br />

Det skal være gjennomført<br />

designkonkurranser for utforming av<br />

havnepromenaden (felt HP1-HP4),<br />

Brannskjærparken (felt P1,<br />

P2),Generaldirektørallmenningen (felt S16,<br />

P3) og Framnesallmenningen (felt HP3, S4,<br />

S11, P7, P4, P6) og signalbygg i Hjortnesbuen<br />

(felt H6), før det gis rammetillatelse for de<br />

angitte feltene.<br />

§ 13.1,pkt 2<br />

Før det gis rammetillatelse for<br />

utbygging i planområdet, skal det<br />

være gjennomført en<br />

designkonkurranse for<br />

havnepromenaden (felt HP2/ HP3)<br />

og Brannskjærparken (felt P2),<br />

Framnesallmenningen (felt HP3, S4)<br />

og for hotellet i felt H5a/H5b.<br />

§ 11.3,pkt 1<br />

Før det gis rammetillatelse for første<br />

byggetrinn skal det være gjennomført<br />

plan- og designkonkurranse for<br />

havnepromenaden (felt HP1-HP4) og<br />

Generaldirektør-allmenningen (felt S16,<br />

P3).<br />

Bestemmelsene i detaljreguleringene og områdeplanen bør<br />

samsvare hva gjelder plan- og<br />

designkonkurranse/designkonkurranse for Havnepromenaden.<br />

For øvrig vises det til EBYs tidligere kommentarer vedrørende<br />

krav om designkonkurranse, se punkt 8 i hoveddokumentet i<br />

høringsuttalelsen.<br />

Innenfor hver hensynssone H810_1-6:<br />

Før det gis midlertidig brukstillatelse for<br />

bebyggelse skal offentlig tilgjengelige areal,<br />

herunder samferdselsanlegg, teknisk<br />

infrastruktur, blå- og grønnstruktur være<br />

opparbeidet i henhold til gjeldende<br />

regulering med mindre andre bestemmelser<br />

er angitt nedenfor.<br />

§ 11.3,pkt 4<br />

Før det gis midlertidig brukstillatelse for<br />

bebyggelse skal tilliggende offentlig<br />

tilgjengelig areal, herunder<br />

samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur,<br />

blå- og grønnstruktur være opparbeidet i<br />

henhold til gjeldende<br />

regulering.<br />

Metodikken med at § 13.1 pkt 4 i områdeplanen snevres inn i<br />

etterfølgende bestemmelser i områdeplanen, uten at man<br />

tydeliggjør i de etterfølgende følgende bestemmelsene at de<br />

innebærer en innsnevring, fremstår som uoversiktlig.<br />

Områdeplanen § 13.1 pkt 4 harmonerer heller ikke med § 11.3<br />

pkt 2 i detaljplanen for Hans Jægers kvartal, som er begrenset til<br />

å gjelde "tilliggende" offentlig areal. Videre er det ingen<br />

tilsvarende bestemmelse i detaljplanen for Hjortnesterminalen.<br />

Dette er forvirrende og fremstår som utilsiktet.<br />

Side 166<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


§ 13.1, pkt 5<br />

§ 13.1, pkt 6<br />

§ 13.1, pkt 7<br />

§ 13.1, pkt 8<br />

§ 13.1, pkt 9<br />

Minst halvparten av offentlige tilgjengelig<br />

areal, som ligger mellom ulike byggfelt i et<br />

delområde, skal være ferdig opparbeidet i<br />

henhold til gjeldende regulering samtidig<br />

med bebyggelsen.<br />

Før det gis midlertidig brukstillatelse for<br />

bebyggelse i felt som grenser til<br />

havnepromenaden ( felt HP2,HP3, HP4 og S3)<br />

samt Brannskjærparken (felt P1,P2, F3), skal<br />

offentlig tilgjengelig areal være opparbeidet.<br />

Før det gis midlertidig brukstillatelse for<br />

bebyggelse som ligger innenfor midlertidig<br />

bygge- og anleggsområde, skal felt HP1-HP3<br />

være ferdig opparbeidet.<br />

Plan for felles teknisk kulvert skal være<br />

utarbeidet i henhold til gjeldende regulering<br />

før det gis rammetillatelse for tiltak som<br />

berøres av denne.<br />

Plan for lokal overvannshåndtering inklusive<br />

fordrøyningsbasseng i felt P4 (Orions belte)<br />

skal være utarbeidet senest samtidig med<br />

reguleringsplan for H810_6. (Nord området)<br />

§ 13.1,pkt 3<br />

§ 13.1,pkt 4<br />

Før det gis midlertidig brukstillatelse<br />

til bebyggelsen i felt som grenser til<br />

havnepromenaden (felt HP2, HP3),<br />

samt Brannskjærparken (felt P1, P2),<br />

skal disse arealene være ferdigstilt.<br />

Før det gis midlertidig brukstillatelse<br />

for første byggetrinn for<br />

byggeområder som ligger innenfor<br />

midlertidig rigg- og anleggssone, skal<br />

felt HP1, HP2 og HP3 være ferdig<br />

opparbeidet.<br />

§ 11.3,pkt 2<br />

§ 11.3,pkt 3<br />

og 5<br />

Minst halvparten av offentlige<br />

tilgjengelig areal, som ligger mellom<br />

ulike byggfelt i et delområde, skal være<br />

ferdig opparbeidet i henhold til<br />

gjeldende regulering samtidig med<br />

bebyggelsen.<br />

• Før det gis midlertidig brukstillatelse<br />

for bebyggelse som grenser til<br />

Havneprome-naden (felt HP4 og S18)<br />

og gangareal langs Filipstadkaia (felt S3),<br />

samt Oda plass (felt S2), skal nevnte<br />

offentlige tilgjengelige<br />

arealer være ferdig opparbeidet.<br />

• Før det gis midlertidig brukstillatelse<br />

for bebyggelse i felt som grenser til<br />

havnepromenaden ( felt HP4 og<br />

S3), skal offentlig tilgjengelig areal være<br />

opparbeidet.<br />

Avgrensningen "havlparten av offentlig tilgjengelig areal som<br />

ligger mellom ulike byggefelt i et delområde" fremstår som<br />

uklar.<br />

Det bør være samsvar mellom ordlyden i områdeplanen § 13.1<br />

pkt 6, detaljplanen for Hjortnesterminalen § 13.1 pkt 3 og Hans<br />

Jægers kvartal § 11.3 pkt 3 og 5 ("bebyggelse i felt som grenser<br />

til", "bebyggelse som grenser til" samt "disse arealene være<br />

ferdigstilt og " nevnte offentlige tilgjengelige arealer være ferdig<br />

opparbeidet") for å gjøre bestemmelsene klarere og mer<br />

oversiktlige.<br />

Ordlyden i områdeplanen § 13.1 pkt 7 samsvarer ikke med<br />

Hjortnesplanen § 13.1 pkt 4. Dersom det ikke er en<br />

innholdsmessig forskjell mellom bestemmelsene, bør<br />

bestemmelsene formuleres likt. EBY mener også at det fremstår<br />

som forvirrende når det er en slik bestemmelse i detaljplanen<br />

for Hjortnes, men ikke for Hans Jægers kvartal.<br />

Det fremtår som forvirrende når enkelte bestemmelser i<br />

områdeplanen gjentas i detaljplanene, mens andre ikke gjør det.<br />

Reguleringsteknikken bør være gjennomgående.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 167


§ 13.2, pkt 1<br />

§ 13.2, pkt 2<br />

§ 13.2, pkt 3<br />

§ 13.2, pkt 4<br />

§ 13.2, pkt 5<br />

§ 13.3, pkt 1<br />

Min. 5 daa stort massehåndteringsanlegg skal<br />

være sikret for hele byggeperioden<br />

innenfor planområdet. Lokaliseringen av<br />

anlegget og etableringen av dette, skal være<br />

klarlagt og godkjent før det gis<br />

igangsettingstillatelse for ethvert byggetiltak<br />

innenfor<br />

planområdet.<br />

Energisentral eller en energimessig bedre<br />

løsning skal være i drift før midlertidig<br />

brukstillatelse gis for totalt 40 000 m² BRA<br />

innenfor hensynssonene H810_2 og H810_5.<br />

Før det gis midlertidig brukstillatelse for<br />

cruisekai/pir ved Hjortnesterminalen, skal<br />

skipsstøtevoll være ferdigstilt.<br />

Før det gis igangsettingstillatelse for<br />

utbygging av mer enn 1 000 boligenheter,<br />

skal en skole med tilhørende uteareal og<br />

flerbrukshall være ferdigstilt i B6 eller H6.<br />

Før det gis igangsettingstillatelse for<br />

utbygging av mer enn 300 boligenheter, skal<br />

en 4 avdelingers barnehage med tilhørende<br />

uteareal være ferdigstilt. Videre skal det<br />

være ferdigstilt en 4 avdelingers barnehage<br />

med tilhørende uteareal pr. hver 500<br />

boligenheter som bygges ut før midlertidig<br />

brukstillatelse gis for boligenhetene. 272<br />

Filipstad områderegulering - Planbeskrivelse.<br />

Felles uteoppholdsareal skal være ferdig<br />

opparbeidet i henhold til godkjent<br />

utomhusplan før midlertidig brukstillatelse<br />

gis for boliger.<br />

§ 13.2,pkt 3<br />

§ 13.2, pkt<br />

4<br />

§ 13.2,pkt 5<br />

§ 13.2,pkt 6<br />

§ 13.2,pkt 7<br />

§ 13.3,pkt 3<br />

Før det gis igangsettingstillatelse for<br />

utbygging i første utbyggingsetappe,<br />

skal minimum 5 daa til<br />

massehåndteringsanlegg være<br />

reservert på Filipstad.<br />

Før det gis midlertidig brukstillatelse<br />

for totalt 40 000 m2 BRA, skal<br />

energianlegg være i drift.<br />

Før det gis midlertidig brukstillatelse<br />

for cruisekai/pir ved<br />

Hjortnesterminalen, skal nødvendig<br />

skipsstøtevoll og sikkerhetstiltak<br />

være etablert.<br />

Før det gis midlertidig brukstillatelse<br />

for totalt 100 boligenheter i<br />

planområdet, skal skole med<br />

tilhørende uteareal og flerbrukshall<br />

være ferdigstilt i B6.<br />

Før det gis midlertidig brukstillatelse<br />

for totalt 100 boligenheter i<br />

planområdet, skal en 4-avdelingers<br />

barnehage med tilhørende uteareal<br />

være ferdigstilt innenfor Filipstad.<br />

Før det gis midlertidig brukstillatelse<br />

for boliger, skal felles<br />

uteoppholdsareal på tak være ferdig<br />

opparbeidet i henhold til godkjent<br />

utomhusplan.<br />

§ 11.1,pkt 2<br />

§ 11.1,pkt 5<br />

§ 11.1,pkt 3<br />

Før det gis igangsettings-tillatelse for<br />

utbyggingen i første utbyggingsetappe<br />

skal det være sikret et min 5 daa stort<br />

areal innenfor Filipstad som skal<br />

benyttes til massehåndterings-anlegg.<br />

Lokaliseringen av anlegget og etablering<br />

av dette, skal være klargjort og godkjent<br />

før det gis igangsettingstillatelse for<br />

ethvert byggetiltak innenfor<br />

planområdet.<br />

Før det gis brukstillatelse for totalt 40<br />

000 m2 BRA innenfor planområdet skal<br />

energisentralen skal være i<br />

drift.<br />

Før det gis igangsetting for bygging av<br />

mer enn for totalt 250 boligenheter<br />

innenfor planområde skal en<br />

barnehage med tilhørende uteareal være<br />

ferdigstilt.<br />

Ordlyden i § 13.2, pkt 1 i områdeplanen og § 13.2 pkt 3 og § 11.1<br />

pkt 2 i hhv detaljplanen for Hjortnesterminalen og Hans Jægers<br />

kvartal bør være likelydende.<br />

Ordlyden bør være likelydende i områdeplanene og<br />

detaljplanene i den grad innholdet er ment å være det samme.<br />

Nevner blant annet at områdeplanens "energimessig bedre<br />

løsning" ikke er gjentatt i detaljplanene.<br />

Ordlyden i bestemmelsene bør være likelydende, se<br />

detaljplanen for Hjortnesterminalen § 13.2 pkt 5 "og<br />

sikkerhetstiltak være etablert" som skiller seg fra ordlyden i<br />

områdeplanen § 13.2 pkt 3.<br />

Vedrørende detalplanen for Hans Jægers kvartal, menes det at<br />

barnehagen skal være ferdigstilt innenfor planområdet eller<br />

ferdigstilt innenfor Filipstad (som jo er formuleringen i<br />

detaljplanen for Hjortnes).<br />

Det fremtår som forvirrende når områdeplanens bestemmelse<br />

gjentas i detaljplanen for Hjortnes, men ikke for Hans Jægers<br />

kvartal. Reguleringsteknikken bør være gjennomgående.<br />

Side 168<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


§ 13.3, pkt 2<br />

§ 13.3, pkt 3<br />

§ 13.3, pkt 4<br />

§ 13.3, pkt 5<br />

Bebyggelse skal tilknyttes fjernvarmeanlegg<br />

før midlertidig brukstillatelse gis.<br />

Avbøtende støytiltak skal være ferdigstilt før<br />

midlertidig brukstillatelse gis for boligbebyggelse<br />

mot gater og havneterminal, med<br />

støynivå over nasjonale retningslinjer<br />

innenfor egen grunn (byggefelt).<br />

Midlertidig trasé for havnepromenaden skal<br />

være sikret etablert under bygge- og<br />

anleggsperiodene slik at havnepromenaden<br />

kan krysse planområdet. Midlertidige<br />

strekninger skal til enhver tid være opprettet<br />

før igangsettingstillatelse gis i aktuelle felt<br />

som berøres av havnepromenaden. Ved<br />

flytting av den midlertidige<br />

havnepromenaden skal ny trasé være<br />

tilrettelagt før igangsettings-tillatelse for<br />

tilgrensende tiltak gis.<br />

Kunst skal være sikret etablert samtidig med<br />

viktige gater og byrom som angitt i en<br />

overordnet kunstplan, før igangsettingstillatelse<br />

for bebyggelsen i tilgrensende<br />

byggefelt gis.<br />

§ 13.3,pkt 4<br />

§ 13.3,pkt 5<br />

§ 13.3, pkt. 1<br />

og 2<br />

§ 13.3,pkt 6<br />

og pkt 7<br />

Før det gis midlertidig brukstillatelse,<br />

skal bebyggelse tilknyttes<br />

fjernvarmeanlegget.<br />

Før det gis midlertidig brukstillatelse<br />

for boligbebyggelse mot gater med<br />

støynivå over nasjonale<br />

retningslinjer, skal avbøtende<br />

støytiltak skal være ferdigstilt.<br />

• Under bygge- og anleggsperiodene<br />

skal midlertidig trasé for<br />

havnepromenaden være sikret<br />

etablert, slik at havne-promenaden<br />

kan gå gjennom hele planområdet.<br />

Dersom saksgang for felt HP3 ikke er<br />

påbegynt, skal en 10 m bred<br />

midlertidig oppar-beidelse av felt<br />

HP3 være ferdigstilt før det gis<br />

midlertidig brukstillatelse for første<br />

byggetrinn i felt H3. •<br />

Før det gis igangsettingstillatelse for<br />

utbygging i de aktuelle felt, skal<br />

midlertidige strekninger<br />

være opprettet.<br />

• Før det gis igangsettingstillatelse<br />

for bebyggelsen, skal kunst være<br />

sikret opparbeidet i felt HP3 og P2,<br />

som angitt i overordnet kunstplan.<br />

• Før det gis midlertidig brukstillatelse,<br />

skal kunst være etablert i<br />

tilliggende felt i henhold til<br />

overordnet kunstplan.<br />

§ 11.2,pkt 4<br />

§ 11.2,pkt 1<br />

§ 11.2,pkt 2<br />

og 3<br />

Før det gis midlertidig brukstillatelse gis<br />

skal bebyggelsen være tilknyttet<br />

fjernvarmeanlegg.<br />

Midlertidig trasé for havnepromenaden<br />

skal være sikret etablert under bygge- og<br />

anleggsperiodene slik at<br />

havnepromenaden kan gå gjennom<br />

Filipstadområdet. Midlertidige<br />

strekninger skal til enhver tid være<br />

opprettet før igangsettingstillatelse for<br />

utbygging gis i det aktuelle felt som<br />

berøres av avnepromenaden.<br />

Ved flytting av den midlertidige<br />

havnepromenaden skal ny trasé være<br />

tilrettelagt før igangset-tingstillatelse for<br />

tilgrensende tiltak gis.<br />

• Kunstplan for planområdet skal<br />

utarbeides som angitt i bestem-melsene<br />

i områdereguleringen for Filipstad og<br />

denne plans bestemmelse § 3.8. Kunst<br />

på Generaldirektørallmenningen og Odas<br />

plass skal gjennomføres samtidig med<br />

opparbeiding av de to byrommene, i<br />

henhold til overordnet kunstplan.<br />

• Før det gis gangsettings-tillatelse for<br />

bebyggelse i tilgrensende felt gis, skal<br />

kunst være sikret etablert samtidig med<br />

viktige gater og byrom som angitt i en<br />

overordnet kunstplan.<br />

Her bør ordlyden være likelydende i alle reguleringsplanene.<br />

Det fremtår som forvirrende når bestemmelsen i områdeplanen<br />

§ 13.3 pkt 3 gjentas i detaljplanen for Hjortnes, men ikke for<br />

Hans Jægers kvartal. Reguleringsmetodikken bør være<br />

gjennomgående. I tillegg bør ordlyden være likelydende dersom<br />

innholdet er ment å være det samme.<br />

For oversiktens skyld bør bestemmelsene være likelydende så<br />

langt de innholdsmessig er ment å være like.<br />

EBY mener det vil være bedre om kunst ikke inngår i særskilte<br />

rekkefølgebestemmelser, men at kunst er en del av beskrivelsen<br />

av den offentlige infrastrukturen i reguleringsbestemmelsene.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 169


§ 13.4, pkt 1<br />

§ 13.4, pkt 2<br />

§ 13.4, pkt 3<br />

§ 13.5<br />

§ 13.6<br />

Det skal foreligge teknisk avklaring av<br />

tunnelløsning samt midlertidig<br />

omkjøringsvei, på E18 og fjordtrikk-trasé før<br />

det gis ammetillatelse for første byggetrinn i<br />

felt P8, B1, B2, B3 eller P9, B2, B3 og B6.<br />

Før det gis rammetillatelse for første<br />

byggetrinn i felt P8, P9, B1 og B4 eller P8, P9,<br />

B4 og B6, skal det foreligge godkjent<br />

rammetillatelse for HP3.<br />

Dersom felt H3/H6 ikke er ferdigstilt skal det<br />

etableres en støyskjerm/voll i samsvar med<br />

nasjonale retnings-linjer, rundt<br />

terminalområdet før midlertidig<br />

brukstillatelse i felt P8, P9, B1 og B4 eller P8,<br />

P9, B4 og B6 gis.<br />

Det skal foreligge teknisk avklaring herunder<br />

omkjøringsveier og sikres opparbeiding av<br />

tunnelløsning på E18 og fjordtrikktrasé før<br />

det gis rammetillatelse for første bygge trinn<br />

i felt H3/H6.<br />

Ved innsendelse av rammesøknad skal det<br />

være gjennomført prøvegraving rundt<br />

registrert eik ved Munkedamskrysset og<br />

dokumentert hvilke tiltak som må iverksettes<br />

for å gjøre inngrepet så skånsomt som mulig.<br />

§ 13.2 pkt 1<br />

Før det gis rammetillatelse for første<br />

byggetrinn i felt H3, skal det foreligge<br />

teknisk avklaring herunder<br />

omkjøringsveier være sikret<br />

opparbeidelse av tunnel-løsning på<br />

E18 og fjordtrikktrasé.<br />

§ 13.2, pkt 2<br />

Før det gis rammetillatelse til tiltak<br />

under offentlige sam-ferdselsanlegg<br />

skal det foreligge skriftlig ansvarserklæring<br />

i forhold til Bymiljø-etatens<br />

interesser. Ansvarser-klæringen skal<br />

være tinglyst.<br />

§ 13.2, pkt 8<br />

Før ny bebyggelse innenfor<br />

planområdet gis midlertidig<br />

brukstillatelse, skal opprensking<br />

og/eller forsegling av forurensede<br />

sedimenter i fjorden være<br />

gjennomført etter en samlet plan<br />

innenfor planområdet.<br />

§ 11.1 pkt 4<br />

Før det gis igangsettingstillatelse til tiltak<br />

som berører fjordbunnen skal<br />

opprensking og/eller forsegling av<br />

forurensede sedimenter i fjorden skal<br />

være gjennomført etter en samlet plan<br />

innenfor planområdet.<br />

Områdeplanen § 13.5 og detaljplanen for Hjortnesterminalen §<br />

13.2 pkt 1 bør for oversiktens skyld være likelydende så langt de<br />

innholdsmessig sett er like.<br />

Side 170<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 171


Side 172<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 173


Side 174<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 175


Oslo kommune<br />

Småbåtutvalget<br />

Plan- og bygningsetaten<br />

Boks 364 Sentrum<br />

0102 OSLO<br />

Dato: 22.03.2012<br />

Deres ref.: Vår ref.: 12/00182-41 Saksbeh.: Didrik Johannessen<br />

Arkivkode: 567<br />

Org. enhet: Stab anskaffelser<br />

Tlf:<br />

REGULERINGSPLANFORSLAG - FILIPSTAD<br />

Småbåtutvalget i Oslo kommune behandlet saken i møte den 13.03.2012 og har følgende<br />

kommentarer til planforslaget:<br />

1: Generelt vil planen bidra til færre (en reduksjon) småbåtplasser i Oslo kommune. Det er en<br />

politisk målsetning å øke antall plasser.<br />

2. Buksering (inn- og utseiling) av store cruisebåter vil kunne bli en konflikt med redusert<br />

adkomst til småbåthavn(er) og økt fare for ulykker mellom disse og mindre båter.<br />

3: Småbåthavnen øst for Kongen (Norhavn) blir redusert og tilgjengeligheten til bensin/diesel<br />

inne ved Kroa er blitt begrenset.<br />

4: Utfylling av sjøsiden innover i Frognerkilen samt etablering av ”parklokket” ved Skapsno<br />

(utenfor planområdet, men som er med i planen) vil i betydelig grad redusere antall<br />

småbåtplasser i området. Sjøfronten slik den framstår i dag vil bli rasert dersom de foreslåtte<br />

planene blir realiserte.<br />

5. I innledende diskusjoner har det vært planer om en småbåthavn på innsiden av badeanlegget<br />

på Filipstad. Dette er nå ikke med i planen. Vi mener at dette bør vurderes tatt med i planen.<br />

Dette fordi en småbåthavn vil bidra til å skape et maritimt havnemiljø (ref. Aker Brygge) som<br />

vil være en attraksjon i seg selv. Området slik det framstår nå vil være goldt og lite brukt i og<br />

med at 2-300 meter av kaia skal være en reservehavn for større båter, ev. tallships, som<br />

kommer på besøk. Et annet argument er at en småbåthavn i området vil kunne bidra med 100-<br />

150 nye småbåtplasser, noe som Oslo kommune trenger.<br />

Med hilsen<br />

Erik Wilvang (sign.)<br />

leder Småbåtutvalget<br />

Godkjent elektronisk<br />

Besøksadresse: Telefon: 02 180 Bankgiro: 1315.01.03376<br />

Småbåtutvalget Strømsveien 102 Telefaks: 23 49 30 09 Org.nr: NO 996 922 766<br />

Postadresse:<br />

Postboks 6703 Etterstad E-post: postmottak@bym.oslo.kommune.no<br />

0609 OSLO Internett: www.bym.oslo.kommune.no<br />

Plan- og bygningsetaten<br />

Postboks 364 Sentrum<br />

0102 OSLO<br />

Deres ref.: Vår ref. (journal ID): Saksbehandler: Dato:<br />

200906549-147 10/1500 (12/8918) Knut Magne Galta 28.03.2012<br />

Kommentar til offentlig ettersyn - Forslag til områderegulering med<br />

konsekvensutredning - Filipstad<br />

Undervisningsbygg viser til oversendelse av 09.02.2012, vedrørende offentlig ettersyn av forslag til<br />

områderegulering med konsekvensutredning for Filipstad.<br />

I planbeskrivelsen er 4 alternativer beskrevet. I forhold til temaet skole er det to alternativer som er<br />

vesensforskjellige; Om skolen skal plasseres i Midtområdet (L2 og K2) eller i Hjortnesbuen (L1 og K1).<br />

I begge alternativer er det lagt til rette for en skole med 560. I tilleggsdokumentasjonen fra grunneiere, datert<br />

01.03.2012, blir det oppgitt at det kan innpasses skole med 840 elever i alternativ K1 i Hjortnesbuen. Det er<br />

imidlertid ikke innarbeidet i planbeskrivelsen.<br />

Som bemerket, i vår uttalelse av 20.10.2010, ønsker vi at det planlegges for en skole med 840 elever på Filipstad.<br />

Dette med bakgrunn i at skolekapasiteten i det omkringliggende området allerede i dag er presset. En ny skole på<br />

Filipstad kan således bidra til å avhjelpe den pressede situasjonen. Avsatt bruksareal må økes i planforslaget, fra<br />

6500 BRA til minimum 9000 BRA.<br />

Med bakgrunn i en overordnet vurdering mener UBF at en plassering av skole i Midtområdet til å være bedre enn<br />

en plassering i Hjortnesbuen. Skolen vil da ligge midt inne i boligområdet og ikke i utkanten av det, noe som vil gi<br />

kortere og tryggere skolevei. Elevene vil også unngå å krysse trikketraseen, slik de aller fleste må i alternativet<br />

med Hjortnesbuen. Det å plassere skolen ved en cruiseskipterminal og et stort hotell vurderer vi til å gi en større<br />

usikkerhet i prosjektet.<br />

Undervisningsbygg er for øvrig positiv til rekkefølgekravet som regulerer forholdet mellom bygging av boliger og<br />

skole.<br />

Med vennlig hilsen<br />

Undervisningsbygg<br />

Idunn Marie Husevåg<br />

seksjonsleder prosjektutvikling<br />

Knut M. Galta<br />

byplanlegger<br />

Dette dokument er elektronisk godkjent og trenger derfor ikke underskrift<br />

Undervisningsbygg Oslo KF<br />

- et foretak i Oslo kommune<br />

www.undervisningsbygg.oslo.kommune.no<br />

e-post : postmottak@ubf.oslo.kommune.no<br />

100954 - 2.9<br />

Postadresse:<br />

Pb 6473 Etterstad<br />

0605 Oslo<br />

Besøksadresse:<br />

Fredrik Selmers vei 2<br />

0663 Oslo<br />

Tlf: 23 06 09 70<br />

Faks: 23 06 09 98<br />

Org.nr: 984 070 659<br />

Bank: 1315.01.03740<br />

Side 176<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Oslo kommune<br />

Utdanningsetaten<br />

Plan- og bygningsetaten<br />

Postboks 364 Sentrum<br />

0102 OSLO<br />

Dato: 22.03.2012<br />

Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode:<br />

12/02261-1 Nina Ullestad, 47295555<br />

Utdanningsetatens uttalelse vedrørende forslag til område- og detaljregulering Filipstad<br />

Bystyret vedtok et standardprogram for nye grunnskoler – Bygg for læring – 08.12.2010.<br />

I hht. standardprogrammet skal nye grunnskoler for 1-10 trinn bygges for 840 elever. Dette<br />

fremkommer også av Undervisningsbyggs forhåndsuttalelse av 20.10.2010. Denne<br />

dimensjoneringen kan jf. Bygg for læring alternativt benyttes som skole for 1-7 trinn.<br />

Kommunens befolkningsprognoser også for Filipstads naboområder viser stor elevvekst i årene<br />

fremover, og ny skole på Filipstad bør kunne ta imot elever også fra nærområdet.<br />

Utdanningsetaten ber om at ny skole på Filipstad dimensjoneres for 840 elever iht. Bygg for<br />

læring.<br />

Vedrørende uteareal stiller Utdanningsetaten en rekke funksjonskrav som skal oppfylles, men<br />

har ikke en arealnorm. Utdanningsetaten har derfor ikke innvendinger mot at utearealet pr elev<br />

blir redusert, forutsatt tilsvarende strenge kvalitetskrav til opparbeidelsen av utearealene.<br />

Utdanningsetaten mener at lokalisering i midtområdet er fornuftig. Det er positivt med en<br />

sentral plassering i tilknytning til offentlig park.<br />

Med hilsen<br />

Astrid Søgnen Harald Øvland<br />

direktør avdelingsdirektør<br />

Godkjent og ekspedert elektronisk<br />

Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 02 180 Org.nr.: 976820037<br />

Strømsveien 102 Telefaks: 22 65 79 71<br />

0663 OSLO<br />

Postadresse: postmottak@ude.oslo.kommune.no<br />

Pb 6127 Etterstad, 0602 OSLO www.ude.oslo.kommune.no<br />

Oslo kommune<br />

Vann- og avløpsetaten<br />

Plan- og bygningsetaten<br />

Postboks 364, Sentrum<br />

0102 OSLO<br />

Dato: 27.02.2012<br />

Deres ref.: Vår ref. (saksnr.): Saksbeh.: Arkivkode:<br />

200906549-147 12/01006-3 Svein Oddvar Korsvik, 47354226 512.1<br />

FILIPSTAD - KUNNGJØRING OM OFFENTLIG ETTERSYN FRA 13.02.2012 TIL<br />

26.03.2012 - FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING MED<br />

KONSEKVENSUTREDNING<br />

Vi viser til Deres brev datert 09.02.2012 angående kunngjøring om offentlig ettersyn forslag til<br />

områderegulering med konsekvensutredning – Filipstad.<br />

Vann- og avløpsetaten deltar i planprosessen gjennom koordineringsgruppe og i arbeidsgruppe<br />

for teknisk infrastruktur. Vann- og avløpsetaten sine synspunkter kommer frem gjennom dette<br />

arbeidet.<br />

Vann- og avløpsnett.<br />

Når det gjelder eksisterende VA-anlegg som i dag betjener Filipstad-området forutsettes disse<br />

ledningsanleggene å utgå og erstattet med ny vannledning og ny spillvannspumpeledning<br />

tilpasset fremtidig bebyggelse.<br />

Utvikling av nye offentlige VA-ledninger for Hans Jægers Kvartal og resten av området vil<br />

starte ut fra bestående anlegg ved Tjuvholmen.<br />

Våre traseer for VA-anlegg vil bli planlagt anlagt og utviklet løpende vestover i felles traseer<br />

sammen med annen infrastruktur som er som er angitt i forslag til områderegulering for<br />

Filipstad-området.<br />

I planbeskrivelsen for Filipstad punkt 9.3.11 og punkt 11.8.1 har man benyttet begrepet<br />

”teknisk kulvert” og hvor den angitte traseen for teknisk infrastrukturkulvert er tenkt etablert<br />

For Vann- og avløpsetaten sin del, vil en gjøre oppmerksom på at dette er en mulig løsning. Vi<br />

vurderer dette som en svært kostbar løsning som kan erstattes med ordinære grøfteløsninger.<br />

Ordinære grøfter vil foruten å bli vesentlig billigere å etablere også kunne ha et vesentlig<br />

potensial i seg til infiltrasjon for LOD – løsninger som planlegges for området.<br />

Vann- og avløpsetaten Postadresse: Telefon: 02 180 Bankgiro: 1315.01.01462<br />

Postboks 4704 Sofienberg Telefaks: 23 43 70 80 Org.nr.:971 185 589 MVA<br />

0506 Oslo E-post: postmottak@vav.oslo.kommune.no<br />

Besøksadresse: Internett: www.vav.oslo.kommune.no<br />

Herslebs gate 5<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 177


Da Vann- og avløpsetaten forutsetter at Hans Jægers Kvartal som nå er under detaljplanlegging<br />

starter med sin utbygging først, er det en viktig forutsetning at denne utbyggeren i samråd med<br />

ROM Eiendom tar hensyn til nødvendig flomavrenning og annen infrastruktur fra C1, C2 og<br />

C3. Som kjent er dette en nødvendig forutsetning for tilrettelegging av både kort og lang<br />

veitunnel samt utbygging av ROM`s eiendom C1,C2 og C3.<br />

Som det fremgår av vårt vedlagte ledningskart har Vann- og avløpsetaten bestående<br />

avløpsledninger som må holdes i drift inntil utbyggingen av ROM`s eiendom (C2) og en<br />

nedsenket E18 er fullført. Det betyr at ved utbygging Midtområdet må ledningsanlegget<br />

opprettholdes og tilpasses i den nye bebyggelsen. På sikt, det vil si, når utbyggingen av området<br />

C2 er igangsatt og E18 er bygget om vil omleggingen av de aktuelle avløpsledningene inngå i<br />

dette arbeidet. Først når denne omleggingen er gjennomført kan ledningene via Midtområdet<br />

nedlegges.<br />

Fremdriften for utbyggingen ønskes oversendt så snart den foreligger.<br />

Overvannshåndtering.<br />

I kvalitetsprogrammet for Filipstad områderegulering kapittel 3.7 Blågrønn struktur er<br />

overvannshåndtering under punkt om bakgrunn og overordnende føringer og underpunkt<br />

3.7.3 Overvann håndteres lokalt.<br />

Det overvannet som tilhører området bør nyttes lokalt som en ressurs. Overvann som<br />

transporteres gjennom området må håndteres og renses slik at det ikke medfører forurensning.<br />

Under detaljplanleggingen må tiltakshaver vurdere om det er behov for arealer til rensedammer<br />

eller infiltrasjon for å sikre vannkvaliteten. Overvann som skal brukes som vannspeil eller i<br />

åpne kunstige bekker i planområdet må ha tilfredsstillende vannkvalitet.<br />

Med hilsen<br />

Kjell Harald Kopseng Svein O. Korsvik<br />

seniorrådgiver konsulent<br />

Avdeling plan og prosjekt<br />

Godkjent og ekspedert elektronisk<br />

<strong>Vedlegg</strong>: 1<br />

Kopi: Ellen Dahl, prosjektutvikler byutvikling<br />

2<br />

Side 178<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Merknader innkommet ved<br />

offentlig ettersyn 13.2.2012 - 11.5.2012<br />

Statlige instanser<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 179


Statlige instanser<br />

3.14 Fylkesmannen i Oslo og Akershus<br />

har følgende bemerkninger til planforslaget:<br />

1. Er positiv til planforslaget med hensyn til å sikre allmennheten<br />

adgang til sjøfronten.<br />

2. Støtter forslaget til streng parkeringsnorm.<br />

3. Støtter forslaget om å legge til rette for to cruiseskip<br />

på Filipstad da dette vil avlaste havnefronten ved Akershus.<br />

4. Peker på viktigheten av sykkeltraséen langs Frognerstranda,<br />

og at det stilles strenge krav til en slik trasé.<br />

5. Støtter forslagets balansering av effektiv utnyttelse og<br />

hensynet til den eksisterende bystrukturen.<br />

I Fylkesmannens brev datert 16.5.2013 fremgår det at innsigelsen<br />

til foreslått parkeringsnorm for detaljregulering for Hans Jægers<br />

kvartal og Hjortnes opprettholdes. Fylkesmannen er av den<br />

oppfatning at hele Filipstadområdet er del av sentrum med felles<br />

parkeringsnorm. Parkeringsnorm for næring skal følge norm for<br />

sentrum og med en maksnorm for bolig.<br />

3.15 Jernbaneverket (JBV)<br />

Jernbaneverkets uttalelse er knyttet til om jernbanens interesser er<br />

ivaretatt i Nordområdet, og om ulike varianter for trikk og<br />

ombygging av E18 får konsekvenser for jernbane i området.<br />

JBV fremmer innsigelse til planforslaget i følgende 5 punkter:<br />

1. Bestemmelsenes § 11.1, regulering i tidsrekkefølge, som sier<br />

at nåværende jernbaneformål opphører når flytting av<br />

eksisterende virksomhet er vedtatt iverksatt.<br />

JBV krever at det tas inn bestemmelse om:<br />

a) at nye arealformål først kan tre i kraft når flytting av<br />

jernbanevirksomheten er gjennomført.<br />

b) at Jernbaneverket er rette myndighet til å utløse nye<br />

arealformål.<br />

Bemerkningen tas til orientering.<br />

Da det var uklart om innsigelsen<br />

rammet områdereguleringen, ble det<br />

tatt kontakt med Marit Lillesveen hos<br />

Fylkesmannen på telefon den<br />

21.5.2013. Det ble avklart at<br />

innsigelsen ikke rammer<br />

områdereguleringen og at brev av<br />

16.5.2013 behandles som en merknad<br />

til planen.<br />

Se planbeskrivelsen kapittel 7.5 for<br />

gjennomgang av hvordan statlige<br />

innsigelser er håndtert<br />

2. Bestemmelsenes § 6.4.2 om lokkoverbygging av sporområdet<br />

for byutviklingsformål. JBV forutsetter at bestemmelsen<br />

suppleres med vilkår om at konsekvenser av lokkoverbygging<br />

skal være avklart gjennom en avtale.<br />

JBV forutsetter at det stilles krav til detaljregulering og<br />

retningslinjer ved lokkoverbygging for C1, C2 og C3, jfr planog<br />

bygningsloves § 12-7 nr. 11.<br />

3. Angitt kotehøyde for trikkebru over jernbanesporene, plankart<br />

vertikalnivå 3, dersom det ikke dokumenteres at høyden er<br />

tilstrekkelig i forhold til forskrift om avstand til<br />

kontaktledningsanlegg. (Forskrift av 20. des. 2005 om<br />

elektriske forsyningsanlegg, kap 8, § 8-4).<br />

4. Manglende rekkefølgebestemmelse i § 13 knyttet til Park/<br />

grøntstruktur i P3, P4 og P7. JBV krever rekkefølge-<br />

Side 180<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


estemmelse som sikrer at områdene er opparbeidet før det gis<br />

igangsettingstillatelse for utbygging i C1, C2 og C3.<br />

5. Formålsgrenser mellom jernbane og veg/sporvogn.<br />

Formålsgrense må justeres slik at jernbanearealer ivaretas.<br />

Alternativt kan det vurderes rekkefølgebestemmelser som<br />

åpner for etablering av trasé for trikk dersom jernbanesporene<br />

er flyttet/frigjort.<br />

JBV har også følgende bemerkninger og krav:<br />

- Trikketraséen: JBV bemerker at trikketraséen ikke kan<br />

krysse jernbanesporene i samme plan så lenge det er<br />

jernbanedrift på Filipstad. Dette er i henhold til Sentral<br />

forskrift av 4. nov. 2011 om jernbaneinfrastruktur § 3-6, siste<br />

ledd.<br />

- Anleggsperioden: JBV aksepterer ikke at midlertidig<br />

omlegging av E18 konsentreres på nordsiden. En viktig<br />

sporveksel vil bli berørt og sette sporene 9-23 ut av drift. -<br />

Alternativt må hele sporområdet bygges om, noe som er svært<br />

kostnadskrevende.<br />

- Nordområdet: JBV peker på at utbygging av Nordområdet<br />

må vente til det er avklart om området berøres av ny<br />

jernbanetunnel under Oslo sentrum, og eventuelle<br />

tunnelarbeider er gjennomført.<br />

3.16 Kystverket Sørøst<br />

Som én av Oslos tre stamnetthavner betjener Hjortnes lokal- og<br />

internasjonal fergetrafikk og charter- og cruisetrafikk. Ihht NTP<br />

2010-2019 skal havna være et sentralt knutepunkt i en<br />

transportkjede, nasjonalt og internasjonalt. En nasjonal målsetting<br />

er at mer transport av gods skal foregå på sjø/bane fremfor vei, og<br />

det må legges til rette for dette. Passasjerfergene til Hjortnes<br />

frakter nesten en tredjedel av alt gods til Oslo, og er viktig i<br />

forhold til å redusere godstransport på vei. Kystverket peker på at<br />

som følge av Fjordbyvedtaket er Oslo havn KFs arealer betydelig<br />

redusert de siste årene. Hjortnesterminalen må sikres tilstrekkelige<br />

arealer for en effektiv og rasjonell havnedrift, også i forhold til<br />

fremtidig behov. Det pekes på tre forhold knyttet til PBEs<br />

hovedalternativ:<br />

a) 5000 m² mindre i grunnareal til havneområde.<br />

b) 2 skipsløsningen vil kunne føre til økte landaktiviteter som<br />

kan gi utfordringer mht arealtilgangen.<br />

c) Større utfylling i sjø, kostnader høyere enn ved 1-skip.<br />

Kystverkets innsigelse er gjeldende inntil følgende utredninger<br />

er gjort:<br />

1. PBEs ulike planforslag må utredes nærmere og dokumentasjon<br />

om at disse areal- og funksjonsmessig vil gi fullgod løsning<br />

for virksomheten i havna må foreligge.<br />

Tas til orientering.<br />

Tas til orientering. Rigg- og<br />

veiomleggingsareal som følger av<br />

bygging av E18 tunnel avklares<br />

endelig i detaljreguleringen for slik<br />

tunnel, med forslagstiller Statens<br />

vegvesen.<br />

Tas til orientering.<br />

Tas til orientering.<br />

Se planbeskrivelsen kapittel 7.5 for<br />

gjennomgang av hvordan statlige<br />

innsigelser er håndtert<br />

2. Det må utredes hvorvidt det er adgang ihht bestemmelsene i<br />

havne- og farvannsloven § 48 til at havnekapitalen kan<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 181


enyttes til å finansiere tunnelutbygging. Det pekes på at lang<br />

tunnel ennå ikke er kostnadsberegnet.<br />

3. Det må utredes og dokumenteres hvordan det kan sikres<br />

kontinuerlig fergedrift under anleggsperioden, samt kostnader<br />

for evt. midlertidig flytting av terminalbygg/tuber.<br />

3.17 NSB, Plan<br />

1. NSB Plan forutsetter at nåværende arealer til verksted,<br />

hensetting og klargjøring av tog beholdes inntil nye løsninger<br />

foreligger. Gjør oppmerksom på at det pr i dag ikke foreligger<br />

konkrete planer om alternativ lokalisering.<br />

2. Peker på betydningen av at det planlegges for robust og<br />

kapasitetssterk infrastruktur for togtrafikken. Det er viktig med<br />

god tilknytning mellom det lokale/regionale togtilbudet og<br />

Fjordtrikken som kollektiv grunnstamme. Skøyen stasjon vil i<br />

denne sammenhengen være et sentralt knutepunkt.<br />

3.18 Oslo Politidistrikt<br />

1. Det må prioriteres løsninger for å unngå mulige<br />

tilbakeblokkeringer, spesielt ut på E18. Politiet er bekymret<br />

for trafikksikkerheten, og at dette kan bli en konsekvens også<br />

utenom rushtidene.<br />

2. Størrelsen på utbyggingen kan også gi forsinkelser på Ring<br />

1, som er hovedtrasé inn og ut vestfra mot sentrum.<br />

3. Det må legges til rette for praktiske og lovlige atkomstmuligheter<br />

for varelevering, av- og påstigningsplasser,<br />

nok parkeringsplasser, og plasser reservert forflytningshemmede.<br />

3.19 Riksantikvaren (RA)<br />

Riksantikvarens vurderer at planforslagene inneholder<br />

elementer som er i uakseptabel konflikt med nasjonale og<br />

viktige regionale kulturminneinteresser. Det pekes på at:<br />

Planområdet er del av hovedstadens sjøfront og et landskapsog<br />

byrom av nasjonal interesse. Oslofjorden utgjør gulvet i<br />

dette landskapsrommet som rammes inn av grønne åser og<br />

omkranses av flere kulturminner av nasjonal betydning.<br />

Beliggenheten innenfor bystrukturen samt relasjonen til det<br />

overordnede by- og landskapsrommet innebærer at<br />

planområdet er spesielt sårbart for høy bebyggelse.<br />

Riksantikvaren støtter å flytte primærkai for cruise bort fra<br />

Akershusneset.<br />

Den foreslåtte cruiseterminalen med skipsanløp vil utgjøre en<br />

barriere og blokkere siktforbindelser mellom fjorden og byen,<br />

samt viske ut historisk lesbarhet i dette viktige<br />

fjordlandskapet.<br />

Riksantikvaren fremmer innsigelse til følgende:<br />

1. Plassering og utforming av havneanlegg og terminal for<br />

cruiseskip. RA mener at vurderingsgrunnlaget er ufullstendig,<br />

og for at RA skal kunne ta stilling til forslagene om etablering<br />

av cruisehavn ønskes visualisering av:<br />

Bemerkningen er tatt til orientering.<br />

Bemerkningen er tatt til orientering.<br />

Tas til orientering<br />

Se planbeskrivelsen kapittel 7.5 for<br />

gjennomgang av hvordan statlige<br />

innsigelser er håndtert.<br />

Side 182<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Visualisering på bakkeplan, menneskelig målestokk<br />

Visualisere forholdet til Bygdøy/Frognerkilen m/u skip<br />

Hvilken grad cruise sperrer for kontakt med sjøen<br />

Fjernvirkning m/u skip sett fra byen bak<br />

Fjernvirkning m/u skip sett fra innseilingen<br />

Snitt/profil av skip/bebyggelse mot eksisterende forhold<br />

Utrede alternative utforminger for cruisekai 1-og 2 skip<br />

Vise vannregnskap og avbøtende tiltak for utfyllingene<br />

2. Utfyllinger av sjøarealer i Frognerkilen. RA krever at det vises<br />

vannregnskap og kompenserende tiltak for utfylling. RA<br />

ønsker løsninger som reduserer inngrep i det overordnede<br />

fjordlandskapet, fortsatt åpenhet i Frognerkilen og minst mulig<br />

utfylling av sjøarealer.<br />

3. Bygningshøyder som er tilstøtende GD-boligen og<br />

Munkedamskrysset må modifiseres. RA krever at høyder<br />

modifiseres og avtrappes med utgangspunkt i eksisterende<br />

byggehøyder i tilliggende område.<br />

4. Høyhuset på 33 etasjer i K1 er i konflikt med<br />

kulturminneinteresser av nasjonal verdi mht by- og<br />

landskapsstruktur.<br />

5. Innsnevring av gateløp/siktlinjer mot fjorden. Krever at:<br />

a) Innsnevringen av Bokkens Plass tas ut<br />

b) Innsnevringen av Kaffegata tas ut<br />

c) Siktforbindelsen fra Tinkern mot fjorden utvides.<br />

6. RA krever bestemmelse som sikrer ivaretakelse av hensynet til<br />

kulturminneloven § 8,4. ledd. Riksantikvaren fremmer<br />

innsigelse mot planforslaget da bestemmelsene formulert i<br />

brev fra Byantikvaren datert 25.01.2012 ikke er innarbeidet.<br />

3.20 Statens jernbanetilsyn (SJT)<br />

1. Statens jernbanetilsyn har ingen merknader til forslaget til<br />

områderegulering med konsekvensutredning.<br />

3.21 Statens vegvesen Region øst (SvRø)<br />

SvRø fremmer innsigelse til alle planalternativ. For løsninger<br />

med lang tunnel er innsigelsen prinsipiell. For løsningene med<br />

kort tunnel opprettholdes innsigelsen inntil fravik fra<br />

vegnormalene er godkjent av Vegdirektoratet,<br />

tunnelforlengelsen er sikkerhetsgodkjent av Vegdirektoratet og<br />

alle SvRøs innsigelser er etterkommet.<br />

SvRø fremmer innsigelse til :<br />

1. Lang tunnelforlengelse:<br />

SvRø bemerker at flytting av Hjortneskrysset 250 meter<br />

vestover vil gi nye bindinger for planer om opprusting av E18<br />

i Oslo. Formell planlegging av E18 på denne strekningen er<br />

ikke igangsatt, og verken planlegging eller bygging av denne<br />

strekningen er prioritert i NTP/Oslopakke 3. Det antas at<br />

avklaringen av løsninger vestover fra Hjortneskrysset ligger<br />

langt fram i tid.<br />

Tas til orientering.<br />

Tas til orientering.<br />

Se planbeskrivelsen kapittel 7.5 for<br />

gjennomgang av hvordan statlige<br />

innsigelser er håndtert.<br />

Innsigelsen er utformet i fire underpunkter:<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 183


a) SvRø er skeptisk til om lang tunnelløsning ivaretar muligheten<br />

til en god løsning forbi Bygdøylokket<br />

b) Det pekes på utfordringer knyttet til anleggsfasen, med dagens<br />

areal til jernbane, og samtidig sikre at E18 og hovedsykkelvei<br />

er operative i hele anleggsperioden.<br />

c) Kostnadene til lang tunnel antas å bli det dobbelte av kort.<br />

d) Byutviklingsgevinsten anses ikke å være tilstrekkelig store for<br />

å forsvare en lang tunnelløsning.<br />

2. Kort tunnelforlengelse:<br />

SvRø er fornøyd med at kort tunnelløsning i hovedsak følger<br />

hovedprinsippene de anbefalte i brev datert 08.04.2011, med<br />

bare østgående ramper inn i tunnelen ved Hjortneskrysset, og<br />

uten tilkoblingsmulighet til Slottsparktunnelen. Det er likevel<br />

er 3 forhold som må utredes/utarbeides:<br />

a) Fravikssøknad fra vegnormalene om sikkerhetsgodkjenning<br />

må utarbeides.<br />

b) Beregning av luftforurensning i og ved munningen av tunnelen<br />

må utføres.<br />

c) Analyse av sikkerhet og risiko for hele tunnelsystemet som<br />

følge av forlengelsen må utføres.<br />

3. Vegene S7 og S8 samt Ring 1:<br />

Ring 1 skal fungere som hovedgate, hovedåre for buss, ha<br />

fordelerrolle for biltrafikk, og være beredskapsveg ved<br />

hendelser inne i tunnelen. Høy trafikksikkerhet og<br />

framkommelighet må vektlegges. Ring 1 må derfor ha færrest<br />

mulige kryss og svingebevegelser. Atkomstvegene S7/ S8 gir<br />

dårligere trafikksikkerhet/framkommelighet på Ring 1.<br />

Innsigelsen er utformet i fire underpunkter:<br />

a) Aksepterer ikke at S7 og S8 får biltilknytning til Ring 1.<br />

b) Peker på at krysset mellom E18-ramper og Ring 1 ikke er løst.<br />

c) Det må avsettes plass til totalt 2 bilfelt og 2 kollektivfelt på<br />

Ring 1.<br />

d) Teknisk detaljplan for Ring 1 må utarbeides og godkjennes av<br />

Statens Vegvesen.<br />

4. Trikketraséen.<br />

Innsigelse til trikketraséen opprettholdes inntil trafikksikkerhet<br />

og avvikling på Ring 1 og hovedsykkelvei er nærmere vurdert.<br />

For god framkommelighet/lesbarhet for kollektivtrafikantene,<br />

anbefales at midtstilt trase for buss og trikk i Ring 1 vurderes.<br />

Innsigelsen er utformet i to underpunkter:<br />

a) Trafikksikkerhet og framkommelighet for andre trafikkgrupper<br />

må vurderes nærmere.<br />

b) Kryssingene av Ring 1 og hovedsykkelveien må vurderes både<br />

med hensyn til trafikksikkerhet og avvikling på Ring 1 og<br />

hovedsykkelveien.<br />

5. Hovedsykkelveien.<br />

Hovedsykkelrute E18 passerer gjennom planområdet. Dette er<br />

den viktigste og mest trafikkerte ruta i Oslo, og det er<br />

Side 184<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


sannsynlig og ønskelig at antallet syklister vil øke. Det pekes<br />

på at sykkeltiltaket derfor må gis en god og robust utforming.<br />

Innsigelsen er utformet i fire underpunkter:<br />

a) Standardbredden på hovedsykkelveien må være 5 meter,<br />

breddekrav må inn i bestemmelsene.<br />

b) Traseer for fotgjengere og syklister må skilles fysisk.<br />

c) Sykkelveien skal ikke krysse viktige veier i plan, beste<br />

planskilte løsning er kulvert/undergang. Planskilte løsninger<br />

ved avkjøring til fergeterminalen løses i detaljregulering, men<br />

det må avsettes tilstrekkelig plass i områdereguleringen.<br />

Arealbehov må dokumenteres.<br />

d) Det må avsettes areal til kryssing av sykkel i plan.<br />

6. Anleggsperioden<br />

Innsigelse til vist areal for omlegging av E18, Ring 1 og<br />

hovedsykkelveien og atkomstforhold til fergeterminalen<br />

i anleggsperiode. Kreves tilstrekkelig areal til midlertidig<br />

omlegging av E18, Ring 1 og hovedsykkelveg og<br />

tilfredsstillende atkomst til fergeterminalen.<br />

Innsigelsen er utformet i to underpunkter:<br />

a) Dokumenteres tilstrekkelige arealer til midlertidig omlegging<br />

av E18, Ring 1 og hovedsykkelveg mens tunnelen forlenges.<br />

b) Det må utarbeides tilfredsstillende atkomst til fergeterminalen<br />

i en anleggsperiode.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 185


FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS<br />

Oslo kommune, plan- og bygningsetaten<br />

Postboks 364 Sentrum<br />

0102 Oslo<br />

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato:<br />

200906549 09.02.2012 2010/18857-8 Jostein Meisdalen 23.03.2012<br />

Oslo kommune - Filipstad - områderegulering - Reguleringsplan -<br />

Offentlig ettersyn av områderegulering - Fylkesmannens merknader<br />

Vi viser til brev fra Oslo kommune, plan- og bygningsetaten av 09.02.2012.<br />

Fylkesmannen viser til Filipstadsområdets sentrale beliggenhet i Oslo. Å sikre allmennhetens<br />

tilgang til sjøfronten er etter Fylkesmannens syn svært viktig. Fylkesmannen støtter Plan- og<br />

bygningsetatens vurderinger og anbefalinger.<br />

Formålet med planen er utvikling av Filipstadområdet. Ved siden av forslaget til<br />

områderegulering er det framlagt to forslag til detaljregulering.<br />

Overordnede føringer som skal vurderes og ivaretas i kommunal planlegging er listet opp i<br />

Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 12. mars 2012(www.fmoa.no, under<br />

”areal og bygg”) samt ”Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging” av<br />

24.6.2011 (se www.planlegging.no).<br />

Fylkesmannen har med fokus på prioriterte politikkområder vurdert planforslaget, og har<br />

følgende konkrete merknader knyttet til nasjonale og viktige regionale interesser.<br />

Fylkesmannens merknader<br />

Filipstadområdet er et sentralt område i Oslo og Fylkesmannen mener at Oslos sentrale<br />

havneområde har en stor regional betydning. Fylkesmannen ber om at det legges spesielt stor<br />

vekt på å sikre allmennheten adgang til sjøfronten. Fylkesmannen mener det er gjort et godt<br />

arbeid med planforlaget og støtter i all hovedsak Plan- og bygningsetatens (PBE) anbefaling.<br />

Parkeringsbestemmelser<br />

Fylkesmannen støtter plan- og bygningsetatens forslag. Filipstad ligger utenfor det definerte<br />

sentrumsområdet i Oslo kommunes parkeringsnormer. Fylkesmannen mener at dette i liten<br />

grad gjenspeiler situasjonen når området blir utbygget. Filipstad er attraktivt og sentralt og vil<br />

fremstå som en del av Oslo sentrum og vi støtter derfor PBEs forslag til strengere<br />

parkeringsregulering. I den sammenhengen vil vi gjøre oppmerksom på at vi har fremmet<br />

innsigelse til foreslåtte parkeringsbestemmelser i to detaljplaner som er fremmet inne i<br />

området.<br />

Postadresse:<br />

Postboks 8111 Dep<br />

0032 OSLO<br />

Besøksadresse:<br />

Tordenskiolds gt 12<br />

Inngang sjøsiden<br />

Telefon: 22 00 35 00<br />

Telefaks: 22 00 36 58<br />

Internett:<br />

www.fylkesmannen.no/OsloOgAkershus<br />

Saksbehandler: Jostein Meisdalen<br />

Direkte telefon: 22003708<br />

E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no<br />

Org.nummer: NO 974 761 319<br />

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS<br />

Tilgang til sjøen<br />

Fylkesmannen støtter PBEs anbefaling om å legge til rette for to cruiseskip på Filipstad.<br />

Internasjonale sikkerhetsregler gjør at havneområdene vil være fysisk avstengt når det ligger<br />

cruiseskip til kai. I tillegg er moderne cruiseskip svært store og vil virke som en flere etasjer<br />

høy vegg og stenge utsynet mot vannet for folk som oppholder seg langs kaiene der de ligger.<br />

Ved å konsentrere cruisevirksomheten på Filipstad vil havnefronten ved Akershus kunne være<br />

allment tilgjengelig over lengre perioder. På Filipstad er det meningen at Cruiseskipene skal<br />

legge til langs en pir og denne vil derfor ikke beslaglegge så store kailengder som et evt.<br />

anlegg ved Akershus og derfor vil påvirkningen på allmennhetens tilgang til sjøen være<br />

mindre. Kaifronten langs Akershus er i dessuten vestvendt og har svært gode solforhold, dette<br />

gjør at området er en svært attraktiv del av Oslos sjøfront. Fylkesmannen mener at det ville<br />

være svært uheldig om dette området ble avstengt i store deler av sommersesongen som<br />

hovedkai for Cruiseskip.<br />

Sykkel<br />

Sykkel er et miljøvennlig transportmiddel og det er et nasjonalt mål å øke andelen av reiser<br />

som tas med sykkel. Fylkesmannen vil peke på viktigheten av sykkeltraseen langs<br />

Frognerstranda mot Rådhusplassen. Dette er en av Oslos mest brukte og vellykkede<br />

sykkeltraseer. Fylkesmannen synes det er bra at det stilles strenge krav til en slik<br />

gjennomgående trase. Fylkesmannen vil ved behandlingen av detaljplaner legge vekt på<br />

hvilke løsninger som er valgt og hvordan krysningen av tverrgater gjennomføres.<br />

Landskap og estetikk<br />

Fylkesmannen støtter PBEs vurderinger i planforslaget. Fylkesmannen mener at man har<br />

kommet fram til en god løsning som balanserer hensynet til å utnytte sentrale området<br />

effektivt og ta hensyn til landskapet og til den eksisterende bystrukturen.<br />

Med hilsen<br />

Anne-Marie Vikla<br />

fylkesmiljøvernsjef Are Hedèn<br />

seksjonssjef<br />

Dokumentet er elektronisk godkjent.<br />

Side 186<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS<br />

Oslo kommune, plan- og bygningsetaten<br />

Postboks 364 Sentrum<br />

0102 Oslo<br />

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato:<br />

13.05.2013 2010/25630-12 Marit Lillesveen 16.05.2013<br />

Oslo kommune - Filipstad - Hans Jægers Kvartal - gbnr 120/2 og 120/4 -<br />

PBE ber om FMs uttalelse til p-norm områderegulering Filipstad alt 2<br />

Vi viser til e-post fra Oslo kommune, plan- og bygningsetaten av 13.5.2013.<br />

Fylkesmannen opprettholder innsigelsen til detaljreguleringsplan for hhv Hans Jæger<br />

kvartal og Hjortnes.<br />

Fylkesmannen er bedt om å vurdere ny reguleringsbestemmelse til områderegulering for<br />

Filipstad § 4.12.1 Bilparkering. Samtidig bes det om tilbakemelding på parkeringsnorm til<br />

detaljreguleringsplan Hans Jægers kvartal og Hjortnes. De tre planforslagene går parallelt. Vi<br />

har i vår uttalelse til områdereguleringen under offentlig ettersyn støttet plan- og<br />

bygningsetaten sitt forslag.<br />

Fylkesmannen viser til e-post av 13.mai 2013 med forslag til reguleringsbestemmelsene §<br />

4.12.1 Bilparkering for områderegulering Filipstad. Vi er fortsatt av den oppfatning at hele<br />

Filipstadområdet er del av sentrum med felles parkeringsnorm.<br />

Fylkesmannen opprettholder innsigelsen til detaljreguleringsplanene, jf brev fra<br />

Fylkesmannen datert 8.4.2013 hvor vi opprettholder innsigelsen til detaljreguleringsplan for<br />

Hjortnesterminalen og Hans Jægers kvartal. Vi anser at hele Filipstadområdet er svært<br />

sentralt og at parkeringsnorm for næring skal følge norm for sentrum og med en maksnorm<br />

for bolig. Dette må gjenspeiles i områdereguleringen for Filipstad.<br />

Med hilsen<br />

Anne-Marie Vikla<br />

fylkesmiljøvernsjef Ellen Lien<br />

seksjonssjef<br />

Dokumentet er elektronisk godkjent.<br />

Postadresse:<br />

Postboks 8111 Dep<br />

0032 OSLO<br />

Besøksadresse:<br />

Tordenskiolds gt 12<br />

Inngang sjøsiden<br />

Telefon: 22 00 35 00<br />

Telefaks: 22 00 36 58<br />

Internett:<br />

www.fylkesmannen.no/OsloOgAkershus<br />

Saksbehandler: Marit Lillesveen<br />

Direkte telefon: 22003639<br />

E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no<br />

Org.nummer: NO 974 761 319<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 187


Side 188<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 189


Side 190<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 191


Fra: Myckland Henning [HenningM@nsb.no]<br />

Sendt: 12. april 2012 09:21<br />

Til: PBE Postmottak<br />

Kopi: Bjørkto Sissel; Dammen Jan Harald; Tomasgard Tore<br />

Emne: 12/1146-2 - Konsekvensutredning<br />

Oslo kommune<br />

Plan– og bygningsetaten<br />

Områderegulering Filipstad (saksnr. 200906549)<br />

Vi viser til oversendt forslag til områderegulering av Filipstad, med endret høringsfrist til<br />

20.04.12.<br />

Planforslaget viser en spennende utvikling av <strong>Fjordbyen</strong> ved Filipstad. Vi vil imidlertid<br />

understreke forutsetningen om at nåværende arealer til verksted, hensetting og klargjøring av tog<br />

beholdes inntil evt. nye arealer for disse aktiviteter er etablert. Pr. i dag foreligger det ingen<br />

konkrete planer om alternativ lokalisering.<br />

Økt vekt på kollektive trafikkløsninger innebærer også økt betydning av robust og kapasitetssterk<br />

infrastruktur for togtrafikken. For den nye <strong>Fjordbyen</strong> ved Filipstad er det i tillegg viktig med god<br />

tilknytning mellom det lokale / regionale togtilbudet og Fjordtrikken som kollektiv grunnstamme.<br />

Skøyen st. vil i denne sammenheng være et sentralt knutepunkt.<br />

Med vennlig hilsen<br />

HENNING MYCKLAND<br />

NSB<br />

Rådgiver, NSB Plan<br />

henningm@nsb.no<br />

nsb.no<br />

T (+47) 93 84 56 03<br />

Side 192<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 193


Side 194<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 195


Side 196<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 197


Side 198<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 199


Side 200<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 201


Side 202<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Merknader innkommet ved<br />

offentlig ettersyn 13.2.2012 - 11.5.2012<br />

Organisasjoner<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 203


Organisasjoner<br />

3.22 Aksjon Frognerstranda<br />

Planområdet. Avsender mener at en sentral mangel ved planen er<br />

at man ikke har sett på helheten i området fra Aker Brygge til<br />

innerst i Frognerkilen. Det pekes på at Frognerstranda må<br />

tilrettelegges for park og friluftsaktiviteter, mens PBE på sin side<br />

har forsøkt å lage «park» av et frimerkestort område på Filipstad.<br />

Det hevdes at Frogner bydelsutvalg har gått enstemmig mot<br />

planen.<br />

Siktlinjer. Det pekes på at ivaretakelse av siktlinjer og kontakt<br />

mellom den historiske byen og fjorden, kontakt mellom de ulike<br />

bydelene og visuell kontakt med det overordnede<br />

landskapsrommet bør være premiss.<br />

Hovedveisystem. Avsender mener at E18 bør forbli uendret inntil<br />

jernbanedriften er avviklet og veien kan legges under bakken i sin<br />

helhet langs Frognerstranda.<br />

Ferge-/cruise/utfyllinger i sjø. Det pekes på at fergetrafikken vil<br />

reduseres når taxfreehandelen mellom Oslo/EU opphører, og at<br />

redusert fergetrafikk kan avvikles på Vippetangen/ Sjursøya.<br />

Foreslås at fergeterminalen for Color Line forblir uendret til man<br />

ser utviklingen av fergevirksomheten og evt. til Color Lines<br />

leieavtale opphører. Mener Oslo har dårlige geografiske og<br />

økonomiske forutsetninger for snuhavn, (vedlagt notat fra Carl<br />

Groven) det bør ikke satses på ny havn med store masseutfyllinger<br />

som hindrer tilgang til fjorden.<br />

Det foreslås at områdereguleringen begrenses til å omfatte Hans<br />

Jægers kvartal. Det er sannsynlig at dette området vil måtte<br />

bebygges som et separat område uansett.<br />

3.23 Den tyske skole i Oslo, v/Hans Jacob Bull-Berg<br />

Avsender peker på Oslos behov for flere nye skoler og mener at<br />

det må planlegges for mer enn 560 elever– som er tilpasset<br />

behovet til den planlagte boligmassen på Filipstadområdet.<br />

Viser til Skolebehovsplan 2012-22 og behov for nye barne-<br />

/ungdoms-/videregående skoler. Egnede arealer for nye skoler er<br />

knapt tilgjengelige. Avsender ønsker etablering av Den tyske skole<br />

Planarbeidet bygger på<br />

Fjordbyplanens prinsipper hvor<br />

delområdene er avgrenset.<br />

Brannskjærparken på 40,7 dekar<br />

planlegges som vår tids nye store<br />

bypark og som et målpunkt for både<br />

byens befolkning og tilreisende, med<br />

anlegg for aktivitet og opphold til<br />

lands og til sjøs.<br />

Sikt fra viktige områder i bakenforliggende<br />

by ivaretas. E18 danner i dag<br />

en barriere og for å oppnå<br />

Fjordbyplanens mål om å knytte byen<br />

til fjorden, og sikre god tilgjengelighet<br />

til fjorden, reguleres den i tunnel<br />

under Filipstad for tidlig realisering,<br />

tidligst oppstart 2017. Dette er en<br />

viktig premiss for utviklingen med<br />

miljøavlastning både for eksisterende<br />

og ny bebyggelse.<br />

Color Line viser til en historisk<br />

passasjer rekord i 2011 på linjen Oslo-<br />

Kiel på 1,2 mill passasjerer, og har tro<br />

på fortsatt vekst. I Bystyrevedtak<br />

27.08.2003 fastslås det fortsatt<br />

fergedrift på Hjortnes. Prognosene for<br />

antall cruiseanløp og<br />

passasjergrunnlag tar utgangspunkt i<br />

Cruisekaiutredningen, utarbeidet av<br />

PBE i samarbeid med Oslo Havn KF<br />

og VisitOslo.<br />

Det er viktig å se området under ett<br />

både med hensyn til regulering og<br />

utarbeidelse av utbyggingsavtaler. Det<br />

legges opp til etappevis utbygging og<br />

en rekkefølge med Hans Jægers<br />

kvartal som 1. etappe.<br />

Detaljregulering for Hans Jægers<br />

kvartal fremmes parallelt med<br />

områderegulering.<br />

Planforslaget legger til rette for skole<br />

for 840 elever og en fire avdelings<br />

barnehage i Hjortnesbuen.<br />

Plan- og bygningsloven gir ikke<br />

anledning til å regulere hvem som<br />

skal etablere skolen, men det valgte<br />

Side 204<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


i Hjortnesbuen samlokalisert med barnehage.<br />

- Viser til økt elevantall og fortsatt forventet vekst.<br />

- Peker på attraktivt uteareal mot fjorden og tilgang til<br />

Brannskjærparken for større elever.<br />

- Vil bety relativt tidlig byggestart (skolens nåværende<br />

leiekontrakt utløper sommeren 2017).<br />

Avsender ser for seg to muligheter:<br />

1. Utgangpunkt i én skole for 560 elever (offentlig skole slik vi<br />

forstår den politisk prosess knyttet til Skolebehovsplanen 2012-<br />

22), og én ikke-offentlig skole iht. vårt behov (se under).<br />

2. Utbyggers forslag til en skole for over 800 elever i Hjortnesbuen<br />

bearbeides både for en offentlig skole på 560 elever samt én ikkeoffentlig<br />

skole iht. vårt behov (se under).<br />

Den tyske skolen skisserer et kapasitetsbehov på 400 elever og 144<br />

barnehageplasser, med mulighet for senere utvidelse med 100<br />

elever (Planinitiativ for Sørkedalsveien 9-11 fra juli 2009).<br />

3.24 Fortidsminneforeningen<br />

Fortidsminneforeningen mener:<br />

- ny struktur må knyttes til eksisterende byvev, og at dette er<br />

ivaretatt ved forlengelse av Huitfeldsgate/etablering av<br />

allmenninger/siktlinjer til fjorden fra byen innenfor.<br />

-løsning med lang tunnel for E18 er å foretrekke da denne gir best<br />

kontakt mellom ny og eksisterende bydel.<br />

- kaifronten i granitt på den gamle Filipstadkaia må bevares.<br />

- bebyggelseshøyden foran Generaldirektørboligen reduseres.<br />

- signalbygg på 33 etasjer er uakseptabelt m/hensyn til Akershus<br />

Festning, og i strid med Fjordbyplanen (nedtrapping mot sjø). Høy<br />

bebyggelse utvisker byens overordnede landskapstrekk.<br />

- hovedhavn for cruise legges til Hjortnes, ikke ved Akershus<br />

Festning. Havnepromenaden v/Vippetangen sikres sjøkontakt.<br />

3.25 Frogner Historielag<br />

Ønsker at planen sikrer:<br />

- lett adgang til fjorden.<br />

- gode sykkelstier som tilrettelegger for sykkelbruk.<br />

- at det settes av plass til idrettsformål til barn og unge.<br />

- at E18 legges i tunnel (så lang tunnel som mulig).<br />

- sammenhengende gangvei langs sjøen fra Bjørvika til Bygdøy<br />

m/grøntområde og sykkelfelt.<br />

Frogner Historielag har følgende kommentarer:<br />

- Cruisehavn er vanskelig forenelig med boligområdene Filipstad-<br />

/Hjortnes-/Skillebekk. Ønsker ikke cruise på bekostning av fri<br />

ferdsel langs sjøen.<br />

- Det er betenkelig med ytterligere utbygging av sjøområder.<br />

- L2s havneplan er funksjonelt å foretrekke framfor L1/K1.<br />

- L2 foretrekkes også ut fra at den gir høyest boligandel.<br />

- Ønsker lavere kontorandel/høyere boligandel m/tilhørende<br />

formålet åpner for at det kan etableres<br />

offentlig eller privat skole innenfor<br />

området H7 H6. Også områdene B1-5<br />

hjemler skole og barnehage. Ved<br />

eventuell skole- og<br />

barnehageetablering her, må<br />

minimums boligareal, boligkvalitet,<br />

arealkrav til skole og barnehage<br />

tilfredstilles.<br />

Sikt fra viktige steder i<br />

bakenforliggende by ivaretas. Ut fra<br />

forhold bl a knyttet til Oslopakke 3<br />

føres ikke lang tunnel videre.<br />

Bevaring av granittkaier innerst i<br />

Filipstadkilen er innarbeidet i planen.<br />

Justering/nedtrapping av<br />

bygningshøyder foran<br />

Generaldirektørboligen er gjort etter<br />

offentlig ettersyn.<br />

Bystyret har gjennom Fjordbyvedtaket<br />

åpnet for et bygg på 12 etasjer på<br />

Filipstad, noe også PBE mener er<br />

tilstrekkelig for et landemerke. PBE<br />

anbefaler toskipspir på Hjortnes da<br />

dette avlaster Akershusstranda, sikrer<br />

større tilgjengelighet og skåner<br />

kulturminner her.<br />

Allmenningene og Havnepromenaden<br />

vil gi befolkningen god tilgang til<br />

fjorden.<br />

Havnepromenaden med trasé fra<br />

Grønlia i øst til Bygdøy i vest er<br />

planlagt langs Filipstadkaia til<br />

Frognerstranda. Eneste stedet hvor det<br />

ikke er direkte kontakt med sjøen er<br />

ved terminalområdet hvor den følger<br />

Framnesallmenningen. Det legges opp<br />

til hovedsykkelvei sør for E18/<br />

Filipstad Allé, flerbrukshall, bading<br />

og gode muligheter for<br />

utendørsaktiviteter.<br />

Lang tunnel er ut fra forhold bl a<br />

knyttet til Oslopakke 3 ikke ført<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 205


servicefunksjoner utenfor Hjortnesterminalen.<br />

- Ingen bemerkninger til gjennomsnittlig byggehøyde, men<br />

anbefaler varsomhet ved plassering av høye bygg. Hotell på 33<br />

etasjer er ikke ønskelig.<br />

- Manglende redegjørelse for trikk/t-bane/jernbanestasjon.<br />

- Navnsetting behandles senere. Anbefaler at navn ikke tilknyttes<br />

tilfeldige private næringsvirksomheter. Merknader til navnet<br />

Generaldirektørallmenningen (tungt) og Framnesallmenningen<br />

(ingen tilknytning til Framnes).<br />

Frogner historielag anbefaler L2 med de overnevnte reservasjoner<br />

og bemerkninger.<br />

3.26 Frogner Høyre<br />

Avsender støtter ikke planforslagene fordi de gir:<br />

- Høy og tett utbygging.<br />

- En mur med signalbygg, som stenge inne bydelen bak.<br />

- Økte trafikale og miljømessige belastninger.<br />

- Prioritet av cruise på bekostning av innbyggernes interesser.<br />

Ønsker at barrierer (E18, jernbane og havnevirksomhet) fjernes<br />

slik at bydelen knyttes til sjøen/bakenforliggende by.<br />

Frogner Høyre fremhever betydningen av å:<br />

- Binde sjøen og den eldre, bevaringsverdige bebyggelsen på<br />

Frogner sammen med bebyggelse og gatenett på Filipstad.<br />

- Sikre og skape nye grøntområder, slik at den viktige<br />

rekreasjonsfunksjonen Frognerstranden har i dag styrkes.<br />

- Frigjøre arealer ved å fjerne unyttige jernbanespor.<br />

Frogner Høyre vil stille følgende betingelser til utbyggingen:<br />

1. Ikke legge til rette for cruise på Hjortnes.<br />

- Området svekkes som rekreasjonssted for allmennheten.<br />

- Trafikkstøy og forurensning vil øke.<br />

- Kostnader til utbygging/vedlikehold av veinett påbeløper.<br />

- Lovpålagte sikkerhetssoner legger beslag på arealer.<br />

- Bygninger og skip stenger sikt til naboer og gateløp.<br />

- Småbåttrafikken rammes.<br />

Frogner Høyre mener at utvidelse av terminal og ny cruisepir er i<br />

strid med bystyrets kompromiss om delt fergeløsning, og at<br />

cruisehavn bør legges til industriområder, jfr København.<br />

videre etter offentlig ettersyn.<br />

Kombinasjonen cruise og bolig kan<br />

være utfordrende og krever gode<br />

løsninger og støyavbøtende tiltak.<br />

Hjortnesbuen vil fungere som<br />

skjermende støybuffer mot<br />

omkringliggende boligbebyggelse.<br />

Innen planforslagets rammer er det<br />

innpasset så stor boligandel som kan<br />

anses forsvarlig samtidig som kravet<br />

til god boligkvalitet tilfredsstilles.<br />

Planen legger til rette for trikk/t-bane<br />

/jernbanestasjon. Oppfølging av dette<br />

gjøres av Ruter/JBV.<br />

Områdereguleringens alternativ 1 er<br />

innenfor Fjordbyplanens rammer for<br />

utbyggingens størrelse og<br />

byggehøyde.<br />

Foreslått utnyttelse i alternativ 2<br />

ligger noe over det som er fastsatt i<br />

Fjordbyplanen, samt i dette<br />

alternativet foreslås det et signalbygg<br />

på 33 etasjer.<br />

E18 i tunnel fjerner barrieren. Det<br />

legges til rette for å nedlegge<br />

jernbanevirksomhet på sikt.<br />

Siktforhold ivaretas, fysisk<br />

forbindelse i Havnepromenade<br />

Nye og eksisterende grøntområder er<br />

sikret i planen. Driftbanegården<br />

beholdes inntil Jernbaneverket<br />

etablerer alternativ lokalisering.<br />

Økt cruisekapasitet i Oslo er ønsket,<br />

og temaet er utredet på bestilling av<br />

bystyret i sak 256/2003 pkt 2 om delt<br />

fergeterminal.<br />

Tilgjengeligheten til området vil bli<br />

som i dag. Utsyn og siktlinjer vil bli<br />

påvirket av cruiseskip som ligger til<br />

kai men i mindre grad av ny<br />

havneterminalbebyggelse.<br />

Risikoen for at småbåter og cruiseskip<br />

kolliderer er vurdert som liten.<br />

2. Trafikkutfordringer må løses før utbygging starter.<br />

- Trafikkproblemer og kollektivtransport må løses.<br />

- Sporområdet må utnyttes, frivillig eller ved ekspropriasjon.<br />

- Overbygget E18 gjennom Filipstad som fortsetter enten i tunnel<br />

eller i senketunnel.<br />

Det er ikke påvist at forslaget fører til<br />

økt trafikal og miljømessig belastning.<br />

E18 i tunnel vil forbedre dagens luftog<br />

støykvalitet for omkringliggende<br />

områder. Ferge- og cruiseterminalen<br />

Side 206<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


- Løsning med T-bane foretrekkes framfor trikk.<br />

3. Ikke bare bolig og næring<br />

- Det foreslås at det legges til rette for et vitensenter.<br />

4. Ønsker et arkitektonisk flaggskip i stedet for hotellblokk<br />

- Ønsker kulturbygg som er tilgjengelig for allmennheten.<br />

- Foreslått hotellblokk på 33 etasjer vil svekke fjordbyeffekten og<br />

gi mer trafikk, støy og forurensning.<br />

5. Krav til begrenset byggehøyde på maksimalt 5 etasjer<br />

- Ønsker å sikre sammenheng med byen bak.<br />

- Ønskelig å redusere høyder og tetthet i Hans Jægers kvartal.<br />

- Skeptisk til skyggevirkninger ny bebyggelse vil skape.<br />

- Ønsker sikring av siktlinjer og forlengelse av gateløp fra<br />

Drammensveien og Henrik Ibsens gate mot sjøen.<br />

vil gi økt busstrafikk, men terminalens<br />

nærhet til påkjøring til tunnelen<br />

ansees som fordelaktig. Det<br />

tilrettelegges for trikk, buss og t-bane-<br />

/jernbanestasjon i umiddelbar nærhet<br />

til terminalen.<br />

Planforslaget åpner for skole med<br />

biblioteksfilial, flerbrukshall,<br />

akvarium.<br />

I Fjordbyplanen angis det<br />

byggehøyder inntil 8-10 etasjer, med<br />

unntak av et signalbygg på inntil 12<br />

etasjer. PBE anbefaler ikke det<br />

foreslåtte høyhuset, men har lagt til<br />

rette for at det kan fremmes som et<br />

alternativ til politisk behandling. I tråd<br />

med intensjonene i Fjordbyplanen<br />

skal det gjennomføres plan- og<br />

designkonkurranse for signalbygg. Ut<br />

fra sol- og skyggestudiene kan ikke<br />

forslagstiller se at planforslaget<br />

svekker solforholdene vesentlig for<br />

omkringliggende bebyggelse.<br />

Frogner Høyre støtter uttalelsene fra Frogner bydelsutvalg og<br />

Plansmia vedr etablering av skole, barnehage og park og støtter<br />

generelt Plansmias forslag og ber om at dette blir utarbeidet som et<br />

fullverdig alternativ til områderegulering, og fremmes samtidig og<br />

på lik linje med de øvrige alternativer til politisk behandling.<br />

Frogner Høyre støtter følgende i Plansmias forslag:<br />

- at hele området ved Frognerstranda ses i sammenheng med<br />

Filipstad og at E18 legges i senketunnel. Frognerstranda er gitt lav<br />

bebyggelse med plass for skole etc. og rekreasjonsområder for hele<br />

Oslo. Det sammenhengende grøntarealet som gjør det mulig å<br />

spasere hele <strong>Fjordbyen</strong> ut til Bygdøy.<br />

- foreslått alternativ med en overdekket E 18 gjennom Filipstad<br />

med nødvendige åpninger omkranset av næringsbygg som er<br />

mindre berørt av trafikkstøy enn boligene.<br />

- fergeterminalen flyttes til innenfor " Vorta" og frigjør et stort<br />

asfaltert trafikkområde som tilrettelegges som en stor park for hele<br />

byen i fjordkanten, med direkte forbindelse til Tinkern.<br />

- måten forslaget binder det nye byområdet til den eksisterende<br />

bebyggelse bak hva gjelder bl.a. bygningshøyde.<br />

- gode miljøvennlige løsninger for trafikk/kollektivtransport og at<br />

det tilgodeses skole/barnehage/alders- og sykehjem.<br />

3.27 Frogner Venstre (FV)<br />

FV ønsker:<br />

- en grønn strandpromenade langs Frognerstranda og anbefaler<br />

bystyret å velge en løsning som muliggjør at mest mulig av E18<br />

Ettersom Plansmias materiale er en<br />

merknad, vil den følge saken frem til<br />

politisk behandling.<br />

Se for øvrig kommentar til merknad<br />

3.1 Bydelsutvalg Frogner.<br />

Den planlagte Havnepromenaden vil<br />

sikre den videre grønne forbindelsen<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 207


langs Frognerstranda legges under bakken/vann.<br />

- utredning av Offentlig Privat Samarbeid for E18- Frognerstranda<br />

under bakken utenfor Oslopakke 3.<br />

- sammenhengende grøntdrag mellom sentrum og folkeparken på<br />

Bygdøy, fra Slottsparken via Tinkern eller Rådhusplassen via<br />

Filipstad.<br />

vestover langs Frognerstranda.<br />

Tas til orientering.<br />

Tas til orientering.<br />

- at utbyggingen synliggjør en høyere standard for norsk<br />

miljøteknologi.<br />

- minimum 100 daa friareal på og at Brannskjærparken etableres<br />

med fleksible aktivitetsområder for barn og unge, tilrettelegging<br />

for kulturopplevelser, samt for aktiviteter knyttet til park og fjord.<br />

- en bygningsmasse som tilfredsstiller passivhusstandard og<br />

bygges etter bærekraftige byggeprinsipper. Materialvalg som gir<br />

best mulig klimaregnskap (f.eks.tre).<br />

- fjernvarme supplert m/ solfangere, solceller og vindturbiner.<br />

Gjenvinning av overskuddsvarme. Designe byggene slik at kjøling<br />

av bruksareal blir unødvendig.<br />

- at Filipstad primært betjenes av T-bane supplert med elektriske<br />

busser. Ønsker å verne eksisterende grøntområder og mener det<br />

ikke er hensiktsmessig m/ trikk.<br />

- gode lokale fritidsaktiviteter som bygger sosial kompetanse og<br />

god helse (ungdomsklubber og flerbrukshall). Flerbrukshall bør ha<br />

fleksible arealer for ulike idretter samt svømmeanlegg (min 25 m<br />

lengde) og være tilgjengelighet for skolen i skoletiden og for<br />

annen befolkning i helger og resten av dagen<br />

- at cruisebåtene kan ligge til bøyer eller anker på fjord og at<br />

passasjerer fraktes inn med mindre båter. Kan alternativt legge til<br />

kai v/Vippetangen, Slemmestad eller i Drammen.<br />

FV går imot ny cruiseterminal da den fører til dårligere<br />

luftkvalitet, luftutskifting og sikt til sjø. Den vil være i konflikt m/<br />

småbåttrafikk, fergetrafikk og vannaktiviteter.<br />

- at kommunen går i dialog med Color Line med tanke på flytting<br />

av eksisterende fergeterminal slik at området kan frigjøres til<br />

boligformål, grøntareal/strand med vannaktiviteter. Color Line<br />

foreslås flyttet til sydspissen av Filipstad med terminalområde som<br />

delvis overbygget grøntareal.<br />

- Filipstad som primært boligområde (75%) og levende bydel med<br />

næringsarealer på gateplan og ulike publikumsrettede funksjoner.<br />

- en mangfoldig bydel med lavterskelboliger for barnefamilier og<br />

enslige og kommunale utleieleiligheter og studentboliger.<br />

Det forutsettes utført en plan- og<br />

design konkurranse for mer detaljert<br />

utforming av parken.<br />

Tas til orientering. Behandles i<br />

Kvalitetsprogrammet.<br />

Tas til orientering. Behandles i<br />

Kvalitetsprogrammet.<br />

Kollektivløsning er utarbeidet i<br />

samarbeid med Ruter slik at det ligger<br />

til rette for opparbeidelse når dette<br />

vedtas politisk.<br />

Det reguleres inn Flerbrukshall med<br />

mulighet for svømmeanlegg i<br />

tilknytning til skole som kan komme<br />

nærområdet til gode utenfor<br />

skoletiden.<br />

Cruisekaiutredningen vil muligens bli<br />

behandlet parallelt med<br />

områdereguleringen. 2-skipsløsningen<br />

på Hjortnes vil avlaste<br />

Akershusstranda og skåne det unike<br />

kulturmiljøet her. At småbåter<br />

kolliderer med cruiseskip er i Risikoog<br />

sårbarhetsanalysen vurdert som lite<br />

sannsynlig.<br />

Color Line har festekontrakt med Oslo<br />

Havn til 2036. Vedtak i Bystyret 27.8.<br />

2003 Sak 256: Terminal for<br />

utenlandsfergene - Byrådssak 143 av<br />

22.05.2003) fastslår fortsatt fergedrift<br />

på Hjortnes.<br />

Tas til orientering. Filipstad<br />

planlegges med boligandel ca 40%.<br />

Tas til orientering. Dette kan ikke<br />

sikres særskilt gjennom bestemmelser.<br />

Side 208<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


-parkeringsareal for beboere under bakken.<br />

- at kommunene tar en proaktiv rolle mot Jernbaneverket for å<br />

frigjøre jernbanetomten ved Filipstad.<br />

Ut fra hensynet til areal- og energieffektivitet vil FV tillate høyere<br />

gjennomsnittlig byggehøyde lengst bak i HJK enn i det som er lagt<br />

ut til offentlig ettersyn under forutsetning av at det stilles strenge<br />

krav til utforming av bygg/grøntområder rundt.<br />

FV forutsetter at det tas hensyn til bydelens skole- og<br />

barnehagebehov, samt at det anlegges egne skolegårder og ikke<br />

baserer seg på at Brannskjærparken skal benyttes til dette.<br />

FV går mot at skinnegående kollektivtransport legges på<br />

overflaten gjennom eksisterende grøntområder da dette vil<br />

ødelegge disse områdene (f.eks Skarpsno og Tinkern).<br />

Finansiering av eventuelle merkostnader for infrastruktur og<br />

flytting av fergeterminal må utredes i forhold til økte tilgjengelige<br />

tomtearealer til bygg ved Hjortnes og langs Frognerstranda, økt<br />

byggehøyde i HJK, bomavgift, havneavgift og mulige OPS<br />

løsninger.<br />

Ønsker at de viktigste elementene i den alternative planen utredes<br />

videre før områdeplanen for Filipstad og Frognerstranden blir<br />

vedtatt.<br />

FV anbefaler å vente med detaljreguleringene.<br />

3.28 Idrettens Samarbeidsutvalg St.Hanshaugen v/Bjørn<br />

Solheim (ISU)<br />

Avsender gjør oppmerksom på at areal avsatt til idrett er for lite<br />

Det planlegges p-areal under bakken.<br />

På sikt er det aktuelt å flytte<br />

jernbanevirksomheten fra Filipstad,<br />

både for å finne mer egnet sted og<br />

frigjøre arealer til byutvikling.<br />

Driftbanegården beholdes inntil<br />

alternativ lokalisering foreligger. Når<br />

bruken opphører trer bestemmelsene<br />

om tidsrekkefølge i kraft og området<br />

kan utbygges.<br />

Tas til orientering. Viser til<br />

Riksantikvarens innsigelse mot<br />

byggehøydene i Hans Jægers kvartal.<br />

Tas til orientering.<br />

Tas til orientering.<br />

Tas til orientering.<br />

Ettersom Plansmias materiale er en<br />

merknad, vil den følge saken frem til<br />

politisk behandling.<br />

Tas til orientering. Det foretas<br />

parallell saksbehandling av<br />

detaljreguleringer for to delområder<br />

(Hans Jægers Kvartal og<br />

Hjortnesterminalen), slik at en delvis<br />

realisering av Filipstad kan<br />

påbegynnes så raskt som mulig.<br />

Detaljregulering av E18 tunnel er pr<br />

dato påbegynt. En full realisering av<br />

utbygging ligger innenfor en<br />

langsiktig tidshorisont der det på et<br />

senere tidspunkt må utarbeides<br />

detaljreguleringer for bla.<br />

Midtområdet og Nordområdet.<br />

Er innarbeidet i planen.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 209


(1700 kvm) dersom man ønsker et idrettstilbud med både standard<br />

flerbrukshall og svømmeanlegg. Arealet bør være minst 2500<br />

BRA.<br />

Ut fra at et stort antall beboere i Frognerområdet er uten<br />

svømmehalltilbud, ser ISU det som ønskelig at det planlegges for<br />

svømmeanlegg i tilknytning til den planlagte skolen.<br />

Se illustrasjon av mulig arealdisponering for et areal tilpasset<br />

befolkningsmengden i området.<br />

Idrettshaller, museer og kjøpesentre skaper ikke stor grad av<br />

gateliv, fordi de har lange, høye vegger og få/ingen<br />

vinduer/innganger. ISU viser til at idrettshallen kan brukes som<br />

kjerne i større multifunksjonelle bygninger eller integreres i<br />

terreng med mulighet for aktiviteter på tak. ISU har vedlagt<br />

illustrasjon av hvordan anlegget kan integreres i terrenget<br />

m/helninger, og hvordan en tribune rettet mot ballflaten og scenen<br />

kan legges delvis over svømmeanlegget.<br />

3.29 Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo (KUV)<br />

KUV støtter Plansmias forslag og ber om at dette gjennomgår<br />

samme prosess som de to andre og fremmes for politisk<br />

behandling som et tredje og likeverdig alternativ.<br />

Før Filipstadområdet planlegges må trasevalg for E18 fastlegges,<br />

både på Filipstad/Frognerstranda/videre vestover.<br />

Det pekes på at kollektivtrafikk til Filipstadområdet må planlegges<br />

bedre, også med hensyn til trafikk til Fornebu. T-bane anses som<br />

eneste løsning med tilstrekkelig kapasitet.<br />

KUV mener det ikke er hensiktsmessig å flytte cruisetrafikken til<br />

Filipstad og utvide terminalene. Skipene vil ruve foran<br />

bebyggelsen og kan gi farlig samtrafikk med småbåter.<br />

KUV ønsker ikke høyhus, mener det vil dominere landskapet på<br />

en lite tiltalende måte.<br />

Er innarbeidet i planen.<br />

Tas til orienterting.<br />

Tas til orienterting.<br />

Ettersom Plansmias materiale er en<br />

merknad, vil den følge saken frem til<br />

politisk behandling.<br />

Tas til orientering. Se tidligere<br />

merknader om tunnel videre<br />

vestover/Frognerstranda.<br />

Områdereguleringen tilrettelegger for<br />

mulig T-banestasjon. Kollektivløsning<br />

er utarbeidet i samarbeid med Ruter<br />

og deres planer slik at det ligger til<br />

rette for opparbeidelse når dette<br />

vedtas politisk.<br />

2-skipsløsningen med<br />

snuhavnsterminal på Hjortnes<br />

anbefales da den gir minst ulemper for<br />

helheten i <strong>Fjordbyen</strong>. 1-<br />

skipsløsningen betyr etablering av ny<br />

cruiseterminal ved Vippetangen, og<br />

negative konsekvenser for<br />

kulturmiljøet rundt Akershus festning.<br />

At småbåter kolliderer med cruiseskip<br />

er i Risiko- og sårbarhetsanalysen<br />

vurdert som lite sannsynlig. Dersom<br />

det skulle skje er konsekvensen angitt<br />

som ”en viss fare” med få eller små<br />

personskader.<br />

PBE anbefaler ikke høyhuset, men har<br />

lagt til rette for at grunneiernes ønske<br />

kan fremmes til politisk behandling.<br />

Side 210<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Avsender mener grøntområder inne i bebyggelsen er sparsomt<br />

tilgodesett og at siktlinjene fra bakenforliggende bebyggelse er<br />

smale. Siktlinjene fra Tinkern brytes opp av terminalbygg.<br />

Bestemmelsene sikrer at nye boliger<br />

får uteareal tilsvarende en minimums<br />

prosent av det totale kvm BRA for<br />

boligen (varierer fra 16-20 % innenfor<br />

de ulike delområdene). Det er også<br />

satt et minimumskrav til uteareal som<br />

skal anlegges på terreng/lokk (varierer<br />

fra 45-60 % innenfor de ulike<br />

delområdene).<br />

Siktforhold fra Tinkern påvirkes av ny<br />

bebyggelse, men planforslaget<br />

vektlegger en god fysisk og visuell<br />

kontakt fra Tinkern til sjøen gjennom<br />

Framnesallmenningen.<br />

3.30 LO i Oslo<br />

LO i Oslo bemerker at jernbanen og havnefunksjonene må ivaretas<br />

på best mulig måte i prosessen. Fergene står for 1/3 av<br />

godstrafikken over Oslo havn og må opprettholdes da dette er mer<br />

klimavennlig enn transport på vei.<br />

Tas til orientering.<br />

Jernbanen er avhengig av Filipstads sentrale beliggenhet for at<br />

lokal togtrafikk kan avvikles. 50 nye tog kommer i løpet av tre år<br />

og behovet for hensetting og vedlikehold øker.<br />

Påpeker viktigheten og miljøvennligheten av sentrumsnære<br />

cruisehavner. Hjortnes med 1500 meter til fots fra Karl Johan er<br />

over det mange oppfatter som kort gangavstand.<br />

Nordområdet, der Jernbaneverket har<br />

sine oppstillingsplasser i dag, er<br />

regulert i tidsrekkefølge.<br />

Driftsbanegården beholdes inntil<br />

Jernbaneverket etablerer alternativ<br />

lokalisering. Når bruken opphører,<br />

trer bestemmelsen om tidsrekkefølge i<br />

kraft, og området kan utbygges.<br />

Akershusneset er eneste mulige<br />

lokalisering av en cruiseterminal som<br />

er mer sentrumsnær enn Hjortnes.<br />

Dette området blir betydelig avlastet<br />

for cruisetrafikk ved en toskipsløsning<br />

på Hjortnes, noe som har positive<br />

konsekvenser for trafikkavvikling og<br />

skåning av kulturminnene på<br />

Akershus slott og festning.<br />

Da SvRø ikke anser lang tunnel som realistisk støtter LO i Oslo<br />

K1.<br />

Det må legges opp til skinnegående løsninger som T-bane og<br />

lokaltog. Filipstad må kunne inngå som stopp på en trase som også<br />

på sikt gir T-baneløsning til Fornebu.<br />

Tas til orientering.<br />

Kollektivløsning i planen er utarbeidet<br />

i samarbeid med Ruter og deres planer<br />

slik at det ligger til rette for<br />

opparbeidelse når dette vedtas<br />

politisk. Planforslaget tilrettelegger<br />

for tog- eller T-banetunnel med<br />

stasjon på Framnes Plass.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 211


Skyssbåtløsning mellom f.eks Rådhuskaia og Filipstad/ Hjortnes<br />

bør vurderes.<br />

Da området vil være godt tilgjengelig med kollektivtrafikk og i<br />

tillegg vil være viktig for rekreasjon og sjønære aktiviteter foreslås<br />

det å redusere antall parkeringsplasser jfr Bjørvika.<br />

Ved oppføring av boliger forslås krav om andel p-plasser i<br />

underetasjer, også til bilkollektivløsninger.<br />

Ønskelig med boliger med Husbankfinansiering som vanlige folk i<br />

alle aldre inkl. studenter og folk med ordinære jobber har råd til å<br />

bo i. Bør også bygges boliger tilpasset eldre.<br />

Forutsetter at det bygges skole og barnehager som ivaretar den<br />

store befolkningsøkningen.<br />

3.31 Logistikk- og transportindustriens landsforening (LTL)<br />

LTL organiserer de fleste større logistikk og spedisjonsselskaper i<br />

Norge. Ut fra et logistikksynspunkt og ut fra størrelsen på areal<br />

avsatt til havneareal, støtter LTL K1. K1 sikrer god atkomst for<br />

yrkestrafikken til havneområdet.<br />

Å restrukturere Oslo havn for havneformål er krevende og<br />

kostbart. LTL er derfor positiv til det foreslåtte høyhuset, da dette<br />

vil styrke havnekassens økonomi.<br />

Det anbefales at Oslo Havn får disponere den eksisterende<br />

Filipstadkaia til lettere båttrafikk som ikke krever ISPS-sikring<br />

Støtter grunneiers forslag om vannspeil. Legger til grunn<br />

kostnader ved poll, brakkvanns-, potensiell luktproblematikk samt<br />

betenkelighet ved å ødelegge eksisterende blokkmurskai.<br />

Dersom lang tunnel velges, og det finnes finansiering til det, vil<br />

det i følge Oslo Havn fortsatt være mulig å utvikle området etter<br />

grunneiernes løsning. Lang tunnel anbefales imidlertid ikke pga<br />

konkurransen om veimidler i hele stamvegnettet i Norge. Det er<br />

mange områder med større samfunnsnytte enn et lengre tunnelløp<br />

langs Frognerstranda mener avsender.<br />

3.32 Norges Håndballforbund (NHF)<br />

NHF anmoder om at det legges til rette for et nasjonalanlegg for<br />

håndball og andre innendørsidretter. Ønsket lokalisering er på<br />

samme sted som PBEs forslag til stor idrettshall i L1.<br />

PBE har i sitt planforslag avsatt areal<br />

langs Filipstadkaia som anløpssted for<br />

lokalferge.<br />

Planen legger opp til en svært streng<br />

parkeringsnorm.<br />

Parkering under bakken er innarbeidet<br />

i planen.<br />

Dette kan ikke sikres gjennom<br />

reguleringsbestemmelsene, men vil<br />

være opp til utbyggerne.<br />

Omsorgsboliger er ikke et eget<br />

reguleringsformål som kan sikres i<br />

reguleringsplanen, men inngår i<br />

boligreguleringen. Skole og<br />

barnehagekapasitet har noe<br />

overkapasitet i forhold til det behovet<br />

utbygging av Filipstad skaper. Den<br />

overkapasiteten vil komme byen for<br />

øvrig til gode.<br />

Både Plan- og bygningsetatens og<br />

grunneiernes alternativ har samme<br />

løsning for havneterminal, som<br />

muliggjør både 1- og 2-skipsløsning.<br />

Høyhuset fremmes i alternativ 2.<br />

Er innarbeidet i planen.<br />

Vannspeilet er innarbeidet i alternativ<br />

2.<br />

I planen som nå fremmes for politisk<br />

behandling er lang tunnel tatt ut<br />

Planforslaget gir ikke hjemmel for<br />

nasjonalanlegg for håndball, da denne<br />

funksjonen bør lokaliseres der det er<br />

bedre arealtilgang og etablert sterk<br />

Side 212<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Planen bør sikre stor hotellkapasitet, parkområder og<br />

deltakerlandsby for å tilpasse infrastruktur og anlegg til et mulig<br />

OL-anlegg. Hotellet utformes slik at de samlende anlegg kan<br />

danne grunnlag for et stort kongressenter. En slik løsning vil<br />

kunne danne grunnlag for en betydelig attraksjon, god<br />

arealeffektivitet og en positiv utvikling i Oslo sentrum.<br />

kollektivbetjening.<br />

Oslo kommune arbeid med søknad om<br />

OL2022 baseres ikke på bruk av<br />

Filipstads arealer.<br />

Forslaget er belyst på følgende punkter:<br />

1. Behovsanalyse: Norge har per i dag ikke et tilfredsstillende<br />

anlegg for internasjonale mesterskap.<br />

2. Miljømessige forhold: Vil ikke kreve nye infrastrukturtiltak.<br />

3. Lokalisering av skole: Foreslått lokalisering trenger ikke<br />

påvirke PBEs lokalisering av nye skole.<br />

4. Forhold til parkområde: Muliggjør etablering av en Olympisk<br />

park i området og grunnlag for positiv etterbruk/et unikt<br />

signalområde for Filipstad og byen.<br />

5. Støtte til nærmiljøet: Den samlende planen vil kunne legge<br />

premisser og økonomi for utformingen av parkområdene som gjør<br />

området attraktivt for nærmiljøet og turister i Oslo.<br />

6. Transport: Krever ikke investeringer i infrastrukturanlegg.<br />

Positiv samhandling med turisttrafikk i området.<br />

7. Internasjonale sikkerhetsstandarder: Sikkerhetskrav ifbm<br />

havneterminal blir ikke påvirket av planlagt arenaanlegg.<br />

8. Boligandel: Eventuell redusert boligkapasitet i Hjortnesbuen vil<br />

kunne erstattes innenfor planområdet.<br />

9. Samfunnsøkonomi: NHF vurderer at prosjektet innebærer god<br />

samfunnsøkonomi i driftsfasen, med god beliggenhet og<br />

utnyttelsesgrad i en kombinerer av næring med idrett/kultur.<br />

10. Finansielle forhold: Det pekes på drifting som samarbeid<br />

mellom idretten og en eller flere aktører som kan hente merverdi<br />

gjennom lokalisering i tilslutning til anlegget (eks. Hotell), bruk av<br />

IPS (kombinasjon av statlig tilskudd og privat investering), og til<br />

tilknytning til Totalprosjekt AS.<br />

11. NHFs premisser: Anlegget må gi lønnsom drift, det skal ikke<br />

gis finansieringsbidrag over kommunebudsjettet eller statstilskudd,<br />

realisering skal skje i tett samarbeid med Staten, vertskommunen<br />

og næringslivet.<br />

Anlegget skal være 100% eiet av NHF (dokumentasjon<br />

gjennomgått av Kulturdepartementet). Avsender mener det er i<br />

tråd med politisk målsetning i forhold til konferansefasiliteter og at<br />

prosjektet er i tråd med overordnede nasjonale føringer.<br />

3.33 Norges Naturvernforbund i Oslo Vest (NOV)<br />

NOV påpeker at Filipstadplanen har så store konsekvenser at<br />

arealdisponeringen på Frognerstranda må sees under ett.<br />

Planarbeidet bygger på prinsipper og<br />

overordnede avklaringer som ligger i<br />

Fjordbyplanen, blant annet når det<br />

gjelder avgrensning av delområdene.<br />

Jfr fjordbyplanens visjoner, pekes det på følgende prinsipper for<br />

områdereguleringen på Filipstad og Frognerstranda:<br />

- Sikre sammenhengende grøntbelte mellom sentrum og Bygdøy<br />

langs Frognerstranda.<br />

Tas til orientering.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 213


- Gjenopprette kontakt mellom byen og fjorden ved å lette<br />

adkomsten til Frognerstranda for alle som ferdes i område.<br />

- Legge til rette for at områdene langs Frognerstranda og i<br />

Frognerkilen kan brukes til rekreasjon på land og i vann.<br />

- Skape attraktive og trygge forhold for fotgjengere og syklister.<br />

- Utforme bebyggelse som ivaretar strøkets karakter og ikke<br />

stenger for eksisterende bebyggelse sett fra sjøen.<br />

NOV ønsker en løsning for E18 som muliggjør E18 i tunnel videre<br />

vestover, og har en del kommentarer til fremtidig bruk av<br />

Frognerstranda. NOV stiller seg bak Plansmia og ønsker at<br />

forslaget fremmes til politisk behandling.<br />

3.34 Oslo Aquapark<br />

I bemerkningen foreslås et kombinert tilbud av<br />

næringseiendom/publikumsattraksjon i området:<br />

– hotell og konferansesenter.<br />

– et nasjonalt utstillingsvindu for norsk fremtidsrettet<br />

forskning og teknologiutvikling (næringsklynge).<br />

– mat/fiskehall med bevertningsmuligheter.<br />

– akvarium av internasjonal klasse.<br />

– kombinert leilighetskompleks/omsorgsbygg.<br />

Det bemerkes at visjonen om publikumsattraksjoner og eldres<br />

behov er betydelig nedtonet i planforslaget. PBE oppfordres til å<br />

prioritere Filipstad som lokalisering for et akvarium og legge vekt<br />

på miljøskapende og utdannende effekter en slik plassering vil ha.<br />

3.35 Oslofjordens Friluftsråd (OF)<br />

Havnepromenaden. OF anbefaler at sjøkontakten opprettholdes for<br />

alle som ferdes langs Havnepromenaden, og at lektere unngås.<br />

Anbefaler at PBEs forslag legges til grunn.<br />

Ferge-/cruise. Merker seg at færrest mulig anløpssteder for cruise<br />

synes fornuftig, men ønsker i størst mulig grad å unngå utfyllinger<br />

i sjø av hensyn til småbåter, roere og padlere og ikke minst fjorden<br />

med sitt vannspeil og marine liv.<br />

Tunnel. Støtter PBEs forslag om lang tunnel da dette vil forbedre<br />

bo- og rekreasjonskvaliteten i området.<br />

Høyhuset bryter med omgivelsene og kan oppleves negativt.<br />

OF ønsker at det avsettes bred nok kaifront for allmenn ferdsel og<br />

at et størst mulig rekreasjons- og parkområde tilstrebes.<br />

OF viser til Fjordbyplanens mål om 100 daa friområde/park og<br />

støtter PBEs forslag til Brannskjærpark. OF anbefaler at det<br />

tilrettelegges for sjøsetting av kajakk og fiske langs kaifronten.<br />

OF anbefaler at utearealer tilrettelegges med gode lys/ solforhold,<br />

at det etableres mindre kanaler inn fra kaifronten og at det<br />

tilrettelegges for trafikksikker hovedvei for sykkel- og turveitrase<br />

m/ færrest mulig krysningspunkter ift biltrafikk.<br />

Frognerstranda vil bli behandlet i en<br />

egen planprosess.<br />

Tas til orientering.<br />

Planforslaget legger til rette for at det<br />

kan etableres et akvarium på 8 000 m²<br />

BRA i felt H3.<br />

Filipstad vurderes som en av flere<br />

mulige lokaliseringer av nytt<br />

akvarium i Oslo.<br />

Tas til orientering. Omsorgsboliger er<br />

ikke et eget reguleringsformål som<br />

kan sikres i reguleringsplan/-<br />

bestemmelser, men inngår i<br />

boligreguleringen.<br />

Sjøkontakt langs Havnepromenaden<br />

ivaretas i planen.<br />

Tas til orientering.<br />

Lang tunnel er utgått som alternativ.<br />

Høyhuset fremmes i alternativ 2.<br />

Er innarbeidet i planen.<br />

Tas til orientering.<br />

Er innarbeidet i planen.<br />

Side 214<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


3.36 Oslo Seilforening<br />

Oslo Seilforening arbeider for å fremme seilsport, og tilbyr 190<br />

bryggeplasser ved sitt anlegg på Lille Herbern, Bygdøy. Det<br />

påpekes at økt cruisetrafikk fører til ansamling av mudder og fare<br />

for at skip kommer ut av kontroll og driver mot land eller ut i<br />

leden for fritidsbåttrafikk. Seilforeningen ber derfor om at det i<br />

forbindelse med områdereguleringen etableres et moloanlegg ved<br />

Lille Herbern som sikrer mot farlige situasjoner og økt ansamling<br />

av mudder.<br />

3.37 Plansmia<br />

Plansmia, v/Niels Torp arkitekter og arkitekt Arne Sødal i<br />

samarbeid med lokale beboere, har utarbeidet et innspill som<br />

merknad til offentlig ettersyn av områdereguleringen.<br />

Innspillet er basert på tre sentrale forutsetninger:<br />

1. Fergeterminalen flyttes til området innenfor ”Vorta”<br />

2. Fergeterminalen overbygges med en park. Med dette oppnås<br />

også en grønn forbindelse fra både Tinkern og Frognerstranda.<br />

Tungskipstrafikk utgjør en mulig fare<br />

overalt der den er representert, og<br />

mange steder kan det oppleves som et<br />

behov å sikre seg mot farlige<br />

situasjoner som følge av dette. Faren<br />

anses imidlertid størst i områdene<br />

rundt anløpskai.<br />

PBE er positiv til merknadens fokus<br />

på rekreasjonsarealer langs<br />

Frognerstranda og den grønne<br />

forbindelsen fra Tinkern til området<br />

ved sjøen. Se førøvrig kommentar til<br />

merknad 3.1 fra bydelsutvalg Frogner,<br />

samt kapittel 7.3.3, Bydel Frogner og<br />

kapittel 7.3.4, Sammendrag av<br />

Plansmias merknad med Plan- og<br />

bygningsetaten s kommentar, og<br />

kapittel 11.2 Plan- og bygningsetatens<br />

vurdering og anbefaling, Plansmias<br />

merknad.<br />

Flytting av havneterminalen medfører<br />

store trafikal og miljømessige ulemper<br />

ved at trafikk til terminalen må<br />

trekkes gjennom hele<br />

byutviklingsområdet. Ca 300 000 tonn<br />

gods, 1,2 millioner passasjerer, 90 000<br />

personbiler og 32 000 lastebiler i året<br />

2012. Dette lar seg ikke forene med<br />

gode boligområder, trygge skoleveier<br />

og attraktive byrom.<br />

Innspillet om lokkoverbygging<br />

forutsetter store terrenginngrep, med<br />

utgraving og heving av terreng i stort<br />

omfang med store overganger fra<br />

terreng /lokk mot tilstøtende områder.<br />

Senking av terminalens grunnplan til<br />

kote +0,5 er ikke forsvarlig i forhold<br />

til fremtidig klimatilpasning<br />

(havnivåstigning, ekstremvær osv).<br />

Dersom en godsterminal som<br />

håndterer 300 000 tonn gods i året<br />

skal overdekkes, vil det kreve store<br />

frihøyder, store søylefrie spenn, store<br />

investeringer i ventilasjon og sikring<br />

mot farlig gods osv. En park oppå det<br />

hele krever tykke jordlag, noe som<br />

både påfører økt last i tillegg til snø-,<br />

vind- og egenlast, og øker<br />

konstruksjonshøyden.<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 215


I Plansmias forslag vises det til Yokohama fergeterminal, og<br />

Shanghai Cruise Terminal. Dette er eksempler på havneterminaler<br />

som er overdekket av park/byrom.<br />

Vi antar at det menes Osanbashi Pier i<br />

Yokohama, Japan, og Shanghai Port<br />

International Cruise Terminal ved<br />

Huangpu River i Shanghai, Kina.<br />

Disse eksemplene viser rene<br />

passasjerterminaler, her håndteres<br />

ikke gods. Yokohamaterminalen<br />

tillater inntil 4 mellomstore eller 2<br />

store skip til kai samtidig og<br />

Shanghaiterminalen inntil 3<br />

mellomstore skip samtidig. De<br />

parkoverdekkede arealene inneholder<br />

passasjerterminal og vanlige p-hus for<br />

personbiler.<br />

2. E18 under bakken langs Frognerstranda vises med:<br />

- åpen strekning på 200 meter med inn av- og påkjøringsramper til<br />

E18 i begge retninger.<br />

- på/avkjøring fra Ring 1 til E18 fra/til vest via tunnelinnslag fra<br />

Munkedamskrysset under Generaldirektørboligen.<br />

- På/avkjøring fra Ring 1 til E18 mot øst midt på Filipstad.<br />

- Alle av/påkjøringsfelt forutsettes delvis lagt i tunnel.<br />

Fjordtrikken vises ikke i forslaget. Det legges opp til T-bane.<br />

Byplanen viser et rutenett med gater i nord/syd og øst/vestlig<br />

retning med bebyggelse i regulære kvartaler. Rutenettet brytes der<br />

to diagonale gater forlenges inn i området; Parkveien og<br />

Huitfeldsgate.<br />

Boliger er vist i kvartalene i bebyggelse opp til 6-8 etasjer.<br />

Statens vegvesen godtar ikke 200 m<br />

som tilstrekkelig lengde på åpen<br />

strekning mellom to høytrafikkerte<br />

tunneler sett ut fra sikkerhetshensyn.<br />

Løsninger med vekslingssystemer i<br />

tunnel defineres som ”kryss i tunnel”<br />

og regnes som fravik fra veinormaler.<br />

Foreslåtte trafikkløsningene skaper<br />

opphoping av trafikk og negativ<br />

virkning for både Filipstad og byen<br />

nord og øst for Filipstad. Bebyggelse<br />

på lokk over E18 aksepteres ikke av<br />

Statens vegvesen<br />

Planforslaget innholdet T-bane<br />

Gatene beslaglegger store areal og gir<br />

begrensninger på byggeområdene og<br />

kvartaler som er for små for en<br />

kvalitetsfull utbygging med gode<br />

uteoppholdsarealer. Intensjonen om å<br />

skape flere forbindelser og siktlinjer<br />

som kobler byen og sjøen motvirkes i<br />

stor grad av at cruiseskip langs<br />

Filipstadkaia ligger på tvers av<br />

siktlinjene.<br />

Ut fra kvartalstørrelsen fremstår<br />

bebyggelsen som tett og høy.<br />

Kvaliteter som lys, sol og<br />

rommelighet blir skadelidende.<br />

Uteareals-/rommelighetsnormer for<br />

boliger tilfredstilles ikke. Boligandel<br />

på 57% er ikke forenlig med<br />

kriteriene for kvalitet/rommelighet for<br />

gode uteoppholdsarealer.<br />

Side 216<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


Skolen er vist i parken som omgir Generaldirektørboligen, som<br />

nabo til av- og påkjøringsrampene til E18 tunnelen.<br />

Åpen strekningen for E18.<br />

Lokalisering av tunnelinngangen ved Generaldirektørboligen.<br />

Foreslått gatestruktur.<br />

3.38 Ruseløkka/Skillebekk beboerforening<br />

Beboerforeningen bemerker at<br />

- hele Frognerstranda burde vært med i planområdet for å kunne<br />

foreta helhetsvurderinger.<br />

- de er kritiske til lokk over E-18 på Filipstad da dette umuliggjør<br />

en tunnel for E-18 langs Frognerstranda.<br />

- Tinkern burde ikke vært tatt inn som en del av planområdet.<br />

- det er overraskende og beklagelig at Statens vegvesen, som<br />

ansvarlig for E-18 gjennom planområdet, ikke stiller seg bak<br />

planforslaget da områdereguleringen skal avklare og tilrettelegge<br />

infrastrukturen i et framtidig utbyggingsområde.<br />

- uheldig at Plan-og bygningsetaten og grunneierne ønsker å<br />

utbygge Filipstadområdet uten T-banetilknytning. Etter det vi har<br />

kunnet se av det fremlagte materialet er ikke T-bane engang<br />

vurdert.<br />

- er kritisk til plassering av kollektivknutepunkt rett syd for<br />

Tinkern. Bør ligge sentralt og ikke i områdets ytterpunkt.<br />

En skole for 840 elever fordrer arealer<br />

avsatt til skolegård, som ikke er løst i<br />

innspillet. Skole, sammen med en<br />

flerbrukshall forutsetter store inngrep<br />

i denne bevaringsverdige delen av<br />

Filipstad. Skolegård i umiddelbar<br />

nærhet til motorveiramper akspeteres<br />

ikke pga dårlig luftkvalitet. Det er<br />

ikke redegjort for lokalisering av<br />

barnehager i området.<br />

Denne anses som uheldig da den vil gi<br />

betydelig luftforurensing og støy til<br />

området. Det er likevel illustrert at det<br />

bygges boliger tett inn til åpningen.<br />

Tunnelinnslaget innebærer store<br />

terrenginngrep som ikke er forenlig<br />

med den bevaringsverdige GD<br />

boligen og parken.<br />

Området gjennomskjæres av gater<br />

som åpner for bilkjøring,<br />

miljøulemper og økt trafikk gjennom<br />

området og til bydeler nord og øst for<br />

Filipstad.<br />

Avgrensning av delområdene er<br />

definert i Fjordbyplanen og tatt inn i<br />

områdereguleringen.<br />

Tunnel ved Filipstad sees i<br />

sammenheng med fremtidige<br />

løsninger for E18 på Frognerstranda<br />

og videre vestover.<br />

Tinkern er en viktig park for<br />

nærområdet og inngår i planen for å<br />

sikre at eksisterende grøntområde<br />

ivaretas og at det opparbeides gode<br />

løsninger i overgang til øvrig<br />

planområde.<br />

PBE er i dialog med SvRø ifht de<br />

innsigelsene de har fremmet til langog<br />

kort tunnel.<br />

Kollektivløsning i planforslaget er<br />

utarbeidet i samarbeid med Ruter slik<br />

at det ligger til rette for opparbeidelse<br />

når dette vedtas politisk. T-<br />

bane/jernbanetunnel og -stasjon<br />

inngår i planforslaget.<br />

Plassen er første møte med sentrum<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 217


Bemerker også at det ikke sagt noe om hvilken T-banestruktur<br />

dette knutepunktet skal knyttes opp mot. Mener at en naturlig<br />

plassering av en T-banestasjon vil være i nærheten av Tjuvholmen<br />

som per i dag har dårlig kollektivdekning. Påpeker at manglende<br />

T-bane vil føre til økt bilbruk.<br />

- er kritisk til omfanget fergeterminalen har fått med langt flere<br />

funksjoner enn det som genereres av fergetrafikken.<br />

- er kritisk til utfyllinger i sjø i hovedalternativet og stiller<br />

spørsmålet om en fjordgrense som vi har en markagrense.<br />

- ønsker cruisehavnen plassert på hver side av Akershusneset..<br />

Mener fergeterminalen til ColorLine på Hjortnes får være nok for<br />

denne bydelen. I det ligger at man må erkjenne at det å bo i en<br />

storby også innebærer at man må akseptere at noen ulemper som<br />

støy og trafikk kommer nærmere et boligområde enn det som er<br />

ønskelig.<br />

- påpeker dagens kritiske situasjoner mellom småbåttrafikken,<br />

Bygdøyfergene og Colorline. Cruiseskipene vil uten tvil skape<br />

ytterligere farlige situasjoner.<br />

- er overrasket over at man vil bruke PBEs forslåtte lokk til å<br />

forlenge Ring 1 helt ut til og forbi Skillebekk før trafikken slippes<br />

ned på E-18.<br />

- bemerker at veien (Filipstad Allé) fortsatt vil utgjøre barriere<br />

mellom byen bak og sjøen og at man skal krysse veien i plan.<br />

- er kritisk til at barn og øvrige må krysse en stor drosjeplass og<br />

Ring 1 før de kan komme seg ut til Bygdøy. Mener dette er en<br />

uakseptabel og langt dårligere løsning enn dagens situasjon hvor<br />

man enkelt og farefritt krysser både jernbanesporene og E-18 med<br />

en bro. Dagens gang-/sykkelvei tangerer parken uten å berøre den..<br />

- mener planforslaget er mangelfullt ift grep som knytter den<br />

bakenforliggende byen til fjorden som å åpne nye og forsterke<br />

eksisterende siktlinjer. Frykter vegg mellom byen og sjøen.<br />

- merker seg forlengelsen av Huitfelds gate ned til sjøen, men at<br />

byggehøydene gjør at det lille sjøgløttet man får fra Henrik Ibsens<br />

gate, blir vesentlig mindre enn i dag.<br />

- gatene som skulle bli nye siktlinje smalner av mot sjøen slik at<br />

det blir nærmest umulig å se sjøen.<br />

- få illustrasjoner viser hvordan nye Filipstad vil ta seg ut fra<br />

gatenivå i byen bak.<br />

- det er ikke satt av plass til et nytt friområde som tilgodeser den<br />

gamle byen.<br />

- i Ruseløkka/Skillebekk området er det ikke mange grønne lunger<br />

hvor barna i strøket kan leke trygt i sitt eget nærmiljø. Areal som<br />

kunne vært brukt til dette (nordområdet) utbygges.<br />

- det er ikke tvil om at også deres bydel vil få glede av den nye<br />

når man kommer fra vest. Her er det<br />

atkomst til lokale og regionale busser,<br />

ferge- og cruiseterminal og fjordtrikk,<br />

og eventuelt fremtidig jernbane- eller<br />

T-banestasjon.<br />

Planforslaget legger opp til ferge- og<br />

cruiseterminal i kombinasjon med<br />

andre bymessige funksjoner.<br />

Hovedalternativets terminalløsning er<br />

ikke ført videre etter offentlig ettersyn<br />

Toskipsløsningen på Hjortnes vil<br />

avlaste Akershusstranda og unike<br />

kulturmiljøet.<br />

At småbåter kolliderer med cruiseskip<br />

er i risiko- og sårbarhetsanalysen<br />

vurdert som lite sannsynlig.<br />

Filipstad Allé opprettholdes som<br />

bilvei, med utforming tilsvarende en<br />

bygate.<br />

Med forventet trafikkmengde og fart<br />

anses det forsvarlig å tilrettelegge for<br />

kryssing av vei i plan.<br />

Framnes bro gir planskilt kryssing<br />

Et overordnet mål i Fjorbyplanen, er å<br />

styrke forbindelsen til<br />

bakenforliggende by. Planforslagets<br />

intensjon er å følge opp dette ved å<br />

sikre eksisterende sikt best mulig.<br />

Innsnevrede gateløp er ikke en del av<br />

planforslaget etter justeringer<br />

Tas til orientering. Ny illustrasjoner er<br />

laget<br />

Planen sikrer over 85 daa friareal med<br />

en bypark på ca 40 daa og et nytt<br />

gjennomsnittlig 17,5 meter bredt<br />

grøntdrag mellom Tinkern og<br />

Generaldirektørboligen. Tinkern<br />

styrkes ved at den blir en del av<br />

Framnesallmenningen og kontakt med<br />

Side 218<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


fjordparken som er foreslått ytterst på Filipstad, men det blir på lik<br />

linje med alle Oslobeboere. For barn og unge i vår bydel blir<br />

resultatet av Filipstadplanene dårligere oppvekstvilkår.<br />

- Peker på at mengden materiale som ble presentert på folkemøtet<br />

var tungt og tidkrevende å sette seg inn i.<br />

- Plan- og bygningsetaten burde ha gått ut med en kunngjøring om<br />

forlenget og lik høringsfrist for alle.<br />

- for å få til engasjement og interesse for planleggingen hadde det<br />

vært riktigere å starte med folkemøter før planene ble laget og ikke<br />

etterpå. Den vanligste oppfatningen blant folk flest er nok<br />

dessverre den at planene for Filipstad har kommet så langt at det er<br />

ingenting å gjøre med.<br />

- de støtter Plansmia.<br />

- de anbefaler å utsette detaljreguleringene.<br />

allmenningen vil skape en grønn<br />

forbindelse mellom bakenforliggende<br />

by og sjøen. Økt friareal svekker ikke<br />

oppvekstkårene for barn og unge<br />

Tas til orientering.<br />

Utsatt frist ble gitt til alle de som<br />

meldte behov for det.<br />

Planforslaget legges ut på høring for<br />

at allmennheten skal få komme med<br />

sine innspill til saken, men er ikke<br />

låst, og nye vurderinger gjøres basert<br />

på innkomne høringsuttalelser.<br />

Tas til orientering. Se for øvrig<br />

kommentar til merknad 3.1 og 3. 37.<br />

Det foregår parallell saksbehandling<br />

av detaljreguleringer for to<br />

delområder (Hans Jægers kvartal og<br />

Hjortnesterminalen), slik at en delvis<br />

realisering av Filipstad kan<br />

påbegynnes så raskt som mulig.<br />

Detaljregulering av E18<br />

motorveitunnel er påstartet hos<br />

Statens vegvesen.<br />

3.39 Ruseløkka/Skillebekk beboerforening, Skarpsno/Gimle<br />

beboerforening, Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo,<br />

Oslo Byes Vel, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus<br />

Nytt innspill til veiløsning til Plansmias forslag viser et kryss med<br />

alle av- og påkjøringsmuligheter til/fra E18 i vestre del av<br />

Filipstad, ved Tinkern, som vil føre trafikken fra cruise- og<br />

fergeterminalen mer direkte ut på hovedvegnettet. Trafikken går<br />

likevel igjennom hele byutviklingsområdet i nord/sør retning.<br />

Munkedamskrysset vises med vestvendte ramper til E18 slik at<br />

lokalgaten Ring 1 føres direkte ned i hovedvegsystemet. Lokal<br />

trafikkbelastning samles i Munkedamskrysset og gir lokal<br />

biltrafikk i alle lokalgatene.<br />

Munkedamskrysset ser ut til å være hevet eller omgjort til et 2-<br />

plans kryss. Hvordan dette henger sammen med omkringliggende<br />

terreng er ikke redegjort for.<br />

Plan- og bygningsetaten er kritisk til<br />

utformingen av hensyn til<br />

avviklingskapasitet, trafikksikkerhet<br />

og fare for tilbakeblokkeringer ned på<br />

E18, og mener at anlegget vil bli<br />

vesentlig mer dominerende og<br />

arealkrevende enn vist på tegningene.<br />

Trasé for Fjordtrikken er ikke vist.<br />

Innspillet med en vestvendt<br />

påkjøringsrampe fra området ved<br />

Tinkern til E18 kan redusere<br />

tungtrafikken noe i lokalgatene på<br />

Filipstads østre deler ift deres tidligere<br />

innspill, men vil likevel medføre<br />

større belastning enn<br />

områdereguleringen forslag.<br />

En slik løsning vil ha store<br />

konsekvenser for blant annet<br />

kulturminnene ved<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 219


Generaldirektøboligen, og siktlinjer<br />

gjennom Huitfeldts gates forlengelse,<br />

og tilstøtende eksisterende<br />

bebyggelse.<br />

Innspillet er ikke forståelig fremstilt<br />

da det ikke er samsvar mellom plan og<br />

snitt, og forhold til omkringliggende<br />

terrenghøyder. PBE kan derfor ikke<br />

uttale seg endelig til ideene.<br />

3.40 Sameiet Nye Framnes Terrasse 1<br />

Sameiet er positive til at Filipstadområdet utvikles som del av<br />

<strong>Fjordbyen</strong> Oslo og mener planen inneholder flere positive forhold,<br />

men vil bemerke følgende:<br />

- Foreslåtte bebyggelse nær Framnes/ Tinkern er for høy og bør<br />

begrenses til 6 etasjer med hensyn til eksisterende sikt.<br />

- Støtter forslaget om lang tunnel.<br />

- Høyhus passer ikke inn og bør unngås.<br />

Ønsker som nærmeste nabo å bli involvert i det videre planarbeidet<br />

gjennom direkte kontakt med PBE.<br />

3.41 Sameiet Observatorie Terrasse 15 A-B<br />

Sameiet mener at planen kun vurderer selve Filipstadområdet, og<br />

ikke effekten på omkringliggende bydeler og beboere. De mener<br />

at planen fratar befolkningen/bydelen essensielle ressurser for<br />

gode livsvilkår. Spesielt nevnes høy bebyggelse i Nordområdet<br />

som danner barrierer mot bakenforliggende bydeler, og gir<br />

dårligere forhold mht lys, støy, utsikt og sikt.<br />

Det bemerkes at:<br />

- Brannskjærparken har fått en lite tilgjengelig plassering som er<br />

lite synlig fra byen og ligger i bakkant av massive næringsbygg og<br />

fergeterminal samt fungere som skolegård. Arealet i parken kan<br />

reduseres mot at parkområdet mot Tinkern og Frognerstranda<br />

utvides.<br />

Siktforhold fra Tinkern vil bli påvirket<br />

av ny bebyggelse, men forslaget<br />

vektlegger en god fysisk og visuell<br />

kontakt fra Tinkern til sjøen gjennom<br />

Framnes-allmenningen. Valg av<br />

terminalløsning påvirker dette, og<br />

PBE anbefaler en toskipsløsning da<br />

denne gir best kontakt mellom<br />

Tinkern og sjøen.<br />

Lang tunnel inngår ikke i<br />

planforslaget, se planbeskrivelse<br />

PBE anbefaler ikke høyhuset, men har<br />

lagt til rette for at det kan fremmes<br />

som et alternativ til politisk<br />

behandling.<br />

Det anbefales å ta kontakt med etaten.<br />

Planen vil gi positive konsekvenser<br />

for befolkningen med økt<br />

tilgjengelighet, nye friarealer, byrom,<br />

allmenninger, havnepromenade og en<br />

stor park. E18 i tunnel gir positive<br />

virkninger for støy og luft for ny og<br />

eksisterende bebyggelse og bidrar til å<br />

bryte barrieren som E18 utgjør.<br />

Allmenningene gir økt tilgjengelighet<br />

og knytter byen til fjorden.<br />

Gjennom Fjordbyplanen er det<br />

bestemt at en park på 50 daa skal<br />

ligge her. Nærhet til<br />

kollektivknutepunkt, Fjordtrikken,<br />

buss, lokalbåt og Havnepromenaden<br />

Side 220<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


sikrer god tilgjengelighet. Skolegård<br />

vil være skilt fra parken med en<br />

atkomstvei. Parken opparbeides med<br />

høy kvalitet og tilrettelegges for<br />

aktivitet og opphold.<br />

- Det pekes risiko for at området etableres uten tilstrekkelig<br />

offentlig infrastruktur og kommunikasjon. Dette bør derfor sikres<br />

før eller parallelt med utbyggingen.<br />

- Lang tunnel bør være et krav i områdereguleringen.<br />

Bestemmelsene sikrer at all offentlig<br />

infrastruktur skal være sikret før det<br />

gis igangsettingstillatelse for første<br />

byggetiltak innenfor planområdet.<br />

Lang tunnel er ikke ført videre etter<br />

høring. Se planbeskrivelsen<br />

- Antall etasjer må reduseres til +/- 5 etasjer, det må tas hensyn til<br />

områdets bygningsstruktur og etablerte siktlinjer. Bebyggelse mot<br />

Framnes plass må reduseres i høyde og omfang slik at overgangen<br />

mot naboområdene blir mykere.<br />

Byggehøyder er i tråd med i<br />

Fjordbyplanen, med unntak av det<br />

foreslåtte hotellet på 33 etasjer i alt 2.<br />

I alternativ 1 er byggeområde C1 sør<br />

for Tinkern tatt ut for å gi bedre<br />

forhold i parken<br />

- Konsekvensutredningen ikke tar opp samspill/ konsekvenser for<br />

eksisterende omkringliggende bydeler. Eksisterende by vil<br />

ekskluderes fra sjøen og lyset, og påføres ekstra belastninger i<br />

forhold til trafikk. Dersom utbygging av Nordområdet utsettes vil<br />

nærliggende bebyggelse få en mur av næringsbygg rettet mot seg<br />

og økt støybelastning.<br />

- Store deler av ny bebyggelse vil få dårlige støy/lysforhold.<br />

Livskvaliteten til nye innbyggere på området vil bli dårlige.<br />

- Konsekvenser for mikroklima og forverrede vindforhold som<br />

følge av utbyggingen er ikke utredet.<br />

- Ut fra mangel på gode naturområder ved sjøen i byen er det feil å<br />

bygge kompakt og kommersielt på et område som kan ha en reell<br />

tilleggsverdi for hele byens befolkning.<br />

3.42 Sameiet Svoldergaten 2<br />

Sameiet ser L2 kombinert med avgrenset fergeterminalområde<br />

med anløp for ett cruiseskip som det beste utgangspunktet. På lang<br />

sikt bør det planlegges for nedsenket E18 langs hele<br />

Frognerstranda og for utfasing av fergeterminalen, slik at disse<br />

områdene frigis til byutvikling. Det pekes på at høringsfristen er<br />

for kort.<br />

Sameiet fremhever følgende kvaliteter ved alternativ L2:<br />

- Følger Fjordbyplanen.<br />

- E18 under bakken.<br />

Planforslaget er konsekvensutredet<br />

ihht fastsatt planprogram innenfor<br />

temaer som kollektivtrafikk, E-18,<br />

cruiseterminal, miljø, og byggehøyder<br />

ift sol/skygge forhold og lokalklima.<br />

Etter høringen er det utarbeidet en<br />

utredning av lokalklima og<br />

vindforhold, med kartlegging av<br />

gunstige/ugunstige steder, samt<br />

forslag til avbøtende tiltak.<br />

Sol- og skygge studier ligger i<br />

vedlegg 5.<br />

Tas til orientering.<br />

Tas til orienterting.<br />

Høringsfristen ble fastsatt ihht til<br />

plan- og bygningsloven, men<br />

forlenget høringsfrist ble innvilget til<br />

alle de som meldte behov for det.<br />

Lang tunnel er ikke ført videre etter<br />

høringen, men de fleste kvalitetene i<br />

L2 er videreført til alternativ 1. Se<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader Side 221


- Best mulig forbindelse mellom byen og fjorden.<br />

- Størst mulig areal til Brannskjærpark.<br />

- Høyest boligandel.<br />

- Best plass til skole og skolegård.<br />

- Avsetter minst plass til havnevirksomhet.<br />

- Moderate byggehøyder.<br />

- Hotell i kombinasjon med annen bruk.<br />

- Kollektivtransport: (Alternativ plass til stasjon for en mulig<br />

fremtidig metrolinje).<br />

Sameiet ønsker:<br />

- Perspektivtegninger på bakkenivå, med illustrasjoner av endelig<br />

miljøskjermet struktur.<br />

- 3d Illustrasjoner som visualiserer et endelig miljøskjermet<br />

område, i henhold til gjeldende og forventede miljøkrav.<br />

- Sol og skyggeforhold for hele året.<br />

Støtter forslag om lang tunnel, og har følgende merknader:<br />

- Ingen av forslagene forbedrer støy- og luftkvaliteten på nedre<br />

Skillebekk.<br />

- Bekymret over at trafikk fra Ring 1 føres langs hele Filipstad<br />

Allè og belaster hele utbyggingsområdet.<br />

- Løsningen bør følge gjeldende norm for støy og luftkvalitet.<br />

- Økt tungtrafikk ved terminal. Planbeskrivelsen skiller ikke<br />

mellom lett personbil og tung anleggstrafikk.<br />

- Trafikk til- og fra terminalområdet bør ledes under bakken.<br />

- Skjerming av åpen E18 fra omkringliggende områder med<br />

kontorbygg er betenkelig ift støy, støv og luftkvalitet.<br />

- Dagens E18 i delvis kulvert er dårlig ift støy og luftkvalitet.<br />

- Avklaring av finansieringsløsning for lang tunnel.<br />

- Tunnelløsningen må tenkes for hele Frognerstranda.<br />

planbeskrivelsen<br />

Bemerkningene tas til orientering.<br />

Illustrasjoner som nevnt i punkt 1 og 2<br />

er for detaljert på områdeplannivå.<br />

Sol- og skygge studier ligger i<br />

vedlegg 5.<br />

Miljørapporten viser at E18 i tunnel<br />

gir miljøavlastning for tilliggende<br />

områder.<br />

Trafikkmengden på Filipstad Allé vil<br />

reduseres med opptil 80% i f t dagens<br />

E18<br />

Tas til orientering.<br />

Terminalen gir økt busstrafikk, nærhet<br />

til påkjøring til tunnelen ansees som<br />

fordel.<br />

Tas til orientering.<br />

Tas til orientering.<br />

Utredningen viser bedrede forhold.<br />

Lang tunnel føres ikke videre.<br />

På grunn av krav til sikkerhet/<br />

utforming av tunneler og forholdet til<br />

vestkorridoren er tunnelforlengelse til<br />

Skøyen krevende, men en mulighet<br />

det er ønskelig å utrede.<br />

Havn – sameiet mener at:<br />

- fergeterminalen bør søkes utfaset på lengre sikt. Det stilles<br />

spørsmål ved kapasitetsbehovet og forbedret utnyttelse av<br />

eksisterende kailøsning rundt Akershusneset Øst-Vest<br />

- Hjortnesbuen som støyskjerm er utfordrende mht utforming av<br />

fasader, skole nevnes spesielt. Mot nordvest vil dette være konflikt<br />

med krav om åpenhet mellom byen og fjorden.<br />

- omforent løsning der arealdisposisjonen i L2 ivaretas samtidig<br />

med et terminalområde avgrenset til K1 foreterekkes.<br />

- anløp av to cruiseskip vil gi større miljøbelastning.<br />

Jernbane – sameiet peker på at:<br />

- dagens støysituasjon er ikke holdbar, støyutredningen er foreldet.<br />

- da sporområdet fungerer som barriere mellom fjord og<br />

bakenforliggende by, er det ønskelig at Jernbaneverket snarest<br />

pålegges iverksetting av tiltak for frigjøring av sporområdet.<br />

- trinnvis utbygging er uheldig da sporområdet forblir liggende<br />

Det foreligger Bystyrevedtak på<br />

fortsatt fergedrift på Hjortnes.<br />

Tas til orienterting.<br />

Forventet omlegging til landstrøm for<br />

cruiseskip vil redusere forurensing og<br />

støybelastning.<br />

Området er regulert i tidsrekkefølge.<br />

Når Jernbaneverket får omlokalisert<br />

Side 222<br />

Filipstad områderegulering - <strong>Vedlegg</strong> 4 Høringsmerknader


som et miljøproblem inntil den nye bebyggelsen på Filipstad.<br />

Sikkerhetsmessig trussel ift høyspent og nærhet til bebyggelse<br