Pleie og omsorgsplan - Frosta kommune

Helhetlig plan for
pleie og omsorgstjenesten
Frosta kommune 2009-2020

Forord
Det har vært spennende å arbeide med en helhetlig plan for pleie og omsorg i Frosta kommune,
spesielt på bakgrunn av det som rører seg på nasjonalt plan innen området.
Avisene skriver om helsereformen, samarbeidsreformen, helsehus, helsekommune og om andre
begreper som enda ikke har fått et eksakt innhold. Selv ser jeg for meg at Frosta kan være med og
legge noen føringer, som igjen vil vise at også små kommuner får det til.
De små kommuners fortrinn er et begrep som har sin sannhetsverdi.
Frosta, 10. april 2009
Anne Mille Røttereng
Prosjektleder/Enhetsleder Pleie og omsorg
2

Innholdsfortegnelse
1.0 Innledning.......................................................................................................................... 4
2.0 Mandat .............................................................................................................................. 5
2.1 Organisering av planarbeidet............................................................................................. 5
3.0 Sammendrag...................................................................................................................... 6
3.1 Dagens omsorgstilbud ...................................................................................................... 6
3.2 Framtidige behov ”Mestring-Muligheter- Mening”................................................................. 7
3.3 Helsereformen................................................................................................................. 9
4.0 Verdivalg og målsettinger....................................................................................................10
5.0 Veivalg..............................................................................................................................11
6.0 Dagens tjenestetilbud - fremtidige behov..............................................................................12
6.1 Institusjonstjeneste.........................................................................................................12
6.2 Demensomsorgen...........................................................................................................13
6.3 ”Den gode dagen ”..........................................................................................................14
6.4 Hjemmetjenesten............................................................................................................17
6.5 Botilbud.........................................................................................................................17
6.6 Tjenester til unge brukere med nedsatt funksjonsevne........................................................18
7.0 Forebygging / Rehabilitering / Habilitering.............................................................................18
7.1 Koordinerende enhet - KE...............................................................................................19
7.2 Psykiatri.........................................................................................................................19
7.3 Aktivitetstilbud - Dagsenter .............................................................................................19
7.4 Frivillighetssentralen........................................................................................................20
8.0 Samhandling......................................................................................................................22
8.1 Hvem samhandler...........................................................................................................22
8.2 Hva samhandler vi om.....................................................................................................22
8.3 Hvorfor er samhandling viktig...........................................................................................23
9.0 Samlokalisering - Helsehus..................................................................................................26
10.0 Kompetanse.....................................................................................................................27
10.1 Kompetanseplan (se eget vedlegg)..................................................................................27
10.2 Omsorgsplan 2015 ........................................................................................................27
10.3 Rekruttere og beholde. Omdømmebygging......................................................................28
11.0 Økonomi .........................................................................................................................29
11.1 Investeringstilskudd.......................................................................................................29
12.0 Avslutning .......................................................................................................................30
13.0 Forslag til ny handlingsplan ...............................................................................................31
3

1.0 Innledning
Kommunen har ansvaret for å sikre innbyggerne et forsvarlig og kvalitativt godt tilbud av pleie og
omsorgtjenester. Tilbudet må organiseres på en slik måte at det ivaretar hensynet til endringer i
befolkningens behov, og sikrer kvalitet i tjenestene til de som har behov for hjelp. Tilbudet må
spesielt ivareta hensynet til de med størst hjelpebehov.
Arbeidet med revidering av Frosta kommunes omsorgsplan startet i mars 2008
Stortingsmelding nr 25 (2005-2006) ”MESTRING - MULIGHETER OG MENING” (heretter kalt
omsorgsmeldingen) utfordrer kommunen på å planlegge framtidas helse- og omsorgstjenester, med
en helhetlig tankegang omkring brukeren.
Utfordringen ligger i å stå rustet, både økonomisk og organisatorisk, til å møte den mye omtalte
eldrebølgen, med de endringer i omfang denne vil innebære.
Planen tar ikke konkrete beslutninger om detaljer/endringer som skal skje med tjenesten frem til år
2015 - 2020, men er et styringsdokument for strategiske valg og prioriteringer.
4

2.0 Mandat
Mandatet som ligger til grunn for arbeidet med denne planen:
Utarbeide en helhetlig pleie- og omsorgsplan for Frosta kommune mot år 2015 til år 2020.
2.1 Organisering av planarbeidet
Prosjektplanen, med prosjektorganisering, ble utarbeidet i mars 2008.
Oppdragsgiver/prosjektansvarlig Rådmann: Arne Ketil Auran
Styringsgruppe Rådmannens ledergruppe: Bjørg Kringen Elin Strømsholm,
Kari Løfgren, Torgunn Østbø, Borgny Grøtting, Geir Olav
Jensen
Prosjektleder Enhetsleder PO: Anne Mille Røttereng
Prosjektgruppen Samarbeidsutvalget PO: Britt Rannveig Hernes (politiker),
Jon Kvam (eldrerådet), Ragnar Sundet (brukerrepresentant),
Ellen Fiborg (tillitsvalgt), Frode Revhaug (politiker), Eli
Leangen (avd. leder), Liv Leth-Olsen (avd. leder), Anne
Mille Røttereng (enhetsleder)
Referansegruppe KOH: Per Ove Einangshaug, Britt Rannveig Hernes, Tor
Krog, Erling Hagen, Aase Fånes Normann (alle politikere)
Videre ble det i møte med Samarbeidsutvalget i april 2008 vedtatt å opprette 2 arbeidsgrupper.
Deltagere i arbeidsgruppene var:
Britt Rannveig Hernes (politiker), Erling Hagen (politiker), Jon Kvam (leder eldrerådet), Leif
Aspmodal (leder pensjonistlaget), Ellen Fiborg (tillitsvalgt NSF), Berit Fjærem(tillitsvalgt
Fagforbundet), Frode Revhaug (politiker), Per Ove Einangshaug (politiker), Svanhild Enstad
(fysioterapeut), Ragnar Sundet (brukerrepresentant), Solbjørg Hervik (leder Varpet dagsenter) og
Eli Vist (leder Frivillighetssentralen).
Avdeligsleder Eli Leangen og avdelingsleder Liv Leth-Olsen hadde ansvar for hver sin
arbeidsgruppe. Begge gruppene innkalte etter eget behov ressurspersoner som belyste forskjellige
tema: lege Arne By, lege Harald Skogholt og leder helse/sosial/barnevern Kari Løfgren.
Brukermedvirkning er vektlagt.
Prosjektleder har deltatt på alle møtene, og fikk ansvaret for å sy sammen planen tilslutt.
Sluttrapportering januar 2009.
5

3.0 Sammendrag
3.1 Dagens omsorgstilbud
HOVEDMÅLET ER Å OPPRETTHOLDE GODE OMSORGSTJENESTER I FROSTA
KOMMUNE.
Med brukere, pårørende og ansatte i fokus er målet å gi rett tjeneste til rett tid i en atmosfære av
trygghet, trivsel og gjensidig respekt.
Frosta kommune fikk et løft i pleie- og omsorgtjenesten i 2001, med utgangspunkt i
Stortingsmelding nr 50 (1996-1997) Handlingsplan for eldreomsorgen.
I realiteten var dette en boligplan, med fokus på enerom på institusjon og bygging av
omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg.
Et moderne Frostatunet ble på bakgrunn av ovennevnte bygd, med 23 institusjonsplasser og 12
omsorgsboliger med heldøgns tilsyn og pleie.
Kvaliteten på dagens tjenester vurderes til å være god. Dette ut fra tilbakemeldinger og
brukerundersøkelser fra brukere, pårørende, helseforetak, ansatte og innbyggere for øvrig.
Det er kort saksbehandlingstid - kort ventetid for pasienter som utskrives fra sykehuset med behov
for hjemmetjenester eller institusjonsplass.
Tallene fra KOSTRA (kommune-stat rapportering) viser at tjenesten drives kostnadseffektivt.
Det er korte avstander, godt utbygd hjemmetjeneste, god legedekning og omsorgboliger som er
døgnbemannet. Vi har mange gode sosiale nettverk i kommunen og mye god kompetanse. I tillegg
har våre politikere imøtekommet behovet for ressurser.
Det er foretatt omorganisering og flytting innenfor tjenesten for mennesker med
funksjonsnedsettelse.
Frosta var tidlig ute da reformen for psykisk utviklingshemmede kom. Det ble bygd et bofellesskap
ved Elvarheim, for fem beboere. Ettersom årene har gått, har behovene og utviklingen endret seg,
som naturlig er. De eldste har flyttet opp til Frostatunet i bemannede omsorgsboliger – faglig og
kvalitativt vurdert som et godt botilbud.
Elvarheim er i dag et botilbud for yngre brukere med behov for trygge rammer og god kompetanse i
ansattegruppen.
Målet er å sikre at alle som har behov for tjenester, skal få et mest mulig likeverdig tilbud
uavhengig av bosted, inntekt, alder og sosial status.
Til sammen er det bygd 43 omsorgboliger/trygdeboliger:
§ 12 omsorgsboliger tilknyttet Frostatunet (med glassgang)
§ 20 omsorgsboliger på ”Nertunet ”
§ 5 omsorgboliger ved Elvarheim bofelleskap
6

§ 6 trygdeboliger ved Skaret
Rehabiliteringstjenesten er organisatorisk plassert i Helse, sosial og barnevern. Fysisk er de
kommunale fysioterapeutene samlokalisert med pleie og omsorg på Frostatunet. De jobber med
pasienter som bor både på institusjonen og hjemme, og de gir råd og veiledning til ansatte.
Øvrige tilbud:
§ matombringing til hjemmeboende
§ trygghetsvarslere
§ dagaktivitetstilbud for flere grupper
§ omsorgslønn
§ tilpasning tekniske hjelpemidler
§ grønn omsorg.
Gode samarbeidspartnere: Pårørende, frivillige lag og interesseforeninger, enhetene innad i
kommunen, apoteket, fylkesmannen og helseforetaket.
Tverrfaglig samarbeid er nødvendig, samtidig gir det kompetanseheving for alle i organisasjonen.
Utviklingen går mot økende tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.
Viser til Koordinerende enhet (KE) punkt 7.1 i planen når det gjelder koordinering innenfor
habilitering og rehabiliteringsfeltet.
3.2 Framtidige behov ”Mestring-Muligheter- Mening”
Hovedutfordringene fra Omsorgsmeldingen ” Mestring, muligheter og mening ” legger mye av
grunnlaget i planen.
Meldingen beskriver 5 langsiktige strategier.
• Kvalitetsutvikling – forskning - planlegging
• Kapasitet og kompetanseheving
• Samhandling og medisinsk oppfølging
• Aktiv omsorg - Kultur
• Partnerskap med familie og lokalsamfunn
7

Befolkningsstatistikk for Frosta frem til 2030:
1717
Frosta
År I alt 0-5 år 6-15 år 16-19år 20-24år 25-66 år 67-79år 80-89år 90 år +
2008 2 466 164 371 152 135 1223 267 128 26
2015 2465 165 338 140 164 1187 337 104 30
2020 2466 174 305 145 161 1189 344 128 20
2030 2504 187 318 124 144 1150 375 174 32
Kilde: Befolkningsstatistikk, SSB.
De eldste eldre fordobles de neste 35 år – og demenssykdommen utvikles i takt med det.
I Frosta vil gruppen i alderen 80 + gå ned frem til 2015, for så å øke mot 2020 -2025. Samtidig ser
en at gruppen 67-79 år øker i samme tidsrom, for så å stabiliseres mot 2020 til 2025.
Dette kan indikere at vi vil oppleve en relativ stabil periode frem til 2015, som bør utnyttes til
planlegging og utbygging for å kunne stå godt rustet fra år 2015.
Antall eldre i alderen 80 + øker, spesielt fra 2015, som en følge av at det kommer utfordringer med
demenssykdommen, yngre pasienter i hjemmetjenesten, og at hver enkelt pasient krever mere
ressurser og større kompetanse. Mange vil ha sammensatte diagnoser med komplekse behov.
Mange oppgaver som gjøres i sykehus i dag, vil kunne overflyttes til kommunen (jfr.
Helsereformen). Dette krever differensiering og integrering av tilbud. Kommunen bør ha
tilstrekkelig antall rehabiliteringsplasser, medisinske behandlingsplasser (intermediærsenger),
korttids/avlastningssenger og akuttsenger, godt utbygde hjemmetjenester og omsorgsboliger med
bemanning.
En anbefalt dekningsgrad på 30 %, som inkluderer heldøgns tilbud i omsorgsbolig eller medisinsk
behandlingsplass (institusjon) for eldre over 80 år, betyr at Frosta kommune bør ha:
§ År 2008 ca. 46 enheter med døgnbemanning
§ År 2015 ca. 40 enheter med døgnbemanning
§ År 2020 ca. 44 enheter med døgnbemanning
Begrepet enheter i denne sammenhengen er omsorgbolig med heldøgns bemanning eller
institusjonsplass.
Av oversikten ser en at året 2008 var et år med stort behov (46 enheter), men i realiteten hadde vi
bare 35 enheter. Dette er en av årsakene til at vi hadde stort trykk i hjemmetjenesten, og liten
mulighet for å drive rehabilitering og korttids /avlastningsplasser på Frostatunet. Det var også
venteliste til de bemannede omsorgboligene på Frostatunet dette året.
Ut fra denne oversikten kan en konkludere med at en bør bygge ut ca. 10 – 12 omsorgboliger for
eldre (demente), og at institusjonen på 23 plasser er tilstrekkelig til medisinske behandlingsplasser.
8

Blant morgendagens brukere vil det være flere yngre tjenestemottakere som vil kreve et mer
mangfoldig tjenestetilbud.
Fremtidens eldre vil ha høyere utdanning og bedre helse enn dagens eldre. De er vant til og
forventer å kunne bestemme over sin egen tilværelse. Om dette fører til større eller mindre
hjelpebehov, er ikke godt å forutsi.
3.3 Helsereformen
Frosta har i dag kompetanse for å ta imot pasienter direkte fra sykehuset. Med enkle grep vil
Frostatunet kunne omdisponere noen senger til intermediære enheter, og ivareta oppgaver som
utføres på distriktsmedisinske senter. Frosta pleie og omsorg utfører oppgaver som andre og langt
større kommuner ikke har kompetanse på.
Kommunen har ca. 25 relativt unge sykepleiere som vi håper vil være her fremdeles i år 2020,
forutsatt at kommunen fremstår som en interessant arbeidsplass. I dag bygges det kompetanse innen
rehabilitering, kreft og veiledning. Flere av de ansatte ytrer ønske om kompetanseheving.
En stabil legetjeneste er nødvendig. Pleie og omsorg har et godt samarbeid med legetjenesten.
Legene ønsker også å utvikle Frostatunet som en ressursbase i kommunen. Dette for å unngå
/forebygge innleggelse ved sykehuset (akuttseng), viderebehandle utskrivningsklare pasienter,
rehabilitere etter operasjoner osv.
Det eksisterer flere samarbeidsarenaer med Levanger og andre kommuner , bl.a. legevakt (Mosvik,
Inderøy, Verdal, Levanger og Frosta) og overgrepsmottaket ved Sykehuset Levanger.
Sykehuset Levanger er en kompetansebase som vil bistå kommunen med nødvendig hjelp for å
kunne videreføre medisinsk behandling på Frosta. Vi har et eget telefon nummer på sykehuset for
bistand og kompetanse .
Korteste reiseavstand til spesialisthelsetjenester for Frosta er Sykehuset Levanger, og i et samarbeid
med andre kommuner, er det kanskje naturlig å videreutvikle samarbeidet med kommuner som
ligger nært opp til sykehuset Levanger.
Utviklingen må ikke gå i den retning at kompetansen forsvinner fra bygda til mer spesialiserte
institusjoner. Oppgavene bør i størst mulig grad løses i heimkommunen til pasienten.
Frosta må fortsatt fremstå som en spennende og utviklingsorientert kommune å jobbe i, samtidig
som en er åpen for mulige samhandlingsmodeller med andre kommuner.
9

4.0 Verdivalg og målsettinger
Det har lenge vært et mål i eldrepolitikken at folk skal kunne bo i egen bolig så lenge de ønsker, og
som hovedregel bør alle kunne få nødvendig pleie og omsorg i sine vante omgivelser. Avstander,
økonomi, boforhold og individuelle behov vil i enkelte tilfeller kunne sette denne målsetningen på
prøve. For enkelte vil flytting til et bedre tilpasset botilbud med større nærhet til tjenestene være
ønskelig. Det betyr at vi bør ha et differensiert tilbud både når det gjelder boligløsninger og
tjenester. Det blir en utfordring for kommunen å finne frem til riktig balansen mellom ulike typer av
tilbud.
Denne planen innebærer ikke dramatiske endringer for Frosta, men på en del områder må en
planlegge og ta de rette valg, nettopp for å sikre at fremtidens tjenester kan møte morgendagens
utfordringer.
Grunnleggende verdier som rettesnor for de valg vi tar:
§ Trygghet
§ Selvstendig mestring av eget liv
§ Individuelt tilpassede tjenester
§ Mulighet til å bo i egen bolig livet ut
§ Bevisst holdning til forholdet mellom den enkeltes ansvar for eget liv, det offentliges ansvar
og bruken av frivillig innsats.
For at eldre i Frosta kommune kan bo i egen bolig så lenge som mulig må boligen være tilrettelagt,
og rammen rundt gi forutsetninger for dette. Hjemmesykepleien må oppleves som kompetent, trygg,
forutsigbar og tillitskapende. Videre må institusjonen ha tilbud om korttids/avlastningsplasser og
dagopphold. Når graden av trygghet og tilbud er tilstrekkelig, vil selvstendighet og egen
mestringsevne opprettholdes lengre.
En betydningsfull dimensjon i livet er å mestre – derfor er det viktig å gi hjelp på en måte som lar
brukeren beholde selvrespekt og innflytelse over eget liv.
Det vil bli en økning av yngre brukere som vil ha behov for kommunale tjenester i årene fremover.
Det utfordrer oss på å organisere tjenesten slik at forebygging, aktivisering og rehabilitering får en
sentral rolle.
10

5.0 Veivalg
Sentrale veivalg for Frosta kommune frem mot år 2015 til 2020:
• Kommunen må finne den riktige balansen mellom institusjonsplasser -hjemmetjenester og
omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorgstjenester
• Skille mellom boform og behandlingsplasser
• Fokus på samhandling mellom kommunen og helseforetaket, og mellom kommuner
• Økt fokus på hjemmebaserte tjenester
• Vektlegge en god demensomsorg
• Forebygging og rehabilitering.
• Bygge opp fleksible dagsenter. Aktivisering i heimen.
• Rekruttere og beholde tilstrekkelig antall ansatte med riktig og nødvendig kompetanse
• Kvalitet på riktig nivå. LEON prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå)
• Samlokalisering av helse og omsorgstjenestene. Helsehus.
11

6.0 Dagens tjenestetilbud - fremtidige behov
6.1 Institusjonstjeneste
Enhet for pleie og omsorg
Avdelingsleder
Hjemmetjenester
Rådmann
Enhetsleder PO
Avdelingsleder
Institusjonstjenester/
Tiltak
funksjonsnedsettelse
Merkantil, aktivitør,
kjøkken og renhold
Til sammen er det 23 sykeheimsplasser ved Frostatunet. Disse plassene er fordelt på 8
langtidsplasser, 8 rehabilitering/korttids/avlastningsplasser og 7 plasser for pasienter med diagnosen
demens.
Sykeheimens rolle, og tiltakskjeden forøvrig, avhenger av hvordan institusjonsplassene disponeres.
Rapport laget av Sosial og helsedepartementet om ”Sykehjemmenes rolle og funksjoner i
fremtidens pleie og omsorgstjenester” beskriver fremtidens sykeheim - oppgaver og utfordringer.
Det er et mål i eldreomsorgen at alle skal ha mulighet til å bo hjemme så lenge de ønsker. Det
krever at de får trygghet for at hjelpen er der når behovet oppstår.
Sentrale oppgaver for institusjonen:
Medisinsk behandlingssted for korttidsopphold, avlastning, rehabilitering, akuttplass, dagplass,
intermediærsenger (samhandling mellom sykehus og kommunen), omfattende pleiebehov, omsorg
ved livets slutt, demensdiagnostikk og skjermet enhet for urolig demente. Medisinsk og
sykepleiefaglig base og service senter for pleie og omsorg, senter for kompetanseutvikling og
veiledning i samarbeid med helseforetakene.
23 institusjonsplasser (medisinske behandlingsplasser jfr. ovenfor) vil være tilstrekkelig for Frosta
kommune langt fram i tid.
12

Det forutsetter bygging av flere omsorgboliger i bofellesskap.
6.2 Demensomsorgen
En egen ”Demensplan 2015” kom som en følge av Stortingsmelding nr 25 (2005-2006). Demens er
en vesentlig og stor årsak til behovet for omsorgstjenester fremover, også i Frosta kommune. Det
blir viktig at en bygger opp en helhetlig tiltakskjede, planlagt og tilrettelagt for den enkelte pasient
(se plansje, side 16).
Undersøkelser og statistikk viser at forekomsten av demens i aldersgruppen
§ 65-79 år er 0,9 %
§ 80-84 år er 17,6 %
§ 90+ år er 40,7 %
Det er syv institusjonsplasser for demente. I tillegg bor flere i egen heim eller i kommunale
omsorgsboliger med heldøgns bemanning.
Understående tabell viser prevalens (beregnet antall tilfeller) av demens i befolkningen.
Det er ikke tatt høyde for flere innbyggere eller hyttebeboere i denne tabellen.
Prevalens
Forekomst
2006 2010 2020 2030 2040 2050
65-69 år 0,9 1594 1895 2402 2646 2865 2662
70-74 år 2,1 3142 3285 5286 5550 6385 5858
75-79 år 6,1 8496 8021 10407 13577 15406 17108
80-84 år 17,6 20410 18878 18944 31926 35232 42342
85-89 år 31,7 21535 23134 20638 29390 40921 49870
90 + 40,7 12407 13832 16000 17768 32054 41829
SUM 67584 69045 73677 100857 132863 159669
Kilde: Sosial og helsedirektoratet
Antall eldre i dag
Antall hele landet > 80 år 210 000
Antall i Nord-Trøndelag > 80 år 5 700
Antall eldre i år 2050
Antall hele landet > 80 år 520 000
Antall i Nord-Trøndelag > 80 år 14 080
Antall med demensdiagnose i dag
Antall hele landet 66 000
Antall i Nord-Trøndelag 1838
Antall med demensdiagnose i år 2050
Antall hele landet 160 000
Antall i Nord-Trøndelag 4
550
13

Demensutvikling på Frosta i 2015 og 2020.
Statistikken i dag viser at ca 33 % av alle over 80 år får en demensdiagnose. Tallet blir muligens høyere.
År 2015 > 80år: 134 personer 33 % demente 44 personer
År 2020 > 80år: 148 personer 33 % demente 48 personer
6.3 ”Den gode dagen ”
For å møte utfordringene, bør det satses videre på hjemmetjenester, dagaktivitetstilbud (dagsenter -
i heimen - inn på tunet) og avlastningstilbud i kommunen.
Det må fokuseres på tidlig diagnostisering av demens og settes inn tiltak i forhold til de behov den
enkelte pasient har (se egen plansje side 16).
Nasjonale retningslinjer beskriver hva spesialisthelsetjenesten skal gjøre, og hva som forventes av
den enkelte kommune innenfor fagområdene geriatri, alderspsykiatri og nevrologi. Diagnostikk og
utredning skjer i dag ved Sykehuset Levanger - Hukommelsesklinikken.
Kompetanseoppbygging omkring demenslidelsene må prioriteres, og gjennom planperioden vil det
bli iverksatt tiltak for å styrke kompetansen og kunnskapen. Det er allerede startet /etablert tilbud
om pårørendeskoler, samtalegrupper, erfaringsbank og opplæringspakker for pleiepersonell.
Forskning på sykdomsutvikling, forekomst og behandlingsmetoder prioriteres, og er et stort
satsningsområde.
Samhandlingen mellom kommunen og sykehuset blir viktig for utredning, diagnose, undersøkelse
og behandling.
Målet er at flere personer med kognitiv svikt og demens skal bli utredet og diagnostisert i
primærhelsetjenesten i samarbeid med helseforetaket. Dette er nødvendig for at kommunen skal
kunne planlegge og tilrettelegge slik at den enkelte får et forsvarlig individuelt tilrettelagt tjenesteog
behandlingstilbud.
En del av dette fungerer i dag, men kan videreutvikles og organiseres på en enda bedre måte.
Eksisterende syv plasser ved demensavdelingen på Frostatunet, er et behandlingssenter med en
skjermet enhet (ref. skjermet enhet 1-3 i plansje på side 16) for demente som trenger ekstra tett
oppfølging.
14

”Smått er godt”
Det må i planperioden minimum bygges to små boenheter, med 5-6 beboere i hver enhet, knyttet
opp mot Frostatunet. Det forutsettes fast bemanning i boenhetene.
Ved å velge fleksible løsninger, kan boligene disponeres ut fra behov til enhver tid.
Målet må være å legge til rette, slik at den enkelte pasient opplever god livskvalitet, føler trygghet
og opplever hverdagen som meningsfull, på tross av alvorlig sykdom og funksjonssvikt.
Demensplanen 2015 har fått navnet ”Den gode dagen”, og det må følges opp i planarbeidet.
Plansjen på neste side viser at ved forebygging, tidlig diagnose og riktige tiltak for demente, kan
innleggelse i institusjon utsettes med 10 til 12 år.
Viser også til pkt. 6.3 i planen.
15

6.4 Hjemmetjenesten
Hjemmetjenesten på Frosta er relativt godt utbygd - og har kompetanse til å behandle og pleie svært
dårlige pasienter som ønsker å bo hjemme. Det betyr at det til tider er mange og store utfordrende
oppgaver som må løses. Det blir stadig kortere liggetid på sykehuset, og pleie og omsorg må ta imot
pasienter på et tidligere tidspunkt enn hva tilfellet var før stykkprisfinansiering ble innført. Denne
trenden vil forsterkes og det vil stille krav til økt kompetanse.
Med tanke på at flere ønsker å få hjelp de i egen bolig, eller i en tilrettelagt omsorgbolig, bør
kommunen bygge ut flere bofellesskap med fleksible løsninger. Hjemmetjenestens bemanning må
økes i takt med behovet.
Tjenesten er avhengig av et godt samarbeid med pårørende og familie for øvrig. Det må legges til
rette med økonomiske ordninger som gjør det mulig for nære pårørende å være hjemme for å påta
seg omsorgsoppgaver.
Tilbud som hjemmeboende har i dag, som for eksempel matombringing, trygghetsvarsler,
avlastnings / korttidsopphold, ambulerende nattjeneste, omsorgslønn og dagsentertilbud, er viktig
for å klare seg i egen bolig lengst mulig.
En konsekvens av økt vekt på bruk av små boenheter, er at hjemmebaserte tjenester får en sentral
plass i det samlede tjenestetilbudet. Dette gjelder også for tjenester i brukerens opprinnelige hjem.
6.5 Botilbud
Definisjon på en boenhet er en bolig (omsorgsbolig) som reguleres av Husleieloven. Beboeren
betaler husleie, og får sine tjenester etter Lov om sosiale tjenester (eks. hjemmehjelp) og Lov om
kommunehelsetjeneste.(eks. hjemmesykepleie)
Kommunale botilbud:
§ 12 omsorgboliger i 2 bofellesskap ved Frostatunet, hvorav en leilighet er avlastningsbolig
for barn.
§ 20 omsorgsboliger på ”Nertunet”
§ 5 omsorgboliger ved Elvarheim bofellesskap
§ 6 trygdeleiligheter ved Skaret.
Ved Elvarheim bofellesskap er det i dag 3 beboere i omsorgsleilighet. Det er en avdeling med
krevende oppgaver, kompetanseutfordringer og en avdeling i stadig endring ut fra beboernes behov.
Nærmeste nabo til Frostatunet er 24 private leiligheter med livsløpsstandard. Ved Sentrumsgården
(den gamle sykeheimen) er det restaurert 20 selveierleiligheter.
For å dekke behovet for boliger for eldre fremover, bør det bygges ut 10-12 boenheter med
mulighet for fellesskapsløsning. Disse bør samlokaliseres med Frostatunet og være døgnbemannet.
Det ideelle ville være to boenheter med 5-6 små boliger i hver. Det vil være mest funksjonelt med
hensyn til størrelse og bemanning.
17

Når vi velger fleksible løsninger, kan disse boligene disponeres av beboere uavhengig av diagnose
og funksjonssvikt.
I tillegg er der et behov for 5 ”ungboliger” i bofellesskap til unge brukere med
funksjonsnedsettelse. Boligene bør bygges innen en periode på 3-5 år. Det er ønskelig og
hensiktsmessig at boligene ligger nær det øvrige tjenesteapparatet.
6.6 Tjenester til unge brukere med nedsatt funksjonsevne
§ Kommunen har en avlastningsbolig for barn, som ligger på Frostatunet.
§ Heldøgns pleie, omsorg og behandling for 3 beboere ved Elvarheim.
§ Tilbud om dagplass ved Varpet dagsenter.
§ Støttekontakt og privat avlastning.
§ Arbeidsplasser: Grønn omsorg / inn på tunet / LEVAFRO/ private bedrifter
Behovet for tilrettelagte arbeidsplasser og spesielt tilrettelagte tjenester øker. Det er et kommunalt
ansvar og omfatter tjenester, jobb, fritid og bolig.
Målet er at den enkelte, ut fra sine forutsetninger, skal ha en selvstendig og meningsfull hverdag.
Nye tiltak:
§ bygging av en ”ungbolig” for 5 beboere innen 2012-2015. En bolig, perifert, for en bruker.
Eget prosjekt. I skrivende stund usikkert når.
§ Utvikle flere arbeids- og aktivitetstilbud.
7.0 Forebygging / Rehabilitering / Habilitering
Økt vekt på forebygging og rehabilitering kan utsette eller redusere behov for tjenester fra
kommunen, men kan også kreve nye ressurser. Den forebyggende strategien er nødvendig for å
møte en situasjon som ellers vil gi sterk behovsvekst i omsorgstjenesten.
Tiltak vil være:
§ folkehelsearbeid og helseforebyggende tiltak (helsestasjon for eldre)
§ sosiale og kulturelle tiltak som bidrar til å utvikle sosial nettverk og fellesskap
§ ulykkesforebyggende arbeid (fallulykker-brannvern-)
§ bruk av Individuell plan
18

Behovet for rehabiliteringstjenester vil øke i årene som kommer. Kommunen har en ressursbase for
rehabilitering på Frostatunet. Det blir det viktig for pleie og omsorg å beholde og utvikle den
kompetansen som finnes i dag.
De kommunalt ansatte fysioterapeutene er fysisk plassert ved Frostatunet og samlokaliseringen er
en stor fordel for samhandlingen mellom tjenestene.
Rehabilitering /habilitering er helsetjenestens plansmessige arbeid for at den som har
funksjonsnedsettelse på grunn av sykdom skade eller medfødt lyte, skal gjenvinne, bevare eller
utvikle funksjonsevnen og/eller mestringsevnen med sikte på størst mulig grad av selvstendighet og
livskvalitet på egne premisser.
Rehabilitering vil i større grad fremover foregå i brukerens/pasientens heim.
Rehabiliteringstjenesten er organisert under Helse-/ sosial og barnevern. ”Plan for medisinsk
rehabilitering for Frosta kommune” er fra 1995.
7.1 Koordinerende enhet - KE
Koordinerende enhet (KE) for habilitering og rehabilitering i Frosta samordner tilbud om
habilitering og rehabiliteringstjenester til brukerne.
KE er hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m og i Forskrift om habilitering og
rehabilitering.
Enhetsleder for pleie og omsorg er KE’s ”dør og adresse” i det daglige. Det er oppretttet et
koordinerende team under enhetsleder som består av representanter for pleie og omsorg,
rehabilitering, lege, skole, barnehage, sosial, psykiatri, barnevern, helsesøster, plan og utvikling,
rådet for funksjonenedsettelse, NAV og PPT.
Teamet har faste møter to ganger for året og ellers ved behov.
7.2 Psykiatri
Psykiatritjenesten er organisert under Helse - sosial og barnevern, og viser til egen plan for psykisk
helsearbeid 2007-2010.
Pleie og omsorg har i egen kompetanseplan satt som mål å videreutdanne flere sykepleiere innen
psykiatri/psykogeriatri .
Både yngre og eldre med sammensatte psykiatriske diagnoser utfordrer oss på å ha god og riktig
kompetanse .
Frosta kommune bør øke tverrfaglig kompetanse innen psykiatri
7.3 Aktivitetstilbud - Dagsenter
19

Viktige bidrag til å opprettholde den enkeltes evne til å mestre hverdagen, er aktivitet, sosial
stimulering og nære relasjoner gjennom familie og nettverk. Statistikken viser at vi får flere eldre
som bor alene, og flere uten nære relasjoner. Samfunnsstrukturen og utviklingen bekrefter dette.
I dag er det 3 dagsenter/aktivitetssenter i kommunen.
Frostatunet for beboere i institusjon og hjemmboende
Varpet et dagaktivitetstilbud for brukere med funksjonsnedsettelse.
Sommerstua et dagtilbud til psykiatriske pasienter.
Et felles dagsenter utløser en bedre samhandling med hensyn til kompetanse, innhold og utstyr.
Det er organiseringen av og tilbudet/innholdet på dagsenteret som er avgjørende for hvor vellykket
det blir, ikke hvilke grupper det gjelder.
Det må også sees i sammenheng med andre tilbud i kommunen.
Arenaer/møteplasser hvor flere ”grupper” har glede av tilbudet, finnes allerede.
Fremtidens eldre vil være vant til å benytte seg av ulike tilbud og kulturaktiviteter.
Kommunale tilbud bør videreutvikles og samordnes med eksisterende tilbud drevet av frivillig lag
og organisasjoner. Variert og allsidige tilbud som dans, kino, bingo, turopplegg, konserter, revy,
sanggrupper, trim, bibliotek, høytlesing, grønn omsorg, husflid osv. Listen er
uutømmelig – bare fantasien kan sette grenser. Barnehage, SFO og skole er også en ressurs i denne
sammenhengen.
Et nytt dagsenter må ligge sentralt og være lett tilgjengelig. Det bør samlokaliseres med et helsehus.
Et slikt helsehus bør være et lavterskeltilbud, der innbyggerne får tverrfaglig basert behandling,
informasjon, veiledning, undersvisning og aktiviteter.
Kultur kan være viktig bidrag til mening og mestring i livet. Gode opplevelser, sosialt nettverk,
følelse av samhørighet stimulerer de friske sidene av oss. Det kan ligge helsegevinst å legge vekt på
kultur i hverdagen. Kulturdeltagelse kan gi styrke og mestringsopplevelse, fordi fokuset er på det
positive, det friske i mennesket. En kulturkoordinator vil være en viktig aktør i dette.
7.4 Frivillighetssentralen
Frosta frivillighetssentral har i dag sin base på Sanitetshuset. Frivillighetsentralens styre består av
flere brukerorganisasjoner. Pleie og omsorg har et tett og godt samarbeid, og mange frivillige gjør
en kjempejobb i enheten.
Den voksende seniorbefolkningen med økte ressurser, både helsemessig utdanningsmessig og
økonomisk, vil kunne bidra til å utvikle et samfunn, hvor alle som har mulighet, kan ta medansvar.
Frivillighetssentralen vil være krumtappen for å organisere tilbud. Det er flere oppgaver det kan
samhandles om, her må en bare se mulighetene og ikke begrensningene.
20

Et formalisert samarbeid mellom de frivillige blir viktig.
Hentet fra hjemmesiden til Frivillighetssentralen:
_______________________
v Å komme sammen er begynnelsen
v Å holde sammen er fremskritt
v Å arbeide sammen er fremskritt
v Hver gang du velger å gi et annet menneske din omsorg, betyr du en avgjørende forskjell for
verden.
v Vær takknemlig for at du har kjærlighet, styrke og mot til å bry deg om andre.
_________________________________
Frosta bør stå frem som et ”BRY SÆ OM ”-samfunn.
21

8.0 Samhandling
Samhandlingsreformen skal fremme samhandling mellom faggrupper og nivåer i helsetjenesten. Et
viktig ledd i samhandlingskjeden er brukere og deres pårørende.
Opplæring, veiledning, avlastning, bolig med heldøgns omsorg, praktisk bistand, støttekontakt og
dagplasser blir viktig for mestring av hverdagen og utfordrer på god samhandling.
8.1 Hvem samhandler
Det er mange samhandlingsarenaer hvor pleie og omsorg i kommunen deltar.
Foruten god samhandling med mange enheter innad i egen kommune, har vi en lang og
tradisjonsrik historie på samhandling med Helse Nord Trøndelag. Samhandlingen kan
videreutvikles og forbedres i møte med utfordringene fremover.
Oppgaver bør løses på det laveste effektive omsorgsnivå. (LEON prinsippet)
8.2 Hva samhandler vi om
I Nord Trøndelag har alle kommuner en samhandlingsavtale med Helse Nord Trøndelag \-
BASISAVTALEN. Denne har vært i bruk siden 1990.
BASISAVTALEN er en skriftlig avtale som skal sørge for at den enkelte pasient får et helhetlig
tjenestetilbud.
Diagnostikk, øvrig kartlegging, behandling, habilitering/rehabilitering og pleie og omsorg skal skje
slik at enkelttiltak forbedres og iverksettes i et samarbeid mellom pasient, pårørende,
primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i en sammenhengende tiltakskjede.
I tillegg til dette, åpner Basisavtalen for andre samarbeidsarenaer mellom spesifikke tjenester og
fagområder.
Målet er å utvikle en struktur for å bedre kompetanseflyten mellom nivåene (kommune- sykehus).
Sykehuset har ansatt en fagutvikler som også bistår kommunene. Det kan være at sykepleier
kommer ut til kommunen for opplæring i forhold til enkeltpasienter, sykepleier fra kommunen drar
til sykehuset for hospitering, kompetanseteam.
Her er bare begynnelsen på noe spennende for å gjøre hverandre gode.
Sykehusets oppgave er å stille diagnoser, igangsette behandling, og fortsette behandling på det sted
pasienten får et forsvarlig helsetilbud etter LEON-prinsippet (det laveste effektive omsorgsnivå).
Medisinske behandlingsplasser, god legedekning og sykepleiekompetanse i kommunene er
grunnpilarer for å møte utfordringene.
22

8.3 Hvorfor er samhandling viktig
For å sikre et helhetlig og ”sømløst” tilbud til brukerne, vil det i større grad enn i dag være aktuelt å
gjennomføre tiltak der kommune og sykehus samarbeider.
Med intermediære senger/ akutt- seng (der sykehus og kommune samarbeider om brukeren) ved
Frostatunet kan større oppgaver enn de som gjøres i dag, bli utført uten at bruker behøver å legges
inn på sykehus. Tjenestene organiseres som kommunale tjenester og det forutsettes et formalisert
samarbeid med sykehuset Levanger (lokalsykhuset) for å sikre nødvendig døgnkontinuerlig
rådgivning og evt. overføring av pasienten til sykehus ved behov.
Eksempler på hva vi har kompetanse til å utføre i dag - og som i økende grad blir fremtidens
utfordringer:
• Observasjon og pleie
• Behandling
• Intravenøs væsketilførsel
• Smertelindring
• Sondeernæring
• Blodtransfusjon
• Enkle blod-/urinundersøkelser
• Rehabilitering som ikke er spesialisthelsetjenestens ansvar
• Intensive treningsperioder i samarbeid med habiliteringstjenesten
• Enkel diagnostikk
• Unngå unødig innleggelse ved sykehuset
• Omsorg ved livets slutt
Dialysebehandling er Helseforetakets ansvar, men det finnes satellitter (dialysestoler) i flere
kommuner. Det er pasientens behov og reiseavstand som avgjør hvor dialysen kan foregå - i
hjemkommunen eller på sykehuset . I dag finnes dialysetilbud i Levanger, Stjørdal og Leksvik.
Flere og varierte oppgaver, både i institusjonen og hjemmetjenesten, er en forutsetning for å
beholde kompetansen i kommunen.
Det forventes en ny finansieringsordning som følge av helsereformen. Hvordan den blir, vites ikke i
skrivende stund. Men kan med sikkerhet si at mer ressurser vil tilflyte kommunen.
På landsbasis var det i 2007 150 000 ” unødvendige” liggedøgn på sykehus, med en prislapp på en
milliard kroner.
Derfor må det bygges opp et system som gjør det lønnsomt å overføre tilstrekkelig med ressurser til
kommunene, slik at pasientene kan få hjelp på riktig nivå i tjenesteapparatet(LEONprinsippet).Fordelingen
av oppgaver mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten må
nødvendigvis endres.
Sikkert en komplisert sak, men svaret kommer fra Regjeringen i løpet av sommeren 2009.
Om landet blir delt i Helsekommuner, blir det et viktig veivalg for Frosta. Dette handler ikke om
kommunesammenslåing, men kommunene må samarbeide om helsetjenester for å gi innbyggerne
best mulig tilbud.
Helsetjenester kan bl.a være legevakt, overgrepsmottak, miljøretta helsevern, forebygging,
desentraliserte sykehustjenester.
23

Desentraliserte sykehustilbud – distriktsmedisinske sentra (DMS) - er bygd i Stjørdal og ett er
planlagt på Steinkjer i samarbeid med omliggende kommuner .
Grunnene til at desentraliserte sykehustilbud bygges opp, er flere:
Økonomi- kortere reiseavstand for pasientene – behandling nærmest mulig der pasienten bor -
færre inn på sykehus - kortere opphold – godt samspill mellom sykehus og kommune.
Spesialistene reiser ut til kommunen.
De kommuner som ligger nær sykehuset, vil nødvendigvis ikke måtte bygge opp nye DMS, men
omdefinere noen sykeheimer til intermediære enheter (enhet som sykehus og kommunen
samarbeider om) og bygge opp riktig og nødvendig kompetanse. Poliklinikktjenestene utføres
fortsatt på sykehuset. Samhandling om nødvendig kompetanse på andre områder, kan foregå over
kommunegrenser.
24

9.0 Samlokalisering - Helsehus
Helsehuset er ment å være et lavterskeltilbud, der befolkningen kan få tverrfaglig
basert behandling, medisinsk observasjon, intermediære senger, rehabilitering, avlastning /
vedlikeholdstrening, lindrende behandling, akuttplass, informasjon, veiledning og aktivisering.
Behovet for alle typer helse- og omsorgstjenester øker sterkt fremover.
Utfordringene tilsier at det må settes inn langt flere ressurser i kommunehelsetjenesten for å
forebygge sykdom, begrense sykdomsutvikling og øke mestring i forhold til egen helse. Dette
gjelder ikke bare eldreomsorg. Det er mange og vanskelige oppgaver innen rus, psykiatri og
barnevern.
For å kunne møte utfordringene, ser en for seg en samlokalisering av pleie/ omsorg, legetjeneste,
tannhelse, fysioterapitjeneste, helsestasjon,
barnevern, frivillighetssentralen, eldresenter, dag/ aktivitetssenter, felles merkantile tjenester, kiosk,
”mini” bibliotek etc.
Vektlegging av samarbeid på tvers av etater og profesjoner er viktig for å løse de utfordringer vi
står overfor. Tjenesten må preges av fleksibilitet og ta høyde for individuelle løsninger og brukeren
skal oppleve at tjenestene henger sammen.
Merkantile tjenester, forskjellig type utstyr og hjelpemidler, laboratorium, medisinsk teknisk utstyr
osv. kan brukes/benyttes i fellesskap.
Med helse- og omsorgstjenestene under samme tak blir det enklere og bedre tilgjengelighet, et godt
tverrfaglig samarbeid mellom etatene, og det viktigste: lettere tilgjengelighet for
brukeren/pasienten.
Med utbygging i sammenheng med Frostatunet vil Frosta få et moderne og formålstjenlig Helsehus.
26

10.0 Kompetanse
10.1 Kompetanseplan (se eget vedlegg)
Kompetanseplanen gir en oversikt over de ansattes kompetanse, i tillegg sier den noe om
utfordringene fremover - hvilken kompetanse kommunen har behov for, og hvordan rekruttere.
Tjenesten står overfor store utfordringer. Liggetiden på sykehus reduseres og vi får flere brukere
med mange og sammensatte diagnoser.
Vi må prioritere å få flere stillingshjemler på flere fagområder.
For å imøtekomme morgendagens behov, må kompetansen økes på områdene demens, kreftomsorg,
rehabilitering, diabetes, forebygging og geriatri.
Målet er å ha rett person/kompetanse på rett plass.
En definisjon av kompetanse er summen av
• Teoretisk kunnskap
• Ferdigheter
• Personlige egenskaper
• Holdninger
10.2 Omsorgsplan 2015
I forbindelse med Omsorgsplanen 2015 i Stortingsmelding 25 (2005-2006)
er det utarbeidet en egen kompetanse og rekrutteringsplan, KOMPETANSELØFTET.
Handlingsprogrammet i planen vektlegger følgende tiltak
• Aksjon helsefagarbeider et samarbeidsprosjekt med mål om å etablere tilstrekkelige antall
læreplasser i kommuner og helseforetak for å utdanne helsefagarbeidere (det som tidligere
var hjelpepleier/ omsorgsarbeider)
Frosta har i dag 3 lærlingplasser pr. år fordelt på flere fag. Det bør opprettes flere plasser
for helsefagarbeidere slik at ungdommen på Frosta blir i kommunen, og ikke reiser til
nabokommuner for å få utdanning
• Kvalifisering av personell Kvalifisere de som ikke har formell utdanning fra videregående
skole. Opplæring, utdanning, fagprøve og vurdering av realkompetanse.
27

Flere i Frosta med bred realkompetanse har tatt fagbrev som omsorgsarbeidere.
• Avtale om kvalitetsutvikling i helse og omsorgssektoren hvor det står beskrevet å øke
andelen med høgskoleutdanning, stimulere til ledelsesutvikling lokalt, utvikle gode
arbeidsmiljø.
• Videre og etterutdanning for høyskoleutdannet personell Videreutdanningstilbud i blant
annet geriatri, demens, kreft, veiledning, rehabilitering
Frosta har sykepleiere som har videreutdanning i psykiatri, eldreomsorg og veiledning.
Videreutdanning i rehabilitering og kreftbehandling/-omsorg er i gang.
• Øke andelen som arbeider heltid. Dette gjøres for å sikre kontinuitet og stabilitet for
ansatte og brukere.
Ved ledige stillinger prioriteres å øke små stillingsandeler.
• Undervisningssykeheim i hver region (Saupstad i Trondheim, med Verdal som satellitt )
Frosta har muligheter for samhandling med undervisningssykehjemmet i Verdal
10.3 Rekruttere og beholde. Omdømmebygging.
Det vil bli behov for flere ansatte. Kompleksiteten i oppgavene øker, og det stilles krav til å
rekruttere / beholde fagkompetanse på flere områder.
Frosta kommune må konkurrere med helseforetak og andre kommuner for å beholde og rekruttere
dyktige fagpersoner, og må derfor ha en aktiv politikk på dette området.
Et viktig grunnlag er kommunens omdømme. Det gjelder både Frosta kommunes omdømme
generelt, kommunens omdømme som arbeidsgiver og omdømmet til tjenestene.
I et framtidig arbeidsmarked vil utfordringene være både ”antall hoder og hender”, hva slags
kompetanse fagpersonen har og riktig bruk av kompetansen.
28

11.0 Økonomi
11.1 Investeringstilskudd
Stortinget har vedtatt et nytt investeringstilskudd for utbygging av både sykeheim og
omsorgsboliger. Ordningen forvaltes av Husbanken.
Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns helse og sosialtjenester, uavhengig
av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse.
Tilskuddsordningen skal være langsiktig, og er foreløpig vedtatt for perioden 2008- 2015 med en
ramme på 12 000 enheter. For Nord Trøndelag er rammen anslått til ca. 360 enheter for perioden.
Fylkesmannen i Nord Trøndelag har registrert Frosta kommunes ønske om ca 10-12 nye
omsorgsboliger, med fellesareal, innen år 2015.
Tabellen viser brutto driftsutgifter i pleie og omsorg 2007 pr. innbygger 80+
29

12.0 Avslutning
Det er alltid vanskelig å spå – særlig om framtida, er det sagt. Noe av det som venter, kan vi forutse
med rimelig sikkerhet, for eksempel hvordan alderssammensetningen i befolkningen blir. Vi vet at
den teknologiske utviklingen går raskt, slik at mer høyteknologisk medisinsk innsats kan gjøres av
flere og flere. Vi vet at levealderen stiger og vi er friskere, men bruker mer helsetjenester. Vi vet at
også mer penger ikke alltid løser de problemene vi står overfor, og vi vil bli tvunget til å ta svært
vanskelige prioriteringsdebatter med store etiske utfordringer. Når har vi gjort nok ?
På andre områder kan vi ha antagelser:
• Vil vi møte brukere som kjenner sine rettigheter og stiller krav på en annen måte enn de
gjør i dag?
• Vil det tvinge fram et tjenestetilbud som er langt mer mangfoldig enn det vi nå har?
• Befolkningen vil i stor grad ha høyere utdanningsnivå, ha bedre boligstandard og bedre
økonomi. Den økte mobiliteten vil kanskje føre til at færre har barn boende rundt seg.
Hvordan vil det virke inn på behovet for tjenester fra det offentlige?
Vi kan med sikkerhet si at
• Antallet eldre øker betraktelig fra år 2015.
• Det vil bli behov for flere ansatte.
• Kompleksiteten i oppgavene øker.
• Den store utfordringen blir å rekruttere og beholde fagkompetansen .
Planlegging frem mot 2015 – 2020 vil kreve kreativitet, fleksibilitet og nytenking . Håpet er å
kunne gjøre dette arbeidet på en måte som tar vare på gode tradisjoner, og som lar seg gjennomføre
med tilgjengelige ressurser – til beste for brukere og ansatte.
30

•
13.0 Forslag til ny handlingsplan
• 10-12 omsorgboliger i 2 bofellesskap ferdigstilt 2014-2015
• 5 ”Ungboliger” i bofellesskap ferdigstilt 2012-2013
• Intermediære senger i sykeheimen fra 2010
• Dagsenter (i sammenheng med Helsehus) ferdigstilt 2014- 2015
• Helsehus.
(Samlokalisering av helse/omsorgstjenester ) ferdigstilt 2014- 2015
• Ressursøkning i hjemmebasert omsorg starter 2010
• Kompetanseheving starter 2010
(psykiatri-demens-geriatri-kreft)
• Samarbeidsarenaer - videreutvikling startet 2009
Prosessen videre
Etablere delprosjekter for detaljplanlegging når handlingsplanen evt. godkjennes av
kommunestyret .
Ansvar for videre etablering av delprosjekter ligger hos Rådmannen.
31