Kongen av Rogaland

More documents

Recommendations

Info

På denne tiden av dagen finner kollegene hans på Titania fram termosen, pakker opp matpakkene og gjør seg klar for lunsjpausen. Hos Familien Tønnesen derimot venter nybakt sjokoladekake. På en mandag. Kanskje er det dette som er grunnen til at han ikke gir seg bort til elektrikerjobben. – Hva har Egersund visefestival hatt å bety for deg – Det var de første årene på visefestivalen at jeg oppdaget at det gikk an å spille låtene mine for folk. Det er viktig å ha noe å øve til, og et sted man kan få sjansen til å spille for folk. Jeg sa nei i år, fordi jeg følte det hadde blitt en plikt, at det er noe vi alltid hadde gjort. Jeg er nok litt sånn. Selv om en ting går bra, trenger jeg ikke å gjøre det samme en gang til. – Hvorfor det – Det er jo ikke sånn at hver konsert er helt forskjellige. Jeg er veldig dårlig til å skrive setlister før konserter, og gi til de andre før konserter. For eksempel. Jeg er veldig dårlig til å øve inn tricks. Jeg er kanskje redd, og jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Det kan være fordi jeg kjeder meg på sånne veldig regisserte konserter selv. «Han sa det samme på forrige konsert». Jeg sier jo nødvendigvis noe av de samme tingene på flere konserter for jeg har jo holdt på såpass lenge at det bare må bli sånn. Men jeg planlegger ihvertfall ikke hva jeg skal si. Jeg gjør det ikke for å tøffe meg, men det er bare fordi jeg ikke har noen interesse av det. Det er litt greit at vi er litt usikre når vi begynner. Det er en god følelse det også, og når det først virker så er det enda bedre. «Ja, vi klarte det igjen!». – Hva er neste mål Du sier at du ikke har noen ambisjoner, men uten et mål hadde du vært elektriker på heltid. – Jeg har mye planer. Planen er å lage ny plate. Og den må bli bra. Framover må jeg lage ferdig sanger. Og bestille studio. Få litt press. Målet er å lage gode sanger og ei god plate. Og oppføre meg fint, hehe. Det er jo et stort mål det. Noe annet mål har jeg ikke. Jeg tenker veldig lite på hvor mange plater jeg skal selge eller hvor mye land jeg skal legge under meg. Men jeg tenker veldig mye på, hver gang jeg spiller, at jeg er veldig heldig som kan holde på med akkurat dette. Å se at publikum har det godt og kjenne at jeg selv også har det godt. At det er en god kveld. Det er fint å se at folk trives når man spiller, og det er et mål å fortsette med å ha den følelsen når de er på konserter, selv om jeg kommer med ei plate som går litt bort i fra «Bonde» og «Yatzy». Uten at jeg skal si at den gjør det, så kanskje den gjør det. – En mer voksen Frank – Off. Det høres kjedelig ut. Jeg må passe meg. Men jeg kommer til å gjøre det på min måte. Jeg kommer til å bli voksen på min måte, håper jeg. Har du en venn som er Tønes-fan, og du ikke er det selv, har du nok smertelig erfart hvor vanskelig det kan være å omgås. For de som først digger Frank er misjonerende i sin hyllest. Hans egen beskjedenhet tatt i betraktning får dette til å framstå som noe absurd, for som det blir sagt er han så beskjeden at han nærmest unnskylder seg før han spiller en konsert. Selv om det riktignok har blitt bedre med årene. Fanskaren har vokst med låtskriveren. Tønes-religionens menighet er tross alt stor nok til å betale regningene til en fluefiskende tobarnspappa. Nå har også det litterære miljøet omfavnet fluefiskeren fra Hauge. Noen uker etter vi har møttes skal Frank spille Tønes-konsert på Kapittel-festivalen i Stavanger. Der kommer en av hans største idoler til å sitte i salen. Forfatteren Ragnar Hovland avslører sin gjensidige begeistring i en epost: «Eg hadde gleda av å høyre, og snakke med, Tønes sist laurdag. Og eg har ikkje noko særleg djupt å seie om han og universet hans, det må heller opplevast. Men eg ser på han som kanskje Norges morsommaste mann i dag, med ei heilt uforlikneleg evne til å skrive tekstar. Og til å gjere kvardagslege situasjonar og augeblikk til noko heilt absurd og noko ein aldri har høyrt eller sett før. Eg kan altså ikkje få rost han høgt nok, men eg kjenner at eg har ein sterk uvilje mot å prøve å lage nokon djupe analysar. Jo, han rører nok ved alvorlege tema, men eg trur ikkje det er det vesentlege her. La oss kalle han eit musikalsk tekstgeni.» Frank Tønnesen – Norges beste ukjente låtskriver - side 16
En annen av Franks store litterære fans er Tore Renberg. – Stikkordene er vel skarp observasjon av menneskelig adferd, stor humor og like stor varme. Visst lager han fine melodier, men først og fremst er han en stor tekstforfatter, kanskje den største som opererer på norsk akkurat nå – Hva er det Tønes har som ingen andre har – Det alle betydelige kunstnere har: Sitt egne særegne blikk på omgivelsene og en evne til å gi det form og stil:»Eg he så lyst te å handla ihob med deg igjen, holda deg i håndo mens me leide itte middag i frysedisken.» Jeg ler så godt av dette, og jeg ler med empati. – Er det farlig å skrive/synge på dialekt – Det kan ha sin pris i noen sammenhenger, men det gir betydelig nærhet og fin autensitet. Jeg liker det veldig godt! Jeg vokste opp i en god tid for dialektrocken, jeg digget Stavangerensemblet og Åge da jeg var liten, og jeg har stor sans for de spesifikke uttrykkene man finner hos gode brukere av egen dialekt, enten vi snakker Odd Nordstoga eller Tønes. Det lokale er det globale, er det ikke sånn – Tønes dras mellom å være en løgnas julerevy-kar til å være en stor litterær låtskriver. Er det dumt – Nei, tvert om, sett fra mitt ståsted er dette en kvalitet ved ham, han ser seg ikke til høyre eller venstre, han gjør det han tror på. Det er der den egentlige seriøsiteten ligger. Høyt eller lavt er ikke viktig, det viktige er om det kjennes ekte og sant. – Hvilke forventninger har du til Skjelvekommode – «Stapte Renault» var en av de beste låtene fra fjoråret. Det er en novelle, komprimert i låtformat, veldig morsom, veldig sår: «Og me e på vei, me ska avsted og prøva lykko i ein nye kommune.» Og dette er ikke utferdstrang, det er en mann og en hund som er på rømmen fra lensmann og dyrebeskyttelsen og kreditorer. Jeg kjøpte fem eks av syvtommeren og ga i gave til kompiser. Jeg har stor tro på samarbeidet mellom Frode Strømstad og Tønes, det skal nok gå til himmels, det der. Det begynte med løgnaskassetter, eller humorkassetter som det heter på bokmål. Tull og tøys, revyer og viser, deriblant den nevnte låta «Bonde». «Tidenes låt». Etterhvert, med drahjelp fra Bylarmsjef Joakim Haugland, ble låtskrivingen til en plate. Den havnet i hendenen på det som ble plateselskapet Farmen, og deres første utgivelse noen sinne. Da litt mer sleivete enn nå. Etter et par år fikk Tønes selskap av Kaizers Orchestra, som gjorde at plateselskapet fikk mer oppmerksomhet – og mer arbeid. Det fikk konsekvenser for enkeltmannsforetaket at det plutselig var en gullkalv i fjøset, og dette har gått på bekostning av den tidligere førsteprioriteteten. Likevel gir Tønes ut til sammen fire album på Farmen før han melder overgang til det bergensbaserte Hype City. Samtlige av hans har fått terningkast fem, seinest «Sobihob» som kom i 2009. Fem av platene er utgitt på plateselskapet Farmen, der han var en satsning. Men plutselig fikk han selskap av Kaizers Orchestra, som tok opp mye tid fra selskapet som antakelig har gått på bekostning av Tønes. Men Farmen klarte aldri å løfte Tønes opp på et nasjonalt nivå. I dag har både han og Kaizers skiftet plateselskap, Farmen er nedlagt og plateselskapsjefen jobber heltid med brettspill. Kanskje skyldes det lunke platesalget en blanding av det å ikke være prioritert hos plateselskapet i kombinasjon med det å ikke ha landet som sitt marked. Jeg trodde først at det skyldes dialekten han synger på. Vi liker jo så godt trygge og joviale dialekter som trøndersk, nordnorsk, hedmarksk og telemarksk. De myke og vage dialektene vi forbinder med tidligere visesangere eller forfattere. Men dette er også feil. Både Kaizers Orchestra, Vamp, Mods og Stavangerensemblet har bevist det gjennom de siste tre tiår. Og det er faktisk ikke sant, som jeg hele tiden har trodd, at han aldri blir spilt på radio. Det er bare det at han spilles ikke spilles på de kanalene jeg pleier å høre på. Et par spillinger på Petre er tilnærmet lik ingenting. Men på NRK P1 han to store fans som plugger ham så ofte de kan. Rune Nilson og Frank Tønnesen – Norges beste ukjente låtskriver - side 17
Page 1 and 2: UTVIDET VERSJON: Flere skrivefeil M
Page 4 and 5: Etter femten år som artist omtales
Page 7 and 8: om den omreisende knivinstruktør e
Page 10 and 11: på den neste plata, og jeg sa ja -
Page 13 and 14: har fungert, for det var jeg nok ik
Page 19 and 20: Espen Thoresen er antakelig årsake

Kongen av Rogaland

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?