Trykte vedlegg

Møteinnkalling 

Utvalg: 

Møtested: 

Bystyret 

Dato: 20.05.2009 

Tidspunkt: 10:00 

Rådhuset, Bystyresalen 

Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat Vibeke Nikolaisen, telefon 

75 55 50 12, e-post: vibeke.nikolaisen@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan 

innkalles med rimelig varsel. 

Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. 

Dagsorden 

Saksliste 

Godkjenning av innkalling og saksliste. 

Utdeling av kulturpris til Michael Rønneberg.

Saksnr 

PS 09/45 

PS 09/46 

PS 09/47 

PS 09/48 

PS 09/49 

Innhold 

Reguleringssak - Vakkerhaugen, Marvoll 

Forslag til reguleringsplan for Notveien 3 A 

Reguleringsplan Bliksvær Indre Havn 

Reguleringsplan for Austerli hyttefelt 

Reguleringsplan for Vesterli hyttefelt 

PS 09/50 Forslag til reguleringsplan for Bodøsjøen skole og Toppseilveien 2 

PS 09/51 

PS 09/52 

Vedtak av reguleringsplan for Saltstraumen fiskecamp og Tuv boligfelt 

Forslag til reguleringsplan for Svenskebyen - formål bevaring 

PS 09/53 Forslag til reguleringsplan for Stormyrveien 69 

PS 09/54 

Reguleringsplan for Gamle Riksvei på strekningen Plassmyrveien til Sivert 

Nielsens gate med tilhørende bestemmelser. 

PS 09/55 Tilstand og ressursbruk i skolene 2009-10 

PS 09/56 

PS 09/57 

PS 09/58 

PS 09/59 

PS 09/60 

PS 09/61 

Kompetanse- og profesjonsutvikling i grunnskolen - evaluering av aktiviteten 

skoleåret 2008-09 og opplegg for skoleåret 2009-10 

Evaluering Rådhusmøtet 

Galleri Bodøgaard - ny innretning på samarbeidsavtale 

AD sak PS 09/32 - Bodø kunstforening - framtidig drift 

Hunstad fotballklubb - egenandel Limyra kunstgressbane 

Vegpakke Salten fase 1. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Forslag til 

nye takst- og rabattordninger. 

PS 09/62 Botilbud for Lar-brukere (legemiddelassistert rehabilitering) i Junkerveien 49 - 

driftsavtale 

PS 09/63 

Valg av samevalgstyre 

PS 09/64 Årsmelding Bodø eldreråd 2008 

PS 09/65 

PS 09/66 

Forvaltningsrevisjon - oppfølging av bystyrets vedtak 

Referatsaker 

RS 09/6 Foretaksplan 2009 - vedtatt i styremøte 2. mars 2009 

RS 09/7 Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning 

Bodø, 11. mai 2009 

Odd-Tore Fygle (AP) 

Ordfører 

Linda K. Storjord 

formannskapssekretær

Byplankontoret 

Saksframlegg 

Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 

23.04.2009 22872/2009 2007/7217 L12 

Saksnummer Utvalg 

Møtedato 

09/45 Bystyret 20.05.2009 

Reguleringssak - Vakkerhaugen, Marvoll 

Sammendrag 

Planutvalget vedtok den 27.01.2009 å avvise privat forslag til reguleringsendring for Vakkerhaugen 

hyttefelt, der deler av område for fritidsbebyggelse gjøres om til dyrepensjonat. Planforslaget hadde 

da allerede vært ute på offentlig ettersyn etter administrativ behandling og var forberedt til 

sluttbehandling med positiv tilrådning. 

Tiltakshaver har benyttet sin rett til å kreve saken forelagt bystyret til behandling. 

Saksopplysninger 

Bakgrunn: 

Avvisningsvedtaket var fattet med hjemmel i pbl § 30, 2. ledd med følgende begrunnelse: 

Planutvalget viser til at ved blanding av fritidsboliger og næringsvirksomhet er det erfaringsmessig 

stor fare for konflikter, og at en derfor søker å unngå å ha disse formålene for tett på hverandre. 

I medhold av pbl § 30, 2 ledd 3.pkt forelegges saken bystyret til avgjørelse med spørsmål om 

planforslaget skal fremmes. 

Rettslig grunnlag: 

Etter pbl § 30 gis private rett til å fremme private planforslag. Imidlertid er det opp til Planutvalget 

utfra ”det frie skjønn” å avgjøre om et område skal reguleres eller ikke. Dette innebærer at ingen har 

rettskrav på å få et område regulert eller omregulert. 

På den annen side skal utøvelse av det frie skjønn gjøres innenfor rammen av god 

forvaltningsskikk. Det vil si være saklig motivert og begrunnet. Tvil om inhabilitet er spesielt viktig 

å rydde av veien. 

I foreliggende sak er avvisningen begrunnet i de ulemper samlokaliseringen antas å medføre for 

fritidsboligene. Ulempevirkninger for øvrige omgivelser fremgår ikke som begrunnelse for 

avvisningen. 

Skulle bystyret finne å fremme planen, kan den samtidig realitetsbehandles etter pbl § 27-2.

Tiltakshavers momenter 

I sitt brev av11. mars 2009 (vedlegg 1) uttrykker tiltakshaver at mangel på begrunnelse i seg selv 

tyder på at man ikke har satt seg inn i hva virksomheten faktisk innebærer av støy og ulemper. 

Han mener at de avbøtende tiltak som skal iverksettes ikke er tilstrekkelig vurdert og vektlagt. 

Videre hevdes det at avvisningen skyldes motvilje fra lokalt hold og det hevdes at en av 

bystyrerepresentantene er inhabil til å behandle saken. 

Vurderinger 

Det vises til administrasjonens saksfremlegg datert 15.12.2008, der etableringen alt i alt vurderes 

som forsvarlig. 

Planutvalget velger derimot å avvise saken etter § 30 ut i fra en prinsipiell og politisk begrunnelse 

om at slik samlokalisering ikke er ønskelig ut i fra generelle ulempebetraktninger. Verdt å merke 

seg er at reguleringsspørsmålet kunne vært forelagt planutvalget i medhold av 30, 2. ledd før saken 

ble utlagt til offentlig ettersyn og utredet med tanke på sluttbehandling. 

Bystyret skal for det første ta stilling til spørsmålet om å fremme planen eller ei. Dersom de går inn 

for det, blir spørsmålet om de også kan realitetsbehandle planen etter § 27-2. Formelt har saken 

vært på høring og er utredet med tanke på sluttbehandling. Det vil ut fra dette være forsvarlig om 

bystyret også tok stilling til realitetene og vedtar planen. 

Dersom bystyret skulle komme til å ville avvise planforslaget etter pbl § 30, vil et avvisningsvedtak 

ikke kunne påklages til Fylkesmannen. 

Inhabilitetsspørsmålet bør avgjøres før saken tas opp til behandling. 

Konklusjon og anbefaling 

Administrasjonen anser planutvalgets avgjørelse som en vurdering av det konfliktpotensialet planen 

har i seg, og at de ønsker en strengere norm enn de minimumsnormer som helsevernsforskriften 

fastsetter. Dersom bystyret svarer positivt på reguleringsspørsmålet, kan saken også 

realitetsbehandles med henvisning til saksfremlegg av 15.12.2008. 

Forslag til vedtak 

Alt 1: 

1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 30, 2. ledd vedtar bystyret å fremme forslag til 

reguleringsendring for H60 Vakkerhaugen. 

2. Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 27-2 vedtar bystyret reguleringsendring for H60 

Vakkerhaugen med tilhørende plankart datert 05.03.2008 og bestemmelser datert 18.12.2008. 

Alt 2: 

Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 30, 2. ledd avviser bystyret forslag til reguleringsendring 

for H60 Vakkerhaugen.

Begrunnelse: Samlokalisering av dyrepensjonat og fritidsbebyggelse er ikke ønskelig ut i fra de 

konflikter dette antas å medføre. 

Jørn Roar Moe 

Byplansjef 

Saksbehandler: Lill Margrete Hildonen 

Svein Blix 

Rådmann 

Henrik K. Brækkan 

Kommunaldirektør 

Trykte vedlegg: 

1. Tiltakshavers brev av 11.03.2009 

2. Saksfremlegg av 15.12.2008 med vedlegg 

Utrykte vedlegg: 

ingen


Saksframlegg 


12.03.2009 15074/2009 2008/5138 L12 


Møtedato 

09/17 Komite for plan, næring og miljø 30.04.2009 

09/52 Planutvalget 05.05.2009 

09/46 Bystyret 20.05.2009 

Forslag til reguleringsplan for Notveien 3 A 

Sammendrag 

Planområdet, som ligger mellom Notveien og bebyggelsen i Per Helgesens vei, er på 4651 m2 og er 

i Kommunedelplan for Bodøsjøen avsatt til næringsformål og friområde. 

Hensikten med planforslaget er at Bodø Bilimport AS ønsker å tilrettelegge for et nytt verkstedbygg 

vest for eksisterende bygg i Notveien 3 A og 3 B. Berørte arealer eies av Bodø kommune og Auto 

Team eiendom AS, og er i Kommunedelplan for Bodøsjøen avsatt til kombinert formål forretning/ 

kontor og friområde/lek. Akebakken er en del av et sammenhengende friområde på 59,5 dekar (felt 

P4 i kommunedelplanen). Av dette området eier Auto Team eiendom AS 336 m2, mens kommunen 

står som eier av det resterende arealet. 

I vestre del av området som er satt av til forretning/kontor, eier kommunen en fem meter bred 

stripe, som Auto Team eiendom ønsker å erverve. Som en motytelse tilbys det at Bodø kommune 

får overta 118,8 m2 fra firmaets eierskap i akebakken. En slik løsning vil føre til at traseen for 

akebakken blir litt innsnevret. Ved en oppsetting av ledegjerde, omlegging av gangsti og 

dosering/planering av terrenget kan det tilrettelegges for en fortsatt bruk av akebakken og gangstien 

på en god måte. Gjennom rekkefølgebestemmelsene til planen søkes det ivaretatt at nevnte 

tilretteleggingstiltak blir realisert i forbindelse med gjennomføringen av planen. 


Siden utvidelse av næringsområdet i Notveien 3 A og 3 B ikke samsvarer helt med 

arealbrukskategoriene i kommunedelplanen for området, må det foretas en reguleringsendring som 

vedtas av Bodø bystyre for å legalisere en slik utvidelse, selv om endringen er av et lite omfang. 

Forslaget til reguleringsplan har vært lagt ut til offentlig ettersyn i fire uker, etter forutgående 

annonsering i Avisa Nordland. Forslaget er dessuten sendt 46 adressater til uttalelse, deriblant en 

rekke beboere i området. Ved høringsfristens utløp, den 1. mars i år, er det kommet inn to uttalelser 

til saken. Uttalelsene er referert og kommentert i vedlegg 4. 

I forbindelse med melding om oppstart av planarbeid, kom det inn fem innspill fra berørte parter. 

Innspillene er referert og kommentert av tiltakshaver/innsender av planforslaget. 

Reguleringsplanforslaget er vurdert i forhold til Forskrift om konsekvensutredning. Etter 

forskriftens §§ 3 og 4, vil det etter byplankontorets vurdering ikke være grunnlag for å stille krav

om konsekvensutredning i forbindelse med planforslaget, da omsøkte tiltak ikke vil få vesentlige 

virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. 

Planforslaget er også vurdert i forhold til Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. 

Hensikten med reguleringsplanen er etter byplankontorets mening av så vidt begrenset art, som en 

del av et sammenhengende friområde på knappe 60 dekar, at omsøkte tiltak ikke vil stride mot 

nevnte retningslinjer. 

Det er foretatt risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med planarbeidet. 

Bystyret inviteres til å vedta reguleringsplanen med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2. 

Vurderinger 

Endringen av gjeldende arealbruk, slik den framgår av foreliggende reguleringsplanforslag, har et 

relativt begrenset omfang. Planforslaget viser at det innenfor foreslått reguleringsendring er mulig å 

tilgodese utvidelse av en næringsvirksomhet uten at dette går ut over bruken av tilliggende 

friområde i nevneverdig grad. Flytting av ledegjerde mot friområdet, utbedring av gangstien 

gjennom det og planering i akebakken, vil heve kvaliteten på friområdet. Derfor kan det forsvares at 

reguleringsplanen vedtas og gjennomføres som foreslått. 

I rekkefølgebestemmelsene til reguleringsplanforslaget foreslås det tatt inn følgende supplering i 

reguleringsbestemmelsenes § 6.2: 

”Flytting av ledegjerde, utbedring/omlegging av gangsti og planering i akebakken + nedre 

del av friområdet, må være gjennomført før det gis brukstillatelse på nybygg i Notveien 3 A. 

Tiltakshaver er ansvarlig for at disse arbeidene gjennomføres og at dette skjer i 

forståelse/samarbeid med velforening/beboere i området.” 

I kommunedelplan for Bodøsjøen er det på plankartet vist planlagt gang-/sykkelvei/fortau langs 

Notveien. På plankartet i foreliggende reguleringsplan settes det av areal til fortau langs hele 

eiendommen Notveien 3 A og 3 B (Gnr. 37/390). 

Reguleringen vil ikke påføre kommunen kostnader, bortsett fra oppmålingsgebyr i forbindelse med 

overdragelse av kommunalt areal til Notveien 3 A. 


Endring av planen i forhold til høringsforslaget, er at det arealet som var satt av til ”annen 

veggrunn” på plankartet, nå er foreslått avsatt til ”Gate med fortau”. 

Det er ikke gitt innsigelse til planforslaget fra regional planmyndighet. Fylkesmannens uttalelse er i 

samsvar med kommunens forslag til planutforming. 

Rådmannen anser reguleringssaken som tilstrekkelig opplyst til at bystyret kan fatte vedtak i saken.

Forslag til innstilling: 

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2, vedtar Bodø bystyre reguleringsplan for Notveien 

3 A, datert 12.03.09 og tilhørende reguleringsbestemmelser datert samme dato. 

Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 30.04.2009: 

Forslag: 

Eirik Sivertsen (AP) - tillegg: 

1. Bystyret ber rådmannen sette i verk prosessen for å redusere fartsgrense i området. 

2. PNM-komitèen ber planutvalget vurdere hvor vidt det finnes hensiktsmessige 

erstatningsarealer for friområdene på tomta. 

Votering: 

Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. 

Forslagene fra AP ble tiltrådt enstemmig. 

PNM-komitèens anbefaling: 


3 A, datert 12.03.09 og tilhørende reguleringsbestemmelser datert samme dato. 

1. Bystyret ber rådmannen sette i verk prosessen for å redusere fartsgrense i området. 

2. PNM-komitèen ber planutvalget vurdere hvor vidt det finnes hensiktsmessige 

erstatningsarealer for friområdene på tomta. 

Planutvalgets behandling i møte den 05.05.2009: 

PNM-komitèens anbefaling ble omdelt. 

Kommunaldirektøren opplyste at Pkt. 1 i PNM-komiteens anbefaling, ”Bystyret ber rådmannen 

sette i verk prosessen for å redusere fartsgrense i området” allerede er igangsatt. 

Votering: 

Innstillingen og PNM-komitèens anbefaling ble tiltrådt enstemmig. 

Planutvalgets innstilling: 


3 A, datert 12.03.09 og tilhørende reguleringsbestemmelser datert samme dato.

Svein Blix 

rådmann 


kommunaldirektør 


byplansjef 

Saksbehandler: Bjørn Føre 


Vedlegg: 

1 Reguleringsplankart 

2 Planbestemmelser 

3 Beskrivelse 

4 Innkomne uttalelser 

5 Oversiktsplan 


1. Uttalelse av 26.02.09, fra kommunalteknisk kontor 

2. Uttalelse av 06.03.09, fra Fylkesmannen i Nordland

Reguleringsbestemmelser, Reguleringsplan for Notveien 3 A 

Dato for siste revisjon: 12.03.09 

Dato for kommunestyrevedtak: 17.-18. juni 2009 

§ 1 Generelle bestemmelser 

§ 1.1 Bestemmelsene gjelder for reguleringsplanen ”Notveien 3 A”. Planområdet er vist på 

plankart i målestokk 1:500 (A3). 

§ 1.2 Det regulerte området er vis på planen med reguleringsgrense og reguleres til følgende 

formål: 

Offentlige trafikkområder 

Annen veggrunn 

Friområder 

Anlegg for lek 

Kombinerte formål 

Forretning/kontor 

(PBL § 25 1.ledd nr.3) 

(PBL § 25 1.ledd nr.4) 

(PBL § 25 1.ledd nr.5) 

§ 2 Offentlige trafikkområder 

§ 2.1 Området reguleres til Gate med fortau. 

§ 3 Friområder – Anlegg for lek 

§ 3.1 Området reguleres til anlegg for lek i henhold til plankart. 

§ 3.2 Tiltak for tilrettelegging av lek- og friluftsaktiviteter (belysning, lekestativer, bålplass, 

gapahuker og lignende) er tillatt. 

§ 4 Kombinerte formål – Forretning/kontor 

§ 4.1 Området reguleres til område forretning/kontor.

§ 4.2 Det kan etableres virksomheter med forretnings-, kontor- og tilhørende lager. 

§ 4.3 Største tillatte bebygd areal (BYA) er 55 %. Bygninger kan oppføres med maksimalt 7 

m mønehøyde/gesimshøyde, målt fra gjennomsnittlig planert terreng. 

Ventilasjonsanlegg og trappehus/heis kan være høyere enn tillatt 

mønehøyde/gesimshøyde. 

§ 4.4 Bygg, avskjerminger, gjerder etc., skal ha en ensartet materialbruk og samordnet 

fargesetting. 

§ 4.5 Parkeringsplasser skal etableres i henhold til Bodø kommunes vedtekt til Plan- og 

bygningslovens § 69. 

§ 4.6 Der byggegrense ikke er vist er denne sammenfallende med formålsgrense. 

§ 5 Fellesbestemmelser 

§ 5.1 Dersom funn, gjenstander eller konstruksjoner oppdages i forbindelse med 

gravearbeidene, skal arbeidet stanses omgående og kulturminnemyndighetene underrettes, 

jfr. lov om kulturminner § 8, 2. ledd. 

§ 6 Rekkefølgebestemmelser 

§ 6.1 Rammesøknaden skal inneholde beskrivelse av sikring av ny skjæring i området for 

forretning/kontor og plassering av lysanlegg tilknyttet gangsti. 

§ 6.2 Flytting av ledegjerde, utbedring/omlegging av gangsti og planering i akebakken + 

nedre del av friområdet, må være gjennomført før det gis brukstillatelse til nybygg i 

Notveien 3 A. Tiltakshaver er ansvarlig for at disse arbeidene gjennomføres og at dette 

skjer i forståelse/samarbeid med velforening/beboere i området.

Beskrivelse, Reguleringsplan for Notveien 3 A 

Hjemmelshaver: 

Naboliste: 

37/390 (Notveien 3 B) Auto team eiendom AS 

27/283 (Notveien 3 A) Bodø Kommune 

Vedlagt 

1.3 Planlegger 

Planarbeidet utføres av Norconsult AS på vegne av Bodø Bilimport AS. 

Norconsult As 

Alsgården 

Notveien 17 

8013 BODØ 

Norconsult AS har sentral godkjenning på alle relevante fagområder som rådgivningsfirma. 

Oppdragsleder i Norconsult har vært Inge-Jakob Risjord med Marit Lunde som medarbeider. 

1.4 Hensikten med planen 

Bakgrunnen for planarbeidet er at Bodø Bilimport AS ønsker å tilrettelegge for et nytt 

verkstedbygg vest for eksisterende bygg. Hovedformålet med reguleringsplanen for Notveien 

3 A er å legge til rette for en slik videreføring av dagens bruk samt avklare plassering av stien 

som går gjennom området. Planen omfatter mindre justering av formål mellom formålene 

forretning og lek.. 

Figur 1: Omrisset av 

planområdet er 

merket med svart.

1.5 Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og ev. andre 

juridiske forhold 

Bodø kommune har vurdert at tiltaket ikke utløser krav om konsekvensutredning. 

Figur 2: Utsnitt 

fra 

kommunedelplan 

for Bodøsjøen 

(vedtatt 

6.5.2004). 

Området er 

regulert til 

formålene 

forretning (lilla) 

og lek (grønn). I 

forretningsområdet kan det etableres virksomheter med forretnings-, kontor- og/eller 

lagerformål. 

Den delen av planområdet som er regulert til forretningsområde er en del av område F6 i 

kommunedelplanen for Bodøsjøen. I dette området kan det etableres virksomhet med 

forretnings-, kontor- og/eller lagerformål. Det er tillatt med opptil 55 % BYA og 7 meter 

mønehøyde. 

Bodø kommune har gitt Bodø Bilimport tillatelse til å oppføre bygning i grense mot friarealet 

med gnr. 37/283. Eier av Gnr. 37/390 Auto Team Eiendom AS har gitt Bodø Bilimport

tillatelse til å oppføre bygning på deres eiendom 4 meter fra deres bygg i Notveien 3A. 

Passasjen mellom bygningene skal benyttes til felles atkomstvei for Auto Team og Bodø 

Bilimport. Alle kostnader i forbindelse med nødvendig etablering av brannskiller etc. bæres 

av Bodø Bilimport AS i sin helhet.

2. planområdet, eksisterende forhold 

2.1 Beliggenhet og størrelse 

Planområdet ligger på Alstad ca 3,5 km øst for Bodø sentrum og utgjør til sammen ca 4,7 daa. 

2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene 

Forretningsområdet er benyttet til bilverksted mens lekeområdet er benyttet til akebakke. Det 

går også en sti gjennom lekeområdet som benyttes til skoleveg. 

Området tilgrenser en atkomstveg i sør, lekeområdet og boligområder i nord, et annet 

forretningsbygg i øst og et offentlig bygg i vest. 

2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og ev. verneverdig bebyggelse 

Planområdet omfatter deler av et eksisterende bilverksted. 

2.4 Barnehage, skole, forretninger 

Stien som går gjennom området mellom Per Helgesens vei og Notveien er eneste bilfrie 

skolevei for barna som bor i boligområdene nord for planområdet og går på Bodøsjøen skole. 

(2.5 Demografiske forhold) 

2.6 Topografi og vegetasjon 

Terrenget er flatt i den sørlige delen av området og stiger mot nord. Høydeforskjellen er ca 5 

m. Det er ikke vegetasjon i akebakken. Vegetasjonen rundt består av løvskog. 

2.7 Klimatiske forhold 

Området er sørøst vendt og har gode lysforhold selv om det er en åsrygg sørøst for området.

2.8 Støy 

Området ligger i innflyvingen til flyplassen og ligger i flystøysone II. Det vil si sone hvor det 

ikke bør etableres bygninger med støysensitive bruksformål. 

2.9 Trafikk-, parkering- og atkomstforhold 

Tomta ligger ved Notveien, en kommunal veg med 50 sone, hvor avkjøringstillatelse er gitt. 

Bilverkstedet, ”Bakeren” og Lille Frøbel barnehage fører til at det er noe trafikk men det 

finnes ikke ÅDT tall for Notveien. 

I kommunedelplanen for Bodøsjøen kreves det for næringsbygg 1 p-plass pr. 50 m² BRA på 

egen tomt.. 

2.10 Grunnforhold 

Det er akseptable grunnforhold i planområdet. Det antas at grunn ikke er forurenset. 

2.11 Vann, avløp, el-kabler og teleanlegg 

Nærmeste kommunale vann- og avløpsledning ligger ca 26 m fra tomten. Området har ifølge 

Bodø kommune tilstrekkelig brannvannforsyning: trykk - 5 kg, dimensjon - 150 mm. 

2.12 Risiko- og sårbarhet 

Området ligger ikke innenfor registrerte områder for risiko og sårbarhet. 

Fylkesmannens sjekkliste for ROS er gjennomgått og følger vedlagt.

3. Planprosessen 

3.1 Deltakere i planprosessen 

Foruten deltakelse fra Norconsult AS har følgende personer deltatt., eller blitt kontaktet i 

prosessen: 

Svein Arne Pedersen, Bodø Bilimport, tiltakshaver. 

Høringsinnstanser: 

Tilskrevet 16.7.2008. 

Navn 

Adresse 

Offentlige myndigheter 

Fylkesmannen i Nordland, Miljøavdelingen 

Fylkeskommunen, næringsavdelingen., 

fylkeshuset 

Fylkeskommunen, Kultur- og fritid., 

fylkeshuset 

Bodø kommune, Byingeniøren. 

Bodø kommune, Planavdelingen 

Bodø kommune, Kulturavdelingen 

Bodø kommune, Tekn. Avd. brann- og 

beredskap 

Bodø kommune Helse- og sosialavd. 

Telenor, Servicenter for nettbygging 

Bodø Energi 

Molov. 10, 8002 Bodø 

8002 Bodø 

8002 Bodø 

Postboks 543, 8001 Bodø 





Postboks 7150, 5020 Bergen 


Andre høringsinstanser 

Sametinget- Miljø- og kulturvernavdelingen 

Avjovargeaidnu 50, 9730 Karasjok 

Gnr/Bnr/feste grunneier (berørte) 

I henhold til naboliste (vedlegg) 

Tilskrevet 15.10.2008: 

Bodø kommune, Barnerepresentanten. Postboks 543, 8001 Bodø. 

Deltakere på oppstartmøte 12.10.2008:

Svein Arne Pedersen Bodø Bilimport 

Inge Jacob Risjord Norconsult AS 

Edmund Mortensen Norconsult AS 


Bodø kommune 

Bjørn Føre Bodø kommune 

Rolf Åsheim Bodø kommune 

Referat fra oppstartsmøte følger vedlagt. 

3.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid 

Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Avisa Nordland 17.7.2008. Annonse følger vedlagt. 

3.3 Innspill til planarbeidet/merknader til planen 

Tabellen nedenfor viser innspill til planarbeidet. 

Innspillene er sortert etter datering. Innspillene i sin helhet er vedlagt. (Se liste over vedlegg). 

Person/etat Dato Innspill Kommentarer 

Sametinget 8.8.2008 Det er ikke registrert automatisk 

fredete kulturminner i området. 

Sannsynligheten for konflikt med 

automatisk fredete samiske 

kulturminner vil kunne legge 

føringer på omfanget av tiltaket. 

Avventer endelig uttalelse inntil 

detaljert planmateriale foreligger. 

Reguleringsplanforslag 

utarbeides. 

Skeid 

Velforening 

(Leier 27/283 for 

en periode på 40 

år) 

27.8.2008 Har hatt betydelige kostnader og 

arbeid med etablering av gapahuk, 

lekeapparater og planert akebakke 

med flomlys i friområdet som 27/283 

inngår i. Området har stor aktivitet 

vinterstid og befolkningstallet er 

økende. Planlagte nybygg vil gjøre 

akebakken ubrukelig. 

Akebakken er eneste trafikkfrie 

skolevei fra flere boligfelt til 

Området med gapahuk og 

lekeapparater berøres ikke 

av reguleringsplanen. Det 

er i dag 4 flomlys langs 

akebakken. Stolpene lengst 

i nord og sør vil kunne 

bevares mens en av de 

midterste må flyttes. 

Utbyggingsplanene 

medfører et inngrep på 5 m 

i akebakkens østre areal. 

Det bevarte areal vil 

imidlertid være 

tilstrekkelig for fortsatt 

akeaktivitet. 

Den sørlige del av stien må

Nordland 

Fylkeskommune 

Bodøsjøen skole. 

9.9.2008 Mest mulig av friområdet bør 

bevares, eventuelt erstattes med 

annet tilsvarende område. 

Løsning for trafikk til området og 

internt i området samt parkering må 

fremgå av planen. 

Ved eventuell støy som følge av 

produksjonen må støydempende 

tiltak vurderes. 

Påpeker hvordan grad av utnytting 

og høydebestemmelser skal 

fastsettes. 

Oppfordrer til bruk av veilederen 

”Regulerings- og bebyggelsesplaner” 

kapittel 7. 

Barnetalspersonen skal gis anledning 

til å uttale seg i saken. 

Med PBL`s bestemmelser til grunn 

må planforslaget gi estetiske 

føringer. 

Det må tilrettelegges for 

medvirkning for berørte parter. 

Funksjonshemmedes interesser må 

ivaretas. 

Oppfordrer til bruk av Planstandard 

for Nordland. 

Det er ingen registrerte verneverdige 

kulturminner i området. 

flyttes et par meter mot 

vest. Fartsgrensen bør 

senkes i Notveien fra 

planområdets sørøstre 

hjørne til Frøbel 

barnehage. 

Mest mulig av friområdet 

bevares. Det er ikke mulig 

å avsette et 

erstatningsareal. 

Ivaretas i 

reguleringsplanen. 

Det antas at produksjonen 

ikke medfører betydelig 

økt støy. 

Ivaretas i 

reguleringsplanen. 

Ivaretas i planarbeidet. 

Brev sendt til Dagfinn 

Krog (barnerepresentanten 

i Bodø kommune) 

15.10.2008. Svar mottatt. 

Ivaretas i bestemmelsene 

til reguleringsplanen. 

Det har vært sendt ut 

nabovarsel og gjennomført 

møter med Auto Team og 

Bodø Kommune. 


Ivaretas ikke i 

planarbeidet. Bodø 

kommunes normer for 

reguleringsplaner benyttes.

- 

Fylkesmannen i 

Nordland 

22.9.2008 Viser til RPR for barn og plan: Det 

skal skaffes fullverdig erstatning ved 

omdisponering av lekearealer. 

ROS vurderinger skal gjøres tidlig i 

planprosessen. 

Generelle betraktninger. 

Ivaretas ikke i 

reguleringsplanen. Auto 

Team eiendom AS overtar 

75,9 m² mer areal fra 

kommunen enn det 

kommunen overtar fra 

dem. Dette er et lite 

arealtap og lekearealet vil 

kunne benyttes på samme 

måte som det gjør i dag. 


- 

Barnerepresentan 

ten i Bodø 

kommune 

31.10.200 

8 

Dersom en del av akebakken blir 

berørt bør det søkes løsninger som 

ikke er til hinder for fortsatt bruk. 

Akebakken blir noe berørt 

men vil fortsatt kunne 

benyttes. 

Eventuelt bør omdisponeringen 

kompenseres med fullverdig 

erstatning, jfr. RPR for barn og unge 

pkt. 5 (d). 

Også konsekvenser relatert til pkt 5 

a, b og c må utredes. 

Det er ikke mulig å avsette 

erstatningsareal. 

Lekearealet oppfyller 

kriteriene i a og b på tross 

av at arealet blir noe berørt 

av tiltaket. Punkt c er ikke 

relevant. 

Deltar gjerne på møte med 

tiltakshaver dersom det er ønskelig. 

Det er ikke vurdert som 

nødvendig med ytterligere 

uttalelse fra 

barnerepresentanten. 

Barnerepresentanten vil få 

planen til gjennomgang når 

den legges ut til offentlig 

ettersyn.

4. Planforslaget 

4.1 Reguleringsformål i planen 

Området er regulert til følgende formål: 



Friområder 

Anlegg for lek 

Kombinerte formål 

Forretning/kontor 

(PBL § 25 1.ledd nr.3) 

(PBL § 25 1.ledd nr.4) 

(PBL § 25 1.ledd nr.5) 

Det legges til rette for ønsket bygging av nytt verkstedbygg med tilhørende parkeringsarealer 

vest for eksisterende verkstedbygg. Dette medfører at noe av friområdet som benyttes til 

akebakke tas i bruk til næringsformål og skaper behov for makeskifte av mindre arealer. Stien 

som går gjennom planområdet flyttes mot vest i den sørlige delen av området. 

Næringsområdet får atkomst fra Notveien. 

I tillegg til plankartet er det utarbeidet en illustrasjonsplan. Se vedlegg. 

4.2 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur, mengder, farge, etc. 

Arealene er fordelt på følgende måte mellom ulike formål: 

Annen veggrunn: 0 190 m² 

Anlegg for lek: 1 021 m² 

Forretning/industri: 3 440 m² 

Dette utgjør sammenlagt: 4 651 m² 

I følge kommunedelplanen for Bodøsjøen er maks tillatte % BYA = 55 % i området for 

forretning/kontor. 

Maks tillatt mønehøyde i dette området er 7 m. Beregning for planlagt bebyggelse viser at 

tiltaket er innenfor disse rammene. 

4.3. Demografiske forhold 

Planforslaget vil ikke gi noen befolkningstilvekst.

4.4 Vegetasjon og topografi 

Tiltaket som planen tilrettelegger for vil ikke medføre noen store endringer mht. vegetasjon. 

Tiltaket medfører en skjæring nord i området for forretning/kontor og et gjerde over denne 

skjæringen. Det tas med i bestemmelsene at rammesøknaden skal dokumentere nødvendig 

sikring av skjæringen. 

4.5 Klima 

Tiltaket vil ikke ha noen innvirkning mht. klima. 

4.6 Støy 

Mulig økt støybelastning antas ikke å være av et slikt nivå at ekstraordinære 

støybegrensningstiltak skulle være nødvendig. Tiltaket innebærer ikke etablering av 

støyømfintlig bygg og kan derfor etableres innenfor flystøysone II. 

4.7 Trafikk/atkomst/parkering 

Forretningsområdet får atkomst fra Notveien og vil skape noe økt trafikk på denne vegen. Det 

er uklart hvor tungt belastet Notveien blir siden det ikke finnes ÅDT tall for denne. 

Fartsgrensen bør senkes fra 50 km/t til 30 km/t for Notveien fra planområdets sørøstre hjørne 

og vestover til enden av veien for å gjøre skoleveien sikker for barna som benytter gangstien 

og Notveien som skoleveg. 

Som beskrevet tidligere kreves det i kommunedelplanen for Bodøsjøen 1 P-plass pr. 50 m² 

BRA på egen tomt. Dette kravet er tatt med i bestemmelsene. 

Flytting av gangstien medfører flytting av 1 lyktestolpe. Ny plassering vises ved innsendelse 

av rammesøknad. 

4.8 Vannforsyning og avløp 

Nytt næringsbygg vil bli koblet til offentlig vann- og avløpsanlegg.

5. andre tiltak knyttet til planen 

5.1 Eiendomsgrenser 

Tiltaket medfører grensejusteringer og eiendomsskifte mellom Bodø Kommune og Auto 

Team eiendom AS. Aktørene overtar arealer som følger: 

Auto Team eiendom AS: 194,7 m² 

Bodø Kommune: 118,8 m² 

Arealet Bodø Kommune overtar er innløsningspliktig.

Innkomne uttalelser til reguleringsplanforslag for Notveien 3 A 


I henhold til Kommunedelplan for Bodøsjøen, skal det langs Notveien bygges 

gang-/sykkelvei/fortau. Dette må tas med i planen, langs hele eiendommen. 

Byplankontorets kommentar: 

Vi er enig i dette. Reguleringsplankartet vil bli rettet opp i samsvar med uttalelsen. 

2. Uttalelse av 06.03.09, fra Fylkesmannen i Nordland 

Det er i utgangspunktet uheldig at akebakken og eksisterende sti i området berøres. 

Fylkesmannen legger imidlertid til grunn kommunens vurdering av at 

gjennomføring av tiltaket vil kunne skje uten at akebakken og atkomststien 

gjennom området mister sin funksjon, d.v.s. at hensynet til barnas interesser er 

ivaretatt i tråd med rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. 

For å sikre at disse interessene ivaretas, bør det tas inn som rekkefølgebestemmelse 

at stien gjennom området skal være lagt om og at evt. nødvendig tilrettelegging/ 

opparbeiding av akebakken skal være gjennomført før tiltaket kan ferdig - 

godkjennes. 


Fylkesmannens uttalelse foreslås tatt til etterretning, i det vi allerede har foreslått 

følgende tillegg til rekkefølgebestemmelsene (§ 6.2): 

”Flytting av ledegjerde, utbedring/omlegging av gangsti og planering i akebakken 

+ nedre del av friområdet, må være gjennomført før det gis brukstillatelse til 

nybygg i Notveien 3 A. Tiltakshaver er ansvarlig for at disse arbeidene 

gjennomføres og at dette skjer i forståelse/samarbeid med velforening/beboere i 

området.”


Saksframlegg 


16.04.2009 21069/2009 2007/2865 L12 


Møtedato 



09/47 Bystyret 20.05.2009 

Reguleringsplan Bliksvær Indre Havn 


Reguleringsplan for Bliksvær Indre Havn er utarbeidet av Plan-Evo As på vegne av Bliksvær 

velforening. Hensikten med planen er å tilrettelegge for fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg 

rundt Bliksvær indre havn. 

Planområdet ligger i Bliksvær havn og er på totalt 34,6 da. Planområdet inneholder blant annet et 

gammelt bryggehus (drives av kystlaget Salta), 5 fritidshus, 9 naust, skipsekspedisjon og 

gammelbutikken. 

Planforslaget er ikke i tråd med noen overordnet plan. Byplankontoret har stilt krav til utarbeidelse 

av reguleringsplan for området i tilknytning til at det ble fremmet flere søknader om dispensasjon 

for oppføring av fritidsboliger i området. For å få en bedre oversikt over omfang og størrelse ble det 

stilt krav til plan før noe kunne godkjennes.

Planområdet 

Vurderinger 

Vurderinger 

Reguleringsplanen var ute på høring i perioden 14. august til 14. september 2008. I løpet av 

høringsperioden er det kommet inn 5 høringsuttalelser med en innsigelse. 

Kystverket Nordland 

Ingen merknader. 

Kystlaget Salta 

Brygga i Bliksvær er heimbrygga til Faxsen og ligger innenfor planområdet. Planen vil føre til store 

endringer i havna, men vi forutsetter at det ikke fører til ulemper for Faxen. 

Foreslår at planen stopper ved Brygga. 

Kommunens kommentar 

Planen er endret i tråd med forslaget med bakgrunn i Fylkeskommunens innsigelse. 

Fylkesmannen i Nordland 

Ber om at planen vurderes redusert til å bare omfatte området som det er inngrep i pr i dag. Dvs i at 

områder sør for brygga tas ut av planen. 


Planforslaget er endret. 

Sametinget 

Ingen registrerte fornminner men minner om meldeplikten. 

Nordland Fylkeskommune 

Planforslaget er ikke i tråd med overordnet plan. Uheldig at kommune legger slike planer ut på 

offentlig ettersyn. Konsekvensene for tiltaket er for dårlig belyst. 

Kulturminnefaglig uttalelse. 

Fremmer innsigelse til planforslaget slik det foreligger, dette av hensyn til brygga og Faxen. 

Fylkeskommunen ønsker at miljøet holdes intakt. Fylkeskommunen ønsker dialog med Bodø 

kommune for å komme til en løsning. 


Det har vært gjennomført to møter med Kulturminneavdelingen hos fylkeskommunen med hensyn 

til deres innsigels. Innsigelsen er trukket mot at planforslaget reduseres til å ikke omfatte områder 

sør for brygga og at alle byggesaker rundt brygga skal sendes til Fylkeskommunen for uttalelse før 

kommunen kan egengodkjenne byggesøknadene. Reguleringsplan og bestemmelser er justert etter 

fylkekommunens krav 

Oppsummering 

Med denne reguleringsplanen har Bodø kommune fått det verktøyet som vi etterlyste da vi satte 

krav til reguleringsplan for området. 


På bakgrunn av saksopplysninger og vurderinger fremmer rådmannen reguleringsplanen for 

bystyret og råder det til å vedta den foreslåtte innstillingen.


Med hjemmel i plan og bygningslovens §27-2 vedtar Bodø bystyre reguleringsplan for Bliksvær 

indre havn, plankart datert 17.03.09 og med tilhørende bestemmelser, 17.03.09. 


Adminstrasjonen la frem følgende korrigering av reguleringsbestemmelsenes § 3.4: 

FB 1-3: Maks tillatt bebygd areal (BYA) settes til 70 m2 (ikke 90m2). 

Forslag: 

Brigt Kristensen (RØDT): 

Primært: Saken utsettes til etter behandling av ny kommuneplan. 

Sekundært: Enhetene 12-29 går ut av planen. Det som i dag er ubebygd i dette området, beholdes 

som LNF-område. 

Knut Hernes (FRP): 

BYA slik det fremkommer i saksframlegget på 90m2 opprettholdes. 

Votering: 

Brigt Kristensens to forslag fikk 1 stemme og falt. 

Knut Hernes forslag ble tiltrådt med 8 mot 1 stemme (RØDT). 

Innstillingen slik den fremkommer i saksframlegget ble tiltrådt med 8 mot 1 stemme. 



indre havn, plankart datert 17.03.09 og med tilhørende bestemmelser, korrigert 30.04.09. 

BYA slik det fremkommer i saksframlegget på 90m2 opprettholdes. 



Votering: 

Innstillingen med BYA på 90m2 og PNM-komitèens anbefaling ble tiltrådt enstemmig. 

Reguleringsbestemmelsenes §3.4 er i tråd med planutvalgets innstilling.



indre havn, plankart datert 17.03.09 og med tilhørende bestemmelser, sist revidert 05.05.09. 


byplansjef 

Saksbehandler: Svein Bjørgo Larsen 

Svein Blix 

Rådmann 




1 Reguleringsplan Bliksvær Indre Havn 

2 Planbeskrivelse 


4 Illustrasjon 


Høringsuttalelser

BODØ KOMMUNE 

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN 

PLAN R3031 - BLIKSVÆR INDRE HAVN. 

Dato for siste behandling i planutvalget den ……………………………………….. 

Vedtatt av bystyret i møte den 

Under K. Sak nr. 

………………………………………………………………………………………… 

formannskapssekretær 

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 

PLANBESTEMMELSER 

§1. PLANOMRÅDE: 

Disse bestemmelser gjelder for et område som er avmerket på reguleringsplan R3031, 

i målestokk 1:1000 og datert 17.03.2009 med plangrense. 

Planområdet’s areal er på 25,90 daa. 

§ 2. OMRÅDET REGULERES TIL FØLGENDE FORMÅL: 

. Byggeområder: 

Fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg. 

. Offentlige trafikkområder: 

Havneområde i sjø - manøvreringsområde for hurtigbåtanløp. 

Havneområde på land - skipsekspedisjon. 

. Spesialområder: 

Privat småbåtanlegg sjø - Område for oppankring og flytebrygger. 

Allmennyttig formål – brygge med kulturhistorisk verdi. 

. Fellesområder: 

Felles avkjørsel 

1

§ 3 BYGGEOMRÅDER: 

3.1 FB 1- 3. Område for fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg. 

3.2 Byggehøyde / bygningsutforming: 

FB 1-3: 

Fritidsboliger, sjøhus / naust. 

Bygning kan oppføres i maks 1,5 etasjer med gesimshøyde på maksimalt 3,5 m 

og mønehøyde maks 7,0 m. Generelt måles gesimshøyde måles i meter over tilsluttende 

terreng`s gjennomsnittsnivå rundt bygningen. For skrånende tomter måles gesimshøyde 

i meter over tilsluttende terreng i bakkant. Arker kan tillates. Bygning oppføres med 

takverk i saltaksform med takvinkel 35 -45 . 

Foran bebyggelse der forholdene ligger til rette for det, kan det etableres 

terrasse/kaipromenade inntil formålsgrense mot sjø – regulert ca 4 m foran bebyggelse. 

Plassering av bygning på tomten, jamfør plankartet, er retningsgivende. 

Endelig plassering av bebyggelsen på tomten skal godkjennes av kommunen. 

I sjø (på fjæra) kan det anlegges innretninger for båtoppsett. 

3.3 Naustmiljø med kulturhistorisk verdi. 

Tomter 18 - 29: 

Tomtene inngår i ett brygge- og naustmiljø med kulturhistorisk verdi. 

For å sikre ivaretakelse av dette miljøet, både med hensyn til bygningsutforming, 

materialer, fargevalg, stiluttrykk og terrengtilpasning, pålegges kommunen å fremlegge nye 

byggesøknader til kulturminneforvaltningen i Nordland fylkeskommune for uttalelse før 

egengodkjenning foretas. 

3.4 Grad av utnytting. 

FB 1-3: 

Maks tillatt bebygd areal ( BYA ) er satt til 90 m2. BYA inkluderer alle former for 

målbart areal, som hytte, uthus, veranda, anneks, garasje o.l. 

BVB - ALMN 1: 

For området ALMN-1 som er eksisterende brygge – er det ikke tillatt med nye tilbygg. 

HOL 1: 

For HOL-1 som er skipsekspedisjonen – kan den ombygges / restaureres, grunnflate 

beholdes, men kan oppbygges i 1,5 etasjer. 

§ 4 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER: 

4.1 HOS 1 – Havneområde i sjø - manøvreringsområde for hurtigbåtanløp. 

4.2 HOL 1 – Havneområde på land - skipsekspedisjon. 

2

§ 5 SPESIALOMRÅDER: 

5.1 PSBHS 1 -2, Privat småbåtanlegg sjø. 

Område for oppankring og flytebrygger. 

Nye flytebrygger skal byggeanmeldes. Skal det installeres faste installasjoner molo eller 

kaier – må det gjennomføres grunn- eller andre undersøkelser for å kartlegge evt. negative 

konsekvenser en utbygging vil kunne gi og rapport fra denne skal følge byggesøknad. 

5.2 BVB - ALMN 1. Allmennyttig formål – brygge med kulturhistorisk verdi. 

Innenfor området tillates virksomhet som lager, vedlikehold, opphold og overnatting. 

For å sikre ivaretakelse av bryggens kulturhistoriske verdi, både med hensyn til 

bygningsutforming, materialer, fargevalg, stiluttrykk og terrengtilpasning, pålegges 

kommunen å fremlegge nye byggesøknader vedrørende fasadeendringer til 

kulturminneforvaltningen i Nordland fylkeskommune for uttalelse før egengodkjenning 

foretas. 

§6 FELLESOMRÅDER: 

6.1 FA 1-2. Felles avkjørsler. 

Felles avkjørsler til eiendommene innenfor planområdet. 

§7. VERNEVERDIGE FUNN: 

7.1 Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser 

eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. 

Lov av 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner,§8. 

Plan-Evo AS. Bodø, den 17.03.2009 

Sist revidert i Planutvalgets mote den 05.05.09 

3


Saksframlegg 


16.04.2009 21067/2009 2007/6013 L12 


Møtedato 



09/48 Bystyret 20.05.2009 

Reguleringsplan for Austerli hyttefelt 



Reguleringsplan for Austerli hyttefelt er utarbeidet av Salten kartdata As på vegne av grunneiere 

Vidar villumsen og Berit Wetting. Formålet med reguleringen er å tilrettelegge for fritidsbebyggelse 

med tilhørende naust. 

Planområdet ligger i Skjerstad nordøst for Gjømmervatnet. Det består av utmark med en anleggsvei 

som går gjennom fram til nord enden av dammen i Gjømmervatn. Terrenget er småkupert, men noe 

høyere rett sør for planområdet. 

Planforslaget er i tråd med overordnet plan. 

planområdet

Vurderinger 

Vurderinger 

Reguleringsplanen var ute til høring i perioden 1 – 29. april 2008. I løpet av høringsperioden har det 

kommet inn 9 uttalelser til planen. Det er ikke fremmet innsigelse. 


Ingen merknader til planforslaget. 

Sametinget 

Ikke kjent med noen registrerte automatisk fredete kulturminner i området men viser til 

aktsomhetsplikten. 

Reindriftsforvaltningen Nordland 

Det har vært avholdt møte mellom Saltfjellet reinbeitedistrikt og tiltakshaver. Distriktet kan 

godkjenne inntil 15 hytter innenfor planområdet. 

Reindriftsforvaltningen vil ikke gå imot den forelagte planen men vil understreke behov for en 

grundig gjennomgang av områder avsatt til fritidsbebyggelse ved rullering av kommuneplanens 

arealdel. 

Statens vegvesen 

Ingen merknader til arealbruken i planen. Krav til rekkefølgebestemmelse : ”før det kan gis 

byggetillatelse til oppføring av hytter i hyttefeltet, skal vinterparkering ved Rv 812, felles avkjørsel 

og felles parkeringsareal være ferdig opparbeidet.” 


Rekkefølgebestemmelse innarbeidet. 

Nordland fylkeskommune 

Planfaglig uttalelse: 

Utnyttingsgrad for naustområder må oppgis i plan. 

Kulturminnefaglig uttalelse: Ingen kjente registrerte kulturminner, minner om meldeplikten. 


Utnytting og størrelse for naust er tatt med i planbestemmelsene. 

Bodø kommune, kulturkontoret 

Synes omfanget og at antallet hytter er stort for området. Usikkert om SKS sin vei inn til området 

kan brukes til adkomst. 

Foreslått nauststørrelse er for stor for området. 


Nauststørrelsen er nedjustert i samsvar med den nye kommuneplanens bestemmelser. Antallet 

hytter foreslås ikke redusert da de er planlagt i tilknytning til en eksisterende anleggsvei i området.

Bodø kommune, landbrukskontoret 

Mener at planforslaget vil føre til store ulemper for landbruket med reduserte beitemuligheter for 

sau og geit. Området er viktig sommerbeite for sau og geit. Landbrukskontoret anbefaler at det ikke 

igangsettes en så omfattende utbygging av fritidsbebyggelse. 


Vi kan ikke se at konfliktpotensialet med beitedyr vil bli så stort at det skulle være behov for å 

redusere antallet hytter i planen. Utmarka preges av gjengroing så tilgangen på beiteområder synes 

ikke å være for små. I tillegg mener vi at det er bedre å utnytte områder i tilknytning til eksisterende 

inngrep for utbygging. 

Skjerstad lokalutvalg 

Lokalutvalget slutter seg til mange av uttalelsene som går imot Austerli hyttefelt. Lokalutvalget 

tilrår at Vidar Villumsen gis adgang til å føre opp en familiehytte i området. 

Anleggsveien inn til området bør ikke åpnes for kjøring til fritidsbebyggelse. 


Området er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens areal del og da skal det komme opp nye 

og vesentlige momenter som tilsier at en ikke skal kunne utnytte området til fritidsbebyggelse. Vi 

kan ikke se at lokalutvalgets uttalelse inneholder slike momenter og ser ingen grunn til å stoppe 

planen. 

Karbøl grunneierlag 

Går imot planene da den vil føre til reduksjon av et viktig beiteområde. Felles beiterett. Ok med en 

familiehytte i området. 


Se merknad over. I tillegg kan det opplyses om at området i sin tid kom inn i kommuneplan for 

Skjerstad etter forslag fra Karbøl grunneierlag. 

Orwall Og co 

På vegne av Unn Inger Hagane. En del av veien inn i området går over Haganes eiendom, hun har 

ikke gitt noen tillatelse til bruk av den veien. 


SKS sier at anleggsveien deres er åpen for allmenn ferdsel, jfr deres konsesjonsvillkår. 

Oppsummering 

Byplankontoret viser til at planforslaget er fremmet i tråd med overordnet plan. Vi kan ikke se at 

denne planen vil føre til så stor reduksjon av beitemuligheter for husdyr at vi bør gå imot planen. 

Statens vegvesen sitt rekkefølgekrav er innarbeidet i planen og nauststørrelsen er redusert til å 

harmonere med naust i området. 



bystyret og råder det til å vedta den foreslåtte innstillingen.

Forslag til innstilling 

Med hjemmel i plan- og bygningslovens §27-2 vedtar Bodø bystyre reguleringsplan for Austerli 

hyttefelt, plankart datert 16.04.09 og med tilhørende bestemmelser sist revidert 12.04.09. 


Forslag: 


Saka utsettes til etter behandling av ny kommuneplan. 

Votering: 

Utsettelsesforslaget fra Brigt Kristensen fikk 1 stemme og falt. 

Innstillingen ble tiltrådt med 8 mot 1 stemme (RØDT). 






Votering: 






Byplansjef 

Svein Blix 

Rådmann 


Kommunaldirektør



1 Reguleringsplan for Austerli hyttefelt 

2 Planbeskrivelse for Austerli hyttefelt 


4 ROS-analyse for Austerli hyttefelt 


Høringsuttalelser

500 

R=12.5 

R=43.0 

425 

400 

TEGNFORKLARING 

B6-8 

Y 493750 

Y 494000 

Y 494250 

Y 494500 

Y 494750 

Y 495000 

Y 495250 

Y 495500 

PBL. § 25 - REGULERINGSFORMÅL 

FA1 

B6-8 

BYGGEOMRÅDER (PBL § 25,1.ledd nr.1) 

H/N - Område for fritidsbebyggelse, hytter/ naust 

LANDBRUKSOMRÅDER (PBL § 25,1.ledd nr.2) 

L - Område for jord- og skogbruk 

SPESIALOMRÅDER (PBL § 25,1.ledd nr.6) 

B6-8 

FRL - Friluftsområde (på land) 

X 7442500 FRV - Friluftsområde i sjø og vassdrag 

X 7442500 

E - Område for bygging og drift av damanlegg, energiproduksjon 

FELLESOMRÅDER (PBL § 25,1.ledd nr.7) 

FA - Felles avkjørsel 

FP - Felles parkeringsplass 

LINJE- OG PUNKTSYMBOLER 

Omriss av eksisterende bebyggelse som inngår i planen 

Regulert senterlinje 

Regulert kant kjørebane 

Regulert parkeringsfelt 

Bru 

Planens begrensning 

Formålsgrense 

B6-8 

B6-8 

B6-8 

Bodø kommune 

Ekvidistanse: 5 m 

Målestokk: 

1:2500 

B6-8 

Reguleringsplan for 

Austerli hyttefelt, Gjømmervatn 

475 

Planident: vedtaksdato 

Kartgrunnlag: Teknisk kart, Bodø kommune 

Papirkvalitet: HRP92 

0 

25 100 m 

SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN av 14.06.1985 nr. 77. 

Dato 

Sign. 

X 7442250 X 7442250 

Kunngjøring om igangsatt planlegging 

1. gangs behandling i Planutvalget 

Offentlig ettersyn i tidsrommet: 


Evt. nytt offentlig ettersyn: 


Vedtatt i kommunestyret 

Reguleringsplanen vist på kartet er i samsvar med kommunestyrets vedtak. 

Bestemmelsene til planen er vist i eget dokument. 

450 

02.10.2007 

425 

B6-8 

356.0 

B6-8 

Dato 

ordførerens underskrift 

PLANEN ER UTARBEIDET DEN 20.12.2007 AV 

Revidert: 

Anleggsvei 

12.12.2008 

A/S Salten Kartdata 

for Vidar Villumsen 

X 7442000 X 7442000 

Åslitjønna 

357.2 

B6-8 

X 7441750 X 7441750 

B6-8 

FA1 

X 7441500 X 7441500 

395.5 

Drangan 

X 7441250 X 7441250 

B6-8 

389.3 

Jordbruåsen 

450 

X 7441000 X 7441000 

450.9 

FA1 

R=74.0 

Gjømmervassåsen 

R=50.0 

R=13.0 

FRV 

fril.omr vann 

18.3 daa 

H1 

fritidsbeb. 

1.0 daa 

FRL 

fril.omr.(land) 

29.1 daa 

H16 

fritidsbeb. 

1.0 daa 

R=71.0 

R=40.0 

R=35.0 

R=6.5 

Energiproduksjon 

damanlegg 

13.0 daa 

R=12.5 

R=12.5 

H13 

fritidsbeb. 

1.0 daa 

H14 

fritidsbeb. 

1.0 daa 

H15 

fritidsbeb. 

1.0 daa 

R=6.5 

R=6.5 

R=98.0 

6.0 

FP1 

8 plasser 

R=6.0 

3.0 

6 plasser 

R=6.5 

3.0 

6.0 

R=8.0 

9 plasser 

X 7440750 X 7440750 

45/1 

R=90.0 

R=45.0 

R=17.0 

3.0 

6.0 

R=184.0 

H11 

fritidsbeb. 

1.0 daa 

L 

jord-/skogbruk 

40.1 daa 

H12 

fritidsbeb. 

1.0 daa 

R=20.0 

R=36.0 

R=49.0 

R=45.0 

R=15.0 

FA2 

R=40.0 

R=6.0 

R=6.0 

3.0 

6.0 

H10 

fritidsbeb. 

1.0 daa 

L 


4.5 daa 

R=60.0 

FRL 


22.9 daa 

H9 

fritidsbeb. 

1.0 daa 

R=30.0 

R=38.5 

N2 

naust 

2.1 daa 

R=28.0 

R=67.0 

R=143.0 

FRV 

fril.omr vann 

7.6 daa 

R=133.0 

H8 

fritidsbeb. 

1.0 daa 

R=62.0 

L 


12.5 daa 

R=9.0 

Bjønnhiet 

FA1 

H5 

fritidsbeb. 

1.0 daa 

R=77.0 

R=70.0 

Gjømmervatnet 

FRV 

fril.omr vann 

21.9 daa 

N1 

naust 

0.9 daa 

FRL 


23.6 daa 

L 


11.0 daa 

R=147.0 

H4 

fritidsbeb. 

1.0 daa 

R=33.0 

R=48.0 

H6 

fritidsbeb. 

1.0 daa 

B6-8 

H7 

fritidsbeb. 

1.0 daa 

B6-8 

R=129.0 

R=197.0 

H3 

fritidsbeb. 

1.0 daa 

H2 

fritidsbeb. 

1.0 daa 

X 7440500 X 7440500 

R=26.0 

R=34.0 

R=108.0 

Y 495500 

Y 495250 

Y 495000 

Y 494750 

Y 494500 

Y 494250 

Y 494000 

Y 493750

12.12.2008 Planbeskrivelse 

______________________________________________________________________________ 

Reguleringsplan for 

AUSTERLI HYTTEFELT, GJØMMERVATN 

PLANBESKRIVELSE MED VURDERING AV INNSPILL 

Bakgrunn 

Planforslag for Austerli hyttefelt fremmes av A/S Salten Kartdata på oppdrag fra grunneier Vidar 

Villumsen. Hensikten med planen er å legge til rette for bygging av hytter. 

Planstatus 

I kommuneplan for gamle Skjerstad kommune er området avsatt som byggeområde for 

fritidsbebyggelse, eksisterende. 

Beskrivelse av planområdet 

Planområdet ligger nordøst for Gjømmervatnet. Det består av utmark med en anleggsvei som går 

gjennom frem til dammen i nordenden av Gjømmervatnet. Terrenget er småkupert, men noe 

høyere rett sør for planområdet. I vest, nord og øst grenser området til vann eller vassdrag. 

Planområdet er utvidet til å omfatte rundt to km med anleggsvei fra kommunal vei frem til 

hytteområdet etter krav fra kommunen. 

Eiendomsforhold 

Mesteparten av planområdet ligger på gnr. 213 bnr. 2 og eies av Vidar Villumsen, Reidun 

Villumsen og Berit Wetting. En liten del av eiendom gnr. 213 bnr. 8 er tatt med, for å få med hele 

veistrekningen. SKS Produksjon AS eier en del ned mot vannet, gnr. 213 bnr. 9. 

Planprosess og medvirkning 

Det ble gjennomført oppstartsmøte med kommunen den 21.09.2007. Det har vært gjennomført 

befaring sammen med oppdragsgiver. Den 10. oktober var det møte mellom Statskog, Vidar 

Villumsen og eier av gnr. 211 bnr. 12, Torbjørn Moen, for avklaring angående vinterparkering. 

Den 19. november ble det gjennomført møte med reindriftsutøverne og Reindriftsforvaltningen 

Innkomne forhåndsmerknader 

Offentlige høringsinstanser 

Sametinget, 22.10.2007: Avventer uttalelse til planforslag foreligger. 

1


______________________________________________________________________________ 

Tromsø Museum, Universitetsmuseet, 29.10.2007: Anser tiltak i sjø som av mindre omfang. 

Ved planlegging av tiltak i sjø må detaljopplysninger oversendes Tromsø Museum. 

Nordland fylkeskommune, Kultur- og miljøavdelingen, 30.10.2007: Generelle planfaglige 

merknader; medvirkning, estetiske forhold og avklarte rettigheter for nye eiere. Vil ta stilling til 

behov for arkeologiske befaring ved offentlig ettersyn. 

Vår kommentar: Dette er forsøkt ivaretatt i planforslaget. 

SKS Produksjon, 31.10.2007: Har prinsipielt ingen innvendinger mot reguleringsplanen såfremt 

det tas tilstrekkelig hensyn til deres vassdragskonsesjoner og infrastruktur i området. 

Anleggsveien gjennom området skal etter vilkårene i tillatelsen være åpen for allmennheten. 

Dersom veien skal brukes i forbindelse med andre aktiviteter av kommersiell karakter som 

etablering av et hyttefelt, må sannsynligvis tillatelse innhentes av lokale myndigheter. SKS 

Produksjon vil ikke motsette seg kommersiell bruk av veien, men forutsetter at et eventuelt økt 

vedlikehold som dette kan medføre, dekkes av utbygger/brukere. SKS har foreløpig ikke behov 

for bedre standard, men dersom oppgradering er aktuelt, vil SKS Produksjon kunne delta i 

investeringen. Ved utbygging ble det ervervet areal, eiendom 213/9, for å sikre 

oppdemmingssone rundt Gjømmervatnet. Er åpne for å bytte dette mot eierrett til et areal rundt 

dammen. 

Vår kommentar: Reguleringsplanforslaget foreslår veien som en felles vei for hytteeiere og SKS 

produksjon, hvor også andre har rettighet til bruk av veien. Utbygger vil ta ansvar for 

godkjenning og finansiering ved en eventuell oppgradering av veistandarden. Bytte av eiendom 

er fulgt opp i plankartet. 

Fylkesmannen i Nordland, 31.10.2007: Beredskap – Risiko- og sårbarhetsanalyser. Tilhører et 

større område som benyttes i friluftssammenheng. Anbefaler at hyttene ikke plasseres nærmere 

enn 100 meter til vatnet. Anbefaler ikke at det tillates oppført naust, eventuelt at det prioriteres 

fellesløsninger. Fylkesmannen mener det ut i fra mål om å redusere motorferdsel i utmark vil 

være en fordel om hyttebyggingen ble konsentrert til områder som betjenes av helårsveg. Det bør 

fastsettes bestemmelser som avgrenser hyttenes størrelse, form og farge. 

Vår kommentar: Det er lagt inn en sone på 50 m fra vann/vassdrag med formål friluftsliv, i tråd 

med kommunens retningslinjer. Det er ikke plassert nye hytter innen denne sonen. Det oppfordres 

i planbestemmelsene til bygging av felles naust. SKD har sammen med oppdragsgiver fylt ut 

ROS-analyse. 

Statens vegvesen, Region nord, 05.11.2007: Må ha regulert atkomst fra offentlig vei som 

oppfyller tekniske krav med hensyn til frisiktssoner og geometrisk utforming. 

Vår kommentar: Det er avtalt med grunneier at han skal ordne godkjenning og opparbeide 

parkeringsplass, der hytteeiere kan leie vinterparkering. 

Reindriftsforvaltningen Nordland, 09.11.2007: Dette er et område som ikke er så mye utbygd 

med hytter, og dermed fortsatt av verdi for reindrifta. Området er hovedsakelig vårbeiteområder. 

Vest, sør og nord-vest for Gjømmervatnet ligger kalvingsområder, som er meget sårbar for 

menneskelig ferdsel og forstyrrelser. Området ligger i kommuneplanens arealdel innenfor 

eksisterende byggeområde, ikke fremtidig, og er slik i strid med kommuneplanens arealdel. 

Fremtidig byggeområder i kommuneplanen har vært gjennom en omfattende planprosess. Det er 

2


______________________________________________________________________________ 

viktig for reindriften å ha en forutsigbarhet i forhold til fremtidige inngrep i distriktet. Varsler at 

det kan bli aktuelt med innstilling til områdestyret i Nordland om at det gis innsigelse. 

Vår kommentar: 19. november ble det holdt møte mellom reindriftsutøverne, 

reindriftsforvaltninga, SKD og oppdragsgiver. Det ble enighet om at antall hytter reduseres til 15 

og legges mest mulig langs ved eksisterende vei. Det ble også bedt om et forbud mot inngjerding 

og at reindriftsutøverne fikk tilgang til nøkler til en eventuell bom. 

Direkte berørte parter og naboer 

Torstein Rørvik, 15.10.2007: Kvittering på 150 kr for at han har betalt for eiendom til M. 

Willumsen. 

Karbøl grunneierlag, 16.10.2007: Minner om at gnr. 213 og 214 har felles beiterett i 

havn/utmark. Ber også om at det vurderes antall hytter, da en synes det blir en fortetting i 

området med 20 hytter. Ber om å være en høringsinstans i saken. 

Bjørnar og Beate Småvik Einvoll, 09.11.2007: Går i mot at foreslått antall hytter blir oppført. 

Området er allerede sterkt belastet med anleggsvirksomhet i forbindelse med kraftutbygging. Det 

vil være meget ødeleggende for naturen, dyrelivet og miljøet i vassdraget 

Drangan/Gjømmervatnet, som er drikkevannskilde til eksisterende hytter, om det planlagte 

hyttefeltet blir realisert. 

Beskrivelse av planforslaget 

Plannavn: Austerli hyttefelt, Gjømmervatn. 

Planforslaget består av: 

plankart av 20.12.2007, målestokk 1:1000 

revidert plankart av 12.12.2008, målestokk 1:2500 

reguleringsbestemmelser av 20.12.2007 

Planen legger til rette for bygging av 15 nye hytter. 

Kommentarer til vedlegg C / Planfaglig utdyping av løsningene i forslaget 

Vegene i planforslaget er lagt i eksisterende veitrase. Det er i dag mulig å kjøre helt frem til 

dammen ved Drangane med 4-hjulsdrevet personbil. Planforslaget gir mulighet for at veien (FA1) 

kan utbedres, slik at 2-hjulsdrevet personbil kommer frem. Dette vil også være nødvendig for de 

rundt 3 km fra den kommunale veien frem til Svartevassetra og inn til planområdet. Veien 

brøytes ikke vinterstid. I møte med eier av gnr. 211 bnr. 12 ble det enighet om at grunneieren skal 

søke å få tillatelse og opparbeide parkeringsplasser ved Rv 812. Disse skal leies ut til hytteeiere i 

området for vinterparkering. 

DN’s naturbase viser at hele Gjømmervatnet med tilliggende areal er definert som andre viktige 

friluftsområder. Omtalen er at dette er viktige områder for friluftsliv, men som ikke sikret ved 

hjelp av statlige midler. Sør for planområdet er det registrert et artsområde. 

Ovenfor N2 er ca 25 m av veien utvidet 3 meter, slik at det er mulighet for avlastning av utstyr og 

lignende, til naustområdet. 

Parkeringsplassene er utformet med 6*3 m. 

3

Vidar Villumsen 20.12.2007 A/S Salten Kartdata 

Bestemmelser i tilknytning til 

REGULERINGSPLAN FOR AUSTERLI HYTTEFELT, 

GJØMMERVATN 

i Bodø kommune 

§ 1 

GENERELT 

Bestemmelsene gjelder for det området som på plankartet (planid: H926) er vist med 

reguleringsgrense. Området reguleres til følgende formål: 

1. Byggeområder: Område for fritidsbebyggelse. 

2. Spesialområder: Friluftsområde på land, Friluftsområde i sjø/vann, Område for 

energiproduksjon. 

3. Fellesområder: Felles atkomst, Felles parkeringsplass. 

§ 2 

BYGGEOMRÅDER 

2.1 Areal til fritidsbebyggelse, H1-H16. 

H1 er eksisterende hytte. Den kan opprettholdes og vedlikeholdes i sin nåværende størrelse og 

utforming. Eventuell utvidelse eller endring må tilpasses bestemmelsene. 

Det kan fradeles inntil 1 daa pr tomt/hytte. Tomteavgrensning som er vist på kartet kan justeres 

for å tilpasse terrengformen. 

Maks tillatt bebygd areal (BYA) er 90 m². Det kan føres opp anneks/uthus og arealet regnes da 

inn i BYA. Gesimshøyden skal være maks 3 m og mønehøyden maks 4,5 m. 

Bebyggelsen skal ha god form og materialbehandling. Utvendige farger på kledning skal være 

matte og helst i mørk farge. Tak skal være saltak. Det må ikke være blankt eller ha 

lysreflekterende overflate. Anneks/uthus skal tilpasses tilhørende hytte med hensyn til 

materialvalg, form og farge. 

Det er ikke tillatt å gjerde inn tomtene. Eventuell opparbeidelse og beplantning på tomten gjøres 

på eget ansvar, ift beitedyr. 

Det er ikke tillatt med innlagt vann i hyttene. Vann hentes fra nærliggende vannkilder. 

Kjemikalieklosett og lignende tillates ikke. Som toalett skal brukes utedo eller bio-do av godkjent 

type. Eventuell mulighet for avrenning skal hindres ved plassering av doene i god avstand fra 

naturlige vannsik.

2.2 Areal til fritidsbebyggelse/naust, N1-N2. 

Innenfor N1 og N2 kan det føres opp naust som dekker en naustplass til hver hytte, til sammen 15 

stk. Det skal søkes å bygge felles naust for flere hytteeiere. Fortrinnsvis skal naustplass for H2- 

H7 dekkes i N1. Grunnflaten skal ikke overstige 20 m 2 og bredden skal være maksimum 3,5 m 

for hver båtenhet. Naustene skal oppføres i 1 etasje og ha god form og materialbehandling. Tak 

skal være saltak. Mønehøyden skal være maks 3,5 m. Utvendige farger på kledning skal være 

matte og helst i mørk farge. Tak må ikke være blankt eller ha lysreflekterende overflate. 

Plassering av naust skal være til minst mulig sjenanse for allmennhetens frie ferdsel. Det skal 

ikke settes opp stengsler eller lignende som fører til privatisering av strandsonen. 

3.1 Friluftsområde på land, FRL1. 

§ 3 

SPESIALOMRÅDER 

Innenfor områdene regulert til friluftsformål skal det ikke føres opp bygninger og andre tekniske 

anlegg. Området skal kunne brukes aktivt til reinbeite. Området kan benyttes i henhold til 

bestemmelsene i friluftsloven og reindriftsloven. 

3.2 Område for energiproduksjon. 

Området kan brukes i samsvar med konsesjonsvilkårene satt for utbyggingen av 

Oldereidvassdraget, herunder lager og riggplass for kommende rehabiliteringsarbeider. 

Nedstrøms dammen skal det etableres grøfter og utstyr for lekkasjemåling. 

4.1 Felles atkomst, FA1 

§ 4 

FELLESOMRÅDER 

FA1 er felles atkomst for alle hyttene i planområdet, tilstøtende eiendommer, SKS produksjon og 

reindriften. For drift og vedlikehold av veien henvises til veilovens § 54. 

FA2 er eksisterende anleggsvei for SKS Produksjon AS, og kan benyttes som i dag. 

4.2 Felles parkeringsplass, FP1. 

FP1 er felles parkeringsplass for H1-H16, med 1,5 plasser pr. hytte.

§ 5 

DIVERSE BESTEMMELSER 

5.1 Rekkefølgebestemmelser 

Før det kan gis byggetillatelse til oppføring av hytter i hyttefeltet, skal vinterparkering ved Rv 

812, felles avkjørsel og felles parkeringsareal være ferdig opparbeidet. 

5.2 Utbygging. 

Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller levninger som viser eldre 

aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnemyndighetene omgående, 

jfr. Kulturminneloven § 8. 

5.3 Dispensasjoner. 

Mindre vesentlige unntak fra disse bestemmelsene kan, når særlige grunner taler for det, tillates 

av kommunens planutvalg innenfor rammen av bestemmelsene i Plan- og bygningsloven og 

forskrifter og vedtekter fastsatt i medhold av denne. 

oooooooooooooooooooooo 

Planbestemmelsene er utarbeidet den 20.12.2007 av 

A/S Salten Kartdata på vegne av Vidar Villumsen. 

Revidert: 12.04.2009

FYLKESMANNEN I NORDLAND 

Kommunal- og beredskapsavdelingen 

Sjekkliste for kommunale 

areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. 

VIKTIG! Denne sjekklista er ikke komplett – men den kan brukes som et hjelpemiddel i den 

kommunale planprosessen vedrørende risiko- og sårbarhetsforhold ved utarbeidelse av 

arealplaner. Også andre forhold enn de som er oppført her vil kunne ha betydning for 

planarbeidet. 

Forslagstiller må redegjøre for hvordan hvert enkelt punkt er tatt opp/behandlet i arealplanen. 

Alle punkter skal være vurdert, og avklares i forhold til om de virker inn på arealbruken. 

Nyttig bakgrunnsmateriale i forbindelse med risiko og sårbarhet og arealplanlegging kan bl.a. 

være: 

”Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser” (DSB 1994) 

”Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og 

bygningsloven. Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i den kommunale planleggingen” 

(DSB 1997) 

Rundskriv GS-1/01 - ”Rundskriv om fylkesmennenes praktisering av innsigelsesinstituttet på 

beredskapsområdet” (DSB 2001) 

Rundskriv T-5/97 – ”Arealplanlegging og utbygging i fareområder” (MD 1997) 

Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan: 

Reguleringsplan Austerli hyttefelt, Gjømmervatn 

11.05.2009 Side 1 av 4 

SJEKKLISTE RISIKO OG SÅRBARHET

Natur- og miljøforhold 

Forhold / uønsket hendelse 

Jord-/leire-/løsmasseskred 

Kvikkleire, ustadige grunnforhold 

Steinras, steinsprang 

Is-/snøskred 

Kjente historiske skred, utbredelse 

Flomfare 

Springflo 

Flomsonekart, historiske flomnivå 

Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc. 

Mye nedbør 

Store snømengder 

Radon 

Annet… 

ja/nei Vurdering 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Drikkevann o.a. biologiske ressurser 


Utbyggingsplaner (boliger, 

fritidsbebyggelse, næring/industri, 

infrastruktur etc.) i nærheten av: 

- drikkevannskilder, nedbørsfelt, 

grunnvann 

- landbruksareal 

- oppdrettsanlegg m.m. 

vurdere nødv. tiltak, båndlegging etc. 


Nei 

11.05.2009 Side 2 av 4 


Virksomhetsbasert sårbarhet 


Brann/eksplosjon ved industrianlegg 

Kjemikalieutslipp o.a. forurensning 

Olje-/gassanlegg 

Lagringsplass for farlige stoffer f.eks. 

industrianlegg, havner, bensinstasjoner, 

radioaktiv lagring 

Høyspentledninger 

Anlegg for deponering og destruksjon av 

farlig avfall 

Strålingsfare fra div. installasjoner 

Gamle fyllplasser 

Forurenset grunn og sjøsedimenter, endret 

bruk av gamle industritomter 

Militære og sivile skytefelt 

Dumpeområder i sjø 


Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

11.05.2009 Side 3 av 4 


Infrastruktur 


Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som 

kan inntreffe på nærliggende transportårer 

utgjøre en risiko for området 

- hendelser på veg 

- hendelser på jernbane 

- hendelser på sjø/vann 

- hendelser i luften 

Veger med mye transport av farlig gods 

Ulykkesbelastede veger 

Støysoner ved infrastruktur 


Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Strategiske / sårbare objekter 

Objekter som kan være særlig utsatt for sabotasje/terror, og/eller er sårbare i seg selv 

og derfor bør ha en grundig vurdering 


Sykehus/helseinstitusjon 

Sykehjem/omsorgsinstitusjon 

Skole/barnehage 

Flyplass 

Viktig vei/jernbane 

Jernbanestasjon/bussterminal 

Havn 

Vannverk/kraftverk 

Undervannsledninger/kabler 

Bru/Demning 


Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

Nei 

11.05.2009 Side 4 av 4 



Saksframlegg 


16.04.2009 21066/2009 2008/6531 L12 


Møtedato 



09/49 Bystyret 20.05.2009 

Reguleringsplan for Vesterli hyttefelt 


Reguleringsplan for Vesterli hyttefelt er utarbeidet av Viggo Johan Einan på vegne av Sven Åke 

Hagen og Sonja Edvartsen. Formålet med reguleringen er å tilrettelegge for fritidsbebyggelse. 

Planområdet ligger i Skjerstad på vei opp mot Beiarfjellet Rv 812. Det totale planområdet er på ca 

365 daa. Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til område for fritidsbebyggelse. 

Innenfor planområdet er det i dag 1 boligeiendom, 5 fritidsboliger og 2 landbrukseiendommer.

Vurderinger 

Reguleringsplanen var ute til offentlig ettersyn i perioden 1 – 29. november 2008. I løpet av 

høringsperioden har det kommet inn 14 uttalelser. 


Ingen innvendinger mot arealbruken da den er i samsvar med overordnet plan. Byggegrensen langs 

riksveg er 50m fra midt veg. Planen som er sendt ut på høring har bare 17m ut ifra det vi kan se. 

Vegvesenet kan akseptere en byggegrense på 30 m for dette området. Byggegrensen må revideres 

og målsettes på plankartet. 

Parkeringslommer langs rv 812 aksepteres ikke og må ut av planen. Felles avkjørsler og 

parkeringsplasser må gis en standard slik at de kan benyttes hele året. Det skal ikke legges opp til at 

trafikklommen langs bommen skal brukes til parkering. 


Planen endres i tråd med vegvesens kommentarer 


Ingen planfaglige merknader til planen. 

Kulturminnefaglig uttalelse: Planforslaget er sjekket mot våre arkiver og er ikke i konflikt med 

verneverdige kulturminner så langt vi kjenner. NFK viser derfor til titakshavers aktsomhetsplikt 

dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner jf. Kulturminnelovens §8 annet ledd. 


Mener at det er noe upresist at forslaget er i tråd med overordnet plan og påpeker at flere av hyttene 

ligger i områder avsatt til LNF. Fylkesmannen presiserer at reguleringsplan primært skal være 

utarbeidet i samsvar med overordnede planer, dette for å skape en mest mulig forutsigbar 

arealplanlegging. 

Landbruksfaglig uttalelse: Det ser ut til at flere hytter er plasser på dyrka mark, og synes at 

høringsforslaget mangler en landbruksfaglig vurdering. 

Jordbrukssjefen i Bodø kommune har i e-post til fylkesmanne uttalt at Vesterli er et ”Spesielt og 

særegent kulturlandskap som vil forringes ved etablering av fritidsboliger i et stort antall i et 

allerede eksisterende landbruksområde med fast bosetting”. 

Kritisk til plassering av flere hytter av hensyn til jordvern og kulturlandskapet. 

Miljøfaglig uttalelse. 

Kjykkelvatn er et viktig våtmarksområde for dyrelivet. Fylkesmannen er tilfreds med at det ikke 

legges opp til noen etablering av bebyggelse i kantsonen mot vannet. Fylkesmanne ber kommunen 

om å vurdere om Vesterlivegen bør ansees som en naturlig byggegrense mot vassdraget. 


Det kan være avvik mellom planforslaget og overordnede planer. Dette har sammenheng mellom 

grunnlagskartet kommunedelplan for Skjerstad ble utarbeidet i og de kartgrunnlag innspillene kom 

i. Forslaget til plan er i tråd med det innspill som ble fremmet og vedtatt i Skjerstad kommune. 

Bodø kommune ser heller ikke noen problemer med det forslaget som er fremmet. 

I forslaget som er fremmet er det ingen fritidsboliger som er plassert direkte på dyrka mark, de 

ligger i et kulturlandskap. Dette var oppe til vurdering da kommunedelplan for Skjerstad ble

ehandlet, men man mente da at det var viktig å legge til rette for tilleggsnæringer i et 

landbruksområde med stor nedgang i antall bruk. Det er en liten del av hele Vesterli området som er 

avsatt til fritidsbebyggelse. Det var heller ingen protester fra grunneierlag eller beboere den gang 

kommunedelplanen var ute på høring. 

Ingen nye fritidsboliger er foreslått plassert nærmere en 50 meter fra Kjukkelvannet så vi mener at 

det ikke er behov for ytterligere innstramming på byggegrensen langs vannet. 

Saltfjellet reinbeitedistrikt 

Distriktet går imot reguleringsplanen da de mener at dette er et pressområde med hytter og 

skianlegg. Grensen for større aktivitet i området er nådd. 


Planområdet ligger innenfor utmarksgjerdet for Vesterli og vi kan ikke se at dette berører 

beitedistriktet sine rettigheter som beiteområde. Hyttefeltet vil føre til større aktivitet innenfor 

beiteområdet, men ikke utover det som friluftsloven tillater. 

Skjerstad lokalutvalg 

Skjerstad lokalutvalg har ingen merknader til de foreliggende planene om reguleringsplan for deler 

av Vesterli. 

Bodø kommune, landbrukskontoret 

Landbrukskontoret mener at planforslaget er i konflikt med landbrukshensyn og kulturlandskapet. 

Noen fritidsboliger er plassert på dyrka mark. Hytter mellom riksveien og kommunal vei bør ut av 

planen. Fradeling av fritidstomter innenfor aktive jordbruksområder vil kunne føre til ulemper for 

driften av jordbruksarealer. Landbruksmyndigheten anbefaler at bebyggelsen konsentreres mer. 


Vi viser til vår kommentar til fylkesmannens uttalelse. I forslaget som er fremmet er det ingen 

fritidsboliger som er plassert direkte på dyrka mark, de ligger i et kulturlandskap. Dette var oppe til 

vurdering da kommunedelplan for Skjerstad ble behandlet, men man mente da at det var viktig å 

legge til rette for tilleggsnæringer i et landbruksområde med stor nedgang i antall bruk. Det er en 

liten del av hele Vesterli området som er avsatt til fritidsbebyggelse. Det var heller ingen protester 

fra grunneierlag eller beboere den gang kommunedelplanen var ute på høring. 

Bodø kommune, kulturkontoret 

Kulturkontoret er positive til planforslaget. Planområdet ligger inntil områder som er attraktive for 

friluftsliv. Friluftslivet blir ikke å få merkbare endringer i området eller omkringliggende områder 

ved etablering av et 30 talls hytter som foreslått. Plasseringen av hyttene gjør at en ikke er avhengig 

av motorisert ferdsel for å komme til disse. 

Det er forenelig med tenkingen bak planene for Vestvatn idrettsanlegg at det etableres fritidsboliger 

i områder rimelig nært anleggene. 

Bodø kommune, kommunalteknisk kontor 

Vannposter bør vises i planen, dersom det skal legges inn vann i fritidsboligene skal avløp 

godkjennes av kommunen. 

Jan Westlie 

Protesterer mot hyttefeltet spesielt 2/6, 2/7 og 278 som kommer nær vår eiendom.


Vi kan ikke se at tomtene kommer nær noen bebyggelse. 

Vesterli Grunneierlag 

Protesterer mot planene, kan godkjenne 3-4 tomter over rv 813. De har aldri fått kommuneplanens 

arealdel for Skjerstad kommune til offentlig ettersyn. 


Planforslaget er i tråd med overordnet plan. Kommunedelplan for Skjerstad ble annonsert og lagt ut 

til offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven. Det kom ingen merknader fra Vestrli 

grunneierlag den gang. 

Finn Krokstrand 

Protesterer mot hyttefeltet da det vil føre til ulike ulemper for hans fritidsboliger. Mener han ikke er 

blitt informert om vedtak for kommuneplanens arealdel. 


Kommunen har ikke plikt til å varsle alle om vedtak. Vedtak ble annonsert i avis etter PBL. 

Hans Martin Slåttkjær 

Har planlagt å bosette seg i Vesterli og mener at planforslaget kommer i konflikt med hans planer. 

Godkjenning av denne planen vil forringe livskvaliteten til de som bor i Vestrli, med tanke på støy, 

nærgående hytteeiere, økt trafikk osv. 


Vi kan ikke se at hyttene er plassert slik at de vil føre til noen vesentlige ulemper for de fastboende. 

Underskriftskampanje 

Underskriftsliste mot reguleringsplanen på 42 underskrifter. Er bekymret for en større belastning på 

Kykkelvatnet og et allerede belastet område ved gjømmervatnet. 


I følge kulturkontoret er ikke noen av områdene belastet av friluftslivsaktivitet. Utmarka i området 

preges heller av gjengroing enn av slitasje. Hyttefeltet er plassert slik at det ikke vil være behov for 

motorisert ferdsel for å komme til hyttene. 

Kjell Per Moen 

Protesterer mot planen av hensyn til landbruk og kulturlandskapet. Er redd for at avrenning fra 

hyttene vil forurense Kjukkelvannet. Hyttefeltet vil føre til stor belastning på utmarken. 


Ang landbruk vises til tidligere uttalelse. Dersom det skal være avløp fra hyttene skal dette 

godkjennes av kommunen og skal ikke kunne forurense Kjukkelvatnet. For belasning av utmarken 

vises til kulturkontoret sin uttalelse. 

Oppsummering 

Det er mange protester mot hytteplanene i Vesterli, byplankontoret mener at grunnlaget for mange 

av protestene ikke er av en karakter som fører til at vi vil foreslå endringer. 

Planforslaget er i tråd med kommuneplan for Skjerstad og kommunedelplan for Vestvatn. Det var 

ingen merknader til de foreslåtte hytteområdene den gang. Forholdet til landbruk og

kulturlandskapet ble også vurdert den gang, og man endte opp med å legge området ut til 

fritidsbebyggelse. Ingen av de foreslåtte tomtene ligger på dyrka mark som blir høstet. 



bystyret og råder det til å vedta den foreslåtte innstillingen. 


Med hjemmel i plan og bygningslovens §27-2 vedtar Bodø bystyre reguleringsplan for Vesterli 

hyttefelt, plankart datert 29.05.08, med tilhørende bestemmelser datert 16.04.09. 


Administrasjonen la frem følgende korrigering til reguleringsbestemmelsene: 

§1 Byggeområder: Fritidsbebyggelse og boligformål. 

§ 2.9 Boliger 

Maks utnyttingsgrad for boliger tillates med inntil %BYA=25%. Maks gesimshøyde settes til 7 

meter. Maks mønehøyde settes til 9 meter. 

Forslag: 


Saka utsettes til etter behandling av ny kommuneplan. 

Votering: 

Utsettelsesforslaget fra Brigt Kristensens fikk 1 stemme og falt. 

Innstillingen og korrigeringen i reguleringsbestemmelsene ble tiltrådt enstemmig. 



hyttefelt, plankart datert 29.05.08, med tilhørende bestemmelser korrigert 30.04.09. 



Votering: 


Reguleringsbestemmelsenes §1 og §2.9 er i tråd med planutvalgets innstilling.



hyttefelt, plankart datert 29.05.08, med tilhørende bestemmelser, sist revidert 05.05.09. 


Byplansjef 


Svein Blix 

Rådmann 




1 Reguleringsplan for Vesterli hyttefelt 

2 Planbeskrivelse for Vesterli hyttefelt 


4 ROS-analyse for Vesterli hyttefelt 


Høringsuttalelser

Y 500000 

Y 499750 

Y 499500 

Y 499250 

Y 499000 

Y 498750 

X 7437000 

TEGNFORKLKARING 

Reguleringsplan 

X 7436750 

R-Planens begrensning 

R-Formålsgrense 

R-Byggegrense 

R-Landbruksområder 

R-Områder for boliger 

R-Område for fritidsbebyggelse 

R- Offentlige trafikkområder, parkeringsplasser 

R-Felles avkjørsel,parkplasser 

R-Spesialomr. Campingplass 

Abc 

Påskrift feltnavn 

X 7436500 

Reguleringsplanplan for Vesterli hyttefelt, del av gnr. 218 

med tilhørende bestemmelser 

Saksbehandling etter plan- og bygningsloven: 

1. gangsbehandling i planutvalget 

Kartgrunnlag: FKB, ajour 2007. 

Kartreferanse: Euref 89, UTM Sone 33 

Høydereferanse:NN 1954 

Målestokk 1:2500 

SAKSNR. DATO SIGN. 

N 

Offentlig ettersyn fra til 

X 7436250 


Bodø bystyrets vedtak av planen: 

Y 498750 

Y 499000 

Y 499250 

Y 499500 

Planen er utarbeidet av: 

Viggo Einan 

Y 499750 

TEGNINGSNUMMER (Plan-ID) 

VERSJON 

DATERT: 

29.05.2008 VE 

Y 500000

REGULERINGSPLAN FOR VESTERLI HYTTEFELT, DEL 

AV GNR. 218, BNR. 2 OG 4, MISVÆR 

Beskrivelse av planforslaget. 

1. Innledning 

1.1 Oppdragsgiver. 

Oppdragsgiver for utarbeidelse av reguleringsplanen er Sven-Åke Hagen, 8100 

Misvær. 

1.2 Eiendomsforhold og eierforhold 

Planområdet som omfattes av regulering har gnr. 218 bnr. 2 og 4 og ligger 

nordvest av Kykkelvatnet. Eiendommene eies av Sven-Åke Hagen og Sonja 

Edvartsen. 


Viggo Einan, 8110 Moldjord, er engasjert for utarbeidelse av planforslaget. 


Hensikten med å utarbeide en reguleringsplan for området er å utnytte eiendommene 

på en effektiv måte med henblikk på fritidsbebyggelse. 

1.5 Gjeldene overordnede planer 

Planområdet ligger innenfor Bodø kommunes arealplan og er der avsatt som 

byggeområde for fritidsbebyggelse.

2. Planområdet, eksisterende forhold. 

2.1 Beliggenhet, størrelse og avgrensing. 

Planområdet ligger på nordvestsigen av Kykkelvatnet og avsluttes ca. 100 m. nordvest 

av RV 813. Det totale planområdet er på 365.74 da. 

2.2 Planområdes nåværende bruk. 

Innenfor planområdet er det i dag 1 boligeiendom, 5 fritidseiendommer og 2 

landbrukseiendommer. 

2.3 Bebyggelsen. 

Eksisterende bebyggelse har god standard. Ingen av byggene har status som 

verneverdig. 

2.4 Vegetasjon 

Vegetasjonen i området består av dyrka mark, gjengrodd kulturlandskap og lauvtre. 

2.4 Tekniske anlegg 

Det finnes et privat vannanlegg i området samt private avløpsanlegg. 

3 Planprosessen 

3.1 Deltakere i planarbeidet 

Følgende personer har bidratt i planprosessen: oppdragsgiver Sven-Åke Hagen, Viggo 

Einan og Bodø kommune v/Svein Bjørgo Larsen. 

Det er avholdt oppstartskonferanse med Bodø kommune. 

3.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeide 

Det er varslet om oppstart av planarbeide gjennom annonse i avisa nordland og brev/epost 

til naboer/oppsittere og offentlige myndigheter.

3.3 Innspill til reguleringsplanen 

Naboer har generelt protestert på at det skal utarbeides reguleringsplan i Vesterli selv 

om området i kommunens arealplan er utlagt til fritidsbebyggelse. 

Fra de offentlige myndigheter er det fra statens vegvesen bedt om kart som viser 

området. 

4 Planforslaget 

4.1 Reguleringsformål 

* Byggeområder: 

- Fritidsbebyggelse 

* Offentlige trafikkområder: 

- Riksveg 813 

- kommunal veg 

* Spesialområde: 

- Oppstillingsplass for campingvogner 

* Fellesområder: 

- Felles parkeringsplasser 

- Private veger 

4.2 Fremtidig bebyggelse 

I reguleringsplanen er hver tomt nummerert med gårdens bnr. og tomtenr. 

Det er i terrenget utsatt en trepæle som markerer bygningsplassering på tomten. 

I reguleringsbestemmelsene som følger planen er det satt fram krav til utforming av fremtidig 

bebyggelse. 

4.3 Demografiske forhold 

I vedlagte ROS-analyse er de demografiske forhold vurdert.

Reguleringsbestemmelser for Vesterli gnr. 218, bnr. 2 og 4. 

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR 

Vesterli, DEL AV GNR. 218 

Vedtak fattet etter plan- og bygningslovens § 27-2. 

§ 1 Generelt 

1.1 Det regulerte område er på planen vist med reguleringsgrense og reguleres til følgende formål: 

§ 25.1 Byggeområder: Fritidsbebyggelse og boligformål. 

§ 25.2 Landbruksområder: Jord- og skogbruk 

§ 25.3 Offentlige trafikkområder 

§ 25.6 Spesialområder 

§ 25.7 Fellesområder: Felles parkering, felles atkomstvei 

1.2 Det tillates ikke å sette opp gjerder eller andre innretninger eller på annen måte bygge 

slik at det hindrer fri ferdsel innen planområdet. 

1.3 Plassering av fritidsboliger skal skje etter nummererte fastmerker. Dette fastmerke skal falle 

innenfor fritidsboligens grunnmur og må ikke fjernes eller flyttes før byggets plassering er 

kontrollert av kommunen 

1.4 Det skal ikke fjernes mer vegetasjon enn det som er nødvendig for plassering av 

byggverkene. 

1.5 Det tillates ikke å sette opp flaggstang(-stenger) i området. 

1.6 Bufe skal hindres adgang under bygning 

1.7 Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller levninger som viser 

eldre aktivitet i området, må arbeidet omgående både stanses og meldes 

kulturminnemyndigheten og kommunen, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner i § 8. 

§ 2 Byggeområder 

2.1 I området kan det bygges totalt 29 nye fritidsboliger med tilhørende uthus. 

2.2 På hver tomt kan det oppføres en fritidsbolig med tilhørende uthus. BYA settes til 120m2 

1. Fritidsboligens BYA skal ikke overstige 90m2. 

2. Uthusets tillatte bruksareal skal ikke overstige BTA 30m2. 

3. Fritidsbolig og uthus skal fortrinnsvis bygges i sammenheng, og disse skal i form, 

farge og materialvalg tilpasses hverandre. 

4. Det skal brukes naturlige mørke farger. 

2.3 Bygde terrasser skal ikke opparbeides slik at de virker dominerende


2.4 Fritidsboligens mønerettning skal følge terrenget og gavlfasade skal som hovedregel ikke 

eksponeres mot dalen. 

2.5 Høye eksponerende grunnmurer med pusset betong tillates ikke og ingen fundamenter skal ha 

synlig overflate med høyde over 60 cm. 

2.6 Det skal som hovedregel gjøres minst mulig inngrep i terrenget. Der dette likevel gjøres må det 

vises stor varsomhet i forhold til eksisterende vegetasjon og terrengformasjon. 

2.7 Fritidsboligene skal oppføres med en etg. og skal ha maksimal gesims på 3m og mønehøyde på 

4,5 m over planert terreng. Innvendig gulv skal trekkes så langt ned mot terrenget som teknisk 

mulig. 

Hems tillates i fritidsboligene innenfor de begrensinger som er fastlagt i disse bestemmelsene. 

Tak skal utføres som saltak med takvinkel 22 – 35 °. 

Uthus skal ha maksimal mønehøyde på 4.0 m over planert terreng. 

2.8 Det tillates ikke å benytte fasade- eller taktekking som har reflekterende flater utover vinduer i 

veggene. 

2.9 Boliger 

Maks utnyttingsgrad for boliger tillates med inntil %-BYA = 25%. Maks gesimshøyde settes til 

7 meter. Maks mønehøyde settes til 9 meter. 

§ 3 Landbruksområde 

3.1 Her tillates virksomhet tilknyttet ordinær landbruksdrift. 

§ 4 Trafikkområder 

4.1 Rv 813 går gjennom planområdet med tilhørende parkeringsareal. 

§ 5 Spesialområde. 

5.1 Område C 1 er avsatt til korttids oppstillingsplasser for inntil 5 bobiler eller campingvogner. 

5.2 Det anlegges ikke vanntilførsel til eller avløp fra oppstillingsplassene. 

§ 6 Fellesområder 

6.1 Felles parkeringsplass skal opparbeides som vist på plankartet. Før det gis delingstillatelse 

til fradeling av tomt skal felles parkeringsplass være opparbeidet 

6.2 Felles parkeringsplasser skal gjelde for alle fritidsboligene. Det skal opparbeides 1.5 

parkeringsplass for hver fritidsbolig tilhørende regulerte hyttefelt. 

6.3 Utbygging av parkeringsplsser skal skje i takt med utbygging.


§ 7 Andre bestemmelser 

7.1 Vann kan hentes fra utlagte vannposter. 

Innlegging av vann permanent eller midlertidig er ikke tillatt. 

7.2 Spillvann eller gråvann kan/skal tømmes i løsavleiringer eller tilrettelagt infiltrasjonsgrøft 

med tilknytning til byggeområdene. Dette må skje slik at bekker eller areal ikke forurenses. 

7.3 Som WC kan benyttes bioklosett, el-klosett eller frittstående utedo 

Tømming må skje slik at det ikke forurenser eller fører til annen ulempe. 

7.4 Dersom det anlegges felles godkjente avløpsanlegg kan bestemmelsene i § 7 punkt 1 

fravikes. Denne utbygging skal benyttes til både gråvann og vannklosett. 

7.5 Behov for elektrisitet kan dekkes av solcelle eller tilsvarende. Annen kraftforsying 

distribueres av energiselskap som også utfører arbeidet i.h.h.t. gjeldene forskrifter. 

Det tillates kun jordkabel. 

7.5 Hytteeierne håndterer selv eget avfall men skal til enhver tid rette seg etter gjeldende 

bestemmelser. 

7.6 Det følger ikke rettigheter til naust eller fiske i Kjukkelvatnet for de som erverver tomt til 

fritidsbygg i Vesterli. 

Datert 16.04.09 

Sist revidert i planutvalgets møte den 05.05.09

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE ( ROS ) FOR VESTERLI 

HYTTEFELT DEL AV GNR. 218 BNR. 2 OG 4 I BODØ KOMMUNE 

INNHOLDSFORTEGNELSE 

GÅRDSKART 2 

GÅRDSKART 3 

1 MILJØ 4 

2 STØY 4 

3 SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSMESSIGE KONSEKVENSER 4 

4 LUFTFORURENSING 4 

5 HYDROLOGISKE KONSEKVENSER 5 

6 TRAFIKK-KAPASITET 5 

7 GRUNNFORHOLD 5 

8 RADON 5 

9 RASFARE 6 

10 ANDRE FORHOLD 6 

side 1 av 6

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE ( ROS ) FOR VESTERLI HYTTEFELT 

DEL AV GNR. 218 BNR. 2 OG 4 I BODØ KOMMUNE 

GÅRDSKART BNR 2 

side 2 av 6



GÅRDSKART BNR 4 

side 3 av 6



1. MILJØ 

Utbyggingsområdet er gammelt kulturlandskap som er begynt å vokse igjen med 

løvskog. Det benyttes i mindre grad til høstbeite. 

Utbyggingen skal skje slik at området vil bevare sitt naturlige preg med 

vegetasjon. 

2. STØY 

Hyttefeltet ligger i en svak skrånende terreng mot øst til Kykkelvatnet som også 

danner reguleringsgrensen på feltet. Det blir delt i to parter av RV 813, men på 

grunn av vegetasjon og fritidsboligenes beliggenhet vil trafikkstøyen være 

forholdsvis liten. 

3. SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSMESSIGE KONSEKVENSER 

Atkomstvegen frem til hyttebebyggelsen har skogsvegstandard og kan på 

sommerstid benyttes av utrykningskjøretøyer. På vinterstid vil vegene i lange 

perioder ikke være fremkommelig på grunn av snø. 

4. LUFTFORURENSING 

Området er preget av ren luft. 

De planlagte fritidsboligene vil få vedovner, og i dag stilles det krav til nye 

ovner når det gjelder røkutslipp. 

Side 4 av 6



5. HYDROLOGISKE KONSEKVENSER 

I det regulerte område renner flere små bekker. Vannføringen er liten men øker 

noe i forbindelse med snøsmelting og nedbør. Bekkenene sees ikke som farlig 

for de som etablerer fritidsboliger i hyttefeltet. 

Utbyggingen vil ikke endre de nåværende avrenninger fra bekkenene. 

6. TRAFIKKAPASITET 

Vegene frem til hyttebebyggelsen har skogsvegstandard og med den utbyggen 

det har legges opp til vil det ikke bli problemer. 

2 av avkjørslene til vegene er nedenfor bommen på RV 812 i Vesterli, og ligger 

på en rett strekke og vil sikkeerhetsmessig ikke være problematisk. Den ene 

avkjørselen trenger tillatelse til utvidet bruk. På den kommunale vegen gjennom 

Vesterli vil eksisterende avkjørsler bli benyttet 

7. GRUNNFORHOLD 

Grunnen består av morene med humus som toppdekke.. 

8. RADON 

Det kan i dette området være Radon i mengder middels til lav og som ikke er 

farlige for fritidsbebyggelse. 

side 5 av 6



9. RASFARE 

Terrenget der hyttefeltet ligger er svakt skrånende og er bevokst med løvskog. 

Området vurderes som ikke rasfarlig 

10. ANDRE FORHOLD 

Det er ikke gjort registrering av fornmimmer i dette området. Dersom det ved 

utbygging gjøres arkeologiske funn vil arbeidet bli stoppet og de rette 

myndigheter vil bli varslet. 

Utaebeidet av Viggo Einan 

side 6 av 6


Saksframlegg 


31.03.2009 19125/2009 2009/1075 L12 


Møtedato 



09/50 Bystyret 20.05.2009 

Forslag til reguleringsplan for Bodøsjøen skole og 

Toppseilveien 2 

Sammendrag 

Fra kommunens side ses det som nødvendig å utvide eksisterende tomt til Bodøsjøen skole for å 

kunne romme ungdomsskoletrinn, i tillegg til barneskolen som er der. 

Planområdet ligger inntil dagens skoletomt, og er på 9 dekar. Deler av det berørte arealet er i 

kommunedelplan for Bodøsjøen satt av til boligformål (mot Toppseilveien) og landbruks-, natur- og 

friluftsområde. 

I foreliggende planforslag er arealene avsatt til offentlig bebyggelse/skole. 


Forslag til reguleringsplan er utarbeidet av konsulentfirmaet Norconsult AS, på oppdrag fra Bodø 

kommune. 

I forhold til gjeldende kommunedelplan for området, innebærer planforslaget at boligområde B6 

reduseres med 0,7 dekar, boligområde B5 (mot Toppseilveien) reduseres med 3,9 dekar og 

landbruks-, natur- og friluftsområdet (LNF) reduseres med 4,4 dekar. Samlet blir dett 9 dekar, som 

tillegges skoletomta. 

Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med planarbeidet, og det er i den 

sammenheng ikke avdekket spesielle forhold som trenger oppfølging på dette stadium i 

planleggingen. 

Planforslaget har vært lagt ut til offentlig ettersyn i fire uker og ble sendt naboskap, 

barnerepresentanten og diverse offentlige instanser til uttalelse. Frist for uttalelse var satt til 

23.03.09, og det kom inn tre uttalelser i forbindelse med høringen, jfr. sammendrag av disse i 

vedlegg 4. 

Siden planforslaget gjelder omdisponering av arealbruksformål, må endelig vedtak i saken fattes av 

bystyret, med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2.

Vurderinger 

Administrasjonen ser behovet for utvidelse av eksisterende skoletomt, og stiller seg derfor positivt 

til planforslaget. Bortfall av areal til boligbygging i felt B5 synes uproblematisk, da terrengforhold, 

himmelretning og nærhet til Bodøsjøveien gjør arealene mindre attraktive som boligområde. Del av 

LNF-området, som ligger mellom B5 og eksisterende skoletomt, er nødvendig å ta med i utvidelsen 

for å få sammenheng i skolens uteområde, som for en stor del vil være tilgjengelig for barn i 

området i forbindelse med lek/uteopphold også utenom skoletid. 

Vurdert opp mot Forskrift om konsekvensutredninger, jfr. kriteriene i forskriftens § 4, anses det 

ikke å foreligge behov for konsekvensutredning av planforslaget. 

Kommunen er eier av de berørte arealene i planen. 


Utvidelse av eksisterende skoletomt i Bodøsjøen er nødvendig for også å kunne romme 

ungdomsskole trinn. Saken er ikke omstridt, og synes tilstrekkelig opplyst til at administrasjonen 

fremmer planforslaget for politisk behandling. 


Bodø bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2 Reguleringsplan for Bodøsjøen 

skole og Toppseilveien 2, som det går fram av plankart datert 29.01.09 og tilhørende 

reguleringsbestemmelser, sist datert 16.04.09. 


Administrasjonen la frem følgende korrigering av reguleringsbestemmelsenes §3: 

Vannbåren varme 

Bygget skal tilrettelegges for kobling til vannbåren varme. 

Adkomst 

Adkomst skal være fra Åttringen. 

Votering: 

Innstillingen og korrigeringen av reguleringsbestemmelsene ble tiltrådt enstemmig. 




reguleringsbestemmelser, korrigert 30.04.09. 


PNM-komitèens anbefaling ble omdelt.

Votering: 


Reguleringsbestemmelsenes §3 er i tråd med planutvalgets innstilling. 




reguleringsbestemmelser, sist revidert 05.05.09. 


byplansjef 

Saksbehandler: Bjørn Føre 

Svein Blix 

rådmann 




1. Plankart 

2. Bestemmelser til planen 

3. Beskrivelse til planen 

4. Sammendrag av innkomne uttalelser til planforslaget 


1. Uttalelse av 16.03.09, fra Sture Wisth, Toppseilveien 23 D 

2. Uttalelse av 17.03.09, fra Nordland fylkeskommune, avd. for plan og miljø 

3. Uttalelse av 19.03.09, fra kommunalteknisk kontor

Reguleringsendring for del av Toppseilveien 2 Side 1 av 2 

Bodø kommune 

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV 

TOPPSEILVEIEN 2 

BODØ KOMMUNE 

Plannummer: 1251 

Dato for siste behandling i planutvalget 

……………………………………………………….. 


Under Byst. Sak nr. ………………... 

……………………………………………… 


§ 1 GENERELT 

Det regulerte området er på plankartet vist med reguleringsgrense. Innenfor dette området gjelder de 

reguleringsbestemmelser som er beskrevet nedenfor. 

Planområdet som er beskrevet på plankartet, er inndelt i reguleringsområder med følgende formål: 

PBL § 25. Ledd nr. 1 Byggeområder 

Offentlig undervisning (skole) merket OU1 

§ 2 BYGGEOMRÅDER 

Offentlig undervisning (skole) 

Innenfor området tillates det oppført bygg med tilhørende anlegg til offentlig undervisning (skole) med 

tilhørende anlegg. 

Utnyttelsen 

Utnyttelse settes til %-BYA=25 % hvis ikke annet er påført plankart. 

Byggehøyde 

Byggehøyden gesims settes til 10 meter og mønehøyde 12 meter dersom ikke annet er påført plankart. 

Byggehøyde regnes fra midler høyde fra ferdig planert terreng. Det vises her til teknisk forskrift §4-2. 

Vertikale elementer som tårn, trappehus, heissjakter og lignende kan ha høyde over dette. 

Parkering 

De til enhver tid gjeldende parkeringsvedtekter for Bodø kommune gjelder. 

§ 3 FELLESBESTEMMELSER 

Estetikk 

Retningslinjer for kommunens fastsettelse av tiltaksklasse, jfr. PBL § 93b, som ledd i å ivareta 

kvalitetskrav knyttet til bygningens planløsning og utforming, jfr. PBL § 74. 

Materialvalg skal tilpasses naturen bebyggelsen befinner seg i, og en skal unngå skarpe farger og blanke 

flater. 

I utforming av bygg og utområdene nært bygget skal det tas hensyn til klimapåkjenning og legges til 

rette for klimatisk skjermede områder. 

Byggegrense 

Der byggegrense ikke er angitt, er den sammenfallende med formålsgrense. 

Generelt 

For definisjon viser en til de enhver tid gjeldende lovverk, teknisk forskrift og vedtekter. 

Norconsult AS Dato: 6.02.2009 Arkiv. /5010384/regulering/regbes

Reguleringsendring for del av Toppseilveien 2 Side 2 av 2 

Bodø kommune 

Universell utforming 

Nye bygg skal tilrekkelegges for alle grupper i samfunnet (funksjonshemmede, rullestolbrukere, 

synshemmede m.v.) i henhold til prinsippene om universell. Redegjørelse om hvordan dette løses, skal 

fremgå av rammesøknad. Samme krav gjelder utomhusareal. 

Vannbåren varme. 

Bygget skal tilrettelegges for tilkobling til vannbåren varme. 

Adkomst. 

Adkomst skal være fra Åttringen. 

§ 4 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 

1. Ved innsendelse av byggesøknad skal det vedlegges situasjonsplan som viser plassering av 

adkomster for kjørende og gående, planlagte bygninger, parkering, møblering av uteareal og 

innhengning av tomt, terrengbehandling med mer. Ved planlegging og opparbeiding av utområder 

skal en følge de føringer som er gitt i rundskriv T-2/08 så langt dette er mulig. 

Bodø 16.04.09 

Sist revidert i planutvalgets møte 05.05.09 

Norconsult AS Dato: 6.02.2009 Arkiv. /5010384/regulering/regbes

Reguleringsplan for del av Toppseilveien 2 1 av 6 

Bodø Kommune 

INNHOLDSFORTEGNELSE 

1. INNLEDNING 

1.1 Oppdragsgiver 2 

1.2 Eiendomsforhold- og eierforhold 2 

1.3 Planleggeropplysninger om kompetanse/godkjenning 2 

1.4 Hensikt med planen 2 

1.5 Gjeldende reguleringsplan og overordnede planer 2 

Side 

2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 

2.1 Beliggenhet og størrelse 2 

2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene 2 

2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og ev. verneverdig bebyggelse 2 

(2.4 Demografiske forhold 3) 

2.5 Barnehage, skole, forretninger 3 

2.6 Topografi og vegetasjon – registrering/inntegning av verdifull vegetasjon 3 

2.7 Klimatiske forhold – sol og vind 3 

2.8 Støy – vegtrafikk, fly og andre støykilder 3 

2.9 Adkomstforhold og veier/gater innen planområdet 3 

2.10 Grunnforhold 3 

2.11 Vann, avløp EL. kabler og teleanlegg 3 

3. PLANPROSESSEN 

3.1 Deltakere i planprosessen 3 

3.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid 3 

3.3 Innspill til planarbeidet/merknader etter første gangs høring 4 

3.4 Samarbeid jfr. Plan- og bygningslovens §27-1 4 

4. PLANFORSLAGET 

4.1 Reguleringsformål i planen 4 

4.2 Arealoppgave 5 

4.3 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengder 5 

(4.4 Demografiske forhold 5) 

4.5 Vegetasjon 6 

4.6 Klima 6 

4.7 Støy 6 

4.8 Trafikk – samordnet areal og trafikkplanlegging 6 

(4.9 Utvendig opphold – aktivitetsareal/lekeplasser 6) 

5.0 ANDRE TILTAK I FORBINDELSE MED PLANEN 

5.1 Konsekvens for trafikkforhold i tilgrensende områder 6 

5.2 Evt. økonomiske konsekvenser for Bodø kommune 6 

5.3 Vannforsyning og avløp 6 

5.4 EL-/teleinstallasjoner 6 

(5.5 Spesielle forhold 6) 

5.6 Forurensning i grunn 6 

VEDLEGG 

Norconsult AS Dato: .11/05/2009 R5010384/plansak//beskr


Bodø Kommune 

BESKRIVELSE TIL PLANFORSLAGET 

1. INNLEDNING 

1.1 Oppdragsgiver 

Til å forestå utarbeidelsen av reguleringsendringen har Bodø kommune v/BE- etaten engasjert 

Norconsult AS. 

1.2 Eiendomsforhold- og eierforhold 

Planområdene eies i dag av Bodø kommune. Dette gjelder eksisterende skoletomt og tilstøtende areal 

som ønskes omregulert til skoleformål. 

1.3 Planleggeropplysninger om kompetanse/godkjenning 

Hovedkontoret til Norconsult AS er lokalisert til Sandvika Oslo. Avdelingskontoret i Bodø har en stab 

på 48 personer og har kontor- og postadresse: 

Alsgården, 

Notveien 17, 

8013 Bodø. 

Norconsult AS har sentral godkjenning i tiltaksklasse 3 på alle relevante fagområder som rådgiverfirma. 

1.4 Hensikt med planen 

Hensikten med planarbeidet har vært å: 

1. Bidra til å videreutvikle de ideer som er gitt i kommuneplan for Bodø. 

2. Bygge videre på eksisterende reguleringsplan. 

3. Foreslå utvidelse av areal avsatt til offentlig formål skole. 

4. Omregulering av areal i kommunedelplan for Bodøsjøen fra bolig og LNF til offentlig undervisning 

skole 

5. Sørge for at den arkitektoniske delen blir vektlagt. 

6. Bidra til at tilstøtende eiendommer får et godt miljø. 

1.5 Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og evt. andre juridiske forhold 

Gjeldende plangrunnlag er bebyggelsesplan fra august 2003. Av overordene planer viser en til 

gjeldende kommuneplan for Bodøhalvøya, Tiltaket er forelagt Bodø kommune som har konkludert med 

at tiltaket ikke utløser krav om KU. Det vises her til referat fra oppstartsmøte som er vedlagt. 

Plankart 

Kart er utlevert av Bodø kommune som EUREF89 - fil med eiendomsgrenser innlagt. 


2.1 Beliggenhet, størrelse og avgrensing 

Beliggenheten til planområdet er vist på vedlagt kartutsnitt. 

Planområdets størrelse er 9,0 daa 

I nord er plangrensen mot Bodøsjøveien, i Øst Åttringen, mot sør to barnehager og vest mot 

Toppseilveien. 


Innenfor planområde avsatt til skoleformål er det ikke oppført bygg av noen art. 

2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og evt. verneverdig bebyggelse 

Det er ikke registrert fornminner innenfor planområdet. Planlegger viser her til brev som er sendt 

fylkeskommune v/kulturavdeling. 



Bodø Kommune 


2.5 Barnehage, skole, forretninger 

Innenfor planområdet er det oppført barneskole som betjener Bodøsjøen området. 

På tilstøtende areal er det oppført 3 barnehager. Nærmeste ungdomsskole er på Alstad. Forretninger 

ligger ca 500 meter fra planområdet. 

2.6 Topografi og vegetasjon – registrering/inntegning av verdifull vegetasjon 

Området er delvis flatt med en kolle mot sør. Høyeste punkt er ligget på kote 40,6. 

Botnvegetasjon er gras og lyng. Det er noe løvskog og kratt innenfor dagens skoletomt og utenfor 

dagens skoletomt som planlegges regulert til skoleformål. 

2.7 Klimatiske forhold – sol og vind 

Område har gode solforhold. Utsikten fra planområdet er mot Børvasstindan/Saltenfjorden som ligger 

sør for planområdet og mot nord Rønvikfjellet. 

Bodøhalvøya har normalt nordnorsk kystklima. Fremherskende vindretning er, som ellers i Bodø, fra 

øst i vintermånedene. 

2.8 Støy – vegtrafikk, fly og andre støykilder 

Det er ikke foretatt støyberegninger. Planområdet ligger i flystøysone 2. Viser her til vedlagt kart over 

flystøy. Trafikkstøy fra tilstøtende veier er fra Bodøsjøveien. Trafikkstøy fra denne veien har til nå ikke 

vært noe problem ut fra planlagt utnyttelse. 

2.9 Atkomstforhold og veier/gater innen planområdet 

Atkomst til planområdet er fra Bodøsjøveien via Åttringen. På vestsiden har vi Toppseilveien som er 

atkomstvei til boligområde vest for området. Plangrense støter inntil Toppseilveien. 


Det er ikke foretatt grunnundersøkelser for å kartlegge grunnforholdene. 

2.11 Vann, avløp EL kabler og teleanlegg 

Vann og avløp 

Ledningsanlegg (vann og avløp) i grunn er ført fram til planområdet. Ledningskart er hentet fra 

kartdatabase på nett. 

El og teleanlegg 

El og teleanlegg er ført fram til planområdet. 

3.0 PLANPROSESSEN 

3.1 Deltakere i planarbeidet 

Planarbeidet har vært utført av Norconsult AS v/Rådg. ing MRIF Inge Jakob Risjord etter oppdrag fra 

Bodø kommune, Eiendomskontoret. I planprosessen for øvrig har følgende deltatt: 

Bodø kommune, plankontoret 

Eiendomskontoret 

Norconsult AS 

Norconsult AS 

Bjørn Føre 

Dagfinn Nilsen og Hermann Eliassen 

Rådg. ing. MRIF Roar Olufsen 

Ing. Øivind Mikaelsen 

Det er avholdt plankonferanse og foretatt befaring i planområdet før oppstart. 


Vi viser her til vedlagt kopi av annonsetekst. 



Bodø Kommune 

3.3 Innspill som er mottatt i høringsperioden etter førstegangs behandling i planutvalget. 

Nedenfor er de mottatte innspillene til planarbeidet opplistet med planleggers kommentar. 

A1 

Brev av 13. januar 2009 Nordland fylkeskommune 

De ber om at overordnede retningslinjer for arealpolitikken i perioden følges. 

Nasjonal politikk pålegger kommunen å planlegge med tanke på alle bruker grupper. 

Det må vises hensyn til eksisterende bebyggelse. 

Berørte parter må trekkes med i planprosessen. 

Planforslaget er ikke i konflikt med registrerte verneverdige kulturminner. 

Planleggers kommentar: 

Innspill tas til følge. 

A2 

Brev av 11. november 2008 Idrettsklubben Grand Bodø 

De har rettet en henvendelse til Bodø kommune om deltagelse i ny hall i Bodøsjøen. Brevet ble 

sendt før annonseringen. 


Innspill tas opp til vurdering ved utvidelse av skolebygg med tilhørende anlegg. 

A3 

E-post av 27. januar 2009 Fylkesmannen i Nordland 

1. De ber om at det utarbeides en ROS- analyse. 

2. De bemerker også at barn og unges oppvekstmiljø må ivaretas. 

3. KU spørsmålet må også avklares. 

4. Uteområde. Det vises her til rundskriv T-2/08 opparbeidelse av uteområde 


Pkt 1 og 2 tas til følge. Pkt 3 er avklart i oppstartsmøte med lokal planmyndighet. Pkt. 4 medtas 

i bestemmelser. 

3.4 Samarbeid jfr. Plan- og bygningslovens §27-1 

Innkomne innspill fra berørte parter i høringsperioden 

Tilrettelegging for samordning av atkomster til skoletomten 

Vektlegge plassering av ny bebyggelsen og utforming av disse. 

4.0 PLANFORSLAGET 

4.1 Reguleringsformål i planen 

Generelt 

Formålet er å regulere areal til offentlig skoleformål. Dagens plan for skoletomt er ikke 

tilstrekkelig for de planlagte aktiviteter når skolen skal utvides til 10 klassetrinn samt når en ser en 

videre utbygging av tilstøtende arealer. 



Bodø Kommune 

Offentlig skole 

Merket OU1 

Området avsatt til offentlig formål undervisning. Arealet blir en utvidelse av eksisterende 

skoletomt. Hovedatkomsten til planområdet blir som i dag. Det vises her til pågående planarbeid 

med fremming av bebyggelsesplan for den østre delen av tomten. Planen blir også et innspill ved 

revisjon av kommunedelplan for Bodøsjøen. 

4.2 Arealanvendelse/arealoppgave 

Arealene fordeler seg slik: 

Offentlig undervisning skole 

9 000 m2 

Det vises også til plankart hvor areal er påført. 

4.3 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengde 

Utnyttelsesgraden 

Utnyttelsesgraden er definert i reguleringsbestemmelser. 

Høyder 

Viser til vedlagte reguleringsbestemmelser. 

Struktur 

Ved utarbeidelse av byggesøknad skal situasjonsplan vise plassering av bygninger, uteplasser, 

hovedadkomst og parkering. 

(4.4 Demografiske forhold ) 

4.5 Vegetasjon 

Planområdet har botnvegetasjon av gras og lyng. Det er en del lauvskog og kratt rundt kollen. 

4.6 Klima 

Ved planlegging av det enkelte bygg må det tas hensyn til Bodø-halvøyens fremherskende 

vindretning. 

4.7 Støy 

Flystøy, viser her til vedlagt kart. Trafikkstøy som er registret kommer fra Bodøsjøveien og 

Toppseilveien. Trafikkstøy fra disse to veiene er ikke beregnet og har til nå ikke medført noe 

problem for dagens skoledriften. 

4.8 Trafikk 

Atkomst inn til planområde vil bli fra Åttringen som i dag. Ved økt behov for parkering bør en 

vurdere å legge ny atkomst fra Toppseilveien og inn til planområdet. Dette for å unngå trafikk 

gjennom skolegåden. 

(4.9 Utvendig opphold og aktivitetsareal/lekeplasser) 

5.0 ANDRE TILTAK I FORBINDELSE MED PLANEN 

5.1 Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende områder, med forslag om tiltak 

Det må forventes noe trafikkøkning på Bodsjøveien ved utbygging av planlagte boligfelt. 

5.2 Evt. økonomiske konsekvenser for Bodø kommune 

Reguleringsendringen vil medføre økonomiske utlegg for Bodø kommune. 



Bodø Kommune 

5.3 Vannforsyning og avløp 

Vann og avløpsledninger til ny bebyggelse er forutsatt tilkoplet offentlig legningsanlegg. Plan for 

dette, må oversendt Bodø kommune for godkjenning før rammesøknad sendes. 

5.4 EL-/teleinstallasjoner 

Tilførsel for el og tele er ført fram til eksisterende bygg. Videre utbygging tas opp med 

leverandører før rammesøknad sendes. 

(5.5 Spesielle forhold) 

5.6 Forurensning i grunn 

Det er ikke avdekt forurensning i grunn ved befaring. 

Bodø 6. februar 2009 


Sammendrag av innkomne uttalelser - Reg.plan for Bodøsjøen skole og del av Toppseilveien 

1. Uttalelse av 16.03.09, fra Sture Wisth, Toppseilveien 23 D 

Alle beboere som har Toppseilveien som sin atkomst, er sterkt i mot at det skal kunne 

åpnes for atkomst via Toppseilveien og inn i planområdet. Åpning av atkomst til 

skoleområdet her er ikke akseptabelt av hensyn til utforming og trafikkmengde i krysset 

Toppseilveien/Jektveien/Bodøsjøveien, samt at Bodøsjøveien er forkjørsregulert. Skulle 

det likevel bli aktuelt å opprette en slik atkomst, må det gjøres omfattende endringer i 

krysset med Bodøsjøveien, blant annet gjelder det omlegging av Jektveien. 

Parkering for skolen bør fortrinnsvis anlegges i nærheten av dagens parkering, dvs. i 

tilknytning til Åttringen. 

Dersom det tenkes anlagt ballbinge på skolens eiendom, må det foretas skjerming mot 

støy i forhold til nabobebyggelse (boliger). Det vises til fylkeskommunens innspill om at 

det må vises hensyn til eksisterende bebyggelse og at det skal bidras til at tilstøtende 

eiendommer får et godt miljø. 


Det står riktig nok i beskrivelsen til planen(pkt. 4.8) at: ”Ved økt behov for parkering bør 

en vurdere å legge ny atkomst fra Toppseilveien og inn i planområdet. Dette for å unngå 

trafikk gjennom skolegården.” Men innsendt planforslag viser ikke, verken på plankartet 

eller i reguleringsbestemmelsene, noen atkomst via Toppseilveien. Dersom en på et 

senere tidspunkt skulle fremme ønske om en slik atkomst, blir spørsmålet gjenstand for 

en egen planprosess. Det er plankart og reguleringsbestemmelser som utgjør den 

juridiske delen av reguleringsplanen. Vi er enig i at kjøreatkomst til skolen fortsatt skal 

være via Åttringen. 

Det er ukjent for byplankontoret at det planlegges ballbinge på skolens eiendom. 

2. Uttalelse av 17.03.09, fra Nordland fylkeskommune/plan og miljø. 

Nordland fylkeskommune ber kommunen ta inn bestemmelser som ivaretar 

tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Planforslaget er i strid med 

arealpolitiske retningslinjer. 

I saker som spesielt berører barn og unge, skal Barnerepresentanten uttale seg. Det 

savnes uttalelse fra Barnerepresentanten i denne saken. 

Fylkeskommunen viser til tiltakshavers aktsomhetsog meldeplikt dersom en under 

markinngrep skulle støte på fornminner, jfr. kulturminnelovens §8, andre ledd. Det 

forutsettes at nevnte pålegg bringes videre til den som skal utføre arbeidet i marken. 


Det foreslås tatt inn i bestemmelsenes §3 ivaretakelse av tilgjengelighet for personer med 

nedsatt funksjonsevne. 

Planforslaget er også sendt Barnerepresentanten til uttalelse.


For å ivareta nødvendig bredde på Toppseilveien, foreslås det at denne inkluderes i 

planen. Det må settes av minst 8 meter til veiformål, dvs. 4 meter fra senterlinje vei i 

begge retninger. Slik planen nå fremstår, er det ikke satt av nok bredde til veiformål 

(bare anslagsvis 6 meter). 

Det anbefales ikke at det etableres ny atkomst fra Toppseilveien slik det er nevnt i 

beskrivelsens pkt. 4.8. Krysset Toppseilveien/Bodøsjøveien er ikke egnet til økt 

trafikkbelastning. Det må tilstrebes at all biltrafikk til skolen skjer via Åttringen. 


Kommunen eier arealene på øst-/sørøstsiden av Toppseilveien, mellom denne og skolen. 

Når det etter hvert skal planlegges boliger i Felt B5, som ligger inntil Toppseilveien på 

samme side, vil det være nødvendig å utarbeide detaljplan for hele denne siden av 

Toppseilveien, inklusivt selve veien. Kun kommunal grunn vil i så fall berøres. 

Vi er enig i at all bilatkomst til skolen må skje via Åttringen.


Saksframlegg 


02.04.2009 19748/2009 2006/3215 L12 


Møtedato 



09/51 Bystyret 20.05.2009 

Vedtak av reguleringsplan for Saltstraumen fiskecamp og Tuv 

boligfelt 

Sammendrag 

Forslag til reguleringsplan for Saltstraumen fiskecamp og Tuv boligfelt tilrettelegger for utvidelse 

av eksisterende turistanlegg med utleiehytter og sjøhus, i tillegg til fortetting av eksisterende 

boligfelt. Utfylling og utbygging av sjøhus og båtanlegg i sjø utgår som følge av merknader og 

innsigelser i høringen. 


Planforslaget 

Planområdet ligger i tilknytning til eksisterende turistanlegg på Tuv i Saltstraumen. Området rundt 

Fiskecampen framstår i dag som falleferdig og lite tiltalende, med et større antall campingvogner og 

spikertelt. Formålet med planforslaget som ble sendt på høring var en opprydning i arealbruken, og 

tilrettelegging for utvidet næringsdrift, etablering av sjøhus og småbåtanlegg, samt fortetting av 

eksisterende boligområde. 

De planmessige justeringene etter høringen omfatter i utgangspunktet kun reduksjoner i planlagt 

utbygging. Som følge av merknader og innsigelser i høringen er planlagt utbygging redusert ved at 

utfyllinger med sjøhus og småbåtanlegg i sjø er tatt ut av planforslaget. Omfanget av 

sjøhusbebyggelse er redusert fra totalt 24 enheter til 6 utleieenheter og 6 private sjøhus. Som en 

naturlig konsekvens av at sjøhusrekken fjernes, er kjørevegen flyttet i bakkant av sjøhusrekken som 

nå blir liggende i front. Ved at arealet i forkant av sjøhusene i stedet avsettes som gangsti med krav 

om at fronten opparbeides som steinplastring, vil både estetiske hensyn mot sjø og hensynet til 

allmenn ferdsel framdeles bli ivaretatt. Gangstien får en naturlig forbindelse til øvrige stiløyper i 

området. Justeringen bidrar også til en mer hensiktsmessig atkomst til kommunalteknisk anlegg. 

Ettersom endringene etter høringen i all hovedsak har bestått av reduksjon er i utbyggingen, og 

hovedprinsippene i planen beholdes anses det ikke nødvendig å sende planen ut på ny høring.

Saksgang 

Sak om utlegging til offentlig ettersyn ble behandlet av planutvalget i møte 12.02.08 sak 08/32. 

Forslaget omfattet utvidelse av eksisterende næringsareal med seks utleieenheter og aktivitetsbygg, 

utfylling i sjø med totalt atten sjøhus småbåtanlegg og boligfelt med åtte 3-mannsboliger 

Forslaget ble sendt tilbake for omarbeiding i tråd med nærmere angitte rammer. Planutvalget ga 

byplankontoret delegert myndighet til å legge ut et justert planforslag til offentlig ettersyn i tråd 

med de krav som ble stilt. Justeringene innebar at antall private sjøhus ble redusert fra 25 til 18 

enheter og utnyttelsesgraden ble redusert fra 120m 2 til 90m 2 . Deler av parkeringsarealet ble redusert 

for å unngå større skjæringer i terrenget. For boligfeltet ble konsentrert boligbebyggelse erstattet 

med eneboliger, og bebyggelsen ble trukket tilbake for å redusere visuell eksponering. I tillegg ble 

det tatt inn en ny bestemmelse som sikrer allmenn ferdsel langs ytre sone mot sjø. Småbåtanleggets 

omfang ble reduseres med ca 50 %, med mulighet for vurdering av ytterligere areal i forbindelse 

med revisjon av kommunedelplanen. 

Ved behandling av sak 08/48 om oppstart av ny kommunedelplan for Saltstraumen ble det vedtatt 

varsling av midlertidig bygge- og deleforbud for deler av Saltstraumen. Planutvalget vedtok i denne 

forbindelse at reguleringsplanen for Saltstraumen fiskecamp og Tuv boligfelt skulle avklares 

gjennom pågående prosess, innenfor rammene av overordnet plan. 

Justert forslag til reguleringsplan for Saltstraumen fiskecamp og Tuv boligområde ble lagt ut til 

offentlig ettersyn i perioden 31.mai – 7.juli. Det ble mottatt i alt 7 innspill og merknader. I det 

følgende gjengis hovedinnholdet i disse og byplankontorets vurderinger: 

Fylkesmannen i Nordland 07.07.08: 

Fylkesmannen fremmet innsigelse til utfyllingen i sjø da denne ble vurdert å være strid med 

retningslinjene gitt for forvaltning av områder vurdert vernet gjennom marin verneplan. På 

bakgrunn av områdets utredningsstatus som vernekandidat anses ikke utredningsplikten etter ny 

forskrift om konsekvensutredninger å være etterkommet. 

Fylkesmannen har i brev av 05.03.09 trukket innsigelsen med bakgrunn i planmessige justeringer 

som innebar at planlagte utfyllinger og anlegg i sjø tas ut av planforslaget, med unntak av mindre 

utfyllinger i forbindelse med bensinpumpe og turvei langs sjø. I forbindelse med befaring ble det 

konkludert med at forslaget til gjenværende utfyllinger ikke vil få negative konsekvenser for 

arbeidet med marin verneplan og derfor må kunne aksepteres. 

Nordland fylkeskommune, 30.06.08 

Fylkeskommunen fremmet planfaglig innsigelse ut fra at hensynet til arealpolitiske retningslinjer 

for forvaltning av kystsonen ikke ble ansett tilstrekkelig ivaretatt gjennom en regulering på 

reguleringsplannivå. Fylkeskommunen krevde at arealbruken skulle avklares gjennom arbeidet med 

ny kommunedelplan. Fylkeskommunen ønsker å behandle all arealdisponering i Saltstraumen etter 

overordnet plan, og viste til sterkt behov for ny gjennomgang av eksisterende kommunedelplan. I 

tillegg fremmet Kulturminner i Nordland innsigelse i forhold til behov for nærmere avklaring av 

automatisk fredet boplass i tilknytning til planlagt boligfelt. 

Gjennom avklaringsmøte med fylkeskommunen 05.11.08 ble det enighet som ny befaring av 

kulturminnet. Når det gjaldt den planfaglige innsigelsen var byplankontoret enige i behovet for ny 

gjennomgang av eksisterende plan, men er ikke i det formelle hjemmelsgrunnlaget for innsigelsen. 

Dette begrunnet ut i fra at planforslaget var i tråd med rammene i gjeldende kommunedelplan. 

Fylkeskommunen har heller ikke i forbindelse med oppstart av reguleringsprosessen signalisert 

konflikt med overordnede føringer.

Fylkeskommunen har i brev av 27.11.08 trukket planfaglig innsigelse med bakgrunn i justeringer 

foretatt i forbindelse med fylkesmannens innsigelse, med krav om at planmessige endringer ble 

innarbeidet i ny kommunedelplan. 

På grunn av tele har det foreløpig ikke vært mulig å gjennomføre befaringen av kulturminnet. 

Innsigelsen løses ved at det tas inn ny rekkefølgebestemmelse som sier at nærmere angitte deler av 

boligfeltet ikke kan bygges ut før fornminnet er endelig avgrenset. Ved eventuell konflikt forutsettes 

det planmessig justering som sikrer at hensynet til kulturminnet blir tilstrekkelig ivaretatt. Skriftlig 

bekreftelse på trekking av innsigelsen vil ettersendes som vedlegg til saken før politisk behandling. 

Folkeaksjonen Saltstraumen for alle, 19.06.08 

Det bes om at planen vurderes gjennom arbeidet med ny kommunedelplan og forvaltningsområdet 

for Saltstraumen og at føre-var prinsippet bør legges tilgrunn ved vurderingen av midlertidige 

retningslinjer for marin verneplan. landskapskarakteren vil påvirkes og endre seg sterkt med 24 

fritidsboliger i tre rekker tett ved straumen. Det vises også til at forslag om 30 nye boenheter 

innenfor et begrenset området vil bryte med områdets karakter. Ny gjestehavn i Tuvvika bør 

vurderes dersom reguleringsplanen i Knaplundsbukta bli overprøvd. 

Byplankontoret viser til at foreliggende planforslag er betydelig redusert for å ivareta hensynene til 

marin verneplan, og medfører også reduksjon i omfanget av sjøhusbebyggelse som i større grad 

konsentreres i tilknytning til eksisterende anlegg. Når det gjelder omfanget av ny boligbebyggelse 

ble planforslaget redusert i tråd med planutvalgets vedtak før forslaget ble sendt på høring. 

Høringsforslaget omfattet i likhet med foreliggende planforslag en fortetting av eksisterende 

boligområde med syv nye eneboligtomter. Dette omfanget anses å være forenelig med stedets 

karakter og bygningsmiljø. Når det gjelder planens forhold til arbeidet med ny kommunedelplan 

vises det til kommentar i forbindelse med fylkeskommunens innsigelse. 

Saltstraumen historielag, 19.06.08 

Historielaget mener planene vil bidra til en opprydding og forskjønning av området, men er 

skeptiske til private sjøhus på et av de mest iøynefallende stedene i Saltstraumen 

Byplankontoret tar innspillet til orientering og viser til foreslåtte justeringer i planforslaget. 

Statens vegvesen, 24.06.08 

Vegvesenet har ingen merknader til planforslaget. 

Byplankontoret tar innspillet til orientering. 

Kommunalteknisk avdeling, 26.06.08 

Kommunalteknisk avdeling viser til at slamavskilleren bør avmerkes i kart og stiller krav som at 

atkomstvei til kommunalteknisk anlegg dimensjoneres og har tilstrekkelig bredde og 

manøvreringsmuligheter til at slamtømmebilen kan komme frem. Kjørebanebredden på vei T2 

anbefaler økt til 5 meter, med reguleringsbredde 10 meter. Dersom utfylling kommer i konflikt med 

eksisterende utslippsledning må det utarbeides en plan som viser hvordan dette skal løses. Det vises 

til at det må lages utbyggingsavtale mellom Bodø kommune og utbygger, der bla. oppgradering av 

veiene T1 og T2 m/fortau inngår som utbyggers ansvar. 

Ettersom planer for utfylling i sjø utgår vil det ikke foreligge konflikt med eksisterende 

utslippsledning. Øvrige planfaglige merknader er tatt til følge og innarbeidet i plan. Det er i 

forbindelse med høring av planforslaget også varslet oppstart av utbyggingsavtale. Redusert

omfang av boligbebyggelse i forhold til opprinnelig forslag gjør at utbyggingsansvaret bør 

vurderes på nytt. 

Ingolf A. Bergquist, 06.07.08 

Bergquist oppfatter en opprydning i campingområdet som positivt, men mener at en utfylling vil 

forringe landskapet og områdets opplevelseskvaliteter. Sjøhusrekkene vil gi monumental virkning, 

og foreslår i stedet varierende størrelser av eksisterende naustbygninger som et ”naustmiljø”. 

Boligbebyggelsen bør være maks 1 etg. med kjelleretasje og maks mønehøyde 5m. 

Merknader knyttet til utfylling i sjø og omfanget av ny sjøhusbebyggelse anses som løst gjennom 

foreslåtte justeringer i foreliggende planforslag. Når det gjelder utnyttelsesgraden for ny 

boligbebyggelse er denne tilsvarende som før øvrig bebyggelse i området, og anses ut fra planlagte 

plassering å passe godt inn i landskapsbildet og eksisterende bygningsmiljø. 


Foreliggende planforslag er i tråd med rammene i gjeldende kommunedelplan for Saltstraumen. 

Planmessige endringer etter høringen anses både å ivareta hensynet til marin verneplan, og 

landskapsestetiske hensyn ved at utbyggingsomfanget reduseres og konsentreres i tilknytning til 

eksisterende utbygging. Planforslaget vil bidra til en opprydding av området rundt Fiskecampen og 

gjøre området mer tilgjengelig for allmenn ferdsel. Administrasjonen anser på denne bakgrunn 

foreliggende planforslag som et akseptabelt grunnlag for utbygging av Saltstraumen fiskecamp og 

Tuv boligfelt. 


1. Bystyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens §§ 27-2 og 28-1: Reguleringsplan 

for Saltstraumen fiskecamp og Tuv boligfelt datert 24.03.09 med tilhørende bestemmelser 

datert 30.03.09. 


Omdelte tilleggsdokumenter: 

- Brev fra Nordland fylkeskommune – trekking av kulturminnefaglig innsigelse. 

- Notat fra byplankontoret – tilleggsopplysninger. 

- Uttalelse fra Saltstraumen lokalutvalg. 

Administrasjonen la frem følgende korrigering av reguleringsbestemmelsenes §3.2: 

Grad av utnytting: 

Maks tillatt bebygd areal, BYA er satt til 90 m2 per bygning og 540 m2 for feltet totalt. 

BYA inkluderer alle former for målbart areal som fritidsbolig, uthus, veranda, anneks, garasje og lignende. 

Forslag: 


1. Arealbruken i området avklares i den nye kommunedelplanen på bakgrunn av rikspolitiske 

retningslinjer og ei heilhetlig vurdering av behov og interesser i Saltstraumen. 

2. Utleiehytter kan tillates når det bidrar til å rydde opp i området og retten til fri ferdsel langs 

stranda ivaretas.

Votering: 

Forslaget fra Brigt Kristensen fikk 1 stemme og falt. 

Innstillingen med korrigering av §3.2 i reguleringsbestemmelsene ble tiltrådt med 8 mot 1 stemme 

(RØDT). 


Bystyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens §§ 27-2 og 28-1: Reguleringsplan for 

Saltstraumen fiskecamp og Tuv boligfelt datert 24.03.09 med tilhørende bestemmelser korrigert 

30.04.09. 



Omdelte tilleggsdokumenter: 

- Brev fra Nordland fylkeskommune – trekking av kulturminnefaglig innsigelse. 

- Notat fra byplankontoret – tilleggsopplysninger. 

- Uttalelse fra Saltstraumen lokalutvalg. 

Votering: 

Innstillingen med reviderte reguleringsbestemmelser ble tiltrådt enstemmig. 

Reguleringsbestemmelsenes §3.2 er i tråd med planutvalgets innstilling. 


Bystyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens §§ 27-2 og 28-1: Reguleringsplan for 

Saltstraumen fiskecamp og Tuv boligfelt datert 24.03.09 med tilhørende bestemmelser, sist revidert 

05.05.09. 

Jørn-Roar Moe 

Byplansjef 

Svein Blix 

Rådmann 

Henrik Brækkan 

Kommunaldirektør

Saksbehandler: Nina Sandvik 


1. Plankart datert 24.03.09 

2. Illustrasjonsplan datert 24.03.09 

3. Planbestemmelser datert 30.03.09 

4. Justert illustrasjon datert 27.03.09 

5. Illustrasjon til høringsforslaget, mars 2008 

6. Brev ang. trekking av kulturminnefaglig innsigelse, ettersendes 


7. Planbeskrivelse, mars 2008 

8. Uttalelser i forbindelse med høringen: 

- Fylkesmannen i Nordland, 07.07.08 

- Nordland fylkeskommune, 30.06.08 

- Folkeaksjonen Saltstraumen for alle, 19.06.08 

- Saltstraumen historielag, 19.06.08 

- Statens vegvesen, 24.06.08 

- Kommunalteknisk avdeling, 26.06.08 

- Ingolf A. Bergquist, 06.07.08 

9. Brev fra Fylkesmannen i Nordland ang. trekking av innsigelse, datert 05.03.09 

10. Brev fra Nordland fylkeskommune angående trekking av planfaglig innsigelse, datert 

27.11.08 

11. E-post korrespondanse med kulturminner i Nordland angående trekking av kulturminefaglig 

innsigelse 

12. Plankart til høringsforslaget, mars 2008

BODØ KOMMUNE 

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN 

PLAN R7016 – SALTSTRAUMEN FISKECAMP OG TUV BOLIGFELT 

Dato for siste behandling i planutvalget den ……………………………………….. 



………………………………………………………………………………………… 


----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 


§ 1. PLANOMRÅDE: 

Disse bestemmelser gjelder for et område som er avmerket på reguleringsplan R7016, 

i målestokk 1:500 og datert 24.03.2009 med plangrense. 

Planområdet’s areal er på 33.1 daa. 

§ 2. OMRÅDET REGULERES TIL FØLGENDE FORMÅL: 

. Byggeområder: 

Område for frittliggende småhusbebyggelse med tilhørende anlegg. 

Område for fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg. 

Område for herberge og bevertningssted med tilhørende anlegg. 

. Offentlige trafikkområder: 

Kjøreveg. 

Gate med fortau. 

. Friområder: 

Turveg. 

. Spesialområder: 

Friluftsområde på land. 

Privat småbåtanlegg sjø - Område for oppankring, flytebrygger og påfyllingsplass 

for drivstoff til båter. 

Bevaring av anlegg. Påvist automatisk fredet kulturminne. 

Annet byggeområde, naust. 

Område for anlegg og drift for kommunalteknisk virksomhet. 

. Fellesområder: 

Felles avkjørsler, felles parkering og felles lekeområde. 

1

§ 3 BYGGEOMRÅDER: 

3.1 FS 1- 3. Område for frittliggende småhusbebyggelse med tilhørende anlegg. 

Byggehøyde: 

Innen området kan det oppføres bygninger med gesimshøyde begrenset til 6,0 m 

(inntil 2 etasjer) med tilhørende garasjer. Der terrenget ligger til rette for det, kan 

det for 1 etasjes hus med maks gesimshøyde på 3,5 m tillates innredet underetasje. 

Mønehøyde eller bygningens største høyde skal ikke være over 9,0 m for 2 etasjers hus 

og 6,0 m for 1 etasjers hus.. Høydene måles fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng. 

Bolig oppføres med takverk i saltaksform med takvinkel 25 -40 . Boligene kan stå 

enkeltvis eller kjedes to og to med mellomliggende garasje/carport. 

Plassering av bygning på tomten jamfør plankartet, er retningsgivende. 



%-BYA = 25 %. 

Parkering . 

Hver enebolig skal ha 2 biloppstillingsplasser for hovedleilighet og 1 plass for hver bi-leilighet. 

Garasje. 

Garasje skal fortrinnsvis oppføres som tilbygg til bolighuset og tilpasses dette. 

Hvor forholdene tilsier det, kan frittliggende garasjer tillates. 

Plassering av garasje skal være vist på situasjonsplan som følger byggemeldingen til 

bolighuset, selv om ikke garasjen oppføres samtidig med dette. 

Garasje og uthus med størrelse opp til 35 m2 kan oppføres i nabogrense. 

3.2 FB 1. Område for fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg. 

Byggehøyde: 

Bygning kan oppføres i maks 1,5 etasjer med gesimshøyde på maksimalt 4,0 m 

og mønehøyde maks 6,0 m. Generelt måles gesimshøyde måles i meter over tilsluttende 

terreng`s gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bolig oppføres med takverk i saltaksform 

med takvinkel 35 -45 . 

Plassering av bygning på tomten jamfør plankartet, er retningsgivende. 


Utleieforhold: 

Det forutsettes at det i kjøpekontrakter for enhetene tas med klausul om at virksomheten i 

felt HB1 skal ha rett til leie av enhetene i minimum 2 uker i løpet av året. 

Eier av fritidsbolig kan ikke drive organisert utleie av enhet uten samtykke fra driver av 

felt HB1. 


Maks tillatt bebygd areal, BYA er satt til 90 m2 per bygning og 540 m2 for feltet 

totalt. 

Parkering . 

Det skal avsettes minimum 1,5 parkeringsplass for hver fritidsbolig i felles 

parkeringsanlegg. 

2

3.3 HB 1. Områder for herberge og bevertningssted med tilhørende anlegg. 

Innenfor området tillates virksomhet som har med lager, vedlikehold, 

opphold, rekreasjon og overnatting. 

Byggehøyde: 

Innen området kan det oppføres nye bygninger med gesimshøyde begrenset til 6,0 m 

(inntil 2 etasjer). Mønehøyde eller bygningens største høyde skal ikke være over 9,0 m. 

Høydene måles fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng. 

Nye bygning(er) oppføres med takverk i saltaksform med takvinkel tilpasset 

eksisterende bygninger på området. 


%-BRA = 40 %. 

Parkering . 

Anlegget skal ha disponibelt minimum 24 helårs parkeringsplasser for herberget og 

utleieenhetene. 

På sommerparkeringen avsettes plass for inntil 20 personbiler og 1 buss. 

3.4 HB 2. Områder for herberge og bevertningssted - Utleiedel. 

Innenfor området tillates oppført utleiehytter som skal inngå som en integrert del av 

av virksomheten i felt HB1. 

Byggehøyde, grad av utnytting og parkering – som for § 3.2. 

3.5 HB 3. Områder for herberge og bevertningssted – Aktivitetsbygg. 

Innenfor området tillates virksomhet som har barn og ungdomsarbeide og gjøre, 

f.eks ballspill, klatrevegg, trimrom, badstue og møte/oppholdsrom. Kan også kunne 

benyttes som grendehus. 

Byggehøyde: 

Innen området kan det oppføres bygning med gesimshøyde begrenset til 6,0 m 

(inntil 2 etasjer). Mønehøyde eller bygningens største høyde skal ikke være over 9,0 m. 

Høydene måles fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng. 

Bygning oppføres med takverk i saltaksform med takvinkel tilpasset eksisterende 

bygninger på området. 


Maks tillatt bebygd areal, BYA er satt til 300 m2. 

Parkering . 

Parkering i felles parkeringsanlegg. 

§ 4 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER: 

4.1 T 1 – Kjøreveg med regulert bredde på 8,0m (5,0m kjørebane + skuldre/grøft/snøopplag). 

3

4.2 T 2 – Gate med fortau med regulert bredde på 10,0m (3,0m fortau og + 4,5m kjørebane + 

skuldre/grøft/snøopplag). 

§ 5 FRIOMRÅDER: 

5.1 TVEG 1 – Turveg. 

Reguleringsformål i front av sjøhusene i F1. Avsettes til friområde – turveg og 

tilknyttes turvegdraget i FO1. Nødvendig utfylling utføres som steinplastring mot sjø. 

§ 6 SPESIALOMRÅDER: 

6.1 FO 1 – Friluftsområde på land. 

I området kan det tillates anlegg og byggverk som har naturlig tilknytning til friområder. 

Det tillates anlagt turveg i inntil 3 meters bredde, og fiskeplasser med tilhørende 

oppholdsfasiliteter som benker, gapahuk eller lignende. 

Lagring/henlegging av masse eller gjenstander i friluftsområde er ikke tillatt. 

6.2 PSBHS 1 – Privat småbåtanlegg sjø. 

Område for oppankring, flytebrygger og fyllingsplass for drivstoff til båter. 

Nye flytebrygger skal byggeanmeldes. 

6.3 N1. Annet spesialområde - Område for naust ( eksisterende naust ). 

I området tillates oppført naust. Naust, med maksimal bredde x lengde på 5 x 8 m 

( 40 m2 ), kan bare oppføres i 1 etasje og mønehøyden skal ikke overskride 3,0 m over 

tilsluttende terreng’s gjennomsnittsnivå rundt bygningen. 

Naust skal tilpasses eksisterende bebyggelse mht fasade, fargevalg og materialbruk 

samt skal ha takverk i saltaksform. Naust kan ikke ha vinduer og kan ikke innredes til 

overnatting / beboelse. 

6.4 ADKT 1 – Område for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet. 

Område for slamutskilleranlegg. 

6.5 BVA 1 – Bevaring av anlegg. 

Påvist automatisk fredet kulturminne. Fornminnet har en regulert sikringssone på 

5, 0 m. Innenfor området er det ikke tillatt med tiltak eller aktivitet som er til skade 

eller ulempe for vernet. 

§7 FELLESOMRÅDER: 

7.1 FA 1-3. Felles avkjørsel. 

FA 1. Felles avkjørsel til tomtene 1- 4 i Tuv boligfelt. 

FA 2. Felles avkjørsel til tomtene 5-11 i Tuv boligfelt. 

FA 3. Felles avkjørsel til byggeområdene i FB, HB og N samt ADKT 1. 

Områdene FA 2 og 3 skal være åpen for allmenn ferdsel – for å sikre allmennheten 

adgang til natursti og fiskeplass. 

4

Utforming av avkjørsler skal gjennomføres i hht regler som gitt av Statens vegvesen. 

- i håndbok nr 017. 

7.2 FP 1-3. Felles parkeringsplasser. 

FP1 – 3. Felles parkering for områdene i FB, HB og N samt til småbåtanlegget. 

Sommerparkering: Parkering i FP 1 er kun tillatt i periode 1. mai til 1. november. 

I tillegg settes tidsbegrensning på parkeringen til maksimum 24 t for bobiler og 

campingvogner. 

7.3 FLB 1-2. Felles lekeområde for barn. 

FLB1: Felles lekeområder for eiendommene innenfor byggeområdet FS1, FS2 og FS3. 

FLB 2: Felles lekeområder for eiendommene innenfor byggeområdet HB1, HB2, HB3 

og FB1. 

Hvor det legges til rette for lekeplass ihht gjeldene kommunalteknisk norm. Innenfor 

området kan det plasseres installasjoner som naturlig hører til leke- og oppholdsanlegg. 

§8. VERNEVERDIGE FUNN: 

8.1 Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser 

eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. 

Lov av 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner,§8. 

§9. REKKEFØLGEBESTEMMELSER: 

9.1 Utbyggingsavtale. 

Før utbygging av byggeområdene finner sted, må det foreligge en utbyggingsavtale for 

planområdet. 

9.2 Nærmere avgrenset fornminne. 

Lokalisert fornminne i området FLBl er ikke tilstrekkelig avgrenset. Tomtene 6, 7, 8, 

10, 11 og 12 med tilhørende del av felles adkomst FA2 samt felles lekeområde FLB 1, 

tillates ikke utbygget før fornminnet er endelig avgrenset. Dersom det skulle vise seg 

at deler av planen er i konflikt med det automatisk fredede kulturminnet, forutsettes en 

omarbeiding/justering som sikrer at hensynet til kulturminnet blir tilstrekkelig 

ivaretatt. 

9.3 Utenomhusplan. 

Det må utarbeides en samlet utenomhusplan for boligfeltet som skal medfølge 

byggesøknaden(e ). 

9.5 Tekniske anlegg og uteareal 

Tekniske ordninger som vann og avløp skal være på plass før det gis byggetillatelse på 

bygninger. Utearealene i planen inkludert turvei langs sjø skal være opparbeidet før 

ferdigattest gis. 

5

§10. FELLESBESTEMMELSER: 

10.1 Ved behandling av byggemelding skal det påses at bebyggelsen får en god form med et 

materialvalg som i tilstrekkelig grad tar hensyn til planområdets karakter. Bebyggelsen 

skal gis en harmonisk utførelse mht formspråk, fargevalg og materialbruk og tilpasses 

områdets landskapsmessige karakter. 

10.2 Det skal spesielt legges vekt på terrengtilpasning ved etablering av ny bebyggelse slik 

at bruk av fyllinger, støttemurer og skjæring i terreng minimaliseres. Høyde på 

støttemurer o. l. settes til maksimum 0,5 m. 

10.3 Eksisterende vegetasjon bør søkes bevart. Spesielt gjelder dette randsonen langs 

friluftsområdet / eneboligfelt. 

10.4 Mindre vesentlige unntak fra disse reguleringsbestemmelser kan, hvor særlige grunner 

taler for det, tillates av planutvalget innenfor rammen av bygningslovgivningen og 

bygningsvedtektene for kommunen. 

Bodø, den 05.05.2008 

Revidert 30.03.2009 

Sist revidert i planutvalgets møte den 05.05.09. 

6

BODØ KOMMUNE 


Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv 

02.04.2009 19748/2009 2006/3215 L12 

Notat 

Reguleringsplan for Saltstraumen fiskecamp og Tuv boligfelt 

- tilleggsopplysninger om mulige konsekvenser som følge av økt 

vegbredde 

Det vises til referert saksgang i saksframlegget, hvor det framgår at vegbredden for veg T2 er økt 

fra 9 til 10 meter som følge av innspill fra kommunalteknisk avdeling i forbindelse med høringen. 

Bakgrunnen for økningen er å sikre tilstrekkelig areal for eventuell framtidig gang- og sykkelvei. 

Ettersom utbyggingsomfanget i planforslaget kun omfatter syv nye boligtomter er det ikke stilt 

rekkefølgekrav om opparbeiding av gang- og sykkelvei i forbindelse med byggingen av boligfeltet. 

Det er likevel ønskelig å sikre tilstrekkelig areal for å muliggjøre en eventuell framtidig utbygging. 

Eiendom gnr.88 bnr.52 (tomt 4) med tilhørende garasje går delvis inn i regulert vegareal i dagens 

reguleringsplan. Økningen i vegbredde gjør at vegformålet flyttes en meter lengre inn på 

eiendommen. Ved en framtidig utbygging av gang- og sykkelveg for denne strekningen vil 

kommunen måtte kompensere for økonomiske tap gjennom innløsning for nødvendig vegareal, og 

finne løsning for eksisterende garasje som antakelig må flyttes eller fjernes. 

Høringsforslaget – regulert vegbredde 9m, tilsvarende 

gjeldende reguleringsplan 

Gjeldende reguleringsplan 

Foreliggende planforslag – regulert vegbredde 

10m

Grunneier er varslet om utvidelsen. Eventuelle merknader vil ettersendes som vedlegg til bystyrets 

sluttbehandling. 




Byplansjef 

Saksbehandler: Nina Sandvik

BODØ KOMMUNE 


Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv 

02.04.2009 19748/2009 2006/3215 L12 

Vedlegg 

Ettersending av lokalutvalgs vedtak til orientering 

Saltstraumen Lokalutvalg behandlet høringsforslag til Saltstraumen fiskecamp og Tuv boligfelt i 

møte 02.06.08. Vedtaket er ikke mottatt som høringsuttalelse i saken, og er derfor ikke behandlet i 

saksframlegget. Vedtaket ettersendes til orientering. 

PS 08/35 Høringsbrev - Offentlig ettersyn av reguleringsplan for Fiskecampen 

og Tuv boligområde 

Saltstraumen lokalutvalgs behandling i møte den 02.06.2008: 

Forslag 

1. Område F1, F2 og F3 utgår av planen som fritidsbebyggelse. Forslaget er i strid med forslag til 

marin verneplan og utbygging i 100-meterssonen. 

2. Området F2 kan reguleres til utleiehygger. 

3. Området F1 og F3 kan vurderes til utleiehytter etter at konsekvensutredning er foretatt og 

forhodet til marin verneplan er avklart. 

4. Allmenn ferdsel langs strandkanten skal ivaretas. 

5. Lokalutvalget er positiv til regulert boligområde og HB2 og HB3. 

6. Vei til kommunalt renseanlegg må innreguleres. 

Votering 

Enstemmig. 

Vedtak 

1. Område F1, F2 og F3 utgår av planen som fritidsbebyggelse. Forslaget er i strid med forslag til 

marin verneplan og utbygging i 100-meterssonen. 

2. Området F2 kan reguleres til utleiehygger. 

3. Området F1 og F3 kan vurderes til utleiehytter etter at konsekvensutredning er foretatt og 

forhodet til marin verneplan er avklart. 

4. Allmenn ferdsel langs strandkanten skal ivaretas. 

5. Lokalutvalget er positiv til regulert boligområde og HB2 og HB3. 

6. Vei til kommunalt renseanlegg må innreguleres.


Saksframlegg 


08.10.2008 65640/2008 2006/6128 L12 


Møtedato 



09/52 Bystyret 20.05.2009 

Forslag til reguleringsplan for Svenskebyen - formål bevaring. 

Plan nr. P.1042. 

Sammendrag 

Forslaget innebærer bevaring av gjenreisningsbebyggelse i Bodø. Denne delen av kulturhistorien 

har det vært lite fokus på. Reguleringsplanen vil bidra til bevaring av gjenreisningsbebyggelsens 

boligmiljø for kommende generasjoner. Reguleringsplanen gir handlingsrom for utvikling av 

eiendommene, slik at boligene også kan innfri moderne krav til boligstandard. 


Gjenreisningsbebyggelse har vært lite påaktet i kulturminnevernet. De siste årene har det der imot 

vært en økt bevissthet omkring disse bomiljøer. Man ser nå at denne type kulturminner er i ferd 

med å forsvinne på nasjonal basis. Bodø har hatt en rik gjenreisningsbebyggelse i Svenskebyen. 

Bakgrunnen for reguleringsplanen er å unngå at gjenreisningstidas bomiljø i Svenskebyen utvikles 

bort fra sin opprinnelige egenart, og at det kulturhistoriske miljøet i Svenskebyen sikres for 

ettertida, slik at kommende generasjoner kan oppleve historien. Grunnlaget for reguleringsplanen er 

Kommunedelplan for sentrum, vedtatt av Bodø bystyre den 7.9.2006. Det ble vedtatt bygge - og 

deleforbud med 2 års varighet den. 7.9.2006. Det ble arrangert folkemøte den 30.10.2006 og 

13.1.2007. 

Planutvalget vedtok i møte den 8.4.2008, i samsvar med Plan- og bygningsloven § 27-1, at planene 

legges ut til offentlig ettersyn. Plandokumentene har også vært tilgjengelige på kommunens 

hjemmeside, og berørte parter er tilskrevet. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i tiden 

mellom 5.6.-28.8.2008. Plandokumentene har inneholdt plankart, planbeskrivelser, prinsippskisser 

for tilbygg og formingsveileder. Det er kommet 5 skriftlige uttalelser til planen etter høringstida. 

Uttalelsene er positive til reguleringsplanen. 

Vurderinger 

Kulturminner gir oss kunnskaper om andre folks verdier og om samfunn de inngikk i. 

Kulturminnene blir som regel utydeligere etter hvert som tiden går. Motsatt blir kulturminnene 

verdsatt høyere, etter hvert som de blir sjeldne, og etter hvert som tiden går. Kulturminnene er som 

verdier i banken som forrenter seg, men hvor avkastningen er kunnskap. Til forskjell fra 

verdipapirer kan kulturminnene likevel ikke resirkuleres eller fornyes. De er og blir unike. Slik er 

det med gjenreisningsbebyggelsen i Svenskebyen. Likevel har Svenskebyen ikke noe automatisk 

vern i lovgivningen, slik mange andre kulturminner har. For at kommende generasjoner skal få ta

del i denne historien er det derfor nødvendig med en reguleringsplan som regulerer områdene til 

spesialområde bevaring, jfr. Plan og bygningsloven § 25.6. 

Reguleringsplan med formål bevaring er en ny type plan i Bodø. Dette har skapt utfordringer for 

arbeidet med selve planen, og det vil bli utfordringer i praktiseringen av planen. At planen er ny og 

at den legger visse begrensninger for folk som vil bygge ut eiendommene i Svenskebyen, gjør at 

den har forutsetninger for å bli en omstridt plan. Til tross for disse forutsetninger har planen ikke 

fått flere reaksjoner enn man kan forvente. I planens høringstid kom det konstruktiv kritikk til 

planen. Planbestemmelsene er korrigert slik at de blir enklere å håndheve i saksbehandlingen. Det 

sikrer mer forutsigbarhet i saksbehandlingen. Planens struktur er strammet opp og bestemmelsene 

har fått annen benevning enn i høringsutkastet, uten at innholdet har for sterkt avvik i forhold til 

høringsutkastet. 

At planen omhandler bevaring av boliger, skaper utfordringer i forhold til bruk av boligene. 

Boligene ble bygd i ei tid med andre krav og løsninger. Eksempelvis er boligene forholdsvis små, 

med små baderom, og opprinnelig var det ikke planlagt garasjer. I dag er det andre forventninger til 

en bolig. Planen tar hensyn til dette. Det er utarbeidet arkitektskisser for tilbygg og carport, som 

følger planen. 

Det kan også være vanskelig å vurdere hva som kan gjøres med bygningene i ordinært vedlikehold, 

eller hvordan de kan tilbakeføres til original stand. Det er derfor lagd en formingsveileder som gir 

veiledning for bruk av riktig materialer og riktig form, og som er en del av planen. I planen er det 

lagt opp til at byggetiltak skal gjøres i samarbeid med Bodø kommune. 

Planforslaget har to soner, sone 1 og sone 2. Sone 1 har et mer helhetlig og originalt bygningsmiljø 

enn sone 2. Derfor har sone 1 fått strengere bestemmelser enn sone 2. Det kulturhistoriske miljøet i 

Svenskebyen består også andre kulturminner enn bygninger. Dette er tatt hensyn til i 

bestemmelsene, hvor man søker å bevare et mest mulig helhetlig bomiljø fra gjenreisningstida. 

Derfor er også vern av brannhydranter, belysning og innkjørsler er en del av planforslaget. 

Bygge – og deleforbudet er gått ut. 


Reguleringsplanen vil bidra til at Svenskebyen sin originalitet ikke forsvinner. Reguleringsplanen 

vil sikre at kommende generasjoner vil oppleve etterkrigstidens bomiljø i Bodø. Derfor er planen 

viktig å få gjennomført. Reguleringsplanen er ikke spesielt omstridt. Administrasjonen mener det er 

forsvarlig å fremme planforslaget til politisk behandling. 


Med hjemmel i Plan og bygningsloven § 27-2 vedtar Bodø bystyre reguleringsplan for 

Svenskebyen, med tilhørende reguleringsbestemmelser datert 27.01.2009. 


Berit Undrum erklærte seg inhabil og fratrådte under behandling av saken. 

Votering: 

Innstillingen ble tiltrådt med 5 mot 3 stemmer (FRP).






Votering: 

Innstillingen og PNM-komitèens anbefaling ble tiltrådt med 3 mot 2 stemmer (FRPog H). 





Byplansjef 

Saksbehandler: Jan Ivar Trones 

Svein Blix 

Rådmann 



Trykte vedlegg 

1. Plankart. 

2. Forslag til planbestemmelser for Reguleringsplan for Svenskebyen – formål bevaring. Plan 

nr. P.1042. 

3. Beskrivelse – Reguleringsplan for Svenskebyen – formål bevaring. Plan nr. 1042. 

4. Sammendrag av uttalelser etter off. ettersyn. Reguleringsplan for Svenskebyen – formål 

bevaring. Plan nr. P.1042. 

5. Veileder for deler av Svenskebyen. Historikk – Bygningsdetaljer - Øke boarealet. 

6. Skisseprosjekt. Prinsipp for utforming av Svenskebyen. Type III s.1. 

7. Skisseprosjekt. Prinsipp for utforming av Svenskebyen. Type III s.2. 

8. Skisseprosjekt. Prinsipp for utforming av Svenskebyen. Type IV s.1. 

9. Skisseprosjekt. Prinsipp for utforming av Svenskebyen. Type IV s.2. 

10. Oversiktskart.


1. Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid. 

2. Varsel om bygge og deleforbud. Løpenr. 51176/2006. 

3. Annonse i Avisa Nordland 28.10 om folkemøte 30.10.2006. Løpenr. 57368/2006. 

4. Annonse i Avisa Nordland 13.1 om folkemøte 19.2.2007. Løpenr. 672/2007. 

5. Annonse i Avisa Nordland 19.2. om folkemøte 19.2.2007. Løpenr. 57368/2006. 

6. Plan til offentlig ettersyn. Svenskebyen. Løpenr. 33360/2008. 

7. Annonse i Avisa Nordland den 14.6.2007. 

Reguleringsplan for ”Svenskebyen”. Løpenr. 33356/2008. 

8. Adresseliste

Y 473400 

Y 473300 

Y 473200 

Y 473100 

Y 473000 

Y 472900 

Y 472800 

Y 472700 

X 7462800 

X 7462700 

X 7462600 

D 

C 

X 7462500 

B 

A 

VERS. ENDRINGSBESKRIVELSE: 

TEGNFORKLARING 

SIGN. 

REGULERINGSFORMÅL 

Byggeområder (nr. 1) 

PBL §25,1.LEDD 

Områder for boliger 

Almennyttig formål barnehage 

Offentlige trafikkområder (nr. 3) 

Friområder (nr. 4) 

Kjøreveg/gate/raste/parkeringsplass 

Planens begrensning 

Formålsgrense 

Grense for bevaringsområde 

Bygg som skal bevares 

Byggelinje 

Regulert senterlinje veg 

X 7462400 

Friområde,leke-,idrett-,leirplass 

Spesialåmrådee (nr. 6) 

0 

10 40 m 

Bevaringsområder 

Kartgrunnlag: FKB-A, ajour des. 2008. 

Kartreferanse: Euref 89, UTM Sone 33 

Høydereferanse:NN 1954 

Målestokk 1:1000 

Ekvidistanse: 1 m 

Reguleringsplan med tilhørende bestemmelser for: 

Svenskebyen 

Saksbehandling etter plan- og bygningsloven: 

SAKSNR. DATO SIGN. 

Reguleringsmandat, Bodø bystyre 

Planmelding, frist til 

, 6 uker etter kunngj. dato. 

X 7462300 


Offentlig ettersyn fra 05.06.08 til 28.08.08 

PS 08/51 

08.04.08 

JIT 


Offentlig ettersyn fra 

til 


Offentlig ettersyn fra 

til 

Bodø bystyres vedtak av planen: 

TEGNINGSNUMMER/PLAN ID 

VERSJON 

Y 472700 

Y 472800 

Y 472900 

Y 473000 

Y 473100 

Y 473200 

Y 473300 


DATERT: 

1042 

07.12.07 VJ 

Y 473400 

27.01.09

BODØ KOMMUNE 

REGULERINGSPLAN FOR SVENSKEBYEN – FORMÅL BEVARING. PLAN 

nr.1042. FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. 

Dato for siste behandling i planutvalget den ……….……………………………….. 



………………………………………………………………………………………… 


----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 


Felles bestemmelser 

§ 1.1. Formålet med reguleringsplanen. 

Reguleringsplan for Svenskebyen er lagd med hjemmel i Plan og bygningsloven 1985-06-14 

nr. 77 § 25.6; spesialområde for bevaring. Hensikten med planen er å regulere Svenskebyen til 

spesialområde bevaring. 

Området skal videreutvikles på en slik måte at, historiske, antikvariske og miljømessige 

kvaliteter blir ivaretatt. Svenskebyen er et småhusområde og skal beholdes som dette. Et hvert 

hus skal kunne fortelle hvilken tid det er bygd i. Alle nye tiltak, herunder restaureringer, skal 

derfor gjøres med respekt for egenarten til huset og miljøet. 

Planområdet er avgrenset av Hernesveien, Prinsens gate, Hålogalandsgata og Parkveien. 

§ 1.2. Planområdets arealformål. 

Planområdet dekker et område på 100,6 daa. Arealene fordeler seg slik: 

Spesialområde bevaring: 63,4 daa. 

Offentlig formål, barnehage: 2,4 daa. 

Friområde: 4,8 daa. 

Kjørevei: 14,4 daa. 

Gate med fortau: 15,8 daa. 

Side 1 av 5

Byggelinjer og gateløp 

§ 2.1. Byggelinjer er vist på plankartet. Der byggelinje følger omriss av eksisterende 

bygning, som på plankartet er takkant, er byggelinjen eksisterende fasadeliv. Det tillates ikke 

endringer i og av gateløp. 

Bygninger 

§ 3.1. Det er tillatt å rive mindre uthus og boder, unntatt i Harald Langhelles vei 3. 

§ 3.2. Bygninger skal ikke være beiset eller være ubehandlet. Bygningene skal males. 

§ 3.3. Det tillates ikke bruk av ”snekkergleder” som utskjærte verandastolper og gelendre. 

Fasader skal ikke påføres fremmedelementer, som skodder eller profiler. 

§ 3.4. Det tillates ikke endringer i takform og takvinkel, eller endringer i møneretningen på 

hovedhuset. Det tillates ikke bygging av arker eller andre former for takopplett og 

nedskjæringer. 

§ 3.5. Det gis tillatelse til å ta i bruk kjeller som permanent oppholdsrom. Rømningsveier 

skal være godkjent av bygningsmyndigheten. Det kan gis fravik fra krav om å beholde 

originale vinduer i kjelleren. 

§ 3.6. Carport/garasje kan tillates om dette ligger innenfor §§ 3.1 – 3.6 og 4.2. 

Carport/garasje skal ligge tilbaketrukket fra forsiden av boligen. Carport/garasje, som tillates 

oppført, skal være tilpasset øvrig bebyggelse med hensyn til form, farge og materialvalg, eller 

stå i kontrast til det opprinnelige bygningsmiljøet ved valg av materialer og farge. Form og 

farge på carport/garasje skal likevel være underordnet boligens form og farge. 

Maksimal mønehøyde og gesimshøyde måles fra gjennomsnittlig planert terreng. 

Gesimshøyden skal ikke overstige 3 meter. Mønehøyden skal ikke overstige 3,5 meter. 

Garasje/carport skal ha en nøktern utforming. Bestemmelsen gjelder også for uthus. 

Høyder og utnyttelsesgrad 

§ 4.1. Gesimshøyden skal ikke overstige 7 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. 

Mønehøyden skal ikke overstige 9 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. For svenskhus 

er standard gesimshøyde 5,8 meter og mønehøyde 8 meter. 

§ 4.2. BYA- skal ikke overstige 35 %. Unntak kan gjøres om det er beviselig behov for 

større bad/vaskerom eller andre rom av svært viktig betydning. Parkeringsareal skal regnes 

inn i utnyttelsesgraden. 

Annet 

§ 5.1. Det skal settes av minimum 18 m² til parkering på egen tomt. 

§ 5.2. Alle nye gjerder som blir satt opp skal være stakittgjerder. Dette gjelder også 

utskifting av gamle gjerder. Gjerder skal males. Gjerder skal ikke være høyere enn 1 meter. 

§ 5.3. Det tillates ikke bruksendringer fra bolig til annet formål innenfor planområdet. Det 

tillates ikke oppdeling av bruksenheter til bolig. 

§ 5.4. Gamle brannhydranter skal bevares. 

Side 2 av 5

§ 5.5. Gamle gatelys skal bevares, eller tilbakeføres til opprinnelige gatelys. 

§ 5.6. Nye avkjørsler, eller endring i avkjørsel, mot offentlig veg tillates ikke opparbeidet. 

§ 5.7. Alle nye tiltak i planområdet skal så langt råd er, følge prinsipper for universell 

utforming. 

§ 5.8. Formingsveilederen er førende for tiltak innenfor områder som veilederen dekker. 

Sone 1, boliger med høy historisk/antikvarisk verdi 

Planområdet for Reguleringsplan for Svenskebyen Sone 1, består av kvartalene 200A, 200B 

og 200C. 

Utforming og vedlikehold 

§ 6.1. Eksisterende skifertak skal beholdes. Ved utskifting av taktekkingsmateriale skal det 

tilbakeføres til opprinnelig taktekkingsmateriale. For svenskhus skal det være ruteskifer. 

Takvindu tillates ikke, med mindre det er etablert takvindu før denne planen er vedtatt. 

Takrenner og avløp over bakkenivå av plast, tillates ikke. 

§ 6.2. Ved skifte av fasadekledning skal det tilbakeføres til original paneltype. For svenskhus 

er dette lektepanel. 

§ 6.3. Størrelser og plassering av vinduer skal beholdes som vist på de originale tegningene. 

Det samme gjelder for vindusrammer og sprosseløsninger. Det skal brukes gjennomgående 

sprosser, for vindu som opprinnelig har hatt sprosser. 

§ 6.4. Originale detaljer ved hovedinngangen skal beholdes. Ved restaurering skal detaljer og 

målestokk kopieres og dokumenteres. Ved restaurering tillates ikke annen utforming enn den 

originale. 

§ 6.5. Ved utskifting av mindre tekniske detaljer som ventiler og beslag bør dette gjøres i 

samsvar med opprinnelig utseende og materiale. 

§ 6.6. Nye tilbygg skal tilpasses hovedhuset i henhold til volum og takform. Skifer skal 

brukes som taktekkingsmateriale. Kontraster i byggematerialer og farger er tillatt. Tilbygg 

skal innordne seg hovedfasaden og ikke ha høyere mønehøyde enn hovedhuset. 

§ 6.7. Frittliggende terrasse som etableres på bakken tillates. Terrassen skal tilpasses huset 

og gis en nøktern utforming og være underlagt hovedfasaden. Veranda, altan eller balkong 

tillates ikke oppført. 

Erstatningsbebyggelse 

§ 7.1. Dersom en bevaringsverdig bygning er kommet i en slik stand at den kommer inn 

under Plan og bygningsloven 1985-06-14 nr. 77 § 91 og må rives, kan riving tillates etter at 

kultur – og byplankontoret har uttalt seg. Ny bygning kan oppføres på tomten. Den nye 

bygningen skal føres opp i tråd med den opprinnelige bygningen. Bygningen skal ha samme 

plassering, volum, takvinkel og møneretning som tidligere bygning. 

Side 3 av 5

§ 7.2. Det tillates ikke at hovedbygninger blir revet. Tilbygg kan rives og erstattes av nytt, 

dette må da oppføres i henhold til gjeldende byggelinjer. 

Saksbehandling og dokumentasjon 

§ 8.1. Alle tiltak innenfor Sone 1 er søknadspliktige etter Plan og bygningsloven 1985-06-14 

nr. 77 § 93. Ved søknad om nybygg, tilbygg, påbygg eller fasadeendring, skal eksisterende 

situasjon dokumenteres. Dokumentasjonen skal inneholde fasadeoppriss som også viser 

tilstøtende bebyggelse. 

§ 8.2. Saksbehandling gjøres av bygningsmyndigheten i samarbeid med kultur- og 

byplankontoret. Alle nye byggetiltak krever arkitekt av klasse 3. Dette gjelder også for 

carport/garasje/uthus. 

Sone 2, boliger med noe historisk/antikvarisk verdi 

Planområdet for Reguleringsplan for Svenskebyen Sone 2, består av kvartalene 201A, 201B, 

201C, 201D, 202A, 202B, 202C og 202D. 

Utforming og vedlikehold 

§ 9.1. Bygninger som har hatt skifertak skal beholde dette, ved utskifting skal det fremdeles 

legges skifertak, alle typer skifer er godtatt. Ved skifte av taktekkingsmaterial på andre typer 

hus enn svenskhus, skal det velges et materiale som ikke skiller seg vesentlig ut fra det som er 

normen i området. 

§ 9.2. Det tillates maksimalt 2 takvinduer. Takvinduene skal ligge plant med taket, og ikke 

dekke mer enn 1/5 av takflaten, på hver side av mønet. 

§ 9.3. Ved til – eller påbygg skal den opprinnelige bygningen være dominerende. Det er 

mulig å bruke kontrast i valg av byggematerialer og farger. For taktekking må det, ved endret 

material for selve tekkingen, velges farge som harmonerer med hovedbygningens taktekking. 

§ 9.4. Det kan tillates oppføring av veranda, altan eller balkong. Dette skal tilpasses huset og 

gis en nøktern utforming og skal underlegge seg hovedfasaden. 

Erstatningsbebyggelse 

§ 10.1. Bygninger innenfor denne sonen tillates revet i særskilte tilfeller. Nytt bygg må ha 

samme plassering, volum, mønehøyde, møneretning og takvinkel som opprinnelig bygning. 

Bygningen skal tilpasses eksisterende miljø. Det er tillatt med flatt tak, men ikke pulttak. Det 

er ikke tillatt med etablering av takterrasse. 

Dokumentasjon 

§ 11.1. Før det gjøres vesentlige endringer skal opprinnelig bygning dokumenteres, enten 

avtegnes eller fotograferes. 

Side 4 av 5

Andre områder i planområdet 

Friområde 

§ 12.1. Området skal beholdes som ubebygd parkareal. Det eneste som kan oppføres her er 

lekeapparater, benker og bord, samt lysthus og eventuell utegrill. Området skal være 

beplantet. Kun i særlig påkrevde tilfeller kan trær felles. Endringer og tiltak skal gjøres i 

samarbeid med OK-avdelingen. 

Allmennyttig barnehage 

§ 13.1. Eksisterende barnehage (GNR 138 BNR 3705) holdes utenfor bestemmelsene om 

bevaring. For barnehagen gjelder bestemmelsene §§ 1.1, 3.1, 3.2, 4.1, 4.2, 5.1, 5.2, 5.4, 5.5, 

5.7, 8.2, 14.1, 14,2, 14.3 og 14.5. Blir det konflikt mellom bestemmelsene i denne planen og 

regelverk for barnehager, gjelder regelverket for barnehager. 


§ 14.1. Trafikkarealene bør ha en form som harmonerer med intensjonen i denne planen. 

§ 14.2. Gjerdenes høyde er maksimalt 0,5 meter over dekke på offentlig vei, der gjerde ligger 

i frisiktsone til offentlig vei. Ved veikryss gjelder reglene fra norm for gateutforming fra 

Vegdirektoratet, nr. 017. 

§ 14.3. Offentlige veger skal beholde sin opprinnelige form og standard, og tilbakeføres så 

vidt mulig til opprinnelige form og standard. Det vises til bestemmelsene §§ 5.4 – 5.8 i denne 

planen. Offentlige veger kan ha fast dekke og fortau. Der offentlige veger har fast dekke skal 

eksisterende fortau ha fast dekke. Fortau skal skilles fra offentlig veg med kantstein. 

§ 14.4. Byggelinjer mot offentlig veg følger av § 2.1. 

§ 14.5. Trafikkområder skal ha universell utforming. Herunder skal oppmerking være tydelig 

og tilstrekkelig. 

Bodø, 27.01.09 

Side 5 av 5

REGULERINGSPLAN FOR SVENSKEBYEN – FORMÅL BEVARING. 

PLAN NR. 1042. BESKRIVELSE. 

1. Innledning 

1.1 Oppdragsgiver. 

Bodø kommune. 

1.2 Eiendoms- og eierforhold. 

De fleste boligene er i privat eie. 

1.3. Planlegger – opplysninger om kompetanse/godkjenning. 

Bodø kommune ved Byplankontoret. 

1.4. Planens hensikt. 

Hensikten medreguleringsplanen for Svenskebyen er å ta vare på en del av kulturhistorien 

som har hatt liten fokus i lokal sammenheng, så vel som regional sammenheng. 

Etterkrigstidsbebyggelsen har ikke automatisk vern gjennom annen lovgivning. Derfor er 

viktig å ha en reguleringsplan som bevarer denne delen av kulturhistorien. Reguleringsplanen 

er lagd med hjemmel i Plan og bygningsloven § 25-6; spesialområde bevaring. 

Området skal også videreutvikles. Utviklingen skal foregå slik at, historiske, antikvariske og 

miljømessige kvaliteter ivaretas. Svenskebyen er et småhusområde og skal beholdes som 

dette. Et hvert hus skal kunne fortelle hvilken tid det er bygd i. Alle nye tiltak, herunder 

restaureringer, skal derfor gjøres med respekt for egenarten til huset og miljøet. 

1.5. Planområdets arealformål: 

Planområdet vil inneholde ulike arealdeler. Det vil si: 

- Spesialområde/boliger med høy historisk/antikvarisk verdi 

- Spesialområde/boliger med noe historisk/antikvarisk verdi 

- Friområde 

- Allment formål 

- Kjørevei 

- Gate med fortau 

1.6. Gjeldende reguleringsplan. 

Kommuneplan/sentrumsplan 2006 

2. Planområdet – eksisterende forhold 

2.1. Beliggenhet og størrelse. 

Planområdet avgrenses av Prinsens gate, Hernesveien, Parkveien og Hålogalandsgata. 

Planområdet ligger i Vestbyen og er på ca. 100,6 dekar.

2.2. Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene. 

Området består av bolighus og en barnehage. Barnehagen inngår ikke i bevaringsplanen, 

denne skal opprettholdes som offentlig formål. Innenfor planområdet er det en felles park som 

opprettholdes som friareal. 

2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og evt. verneverdi. 

Store deler av området ble bebygd i 1941,da med hus som ble gitt i gave fra Svensk Røde 

Kors. Det ble det gitt 30 enkelthus og 47 dobbelthus. Svenskhusene er arkitekttegnede 

typehus levert i halv fabrikata. Det er disse husene som har gitt navn til området. 

Innenfor planområdet står det et eldre sveitserhus, reist i ca. 1890, dette har ennå et toetasjes 

uthus i behold, som et av de få i Bodø. Her er også flere funkishus og tidstypiske bolighus fra 

1940-50-tallet, samt flermannsboliger fra 1960-tallet. 

Bygningene innenfor kvartalet Prinsens gate, Hernesveien, Fredensborgveien og 

Hålogalandsgata er av regionalverneinteresse. Dette kvartalet består nærmest utelukkende av 

svenske gjenreisningshus. Husene er nøkterne i uttrykket, og er i to etasjer, har skifertak og 

lektepanel. Vinduene hadde midtpost, med en smalere midtsprosse, som er de klassiske 

gjenreisningsvinduene. Inngangspartiet var lagd med inspirasjon etter en klassisistisk portal 

med triglyfer og guttae. 

For kunne få tilbake den enhetlige karakteren, skal det lages skisser som viser 

standardløsninger for utbygg. 

Strukturen er tettere enn det som er vanlig i resten av Bodø. Bygningene er også plassert med 

tanke på utsikt og for å unngå innsyn. Området er preget av en stram og symmetrisk struktur 

og med rette byggelinjer. 

2.4. Demografiske forhold. 

I området er det ca. 160 bolighus fordelt på eneboliger og flermannsboliger. 

2.5. Barnehage, skole og forretninger. 

Det ligger en barnehage innenfor reguleringsområdet. Alle sentrumsskolene ligger i 

gangavstand. Det er flere dagligvarebutikker like ved. Området ligger i nær tilknyting til 

sentrum. 

2.6. Topografi og vegetasjon 

Området er uten store høyde forskjeller. Langs Hålogalands gaten er det plantet trær i 

midtrabatten. Bebyggelsen er frittstående bolighus med private hager. Parken ved Leif 

Jensons plass har en spredt beplantning. Området er meget frodig. 

2.7. Klimatiske forhold. 

De aller fleste eiendommene har gode solforhold. Vestavinden er den vinden som tar sterkest, 

ellers skiller ikke vindforholdene seg fra det som er vanlig i Bodø sentrum. 

2.8 Støy. 

Området ligger innenfor gul flystøysone, men ligger nært opptil rød sone. Det er lite 

trafikkstøy innad i området. De mest trafikkerte gatene er Hålogalandsgata og Prinsens vei.

2.9 Adkomstforhold og transportanlegg i planområdet. 

Det blir ikke gjort endringer i adkomstforhold eller trafikkmønster som følge av reguleringen. 

2.10 Grunnforhold. 

Bodøleire. 

2.11 Tekniske anlegg i området – vann og anløp. 

Finnes i området. 


3.1 Deltakere i planprosessen. 

Deltakere i planprosessen har vært beboerne i området, representert med: Kristi Johansen, 

Bjørn Hanssen, Caroline Danzinger, Beate Venaas Røkke og Frank Danielsen. Hans H. 

Nordhus, Kulturkontoret, Hanne Åsmo, Byggesakskontoret, Gry Eva Michelsen, 

Byplankontoret, Kari Torp Larsen, Kulturminner i Nordland, Sverre Fjørtoft, 

Fortidsminneforeningen i Nordland. 

Barn- og unges interesser er ivaretatt ved invitasjon til deltakelse i planprosessen. 


Varsel om oppstart av planarbeid ble annonsert i Avisa Nordland 23.09.06 

3.3 Innspill til planarbeidet 

Fylkesmannen i Nordland, 

datert 17.10.06 

Frank Danielsen 

Kent A.Aagnes og Toini 

Wickstrøm, datert 27.10.06 

Innspill 

Ingen merknader 

- Stiller seg undrende til 

avgrensningen, da det kun 

står svenskhus i en begrenset 

del av området. 

-Ser ingen hensikt i å verne 

bygninger som er betydelig 

endret. 

-Er mot vern, siden det da 

blir vanskeligere og dyrere å 

holde husene i god stand. 

- Boligverdien vil synke 10- 

20 %. 

- Vanskeligere å få solgt hus. 

Byplankontorets kommentar 

- Svenskhusene står spredt i 

hele området, øvrig 

bebyggelse er tidstypisk og 

viser viktige trekk ved 

boligutviklingen fra før 

krigen frem til 1960- 

tallet.Omfatter også et hus 

fra 1890-tallet. 

- Endringer er en naturlig 

del av historien til en 

bygning/bygningsmiljø og er 

ingen grunn til å utelukke et 

vern. Endringer som gjøres 

rt forteller mye om sosial 

tilhørighet, og tidstypiskhet. 

-Det stilles ingen ekstra krav 

til vedlikehold utover pbl. 

-Erfaring fra andre byer 

tilsier at bygninger i verne - 

området øker i verdi. 

Se for øvrig kommentarer

Nordland fylkeskommune, 

Planfaglig innspill, 

datert 10.11.06 

Nordland fylkeskommune, 

Kulturminnefaglig innspill, 

Datert 10.11.06 

- Alle husene er forskjellige; 

bevaringen kommer for sent. 

- Planleggingen må ta høyde 

for livsløpsstandard. 

- Området må vise hensyn til 

omgivelsene, jf. Pbl § 2. 

- Barn og unge skal ha 

mulighet til å delta i 

planprosessen. 

- Området mellom Prinsens 

gate, Fredensborgveien, 

Hernesveien, 

Hålogalandsgata har regional 

verneverdi. 

- Området mellom Harald 

Langhelles vei og 

Hålogalandsgt er ikke en del 

av Svenskebyen i snever 

forstand, men har flere 

verneverdige bygninger 

- Det som er viktig å ta vare 

på er: 

Bebyggelses strukturen, 

bygningenes hovedform, 

skifertak, siktlinjer, grønt 

preg, opprinnelige materialer 

og viktige detaljer. 

ovenfor. 

- Tatt til følge 

- Tatt til orientering 

4. Planforslaget 

4.1. Reguleringsformålene i planen. 

Planområdet dekker et område på 100,6 daa . Arealene fordeler seg slik: 

Spesialområde bevaring: 63,4 

Offentlig formål, barnehage: 2,4 daa 

Friområde: 4,7 daa 

Kjørevei: 14,4 

Gate med fortau: 15,7 

4.2 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengder. 

BYA= 35 %, inkludert oppstillingsplass for bil. 

4.3. Klima, vegetasjon. 

Planforslaget vil ikke medføre endringer i klima- eller vegetasjonsforhold. 

4.4. Trafikk – samordnet areal og trafikkplanlegging

Områdets sentrale beliggenhet vil kunne redusere behovet for bruk av privat bil. 

4.5. Utvendig opphold og aktivitetsareal/lekeplasser. 

Alle eiendommene har private hager til lek og uteopphold. Det er en offentlig park innenfor 

planområdet, som fungerer som friområde og lekeplass. 

4.6. Tiltak for bevaring. 

Områdene er forskjellige med hensyn til hvor mye bygningene og eiendommene er ombygd. 

Bygging av ark, takopplett, taknedskjæring eller takvindu er løsninger som ikke er tidstypiske 

for bygningene. Innenfor planområdet varierer ombyggingen. Dette har gjort det 

hensiktsmessig å dele planomådet opp i ulike områder, med ulik status. 

Planforslaget har derfor to soner, Sone 1 og Sone 2. 

Sone 1 har et mer helhetlig kulturminnemiljø, og spesielt gjelder dette for boliger som sogner 

til Torgny Segersteds vei. Sone 2 har bygningsmiljøer som i større grad er forandret. Sone 1 

har derfor fått et sterkere vern, gjennom strengere bestemmelser, enn Sone 2 har fått. 

5. Andre tiltak i forbindelse med planen. 

5.1. Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende området 

Det legges ikke opp til økt befolkningsvekst innenfor planområdet. Gateløp og innkjørsler 

skal beholdes slik de er i dag. Trafikkforholdene vil derfor ikke endres som følge av planen. 

5.2 ROS-analyse 

Det er ikke foretatt ROS-analyse av planområdet, da dette anses som urelevant. Det legges 

ikke opp til bruksendringer i området.

BODØ KOMMUNE 

Byplankontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv 

08.10.2008 56865/2008 2006/6128 L12 

REGULERINGSPLAN FOR SVENSKEBYEN – FORMÅL BEVARING. 

PLAN NR. 1042. 

SAMMENDRAG AV UTTALELSER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN. 

Nordland fylkeskommune, 16.09.2008 

Planfaglig vurdering: 

Det etterlyses uttalelser fra barn og unge. Det bes om at universell utforming ivaretas i 

bestemmelser, slik at både funksjon - og estetikkhensyn ivaretas. Det er også ønskelig at 

bestemmelsene setter krav om tiltaksklasse 3. 

Bestemmelsene som tilrettelegger for at trær kan felles i friområder, for å utnytte arealet bedre, bør 

justeres til at kun i særlig påkrevde tilfeller kan trær felles. 

Kulturminnefaglig vurdering: 

Det bør fremgå av planen at regulering er etter PLB § 25.6; Spesialområde for bevaring. 

Formingsveilederen bør ha juridisk bindende kraft. Det bør derfor tas med i bestemmelsene at 

veilederen skal være førende for tiltak innenfor området den dekker. 

Under overskriften takrenner og maling i formingsveilederen, bør det fremgå at dette kun er råd. 

Generelt anbefales færre generelle bestemmelser, og at bestemmelsene for sone 1 er så klare og 

entydige som mulig. 

Bestemmelser med ordlyd ”bør” og ”anbefales” bør strammes opp for å gi rettskraft og 

forutsigbarhet. Spesielt i sone 1. 

§ 2 i felles bestemmelser, om arker, takopplett og nedskjæringer, bør presiseres, og for sone 1 klart 

fremgå at dette ikke er tillatt. 

Det stilles spørsmål til om hvorfor det gis tillatelse til gesims- og mønehøyde som overstiger det 

som er standard for svenskehusene. Dersom enkelte av bygningene i sone 2 anses som spesielt 

verneverdige bør også disse gis samme bestemmelser som svenskhusene. 

Det går ikke klart frem hvor bindende prinsippskissene for tilbygg er. Prinsippskissene bør inngå 

som en del av reguleringsplanen, og at kun tilbygg som følger prinsippskissene skal tillates. 

I bestemmelsene for sone 2 kan det oppfattes at det kun er svenskhus som skal behold skifertak. 

Plankartet: 

Det går ikke tydelig frem av plankartet hvor sonegrensens går, og hvilke områder som inngår i 

sonene. 

Byplankontorets merknader: 

Jfr. etterlysningen av uttalelser fra barn og unge, har barnetalspersonen også fått saksdokumentene 

tilsendt for gjenomsyn. Jfr. bindende prinsippskisser, vil disse vektlegges i saksbehandling for

yggesaker. Byplankontoret mener likevel at utbyggere bør ha rett til å søke om andre alternativer. 

Jfr. krav om arkitekt i tiltaksklasse 3, har byplankontoret gjort dette for Sone 1, men ikke for Sone 2 

i planen. De øvrige uttalelser tas til etterretning. 

Fylkesmannen i Nordland, 19.08.2008 

Ingen særskilte merknader 

Bodø kommune, Byggesakskontoret 29.08 og Kulturkontoret sin tilslutning 27.08.2008 

Planforslaget bør bearbeides ytterligere, og vurderes utlagt til nytt offentlig ettersyn. 

Formingsrettleder bør utvikles også for mindre byggetiltak, og byggetiltakenes plassering i 

uterommet på eiendommene. 

Planforslaget bør avstemmes i forhold til samtidighet med andre planer i nærområdene, samt øke 

forståelsen for regulering med formål å bevare. Planforslagets oppbygging av planbestemmelser og 

formingsveileder, og språket, bør forbedres. 

Plankartet bør vise de ulike sonene klart, og være oppdelt i flere soner, enn 2, kanskje spesielt for 

bebyggelse i Torgny Segerstedts veg og son 1 sin bebyggelse mot Prinsens gt, Fredensborgvn og 

øst for H. Langhelles veg. Tilsvarende for sone 2. 

Til planbestemmelsene har byggesakskontoret flere, til dels utfyllende kommentarer, og ortografisk 

korrektur. 

Byplankontorets merknader 

Planen er en ny type plan i Bodø kommune, og byplankontoret har forståelse for at ideutviklingen 

omkring planen er sterk, særlig i begynnelsen av planarbeidet. Byggesakskontoret og kulturkontoret 

har vært med i arbeidsgruppa fra planarbeidets begynnelse. Med basis i uttalelser her, er det avholdt 

et møte mellom byplankontoret, byggesakskontoret og kulturkontoret for avklaring og videre 

arbeid. Konklusjonen er at antall soner beholdes. Arbeidsgruppa har jobbet videre med 

formingsveilederen, som vedlegges saken. 

Astrid og Kjell Brunes, Torgny Segersteds veg 15, 27.08.2008 

Brunes gir sin støtte til reguleringsplanen, men foreslår likevel endringer i forhold til 

reguleringsbestemmelsene kap.3 (sone 1) § 1 siste ledd. Brunes ønsker at byggegrensa etter PLB § 

70 nr. 2 opprettholdes, og at reguleringsbestemmelsen, i Kap 3 (sone 1) § 1 siste ledd, strykes. 

Brunes savner også en begrunnelse for denne reguleringsbestemmelsen. 

Byplankontorets merknader: 

Tas til etterretning. Bestemmelsen er fjernet. Begrunnelsen er at miljøet er en viktig del av 

bevaringstanken. Tomtene er små. Endringer i bebyggelsen ved bruk av skjønn kan forringe 

inntrykket av små tomter.

C-C 

5 550 

3 000 2 150 3 400 

8 683 

192 8 312 192 

Opphold 

9,35 m² 

Kjøkken 

8,84 m² 

B-B 

CARPORT 

16,86 m² 

Gang 

6,96 m² 

A-A 

Opphold 

15,82 m² 

Gang 

1,47 m² 

Bod 

1,24 m² 

C-C 

BESKRIVELSE: 

Svenskebyens karakteristiske uttrykk preges av en 

repetert form og enkelhet som er ønskelig å bevare 

og tilbakeføre. Hovedhusets form, takvinkel og 

materialbruk er de viktigste elementer å synliggjøre. 

Generelt er det tidligere bygd ut på mange ulike 

måter, og det er en utfordring å få et nytt systematisk 

og reglementert formuttrykk slik Svenskebyens 

opprinnelige uttrykk var. 

Kravet er at også eksisterende tilbygg må løses 

mest mulig lik det prinsippskissene viser ved nye 

ombygginger. 

PLANLØSNING: 

Svenskehusenes bruksareal og planløsning er 

begrensende for mange familiers bruk med 

utgangspunkt i at bad/wc er små og lite funksjonelt, i 

tillegg til at det er ønskelig med carporter. 

Illustrasjoner viser en prinsipiell utvidelse av bad/wc 

og carportløsning 

FORM/VOLUM: 

Hovedhusets originale form er strukturert i lengde og 

bredde for hustype III (enkelthus) og type IV 

(dobbelthus), med en takvinkel på 28 grader. Denne 

form ønskes bevart og evt tilbakeført på en slik måte 

at hovedgavl og langfasader mest mulig 

tydeliggjøres. 

900 5 000 2 412 

PLAN 1. ETASJE 

B-B 

7 500 

A-A 

3 349 4 963 

Tilbygg: En prinsipiell løsning på tilbygg i 

forbindelse med utvidelse av bad/wc er at tilbygg 

skjer på hovedhusets østlige side, og ved at nytt tak 

er senket i forhold til hovedtak og med samme 

takvinkel som hovedhuset. Tilbygget er også 

tilbaketrukket i lengderetning i forhold til 

hovedhusets gavlvegger. Et tilbygg vil da bli 

underordnet hovedhuset. Carportløsning gir en 

luftigere løsning i volum og formuttrykk. 

C-C 

3 000 5 550 

3 000 2 150 3 400 

Soverom 

10,65 m² 

BAD 

14,04 m² 

2 TRINN NED 

GANG 

7,66 m² 

Soverom 

16,26 m² 

Soverom 

4,68 m² 

C-C 

FASADEUTTRYKK/ MATERIALBRUK: 

Vinduer tilbakeføres til opprinnelig form og 

sprosseinndeling. Tak og kledning tilbakeføres som 

opprinnelig med skifer og lektepanel. 

Tilbygg: Tak på tilbygg tilpasses eksisterende 

hovedhus med skiferstein i mest mulig lik dimensjon. 

Kledning kan avvike med alternativ bruk av 

mur/pussete flater, samt en eksklusiv platekledning. 

Vinduer plasseres i tilbyggets gavlsider, for å gi 

mulighet for åpningsvinduer, samt løse brannkrav og 

begrense innsyn. 

Carport kles med spilekledning i samme type som 

på veggkledning. 

DETALJER: 

Svenskehusenes detaljeringsgrad er høy, og 

veilederens beskrivelse av døromramminger, 

sprosseløsninger på vinduer , kledningstyper ol. bør 

følges nøye. Fargebruk vil også framheve detaljene. 

SKISSEPROSJEKT 

PRINSIPP FOR UTBYGGING AV SVENSKBYEN - TYPE III - Side 1 av 2 

TILBYGG BAD OG CARPORT 

MÅL 1:100 DATO: 01.02.2009 

UNO design & arkitektur as 

Siv.ark MNAL Unni Furfjord 

Tlf 91 55 52 84 unodesign@online.no

B-B 

8 453 

400 1 025 920 1 840 

500 

A-A 

1 840 920 1 125 

NYTT 

TILBYGG 

3 000 5 550 

2 150 3 400 

EKSIST. HOVEDHUS 

BESKRIVELSE: 

Svenskehusene kan i prinsippet 

bygges ut i 3 plan, inkludert 

kjellerrom. Der tilbygget omfatter 

carport kan kjeller utvides 

tilsvarende. 

C-C 

5 550 

2 150 3 400 

Bod 

3,73 m² 

Våtrom 

7,47 m² 

Bod 

5,45 m² 

Gang 

11,79 m² 

Bod 

8,39 m² 

C-C 

28,0° 

SNITT: 

Tilbyggets tak må senkes i forhold 

til hovedhuset - dette medfører en 

lav romhøyde. Alternativt kan golv 

senkes i tilbyggets rom, slik at det 

etableres et trinn inne i bad. 

FASADEUTTRYKK/ 

MATERIALBRUK: 

Vinduer tilbakeføres til opprinnelig 

form og sprosseinndeling. Tak og 

kledning tilbakeføres som 


PLAN KJELLER 

B-B 

A-A 

ALTERNATIVT NYTT 

KJELLERROM 

Tilbygg: Tak tilpasses 

eksisterende hovedhus med 

skiferstein i mest mulig lik 

dimensjon. Kledning kan 

avvike med alternativ bruk av mur/ 

pussete flater, samt en eksklusiv 

platekledning. Vinduer plasseres i 

tilbyggets gavlsider, for å gi 

mulighet for åpningsvinduer, 

samt løse brannkrav og begrense 

innsyn. 

Carport kles med spilekledning i 

dimensjon lik lekter på vegg 

kledning. 


PRINSIPP FOR UTBYGGING AV SVENSKBYEN - TYPE III - Side 2 av 2 

TILBYGG BAD OG CARPORT 

MÅL 1:100 DATO: 01.02.2009 




C-C 

5 550 

1 800 2 150 3 400 

B-B 

21 

Bod 

5,85 m² 

Opphold 

16,26 m² 

15 000 

7 500 7 500 

Gang 

9,19 m² 

Kjøkken 

8,01 m² 

Wc/Bod 

4,27 m² 

A-A 

Kjøkken 

8,01 m² 

Wc/Bod 

4,27 m² 

Gang 

9,19 m² 

Opphold 

16,10 m² 

21 

Bod 

5,85 m² 

C-C 

BESKRIVELSE: 

Svenskebyens karakteristiske uttrykk preges av en 

repetert form og enkelhet som er ønskelig å bevare 

og tilbakeføre. Hovedhusets form, takvinkel og 

materialbruk er de viktigste elementer å synliggjøre. 

Generelt er det tidligere bygd ut på mange ulike 

måter, og det er en utfordring å få et nytt systematisk 

og reglementert formuttrykk slik Svenskebyens 

opprinnelige uttrykk var. 

Kravet er at også eksisterende tilbygg må løses 

mest mulig tilbakeført slik prinsippskissene viser ved 

nye ombygginger. 

PLANLØSNING: 

Svenskehusenes bruksareal og planløsning er 

begrensende for mange familiers bruk med 

utgangspunkt i at bad/wc er små og lite funksjonelt. 

Illustrasjoner viser en prinsipiell utvidelse av bad/wc 

/bod. 

FORM/VOLUM: 

Hovedhusets originale form er strukturert i lengde og 

bredde for hustype III (enkelthus) og type IV 

(dobbelthus), med en takvinkel på 28 grader. Denne 

form ønskes bevart og evt tilbakeført på en slik måte 

at hovedgavl og langfasader mest mulig 

tydeliggjøres. 

B-B 


A-A 

2 800 2 800 

5 600 

7 500 7 500 

4 200 3 300 7 500 

Tilbygg: En prinsipiell løsning på tilbygg i 

forbindelse med utvidelse av bad/wc/bod er at 

tilbygg skjer på hovedhusets østlige side, og ved at 

nytt tak er senket i forhold til hovedtak med samme 

takvinkel som hovedhuset. Tilbygget er også 

tilbaketrukket i forhold til hovedhusets gavlvegger. Et 

tilbygg vil da bli underordnet hovedhuset. 

FASADEUTTRYKK/ MATERIALBRUK: 

Vinduer tilbakeføres til opprinnelig form og 

sprosseinndeling. Tak og kledning tilbakeføres som 


5 550 

C-C 

1 800 2 150 3 400 

Soverom 

13,69 m² 

Soverom 

5,74 m² 

GANG 

5,78 m² 

Soverom 

10,42 m² 

BAD 

7,84 m² 

EVT.TRINN 

BAD 

7,54 m² 

Soverom 

10,42 m² 

GANG 

6,23 m² 

Soverom 

13,70 m² 

Soverom 

5,75 m² 

C-C 

Tilbygg: Tak tilpasses eksisterende hovedhus 

med skiferstein i mest mulig lik dimensjon. Kledning 

kan avvike med alternativ bruk av mur/pussete flater, 

samt en eksklusiv platekledning. Vinduer plasseres i 

tilbyggets gavlsider, for å gi mulighet for 

åpningsvinduer, samt løse brannkrav og begrense 

innsyn. 

DETALJER: 

Svenskehusenes detaljeringsgrad er høy, og 

veilederens beskrivelse av døromramminger, 

sprosseløsninger på vinduer , kledningstyper ol. bør 

følges nøye. Fargebruk vil også framheve detaljene. 

B-B 


A-A 

2 800 2 800 

5 600 


PRINSIPP FOR UTBYGGING AV SVENSKEBYEN - TYPE IV - Side 1 av 2 

TILBYGG UTVIDET BAD 

MÅL 1:100 DATO: 01.02.2009 




B-B 

A-A 

15 000 

7 500 7 500 

1 800 5 550 

NYTT 

TILBYGG 

EKSIST. HOVEDHUS 

28,0° 

BESKRIVELSE: 

Svenskehusene kan i prinsippet 

bygges ut i 3 plan, inkludert 

kjellerrom. Der tilbygget omfatter 

carport kan kjeller utvides 

tilsvarende. 

5 550 

C-C 

1 800 2 150 3 400 

21 

Bod 

4,71 m² 

B-B 

Bod 

14,13 m² 

PLAN KJELLER 

Gang 

8,10 m² 

Våtrom 

7,41 m² 

Bod 

4,21 m² 

A-A 

Våtrom 

7,42 m² 

Bod 

4,21 m² 

2 800 2 800 

5 600 

Gang 

8,10 m² 

Bod 

14,16 m² 

21 

Bod 

4,71 m² 

ALTERNATIVT NYTT 

KJELLERROM 

C-C 

SNITT A-A 

SNITT: 

Tilbyggets tak må senkes i forhold 

til hovedhuset - dette medfører en 

lav romhøyde. Alternativt kan golv 

senkes i tilbyggets rom, slik at det 

etableres et trinn inne i bad. 

FASADEUTTRYKK/ 

MATERIALBRUK: 

Vinduer tilbakeføres til opprinnelig 

form og sprosseinndeling. Tak og 

kledning tilbakeføres som 

opprinnelig med skifer og lektepanel 

Tilbygg: Tak tilpasses 

eksisterende hovedhus med 

skiferstein i mest mulig lik 

dimensjon. Kledning kan 

avvike med alternativ bruk av mur/ 

pussete flater, samt en eksklusiv 

platekledning. Vinduer plasseres i 

tilbyggets gavlsider, for å gi 

mulighet for åpningsvinduer, 

samt løse brannkrav og begrense 

innsyn. 


PRINSIPP FOR UTBYGGING AV SVENSKEBYEN - TYPE IV - Side 2 av 2 

TILBYGG UTVIDET BAD 

MÅL 1:100 DATO: 01.02.2009 





Saksframlegg 


10.03.2009 14745/2009 2007/7834 L12 


Møtedato 



09/53 Bystyret 20.05.2009 

Forslag til reguleringsplan for Stormyrveien 69 

Sammendrag 

Saken omhandler et privat planforslag om omregulering av en tomt på 1,9 mål beliggende mellom 

Albertmyra og gravlunden med formål om å øke utnyttelsen for boligbebyggelse fra 15 % i dag til 

55 %. Det innstilles til at planforslaget avises, med bakgrunn i at tomta kan være viktig for ønsket 

utvikling av elvepromenaden og byens behov til utvidelse av gravlund og andre offentlig formål i 

området. 


For eiendommen Stormyra 69, gnr 38/ 95 og 38/ 328 foreligger et utkast til endring av gjeldende 

reguleringsplan. Endringen går stort sett ut på å øke utnyttelsesgraden for eiendommen på ca 1,9 

mål fra BYA 15 % i dag, slik at det kan bebygges med tre bolighus i rekke eller kjede. Eiendommen 

er i dag allerede regulert til boligformål. Utnyttingen er foreslått til 55%. 

Byplankontoret la ut forslaget til offentlig ettersyn under sterke betenkeligheter, og hvor det ble 

åpnet for tre prinsipielle løsninger for eiendommen 

Planutkastet følges opp videre slik det foreligger 

Gjeldende reguleringsplan opprettholdes, endringsutkastet avvises og tiltakshaver gis 

anledning til å stille reguleringsspørsmålet i hht plan og bygningslovens § 30. 

Eiendommen omreguleres til enten kirkegård og/ eller friområde med den konsekvens at 

arealet innløses av Bodø kommune. 

Det offentlige ettersynet har avklart at det bør kreves ytterligere utredninger og evt endringer 

av plan mht støy og flomsikring. Saken anses derimot som vanskelig, og det anses som riktig å 

få en politisk prinsippavklaring om hva man ønsker at eiendommen skal brukes til før 

tiltakshaver legger ned ytterligere ressurser i planen. 

Fullstendig innsendt reguleringsplanforslag var Byplankontoret i hende den 28.04.2008. 

Reguleringsplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn i oktober med frist for merknad satt til 28 

november. Saksbehandlingen har tatt lang tid. Dette skyldes at saken ikke har blitt prioritert da vi 

hadde kapasitetsproblemer i fjor.

Uttalelser i forbindelse med offentlig ettersyn: 

Kommunalteknisk kontor 

Trase for overvannledning er ikke avklart og flomfaren må kartlegges for byggetillatelse 

Ønskelig at stien legges langs elva 

Spørsmålsstilling om barns sikkerhet pga nærhet til elvekanten 

Helse og miljøtilsyn salten 

Bør ikke privatiseres helt inntil stien 

Spesiell fokus på støy, da dette ligger i innflygningen til flyplassen 

Bør vurdere krav til skjerming, pga nærhet til kirkegårdsareal. 


Skeptisk til utvikling her både pga flystøy-problematikken, nærhet til bensinstasjon og 

nærhet til turdrag til Bodøelva. 

Ekstra aktsomhet i forhold til kulturminner, da dette er et område med potensiale 

Anbefaler kommunen ikke å vedta planforslaget 


Støyutredning må gjennomføres før reguleringsplan kan vedtas, som hensyntar både 

planlagte endringer på Rv 80/ Olav V gate og flystøyproblematikken. Avbøtende tiltak må 

vises i reguleringsplanen. 

Anser området som lite egnet til boligbebyggelse pga vegtrafikkstøyen 

Barnerepresentanten 

Viktig at elveparken ikke blir negativt berørt, og at det sikres plass for utvidelse 


Anmoder om at eiendommen omreguleres til kirkegårdsformål, jfr kommuneplanprosessen 

og konsekvensene av utbygging av Rv 80 

Generell kommentar fra byplankontoret 

Statens vegvesens krav om at støyutredning må gjennomføres og evt avbøtende tiltak før 

reguleringsplan kan sluttbehandles tas til følge. Saken sendes allikevel til politisk 

behandling da det er et prinsippspørsmål om man vil akseptere den omregulering som er 

foreslått. 

Kommunalteknikks anbefaling om at det skal stilles krav til flomutredning anbefales også 

tatt til etterretning. 

Resten av merknadene tas til orientering, og diskuteres under ”vurderinger” 

Bodø kirkelige fellesråd kom ellers i forbindelse med varsel om oppstart med et innspill hvor det 

gis uttrykk for at det kan oppstå interessekonflikter pga nærhet til kirkegårdsarealer, og hvor det 

foreslås at eiendommen burde omreguleres til kirkegård eller grøntareal/ friområde og innløses. 

Vurderinger 

Slik byplankontoret ser det er det flere hensyn som her må avveies. Ved varsel om oppstart og i 

forbindelse med det offentlige ettersynet har følgende kommet opp: 

1. Flomsikring og drenering av overflatevann 

2. Hensynet til turdraget langs Bodøelva 

3. Behov for kirkegårdsareal

4. Spørsmålene knyttet til støyproblematikken 

5. Er området såpass godt egnet til boligformål at man bør akseptere fortetting 

1. Med skifte av hovedvannkilde for Bodø økes vannføringen i Bodøelva. Samtidig er det 

reguleringsmuligheter og det vil anlegges en overvannsledning som skal kunne ta seg av 

problematikken knyttet til spesiell stor vannføring i elva. Det antas derfor at dette er håndterbart, 

men det bør stilles krav til at flomfaren kartlegges før sluttbehandling av reguleringsplanen og evt 

avbøtende tiltak innarbeidet. 

2. Turdraget er hensyntatt i planen, og er foreslått lagt der den ligger i dag bak tomten. Stien vil 

være skjermet fra bebyggelsen av garasjer og bygningskroppene på hovedhuset. Byplankontoret 

sier seg derimot enig i at det ville være en kvalitetsheving hvis stien også her ble lagt langs elva. 

3. Denne tomten alene kan ikke tilfredsstille byens behov for kirkegårdsareal, men tomten er en 

enslig boligtomt plassert inntil kirkegården, og står delvis mellom eksisterende kirkegård og mulig 

utvidelse til Albertmyra. Det vil derimot bli dyre kirkegårdsareal hvis den blir innløst. 

4. Det burde vært stilt krav til en egen støyutredning før utleggelse til offentlig ettersyn. Før evt 

sluttbehandling av planen må en slik rapport være utarbeidet og evt avbøtende tiltak innarbeidet i 

planen og oversendt statens vegvesen til uttalelse 

5. Tomten ligger for seg selv nært opp til en bensinstasjon, landbruksareal og kirkegård, og i 

nærheten av en høyt trafikkert riksvei. I tillegg ligger den rett ved flyplassen med innflyvning over, 

men den ligger ikke innenfor rød flystøysone. På den andre siden må man anta at på sikt vil i hvert 

fall deler av Albertmyra bli bygd ut. Byplankontoret innstiller også på at kirkegårdsområdet bør 

utvides, og vil i så tilfelle omslutte eiendommen på tre sider. Skolekrets må man anta vil bli 

Bodøsjøen skole, slik at en får en trafikksikker skolevei. Hadde det ikke stått et hus på tomten i dag, 

ville man trolig aldri ha innregulert dette her. Utnyttingen på BYA 55% er i utgangspunktet ansett 

som for høyt, men her er felles adkomst regulert inn som eget formål, noe som kunne vært (og 

normalt blir i slike tilfeller) også regulert til boligformål. Tar man inn dette blir reell utnyttelse på 

BYA 40%, noe som er akseptabelt for hus i rekke. Utomhusarealet beregnet for opphold vil bli 

solfylte med akseptabel størrelse (i underkant av 500 m2 fordelt på de tre enhetene). 

Utomhusarealene ligger derimot eksponert for vegtrafikkstøy fra Olav V gate. Trafikalt vil en 

utvidelse av bruken fra en til tre enheter være ubetydelig. 

Nordland Fylkeskommune, Fylkesmannen og Statens vegvesen anbefaler alle kommunen om ikke å 

vedta reguleringsplanen. Slik det fremkommer av uttalelsene er det primært støyproblematikken 

som de vektlegger. 

For kommunen vil det bety at eiendommen kan kreves innløst til takst hvis man velger å 

omregulere tomten til friområde/ offentlig formål. 


Hovedspørsmålet er om man fortsatt skal akseptere at eiendommen blir avsatt til boligformål eller 

ikke. Hvis man aksepterer dette, bør foreliggende forslag til omregulering anses som akseptabel da 

økningen i antall boenheter er marginal (+2 boenheter). Det bør i så tilfelle settes krav til at 

flomutredning og støyutredning må gjennomføres og evt avbøtende tiltak innregulert før 

reguleringsplan kan sluttbehandles. 

Anbefalingene fra de regionale og statlige aktørene går på ikke å vedta planen. Ved en evt 

omregulering og innløsning vil turstien også her kunne legges langs Bodø elva. 

Etter en samlet vurdering tilrås det at reguleringsplanforslaget avslås, da tomten anses ikke egnet til 

boligbebyggelse, og en bør vektlegge tomtas egnethet i forhold til utvikling av elvepromenaden og

yens behov til utvidelse av gravlund og andre offentlig formål i området. Tomten bør tas med i en 

helhetlig vurdering/ reguleringsarbeid av kirkegårdsareal/ fremtidig bruk av Albertmyra etter at 

kommuneplanens arealdel er ferdigbehandlet. 


Bodø bystyre vedtar med hjemmel i plan og bygningslovens § 27-2, å avvise ”reguleringsplan for 

Stormyrveien 69”. 


Votering: 







Votering: 

Innstillingen og PNM-komitèens anbefaling ble tiltrådt med 4 mot 1 stemme (H). 





Svein Blix 

Rådmann 

Henrik Brækkan 

kommunaldirektør

yplansjef 

Saksbehandler: Jørn Roar Moe 


1. Plankart. 

2. Planbeskrivelse. 

3. Forslag til nye reguleringsbestemmelser. 

4. Eksisterende reguleringsplan med bestemmelser. 

5. Oversiktskart. 


1. uttalelser i forbindelse med det offentlige ettersynet


Saksframlegg 


19.02.2009 10409/2009 2007/6376 L12 


Møtedato 



09/54 Bystyret 20.05.2009 

Reguleringsplan for Gamle Riksvei på strekningen 

Plassmyrveien til Sivert Nielsens gate med tilhørende 

bestemmelser. 


Bodø Kommune har i samarbeid med Norconsult utarbeidet foreliggende forslag til reguleringsplan 

for Gamle riksvei på strekningen Plassmyrveien til Sivert Nielsens gate. 

I kommunedelplan for sentrum er Gamle Riksvei definert som en hovedåre for gang- og 

sykkeltrafikk. Samtidig inngår vegen som en stamrute i kollektivtrafikkplanen. Hensikten med 

planen er å tilrettelegge for kollektivtrafikk, fortau, sykkelfelt, ombygging av krysset Gamle 

Riksvei/Sandhorngata og opprusting av rundkjøringen i Hålogalandsgata. 

Oppstart planarbeid ble annonsert 06.10.07 og våren 2008 ble det utarbeidet en skisse til løsning 

langs hele strekningen som ble sendt ut for kommentar til grunneiere langs Gamle Riksvei. Planen 

lå ute til offentlig ettersyn i perioden 09.12.08 – 20.01.09 og berørte parter er blitt tilskrevet. 

Oppsummering og kommentarer til mottatte merknader; 

Fylkesmannen i Nordland, datert 26.01.09 

Berørte fagavdelinger hos Fylkesmannen har hatt planforslaget til uttalelse, og det er ingen 

særskilte merknader til dette. 

Nordland fylkeskommune, datert 12.01.09 

Planfaglig vurdering: Det er positivt at det legges til rette for kollektivtrafikk og gang- og 

sykkeltrafikk. Fylkeskommunen har ingen ytterligere merknader til planforslaget. 

Kulturminnefaglig vurdering: Planforslaget er så langt Fylkeskommunen kjenner til ikke i konflikt 

med registrerte verneverdige kulturminner. Fylkeskommunen minner om tiltakshavers aktsomhetsog 

meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner.

Reindriftsforvaltningen, datert 11.12.08 

Reindriftsforvaltningen har ingen merknader til planen. 

Statens vegvesen, datert 20.01.09 

Statens vegvesen er tilfreds med at Gamle riksveg blir bygd om til stamrute for kollektivtrafikk og 

hovedåre for gang- og sykkeltrafikk med tosidig sykkelfelt i gatenivå. 

Bodø Bydrift, datert 15.12.08 

Bodø Bydrift protesterer på fjerning av parkeringsplasser langs kommunal eiendom i Gamle riksvei, 

og ber om at reguleringsplanen revideres med et tilstrekkelig parkeringstilbud til Bodø Bydrift. 

Parkering må løses innenfor egen eiendom. Det er tilgjengelige parkeringsplasser for eksempel ved 

den gamle svømmehallen ikke langt fra Bodø Bydrifts lokaler. 

Brødrene Johansen bilverksted, datert 06.01.09 

Ber om at Sivert Nielsens gate videreføres inn i Gamle Riksvei og kan ikke forstå hvorfor man i 

planforslaget stopper Gamle Riksvei for off. ferdsel noen meter før krysset med Sivert Nielsens 

gate. 

Gamle Riksvei er åpen for trafikk i begge retninger fra Sivert Nielsens gate. Dette vises i 

tilgrensende plan. 

Hybo borettslag, datert 10.02.09 

Borettslaget klager på at planforslaget vil medføre at grøntareal, beplantning og parkeringsplasser 

på framsiden av eiendommen vil forsvinne. Eksisterende avkjørsel til Gamle Riksvei vil bli fjernet. 

Utbyggingen vil påføre et allerede trafikk- og støybelastet borettslag økte ulemper og vil fjerne den 

grønne lommen som forskjønner atkomsten og reduserer innsyn til leilighetene. 

Siktkrav gjør at to til tre parkeringsplasser mot Sandhorngata vil forsvinne. Det er mulig å etablere 

inntil fire parkeringsplasser ved Gamle Riksvei. Det forutsettes felles atkomst med g.nr/b.nr 

138/1779. Om nødvendig må trær fjernes for å opparbeide disse parkeringsplassene. 

Gunnar Waldemarsen Verkstedveien 5 (gnr.38, bnr. 16), datert 19.01.09 

Eiendommens eksisterende terreng ligger lavere enn veilegemet til Gamle Riksvei. Ber om at det i 

detaljplanen fastsettes tiltak for å ivareta fall i terrenget og tiltak for regn og snø som kommer inn 

på eiendommen. 

Dette må ivaretas i detaljplanen. 

Forslag til ny byggelinje fremgår ikke av planforslaget med mindre denne følger linje for planens 

begrensning. 

Foreslått byggelinje ligger under formålsgrensen og er vist i plankartet. Det er kun byggelinjen på 

hjørnet mot rundkjøringen som er foreslått endret. 

Ukart hvorvidt eiendommens utkjørsel inn i Hålogalandsgata lukkes. 

Atkomsten mot Hålogalandsgata opprettholdes. Dette er vist med pil i plankartet.

I reguleringsbestemmelsene pkt. 3.9 er det bestemt at det bare tillates inn- og utkjøring ved 

avkjørsler og ikke over fortausareal for øvrig. 

Bestemmelsen presiserer at all inn- og utkjøring skal foregå i avkjørsel og at parkering skal skje 

inne på tomta. 

Syklistenes Landsforening, Bodøsyklistene. 

Beplantning ytterst på fortauet vil gi store problemer for snørydding av sykkelfelt. Frykter at 

sykkelfeltene vil bli brukt til snøopplag og at vintersyklistene presses ut i vegbanen. 

Bodøsyklistene støtter at Gamle Riksvei forkjørsreguleres også nord for Hålogalandsgata for å 

skape klarhet i forhold til vikeplikt. Syklistenes Landsforening støtter Faglig Trafikkforum og 

Statens vegvesens bemerkning om at sykkelfeltet med fordel kan lages bredere. 

Bodø Kommune må sørge for god framkommelighet for alle trafikanter gjennom sommer- og 

vintervedlikehold. 1,5 m brede sykkelfelt er i tråd med sykkelhåndboka, men i punkt 3.7 i 

bestemmelsene åpnes det for at bredden på sykkelfeltene kan økes på strekninger der beplantning 

utgår. 

Syklistenes Landsforening er av trafikksikkerhetsmessige hensyn betenkt over at rundkjøringen i 

krysset med Hålogalandsgata skal ha to felt inn og ut i retning Hålogalandsgata. To felts 

rundkjøring krever mer oppmerksomhet fra bilførerne og det kan være vanskelig å oppdage 

syklister og fotgjengere. 

Beregninger som er foretatt viser at rundkjøringen må ha to kjørefelt for å få tilstrekkelig kapasitet. 

En mindre rundkjøring vil føre til kapasitetsproblemer. Mange syklister vil nok velge å hoppe av 

sykkelen og bruke gangfeltene når det er stor trafikk. 

I planlagt midtdeler må det lages kryssingspunkt for syklister. 

Midtdeler stopper ved fotgjengerfelt. Fotgjengerfeltene er i terrenghyde. 

Alle sluker i gater med sykkelfelt bør være sidesluker. 

Bruk av sidesluker i sykkelfeltene skal vurderes i detaljplan. 

Stormyragården AS, Gamle Riksvei 21 (gnr/bnr 38/259), datert 21.01.09 

Etablering av fortau og busslomme vil medføre en betydelig reduksjon i antall parkeringsplasser og 

kun en avkjørsel vil medføre manøvreringsproblemer spesielt for tunge kjøretøy. 

Gamle Riksvei skal bygges om til stamrute for kollektivtrafikk og det er behov for busslomme ved 

Stormyragården. Det vil tillates utkjøring for tunge kjøretøy fra Stormyragården til Gamle Riksvei 

via busslommen inntil det blir bygd ny veg bak eiendommen. Kantstein skal ikke være nedsenket. 

(Se bestemmelsenes pkt. 3.10)


Planforslaget anses å være godt nok gjennomarbeidet slik at reguleringsplan for Gamle Riksvei på 

strekningen Plassmyrveien til Sivert Nielsens gate med tilhørende bestemmelser kan vedtas. 


Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-2 vedtar Bodø bystyre reguleringsplan for Gamle 

Riksvei på strekningen Plassmyrveien til Sivert Nielsens gate datert 25.11.08 med tilhørende 

bestemmelser, datert 19.03.09. 


Votering: 





bestemmelser, datert 19.03.09. 



Forslag: 

Ole H. Hjartøy (H) – tillegg til innstillingen: 

1. Det innarbeides i reguleringsbestemmelsene mulighet for følgende: 

- Nedsenket adkomst (innkjøring gjennom busslomme). 

- Erstatningsareal i samme bredde (hele tomtens lengde). 

- Kutte beplantning langs Stormyragården og Mercedesbygget. 

- Smalere fortau i samme parti. 

2. På lengre sikt mulighet for ny tilleggsadkomst. 

- Etablering av parkeringsplasser for eksisterende bygg på treningsfelt når det 

bebygges (til erstatning for parkeringsplasser som forsvinner). 

Eirik Sivertsen (AP): 

§3.10 – endring: 

Inn- og utkjøring for tunge kjøretøy fra Stormyragården (38/259) til Gamle riksvei via busslomme 

inntil det blir bygd ny veg bak eiendommen. Kantstein skal være nedsenket. Atkomsten skal

skiltes og være fysisk stengt med bom, nedsenkende sperre eller lignende. Fram til dette er etablert 

skal atkomsten være fysisk stengt. 

§3.9 – tillegg for 38/259 og 38/258: 

For inn- og utkjøring skal det sikres minimum 8 meter bredde. 

Votering: 


Forslaget fra Ole Hjartøy (H) fikk 1 stemme og falt. 

Forslagene fra Eirik Sivertsen (AP) ble tiltrådt med 4 mot 1 stemme (H). 

Reguleringsbestemmelsenes §3.9 og 3.10 er i tråd med planutvalgets innstilling. 




bestemmelser, sist revidert 05.05.09. 

Svein Blix 

Rådmann 




Byplansjef 

Saksbehandler: Kristin Aspelund 


Reguleringsplankart 

Reguleringsbestemmelser 

Beskrivelse av planen 


Reguleringsplanhefte 

Kostnadsberegning

1 

Forslag til reguleringsbestemmelser for Gamle Riksvei 

Revidert 19.03.09 

Sist revidert i planutvalgets møte den 05.05.09 

1. Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense 

2. Området er regulert til følgende formål 

Offentlig trafikkområde 

Offentlig vegområde VEG 1 


AV1-AV15 

Gang/sykkelveg og fortau 

GS1-GS11 

Fellesområder 

Privat parkering 

FP1 

3. Offentlig trafikkområder 

3.1 I frisiktsonene tillates ikke sikthindrende elementer i en høyde over 0.5m fra kjørebanen. 

3.2 Opparbeidelse av trafikkområdene skal skje etter detaljerte byggeplaner som skal godkjennes av Bodø 

kommune. 

3.3 Terrenginngrep i forbindelse med veganlegget skal skje så skånsomt som mulig. Vegskjæringer og 

fyllinger skal såes til/beplantes. Trær flyttes hvis det er mulig. 

3.4 Fotgjengerfelt i tilknytning til rundkjøring i Hålogalandsgate skal være opphevet med unntak av nordre 

arm i Gamle riksvei. 

3.5 Der det er regulert inn annen veggrunn (snølager) på næringsarealer kan dette arealet benyttes til 

parkering. Dette arealet må brøytes av grunneierne. Parkering skal ikke skje innenfor frisiktsonene samt i 

område AV3 og AV13. 

3.6 Ved eiendom 38/16 er regulert byggelinje tegnet innenfor bygningen på hjørnet mot rundkjøringen. Ved 

riving/ombygging skal en forholde seg til den regulerte byggelinjen. 

3.7 Innenfor det offentlige trafikkområde gis det i byggeplanen anledning til å gjøre mindre forskyvninger av 

g/s-veg og kjøreveg. Fortauets bredde kan reduseres med 0,25 m til fordel for sykkelfelt på strekninger der 

beplantning utgår. 

3.8 I område AV3 og AV13 tillattes beplantning/møblering som ikke er sikthindrene i forhold til 

frisiktsonene. 

3.9 Det tillates bare inn- utkjøring ved avkjørsler, og ikke over fortausareal for øvrig. For inn- og utkjøring 

skal det sikres minimum 8 meter bredde. 

3.10 Inn- og utkjøring for tunge kjøretøy fra Stormyragården (38/259) til Gamle riksvei via busslomme inntil 

det blir bygd ny veg bak eiendommen. Kantstein skal være nedsenket. Atkomsten skal skiltes og være fysisk 

stengt med bom, nedsenkende sperre eller lignende. Fram til dette er etablert skal atkomsten være fysisk 

stengt. 

3.11 Det forutsettes felles atkomst mot Gamle Riksvei for gårds-/bruksnr. 138/2346 (Hybo brl.) og 138/1779 

(Tungen brl.). 

\\bkntm17\c$\ephorte\pdfconvertertemp\stolind\558294.doc 2009-05-11

2 

3.12 Sidesluker i sykkelfeltene skal vurderes brukt. 

4. Fellesområder 

4.1 Parkeringsplassen FP1 kan benyttes av Stormyragården , gårds/bruksnr: 38/259. 


1 

1. INNLEDNING 

1.1 Oppdragsgiver 

Oppdragsgiver for planen og tiltakshaver er Bodø kommune. 


Planarbeidet utføres av Norconsult AS på vegne av Bodø kommune. 

Norconsult AS 

Alsgården 

Notveien 17, 8013 BODØ 

Norconsult AS har sentral godkjenning i tiltaksklasse 3 på alle relevante fagområder som rådgivningsfirma. 

Oppdragsleder i Norconsult har vært sivilingeniør Stig André Knudsen og med sivilingeniør Thora Heieraas 

som medarbeider. 

1.3 Plantype og arbeidsnavn 

Arbeidsnavn for planen er :Reguleringsplan for Gamle Riksvei. Dette er en flateplan. 

1.4 Eiendoms- og eierforhold 

Det berørte området er eid av Bodø kommune, Statens vegvesen samt private grunneiere. 

Se grunneierliste i Vedlegg 1. 


I kommunedelplan for Sentrum er Gamle riksvei definert som en hovedåre for gang- og sykkeltrafikk. 

Samtidig inngår vegen som en stamrute i kollektivtrafikkplanen. 

Hensikten med planen er å tilrettelegge for kollektivtrafikk, fortau, sykkelfelt, ombygging av krysset Gamle 

Riksvei/ Sandhorngata og opprustning av rundkjøringen i Hålogalandsgata. 

1.6 Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og ev. andre 

juridiske forhold. 

I kommunedelplan for Sentrum er reguleringsplaner som ikke lenger tjener sin hensikt foreslått 

opphevet. Områder der det er behov for ny regulerings- eller bebyggelsesplan, er angitt i 

bestemmelsene/tabellen. 


2 

Plannr. Navn Vedtaksdato 

1193 Pelle Molins plass 25/11/1982 

1208 Torvgata og torgene 17/06/1993 

1184 Kvartal 1 29/10/1980 

1165 Kvartal 21 29/05/1979 

1198 Kvartal 26 18/08/1983 

1127 Kvartal 18 22/11/1972 

1129 Kvartal 17 29/03/1974 

1191 Kvartal 30 09/01/1981 

1148 Kvartal 50 09/04/1976 

1185 Kvartal 3 29/10/1980 

1113 Stormyra II 10/02/2000 

1109 Område av Stormyra 11/09/1965 

1111 Del av Stormyra 30/10/1973 

1111.02 Stormyraveien 15/06/1994 

1196 Plassmyra og del av Stormyra 30/06/1982 

1027 Bodømyra 10/05/1990 

1027.01 Bodømyra, endring 25/10/1994 

1027.02 Bodømyra, Påls vei 25/11/1999 

Som en ser av kartet utgår alle reguleringsplaner øst for Gamle Riksvei samt vest for Gamle Riksvei mellom 

Sandhorngata og Sivert Nilsens gate. 


3 


2.1 Beliggenhet og størrelse 

Planområdet utgjør nesten 24 mål og ligger langs Gamle riksvei. Planen strekker seg fra City Nord i sør til 

nordre del av gamle Riksvei. Kryssområdene med nødvendige tilknytninger i Hålogalandsgate og 

Sandhorngata er tatt med i planen. 


4 


Det meste av arealet langs veien er benyttet til offentlig trafikkområde. På deler av strekningen går planen 

inn på privat eiendom som er regulert til bolig og næring. På østsiden av Gamle riksvei er det næringsarealer, 

i hovedsak forretning og kontor. I sørvest ligger Bodø spektrum med blant annet Nordlandsbadet, 

Nordlandshallen og Bodøhallen. Sør for planområdet ligger kjøpesentrene City Nord og Trekanten. 

På vestsiden fra Hålogalandsgate til Sandhorngata ligger boliger, Stadiontunet (eldreboliger, dagsenter og 

sykehjem) og tennishall. 

I nordvestre del av planområdet ligger det verksted, lager og noe kontor. 

Krysset Gamle riksvei Sandhorngata mot nordvest 

2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og ev. verneverdig begyggelse 

Bebyggelsen langs Gamle riksvei er veldig variert. Stadiontunet , Badeparken og Nordlandshallen er 

begyggelse av nyere dato, og av god kvalitet. For øvrig er det en del eldre boligbebyggelse samt 

næringseiendommer med varierende kvalitet. 


5 

2.4 ( Demografiske forhold) 

2.5 Barnehage, skole, forretning 

Det er ingen barnehage i umiddelbar nærhet til Gamle Riksvei. Østbyen skole ligger ca 250 m vest for Gamle 

Riksvei med naturlig atkomst via Ole Reistads vei. Det er forretninger langs hele østsiden av Gamle Riksvei. 

2.6 Topografi og vegetasjon – registrering/inntegning av verdifull 

vegetasjon 

Det er noe vegetasjon langs vestsiden av Gamle Riksvei. Det er plantet bjørk utenfor Nordlandshallen og 

buskvekster utenfor Stadiontunet. For øvrig er det noe spredte trær og busker langs veien. 

Bjørk utenfor Nordlandshallen. 


6 

2.7 (Klimatiske forhold – sol og vind ) 

2.8 Støy – vegtrafikk, fly og andre støykilder 

Støykilder er i hovedsak vegtrafikkstøy samt flystøy fra Bodø lufthavn. 

2.9 Atkomstforhold og veier/gater innen planområdet 

Gamle riksvei og Hålogalandsgate er de viktigste gatene i området. Hålogalandsgate er en typisk gate med 

fortau på begge sider. Gamle riksvei har i hovedsak bare fortau på den ene siden, men er i ferd med å 

omdanne seg fra en vei til en gate. Sandhorngata krysser Gamle riksvei i nord. For øvrig munner 

Verkstedveien, Tennisveien, Ole Reistads vei og Sprinten ut i Gamle riksvei. I tillegg har forretninger i øst 

mellom Hålogalandsgate og Sandhorngata atkomst ut i Gamle Riksvei. 

På østsiden av Gamle riksvei mellom Hålogalandsgate og Sandhorngata er atkomstene brede, utflytende og 

lite definert. Det er sterkt behov for en oppstramming av atkomstene i dette området. 


Det er ikke foretatt noe grunnundersøkelse i dette område. Erfaringsmessig er det sannsynligvis leire/silt 

med mektighet 1-1.5m over hard Bodøleire. 

2.11 Vann, avløp, el.kabler og teleanlegg 

Det ligger vann- og avløpledning samt både el- og telekabler i store deler av planområdet. Disse anleggene 

vil bli tatt hensyn til i forbindelse med detaljplanleggingen. 

2.12 Risiko- og sårbarhet 

Se eget vedlegg. 


7 


3.1 Deltakere i planprosessen 

Foruten deltakelse fra Norconsult har følgende personer deltatt, eller blitt kontaktet i prosessen: 

Kristin Aspelund, Bodø kommune 

Jørn Roar Moe, Bodø kommune 

Hjemmelshavere langs Gamle Riksvei. 


Oppstart av planarbeidet var annonsert i avisa Nordland 06.10.07. 

3.3 Innspill til planarbeidet/merknader til planen 

Nedenfor er det satt inn en tabell som viser innspill til oppstart av høsten 2007. 


Statens vegvesen 09.11.2007 Kommenterer at kommunale vegog 

kommunale vegkryss ligger 

utenfor ansvarsområde. Påpeker 

viktighet av rett valg av 

kjørebanebredden mht. sykkelfelt. 

Bredde på sykkelfelt er valgt 

ihht. veinormalene håndbok 

017. 

Caro AS og Kåre 

Torrissen Gbnr 38/258 

og 38/254 

Faglig trafikkforum 

Bodø 

Nordland 

fylkeskommune 

09.11.2007 Ønsker ikke sykkelfelt og fortau 

på østsiden av Gamle Riksvei. De 

får bla. annet problem med 

utstilling av biler. 

22.11.2007 Foreslår å øke sykkelfeltet på 

bekostning av fortauet. 

06.11.2007 Tiltaket må vurderes opp mot 

forskrift om 

konsekvensutredning. Planen ikke 

i konflikt med verneverdige 

kulturminner. Ellers generelle 

merknader. 

Gaten vil være en prioritert 

g/s åre inn til sentrum. Dette 

medfører at det bør settes av 

plass til både gående og 

syklende på begge sider av 

gaten. Det må tas noe areal 

inn mot eiendommen til 

fortau. 

Bredde på sykkelfelt er valgt 

ihht. veinormalene håndbok 

017. 

Bodø kommune som er 

ansvarlig myndighet har 

kommet fram til at tiltaket 

ikke er utredningspliktig. 

Brev sendt Fylkeskommunen. 


8 

Fylkesmannen i 

Nordland 

01.11.2007 Ingen merknader. 

Christian Jakhelln AS 09.11.2007 Påpeker at de jobber med en 

reguleringsplan for eiendommene 

38/191, 38/338 og 38/244. Vil 

protestere hvis eiendomsgrensene 

blir berørt 

Gaten vil være en prioritert 

g/s åre inn til sentrum. Dette 




gaten. Helhetlig plan 

utarbeides for hele 

strekningen. Det må tas noe 

areal inn mot eiendommen til 

fortau. 

Brødrene Johansen 

bilverksted AS 

Thor Finstad 

Vedr. eiendom 38/14 

09.11.2007 Stiller seg tvilende til 

plassbehovet for offentlig 

trafikkareale siden trafikken i 

dette området ikke er særlig stor 

21.11.2006 Påpeker at tiltaket vil ta areal på 

hans eiendom. Ønsker makebytte 

eller erstatning. 

På sikt planlegges det å åpne 

denne delen av Gamle Riksvei 

frem til Sivert Nilsens gate. 

Dette medfører økt trafikk i 

både kollektivtrafikk og 

vanlig biltrafikk. Gaten vil 

være en prioritert g/s åre inn 

til sentrum. Dette medfører at 

det bør settes av plass til både 

gående og syklende på begge 

sider av gaten. 

Helhetlig plan utarbeides for 

hele strekningen.. Det må tas 

noe areal inn mot 

eiendommen til fortau. 

Forslagstiller tar ikke stilling 

til eventuell erstatning. 

Våren 2008 ble det utarbeidet en skisse til løsning langs hele strekningen som ble sendt ut for kommentar til 

grunneiere langs Gamle Riksvei. I tabellen nedenfor er disse innspillene referert og kommentert. 


Åse Marie Brækkan 

(138/3281) og 

Margrete Vinje 

138/1847. 

14.05.2008 

Møte. Påpekte at det ikke var 

regulert atkomst inn på sine 

eiendommer. Ønsket at atkomst 

inn til Rema ble stengt siden at 

det til tider var mye trafikk der. 

Atkomst til de 2 tomtene 

reguleres inn på planforslaget. 

Rema har 2 avkjørsler inn til 

Gamle Riksvei. I planforslaget 

fjernes den ene atkomsten som 

ligger nærmest krysset ved 

Sandhorngata. 

Bodø Spektrum 6.06.2008 Ønsker godt synlige g/s veier 

mellom Gamle Riksvei og Bodø 

spektrum. Ønsker at tilknytninger 

mot Gamle Riksvei blir utformet 

slik at de sikrer lav fart ut mot 

Det tilrettelegges for gode 

kryssningsteder av Gamle 

Riksvei. Tilknytninger mot 

Spektrum utarbeidedes / 

tilpasses i byggeplanen. 


9 

Christian Jakhelln AS 

(Gamle Riksvei 1-5) 

Faglig trafikkforum 

Bodø 

Gamle riksvei 18-20 

(sykehjem og 

rehavsenter) 

Gamle Riksvei. 

7.05.2008 Reguleringsplanarbeide for 

Næringseiendommen Gamle 

Riksvei igangsatt. Ønsker at 

planene tilpasses hverandre. Eget 

møt avholdt 13 juni. 

Det ble fremlagt et forslag og en 5 

armet rundkjøring i krysset 

Sandhorngata Gamle riksvei der 

en arm fungerer som atkomst til 

tomta Gamle Riksvei 1-5 

30.06.2008 Positiv til tiltaket. Ønsker fokus 

på plassering av fotgjengerfelt i 

området Sandhorngata – Ole 

Reistads vei- Tennisveien. Ønsker 

god belysning ved fotgjengerfelt. 

Unngå beplantning tett inn mot 

fotgjengerfelt. Mener det er 

fornuftig med fartsgrense 40 km/t 

på hele strekningen 

27.05.2008 Ønsker ikke utvidelse av Gamle 

Rv mot Sykehjem. Det bør 

tilrettelegges for gående. Ønsker 

ikke større trafikkbelastning. 

Ønsker at det reguleres inn 

parkeringsplass. 

Det er ikke ønskelig med en 

stor rundkjøring her pga hensyn 

til syklister. 

Det foreslås en 4-armet minirundkjøring 

i krysset. Egen 

atkomst til tomta foreslås lagt 

lenger nord i Gamle Riksvei. 

Det tilrettelegges for 

fotgjengerfelt ved 

minirundkjøring og ved Rema. 

Detaljering og andre forhold 

ivaretas i byggeplanen. 

Det blir noe utvidelse av Gamle 

Riksvei mot sykehjem for å få 

plass til sykkelfelt og fortau. 

Trafikkforholdene utenfor 

sykehjemmet blir nok litt bedre 

siden avkjørsel vis av vis 

stenges, og derav ryddigere 

trafikkforhold. Det 

tilrettelegges for fotgjengerfelt i 

byggeplanen. Ny 

parkeringsplass for 

sykehjemmet tas ikke inn i 

denne planen. 

Kåre Torrisen (Rema 

1000). Gbnr 38/254 

22.05.08 Brev fra siv.ing Alan Bell. 

Ønsker ikke fortau på østsiden av 

Gamle Riksvei pga avkjørsler. 

Mister ca 10 p-plasser mellom 

bygning og Gamle Riksvei. 

Gaten vil være en prioritert g/s 

åre inn til sentrum. Dette 




gaten.Helhetlig plan utarbeides 

for hele strekningen. Det vil 

være behov for å ta noe areal til 

fortau. Parkering mellom 

bygning og Gamle Riksvei kan 

beholdes, men anlegges med 

skråparkering og utkjøring mot 

nord. Fortau reduseres ved 

hjørne av bygning slik at dette 


10 

lar seg gjøre. 

Stormyrgården AS 29.05.2008 Brev etter avholdt befaring. Har 

problemer med ”gjesteparkering” 

pga manglende parkeringsplasser 

på motsatt side av gata. Mener 

atkomsten blir forringet med bare 

en atkomst til Gamle Riksvei. 

Ønsker å overta deler av 

treningsfeltet til parkering. 

Ønsker ny atkomstvei fra krysset 

Hålogalandsgate/Stormyrveien. 

Den ene atkomsten foreslås 

fjernes av hensyn til 

trafikksikkerhet. I forslaget 

ligger det felles atkomst med 

Caro. Nye P-plasser mot 

treningsfeltet. 

Gunnar Waldermarsen 

Gbnr 38/16 

Møte 

01.09.2008 

Møte, de ønsker ikke å avstå 

grunn til offentlig trafikkformål. 

Mister parkeringsplasser inne på 

tomta si. 

Ønsker at Gamle riksvei 

forskyves vestover 

Problem å skyve Gamle Riksvei 

lenger vest pga rundkjøring og 

linjeføring videre nordover. Det 

blir nødvendig å ta noe areal til 

fortau. Arealet som reguleres til 

annen veigrunn kan benyttes til 

parkering. Byggelinje på hjørne 

av huset vil bli lagt noe 

innenfor eksisterende bygning, 

for eventuell fremtidig 

ombygging. 

NAF Eiendom AS 8.05.2008 Eiendommen de fester inngår 

ikke i reguleringsplanen for denne 

planen. De ønsker å få sett 

planløsninger for tilgrensende 

plan. 

Skisser fra 

reguleringsplanarbeide på 

tilgrensene plan er oversendt 

NAF fra Bodø kommune. 

Forsvarsbygg 23.05.2008 Ingen merknader 


11 

4. PLANFORSLAGET 

4.1 Reguleringsformålene i planen, kort beskrivelse av hvert formål 

Området er regulert til følgende formål: 

Offentlig trafikkområder 

Offentlig vegområde 


Gang- sykkelveg og fortau 

Felles parkering 

Reguleringsplanen legger til rette for å bygge fortau med beplantning og sykkelfelt på begge sider av Gamle 

Riksvei. 

Fotomontasje, Sett fra stormyragården i retning nord 


12 

4.2 Arealoppgave 

Formål 

Areal (daa) 

Veg 1 13.645 

AV 1-AV12 3.107 

GS 1- GS12 6.604 

FP-1 0.220 

(4.3 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengder) 


4.5 Vegetasjon, behandling av eksisterende og ny 

Noe av vegetasjonen som er etablert like utenfor dagens fortau/skulder vil bli berørt. Der det er mulig vil 

denne kunne flyttes lenger ut. Det legger imidlertid opp til beplantning av trær på fortauet i hele planens 

lengde. Avgresningen må avklares i detalj i byggeplanen, og beplantningen må anordnes slik at 

siktproblemer unngås (nært kryss og fotgjengeroverganger). 

4.6 Klima – planens innvirkning på klimatiske forhold 

Det antas at tiltaket vil ha liten innvirkning på klimatiske forhold. 

4.7 Støy 

Endring av trafikk som følge av tiltaket vil være liten. Avstand fra vei til bebyggelse vil i hovedsak være den 

samme som i dag. Sykkelfeltet som ligger utenfor kjørevei vil ikke utløse noe krav om støytiltak langs 

bebyggelsen. 

4.8 Trafikk – samordnet areal og trafikkplanlegging 

4.8.1 Generelt 

Det er utført trafikktellinger i både Gamle Riksvei, Sandhorngata og Sivert Nilsens gate i forbindelse med 

reguleringsplanarbeidet. I tillegg er tall fra trafikktellinger for trafikkanalyse City Nord benyttet. Det er 

utført kapasitetsberegninger for rundkjøring i Hålogalandsgate samt for krysset Sandhorngata/Gamle 

Riksvei. 

ÅDT Gamle Riksvei : 6000 - 7500 

Dim hastighet: 40 km/t 

Gamle Riksvei dimensjoneres ihht. håndbok 017 for gate med sykkelfelt ÅDT> 4000 

Av hensyn til framkommelighet for buss benyttes feltbredde på 3.25 m. 


13 

Sykkelfelt inkl oppmerking settes til 1.5m 

Gamle Riksvei er forkjørselregulert fra Hålogalandsgate og sørover. I forbindelse med gjennomføring av 

tiltaket bør det vurderes å skilte Gamle Riksvei som forkjørsvei nord for Hålogalandsgate. Det vil være en 

fordel for framkommeligheten til bussene og det vil bedre sikkerheten for syklister i sykkelfeltene. 

For å bedre framkommeligheten i Gamle Riksvei foreslås det også at atkomsten nord for Ole Reistads vei og 

Sprinten skiltes slik at bare utkjøring til Gamle Riksvei er tillatt. 

4.8.2 Rundkjøring Hålogalandsgate 

På sikt må dagens rundkjøring utvides til ca 35 m for at den skal ha tilstrekkelig kapasitet. Det er utført 

kapasitetsberegning for rundkjøringen der vi har tatt hensyn til utbygging av både City Nord og Bodøhuset. 

For å få tilstrekkelig kapasitet har vi kommet frem til at det bør etableres 2 kjørefelt inn i rundkjøringen fra 

alle kanter bortsett fra arm mot nord. 2 felt bør anlegges i en lengde på ca 30-40 m for disse armene. I 

Hålogalandsgate mot øst mener vi den beste løsningen vil være å ha 2 felt i hver retning helt til planlagt 

rundkjøring i forlengelsen av Stormyrveien. Kapasitetsberegning for en slik løsning som beskrevet er vist 

nedenfor. 

Belastningsgraden uttrykker forholdet mellom trafikkvolum og beregnet kapasitet. Ved en belastningsgrad 

opp mot 0,85 og over, vil man kunne begynne å se tendenser til problemer i de ulike kryss. 

Belastningsgrader over 1, 0 indikerer at kapasiteten i krysset er sprengt. Belastningsgradene er vist i figuren 

på høyre side. 


14 

Trafikksikkerhetsmessig er det ikke anbefalt å ha 2 felt inn i rundkjøring i kombinasjon med sykkelfelt. For å 

bedre trafikksikkerheten anbefales det derfor å presse fartsnivået ned i rundkjøringen ved hjelp av opphøyde 

gangfelt. Selv om dette ikke er ønskelig med hensyn til bussene ser vi ingen annen løsning her. De opphøyde 

gangfeltene i Gamle Riksvei kan bygges som ”busshump” for å kompensere litt for dette. 

Siktforholdene for eiendom 38/16 er helt i grenseland. Byggegrensen er forslått lagt innefor dagens bygning, 

slik at bygget kan trekkes noe inn hvis det blir aktuelt med riving/ombygging. 

I byggefasen må det vurderes å trekke gangfeltet nærmere rundkjøringen pga siktforholdene. 

4.8.3 Krysset Sandhorngata Gamle Riksvei 

Dette er et veldig utflytende og udefinert kryss. Pga formen og retning på veiarmene er det vanskelig å få til 

en god kryssløsning her. Vi har sett på 2 aktuell løsninger. Enten utforme krysset som 2 uavhengige T-kryss, 

eller etablere en mini-rundkjøring. For løsningen med 2 T-kryss bør det være minst 40 meter mellom 

veiarmene. Dette er vanskelig å få til, og siden mange som kjører Sandhorngata krysser Gamle Riksvei vil 2 

forskjøvne T-kryss være veldig kronglete. Vi tror derfor det vil være bedre å etablere en mini-rundkjøring 

her der sentraløya og trafikkøyene gjøres delvis overkjørbar. Det vil være vanskelig å få til en bra avbøyning 

i rundkjøringen, men siden det legges opp til trafikkøyer og det skiltes som en rundkjøring vil det være 

mulig å få fartsnivået ned. Totalt sett trur vi derfor en mini-rundkjøring med ( diameter ca 25m) vil være den 

beste kryssløsningen i dette krysset. 

Det antas at Sivert Nilsen gate stenges på sikt. Trafikken i denne gaten er registrert til ca. ÅDT 1500-2000. 

Mye av denne trafikken vil overføres til krysset Sandhorgata/Gamle Riksvei. Nedenfor er utskrift fra 

kapasitetsberegning for krysset Sandhorngata Gamle Riksvei men den forutsetning at all trafikk i Sivert 

Nilsens gate overføres til dette krysset. Som en ser av beregningen under er dette uproblematisk med hensyn 

til kapasitet. 


15 

4.8.4 Krysset Verkstedveien Gamle Riksvei 

I forbindelse med trafikkanalyse for Bodøhuset ble det avklart at det vil være gunstig for trafikkavviklingen i 

området at dette krysset bygges om slik at kun høyresvinger er mulig. Dette kan gjøres ved å etablere en 

midtdeler i Gamle Riksvei fra dråpeøy ved Plassmyraveien og helt fram til rundkjøring i Hålogalandsgate. 

Det er foreslått en bredde på midtdeleren på 2m, delvis pga. fotgjengerfelt som må krysse Gamle Riksvei 

dette området. 

4.8.5 Kollektivtrafikk 

Gamle Riksvei skal tilrettelegges for kollektivtrafikk, og i forbindelse med etablering av busstopp må en 

avklare hvilken løsning som bør velges. Nedenfor er det vist 2 aktuelle løsninger fra sykkelhåndboka 

(Statens vegvesen, håndbok 233). 


16 

Figurer fra Sykkelhåndboka 

En av suksess kriteriene for økt bussbruk er at framkommeligheten er god. Siden Gamle Riksvei vil være en 

stamrutetrase for østgående busser vil de fleste bussene i retning øst benytte denne traseen. Tellinger viser at 

det er såpass mye trafikk i Gamle Riksvei at vi tror at løsningen med busslomme vil bære den beste 

løsningen for å få en god nok framkommelighet i dette området. I Hålogalandsgata og Sandhorngata foreslår 

vi imidlertid at løsningen med busstopp i Gata benyttes. 

Det legges opp til busslommer med lengde 40 meter, slik at minst 2 busser kan stoppe samtidig. Det bør være 

en viss avstand mellom busstoppene og i samråd med arbeidet som pågår på kollektivtrafikk i kommunen 

legges det opp til 3 busstopp i Gamle Riksvei. Et stopp ved City Nord i syd, et utenfor Stadionparken og et 

ved Rensåsen. Avstand mellom busstoppene blir da ca 500 m, noe som burde gi en passe stoppfrekvens slik 

at ikke tidstapet for bussen blir for stor. 

4.8.6 Avkjørsler og mindre kryss 

Av trafikksikkerhetsmessige grunner er det ønskelig å fjerne/slå sammen noen av avkjørslene i Gamle 

Riksvei. 

På den østre siden av Gamle Riksvei legges det opp til at den søndre avkjørsel ved Stormyragården og den 

nordre avkjørselen ved Rema 1000 stenges. For ”Firkanten” tomten 38/191 legges det opp til bare en 


17 

avkjørsel . Endelig plassering må samordnes med planleggingen som foregår på denne tomten. På vestsiden 

av Gamle riksvei foreslås det å slå sammen flest mulig avkjørsler nord for Sandhorngata slik at disse 

reduseres mest mulig. Videre er det foreslått at veien mellom Ole Reistads vei og Sandhorngata samt 

Sprinten enveisreguleres med bare utkjøring (ikke innkjøring). 

På steder der dagens kryss er utflytende er det ønskelig å redusere størrelsen på disse mest mulig. Spesielt 

gjelder dette ved Stormyragården og ved innkjøring til Felleskjøpet og Bodø bil. 

4.8.7 gående og syklende 

Forslag til fotgjengerfelt vist på planen, men disse reguleres ikke inn. Vi har forsøkt å plassere disse på de 

mest naturlige krysningstedene, i hovedsak ved kryss. Det vil også være nødvendig å tilrettelegge for 

gangkryssing noen flere steder på strekningen. 

Som nevnt ovenfor er det ønskelig å heve fotgjengerfelt ved rundkjøring i Gamle Riksvei, og dette tas inn i 

reguleringsbestemmelsene. Ellers er det regulert inn brede fortau på begge sider av Gamle Riksvei for å 

tilrettelegge best mulig for gående. 

Det er lagt opp til sykkelfelt på hele strekningen. Oppmerkingsplan for sykkelfeltene utarbeides i 

byggeplanen. 

4.9 Utvendige opphold – og aktivitetsareal/lekeplasser 

Bortsett fra fortausarealer er det ikke avsatt plass noe til utvendige oppholdsarealer.. 

4.10 Risiko og sårbarhet 

Sjekkliste er vedlagt. Tiltak som må gjennomføres i forbindelse med byggeplanlegging er prøvegravinger, 

eventuelt utførelse av geoteknisk undersøkelse langs traseen. 


18 

5. Andre tiltak i forbindelse med planen 

5.1 Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende områder 

Planen er i hovedsak en videreføring av planarbeidet som er utført på City Nord, der en ønsker å avlaste 

Gamle Riksvei for å skape god framkommelighet for kollektivtrafikken på sikt. Det viktigste tiltaket er 

planlagt bygging av ny Stormyrveien og rundkjøring i Olav V gate. Andre trafikkforhold er belyst i kapittel 

4. 

5.2 Ev. økonomiske konsekvenser for Bodø kommune. 

Hvis Bodø kommune velger å gå i gang med tiltaket bør det budsjetteres jevnlig over et par år slik at en har 

midler for å sluttføre hele strekningen. Det vil være uheldig og trafikksikkerhetsmessig ugunstig å bygge 

bare deler av strekningen, slik at det oppstår varierende standard som igjen kan fremkalle farlige situasjoner i 

trafikken. 


Grunnskolekontoret 

Saksframlegg 


30.12.2008 72966/2008 2005/1899 B14 


Møtedato 

09/7 Komite for oppvekst og kultur 30.04.2009 

09/55 Bystyret 20.05.2009 

Tilstand og ressursbruk i skolene 2009-10 

Innhold: 

Tilstand og ressursbruk i skolene 2009-10 .................................................................................... 1 

1. Sammendrag .................................................................................................................... 1 

2. Tilstanden i Bodøskolene ................................................................................................. 2 

2.1. Lesetest på 2. trinn – resultater av STRAKS-prosjektet ............................................. 2 

2.2. Nasjonale prøver 2008 .............................................................................................. 2 

2.3. Resultater i skolene – grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer ............ 3 

2.4. Læringsmiljøet ......................................................................................................... 4 

2.5. Tilsyn med skolene høsten 2008 ............................................................................... 5 

Lover og regler (Hvovedavtalen, opplæringslova) ..................................................... 6 

Resultatfokus ............................................................................................................ 6 

Organisering ............................................................................................................. 6 

Leseopplæring .......................................................................................................... 6 

PP-tjenesten .............................................................................................................. 6 

3. Ressurser i grunnskolen.................................................................................................... 7 

3.1. Økonomiske rammevilkår......................................................................................... 7 

3.2. Økonomisk resultat 2007 .......................................................................................... 8 

3.3. Budsjettet for skoleåret 2008-09 ............................................................................. 10 

4. Elevtall og prognoser ..................................................................................................... 12 

5. Konklusjon og anbefaling............................................................................................... 13 

5.1. Status i forhold til bystyrets vedtak av 22.05.07 ...................................................... 13 

5.2. Utfordringer skoleåret 2009-10 ............................................................................... 14 

5.3. Anbefaling ............................................................................................................. 16 

6. Forslag til innstilling ...................................................................................................... 17 

1. Sammendrag 

OK-avdelingen melder hvert år en sak om tilstanden og ressursbruken i grunnskolen. I denne saken 

legges fordelingen av personalressursene i skolene for skoleåret 2008-09 fram, samtidig som 

resultatet av skolenes arbeid og elevtallsutviklingen søkes belyst. 

Lokale resultater holdes opp mot nasjonale tilstandsanalyser og forskning, og det konkluderes med 

tiltak for kommende skoleår. 

I forslaget til innstilling tas det til orde for sterkere økonomistyring, grundigere oppfølging og 

kontroll, videre satsing på kompetanse- og profesjonsutvikling og utvikling av skoleanlegg.

Prosentandel 

Prosentandel 

2. Tilstanden i Bodøskolene 

2.1. Lesetest på 2. trinn – resultater av STRAKS-prosjektet 

Hvert år gjennomføres det tester på 2. trinn i lesing og matematikk. Lesetesten angir 39 poeng som 

kritisk grense for tiltak. På matematikktesten har man lagt opp til en normert kritisk grense som 

varierer ut fra vanskegrad. 

Tabellen for lesing viser at Bodø kommune er meget gode på lesing. STRAKS-prosjektet har båret 

frukter! I matematikk er Bodø på linje med nasjonal normering. Dette må anses som et relativt 

dårlig resultat byens befolkningssammensetning og de gode leseresultatene tatt i betraktning. 

Tabell 1: Resultater lesing 2. trinn 2008 

Tabell 2: Resultater matematikk 2. trinn 2008 

80,0 

70,0 

60,0 

50,0 

40,0 

30,0 

20,0 

10,0 

0,0 

0-39 40-79 80-117 

Serie1 1,6 27,8 70,6 

Poeng 

Bodø, resultat matematikk 2. kl 2008 

80,0 % 

60,0 % 

40,0 % 

20,0 % 

0,0 % 

0-43 44-55 56-74 

Normering 20,0 % 

Bodø 19,1 % 19,7 % 61,2 % 

Poeng 

Normering 

Bodø 

2.2. Nasjonale prøver 2008 

Høsten 2008 ble det igjen avholdt nasjonale prøver for grunnskolene. Lesing, regning og engelsk 

ble testet på 5. og 8. trinn. Resultatet av testene plasserer elevene på henholdsvis 3 og 5 

mestringsnivåer der 1 er lavest og 3 evt. 5 er høyeste. 

Tabell 3: Resultater 5. trinn 

Tabell 4: Resultat 8. trinn 

På begge trinn utmerker Bodø seg ved å ha bedre resultater enn landsgjennomsnittet, resultatene for 

kommunene i gruppe 13 og Nordland fylke. Tendensen er klarere på 8. enn på 5. trinn og klarest i 

lesing og regning.

Tabell 5: Mestringsnivå lesing 5. trinn 

Tabell 6: Mestringsnivå lesing 8. trinn 

Det er en klar tendens til at flere elever mestrer på høyeste – og for 8. trinn nest høyeste – nivå, 

mens andelen som scorer på laveste og nest laveste nivå går ned. 

For kommunen som helhet er profilen gledelig. Den viser at det vi gjennom de siste årene har hatt 

fokus på, gir resultater som kan leses ut av de nasjonale prøvene. Særlig legges det merke til at 

regning har en klar forbedring. 

Det er fortsatt forskjeller skolene mellom. Materialet viser klare tendenser til en utjevning mellom 

sammenlignbare skoler. Det er fortsatt skoler som har store utfordringer i forhold til læringsutbytte. 

På den annen side har vi skoler som er blant de beste i landet. 

De nasjonale prøvene er først og fremst et redskap for den enkelte skole og det enkelte 

lærerfelleskap for å bedre eget læringsarbeid og derved få bedre læringsresultater. 

2.3. Resultater i skolene – grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer 

Hvert år utarbeides karakterstatistikk for skolene. Denne statistikken overvåkes av OK-avdelingen 

med sikte på å sikre læringsutbyttet for elevene. 

Tabell 7: Karakterutvikling eksamen 

4,1 

Tabell 8: Karakterutvikling standpunkt 

4,5 

3,9 

3,7 

4 

3,5 

3,3 

3,5 

3,1 

2,9 

3 

2,7 

2,5 

2004 2005 2006 2007 2008 

Engelsk 3,7 3,5 3,6 3,7 3,6 

Matematikk 3,3 3,3 3,1 3 3,2 

Norsk hovedmål 3,8 3,9 4 3,7 

Norsk sidemål 3,4 3,5 3,5 3,7 

2,5 

2004 2005 2006 2007 2008 

Engelsk 3,8 3,8 3,9 3,9 3,8 

Matematikk 3,4 3,4 3,6 3,5 3,5 

Norsk hovedmål 3,8 3,9 3,9 3,8 4 

Norsk sidemål 3,5 3,7 3,7 3,5 3,8 

Det registreres en viss utflating i forhold til at det over år har vært en tendens til at elevene våre har 

fått bedre og bedre karakterer. Tendensen til at elevene gjør det markert dårligere til eksamen i 

matematikk, og at karakterene i dette faget har hatt en dalende tendens, ser ut til å snu. 

Karakterene gir grunnlag for inntakspoeng – grunnskolepoeng – til videregående skole.

Tabell 9: Grunnskolepoeng 2008 

41,00 

40,50 

40,00 

39,50 

39,00 

38,50 

38,00 

37,50 

37,00 

Bodø 

kommune 

Nasjonalt 

Nordland 

fylke 

Kommuneg 

ruppe 13 

Skedsmo Sandefjord 

kommune kommune 

Ålesund 

kommune 

Rana 

kommune 

Harstad 

kommune 

Tromsø 

kommune 

Serie1 40,70 39,70 39,50 39,64 40,50 38,90 40,90 38,30 38,60 40,10 

Elevene i Bodø har gjennomsnittlig høye grunnskolepoeng for inntak i videregående skole. Av 

sammenlignbare kommuner er det bare Ålesund som kommer bedre ut. Systemet rundt 

inntakspoeng ble lagt om i 2007, slik at en sammenligning over år er vanskelig. 2008 er dessuten 

første år elever går ut av grunnskolen etter at kunnskapsløftet ble innført. 

2.4. Læringsmiljøet 

Hvert år gjøres elevundersøkelsen. Undersøkelsen er obligatorisk på 7. og 10. trinn. Selv om de 

fleste skolene bruker undersøkelsen på alle elever fra 5. trinn, er det på de trinn hvor den er 

obligatorisk vi har det beste sammenligningsgrunnlaget. 

Tabell 10: Læringsmiljø 7. trinn 

Tabell 11: læringsmiljø 10. trinn 

Det er svært små forskjeller å spore fra 2006-07 til 2007-08. Elevene responderer godt på både 

motivasjon og trivsel. Det er lite mobbing på skolen – en liten økning på 7. trinn, mens det 

registreres motsatt tendens på 10. trinn. Lignende tendens viser seg på elevdemokrati. Det scores 

lavest på fysisk læringsmiljø og medbestemmelse. 

Tabell 12: Læringsmiljø 7. trinn sammenlignet

Tabell 13: Læringsmiljø 10. trinn sammenlignet 

Elevene i bodø responderer lavere enn gjennomsnittet på elevdemokrati og fysisk arbeidsmiljø. På 

andre faktorer spriker det noe mellom 7. og 10. trinn. Elevene opplever mer mobbing enn det som 

er vanlig nasjonalt, men på linje med andre elever i Nordland. Det er verdt å merke seg at våre 10. 

klassinger er mindre fornøyd med karriereveiledningen enn gjennomsnittet. 

2.5. Tilsyn med skolene høsten 2008 

Det ble gjennomført tilsyn med skolene i perioden 16. september til 20. november 2008. Tilsynet 

ble gjennomført av to personer fra OK-avdelingen og en rektor fra en annen skole. Foruten intervju 

med rektor, ble teamledere/ plangruppe (minst 3 representanter), tillitsvalgte, PP-arbeider, 

elevrådet, FAU-leder og – noen steder – flere lærer/ elever / foreldre intervjuet. 

Felles fokus alle tilsyn: 

Resultatfokus – bevissthet om egne resultater, analyse og tiltak 

Kollektiv organisering med vekt på kompetansebasert arbeidsfordeling og felles ansvar 

Leseopplæring – analyse og tiltak 

PP-tjenesten – fokus på tidlig avdekking og tiltak – førtilmelding 

Utsjekking i forhold til Opplæringsloven og Hovedavtalen: 

- Avholdes rutinemessig medbestemmelse (Hovedavtalen Kap. 4 § 11) 

- Er FAU etablert (§ 11-4) 

- Avholdes minst to årlige møter i SU (§ 11-1) 

- Har skolen etablert skolemiljøutvalg (§ 11-1a) 

- Har skolen forebyggende trivselsplan som er tilpasset § 9a 

- Fattes det enkeltvedtak ved klager etter § 9a-2 og 9a-3 

- Har skolen rutiner for underveisvurdering (§§ 3-2 og 3-3) 

- Avholdes det rutinemessig minst to kontaktmøter per år Gjelder dette alle elevene (§§ 3-2) 

Positive funn ved tilsynet: 

- De fleste skolene har områder hvor de utmerker seg positivt 

- Det er skoler som har på plass rutiner innenfor alle lov-/ avtalefeltene 

- Medbestemmelse stort sett på plass 

- FAU stort sett på plass 

- Kontaktmøter avholdes hos alle 

- Alle skoler har registrert resultatene

- Alle skolene har en form for teamorganisering 

- Begynneropplæringa (i lesing) er stort sett på plass. Stort fokus og systematisk testing med 

påfølgende tiltak. 

- Omorganiseringen av PP-tjenesten ses stort sett positivt på 

Det synes som om de fleste av rektorene er god på det støttende lederskapet. Man gir ansvar, 

backer opp, gir adgang, frihet osv. Dette fører med seg mye bra – på nesten alle felter finnes det 

noen gode eksempler i bodøskolen. 

Når man derimot skal kreve resultater, trekke varige konsekvenser, definere handlingsrom, stille 

krav til innsats, definere kvalitet, er det forbedringsmuligheter. 

Lover og regler (Hovedavtalen, opplæringslova) 

- SU synes å brukes etter rektors behov snarere enn for å oppfylle lovens krav 

- Skolemiljøutvalgene er som regel ikke etablert 

- §9a har – med få unntak – ikke hatt gjennomslag for rutinene på skolen 

- Rutinene for underveisvurdering er stort sett mangelfulle 

- Det synes som om gamle lovbestemmelser har større gjennomslagskraft enn nye 

Resultatfokus 

- De færreste skolene bruker resultatene på organisasjonsnivå. Bare sjelden blir resultatene 

brukt til refleksjon omkring oppgavefordeling og organisering 

- Resultatene brukes til å kartlegge elevene 

- Tolkning og strategi overlates i stor grad til team/ enkeltlærere 

- Det finne få – om noen – eksempler på at resultatene i seg selv har ført til 

organisasjonsendring, endring av arbeidsoppgaver eller praksisendringer 

- Vurdering er stort sett ikke systematisk – det mangler mye på systematisk, felles 

underveisvurdering 

- Elevdeltakelsen i vurdering og målsetting er fortsatt lav 

Organisering 

- Det vanligste er at temaene har ansvar for et trinn eller barne-, mellom-, ungdomstrinn 

- Organiseringen følger stort sett prioriteringen Team – Klasse – Fag 

- Når en annen lærer enn klasselæreren har et kjernefag er det oftest slik at læreren har 

definert seg ut; manglende kompetanse, lyst eller kapasitet 

- Rektorene vurderer som oftest sine lærere som kompetente faglig – de færreste kan belegge 

det 

- Lærerne oppfatter seg i de fleste tilfeller som ansvarliggjorte, men handlingsrommet og 

forventningene er ofte svakt signalisert 

- Ressursene fordeles – med noen unntak - stort sett til grunnbemanning 

Leseopplæring 

- Noen skoler har ikke definerte ”eksperter” på begynneropplæring 

- Leseopplæring på mellom – ungdomstrinnet er oftest i planleggingsfase 

- Lesing ses mindre på som grunnleggende ferdighet som alle har ansvar for på de høyeste 

trinnene 

PP-tjenesten 

- PP-arbeiderne er høyt skattet 

- Det registreres en del rolleforvirring blant PP-arbeiderne 

- Ventelistene er stort sett under kontroll 

- Det registreres en viss bekymring for at nettverkene utvikler seg til ”mini PPT”

- På enkelte skoler overlates svært mye arbeid med enkeltelever til PP-arbeiderne 

3. Ressurser i grunnskolen 

3.1. Økonomiske rammevilkår 

Bodø Gruppe 13 Nordland Nasjonalt 

2005 2006 2007 

2008 

Elever per årsverk 11,1 11 10,7 10,3 11,5 8,7 10,7 

Herav elever per undervisningsrelat. årsverk 12,3 12,3 12,1 11,6 13,1 10,1 12,1 

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 14,1 13,5 13,2 12,3 14,3 10,5 13,3 

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 15,3 14,6 14,6 14,4 16 12,6 14,8 

Lønnsutgifter til grunnskole, per elev 49 232 52 675 54 322 59 261 57 274 66 631 61 683 

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, per elev 62 156 66 599 69 476 75 178 74 007 79778 77 192 

Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen 952 1266 1 013 983 753 664 723 

Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen 865 1023 1 214 1 550 1 636 1 835 1 787 

Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker 19 570 20 051 20 654 22 209 22 687 24 316 22 890 

Brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. og priv. bruker 19 230 19 597 20 208 21 944 22 295 24 185 22 364 

Antall elever per datamaskin 6,3 5,4 4 3,5 3,8 3,7 3,5 

Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 13 16,8 16,6 15,7 15,2 18,8 15,7 

Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 6,9 6,6 6,8 7,3 6,3 9,4 7 

Elever per kommunal skole 253 252 260 256 273 137 206 

Ovenstående tabell viser utviklingen på sentrale områder innenfor skoledriften i Bodø over de 4 

siste år, samtidig som nivået i 2008 sammenlignes med kommunene i gruppe 13, Nordland og 

nasjonalt. 

Voksentettheten i skolen har gradvis økt fra 2005 til 2008. Dette kommer som et resultat av flere 

faktorer, de viktigste er at bystyret har gjennom økte statlige overføringer har stilt flere ressurser til 

rådighet. Flere skoler bruker ikke vikarer ved korttidsfravær, men bruker vikarressursen til å 

ansette i faste stillinger som dekker opp for hverandre ved fravær. Staten har bevilget midler til 

flere timer på småtrinnet og det virker inn på antall elever pr voksen. 

18 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

Voksentetthet - utvikling 1804 Bodø - jfr Kostra 

2005 2006 2007 2008 

Elever per årsverk 

Herav elever per 

undervisningsrelat. 

årsverk 

Gjennomsnittlig 

gruppestørrelse, 

1.til 7.årstrinn 

Gjennomsnittlig 

gruppestørrelse, 

8.til 10.årstrinn 

Bodø bruker høyere voksentetthet enn 

gjennomsnittet nasjonalt og mer enn 

kommunene i gruppe 13, men 

betydelig mindre enn gjennomsnittet 

for kommunene i Nordland fylke. Bodø 

bruker mer på lønn, korrigerte brutto 

driftsutgifter, inventar enn kommunene 

i gruppe 13. 

Antallet elever per datamaskin 

fortsetter å gå ned og ved hjelp av 

bystyrets bevilgning i budsjettet for 

2007 er målet om antall elever per 

datamaskin på 4 nådd og vel så det. Vi ligger dermed likt med landsgjennomsnittet. 

Andelen av elever som får spesialundervisning går opp og vi er over både snittet i gruppe 13 og 

nasjonalt, mens andelen av undervisningstid til dette formålet går ned og ligger likt med nasjonalt

nivå, men over gruppe 13-nivå. Det tyder på at skolene er blitt flinkere til å utnytte ressursene til å 

nå flere elever, men at vi fremdeles har en vei å gå når det gjelder sammenlignbare kommuner. 

Tallene tyder på at Bodø kommune ikke har vært flink nok, det brukes fremdeles for mye 

spesialundervisning der hvor andre sammenlignbare kommuner klarer å tilrettelegge. Det er et uttalt 

mål å tilpasse undervisningen på en bedre måte med sikte på å nå flere elever innenfor det som er 

normalt opplegg. Den nye organiseringen av PP-tjenesten og innsatsteamet forventes å bidra til 

hvordan undervisningen i større grad kan tilrettelegges innenfor en normal organisering. 

3.2. Økonomisk resultat 2008 

Etter bystyrevedtak i juni 2005 er det besluttet at inntil 2% av over- eller underskudd skal overføres 

til neste års regnskapet. Formålet med dette er å bygge opp driftsfond for å møte vanskeligere tider, 

men også ansvarliggjøre inndekking av eventuelt underskudd. Dette er også et sentralt element i 

lederavtalene. 

Understående oversikt viser utviklingen av resultatet fra 2005 til 2008 for de enkelte enhetene 

innenfor skolesektoren. Tallene i parentes angir underskudd. 

Resultat 2005 Resultat 2006 Resultat 2007 Resultat 2008 

Enhet Før 2% Før 2% Før 2% Etter 2% Før 2% Etter 2% 

Alberthaugen 46 842 74 644 82 301 49 100 18 278 18 278 

Alstad B. 79 352 221 030 -54 533 -54 500 -4 335 -4 335 

Alstad U. 8 366 -78 937 -2 014 -2 000 74 564 74 564 

Aspåsen 621 616 77 848 521 569 426 900 -323 832 -323 832 

Bankgata -547 616 -155 079 136 211 136 200 -93 155 -93 155 

Bodo VO 1 111 973 82 354 1 597 615 346 900 1 224 808 318 014 

Bodøsjøen 1 188 737 2 170 217 139 700 139 700 -330 461 -220 428 

Grunnskolektr 205 715 -67 865 -267 531 -267 500 2 848 766 1 205 500 

Grønnåsen 614 818 106 966 339 331 339 300 -464 984 -464 984 

Helligvær 133 158 191 344 216 614 63 300 208 066 69 296 

Hunstad B. 422 599 -63 913 -113 665 -113 700 -403 714 -403 714 

Hunstad U. 222 235 141 394 438 226 430 500 145 637 145 637 

Kirkhaugen 416 075 320 154 

Kjerringøy 293 554 74 881 -30 715 -30 700 72 816 72 816 

Kulturskolen 622 605 -517 695 -849 822 -296 000 -102 624 -102 624 

Landego 347 038 87 255 33 663 33 700 -56 228 -35 964 

Løding -452 566 136 850 399 419 350 400 -360 061 -360 061 

Løpsmark 327 280 -168 954 -676 347 -420 300 -24 478 -24 478 

Misvær 10 724 298 243 240 677 138 300 -46 030 -46 030 

Mørkvedmarka -138 684 398 463 579 436 579 400 -443 215 -443 215 

Naturskolen 23 176 35 889 59 075 33 800 82 464 38 698 

ppt 339 542 488 849 

Rønvik 220 810 13 688 -738 407 -611 800 -2 213 479 -567 776 

Saltstraumen -419 052 -1 103 559 -279 914 -272 200 -1 215 895 -282 622 

Saltvern 976 452 143 251 -1 512 334 -869 700 -2 784 041 -910 288 

Skaug 23 920 199 265 199 529 195 400 58 391 58 391 

Skjerstad 349 460 136 205 -107 814 -107 800 -52 869 -52 869 

Støver 717 859 99 008 269 424 213 600 -208 256 -208 256 

Tverlandet -660 912 -555 436 -539 495 -533 300 -707 950 -559 248 

Østbyen 407 961 118 709 -252 939 -252 900 -908 358 -405 786 

SUM 7 513 037 2 905 069 -172 740 -355 900 -6 010 175 -3 508 471

Tusener 

Tusener 

Millioner 

Resultat 2005-2008 

Før 2% 

Tallene for skolene i Bodø 

samlet viser at det har 

10 

8 

Etter 2% skjedd en dramatisk 

forverring av resultatene 

6 

på enhetene i løpet av de 

4 

siste år. Fra å ha et 

overskudd å planlegge 

2 

etter og kunne ta med seg 

0 

til neste år, bruker nå de 

-2 

fleste skolene mer enn det 

-4 

de har i ramme. Som det 

-6 

framgår er det totalt 19 av 

-8 

enhetene som i 2008 gikk 


med underskudd. Av disse 

er det 4 som har dramatisk 

forverra resultatet sitt fra 2007 til 2008 og hvor vi må inn å sette inn konkrete tiltak. Som vi ser av 

figuren nedenfor; av de skolene med størst underskudd så er det kun Tverlandet som har klart til en 

viss grad å stabilisere situasjonen. 

1 000 

500 

0 

-500 

-1 000 

-1 500 

-2 000 

-2 500 

-3 000 

Resultat noen skoler 2005-2008 


Rønvik 

Saltstrau 

men 

Saltvern 

Tverlandet 

Østbyen 

Som figuren under viser så har skoler underskudd i perioder men klarer gjennom tiltak å komme 

seg nesten på plussiden. Det er ikke nødvendigvis de som har de største underskuddene som har 

hatt det verst økonomisk i 2008, men heller de som hadde store underskudd i 2007 og som har vært 

i stand til å snu en negativ utvikling. Eksempler på dette fra siste år er Kulturskolen og Løpsmark 

skole, samt Tverlandet skole. 

800 

600 

400 

200 

0 

-200 

-400 

-600 

-800 

-1 000 

Resultat noen skoler 2005-2008 

Bankgata 

Hunstad B. 

Kulturskolen 

Løding 

Løpsmark 

Mørkvedmarka 

Resultat 2005 Resultat 2006 Resultat 2007 Resultat 2008

Ant. elever pr 

pedagog 

Handlingsrommet når det gjelder fordeling av ressurser mellom skolene er relativt begrenset. Vi må 

følge statens minstekrav som er de gamle reglene for klassedeling. I store trekk har skolene de 

samme personalressurser neste skoleår som inneværende ut fra elevtall og spesielle utfordringer i 

elevgrunnlaget. Det er i løpet av inneværende skoleår lagt ut en god del av reserven for å dekke opp 

for elever som kommer flyttende til Bodø og/eller Bodø-elever med endret diagnose, samt 

personale som må gå på topp av helsemessige årsaker. Tallene viser at det er blitt vesentlig trangere 

rammer i skolene. 

3.3. Budsjettet for skoleåret 2009-10 

Budsjettet for 2009 er endret på følgende områder i forhold til 2008: 

Innsatsteamet er etablert i 2009 med tre stillinger. En stilling er finansiert gjennom å trekke 

inn midler fra skolene, mens de to andre gjennom en forventning om at tiltaket skal føre til 

nedgang i behovet for timer. I tillegg får vi i 2009 en del etableringskostnader og fra 2009 

faste driftskostnader på teamets base på Kirkhaugen. 

Svømmeinstruktørtilbudet er utvidet til å omfatte to instruktører, hvorav stilling nr 2 er 

finansiert gjennom å trekke inn midler fra skolene. 

Det forutsettes at grunnskolekontoret skal omplassere undervisningsstillinger innenfor en 

ramme på 2 mill kr. Gevinsten er trukket uten at innsparingen har latt seg gjennomføre. 

Statlige midler til skolebøker på 4 mill kr omdisponeres av staten til å brukes høsten 2009 

til flere stillinger i undervisning trinn 1-4. 

Grunnskolen skal som et ledd i innsparingen spare inn ca 3,3 mill kr. I tillegg videreføres 

budsjettreduksjonen fra 2008 basert på forutsatt reduksjon i sykefraværet, som ikke er reell. 

Strømbudsjettet reduseres med 6% - dvs ca 700.000. Mange skoler brukte mer enn sin 

budsjettramme på strøm i 2008. 

Samlet sett medfører dette at rammene til skolene reduseres. Figuren for voksentetthet i 

barnetrinnskoler viser hos mange skoler en reduksjon i voksentettheten (dvs. antall elever pr 

pedagog går opp) for skoleåret 2009-10 i forhold til 2008-09. Dette til tross for at staten har 

overført penger for å gi et bedre tilbud for 1-4. trinn. 

20,0 

Voksentetthet barnetr.skoler - 2008/9 (gsitild) og 2009/10 (tild) 

15,0 

10,0 

5,0 

0,0 

AlstB Aspås Bodøsj Gr.ås HunstB Løding Mørkv Skaug Støver Østb 

GSI 2008-09 11,4 13,0 13,1 12,1 13,3 11,7 11,5 11,7 14,6 12,2 

Tildeling 2008-09 11,3 12,8 13,2 11,9 13,4 12,6 11,2 12,4 12,0 11,8 

Tildeling 2009-10 12,4 12,7 14,6 11,9 13,1 12,6 12,1 12,2 12,9 12,2 

Skoler 

Generelt kan vi si at vi har et utfordrende 8. trinn som gjør at vi har vært nødt til å styrke 

tilbudet rundt flere elever med stort behov. Men vi håper at innsatsteamets arbeid skal medføre

Ant. elever pr pedagog 

Ant. elever pr pedagog 

at vi får frigjort ressurser på u-trinn og dels mellomtrinn som kan brukes til forebyggende tiltak 

under begrepet ” tidlig innsats” på 1-4. trinn. Vi ser av Kostra-tall for tidligere år at vi bruker 

for mange ressurser på å 1-1 undervisning sammenlignet med andre kommuner, fremfor å legge 

forholdene til rette for at undervisningen kan foregå i klassen. 

Voksentetthet u-trinnog 1-10 skoler (fulldelt) - 2008/9 (gsitild) og 

14,0 

2009/10 (tild) 

12,0 

10,0 

8,0 

6,0 

4,0 

2,0 

0,0 

Alberthg AlstU Bankgata HunstU Løpsm Rønvik Saltvern Tverl 

GSI 2008-09 2,6 11,5 11,1 10,9 12,5 11,6 13,1 10,2 

Tildeling 2008-09 1,9 10,4 11,1 11,1 12,7 11,2 12,6 10,1 

Tildeling 2009-10 1,9 10,3 10,8 10,8 12,2 11,0 12,8 9,8 

Skoler 

Figuren for voksentetthet i 1-10 skoler (fådelt) viser at de fleste skolene får en reduksjon i 

voksentettheten (dvs. antall elever pr pedagog går opp) for skoleåret 2009-10 i forhold til 2008- 

09. 

Voksentetthet 1-10 skoler (fådelt) - 2008/9 (gsitild) og 2009/10 (tild) 

12,0 

10,0 

8,0 

6,0 

4,0 

2,0 

0,0 

Landego Helligv Kjerringøy Misvær Skjerstad Saltstr 

GSI 2008-09 2,8 3,7 6,5 7,4 6,6 10,2 

Tildeling 2008-09 3,7 3,8 5,4 6,4 6,6 8,3 

Tildeling 2009-10 3,7 4,4 5,9 6,1 7,1 8,7 

Skoler 

Vi ser at det på enkelte skoler er forskjell på tildelingstallene og GSI-tallene 1 for skoleåret 2008/9. 

Dette kan komme av at tidspunktet for tallene er forskjellig pga. at tildelingstallene er fra februar 

2008 og GSI-tallene er fra oktober 2008. I dette tidsrommet kan det ha skjedd en del 

1 GSI – Grunnskolens informasjonssystem på internett. System hvor skolenes ressursbruk registreres. Dette skjer hver 

høst.

ekstraordinære tildelinger pga. endret behov, for eksempel nye elever med behov, samt omveksling 

mellom pedagogressurs og hjelperessurs. Det samme vet vi også skjer i tidsrommet fra oktober og 

ut skoleåret. 

4. Elevtall og prognoser 

Elevtallsutviklingen i grunnskolen viser de nærmeste årene en svak nedgang i elevtallet for 

kommunen sett under ett. Årsaken til det er at vi har 4 sterke årskull på ca 650 elever som vil gå i 

7. til 10. trinn neste år skoleår. Disse årskullene vil i de nærmeste 4 år forsvinne ut, mens årskull 

som kommer inn vil sannsynligvis være mindre. Dette indikerer et fall i elevtallet på ca 200 over 

5 år. Medregnet tall for netto innflytting for barn under 16 år, tyder dette på at fallet vil ligge på ca 

100 over 5 år. 

2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 

Alberthaugen 11 11 11 11 11 

Alstad B. 345 332 323 333 335 

Alstad U. 381 372 348 329 317 

Aspåsen 337 334 343 337 351 

Bankgata 318 315 297 281 270 

Bodøsjøen 194 224 255 283 281 

Grønnåsen 399 383 377 348 335 

Heligvær 13 16 15 14 15 

Hunstad B. 338 338 345 342 335 

Hunstad U. 417 417 417 406 408 

Kirkhaugen 0 0 0 0 

Kjerringøy 32 29 31 30 32 

Landego 7 8 8 9 8 

Løding 244 237 241 246 243 

Løpsmark 419 400 383 369 358 

Misvær 45 44 44 43 40 

Mørkvedmarka 433 438 447 452 458 

Rønvik 386 387 393 389 392 

Saltstraumen 134 136 145 143 132 

Saltvern 722 709 708 707 716 

Skaug 81 73 68 67 68 

Skjerstad 54 51 50 49 49 

Støver 157 161 157 158 157 

Tverlandet 369 378 385 375 383 

Østbyen 311 316 323 344 360 

SUM u/ friskoler 6147 6109 6114 6065 6054 

St. Eystein 65 70 70 70 70 

SUM 6212 6179 6184 6135 6124 

Tabellen viser et jevnt elevtall for de aller fleste skolenes vedkommende. Alstad U vil få et redusert 

elevtall når Bodøsjøen skole utvides til 1-10, og brakkene som ble satt opp for å ta elevtallstoppen 

vil da forsvinne. Vi forventer at Bodøsjøen vil øke enda mer som en følge av boligbyggingen, men 

på grunn av at boligbyggingsprogram ikke er utarbeidet, vet vi ikke hvor mye og hvilke skoler som 

reduseres som følge av at elever flytter til Bodøsjøen. 

Skaug og Løpsmark skole ser ut til å få en ganske rask nedgang i elevtallet. 

Boligbyggingsprosjekter som Bremnes, og videre innover Nord-sida, vil kunne motvirke dette 

fallet. Grønnåsen skole viser også en markert tilbakegang, men erfaringene viser at her skjer det

vanligvis en stor omsetning av brukte boliger hvor barnefamilier flytter inn til området. Skolen er 

allerede full, bruker spesialrom til klasserom, og har et provisorium som skulle ta en topp i 

elevtallet. Et større boligbyggingsprosjekt vil dessuten komme i Jensvolldalen og Svartlia 2. Det vil 

derfor i de nærmeste årene være nødvendig å starte planleggingen av kapasitetsløsning mellom 

Saltvern og Grønnåsen for å kunne ta unna for det voksende elevtallet på Saltvern. 

Grunnskolekontoret har de siste årene ikke anbefalt å bygge flere boliger i Saltvern og Grønnåsen. 

Siden et heller ikke er pedagogisk forsvarlig å bygge ut disse skolene, må det vurderes å etablere en 

ny skole for å frigi områdene for ytterligere boligbygging. 

Hunstad Sør, og etter hvert Mørkved Sør, vil komme som nye utbyggingsområder, og på grunn av 

manglende skolekapasitet i omliggende skoler kan etablering av ei ny skole ved Mørkvedbukta 

være en mulighet å vurdere. 

Vi har ennå ikke ferske tall fra Kompas 2 basert på tall fra SSB 3 og må basere oss på nesten et år 

gamle tall over de elevene som forventes inn i skolene de kommende årene, samt fremskriving av 

de elever vi allerede har inne i skolen. Vi har derfor ikke tatt hensyn til flytting som følge av bl.a. 

boligbyggingsprogrammet ikke er utarbeidet. 

Dersom man fortsatt ikke bygger ut boliger i Saltvern, Grønnåsen og kun et mindre antall i Hunstad 

Sør og ikke noe drastisk skulle hende med befolkningsutviklingen i byen, vil man for de nærmeste 

årene ha en relativt god skoledekning samlet sett. Det betyr at noen skoler er veldig fulle, mens 

andre, spesielt i kommunens utkant vil ha god plass. 

Selv om elevtallet går noe ned, betyr dette ikke at ressursene til skolene totalt sett kan reduseres. 

Reduksjonen kommer over hele kommunen og utgjør i underkant av 0,5 elev per klasse. Dette 

regnet ut fra en klassestørrelse på gjennomsnittlig 25. Elevene ved St. Eystein skole reduserer 

rammetilskuddet, men kommunen bærer fortsatt utgiftene til spesialundervisning, skoleskyss og 

fremmedspråk. 

5. Konklusjon og anbefaling 

5.1. Status i forhold til bystyrets vedtak av 22.05.07 

I Bystyresak PS 08/66 (22.05.08), vedtok bystyret følgende: 

Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk i skolene til orientering. 

1. OK-avdelingen fortsetter den systematiske satsingen på utvikling av opplæring og kompetanseheving og i 

forhold til dette. Det legges særlig vekt på grunnleggende ferdigheter. Leseopplæring og matematikk skal 

fortsatt ha spesielt fokus 

2. Skolene skal fordele oppgavene mellom lærerne slik at elevene får kompetente lærere i alle fag. Særlig er 

dette viktig i kjernefagene. OK-avdelingen utarbeider kompetansehevingsplaner slik at alle skolene 

ivaretar dette innen 2011 

3. Resultatene av de tester og prøver som gjennomføres skal analyseres og den enkelte skole skal følge opp 

med virksomhetsplan og lederavtale som gjenspeiler skolens utfordringer i forhold til prestasjon. OKavdelingen 

veileder og følger opp i forhold til dette arbeidet. 

4. Arbeidet med å tilpasse undervisningen fortsetter. Det er et mål at antallet elever med 

spesialundervisning skal gå ned og at omorganiseringen av PP-tjenesten skal bidra til dette. 

5. En samlet oversikt over kompetansehevingstiltak for skoleåret 2008-09 legges fram i bystyret 19. juni 

2008. 

6. På anleggssiden skal følgende aktiviteter ha fokus: 

Bodøsjøen skole påbegynnes med sikte på ferdigstillelse våren 2010. Bystyret holdes orientert 

etter vanlige prosedyrer. 

2 Prognoseprogram som henter sammensatte data fra SSB 

3 Statistisk sentralbyrå

Utviklingen av Saltvern skole fortsetter innenfor de rammer som er gitt. Det framlegges plan for 

bruk av bevilgningen i løpet av 2008 

Utviklingen av uteområdene fortsetter etter vedtatt plan og innenfor de gitte rammer 

OK-avdelingen intensiverer arbeidet med en samlet oversikt over behov skolebyggene har i 

forhold til vedlikehold, ombygginger og evt. utbygginger. Planen bør framlegges for politisk 

behandling i løpet av 2009. 

Trygg skolevei prioriteres. 

7. I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2009 vurderes skolenes behov for økte rammer sett i forhold til 

resultatet i 2007, intern fordeling mellom kontorene i OK-avdelingene og de utfordringer grunnskolen står 

overfor i årene framover. 

Oversendes og følger saken: 

”Trygg skolevei prioriteres, med spesiell fokus på Misvær”. 

Skoleåret 2008-09 har vært preget av høy aktivitet på området etterutdanning og 

profesjonsutvikling. I enkelte perioder kan det virke som aktiviteten er over smertegrensen for hva 

skolene kan delta på. Ikke desto mindre, aktiviteten gir resultater som kan leses på nasjonale prøver 

og tester. 

Tilsynet viser at den vanligste måten å organisere skoler på er en lærer, en klasse, ett rom. Dette er 

en gammel tradisjon som det tydeligvis tar tid å endre. Undersøkelser viser at lærernes 

fagkompetanse har betydning for elevenes læring, og arbeidet med å sørge for at elevenes behov for 

kompetente lærere går foran lærernes ønske om å ha få elever å forholde seg til, må fortsette. 

Resultatene på tester og prøver brukes i stor grad til å kartlegge elevenes ståsted og vise 

forbedringspotensial for den enkelte elev. I noe mindre grad brukes resultatene til endringer på 

organisasjonsnivå – hvordan metoder som anvendes, hvordan oppgavene fordeles etc. Her har 

skolene fortsatt mye å gå på. 

Det er mange elever som trenger særskilt tilrettelagt undervisning. Det fattes mange enkeltvedtak 

om spesialundervisning og det jobbes kontinuerlig med sakkyndige utredninger. Omleggingen av 

PP-tjenesten har ført til at elevene får raskere hjelp. I veldig mange tilfeller gis denne hjelpen 

innenfor normal organisering. Fra 01.02.09 har innsatsteamet vært i virksomhet. Det forventes at 

dette minker bruken av særskilte tiltak på noe sikt. Samlet sett er det dekning for å si at det ikke 

fattes færre vedtak om spesialundervisning, samtidig som flere av elevene med slike vedtak i større 

grad får sitt tilbud innenfor den vanlige organiseringen. 

En oversikt over kommunens prioriteringer innenfor kompetanse- og profesjonsutvikling ble lagt 

fram i juni -08. Tiltakene blir evaluert i egen sak. 

På anleggssiden følges planene som er lagt. De fleste av prosjektene følges av egne saker. 

Tiltakspakken fra staten har gjort kommunen i stand til større satsing på vedlikehold. Plan for 

oppussing av skolebygg er lagt fram. 

Eget prosjekt har ført til bedring av skoleveien rundt Saltvern skole. 

I forbindelse med budsjettet for 2009 fikk skolene samlet en nedskjæring i forhold til 2008. 

5.2. Utfordringer skoleåret 2009-10 

Som skoleeier kan Bodø kommune anse seg som relativt vellykket dersom læringsresultatet legges 

til grunn. Skolen fremstår i store trekk som veldrevet, selv om flere har problemer med å holde 

budsjettene. Læringsmiljøet oppfattes som godt, selv om det fysiske miljøet og elevenes 

medvirkning i læringsarbeidet står noe tilbake å ønske.

Tilsynet med skolene avdekket at det er mye å arbeide med i skolene. Som skoleeier må Bodø 

kommune legge vekt på å bli mer definerende og krevende i sitt forhold til skolene. 

Handlingsrommet må defineres klart, samtidig som forventningen er tydelig artikulert. En av 

utfordringene er å venne oss til å forholde oss til resultat som indikator på å imøtekomne 

forventninger. Videre må kunnskap om skolen tillegges større vekt enn tro. 

Når tilsynet avdekker manglende oppfølging av lover, regler og overenskomster, må skoleeier legge 

mer vekt på å følge opp skolene i forhold til nye lovbestemmelser, og sørge for at disse blir tatt inn i 

rutinene på skolene. Rektorene må arbeide innenfor handlingsrommet sitt. Lover og regler må 

følges opp. Avvik konstatert i tilsynsrapport må dokumenteres lukket innenfor angitte frister. 

Nesten ingen skoler har et fullgodt system for underveisvurdering. Elevmedvirkning i forhold til 

vurdering av eget arbeid står langt tilbake å ønske. Her er vi ved kjernen av de viktigste 

motivasjonsfaktorene i skolen. Satsingen på profesjonsutvikling må fortsette. Vi må spisse denne 

til å ha fokus på elevmedvirkning og vurdering. Skolene må arbeide mye mer systematisk med 

vurdering. Skoleeier må stille krav til vurdering og klasseledelse. Alle skolene må ha fokus på 

vurdering, elevdeltakelse og klasseledelse i sitt interne profesjonsutviklingsarbeid. Dette er så 

gjennomgående for kommunen, at det bør vurderes et felles, kommunalt prosjekt der enhver lærer 

deltar. 

Det vi ut fra forskning vet virker i forhold til å øke læringsutbytte, må i større grad få 

gjennomslagskraft i forhold til de valg som gjøres. Skolelederne må sammen med 

grunnskolekontoret arbeide med tro sett opp imot viten. Det synes som om vi tror at kjennskap og 

trygghet er viktigere enn fagkompetanse, mens vi vet noe annet. Bystyrets vedtak om organisering 

etter prinsippet team – fag – klasse bør gis mening og gjennomføres. Undervisning er et kollektivt 

ansvar mellom flere lærere med komplementær fagkompetanse. Det er denne fagkompetansen som 

må danne grunnlag for oppgavefordelingen. Det må arbeides mer med oppfølgings- og 

kontrollsystemer rundt ansvarliggjøringen av lærerne. Lærerne gis stort ansvar, og det skal de ha, 

men lederne må etterprøve hvordan denne friheten brukes og hvilken effekt dette har på elevenes 

læring. Lederskapets krevende og kontrollerende sider bør fremheves og tas i bruk. 

Tester på 2. trinn og nasjonale prøver viser at satsingen på lesing har fungert og gitt resultater. Det 

samme gjelder regning og matematikk på 5. og særlig 8. trinn. Begynneropplæring i matematikk 

står noe tilbake å ønske. Satsingen på lesing og regning må derfor fortsette med uforminsket kraft. 

Vekten må flyttes fra de minste til mellom- og ungdomstrinn. Tidlig innsats må gis innhold og 

mening gjennom vedtatte, kvalitetssikra handlinger. Vi må omfordele ressurser til de laveste 

trinnene. Vi må flytte mer ressurser fra grunnbemanning til innsats. I dag brukes i stor grad 

bemanningen til å dele elevene likt mellom de ansatte. Dette gir lite handlingsrom for innsats rettet 

mot tidlig innsats av faglig eller atferdsmessig art. 

Omorganiseringen av PP-tjenesten var et vellykket grep. Vi er på rett vei! Vi må holde fast i 

grunntanken og de store linjene. Rektors ansvar og rettigheter som arbeidsgiver og øverste 

pedagogiske leder må ikke svekkes av den faglige støttestrukturen i PP-tjenesten. PP-tjenesten er en 

ressurs for skolen. På den annen side skal ikke PP-tjenesten gjøre lærernes jobb. Ansvaret som 

følger det å være kontaktlærer må ikke svekkes. I tråd med bystyret vedtak om omorganisering av 

PP-tjenesten, planlegges det å legge fram sak om evaluering og videre drift. 

Bystyret vedtok 23.10.08 i sak 08/146 overordnet strategi for kommunens skoleeierskap. Strategien 

gir føringer for kvalitet, strategier for å oppnå denne kvaliteten, krav til tester og prøver og krav til 

dokumentasjon. Det vil være et viktig virkemiddel å gjøre denne strategien kjent for de som skal 

bruke den, og gjøre den til et aktivt verktøy i arbeidet med å forbedre kvaliteten i kommunens

grunnskoler. Et skritt i den retning er å distribuere et eksemplar til alle ansatte i skolen før skolestart 

i 2009. 

På anleggssiden vil Bodøsjøen skole påbegynnes med sikte på ferdigstillelse til skolestart i 2010. 

Bystyret holdes orientert etter vanlige prosedyrer. Utviklingen av Saltvern skole fortsetter innenfor 

de rammer som er gitt. Det framlegges plan for bruk av bevilgningen i løpet av 2009. Utviklingen 

av uteområdene fortsetter etter vedtatt plan og innenfor de gitte rammer. I tillegg legges det fram 

plan for vedlikehold av skolebygg, samt en sak om framtidig skolestruktur sett på bakgrunn av 

vedtatte planer og prognoser for byutviklingen. 

5.3. Anbefaling 

Det er grunn til bekymring for den regnskapsmessige resultatutviklingen i grunnskolene. OKavdelingen 

må intensivere oppfølgingen av rektorene i forhold til å oppnå balanse mellom budsjett 

og regnskap. De største problemene knytter seg til 4 skoler med store underskudd ut over 2 %, men 

det knytter seg også bekymring til skoler som år etter år har underskudd innenfor 2 %. Det bør 

understerkes at å styre med underskudd et år bør svares opp med balanse eller overskudd det neste. 

Det refereres ofte til knappe ressurser når underskudd skal begrunnes. Det bør ikke få opparbeide 

seg en kultur der dette ensidig aksepteres. Snarere bør det understrekes som en forutsetning for 

framtidige økninger i budsjettene at rektorene viser at de kan forvalte de ressurser de har. 

Konsekvensene av å styre med stort underskudd og derved belaste fellesskapet, bør få konsekvenser 

for den ansvarige. Ikke desto mindre kan det være grunner utenfor rektors kontroll til at underskudd 

overstiger 2 %. Konsekvensene kan derfor ikke knyttes til et bestemt år. 

Skoleledere og lærere har – og skal ha – stor frihet til å utforme tjenesten. Metodevalg, 

satsingsområder, profilering etc., bør kunne utformes i den enkelte skoleorganisasjon. Dette bør 

imidlertid være en frihet som ledsages av klart artikulerte forventninger til resultat, og gode støtte 

og kontrollsystemer. I denne sammenheng er strategien for skoleeierskapet 4 et godt redskap. 

I 2009-10 bør det legges vekt på at det gjennomføres tester og prøver i henhold til strategiplanen for 

skoleeierskapet, og at disse analyseres på elevnivå, men også på organisasjonsnivå og på eiernivå. 

Undervisningen av elevene er et kollektivt ansvar for lærere med komplementær kompetanse i fag. 

Organiseringen må være slik at elevene allerede tidlig i skoleløpet, i så stor grad som det er mulig, 

får undervisning av lærere som har kompetanse i det fag de underviser i. Tilsynet med skolene 

gjennomføres som rutine fra 2009. OK-avdelingen gjennomfører dette tilsynet om høsten og velger 

fokus for tilsynet slik at alle prioriterte nevnt i strategiplanen har blitt undersøkt i løpet av 3 år. 

Tilsynet bør også ha fokus på at lover, forskrifter og avtaler overholdes. 

OK-avdelingen gjennomfører kompetanse- og profesjonsutviklingstiltak for ledere og personale. 

Klasseledelse, vurdering og elevmedvirkning i læringsarbeidet bør ha ekstra fokus. Regning, 

matematikk og lesing med vektlegging av tidlig avdekking og rutinemessig innsats må gis fokus. 

Lederutviklingsprogrammet fortsetter med sikte på at flere av kommunens skoleledere har master i 

skoleledelse. Det bør være et siktemål at alle skoleledere i Bodø i løpet av 2 år fyller statens krav til 

formell lederkompetanse. Det legges fram egen sak for bystyret om kompetanse- og 

profesjonsutvikling (dagens kart). 

4 Vedtatt i bystyret 23.10.08 i sak 08/146.

Kommunens system for karriereveiledning gjennomføres. Satsingen på entreprenørskap i 

opplæringen fortsetter i samarbeid med Ungt entreprenørskap og First Scandinavia. Det bør være et 

mål at alle elevene i grunnskolen på en eller annen måte er involvert i opplegg med entreprenøriell 

innfallsvinkel. 

PP-tjenesten evalueres i egen sak i løpet av høsten 2009. 

Utviklingen av skoleanlegg fortsetter i tråd med vedtak gjort av bystyret. Bodøsjøen skole, 

byggetrinn 2, påbegynnes og ferdigstilles slik at oppbygging av ungdomstrinnet kan starte høsten 

2010. Utviklingen av Saltvern skole skjer innenfor bevilgninger gitt i budsjett og økonomiplan. 

Vedlikeholdsplan for skolene gjennomføres i tråd med prioriteringer gitt av formannskapet. Det 

legges fram sak om skolestrukturen i løpet av 2009. 

Det legges fram sak om tilstand og ressursbruk i skolene våren 2010, der det gjøres rede for 

oppfølgingen av dette vedtak. 


Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk i skolene til etterretning med følgende 

presiseringer: 

1. Bystyret er bekymret for den regnskapsmessige resultatutviklingen i grunnskolene, og beslutter 

på den bakgrunn følgende: 

- OK avdelingen må intensivere oppfølgingen av rektorene i forhold til å oppnå balanse 

mellom budsjett og regnskap. 

- Det er en forutsetning for framtidige økninger i budsjettene at lederne i skolesektoren 

viser at de kan forvalte de ressurser de har. 

2. Det store ansvar som utvises skolelederne og den enkelte lærer, må følges opp med kontroll og 

støtte med vekt på følgende: 

- Det gjennomføres tester og prøver i henhold til strategiplanen for skoleeierskapet. 

- Undervisningen av elevene er et kollektivt ansvar for lærere med komplementær 

kompetanse i fag. Organiseringen må være slik at elevene allerede tidlig i skoleløpet, i så 

stor grad som det er mulig, får undervisning av lærere som har kompetanse i det fag de 

underviser i. 

- Tilsynet med skolene gjennomføres som rutine fra 2009. OK-avdelingen gjennomfører 

dette tilsynet om høsten og velger fokus for tilsynet slik at alle prioriterte nevnt i 

strategiplanen har blitt undersøkt i løpet av 3 år. 

3. OK-avdelingen gjennomfører kompetanse- og profesjonsutviklingstiltak med vekt på følgende: 

- Klasseledelse, vurdering og elevmedvirkning i læringsarbeidet 

- Regning, matematikk og lesing med vektlegging av tidlig avdekking og rutinemessig 

innsats 

- Lederutviklingsprogrammet fortsetter med mulighet for å ta mastergrad i skoleledelse. I 

løpet av 2 år bør alle skoleledere i kommunen fylle statens krav til kompetanse hos 

skoleledere 

- Det legges fram egen sak om kompetanse- og profesjonsutvikling 

4. Utviklingen av skoleanlegg fortsetter i tråd med vedtak gjort av bystyret: 

- Bodøsjøen skole, byggetrinn 2, påbegynnes og ferdigstilles slik at oppbygging av 

ungdomstrinnet kan starte høsten 2010 

- Utviklingen av Saltvern skole skjer innenfor bevilgninger gitt i budsjett og økonomiplan 

- Vedlikeholdsplan for skolene gjennomføres i tråd med prioriteringer gitt av 

formannskapet

- Det legges fram sak om skolestrukturen i løpet av 2009 

5. Det legges fram sak om tilstand og ressursbruk i skolene våren 2010, der det gjøres rede for 

oppfølgingen av dette vedtak. 

Komite for oppvekst og kulturs behandling i møte den 30.04.2009: 

Forslag 



6. Bystyret er bekymret for den regnskapsmessige resultatutviklingen i grunnskolene, og beslutter 

på den bakgrunn følgende: 





7. Det store ansvar som utvises skolelederne og den enkelte lærer, må følges opp med kontroll og 

støtte med vekt på følgende: 





underviser i. 




8. OK-avdelingen gjennomfører kompetanse- og profesjonsutviklingstiltak med vekt på følgende: 



innsats 



skoleledere 


9. Utviklingen av skoleanlegg fortsetter i tråd med vedtak gjort av bystyret: 





formannskapet 

- Det legges fram sak om skolestrukturen i løpet av 2009 

10. Det legges fram sak om tilstand og ressursbruk i skolene våren 2010, der det gjøres rede for 

oppfølgingen av dette vedtak.

Votering 

Innstillingen ble enstemmig tiltrådt. . 

Komite for oppvekst og kulturs innstilling 



a. Bystyret er bekymret for den regnskapsmessige resultatutviklingen i 

grunnskolene, og beslutter på den bakgrunn følgende: 





b. Det store ansvar som utvises skolelederne og den enkelte lærer, må følges opp 

med kontroll og støtte med vekt på følgende: 





underviser i. 




c. OK-avdelingen gjennomfører kompetanse- og profesjonsutviklingstiltak med 

vekt på følgende: 



innsats 



skoleledere 


d. Utviklingen av skoleanlegg fortsetter i tråd med vedtak gjort av bystyret: 





formannskapet 

- 

5. Det legges fram sak om skolestrukturen i løpet av 2009 

Det legges fram sak om tilstand og ressursbruk i skolene våren 2010, der det gjøres 

rede for oppfølgingen av dette vedtak.

Saksbehandler: Per-Oskar Schjølberg 

Svein Blix 

rådmann 

Arne Øvsthus 



Kartlegging av opplæringen i Bodø kommune 2006, LæringsLabens publikasjon 

20/2006 (ISBN 82-8059-037-4)


Saksframlegg 


04.03.2009 13266/2009 2008/1436 433 


Møtedato 


09/56 Bystyret 20.05.2009 

Kompetanse- og profesjonsutvikling i grunnskolen - 

evaluering av aktiviteten skoleåret 2008-09 og opplegg for 

skoleåret 2009-10 

Sammendrag 

Denne saken handler om kommunens opplegg for kompetanse- og profesjonsutvikling i 

skolesektoren. De siste fire år har tilsvarende sak vært fremmet på grunnlag av at staten har 

stimulert dette feltet i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. I saken gjøres rede for 

aktiviteten inneværende skoleår, samt føringer for virksomheten i 2009-10. 

Saken inneholder regnskap for skoleåret 2007-08 og høsten 2008, samt budsjett for skoleåret 2009- 

10. 


Kunnskapsløftet ble fra staten fulgt opp med midler til lærernes kompetanseheving. For Bodø 

kommune utgjorde dette – sammen med egne kompetansemidler – omkring 3 mill. kr. per skoleår 

fra 2005-06. Av dette var kommunens egen innsats ca. 1 / 3. 

Bystyret vedtok 19.06.08 i sak PS 08/99 hvordan opplegget for kompetanseheving innenfor 

Kunnskapsløftet skulle gjennomføres for skoleåret 2008-09: 

1. Bystyret tar regnskapet for de fem første semestrene av kompetansehevingsprogrammet til orientering. 

2. Bystyret vil at kompetanseutviklingsarbeidet i skolesektoren skal følge disse retningslinjene skoleåret 2008-09: 

Entreprenørskap klasseledelse, atferdsmestring, lesing, digital kompetanse og realfag skal ha spesielt 

fokus 

Systemene for kartlegging og systematisering av resultater forbedres og implementeres 

Felles, kommunale program og skoleprogram støtter og utfyller hverandre for å oppnå god effekt av 

programmet. 

Lærere som tar videreutdanning etter egen interesse og skolens behov, tilgodeses med tid og stipend. 

3. OK-avdelingen gjennomfører tilsyn med skolene for å sikre at kompetansen utnyttes og forbedringer skjer. 

4. Bystyret vil ha seg forelagt rapport der arbeidet med kompetansehevingsprogrammet samt resultatene av 

arbeidet framlegges. Saken fremmes våren 2009. 

Denne saken er i henhold til pkt. 4 i vedtaket. Videre i saken gjøres rede for aktivitetene under pkt. 

2. Pkt. 3 gjøres rede for i saken ”Tilstand og ressursbruk i skolene 2009-10” på dagens kart. .

Evaluering av opplegget for 2008-09: 

Evalueringa av opplegget for kompetanseheving av lærerne skoleåret 2008-09, viser at vi har hatt i 

overkant høy aktivitet på området kompetanse- og profesjonsutvikling. Dette viser seg i form av at 

det er vanskeligere å få skolene til å stille med lærere på kurs, det er liten kontinuitet i deltakelsen 

og entusiasmen virker synkende. Det kan være flere grunner til dette. I henhold til bystyrevedtaket, 

har OK-avdelingen lagt til rette for lærere som tar videreutdanning. 50 lærere har benyttet seg av 

dette – et tall som er noe i overkant av det som var forventet. Dette er 4. skoleår med høy aktivitet. 

Det kan ikke ses bort fra at dette avstedkommer en viss slitasje. 

ÅR 

Antall deltakere 

2008-09 2007-08 Økning 

1 695 1508 12 % 

27 058 27489 -2 % 

Antall seminartimer 

Gjennomsnittlig timer per aktivitet 16 18 -12 % 

Gjennomsnitt timer per lærer i kommunen 45 46 -2 % 

Tabellen viser at antallet deltakende lærere i aktivitetene har gått opp med 12%, mens varigheten 

for den enkelte har gått ned. Under følger en detaljert oversikt over aktivitetene samt deltakelse og 

omfang 

Område Aktivitet 

Antall deltakere Omfang Totalt 

Skoleprosjekter Vurderingsprosjektet 

85 22,5 1 913 

Skoleinitierte kurs/ prosjekter 

200 7,5 1 500 

Vikar for lærere som tar videreutdanning 50 39,0 1 950 

PALS 

40 7,5 300 

Veiledning av nytilsatte 

18 22,5 405 

Lederutvikling Modul VI 4 samlingsdager 70 30,0 2 100 

Modul VIII 4 samlingsdager 70 30,0 2 100 

Oppsamling modul I og II Hel- og halvdagssamlinger 19 60,0 1 140 

Fellesprosjekter Gi rom for lesing Straks (inkl barnehage) 19 14,0 266 

Fagdager i straks 18 15,0 270 

Skrivekløe 18 7,5 135 

Nettverk skolebibliotekarene 40 10,5 420 

Digital begynneropplæring 84 4,0 336 

Zippys venner 30 15,0 450 

Leselærerprosjektet 32 10,0 320 

Lesestrategier 40 22,5 900 

LUS 300 7,0 2 100 

Begynneropplæring 50 22,5 1 125 

Realfag Mattis 45 22,5 1 013 

Matematikk 5/8 75 37,5 2 813 

Funksjonsnettverk Fronteradministrasjon 8 13,0 104 

IKT Veiledere 25 15,0 375 

Mappevurdering 45 12,0 540 

PP-tjenesten 40 37,5 1 500 

Rådgiverne 9 15,0 135 

Den Kulturelle Skolesekken 25 15,0 375 

Migrasjonspedagogikk GNO - grunnleggend norsk 45 7,5 338 

Rus Ung og rus 17 7,0 119 

Utviklingsprosjekter Språk Engelsk for mellomtrinnet 20 37,5 750 

Fransk nettverk 8 9,0 72 

Spansk 2 100,0 200 

First Scandinavia Newton utvikling av pilot 2 37,7 75 

Newton deltakelse i pilot 10 15,0 150 

LearnIT, 4 21,0 84 

FLL - robotprogramering 2 6,0 12 

Ungt entreprenørskap Mitt lokalsamfunn/ andre 35 3,5 123 

Elevbedrift 45 3,0 135 

Nettverk/ kurs 28 9,0 252 

Annet 22 7,5 165 

SUM AKTIVITETER I 2008-09 1 695 27 058 

Gjennomsnittlig timer per aktivitet 

Gjennomsnitt timer per lærer i kommunen 

16,0 

45

Stimuleringen av skolene i forhold til lærere som tar videreutdanning har fungert godt på den måten 

at mange har benyttet seg av det. 50 lærere produserer i løpet av skoleåret til sammen 2 100 

studiepoeng. Det er overført kr. 618 000 til skolene for å dekke vikar, i tillegg er det overført kr. 

111 600 direkte til lærerne som stipend. 

Som man vil se, er aktiviteten svært høy. Rektorkollegiet konkluderer med at den ligger på kanten i 

forhold til den kapasitet lærerne hver for seg, og skolene som kollektiv, har. I store trekk får de 

enkelte tiltak god tilbakemelding i forhold til innhold og relevans sett i forhold til det arbeidet 

lærere og skoleledere skal gjøre i det daglige. Det er det samla tilbudet og graden av inngripen i det 

daglige arbeidet dette avstedkommer, som oppfattes som vanskelig. 

Mange lærere føler stor belastning ved å følge kompetansehevingsopplegg samtidig med at arbeidet 

skal utføres på vanlig måte. Mange lærere føler at de belaster resten av skolen ved fravær. Noen av 

rektorene føler belastning ved å måtte tilrettelegge for relativt hyppig fravær i forbindelse med 

kompetanseheving. 

Lederutviklingsprogrammet har i skoleåret bestått av to moduler. Med disse to modulene er første 

del av programmet komplettert med i alt 8 moduler. Opplegget er gjennomført i samarbeid med 

HBO 1 og kvalitetssikret gjennom NTNU 2 . Programmet har obligatoriske arbeidskrav og mulighet 

for formalisering med mastergrad i skoleledelse som mål. I øyeblikket har ca 35 kandidater som 

formaliserer. Ved utgangen av skoleåret 2008-09 vil alle skolelederne i kommunen fylle 

kompetansekravene som er annonsert fra departementet. I lederprogrammet er det blitt tatt opp 

kandidater uten lederjobb eller –erfaring. Dette har vist seg å være meget gunstig i forhold til å 

rekruttere nye skoleledere. Søkertallet til nye lederstillinger er blitt markert høyere de siste to årene. 

Regnskap for skoleåret 2007-2008 og høst 2008. 

Utgifter Høst 07 Utgifter Vår08 Utgifter Høst 08 

Lederopplæring Prosjekt 290 276 640 409 040 138 416 

Gi rom for lesing Prosjekt 291 63 874 318 778 111 123 

Realfag naturligvis Prosjekt 292 417 972 115 000 50 000 

2. Fremmedspråk Prosjekt 293 138 245 160 461 2 050 

Læring i en digital verden Prosjekt 294 142 227 150 133 90 625 

Kunnskapsløftet generelt Prosjekt 295 67 579 55 017 64 050 

Læringslaben Prosjekt 263 28 179 

Skoleinitierte kurs/ prosjekter Prosjekt 264 71 762 384 300 

PALS Prosjekt 265 39 227 56 321 48 242 

Læringsstiler Prosjekt 266 165 712 5 000 26 673 

Realfag, naturligvis Prosjekt 267 55 228 91 267 66 959 

Newton Prosjekt 268 213 282 615 042 280 591 

Kulturlandskap Prosjekt 276 0 

Kunnskapsløftet totalt - regnskapsført 1 679 927 1 976 059 1 263 029 

Finansiert av statlige midler 1 140 000 1 020 000 1 020 000 

Finansiert av DA-midler 250 000 

Finansiert av midler fra First Scand 262 083 224 146 

Fin av entreprenørskapsmidler fra fylket 102 959 56 445 

1 Høgskolen i Bodø 

2 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, Trondheim

Finansiert av kommunale midler 500 000 500 000 500 000 

Budsjettert finansiering totalt 1 640 000 2 135 042 1 800 591 

Avvik budsjett - regnskap (39 927) 158 983 537 562 

Vurderinger 

Staten legger om sitt opplegg for etter- og videreutdanning fra skoleåret 2009-10. En avtale mellom 

staten, organisasjonene og KS gjør at staten tar ansvar for videreutdanning av lærere. Staten sørger 

for studieplasser i prioriterte fag, og dekker 40 % av utgiftene til vikar. Det forutsettes at 

kommunene betaler 40 % og læreren selv tar 20 % som egeninnsats. Dersom de midler som stilles 

til rådighet fra staten fordeles mellom kommunene på vanlig måte, vil Bodø kunne få tildelt 

studieplasser tilsvarende 210 studiepoeng. Dette betinger at kommunene stiller med ca kr. 700 000 

til å dekke sin andel til vikar. Avtalen begrenser omfanget av aktiviteten på videreutdanningssiden 

kraftig. For tilsvarende beløp produseres inneværende skoleår ca. 1400 studiepoeng. 

Midlene som har tilkommet kommunen som direkte tilskudd vil bli redusert, og vil – slik det ser ut 

– bli tildelt via Fylkesmannen etter søknad. Det regnes med at Bodø kommune vil kunne få tildelt 

mellom 1,2 og 1,5 mill. kr. for skoleåret 2009-10. 

I forbindelse med budsjettet for 2009 ble det besluttet å skjære ned på midlene til profesjons- og 

kompetanseutvikling med 1 mill. kr. Dette vil ha en effekt på ca kr.500 000 for skoleåret 2009-10. 

På bakgrunn av dette må aktiviteten reduseres ganske betraktelig neste skoleår. Det foreslås 

konsentrasjon om følgende tiltak: 

- Vurderingsprosjekt – skolebasert med nettverk og oppfølging 

- Lesing 

- Regning og matematikk 

- Digitale ferdigheter 

- Entreprenørskap 

- Lederutvikling 

- Videreutdanningsplasser i statens regi 

Tilsynet med skolene, medarbeidersamtaler med rektorene samt diskusjoner i rektorkollegiet, viser 

at samtlige skoler har behov for å ha fokus på profesjonsutøvelsen. Det er behov får å bli klarere i 

forhold til standarder, forventninger, oppfølging, vurdering, arbeidsro – sentrale elementer i 

lærerprofesjonen. Oftest nevnes begrepene klasseledelse, vurdering og medvirkning. Entydigheten 

i fokus mellom skolene er påfallende i en grad som gjør det mulig - og ønskelig - med en felles, 

kommunal prosjektoverbygging. Dette bør skje ved at skolene – ut fra innretning på sine 

skoleprosjekter – danner nettverk. Nettverkene følges opp med prosessveiledning i samarbeid med 

HBO eller andre kompetansemiljø. 

Satsingen på lesing har gitt resultater. Det er viktig å holde kontinuitet ved å opprettholde ordningen 

med STRAKS-kontaker. Tidlig innsats må gis innhold gjennom utvikling av rutiner og metoder. 

Leselærerprosjektet – et opplegg for å intensiv leseopplæring -, LUS – leseutviklingsskjema – , 

lesevenn og diverse fagkurs utgjør innholdet i satsingen. 

Det er viktig å opprettholde trykket i regning og matematikk. Opplegget for neste skoleår vil først 

og fremst bestå i oppfølging av skolene gjennom MATIS-kontakter samt fagkurs av kortere 

varighet. Det samme gjelder digitale ferdigheter. Også på dette feltet følges IKT-veilederne opp, 

mens det tilbys kurs av kortere varighet etter behov.

Satsingen på entreprenørskap bør fortsette. Samarbeidspartnerne i dette er Ungt Entreprenørskap 

(UE) og First Scandinavia (FS). Sammen med UE opprettholdes nettverk internt i kommunen og 

med andre kommuner. Elevbedrift, gründercamp og andre elevretta prosjekter gjennomføres. FS er 

samarbeidspartner på Newton, Firt Lego League og det internasjonale LearnIT. 

Lederutviklingsprogrammet går videre med litt forskjellige aktiviteter. De lederne som har fulgt 

programmet fra starten og har formalisert alle 8 modulene, tilbys å fortsette på et løp fram mot 

master. Det blir neppe mulig å tilby dette til alle studentene, men det bør være et mål å få alle som 

ønsker det igjennom i løpet av en 4-årsperiode. Vi fortsetter å kjøre oppsamling for studenter som 

har kommet inn i programmet under veis. Modul III og IV gjennomføres i løpet av skoleåret dersom 

deltakelsen er stor nok. De skolelederne som har fulgt programmet fra starten uten å formulere 

modulene gjennomfører et opplegg fram mot 30-studiepoengs eksamen slik at de fyller statens krav 

til kompetanse for skoleledere. 

Budsjett for kompetansehevingsprogrammet 2009-10 

Ut fra ovenstående er det utarbeidet foreløpig budsjett for skoleåret 2009-10 

Utgifter 

Område 

Aktivitet 

Høst 2009 Vår 2010 SUM 

Andel 

Skoleprosjekter Prosjektledelse, veiledning etc 

125 000 125 000 250 000 12 % 

PALS (2 nye, 4 "gamle") 

40 000 50 000 90 000 4 % 

Andre utgifter - reiser etc 75 000 75 000 150 000 7 % 23 % 

Lederutvikling Oppsamling mod. III/IV 8 samlingsdager 25 000 25 000 50 000 2 % 

Repetisjonsopplegg m/ eksamen 40 000 40 000 80 000 4 % 

Mastergradsløp 10 kandidater 100 000 100 000 200 000 10 % 16 % 

Grunnleggende Lesing/ norsk 50 000 50 000 100 000 5 % 

ferdigheter/ fag Regning/ matematikk 50 000 50 000 100 000 5 % 

IKT i alle fag 50 000 50 000 100 000 5 % 14 % 

Entreprenørskap Samarbeide med UE 25 000 25 000 50 000 2 % 

First Scandinavia; Newton, LearnIT, FLL 40 000 40 000 80 000 4 % 

Andre entreprnørskapstiltak 20 000 20 000 40 000 2 % 8 % 

Videreutdanning Vikarutgifter til 7 statlige plasser 350 000 350 000 700 000 33 % 33 % 

Reserve 10 000 100 000 110 000 5 % 5 % 

SUM utgifter 1 000 000 1 100 000 2 100 000 100 % 100 % 

Inntekter Tilskudd fra staten 

(700 000) (700 000) (1 400 000) 67 % 

Tilskudd fra Nordland fylkeskommune, entreprenørskap (40 000) (40 000) (80 000) 4 % 

Andre tilskudd 

(20 000) (30 000) (50 000) 2 % 73 % 

Netto utgifter (kommunal andel) 240 000 330 000 570 000 27 % 27 % 

Det forventes her et samlet bidrag fra staten på kr. 1,4 mill. Opplegget fra staten framstår så langt 

noe uklart, men det forventes - ut fra de signaler som er gitt - at kommunenes systematiske arbeid 

på kompetanse- og profesjonsutvikling vil kunne innbringe tilskudd tilsvarende dette. 


Bodø kommune må ta konsekvensen av at omfanget på aktivitetene på kompetanse- og 

profesjonsutvikling har passert grensen for bærekraft. Dette sammen med reduserte midler fra 

staten og en budsjettmessig innsparing, gjør at aktiviteten i skoleåret 2009-10 konsentreres og 

reduseres. 

Tabellen nedenfor viser anbefalt satsing på kompetanse- og profesjonsutvikling i 2009-10 

Område Aktivitet Omfang 

Skoleomfattende 

prosjekt 

Alle skolene utformer et prosjekt for 

profesjonsutvikling. 

- Tema for skoleåret er vurdering, 

elevmedvirkning og klasseledelse 

- Ut fra valgt innretning på prosjektet 

dannes nettverk av skoler 

- Nettverkene får ekstern veiledning 

Alle lærere og - så langt det er 

mulig – andre ansatte på skolene 

Grunnskolekontoret sørger for 

ekstern kompetanse til veiledning, 

samt oppfølging av prosjektene

Grunnleggende 

ferdigheter og 

fag 

Entreprenørskap 

Lederutvikling 

Videreutdanning 

i statlig regi 

- Det lages en kommunal overbygning som 

ivaretar oppfølging og kvalitetssikring av 

prosjektene 

Lesing 

- Oppfølging av skolenes STRAKSkontakter 

- Kurs for alle som skal ha 

begynneropplæring 

- Tidlig innsats – rutiner og metoder. Blant 

annet ”leselærer” 

- LUS – leseutviklingsskjema 

- Lesevenn 

- Fagkurs av kort varighet med forskjellig 

innretning 

Regning og matematikk 

- Oppfølging av MATIS-kontaktene 

- Tilbudskurs av kortere varighet 

Digitale ferdigheter i alle fag 

I samarbeid med Ungt Entreprenørskap 

- Nettverk for entreprenørskapskontakter 

- Elevbedrift 

- Gründercamp 

- Andre opplegg i regi av UE 

I samarbeid med First Scandinavia 

- Newton 

- First Lego League 

- LearnIt 

Lederutviklingsprogrammet i samarbeid med 

HBO og NTNU 

- Repetisjonsopplegg med 30 stp. eksamen 

slik at alle skolelederne våre oppfyller 

kravene til lederkompetanse 

- Mastergrad i skoleledelse – tilbys et 

antall ledere 

- Oppsamling på modul III og IV for 

studenter som har kommet inn i 

programmet under veis i programmet 

Bodø kommune søker Fylkesmannen om 

statlige studieplasser tilsvarende 3,5 årsverk 

– 7 studieplasser av 30 studiepoeng. 

Følgende områder prioriteres 

- Matematikk (4 studieplasser) 

- Lulesamisk (1 studieplass) 

- Leseopplæring (2 studieplasser) 

Utvalgte lære: 

- Lærere i 1. klasse 

- STRAKS-kontaktene 

- Leselærere 

- Lærere på 11 skoler som 

bruker LUS 

- Enkeltlærere etter skolens 

behov 

OK-avdelingen står for opplegg 

og har ansvar for kompetanse og 

kvalitet. 

Utvalgte lærere 

- MATIS-kontaktene 

- Enkeltlærere etter skolens 

behov 

OK-avdelingen står for opplegg 

og har ansvar for kompetanse og 

kvalitet 

Oppfølging og utdanning av IKTveiledere 

Tilbudskurs av forskjellig art 

Utvalgte lærere 

- Entreprenørskapskontaktene 

- Lærere som har ansvar for 

elevbedrift, Gründercamp, 

FLL, Newton, LearnIt etc. 

- Lærere som skal benytte andre 

opplegg i regi av UE eller FS 

OK-avdelingen samarbeider med 

UE og FS om tilrettelegging 

Ledes av samarbeidsgruppe 

bestående av OK-avdelingen 

HBO, en skoleleder og 

Utdanningsforbundet. 

OK-avdelingen utformer søknad 

til Fylkesmannen og videreutlyser 

dette til de skolene som 

dokumenterer behov.


1. Bystyret tar regnskapet for 2007-08 og høst 2008 til orientering. 

2. Bystyret vil at kompetanse- og profesjonsutviklingsarbeidet i skolesektoren skal følge disse 

retningslinjene skoleåret 2009-10: 

Skoleomfattende prosjekt på alle skolene med fokus på klasseledelse, vurdering og 

elevmedvirkning i læringsarbeidet. Skolene inngår i nettverk med ekstern veiledning og 

oppfølging fra OK-avdelingen 

Etterutdanning med fokus på grunnleggende ferdigheter i IKT, lesing og regning. 

Begynneropplæring og tidlig innsats skal ha hovedfokus 

Kompetanseheving innenfor entreprenørskap gjennomføres i samarbeid med Ungt 

Entreprenørskap og First Scandinavia. 

Lederutviklingsprogrammet videreføres ved at alle skolelederne avlegger eksamen som 

tilsvarer statens krav til lederkompetanse for skoleledere, et antall kandidater får starte på 

påbygging til mastergrad, og oppsamling på modul III og IV for studenter som har kommet 

til under veis. 

Bodø kommune søker fylkesmannen om 7 statlig finansierte studieplasser. Matematikk, 

leseopplæring og lulesamisk prioriteres. 

3. Bystyret vil ha seg forelagt rapport der arbeidet med kompetansehevingsprogrammet samt 

resultatene av arbeidet framlegges. Saken fremmes våren 2010. 


Forslag 



















Votering 

Innstillingen ble enstemmig tiltrådt. 

Komite for oppvekst og kulturs innstilling




















Svein Blix 

rådmann 

Arne Øvsthus 

kommunaldirektør

Kulturkontoret 

Saksframlegg 


20.11.2008 65787/2008 2008/429 036 


Møtedato 


09/57 Bystyret 20.05.2009 

Evaluering Rådhusmøtet 

Sammendrag 

Rådhusmøtet er et av flere tiltak som ble iverksatt for å øke barn og unges medvirkning og 

innflytelse i Bodø. Etter 10 års drift er det naturlig å evaluere tiltaket, og se det i sammenheng med 

de øvrige tiltakene innenfor oppvekst. 

Rådhusmøtet vurderes som et tverrfaglig tiltak i oppvekstarbeidet med fokus på brukermedvirkning 

og demokratiopplæring. 

Tiltaket videreføres med noen forslag til forbedringer. 


Rådhusmøtet ble arrangert for første gang i 1999, som et ledd i arbeidet med økt medvirkning for 

barn og unge i Bodø kommune, jamfør bystyrets vedtak 194/96. 

Målsettingen med Rådhusmøtet er: 

Skal være en arena der barn, unge og politikere møtes til dialog og samarbeid 

Barn og ungdom skal se resultatet av eget engasjement 

Ideen er at barn og unge skal være med og fordele 150 000,- kr til tiltak i et møte mellom barn, 

ungdom, lokalpolitikere, og administrasjonen. En forutsetning er at tiltakene kommer fra barn og 

unge selv, gjennom et grundig forarbeid i skolene. Kulturkontoret er sekretariat for Rådhusmøtet. 

Tiltakene som ble sendt til Rådhusmøtet var på det tidspunkt både av kortsiktig og langsiktig 

karakter. De kortsiktige tiltakene ble behandlet og votert over på møtet, mens de langsiktige 

tiltakene skulle følges opp i det videre planarbeidet på avdelingene. Avdelingene hadde ikke rutiner 

for å følge opp de langsiktige forslag i planarbeidet, og det resulterte i at det etter hvert bare kom 

inn forslag på kortsiktige tiltak. 

Selve møtet organiseres på følgende måte: 

Ordfører og varaordfører er vertskap for dagen, og møtet gjennomføres etter samme formelle 

prinsipper som et bystyremøte. 

Det møter 2 elever fra hver skole, det dannes grupper der 3-4 skoler deltar. Gruppene skal drøfte 

seg fram til ei prioritering av gruppemedlemmenes forslag. For å bistå elevene deltar det en 

politiker i gruppearbeidet.

Hver gruppe peker ut en representant som representerer gruppen i redaksjonskomiteen. De siste 

årene er det leder av ungdomsrådet som leder arbeidet i redaksjonskomiteen. To politikere bistår 

redaksjonskomiteen i sitt arbeid. 

Redaksjonskomiteen gjør ei endelig innstilling som legges fram i plenum til endelig avstemning. 

Etter møtet utbetales beløpene til den enkelte skole, som har ansvaret for at tiltakene gjennomføres. 

Evalueringen ble gjennomført ved at alle elevrådslederne både på ungdomstrinnet og mellomtrinnet 

ble invitert til hver sitt møte. I tillegg inviterte vi 1 representant fra politikerne og 1 representant for 

kontaktlærerne for elevrådet samt 2 representanter fra kulturkontoret. På møtene ble dialog og 

spørreskjema brukt som metode for evaluering. Spørreskjema og svar ligger vedlagt. Det møtte opp 

5 representanter fra barneskolene til møte den 20.05.08 og 4 representanter fra ungdomstrinnet den 

28.05.08. I tillegg møtte en politiker og en kontaktlærer for elevrådet til møte den 28.05.08. Det var 

med andre ord svært få deltagere i forhold til antall inviterte. Svarene fra de framøtte viser at det er 

ganske like oppfatninger om Rådhusmøtet. Vi velger derfor å tro at svarene er rimelig representativ 

selv om det var få deltagere. 

I arbeidet med å nå målsetningene må en sette av tid til motivasjon, prosessarbeid og opplæring. 

Det er blant annet viktig at en blir involvert i arbeidet og ser resultatet av eget engasjement. 

Forslagene og bearbeiding av forslagene gjøres på skolene før de oversendes administrasjonen. 

Dette er en prosess der hovedsaken er å involvere så mange elever som mulig, og der de voksne på 

skolen er hjelpere. Tilbakemeldingene viser at enkelte skoler setter av mye tid, og at forberedelsene 

til Rådhusmøtet er en del av årshjulet ved skolen, mens andre jobber mindre systematisk i 

forberedelsene. 

Som en del av tiltaket fikk alle elevrådene tilbud om kurs i elevrådsarbeid, der også Rådhusmøtet 

var tema. Kursene ble gjennomført høsten 1999, 2001 og 2002. Det ble etter hvert så ressurs 

krevende at det ikke var kapasitet til å tilby kurs for elevrådene etter den tid. Etter hvert har skolene 

selv tatt ansvaret for forarbeidet til Rådhusmøtet. Tilbakemeldingen fra elevrådene er at det er stor 

variasjon i hvilken opplæring elevrådene får. 

Målene med Rådhusmøtet er som før nevnt at: 

- Det skal være en arena der barn, unge og politikere møtes til dialog og samarbeid. 

For at dette skal kunne oppnås må politikere delta på møtet og være i dialog med elevene. Dette har 

fungert veldig bra, og tilbakemeldingen viser at det er nyttig for både barn, unge og politikere å 

møtes på denne måten. De siste årene har det imidlertid vært færre og færre politikere 

som har møtt opp, noe som har ført til at enkelte grupper ikke har hatt politikere med seg i arbeidet. 

Styret i ungdomsrådet har da erstattet politikerne. Representantene fra ungdomsrådet har gjort en 

glimrende jobb i gruppene, men de er ikke folkevalgt og har heller ikke den tyngden som en 

politiker har. Muligheten for den gode dialog har delvis forsvunnet, noe som er uheldig for begge 

parter. 

- Barn og unge skal se resultatet av eget engasjement. 

For at elevene skal se resultatet av eget engasjement er det viktig at tiltakene gjennomføres 

umiddelbart etter møtet. I gjennomføringsfasen trenger elevene hjelp fra voksne både på skolen og 

kanskje fra andre etater i kommunen. Dette arbeidet har langt på vei lykkes, og tar vi en runde på 

skolene vil vi se mange konkrete resultater fra Rådhusmøtet. Vi kan likevel bli bedre på dette feltet, 

budsjettet viser at enkelte skoler ikke henter ut pengene de er blitt tildelt fra Rådhusmøtet. Det er for

eksempel i disse dager sendt ut purring til en del skoler slik at de kan få overført pengene før 

årsslutt. Tilbakemeldingene er at en del elevrådsledere er usikker på om tiltaket er gjennomført, 

eventuelt når det vil bli gjennomført. Dette gir feile signaler til elevene og er noe vi må unngå. 

Vurderinger 

Ut fra tilbakemeldinger fra elever, kontaktlærere og politikere kan det se ut som at målsettingen 

med Rådhusmøtet er delvis oppfylt. 

Når selve møtet starter er det ikke noe tvil om at elevrepresentantene kommer i dialog med de 

politikerne som er tilstede. Som tidligere nevnt er det færre og færre politikere som møter opp. 

Fortsetter denne utviklingen, kan Rådhusmøtet som arena for den gode dialog mellom barn og 

politikere bli betydelig svekket. Derfor er det viktig at politikerne prioriterer dette og møter opp. 

Forarbeidet og etterarbeidet må gjøres mer systematisk for at en skal oppnå målene med 

Rådhusmøtet. Forarbeidet må sikres på en bedre måte ved at elevrådene får den opplæringen og 

veiledningen de trenger for å kunne gjøre en best mulig jobb, og sørge for at alle elevene involveres 

enda bedre i denne fasen. I etterarbeidet må tiltakene gjennomføres snarest mulig etter møtet, og 

synliggjøres for alle elevene på skolen. På den måten ser de resultatet av eget engasjement. Dette 

må dokumenteres. 

Årsaken til at en ikke har lykkes helt med å nå målene er sammensatt. Følgende kunne blant annet 

vært gjort: 

oppdatert informasjon til elevråd og skoler 

oppfølging og konkrete krav til skolene i forbindelse med gjennomføring av innvilget tiltak. 

dialogen med det politiske system kan gå kontinuerlig gjennom hele året, slik at den 

politiske deltagelsen på møtet øker. 

utarbeidet rutiner for hvordan administrasjonen skal håndtere innspill i forbindelse med 

planarbeidet 

Det ble i sin tid bestemt at Rådhusmøtet er et tiltak i regi av kulturkontoret. Tiltakets natur er 

tverrfaglig, slik at fagkontorene har vært involvert på ulike måter, både i for og etterarbeid men 

også i gjennomføringen. Som en del av evalueringen må tiltaket vurderes som 

en del av oppvekstarbeidet, der oppvekstkoordinatoren er ansvarlig, og fagkontorene utøvere av 

tiltaket med hver sine roller og oppgaver. Da kan en i større grad få et samordnet og systematisk 

arbeid knyttet mot demokratiopplæring og brukermedvirkning. 

Det er mange måter å organisere Rådhusmøtet på. Vi valgte å ta utgangspunkt i skolen, ut fra ei 

tenkning om at alle får delta i prosessen. Andre kommuner velger å organisere det på andre måter, 

de kan ha bydelsmøter, der også representanter fra lag og foreninger er representert i 

forhandlingene. I den videre utviklingen av Rådhusmøtet vil både organisering og innhold bli 

vurdert. Det vil også være naturlig å justere målene slik at de er samstemt med kommunens øvrige 

mål om å styrke arbeidet med økt demokrati og brukermedvirkning. 


Rådhusmøtet skal fortsatt være en del av kommunens tiltak for å styrke barn og unges rett til 

medvirkning og til demokratiopplæring. 

For at arbeidet skal være målrettet og systematisk gjøres følgende: 

Rådhusmøtet er et tverrfaglig tiltak innenfor oppvekstarbeidet, der oppvekstkoordinator har 

det overordnede ansvaret, mens fagkontorene har det utøvende ansvar

I løpet av 2009 skal mål, innhold og organisering av Rådhusmøtet justeres og sees i 

sammenheng med kommunens øvrige arbeid når det gjelder økt demokrati og 

brukermedvirkning 

Bystyret orienteres om resultatet av dette arbeidet i juni 2010 


1. Rådhusmøtet skal fortsatt være en del av kommunens tiltak for å styrke barn og unges rett til 


2. Rådhusmøtet er et tverrfaglig tiltak innenfor oppvekstarbeidet, der oppvekstkoordinator har 

det overordnede ansvaret, mens fagkontorene har det utøvende ansvar. 

3. I løpet av 2009 skal mål, innhold og organisering av Rådhusmøtet justeres og sees i 


brukermedvirkning. 

4. Bystyret orienteres om resultatet av dette arbeidet i juni 2010 


Forslag 

1. Rådhusmøtet skal fortsatt være en del av kommunens tiltak for å styrke barn og unges rett til 


2. Rådhusmøtet er et tverrfaglig tiltak innenfor oppvekstarbeidet, der oppvekstkoordinator har 

det overordnede ansvaret, mens fagkontorene har det utøvende ansvar. 

3. I løpet av 2009 skal mål, innhold og organisering av Rådhusmøtet justeres og sees i 



4. Bystyret orienteres om resultatet av dette arbeidet i juni 2010 

Votering 

Innstillingen ble enstemmig tiltrådt. 


a. Rådhusmøtet skal fortsatt være en del av kommunens tiltak for å styrke barn og 

unges rett til medvirkning og til demokratiopplæring. 

b. Rådhusmøtet er et tverrfaglig tiltak innenfor oppvekstarbeidet, der 

oppvekstkoordinator har det overordnede ansvaret, mens fagkontorene har det 

utøvende ansvar. 

c. I løpet av 2009 skal mål, innhold og organisering av Rådhusmøtet justeres og sees i 



d. Bystyret orienteres om resultatet av dette arbeidet i juni 2010

Saksbehandler: Torild Holmedal 

Svein Blix 

Rådmann 

Arne Øvsthus 


Trykt vedlegg: Evaluering Rådhusmøte – svar på spørsmål


Dato: ........................................................ 04.12.2008 

Saksbehandler: ................................. Torild Holmedal 

Telefon direkte: ....................................... 75 55 60 37 

Deres ref.: .................................................................. 

Løpenr.: ...................................................... 68757/08 

Saksnr./vår ref.: ............................................... 08/429 

Arkivkode: ............................................................ 036 

Svar på spørsmål- evaluering Rådhusmøtet 

Hva er bra med rådhusmøte 

- At vi får delta, og snakke for vår skole slik at vi får det vi har søkt på 

- Stort sett alt 

- Unger får sjansen til å oppleve noe som man ellers ikke opplever, og de forskjellige skolene 

får en sjanse til å få penger. 

- At det setter i gang en prosess på skolene, der det diskuteres og elevene får øve seg i å 

argumentere, legge frem forslag og ta et valg. ( lærer ) 

- At barn får penger til skoler/fritidsklubber som de kan bruke til noe de vil ha og de trenger 

for å trives. At de som er med på rådhusmøte får lære litt om hvordan slike ting fungerer. 

- Utvikling for elevene i form av taleholdning, presentasjon osv. Skolen får ekstra penger som 

brukes konkret på det elevene ønsker 

- Man ser virkningen av det man har gjort fort, og pengene brukes på elevene. 

- At elevene får være med å bestemme i gruppene, og vi får presentere noe fra skolene.F.eks 

vise en film eller powerpoint 

- Øvelse i forhandling. Rullerende pengetildeling. Tydelig ulik jobbing før – interessant det 

som skjer underveis i møte 

Hva kunne vært gjort annerledes for at rådhusmøte skulle vært ennå bedre 

- jeg syns det var bra sånn som det var 

- i den lange pausen kunne det vært aktiviteter eller noe lignede for barna 

- En aktivitet for de som ikke er med i redaksjonskomiteen. Dumt å ”bare få fri ” 

- Mens redaksjonskomiteen hadde møte kunne det fåregått noe, slik at de andre hadde hatt 

noe å gjøre. 

- Oppfølging/forberedning av skolene og representantene 

- Hvordan skolene griper fatt i dette 

Hva har vært din oppgave i forkant av rådhusmøte 

- vi har søkt og sett etter det vi har ønsket på nettet, og snakket med de andre trinnene. 

- Søkt på nettet og gått rundt til elevene på skolen 

- Å skrive ned det som ble sagt, og å lage powerpointen som ble vist 

- Jeg er kontaktperson/sekretær i elevrådet 

- Å finne ut hva barna vil ha med. Vi har sittet i grupper og diskutert rundt ønskene til elevene 


Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: 

Postboks 319, 8001 Bodø, Sentralbord: 75 55 50 00 postmottak@bodo.kommune.no 972 418 013 

Besøksadresse: Ekspedisjon: 75 55 50 00 torild.holmedal@bodo.kommune.no Bankkonto: 

Kongensgt 23, 8006 Bodø Telefax: 75 55 60 08 www.bodo.kommune.no 4500 55 00080

- Hjelpe de som skal på møte med forberedelser – argumentasjoner 

- Diskuterte hva vi skulle søke om, og skrive søknad 

- Min oppgave var å ha elevrådsmøte før rådhusmøte, for å få representantene til å spørre 

klassene om hva som skal søkes på, og deretter skrive søknad 

- Veileder 

Hvordan har elevrådet jobbet i forhold til rådhusmøte 

- vi har snakket om det 

- Hver klasse har jobbet med ønsker, valgt ut noen – så har elevrådet gått gjennom alle 

innspill fra klassene – etter flere runder valgte representantene 

- De så på hva barna på skolen ønsker, og hva som var best for de fleste. 

- Effektivt. Tverlandets elevråd setter høy fokus på rådhusmøte 

- Diskutert med rektor, og snakket med de andre elevene 

- Elevrådet har diskutert de forslagene som kom fra klassene, og funnet ut hva som var det 

beste å søke på 

Hvem tok den endelige avgjørelsen på om hva det skulle søkes etter 

- vi i elevrådet gikk rundt og spurte de mindre trinnene og de større, og valgte til slutt det som 

ble nevnt mest. 

- Det var barna 

- Vi i elevrådet hadde noen valg å velge mellom, og da tok vi det som vi trengte mest. 

- Elevrådet 

- Elevrådet og de fleste barna. 

- Elevene i elevrådet 

- Hele skolen – avstemming 

- Elevrådet tok den endelige avgjørelsen 

- Elevrådet tok den endelige avgjørelsen – for at det skulle bli mest rettferdig i forhold til hva 

elevene vil 

Hvor mange ganger har du deltatt på rådhusmøte 

- første gang 

- Deltatt en gang før 

- Har deltatt en gang 

- Bare denne gangen 

- En gang 

- Tre ganger 

- En gang 

- To ganger 

- Første gang 

Har pengene blitt brukt til det dere har søkt på 

- ja 

- jeg er ikke riktig sikker, men tror det er bestilt 

- Nei, jeg har ikke hørt noe om det ennå. Vi skal kjøpe det til sommerferien, eller høsten 

sikkert. 

Svar på spørsmål- evaluering Rådhusmøtet 2 av 4

- JA, det har de. Vi har sceneteppe, hoppestokker, akematter, kano, smash baller m.m som vi 

har kjøpt etter rådhusmøte 

- Det skal de bli 

- Ja 

- Ja. Pengene ble brukt til det vi søkte på 

- Pengene er enda ikke brukt, men vi har sjekket ut på det vi skulle kjøpe og har ikke bestemt 

oss helt enda. 

Kulturelle innslag 

- Har vært forskjellige fra år til år. Det er positivt 

Andre ting 

- syns at Christoffer tok litt raske avslutninger etter tilbakemelding fra salen 

- Felles aktivitet i lunsjen 

- Håper Bodø kommune fortsetter denne gode tradisjonen, det er mye læring i prosessen fram 

mot rådhusmøte. 

- Vi vil gjerne at rådhusmøte skal fortsette 

Ellers: 

Presentasjonene kan inneholde det de fikk penger til året før. 

Søknadene må være tydelig å klar på hva man ønsker 

Rådhusmøte må fortsette 

Ordførere var ok, men det kan nevnes fra han hvilke regler som gjelder i bystyresalen 

Viktig med gode prosesser i skolene 

Skolere lærere 

Politikere og administrasjon er forsvunnet mer og mer fra skolene. Bodø ungdomsråd skal 

ikke erstatte disse 

Presentasjon skal være av skolen – ikke av det de søker etter 

Forarbeid av administrasjon og politikere også 

Feil årstid 

Henvis til oppvekstplan 

Elevene må får bestemme hva det skal søkes til – flere tiltak til fritiden 

Klare føringer hele veien 

Føringer på presentasjon 

Vi kan velge ut skolene som skal presentere. Gå på rundgang 

Lage tidsur 

Ferdiglaget søknader 

Prosessene i skolene må bli bedre 

Mer engasjement 

Barnetalsperson 

System – fronter 

Skoleting skal man ikke søke på 


Elevskolering 

Med hilsen 

Inger Lund 

konsulent 



Saksframlegg 


09.03.2009 14399/2009 2004/2159 B19 


Møtedato 

09/50 Formannskapet 29.04.2009 

Komite for oppvekst og kultur 30.04.2009 

09/58 Bystyret 20.05.2009 

Galleri Bodøgaard - ny innretning på samarbeidsavtale 

Sammendrag 

Fra 01.08.04 har OK-avdelingen hatt avtale med Galleri Bodøgaard om disponering av galleriets 

lokaler på dagtid til skole- og barnehageformål. Avtalen hadde en løpetid på 5 år, og utløper 

31.07.09. OK-avdelingen har sagt opp avtalen innenfor frist 01.05.09. I budsjettet for 2009 og 

økonomiplanen for 2009 – 12 er det lagt inn penger som gjør det mulig å forlenge avtalen. 

I saken gjøres rede for grunnlaget for oppsigelsen. Videre foreslås alternativ bruk av de bevilgede 

midlene gjennom Den Kulturelle Skolesekken (DKS) som også kommer Galleri Bodøgaard til 

gode. 


Fra 01.08.04 ble det inngått avtale med Galleri Bodøgaard (tidligere Galleri 88) om disposisjonsrett 

over lokalene deres i skoletida. Avtalen hadde en løpetid på 5 år og skulle på den ene siden tjene 

som lokaler for Bodøsjøen skole, og på den annen side sikre diverse nødvendige investeringer i 

galleriet. Leieavtalen var på kr. 375 000 per år – indeksregulert til i 2009 å være beregnet til 

kr. 411 641,72 

Etter bystyrevedtak, bygges nå Bodøsjøen skole ferdig. Da vil skolen framstå med de nødvendige 

fasiliteter i forhold til alle dens aktiviteter. Behovet for å ha tilleggsarealer for denne skolen 

bortfaller. Avtalen var ment å skulle gi anledning for andre skoler og barnehager til å benytte 

lokaliteten. Bruksfrekvensen har vært liten og avtakende, og nåværende bruksomfang kan reduseres 

sett fra skolenes/barnehagenes ståsted. 

Galleri Bodøgaard med galleri og diverse samlinger kan være en viktig arena for skolene. Dette 

betinger at bruken blir satt inn i en sammenheng med systematiske, pedagogiske opplegg. DKS er 

et opplegg for nettopp dette. Her legges det opp til at barn møter forskjellig kunst- og kulturuttrykk 

i et samspill mellom elever og kunstnere eller andre kulturpersoner. Det er derfor naturlig at 

ansvaret for samarbeidet om bruk av Galleri Bodøgaard legges til DKS. 

Den Kulturelle Skolesekken er et av de mest vellykka fellesprosjektene for skolene de siste årene. I 

sekken får hvert trinn i grunnskolen et eller flere opplegg årlig. DKS inngår kontrakter med 

forskjellige institusjoner, kunstnere og andre om opplegg som inngår i sekken. Det er valgt ut 

forskjellige tema for hvert trinn. DKS er en del av kulturskolen i Bodø.

Helt siden starten har DKS vært underbudsjettert. Det er særlig transport og administrasjon som har 

vært vanskelig å få til å gå sammen. Også den populære ”Filmfest Bodø” har vært vanskelig å få 

finansiert. 

Avtalen med Galleri Bodøgaard har gitt OK-avdelingen disposisjonsrett over lokalitetene hele uka – 

mandag til fredag i skoletiden – hele skoleåret. Avtalen har på den måten vært til hinder for at 

galleriet har kunnet utnytte et inntektspotensial i denne tida. I følge eierne er det mulig å øke utleien 

til andre aktører dersom mer av disposisjonsretten tilfaller galleriet. 

Vurderinger 

Gjennom den bevilgning som er lagt inn i budsjettet for 2009 og økonomiplanen 2009-12, skulle 

det - slik rådmannen ser det - være mulig å legge til rette for en situasjon der Den Kulturelle 

skolesekken styrkes samtidig som det samla inntektsgrunnlaget for Galleri Bodøgaard ikke svekkes. 

Det foreslås at budsjetterte midler til skole og barnehage på til sammen på 409.600 kr som er avsatt 

eksiterende avtale med Galleri Bodøgaard omreguleres til DKS. Dette for å løse de oppgaver som 

her er for lavt budsjettert og for å styrke – om mulig utvide – tilbudet med virkning fra 01.08.2009. 

Det betyr at i 2009 overføres 7/12 av beløpet til Galleri Bodøgaard for de siste 7 måneder av 

avtaleperioden og at 5/12 budsjettreguleres til DKS. Fra 2010 disponerer DKS hele beløpet på 

409.600 kr. 

DKS inngår avtale om et antall produksjoner med Galleri Bodøgaard og svarer husleie for de 

produksjoner som foregår i galleriets lokaler. Det er allerede inngått avtale om 3 produksjoner det 

nærmeste året. Det er en målsetting at DKS framover kan legge en produksjon pr halvår til Galleri 

Bodøgaard under forutsetning at galleriet er konkurransedyktig med hensyn til oppdrag i DKS. 

Disposisjonsretten for lokalene begrenser seg til de dagene DKS har aktivitet i lokalene. Ellers kan 

galleriet leie ut lokalene til andre interessenter og på den måten realisere et uutnyttet 

inntektspotesial. 

Fra Galleri Bodøgaard sin side er det foreslått en mer forpliktende avtale for kommunen enn det 

anbefalt vedtak legger opp til, jfr vedlegg. 


Det anbefales at budsjetterte midler på kr 409.600 i årets budsjett og økonomiplan 2009-2012 

omreguleres til Den Kulturelle skolesekken med 5/12 i 2009 og full effekt fra 2010. 

Midlene brukes til å styrke DKS – særlig i forhold til administrasjon og transport. 

DKS inngår avtaler om bruk av Galleri Bodøgaard til prosjekter. Det svares husleie for den tiden 

lokalene brukes. Dersom skoler eller barnehager ønsker å bruke galleriet til annen virksomhet, 

betales husleie etter avtale. 

OK-avdelingen inngår avtaler om husleiepriser med Galleri Bodøgaard.


Bystyret beslutter å styrke Den Kulturelle Skolesekken med kr 171.500 i 2009 og videre med 

409.600 kr årlig fom 2010. Styrkingen finansieres med å omregulere midler fra grunnskole og 

barnehage for eksisterende avtale Galleri Bodøgaard over til DKS. Bystyret forventer at styrkingen 

brukes for å øke kvaliteten i DKS. 

Det er en målsetting at det framover vurderes inngått avtaler med Galleri Bodøgaard innenfor Den 

Kulturelle skolesekken med to produksjoner pr år. OK-avdelingen gis ansvar for å inngå avtaler om 

husleie og omfang. 

Formannskapets behandling i møte den 29.04.2009: 

Vedtak 

Saken ble oversendt komite for oppvekst og kultur. 

Komite for oppvekst og kulturs behandling i møte den 30.04.2 

Votering 

Innstillingen ble enstemmig tiltrådt 


Bystyret beslutter å styrke Den Kulturelle Skolesekken med kr 171.500 i 2009 og videre med 

409.600 kr årlig fom 2010. Styrkingen finansieres med å omregulere midler fra grunnskole og 

barnehage for eksisterende avtale Galleri Bodøgaard over til DKS. Bystyret forventer at styrkingen 

brukes for å øke kvaliteten i DKS. 

Det er en målsetting at det framover vurderes inngått avtaler med Galleri Bodøgaard innenfor Den 

Kulturelle skolesekken med to produksjoner pr år. OK-avdelingen gis ansvar for å inngå avtaler om 

husleie og omfang. 

Svein Blix 

rådmann

Arne Øvsthus 



Trykt vedlegg: 

Uttalelse fra Galleri Bodøgaard, datert 13.04.09.

Page 1 of 2 

Fra: Arne Øvsthus 

Sendt: 14. april 2009 10:54 

Til: torill.k.svedhaug@bodo.kommune.no 

Emne: VS: innstilling til vedtak 

Fra: Harald Bodøgaard [mailto:galleri@bodogaard.no] 

Sendt: 13. april 2009 18:22 

Til: Arne Øvsthus 

Emne: Re: innstilling til vedtak 

Hei 

Som jeg nevnte på møtet med dere på Rådhuset 01.04.09, så synes jeg formuleringen i forslaget til 

innstilling er for uforutsigbart og lite forpliktende for Galleri Bodøgaard. 

Dersom midlene i avtalen med Galleri Bodøgaard ønskes sluset over til DKS for å øke kvaliteten, er 

det et sterkt ønske fra oss om at disse da øremerkes DKS-produksjoner på Galleri Bodøgaard. 

Galleri Bodøgaard har vist gjennom tidligere DKS- samarbeid at vi har de beste forutsetninger for å 

tilby et stort og variert spekter av tematiserte DKS-produksjoner som kan forankres til alle 

klassetrinn med høy kvalitet, både i samtidskunst, kunsthistorie og kulturhistorie. For å få til 

kvalitativt gode DKS-produksjoner krever dette planlegging og arbeid med et perspektiv på minst 1 

år. Det vil være natulig med et tett og konstruktivt samarbeid mellom OK-avd. DKS og Galleri 

Bodøgaard om en rekke spørsmål vedr. planlegging, valg av tema, tidspunkt for og gjennomføring 

av hver produksjon. 

Galleri Bodøgaard ønsker derfor å formulere innstillingen til Bystyret som følgende: 


Bystyret beslutter å styrke Den Kulturelle Skolesekken med kr. 171 500 i 2009 og videre med 

helårseffekten på kr. 411 700 fra 2010. 

Bystyret forventer at styrkingen brukes for å øke kvaliteten i DKS gjennom årlige 

produksjoner på Galleri Bodøgaard. 

Styrkingen finansieres ved å disponere midler lagt inn i budsjettet under ”Økt utgift til 

drift”, ”Galleri Bodøgaard, grunnskole og barnehage, fra høst -09” 

Det er en målsetting at det inngås avtale med Galleri Bodøgaard innenfor Den Kulturelle 

skolesekken med minimum to produksjoner pr år, fordelt på høst og vårsemester. OKavdelingen 

gis ansvar for å inngå slik avtale med Galleri Bodøgaard. 

Med dette får man en vinn/vinn effekt både for DKS-tilbudet til skolebarna og Galleri Bodøgaard. 

Dersom merknadene ikke tas med i det endelige fremlegget ber jeg om at det likevel legges ved 

saken, som merknad/ innspill fra Galleri Bodøgaard. 

Med vennlig hilsen 

Harald Bodøgaard 

galleri@bodogaard.no 

www.bodogaard.no 

file://\\bkntm17\c$\Ephorte\PDFConverterTemp\STOLIND\567982.HTM 

11.05.2009

Page 2 of 2 

+47 907 20 843 

Den 3. april. 2009 kl. 08.15 skrev Arne Øvsthus: 

Har laget følgende utkast til nnstilling vedr samarbeidsavtale Galleri Bodøgaard. 

Ber om eventuelle merknader innen tirsdag 14. april kl 10.00. 


Torill K. Svedhaug 


Bystyret beslutter å styrke Den Kulturelle Skolesekken med kr. 171 500 i 2009 og videre med 

helårseffekten på kr. 411 700 fra 2010. 

Bystyret forventer at styrkingen brukes for å øke kvaliteten i DKS. 

Styrkingen finansieres ved å disponere midler lagt inn i budsjettet under ”Økt utgift til 

drift”, ”Galleri Bodøgaard, grunnskole og barnehage, fra høst -09” 

Det er en målsetting at det framover vurderes inngåtte avtaler med Galleri Bodøgaard innenfor Den 

Kulturelle skolesekken med to produksjoner pr år. 

OK-avdelingen gis ansvar for å inngå avtaler om husleie og omfang. 

file://\\bkntm17\c$\Ephorte\PDFConverterTemp\STOLIND\567982.HTM 

11.05.2009


Saksframlegg 


01.04.2009 19204/2009 2008/908 223 


Møtedato 


09/59 Bystyret 20.05.2009 

AD sak PS 09/32 - Bodø kunstforening - framtidig drift 

Sammendrag 

Administrasjonen trenger mer tid før det kan legges frem en langsiktig løsning for kunstformidling i Bodø 

slik formannskapet ber om i sak PS 09/32, pkt 3 og 4. Blant annet vil det ha betydning om kunstforeningens 

årsmøte 29. april vedtar å avvikle nåværende drift. 

I møte med kunstforeningen 14. april kom det frem at kunstforeningen har forhandlet frem en halvering av 

husleien f.o.m. 01.07.09 og ut 2011. Det innebærer en besparelse på ca kr. 340.000 pr. år. Halvt års effekt i 

2009. Felleskostnadene må betales fullt ut. En videre drift av kunstforeningen forutsetter økt kommunalt 

drifttilskudd i 2009 med kr. 500.000, redusert til ca kr. 300.000,- i 2010 og 2011. Dersom det ikke blir 

foretatt samlokalisering av SKINN og BKF må tilskuddet økes med ytterligere kr. 125.000. 

På grunnlag av vedtak i sak PS 09/32 og tilhørende oppfølging, anses det ikke grunnlag for så langt å finne 

en løsning for de økonomiske utfordringer for Bodø kunstforening. 


Formannskapet behandlet ovennevnte PS 09/32 i møte 18.03.09 og fattet følgende vedtak: 

”1.Bodø kommune ønsker fortsatt å bidra til tilrettelegging av kunstformidling i Bodø. 

2. Formannskapet ser på nåværende tidspunkt ingen mulighet til å øke tilskuddet til Bodø 

Kunstforening(BKF) i det omfang som antydes fra arbeidsgruppen. Det forutsettes at BKF innretter sin 

virksomhet etter dette. 

3. Formannskapet vil fram til neste møte 29.april få vurdert hvordan kommunen kan være med å bidra til 

gode langsiktige løsninger for kunstformidling i Bodø. 

4. Denne satsningen skal danne grunnlaget for det videre arbeidet med å få senter for visuell kunst 

lagt til Bodø.” 

Etter formannskapets vedtak har følgende skjedd: 

1. Bodø kunstforening fattet i møte 24. mars følgende vedtak: 

1. På bakgrunn av formannskapets vedtak, ser ikke styret at forutsetninger for fortsatt drift, i sin 

nåværende form, er tilstede. 

2. Styret gir administrasjonen i oppgave å utrede hvordan nåværende drift kan avvikles og foreningens 

virksomhet stilles i bero. Det må herunder undersøkes kontraktsmessige forpliktelser, økonomiske 

konsekvenser, samt lagring av foreningens kunstsamling.

3. Saken forberedes og legges frem for Årsmøtet. 

4. Bodø kommune og Nordland Fylkeskommune orienteres om saken.” 

Kunstforeningens orientering med konsekvenser av vedtaket følger saken som trykt vedlegg I. 

2. Kulturkontoret har prøvd å finne alternative lokaler for kunstforeningen og har hatt møter med 

følgende: (Bodø kunstforening er bundet til leieavtalen i Moloveien frem til 01.01.20012. Kunstforeningen 

er informert om mulige alternative lokaler, men har primært jobbet med å forhandle med utleier/Entra 

Eiendom. Se pkt. 3 nedenfor) 

Nordland fylkeskommune: (kultur- og eiendomsetaten) 

Fylkeskommunen ser det som en fordel å få mer aktivitet på området Nordland kultursenter og stiller seg 

positiv til utleie. 

Den mest aktuelle bygningen, Vallhall, er dessverre ikke aktuell å leie ut. Fylkeskommunen tilbyr Fjøset(328 

m2) Her er takhøyden lav og betongelementer setter ytterligere begrensninger for visning av visuell kunst. I 

tillegg kan også stabburet leies ut (172 m2 over 2 etasjer) I tilbudet ligger ingen lagringsmuligheter, rom som 

egner seg til kontorer eller toalett/garderobe for å ta i mot skoleklasser. Fylkeskommunen antar at det må en 

betydelig oppgradering til. Investering og husleie kan ikke antydes før dette er utredet. Oppsigelse av dagens 

leieavtale er 3 måneder. 

Galleri Bodøgaard: 

Harald Bodøgaard er positiv til å inngå avtale med Bodø kunstforening om leie av lokaler for utstillinger. 

Galleriets program for 2009 og 2010 er lagt. Lokalene er meget godt egnet. Galleriets egen virksomhet vil 

sette begrensninger i forhold til kunstforeningens virksomhet. Ingen kontor eller lagringsmuligheter i dagens 

lokaliteter. 

Bodø kulturhus: 

Kulturhuset er svært positiv til å legge til rette for utstillinger i foajeen. Det vil si begge langsidene – til 

sammen ca 32 løpemeter. En del tilpasninger må gjøres. Veggene kan brukes til enkelte skiftende 

utstillinger, men det ligger begrensninger bl.a. i forhold til sikkerhet og vakthold. Kan ikke tilby kontorer. 

Kulturhuset har en del lagringsplass i kjelleren. 

3. Bodø kunstforening – forhandling med utleier/Entra Eiendom: 

Bodø kunstforeningen har i h.h.t. leieavtalen med Entra Eiendom/utleier ikke anledning til å gå ut av avtalen 

før 01.01.2012. Etter forhandlinger med utleier har kunstforeningen oppnådd følgende: 

Fra og med 01.07.2009 og ut inneværende leieperiode, 31.12.2011, betaler kunstforeningen sin fulle andel 

av felleskostnadene, men halv husleie. Dette er et tidsbegrenset tilbud, slik at en evt. forlengelse av 

kontrakt skal skje i henhold til forpliktelsene i leiekontrakten mellom partene datert 26.09.06. Hvis utleier i 

denne perioden ønsker å leie ut lokalene til en annen leietaker, må Bodø Kunstforening flytte ut på 3 

måneders varsel. 

Redusert husleie for 2009 vil bli ca kr. 170.000 og kr. 340.000 for 2010 og 2011. Denne endrete 

forutsetningen innebærer et redusert behov for et økt kommunalt drifttilskudd. I vedlagte notat fra Bodø 

kunstforening har en lagt til grunn følgende forutsetninger for en videre drift; 

Det kommunale drifttilskuddet foreslås økt med kr. 500.000,- til 1.365.400,- for 2009 

Det kommunal tilskuddet foreslås økt med kr. 300.000,- til 1.165.400,- for 2010 og 2011 

Samlokalisering av BKF og SKINN. Leieinntekter SKINN/Bodø kommune (kr 125.000). 

Halvårseffekt for 2009. 

Næringslivsarrangementer - 4 pr. år(kr. 100.000,-). Dette forutsetter ferdigstilt kjøkken (Halvt års 

effekt i 2009). 

Lånet fra Bodø kommune nedbetales ikke i 2011

Vurderinger 

Administrasjonen trenger mer tid før det kan legges frem forslag til gode, langsiktige løsninger for 

kunstformidling i Bodø. Jfr. formannskapets vedtak PS 09/32, pkt 3 og 4. Blant annet er det viktig å ha 

avklart om Bodø kunstforening vil være en samarbeidspartner eller om de legger ned sin drift. Dette vil 

tidligst avklares på kunstforeningens årsmøte 29. april. Det er også behov for tid til møter for å diskutere 

med andre som eventuelt kan være aktuelle for kommunen å inngå samarbeide med. 

Den betydelige nedsettelsen av husleien gir Bodø kunstforening et nytt utgangspunkt i forhold til søknaden 

om økt driftsstøtte. Til tross for dette, forutsettes det fra kunstforeningens side at det blir foretatt nødvendige 

ombygginger for samlokalisering samt ferdigstillelse av nytt kjøkken. Dette innebærer en økt investering i 

størrelsesorden kr 700.000. (kr. 500.000,- ombygging og kr. 200.000,- kjøkken) 

Dersom det ikke foretas en samlokalisering av SKINN og BKF må det kommunale tilskuddet økes med 

ytterligere kr. 125.000, samt at det forventes at investering av kjøkkenet på kr. 200.000 

Med henvisning til de nye leievilkårene, hvor kunstforeningen risikerer å måtte flytte ut på 3 måneders 

varsel, anbefales det ikke at kommunen investerer ca 0,5 mill i ombygging for samlokalisering av SKINN og 

BKF. 


På grunnlag av vedtak i sak PS 09/32 og tilhørende oppfølging, anses det ikke grunnlag for så langt å finne 

en løsning for de økonomiske utfordringer for kunstforeningen. 


1. Bodø kommune finner ikke grunnlag for økning av det kommunale tilskuddet til Bodø 

Kunstforening, jmf vedtak PS 09/32, pkt 2 

2. En langsiktig løsning for kunstformidling i Bodø bearbeides videre. 

3. Eventuelt nye innspill til løsninger fra kunstforeningen vurderes, jfr årsmøtet 29.04.09. 


Forslag 

Fellesforslag: 

Bodø kommune øker tilskuddet til Bodø kunstforening med kr 200 000 i 2009. En forutsetning 

for videreføring av økningen er at Bodø kunstforening i løpet av 2009 legges fram et driftskonsept 

som viser en drift i økonomisk balanse. Merutgiftene innarbeides i Tertial 1/2009. 

Votering 

Fellesforslaget ble tiltrådt med 7 stemmer (2AP, 1SV, 1KRF, 1SP, 2H) mot 2 stemmer (FRP) som 

ble avgitt for innstillingens pkt. 1. 

Innstillingens pkt. 2-3 enstemmig tiltrådt. 

(Saken oversendes bystyret for endelig behandling) 

Formannskapets innstilling 

1. Bodø kommune øker tilskuddet til Bodø kunstforening med kr 200 000 i 2009. En 

forutsetning for videreføring av økningen er at Bodø kunstforening i løpet av 2009 legges 

fram et driftskonsept som viser en drift i økonomisk balanse. Merutgiftene innarbeides i 

Tertial 1/2009.

2. En langsiktig løsning for kunstformidling i Bodø bearbeides videre. 

3. Eventuelt nye innspill til løsninger fra kunstforeningen vurderes, jfr årsmøtet 29.04.09. 

Saksbehandler: Liv-Unni Berg 

Svein Blix 

rådmann 

Arne Øvsthus 



1. Endrede forutsetninger for Bodø kunstforening 

2. Brev fra Bodø kunstforening, konsekvens av formannskapets vedtak

ENDREDE FORUTSETNINGER FOR BODØ KUNSTFORENING 

Bodø Kunstforening har lykkes i å forhandle ned husleie til Entra Eiendom. Husleie 

(indeksregulert november 2008) på ca. kr 680.000,- pr år halveres gjeldende fra 

01.07.09. Dette vil redusere driftskostnadene med ca. kr 170.000,- for 2009 og kr 

340.000,- for 2010 og 2011. Endringene er lagt inn i Versjon 2 i arbeidsgruppens rapport 

samtidig som det forutsettes en økning i driftstilskudd. Arbeidskapitalen var ved 

utgangen av 2008 negativ med ca. kr 100.000,-. Inntekter og kostnader i oppsettet for 

øvrig er ikke indeksregulert. 

2009 2010 2011 

Sum inntekter 2 787 500 2 700 000 2 700 000 

Varekostnader 120 000 120 000 120 000 

Lønnskostnader 960 000 960 000 960 000 

Driftskostnader 1 700 000 1 530 000 1 530 000 

Finanskostnader 30 000 30 000 30 000 

Sum kostnader 2 810 000 2 640 000 2 640 000 

Resultat før skatt -22 500 60 000 60 000 

Arbeidskapital -122 500 - 62 500 - 2 500 

Forutsetninger: 

Det kommunale driftstilskuddet foreslås økt med kr 500.000,- til kr 1.365.400,- 

for 2009. 

Det kommunale driftstilskuddet foreslås økt med kr 300.000,- til kr 1.165.400,- 

for 2010 og 2011. 

Samlokalisering av BKF og SKINN. Leieinntekter SKINN/Bodø kommune (kr 

125.000) (Halvt års effekt for 2009). 

Næringslivsarrangementer – 4 arrangementer pr år (kr 100.000,-). Dette 

forutsetter ferdigstilt kjøkken (Halvt års effekt i 2009). 

Lånet fra Bodø kommune nedbetales ikke i 2011. 

Risiko: 

Ettersom at hele prosessen er forsinket vil budsjetterte inntekter for et halvt år 

vedrørende samlokalisering med SKINN samt næringslivsarrangementer til 

sammen kr 112.500,- være vanskelig å oppnå (forutsetter ombygging og 

ferdigstillelse av kjøkken innen 01.07.09). 

Likviditeten er anstrengt, og 2009 vil være en balansegang for å kunne betjene 

forpliktelsene. Forskuddsutbetaling av tilskudd vil være nødvendig for overlevelse 

frem til sommeren. Ut fra forutsetninger samt budsjett bør et ekstraordinært 

tilskudd på kr 500.000,- i tillegg være tilstrekkelig. En oppdatert og kvalitetssikret 

vurdering vil imidlertid ikke kunne foreligge før regnskapstall pr utgangen av april 

foreligger og intendant er tilbake fra sykmelding. 

Entra Eiendoms forutsetning for redusert husleie er at dersom de i denne perioden 

ønsker å leie ut lokalene til en annen leietaker, må Bodø Kunstforening flytte ut 

på 3 måneders varsel. 

Øvrige muligheter for reduksjon av kostnader vil knytte seg til redusert bemanning som 

vil redusere åpningstid, antall utstillinger og formidlingsoppdrag. Som det fremgår av 

arbeidsgruppens rapport, vil det også få innvirkning på inntektssiden. Drøftelser rundt 

dette må gjøres i førstkommende styremøte 27.04.09.


Saksframlegg 


6.4.2009 19827/2009 2007/7161 D11 


Møtedato 


09/60 Bystyret 20.05.2009 

Hunstad fotballklubb - egenandel Limyra kunstgressbane 


Bystyret vedtok 11.12.2008 i PS sak 08/174 – Bygging av kunstgressbaner, å fullfinansiere 

fotballbanene Løpsmark, Limyra og Stordalen. 

Limyra 7-er bane (40m x 60m) er kostnadsberegnet til kr 3 572 000,-. Som grunnlag for ovennevnte 

vedtak la bystyret til grunn følgende finansieringsløsning vedrørende Limyra: 

Bidragsyter Bidrag Prosentandel 

Bodø kommune kr 1 922 000,- 53,8 % 

Hunstad FK kr 250 000,- 7 % 

Statlige spillemidler (forskutteres av Bodø K) kr 1 200 000,- 33,6 % 

DA-midler kr 200 000,- 5,6 % 

Sum: kr 3 572 000,- 100 % 

Hunstad fotballklubb (HFK) skriver i brev datert 31. mars 2009 at de ikke er i stand til å stille med 

bankgaranti for forutsatt egenkapital, kr 250.000,-. De er overrasket over at Bodø kommune krever 

bankgaranti for beløpet, at innfrielse skal skje allerede når banen er ferdigstilt, samt at dugnad ikke 

kan inngå i beløpet. 

Hunstad FK er inneforstått med at de skal stille med ovennevnte beløp. De er også innstilt på å 

finne en løsning som kan være akseptabel for begge parter. De ber Bodø kommune vurdere å 

akseptere følgende avbetalingsløsning: 

a) HFK innbetaler kr 100.000,- når banen er ferdigstilt. De resterende kr 150.000,- innbetales slik 

at kr 75.000,- forfaller til betaling 1 år etter ferdigstillelse og de resterende kr 75.000,- 2 år etter 

ferdigstillelsen. 

b) Dersom HFK ikke klarer å innbetale sin egenandel som skissert foran, vil driftsavtalen mellom 

Bodø kommune og HFK, kunne sies opp av Bodø kommune med øyeblikkelig virkning 

Vurderinger 

Hunstad FKs manglende bekreftelse av egenkapital betyr at Limyra ikke er fullfinansiert. 

Fullfinansiering er en forutsetning for byggestart. Arbeidet kan igangsettes dersom Bodø kommune 

aksepterer Hunstad FKs forslag med å forskuttere beløpet på kr 250.000,-.

”Kunstgressbanepakken i Bodø” ble lansert etter initiativ fra Norges fotballforbund og kommunens 

fotballklubber. I denne sammenheng ble det fra Norges fotballforbund nevnt at banene tradisjonelt 

finansieres med 1/3 klubb, 1/3 spillemidler og 1/3 kommune. Generelt har også idrettslag påtatt seg 

driftsansvar mot tilskudd fra kommune. 

Bodø kommunes økonomiske andel av kunstgressbanepakken er vesentlig. På alle de tre første 

banene er det bevilget betydelig høyere beløp enn utgangspunktet tilsa. På Limyra er Bodø 

kommunes bidrag 53,7 % av totalkostnad, samt renteutgifter til forskuttering av spillemidlene. 

Hunstad FKs bidrag er 7 %. 

Muligheten for dugnad på Limyrabanen er diskutert. Kun beskjedne inntekter kan påregnes for 

oppgaver som skoging samt å skru sammen nye mål. 


Kr 250.000,- er mye penger for Hunstad FK. Likevel et beskjedent beløp i forhold til de totale 

kostnadene for bygging og drift på Limyra. Bodø kommunes bidrag er allerede vesentlig høyere enn 

først foreslått fra initiativtakerne. Dersom banen ønskes bygd i år må garanti for de siste kr 

250.000,- snarlig framskaffes. Dette bør ikke være Bodø kommunes ansvar. Hunstad FK anbefales 

å ta en ny runde med sine samarbeidspartnere for å framskaffe bankgaranti for nevnte beløp. Så 

snart dette er på plass kan arbeidet i gangsettes. 


1. Søknad fra Hunstad fotballklubb om avbetalingsordning for egenkapital innvilges ikke. 

2. Arbeidet på Limyra igangsettes ikke før bankgaranti på forutsatt egenandel kr 250.000,- er 

mottatt Bodø kommune. 


Forslag 


Bodø kommune forskutterer beløpet på kr 150.000 slik at byggingen av banen kan starte 

umiddelbart. Midlene tas fra disposisjonsfondet. Beløpet innbetales i 2 like store rater. Forfall på 

disse er henholdsvis 01.10.2010 og 01.10.2011. 

Votering 

Fellesforslaget ble enstemmig tiltrådt ved alternativ votering mot innstillingen. 


Bodø kommune forskutterer beløpet på kr 150.000 slik at byggingen av banen kan starte 

umiddelbart. Midlene tas fra disposisjonsfondet. Beløpet innbetales i 2 like store rater. Forfall på 

disse er henholdsvis 01.10.2010 og 01.10.2011.

Saksbehandler: Lars Bang 

Svein Blix 

rådmann 

Arne Øvsthus 



Søknad av 31. mars fra Hunstad fotballklubb; Vedr. HFK`s egenandel i kunstgressbanen på Limyra. 


Bystyrets PS sak 08/174, 11.12.2008 – Bygging av kunstgressbaner.

Rådmannen 

Saksframlegg 


21.04.2009 22121/2009 2006/4679 256 


Møtedato 


09/61 Bystyret 20.05.2009 

Vegpakke Salten fase 1. Utvidet garanti for 

bompengeselskapets lån. Forslag til nye takst- og 

rabattordninger. 

Sammendrag 

Det vises til Bodø kommunes vedtak i møte 26. januar 2006, 15. februar 2006 og 22. juni 2006 

angående delvis bompengefinansiering av Vegpakke Salten fase 1, garantivedtak og ordningen med 

betinget refusjon vedrørende låneopptak til delvis finansiering av Vegpakke Salten fase 1. 

Som det fremgår av tidligere lokalpolitiske vedtak ble det i Bodø kommune, Fauske kommune, og 

Nordland fylkeskommune vedtatt å stille garanti for et bompengelån på 305 mill kr. Selskapets 

maksimale gjeld var beregnet til ca 400 mill kr. 

Etter dette har den generelle prisstigningen vært noe høyere enn tidligere forutsatt. Prosjektene er 

blitt noe dyrere på grunn av endrede markedsforhold, krav til bedre sikkerhet i tunnelene, større 

vegbredde og vanskeligere grunnforhold. Dette har ført til at bompengeselskapets direkte bidrag er 

økt. For begge prosjektene er bompengeandelen beregnet til 380 mill 2009-kr. Selskapets 

maksimale gjeld er beregnet til 464 mill kr. 

Selskapet har opptatt ett lån på 305 mill kr. i samsvar med garantistillelsen. Rentebetingelsene på 

dette lånet var ca 1% lavere enn renten som ble lagt til grunn for beregning av finanskostnadene i 

prosjektet. 

Selskapet må utvide lånerammen med 159 mill kr. Lånet må sikres med simple proratariske 

kausjoner av Nordland fylkeskommune, Bodø kommune og Fauske kommune. 

Det søkes med dette om ytterligere garantistillelse på totalt 159 mill kr. slik at garantien til sammen 

blir på 464 mill kr. tilsvarende selskapets maksimale gjeld. Med bruk av samme fordelingsnøkkel 

som tidligere blir Bodø kommunes garantstillelse på totalt 195 mill kr. 

Saken skal behandles av Nordland fylkesting i møte 22. april 2008. 

Det foreslås også innført en forenkling av takst og rabattordningen hvor grunntaksten er noe lavere 

enn tidligere forutsatt. Det gis kun mulighet til å oppnå maks 20% rabatt. Muligheten for å oppnå 

denne rabatten krever et langt lavere kontantutlegg.


Revidert finansieringsplan – nye garantier 

Rv. 80 Røvika – Straumsnes 

I St. prp nr 61 ble det lagt opp til at rv. 80 mellom Røvika og Straumsnes skulle bygges med 8,5m 

vegbredde. Ut fra de reviderte vegnormalene er det nå vedtatt at rv. 80 skal bygges med 10 m 

vegbredde. Dette medfører en kostnadsøkning på ca 31 mill 2009- kr. Videre er 

kostnadsoverslaget økt med ca 10 mill kr. på grunn av vanskelige grunnforhold. 

Økte og strengere krav til standarden i tunneler, endrede markedsforhold og endelig tilbud på 

anleggsarbeidene har ført til en kostnadsøkning på ca 75 mill kr. slik at kostnadsoverslaget på rv. 

80 Røvika – Straumsnes nå er på 477 mill 2009-kr. 

Videre er kostnadsoverslaget på Mjøneskleiva og gang- og sykkelvegen på Stranda - Klungset 

økt fra 21 mill 2007-kr. (St.prp. nr. 61) til 43 mill 2009-kr. 

Totalkostnadene for hele prosjektet er etter dette beregnet til 520 mill 2009 kr. Overnevnte 

kostnadsøkninger er omtalt i St. prp. nr. 59 (2006-2007) og St. prp. nr. 1 (2008-2009). 

I samsvar med gjeldende retningslinjer ble det i St. prp. nr. 61 lagt til grunn at en kostnadsøkning på 

10% skulle fordeles mellom staten og bompengeselskapet etter forholdet mellom statlige midler og 

bompenger mens en kostnadsøkning utover 10% er statens ansvar. Bompengeselskapets andel er 

etter dette økt med 22 mill 2009 – kr, mens statens andel er økt med 138 mill kr. 

Dette gir følgende finansieringsplan for prosjektene på rv. 80. 

mill 2009-kr 

Revidert finansieringsplan 

Stat Bomp Annen Sum 

2006 

2007 2 10 12 

2008 28 2 30 

2009 222 222 

2010 135 35 170 

2011 143 -57 86 

Sum 280 238 2 520 

Andel 54% 45,6% 0,4 % 100 % 

Prosjektet er forutsatt åpnet for trafikk i juni 2011. Innkrevingsperioden er beregnet til ca.13 år.

Rv. 17 Tverlandet - Godøystraumen 

I St. prp. nr. 61 ble kostnadsoverslaget oppgitt til 231 mill 2007-kr. Omregnet til 2009-kr blir 

kostnadsoverslaget 254 mill kr. Reviderte kostnadsoverslag for prosjektet gir en totalkostnad på 276 

mill kr. inkl etablering av innkrevingssystem. Følgende reviderte finansieringsplan er lagt til grunn 

for prosjektet: 

mill 2009-kr 

Revidert finansieringsplan 

Stat Bomp. Annen Sum 

2006 7 7 

2007 27 28 55 

2008 41 53 104 

2009 54 30 84 

2010 5 21 26 

2011 0,0 

Sum 134 142 276 

Andel 48 % 52% 100% 

Prosjektet er forutsatt åpnet for trafikk i november 2009. Innkrevingsperioden er beregnet til vel 15 

år. 

Nye garantier 

Reviderte finansieringsplaner for rv. 80 og rv. 17 gir selskapet en maksimal gjeld på 464 mill kr. i 

2009. 

Bompengeselskapet må ut fra dette øke sitt låneopptak fra 305 mill. kr. til 464 mill kr. 

Garantistillelsen må økes tilsvarende. Bruk av samme fordelingsnøkkel som tidligere fordeles 

garantien slik. 

Tidligere garanti 

Fauske Bodø Fylket Sum 

27 128 150 305 

Utvidet garanti 14 67 78 159 

Sum 41 195 228 464 

Garantitiden fastsettes til anleggsperioden pluss 15 år. 

De reviderte finansieringsplanene, økte låneopptak og garantistillelse ble behandlet av styret i 

Veipakke Salten AS i møte 10. februar 2009 sak nr. 2/2009 hvor det ut fra den kostnadsinformasjon 

som da forelå, ble fattet slikt vedtak: 

1. Med bakgrunn i revidert finansieringsplan ber styret Statens 

vegvesen fremme søknader overfor Fauske kommune, Bodø kommune og 

Nordland fylkeskommune om garantier for et tilleggslån på 180 mill 

kroner. Det bes søkt om proratarisk simpel kausjon med slik fordeling 

Fauske kommune 16 mill kroner, Bodø kommune 75 mill kroner og 

Nordland fylkeskommune 89 mill kroner. Garantiene vil måtte løpe fram 

til 1. juli 2026.

2. Styret forventer at Staten går inn og forskotterer differensen mellom budsjettert investering og 

innmeldt behov på rv. 80 Røvika – Strømsnes, 

dvs. 40 mill kroner. 

Som det framgår av saksframlegget er kostnadsoverslaget noe justert etter styrets behandling av 

saken i februar. 

Usikkerhet 

Et år etter prosjektets åpning skal prosjektets økonomi evalueres, og eventuelle tiltak skal 

gjennomføres i følgende rekkefølge hvis selskapet ikke oppfyller sine økonomiske forpliktelser: 

1. Takstene økes inntil 20 %, 

2. Bompengeperioden økes inntil 5 år 

3. Om dette ikke er tilstrekkelig, utbetales en eventuell betinget refusjon 

4. Om dette ikke er tilstrekkelig, må garantistene innfri sine forpliktelser 

Fylkestinget har vedtatt en ordning med betinget refusjon i forbindelse med garantistillelsen på 305 

mill kr. 

Det er foretatt en følsomhets-/usikkerhetsanalyse av hvilken konsekvens endringer på forutsetninger 

vil ha for økonomien i prosjektene. 

Ytterligere kostnadsøkninger på rv. 80 skal dekkes fullt ut av staten. Bompengeselskapets andel til 

dette prosjektet er derfor slik det er skissert i den reviderte finansieringsplan. 

Rv. 17 blir åpnet for trafikk i november 2009. Alle anbud er innhentet og en venter ingen endringer 

i kostnadene på dette prosjektet. 

Med bakgrunn i dette har vi ikke vurdert ytterligere kostnadsøkninger på prosjektene i 

følsomhetsberegningene. 

Det er foretatt følsomhets-/usikkerhetsanalyser av hvilken konsekvens endringer på følgende 

forutsetninger har for prosjektet. 

• Betalende ÅDT på rv. 17 reduseres fra 2100 til 1850 og på rv. 80 fra 3000 til 2600 

• Halvert trafikkvekst 

• 50% høyere innkrevingskostnader 

• Takstøkning på 20% etter 2 år. 

Med disse pessimistiske forutsetningene vil nedbetalingstida bli 16 år på rv. 80 og 17,5 år på rv. 17. 

Som en ekstra sikkerhet er ordningen med betinget refusjon på 30 mill kr. på rv. 80 og 20 mill kr. 

på rv. 17 forutsatt opprettholdt. 

I St. prp. nr. 61 (2006 -2007) ”Om utbygging og finansiering av rv. 17 Tverlandet – Godøystraumen 

og rv. 80 Røvika – Straumsnes” ble følgende takster lagt til grunn i finansieringsplan: 

Rv. 17 Rv. 80 

2006-kr 2009-kr 2006-kr 2009-kr 

Liten bil 22,00 25,35 27,00 31,10 

Stor bil 44,00 50,70 54,00 62,20

Med følgende rabattmuligheter: 

• Kort med 50 passeringer: 30% rabatt 



Bruk av overnevnte takster og rabattordninger gir følgende gjennomsnittspris og kontantutlegg og 

kjøp 

30% rabatt - 50 turer 40% rabatt - 350 turer 50% rabatt - 750 turer 

Pr tur Utlegg Pr tur Utlegg Pr tur Utlegg 

Rv. 17 

Liten bil 17,75 887,25 15,21 6210,75 12,68 9506,25 

Stor bil 35,49 1774,50 30,42 12421,50 25,35 19012,50 

Rv. 80 

Liten bil 21,77 1088,50 18,66 7619,50 15,55 11662,50 

Stor bil 43,54 2177,00 37,32 15239,00 31,10 23325,00 

Gitt samme forutsetninger som er lagt til grunn for beregning av gjennomsnittakst i St. prp. nr. 61 

vil takstene omregnet til 2009 – kr gi en gjennomsnittstakst på kr 22,03 på rv. 80 og kr 17,96 på rv. 

17. 

Vi har vurdert ei forenkling av takst- og rabattsystemet på rv. 80 og rv. 17 slik: 

• Takst for lett og stor bil 

• Etterfakturering full takst 

• Kjøp av verdikort 20 % rabatt 

• Kontantutlegg på kr 500/1000 for å oppnå rabatt på 20% 

• For kunder med gyldig AutoPASS- avtale er det tak på 60 passeringer pr. bil i måneden. Det vil 

si at fra og med passering nr. 61 kjøres det gratis ut måneden. 

• Fritaksberettige som tidligere. 

• Takstene priskorrigeres årlig 

Med bakgrunn i dette foreslås følgende takst- og rabattsystem på rv. 80 og rv. 17(2009-kr) 

........................................................................................... mill 2009 kr 

Lett Stor 

Etterfakturert passering rv. 17 20,- 40,- 

Etterfakturert passering rv. 80 25.- 50.- 

Verdikort rv. 17 (20% rabatt) 16,- 32,- 


Pris på verdikort 500,- 1000.- 

Forutsatt at alle benytter verdikort vil dette gi en gjennomsnittstakst på rv. 80 på kr 21,80 og kr 

17,44 på rv. 17.

For kunder med gyldig AutoPASS- avtale er det tak på 60 passeringer pr. bil i måneden. Det vil si 

at fra og med passering nr. 61 kjøres det gratis ut måneden. 

Kunder med gyldig AutoPASS - avtale som passerer flere ganger i løpet av en time med samme bil 

på samme strekning, belastes bare for en passering. 

Fritaksberettigede som tidligere 

Kunder som passerer med gyldig AutoPass avtale fra et annet selskap vil få 10 % rabatt ved 

passering. Rabatten vil bli trukket fra ved belastning av avtalen hos det respektive selskap. 

Styret i Veipakke Salten AS drøftet saken i møte 10. februar 2009. Styret fant skissen om et 

forenklet rabattsystem interessant. Styret ønsket imidlertid et signal om hvordan de politiske 

myndighetene lokalt og Vegdirektoratet så på et endret rabattsystem før endelig vedtak ble fattet. 

Styret ønsker at de to kommunene og fylkeskommunen vurderer forslaget til nytt takst og 

rabattsystem for det endelig vedtas av styret i selskapet. 


Det vises til Bystyrets vedtak i møter den 26.januar 2006,15. februar 2006 og 22. juni 2006 

angående delvis finansiering av Vegpakke Salten fase 1, garantivedtak og ordningen med betinget 

refusjon vedrørende låneopptak til delvis finansiering av Vegpakke Salten fase 1. 

For å oppnå de beste lånebetingelser i markedet er det en fordel at det stilles offentlig garanti for 

lånene som selskapet skal ta opp. De fleste lån som er opptatt av bompengeselskap er opptatt med 

kommunale og/eller fylkeskommunal garanti. Dette gir gunstigere rentevilkår som bidrar til lavere 

kostnader eller kortere nedbetalingstid. 

Det foreslås at Bodø kommune slutter seg til den reviderte finansieringsplanen som er skissert i 

saksfremlegget og at Bodø kommune sammen med Fauske kommune og Nordland fylkeskommune 

øker garantistillelsen fra 305 mill kr. til 464 mill kr. i forbindelse med Vegpakke Salten AS sine 

økte låneopptak til prosjektene. 

Ordningen med betinget refusjon forutsettes benyttet dersom bompengeselskapet ikke kan betjene 

gjelda etter at takstene er økt med 20% og bompengeperioden er forlenget til 20 år. 

Videre foreslås det at kommunen sier seg enig i den forenklinga av takstsystemet slik det er skissert 

i saksfremlegget. 

Rådmannen foreslår at formannskapet legger saken fram for Bystyret med følgende innstillling. 


1. Bodø kommune godkjenner utvidet låneramme med 159 mill kr, og at lånet sikres med simple 

proratariske kausjoner av Bodø kommune, Fauske kommune og Nordland fylkeskommune 

fordelt slik. 

Tidligere garanti. 


27 128 150 305 

Utvidet garanti 

14 67 78 159 

Sum 41 195 228 464


Hvis selskapet ikke oppfyller sine økonomiske forpliktelser forutsetter bystyret at: 

A. Takstene økes inntil 20 % 

B. Bompengeperioden økes inntil 5 år 

C. Om dette ikke er tilstrekkelig, utbetales en eventuell betinget refusjon med inntil 50 mill 

kr fordelt med 30 mill kr til rv. 80 og 20 mill kr til rv.17 i siste del av perioden 2010 – 

2015 innenfor investeringsramma til øvrige riksveger i Nordland slik det er omtalt i St. 

prp nr 61 (2006-2007) 

D. Om dette ikke er tilstrekkelig, må garantistene solidarisk innfri sine forpliktelser 

2. Bystyret gir rådmannen fullmakt til videre behandling av garantistillelse og betinget refusjon. 

4. Bystyret anbefaler følgende takster og rabattsystem på rv.17 og rv.80: 

........................................................................................... mill 2009 kr 

Lett Stor 











passering. Rabatten vil bli trukket fra ved belastning av avtalen hos det respektive selskap. Det 

foreslås ingen endring i tidligere vedtak om rett til fritak for betaling av bompenger. 

Takstene skal priskorrigeres årlig. 


Forslag 

Forslag fra Knut Hernes (FRP): 

Pkt. 1 Bodø kommune ber staten om å fullfinansiere merkostnader med kr. 150 mill.kr. 

Votering 

Innstillingens pkt. 1 ble tiltrådt mot 2 stemmer (FRP) som ble avgitt for forslaget til Hernes (FRP). 

Innstillingens pkt. 2-3 tiltrådt mot 2 stemmer (FRP).

For øvrig så var det enighet om at det utarbeides en uttalelse til statlige myndigheter som 

fremlegges i bystyret 20.05.09. 


3. Bodø kommune godkjenner utvidet låneramme med 159 mill kr, og at lånet sikres med simple 

proratariske kausjoner av Bodø kommune, Fauske kommune og Nordland fylkeskommune 

fordelt slik. 

Tidligere garanti. 


27 128 150 305 

Utvidet garanti 

14 67 78 159 

Sum 41 195 228 464 


Hvis selskapet ikke oppfyller sine økonomiske forpliktelser forutsetter bystyret at: 

E. Takstene økes inntil 20 % 

F. Bompengeperioden økes inntil 5 år 

G. Om dette ikke er tilstrekkelig, utbetales en eventuell betinget refusjon med inntil 50 mill 

kr fordelt med 30 mill kr til rv. 80 og 20 mill kr til rv.17 i siste del av perioden 2010 – 

2015 innenfor investeringsramma til øvrige riksveger i Nordland slik det er omtalt i St. 

prp nr 61 (2006-2007) 

H. Om dette ikke er tilstrekkelig, må garantistene solidarisk innfri sine forpliktelser 

4. Bystyret gir rådmannen fullmakt til videre behandling av garantistillelse og betinget refusjon. 

3. Bystyret anbefaler følgende takster og rabattsystem på rv.17 og rv.80: 

........................................................................................... mill 2009 kr 

Lett Stor 











passering. Rabatten vil bli trukket fra ved belastning av avtalen hos det respektive selskap. Det 

foreslås ingen endring i tidligere vedtak om rett til fritak for betaling av bompenger. 

Takstene skal priskorrigeres årlig.

Saksbehandler: Svein Blix 

Svein Blix 

rådmann

Helse- og sosialavdelingen 

Saksframlegg 


12.03.2009 15076/2009 2002/8074 223 


Møtedato 

09/2 Ruspolitisk råd 28.04.2009 


09/62 Bystyret 20.05.2009 

Botilbud for Lar-brukere (legemiddelassistert rehabilitering) i 

Junkerveien 49 - driftsavtale 

1. Sammendrag 

Bodø kommune har kjøpt botilbud/oppfølgningstjenester i Junkerveiene 49 (J49) hos Kirkens 

Bymisjon fra 1997 for ulike grupper av rusmiddelavhengige hjemmehørende i Bodø kommune. Fra 

01.03.07 ble tiltaket endret til å være et botilbud for 16 personer på legemiddelassistert 

rehabilitering (LAR-brukere). Tiltaket har vært evaluert, PS-sak 08/159 av 23.10.08, hvor bystyret 

fattet følgende vedtak: 

1. Bodø kommune skal fortsatt ha et tilbud til LAR-brukere med oppfølgningsbehov. 

2. Det varsles oppsigelse av dagens avtale med Kirkens bymisjon fra 01.03.09. 

Det startes forhandlinger med Kirkens bymisjon med sikte på ny driftsavtale for J49 fra 

01.03.09 til 31.12.10. 

3. Det vurderes alternative drifts- og finansieringsmåter i det videre arbeidet. 

Det har vært ført forhandlinger med Kirkens Bymisjon hvor det har fremkommet ulike oppfatninger 

mellom Kirkens Bymisjon og Bodø kommune om hvordan botilbudet skal drives og hvilke 

oppgaver som skal utføres i J49. Det siste møtet var 25.02.09. Frist til å levere tilbud om drift var 

02.03.09. kl 12.00. Det ble avtalt at eventuelle andre tilbud/tjenester enn det som er beskrevet i 

avtalen kan gis, men med oppgitt pris for det enkelte tilbud. Tilbud fra Kirkens Bymisjon ble 

mottatt 05.03.09, og det har etter dette vært ført videre forhandlinger om prisen med Kirkens 

Bymisjon. Siste møte var 31.03.09, og det er dette som er lagt til grunn for den videre behandling 

av tilbudet. 

I denne saken foreslås det at Kirkens bymisjon får forlenget driftsavtalen fram til 31.12.10. 

2. Saksopplysninger 

Bodø kommune ved Helse- og sosialavdelingen har i samarbeid med Kirkens Bymisjon og en 

brukerrepresentant utarbeidet en avtale for videre drift (vedlegg 1) for et botilbud for 10 LARbrukere 

i J49. Det ble avtalt at alternative tjenestetilbud som Kirkens Bymisjon ønsket å gi for drift 

av J49 ble spesifisert med oppgitt pris for det enkelte tilbud. Fra forhandlingsmøtet, 25.02.09, og 

påfølgende møter har også innkjøpssjefen i Bodø kommune vært tilstede for å bistå i 

forhandlingene. Pristilbud fra Kirkens Bymisjon ble mottatt i underskrevet stand den 05.03.09 

(vedlegg 2). Det har i ettertid vært forhandlinger med Kirkens Bymisjon for mulig reduksjon av 

pristilbudet. Dette har ført fram til følgende tilbud fra Kirkens Bymisjon basert på følgende 

kostnader:

Driftsavtale, PS-sak 07/87, inngått for perioden 01.03.07 

t.o.m. 01.03.09, pluss 1 måneds forlengelse, prisjustert med 3,3% kr 2 543 349,- 

Pris i h.h.t. budsjett 2009 for 8 mnd (01.05.-31.12.09) kr 4 604 600,- 

Sum kostnader 2009 kr 7 147 949,- 

Budsjett 2009 for drift av J49 kr 6 906 900,- 

Ikke dekning budsjett 2009 kr 241 049,- 

Kommunaldirektøren for Helse og sosialavdelingen har avtalt at Kirkens Bymisjon kunne få drive 

fram til 01.04.09 på en midlertidig avtale. Forutsetningen var at pristilbud skulle være mottatt Bodø 

kommune 02.03.09, slik at det kunne fremmes sak til H/S-komiteen og formannskapet h.h.v 18. og 

19. mars. Underskrevet pristilbud ble mottatt av Bodø kommune 05.03.09. 

Vedtatt budsjett 2009 for drift av J49 er kr 6.906.900,-. Dette framkommer ut fra følgende 

forutsetninger: driftsbudsjett 2008 kr 7.386.300,-, og notat, datert 27.08.08, fra J49 til H/S-komiteen 

ang mulig reduksjon av driftskostnader med kr 700.000,- (vedlegg 3). 

De to ovenfor nevnte beløp er lagt til grunn for vedtatt budsjett 2009 for drift J49, som er prisjustert 

med 3,3%. 

Kirkens Bymisjons tilbud for drift av J49 i 2009 og manglende finansiering: 

Totale kostnader; lønn/driftsutgifter/husleieinntekter i flg. pristilbudet 

mottatt 05.03.09 er kr 7.827.840,- 

Herav husleieinntekter fra beboerne - kr 412.800,- 

Behov for kommunalt driftstilskudd kr 7.415.040,- 

Vedtatt budsjett 2009 for drift J49 kr 6.906.900,- 

Manglende finansiering drift J49, 2009 i h.h.t. pristibudet 

fra Kirkens bymisjon og vedtatt budsjett 2009 kr 508.140,- 

Etter forhandlinger på pris, 31.03.09, har Kirkens bymisjon redusert prisen 

for det kommunale driftstilskuddet for 2009 til kr 7 147 949,- 

Vedtatt budsjett 2009 for drift J49 kr 6.906.900,- 

Manglende finansiering drift J49, 2009 i h.h.t. pristibudet 

fra Kirkens bymisjon og vedtatt budsjett 2009 kr 241 049,- 

3. Vurderinger 

3.1 Sammenligning pr plass pr år med andre botilbud med heldøgns tjenester i 

bolig/sykehjem: 

J 49 pristilbud pr plass, driftstilskudd 10 plasser 2009 kr 741.504,- 

+ leieinntekter 10 hybler kr 412.800,-, sum kostnader pr plass kr 782.784,- 

J49, pristilbud av 31.03.09, kommunale kostnader for 10 plasser 

kr 7 147 949 + leieinntekter 10 hybler kr 412.800,- kr 756 074,- 

Sykehjemsplasser, gjennomsnitt 310 plasser, budsjett 2009 kr 685.943,- 

Vebjørn Tandbergsvei 14 (V.T.14) botilbud 18 personer med psykiske 

lidelser, budsjett 2009, pr plass kr 302.116,- 

Frelsesarmeen med: Kongensgt 16 (10 hybler+3 kartleggingsplasser 

+2 akutt/natthjemsplasser, Prinsensgt 151-Kvinnehuset (8 leiligheter 

+1krisepl) kr 363.458,- 

Blå Kors, botilbud i Ålesund for aktive rusmisbrukere pris pr plass: 

14 hybelleiligheter og Natthjem med 5 plasser, rammetilskudd 5,5 mill kr 289.473,-

De forskjellige botiltakene er ikke helt sammenlignbare med hverandre, men gir grunn for 

drøftelser. Botiltak med flere plasser vil gi billigere drift, da enkelte personal- og driftskostnader vil 

kunne deles på flere beboere, og kostnadene økes ikke i samsvar med økt antall beboere. Selv med 

denne forutsetning synes kostnader for å drift av J49 å være meget høye sammenlignet med de 

målgruppene som er mest sammenlignbare. Sykehjemmene er det tjenestetilbudet som har behov 

for det høyeste nivå på kompetanse og bemanning også dette tiltaket har en gjennomsnittspris som 

er lavere enn tilbudet for drift av J49. 

3.2 Sammenligning mellom V.T.14 og J49 

Vebjørn Tandbergsvei 14 (V.T. 14) vil være det kommunale botilbudet som er mest 

sammenlignbart med drift av botilbudet i J49. V.T.14 er et botilbud for 18 leietakere/beboere med 

psykiske lidelser. 

I J49 skal det bo 10 personer som er på Legemiddelassistert rehabilitering (Lar-brukere), psykiske 

diagnoser kan påregnes av varierende grad. 

I begge botilbudene er det bemanning 24 timer i døgnet alle ukedager. 

Sammenligning av kostnader for bemanning og drift mellom disse to tiltak viser at en kommunal 

drift vil kunne ha en lavere totalkostnad: 

J49 

V.T.14 

Bemanning (pr 01.01.09) Kostnader Bemanning Kostnader 

Tilbud mottatt 05.03.09: 

1 leder 

1 nestl./led miljø.terap 

Dagvakt: 2 pers. miløterapeut-/arb 1) 

Aftenvakt: 2 pers. miljøterapeut/-arb 

Natt: 1 våken+1 hvilende kr 5.811.088,- 

1 fagkoordinator 

Dagvakt: 2 pers. miljøterapeut/-arb 

Aftenvakt: 2 pers. miljøterapeut/-arb 

Natt: 1 hvilende kr 5.208.600.- 

Natt:1 våken kr 1.240.221,- 

Sum personalkostnader 1) kr 5.811.088,- Sum personalkostnader 1) kr 6.448.821,- 

Driftskostnader 2) kr 2.016.761,- Driftskostnader V.T.14, budsj.2009 kr 229.500,- 

Totale kostnader bemanning/drift/inntekt kr 7.827.849,- Totale kostnader bemanning/drift kr 6.678.321,- 

(Alle driftsutgifter er inkl. i 

driftskostnadene ovenfor.) 

Økte tilleggskostnader for V.T.14 

v/ekstern drift 3) 

Kommunale avgifter 

Lokaler: Strøm, renhold, renovasjon 

m.m. 

Div. driftsutgifter og vedlikehold i 

h.h.t. leiekontrakt J49 

Vedlikehold hybler 

kr 41.724,- 

kr 300.000.- 

kr 75.000,- 

kr 35.000,- 

Justerte kostnader (av drift V.T.14) kr 7.130.045,- 

Totale kostnader bemanning/drift/inntekt kr 7.827.849,- 

Herav kommunalt driftstilskudd kr 7.415.049,- 

Tilbud av 31.03.09, komm. driftstilsk. kr 7 147 949,- 

Leieinntekter husleie beboere 

kr 412.800,- 

Totale kostnader bemanning/drift/inntekt kr 7 560 749,- 

1) Personalkostnader: I e-post av 04.03.03 oppgir Kirkens bymisjon ”Ut fra forutsetning i evt. ny driftsavtale 

med Bodø kommune pr 01.03.09, vil bemanningen reduseres med 1 miljøterapeut, 100%”. I pristilbudet er 

personalkostnadene redusert med en miljøterapeutstilling. 

For å ivareta sikkerhet for beboere og ansatte må bemanningen som er i dagens V.T. 14 styrkes med en våken 

nattevakt. 

Med lik bemanningsfaktor vil Bodø kommune ha personalkostnader som er kr 637.733,- høyere en Kirkens 

Bymisjon. Det er ikke sett på kompetansesammensetningen i de to alternativene. 

2) Driftskostnader: Kirkens Bymisjon vil ha driftskostnader som en kommunal drift ikke vil ha. Dette er bl.a. 

administrasjonskostnader til SKKB (Kirkens bymisjon) med kr 512.102 pr år. 

Videre vil kostnader for lokaler med kr 857.548,- ikke være sammenlignbare med kommunal drift og Kirkens 

Bymisjon’s drift. Dette er bl.a. kostnader til lokaler med utgifter til husleie som oppgis med kr 372.062,- pr 

år. Kirkens Bymisjon betaler i leie for hele bygget kr 321.420,- til Bodø kommune v/eiendomskontoret. Husleie 

fra beboerne er inntekstført med kr 412.800,-.

3) Økte kostnader – stipulert ved kjøp av tjenester ved ekstern drift. I tillegg til utgifter som er i dagens V.T. 14 

vil ekstern drift ha utgifter til kommunale avgifter, renovasjon, strøm og div. driftsutgifter som ikke er med i 

budsjett for drift av V.T.14. 

3.3 Tilbud/kommentarer fra Kirkens Bymisjon som ikke var tatt med i avtalegrunnlaget. 

Det ble avtalt at eventuell andre tilbud/tjenester enn det som er beskrevet i avtalen kan gis, men med 

oppgitt pris for det enkelte tilbud. Følgende punkter ønsker Kirkens bymisjon endret (kursiv) og 

med administrasjonens kommentarer: 

Forside: avtalen gjelder leie av Bodø kommunes eiendom. 

Denne avtalen gjelder drift av bo- og rehabiliteringstilbud til personer som er under 

LAR- behandling. 

Det er inngått egen avtale med Bodø kommune vedr. leie av J49, datert 09.10.97 

(vedlegg 4). 

Pkt 5.2. Tillegg til tekst: Kommunen garanterer for husleie inntil 10 hybler. 

Med en husleieinntekt på kr 412.800,- og en husleiebetaling til Bodø kommune for leie av 

J49 på kr 321.420,-, vil et belegg på 78% være tilstrekkelig til å dekke Kirkens Bymisjons 

utgifter til husleie. (Se for øvrig pkt 2 over). 

Pkt 7.2. Utgifter til nødvendig forefallent innvendig vedlikehold, dekkes over virksomhetens 

budsjett. 

Kirkens Bymisjon’s ansvar for vedlikehold er i hht inngåtte leieavtale mellom Bodø 

kommune v/eiendomskontoret og Kirkens Bymisjon, viser til pkt 7.2. i avtalen og til e-post 

datert 17.02.09 vedr vedlikeholdsansvaret for leietaker (vedlegg 5). 

Møblering av hyblene inngår i driftsavtalen og pristilbudet for dette kr 35.000,- pr år. 

Tillegg til pkt 9.4. Bodø kommune aksepterer et økonomisk ansvar for framtidige 

pensjonsforpliktelser i forhold til SKBB (Stiftelsen Kirkens bymisjon Bodø) og den 

driftsavtalen som er inngått med J49. Ansvaret utløses dersom driftsavtalene opphører og 

omfatter kun de kostnader som direkte kan henføres til aktivitet bestilt av og utført på vegne 

av Bodø kommune. 

Kirkens bymisjon har arbeidsgiveransvaret og dette er beskrevet i pkt 10.1og 10.5 i avtalen 

og er videreført fra tidligere avtaler vedr. av drift av J49. Og ut fra dette overtar ikke 

kommunen et økonomisk ansvar for framtidige pensjonsforpliktelser. 

12.7.1 Rammetilskudd som indeksreguleres pr 1. Januar, hvert år, dog slik at lønnsutgifter 

reguleres i henhold til pkt 12.4. 

Viser til pkt 12.3 i avtalen;” Godkjenning av budsjett skjer av Bodø bystyret under 

kommunens budsjettbehandling i desember hvert år. Beløpet overføres kvartalsvis. 

Driftsutgifter reguleres i samsvar med konsumprisindeksen (kpi). 

Videre til pkt 12.4 i avtalen; ”Lønnsutgifter reguleres i samsvar med de lønnsendringer som 

er gjennomført som resultat av forhandlinger mellom arbeidsgiverorganisasjonene og 

arbeidstakerorganisasjonene. Denne regulering kompenseres som et tillegg i kommunens 

tertialrapportering”. 

Pkt 13.1. Med bakgrunn i langvarig samarbeidsforhold, varsles en eventuell oppsigelse av 

avtalen med en frist på 12 måneder 

Viser til pkt 13.1. i avtalen. Avtalen gjelder fra 01.03.09 til og med 31.12.2010 har en 

gjensidig oppsigelsesfrist på 12 mnd fra dato. Avtalen opphører 31.12.2010 uten 

forutgående varsel.

4. Konklusjon og anbefaling 

Det er vurdert alternative løsninger for videre drift av J49. Dette er: 

1. Avslå tilbudet fra Kirkens Bymisjon med en avviklingsperiode på 6 måneder for å vurdere 

alternative muligheter. 

2. Forhandle med Kirkens Bymisjon om redusert pristilbud for videre drift av J49 t.o.m. 31.12.10. 

3. Kirkens bymisjon får tilbud om å drive tiltaket fram til 31.12.2010 med utgangspunkt i avtalen 

inngått fram til 01.03.09, vedtatt budsjett for 2009 på kr 6.909.00,- og prisjustert i hht avtalen 

for 2010. 

4. Kommunal drift i regi av oppfølgningstjenesten for psykisk helse- og rus. 

Oppfølgningstjenesten hadde oppstart vår/høst 2008. Virksomheten har vist seg å bli en stor 

virksomhet med vel 300 brukere og ut fra dette har tjenesten ikke kapasitet på det nåværende 

tidspunkt til å utvide tjenesteområdet. 

Det utredes om kommunen skal overta drift av alle rusmiddeltilbud som kjøpes av frivillige 

organisasjoner (Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon) høsten 2009. Dette må gjøres i god tid før 

en eventuell lyser ut nye avtaler for drift av botilbud for rusmiddelavhengige. 

5. Ny offentlig anbudsrunde for ideelle organisasjoner fram til 31.12.2010 med opsjon til 

forlengelse av avtalen for en ny periode. Blå Kors har meldt sin interesse for å drive et tilbud for 

rusmiddelavhengige. Ved at flere får gi bud vil kommunen få teste prisene i markedet. 

Det foreslås at Bodø kommune inngår ny driftsavtale med Kirkens bymisjon etter forhandlinger 

med en pris for 2009 på kr 7 147 949,-. Prisregulering for 2010 skjer ut fra budsjett 2009 på kr 

6 906 900. 

Dette for å få utredet om botilbudene for rusmiddelavhengige skal videreføres i kommunal regi, og 

hvordan dette kan organiseres. 


1. Det inngås ny driftsavtale med Kirkens bymisjon om drift av Junkerveien 49 (J49) for perioden 

01.04.09 – 31.12.2010 med en kostnadsramme for 2009 på kr 7.147 949. Prisregulering i h.h.t. 

inngåtte avtale for 2010 går ut fra budsjett 2009 på kr 6906 900. 

2. Kostnad for drift av J49 utover budsjett 2009 på kr 241 049,- søkes innarbeid i tertial 01/09. 

3. Det konsekvensutredes kommunal drift og organisering av alle botilbudene for 

rusmiddelavhengige i løpet av høsten 2009. Dette gjelder Junkerveien 49 (Kirkens bymisjon), 

Prinsensgt 151, Kongensgt 16 (Frelsesarmeen) og den nye rus/psykiatriboligen som er under 

utredning i tidligere Bodin sykehjem. 

4. Eventuell nye driftsavtaler lyses ut slik at flere tilbydere kan få gi bud på botilbudene for 

rusmiddelavhengige fra og med 01.01.2011, slik at kommunen kan teste prisene i markedet. 

Ruspolitisk råds behandling i møte den 28.04.2009: 

Forslag 

Rådet gir sin tilslutning til innstillingen som ligger fra Rådmannen. 

Votering 

Enstemmig vedtatt


Forslag 


Eventuelle nye driftsavtaler lyses ut etter gjeldende anbudsregler med virkning f.o.m. 01.01.2011. 

Votering 

Innstillingens pkt. 1-3 enstemmig tiltrådt. 

Ved alternativ votering mot innstillingen ble fellesforslaget enstemmig tiltrådt. 


5. Det inngås ny driftsavtale med Kirkens bymisjon om drift av Junkerveien 49 (J49) for perioden 

01.04.09 – 31.12.2010 med en kostnadsramme for 2009 på kr 7.147 949. Prisregulering i h.h.t. 

inngåtte avtale for 2010 går ut fra budsjett 2009 på kr 6906 900. 

6. Kostnad for drift av J49 utover budsjett 2009 på kr 241 049,- søkes innarbeid i tertial 01/09. 

7. Det konsekvensutredes kommunal drift og organisering av alle botilbudene for 

rusmiddelavhengige i løpet av høsten 2009. Dette gjelder Junkerveien 49 (Kirkens bymisjon), 

Prinsensgt 151, Kongensgt 16 (Frelsesarmeen) og den nye rus/psykiatriboligen som er under 

utredning i tidligere Bodin sykehjem. 

8. Eventuelle nye driftsavtaler lyses ut etter gjeldende anbudsregler med virkning f.o.m. 

01.01.2011. 

Saksbehandler: Randi Høiem 


Vedlegg: 

1 Driftsavtale for Junkerveien 49 f.o.m 01.03.09 

2 Tilbud vedrørende drift av Junkerveien 

3 Orientering ang. J49 

4 Leiekontrakt 1997 

5 Ansvar for oppfølgning av leiekontrakt J49 

Svein Blix 

rådmann 

Ingunn Lie Mosti 

kommunaldirektør

Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 

17.02.2009 9609/2009 223 2002/8074 

Helse- og sosialavdelingen 

AVTALE 

Denne avtalen er inngått mellom 

Bodø kommune 

v/ordfører Odd Tore Fygle 

Kontaktperson: Lillian Fritzon 

Med forretningsadresse: Postboks 319, 8001 Bodø 

Telefon: 75 55 41 71 

e.mail:lillian.fritzon@bodo.kommune.no 

og 

Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Bodø (SKBB) 

Daglig leder SKKB: Anne Line Diesen 

Med forretningsadresse: Prof. Schyttesgt 2c, 8006 

Telefon SKBB 75 52 32 02 

e.mail:daglig-leder@bymisjonbodo.no 

Daglig leder J49: Heine Wilhelmsen 

Med forretningsadresse: Junkerveien 49, 8076 Bodø 

Telefon J49: 75 58 48 10 

e-mail:j49-vernetbotilbud@bymisjonbodo.no 

Avtaleområde: 

Avtalen gjelder drift av bo- og rehabiliteringstilbud til personer som benytter legemiddelassistert 

rehabilitering (LAR) 

Bygning: 

Lokaliteter i Junkerveien 49 

Avtaleperiode: 

Driftavtalen gjelder fra og med 01.03.09 t.o.m. 31.12.10 og har en gjenstdig oppsigelsesfrist med 12 

måneder regnet fra dato. Opphør og oppsigelse framgår av avtalens pkt 13.

DRIFTSAVTALE 

FOR 

BO- OG REHABILITERINGSTILBUD I JUNKERVEIEN 49 (J49) 

1. AVTALEPARTNER 

Bodø kommune og Stiftelsen Kirkens bymisjon i Bodø, heretter kalt SKBB, inngår følgende 

avtale om drift av botilbud i Junkerveiene 49, heretter kalt J49. Denne avtalen erstatter tidligere 

inngåtte avtaler om drift i J49 for brukere på legemiddelassistert rehabilitering (LAR-brukere). 

2. MÅL 

2.1 Hovedmålet for botilbud i J49 er at beboere, som er på legemiddelassistert rehabilitering 

(LAR-brukere), skal ha et godt og verdig botilbud og gjennom oppholdet dyktiggjøres 

og motiveres for å flytte i egen leilighet. 

2.2 Målet er å gi beboerne ferdigheter til å flytte i egen selvstendig bolig etter 3 år. 

2.3 Botilbudet skal ikke være et permantent botilbud, men tildeles som en kommunal 

gjennomgangsbolig med maksimal botid på 3 år. 

3. TILTAK/SATSNINGSOMRÅDE 

3.1 Bo-og rehabiliteringstilbud for 10 LAR-brukere av begge kjønn, psykiske diagnoser 

kan påregnes av varierende grad. Men botiltaket er ikke beregnet for personer som har 

behov for ”en til en oppfølgning”. 

3.2 I botiltaket skal følgende oppfølgning gis til den enkelte beboer/leietaker: 

3.2.1 Inntakssamtaler med høy grad av brukermedvirkning og måldefinering hvor 

følgende punkter skal vektlegges: personlige behov, botrening, sosial fungering, 

egen økonomi, rusmestring. 

3.2.2 primærkontakt med ansvar for den enkelte beboer 

3.2.3 botilbud med oppfølgning for hverdagsmestring/”dagliglivets ferdigheter” d.v.s 

med hjelp og opplæring til hushold/hygiene, kosthold, møte til avtaler, ta kontakt 

med offentlige kontorer, leger, tannleger, betale husleie og andre utgifter m.m. 

3.2.4 søkes inn i etablerte arbeids-/aktivitetstiltak 

3.2.5 sosialt nettverk med venner og familie 

3.2.6 etablerte fritidsaktiviteter 

3.2.7 vektlegging av kontinuitet under oppholdet, herunder bistå ved overgang til egen 

bolig/hjelp til utflytting etter endt botid i J49 

4. ANTALL PLASSER 

4.1 J49 har 10 plasser 

4.2 4 leietakere skal dele kjøkken og bad, 6 leietakere får disponere 2 rom, der 2 og 2 beboere 

deler kjøkken og bad. 

4.3 Husleie for 1 rom hvor 4 deler kjøkken og bad er pr mnd kr …………. 

Husleie for 1 rom hvor 2 deler kjøkken og bad er pr mnd kr …………. 

4.4 Målet er 100% belegg. Dette innebærer at kapasiteten til enhver tid er fullt utnyttet 

innenfor det som er praktisk mulig. 

2 av 7

5. TILDELING AV BOLIG OG OPPHØR AV LEIEAVTALE 

5.1 Bodø kommune v/tildelingskontoret tildeler bolig i J49 

5.2 SKBB er utleier av hyblene i J49 og har ansvar for inngåelse av husleiekontrakt med den 

enkelte leietaker. 

5.3 Bodø kommune v/tildelingskontoret kan fatte vedtak om oppfølgningsavtale i tillegg til 

husleieavtalen etter husleielovens §§ 11.1 eller 11.2. 

5.4 Standard husleiekontraktene skal utarbeides i samarbeid med Bodø kommune og 

godkjennes av Bodø kommune v/kommunaldirektøren H/S-avd og eiendomskontoret. 

Ansvar for utarbeidelsen av husleieavtalen har SKBB. 

5.5 SKBB kan utarbeide husordensregler for J49 og som skal godkjennes av Bodø 

kommune v/tildelingskontoret 

5.6 Bodø kommune v/tildelingskontoret kan i særskilte tilfeller fatte vedtak om forlenget botid 

etter 3 års leieavtale. 

5.7 Brudd på husleieavtalen og husordensreglene 

5.7.1 Hvis LAR-kontrakten sies opp av LAR i Nord gir dette grunnlag for oppsigelse, 

og hybelen må fraflyttes. Dette meldes til Bodø kommune v/tildelingskontoret 

som har ansvar for å skaffe ny bolig så snart som mulig. Ansvar 

tildelingskontoret sammen med SKBB. 

5.7.2 I husleielovens § 9-9 kan husleiekontrakten heves uten forutgående advarsel ved 

for eksempel grove trusler om vold, volds utøvelse eller grovt hærverk. Bodø 

kommune v/tildelingskontoret underrettes så snart som mulig, kan ev. være 

nærmeste virkedag. 

5.7.3 Utestegning fra bolig med hjemmel i nødverge/nødrett/lovlig selvtekt, 

lovhjemmelen finnes i straffelovens §§ 47 og 48. Ved vurdering av om 

selvtekten er lovlig må man også vurdere graden av ulempe ved å vente på en 

domsavgjørelse. 

5.7.4 Ved brudd på husleieavtalen eller husordensreglene av mindre alvorlig karakter 

(enn grove trusler om vold, volds utøvelse og lignende) skal det gis: 

Muntlig advarsel. Bodø kommune v/tildelingskontoret skal underrettes. 

Skriftlig advarsel. Bodø kommune ved tildelingskontoret skal være 

orientert i forkant og ev. være tilstede i møte med aktuell beboer. 

Utkastelse. Bodø kommune v/tildelingskontoret underrettes så snart som 

mulig, kan ev. være nærmeste virkedag. 

5.8 SKBB har ved bortvisning fra boligen for kortere tid et felles ansvar sammen med Bodø 

kommune v/tildelingskontoret for å se til at beboeren får et akseptabelt botilbud i etterkant 

av bortvisningen, jfr evt. husordensregler eller oppfølgningsavtale. 

5.9 Alle brudd på reglene i botilbudet i J49 blir innmeldt til ansvarsgruppen. Ansvar SKBB. 

5.10 SKBB har ansvar for å ivareta alle beboernes rettssikkerhet i henhold til enhver 

tid gjeldene lovverk. 

5.11Arbeidsgiver (SKBB) har ansvar for å kartlegge risikoen for grove trusler om vold, volds 

utøvelse og lignende, å lage en plan for forebygging av voldshandlinger. Rutiner for å 

forebygge vold og redusere ettervirkningen, skal være en del av det systematiske HMSarbeidet 

på arbeidsplassen. (Se Arbeidsmiljøloven § 4-3 krav til det psykososiale 

arbeidsmiljøet). Jfr. pkt 11 

3 av 7

6. RAPPORTERING 

6.1 SKBB har ansvar for å rapportere til Bodø kommune v/tildelingskontoret følgende 

punkter: 

6.1.1 Månedlig: 

status beboerliste 

status husleiebetalinger, evt. restanser 

6.1.2 En gang pr år: 

status funksjonsnivået for hver enkelt beboer om utviklingen er postitiv, 

stabilisering eller stagnasjon. 

6.1.3 Ved endring av funksjonsnivå 

Ved store endringer i beboers funksjonsnivå gis øyeblikkelig melding til 

Bodø kommune v/tildelingskontoret. 

6.1.4 Et halvt år før husleieavtalen utløper (jfr husleieavtalens sluttdato for den 

enkelte leietaker) 

melding til tildelingskontoret for vurdering og planlegging av nytt botilbud 

6.1.5 Ved utflytting: 

Ved utflytting skal det sendes sluttrapport som bl.a. inneholder en vurdering 

av måloppnåelse og en anbefaling om tiltak etter utflytting/utskrivning for 

den enkelte leietaker. 

6.2 Rapportering til kommunaldirektøren H/S-avd 

Økonomirapportering hvert kvartal 

Revidert regnskap oversendes en gang pr år. Frist 30 april. 

6.3 Brudd på rapportering 

Brudd på rapportering vil medføre reduksjon av avtalt driftstilskudd eller stopp i utbetaling 

av driftstilskuddet. 

7. EIENDOMSFORHOLD 

7.1 J49 (bygningen) eies av Bodø kommune. Leieavtale med Bodø kommune 

v/eiendomskontoret for J49 vedlegges driftsavtalen. 

7.2 Vedlikehold i h.h.t. inngåtte leieavtale mellom Bodø Kommune og SKBB for 

bygningen dekkes over Bodø kommunes budsjett for planlagt og forfallende vedlikehold. 

7.3 Vedlikehold ved hærverk dekkes av beboer, deretter av evt. depositumgaranti og som siste 

mulighet sak for Klient- og klagenemnda. 

7.4 Utvidelser, ombygging og oppussing skal være forelagt Helse- og sosialavdelingen 

v/kommunaldirektøren som vurderer behovet før evt. avtale inngås med eiendomskontoret. 

Gjennomføring og finansiering skjer etter nærmere avtale. 

7.5 Møblering av hyblene inngår i driftavtalen. 

4 av 7

8. SAMARBEIDSFORHOLD 

8.1 Systemnivå: 

8.1.1 Alle avtaler, rapportering og oppfølgning skal være på systemnivå, d.v.s mellom 

ledelsen i SKBB og Bodø kommune ved kommunaldirektøren eller 

tildelingskontoret. Det vises til det enkelt punkt i driftsavtalen hvor dette er angitt. 

8.1.2 Det gjennomføres 2 årlige møter på ledernivå mellom partene. I dette forumet møter 

kommunaldirektør Helse- og sosialavdelingen, leder SKBB, leder 

tildelingskontoret, dagligleder J49 og i tillegg kan partene ta med aktuell 

medarbeidere i møtene. 

8.2 Individnivå: 

8.2.1 Det skal foreligge tiltaksplan (LAR) evt. individuell plan for alle som flytter inn på 

J49. Ansvar for dette har Bodø kommune v/tildelingskontoret. Planen må være 

godkjent av LAR i Nord. 

8.2.2 Det skal være opprettet ansvarsgruppe for hver enkelt leietaker i J49. Ansvar for 

opprettelse av ansvarsgruppa har Bodø kommune v/tildelingskontoret. J49 skal være 

representert med en representant i ansvarsgruppa og denne kan ev. være koordinator. 

Ansvarsgruppa v/koordinator rapporterer til daglig leder J49 og tildelingskontoret. 

Det er den oppnevnte koordinatoren i ansvarsgruppa som innkaller til møte i 

ansvarsgruppa. 

9. STYRET 

9.1 SKBB’s styre skal påse at driften av J49 til enhver tid drives etter gjeldende lover, 

forskrifter, regler og retningslinjer og i samsvar med bestemmelsene i den avtale og innefor 

rammen av godkjent pristilbud/budsjett. 

9.2 SKBB rapporterer hvordan brukermedvirkning ivaretas. 

10. PERSONALET 

10.1 SKBB har arbeidsgiveransvar for personalet. 

10.2 Bemanningsplan forelegges Bodø kommune for godkjenning. 

10.3 De ansatte følger lønns- og arbeidsvilkår fastsatt i tariffavtale mellom 

arbeidsgiverorganisasjonene og den enkelte arbeidstakerorganisasjon. 

10.4 Lederlønn fastsettes av virksomheten. Lønnsnivået skal ikke overstige kommunalt 

lønnsnivå for tilsvarende stilling. 

10.5 SKBB har pensjonsordning for ansatte. 

11. KOMPETANSE 

11.1 SKBB har ansvar for at personalet har tilstrekkelig kompetanse for å ivareta de oppgavene 

som pålegges. SKBB skal se til at lederen i J49 innehar nødvendig minimumskompetanse 

i samsvar med lov og forskrifter. 

11.2 Virksomheten skal inviteres til relevante tema-/fag-/kompetansedager innenfor rusfeltet, 

og informeres om eksterne kurs, fagdager m.m. Ansvaret har tildelingskontoret og 

oppfølgningstjenesten for psykiske helse- og rus. 

5 av 7

12. ØKONOMI 

12.1 Budsjett utarbeides som en del av pristilbudet som gis til Bodø kommune. Budsjett for J49 

godkjennes av SKBB og Bodø kommune v/bystyret. 

12.2 Forslag til neste års budsjett oversendes fra SKBB til kommunaldirektøren Helse- og 

sosialavdelingen innen 15. september. 

12.3 Godkjenning av budsjett skjer ved Bodø bystyre under kommunens budsjettbehandling i 

desember hvert år. Beløpet overføres etter nærmere avtale kvartalsvis. 

Driftsutgifter i budsjettet reguleres i samsvar med konsumprisindeksen (kpi). 

12.4 Lønnsutgifter reguleres i samsvar med de lønnsendringer som er gjennomført som resultat 

av forhandlinger mellom arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene 

denne regulering kompenseres som ett tillegg i kommunens tertialrapportering. 

12.5 Ansvarlig for driftsoverskudd/underskudd er SKBB 

12.6 Dersom avtalefrist oversittes svarer kommunen morarenter iht forsinkelsesrenteloven, 

17.12.1976 nr 100. 

12.7 Pristilbud for drift av J 49 

12.7.1 Fast pris (rammetilskudd) basert på 10 LAR-brukere, pr mnd kr ………….. 

12.7.2 Fast pris og med tillegg av stykkpris for antall beboere, pr mnd kr ………….. 

12.7.3 Pris pr beboer (stykkpris) basert på 10 LAR-brukere pr mnd kr ………….. 

12.7.4 Endring av drift (antall beboere) gir rett til nye forhandlinger. 

12.8 Pristilbud/budsjett dekker: 

12.8.1 Tiltak/satsingsområde for 10 LAR-brukere, jfr pkt 3 

12.8.2 Personalkostnader, inkludert feriepenger, pensjon, forsikring, arbeidsgiveravgift 

m.m. 

12.8.3 Inventar og utstyr 

12.8.4 Forsikring, strømutgifter m.m. 

12.8.5 Andre driftsutgifter 

12.8.6 Leietakers (SKBB) vedlikeholdsplikt i hht leieavtalen for J49. 

13. OPPHØR OG OPPSIGELSE 

13.1 Avtalen gjelder fra 01.03.09 til og med 31.12.2010 har en gjensidig oppsigelsesfrist på 12 

mnd regnet fra dato. Avtalen opphører 31.12.2010 uten forutgående varsel. 

13.2 Dersom en av avtalepartnere gjør seg skyldig i vesentlig mislighold av sine forpliktelser 

etter den kontrakten kan avtalen heves. Før heving kan skje må den part som hevder 

mislighold skriftlig varsle den annen part om hvilke forhold som påberopes som mislighold 

av avtalen. Og at avtalen vil bli sagt opp med øyeblikkelig virkning dersom forholdet ikke 

er brakt i orden innen en frist på 3 måneder regnet fra når mottaker mottok varselet. 

14. TVISTER 

14.1 I tilfelle uenighet mellom partene om avtalens bestemmelser skal tvisten fortrinnsvis søkes 

løst ved forhandlinger. Fører ikke dette frem skal tvisten løses ved voldgift etter 

bestemmelser i lov av 14. mai 2004, nr 25. 

Hver av partene oppnevner ett medlem og disse oppnevner i felleskap en tredjemann som 

formann. Oppnås ikke enighet om formann oppnevnes den av Salten tingrett. 

For Bodø kommune: 

Bodø, den …………2009 

For Kirkens bymisjon: 

Bodø, den …………….2009 

……………………………. 

Odd Tore Fygle, ordfører 

………………………………. 

6 av 7

7 av 7

2Z 3 , ^_"C5 t^,c_` _iLc.L 11 35 

Bodø, 03.03.09 

e511^ 

Tilbud vedrørende drift av Junkerveien 49 

^tSSuL qoguî.^, 

, :KIRKENS 

BYMISJON 

Vedlagt følger tilbud vedrørende drift av Junkerveien 49.inkludert budsjettforslag for 

2009 - i henhold til forslag til Driftsavtale fra Bodø Kommune. 

Kommentarer og forslag til endringer følger på eget ark. 

POSTADRESSE: 

Pastboli's 792 

8001 Bodø 

KOWTDRA6Ø 

.., PruE Schyttss gt 2c. 

..,:Tlf.: 75'5232 02- .. .. 

. .^ i E.posr: 

. post@bymisjonbodo.no 

8902.05.04804 

BANKGIRO GAVER : 

8902.18.86581. 

POSTGØGAVER. 

0826'0437047

Tilbud til Bodø kommune, vedrørende drift av av Junkerveien 49, 

J49-bo og rehabiliteringstilbud. Prisene gjelder for 2009. 

Pris oppgis i flg avtaleutkastets punkter og er basert på brukere som deltar i 

legemiddelassistert rehabilitering. 

Fast pris ( rammetilskudd ) basert på 10 beboere. 

Pris pr. mnd. kr. 61 7920,- 

Pris pr. beboer, basert på 10 beboere. 

Pris pr. mnd. kr. 61 792,- 

Pris pr. beboer pr. døgn, basert på 10 beboere: kr. 2 032,- 

Stykkpris pr. beboer,- ut over 10 beboere. 

Pris pr. mnd kr. 30 000,- 

Disse prisene er basert ut fra vedlagte budsjettforslag. 

Husleien har ikke vært regulert siden 2000. 

Denne reguleres til: 

Enkelthybel pr. mnd kr. 3200,- (4 stk ) 

Dobbelhybel pr. mnd. kr. 3600,- (6 stk) 

Forefallende vedlikehold av hyblene, (sparkling, maling) ligger inne i budsjettert 

rammetilskudd med kr. 35 000,- pr. år. 

KIRKENS BYMI SJON I RODO 

Boks 792 8001 t5c ia 

Tl f. 7 .r`.rr..ā, ^c .. _

Budsjett 2009 for J49 - bo og rehabiliteringsenhet. 

Konto 

Tekst 

Sum: 

5000 Lønninger 

5011 Ekstrahjelp 

5014 Nattillegg 

5015 Nattillegg 

5017 T - tabell søndag 

5018 Helligdagstillegg 

5019 Overtid 

5021 Honorarer. avg.pl 

5111 Vikarer 

5113 Søndagstillegg 

5140 Ferielønn 

5210 Telefongodtgjørelse 

5400 Arbeidsgiveravgift 

5420 Pensjonspremie 

Personalkostnader: 

5 811088,- 

6300 Husleie 

6310 Leie av utstyr/ leasing av kopimaskin 

6320 Kommunale avgifter 

6340 Strøm 

6341 Brensel og fyringsolje 

6360 Renhold 

6361 Rengjøringsmidler 

6370 Renovasjon 

6375 Snørydding 

6380 

6390 Beboerbibliotek 

Kostnader lokaler: 

372 062,- 

20 970,- 

53 766,- 

270 000,- 

20 000,- 

48 275,- 

12 000,- 

26 125,- 

31 350,- 

3 000,- 

857 548,- 

^•,'P+:!^^.I î 1 RC}^^ 

lCfR11ER!5 

f1o4:^ 792 n^ 

_ 4... 

æ 

-.J.: 

,r 

^

6500 Inventar 15 675,- 

6502 Tekn, el utstyr 16 459,- 

6503 Kjøkkenutstyr 14 264,- 

6510 Håndverktøy 4 389,- 

6550 Fagbibliotek 3 396,- 

6551 Div utstyr 5 486,- 

6553 Medisiner, med. Forbruksvarer 2 612,- 

6555 Papir og plast 4 663,- 

6557 Diverse andre forbruksvarer 27 431,- 

6558 Mat 83 600,- 

6559 Tekstiler 14 264,- 

6561 Velferdstiltak beboere 27431,- 

6562 Fjernsynslisenser 5 486,- 

6563 Diverse beboerutgifter 5 486,- 

6564 Fritids hobbyutstyr 10 975,- 

Inventar, verktøy, driftsmidler: 241 617,- 

6620 Vedlikehold teknisk anlegg 34 563,- 

6621 Vedlikehold inventar 41 800,- 

6622 Vedlikehold hybler 35 000,- 

6623 Vedlikehold kontormaskiner 13 168,- 

6624 Vedlikehold teknisk elektrisk anlegg 27431,- 

6625 Øvrig vedlikehold 16458,- 

Reparasjon vedlikehold: 168 420,- 

6713 Trykksaker / brosjyremateriell 5 250,- 

Fremmede tjenester: 5 250,- 

6800 Kontorrekvisita 10 970,- 

6870 Studietur/ seminar/ møter/hospitering 55 738,- 

6891 Administrasjonskostnader SKBB 512 102,- 

6893 Bank/ kortgebyr 3 292,- 

Kontorrekvisita: 582 102,- 

6900 Telefon 55 000,- 

6913 Abbonement aviser / tidsskrifter 6 000,- 

6940 Porto 4000,- 

Telefon/ porto 65000,- 

KIRKENS 

h,1Ct1:C.3VS 

;`)iÈ I 4../^L)G'J

7015 Reisekostnader/ diett 16 000,- 

Kostnad transportmidler I diett 16000,- 

7100 Bilgodtgjørelse 16 500,- 

7140 Reisekostnader, ikke oppgavepliktig 43 850,- 

Bilgodtgjørelse I reisekostnader : 60 350,- 

7400 Kontingent APO 7 700,- 

7410 Kontingent fagrådet innen rusomsorgen 6 774,- 

Kontingenter : 14 474,- 

7500 Innboforsikring 6 000,- 

Forsikringer: 6000,- 

Utgifter budsjett: 

Lønnskostnader 5811088,- 

Driftsutgifter: 2016761,- 

Lønnskostnader/ driftsutgifter: 7827849,- 

Inntekter budsjett 

Husleie (10 beboere) 412800,- 

Driftstilskudd Bodø kommune 7415049,- 

Leieinntekter I driftstilskudd: 7827849,- 

W;IP^ÎK`r=NS 

iC's^s. I 30Df^J

Kommentarer: 

Vi ønsker flg. Punkter endret: 

Forside: Avtalen gjelder leie av Bodø kommunes eiendom...... 

Pkt. 5.2 Tillegg til tekst: Kommunen garanterer for husleie inntil 10 hybler. 

Pkt. 7. 2 erstattes med: 

Utgifter til nødvendig forefallent innvendig vedlikehold , dekkes over virksomhetens budsjett. 

Tillegg til pkt 9.4 

Bodø kommune aksepterer et økonomisk ansvar for fremtidige pensjonsforpliktelser i forhold 

til SKBB og den driftsavtalen som er inngått med J49. Ansvaret utløses dersom driftsavtalen 

opphører og omfatter kun de kostnader som direkte kan henføres til aktivitet bestilt av og 

utført på vegne av Bodø kommune. 

12.7.1 Rammetilskudd som indeksreguleres pr. 1. Januar, hvert år, dog slik at lønnsutgifter 

reguleres i henhold til pkt. 12.4 

13.1 Med bakgrunn i langvarig samarbeidsforhold, varsles en eventuell oppsigelse av avtalen 

med en frist på 12 måneder. 

Tall vedrørende driften 2008 

For 2008 ble det tilbakeført til kommunen kr. 800637,- 

Dette i form av 

Husleie: kr. 321420,- 

arbeidsgiveravgift: kr. 440 651,- 

kommunale avgifter: kr. 38 566,- 

Snørydding/ plenklipp og utendørs vedlikehold av kommunal eiendom utgjorde i tillegg 

kr. 46675,- 

Ut fra tanken om god rehabilitering, og et ønske om å få våre LAR - brukere videre, ønsker vi 

å opprettholde prosjektet " God morgen-God dag " 

Prosjektet ligger ikke inne i driftskostnader eller bemanningsplan. 

Vi søker helsedirektoratet om finansiering. 

KIRKUIv

Orientering ang. J 49 bo- og rehabiliteringsenhet til Helse- og Sosialkomiteen i Bodø 

kommune til møtet den 28. Aug. 2008 

I løpet av våren og sommeren 2008 har Bodø kom tittalt at kommunen bare har behov 

for 8 plasser ved 149 . Dvs. at bemanningen, som i ut gspunktet er beregnet på 16 

beboere, blir for kostbar . ^^f v t2o, 

Dette har vi på J49 tatt konsekvensen av, og vil med dette skissere opp 3 alternativer for drift 

av 149 som reduserer utgiftene. 

J49 i dag 

J49 har de siste 114 år vært en bo - og rehabiliteringsenhet for LAR - brukere 

(LegemiddelAssistert Rehabilitering ). Vi har på kort tid utviklet et konsept som gir veldig 

gode resultater. Av de 9 beboerne som bor ved enheten nå, har flere kuttet sidemisbruket 

totalt, mens andre har redusert misbruket formidabelt , og er på tur til å få det helt bort. De 

er i aktivitet på dagtid . både i bymisjonens prosjekter , men også som brukere av det 

offentliges tilbud. 

Per 01 .09.08 har vi 9 beboere som bor ved J49 . I tillegg har kommunen , ved rusenheten, i 

løpet av sommeren forespurt om 3 nye beboere som kan være på tur inn. Dette blir da litt ut 

over de 8 plassene som kommunen mener de har behov for. 

Av de 9 beboerne som per i dag bor ved J49, har 70% av dem en psykisk lidelse i tillegg til 

ru se problematikken. 

J49 fra 2009 

Undertegnede har ved tidligere anledninger i møte med kommuneadministrasjonen og 

ruspolitisk råd, skissert en renovering av J49 som gjør det mulig å etablere 8 små leiligheter 

der. Beboerne har i dag små hybler på bare 12 M2, og det er lite i en rehabiliteringsfase. 

Med å gjøre noen foholdsvis enkle bygningsmessige grep kan man lage 8 små leiligheter på 

36-40 M2. 

Om det ved en senere anledning skulle vise seg at det er behov for flere slike plasser, er det 

også mulig å bygge en etasje til på adm .fløyen som rommer 4-5 slike leiligheter . Det kan jo 

være greit å vite at en slik mulighet finnes. 

Vi kan ikke se at det ved andre boenheter for rusmisbrukere i kommunen blir jobbet med 

Rehabiliteringsbiten i LAR. Behovet er imidlertid stort , og vi har selvfølgelig et ønske om å få 

fortsette å drive slik . Vår erfaring er at det nytter!

„ I- 

ALTERNATIV 1 

Det er i dette tilbudet en forutsetning at det ikke er flere enn 8 beboere ved J49. 

Vi driver tiltaket med LAR - brukere slik som nå, men reduserer bemanning og gjør noen 

andre endringer, slik at vi kan redusere utgiftene med 500000kr. - 700000kr. per år. 

ALTERNATIV 2 

Dette tilbudet tar også utgangspunkt i de 8 plassene som kommunen har skissert behov for, 

men at det i tillegg blir satt opp to små enheter (hytter) i hagen der to brukere med ruspsykiatri 

problematikk kan bo. 

J49 skal følge dem opp, og de kan ta del i aktivitetene ved huset om ønskelig. Dette 

innebærer dagens bemanning. 

ALTERNATIV 3 

Tilbudet forutsetter at kommunen ser behov for mer enn 8 plasser, og at det blir bygd en 

etasje til på adm. Fløyen. Tilbudet blir da å omfatte 12-13 beboere, og forutsetter da samme 

bemanning som i dag. 

Målet til J49 er å jobbe for å få mennesker ut i annen kommunal- eller privat bolig. Vi tar 

også på oss ansvaret med å følge opp de beboerne som flytter fra oss og i annen bolig. Dette 

innenfor bemanningen på huset , om ikke annet er bestemt sammen med kommunen. 

Dette er som sagt innledningsvis en liten orientering til møtet den 28.08.08 

Vil samtidig benytte anledningen til å invitere komiteen til å avholde neste møte ved J49. 

Bodø 27.08.08 


Heine Wilhelmsen 

leder

Fra: Rolf Åsheim 

Sendt: 17. februar 2009 10:35 

Til: Randi Høiem 

Emne: SV: Junker veien 49 

Hei. 

I henhold til leiekontrakten har leietaker ansvar for følgende: 

Indre vedlikehold i henhold til husleielovens bestemmelser. I og med at det er kommet en ny 

husleielov etter at denne leiekontrakten ble inngått, bør man vel se hva som sto i den forrige 

loven, og der står det følgende: 

Leieren skal på egen bekostning innenfor leiligheten eller rommet vedlikeholde låser, nøkler, 

ruter, gasskraner, vannkraner, servanter, vannklosettskåler med sete, lokk og sisterne, 

varmtvannsbeholdere, badekar, elektriske komfyrer, lampekupler, elektriske kontakter, brytere 

og sikringer samt foreta oppstaking av avløpsrør til egen vannlås. Likeså påligger det leieren 

å vedlikeholde ledninger og innretninger som han har anbrakt og utrede utgiftene ved 

ovnsfeiing. 

Skader forvoldt av beboerne eller andre som disse har gitt adgang til eiendommen. 

Hagearbeid og snømåking. 

Det står også i avtalen at ved leieforholdets avslutning skal bygning og inventar tilbakeleveres i 

samme stand som ved utleie, med unntak for vanlig slitasje. 

Vennlig hilsen 

Rolf Arne Åsheim 

Eiendomskontoret

Politisk sekretariat 

Saksframlegg 


06.05.2009 25518/2009 2008/6528 011 


Møtedato 

09/11 Valgstyret 15.05.2009 

09/63 Bystyret 20.05.2009 

Valg av samevalgstyre 


I forskrift om valg til Sametinget står følgende: 

”§17. Samevalgstyre. Stemmestyrer 

(1) I de kommunene som har 30 eller flere i valgmanntallet skal det være et samevalgstyre 

som velges av kommunestyret selv. I de kommunene som har færre enn 30 manntallsførte 

fungerer valgstyret som samevalgstyre. 

(2) De stemmestyrer som er oppnevnt i medhold av valgloven § 4-2, skal også fungere ved 

stemmegivningen til sametingsvalget. ” 

Bodø kommune hadde ved forrige sametingsvalg i 2005 et antall på 88 innførte i sametingets 

valgmanntall. Dette medfører at det må velges eget samevalgstyre og det er kommunestyret selv 

som gjør det. 


Som samevalgstyre i Bodø kommune i forbindelse med Sametingsvalget 2009 velges: 

Linda K. Storjord 

Valgstyrets sekretær 

Saksbehandler: Linda Karin Storjord 


Ingen 


Ingen


Saksframlegg 


21.04.2009 22163/2009 2007/3039 033 


Møtedato 

09/4 Eldrerådet 28.04.2009 

09/64 Bystyret 20.05.2009 

Årsmelding Bodø eldreråd 2008 

ARBEIDSOMRÅDE 

Loven om kommunale og fylkeskommunale eldreråd ble vedtatt i november 1991 og trådte i kraft 

01.01.1992. 

Bodø Eldreråds arbeidsområde følger vedtektene fra bystyret 27.juni 1996. 

Eldrerådet skal på eget initiativ kunne ta opp saker som angår eldre i kommunen. Også saker som 

angår foreninger eller enkeltpersoner kan tas opp og bli behandlet når det er av generell interesse for 

eldres levevilkår. 

Kommunens budsjett og handlingsplaner er viktig for eldrerådets engasjement og arbeid. 

Eldre og boliger vil være et vesentlig arbeid. Herunder sykehjem, omsorgs-boliger og 

hjemmetjeneste. Kultur og aktivitet for eldre er grunnleggende i et helhetlig omsorgstilbud. 

OPPNEVNTE REPRESENTANTER TIL ELDRERÅDET FOR PERIODEN 2007-2011 

Politisk.valgte medlemmer: 

Varamedlemmer i rekkef. 

1. Audun Spjell (FRP) 1. Eldar Øvereng (FRP) 

2. Jonny Gulbransen (FRP) 

3. Mona Lillehaug (H) 

2. Ali Horori (SV) 1. Turid H. Holm (V) 

2. Jostein Jakobsen (AP) 

3. Erling Nilsen (AP) 

Brukerrepresentanter: 

Lillian Eck Hansen 

-Pensjonistuniversitetet 

Bjørn Hagen 

-Fagforbundet avd. 131 

Knut Kolstad 

-LHL lokallag 

Karin Norum 

-Postpensjonistene i Salten 

Pers. varamedlemmer 

1. Sigvald Høgset 

2. Aslaug Johannesen 

-sykehuspensjonistene 

3. Liv Eggen 

-Salten pensjonistlag av LOP 

4. Ernst Eidem 

-Postpensjonistene i Salten

Einar Brodersen 

5. Asbjørn Norli 

-Misvær og omegn pensjonistforening -Fagforbundet avd. 131 

Leder: Lillian Eck Hansen 

Nestleder: Einar Brodersen 

Medlemmer som er valgt i eldrerådet til å følge med, og om mulig delta på møter i komiteene: 

HS-komiteen: Bjørn Hagen 

OK-komiteen: Lillian Eck Hansen 

PNM-komiteen: Knut Kolstad 

ELDRERÅDETS SEKRETARIAT 

Sekretariatet for eldrerådet er lagt til politisk sekretariat. 

ØKONOMI 

Eldrerådet har eget budsjettkapittel i kommunebudsjettet og var for 2008 på: 129.100 kr. 

Regnskapet viser et forbruk for 2008 på: 83.609 kr. 

ELDRERÅDETS MØTEVIRKSOMHET 

Eldrerådet holder åpne møter som blir avholdt på Tusenhjemmet aktivitetssenter, rådhuset og 

forskjellige sykehjem i kommunen. 

ARBEIDSVILKÅR 

Møtene i eldrerådet er lagt til tirsdager før komitémøtene. Ansatte i administrasjonen inviteres 

spesielt til å komme for å orientere om saker som har interesse for eldrerådet. Eldrerådet har selv 

fordelt hvem av medlemmene som skal følge med og om mulig delta på møter i de ulike komiteene. 

-Eldrerådet, ungdomsrådet og rådet for funksjonshemmede gis inntil 10 minutter taletid 

hver i komiteene ved oppstart av møte. Her kan rådene gi innspill og kommentarer til 

saker som skal opp til behandling i møtet. Ønsket om å delta meldes minst to dager før 

møte til komiteleder eller sekretær. 

De samme rådene gis inntil 5 minutter taletid hver i bystyre ved oppstart av møte. Ønsket 

om å delta meldes minst to dager før møtet til ordfører eller formannskapssekretær. 

PUBLISERING 

Eldrerådets møteinnkallinger og møteprotokoller blir lagt ut på Bodø kommunes hjemmesider 

under Politikk/møteinnkallinger og referater og blir også lagt ut på servicetorget i Bodø. 

MØTEOVERSIKT FOR ELDRERÅDET SOM AVHOLDTE 8 MØTER I 2008 

15.januar 

26.februar 

15.april 

3.juni 

27.august 

30.september 

11.november 

8.desember 

SAKER SOM BLE BEHANDLET I 2008 

Februar 

Plan for legetjenesten 2008-2016 

Etablering av NAV Bodø – kommunal tjenestemeny m.v.

Sykehjem på Tverlandet 

April 

Juni 

Årsmelding Bodø eldreråd 2007 

Høring av forslag til planprogram for kommunedelplan Ytre Havn 

Reguleringsplan for Nerbyen med kulturkvartalet – offentlig ettersyn 

NAV Bodø – etablering av brukervutvalg 

Brannforebyggende arbeid – rapport 

Levekårsundersøkelse –eldre 

August 

Kommunedelplanens arealdel 2009 for Bodø kommune. Offentlig ettersyn 

Plan for legetjenesten – prioritering av tiltak 

Brannforebyggende arbeid – tiltaksplan 

September 

Eldreplanen – Forprosjektgruppe 

Markering av eldredagen – søknad om støtte 

Desember 

Økonomiplanen 2009-2012 - Årsbudsjett 2009 

ORIENTERINGER I MØTENE: 

15.01.2008 

Komite-lederne og ordfører deltok på møtet. 

15.01.2008 

Byplankontoret v/Knut Kaspersen orienterte om Reguleringsplanen for Nerbyen og kulturkvartalet. 

03.06.2008 

Virksomhetsleder Unni Nome Sivertsen orienterte og viste Eldrerådet rundt på Furumoen sykehjem 

27.08.2008 

Ny leder for Tusenhjemmet aktivitetssenter, Tove Johanna Fagertun orienterte om bruken av 

Tusenhjemmet 

30.09.2008 

Virksomhetsleder ved Mørkved sykehjem orienterte om aktivitetssykehjemmet og viste eldrerådet 

rundt. 

Virksomhetsleder for dagsentervirksomheten, Åse Bente Mikkelborg orienterte om ”aktivitet i 

sykehjem” 

11.11.2008 

Kommunaldirektør Jann Aakre orienterte fra rådmannens forslag til budsjett. 

Kirsten Willumsen orienterte om ”OLE 2” som er videreføring av ”our life as elderly” 

08.12.2008

Økonomisjef Karin Bjune Sveen orienterte fra rådmannens forslag til økonomiplan 2009-2012. 

INNLEGG I BYSTYRET 

Leder Lillian Eck Hansen holder innlegg i bystyret 11.desember rundt eldrerådets uttalelse til 

budsjett for 2009. 

SPESIELLE SAKER I ELDRERÅDETS INTERESSE 

Pasienttransportordningen i Salten 

REPRESENTASJON 

Brukerutvalg ved NAV-Bodø 

Einar Brodersen ble valgt i møte 03.06.2008 

Styringsgruppa for utbyggingen av Tusenhjemmet. 

Karin Norum 

Representant i forprosjektgruppen – Eldreplanen 

Leder Lillian Eck Hansen ble valgt i møte 30.09.2008 

Referansegruppa til ”OLE 2”(our life as elderly 2) 

Karin Norum ble valgt til å delta. 

DELTAKERE FRA ELDRERÅDET PÅ KURS/SEMINAR: 

”Eldrerådskurs” på Hamarøy ( 3.-5.mars) og Sømna (10.-12.mars): 

Ali Horori og Audun Spjell 

Lillian Eck Hansen og Bjørn Hagen 

”Eldreråd i arbeid” (7.mai i Bodø) 

Sekretær deltok 

”Fremtidens eldreomsorg” (20.-21. november i Bodø) 

Ali Horori deltok 

ARRANGEMENTER 

1.oktober ble den internasjonale eldredagen markert. Frivillighetssentralen fikk innvilget 

søknad på 15.000,- kr. for gjennomføring av arrangementet. 

Eldrerådet leverte kaker til alle sykehjem i forbindelse med markering av eldredagen 2008.


Eldrerådets årsmelding for 2008 tas til orientering. 

Eldrerådets behandling i møte den 28.04.2009: 

Eldrerådet godkjenner årsmelding 2008 med noen små justeringer. 

Lillian Eck Hansen 

Leder i Bodø eldreråd 

Saksbehandler og sekretær: Vibeke Nikolaisen 

Einar Brodersen 

Nestleder


Saksframlegg 


28.04.2009 23849/2009 2002/3870 033 


Møtedato 

09/65 Bystyret 20.05.2009 

Forvaltningsrevisjon - oppfølging av bystyrets vedtak 


Bakgrunn for saken 

Oppfølgning av bystyrets vedtak var det nest høyest prioriterte fokusområde i Plan for 

forvaltningsrevisjon 2007-2011, bystyrets sak 08/78. Kontrollutvalget har bestilt, og Salten 

kommunerevisjon IKS har utført et forvaltningsrevisjonsprosjekt om temaet. 

Formålet med prosjektet var å vurdere i hvilken grad administrasjonen i Bodø kommune følger opp 

bystyrets vedtak og rapporterer tilbake til bystyret om status for iverksettelse, og om forutgående 

saksbehandling er forsvarlig. 

Følgende konkrete problemstillinger er undersøkt i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet: 

1. Har administrasjonen rutiner for oppfølging av bystyrets vedtak Systemer for oppfølging 

og iverksettelse. 

2. Blir vedtakene iverksatt i et utvalg bystyresaker 

3. Gis det tilbakemelding til bystyret om status for iverksettelse Systemer for rapportering om 

iverksettelse av vedtak. 

4. Er administrasjonens rutiner for saksutredning forsvarlig, og er saksframstillinger og 

innstillinger til vedtak ryddige, klare og tydelige 

En avgrensning i prosjektet er at revisor har sett på rutiner for saksforberedelse. Den faglige siden 

ved den enkelte sak er ikke vurdert, eller kontrollert om lover og regler er fulgt i forhold til saken. 

Prosjektet er gjennomført ved bruk av intervjuer av administrativ ledelse og ansatte for øvrig, i 

tillegg til ordfører. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant bystyrets medlemmer, besvart 

av 3 /4 av bystyret. I tillegg har revisor gjennomgått et tilfeldig utvalg bystyrevedtak for hver 

sektor, for å undersøke faktisk iverksettelse. 

Revisjonskriterier (krav og forventinger som kan stilles til den funksjon/aktivitet som undersøkes 

av revisjonen). Revisor har i denne undersøkelsen lagt til grunn bl.a kommuneloven, et utvalg 

bystyrevedtak, kommunale retningslinjer og kommunalrettslig litteratur. Sentralt i vurderingen er 

kommunelovens § 23 nr 2 hvor det slås fast at det er rådmannen som er ansvarlig for saksutredning 

og iverksettelse av vedtak.

Funn sammenholdt med krav: Problemstilling 1 - Har administrasjonen rutiner for 

oppfølging av bystyrets vedtak Systemer for oppfølging og iverksettelse. 

Revisjonskriterier: Rådmannen skal sørge for at politiske vedtak iverksettes, jfr. 

kommunelovens § 23 nr 2. I kommunens etiske retningslinjer fremkommer at ikke bare 

rådmannen, men den enkelte ansatte i administrasjonen skal bidra til at politiske vedtak 

iverksettes ”som forutsatt og uten ugrunnet opphold”. Allment etablerte prinsipper for 

ledelse tilsier at en virksomhetsleder har ansvar for å etablere rutiner og systemer som sikrer 

at organisasjonen når de mål som er satt. 

Funn: Kommunen praktiserer fullført saksbehandling. Den som utreder saken står for 

iverksettelsen når vedtak er fattet. Vedtak i bystyret ekspederes direkte til saksbehandler, 

mens den enkelte leder ikke får særskilt melding om vedtaket. Oppgaven med iverksettelse 

påhviler saksbehandler, men leder er ansvarlig for at vedtakene faktisk iverksettes. Verken 

rådmann eller kommunaldirektører hadde noen oversikt over status for iverksettelse av 

vedtak fattet i bystyret. Det finnes funksjoner i kommunens saksbehandlersystem som kan 

anvendes til vedtaksoppfølgning, men disse er ikke tatt i bruk. Kommunaldirektørene gir 

uttrykk for at de synes de har god oppfølgning, men ser at det er lett å miste oversikten med 

mange vedtak over tid. 

Rapporten beskriver en del rutiner knyttet til oppfølgning av vedtak, herunder interne møter, 

kommunaldirektørenes møter med komiteleder, ledermøter, politisk-administrativt 

ledermøte. Kun 1 av kommunaldirektørene har vedtaksoppfølgning og tilbakemelding til 

politisk nivå som punkter i sin lederavtale. 

Av undersøkelsen blant bystyrets medlemmer fremkommer at 43% mener vedtak i stor grad 

blir fulgt godt nok opp av administrasjonen, mens 53 % mener vedtak i varierende grad 

følges opp. 

I intervju og spørreundersøkelse fremkommer oppfatninger om mulige årsaker til problemer 

med gjennomføring av vedtak: vedtaket kan være uklart, vedtaket kan mangle finansiering 

og manglende gjennomføring kan skyldes manglende kapasitet. Videre er det fra 

bystyrerepresentantene pekt på mulige årsaker som manglende vilje eller at 

administrasjonen er uenig i det som er vedtatt, endrede forutsetninger eller forglemmelse. 

Revisors vurdering: Eksisterende praksis for oppfølgning og iverksettelse av politiske 

vedtak representerer ikke et system som nødvendigvis sikrer iverksettelse som forutsatt, 

eller som sikrer at vedtak ikke blir glemt. Kontrollen blir sporadisk når det mangler en 

samlet oversikt over saker som skal iverksettes, og deres status. Det ser ut til å være et skille 

mellom saker utredet av administrasjonen og der dennes innstilling blir vedtatt, og andre 

typer vedtak av mer ad hoc-preget karakter. Først nevnte synes stort sett å bli fulgt opp, 

mens for verbalforslag og mange oversendelsesforslag synes risikoen for å bli avglemt 

større. Prinsippet om fullført saksbehandling kommer ikke til anvendelse i og med at slike 

vedtak ikke er blitt utredet av administrasjonen og dermed mangler saksbehandler. 

Kommunen har mangelfulle rutiner for systematisk oppfølgning av politiske vedtak. 

Kommunen har heller ikke oversikt over vedtak med status for iverksettelse, noe som 

vanskeliggjør kontroll. Dette medfører en risiko for at vedtak ikke blir iverksatt. 

Funn sammenholdt med krav: Problemstilling 2 – Blir vedtakene iverksatt i et utvalg 

bystyresaker

Revisjonskriterier: Samme som problemstilling 1, men med tillegg av utvalgte 

bystyrevedtak. 

Funn: Av 15 undersøkte vedtak er 10 iverksatt, 2 delvis iverksatt og 1 påbegynt. To vedtak 

er i sin helhet ikke iverksatt. Industrikai-prosjektet på Valen ble vedtatt i 2006, men er nå 

skrinlagt fordi samlede kostnader overskred bystyrets bevilgning. Det er ikke registrert 

oppfølgning i 2006 eller 2007. Først i 2008 ble det gjennomført anbudsrunder. Vedtak om 

Nordsida vannforsyning er utsatt på grunn av bemanningssituasjonen ved teknisk avdeling. 

Felles for de to delvis iverksatte vedtakene er at administrasjonens innstilling ikke ble 

vedtatt / bare delvis ble vedtatt – altså vedtak etter forslag fra politikere. 

Det er undersøkt oppfølgning av 4 vedtatte verbalforslag i tilknytning til økonomiplan 2007- 

2010 – ett forslag fra hver avdeling. Oppfølgning av undersøkt verbalforslag som vedrører 

Avdeling for oppvekst og kultur, og Teknisk avdeling er ikke gjennomført. Oppfølgning av 

undersøkt verbalforslag som vedrører Avdeling for helse og sosial og 

Sentraladministrasjonen er gjennomført. 

Revisors vurdering: Bystyrets vedtak følges i stor grad opp av administrasjonen. I saker 

der politikerne endrer elle tilføyer punkter til administrasjonens innstilling, så synes risikoen 

større for at vedtaket helt eller delvis ikke blir iverksatt. Det forekommer avvik mellom det 

som kreves i henhold til revisjonskriteriene. Rådmannen har ikke påsett at alle vedtakene er 

blitt iverksatt. I tillegg er noen av vedtakene ikke ”iverksatt som forutsatt og uten ugrunnet 

opphold”. Der hvor vedtakene er vanskelig å oppfylle er det opp til administrasjonen å mede 

fra om dette.

Funn sammenholdt med krav: Problemstilling 3 – Gis det tilbakemelding til bystyret om 

status for iverksettelse Systemer for rapportering om iverksettelse av vedtak. 

Revisjonskriterier: Jfr. bystyrets reglement § 22 skal bystyret ha halvårs / kvartalsplaner 

over status og fremdrift i saker som er vedtatt av bystyret. 

Funn: Kommunen bruker ikke halvårs/kvartalsplaner over status og fremdrift som skissert i 

reglement for bystyret. Det rapporteres systematisk til bystyret ved tertialrapporter, og i 

årsmeldingen. Tertialrapportene skal gi en oppdatert oversikt over økonomien, 

budsjettgjennomføringen og en prognose for årets slutt. 

Kommunaldirektørene oppgir at de rapporterer til politisk organ (hovedsaklig komite og 

formannskap) i enkeltsaker utenom tertialrapporten dersom det oppstår problemer med 

gjennomføring av vedtak. 

Ordfører gir uttrykk for at kommunen fortsatt ikke har gode nok tilbakemeldingssystemer i 

alle avdelinger når det gjelder oppfølgning av politiske vedtak. 

80% av bystyrerepresentantene som deltok i spørreundersøkelsen synes ikke informasjon 

om gjennomføring av bystyrets vedtak er tilfredsstillende. 93% ønsker å bli bedre informert. 

Revisors vurdering: Kommunen har ikke de halvårs/kvartalsplaner over status og fremdrift 

i bystyresaker som forutsettes i reglement for bystyret. Verken tertialrapporter eller 

årsmelding ivaretar i tilstrekkelig grad intensjonen bak bestemmelsen i reglementet: at 

bystyret skulle bli informert om status og fremdrift vedtatte saker. Det er interessant å merke 

seg at nevnte bestemmelse om rapportering ikke var med som innstilling fra 

administrasjonen, men ble foreslått av de folkevalgte under bystyrets behandling. 

Funn sammenholdt med krav: Problemstilling 4 – Er administrasjonens rutiner for 

saksutredning forsvarlig, og er saksframstillinger og innstillinger til vedtak ryddige, klare og 

tydelige 

Revisjonskriterier: Kommunelovens § 23 nr 2 – Administrasjonssjefen skal påse at saker 

som legges frem for folkevalgt organ er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. 

Reglement for bystyret: ”Rådmannen sørger for at de saker som legges fram for bystyret er 

forberedt på forsvarlig måte og i samsvar med de regler som lov, reglementer og andre 

bindende instrukser gir.” 

Funn: Saksfremleggene sendes tjenestevei fra saksbehandler til leder, deretter 

kommunaldirektør deretter rådmann. Hvert ledd blir dermed en form for kontroll og 

kvalitetssikring. Noen kommunaldirektører oppgir å ha tett dialog med saksbehandler. I 

tillegg gjennomføres kvalitetssikring ved kontakt med andre for uttalelse. Større saker løftes 

opp på et høyere nivå. Bare et lite antall saksbehandlere ved hvert kontor fremstiller saker til 

politisk behandling. Hver får mye erfaring, hvilket bidrar til økt kompetanse på området. 

Kommunen har ikke skriftlige rutiner for saksforberedelse til bystyret, annet enn mal for 

saksfremstilling i kommunens saksbehandlingssystem. 

I spørreundersøkelsen blant bystyrerepresentantene svarer 47% at de mener saker i stor grad 

er tilfredsstillende utredet, og en like stor andel svarer at de mener saker i varierende grad 

er tilfredsstilende utredet. Særlig belysning av konsekvenser og alternativer etterlyses. 73% 

har gitt uttrykk for at de mener vedtaksinnstillinger av og til er uklare.

Revisors vurdering: Administrasjonen har i store trekk gode rutiner som skal sikre 

forsvarlig saksforeberedelse. Når det i undersøkelsen i bystyret er mer enn 40% som mener 

saksfremleggene i varierende grad er tilfredsstillende, så tyder dette på et 

forbedringspotensiale når det gjelder saksutredning. 

Revisors konklusjon 

Vedr. problemstillingene 1 og 2: 

1. Kommunen har mangelfulle rutiner for oppfølging og iverksettelse av bystyrets vedtak. 

Prinsippet om fullført saksbehandling sikrer at saksbehandler får melding om vedtak i saker 

som administrasjonen har utredet. Videre finner det sted kommunikasjon vedrørende 

vedtaksoppfølging på ulike nivåer og arenaer, men denne synes mer sporadisk enn 

systematisk. Kommunerevisjonen mener dette medfører en risiko for at enkelte vedtak eller 

deler av vedtak ikke blir iverksatt eller forsinket uten begrunnet opphold. 

2. Det eksisterer ingen oversikt over status for iverksettelse av politiske vedtak. Manglende 

restanseliste vanskeliggjør systematisk oppfølging og kontroll. 

3. Gjennomgangen av et utvalg bystyrevedtak fra 2006 viste at størsteparten av vedtakene er 

blitt iverksatt. To av femten vedtak var ikke blitt iverksatt, begrunnet i kapasitetsproblemer 

og for liten bevilgning. To var delvis iverksatt. I begge disse ble administrasjonens 

innstilling ikke vedtatt/bare delvis vedtatt. To av fire verbalforslag var ikke blitt iverksatt. 

4. Gjennomgangen av saker viste at vedtak ikke alltid blir iverksatt uten ugrunnet opphold. 

5. Vår undersøkelse viser at det er forskjell i oppfølging mellom vedtak hvor administrasjonens 

innstilling blir vedtatt som den er og vedtak av mer ad hoc-preget karakter foreslått av 

folkevalgte under den politiske behandlingen (tilleggspunkter i ordinære vedtak; 

oversendelses- og verbalforslag). Førstnevnte følger prinsippet om fullført saksbehandling 

og blir i store trekk fulgt opp mens sistnevnte løper en større risiko for å bli avglemt. 1 

Vedr. problemstilling 3: 

6. Kommunen mangler rutiner for systematisk tilbakemelding til bystyret vedr. iverksettelse av 

politiske vedtak. De rapporteringsrutiner som finnes (tertialrapporter og årsmelding) har 

andre primære formål og fanger bare delvis opp bystyrevedtak. 

7. Bystyrerepresentantene uttrykte et entydig ønske om at om bli informert om status for 

iverksettelse av politiske vedtak. 


8. Administrasjonen har i store trekk gode rutiner for å sikre forsvarlig saksforberedelse, med 

kvalitetssikring tjenestevei. 2 Rutinene er ikke nedfelt skriftlig, og det forekommer 

avdelingsvise forskjeller. Noen synes å ha en tettere oppfølging og en mer systematisk 

oversikt og kontroll med saker som skal til politisk behandling enn andre. 

9. At nærmere halvparten av bystyrerepresentantene gir uttrykk for at de i varierende grad er 

tilfreds med saksutredningen vitner om et forbedringspotensiale når det gjelder aspekter ved 

saksforberedelsen, spesielt utredning av konsekvenser og alternativer. 

10. Det synes å være et visst forbedringspotensiale når det gjelder å få en mer ensartet praksis 

for journalføring av saksdokumenter og i forhold til å nyttiggjøre seg funksjoner i Ephorte.

11. Saksframstillingene kan bli bedre hvis man jobber litt med å få de mer stringente og å dra ut 

essensen av informasjon som evt. legges ved som vedlegg. 

12. Innstillinger til vedtak framstår generelt som ryddige og oversiktelige, selv om mange 

bystyrerepresentanter også ga uttrykk for at de av og til synes at innstillingene er uklare. 

Revisors anbefaling: 

Kommunerevisjonen anbefaler at Bodø kommune innfører et system for oppfølgning av politiske 

vedtak, der grunnleggende elementer er en matrise eller tabell med bystyrevedtak og status for 

gjenomføring, samt rutiner for oppdatering og bruk. 

Det kan være hensiktsmessig å ha en egen oppfølgningsprosess på verbalforslag som fremmes i 

forbindelse med budsjett / økonomiplan. 

Kommunen bør sjekke ut hvilke muligheter for vedtaksoppfølgning som finnes i ephorte og i modul 

for nytt kvalitetssystem. 

Det er naturlig at kontroll med at bystyrevedtak blir iverksatt innlemmes i kommunens 

internkontrollsystem. 

Det er nærliggende at bystyret ber administrasjonen om å utarbeide forslag til oppfølgnings- og 

rapporteringssystem og at dette fremmes som egen sak til bystyret / innarbeides i administrativ 

instruks. 

Revisjonen anbefaler at rapportering til bystyret om status for iverksettelse av bystyrets vedtak 

gjøres etter nærmere fastlagte intervaller, og at reglement for bystyret § 22endres i samsvar med 

dette. 

Rådmannens uttalelse 

Jfr. forskrift om revisjon skal administrasjonssjefen gis anledning til å gi uttrykk for sitt syn på de forhold som fremkommer av rapporten. 

Rådmannens uttalelse ligger ved som eget vedlegg til rapporten, og følger den videre behandlingen. 

Vurderinger 

Salten kommunerevisjon IKS har gjennomført en revisjon i samsvar med kontrollutvalgets 

bestilling. Videre er revisjonen utført i samsvar med kravene i Standard for forvaltningsrevisjon. 

Konkrete problemstillinger er belyst, og revisjonen har gitt anbefalinger til forbedringer. 

Undersøkelsene revisor har gjennomført får tydelig frem at kommunen har for svake rutiner for 

oppfølgning og iverksettelse av bystyrets vedtak. Størsteparten av de undersøkte vedtakene har blitt 

iverksatt, men noen av vedtakene er bare delvis iverksatt, eller ikke iverksatt av ulike grunner. 

Videre er det klart at det mangler rutiner for tilbakemelding til bystyret om status for gjennomføring 

av bystyrets vedtak. Særlig på dette området viser resultatene fra spørreundersøkelsen manglende 

tilfredshet fra bystyret, i og med at 80 % mener informasjonen ikke er tilfredsstillende. 

Det er klart at mangelfulle rutiner for oppfølgning og iverksettelse av bystyrets vedtak og 

mangelfulle rutiner for tilbakemelding til bystyret, kan svekke grunnlaget for politisk styring i 

kommunen. Funnene i rapporten er tydelige, og endringer synes både nødvendige, og til dels svært 

etterspurte fra de folkevalgtes side. 

Ut fra rapportens innhold og konklusjoner kan det være naturlig å i første rekke legge til rette for 

endringer ved at det: 

1. innføres et system for oppfølgning og iverksettelse av politiske vedtak

2. det innføres rutiner for tilbakemelding til bystyret om status for gjennomføring av bystyrets 

vedtak. Innholdet i slike system og rutiner må konkretiseres. 

Kontrollutvalgets innstilling 

1. Rapport fra Salten kommunerevisjon IKS: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Oppfølgning av 

bystyrets vedtak, er lagt frem for bystyret. Rapporten tas til etterretning. 

2. Bystyret ber rådmannen merke seg rapportens innhold og revisors anbefalinger. 

3. Bystyret ber rådmannen innføre et system for oppfølgning og iverksettelse av politiske 

vedtak. 

4. Bystyret ber rådmannen legge frem sak for bystyret om rapporteringssystem om status for 


Lars Hansen 

sekretær i kontrollutvalget 

Saksbehandler: Lars Hansen 


1. Saksprotokoll kontrollutvalget 23.04.2009 

2. Salten kommunerevisjon IKS, 27.03.2009 - Oppfølging av bystyrets vedtak.

SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Jnr Ark 

27.04.2009 09/222 412 9.3 

SAKSPROTOKOLL –KONTROLLUTVALGET I BODØ 

Saksbehandler: Lars Hansen 

Saksgang 

Kontrollutvalget i Bodø 23.04.2009 13/09 

13/09 Forvaltningsrevisjonsrapport Oppfølgning av bystyrets vedtak 

Forvaltningsrevisor Unni Edvardsen møtte og redegjorde i tilknytning til saken. 

Innstilling til vedtak (innstilling til bystyret): 



2. Bystyret ber rådmannen merke seg rapportens innhold og revisors anbefalinger. 

3. Bystyret ber rådmannen innføre et system for oppfølgning og iverksettelse av politiske 

vedtak. 

4. Bystyret ber rådmannen legge frem sak for bystyret om rapporteringssystem om status for 


Omforent forslag (innstilling til bystyret) : 



2. Bystyret ber rådmannen utarbeide og innføre et system for oppfølgning av politiske vedtak, 

samt rutiner for oppdatering og bruk. Rådmannen bes undersøke hvilke muligheter for 

vedtaksoppfølgning som finnes i kommunens saksbehandlersystem ephorte og i modul for 

nytt kvalitetssystem. 

3. Bystyret ber rådmannen sikre oppfølgning av verbalforslag som fremmes i forbindelse med 

budsjett / økonomiplan. 

4. System for vedtaksoppfølgning må ses i sammenheng med kommunens 

internkontrollsystem. 

5. Bystyret ber rådmannen om å utarbeide forslag til rapporteringssystem om status for 

iverksettelse av vedtak, og at dette fremmes som egen sak til bystyret og innarbeides i 

administrativ instruks. Slik rapportering gjøres etter nærmere fastlagte intervaller. 

Reglement for bystyret § 22 endres i samsvar med dette.

6. Bystyret ber om å få forelagt en gjennomgang av egne reglementer når det gjelder 

behandling av verbalforslag og oversendelsesforslag, jfr. at det fremgår av rapporten at også 

disse er å betrakte som vedtak i henhold til kommunelovens § 6, med samme krav til 

iverksettelse som ordinære politiske vedtak. 

7. Bystyret vil peke på følgende områder med forbedringspotensial når det gjelder 

saksfremstillingene: 

Bedre belysning av konsekvenser og alternativer 

Stringente og poengterte saksframlegg 

Milepæler for iverksettelse der det er hensiktsmessig. Milepæler kan bidra til 

vedtaksgjennomføring uten ugrunnet opphold, noe som borger for en effektiv bruk 

av ressursene. 

Votering: 

Omforent forslag ble enstemmig vedtatt. 

Vedtak (innstilling til bystyret): 



2. Bystyret ber rådmannen utarbeide og innføre et system for oppfølgning av politiske vedtak, 

samt rutiner for oppdatering og bruk. Rådmannen bes undersøke hvilke muligheter for 

vedtaksoppfølgning som finnes i kommunens saksbehandlersystem ephorte og i modul for nytt 

kvalitetssystem. 

3. Bystyret ber rådmannen sikre oppfølgning av verbalforslag som fremmes i forbindelse med 

budsjett / økonomiplan. 

4. System for vedtaksoppfølgning må ses i sammenheng med kommunens internkontrollsystem. 

5. Bystyret ber rådmannen om å utarbeide forslag til rapporteringssystem om status for 

iverksettelse av vedtak, og at dette fremmes som egen sak til bystyret og innarbeides i 

administrativ instruks. Slik rapportering gjøres etter nærmere fastlagte intervaller. Reglement 

for bystyret § 22 endres i samsvar med dette. 

6. Bystyret ber om å få forelagt en gjennomgang av egne reglementer når det gjelder behandling 

av verbalforslag og oversendelsesforslag, jfr. at det fremgår av rapporten at også disse er å 

betrakte som vedtak i henhold til kommunelovens § 6, med samme krav til iverksettelse som 

ordinære politiske vedtak. 

7. Bystyret vil peke på følgende områder med forbedringspotensial når det gjelder 

saksfremstillingene: 

Bedre belysning av konsekvenser og alternativer 





2

Rett utskrift: 

Dato: 27. april 2009 

Lars Hansen 

Sekretær for kontrollutvalget 

Saksprotokoll sendt: Bodø kommune, bystyret. 

3

OPPFØLGING AV BYSTYRETS VEDTAK 

BODØ KOMMUNE 

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 

Mars 2009

Oppfølging av bystyrets vedtak 

Bodø kommune 

Salten kommunerevisjon IKS 2


Bodø kommune 

Innhold: 

0. SAMMENDRAG .............................................................................................. 4 

2. FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNINGER ................................... 6 

2.1 Formål ................................................................................................................. 6 

2.2 Problemstillinger.................................................................................................. 6 

2.3 Avgrensninger ...................................................................................................... 7 

3. METODE OG GJENNOMFØRING ..................................................................... 7 

4. REVISJONSKRITERIER ...................................................................................... 8 

5. FAKTA OG VURDERINGER............................................................................... 9 

5.1 Har administrasjonen rutiner for oppfølging av kommunestyrets vedtak 

Systemer for oppfølging og iverksettelse. 

5.1.1 Revisjonskriterier .............................................................................................. 9 

5.1.2 Fakta ............................................................................................................... 10 

5.1.3 Vurdering ........................................................................................................ 13 

5.2 Blir vedtakene iverksatt i et utvalg bystyresaker 

5.2.1 Revisjonskriterier ............................................................................................ 15 

5.2.2 Fakta ............................................................................................................... 15 

5.2.3 Vurdering ........................................................................................................ 19 

5.3 Gis det tilbakemelding til kommunestyret om status for iverksettelse Rutiner for 

rapportering om iverksettelse av vedtak. 


5.3.2 Fakta ............................................................................................................... 20 

5.3.3 Vurdering ........................................................................................................ 22 

5.4 Er kommunens rutiner for saksutredning forsvarlig, og er saksframstillinger og 

forslag til vedtak lett forståelige, klare og tydelige 


5.4.2 Fakta ............................................................................................................... 24 

5.4.3 Vurdering ........................................................................................................ 28 

6. KONKLUSJON ............................................................................................... 29 

7. ANBEFALING ................................................................................................ 31 

8. RÅDMANNENS KOMMENTAR ...................................................................... 32 

VEDLEGG 

Vedlegg 1 – Rådmannens kommentar ............................................................. 33 

Vedlegg 2 – Et utvalg bystyrevedtak med status for iverksettelse.................... 36 

Vedlegg 3 – Eksempler rapportering om status for iverks. i andre kommuner 53 



Bodø kommune 

0. SAMMENDRAG 

Formålet med prosjektet har vært å vurdere i hvilken grad administrasjonen i Bodø 

kommune følger opp bystyrets vedtak og rapporterer tilbake til bystyret om status for 

iverksettelse. Kommunerevisjonen skulle også vurdere om rutinene for saksutredning til 

politisk behandling er forsvarlig. 

Oppfølging og iverksettelse av bystyrets vedtak 

For det første har revisjonen søkt å vurdere administrasjonens rutiner og systemer for 

oppfølging og iverksettelse av bystyrets vedtak. Revisjonen finner at kommunens rutiner 

gjennom ordningen med at saksforberedende saksbehandler er den som skal iverksette 

vedtaket (prinsippet om fullført saksbehandling) i store trekk fungerer i forhold til 

gjennomføring av ordinære politiske vedtak. Imidlertid er ikke dette noen rutine som sikrer 

iverksettelse av ethvert vedtak. 

Undersøkelsen tyder på at det er forskjell mellom ”ordinære” vedtak hvor 

administrasjonens innstilling blir vedtatt uten/med mindre endringer og vedtak som er blitt 

foreslått av folkevalgte under den politiske behandlingen (endringer/tilleggspunkter i 

ordinære vedtak; oversendelses- og verbalforslag). Sistnevnte løper en større risiko for å bli 

avglemt, noe som har sammenheng med at det for oversendelses- og verbalforslag ikke har 

funnet sted noen administrativ saksforberedelse og ergo ikke er utpekt noen saksbehandler 

som melding om vedtak går til. 

Kommunen mangler rutiner for systematisk kontroll med at vedtakene blir iverksatt. Ledere 

kan etterspørre og følge opp enkelte saker hos saksbehandler, men det finnes ingen oversikt 

over vedtakene med status for iverksettelse. Manglende restanseliste vanskeliggjør 

systematisk oppfølging og kontroll. Kommunerevisjonen mener at mangelen på et helhetlig 

system hvor samtlige bystyrevedtak inngår medfører en risiko for at noen vedtak ikke blir 

iverksatt eller forsinket uten begrunnet opphold. 

Gjennomgangen av et utvalg bystyrevedtak fra 2006 viste at størsteparten av vedtakene blir 

iverksatt. To av femten vedtak var ikke blitt iverksatt og to var delvis iverksatt. To av fire 

verbalforslag var ikke blitt iverksatt. Gjennomgangen av saker viste også at vedtak ikke alltid 

blir iverksatt uten ugrunnet opphold, samt at risikoen for at vedtak ikke blir iverksatt er 

reell, gitt mangelen på systematisk oppfølging. 

Rapportering til bystyret om iverksettelse 

For det andre har vi vurdert rutiner og systemer for rapportering til bystyret om status for 

iverksettelse. Kommunen mangler rutiner for systematisk tilbakemelding til bystyret vedr. 

iverksettelse av politiske vedtak. Dette bryter med revisjonskriteriets krav om 

halvårs/kvartalsplaner over status og fremdrift i saker vedtatt av bystyret. De 

rapporteringsrutiner som finnes (tertialrapporter og årsmelding) har andre primære formål 

og fanger bare delvis opp bystyrevedtak. Bystyrerepresentantene uttrykte i 

spørreundersøkelsen et entydig ønske om innføring av et system for rapportering om status 

for iverksettelse av politiske vedtak. 



Bodø kommune 

Saksforberedelse 

Til sist er det foretatt en vurdering av om rutinene for saksutredning er forsvarlig. 1 Vår 

vurdering er at administrasjonen i store trekk har gode rutiner for å sikre forsvarlig 

saksforberedelse, med kvalitetssikring tjenestevei. Rutinene er ikke nedfelt skriftlig, og det 

forekommer avdelingsvise forskjeller. Noen synes å ha en tettere oppfølging og en mer 

systematisk oversikt og kontroll med saker som skal til politisk behandling enn andre. 

Totalt sett viser undersøkelsen at kommunen ikke har tilfredsstillende rutiner for oppfølging 

av politiske vedtak samt mangler rutiner for rapportering til bystyret om status for 

iverksettelse av enkeltvedtak. Rådmannen er bindeleddet mellom bystyre og 

administrasjonen som skal gjennomføre den vedtatte politikk. Det er han som har ansvaret 

for å påse at det etableres tilfredsstillende rutiner for vedtaksoppfølging. Dette følger ikke 

bare av kommuneloven § 23 nr. 2, men er også i tråd med allment etablerte 

ledelsesprinsipper, som sier at en virksomhetsleder har ansvar for å etablere rutiner og 

systemer som sikrer at organisasjonen når de mål som er satt. 

Rådmannen har også et ansvar for å føre kontroll med administrasjonens virksomhet, 

herunder etablere tilfredsstillende rutiner for internkontroll.” 2 Denne undersøkelsen viser at 

det ikke er etablert noe internt kontrollsystem for oppfølging av politiske vedtak. En velfungerende 

egenkontroll er viktig både for å sikre at innbyggerne har tillit til kommunen og 

for å sikre effektiv og rett bruk av ressursene. 3 

Anbefaling 

Kommunerevisjonen anbefaler at Bodø kommune innfører et system for oppfølging av 

politiske vedtak. Det er viktig at det vedtas gode rutiner for oppdatering og bruk. Kontroll 

med at vedtak blir iverksatt kan inngå i kommunens overordnede internkontrollsystem. 

Det bør innføres et system for rapportering til de folkevalgte (og evt. allmennheten) vedr. 

status for iverksettelse av bystyrevedtak. 4 Rapporteringen kan evt. finne sted hvert tertial 

eller halvårlig. Manglende iverksettelse begrunnes. Årsmeldingen kan evt. også ha med en 

oversikt over vedtak fattet det året med status for iverksettelse. 5 

Når det gjelder saksforberedelse, så vil vi være tilbakeholdne med å fremme forbedringsforslag. 

Til dette trengs en egen undersøkelse som kun fokuserer på dette. Imidlertid tyder 

undersøkelsen på at det kan være behov for tiltak for å sikre enhetlig praksis når det gjelder 

journalføring; bredde og dybde nok i utredninger og stringente og poengterte saksframlegg. 

1 Denne vurderingen er kun basert på intervjumaterialet (ikke på gjennomgang av saker). For å si noe mer 

utfyllende om saksforberedelse trengs ytterligere data. 

2 Overå og Bernt (2006: 171): Kommuneloven med kommentarer. Kommuneforlaget. 

3 Jf. ”Regelverk for kommunesektoren i et etisk perspektiv” (rapport fra Kommunal- og regionaldepartementet, 

2007). 

4 Her bør alle vedtakene inngå, evt. at man har en separat liste for verbalforslag og de oversendelsesforslag 

som ikke naturlig følger saken. 

5 §22 i reglement for bystyret bør endres i samsvar med innføring av nye rutiner for vedtaksoppfølging og 

rapportering. 



Bodø kommune 

1. INNLEDNING 

Dette prosjektet berører forholdet mellom de folkevalgte og administrasjonen. Bystyret er 

kommunens øverste myndighet. Rådmannen er bindeleddet mellom bystyre og 

administrasjonen som skal gjennomføre den vedtatte politikk. I dette prosjektet har 

kontrollutvalget ønsket å se nærmere på etterlevelsen av bystyrets myndighet. 

Bodø bystyre behandlet om lag 180 politiske saker i hvert av årene 2006, 2007 og 2008. 

Over en treårs periode dreier det seg om 540 vedtak. For at de folkevalgte skal ha tillit til 

administrasjonen og for at innbyggere skal ha tillit til kommunen er det viktig at vedtakene 

blir gjennomført etter intensjonen og at dette også blir formidlet til både politikere og 

innbyggere. 

2. FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNINGER 

2.1 FORMÅL 

Formålet med undersøkelsen er å vurdere i hvilken grad administrasjonen i Bodø kommune 

følger opp bystyrets vedtak og rapporterer tilbake til bystyret om status for iverksettelse, og 

om forutgående saksbehandling er forsvarlig. 

2.2 PROBLEMSTILLINGER 

For å undersøke om administrasjonen i Bodø følger opp bystyrets vedtak og om 

saksforberedelse og informasjon om iverksettelse er tilfredsstillende, er følgende 

problemstillinger utledet: 

1. Har administrasjonen rutiner for oppfølging av bystyrets vedtak Systemer for 

oppfølging og iverksettelse. 

2. Blir vedtakene iverksatt i et utvalg bystyresaker 

3. Gis det tilbakemelding til bystyret om status for iverksettelse Systemer for 

rapportering om iverksettelse av vedtak. 

4. Er administrasjonens rutiner for saksutredning forsvarlig, og er saksframstillinger og 

innstillinger til vedtak ryddige, klare og tydelige 



Bodø kommune 

2.3 AVGRENSNINGER 

Kommunerevisjonen har sett på rutiner for saksforberedelse og iverksettelse av vedtak, 

samt på iverksettelse av et utvalg bystyrevedtak. Vi har ikke vurdert den faglige siden ved 

den enkelte sak eller kontrollert om lover og regler er fulgt i forhold til saken i seg selv. 

I samsvar med bestillingen fra Kontrollutvalget har revisjonen valgt å fokusere mest på 

oppfølging av bystyrevedtak. Problemstilling 4 som omhandler saksutredning begrenser seg 

til en kartlegging av rutiner. En vurdering av faktiske saksframlegg ville blitt for omfattende 

her og er i grunnen et prosjekt i seg selv. 

3. METODE OG GJENNOMFØRING 

Undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for 

forvaltningsrevisjon RSK 001. Data er samlet inn gjennom intervju, dokumentanalyse og 

spørreundersøkelse. Informasjonen er verifisert av intervjuobjektene. Revisor har også 

innhentet tilbakemelding fra administrasjonen vedrørende status for iverksettelse av et 

utvalg bystyrevedtak. 

Intervjuer 

Intervjuer har blitt gjennomført med rådmann Svein Blix, kommunalsjef teknisk Henrik 

Brækken, kommunalsjef oppvekst og kultur Arne Øvsthus, kommunalsjef helse og sosial 

Jann Aakre, eiendomssjef Thor-Arne Tobiassen, arkivsjef Solfrid Kjærran og konsulent 

Lisbeth Gavin og formannskapssekretær Linda Storjord. Fra politisk hold har vi snakket med 

ordfører Odd Tore Fygle. 

Spørreundersøkelse 

For å få et inntrykk av i hvilken grad de folkevalgte er fornøyd med saksutredning, 

vedtaksoppfølging og administrasjonens tilbakemelding vedrørende status for 

gjennomføring av vedtakene, ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant de 39 faste 

representantene i Bodø bystyre. Spørreskjemaet inneholdt 8 avkrysningsspørsmål med linjer 

for kommentarer/utdypning. Etter purring hadde vi fått inn 30 svarskjema (12 fra posisjon, 

18 fra opposisjonen i bystyret). Dette tilsvarer vel 3/4 av bystyret. 

Utvalg kommunestyrevedtak 

I tillegg til å kartlegge rutiner for iverksettelse og rapportering, ønsket vi å sjekke faktisk 

iverksettelse av noen bystyrevedtak. For å være sikker på at vedtakene var blitt 

iverksatt/iverksettelse var påbegynt valgte vi å gå tilbake til 2006. Utvalget omfatter til 

sammen 15 saker. Vi ba om tilbakemelding fra den enkelte enhet på status for iverksettelse, 



Bodø kommune 

om årsak hvis vedtak ikke var blitt iverksatt samt om det var blitt rapportert til folkevalgt 

organ. 

I tillegg ba vi om status for iverksettelse av verbalforslag som ble vedtatt i forbindelse med 

behandlingen av økonomiplan 2007-2010, ett verbalforslag fra hver avdeling og 

sentraladministrasjonen. 

I utvalget av vedtak fra bystyret har vi med saker hvor saksbehandlende enhet er 

sentraladministrasjonen, hver av de tre avdelingene og eiendomskontoret. Utvalget av saker 

ved avdelingene og eiendomskontoret er gjort ved å ta hver 10. sak fra hver nevnte enhet 

fra en kronologisk ordnet liste av vedtak. I noen få tilfeller der saken var av en slik karakter 

at det ville vært problematisk å sjekke oppfølgingen (for eksempel omfattende 

reguleringssaker), har vi tatt den nærmeste neste saken. 6 Når det gjelder 

sentraladministrasjonen er det mange saker som det ikke egner seg til å se på oppfølgingen 

av, for eksempel regnskap og budsjett, og søknader om fritak fra politiske verv. Vi har derfor 

gjort et skjønnsmessig utvalg på fire vedtak herfra. 

4. REVISJONSKRITERIER 

Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som 

forvaltningsrevisjonsobjektet vurderes i forhold til. Revisjonskriteriene skal være begrunnet 

i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området. De kan hentes fra 

lovverk, politiske vedtak og føringer, administrative retningslinjer, anerkjent teori på 

området og andre sammenlignbare virksomheters løsninger. Kriteriene holdes opp mot 

faktagrunnlaget, og danner basis for de analyser og vurderinger som foretas og de 

konklusjoner som trekkes. 

I dette prosjektet er følgende kilder benyttet som revisjonskriterier: 

- Kommuneloven 

- Forskrift om offentlige arkiv (hjemlet i arkivloven, offentlighetsloven og 

forvaltningsloven) 

- Ot.prp. nr. 42 (1991-92) Om lov om kommuner og fylkeskommuner 

- Et utvalg kommunestyrevedtak 

- Kommunale retningslinjer 

- Kommunalrettslig litteratur 

Revisjonskriteriene vil bli utdypet for hver av problemstillingene. Grunnleggende 

revisjonskriterium for hele rapporten er kommunelovens § 23 nr. 2 som sier at det er 

rådmannen som er ansvarlig for saksutredning og iverksettelse av vedtak. 

6 Kommuneloven forutsetter at alle kommunestyrevedtak iverksettes av rådmannen. Kravet til iverksettelse er 

altså absolutt. Følgelig skal det ikke ha noen betydning hvilke saker man velger ut og vi kunne i utgangspunktet 

tatt et skjønnsmessig utvalg. 



Bodø kommune 

5. FAKTA OG VURDERINGER 

5.1 Har administrasjonen rutiner for oppfølging av kommunestyrets vedtak 

Systemer for oppfølging og iverksettelse. 

Kommunerevisjonen har undersøkt om administrasjonen har oversikt over status for 

iverksettelse av politiske vedtak og i hvilken grad de har rutiner/system for oppfølging og 

iverksettelse av bystyrets vedtak. 

Definisjon rutine 

Med rutine menes her etablerte normative, standardiserte prosedyrer eller handlinger som 

følges fast. En rutine er ofte nedfelt skriftlig, men kan også være etablert praksis. Den skal 

ikke være personavhengig. Det skal med andre ord ikke være slik at hvorvidt et vedtak blir 

iverksatt avhenger av hvem som er saksbehandler/kommunaldirektør. 

5.1.1 Revisjonskriterier 

- Rådmannen skal sørge for at politiske vedtak blir iverksatt, jf. kommuneloven § 23 

punkt 2: 

”Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte 

organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal 

sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede 

instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. ” 

- Videre finnes det kommunale retningslinjer som sier noe om at ikke bare rådmannen 

som øverste ansvarlig, men også den enkelte ansatte i administrasjonen skal bidra til 

at politiske vedtak blir iverksatt så snart som mulig: 

”Det er vesentlig at alle ansatte tilhørende administrasjonen medvirker til at politiske 

vedtak blir iverksatt som forutsatt og uten ugrunnet opphold”. 7 

- Lederavtalen som ble implementert i Bodø kommune i 2007 sier også noe om 

lojalitet i forhold til politiske beslutninger: 8 

”Bodø kommune er en organisasjon der ledere opptrer lojalt i forhold til beslutninger 

i det politiske systemet og i organisasjonen for øvrig innenfor de rammer som er 

gitt.” 9 

- Allment etablerte ledelsesprinsipper sier at en virksomhetsleder har ansvar for å 

etablere rutiner og systemer som sikrer at organisasjonen når de mål som er satt. 

7 Pkt. 8a i Etiske retningslinjer for Bodø kommune, vedtatt av Bodø bystyre 06.09.2007. Etiske retningslinjer er 

en del av arbeidsavtalen. Tilsvarende bestemmelse fantes i arbeidsreglementet (pkt. 5c) som gjaldt før egne 

etiske retningslinjer ble vedtatt i 2007. 

8 Målet med lederavtalen er å bidra til at lederne gjør en enda bedre jobb. Stikkord for gjeldende avtale er 

samhandling, myndiggjøring og omdømmebygging. Lederavtalene har sin bakgrunn i et toårig 

lederutviklingsprogram som ble vedtatt av bystyret i 2006. Programmet ble avsluttet som prosjekt ved 

utgangen av 2007 og er nå gått over i ordinær drift (fra ”Årsmelding for Bodø kommune 2007”). 

9 Lederavtalen pkt. 3.2 om rammevilkår for virksomhetsledere 



Bodø kommune 

5.1.2 Fakta 10 

Bodø kommune praktiserer prinsippet om fullført saksbehandling. Dette er en arbeidsform 

der saksbehandlingen utføres på lavest mulige nivå i organisasjonen. Saksutredende 

saksbehandler står også for iverksettelsen når vedtak er fattet. 11 

Generelt er det slik i Bodø kommune at kommunestyrevedtakene ekspederes av 

formannskapssekretær direkte til saksbehandler (samtidig med at sakspapirene returneres 

saksbehandler). Den enkelte avdelingsleder får ikke særskilt melding om vedtaket. Nå 

påhviler oppgaven med iverksettelse saksbehandler, men leder - og i siste instans 

rådmannen - er ansvarlig for at vedtakene faktisk blir iverksatt etter intensjonen. 

Rådmannen understreket at fullført saksbehandling er krevende i forhold til at mest mulig 

skal avgjøres på lavest mulig nivå samtidig som det overordnede nivået har ansvaret. 

Verken rådmann eller kommunaldirektørene hadde noen oversikt over status for 

iverksettelse av kommunestyrevedtak, verken samlet for hele kommunen eller for enkelte 

avdelinger. 

Rådmannen mente at det kjøres ut restanselister, men hadde ikke selv sett noen slik liste. 

Ingen av kommunaldirektørene kjente til om det finnes noen mulighet for å kjøre ut 

restanseliste for vedtaksoppfølging i saksbehandlings- og journalsystemet ephorte. 12 Liste 

utarbeides heller ikke manuelt. 

I følge arkivsjefen finnes det funksjoner i ephorte som kunne vært anvendt i forbindelse 

med vedtaksoppfølging, men disse er ikke tatt i bruk. Arkiv understreket at dette ikke er en 

sak for arkivenheten, men for politisk sekretariat/saksbehandler/avdelingsleder. Når det 

gjelder egenproduserte dokumenter (framlegg, brev, etc), kan saksbehandler selv sette på 

en obsdato, som fungerer som en påminnelse til saksbehandleren om å ta saken fram igjen 

for ny oppfølging for eksempel når det ventes inn høringssvar. Ellers er det i følge arkiv en 

egen fane som kalles vedtaksoppfølging som er tilgjengelig for saksbehandler, men som ikke 

er tatt i bruk. 13 

Rådmannen stoler på at kommunaldirektørene har kontroll og kommunaldirektørene stoler 

på at saksbehandlerne gjennomfører vedtakene. Kommunaldirektørene ga alle uttrykk for at 

de synes de har god oppfølging, men ser samtidig at det er lett å miste oversikten når man 

har mange vedtak over tid (og i tillegg spørsmål, forslag etc som også skal følges opp). 

Sikrest er de på budsjettoppfølging, med unntak av verbalforslag som forekommer i 

10 Faktabeskrivelsen baserer seg hovedsakelig på intervjuene som ble gjennomført i forbindelse med 

prosjektet (se del 3 for en oversikt over hvem som er blitt intervjuet). 

11 En fyldigere beskrivelse av prinsippet om fullført saksbehandling finnes i del 5.4. 

12 Liksom rådmannen, uttrykte en av kommunaldirektørene seg på en slik måte at han faktisk trodde at 

ephorte brukes i forbindelse med vedtaksoppfølging. Han kunne ikke tenke seg annet enn at man kan gå på et 

gitt saksnr i ephorte og se om saken var iverksatt. Man tror altså at man har systemer som faktisk ikke 

finnes/ikke er i bruk. 

13 I følge arkivforskriftens § 3-7 kan arkivtjenesten pålegges å registrere forfall (frist satt av ekstern part) for 

inngående dokumenter. Når en sak nærmer seg forfallsdato, gir arkivtjenesten melding til saksbehandler. Til 

fastsatt tid skal det tas ut oppgave over saker som ikke er ferdigbehandlet (restanseliste). 



Bodø kommune 

forbindelse med økonomiplanen, og de ga utrrykk for at det kan hende at vedtak blir 

avglemt, men at dette i så fall var unntaksvis. 

Under følger en punktvis beskrivelse av en del rutiner relatert til vedtaksoppfølging. 

Kommunaldirektørene på teknisk, ok-avdelingen samt eiendomssjefen 14 har møte 

med kontor-/sektor-/seksjonslederne ukentlig. De går da gjennom vedtak som de 

skal være spesielt oppmerksom på/krever spesiell prioritet, og de formidler noe av 

innholdet i den politiske debatten om saken – hva de folkevalgte er opptatt av og 

hva slags holdninger de har. 

OK-, HS-avdelingen og eiendomskontoret har virksomhetsplan, men disse fanger 

bare i begrenset grad opp politiske vedtak. 15 

Kommunaldirektøren for OK-avd. sier at han har oversikt over saker som den enkelte 

saksbehandler jobber med og at han har møter med den enkelte sektorleder i 

forbindelse med oppfølging av saker. 

Samtlige kommunaldirektører har rutinemessig møter med komitéens leder (ved OKavd 

møter også komitéens nestleder). Da gjennomgår man løpende saker, både 

vedtak og andre. 

Kommunaldirektørene har møte med rådmannen annenhver uke hvor felles saker og 

større satsninger diskuteres. 

Dersom avdelingene er usikker på hvordan et vedtak skal tolkes konfererer de med 

rådmannen og eget fagkontor. Hvis de fortsatt er usikker, går de til politisk ledelse. 

Når det gjelder saker som involverer flere avdelinger, for eksempel 

eiendomskontoret og OK- eller HS-avdelingen, søker eiendomskontoret og de 

involverte avdelingene å få avklart hvem som har eierskapet til saken og fordeler 

oppgaver for å sikre seg at ansvaret blir konkretisert og saken blir fulgt opp. 

Kommunen tok i bruk lederavtaler i 2007. Effekten av lederavtalene på 

vedtaksoppfølging synes å avhenge av hvilke mål den enkelte leder har med for eget 

virksomhetsområde, og deres syn på lederavtalens rolle i forhold til 

vedtaksoppfølging var da også forskjellig. Bare én av kommunaldirektørene har med 

punkter i lederavtalen vedr. vedtaksoppfølging og tilbakemelding til politisk nivå, i 

tillegg til de generelle bestemmelsene i rammevilkårene. 16 

14 Eiendomskontoret får flesteparten av vedtakene fra formannskapet, ikke bystyret. 

15 Teknisk avdeling hadde virksomhetsplan til 2007, men besluttet å kutte det ut, da de fant at det ikke var 

behov for en egen virksomhetsplan fordi det vesentligste er fanget opp gjennom budsjettvedtak og den 

oppfølging de der har. 

16 Kommunaldirektøren for OK-avd har flg. med i sin lederavtale, pkt. 2.2: 

a) Lede OK-sektoren i tråd med økonomiplan, årsbudsjett og andre politiske vedtak. Indikator: 

Vedtak er fulgt opp. Tiltak er gjennomført. 

e) Alle ledere skal være à jour med vedtak og føringer med hensyn til oppfølging. Mål: Gjennomgang 

av vedtak og føringer en gang pr. måned for avklaring på hvem som er ansvarlig for oppgaven. 

h) Rapportere til politiske organ etter avtale. Mål: vedtak skal følges opp. 

Indikator: Politikerne er orientert. 



Bodø kommune 

På de politisk-administrative ledermøtene som finner sted månedlig kan ordfører og 

komitéledere etterspørre status i saker og til en viss grad avklare hva som ligger i 

politiske vedtak. I følge rådmannen er det fokus på enkeltsaker som enten er vedtatt 

eller som skal bringes opp. Man diskuterer også prioritering av saker. 17 

De folkevalgtes vurdering av vedtaksgjennomføringen 

Vi spurte kommunestyrets medlemmer om deres vurdering av om vedtakene blir fulgt godt 

nok opp av administrasjonen. Det var fem svaralternativer: ja, i stor -, varierende -, liten 

grad, og nei. 18 Over halvparten av respondentene svarte i ”varierende grad” mens 43 

prosent svarte i ”stor grad,” jf. tabell 1 under. 

Tabell 1: Synes du at kommunestyrets vedtak blir fulgt godt nok opp av administrasjonen 

Antall 

Andel 

I stor grad 13 43,3% 

I varierende grad 16 53,3 

Har ikke grunnlag for å uttale meg 1 3,3% 

Total 30 100,0% 

På spørsmål om representantene har opplevd at kommunestyrets vedtak ikke er blitt 

iverksatt, svarte 40 prosent ”noen ganger” mens 47 prosent svarte ”sjelden”. 

Problemer med iverksettelse av vedtak: 19 

Av og til hender det at det oppstår problemer som gjør det vanskelig å gjennomføre 

vedtaket. Det kan være flere årsaker til dette. 

- Et vedtak kan være uklart. Det kan skyldes at kompromiss og uklarhet er nødvendig 

for å få flertall. Eller det kan skyldes administrativ uenighet – hvis rådmannen er 

uenig med avdelingen kan man få vedtak som ikke følger naturlig av utredningen. 

Uklare vedtak gir administrasjonen mer handlingsrom, men det er ikke uvanlig at 

administrasjonen går tilbake til politisk organ/posisjon for å få presisering/tolkning. 

- Et vedtak kan mangle finansiering. Tanken er at det skal ”innarbeides i budsjett” – 

med forventninger om at administrasjonen ordner opp i tertial. Da skal det i følge 

rådmannen tilbake til politisk organ med forslag om finansiering eller spørsmål om 

hvordan administrasjonen skal håndtere vedtaket. I dårlige tider hvor man ikke er i 

17 Det politisk-administrative ledermøtet er et koordinerende møtepunkt mellom administrasjon og posisjon - 

Ikke et formelt beslutningsorgan. Fra administrasjonen deltar rådmann, kommunaldirektører, eiendomssjef, og 

ved behov økonomi-, personal- og IKT-sjef. 

18 I tillegg var det et svaralternativ for de som mente at man ikke hadde grunnlag for å uttale seg. Det var 

kommunevalg i 2008 slik at noen av representantene var ferske med liten erfaring fra bystyret. 

19 Dette punktet er basert både på intervju og spørreundersøkelsen. 



Bodø kommune 

stand til å ”ordne opp” i tertial, kan det hende at vedtak ikke blir iverksatt pga 

manglende finansiering. 

- Problemer med vedtaksgjennomføring kan også skyldes manglende kapasitet, for 

eksempel pga barnehagesatsningen måtte andre ting legges på is. Da skal dette 

rapporteres til politisk nivå. 

I tillegg til overnevnte forhold, pekte bystyrerepresentantene i undersøkelsen på manglende 

vilje eller at administrasjonen er uenig i det som er vedtatt; endringer i forutsetningene; og 

forglemmelse som mulige årsaker til at vedtak ikke blir iverksatt. 

Når det gjelder iverksettelse av vedtak, uttrykte ordføreren tillit, men også usikkerhet: 

”Stort sett har jeg inntrykk av at man gjennomfører vedtakene, men av og til må jeg si at jeg 

er litt usikker på hvor gode rutiner det er på at de som har et ansvar vet at det skal 

gjennomføres. Det er en svær organisasjon, så det er krevende.” 

5.1.3 Vurdering 

Punktene over viser at det er flere arenaer hvor man diskuterer oppfølging av vedtak – både 

internt i administrasjonen og med politikerne. Videre forekommer henvisninger til 

iverksettelse av vedtak i dokumenter som lederavtaler og virksomhetsplan. 

Lederavtalene synliggjør forpliktelser som i utgangspunktet tilligger stillingene og kan bidra 

til å forsterke ansvarliggjøringen av leder for gjennomføring av vedtak. Hvis den blir fulgt 

opp gjennom resultatgjennomgang og ledersamtale kan den bidra til å sikre 

vedtaksgjennomføring. Det er imidlertid for tidlig å vurdere om lederavtalene har hatt noen 

innvirkning på saksforberedelse og vedtaksoppfølging i kommunen siden de bare har vært i 

bruk siden 2007. 

Virksomhetsplanen inneholder en oversikt over saker og områder som avdelingen skal jobbe 

med, men når den bare oppdateres en gang pr. år, fungerer den ikke som en løpende 

oppdatert oversikt over vedtak. 

Eksisterende praksis for oppfølging og iverksettelse av politiske vedtak som beskrevet 

ovenfor representerer ikke et system som nødvendigvis sikrer iverksettelse som forutsatt og 

”uten ugrunnet opphold”, eller som sikrer at vedtak ikke blir glemt. Videre blir kontrollen 

sporadisk når man mangler en samlet oversikt over saker som skal iverksettes ved 

avdelingen, og status for disse. 

Det ser ut til å være et skille mellom saker som er utredet av administrasjonen, hvor 

administrasjonens innstilling til vedtak blir vedtatt, og andre typer vedtak av mer ad hocpreget 

karakter. Førstnevnte synes stort sett å bli fulgt opp – saken er utredet av 

administrasjonen og saksbehandler får melding om vedtaket. Når det gjelder verbalforslag 

og mange oversendelsesforslag synes risikoen for at de blir avglemt større. Prinsippet om 

fullført saksbehandling kommer ikke til anvendelse i og med at slike vedtak ikke er blitt 

utredet av administrasjonen/mangler saksbehandler. Gjennomføring av vedtaket fordrer at 

leder ”får med seg” at vedtaket er fattet og utpeker saksbehandler. 



Bodø kommune 

For å kunne opptre lojalt i forhold til beslutninger i det politiske systemet, må lederne 

kjenne til beslutningene. Imidlertid har verken kommunaldirektørene, eiendomssjef eller 

rådmannen oversikt over vedtak som kan brukes som grunnlag for oppfølging, verken 

samlet eller avdelingsvis. Når kommunaldirektør/enhetsleder heller ikke mottar (kopi av) 

”melding om vedtak” krever det ekstra årvåkenhet å få med seg eventuelle tillegg/endringer 

i vedtakene i forhold til innstillingen. 

Det forekommer avdelingsvise forskjeller. Avdelingsdirektør på OK-avdelingen har med 

vedtaksgjennomføring i sin lederavtale (under resultatmål). Han mener også at han har 

oversikt over sakene/vedtakene hos den enkelte saksbehandler. 

Forholdene beskrevet ovenfor viser at kommunen har mangelfulle rutiner for systematisk 

oppfølging av politiske vedtak. Kommunen har heller ingen oversikt over vedtak med status 

for iverksettelse, noe som vanskeliggjør kontroll. Kommunerevisjonen mener at dette 

medfører en risiko for at enkelte vedtak ikke blir iverksatt. Bodø kommune er en forholdsvis 

stor kommune og hver avdeling har en omfattende og sammensatt virksomhet. For en 

leder, å skulle huske alle vedtakene er en vanskelig oppgave. Dessuten er en ordning som er 

så personavhengig et veldig sårbart system. 

Bystyrerepresentantenes vurdering av vedtaksoppfølgingen (slik den kom fram i 

spørreundersøkelsen) - at den i varierende grad er god nok (53%) og i stor grad god (43%) - 

peker i samme retning som vår vurdering av rutinene, og bidrar slik sett til å konsolidere 

våre funn. 



Bodø kommune 

5.2 Blir vedtakene iverksatt i et utvalg bystyresaker 

Kommunerevisjonen har undersøkt om et utvalg kommunestyrevedtak fra 2006 er blitt 

iverksatt. Vi ba om status for iverksettelse fra den enkelte enhet, om årsak hvis vedtak ikke 

var blitt iverksatt og om det var blitt rapportert til folkevalgt organ. 

I tillegg ba vi om status for iverksettelse av fire verbalforslag som ble vedtatt i forbindelse 

med behandlingen av økonomiplan 2007-2010 (ett forslag fra hver avdeling og 

sentraladministrasjonen). 


Kriteriene fra 5.1.1 gjelder også for denne problemstillingen. I tillegg danner utvalget av 

bystyrevedtak i seg selv kriterier som administrasjonen vurderes i forhold til. 

5.2.2 Fakta 

Utvalget av vedtak 20 

Tabell 2 viser utvalget av kommunestyrevedtak, ordnet kronologisk etter avdeling/enhet. 

Status framgår av kolonne fire. Denne tabellen bygger på redegjørelser fra 

administrasjonen. Fullstendige tilbakemeldinger og vedtak er samlet i vedlegg 2. 

20 For uttrekksmetode, se kap. 3. 



Bodø kommune 

Tabell 2 Status for iverksettelse av et utvalg bystyrevedtak (2006) 

(se vedlegg 2 for fullstendige vedtak og tilbakemeldinger om status) 

PS nr. Saken gjelder Sektor/avd. Status Kommentar 

06/4 Parkveien barnehage – forlengelse av OK-avd. Iverksatt 

leieavtale 

06/49 Kunnskapsløftet – kompetanseutviklingsprogrammet 

2005-2008 

OK-avd. Iverksatt Oversendelsesforslag 2 om 

ordning med samlingsstyrere på 

skolene ble besluttet ikke 

gjennomført av admin. fordi dette 

ville medført at øko.ressurser ble 

flyttet fra elevrettede aktiviteter. 

06/82 Nyholmen skandse – kommunal garanti OK-avd. Iverksatt 

06/128 Uteromsplan – felles uterom skole og 

nærmiljø – Læringsarena og 

aktivitetspark 

06/177 Rideanlegg på Bestemorenga – 

behandling av søknader 

06/09 Klientstatistikk og sosialhjelps-satsene i 

Bodø kommune 

OK-avd. 

OK-avd. 

HS-avd. 

Iverksettelse 

påbegynt 

Delvis 

iverksatt 

Delvis 

iverksatt 

06/98 Retningslinjer for beboerråd i Bodø HS-avd. Iverksatt 

kommune 

06/8 Reguleringsplan for Hunstadringen øst Teknisk avd. Iverksatt 

Reguleringsarbeid startet opp sep. 

08. Samarbeid for å få realisert et 

helhetlig hesteanlegg ikke gj.ført. 

Egen vurdering av gruppa unge 

sosialhjelpsmottakere ikke gj.ført 

da sosialktr mente de har god nok 

kjennskap til brukerne ut fra 

individuell kartlegging. 

06/76 Nordsida vannforsyning – 

hovedvannverket del 2 

06/166 Dokument om kollektivsatsingen i Bodø 

2007-2008 

Teknisk avd. 

Teknisk avd. 

Iverksettelse 

utsatt 

Iverksatt 

Bemanningssituasjonen ved 

kommunalteknisk kontor har ført 

til forsinkelse. 

06/23 Overtakelse og bygging av industrikai på 

Valen 

06/7 > 

14 

06/101 

>115 

Eiendomsktr. Ikke iverksatt Samlede kostnader oversteg 

bystyrets bevilgning. Gjenstående 

bevilgning omdisponert i 

tertialrapport 2/2008. 

Sentraladmin. Iverksatt 

Vegpakke Salten fase 1 – Opprettelse av 

bompengeselskap 

Bredbåndsutbygging Bodø kommune Sentraladmin. Iverksatt Nytt vedtak i formannskapet (med 

ekstra bevilgning) gjorde at 

utbyggingen ble mer omfattende 

enn som skissert i byst-vedtaket. 

06/103 Utviklinga i antall uføre. Hva kan være 

årsakene. Tiltak for å bremse utvikling. 

06/124 Kunnskapsløftet – Ny reform i 

grunnskole og videregående opplæring 

Sentraladmin. 

Iverksatt 

Sentraladmin. Iverksatt Pkt 4 i vedtaket manglet 

finansiering; her har man funnet 

fram til en annen organisatorisk 

løsning . 



Bodø kommune 

Som det framgår av tabellene 2 og 3, er størsteparten av vedtakene i utvalget blitt iverksatt. 

Tabell 3: Status for iverksettelse 

Iverksatt 10 

Delvis iverksatt 2 

Iverksettelse påbegynt 1 

Ikke iverksatt – utsatt 1 

Ikke iverksatt – skrinlagt 1 

Sum 15 

To vedtak er i sin helhet ikke iverksatt – PS 06/23 og 06/76. Industrikai-prosjektet på Valen 

ble behandlet i formannskapet dagen før bystyremøtet. Der ble det vedtatt annen 

finansieringskilde enn den som var foreslått av administrasjonen. Manglende journalposter i 

Ephorte i 2006 og 2007 gir inntrykk av at ingenting ble gjort i forhold til iverksettelse i denne 

perioden. Dette til tross for at saken ble behandlet som hastesak i formannskap og bystyre. 

Først i 2008 ble det satt i gang anbudsrunder. Imidlertid var det slik at punkt 4 i vedtaket 

som inneholdt en forutsetning for gjennomføring av vedtaket ikke var oppfylt før mai 2007. 

Dette forklarer en del av forsinkelsen. Prosjektet er nå skrinlagt da samlede kostnader 

oversteg bystyrets bevilgning. Dette ble meldt i tertialrapport 02/08 og gjenstående 

bevilgning er blitt omdisponert. 

Nordsida vannforsyning – hovedvannverket del 2 er utsatt på grunn av 

bemanningssituasjonen ved teknisk avdeling og forsinkelse i annet prosjekt. 

To vedtak er delvis iverksatt. Felles for disse er at administrasjonens forslag til innstilling ikke 

ble vedtatt/bare delvis ble vedtatt. Vedtakene i disse sakene kom med andre ord etter 

forslag fra politikerne. Når det gjelder saken om rideanlegg på Bestemorenga (PS 06/177), så 

gikk politikernes forslag til vedtak på tvers av det administrasjonen hadde foreslått. Vedr. 

saken om unge sosialhjelpsmottakere (PS 06/9), så foreslo HS-komitéen tre ekstra punkter i 

tillegg til det ene punktet fra administrasjonen. 

Ett vedtak har gjennomføringsstatus ”påbegynt”. Det var ikke oppgitt milepæler for 

prosjektet. Mesteparten av vedtaket er identisk med forslaget til innstilling fra 

administrasjonen. 

Verbalforslag 21 

Undersøkelsen av rutinene for vedtaksoppfølging i del 5.1 viser at det kan være en større 

risiko for at ad hoc-lignende vedtak som verbalforslag ikke blir fulgt opp enn ordinære 

politiske vedtak. Vi valgte derfor også å sjekke gjennomføringen av fire verbalforslag som 

ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av økonomiplan 2007-2010 (PS 06/148) - ett 

21 Denne undersøkelsen omfatter også verbal- og oversendelsesforslag. Oddvar Overå som er medforfatter til 

”Kommuneloven med kommentarer” har, på forespørsel fra kommunerevisjonen, bekreftet at disse er å 

betrakte som vedtak, jf. kommuneloven § 6, med samme krav til iverksettelse som ”ordinære” politiskevedtak. 



Bodø kommune 

verbalforslag fra hver avdeling. Nedenfor følger verbalforslagene og tilbakemeldingene fra 

de respektive avdelingene. 

Avdeling for oppvekst og kultur: 

”Bystyret ber administrasjonen legge fram sak som redegjør for de økonomiske 

konsekvensene for kommunen av å øke leirskoletilbudet i Vatnlia til en hel uke (5 

skoledager).” 

Status: Ikke gjennomført. 

OK-kontoret opplyser at saken ikke er blitt prioritert pga stort arbeidspress med å utrede 

innsparingstiltak for budsjett 2009. Grunnskolekontoret har det imidlertid med på listen 

over saker som det skal arbeides fram en sak på. 

Avdeling for helse og sosial: 

”Bystyret forutsetter at det foretas innkjøp og tilrettelegges for drift av et tilstrekkelig antall 

trygghetsalarmer, slik at ingen opplever ventetid. Dette løses innenfor helse- og 

sosialavdelingens tildelte budsjett.” 

Status: Gjennomført 

Kommunen har avtale med Nordkontakt om levering, drift og vedlikehold av 

trygghetsalarmer og alarmsentral. Utviklingen i antall brukere har vært fra på 23 prosent, fra 

394 i 2001 til nærmere 500 i 2008. Bruken har økt, og sentralen har håndtert om lag 40.000 

nødcalls det siste året. 

HS-avdelingen melder at de alltid forsøker å ha trygghetsalarmer på lager slik at ingen må 

vente på alarm. Pr. medio desember 2008 var det 10 ledige alarmer på lager hos 

Nordkontakt. Det ble kjøpt inn 50 nye alarmer i 2007 og det anskaffes 50 nye i 2008/2009. 

Når disse er på plass er 1/5 av alarmene skiftet ut fra 2001 til i dag, begrunnet i slitasje 

og teknisk utdatering. 

Teknisk avdeling: 

”Trafikk Aspåsen – Bystyret ber om at det fremmes egen plansak som omhandler trafikk- og 

parkeringssituasjonen ved Aspåsen skole/Bodø kulturhus. Planen ses i sammenheng med 

plan for trafikksikkerhet ved Bodøskolene. Bystyret forutsetter at FAU ved Aspåsen skole og 

faglig trafikkforum blir bedt om å bidra i prosessen.” 

Status: Ikke gjennomført. 

En egen plansak er ikke igangsatt. Kommunaldirektør teknisk opplyser at dette er en 

omfattende sak som de ikke har hatt ressurser til å følge opp. Spørsmålet om egne 

trafikksikkerhetsplaner for alle Bodøskolene vil bli vurdert i forbindelse med. rullering av 

trafikksikkerhetsplanen. Det er knyttet usikkerhet til fremtidig bruk av Aspåsen skole/Bodø 

kulturhus når nytt kulturhus etter planen er etablert. PNM-komitéen orientert om 

prosjektplanen for rullering av handlingsplanen for trafikksikkerhet senhøstes 2008. 

Sentraladministrasjonen: 

”Bystyret ber seg forelagt en sak om avkastningskrav og forvaltningsprinsipper for 

overformynderiet.” 

Status: Gjennomført. 



Bodø kommune 

Bystyret fikk seg forelagt en redegjørelse fra Bodø overformynderi i mars 2007 (PS 07/32). 

Gjennomgangen viser at to av fire verbalforslag ikke er blitt iverksatt. 

Vi ser at ordlyden i forslagene kan variere – bystyret ber om at administrasjonen ”legger 

fram en sak,” bystyret ”forutsetter” at administrasjonen gjør noe, etc. Også rådmannen 

nevnte at forslag til vedtak ikke alltid er presise nok slik at de kan tolkes forskjellig. 


Gjennomgangen av utvalgte saker viser at bystyrets vedtak i stor grad følges opp av 

administrasjonen. De sakene hvor vedtak ikke er blitt iverksatt forklares av administrasjonen 

med at faktiske kostnader har overskredet bevilgede midler og at bemanningssituasjonen 

har vært vanskelig. 

I en del saker har det gått relativt lang tid fra vedtak ble fattet til gjennomføring. Dette kan 

få konsekvenser for prosjektet tatt i betraktning økte kostnader og endringer i øvrige 

rammebetingelser. At vedtak skal følges opp uten ugrunnet opphold blir et 

tolkningsspørsmål ut fra hva man betrakter som et begrunnet opphold. 

Når det gjelder verbalforslagene, så er to av fire gjennomført. I de to som ikke er blitt 

gjennomført ber bystyret administrasjonen utrede saker. Dette er ikke blitt gjort fordi 

avdelingene, etter eget utsagn, har prioritert å bruke ressursene på andre ting. 

Det er også interessant å merke seg at i saker hvor politikerne endrer eller tilføyer punkter 

til innstillingen fra administrasjonen, så synes risikoen større for at vedtaket helt eller delvis 

ikke blir iverksatt. 

Gjennomgangen bekrefter dermed funnene i del 5.1 om mangelfulle rutiner for oppfølging 

av ad hoc pregede ”bestillinger” fra politikerne. Det synes å være betydelig større risiko for 

at disse ikke blir fulgt opp enn vedtak i saker hvor administrasjonens innstilling blir vedtatt 

(nærmest) uten endringer. Likeledes kan formen eller ordlyden i enkelte verbal- og 

oversendelsesforslag være så vag at det skaper uklarhet om hva som menes, og øke risikoen 

for at vedtaket bare blir liggende. 

Kort oppsummert kan det fastslås at det forekommer avvik mellom det som kreves i følge 

revisjonskriteriene og det vi har observert. Rådmannen har ikke påsett at alle vedtakene er 

blitt iverksatt, slik det kreves i kommuneloven § 23 nr. 2. Videre er det slik at noen av 

vedtakene ikke er blitt ”iverksatt som forutsatt og uten ugrunnet opphold.” Når det gjelder 

revisjonskriteriet som sier at ledere skal opptre lojalt i forhold til beslutninger i det politiske 

systemet innenfor de rammer som er gitt, så synes det i noen av vedtakene å være vanskelig 

å oppfylle. Da er det opp til administrasjonen å melde fra om dette og evt. be om 

tilleggsbevilgning. 



Bodø kommune 

5.3 Gis det tilbakemelding til kommunestyret om status for iverksettelse 

Rutiner for rapportering om iverksettelse av vedtak. 

Kommunerevisjonen har undersøkt hva slags rutiner kommunen har for rapportering om 

status for iverksettelse av bystyrets vedtak, og i hvilken grad disse fyller behovet for 

rapportering om gjennomføring av politiske vedtak. 


I følge reglement for bystyret §22, skal bystyret ha halvårs/kvartalsplaner over status og 

fremdrift i saker som er vedtatt av bystyret. Paragrafen ble vedtatt tatt inn i reglementet av 

bystyret i 2002 (PS 02/67). 

I tillegg til den konkrete bestemmelsen nevnt i forrige avsnitt, er det slik at bystyret gjennom 

sitt tilsynsansvar, jf. kommuneloven §76, har en plikt til å skaffe seg informasjon om 

hvorvidt virksomheten når de mål som er satt, og å gripe inn ved avvik. For å sikre løpende 

kontroll med at bystyrets vedtak blir gjennomført kan det være behov for å etablere 

meldingsrutiner eller lignende. 22 

5.3.2 Fakta 

Rutiner for tilbakemelding: 23 

Kommunerevisjonen er blitt informert om at kommunen ikke bruker halvårs/kvartalsplaner 

over status og fremdrift som skissert i reglement for bystyret. Administrasjonen har planer 

for saker som skal legges fram for politisk behandling, men ikke noe vedrørende framdrift 

for saker som har vært til politisk behandling. 

De systematiske rapporteringene til bystyret som faktisk finner sted er tertialrapporter og 

årsmeldingen. 

Årsmeldingen er en tilbakemelding til politikerne på hva som er gjennomført i året som er 

gått. I følge rådmannen skal årsmeldingen utdype forholdet mellom budsjettvedtakene og 

gjennomføring. 

Tertialrapportene skal gi en oppdatert oversikt over økonomien, budsjettgjennomføring for 

den aktuelle tertialen og prognose for resultat ved årets slutt. Den skal også informere 

bystyret om evt. tiltak som er iverksatt for å styre økonomien. Avdelingene/enhetene bidrar 

med rapporter for sine arbeidsområder mens økonomikontoret utarbeider endelig 

saksframlegg. Tertialrapporten inneholder driftsregnskap og investeringsregnskap. Når det 

gjelder investeringsregnskapet så skal det informeres om prosjekter som er avsluttet og om 

prosjekter som avviker ift vedtatt budsjettramme eller fremdriftsplan. 24 

22 Overå og Bernt (2006): Kommuneloven med kommentarer. Oslo: Kommuneforlaget. 

23 Denne faktabeskrivelsen bygger på dokumentstudie, intervju med rådmannen og kommunaldirektørene 

samt telefonsamtale med formannskapssekretæren. 

24 Kilde: ”Notat til oppfølging: Tertialrapport 1/2008, rundskriv,” Økonomikontoret, Bodø kommune, 21.04.08. 



Bodø kommune 

Kommunaldirektør teknisk utarbeider en statusmelding hvor prosjektene er listet opp (viser 

bevilgning, forløp, hvor mye som står igjen, og status for prosjektet). Rådmannen bruker 

imidlertid bare en liten del av dette i tertialrapporten til bystyret. I blant har Plan, næring og 

miljø-komitéen fått den komplette oversikten. I den generelle kommentaren i tertialen har 

de med det de tror har spesiell politisk fokus. 

Kommunaldirektøren ved helse og sosial-avdelingen mener at rapportering også er et 

spørsmål om ting sies tydelig nok og at punktvis oppsett er best. HS-avd. rapporterer 

månedlig til økonomisjefen om regnskapsmessig forbruk i forhold til budsjett. Denne 

rapporten gis også til komitémedlemmene. 

Andre former for tilbakemelding: 

Kommunaldirektørene ga uttrykk for at de rapporterer til politisk organ (hovedsakelig 

komité og formannskap) i enkeltsaker utenom tertialrapporten dersom det oppstår 

problemer med gjennomføring av vedtak. Dessuten rapporterer de muntlig til komité ved 

spørsmål/behov. 

Ordføreren 

I en interpellasjon (FO 06/2) om ”folkevalgt styring eller rådmannsvelde,” svarte ordføreren 

at rapporteringsrutinene for iverksettelse av politiske vedtak er utilfredsstillende: ”Vi har 

fortsatt ikke gode nok tilbakemeldingssystemer i alle avdelinger når det gjelder oppfølging 

av politiske vedtak. Dette er en utfordring.” 

Bystyrerepresentantenes oppfatning: Resultater fra spørreundersøkelsen 

I spørreundersøkelsen ble det spurt om representantene synes at informasjon om 

gjennomføring av kommunestyrevedtak er tilfredsstillende. 80 prosent av respondentene 

(24 representanter) synes ikke informasjonen er tilfredsstillende. Det nevnes at det er viktig 

å få tilbakemelding om ting som er iverksatt, om ting som ikke kan iverksettes og hvorfor, 

samt eventuelle tilleggsvedtak som må gjøres hvis vedtaket skal kunne gjennomføres. 

93 prosent av de som svarte på undersøkelsen (28 representanter) svarte ja på spørsmålet 

om de ønsker å bli bedre informert. 

Representantene ble spurt om hvordan de mener at administrasjonen best kan/bør 

orientere bystyret om iverksettelse. Her er noen av forslagene. 

Informasjon v/ k.direktørene, avd.ledere eller andre som har ansvaret for 

gjennomføring av vedtak. Ringvirkningene blir at bystyrerepresentantene får bedre 

kjennskap til personer, drift og organisering i og av de ulike avdelingene/enhetene. 

Pr. epost etter hvert (som vedtak blir iverksatt), m/henvisning til sak/saksnr. Da ser vi 

at det som vi har vedtatt blir iverksatt. 

Kort oppsett over status for de ulike vedtak. Kan ligge som referatsak til hvert møte. 



Bodø kommune 

Enten muntlig til komité eller/og gjennom regelmessige skriftlige rapporteringer til 

bystyre. 

Egen oversikt som føres som liste/matrise. 

Som referatsak/oppfølgingsnotat i komitéen der den hører hjemme. 

Orientering om status først og fremst i komité. 

Rutinisert tilbakemelding i tertial. 

En slags handlingsplan eller lignende, gjerne på nettsidene, som ble markert ut når 

vedtak ble iverksatt. Slik kunne både publikum og politikere få oversikt over 

framgangen i politiske vedtak, og politikerne bli bevisstgjort egne vedtak. 

Kanskje en fast referatsak 2-4 ganger i året med kort rapportering mht fremdrift i 

vedtatte saker. 


Faktabeskrivelsen viser at kommunen ikke har de halvårs/kvartalsplaner over status og 

fremdrift i bystyrevedtak som revisjonskriteriet tilsier skal være på plass. Bestemmelsen i 

reglementet framstår i det hele tatt som litt merkelig da det her er snakk om ”planer” i 

stedet for ”rapporter,” og kvartal i stedet for tertial som er det intervall for rapportering 

som kommunen bruker. 

De rutiner som finnes for rapportering til bystyret omfatter tertialrapporter og årsmelding, 

men ingen av disse ivaretar i tilstrekkelig grad intensjonen bak bestemmelsen i 

bystyrereglementet § 22, nemlig at bystyret skulle bli informert om status og fremdrift i 

saker som de har vedtatt. 

Noen vedtak fanges opp i tertialrapport og årsmelding, men tertialrapporten er mer et 

redskap for økonomistyring, og årsmeldingen har ikke med noen systematisk gjennomgang 

av vedtak fattet i det aktuelle året. 

Det er interessant å merke seg at bestemmelsen om planer for status og framdrift i saker 

fattet av bystyret (revisjonskriteriet) aldri er blitt innført. Ordningen var ikke med i 

administrasjonens innstilling, men ble foreslått av de folkevalgte under bystyrets 

behandling. Slik sett representerer det enda et eksempel på ad hoc-vedtak som har en 

tendens til å bli liggende fordi det ikke finnes noe system for oppfølging av politiske vedtak. 



Bodø kommune 

5.4 Er kommunens rutiner for saksutredning forsvarlig, og er 

saksframstillinger og forslag til vedtak lett forståelige, klare og tydelige 

Saksutredninger utgjør et viktig grunnlag for bystyrets vedtak. Hvis saksframstillingen ikke er 

god, kan beslutninger bli fattet på svakt/sviktende grunnlag. Kommunerevisjonen har 

undersøkt hvilke rutiner administrasjonen har for saksutredning. 


Tidligere var ansvaret for at en sak var forsvarlig forberedt tillagt ordføreren, i dag er det 

rådmannens ansvar. Dette framgår av lovverk og reglementer. 

- Kommuneloven § 23 nr. 2: Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges 

fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. 25 

- Ot.prp. nr. 42 (1991-92: s. 277): ”…det er tale om et helhetlig sjefsansvar for 

forsvarlig saksforberedelse og administrasjon. Alle saker som legges fram for 

folkevalgte organer av administrasjonen, legges fram av administrasjonssjefen eller 

på hans eller hennes vegne.” 

- Reglement for bystyret §2 (1. setning): ”Rådmannen sørger for at de saker som 

legges fram for bystyret er forberedt på forsvarlig måte og i samsvar med de regler 

som lov, reglementer og andre bindende instrukser gir.” 

- Kommunalrettslig litteratur: ”Ansvaret for å påse at sakene er forsvarlig utredet, 

innebærer ikke noen form for utsettende veto fra administrasjonssjefens side om 

han/hun mener det ikke har vært tid eller ressurser til å gjennomføre en skikkelig 

saksutredning. ….Administrasjonssjefen – eller den som legger saken fram på hans 

eller hennes vegne – har plikt til å gjøre oppmerksom på eventuelle svakheter og 

ufullstendigheter i saksforelegget, slik at de folkevalgte kan ta hensyn til dette.” 26 

Når det gjelder innstillingen spesielt gjelder følgende: 

- ”Innstillingen skal kort og oversiktlig gjøre rede for sakens gjenstand. Den skal gi 

forslag til vedtak, dette kreves dog ikke når saken gjelder valg eller ansettelse” 

(Reglement for bystyret §2, 3. setning). 

25 Innebygd i rådmannens oppgaver om å sørge for forsvarlig saksforberedelse og iverksetting av vedtak, ligger 

det også at han/hun har både rett og plikt til å påpeke eventuelle rettslige feil og mangler ved avgjørelser i de 

folkevalgte organer (Overå og Bernt, 2006: 156). 




Bodø kommune 

5.4.2 Fakta 

Rådmannen har delegert det praktiske ansvaret for saksforberedelse til underordnede. 

Kommunen praktiserer (som nevnt i del 5.1) fullført saksbehandling. Prinsippet om fullført 

saksbehandling innebærer at et problem (sak/oppgave) behandles og en løsning (forslag til 

vedtak) presenteres i så fullført form at det kun står igjen for folkevalgte organer å 

godkjenne/vedta (evt. endre/forkaste) forslaget. Saksbehandlingen utføres på lavest mulige 

nivå i organisasjonen og gjøres ferdig der. Ansvarlig saksbehandler har rett og plikt til å 

hente inn informasjon fra alle ledd og trekke konklusjoner på et totalt samordnet 

grunnlag. 27 Til tross for at ingen av de intervjuede kan huske om prinsippet om fullført 

saksbehandling formelt er blitt vedtatt av kommunen, så bekrefter samtlige at det 

praktiseres. 

For alle enhetene gjelder at saksframleggene sendes tjenestevei, det vil si fra saksbehandler, 

evt til nærmeste leder, deretter til kommunaldirektør og til slutt rådmannen. De skriver 

under på at de går god for det. Hvert ledd representerer dermed en form for kontroll og 

kvalitetssikring. For eksempel vil en sak som kommer til rådmannen uten 

kommunaldirektørens underskrift få førstnevnte til å undersøke hvorfor underskriften 

mangler. 

Noen kommunaldirektører sier at de ofte har en tett dialog med saksbehandler, både for å 

diskutere omfang og informere om evt føringer, men også for å være kjent med saken, slik 

at når den kommer på hans bord for videreforsendelse for politisk behandling, så er det 

kjent stoff. Noen av kommunaldirektørene ga uttrykk for at det er vanlig at man går en 

ekstra runde. Det kan være alt fra mindre språklige ting til disponering av saken og 

tydeliggjøring, til at de bringer inn nye momenter som gjør at konklusjonen må endres. 

Andre former for kvalitetssikring praktiseres innimellom avhengig av blant annet sakens 

karakter. Å ha en annen saksbehandler til å lese gjennom saksframlegget for å oppdage 

eventuelle svakheter i saksframstillingen ble nevnt blant kommunaldirektørene som et 

hensiktsmessig tiltak dersom ressurshensyn tillater det. 

Videre tas det kontakt med andre for uttalelse (andre avdelinger og utevirksomheter, intern 

jurist og ansatte-organisasjoner, evt. arbeids- og miljøutvalg hvis det er noe spesielt). 

På store saker, plansaker og andre, hender det at det er to saksbehandlere. Dette synes ikke 

å være en rutine, men gjenstand for en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak. 

Større saker, saker som involverer flere avdelinger/enheter, blir gjerne løftet opp på et 

høyere nivå – til møter i staben, til politisk-administrative ledermøter, etc. – for diskusjon 

om hvordan man best skal gå fram, framdrift i saken, etc. 

Når det gjelder teknisk avdeling, så gjelder spesielle saksbehandlingsregler for byggesaker 

og reguleringssaker. Planprosesser knyttet til kommunaltekniske anlegg blir ofte satt bort til 

27 Kurshefte ”Saksbehandling og fullført saksbehandling,” fra KOUs saksbehandleropplæring for kommuner og 

fylkeskommuner, gjengitt i diskusjonsutkast til ledergruppen i Bodø kommune datert 24/11/97, av S.Skogstad. 



Bodø kommune 

eksterne konsulentfirma som har utviklet internkontroll-system. Man har så en tilsvarende 

gjennomgang ved planseksjonen ved kommunalteknisk kontor. 

Videre er det slik at det bare er et lite antall saksbehandlere som framstiller politiske saker 

ved hver avd/kontor. Disse får mye erfaring med saksutredninger, noe som bidrar til å øke 

deres kompetanse på området. Bodø er en relativt stor kommune i norsk målestokk, og har 

ventelig god faglig kompetanse og bredde. Dette kan bidra til å sikre forsvarlig 

saksutredning. 

Kommunaldirektør ved OK-avdelingen fortalte at de prøver å gjøre kontravurderinger – å 

veie argumenter mot hverandre. Han nevnte videre at det skal være en plan for økonomisk 

dekning. Noen saker skal også innom andre for uttalelse, for eksempel eiendomskontoret. 

Da skal leder ved begge kontorene undertegne. Underveis-avklaringer med rådmannen 

foretas ved behov. 

For å kunne følge opp saker under utredning har kommunaldirektøren ved OK-avd. en egen 

oversikt over saker til politisk behandling. 28 HS-avdelingen har en tilsvarende liste, men 

denne synes ikke å være i aktiv bruk. Den oppdateres halvårlig, men var ikke blitt oppdatert 

i 2008. 

Mal for saksbehandling 

Det framkommer i intervjuer at kommunen ikke har noen skriftlige rutiner for 

saksforberedelse til bystyret (eller andre politiske organer) annet enn en mal for 

saksframstilling som samtlige avdelinger følger i store trekk. Malen ligger i ephorte, men har 

sitt utspring i saken om fullført saksbehandling. 29 Den sikrer at saksutredningen inneholder 

visse punkter og gir en klar struktur som politikerne kjenner seg igjen i. 

Malen inngår i saksbehandlings- og journalsystemet Ephorte som kommunen tok i bruk i 

2002. Sentralarkivet står for opplæringen i ephorte og fungerer som brukerstøtte. I følge 

arkivsjefen representerte innføringen av systemet en endring i metodikk, både ift 

saksbehandling og i måte å kommunisere på. Arkivsjefen er utdannet arkivar og deltar i 

brukerforumet for ephorte-leverandøren, noe som byr på muligheter for å være med å 

utvikle systemet videre – en snapper opp nyheter og kan komme med innspill og ønsker. 

Kapasiteten kan imidlertid begrense mulighetene for å ta funksjonaliteten i bruk. 

28 Dette er en liste som ajourføres om lag annenhver måned og som sikrer umiddelbar kunnskap om hvor en 

sak befinner seg i forhold til den politiske prosessen. Den deles ut i OK-komitéen og til politisk ledelse, i tillegg 

til at den brukes internt. 

29 I notatet ”Fullført saksbehandlling – prosedyrer, innhold og form,” datert 24.11.97, skrevet til ledergruppen, 

foreslås endringer i prosedyrer, mal for saksframstilling, og et opplegg for å kvalitetssikre 

beslutningsgrunnlaget. Det har ikke lyktes for administrasjonen å bringe på det rene om det ble besluttet at 

forslagene skulle innføres. Intervjuene og saksframleggene tyder på at hovedpunktene i en struktur for 

saksframstilling er i bruk, mens kvalitetssikrings-sjekklisten ikke anvendes. 



Bodø kommune 

Arkivering 

At saksdokumenter blir journalført på rett måte bidrar til en forsvarlig saksforberedelse, og 

letter innsyn og dokumentasjon. Imidlertid ville en kartlegging av arkiverings-rutiner og 

praksis blitt for omfattende for dette prosjektet. 30 

Når det gjelder rutiner for arkivering av epost som benyttes i saksutredningen, varierer det 

hvor oppdatert og bevisst kommunaldirektørene/ eiendomssjefen er. Noen viste til at det 

finnes rutiner og at de regner med at saksbehandlerne kjenner til disse, uten at de selv 

kunne si noe om dem. Eiendomssjefen fortalte at eposter som har betydning for saken 

fortløpende skal arkiveres i ephorte, at de har verktøy for å importere, og at det blir gjort. 

Kommunaldirektøren for HS fortalte at de sender slike til deres merkantil som sender de 

videre til arkivet for arkivering. 

Utredningen 

Når det gjelder utredning av politiske saker, ga ordføreren uttrykk for at han mener at 

administrasjonen generelt er flink til dette, men at saksframstillingen av og til er for 

omfattende. Andre ganger kan det hende at man politisk synes saken blir for ”løs”, at det er 

vanskelig å finne essensen, etc. Videre ga ordfører og rådmann uttrykk for at det er 

avdelingsvise forskjeller, spesielt når det gjelder grundighet og bredde i belysning av 

konsekvenser og alternativer. For eksempel inneholder en sak som stengningen av 

glasshuset elementer ut over det vedtektene sier, bl.a. ungdoms- og bevilgningspolitikk. 

Konsekvensene for ulike brukergrupper blir ikke alltid utredet. 

Når det gjelder saker med investeringsbudsjett og framtidig drift, så er investeringskostnadene 

som oftest godt utredet, mens driftsmessige konsekvenser framover oftere 

synes å mangle. For eksempel ble det under formannskapets behandling av saken om 

vannverksutbygging på Nordsida etterlyst en beregning av avgiftsnivå for vann for 

framtidige driftsår. En slik framstilling ble lagt ved til behandlingen i bystyret. 

I spørreundersøkelsen ble bystyrerepresentantene spurt om de synes at saker som 

behandles i bystyret er tilfredsstillende utredet. Det var fem svarkategorier (ja, i stor grad, i 

varierende grad, i liten grad og nei). Resultatene følger i tabell 2. 

30 Vi gjorde noen observasjoner vedr. arkiveringspraksis I forbindelse med gjennomgangen av bystyrevedtak. 

Blant annet observerte vi at to saker var journalført et annet sted enn det som var oppgitt som 

arkivsaksnummer i saksframlegget; at ikke alle dokumentene som tilhørte samme sak alltid var å finne under 

det samme arkivsaksnummeret i ephorte; restanseoppfølgingen syntes ikke alltid à jour – i mange saker var 

det restanser som burde vært avskrevet; tilfeller av feil bruk av statuskoder. 



Bodø kommune 

Tabell 4: Synes du at saker som behandles i bystyret er tilfredsstillende utredet 

Antall 

Andel 

Ja 1 3% 

I stor grad 14 47% 

I varierende grad 14 47% 

Total 29 31 97% 

Som begrunnelse for at de mente at noen saksutredninger er utilfredsstillende, svarte 13 

representanter at dette var knyttet til belysning av konsekvenser og alternativer. Mange av 

kommentarene i undersøkelsen gjenspeilte dette. 32 

I Bodø kommune brukes det vanligvis ikke alternative vedtaksinnstillinger. Kun unntaksvis 

fremmer administrasjonen alternative forslag om vedtak. Eiendomssjefen sa det slik at ”hvis 

politikerne tenker den veien, så må vi belyse og legge til rette slik at det ikke blir 

saksbehandling i de politiske fora.” Dermed er det ferdig utredet slik at politikerne kjenner 

konsekvensene hvis de går for slik løsning. 

Saksframleggene 

Både de vi snakket med i administrasjonen, samt ordfører, nevnte dilemmaet i forhold til 

saksframleggets lengde. Rådmannen mente at det er en tendens til å skrive for mye; det blir 

mye informasjon og den er for lite strukturert. Utfordringen i følge rådmannen ligger i å ta 

fram poengene og gjøre analysen mer stringent. Det er ønskelig at man går for kortere 

saksframlegg og heller legger ved informasjon i form av vedlegg. 

På den annen side pekte en av kommunaldirektørene på at noen saksbehandlere ikke er 

flinke nok til å bearbeide ting. I stedet for å ta med viktige ting i saksframlegget, viser de til 

vedlegg. Noen skiller lite mellom hva som er viktig og hva som er mindre viktig. 

Innstillingen fra administrasjonen framstår i store trekk som ryddig. Forslag til vedtak er 

vanligvis satt opp punktvis og nummerert. Imidlertid synes det som mange forslag til vedtak 

mangler tidfesting for gjennomføring, og noen kan være vage i ordlyden. 73 prosent av 

bystyrerepresentantene i spørreundersøkelsen ga uttrykk for at de synes 

vedtaksinnstillinger av og til er uklare. 

Ordføreren påpekte viktigheten av at forslag til vedtak er tydelige: ”Dess mer uklart et 

vedtak er, dess mer handlingsrom har vi gitt til administrasjonen. … Så vår jobb som 

31 En hadde krysset av for to alternativer. Svaret er ikke med her. 

32 Noen kommentarer: Saker synes ofte å være skrevet med utgangspunkt i at det bare finnes én mulig løsning. 

Administrasjonen har bestemt seg for utfallet og utelater det som ikke passer inn.; Spesielt dårlig i forhold til 

langsiktige konsekvenser; Av og til kan dårlige utredninger og få forslag på løsninger gjøre at komité bruker 

mye tid på ”saksbehandling;” Ting går av og til så fort for seg at vi ikke vet ordet av det før saken er klubbet 

gjennom. I ettertid ser vi at vi kanskje skulle sett på flere ting.; Det kan skje en fordreining av fakta. Det er lett 

for forvaltning og politikere å la seg blende av kapitalsterke næringsinteresser mens langsiktige konsekvenser 

når det gjelder folkehelse og miljø, som ofte er vanskelig å utrede, ofte blir oversett. 



Bodø kommune 

politikere er å så langt som mulig å være så presis i det vi vedtar at det er den arbeidsordren 

til administrasjonen som det skal være.” 


Faktabeskrivelsen viser at administrasjonen i store trekk har gode rutiner som skal sikre 

forsvarlig saksforberedelse. At sakene går tjenestevei, og i siste instans er til godkjenning 

hos rådmannen, er en rutine som gir rådmannen anledning til å ”påse at de saker som 

legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet.” 

Også andre ordninger bidrar til å sikre forsvarlige saksutredninger i politiske saker: et 

begrenset, relativt lite antall personer foretar disse, de får da utviklet sin utrednings- og 

saksframstillingskompetanse; gjennomlesning av saksframstillinger av kollegaer og ledere; 

kommunikasjon med kommunaldirektør for å fange opp politiske føringer og for å legge 

premissene for saksbehandlingen, etc. 

Imidlertid viste spørreundersøkelsen i bystyret at over 40 prosent av respondentene mener 

at saksframleggene er utilfredsstillende når det gjelder belysning av konsekvenser og 

alternativer. Dette tyder på et forbedringspotensiale også når det gjelder saksutredning. 

De aller fleste innstillingene har punktvis oppsett, noe som gir et ryddig og oversiktelig 

inntrykk. Imidlertid følger det ikke alltid naturlig av dette at den ”kort og oversiktelig gjør 

rede for sakens gjenstand,” slik det står i det siste revisjonskriteriet. Spørreundersøkelsen 

blant bystyrerepresentantene viste at mange av og til synes at innstillingene er uklare. 

Observasjonene som vi gjorde vedr. journalføring tyder på at det kan være behov for 

innskjerping/bevisstgjøring av rutiner ift gjeldende regelverk. For å kunne foreta en helhetlig 

vurdering er det nødvendig med en egen undersøkelse av rutiner og et utvalg faktiske saker. 

Når det gjelder rådmannens plikt til å gjøre oppmerksom på eventuelle svakheter og 

ufullstendigheter i saksframlegget, så har kommunerevisjonen ikke sett at det har vært 

nevnt i noen av saksframstillingene, heller ikke i saker som det ble satt fortgang i. Vårt 

inntrykk fra intervjuene er at dette med å gjøre oppmerksom på svakheter/ 

ufullstendigheter i saksframlegget nærmest er en uaktuell problemstilling da 

kommunaldirektørene ikke sender til politisk behandling saksframlegg som de ikke er 

fornøyd med. 

Informasjonsmengden er stor. Dette stiller store krav til saksbehandlerne når det gjelder å 

bearbeide informasjonen og dra ut essensen som er relevant for saken, noe som er en 

forutsetning for å innføre en ordning med kortere saksframlegg. 



Bodø kommune 

6. KONKLUSJON 

Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad administrasjonen i Bodø 

kommune følger opp bystyrets vedtak og rapporterer tilbake til bystyret om status for 

iverksettelse, og om forutgående saksbehandling er forsvarlig. 

På bakgrunn av undersøkelsen som presentert i denne rapporten, oppsummerer 

kommunerevisjonen funnene som følger: 

Vedr. problemstillingene 1 og 2: 

1. Kommunen har mangelfulle rutiner for oppfølging og iverksettelse av bystyrets 

vedtak. Prinsippet om fullført saksbehandling sikrer at saksbehandler får melding om 

vedtak i saker som administrasjonen har utredet. Videre finner det sted 

kommunikasjon vedrørende vedtaksoppfølging på ulike nivåer og arenaer, men 

denne synes mer sporadisk enn systematisk. Kommunerevisjonen mener dette 

medfører en risiko for at enkelte vedtak eller deler av vedtak ikke blir iverksatt eller 

forsinket uten begrunnet opphold. 

2. Det eksisterer ingen oversikt over status for iverksettelse av politiske vedtak. 

Manglende restanseliste vanskeliggjør systematisk oppfølging og kontroll. 

3. Gjennomgangen av et utvalg bystyrevedtak fra 2006 viste at størsteparten av 

vedtakene er blitt iverksatt. To av femten vedtak var ikke blitt iverksatt, begrunnet i 

kapasitetsproblemer og for liten bevilgning. To var delvis iverksatt. I begge disse ble 

administrasjonens innstilling ikke vedtatt/bare delvis vedtatt. To av fire verbalforslag 

var ikke blitt iverksatt. 

4. Gjennomgangen av saker viste at vedtak ikke alltid blir iverksatt uten ugrunnet 

opphold. 

5. Vår undersøkelse viser at det er forskjell i oppfølging mellom vedtak hvor 

administrasjonens innstilling blir vedtatt som den er og vedtak av mer ad hoc-preget 

karakter foreslått av folkevalgte under den politiske behandlingen (tilleggspunkter i 

ordinære vedtak; oversendelses- og verbalforslag). Førstnevnte følger prinsippet om 

fullført saksbehandling og blir i store trekk fulgt opp mens sistnevnte løper en større 

risiko for å bli avglemt. 33 


6. Kommunen mangler rutiner for systematisk tilbakemelding til bystyret vedr. 

iverksettelse av politiske vedtak. De rapporteringsrutiner som finnes 

(tertialrapporter og årsmelding) har andre primære formål og fanger bare delvis opp 

bystyrevedtak. 

7. Bystyrerepresentantene uttrykte et entydig ønske om at om bli informert om status 

for iverksettelse av politiske vedtak. 

33 Tilleggspunkter i ”ordinære” vedtak inngår i tilbakemeldingen til saksbehandler, men gjennomgangen av 

saker tyder på at slike punkter ikke alltid følges opp. 



Bodø kommune 


8. Administrasjonen har i store trekk gode rutiner for å sikre forsvarlig 

saksforberedelse, med kvalitetssikring tjenestevei. 34 Rutinene er ikke nedfelt skriftlig, 

og det forekommer avdelingsvise forskjeller. Noen synes å ha en tettere oppfølging 

og en mer systematisk oversikt og kontroll med saker som skal til politisk behandling 

enn andre. 

9. At nærmere halvparten av bystyrerepresentantene gir uttrykk for at de i varierende 

grad er tilfreds med saksutredningen vitner om et forbedringspotensiale når det 

gjelder aspekter ved saksforberedelsen, spesielt utredning av konsekvenser og 

alternativer. 

10. Det synes å være et visst forbedringspotensiale når det gjelder å få en mer ensartet 

praksis for journalføring av saksdokumenter og i forhold til å nyttiggjøre seg 

funksjoner i Ephorte. 

11. Saksframstillingene kan bli bedre hvis man jobber litt med å få de mer stringente og 

å dra ut essensen av informasjon som evt. legges ved som vedlegg. 

12. Innstillinger til vedtak framstår generelt som ryddige og oversiktelige, selv om mange 

bystyrerepresentanter også ga uttrykk for at de av og til synes at innstillingene er 

uklare. 

Totalt sett viser undersøkelsen at kommunen ikke har tilfredsstillende rutiner for oppfølging 

av politiske vedtak samt mangler rutiner for rapportering til bystyret om status for 

iverksettelse av enkeltvedtak. Rådmannen er bindeleddet mellom bystyre og 

administrasjonen som skal gjennomføre den vedtatte politikk. Det er han som har ansvaret 

for å påse at det etableres tilfredsstillende rutiner for vedtaksoppfølging. Dette følger ikke 

bare av kommuneloven § 23 nr. 2, men er også i tråd med allment etablerte 

ledelsesprinsipper, som sier at en virksomhetsleder har ansvar for å etablere rutiner og 

systemer som sikrer at organisasjonen når de mål som er satt. 

Rådmannen har også et ansvar for å føre kontroll med administrasjonens virksomhet, 

herunder etablere tilfredsstillende rutiner for internkontroll.” 35 Denne undersøkelsen viser 

at det ikke er etablert noe internt kontrollsystem for oppfølging av politiske vedtak. En 

velfungerende egenkontroll er viktig både for å sikre at innbyggerne har tillit til kommunen 

og for å sikre effektiv og rett bruk av ressursene. 36 

34 Denne observasjonen er kun basert på intervjumaterialet (ikke på gjennomgang av saker). For å si noe mer 

utfyllende om saksforberedelse trengs ytterligere data. 


36 Jf. Regelverk for kommunesektoren i et etisk perspektiv (rapport fra Kommunal- og regionaldepartementet, 

2007). 



Bodø kommune 

7. ANBEFALING 

Oppfølging/iverksettelse av politiske vedtak 

Kommunerevisjonen anbefaler at Bodø kommune innfører et system for oppfølging av 

politiske vedtak. Grunnleggende i et slikt system er gjerne en matrise med bystyrevedtak og 

status for gjennomføring (en form for restanseliste), med rutiner for oppdatering og bruk. 37 

Saker som ikke kan iverksettes bør komme som egen sak som belyser forholdet, og med 

alternative løsninger. 

Det kan være hensiktsmessig å ha en egen oppfølgingsprosess på verbalforslagene som 

fremmes i forbindelse med budsjett/økonomiplan (og evt. for oversendelsesforslag i tilfeller 

der disse ikke naturlig følger saken). Disse krever spesiell oppfølging da det først må utpekes 

saksbehandler for de enkelte vedtakene. 

Kommunen bør sjekke ut hvilke muligheter for vedtaksoppfølging som finnes i ephorte og i 

modul for nytt kvalitetssystem som kommunen i følge rådmannen er i ferd med å 

implementere. Hvis mulighetene her ikke er tilfredsstillende, og uansett inntil dette 

eventuelt er på plass, tilråder revisjonen at det føres en manuell liste. 

Det er naturlig at kontroll med at bystyrevedtak blir iverksatt innlemmes i kommunens 

overordnede internkontrollsystem. 

Rapportering 

Gitt bystyrets utilfredshet med mangelen på informasjon om status for iverksettelse og 

ønsket om å bli informert, er det nærliggende at bystyret ber administrasjonen om å 

utarbeide et forslag til oppfølgings- og rapporteringssystem og at dette fremmes som egen 

sak for bystyret/innarbeides i administrativ instruks. 38 

Revisjonen anbefaler at rapportering til bystyret om status for iverksettelse av bystyrets 

vedtak gjøres etter nærmere fastlagte intervaller, for eksempel hvert tertial, og at 

reglement for bystyret §22 endres i samsvar med innføring av nye rutiner for 

vedtaksoppfølging og rapportering. 

Et annet alternativ, evt. som et supplement til statusrapporteringen til bystyret, er å lage en 

oversikt i årsmeldingen, med alle årets vedtak og med en kolonne for status pr. 31.12. Andre 

alternativer for rapportering til bystyret ble foreslått av bystyrerepresentantene, gjengitt i 

del 5.3. 

Saksutredning 

Når det gjelder saksforberedelse, så vil vi være tilbakeholdne med å fremme 

forbedringsforslag. Til dette trengs en egen undersøkelse som kun fokuserer på dette. 

Likevel vil vi her kort nevne noen forhold som framstår som områder med et visst 

forbedringspotensial. Kommunen bør søke å tilstrebe: 

37 Man kan eventuelt ha med en egen kolonne hvor det blir anmerket dersom det er tilføyelser/endringer til 

administrasjonens innstilling i saken. Se vedlegg 4 for eksempler på skjema for vedtaksoppfølging i andre 

kommuner. 

38 Når det gjelder oppfølging av politiske vedtak, kan det vurderes om dette skal være med som et eget punkt i 

lederavtaler og medarbeidersamtaler, for å bevisstgjøre de ansatte om den enkeltes ansvar. 



Bodø kommune 

Bedre belysning av konsekvenser og alternativer i en del saker 





8. RÅDMANNENS KOMMENTAR 

Rådmannens kommentar til rapporten inngår som vedlegg 1. 

Rådmannen skriver i sin uttalelse at faktabeskrivelsen i rapporten gir et riktig bilde av 

situasjonen i Bodø kommune når det gjelder administrasjonens oppfølging av 

kommunestyrets vedtak, og at utvalget av saker er representativt. Videre uttaler 

rådmannen at selv om gjennomgangen av saker tyder på at eksisterende oppfølgingsrutiner 

fungerer, så er det forbedringspotensial. 

Rådmannens kommentar endrer ikke på rapportens faktabeskrivelse, revisjonens 

vurderinger eller konklusjoner. 



Bodø kommune 

Vedlegg 1 – Rådmannens kommentar 



Bodø kommune 



Bodø kommune 



Bodø kommune 

Vedlegg 2 – Et utvalg bystyrevedtak fra 2006 med status for iverksettelse 

Sortert kronologisk og etter enhet 

Avdeling for oppvekst og kultur: 39 

PS 06/4 Parkveien barnehage – forlengelse av leieavtale 

PS 06/49 Kunnskapsløftet – kompetanseutviklingsprogrammet 2005-2008 

PS 06/82 Nyholmen skandse – kommunal garanti og tilskudd 

PS 06/128 Uteromsplan – felles uterom skole og nærmiljø – ”Læringsarena og 

aktivitetspark” 

PS 06/177 Rideanlegg på Bestemorenga – behandling av søknader 

Avdeling for helse og sosial: 40 

PS 06/9 Klientstatistikk og sosialhjelpssatsene i Bodø kommune 

PS 06/98 Retningslinjer for beboerråd i Bodø kommune 

Teknisk avdeling: 41 

PS 06/8 Reguleringsplan for Hunstadringen øst 

PS 06/76 Nordsida vannforsyning – hovedvannverket del 2 

PS 06/166 Dokument om kollektivsatsingen i Bodø 2007-2008 

Eiendomskontoret: 42 

PS 06/23 Overtakelse og bygging av industrikai på Valen 

Sentraladministrasjonen: 43 

PS 06/7 - 14 Vegpakke Salten fase 1 – Opprettelse av bompengeselskap 

PS 06/101 Bredbåndsutbygging Bodø kommune 

→ 115 

PS 06/103 Utviklinga i antall uføre. Hva kan være årsakene. Tiltak for å bremse utvikling. 

PS 06/124 Kunnskapsløftet – Ny reform i grunnskole og videregående opplæring 

39 Faktabeskrivelsen vedr. vedtaksgjennomføring v/OK-avd. bygger på epost fra Torill K. Svedhaug, 

15.10.2008. 

40 Faktabeskrivelsen vedr. vedtaksgjennomføring v/HS-avd. bygger på epost fra Dag-Christer Røberg, 

16.10.2008, og Sissel Hoseth, 09.12.2008. 

41 Faktabeskrivelsen vedr. vedtaksgjennomføring v/teknisk avd. bygger på brev fra kommunaldirektøren, 

datert 14.10.2008. 

42 Faktabeskrivelsen vedr. vedtaksgjennomføring v/eiendomskontoret bygger på brev fra eiendomssjefen, 

datert 06.10.2008. 

43 Faktabeskrivelsen vedr. vedtaksgjennomføring v/sentraladmin. bygger på intervju med rådmannen, IKTsjefen 

og konsulent Hild M. Olsen, 06.12.2008, samt epost fra sistnevnte, 10.12.2008. 



Bodø kommune 

PS 06/4 

Parkveien barnehage – forlengelse av leieavtale 

VEDTAK: 

1. Det inngås ny leieavtale mellom Norske kvinners sanitetsforening og Bodø 

kommune for leie av Parkveien 51, slik det fremgår i forslag til leiekontrakt. 

2. Merutgiftene dekkes inn ved behandling av tertialrapport 1-2006. 

Vedtaket er iverksatt. 

PS 06/49 Kunnskapsløftet – kompetanseutviklingsprogrammet 2005-2008 

VEDTAK: 

1) Bystyret godkjenner opplegget for kompetansehevingsprogrammet i Kunnskapsløftet 

2006-07 som retningsgivende for kommunens arbeid på dette feltet med følgende 

tillegg; Det utvikles program som skal gi migrasjonspedagogisk kompetanse og 

kompetanse i norskopplæring for elever med Norsk som andrespråk 

2) Bystyret pålegger administrasjonen å sette i gang arbeid på følgende områder: 

a) Oppfylle Fylkesmannens krav til et kommunalt kvalitetssikringssystem av 

skolebasert vurdering. Systemet bør være slik at det gir skolene informasjon om 

hvordan skoleprosjektene bør innrettes for å sikre læringsutbytte og læringstrykk. 

b) Sette i gang arbeid med felles kommunale kriterier for basisferdigheter, sosial 

kompetanse og læringskompetanse. 

c) Arbeide for flest mulig partnerskapsavtaler mellom skoler og bedrifter i Bodø. 

3) Bystyret vil ha seg forelagt rapport der arbeidet med kunnskapsløftet samt resultatet 

av arbeidet med punktene over er tema. Saken fremmes våren 2007. 

4) Rapport over aktivitetene og regnskap for skoleåret 2005-06 legges fram som 

melding høsten 2006. 

Oversendes administrasjonen (OK-komitéen): 

a) Tilpasset opplæring må være et gjennomgående prinsipp i 

kompetanseutviklingsprogrammet 2005-2008. Dette bør defineres, synliggjøres 

og presiseres i programmet. 

b) Som et ledd i kompetanseutviklingsprogrammet arrangeres en årlig skolepolitisk 

konferanse med fokus på tilpasset opplæring, læringsutbytte og vurdering. Første 

konferanse arrangeres i løpet av høsten 2006. 

c) Ordning med samlingsstyrere på skolene gjennomføres 

Tilbakemeldingen fra OK-avdelingen følger punktvis, jf. strukturen i vedtaket. 

1: Program for migrasjonspedagogisk kompetanse, herunder Grunnleggende norsk for 

minoritetsspråklige (GNO), som det nå heter, er utarbeidet og oppstartet. 

2: a) Redegjort for i sak 07/62; b) Redegjort for i sak 07/63; c) Tatt opp som egen sak i møte 

med skolelederne. 



Bodø kommune 

3: Bystyresak 07/63: Kunnskapsløftet - kompetansehevingsprogrammet. Evaluering av 

opplegget for skoleåret 2006-07 og videreføring for skoleåret 2007-08 

4: Lagt fram i Bystyresak 07/63. 

Tilbakemelding vedr. oversendelsesforslagene: 

a) Det er utarbeidet en egen brosjyre, kommunisert i ledermøter og lederprogrammet. Det 

er vektlagt i deres etterutdannings- og kompetansehevingsprogrammer, samt i 

tilsynsmøtene som de gjennomfører. 

b) Gjennomført. 

c) Vurdert, og besluttet ikke gjennomført. Den sentrale samlingsstyreravtalen ble oppsagt 

pga. ny instruks for lærere/ny lærerrolle. En gjeninnføring vil bl.a. medføre at økonomiske 

ressurser måtte flyttes fra elevrettede aktiviteter. 

Konklusjon: Vedtaket er iverksatt. 

PS 06/82 

Nyholmen skandse – kommunal garanti og tilskudd 

VEDTAK: 

Bodø kommune stiller en kommunal garanti på kr 400.000 for låneopptak til Nyholmen 

skandses compagnie i form av simpel kausjon. Det forutsettes at kausjonen trappes ned 

ihht lånets løpetid 10 år. 

Det bevilges kr 100.000 som tilskudd til Nyholmen skandse. Bevilgningen salderes mot 

avsetning til disposisjonsfond. 

Vedtaket er iverksatt. 



Bodø kommune 

PS 06/128 

Uteromsplan – felles uterom skole og nærmiljø – ”Læringsarena og 

aktivitetspark” 

VEDTAK: 

1. Bystyret gir ”Uteromsplan – Felles uterom skole og nærmiljø – Læringsarena og 

aktivitetspark” sin tilslutning som retningsgivende for kommunens opprusting og 

videreutvikling av skoleanlegg. 

2. Planens oppfølging skjer som et 4-årig utviklingsprogram. 

3. Med bakgrunn i planen utarbeides det administrativt en praktisk rettet ”Veileder” 

for prosjektrealisering. Denne tilstiles komitéen til orientering. 

4. Komité/bystyre holdes gjennom en årlig tiltaksrapport underrettet om 

prosjektrealisering. 

5. Administrasjonen bør oppfordre Salten regionråd til å se på muligheten for å 

etablere et interkommunalt samarbeid for kontroll av lekeapparater. 

Oversendes administrasjonen: 

St.Eystein skole tas med i oversiktsplanen over skoler i forbindelse med satsing på 

barns uterom. 

I forbindelse med anbefalt krav til netto uteareal fra Sosial- og helsedirektoratet på 

50 m2 pr elev vurderes Gråholten trukket inn som nærmiljøanlegg (referanseområde) 

for skoler i Vestbyen. 

Bystyrets vedtak er i punktene 1-4 slik administrasjonen foreslo. I tillegg foreslo OKkomitéen 

en ordning med regional kontroll av lekeapparater (punkt 5). Dessuten kom det to 

forslag for oversendelse til administrasjonen. 

Tilbakemeldingen fra OK-avd. gjelder punktene 1-3: 

1) Skole: Pilotprosjekt (standard) utarbeides nå konkret på Saltvern etter prosess med 

både elever, lærere og Fau, og videreutvikles på Bodøsjøen. 

2) Bhge: Gruppe på fire er nedsatt og i arbeid med samme mål for barnehager. Parallelt 

kartlegges standard og behov i alle kommunale barnehager 

3) Når begge disse ”mønsterprosessene” og deres mønsteranlegg (minimums 

kvalitetskrav ang. anlegg samt rutiner for drift og veldikehold med lokal tilpasning) er 

ferdige og har vært på høring, settes det ned ei gruppe som skal se på samordning, 

videreutvikling og skriftliggjøring av kravene. 

Konklusjon: Administrasjonen er i ferd med å gjennomføre vedtaket. Vedtaket hadde ingen 

tidsfrister, så om man skal betegne prosjektet som forsinket er et skjønnsspørsmål. 



Bodø kommune 

PS 06/177 

Rideanlegg på Bestemorenga – behandling av søknader 

VEDTAK: 

Bodø kommune inngår ikke avtale med noen av søkerne nå, på grunn av at ingen av 

søkerne tilfredsstiller krav i utlysning. 

Det tas sikte på å sette i gang et reguleringsarbeid på Bestemorenga, blant annet med 

tanke på tilrettelegging for et samlet hestemiljø. 

Bodø kommune vil i samarbeid med et samlet hestemiljø i Bodø fortsette arbeidet med 

målsetting å realisere et helhetlig hesteanlegg på Bestemorenga. 

Når reguleringsplanen er klar, tas sikte på å finne interessenter for etablering. 

I denne saken foreslo administrasjonen en annen innstilling enn det som ble vedtatt. De 

foreslo at kommunen skulle yte kr 800.000 i tilskudd til etablering av ridesenter ved Bodø 

hestesenter på Soløya. I komité for oppvekst og kultur ble det enstemmig vedtatt at saken 

ikke skulle tas opp til realitetsbehandling før området er ferdigregulert. Da saken skulle 

behandles i bystyret, fremmet imidlertid komitéen en ny innstilling, som så ble vedtatt. 

I følge OK-avd. er reguleringsarbeider iverksatt av Plankontoret september 2008. 

Kulturkontoret har hatt spørsmål om hvordan enkelte private og en klubb kunne få 

disponere de avsatte midlene, 1 mill kr., til å etablere deler av anlegget. 

Kontakt med hestemiljøet utover dette har skjedd i sammenheng med planer om ny 

travbane på Bestemorenga. Travmiljøet har kontakt med en del av ridemiljøet. 

Det er etablert en ny stall i privat regi på Travbanen. Det eksisterer ingen nye planer for 

ridehall og -baner som tilsvarer beskrivelsen helhetlig rideanlegg. 

Konklusjon: Vedtaket er delvis iverksatt. Avtale ble ikke inngått da og reguleringsarbeidet er 

startet opp, men samarbeid med et samlet hestemiljø for å realisere et helhetlig 

hesteanlegg på B ser ikke ut til å bli gjennomført. 



Bodø kommune 

PS 06/9 

Klientstatistikk og sosialhjelpssatsene i Bodø kommune 

VEDTAK: 

1. Bodø kommune legger statens veiledende sosialhjelpssatser fortløpende til grunn 

ved utmåling av økonomisk stønad. For 2006 utvides satsene fra 1.3.2006. 

Endringen innarbeides i første budsjettreguleringssak for bystyret. 

2. Sosialhjelpssatsene for barn 0-18 år økes med 20% fra 01.07.06. Økningen tas 

med i første budsjettregulering. 

3. Det lages en vurdering av hvem gruppa sosialhjelpsmottakere 18-25 er, med 

spesiell vekt på ungdom 18-20 år. Ut fra vurderingen legges det fram forslag til 

konkrete tiltak for å bringe ungdommene ut av sosialhjelp og inn i skole- 

/arbeidsliv, eventuelt tiltak for et normalisert dagligliv. Det vurderes også tiltak 

som oppfølging av forebyggende oppvekstplan. 

4. Behov knyttet til ferier eller andre situasjoner som inkluderer barn, løses med 

romslighet. Ekstra stønad til livsopphold i forbindelse med jul, tilsvarende 1 ukes 

livsopphold, kan innvilges etter søknad. 

Vedtaket består av fire punkter. Imidlertid hadde administrasjonen bare ett punkt med i 

forslaget til innstilling, punkt 1 (deres forslag var at statens satser fra 2004 skulle legges til 

grunn). Resten av forslagene ble fremmet og vedtatt i helse- og sosialkomitéen, 12.01.2006. 

Punktene 1,2 og 4 er i følge administrasjonen gjennomført. 44 Ad. punkt 3, så er det ikke 

laget en egen vurdering av hvem gruppa sosialhjelpsmottakere 18-25 er. Leder for 

sosialkontoret sier at de har god kjennskap til brukerne ut fra individuell kartlegging, og at 

tilpassede tiltak er laget ut fra den enkeltes ståsted og behov. 45 

Konklusjon: Vedtaket er gjennomført med unntak av punkt 3, som var et av punktene som 

ble tilføyd av politikerne, men ikke gjennomført av administrasjonen da de syntes at de har 

kjennskap god nok om denne brukergruppen slik at en egen vurdering ikke er nødvendig. 

44 Ad. punkt 4, så spurte revisjonen om det ble informert om dette til aktuelle saksbehandlere og om det er 

blitt gitt ekstra stønad ifm jul. Dette har vi ikke mottatt svar på, annet enn at punktet er gjennomført. 

45 Leder for sosialkontoret forteller i tilbakemeldingen vedr. vedtaksgjennomføring, om samarbeid med NAV, 

samarbeidsfora, statlige midler til prosjekt TIO (tettere individuell oppfølging) hvor også unge 

sosialhjelpsmottakere inngår i målgruppen, om rusenheten som har opprettet en egen stilling for å arbeide 

med ungdom med rusproblematikk, og om en styringsgruppe som er opprettet med utgangspunkt i 

oppvekstplanen og som har ulike prosjekter for ungdom. 



Bodø kommune 

PS 06/98 Retningslinjer for beboerråd i Bodø kommune 

VEDTAK: 

1. Retningslinjer for beboerråd i Bodø ift vedlegg 2 godkjennes. 

2. I sykehjemmene etableres ett felles råd for beboer/trivselsråd. Dersom 

representanter for beboerne ikke skulle være med i trivselsordninga, tilrås det å 

velge varamedlemmer som kan tre inn når saker legges fram for trivselsrådet. 

3. Dagens beboerråd benevnes i fremtiden brukerråd. 

4. Retningslinjer for anvendelse av trivselsmidler i Bodø kommune videreføres 

uendret ift vedlegg5. Vedlegg 4 (informasjon til beboere-pårørende) og vedtekter 

for felles trivselsordning endres i tråd med denne saka. 

5. Det oppnevnes brukerråd ved Hovdejordet sykehjem, Straumbo og rehab.bygget i 

Gamle riksvei 18. 

Dette vedtaket er blitt iverksatt og var omtalt i årsmeldingen for 2006. 

PS 06/8 Reguleringsplan for Hundstadringen øst 

VEDTAK: 

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-1 vedtar Bodø bystyre reguleringsplan for 

Hunstadringen øst med tilhørende reguleringsbestemmelser. Avkjørsel til Hunstadringen 

12 påføres plankartet. 

Planforslaget omfatter flg. 

1) fullføre etablering av fortau langs Hunstadringen Øst, strekningen Hunstad 

ungdomsskole-Mørkvedveien 

2) etablering av busslommer inkl. grøft/snøopplag 

3) fyllingsutslag og terrengtilpasninger mellom Hunstadringen og jernbane/riksvei 

I følge kommunaldirektør teknisk avd. er reguleringsplanen vedtatt og annonsert. Fortauet 

ble etablert i 2007. 

Konklusjon: Vedtaket er (delvis) iverksatt. 



Bodø kommune 

PS 06/76 Nordsida vannforsyning – hovedvannverket del 2 

VEDTAK: 

Det nye hovedvannverket bygges ut til også å omfatte godkjent forsyning til befolkningen 

på strekningen Skivik-Mjelle. 

Planarbeidet startes opp juni 2006, og utbyggingen skal være fullført innen utgangen av 

2010. 

Det bevilges totalt kr 98.000.000,- ekskl. mva. til utbyggingen. 

I samarbeid med Statens vegvesen søkes utbygging av gang- og sykkelvei fra Løpsmark til 

Myklebostad, innpasset i handlingsplanen til Nasjonal transportplan for perioden 2010- 

2015. Reguleringen av g/s-veien igangsettes samtidig med planleggingen av 

vannledningen. 

I forbindelse med tilretteleggingen for boligbygging på Nordsida vurderes tilrettelegging 

for ”selvbyggertomter.” 

Oversendes: 

Det forutsettes at man i forbindelse med vannutbygging til Mjelle legger opp til utbedring 

av kommunal vei på samme strekning. 

I forbindelse med ledningstrase søkes det klargjort for senere videreføring av gang- og 

sykkelvei fra Myklebostad til Valvika. Graving søkes også samordnet med for eksempel 

bredbåndsutbygging/legging av fiber. 

Forslaget til innstilling fra administrasjonen hadde fire punkter og er identisk med de fire 

første avsnittene i vedtaket. I formannskapet kom det til et femte punkt samt to 

oversendelsesforslag. 46 

Dette vedtaket har klare milepæler. Samtidig er det ganske sammensatt og omfattende da 

det inneholder flere tilleggselementer (gang- og sykkelvei, tilrettelegging tomter, utbedring 

av kommunal vei). 

I følge kommunaldirektøren er planarbeidet ikke påbegynt ennå på grunn av 

bemanningssituasjonen ved avdelingen. Det var forutsatt at prosjektleder for 

hovedvannverket del 1 skulle engasjeres som prosjektleder for del 2. Denne har imidlertid 

vært opptatt med sluttføring av del 1 fram til juni 2008 (forsinkelse) og er pga 

bemanningssituasjonen ved kommunalteknisk kontor nå tildelt andre oppgaver. Ansettelse 

av ny prosjektleder for del 2 vil finne sted utpå nyåret 2009 og planarbeidet oppstartet 

deretter. 

Oversendelsesforslaget vil bli behandlet ifm planleggingen av vannverksutbyggingen. 

Bystyret ble informert om forsinkelse av prosjektet gjennom tertialrapport 2/07 og ved at 

budsjettering av tiltaket ble forskjøvet ifm behandling av økonomiplan 2008-2011. 

Konklusjon: Gjennomføring av vedtaket er utsatt pga forhold ved avdelingen. 

46 Hvorfor nummereringen i punkter forsvant ifm behandlingen i bystyret synes uforståelig. 



Bodø kommune 

PS 06/166 Dokument om kollektivsatsningen i Bodø 2007-2008 

VEDTAK: 

1. Gjennomføringen av kollektivsatsningen organiseres som tilrådd. Til arbeidet i 

styringsgruppa skal følgende oppnevnes fra Bodø kommune: 

2. Bodø kommune bevilger 66,7% av kostnadene knyttet til ansettelse av 

prosjektkoordinator for kollektivtrafikkarbeidet i Bodø mens Nordland 

fylkeskommune finansierer 33,3 %.Til sammen skal dette utgjøre inntil kr 

900.000,- årlig for perioden 2007-2008. Bodø kommunes andel, totalt kr 600.000 

pr år hentes fra allerede avsatte midler til kollektivsatsing innenfor budsjettet til 

teknisk avdeling. 

3. Styringsgruppa skal innen januar 2008 fremme et forslag til ny handlingsplan for 

kollektivtrafikken for perioden 2009-2013 til politisk behandling i Nordland 

fylkeskommune og Bodø kommune. 

4. Jernbanen. Stopp på Tverlandet tas med i planen. 

5. Økt bruk av kollektive transportmidler må innarbeides som premiss når 

anbudsutlysningen utformes. 

6. Jernbaneverket inviteres til å delta i styringsgruppen. 

Vedtaket hadde seks punkter. Kommunaldirektøren har meldt om følgende når det gjelder 

iverksettelse. 

1. Styringsgruppe er etablert og jobber. 

2. Avtale mellom BK og NFK er etablert. Pengene kommer inn. Prosjektkoordinator 

tiltrådte stillingen i april 2007. 

3. Enighet mellom NFK og BK om å utarbeide en felles plan. Kollektivtrafikken er fylkets 

ansvar, men omforent felles planarbeid/handlingsplan. Jobber med sak til 

bystyremøte 13.feb. 2009. 

4. Tas til etterretning, se pkt. 3. 

5. Dette gjelder NFK, som har fått seg forelagt beslutningen. 

6. Jernbaneverket er blitt invitert med og deltar i styringsgruppa. 




Bodø kommune 

PS 06/23 Overtakelse og bygging av industrikai på Valen 

VEDTAK 

1. Bodø bystyre bevilger 9 mill kr til kjøp av 125 m eksisterende kai på Valen, samt 

12,5 mill kr til etablering av ny kai på Valen, bestående av ny kaifront på 343 m 2 

foran eksisterende kai ved Domstein Bodøs mottaksanlegg og ny kai på 576 m 2 

mellom de to eksisterende kaiene på Valen. Tiltaket finansieres med 12,5 mill kr i 

2006 fra fond avsatt til havneutvikling. Finansiering for 2007 avklares ved 

behandlingen av budsjett 2007. 

2. Kommunalt engasjement og utbygging forutsetter at: 

a. Bodø kommune overtar eksisterende kai (i sør) basert på kostpris 

b. Bodø kommune står som byggherre for den aktuelle kaiutbyggingen og 

gjennomfører dette i tråd med gjeldende innkjøpsreglement 

c. Bodø kommune står som eier av den ferdige kaia og at kommunen 

kommer til enighet med dagens eiere om eiendomsrett til eksisterende kai 

som blir bygget inn i ny kai 

d. Bodø kommune kommer til enighet med dagens grunneiere om eierskap 

til grunn som kaiene står på 

e. Bodø kommune kommer til enighet med dagens grunneiere og 

hjemmelshavere om adkomst/vegrettighet til kaiene 

f. Bodø havn KF forestår drift av kaiene og har alle rettigheter til innkreving 

av vare- og kaiavgifter for kaiene. 

3. Eiendomskontoret tillegges ansvaret for gjennomføring av prosjektet, herunder 

avtaler med dagens eiere av kai og grunn, samt nødvendig prosjektering og 

anskaffelse. Avtaler med dagens eiere legges fram for og godkjennes av 

formannskapet. 

4. Kjøp av kai og utbygging av ny kai skjer først når beslutning om privat utbygging 

av fryseri på Valen foreligger. 

Oversendes 

Bystyret mener at havneutviklingsfondet må fylles opp snarest mulig. Saken tas opp i 

forbindelse med økonomiplanbehandling i 2006. 

Under bystyrets behandling av saken fikk administrasjonen kritikk for å ha fremmet saken 

som hastesak og for at havnestyret/havnedirektøren ikke var blitt informert/hørt. 

Debattinnleggene stilte videre spørsmål ved kvaliteten på eksisterende kai som kommunen 

skulle kjøpe. 

Eiendomssjefen har gitt følgende tilbakemelding vedr. iverksettelse: 

1. Det ble gjennomført forhandlinger med eier av eksisterende kai mht pris ved 

overtakelse. 

2. I løpet av 1. kvartal 2008 ble det gjennomført en åpen anbudskonkurranse for 

bygging av kai. 

3. Samlede kostnader oversteg bystyrets bevilgning. 



Bodø kommune 

4. Eier av eksisterende kai er informert om status i prosjektet etter gjennomført 

anbudskonkurranse, dvs. høyere kostnader enn bystyrets bevilgning. 

Bystyret er orientert om status i årsmeldingene for 2006 og 2007, samt i tertialrapport 

01/08. Formannskap og kommunestyre er orientert gjennom behandlingen av tertialrapport 

02/08. Administrasjonens anbefaling i tertialrapport 02/08 var å stille prosjektet i bero, og at 

gjenstående bevilgning omdisponeres til andre formål. Bystyret fattet vedtak om dette i 

møte 23.10.2008. 

Kommunerevisjonen bemerker at det ikke ble informert om hvor mye over bystyrets 

bevilgning faktiske kostnader lå og at det ikke ble bedt om tilleggsbevilgning. Dette til tross 

for at det i saksframlegget heter at det ”i første omgang gjøres et vedtak om en 

investeringsramme på 21,5 mill kr.” Videre synes det som om et potensielt tilskudd fra 

Nordland fylkeskommune og Innovasjon Norge ikke ble tatt med i investeringsbudsjettet. 

Dette til tross for at det i saksframlegget ble referert til som en ”økonomisk oppside”. 

Vedtaket ble fattet i mars 2006 mens journalen i ephorte tyder på at iverksettelse først ble 

påbegynt først nærmere to år senere (ingen dokumenter journalført i perioden). Dette 

framstår som et paradoks tatt i betraktning to ting: 1) at saken ble fremmet som hastesak; 

2) kostnadsstigningen fra 2006-2008. Imidlertid har eiendomssjefen i en tilbakemelding på 

faktabeskrivelsen nyansert dette bildet: Punkt 4 i vedtaket om at beslutning om privat 

utbygging av fryseri på Valen først måtte foreligge var en forutsetning for at kommunen 

skulle realisere vedtaket. I mai 2007 ble det gitt igangsettingstillatelse for bygging av fryseri. 

Premisset for kjøpet/iverksettelse av vedtaket var dermed ikke til stede før på dette 

tidspunktet. 

Konklusjon: Vedtaket er ikke iverksatt. 



Bodø kommune 

Sak 06/14 Vegpakke Salten fase 1 – opprettelse av bompengeselskap 

VEDTAK: 

1. Bodø kommune stifter sammen med Fauske kommune aksjeselskapet Vegpakke 

Salten AS. 

2. Selskapets formål er å oppta lån og innkreve bompenger, og inngå nødvendige 

avtaler med Statens vegvesen i forbindelse med gjennomføring av Vegpakke 

Salten del 1. 

3. Selskapets aksjekapital skal være på kr 100.000 fordelt på kr 50 000 på hver av 

kommunene. Bodø kommunes andel finansieres ved å belaste disposisjonsfondet 

for tilsvarende beløp. 

4. Bodø kommune godkjenner at vedlagte utkast til vedtekter og stiftelsesdokument 

legges til grunn for etableringen av selskapet og at evt. deltakelse fra NFK vil 

kunne endre disse. Styret skal ha 5 medlemmer. 

5. Bystyret gir rådmannen i fullmakt å representere kommunen på stiftelsesmøtet. 

6. Vedtaket gjøres etter § 13. Begrunnelsen er at selskapet senest må være 

opprettet når saken sendes fra Vegdirektoratet til departementet (1. mars 2006). 

Selskapet ble opprettet innen fristen. Det står for utbyggingen av fase 1 på riksvei 80 og 

riksvei 17. Selskapet eies av Bodø og Fauske kommune, mens garantisten i tillegg er 

fylkeskommunen. Kommunene måtte ha godkjenning fra fylkesmannen, og FM måtte ha 

godkjenning fra departement. Tidsplanen ser ut til å holde. Neste høst (09) er riksvei 17 

ferdig. I følge rådmannen går det prosjektet (fase 1) omtrent på skinner. 

Nå jobber kommunen med utbyggingsfase 2. Ordføreren har skrevet brev til departementet 

om kommunen kan påta seg et så stort garantiansvar som fase 2-utbyggingen innebærer, og 

om ikke staten burde stått som garantist. 




Bodø kommune 

PS 06/115 Bredbåndsutbygging Bodø kommune 

VEDTAK 

1. Det etableres fiberbasert bredbånd til Breivik. Rådmannen får fullmakt til å 

forhandle med Salten bredbånd om å etablere dette innenfor en kostnadsramme 

på 1,2 mill kr. Beløpet finansieres ved statsmidler. I denne sammenheng må det 

stilles krav om fiber til hver husstand. Det må også være mulighet for andre 

leverandører å få tilgang til fiberen slik at ikke eierrettighetene i sin helhet blir 

overført til Salten bredbånd. 

2. Det etableres fiberbasert bredbånd mellom Misvær og Kåsmo med 

tilknytningsmuligheter for Skard, Brekke, Karbøl, Vestvatn og Vesterli. 

Rådmannen får fullmakt til å forhandle med Salten bredbånd om å etablere dette 

innenfor en kostnadsramme på 1,1 mill kr. Trådløse sendere må her vurderes slik 

at flest mulig kan gis tilbud om bredbånd (2mb). 

3. Rådmannen får fullmakt til å iverksette arbeidet med utforming av 

anbudsinnbydelse hvor det bes om tilbud på bredbåndsdekning av dagens hvite 

flekker. Anslått kostnad ift anbudet på 75.000 kr innarbeides i tertialrapporten. I 

økonomiplanen for 2007-2010 innarbeides det dekning for utbygging estimert til 

1,5 mill kr med sikte på utbyggingsstart så snart som praktisk mulig. 

I denne sammenheng må det i anbudsprosessen vurderes som et alternativ at 

Bodø kommune kun yter anleggsbidrag pr meter. Dette som en kompensasjon i 

forhold til utbygging i tettbygde strøk. Bodø bystyre ber rådmannen se spesielt på 

modellen som er benyttet i Festvåg, hvor utbygging i praksis er et spleiselag med 

velforening, mfl og til en meget fornuftig pris for det offentlige. 

4. Beløpene innarbeides i økonomiplanen 2007-2010, men forskutteres slik at 

oppstart av arbeidet kan starte umiddelbart. 

Vedtaket kan todeles: utbygging av bredbånd i tidligere Skjerstad kommune og utbygging i 

de såkalte hvite flekkene i andre deler av Bodø. 

Etter vedtaket gikk de ut med en anbudsforespørsel vedr. de 17 hvite flekkene og Skjerstad. 

Førstnevnte er ferdig utbygget, og alle husstander skal nå ha fått tilbud om bredbånd, men 

med det forbehold at det kan være enkelte husstander som ikke har dekning (for eksempel 

fjellhammer eller treklynge som sperrer for et enkelt hus og lignende). Kommunen får nå inn 

meldinger om evt hus som ikke har fått dekning, og vil se på hva slags løsning kommunen 

kan tilby disse. 

Når det gjelder Skjerstad så er utbyggingen iht bystyrevedtaket ferdigstilt. Men der kom det 

opp en sak i etterkant hvor man ikke var fornøyd med det som lå i beslutningen i bystyret. 

Dette resulterte i et tilleggsvedtak i formannskapet datert 27/2-08 (PS08/28) der det ble 

vedtatt at kommunen skulle spinne fiber fram til hver enkelt husstand i Skjerstad. Så den 

biten holder de fortsatt på med. Formannskapet bevilget inntil 3,5 mill. 

Bakgrunnen for protesten fra Lokalutvalget i Skjerstad mot kommunestyrevedtaket var at de 

hadde en annen oppfatning av hvilke føringer som lå til grunn for den statlige bevilgningen 

fra KRD på 8 mill som Bodø fikk ifm kommunesammenslåingen. LU mente at det lå føringer 



Bodø kommune 

om bredbånd fram til den enkelte husstand mens sentraladministrasjonen mente at det var 

snakk om etablering av en såkalt digital motorvei. Lokalutvalget vant fram med sitt syn i 

formannskapet. 

Ad. eierskapet: Hovedsakelig Signal (i Skjerstad), Telenor også inne. Leverandøren eier 

fiberen/rettighetene. Tilgang for andre leverandører til fiberen, men kun i teorien da 

leieprisen settes så høy at det er vanskelig for andre å etablere seg på den infrastrukturen. 

Ad. vedtakets ordlyd om at trådløse sendere må vurderes: Det likte de ikke så godt i 

Skjerstad. Faktisk finnes det to sendere som dekker flere av områdene som det nå er lagt 

fiber til, men det sa de seg ikke tilfreds med. Bak dette lå at de skulle ha tv (trippel play). De 

har ikke et ordentlig tv-tilbud, og de får det heller ikke med det nye digitale bakkenettet, så 

dette var den eneste muligheten deres. 

Ad. anleggsbidrag pr meter: Det var dette som lå i det opprinnelige anbudet. Men dette 

med at det kun skulle være de fem tilknytningspunktene og så skulle resten ordnes på 

dugnad, det ble altså ikke akseptert av lokalutvalget. Som nevnt fremmet de en sak for 

formannskapet hvor de fikk gehør for sine synspunkter. 

Ad. Festvåg-modellen: IKT-sjefen var flere ganger i møter i Skjerstad for å overtale dem til å 

akseptere dette som et brukbart alternativ, men de ville ikke ha denne løsningen, jf. punktet 

over. 

Ad. finansieringen: ift vedtaket er det overskridelser, men med vedtaket i formannskapet 

ble rammebetingelsene endret, så tatt i betraktning den nye bevilgningen og statsstøtten, 

har de holdt seg innenfor rammene. Utbyggingen i Skjerstad har kostet 11 mill (3,5 bevilget 

av fskapet + 8 mill i statlige midler). 

Konklusjon: Vedtaket er iverksatt, men ble noe endret etter vedtak i formannskapet. 



Bodø kommune 

PS 06/103 Utviklinga i antall uføre. Hva kan årsakene være. Tiltak for å bremse 

utvikling. 

VEDTAK: 

Bodø kommune innleder samarbeid med Kommunenes sentralforbund og ett eller 

flere forskningsmiljøer innen arbeidslivsforskning med sikte på å få bedre 

kunnskaper om årsakene til at kvinner i omsorgsyrkene uføretrygdes lenge før 

oppnådd pensjonsalder. Det skal i arbeidet legges særlig vekt på å finne fram til 

konkrete tiltak som kan bidra til at ansatte i omsorgsyrkene forblir i sitt yrke i 

større grad enn hva tilfellet er nå. 

Dette vedtaket er ikke inndelt i punkter, men for å lette oppfølgingen kan det være 

hensiktsmessig å sett det opp punktvis: 

1) Kontakt med forskningsmiljø for utredning 

2) Konkrete tiltak 

3) Finansieringen 

4) Samarbeidstiltak 

Kontakt med forskningsmiljø for utredning 

Kommunen satte problemstillingen ut på anbud. Det ble Nordlandsforskning som fikk 

oppdraget med å utarbeide en rapport. Denne (”Sykefravær og uføretrygd - et spørsmål om 

mer enn sykdom og sykelighet”) ble ferdig senhøstes 2007. Rapporten inngår i grunnlaget 

for målsettingen som kommunen jobber med – langtidsfrisk. Her ser de på hva de kan gjøre 

for å redusere sannsynligheten for at noen faller fra, spesielt innenfor omsorgsyrkene. 

Konkrete tiltak 

På bakgrunn av rapporten fra Nordlandsforskning og en fra Arbeidsforskningsinstituttet har 

rådmannen trukket opp en policy (PS 08/10 Livsfase og seniorpolitikk) rundt hva det er 

kommunen skal ha fokus på, spesielt ift eldre arbeidstakere, og særlig de innenfor 

omsorgssektoren. Pengene er delvis på plass, 2 mill. er avsatt i budsjettet. 

Kommunen jobber for å redusere sannsynligheten for frafall. Det handler både om 

organisering, om kompetanse og om det å mestre lidelser. Kommunen har satt konkrete og 

ambisisøse mål for hvor mye kommunen skal ned når det gjelder avgang til utføretrygd. 

Finansiering 

Bodø kommune bevilger kr 500.000 til prosjektet. 

Bevilgningen finansieres ved bruk av midler fra disposisjonsfondet. 

Prosjektet søkes finansiert/delfinansiert ved støtte fra Bodø kommunale 

pensjonskasse og andre aktuelle eksterne finansieringskilder. 

I arbeidet bør det også vurderes hvordan den sterkt voksende 

uførepensjoneringen i samfunnet kan motvirkes gjennom et tettere samarbeid 

mellom Bodø kommune, det kommende NAV-kontoret og det generelle arbeidsliv 

i kommunen. 



Bodø kommune 

På tidspunktet for gjennomføring av vedtaket hadde ikke pensjonskassen mulighet til å 

bevilge midler, så det ble et rent kommunalt prosjekt. 

Samarbeid 

Rådmannen understreker at samarbeidet mellom arbeidsgiver, leger og NAV er viktig. 

Kommunen inviterte primærlegene til møte, og de har opprettet et team på personal og 

organisasjon som jobber mot langtidssykemeldte, og som kan bistå den enkelte 

virksomhetsleder. Så er det i neste omgang å få til samspillet mellom NAV og leger. 


PS 06/124 Kunnskapsløftet – Ny reform i grunnskole og videregående opplæring 

VEDTAK 

1. Det opprettes en 100% stilling som konsulent st.kode 6559 ved personal- og 

organisasjonskontoret fra og med 01.01.2007. 

2. Stillingen skal i samarbeid med nåværende lærlingekonsulent arbeide med å 

iverksette det nye kunnskapsløftet og oppfølging av lærlinger. 

3. Lønnskostnader inklusive sosiale kostnader må innarbeides i kontorets budsjett 

for 2007. 

4. De tidligere vedtatte vedtekter pkt. 6 må følges opp og de 2 faglige 

veiledere/koordinatorene i helse- og sosialfagene må gjenopprettes. 

Dette vedtaket har en grei struktur som det er lett å sjekke oppfølgingen av. 

1. Stillingen som konsulent ble utlyst høsten 2006. Hild Marit Olsen ble ansatt i 

stillingen fra 01.01.2007. 

2. Konsulent i stillingen bekrefter at hun jobber med rekruttering og oppfølging av 

lærlinger og med å iverksette kunnskapsløftet. Hun leder rekrutteringsteamet som 

også innbefatter rekruttering av lærlinger. I handlingsplan for rekruttering skal 

kommunen i løpet av en 4 års periode (2008-2012) fordoble antall lærlinger, fra 45 i 

2007 til vel 90, hovedsakelig innenfor pleie- og omsorgssektoren. Størsteparten av 

økningen gjelder helsefagarbeidere, som er en ny yrkesbetegnelse (hjelpepleier og 

omsorgsfagarbeider er slått sammen til ”helsefagarbeider”). Der har det også vært 

en prosess for å implementere ny læreplan etc. Oppfølging av lærlinger: Har fått til ei 

veilederopplæring i tillegg til den lovpålagte opplæringa hos fylket. Kommunen tilbyr 

veilederfaglige kurs for eksisterende og nye instruktører. Selve opplegget er også 

endret – nå rullerer lærlingene gjennom flere virksomheter med like lang læretid på 

hvert sted. 

3. Ja, konsulenten har fått lønn. 

4. Vedtektene som det refereres til ble vedtatt av administrasjonsutvalget ifm innføring 

av lærlingeordningen. I punkt 6 i vedtektene som omhandler administrativ 

bemanning, heter det at kontoret består av ansvarlig leder/merkantil stilling (100%) 

og to faglige veiledere i helse- og sosialfagene (samlet inntil 75% stilling). Sistnevnte 



Bodø kommune 

stillinger har aldri eksistert. Punktet ”fulgte med” inn i den nye saken, men uten at 

det ble bevilget midler til stillingene. Det er opprettet en ordning med individuelle 

veiledere/instruktør(er) til hver enkelt lærling. Dette skjer i regi av virksomheten 

selv. I tillegg har fagkoordinator ansvar for å følge opp lærlingene i det daglige. Fra 

PO-kontoret opplyses det at ordningen framstår som hensiktsmessig, både faglig og 

ressurssmessig. 

Konklusjon: Vedtaket er gjennomført med unntak av punkt 4 hvor finansiering manglet, men 

hvor man har funnet fram til en annen organisatorisk løsning som fungerer. 47 Intensjonen 

bak vedtaket om rekruttering og tiltak ifm kunnskapsløftet og lærlinger synes dermed 

oppfylt. 

47 Kommunen bør vurdere å endre vedtektene for lærlingekontoret i samsvar med den faktiske situasjonen. 



Bodø kommune 

Vedlegg 3 – Eksempler på rapportering om status for iverksettelse 

i andre kommuner 

Eksempel 1: Tønsberg kommune 



Bodø kommune 

Eksempel 2: Hamarøy kommune 



Bodø kommune 

Eksempel 3: Meløy kommune 



Bodø kommune 

Eksempel 4: Gausdal kommune 


Rådmannen 

Salten kommunerevisjon IKS 

v / Unni Edvardsen 

postboks 429 

8001 BODØ 

Dato: ........................................................ 24.02.2009 

Saksbehandler: .......................................... Svein Blix 

Telefon direkte: ....................................... 75 55 50 11 

Deres ref.: .................................................................. 

Løpenr.: .................................................. 11546/2009 

Saksnr./vår ref.: ......................................... 2009/1393 

Arkivkode: .................................................................. 

Rådmannens kommentar til forvaltningsrapport. 

Oppfølging av bystyrets vedtak. 

De årlige budsjetter og økonomiplaner er sammen med kommuneplanens arealdel de viktigste 

virkemidlene til å styre og lede kommunens mange virksomheter. Budsjettet er en årsplan for 

hvordan menneskelige og andre realressurser, samt finansielle midler skal disponeres. Prioritering, 

planlegging, budsjettering og oppfølging av vedtatte budsjetter skal utgjøre hovedtyngden i 

kommunens styringssystemer. Tilbakemelding til bystyret skal skje gjennom tertialrapportene og i 

årsmeldingen. 

Å styre og lede en så stor og sammensatt organisasjon som Bodø kommune med et budsjett på 2,6 

milliarder og over 3000 ansatte, byr på mange utfordringer. En av utfordringene knytter seg til saker 

som fremmes og behandles fortløpende i budsjettåret utenfor budsjettet. I 2008 behandlet både 

bystyret og formannskapet 188 enkeltsaker. Noen av sakene var en følge av vedtakene i budsjettet. 

Trolig er slike saker i mindretall. Andre krever ressursbruk utover det som alt er vedtatt, og kan 

således komme i konflikt med vedtakene i budsjettet, og oppfølging av budsjettvedtakene. 

Bodø kommune innførte trolig fullført saksbehandling på slutten av 1970 tallet sammen med 

hovedutvalgsmodellen. Trondheim kommune tok som første kommune i bruk 

hovedutvalgsmodellen i 1975/1976 sammen med fullført saksbehandling. Inntil da skjedde saksbehandlingen 

etter ”konseptmetoden” der saksbehandlere skrev utkast til saker i form av konsepter 

før sakene ble fremmet for politiske organer. Kritikken mot ”konseptmetoden” var at den både var 

tids- og ressurskrevende. Ledere på ulike nivå brukte mye tid på saksbehandling, kontroll og retting, 

og for lite tid på planlegging og ledelse. Saksbehandlingen var toppstyrt og ga lite rom for 

utvikling for ansatte med saksbehandling som arbeidsfelt. 

Selv om saksbehandlingen er delegert og følger prinsippet om fullført saksbehandling, er trolig 

tidsbruken til ledere knyttet opp til enkeltsaker for stor som følge av mengden og behovet for 

oppfølging. Erfaringene viser at tid til planlegging og ledelse har en tendens til å bli 

salderingsposter når saksmengden vokser. 

Oppfølgingen av vedtak som er fattet i politiske organer, skjer også i stor grad i henhold til de 

samme prinsipper som ligger til grunn for saksbehandlingen. Det er saksbehandler sammen med sin 

nærmeste leder som skal sørge for at vedtakene blir iversatt. Rutinene for oppfølging er godt 

beskrevet på side 8 og 9 i rapporten, og bygger på at myndigheten til å gjennomføre vedtak er 

delegert selv om ansvaret tilligger rådmannen og kommunaldirektørene. 

Rådmannen 

Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: 

Postboks 319, 8001 Bodø, Sentralbord: 75 55 50 00 postmottak@bodo.kommune.no 972 418 013 

Besøksadresse: Ekspedisjon: 75 55 50 00 svein.blix@bodo.kommune.no Bankkonto: 

Rådhuset, 8006 Bodø Telefax: 75 55 50 18 www.bodo.kommune.no 4500 55 00080

Det legges som det framgår av rapporten betydelig vekt på oppfølging gjennom rapportering og 

kommunikasjon i ledermøter og bruk av lederavtaler, selv om det ikke foreligger et databasert 

system for oppfølging av sakene. Mitt hovedinntrykk er at vedtakene blir iversatt. Det synes også 

rapporten å bekrefte, jfr. utvalget av saker som er nærmere gjennomgått. 

Noen saker kan imidlertid være så komplekse at det tar tid å sette dem ut i livet. Forutsetningene for 

å iverksette sakene kan også svikte. Vedtakene kan være ufullstendige og mangle budsjettmessig 

dekning, eller være så uklare at de er vanskelig å tolke. Også mangel på kapasitet i administrative 

ledd kan være et problem. I alle slike tilfeller skal det rapporteres tilbake til det politiske organet 

som har fattet vedtaket. 

Kommunen er nå i ferd med å innføre et kvalitetssystem som også innholder en modul til å følge 

opp saker. Enten kommunen velger å ta denne modulen i bruk eller å utvikle rutinen som ligger i 

”ephorte” arkivsystem, vil det kunne bidra til enda bedre oversikt og å gjøre rapporteringen enklere. 

Rutinene knyttet til oppfølging av enkeltsaker kan altså forbedres selv om tilstanden i hovedsak er 

bra. Likevel er det av flere grunner viktig å understreke at saksmengden utenfor budsjettet ikke må 

bli for stor. Mange enkeltsaker som får mye oppmerksomhet og krever tid, vil bidra til å svekke 

budsjettet som redskap for prioritering og styring av ressursbruken samt redusere tidsbruken til å 

planlegge, lede og koordinere. Derfor bør ikke styring og ledelse av en så stor organisasjon som 

Bodø kommune i for stor grad bli preget av enkeltsaker, selv om en del av politikkens vesen på 

lokalplanet er knyttet til behandling av enkeltsaker. 

Med hilsen 

Svein Blix 

rådmann 

Rådmannens kommentar til forvaltningsrapport, oppfølging av bystyrets vedtak. 2 av 2

PS 09/66 Referatsaker

Stiftelsen 

INTERNASJONALT SENTER 

1 BODØ 

Postadresse : ph 1095, 8001 Bodø 

Besøksadresse : Sjøgata 37 

Telefon og fax : 75521404 _ 

Org.nr.: 982 532 019 MVA 

Elektronisk adresse: nostOisenter.no 

www.isenter.no 

Til 

ô S G9 /0a28/- / 

Bodø bystyre 09 

v/ ordføreren 

'/off 

Vedlagt oversendes årsregnskap, årsberetning og 

revisjonsberetning for året 2008 for Stiftelsen Internasjonalt senter 

Fair Trade i Bodø, godkjent av stiftelsesstyret i møte den 16.mars 

d.å. 

Sendes til Enhetsregisteret i Brønnøysund og Stiftelsestilsynet i 

Førde for godkjenning. 

Dette til bystyrets orientering. 

, Bodø 19.mars 2009 

Nina Kristin Botnlsign n _ c 4 G 

Anne-Kirsten Lyngata Y i 

Styreleder 

Daglig leder

I 

FORMÅL, STYRING, DRIFT 

Internasjonalt senter i Bodø er organisert som en stiftelse iht vedtak i bystyret 

i 1999. Stiftelsen har som formål å være et møtested og et kulturelt verksted 

for personer med minoritetsbakgrunn, og skal drive brobyggende, holdningsskapende 

og antirasistisk informasjonsarbeid overfor det norske samfunnet. 

I forbindelse med at stiftelsen i løpet av året etablerte et Fair trade-utsalg ble 

vedtektene endret, slik at det i formålsparagrafen ble tilføyet at senteret skal 

drive opplysningsvirksomhet om, og salg av, fair trade-produkter. 

Reviderte vedtekter er, godkjent av Stiftelsestilsynet. 

Styret for stiftelsen velges av bystyret for en periode på to år. 

Styremedlemmer for 2008-2009: 

Fadumo Ali Hassan, Charito Pettersen og Nina Botn (brukerrepresentanter), 

Bernt Aanonsen (KrF) og Lars Christensen (R) (kommunens representanter). 

Vara : Fatma Kasmi, Lonni Lepp, Sigri Skog (brukerrepresentanter), 

Morten Melå (Ap) og Tommy Wisth (FrP) (kommunens representanter). 

På konstituerende møte ble Nina Botn valgt som leder og Fadumo Ali Hassan 

som nestleder. 

Brukerrepresentantene inkludert vara i det nye styret har bakgrunn fra 

Somalia, Filippinene, Algerie, Russland og Norge. 

Det var 5 styremøter i 2008. 

Ansatte: 

Fredric B.Johnson, musikk- og aktivitetsansvarlig, 100 % stilling 

Anne-Kirsten Lyngstad, daglig leder, 100 % stilling . 

Rolf Støver, Kate Arhin og Jowhara Omar Abdalla har hatt timebetalte 

oppdrag innen nettverksoppdatering og renhold. 

Utenom dette har en rekke frivillige utført forskjellige arbeidsoppgaver 

(leksehjelp, renhold, matlaging, kakebaking, dans-og musikkopptreden, i 

kafeen, i fair trade-utsalget m.m.) 

REGNSKAP, ØKONOMI, FORTSATT DRIFT 

Daglig leder er ansvarlig for økonomistyring, betaling av regninger, bilag 

m/attestasjon , kassabeholdning , innføring i kassadagbok. 

Adminor AS er regnskapsfører. Revisjonsfirma Astrid Hansen AS reviderer 

regnskapet. Stiftelsen er medlem av Bodø kommunale pensjonskasse. 

lht stiftelsens vedtekter blir husleie for lokalene betalt av Bodø kommune. 

Denne går direkte fra kommunen til huseier, og synliggjøres dermed ikke i 

stiftelsens regnskap. Den i sin tid inngåtte kontrakt mellom huseier, kommune 

og senter, må forstås slik af tilsvarende 75 prosent av husleieutgiftene 

belastes senteret, og 25 prosent belastes den leietager som til enhver tid 

disponerer nabolokalene. Dette er i tråd med antall kvadratmeter som de 

respektive disponerer. 

I tillegg bevilger bystyret et tilskudd hvert år. Det skal iflg vedtektene dekke 

nødvendige driftsutgifter. For året 2008 var tilskuddet på 934 000 inkludert 

prisstigning. Utenom dette forutsettes det at stiftelsen tjener penger sjøl, men 

det tas ikke sikte på økonomisk overskudd utfra dens ideelle formål. Utenom 

det kommunale tilskuddet skaffer stiftelsen inntekter via servering, gaver, 

prosjekter, kurs, musikkoppdrag osv, og ikke minst ved omfattende frivillig 

arbeid både fra de ansattes og mange andres side. Fra gavefondet i 

Sparebank) Nord-Norge fikk senteret etter søknad prosjektstøtte på 50 000 

kr. Det er gitt prosjektstøtte fra IMDI til henholdvis seminarer og internasjonal

uke. I forbindelse med revidering av vedtektene ble grunnkapitalen økt fra 

10 000 til 200 000. 

Likviditeten er god . Revidert regnskap for 2008 legges ved beretningen. 

Forutsetningen for fortsatt drift er tilstede , og regnskapet er satt opp under 

denne forutsetningen. 

ARBEIDSMILJØ, YTRE MILJØ OG LIKESTILLING 

Arbeidsmiljøet er preget av det tette samvirket mellom få ansatte og mange 

brukere . Det betyr vekselvirkning mellom hektisk aktivitet og hyppige 

improvisasjoner på den ene siden , og rolig sosialt samvær og samtale med 

brukerne på den andre. 

Det har ikke vært sykefravær i året som gikk . Heller ikke har det vært 

arbeidsulykker eller yrkesskader av noe slag. 

Serveringsvirksomheten fører til en del avfall , som blir fraktet til kjelleren der 

huseier overtar ansvaret . I løpet av året har huseier iverksatt en ordning med 

særskilte dunker for matavfall, noe som både reduserer mengden restavfall 

og er bra for miljøet. 

Likestillingen i virksomheten er ivaretatt ved at av de to ansatte er det en 

kvinne og en mann. 

Styret består av tre kvinner og to menn. 

LOKALENE 

Lokalene i Sjøgata inneholder oppholds/møte/kafelokale som også rommer 

pc-er for brukerne, bordtennis - og biljardbord . Dessuten musikkrom, lekerom, 

kontor og kjøkken . Syrommet ble i løpet av sommer/høst omgjort til utsalg for 

Fair trade-varer . Symaskinene kan imidlertid benyttes i oppholsrommet ved 

behov . Senteret har serveringsbevlling og fører intemkontroll i samsvar med 

Mattilsynets regler. 

Lokalene er hensiktsmessige, men kunne vært bedre vedlikeholdt. Ved 

spesielle værforhold , som ikke er sjeldne , strømmer det regnvann gjennom 

vinduer/kameer både på lekerommet og i fair trade -utsalget. To nødutgangslys 

har ikke fungert i lengre tid. Begge forhold hører til huseiers 

ansvar , og er formidlet mange ganger uten resultat. 

I tilknyting til nødutgang og heis/trapp innerst i lokalet er det et område som 

består av ganger , lagre og toalett . Dette området burde vært pusset opp for 

dermed å bli både bedre utnyttet og triveligere . Stiftelsen vil prøve å finne 

eksterne midler til dette. 

Styret meldte sin interesse for å få plass i Kulturkvartalet, begrunnet i at 

beliggenheten vil forsterke den brobyggende og inkluderende rollen til 

Internasjonalt senter . Det viste seg å være et entydig krav fra brukerne at en 

eventuell flytting måtte medføre at senteret fikk egne lokaler og ikke ble 

splittet opp til å ha aktivitetene rundt omkring i Kulturkvartalet , noe som vil 

være å gå mange skritt tilbake og ødelegge det unike miljøet som er bygd opp 

over tid. De ansatte og styret la ned mye arbeid i å beskrive stiftelsens behov. 

Det endte med at flertallet i bystyret vedtok at senteret ikke skulle få plass i 

kulturkvartalet. 

Stor var gleden da det , etter søknad , ble det gitt 50 000 kr fra Gavefondet i 

Sparebank 1 Nord -Norge til innkjøp av møbler og AV-utstyr. 

Dermed kunne vi gi bort alle de godt brukte møblene og få på plass bl.a. nye 

bord og sofa i kafeen/oppholdsrommet.

INFORMASJONVIRKSOMHET OVENFOR BRUKERNE 

(MINORITET OG MAJORITET) 

-Personer med minoritetsbakgrunn (inngiftede, studenter, arbeidsinnvandrere, 

flyktninger , asylsøkere) ser ut til å oppfatte senteret som et nøytralt sted å 

kontakte . Det er ikke få nyankomne personer fra andre land vi har skaffet 

bekjentskaplvenner , ved sette dem i kontakt med andre fra samme 

nasjonalitet . Vi svarer på mange spørsmål og driver mye rådgivning . Når som 

helst døra er åpen kommer alle slags henvendelser , inkludert fra dem som 

rett og slett trenger noen å prate med. Telefonen er så godt som døgnåpen. 

At senteret drives som en uavhengig stiftelse , er åpenbart en hovedgrunn til 

at mange føler seg fri til å spørre og snakke om det meste. 

-Likeledes er det stor pågang fra enkeltelever/grupper i grunnskole og 

videregående skole , og studenter fra høgskolen som jobber med prosjekt. 

Barnehager og skoleklasser på alle nivåer fra grunnskole til høgskole får 

informasjon/undervisning . Fredric har hatt undervisningstimer på 

Politihøgskolen . Daglig leder har holdt foredrag i ulike organisasjoner. 

-Etnisk norske tar også bortimot daglig kontakt . De ønsker f.eks. 

bakgrunnsinformasjon om et land de skal reise til , eller vil av forskjellige 

grunner komme i kontakt med minoritetspersoner med en bestemt religion, 

nasjonalitet eller språk . Noen trenger hjelp til oversettelser av brev eller andre 

tekster . Noen har fått en svigersønn/datter/ektefelle fra et annet land og 

ønsker forskjellige typer informasjon . Noen vil vite mer om kjønnslemlestelse 

eller buddhisme . Dette mangfold av henvendelser kommer via personlig 

oppmøte , telefon eller e-post. 

Henvendelsene fra media er også hyppige. De vil ha kommentarer om saker 

som berører minoritetene , eller ber om å bli satt i kontakt med representanter 

for en bestemt nasjonalitet, religion o . l. Og det skal skje fort! 

Arbeidsplasser har lagt turen innom senteret på blåturer . Familiesenter, 

dagsenter , og grupper i regi av flyktningkontoret har vært på besøk. 

Undervisning for borgerlige konfirmanter (HEF) er en årlig foreteelse. 

Offentlige instanser kontakter senteret for for eks . å få forslag på innvandrere 

som kan være foredragsholdere , eller få råd om andre saker. Mye mer kunne 

vært nevnt, men kort sagt er det et mangfold av henvendelser og oppgaver, 

dersenterets erfaring , kompetanse og store kontaktflate med 

nlinoritetsbefolkningen etterspørres. 

Informasjonsvirksomheten ovenfor brukerne (minoritets- såvel som 

majoritetsbefolkningen) utgjør en svært arbeidskrevende del av virksomheten, 

men anses som av stor betydning hva gjelder senterets rolle som 

kunnskapsformidler og brobygger. 

ÅPNE OG INTERNE ARRANGEMENTER. DIVERSE 

-Den internasjonale kvinnedagen 8.mars ble markert med appell v / lederen 

for IMDI i Nord-Norge, Eva Khan , samt underholdning og servering. 

-17.mai ble markert med tale for dagen v/ Fadoumo Ali Hassan, 

underholdning og servering. 

- 1.mai ble markert med åpent hus og servering. 

Disse tradisjonsrike arrangementene samler et stort publikum , hvor mange 

nasjonaliteter , inkludert norske, møter opp . En god felearena for faglige tema 

såvel som sosialt samvær. 

-1 Internasjonal uke hadde Latin -Amerika-gruppa to åpne møter 

påfisamarbeid med senteret . Musikk- og fortellergruppa Bakawili fra Burkina

Faso underholdt og hadde konsert to dager . De spilte også i glasshuset og 

under Stopp Volden -turnering i Nordlandshallen. Filippinsk forening i Bodø 

serverte mat , og bidro også med sang og dans. 

-Innvandrergrupper og norske grupper/foreninger bruker lokalet fast eller 

periodisk , til åpne eller interne arrangementer og møter. 

-Etablererkurs for minoritetsspråklige ble avviklet i vårhalvåret, der 

Næringsutvikling AS sto for det faglige innholdet , NAV finansierte, og 

Internasjonalt senter bidro sterkt til å skaffe deltagere. 

Lokalet egner seg godt til denne typen kurs , som ble avsluttet med at 

kursdeltagerne framførte sine planer for inviterte gjester. 

-To åpne møter med tema religion og dialog , som er ment fulgt opp med 

regelmessige møter . Et åpent møte om Fosterhjemstjenestens behov for flere 

fosterhjem. 

-Sømkurs i redesign , samt matkurs i samarbeid med Grønn hverdag. 

-Symaskinkurs i egen regi. 

-MIR-grupper (minoritetsspråklige foreldre) samarbeider med senteret. Møter 

som legges til lørdag kan kombineres med at hele familien blir med og bruker 

lekerom , biljard og pc-er sammen med øvrige brukere. 

-Internasjonal dag mot kjønnslemlestelse ble markert sammen medletter 

initiativ fra Nuradin Mohammed , nettverkskontakt i Nordland. 

-Dagsseminar om karrieremuligheter for afrikanske kvinner , i samarbeid med 

PAWA ( Pan-African Women Association ). Innledere fra NHO Nordland og 

NAV-Arbeid Bodø. 

-Fredric B .Johnson har hatt flere musikkoppdrag på eksterne konferanser, og 

er i skoleåret 2008/2009 tilknyttet Den kulturelle skolesekken . Hans musikerbakgrunn 

skaffer derfor inntekter til senteret. 

I høstsesongen har han etablert en musikkgruppe med faste øvinger og 

deltagere til og fra. 

FAIR TRADE-UTSALG 

Tidlig på å ret begynte planlegginga av om det var mulig - og ønskelig - å 

etablere et utsalg med fair trade-varer i tilknytning til Internasjonalt senter. 

Styret ga klarsignal til at daglig leder kunne utrede saken , og det ble sendt 

søknad om såkalte DA-midler. 

Rett før sommerferien ble det gitt tilsagn om inntil 550 000 kr i DA-tilskudd. 

Styret gjorde endelig positivt vedtak . Syrommet ble tømt for å gjøres klar til 

butikk. (I parantes bemerkes at symaskinene selvsagt fremdeles kan brukes 

både individuelt og på kurs , men i andre deler av lokalet). Hyller , skap og 

kassaapparat ble bestilt . Likeså varer . Til å betale inventar og varer måtte en 

bruke (midlertidig ) av senterets egne penger, siden DA -midlene ikke utløses 

før utsalget kommer igang og en kan vise til prosjektregnskap - og rapport. 

Formålsparagrafen i vedtektene måtte endres . Grunnkapitalen ble økt. 

Utsalget ble åpnet lørdag 4.oktober , med ordfører Odd-Tore Fygle som 

spesiell invitert gjest/kunde . Gledelig nok har kundene vært mange og salget 

bra. I løpet av 2009 vil DA-tilskuddet utløses , slik at vi får kjøpt flere varer og 

også kan ansette en person med minoritetsbakgrunn på deltid. 

Det er gledelig å se at hovedhensikten bak etableringen ser ut til å virke : 

Å selge produkter til beste for fattige arbeidere i forskjellige land i Asia, Sør- 

Amerika og Afrika . Dessuten er det åpenbart at potensielt nye norske brukere 

finner veien til senteret via besøk i butikken.

5 

REPRESENTASJON 

-Daglig leder deltok på statsborgerskaps-seremoni i regi av Fylkesmannen i 

Nordland 

-Nina Botn er senterets representant i arbeidsgruppa som forbereder søknad 

om Bodø som fairtrade-kommune (nedsatt av Bodø kommune) 

-Fredric B.Johnson sitter i brukerutvalget i NAV Nordland. 

-Lonni Lepp og Fadumo Hassan deltok på seminar om arbeidsmarked og 

minoritetsspråklige , arrangert av Bodø kommune. 

-Daglig leder deltok på dagskurs om kjønnslemlestelse i regi av 

bl.a.Fylkesmannen i Nordland. 

-Farma Kasmi og Nina Botn deltok på Krisesenterets 25års -markering. 

LEKSEHJELP OG SPRÅKTRENING 

Språktreningsgruppa fungerte greit første halvår , men ble slått sammen med 

leksehjelpa fra høsten av pga dalende oppslutning. 

Leksehjelp en dag i uka, med varierende oppmøte. De fleste som kommer 

med leksene sine går på voksenopplæringa , men det kommer også 

ungdomsskoleelever og studenter fra høgskolen . Elever på videregående 

skole etterspør hjelp i fag der vi ikke har kunnet bidra i særlig grad. En god 

del spørsmål rettes til de ansatte også utenom leksehjelpdagen. To 

leksehjelpere jobber hjemmefra etter direkte avtale . De frivillige gjør en 

uvurderlig innsats. 

FLYKTNINGKONTAKT-ORDNINGEN 

Flyktningkontoret i Bodø kjøpte også i 2008 denne tjenesten fra Internasjonalt 

senter for en kostnad tilsvarende ca 20 prosent stilling , med Anne-Kirsten 

Lyngstad som koordinator og veileder . Det har vært vanskelig å finne mange 

nok norske kontakter . Det er utarbeidet egen årsrapport , der det konkluderes 

med at Lyngstad ikke ønsker å fortsette. 

KAFE - 

Hver fredag og lørdag unntatt om sommeren serveres middag og kaker. Det 

er ingen spiseplikt, og pc-er , biljard - og bordtennisbord brukes side om side 

med barn som leker og kunder som handler i fair trade -utsalget . Også på 

åpne og/eller interne møter og arrangementer serveres det kaker eller varm 

mat. Å drive kafe , også i det relativt vesle omfanget vi gjør, er svært 

ressurskrevende. Planlegging , handling , matlaging, servering , renhold, 

internkontroll iht Mattilsynets regler m . m. Men den sosiale gevinsten er 

tilsvarende stor . Prisnivået holdes lavt for at alle skal ha råd. Takket være at 

en av de ansatte (Fredric) kan lage middagsmat , fungerer kafeen også til en 

viss grad som inntektskilde . Hvis vi skulle basert oss på innleide kokker 

og/eller kun frivillighet i matlaginga , ville kafedrifta for lengst vært nedlagt. Ved 

større arrangementer stiller frivillige hjelpere opp . Nevnes spesielt bør Mads 

Lund, som baker kaker både til kafeen og andre tilstelninger. 

ASYLMOTTAK 

På slutten av året ble to mottak etablert i Bodø . Av erfaring vet vi at så snart 

beboerne er på plass , oppsøker de Internasjonalt senter . Det skjdde også 

denne gang . Senteret er "en plass å være", en plass å prøve ut de første 

setningene på norsk , en plass å spørre om ting en lurer på, en plass å skaffe 

seg nettverk , en plass å bruke internett , en plass å spille biljard og bordtennis.

Det er innledet samarbeid med foreløpig ett av av mottakene (Hero) 

OPPSUMMERING 

Stitelsen fortsetter å sette fokus på informasjon og kunnskapsformidling, og 

på holdningsskapende arbeid og nettverksbygging - rettet mot både 

minoritets- og majoritetsbefolkning . Å etablere en trygg , nøytral møteplass 

med nettverksbygging som nøkkelord er ikke gjort over natta . Ei heller å 

bygge opp kompetanse. 

Derfor var det sørgelig å lese administrasjonens forslag til årsbudsjett for 

2009, der tilskuddet til senteret ble foreslått halvert i 2009 og helt fjernet i 

2010 . Heldigvis viste bystyrets budsjettbehandling at det er politisk vilje til å 

opprettholde støtten . Selvsagt forsøker stiftelsen å skaffe egne inntekter - og 

klarer det da også . Selvsagt bør en ha et samvirke mellom ansatte og frivillige 

merarbeidere . Men det er urealistisk å tro at et senter som dette kan drives på 

en seriøs måte uten offentlige tilskudd. 

Hva Bodø-samfunnet får igjen for pengene som investeres i Internasjonalt 

senter er vanskelig å dokumentere. Resultatet av medmenneskelighet, 

informasjon , dialog , nettverksskaping , holdningsskaping og trivsel lar seg 

vanskelig statistikkføre . Stiftelsen føler seg trygg på at dette er 

integreringsarbeid i beste forstand . Integrering er tosidig , der ikke bare 

minoritet, men også majoritet må tilpasse og åpne seg. Integrering er ikke en 

sak bare for kommunen som organisasjon , men for samfunnet Bodø. Da er 

det en fordel at stiftelsen som en selvstendig enhet kan arbeide bredt og 

nøytralt . Alle støtteerklaeringene fra majoritet og minoritet både i Bodø og 

andre Nordlandskommuner i forbindelse med budsjettbehandlingen var et 

varmende tegn på at arbeidet som nedlegges er av verdi. 

16_ 03.2ooq 

,A ,'1 WYM TIV'W^V I 

F'J,F-ww Z-0Inra KJo^.s rn,

Revisjonsfirma 

Astrid Hansen AS 

Statsautoriserte revisorer 

Ansvarlige revisorer: 

Statsautorisert revisor Astrid Hansen 

statsaut.revisor/siviløkonom Ingrid Hansen 

Medlemmer av 

Den norske Revisorforening 

Til styret i 

Stiftelsen Internasjonalt Senter Fair Trade i Bodø 

REVISJONSBERETNING FOR 2008 

Vi har revidert årsregnskapet for stiftelsen Stiftelsen Internasjonalt Senter Fair Trade i Bodø for 

regnskapsåret 2008, som viser et overskudd på kr 219 399. Vi har også revidert opplysningene i 

årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift. Årsregnskapet består av 

resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er 

anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av stiftelsens styre og 

daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens og 

stiftelseslovens krav. 

Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder 

revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger 

og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig 

feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger 

informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige 

regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det 

følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av stiftelsens formuesforvaltning 

og regnskaps- og intern kontroll-systemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår 

uttalelse. 

Vi mener at 

• årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av stiftelsens 

økonomiske stilling 31. desember 2008 og av resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med 

god regnskapsskikk i Norge 

• ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon 

av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge 

• opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente 

med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. 

Vi har ikke fått kjennskap til noe forhold som tilsier at stiftelsens forvaltning og utdelinger ikke er foretatt 

i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene forøvrig. 

Bodø, 17. mars 2009 

Revisjonsfirma Astrid Hansen AS 

Ingrid Hansen 

Statsautorisert revisor

ÅRSREGNSKAP 

2008 

INTERNASJONALT SENTER I BODØ 

Utaret av 

ADMINOR REGNSKAPSBYRÅ


Org. nr. 982532019 

Resultatregnskap Note 2008 2007 

Driftsinntekter 

Salgsinntekt 206 865 148 339 

Annen driftsinntekt 1 1 208 735 999 225 

Sum driftsinntekter 1 415 600 1 147 564 

Driftskostnader 

Endring i beholdn.varer under tilvirkiferdig tilvirk. varer -65 464 0 

Varekostnad 189 037 75 281 

Lønnskostnad 2 795 008 800 256 

Avskrivning 3 9 906 5 080 

Annen driftskostnad 2 281 490 245 040 

Sum driftskostnader 1 209 977 1 125 657 

DRIFTSRESULTAT 205623 21907 

Finansinntekter og finanskostnader 

Annen renteinntekt 13 851 5204 

Annen finanskostnad 75 0 

Netto finansposter 13 776 5204 

Ordinært resultat før skattekostnad 219 399 27 111 

ORDINÆRT RESULTAT 219 399 27 111 

ARSRESULTAT 219 399 27 111 

Overføringer og disponeringer 

Overføring til/fra annen egenkapital -219 399 -27 111 

Sum overføringer og disponeringer -219 399 -27111


Org. nr: 982532019 

Balanse pr. 31.12 Note 2008 2007 

EIENDELER 

ANLEGGSMIDLER 

Varige driftsmidler 

Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner 3 134 044 47 420 

Sum anleggsmidler 134 044 47 420 

OMLØPSMIDLER 

Varer 65 464 0 

Fordringer 

Andre fordringer 106 507 14 092 

Bankinnskudd, kontanter og lignende 4 310 165 295 793 

Sum omløpsmidler 

482136 

309 885 

SUM EIENDELER 

616 180 

357 305 

EGENKAPITAL OG GJELD 

EGENKAPITAL 

Innskutt egenkapital 

Grunnkapital 200 000 10 000 

Opptjent egenkapital 

Annen egenkapital 227 929 198 530 

Sum egenkapital 427 929 208 530 

GJELD 

Kortsiktig gjeld 

Leverandørgjeld 68 518 0 

Skyldige offentlige avgifter 49 086 56 741 

Annen kortsiktig gjeld 70 647 92 034 

Sum gjeld 188 251 148 775 

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 616180 357 305 

Bodø 16-03-2009 

Anne Kirsten Lyngstad 

Daglig leder 

i-0.r-Ø za K ~ kCoS m. 't 

L^1 2f ^ 

^W '4

Internasjonalt senter i Bodø 

Organisasjonsrir.: 982 532 019 

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2008 

Note 1 - Regnskapsprinsipper 

I årsregnskapet er alle poster verdsatt og periodisert i overensstemmelse med regnskapslovens bestemmelser og 

reglene som følger god regnskapsskikk for små foretak. 

Klassifisering 

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balanse dagen er 

medtan som anleggs midler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omlaps midler. 

Fordringer 

Fordringer er oppført i balansen med (ordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap. 

Driftsinntekter og kostnader 

inntektsforing ved salg av varer skjer på leveringstidspunkter. 

Inntekstforing av tjenester skjer ener hvert som tjenestene leveres. 

Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet , dvs. at kostnader medtas i samme periode som tilhørende 

inntekter inntektsføres. 

Annen driftsinntekt: 

Driftstilskudd fra Bodø Kommune kr. 934.818,- 

Andre fylkeskommunale tilskudd kr . 124.240,- 

Inntektfort DA-midler kr. 74.677,- 

Pensjoner 

Selskapet balansefora ikke beregnede pensjonsforpliktelser. Årets kostnad i resultatregnskapet tilsvarer årets 

betalte pensjonspremie. 

Note 2 - Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm 

Lønnskostnader består av følgende poster: 

tannskostnader 2008 2007 

Lønninger 668.168 650.120 

Arbeidsgiveravgift 57.795 58.150 

Pensjonskostnader 65.752 88.754 

Andre ytelser 3.293 3.232 

Sum 19^ -M25§ 

Gjennomsnittlig antall ansatte: 2 

Ytelser til ledende personell 

Lønn 

Pensjonskostnader 

S % 43 

Ansatte, aksjeeiere, medlemmer av styret 

Nærstående til aksjeeiere, medlemmer av styret 

Lån Sikkerhetsstillelse 

0 0 

0 0

• 

Obligatorisk tjeaatepensjon/AFP 

Stiftelsens ansatte er inmmeldt i Bodø Kommunale Pensjonskasse , dekningen gjennom denne oppfyller 

minimumskravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. 

Utgifter til obligatorisk tjenestepensjon utgjør kr . 65.752; . 

Utgifter til AFP utgjør kr . 3.243,- 

Revisor 

Det er kostnadsfert revisjonshonorar i 2008 med kr. 8.125,-. 

Note 3 - Spesifikasjon av anleggsmidler 

L Kunst inventar sum 

Anskaffelseskost 1 . 1.2009 25 .400 30 .000 0 55.400 

+ Til i året 0 0 96.530 96.530 

- Avgang i året 0 0 0 0 

- Akkum. Avskrivninger 1~ Q 4 2 1 . 

= Bokført verdi 31.12.2008 12"4 91. 34.044 

rets ordinære avskrivning 0 0 4 9.906 

Avskrivningsplan 2 0'/0 20°/s 

Note 4 - Bundne midler 

I posten inngår bundet bankinnskudd for skattetrekk med kr 29 .155,51.

Trykte vedlegg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?